Lyskultur Nr 1 2018 by GRØSET™

Nr.1 2018

Magasinet for lys

Kr 129,-

LYSKULTUR NR. 1 201 8

Stockholm Furniture & Light Fair

TIDSAM 1048-01

RETURUKE 24

Bachelorstudiet i lysdesign - ti år

Kommune satser på belysning

You define. We connect.

Nye dimensjoner Med et lysstyringssystem fra Glamox får du en komplett belysningsløsning. Du definerer hva du trenger, og vi setter sammen belysningsløsningen basert på dine krav.

Vi tar fullt systemansvar!

Tiny drop

Dropfield

Tiny up er perfekt for bruk hvor det ikke er mulig å felle inn armaturer.

Tiny drop er perfekt som allmennbelysning.

Dropfield er en ny og annerledes downlight med meget godt lysutbytte og spredning.

• • • • • •

10W – 1000 lumen Leveres i 2700, 3000, 4000K 2x 45° reflektor spredning Leveres i farge hvit, sort, grå Leveres med sølv reflektor Sort kan leveres med gull reflektor • Leveres i IP20 og IP44 • LED driver inkludert (ikke dimbar)

Du får kvalitetsbelysning og ledende styringssystemer fra Glamox Ved å kombinere kvalitetsarmatur med den siste teknologien, kan vi tilby systemer som gir deg store fordeler. Et komplett belysningsanlegg fra Glamox, med integrert lysstyringssystem vil redusere energiforbruket, øke levetiden til installasjonen og redusere vedlikeholdskostnadene. I tillegg kan vi allerede nå levere smarte løsninger til fremtidens bygg. Glamox leverer en komplett lysinstallasjon som tilbyr muligheten for å registrere bevegelse i bygget (Heat mapping), lokalisere viktige ressurser (Asset tracking), og navigere seg frem ved bruk av lyset i taket. Der det er lys er det mennesker, der det er mennesker er det lys.

Informasjon om vår 5-års garanti

Lær mer om lysstyring på www.glamox.no

Tiny UP

får du på våre hjemmesider.

• • • • •

10W – 1000 lumen Leveres i 2700, 3000, 4000K 2x 45° reflektor spredning Leveres i farge hvit, sort, grå Leveres med sølv- eller gullreflektor • Leveres i IP20 og IP44 • LED driver ikke inkludert (dimbar med dimbar driver) • Leveres med rette eller avrundede kanter

• • • • •

9W – 1000 lumen Leveres i 2700, 3000, 4000K 2x 45° reflektorspredning Leveres i farge hvit, sort, grå Leveres med sølv- eller gullreflektor • Leveres i IP20 og IP44 • LED driver ikke inkludert (dimbar med dimbar driver) • Leveres med rette eller avrundede kanter

Ny nettside kommer i løpet av våren 2018. Følg med! Ifø Electric AS | Besøksadresse: Brobekkveien 115B, 0582 Oslo | Telefon: 23 37 81 10 | post@ifoelectric.no

Ripls

Design to Shape Light

Design: Jakob Wagner louispoulsen.com

MOLIOR

PERFEKT LYSKOMFORT

114LM

50 000T

3000K/4000K

Ra>80

LUMEN (3000/4000K)

LEVETID (L90/B10)

KELVIN

FARGEGJENGIVELSE

IP20

SDCM 3

DALI

MACADAM

For mer info se Dimmertabellen

Molior system-familien omfatter forskjellige optiske kombinasjoner som gjør det mulig å utforme takinstallasjoner i unik design med perfekt lyskomfort, UGR<19.

www.sg-as.no

LED

s. 5

Lyskultur Nr. 1 2018

Katia Banoun

Utgiver: Lyskultur, Lysaker Brygge 24, 1366 Lysaker Telefon: 67 10 28 40 Fax: 67 10 28 41 E-post: post@lyskultur.no www.lyskultur.no Ansvarlig redaktør: Katia Valerie Banoun katia.banoun@lyskultur.no Redaktør: Halvor Gudim redaksjon@lyskultur.no I redaksjonen: Ellen Sandum ellen.sandum@lyskultur.no Guro Herber Isene guro.isene@lyskultur.no Tomas Sjögren tomas sjogren@lyskultur.no

0118 10

Snøen laver ned, men det begynner å bli lysere! Det er lenge siden Oslo har hatt en så snørik vinter som i år. For de av dere som er lei av glatte ufremkommelige fortau er tiden inne for å reise på messer og lysfestivaler. Verdens ledende samlingsplass for skandinavisk design har igjen funnet sted under Stockholms Furniture and Light Fair 2018, 6.-9. februar. Det siste innen belysning og innredningstrender ble vist frem. Mye spennende å se og noen morsomme samarbeidsprosjekter mellom arkitektfirmaer og produsent fra blant annet Ateljé Lyktan i samarbeid med Snøhetta, og BIG med Artemide, se side 30.

INNHOLD

København har i år startet opp lysfestival i samar beid med blant annet vår søsterorganisasjon i Danmark og Louis Poulsen som hovedsponsor. Lysfestivalen ønsker å fokusere på nordisk lysdesign hvor respekt for nattemørket skal forenes med gode lysopplevelser. Les mer på side 48.

06 Se hva som skjer

20 De syv nye søstrene i Sandnessjøen

Forsidefoto: fra Stockholm Furniture & Light Fair, foto: Katia V. Banoun

Verdens største lysmesse er nå på trappene med Light & Building i Frankfurt fra 18.-22. mars. Dette er samlingssted for alle som jobber innenfor belysning, og Lyskultur vil ha en større reportasje om nye trender i neste nummer derfra. Lyskultur har i år arrangert egen tur som nå er fulltegnet og vil utarbeide en oversikt over alle våre medlemmer som stiller ut med oversikt over kontaktinfo for omvisning. Dette vil ligge tilgjengelig på lyskultur.no

Forfatterne alene er ansvarlige for artikkelens innhold som nødvendigvis ikke uttrykker redak tørens syn. Kopiering kun

Våren 2018 er det ti år siden de første studentene på Bachelorstudiet i lysdesign ble uteksaminert. Et samarbeid mellom Lyskultur og 14 bransje aktører ledet til oppstarten av studiet. Les om utviklingen av studiet på side 58.

54 Lysfirmaer samles på Lysaker

Annonser: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no Layout og trykk: GRØSET™ Telefon: 99 45 65 00

etter skriftlig tillatelse fra Lyskultur. ISSN 2464-3645 Abonnement på LYSKULTUR koster kr 479,for ett år/fire nummer, ta kontakt med post@lyskultur.no

Til alle våre nye og gamle lesere oppfordrer vi dere å sende tips om prosjekter og ønsker om stoff til redaksjon@lyskultur.no God lesning, vi sees på messe i Frankfurt!

08 Lysglimt 10 Kommune som satser på belysning 14 Åpent sinn for den utrolige utviklingen innen belysning 16 Marine Lighting, ny publikasjon 18 Bruker oransje lys i behandling av psykiatriske pasienter 24 Ny belysningsløsning på gammel festning 30 Noen høydepunkter fra Stockholm Furniture & Light Fair 34 Vadehavscentret vant Den Danske Lyspris 38 Dagslysbelysning og visuell komfort i sportshallene i Norge 42 Belysning i en bilfri by 46 Ny publikasjon «Belysning og universell utforming» 48 Ny lysfestival lyste opp februarmørket 58 Bachelorstudiet i lysdesign - ti år 64 Ny bydel med utendørs lysprosjekter 68 Spennende og kontrastfylt belysning 69 Kurskalender 70 Nytt om navn 72 Produktnyheter 74 Ny publikasjon 1C Utendørs arbeidsplasser 75 Kurskalender 76 Leverandøroversikt 78 Messer, konferanser, utstillinger

Katia Valerie Banoun Ansvarlig redaktør

78 Annonsøroversikt

s. 6

Lyskultur Nr. 1 2018

SE HVA SOM SKJER Smartere eltilsyn vil gi færre branner – Innføringen av risikobaserte eltilsyn fra 2018 vil føre til færre branner og gi økt trygghet for befolkningen.

tilsyn av trygge bygg og elanlegg. I stedet blir det hyppigere kontroll med risikoutsatte objekter, for eksempel verneverdige trebygninger og bygg med gamle elinstallasjoner. Instruksen krever at netteier deler inn tilsynsobjektene risikokategorier.

Det sier Jan Cato Hovde, kvalitetssjef for Rejlers Elsikkerhet. Selskapet leverer hvert år tilsynstjenester for over 40 millioner kroner til nettselskaper over store deler av landet. Boliger, næringsbygg, virksomheter og sertifiserte elinstallatører kontrolleres. I dag velges tilsynsobjekter hovedsakelig ut tilfeldig ut fra et intervallprinsipp. For eksempel skal boliger ha minst ett eltilsyn hvert 20. år. Den nye instruksen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) pålegger netteiere å foreta mer målrettede tilsyn av eltekniske anlegg, virksomheter og installasjonsvirksomheter i sitt dekningsområde. Boliger og næringsbygg som er mer utsatt for brann, skal sjekkes oftere, mens bygg med oppdaterte eltekniske anlegg nedprioriteres. Hovde sier at den nye instruksen vil bidra til færre overflødige

Mer for pengene – Myndighetenes mål er å få mer elsikkerhet for pengene. Det tror jeg blir mulig forutsatt at vi ikke reduserer den samlede ressursbruken på lovpålagte eltilsyn, sier Hovde. Han mener dagens system fører til at det utføres for mange unødvendige tilsyn. Som for eksempel å foreta tilsyn der hvor det elektriske anlegget ikke utgjør noen spesiell risiko. – Vi bør bruke mindre tid på å sjekke elinstallatører som vi vet gjør jobben sin ordentlig, og på bygninger hvor de eltekniske anleggene er forskriftsmessig montert og holder god standard, sier Hovde.

Mangler systemer Utfordringen for mange av de 130-140 nettselskapene i landet er at de mangler datasystemer for å foreta risikokategorisering og utplukk av tilsynsobjekter basert på risiko. Hovde sier Rejlers er tidlig ute med å tilby netteiere en komplett tilsynspakke som inkluderer programvare for risikovurdering. – Vi har inngått et samarbeid med IT-selskapet Cubit AS som har utviklet et tilsynssystem som inkluderer alt fra risikobasert utvelgelse av tilsynsobjekter til gjennomføring av tilsyn og rapportering. Det er første gangen et komplett system tas i bruk for eltilsyn, sier Hovde. Det nye tilsynssystemet gjør det mulig å katalogisere og oppdatere risikonivå på hvert enkelt bygg i nettselskapenes dekningsområde. Ettersom rapportskriving gjøres digitalt under tilsynet, sparer tilsynsingeniøren tid på rapportskriving og rapportering. – Pilottester av systemet viser at det effektiviserer hele prosessen – fra prioritering av tilsynsobjekter til gjennomføring og rapportering, sier Hovde. (Rejlers Elsikkerhet har siden september 2017 benyttet tilsynssystemet Cubit)

Jan Cato Hovde har vært kvalitetssjef i Rejlers Elsikkerhet AS siden februar 2017. Han kommer fra jobben som elsikkerhetsingeniør i Det lokale eltilsyn i Hafslund Nett i Oslo. Foto: Rejlers

Fire dager med lys arrangementer i mai Organisasjonen International Light Association avholder sin årlige ILA konferanse, den femtende i rekken. Konferansen har tittelen Life Light - Advancing Light For Health, og arrangeres på Scandic Fornebu Hotel i Oslo 13. - 15. mai. Et stort antall norske og internasjonale foredragsholdere deltar. Foredragsholderne er pionerer på området lys og helse, og vil dele sine oppdagelser og sin forskning.

LIFE L

ADVA

NCING

IGHT

LIGH

T FOR 15 th A nnual HEALT H May 1 thILA CONFE 3 – 1 th 5 20 RENCE Oslo, 1 8 Norw ay

“ A d v a n c i n g

www .intern at

L i g h t

ional-l

ight-a

IN TE RN AT IO N A LI G H L T A SS O C IATI ON o r

H e a l t h ”

ssocia tion.or g

ILA arrangerer også et heldags seminar om lys og helse hos Design og Arkitektur Norge, DogA i forbindelse med International Day of Light, 16 mai. Se www.international-light-association.org

The Light.

18. 3. â&#x20AC;&#x201C; 23. 3. 2018 | Frankfurt Hall 2.0, Booth A30/B30, B31

Museo delle Culture (MUDEC), Milan | IT David Chipperfield Architects Lighting solution: ARCOS

zumtobel.com

s. 8

Lyskultur Nr. 1 2018

Lysglimt Bladet Lyskultur viser her korte glimt av små eller større prosjekter for å skape litt nysgjerrighet. Dette utelukker ikke en

L Lightinglengre AS– Bergen Lufthavn Fleslandi bladet. Ta kontakt og gi oss noen flere korte lysglimt til neste nummer. artikkel om disse prosjektene

BERGEN LUFTHAVN FLESLAND

Da arkitekten designet den nye terminalen ved Bergen Lufthavn, ønsket de sammen med Avinor å gjøre også køen ved bagasjekarusel lene til en opplevelse. Løsningen ble lys. Ved å nesten speile fotavtrykket til bagasjekarusellene med en lysflåte hengende fra taket, er det skapt et rent og minimalistisk uttrykk som et nesten banalt formsvar på en problemstilling. Prosjekt: Bergen Lufthavn Flesland Oppdragsgiver: Avinor Bruker/leietaker: Bergen Lufthavn Flesland Lysdesign: NORDIC — OFFICE OF A RCHITECTURE Rådgivende ingeniør elektro (RIE): Ipras Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt NORDIC — OFFICE OF ARCHITECTURE Belysningsleverandør: SML Lighting AS Installatør: Bravida / Frøland & Noss Elektro AS

JESSHEIM KIRKE Perspektiv av altersmykket mot overlyset. 6.august kl.17:00.

Altersmykket er en lysskulptur som benytter en matematisk naturform innenfor en religiøs kontekst og har sollyset som primær lyskilde, og skal tolke dette gjennom dagen og året. Sentralt står lysspaltning. Det er også en dimbar lysplate i bunnen, som gir et indre lys til smykket. Om kvelden er altersmykket lyssatt både innvending og utvendig. Smykket er lyssatt av spotter fra to sider og dette skaper både lysbrytning og skyggeprojeksjoner på kor veggene. Prosjekt: Altersmykke Oppdragsgiver: Hovin menighet/Ullensaker kirkelige fellesråd Bruker: Hovin menighet/Ullensaker kirkelige fellesråd Lysdesign: SandAtelier, Riktig Design Leverandør: SandAtelier, Riktig Design Installatør: SandAtelier, Riktig Design

KRISTELIG GYMNASIUM

Med det nye stillrommet ønsket Kristelig Gymnasium å skape et rom som studentene kunne benytte til å “tenke en tanke”, eller be. Utformingen av rommet består av lameller i kryssfiner, som skal gi følelsen av å sitte under en trekrone. For designet av belysningen var det spesielt viktig at hver enkelte trekrone ble oppfattet som en indi viduell og personlig sone. I stedet for å skape soner utelukkende med lys, mente lysdesignerne at lys kombinert med et fravær av lys var et enda bedre virkemiddel. Prosjekt: Kristelig Gymnasium Oppdragsgiver: Kristelig Gymnasium Lysdesign: Light House Company Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Base Arkitekter Belysningsleverandør: Light House Company Installatør: Flander Elektro

VASAPLAN BUSSTERMINAL UMEÅ

Umeå Vasaplan bussterminal er gjenoppbygd med en midtplatt form som oppfyller kravene til kapasitetsøkning, og gir bedre tilgjengelighet for Umeå busstjenester. Regnbeskyttelsen består av en seks meter bred og 160 meter lang perrong med tak, designet av Wingårdhs Arkitektkontor. Caroline Långström hos WSP Ljusdesign er ansvarlig for belysningsdesignet, hvor målet var å gi en forbedret opplevelse av arkitekturen og skape et godt funksjonslys der trafikk sikkerheten møtes på en god måte, og sikkerhetsopplevelsen ved bussholdeplassen er god. Prosjekt: Vasaplan Umeå, Sverige Oppdragsgiver: busstrafiken i Umeå Arkitekt: Wingårdhs Arkitektkontor Lysdesign: WSP Ljusdesign Belysningsleverandør: Flux AB

2018

MARINE LIGHTING

Revidert publikasjon i salg nå på lyskultur.no

2nd Edition 2018

Publikasjonen Marine Lighting omhandler så å si alle lysrelaterte problemstillinger og legger spesiell vekt på miljø- og sikkerhet. Publikasjonen har med en mengde eksempler på god belysning for ulike arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø om bord i et fartøy. Og den har mange referanser til både standarder og klassekrav. Bakerst i publikasjonen finner man «Lux-tabellen» for Marin belysning. En viktig del av dokumentet. Tabellene er betydelig «oppgraderte» i forhold til de krav som var i 1977. At den kun utgis på engelsk er et uttrykk for næringens internasjonale virke.

lyskultur.no

s. 10

Lyskultur Nr. 1 2018

BĂŚrum rĂĽdhus i Sandvika er ikonet som skal synes best. Foto: Halvor Gudim

s. 11

Lyskultur Nr. 1 2018

Kommune som satser på belysning

Tekst: Halvor Gudim

Bærum kommune har store stedsutviklingsprosjekter i gang, hvor belysningen er en vesentlig del. Pro sjektdirektør Johan Steffensen har lang erfaring med prosjektledelse av store stedutviklingsprosjek ter utendørs. Han var engasjert i planleggingen og utbyggingen av Fornebu området etter at hoved flyplassen var flyttet. Han har tidligere også vært involvert i de omfattende utbyggingene av både Bjørvika, Ny hovedflyplass på Gardermoen, Holmen kollen og Grorudparken, og er svært opptatt av lys. I Bærum jobber han nå blant annet med utvikling av Bekkestua og Sandvika.

fots her og det blir lagt tilrette for det, blant annet med uterestauranter. Dette blir et veldig spennende prosjekt hvor belysningen får stor plass. Det er etablert en prosjektgruppe med landskapsarkitekten Rainer Stange, og lysdesignerne Zenisk med Kristin Bredal er også med for å sikre at belysning blir best mulig ivaretatt, sier Steffensen. Trygghet er viktig, og dette skal gjøres attraktivt og trygt. Lysløsningene vil bestå av blant annet master med spotter. Den kunstneriske utsmykningen blir i form av lys. Sandvikapullerten blir utviklet i samarbeid med Hadeland glassverk og skal også være en utsmykning og et designelement. Vi er også opptatt av et hierarki med belysning av Elvepromenaden, det er rådhuset som er ikonet, som skal synes aller best, sier Steffensen.

1. Hvordan håndterer dere lys i deres prosjekter?

– Gamle Sandvika skal bygges om og moderniseres de nærme ste årene. Byggene i sentrum skal rives, de nye byggene blir på opp til 16 etasjer, med både boliger og næring. Det bygges parkeringshus i to nivåer under hele gamle Sandvika. Det blir stor deltagelse av grunneierne for å sette det i stand. Vi regner med å starte planleggingen av uterom nå i 2018. Vi setter belysning på dagsordenen. Det blir foroverlent design av både uterom og belysning, fortsetter han.

– I de 30 årene jeg har jobbet med store byutviklingsprosjekter, som plan og prosjekteringsansvarlig for byggherrer, har jeg blitt stadig mer opptatt av belysningen som en veldig viktig del av prosjektene. Fornebu utbyggingen ( 1,5 milliarder NOK til ny infrastruktur og grøntanlegg) var nok det første store byutviklingsprosjektet hvor vi fokuserte på belysning spesielt. Slike prosjekter går over lang tid, og det kommer nye entrepriser underveis, og da med fare for forskjellige belysningskonsepter. Vi ønsket kontinuitet og langsiktighet på design, og løftet derfor belysningen ut med egne tilbudskonkurranser og rammeavtaler, og med en lengst mulig varighet. Utbyggerne på Fornebu har stort sett vært lojale og fulgt designuttrykket. Det er et design og en familietilhørighet. På hovedveier er det master med to armer, mindre veier har master med en arm, men med det samme uttrykket. Gang- og sykkelveien har tilsvarende løsning, men mindre format. Denne måten som belysning ble håndtert på i dette prosjektet har egentlig også flere andre elementer i byutviklingsprosjekter fortjent, sier han. I Bærum kommune har Steffensen ført disse tankene videre. – Vi er i et land med mye mørke om vinteren, da er belysning ekstremt viktig. For større prosjekter i Bærum skal man også imøtekomme de målene som er satt for en felles estetikk. Pålagt vedlikehold fungerer godt for den primære veibelysning, men vedlikehold av effektbelysningen er ofte et problem, det blir ikke prioritert, og vi har dårlig erfaring med det. Et unntak er Nansenparken på Fornebu. Parken driftes privat av beboerne, her er det til enhver tid i orden. Alle feil blir raskt rapportert, sier han.

2. Hvordan foregår det når dere inkluderer lys i et prosjekt? – Vi er nå i gang med et stort prosjekt langs Elvepromenaden i Sandvika. Det omfatter en strekning på 450 meter som går fra Kadettangen forbi rådhuset og dit hvor Sandvikselven deler seg. Det vil bli begrenset biltrafikk og det blir bygget lave brygger med fortøyningsmuligheter for småbåter. Folk skal ferdes til

3. Hvilke erfaringer har dere av lys og lysets betydning i deres prosjekter? – Vi prøver å velge det beste som finnes innen de rammene vi har, nye anlegg blir ofte bygget av eksterne, men det blir forhåndsgodkjent av oss. Vi prøver å holde høy kvalitet både på produkter og vedlikehold, og vi vurderer fortløpende også det som må byttes. Til å begynne med hadde vi noe feil med første generasjon LED belysning, men i det siste har dette fungert veldig godt. Vi velger anerkjente produsenter og leverandører, og for å komme videre må man prøve ny teknologi, sier Ole Kristian Sørensen, som jobber med drift av utendørsbelysningen i Bærum kommune.

4. Har belysning en høyere prioritet i dag enn tidligere for dere? – Jeg håper det, men det er avhengig av hvem som har prosjektene. Jeg har vektlagt det hele veien, men man må jobbe for det, og jeg har fått gjennomslag for en del. Det er gjort mange bra prosjekter i Oslo, jeg håper vi kan legge fullt trykk på det her i Bærum også. Et kriterium er at vi involverer spesialister på belysning. Lys må legges inn i forprosjekt og i budsjettene. Hvis vi klarer å få det inn på et tidlig tidspunkt. Bærum kommune skal holde et høyt kvalitetsnivå på løsningene hvor også Smart City funksjoner skal inngå, det er vedtatt politisk. Med Elvepromenaden i Sandvika skal vi gjøre noe spesielt, det er et av de viktigste områdene i hele Bærum, sier Johan Steffensen. -Vi har også startet et prosjekt for å se på strategi for belysningsprosjekter, legger han til.

s. 12

Lyskultur Nr. 1 2018

Kveldsstemning ved Brambanis plass i Sandvika, illustrasjon fra det store prosjektet Sandvika Elvepromenade.

5. Kan det være slik at belysning får en lavere prioritet underveis om prosjektet blir dyrere enn planlagt? – Da jeg jobbet med Holmenkollen tok man bort effektbelysningen av tårnet av budsjetthensyn før VM2011, men det ble finansiert og gjennomført etter et par år senere. Det er et nasjonalt monument i Norge som er synlig fra hele Oslo, og det er en selvfølge at det skal ha effektbelysning. Ved tidspress eller økonomiske innsparinger blir lett belysning en salderingspost. Det ble også gjort en kvalitetskontroll av planlagt belysning for rulleskiløypene, med anbefaling om mindre blending ved å benytte lavere master, nedadrettet lys og tettere lyspunkter. Belysningskonseptet ble endret, men tettheten ble ikke endret pga tidspress og økonomi. Resultatet ble et ujevnt lys med mørke områder. Innkjøp, gjennomføringsstrategier og kvalitet er viktige faktorer ved valg av belysningsløsninger. I dag er det dessverre slik at det blir mer og mer fokusert kun på økonomi, sier Steffensen.

i sluttfasen, og vi kunne gjøre det lille ekstra. Man må ha penger igjen til finish'en, men det krever god planlegging og prosjektering, sier Johan Steffensen.

7. Hva betyr begrepet lyskvalitet for deg? – Jeg har blitt stadig mer opptatt av at man bruker lys til å fremheve kvaliteter. Man må ha prioriterte elementer eller bygninger, det vil si at man kan skape et hierarki med lys. Jeg har blitt såpass interessert i lys at jeg legger merke til dette hele tiden. Også at blending og lys rett i ansiktet er uheldig, sier prosjektdirektør Johan Steffensen i Bærum kommune. Nettside: sandvikaby.no

6. Kan du nevne noen konkrete prosjekter der du mener at lyset har vært spesielt vellykket, og hvorfor? – Da vi bygde ut Nansenparken, hadde prosjektet en fast budsjettramme. Oppdraget var å få mest mulig kvalitet ut av denne rammen. Det var et stort behov for masseforflytning ved utbyggingen på Fornebu, og vi utnyttet det til å produsere egen kortreist jord, noe som sparte oss mye kostnader. Det resulterte i at det ble penger til å utvikle området rundt sentraldammen med blant annet steinsetting og lyssetting. Vi hadde nok penger

Prosjektdirektør Johan Steffensen

I store og åpne lokaler prøver mennesker stadig oftere å finne sitt eget og personlige rom. Pozzo Scale er perfekt når du vil skape øyer i rommet for spesielle arbeidsoppgaver, uformelle møter eller tilpassede arbeidsplasser.

POZZO SCALE 850 mm

s. 14

Lyskultur Nr. 1 2018

Åpent sinn for den utrolige utviklingen innen belysning Da Tom Egil Bergseng kom tilbake til Norge etter mange år i internasjonale belysningskonsern i Norden, ble han igjen raskt engasjert i miljøet her hjemme, som leder av Norsk Lysteknisk Komité. -Det gikk bare et par måneder før jeg ble engasjert i Lyskulturs arbeid. Jeg er ydmyk over å ha dette vervet, hvor jeg virkelig får lov til å jobbe med meget kompetente fagpersoner. Jeg er opptatt av kompetanse og videreutdanning og har i NLK muligheten til å engasjere meg i etterutdanning for belysningsbransjen, sier Tom Egil Bergseng, som er CEO & Sales Director, Northern Europe hos Osram. Hvordan og hvorfor begynte du å arbeide med lys? -Det skjedde egentlig tilfeldig, etter 17 år innen bankvirksomhet ønsket jeg nye utfordringer, og det bød seg en mulighet ved hovedkontoret til Glamox i Oslo. Du kan si jeg begynte i lære der, sier Bergseng med et smil. -Jeg hadde salgskompetanse og erfaringer med kvalitetsikring og prosesser. Jeg ble der i 11 år. De

siste årene var jeg daglig leder for Glamox Norge. Det er utrolig lett å få interesse for lys, og jeg ble svært engasjert. Jeg var også med som styremedlem i Lyskultur. Gjennom Lyskultur var jeg veldig engasjert i oppstarten av lysdesignstudiet ved daværende Høgskolen i Buskerud, nå Høgskolen i Sørøst-Norge. Studiet ble delfinansiert av lysbransjen i flere år fram til det stod på egne bein. Jeg er i dag veldig glad for at så og si alle studentene er i gode jobber som bidrar til å løfte lysbransjen. Resultatet ble helt etter intensjonen, sier han. Tom Egil Bergseng begynte i Osram for snaue to år siden, og kom inn i selskapet i en svært spennende periode, akkurat da selskapet ble delt opp i Osram og Ledvance. Ledvance overtok lyskildesortimentet som Osram tradisjonelt kanskje var kjent for. Osrams oppkjøp av Siteco i 2011 var allerede da del av strategien med å bli en leverandør av armaturer, systemer og tjenester. – Armaturdelen utgjør ca 1/3 av omsetningen til Osram GmbH i dag. Spesialløsninger for 1/3 og Opto semiconductors for 1/3, legger Bergseng til. Osram bruker mye ressurser på utviklingen av ny teknologi, og er nok i fremkant innenfor LED og hvordan lys kan forbedre vår hverdag.

s. 15

Lyskultur Nr. 1 2018

Hvordan mener du lysbransjen kan utvikles videre? – Lys fascinerer meg, og vi trenger jo kunstig lys. Bruken av lyset og belysningsløsninger er for meg det mest interessante, og også hvordan teknologien driver dette videre. Det har skjedd svært mye de siste årene, og LED åpner for nye bruksområder med sin størrelse. Utviklingen har gått i tre faser, den første var retrofit hvor diodene ble tilpasset eksisterende produkter. Denne fasen er i dag tilbakelagt for produsentene. Fase to ser jeg som armaturer designet spesifikt og som utnytter LEDs størrelse og fordeler, og den tredje fasen, som vi vil se mye mer av, omfatter lys integrert i objekter og i bygningsmassen. Dette gir ulike muligheter som åpner opp for de som prosjekterer og designer lysanlegg, enten ved å integrere lyset helt, eller ved å bruke armaturer som også kan være et fint designelement i bygg, eller helst en kombinasjon. Dette er noe av det som gjør lys så spennende. En utfordring med integrerte lysløsninger er vedlikeholdet. LED har lange levetider og svært lite vedlikeholdsbehov, men varer likevel ikke evig. Ved prosjektering må man tenke på vedlikehold og tilgang til å kunne bytte komponenter uten å måtte gjøre betydelige inngrep, sier Bergseng.

Hvor er faget ditt om ti år? Teknologi som allerede finnes bør utnyttes bedre, stadig fokus på laveste pris er uheldig. Gode løsninger koster ikke mye mer, og merinvesteringen spares inn i løpet av noen få år. Det er ofte enkle ting som skal til for å få et mye bedre belysningsanlegg. Vi kan spare mye energi og skape mer bærekraftige bygg. Men vi må ikke glemme det gode lyset for de som skal oppholde seg i byggene, og i det offentlige rom. Viktig at de som beskriver prospekt gjør dette detaljert og nøyaktig for å sikre god kvalitet på belysningen. Tilbakebetalingstiden for gode løsninger i forhold til de aller billigste er på under fem år. – Armaturer kan få energi på andre måter, blant annet med datakabler som en del av andre kommunikasjonsløsninger. Dette åpner for nye muligheter.

Bergseng påpeker også at lys kan inngå som en integrert del i en større infrastruktur. Utendørsbelysning finnes likevel overalt og det er muligheter til å bruke denne infrastrukturen til transmisjon og innhenting av ulike typer data. Systemer for smart city og smarte bygg er tilgjengelige i dag, men vi ser at aktører som kommuner er nysgjerrige men litt avventende. Jeg har tro på åpne systemer og løsninger, da dette gir fleksibilitet for brukeren. Styring og programvare blir mer aktuelt, og stiller andre krav til kompetanse. Denne er det viktig at vi i bransjen tilegner oss.

Hva er ditt råd til andre som ønsker en fremtid i bransjen? – Velg gjerne lys som interessefelt og begynn på lysdesignstudiet, for alle ledd i bransjen har behov for denne kompetansen, oppfordrer han. Ønsker du å ta en ingeniør-utdannelse, så er Lys-faget definitivt en spennende vei å gå. Det er mye som må tenkes på for å lage et godt lysanlegg; Teknikk, teknisk og visuell design, prosesser for å få gode løsninger, samarbeid, bruk og trivsel for brukere for å nevne noe. – For de som allerede har en annen bakgrunn finnes det mange gode kurstilbud, blant annet fra Lyskultur. Tom Egil Bergseng er også opptatt av utendørs belysning, og spesielt lysbruk i byrom. -Det er viktig at det skal være hyggelig, trygt og attraktivt å oppholde seg i bymiljøet. Man må lage fornuftige lysløsninger så det går an å gå gjennom våre parker, slippe å gå rundt. Eller skape områder hvor mennesker ønsker å oppholde seg også etter at solen har gått ned. Man kan lage mye fint med dagens lysteknologi, hvor man kombinerer tradisjonell belysning med dynamisk belysning, sier CEO & Sales Director, Northern Europe, Tom Egil Bergseng i Osram AS som avslutning. Tekst og foto: Halvor Gudim

s. 16

Lyskultur Nr. 1 2018

Marine Lighting At Norge er en sjøfarts nasjon er noe vi er vokst opp med. At vi dessuten er verdensledende på Marin belysning er muligens ikke like godt kjent. Men vår skipsbyggingsnæring er solid og belysning følger med som en naturlig del av det hele.

2018

MARINE LIGHTING

2nd Edition 2018

Det var derfor ikke unaturlig at Lyskultur allerede i 1977 utga publikasjonen nr 10 - Skipsbelysning samt den eneste publikasjonen i Lyskultur på engelsk; Marine Lighting. At det måtte ta 40 år før den blir revidert kan vel karakteriseres som på høy tid!

Etter initiativ fra Luminell ble det satt fart i saken. Og etter et vellykket seminar i Ålesund med over 50 deltakere var det duket for en oppstart av revisjonsarbeidet. Nå foreligger Marine Lighting i helt ny drakt og tilpasset vår tids teknologi og tradisjon. At den kun utgis på engelsk er et uttrykk for næringens internasjonale virke. Publikasjonen omhandler så å si alle lysrelaterte problemstillinger og legger spesiell vekt på miljøog sikkerhet. Publikasjonen har med en mengde eksempler på god belysning for ulike arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø om bord i et fartøy. Og den har mange referanser til både standarder og klassekrav. Bakerst i publikasjonen finner man «Lux-tabellen» for Marin belysning. En viktig del av dokumentet. Tabellene er betydelig «oppgraderte» i forhold til de krav som var i 1977! Publikasjonen er relevant for både produktleverandører og installatører, redere og klasseselskaper, rådgivere og skipsdesignere. Den gir foruten god veiledning også klare henvisninger til aktuelle standarder og annen litteratur, og er slik sett et nyttig verktøy for planlegging av gode belysningsanlegg.

s. 17

Lyskultur Nr. 1 2018

NY HE T

G E C KO

Til å utforme publikasjonen har det vært en meget aktiv skrivegruppe i sving. Gruppen har bestått av: • Mr. Tor Mjøs, MSc, Norconsult AS, chair • Mr. David Fink, R&D Manager / Founder, Luminell AS • Mr. Odd Øyvind Fjørtoft, Project Manager, Glamox International • Mr. Knut Marius Fosse, Product Manager, Glamox • Mr. Pål R. Stenersen, Design Manager/Captain, Salt Ship Design • Mr. Tor Marthin Sørli, Managing Director, Hareid Elektriske Teknikk AS • Mr. Odd Vadset, Area Sales Manager, Glamox International • Mr. Petter Veiberg, Managing Director, Luminell AS Det har også vært knyttet til en referansegruppe bestående av fagfolk fra ulike miljøer, til sammen 16 organisasjoner, med spesielt gode bidrag fra Sjøfartsdirektoratet representert ved Birthe Lill Eskevik. Med sine over 80 sider er det blitt et omfattende dokument, forhåpentligvis til god nytte i mange år framover, selv om det må være lov å håpe på noe hyppigere revisjonsfrekvens i framtiden. God lesning! Tor Mjøs Redaktør

NY DESIGN DOWNLIGHT FRA LIGHT HOUSE LED downlight med Gyro for montering rett i tak. Meget enkel montering, tilpasset for utenpåliggende kabling Triac dim to warm. 550lm • 7W

✆ 22 64 20 00 www.lhc.no

DOWNLIGHTS Siden 1997

s. 18

Lyskultur Nr. 1 2018

Bruker oransje lys i behandling av psykiatriske pasienter Det nye akuttbygget til St. Olavs Hospital er nå klart til å ta imot pasienter. Her skal et helt spesielt belysningskonsept utviklet av Glamox brukes i behandlingen av psykiatriske pasienter. Det nye akuttbygget er en uvanlig konstruksjon: Halvparten av den, med i alt 20 sengeplasser, er planlagt og bygget med en sterk vektlegging av lysutstyr og bruk av lys. Det handler om behandling – og det handler om forskning.

Nøye planlagt belysningsregime Pasientene skal ikke bruke briller, isteden skal de døgnet rundt ferdes i innendørs omgivelser der lyset er styrt og nøye planlagt. Det kunstige lyset – altså innendørs - etterligner på dagtid dagslyset. Men fra klokken 18 og utover endres det til oransje lys. Dette varer fram til kl. 23, da overtar gradvis et oransje lys

s. 19

Lyskultur Nr. 1 2018

Luminatoras Frankfurt am Main 18. - 23. 03. 18.

For å se pressentasjon av PINEA, Besøk oss: Hall 4.2 Stand C70 - imperial

ul. Kołobrzeska 8E 78-200 Białogard POLAND T: +48 94 312 78 20

Hvamsvingen 11 2013 Skjetten NORWAY T: +47 67 97 85 10

som er dimmet ned til 25 prosent, og slik er det fram til klokken 06 på morgenen. Når det oransje lyset er på, og altså ikke sender ut noe blått lys, skal dette bidra til at kroppen slipper ut mer melatonin (som er kroppens søvnhormon) i blodet. I teorien skal dette gjøre pasientene trøttere – og dermed mindre hyperaktiv eller oppstemt. Den oppstemte fasen er for mange bipolare en fase med påfallende lite søvn, og håpet er at påvirkning med oransje lys derfor kan gi dem et mer normalt søvnmønster. På dagtid får pasientene et hvitt lys som varierer mellom å være varmhvitt og kaldhvitt. Det kaldhvite lyset på formiddagen demper melatoninproduksjonen og øker samtidig produksjonen av kortisol, et stresshormon. Dette bidrar til å gjøre pasientene, og også de ansatte, mer opplagte på dagtid og trøtte på kvelden. De får altså en bedre søvnrytme av det kunstige dagslyset, ikke bare av det oransje terapilyset.

Lys "på resept" For å skape dette spesielle lysmiljøet på Østmarka er det foretatt en helhetlig planlegging og utbygging. Både pasientrom, korridorer, bad og stue/oppholdsrom er koplet til et felles styringssystem som sørger for korrekt lys. Pasientene kan etter eget ønske dimme lyset der de er, men en spesiell betjening av lyset sørger for kun «tillatt» lystype. Ansvarshavende lege kan kontrollere det hele på en skjerm, også individuelt for hver pasient. Fordi sonen der de bipolare pasientene oppholder seg skal være uten naturlig dagslys, er alle vinduer utstyrt med spesielle filtre. Og for å unngå feilbruk og ødeleggelser er alle lys innfelt i vegg eller tak. Inni armaturene samles flere dioder/lyskilder. – For å lage oransje lys må vi blande ulike lyskilder; det er en miks av røde, blå og grønnhvite dioder, sier Lars-Fredrik Forberg, konseptansvarlig for HCL (Human Centric Lightning) i Glamox, som har levert belysning og styringsteknologi til prosjektet.

Skreddersydd belysning En utfordring har vært å fjerne det blå lyset helt. -I dag klarer vi å fjerne ca. 99 prosent av det blå lyset. Så det har vært en diskusjon med forskerne om hvor mye blått det kan være i lyset, dette er teknisk krevende, sier Forberg. Han peker på at mye av teknologien som benyttes er hyllevare, men at en del utstyr som bl.a. enkelte armaturer måtte spesiallages. – Det unike med bygget på Østmarka er skreddersømmen. Og det er både modig og imponerende av institusjonene å bevilge penger til et slikt anlegg. Eierne av sykehuset har fått kjennskap til forskningen på dette feltet, og tar et prisverdig initiativ til å bringe dette videre. Andre sykehus har allerede meldt sin interesse og vil følge med på utviklingen på Østmarka, sier Lars-Fredrik Forberg.

en ny løsning innen Human Centric Lighting.

PINEA gjør det mulig å ta inn en viktig

kvalitet fra dagslyset i elektrisk belysning innendørs. Naturlig biologisk påvirkning kan ivaretas uten at dette endrer belysningen i rommet eller øker energiforbruket.

PINEA er utviklet for å kunne inngå som en integrert del av et lysdesign .

s. 20

Lyskultur Nr. 1 2018

De syv nye sĂ¸strene i SandnessjĂ¸en

Tekst fra Light House Company, tilrettelagt av Lyskultur, foto fra Light House Company

s. 21

Lyskultur Nr. 1 2018

Det finnes mange sagn om fjellformasjonen «De syv Søstre», men historien om Amfi Skansens Syv Søstre startet med en forespørsel om grunnbelysning, men ble et prosjekt som utviklet seg til å bli så mye mer enn det.

– Tanken bak konseptet var å skape noe som ikke bare tilfredsstilte oppdragsgiverens ønsker, men også tilføyet merverdi. En installasjon, rettere sagt en kunstinstallasjon som også kunne dekke behovet for grunnbelysning i de 11 meter høye fellesarealene, sier lysdesigner Rahbar Fanaian, leder for prosjekt- og designavdelingen hos Light House Company. -Inspirert av fjellformasjonen og deres tilknytning til lokalsamfunnet, bestemte vi oss for å introdusere Botnkrona, Grytfoten, Skjerdingen, Tvillingan, Kvasstinden og Stortinden. Denne gangen inne i kjøpesenteret Amfi Skansen i Sandnessjøen, legger han til. Syv fritthengende «Søstre», hver av dem i form av et objekt med to 4 meter lange «vinger» i en 90 graders vinkel, er pendlet fra taket med samme innbyrdes avstandsforhold som selve fjellformasjonen. Intensjonen var å gjenskape konseptet så realistisk som mulig, så derfor samsvarer retning (vinkel) og høydeforskjellene også med den faktiske fjellformasjonen. -Det er syv ulike elementer med en bakbelyst flate som endrer adferd, avhengig av synsvinkel. Det var Syv Søstre som satt sammen og så ut over Sandnessjøen. I dag er det enda en Syv Søstre som titter tilbake, sier Fanaian. – Tidlig i analysen innså vi at dette var et rom med stort potensiale. Oppdragsgiver ønsket et anlegg som hadde som funksjon å tilfredsstille behovet for grunnbelysning i det 11 meter høye arealet. Med en relativ åpen oppgavebeskrivelse så vi muligheten til å gjøre noe unikt. Ved å selv designe et objekt (eller syv) kunne vi utvikle et design, som i tillegg til å ha en grunnleggende funksjon også kunne tilføye merverdi. – Behovet for grunnbelysning gjaldt kafeen samt fellesarealet i første etasje og trappen. På grunn av installasjonens vinkling, avstander og ikke minst ulike monteringshøyder, var det viktig at lyset for hver av søstrene kunne styres individuelt. Dette spesielt med tanke på den reduserte avstanden til eksempelvis trappen og kafeen. Å ha 500-600 lux i kafeen på kveldstid ville ha vært

s. 22

Lyskultur Nr. 1 2018

den strake motsetningen til egnet belysning og stemning. Derfor ble anlegget prosjektert med DALI, slik at styrken fra hver armatur kan justeres etter behov og preferanser, sier Fanaian.

dimensjonen, plasseringen og lignende. Det var også åpenbart at med en så stor konstruksjon med store mengder LED, så kunne varme bli en utfordring, sier han.

– Lysets interaksjon og innvirkning på materialer og mennesker er naturligvis veldig viktig. Fargetemperaturen på 4000K og fargegjengivelse på >90, gjenskapte en fantastisk interaksjon med blåfargen på de vertikale flatene, i tillegg til de naturlige trematerialene. Tanken bak konstruksjonen av de syv søstre var å gjenbruke materialene som allerede var benyttet i rommet, men fremdeles skape en kontrast til de øvrige materialene. Intensjonen var ikke å skape homogene elementer, men noe kontrastfylt, og et dominerende element som både lokalbefolkningen og besøkende kunne relatere til. Sagnet om de syv søstre er gjenskapt i deres nærvær, og er noe som fanger oppmerksomheten. Når vi ferdes i naturen, enten det er på et fjell, eller ved en sjø, føler man seg alltid liten. Med konseptet og den enorme størrelsen på installasjonen, ønsket vi å gjenskape den følelsen... inne i Amfi Skansen, sier lysdesigneren.

Lyskilden benyttet i konstruksjonen består av LED strips med 29 W/m skjult bak den diffuse flaten. Skallet i konstruksjonen ble produsert i aluminium for å gi god varmeavledning. For å få en helt jevnt belyst flate er det en avstand på 10 cm mellom diodene og diffusor, der LED ble jevnt fordelt. Det var avgjørende å få en jevn luminans på hele flaten. Fra et energieffektivt standpunkt var det optimalt å finne et diffust materiale med høyest mulig lystransmisjon. Dette ble løst ved å benytte en pleksiglassflate med transmisjon på over 65%, og spesielt godt egnet til spre lyset jevnt.

Samtidig som konseptet ble utviklet, startet arbeidet med å designe selve konstruksjonen. Dette var en prosess for å avklare hva som var realiserbart. – Dette gav oss en perfekt mulighet til å skreddersy installasjonen etter våre spesifikasjoner og behov. På det konseptuelle stadiet var det en forholdsvis enkel prosess, og det ble skapt 3D modeller for å avklare hva som var den optimale

– Vekt og stabilitet viste seg å være en større utfordring. Med en vekt på over 150 kilo per konstruksjon innså vi at det kunne være en fare for at konstruksjonene kunne «brekke» uten tilstrekkelig forsterkning. Dette ble løst med en stålstøtte i hele ryggraden til konstruksjonen. Monteringen av De Syv Søstre ble utført, sikret og godkjent av Heisservice, sier Rahbar Fanaian. – Som lysdesigner streber man alltid etter å skape et anlegg som er pålitelig, gunstig for miljøet, energieffektivt og kostnadsbesparende. Uavhengig av prosjektets størrelse eller omfang. I et prosjekt hvor alle aspekter av design og utforming er skreddersydd, får man muligheten til å tillegge produktet

s. 23

Lyskultur Nr. 1 2018

En av tankene bak konseptet «De syv søstre» var å gjenskape fjellkjeden så realistisk som mulig, slik at den på sitt vis kunne være tilgjengelig også for dem som ikke har muligheten til å ferdes ute i terrenget ved de andre syv søstrene. -Ved å realisere dette konseptet, håper vi at vi har gjort nettopp det. Belysningen følger samme tilnærming. På et kjøpesenter finnes det brukere i alle aldre. Bruken av diffusert lys skaper en jevn belysning i ferdselsområdene, samtidig som designet av søstrene både resulterer i gode modelleringsegenskaper og belysning av vertikale flater. Dette skaper en tydeligere differensiering. I prosjekteringsfasen var den største utfordringen fare for blending, men ved å tilpasse plasseringen av lyskildene, samtidig som disse ble skjult, lyktes vi med å skape 7 unike «armaturer» uten blending, sier lysdesigner Rahbar Fanaian hos Light House Company.

Hallarna, Halmstad

Østbanehallen, Oslo

DE SYV SØSTRE • Lysdesign og belysningsleverandør: Light House Company, v/ Rahbar Fanaian • Arkitekt/interiørarkitekt/landskapsarkitekt: Voll Arkitekter • Installatør: Hanseth Prosjekt

fakta

de egenskapene man selv ønsker. Vårt fokus var å skape et produkt som var pålitelig og skreddersydd til dette spesifikke formålet. I et prosjekt der takhøyden er en utfordring, ønsker man å benytte pålitelig LED, samtidig som man vil maksimere lm/W, uten at det går på bekostning av lyskvalitet. Vi ønsket å utnytte de store vindusflatene på fasaden. På dagtid ville behovet for kunstig belysning være kraftig redusert, og ved å benytte en dagslyssensor ville energiforbruket halveres. I tillegg til at styringen med DALI reduserer energiforbruket ytterligere om kvelden, legger han til.

Lysbenker

HAR DU EN LYSENDE IDÈ? Kompetansehuset Plexon produserer og leverer løsninger i Plexiglass® og LED

KREATIVE LØSNINGER I PLEXI OG LED

post@plexon.no | plexon.no | 33 32 00 35

s. 24

Lyskultur Nr. 1 2018

Ny belysningsløsning på gammel festning Tekst og foto: Halvor Gudim

Kongsvinger festning ble etablert med egen kommandant og egen garnison i 1682. Festnings murene og bygningene slik de er i dag, ble bygget i perioden mellom 1682 og 1780. Den er en av 17 festninger som eies av Nasjonale Festningsverk/ Forsvarsbygg. Festningen har en unik beliggenhet høyt og fritt, og med en strategisk beliggenhet over Kongsvinger der Glomma gjør en 120 graders sving. Den er svært synlig og ett av Hedmarks flotteste landemerker. Det er helt naturlig å markere og framheve festningen og nærområdet rundt den med belysning. Det gamle lysanlegget krevde stadig mer vedlikehold og var modent for utskifting. Flere armaturer var ødelagt i tillegg til lite fleksibilitet med hensyn på styring og lysnivå, samt et høyt energiforbruk.

Festningsforvalter Jonny O. Fjeld i Forsvarsbygg har vært og er en utrettelig pådriver for utviklingen av Kongsvinger festning. Etter at Forsvaret la ned sin operativ rolle her har Fjeld jobbet med å etablere alternativ virksomhet for «Kulturfestningen i grenseland». Hotellet på Kongsvinger festning, Festningen Hotel & Resort, var nominert til en pallplass i sterk konkurranse med over 400 europeiske hoteller, arrangert av organisasjonen Historic Hotels of Europe. Hotellet endte opp med å vinne hele konkurransen i klassen Historic Hotel Castle Award 2018. – Det er 800 historiske hoteller i Europa, 10 i Norge. Hotellet ble nominert som en av tre, var sikret pallplass, og vant hele konkurransen. Festningen her er kommet på kartet, sier Jonny O. Fjeld svært fornøyd. – Mye av det gamle belysningsanlegget var utslitt, ødelagt, fjernet eller vandalisert. Det var tidligere armaturer her med effekter på opptil 2000 watt, nå er ingen av dem over 100 watt.

s. 25

Lyskultur Nr. 1 2018

Kongsvinger festning ligger høyt og fritt, og er et viktig landemerke

Denne løsningen er unik i norsk offentlig sammenheng, og ingen andre bygg har denne type løsning så vidt jeg vet. Det er veldig spennende, og vi ønsker å ha den best mulige løsningen, sier Fjeld. – Norconsult har vært RIE i dette prosjektet og utarbeidet beskrivelsen og kravspesifikasjonen/konkurransegrunnlaget som ble lagt ut på Doffin. Prosjektet var delt i to konkurranser, en for belysningsutstyret og en egen for installasjonen, sier rådgivende ingeniør Goren Johnstad fra Norconsult på Hamar.

master plassert i grasbakken og stedvis ned mot skogen belyser bakken. Den innerste stjernen har høye murer hele veien rundt og murene og arealet foran er lyssatt. I tillegg er det fasadebelysning av noen av bygningene med belysning på den sentrale plassen på toppen. Konseptet fra den gamle belysningen med de tre nivåene med lys ble beholdt i det nye konseptet, men teknologien er fullstendig modernisert. Det er lagt ned 20 nye små lyspunkter i brosteinene i begge portalene i hovedinngangen, samt at noen lyspunkter er lagt til ute rundt festningen for å gi jevnere lys på murene.

Installatørkontrakten ble vunnet av det lokale firmaet Rolv Snare AS, som også gjorde installasjonen sist, og hadde fordelen av å kjenne hele infrastrukturen. Det meste av kablingen samt plassering av master kunne gjenbrukes. Festningen har en stjerneform i to nivåer hvor hvert nivå har belysning rundt. Den ytterste stjernen har en lav mur, og høye

– Det var ønskelig å gjøre noe nytt og annerledes enn tidligere, så anlegget var beskrevet med både Tunable White, trådløs DMX styring av armaturene og med LED er armaturene selvfølgelig dimbare. På den gulmalte bygningen arsenalet er det montert RGBW-A(amber) armaturer for å kunne skape varierte lysscener ved spesielle anledninger. Konseptet og tankene bak lyset er

s. 26

Lyskultur Nr. 1 2018

Både en del av fasadene på toppen og murene på nivået nedenfor har lys.

en videreføring av det som har vært. Festningsforvalter Jonny Fjeld ønsket å gjenbruke mest mulig av infrastrukturen til anlegget som var der, vi har justert en del master, og jobbet med i samarbeid med Per Arne Helberget hos belysningsleverandøren Luminator, sier Johnstad. Helberget hadde gode forslag til armaturer for det som ble beskrevet, legger han til. – Lyssettingen av murene er dimbar og fleksibel. Det er Tunable White for det meste, noen RGBW-A(amber). Styringen er med trådløs DMX hvor hver enkelt armatur styres individuelt. Jeg tror ikke tunable white er veldig utbredt utendørs på denne måten, mulighet til å skape dybder og belyse forskjellige deler litt ulikt og med finjustering av både lysnivå og fargetemperatur. På vollen rundt muren er det definert en vintersetting/kaldere lys og en sommersetting/varmere lys. Jonny Fjeld har et nettbrett med ferdig programmerte scenarier, sier Johnstad. Det nye lysanlegget har flere lyspunkter og dekker mer av festningen, men samtidig langt lavere energiforbruk. Det er totalt 106 armaturer inkludert små armaturer i portalen samt rundt klokketårn og brønn. Total installert effekt er på 7500 W, men total benyttet effekt om vinteren er kun 3800 W og om sommeren 4900 W. Armaturene i ytre ring (vollen) har et effektforbruk på 80W ved 100 %. De er dimmet ned til 50 % om vinteren. Armaturene mot murer/ vegger har et effektforbruk på 100W på 100%. De er dimmet ned til 50 % i snitt hele året. Armaturene med RGBW-A(amber) på fasadene på arsenalet har et effektforbruk på 85 W ved 100 %. De dimmes ned til ca. 30 %. Det gamle lysanlegget hadde 54 armaturer med total en effekt 11200 W, og uten dimmemuligheter. – Det er montert 2W uplights i brosteinen i portene. De har 10 grader spredning i portåpningen, og noe bredere inne i portalen, fargetemperaturen er 3000K. Armaturene rundt festningen har en spredning 70 grader horisontalt og 55 grader vertikalt og en

Brønnen har fått lys.

18. – 23. 3. 2018 Frankfurt am Main

The world’s leading trade fair for lighting and building services technology

Vakkert og velfungerende: design møter teknikk Sikre morgendagens suksess med siste nytt innen belysningsdesign. Få inspirasjon på verdens største utstilling av belysning. Design og teknikk møtes på et 150 000 m2 stort messeområde – her er det mye å glede seg til! Inspiring tomorrow. www.light-building.com info@messefrankfurt.se Tlf. +46 7 90 79 68 94

s. 28

Lyskultur Nr. 1 2018

del har låvedører for å tilpasse lyset mer nøyaktig. Det er standardarmaturer med tunable white fra Studio Due, og med en fargetemperatur 2900 – 6000K. Dette er nok ett av de største anleggene med trådløs DMX utendørs i Norge, sier Per Arne Helberget fra Luminator AS. Bidragsytere i prosjektet har vært Hedmark fylke, Kongsvinger kommune, Forsvarsbygg samt Sparebank 1 Østlandet. Trond Hagerud og Kongsvinger festnings venner var også viktige initiativtagere for å få gjennomført det.

Ravelinporten er inngangen til festningen. Det er innbydende med lys i portalene, som tidligere lå i mørke.

Festningen har stjerneform.

Lightmakers leverer lyslĂ¸sninger som virker

s. 30

Lyskultur Nr. 1 2018

Noen høydepunkter fra

Stockholm Furniture & Light Fair Lys- og møbelmessen i Stockholm, som ble arrangert 6. - 10. februar, er verdens ledende event for skandinavisk design.

HiOA med utstilling

Universitetet i Bergen med utstilling

Høgskolen i Oslo og Akershus hadde en utstilling med møbler og belysning.

11 bachelorstudenter ved Fakultet for kunst, musikk og design stilte ut bærekraftig design på Stockholm Furniture & Light Fair, to design var belysning. Lampen Circuit, designet av Lina Haveland er basert på ideen om å utnytte den umiddelbare energien som oppstår i bevegelse. Tanken er å visualisere arbeidet som trengs for å drive en lyskilde, samt å kaste lys på forbruket av elektrisitet vi har blitt vant til. Lampens harde linjer og materialer skal også fortelle en historie om ærlig materiell bruk, og gi en referanse til mekanismen bak.

Cielo, designet av Andrea Bue Andersen, er inspirert av horisonten, hvor himmelen møter vannoverflaten. Lampens øvre diffusor kan plasseres i høyden man ønsker for å få mer lys eller i henhold til ønsket uttrykk.

Auli, designet Anna Maria Eng, er en 3D-printet lampe laget med sikte på å oppnå levetid i forhold til miljøgevinst. Forbrukerne designer sin egen lampe med ulike deler skapt i lokal norsk blåleire. Lokalkoblingen i materialbruken er en viktig detalj innen produksjonen av lampen, hvor verdier som bærekraft og etikk er viktige aspekter.

LETGO er designet av Imkeliene Boersma for å finne en bedre balanse mellom vår online verden og vår offline verden. LETGO-lys stimulerer folk til å la telefonen gå. Bokstavelig talt. Sett to telefoner i lampens åpninger og lyset slås på. Fokuser på en god offline samtale med fin atmosfærisk belysning, mens telefonen lader seg for nye online-samtaler.

s. 31

Lyskultur Nr. 1 2018

Snøhettas første lampekolleksjon Snøhetta har utviklet sin aller første lampekolleksjon, Flik Flak, i nært samarbeid med det svenske belysningsfirmaet Ateljé Lyktan. I utgangspunktet utviklet som prototyper til det hengende hotellrommet «the 7th room» på Treehotel i Harads i Nordsverige, består kolleksjonen av en veggmontert lampe, en bordlampe og en gulvlampe. Alle tre ble lansert og utstilt i Stockholm . Flik Flak lampene er laget av to deler av bjørkefinér holdt sammen av et pianohengsel. Denne fleksible utformingen gjør det mulig å åpne og lukke tredelene i 180 graders vinkel. Dette tilpasser lyset slik at det passer ethvert rom eller innstilling på en ikke-påtrengende, lekende og kreativ måte. Denne lekenheten er reflektert i Flik Flak-navnet og funksjonaliteten, minner om eldre lamper på barndommens skrivebord eller halsbrekkende stunts av en trapes-akrobat. Kolleksjonen spiller videre på tydelige kontraster mellom lys og mørke, inne og ute. Mens trekantens overflate er behandlet med svart farge, som reflekterer ideen om mørke, har lampens innside sin naturlige, lyse farge, og diffuserer det varme lyset ved dimbare LED-striper. Lampens taktile egenskaper understrekes av grov bjørkefiner, som ekko den naturlige materialiteten i skandinavisk natur.

Philips lot deg smugkikke på fremtidens belysning Det er ikke pent å kikke inn i vinduene til andre, men nysgjerrigheten vinner noen ganger over anstendigheten. Philips hadde 39 forskjellige vinduer i 10 hjem innredet med det intelligente belysningssystemet Philips Hue. I noen sekunder får man et glimt av et hjem, dagliglivet og ikke minst spesiell belysning. Den opplevelsen har den internasjonalt anerkjente industridesigneren Amanda Ames, som står bak Philips Lightings stand, valgt å utforske. Med touch and play-panel er det uendelige muligheter for å utforske smart belysning til hjemmet. -I vår utstilling har hvert vindu et bestemt formål og design, og ut fra det leker vi med folks perspektiv og produktenes kontekst. Den innvirkningen lys har på stemningen er langt større enn man tror - også mentalt. Ved å la folk få et innblikk i andre hjems belysning får de forhåpentligvis en bedre forståelse for betydningen av den rette lys, forklarer Amanda Ames. –Smart home-bølgen er over oss, og det gir uovertrufne muligheter for interiørdesign, spesielt når det gjelder belysning. Det har derfor vært viktig for Philips Lighting å inspirere med den intelligente belysningen og vise hva den kan. På standen gjorde vi derfor det veldig konkret hvor lett å tilpasse hjemmelyset til humør og behov, forklarer Kenneth Grönholm, salgsdirektør for forbrukerbelysning.

Jenny B. Osuldsen og Stian Alessandro Ekkernes Rossi fra Snøhetta på Ateljé Lyktans utstilling

s. 32

Lyskultur Nr. 1 2018

Northern med både belysning og møbler

Nuura

Høsten 2017 markerte startpunktet for prosessen med å forlate navnet Northern Lighting, for å gi plass til det nye varemerket Northern. Da dørene til Stockholm Furniture Fair åpnet var det klart for å vise den første kolleksjonen.

Det danske firmaet Nuura er et nytt belysningsmerke,og deres nye kolleksjon er inspirert av nordisk natur. Designer Sofie Refer, sammen med de andre grunnleggerne Nadia Lassen og Peter Østerberg, har designet delikate, håndblåste produktene som består av regndråpeformede anheng, lysekroner og moderne bordlamper

«Nordic in Spirit - Global in Style» Et kreativt team med 16 designere fra syv forskjellige land ble satt i gang for å imøtekomme etterspørselen etter diskret luksus og forbrukernes behov for multifunksjonelt design - med en nordisk tilnærming i tankene. Resultatet er en debutkolleksjon med design som skal stimulere og inspirere.

Johanna Forsberg med sitt produkt for Northern

Voronoi hos Tala LED Først avduket på London Design Festival i september i fjor, Voronoi III - verdens største skulpturelle pære - gjør sin nordiske debut på Stockholm Furniture & Light Fair 2018. En utvikling av Voronoi I og Voronoi II, Voronoi III, som måler 40cm x 20cm, er kulminerer i Voronoi-serien. Tala begynte på designprosessen ved 3D-utskrift av en rekke (matematiske) Voronoi-strukturer i harpiks og simulert den naturlige erosjonsprosessen, med glatting av de skarpe linjene for å komme fram til en subtil, organisk form som ser ut og føles som en objekt formet av naturen.

s. 33

Lyskultur Nr. 1 2018

Vi har lansert L-1 Pendel i tre størrelser. Dette er en ny variant av klassikeren vår fra 1937, sier Morten Dahl-Hansen i Glamox Luxo.

Frank Helk fra Limelight, norsk importør for Artemide, i samtale med Lars Barthold Hansen, nordisk direktør for Artemide. Bjarke Ingels Group(BIG) har vært involvert i designet av produktene Alphabet of light, som synes i bakgrunnen.

Bachelor i lysdesign – gjør fremtiden lysere En lysdesigner fra HSN jobber kreativt og designer lysmiljøer ut i fra solid kunnskap om lys, syn og persepsjon. Med utgangspunkt i hvordan mennesker oppfatter omgivelsene blir du god til å designe belysning for mange ulike behov; for magiske arkitektoniske opplevelser, for personorientert velvære og helse - hjemme og på jobb, for trygghet i parker og andre urbane arenaer. Alt designes så innovativt og bærekraftig som mulig. På studiet utvikler du dine praktiske og kreative evner, samtidig som du lærer å analysere arkitektur, romfunksjoner og synsoppgaver. Våre tidligere studenter har mottatt en rekke priser, blant annet Norsk- og Nordisk Lyspris. Husk søknadsfristen 15.april.

usn.no/lysdesign

I utstillingens siste rom er det i samarbeid med Jason Bruges Studio skapt installasjonen «Den digitale ornitologi,» hvor 562 LCD-skjermer skaper effekten av en fugleflokk som snur i luften. © Foto: Adam Mørk.

s. 35

Lyskultur Nr. 1 2018

«Livet under vandet». Foto: James Medcraft.

Vadehavscentret vant Den Danske Lyspris

Den 25. januar mottok Vadehavet Center i Vester Vedsted Den danske Lyspris for 2017. Det har denne gang vært en svært tett løp om prisen. Det var 17 prosjekter med, hvorav fem ble nominert. «Lyset formidler Vadehavet og naturopplevelser spesielt med fugler så overbevisende at du vil komme igjen. Belysningen er følsom, poetisk og stemningsskapende uten å ta oppmerksomheten fra selve utstillingen. På enkelte steder skaper belysningen spennende kontraster, mens andre den steder skaper ro og oppfordrer til fordypelse. Lyset brukes til å fokusere oppmerksomhet på viktige gjenstander, og for å forsterke opplevelsen av utstillingen. I rommene flyter filmer, rom, gjenstander og belysning sammen for en vakker total opplevelse», sier Anne Bay, leder av Dansk Center for Lys. Vadehavscentret i Ribe gjenåpnet i februar 2017 etter omfattende oppussing og utvidelse. Vadehavet er sammen med det nederlandske og tyske Vadehavet klassifisert som verdensarv av UNESCO. Lysdesign spiller en meget spesiell rolle i formidlingen på Vadehavsenteret, og store deler av belysningen er spesialdesignet til utstillingen. Belysningen er skapt i nært samarbeid mellom JAC studios, Fortheloveoflight, No ParkingProductions, Jason Bruges Studio og Dorte Mandrups Tegnestue. Ganske usedvanlig ble konkurransen om utstillingsdesignet startet før arkitektkonkurransen om bygget. Rekkefølgen har betydd at det har vært mulig å skape en varm og lys totalopplevelse hvor utstillingsdesign, arkitektur og lys smelter sammen. Dette har vært et bærende element i integrasjonen av lysdesignet i utstillingene «I arbeidet med utstillingen har lyset vært et avgjørende virkemiddel, byggets takvinduer invitere til å se mot himmelen og gir en dynamisk opplevelse hvor utstillingen skifter med døgnets og sesongens rytmer, mens farget kunstig lys skaper fokus og mystikk og dramatiserer områder», sier utstillingsarkitekt Johan Carlsson, JAC studioer.

Hovedgrepet i lysdesignet er inspirert fra Vadehavet altom fattende horisont hvor himmel og hav smelter sammen og nærmest forsvinner. «Å arbeide med det subtilt fargede og filtrerte lyset har vært helt magisk, og har vært grunnlaget for prosjektet fra starten. Den fargede diffust lyset de omfavner besøkende og mimer fuglenes horisonter», sier lysdesigner Nikolai Birkelund, lysdesigner, Fortheloveoflight.

Vadehavscentrets direktør Klaus Melbye er også fornøyd med prisen: «Vi opplever at våre gjester nyter stemningen i vårt fantastiske hus. Gjestene bruker de mange forskjellige rom og nisjer, og oppholder seg lenge i utstillingslokalene. De legger seg ned under de mange små LED-skjermene og nyter «fuglens bevegelser» i det skiftende lyset i rommet. De ligger under havørn og teller fjær, og familier sitter sammen med andre familier i himmelrommet ved aktivitetsbordene og kommuniserer med hverandre om fugler og natur. Atmosfæren av høy estetikk, vakkert lys, avdempede farger, vakkert design og høy profesjonalitet. -Vi kommer tilbake, sier våre besøkende. Her er det flott å gå på jobb.»

FAKTA VADEHAVSCENTRET BYGGHERRE: Esbjerg Kommune UTSTILLINGSARKITEKT: Johan Carlsson, JAC studios LYSDESIGNER: Nikolaj Birke¬lund, Fortheloveoflight GRAFISK DESIGN: All the Way to Paris INTERAKSJONSDESIGN: No Parking Productions og Jason Bruges Studio ARKITEKT: Dorte Mandrups Tegnestue EL-INSTALLATØR: Eltek-vest BELYSNINGSLEVERANDØRER: Mike Stoane Lighting, Xicato, iGuzzini, Erco, Buschfeld, Artistic License, Ljusdesign, Reggiani, Soraa og Spektraled

fakta

Dagslyset og kunstlyset formidler svært poetisk historien om vadehavets lys og fugler ved hjelp av en lyssetting i sarte hvite toner akkompagnert av pastellfarger. Lysdesignet er komponert med stor forståelse for arkitekturen, materialene og stemningene som ønskes uttrykt. Det er både vakkert og fremragende gjennomført.

s. 36

Lyskultur Nr. 1 2018

De andre nominerte Novo Nordisk VTC:

Nordea Ejendomme A/S Novo Nordisk A/S BYGGHERRENS RÅDGIVER: Emcon A/S RÅDGIVENDE INGENIØRER: Cowi og Erik Pedersen ARKITEKTER: Vilhelm Lauritzen Arkitekter LANDSKAPSARKITEKT: 1:1 Landskab INTERIØRARKITEKT: Tegnestuen Vibeke Brink ApS LYSDESIGN: Lighting, Sweco Danmark A/S EL-INGENIØR OG -INSTALLATØR: Elektras El-installationer A/S PROGRAMMERING AV LYSSCENARIER: KNXsolutions ApS BELYSNINGSLEVERANDØRER:Utendørsbelysning: iGuzzini, BYGGHERRE:

Forbilledlig lys gir et behagelig arbeidsmiljø

LEIETAGER:

Lysdesignet til Novo Nordisk VTC omfatter både innendørsog utendørsbelysning i en ny kontor- og forbindelsesbygning mellom to eksisterende bygninger i Vandtårnsvej i Søborg. Lyset innendørs er komponert med lys både på vannrette og loddrette flater. Det gir fine romopplevelser og et inspirerende arbeidsmiljø også i kontorene. Første etasje inneholder resepsjonen for alle tre bygninger, et møtesenter med ulike møtelokaler, kantine og et stort, multifunksjonelt forbindelsesrom kalt Core. Møterommene har forskjellige størrelser og innredning, men belyses alle med en kombinasjon av wallwashing, spot-belysning på møtebordene og romskapende pendelbelysning. Utendørsbelysningen skaper ledelinjer, trygghet og stemningsfulle uterom samt god visuell forbindelse mellom rommene inne og ute. I tillegg brukes bygningens innendørsbelysning til å vise bygningens arkitektur etter mørkets frambrudd. Bygningens fire gjennomgående trekledde trapper og heiskjerner belyses med varm wall-wash belysning, som sammen med de kunstneriske pendel-klyngene i resepsjonen får bygningen til å gløde innenfra om kvelden. En spesialitet i prosjektet er også at det er lyktes å inkludere leietageren Novo Nordisks lysdesignønsker i totalentreprisen.

fakta

Det var fem nominerte prosjekter til den Danske Lyspris 2017. Juryens uttalelser om de andre prosjektene.

Derksen Lichttechnik GmbH, The Light Lab (UK)

INNENDØRSBELYSNING: Erco, Riegens, iGuzzini, Stretch Ceiling Denmark/ Barrisol, Zumtobel, Zumtobel/Starbrick, Anker & co/ Wever & Ducre, Annell Ljus/Dark, Embacco Lighting, Luceplan, Kapitel2/ZERO, Arteminde/Tolmeo, Buster + Punch, Lampe Gras, Octo design, Foscarini

Novo Nordisk VTC, Gladsaxe, venstre hovedinngangen og høyre det multifunksjonelle forbindelsesrom Core. Foto: Lighting, Sweco DK. Copyright: Novo Nordisk.

Københavns Kommune har skiftet de eldste cirka 19.000 av byens 45.000 gatearmaturer til moderne LED-belysning. Belysningskvaliteten er løftet med fokus på myke trafikanter, BYGGHERRE: Københavns Kommune og samtidig har kommunen oppnådd mere enn en halvering UTFØRENDE: Citelum av energiforbruket samt en økt driftssikkerhet. Som grunnlag BELYSNINGSLEVERANDØRER: for fornyelsesprosjektet ligger en god og gjennomarbeidet Atelja, EWO, Fagerhult, Focus Lighting, iGuzzini, Litek, Philips, Swarco og Thorn Lighting belysningsplan, som har styrt løsningen. Belysningen er tenkt i forhold til byens borgere og er disponert slik, at belysningen blir mer og mer nærværende jo nærmere man kommer hjem. I praksis synes det ved at mastehøyden blir lavere og lysfargen varmere. Der er fra start i prosjektet tenkt mange framsynte tanker, og det er derfor en god utnyttelse av ny teknologi som er kommet på markedet de siste årene. Københavns Kommune er i front i forhold til Smart City løsninger med belysning, da det er implementert et nytt kommunikasjonsnettverk i alle de nye LED-armaturene. I framtiden kan det for eksempel brukes til å skape større oppmerksomhet på syklister, ved at lysnivået i veikryss kan heves umiddelbart idet syklister Københavns fornyelsesprosjekt, venstre: Lyngvigvej - en lokalvei belyst med armaturer fra Swarco. kjører ut i krysset. Høyre: Jernbane Allé med nye armaturer fra Thorn. Foto: © Citelum

fakta

Københavns fornyelsesprosjekt betyr bedre lys og en halvering av energiforbruket

s. 37

Lyskultur Nr. 1 2018

Tunnelen under Paltholmvej, som forbinder et boligområde med Farums Kultur- og aktivitetssenter ved Farum Bytorv, fremstod i lang tid som en dyster og lite innbydende passasje som ingen la merke til eller hadde lyst til å gå gjennom. I 2016 satte Farum Kommune i gang et belysningsprosjekt som skulle bedre tryggheten i tunnelen og gi forbipasserende en opplevelse. Lysdesignet tar utgangspunkt i tunnelens arkitektoniske egenart, de to søylerekkene med skråninger bak. I motsetning til den gamle belysningen, som fokuserte på gangarealet, tar den nye belysning med siderommene i opplevelsen av passasjen. Søylene som flankerer gang- og sykkelarealet på begge sider, er det sentrale elementet i tunnelens scenografiske lyssetting, og kaster «lysende» skygger på skråningene. De skarpt avtegnede lyslinjene skaper et spendende og innbydende tredimensjonalt rom. Dermed utvides tunnelen visuelt, og trygghetsfornemmelsen økes ved at de tidligere mørkelagte skråningene belyses. Den blå og hvit belysningen skaper en fin «opplevelse underveis», og er et godt eksempel på, hvordan kommuner med forholdsvis små midler kan skape trygghet, identitet og opplevelser.

Furesø Kommune Gangveitunnel under Paltholmvej ved Farum Bytorv LYSDESIGN: ÅF Lighting INSTALLATØR: El-installatør Anders Klavsen ApS OPPDRAGSGIVER: STED:

fakta

Gangveitunnel i Farum: Lyset forvandler passasjen til en trygg og flott opplevelse

BELYSNINGSLEVERANDØRER:

Triolight, iGuzzini, Rosco (fargefiltre)

Salling Lights: Elegante mediefasader i Aarhus og Aalborg

KUNDE SALLING

fakta

De nye mediefasadene på Sallings stormagasiner i Aarhus og Aalborg består av en lang rekke vertikale linjer med lineære LED-armaturer. De kan programmeres til å vise for eksempel fargerike mønstre eller korte ord på fasaden. LED-armaturene er montert utenpå eksisterende fasader på en måte så de inngår naturlig i bygningenes arkitektoniske uttrykk. Med mediefasadene oppfyller Salling en gammel drøm om at stormagasinet i Aarhus skulle være fargestrålende, festlig og iøynefallende. Fasaden i Aarhus består av mer end 46.000 pixels fordelt i linjer på den vel 1000 m² store fasaden, mens fasaden i Aalborg har 26.000 pixels fordelt på 326 m². Belysningen varierer i løpet av dagen og året, og når det er spesielle begivenheter i byen tar belysningen utgangspunkt i dette. Belysningen er dermed i en løpende dialog med byens brukere. Lysscenariene har en fin balanse mellom ro og variasjon, og de skaper opplevelser uten å være påtrengende. Ved spesielle anledninger inviteres borgerne til selv å påvirke lyset med en smartphone. Det er utarbeidet en designmanual hvor det blant annet beskrives at fasadene ikke kan brukes som en kommersiell reklameplass for stormagasinene.

Den danske lysprisen ble utdelt første gang i 2008. Prisen ble opprettet av Dansk Center for lys. Formålet med prisen er å sette fokus på lys og mennesker. Dette gjøres ved å vektlegge spennende, godt utformede og godt utførte lysprosjekter i Danmark. Vurderingen inkluderer konstruksjon av anlegget, teknisk kvalitet, funksjonalitet, visuelle og estetiske aspekter, energiforbruk og driftsøkonomi.

Sponsorer Dansk Center for Lys, Louis Poulsen, SEAS-NVE, Thorn og Zumtobel.

Kollision Professional

MEDIEFASADE-DESIGN OG PROGRAMMERING: BELYSNINGSLEVERANDØR: Martin INSTALLATØR: Strøm

Hansen AS

fakta

Tunnel ved Farum Bytorv. Foto: ÅF Lighting/Christian Ankerstjerne

Salling Lights. Venstre: Salling i Aarhus, høyre: Salling i Aalborg. Foto: ©Kollision

Jury 2017 AKADEMISK ARKITEKTFORENING: Astrid Mody, arkitekt m.a.a., ph.d. BYGHERREFORENINGEN: Claus Roikjer, arkitekt m.a.a. DANSK CENTER FOR LYS: Anne Bay, direktør, civ.ing. (juryleder) DANSK ENERGI: Dorte Lindholm, konsulent, cand.merc DANSKE LANDSKABSARKITEKTER: Rune Bugge Jensen, landskapsarkitekt mdl LYSDESIGNUDDANNELSERNE: Michael Mullins, arkitekt m.a.a., lektor, ph.d. FORENINGEN AF RÅDGIVENDE INGENIØRER: Steen Tibert Bisgaard, siv.ing. TEKNIQ: Søren Nørregaard-Vinther, prosjektleder, elinstallatør Sekretær for juryen, Dorte Gram, arkitekt m.a.a., Dansk Center for Lys

s. 38

Lyskultur Nr. 1 2018

Dagslysbelysning og visuell komfort i sportshallene i Norge Av Fei Ding & Barbara Szybinska Matusiak, NTNU, Fakultet for arkitektur og design, Institutt for arkitektur og teknologi

Figur 1. Pajol idrettshall i Paris, bildet tatt fra øst. Fra (Archdaily,2014).

Figur 2. Idrettshall i en ny videregående skole i Klaus, Østerrike, vertikalt snitt. Hentet fra (Archdaily, 2016).

s. 39

Lyskultur Nr. 1 2018

NTNU, Fakultet for arkitektur og design, Institutt for arkitektur og teknologi Bevisstheten om de bærekraftig designprinsippene har blitt økende i byggebransjen de siste årene. Som en del av denne utviklingen er det blitt mer akseptabelt å bruke dagslyset, i den grad det er mulig, som den primære lyskilden i de fleste bygningstyper. Bruken av dagslys i sportshallene er likevel et kontroversielt tema. Hovedargumenter imot er at direkte sollys kan føre til redusert visuell komfort og/eller til overoppheting. Er det fordelaktig å slippe dagslys i sportshallene? Og er det mulig å redusere de nevnte utfordringer med et godt dagslysdesign?

Bakgrunn Dagslys levert gjennom vinduer har positiv innflytelse på velvære for brukerne ved å gi dem visuell forbindelse med utemiljøet. Det regulerer også vår biologisk klokke, noe som har direkte påvirkning på helse. Et riktig utformet og integrert dagslyssystem kan også bidra til reduksjon av energiforbruket til elektrisk belysning i bygninger (LEED). Dermed kan dagslyssystemer brukes som en del av strategien for å oppnå bygningens energimerker, samtidig som høyre arkitekturkvalitet er lettere å oppnå. Det er ikke sjeldent at dagslyset er helt fraværende i norske sportshaller. Vinduer betraktes som potensielle kilder til sterkt lys og/eller reflekser som kan forårsake visuelt ubehag for idrettsutøvere. I tillegg kan direkte sollys falle på TV-skjermer, om det er noen, og dermed skape uønskede refleksjoner. Siden det ikke er noen spesifikke dagslyskrav i sportshallene i norske byggeforskrifter, og det å legge til vinduer øker byggekostnadene(Sport England), blir vinduet ofte utelatt fullstendig fra sportshallens design. Teknologiutviklingen innenfor bæringskonstruksjoner samt øket fokus på materialer og innemiljø fører til en spennende utvikling internasjonalt, hvor det er blitt mulig å bruke dagslys i idrettshallene samtidig som visuelt ubehag er blitt minimalisert. Vi refererer her til to meget gode eksemplene, Pajol idrettshall i Paris (Figur 1), og idrettshallen ved den nye videregående skolen i Klaus i Østerrike (Figur 2). Nord orienterte vindusstriper med gradvis økende høyde mot midtaksen ble anvendt i den første, mens punktformede overlys plassert mellom de høye takbjelkene ble brukt i den andre. I denne artikkelen presenterer vi delen som omhandler visuell komfort fra masteroppgaven laget våren 2017 innenfor masterprogrammet Sustainable Architecture ved Fakultet for Arkitektur og Design, NTNU, av daværende student Fei Ding og med professor Barbara Szybinska Matusiak som hovedveileder. Målet var blant annet å evaluere visuelt komfort i idrettshaller med to vidt forskjellige typer av dagslysdesign. Den første var et velkjent sagtanntak, det andre var punktformede overlys jevnt fordelt på taket. Design av overlyset var utviklet i et tidligere forskningsprosjekt, Daylighting, samt bygget og testet på taket av en av tegnesalene for arkitektstudentene på NTNUs campus. Spesielt designede og produserte laserskårne akrylplater var brukt i disse overlysene. Overlysene er meget godt likt av studentene, og siden de maksimerer bruk av dagslys, skal de bidra til redusert

bruk av energi til belysning når kontrollsystemet blir anvendt. Spørsmålet var om en lignende løsning kan bli brukt i en sportshall?

Teori og metode Størrelsen av et typisk sportshall i Norge, også brukt i dette prosjektet, er 45m x 25m x 9m henholdsvis for lengde, bredde og høyde. I rom med liten høyde sammenlignet med bredde og lengde er takbelysning en meget godt egnet strategi for å gi jevn fordeling av dagslys. Sagtanntaket kan maksimere dagslysnivået mens direkte solstråling og varmegjenvinning kan bli bestemt ved å velge glassets orientering. Et overlys derimot, hvis plassert horisontalt på taket, kan skape blendings- og overopphetingsproblemer på grunn av det direkte sollyset som kan passere gjennom det. Derfor er det nødvendig å kombinere overlys med et avansert dagslyssystem, for eksempel en akrylplate med sirkulære, punktformede utskjæringer laget ved hjelp av laser (eng. LCP for laser cut panel) (Figur 3),som kan spre direkte sollyset ned i arealet omkring overlyset ved å re-dirigere solstråler i diverse nedad rettede retninger. Forskning har også vist at et horisontalstilt LCP har svært lite effekt på blokkering av himmellys og derfor reduserer dagslysfaktoren bare i en liten grad. Lystransmisjonen av laserskåret akrylplate, som vist i figur 3, er over 90%. Disse overlegne optiske egenskapene gjør LCP egnet for både sol- og himmellys. Fordelen med punktformede overlys, jevnt fordelte over taket, er at det totale glassarealet som gir tilsvarende dagslysnivå utgjør mindre enn halvparten av glassarealet i, for eksempel, sagtanntaket. For å vurdere faren for blending/ubehag i en sportshall er luminanskontrastforhold valgt som den mest hensiktsmessige metoden. Luminanskontrastforholdet mellom foveal og nært periferisk eller langt periferisk syn kan enklest beskrives ved følgende formel: C=

LH LL

hvor: LH: Større luminans [cd/m²] LL: Mindre luminans [cd/m²]

Figur 3. LCP plate med sirkulære utskjæringer.

s. 40

Lyskultur Nr. 1 2018

Tabell 1 presenterer anbefaling av luminansforhold angitt avhengig av sted og visuelle kravene. De visuelle kravene er satt i forhold til synsoppgaver. Høye krav gjelder for eksempel for urmakeren; moderate krav for lesing eller skriving, og lave krav gjelder for synlighet av ganske store gjenstander som for eksempel en ball.

Visuelle kravene HVOR Mellom arbeids sone og de nærmeste omgivelsene Mellom arbeidssone og omkringliggende sone (60 grader) Mellom Mellom et vindu og veggen rundt vinduet

HØY

MODERAT

LAV

Mellom 1: 3

Mellom 1: 5

Mellom 1: 10

Mellom 1: 5

Mellom 1: 10

Mellom 1: 20

< 20: 1

< 50: 1

< 100: 1

Tabell 1. Anbefalte luminansforhold i synsfelte. Basert på (Osterhaus, 2002) og (Dubois, 2016)

Det er imidlertid ikke lett å være sikker på hvordan man definerer arbeidssonen i en sportshall. Typisk bruk av en sportshall innebærer bevegelse over hele arealet, derfor er det mest, hensiktsmessig å betrakte hele arealet som en arbeidssone, og også hele rommet som en omkringliggende sone, men da er vinduene og takvinduene inkludert i omgivelsene. Vi har valgt to måter å undersøke luminanskontrastforholdene: a) Kontrastforhold mellom luminansverdier i hvilke som helst to punkter i rommet, lyseste/mørkeste. b) Kontrastforhold mellom luminansverdier for målobjektet, som for eksempel en ball, og et hvilket som helst punkt i dets omkringliggende sone (som er 30 grader rundt synsretningen). Prosessen startet med datamodeller i Rhinoceros. DIVA for Rhino var brukt for dagslysfaktor (DF) og dagslys-autonomi (DA)

beregninger for å finne glass/gulv area forhold (eng. GFAR). I alternativet med sagtanntak med 10 vindusstriper var GFAR 45.6% og den gjennomsnittlige dagslysfaktor DFmean var 4,4%. Alternativet med 32 overlys kunne levere DFmean på 4,2% med GFAR 15.7%. Begge, alternativer har god DA, gulvareal med DA over 300lx i over halvparten av året (DA300lux) er forholdsvis 84% og 98%. Basert på disse resultater av dagslysberegninger, to fysiske skalamodeller ble bygget, figur 4. Materialene i modellen er valgt ut fra retningslinjene til planlegging og bygging av idrettshaller i Norge. Luminansverdiene ble lest fra HDR-bildene (eng. high dynamic range) tatt av modellene i dagslys lab. med kunstig solsimulator, figur 5. For å studere virkningen av forskjellige parametere på blending/ ubehag i de to alternativene, var begge fysiske modellene også testet på diverse tidspunkter og orienteringer.

Det er utfordrende å velge punkter på LCP, siden det er stor variasjon av luminans på overflaten; som en prinsipp ble de lyseste punktene valgt selv om de kunne ha meget liten utstrekning. Resultatene er presentert i tabell 2, luminanskontraster som overskrider maksimumsverdi ble også testet.

SAGTANN

OVERLYS

Vindu: tilgrensede omgivelser (tak)1

49.9:1

78.5: 1

Omgivelser:Objekt (ballen)2

3.7 :1

9.2: 1

Nei

Kontraster høyre enn anbefalte maksimum 10:1?

Tabell 2. Luminanskontraster i de to alternativer.

Figur 4. Foto av modellene tatt fra utsiden. Sagtann til venstre, overlys til høyre.

s. 41

Lyskultur Nr. 1 2018

Konklusjon Begge alternativer tilfredsstiller anbefalinger for kontrastforhold og er dermed godt egnet til bygging i full skala. Siden LCPs anvendt i overlysalternativet skaper meget høye luminanser med sollys, er visuell komfort bedre i alternativet med sagtann, men bare når glasset er orientert presist mot nord. Alternativet med overlys er ikke påvirket av orienteringen. Overlysalternativet skaper også jevnere belysning på golvet. I tillegg har den betydelig mindre GFAR, ca. 1/3 av GFAR for sagtanntaket, noe som har meget positiv innvirkning på totalt årlig energiforbruk. a)

Figur 5. Punkter på HDR bilder for luminanskontrast beregninger. a) Sagtanntak. b) Tak med overlys.

< 100 is OK for Low requirement (large objects like a ball), < 50 is OK even for Moderate (reading).

< 20 is OK for Low requirement, < 10 is OK even for Moderate (reading)

I følge beregninger fra den andre delen av masterprosjektet er total energibruk i overlys alternativet 10,5% mindre enn i sagtannalternativet og 12,7% lavere enn i et alternativ uten vinduer.

s. 42

Lyskultur Nr. 1 2018

Kronikk

- Belysning i en bilfri by Helga Iselin Wåseth, Lysdesigner ÅF Lighting , Master student I Urbanisme ved AHO

Aktiv bruk av byrom i Oslo Foto: Tomasz Majewski

Dagens belysning i Oslo sentrum er tilpasset bilen. Når det ikke lenger er biltrafikken som skal dominere i gatene, men heller folk og fotgjengerbaserte aktiviteter, må belysningen omformes. Den må bygges opp om utviklingen av byrom på fotgjengerens premisser. Vi trenger belysning som er tilpasset områdets nye bruksmønstre, uten biltrafikk, der folk bruker byrommet aktivt. Bystyret i Oslo vedtok sommeren 2017 tiltak for å gjøre Oslo sentrum bilfritt. Innen 2019 skal området innenfor ring 1 være bilfritt og dermed bli det største bilfrie bysentrum i verden. Dette er et steg mot en mer miljøvennlig by, men det skal også være et steg mot en by med økt byliv. Ved å fjerne biler fra sentrum,

skal store områder, som tidligere har vært vei og parkering, få ny bruk. Parkerings- og veiarealer er ikke tilpasset bylivet. Det samme gjelder for belysningen. For å skape et vitalt byrom med utvidet brukstid i mørketiden, er det viktig at også belysningen er tilpasset menneskelige aktiviteter og opplevelser. Det er 125 år siden Oslo fikk sin første elektriske gatebelysning, og mye har skjedd siden den gang. Lysdesignere har nå et stort spekter av virkemidler for å skape attraktive oppholdssteder. Disse må opp av verktøykassa når steder som tidligere har fungert som en gate, skal omgjøres til rekreasjon.

s. 43

Lyskultur Nr. 1 2018

13. desember 1889 ble Oslos første elektriske gatebelysning tent (foto: Oslo byarkiv,)

I bylivsundersøkelsen av Gehl Arkitekter fra 2014 er byliv beskrevet på denne måten: «Byliv handler om menneskelig oppholdsaktivitet i byens rom på forskjellige tider av døgnet og året, og om hvordan byens brukere, både innbyggere, besøkende og turister, opplever bylivet. Byliv omfatter dessuten bl.a. handelslivet og serveringsnæringens karakter.» Belysning er meget viktig for bylivet fordi den tilrettelegger for menneskers opphold utendørs på kvelds- og nattestid, og fordi den bidrar til å forme hvordan byen fremstår i de mørke timene. Belysning kan være med på å hente frem eller dempe elementer i byrommet, slik som sentrale fasader, skulpturer og lande merker. Man kan skape en egen identitet om kvelden med spesielle lyseffekter, eller man kan skape gjenkjennelighet ved å belyse elementer og landemerker man kjenner igjen fra dagtid. Bymiljøetaten, Eiendoms- og byfornyelsesetaten har med bistand fra Lala, og Rodeo arkitekter utarbeidet «Handlingsprogram for økt byliv», for å følge opp bylivsundersøkelsen. Handlingsplanen skriver at; «når antallet privatbiler i sentrum reduseres, blir handlingsrommet til å skape et mer levende og mangfoldig sentrum større.» I «Handlingsplan for økt byliv» er hovedstrategiene for å fremme økt byliv i Oslo å: • Tilrettelegge for et nettverk av byliv • Øke samspill og synergieffekter mellom målpunkter i sentrum • Framheve skjulte byromskvaliteter

En viktig del av belysningens funksjon i bygatene, er å sørge for at man føler seg trygg på vei fra A til B. Altså, belysningen er viktig i tilretteleggingen for et nettverk av byliv. Ved å sørge for trygg ferdsel om kvelden, er belysningen også med på å øke samspillet mellom målpunkter i sentrum. Derfor er det avgjørende med tilpasset belysning i gangarealene. Vi trenger da en belysning som gir ansiktsgjenkjennelse, og samtidig bidrar til inspirerende omgivelser som tiltrekker mennesker. Belysning fungerer ypperlig som verktøy for å fremheve skjulte byromskvaliteter på kveldstid, gjennom å gi dem synlighet. Bilen har siden 60-tallet i økende grad definert hvordan byen er bygget. Vi kunne eksempelvis hatt en motorvei opp langs Karl Johan, om ikke disse planene for hadde blitt stoppet i siste liten. De siste årene har trenden snudd, og man er opptatt av bilen som miljøsynder. Enkelte aktører fra næringslivet i Oslo sentrum er likevel bekymret, og mener at et bilfritt sentrum kan være dødsstøtet for mange butikker. Næringslivet er en viktig bidragsyter inn i vitale og levende byrom, og det er særdeles viktig å støtte disse i årene frem til et bilfritt sentrum er etablert. Belysning kan bidra til vitaliteten, fordi mye av året spiller belysningen en hovedrolle i formingen av omgivelsene slik vi oppfatter de i mørket. Golde gater uten liv trekker ikke folk til byen, derimot vil gater med butikker, benker, grønne lunger og tilpasset belysning sørge for at flere bruker byen. Sentrum er et unikt sted som både tilbyr rekreasjon og handel, i motsetning til på kjøpesentrene, hvor man vanskelig kan oppholde seg uten å handle, eller i skog og park, hvor man får rekreasjon uten utstrakt caféliv. Bilfritt byliv handler om å aktivisere områder i byen som kan bidra til økt byliv. Det er satt i gang prosjekter allerede, og man kan søke om tilskudd for å gjennomføre bylivstiltak. Formålet er å gi mer plass til liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Men det er ikke nok med byliv på dagtid, det må også tilrettelegges for det i mørketiden.

Illustrasjon, motorvei ved Slottet Ill: Transportanalysen for Oslo-området, Oslo byplankontor 1965

Belysning er viktig både for handel, kaféliv, kulturaktiviteter og rekreasjon i det nye Oslo sentrum. En aktiv første etasje der man kan «vindus-shoppe» på kveldstid, gir inspirasjon til å spasere i gatene. Butikker og kafeer med utstillingsvinduer

s. 44

Lyskultur Nr. 1 2018

og stemningsskapende lysskilt i gateplan, er med på å skape liv til byrom og inviterer til økt bruk. «Skilt og reklameplan for Oslo» fra 2013 gir en strategi for lysreklame og belysning av skilt. Sentrum er i planen definert som «Næringsdominert område», her gis det «rom for eksponering av både stedlige og andre virksomheter, og de må inngå som en naturlig del av områdenes dynamiske utvikling. Gode estetiske løsninger vil bidra til vitaliseringen» For å skape vitale byrom er det viktig å underbygge det stedspesifikke og byrommets identitet. Ved endring av et områdes bruk, kan man danne en ny identitet, eller fremheve identitetsskapere. Dette kan gjøres ved å belyse viktige bygg, landemerker, kunstverk og andre stedspesifikke elementer, eller ved å hente frem skjulte historielag. Belysningens oppgave for vitale byrom, er å fremheve stedets stemning og forsterke denne i kvelds- og nattetimene. I Nantes har kunstneren Daniel Buren laget et lysende kunstverk langs havnepromenaden på Île de Nantes som bidrar til stedets identitet på dagen og aller mest på kvelden. Underlaget for Belysningsplanen for Oslo sentrum ble utarbeidet av ÅF Lighting i 2008 og planen ble vedtatt politisk i 2011, lenge før planer for bilfritt sentrum var aktuelt. Den omfatter blant mye

Ruseløkkveien. Foto: Tomasz Majewski

Buren rings, Île de Nantes Foto: Splendia

annet, hele området som skal bli bilfritt. Men ny bruk av Oslos sentrumsgater fordrer også nye tanker omkring belysningen her. Nå bør Oslo kommune, sammen med næringslivet og lysmiljøet i Oslo, igangsette flere lysprosjekter som underbygger arbeidet med gjennomføring av belysningsplanen i sentrum. Det bør utarbeides en lokal plan for belysning her, med spesielt fokus på å støtte opp omkring de mange tiltakene i Bilfritt byliv. På den måten blir ikke de nye tiltakene for økt byliv stående som enslige objekter i tomme gater, belyst av triste veilysarmaturer.

FOTO: KYRRE ANDERSEN

Vinner av Norsk Lyspris 2017

Vi gratulerer produktdesignstudent Vanessa Brokstad!

Produktdesignstudiet på studiested Kjeller ved Lillestrøm tilbyr bachelor- og masterstudium. Fagkunnskap om universell utforming og bærekraft står sentralt i studiet. Søknadsfrist 15. april.

Institutt for produktdesign Kunnskapsveien 55, 2007 Kjeller

Lampen Clipse kan brukes til å lese en bok eller finne veien rundt huset om natten. Den kan være et trygghetsskapende element for barn og eldre, noe som blant annet kan bidra til å redusere fallskader.

FOTO: VANESSA BROKSTAD

Masterstudenten ved Institutt for produktdesign vant førstepris i klassen UNG med lampen Clipse , som kan plasseres mange forskjellige steder for å gi tilpasset lys.

OsloMet – storbyuniversitetet

NORIKON N475 LED HIGH BAY MODULAR IP65, 4000K LED High Bay for belysning av industrihaller, idrettshaller osv. Leveres i flere varianter fra 75W til 1200W. Lumen fra 8400 lm til 138.000 lm.

Kvednaveien 8, 4330 Ålgård Tlf. 51 61 24 50 - E-post: Post@ norikon.no

NORIKON N411 LED LYSKASTER SM, IP66, 4000K

Leveres i flere varianter: 25W, 50W, 72W, 100W, 150W, 200W Symmetrisk LED Lyskaster for område og port belysning. Høyt lumenutbytte!

NORIKON N850 LED TETT INDUSTRI IP65, 4000K

Armatur beregnet for bruk i industriområder. Leveres i flere varianter: 35W: 4600 lm (1274mm) 56W: 7300 lm (1574mm) Leveres både med og uten sensor. Gjennomgangskobling, Stålklips Høyt lumenutbytte!

Se vårt produktutvalg på: www.norikon.no

2017

BELYSNING OG UNIVERSELL UTFORMING

Helt ny publikasjon i salg nå på lyskultur.no

1. utgave 2017

Publikasjonen skal bidra til felles forståelse for hvordan hensynet til universell utforming kan ivaretas som en del av en samlet belysningsløsning. Den skal gi grunnlag for samhandling mellom målgruppene i byggeprosjekters tidligfase om utarbeidelse av et samlet design hvor arkitektur og belysning inngår i en helhet som ivaretar universell utforming. lyskultur.no

Foto: Bildet er tatt i vårt nye showroom på Kolbotn.

Intelligent og energibesparende DALI lysstyring fra Lunatone! DALI Expander 1 og 3 · ·

DALI strømforsyning som kan øke kapasiteten på antall

adresserte armaturer i et DALI anlegg

Armaturer som er tilkoblet en DALI Expander har ikke behov for adressering, Det betyr enklere bytte av armatur/driver uten PC og ny programmering!

Dekorative og elegante DALI lysstyringspaneler ·

Manuell lysstyring og dimming

Innebygget funksjon for dagslysstyring

· · ·

Sekvensstyrt belysning basert på ukedager Spesielt godt tilpasset styring av RGB LED løsninger Trådløse DALI lysstyringspaneler (krysspaneler)

Våre produkter føres av elektrogrossister og ledende belysningsleverandører!

Tlf 66 81 38 60

post@nortronic.no

www.nortronic.no

s. 49

Lyskultur Nr. 1 2018

Ny lysfestival lyste opp februarmørket Poetisk, forunderlig, overraskende og meditativt lys. Når vintermørket senker seg over København, trekker de fleste københavnere inn i varmen, og turistene oppsøker andre land. Det ville Copenhagen Light Festival endre på, og inviterte alle til å oppleve byen på en ny måte. I hele februar kunne en kilometerlang, grøn laserstråle ses tvers over København mellom Tivoli og Nikolaj Kirke. Strålen symboliserte de rundt 40 lyskunstverkene som kunne oppleves i vintermørket i indre København og nærmeste omegn. Festivalen presenterte flere danske og internasjonale stjerner innen lys- og samtidskunst, som Christian Lemmerz (DE/DK), Henrik Vibskov (DK), Viera Collaro (DK/SL), Haroon Mirza (UK), Jakob Oredsson (SE) og Mads Vegas (DK). Vibskov skapte en performanceinstallasjon med lyset som dramatisk virkemiddel. Lemmerz skapte verket HJÆLP, som både har noe alvorlig og humoristisk med seg. Og Viera Collaro gir en kommentar til samtiden ved sitt statement ’Not Hate – Love’. To installasjoner kunne ses i hele København. I Nordhavn reiste det seg en hvit søyle av lys mot nattehimmelen fra siloene på Sandkaj, og laserstrålen som trakk en grønn linje hele veien fra Tivoli til Nikolaj Kunsthal. Glyptoteket viste sig i rødt lys under festivalen, og damp farget av lys bølget ut under Børsbroen. Små lysende objekter svømte i universitetskanalen i Ørestad. Bølgen foran Hotel Marriot ble med hundre lysrør og deres refleksjoner til en ’Eternal Sundown’. I en ballongskog på Islands Brygge ble to hundre lysende ballonger aktivert av menneskenes bevegelser. Og Danhostel ved Langebro ble 3. februar for en kveld til et 56 meter høyt lerret for en serie laseranimasjoner inspirert av havnevannet. Minst tre helt spesielle lysevents ble laget med 64 kraftige batterilyskastere utlånt av Kulturstrøget i Roskilde. «Festivalens idé er at lysets magi oppstår på bakgrunn av mørket. Lysfestivaler kan være ganske fargerike og lyse, men vi benytter anledningen til å gjøre det på dansk. Vi liker ikke å overdrive, men elsker det sensitive og poetiske lyset.», sier prosjektsjef Catja Thystrup i Dansk Center for Lys. «Ideen er bestemt ikke å bade byen i lys, men å skape nye opplevelser for borgerne gjennom lyskunst og opplevelser med lys i

et følsomt samspill med byens rom og februarmørket», sier Anne Bay, direktør for Dansk Center for Lys, som organiserer den nye festivalen. Hun tilføyer: «Det mange ikke vet er at København faktisk er mørkere enn de fleste storbyer. De stolte, danske lystradisjonene innebærer en sparsom, men også mer nennsom og forsiktig bybelysning. Sammen med de vakre gamle bygningene i indre by skaper dette mørke perfekte rammer for eksperimenter, kunst og opplevelser med lys.» Den internasjonalt kjente, danske lysdesigneren Jesper Kongshaug er leder for festivalens kuratorutvalg og blant annet lysdesigner av Tivolis nye vinterlys. Han sier: «København har i årtier hatt en strategi for belysning og en strategi for beskyttelse av mørket, hvilket er unikt for en storby. Denne arven gjør det mulig for oss utnytte årets mørke tid til å undersøke byens rom og fasader med himmelen og stjernene som bakteppe. Hele byens grep om lyset er derfor vårt tema i denne tiden, både det permanente og det flyktige.» Tivolis «Lys i Vintermørket» er også en del av Copenhagen Light Festival, som for første gang erstatter februarmørket og -kulden med vakre lysinstallasjoner og projiseringsformater, som aldri tidligere er sett på dansk jord. «Initiativet med en lysfestival passer perfekt med ambisjonen om at turismen i København skal økes mer utenom hovedsesongene», sier underdirektør for Brand og Kommunikation Dorthe Barsøe fra Tivoli. «Nå og i årene framover kan festivalen være med på å trekke danske og internasjonale gjester til byen, og skape omsetning på en årstid hvor det ellers har vært tungt å skape nok omsetning blant annet for hotellene.» Strömma Canal Tours valgte å gå «all in» ved å sette båter i gang med hver kveld å frakte gjester rundt og vise lysinstallasjoner samt prisbelønnede byggverk fra sjøsiden. «Vi fortalte om hver av installasjonene underveis», siger Mads V. Olesen, CEO i Strömma Canal Tours Danmark, som var glad for å kunne bruke sine erfaringer fra Amsterdams lysfestival, som arrangeres for 6. gang. Festivalens hovedsponsor Louis Poulsen, som har hovedkontor på Gammel Strand, hadde et stort program av lysevents hele måneden, og en markant lysinstallasjon på fasaden. CEO Søren

s. 50

Lyskultur Nr. 1 2018

Hver kveld i februar, etter solnedgang og til midnatt og igjen i tidlig morgenmørke ble en grønn laser tent. Den nesten materialiserte og berørbare strålen tegnet en linje fra hjertet av Tivoli til spiret på Nikolaj Kunsthall. Laserstrålen markerer i luften hovedruten i Copenhagen Light Festival som et lysende kompass over hustakene. Kunstneren Martin Ersted realiserte verket i samarbeide med Tivoli og Nikolaj Kunsthal. Foto: Martin Ersted

Kunstverket ‘Farget røyk under broer’ er laget av kunstner Hans E Madsen og tar utgangspunkt i hvelvingene, luften og vannet under flere av broene på Slotsholmen. Med bruk av røyk og farget lys skaper kunstneren nye byrom med plass til fantasi og nysgjerrighet. Visualisering: Hans E Madsen

Mygind Eskildsen var begeistret: «Vi er svært glade for å være en del av denne spennende nye festivalen, og vi ser frem til å dele våre erfaringer med de unike skandinaviske tradisjoner for lysdesign». Ved festivalens avslutning den 2. mars holdt Louis Poulsen en avslutningsfest, med prisutdeling for festivalens beste verk. I kuratorutvalget som tilrettelegger deltar i tillegg til Jesper Kongshaug også lyskunstner Jakob Oredsson, lysarkitekt og lyskunstner Christina Augustesen samt kunstnerisk direktør for Hotel Pro Forma Kirsten Dehlholm.

Københavns Kommune var en av initiativtagerne for oppstart av festivalen og har støttet festivalen økonomisk. Kultur- og fritidsborgmester, Niko Grünfeld (Å), gledet seg: «Lys er liv og symbol på håp. Så det er bare å komme ut i februar og oppleve dansk og internasjonal lyskultur i det vintermørke København. Det kan gi oss alle nyt håp og nye perspektiver – både for byen og hverandre.» www.copenhagenlightfestival.org.

s. 51

Lyskultur Nr. 1 2018

s. 15

Lyskultur Nr. 2 2017

s. 15

Lyskultur Nr. 2 2017

Den grafiske laserprojeksjonen ’Waterworld’ av kunstneren Martin Ersted var et eksklusivt kveldsevent den 3. februar: Med sine 56 meter er Danhostel en av de høyeste bygningene i havnen og abstrakte laseranimasjoner med vann som tema ble projisert på fasaden. Visualisering: Martin Ersted

gratulerer gratulerer Kulturhistorisk

Kulturhistorisk museum med ny museum utstillingmed ny utstilling Kunstneriske videoprojeksjoner fra Tokyo Blue iscenesetter Kulturtårnet på Knippelsbro med abstrakte, foranderlige og rolige fargesammen-setninger. De abstrakte videoprosjektene refererer til stedets ånd og spenningen mellom vannets kontinuerlige dynamikk og de konstante endringene av trafikkens rytme på broa. I Tokyo Blues verk ’Flow’ er elementer som dynamikk, bølgestruktur, foranderlighet og bevegelse fokuspunktet for fortellingen. Foto: Tokyo Blue

og selve glassveggen får man en illusjon av en uendelig repetisjon av armaturer. og selve glassveggen får man en illusjon Skallet: Armaturer og skjemaer av en uendelig repetisjon av armaturer. Skallet er læringssone, vertikale sirkulasjonsarealer; trapper, kontorer og Skallet: Armaturer og skjemaer serviceområder. Nestenvertikale alle armaturer i Skallet er læringssone, sirdisse områdene er valgt som rette linjer kulasjonsarealer; trapper, kontorer og med diffus lyseffekt. Allealle områder hvori serviceområder. Nesten armaturer studenter tilbringer mesteparten sin disse områdene er valgt som retteav linjer tid og arbeid, er utstyrt armaturer med diffus lyseffekt. Allemed områder hvor med kaldttilbringer hvitt lys. mesteparten av sin studenter og korridorer tid Armaturene og arbeid, eri trapper utstyrt med armaturer er valgt med varmere med kaldt hvitt lys. fargetemperatur. Dette bidrar også tilog å gjenkjenne Armaturene i trapper korridorer sirkulasjonsveienes plassering i de åpne er valgt med varmere fargetemperaarbeidsområdene. tur. Dette bidrar også til å gjenkjenne sirkulasjonsveienes plassering i de åpne arbeidsområdene.

«Temperature Field’ av kunstneren Jakob Oredsson aktiverte parken Grønningen i Ørestad Nord (bak Danmarks Radio) og inviterte besøkende Bright Norway har i samarbeid med lysdesigner Stein utviklet til åStie undersøke hvordan fargeog levert belysningsløsninger fra Ljusdesign AB til temperatur den nye utstilog lysrytme påvirker opplevelsen av uterommet. lingen Norway Kollaps har på Kulturhistorisk Museum i Oslo.Stein Bright i samarbeid med lysdesigner Stie utviklet Verket bestod av åtte master tilog levert belysningsløsninger fra Ljusdesign AB til den nye utstilUtstillingsdesigner: Adam BartleyMuseum i Oslo. synelatende spredd tilfeldig ut lingen Kollaps på Kulturhistorisk i området. Hver mast hadde to Lysdesigner: Stein Stie lamper, fokusert i motsatte retUtstillingsdesigner: Adam Bartley ninger. Lyset var programmert Bright Group leverer produkter og tjenester innen kultur-, til å endre seg kontinuerlig i to Lysdesigner: Stein Stie av de mest basale kvalitetene av opplevelses- og besøksindustrien. Våre kunder er museer, bibliotek, lys, skiftende fargetemperatur hoteller, festivaler, kulturhus, teaterog Bright Group levererliveevents, produkteridrettsarenaer, og tjenester innen kultur-, og rytme. Da solen gikk ned, konserthus. og besøksindustrien. Våre kunder er museer, opplevelsesbibliotek, begynte lyset å pulsere – først hoteller, festivaler, liveevents, idrettsarenaer, kulturhus, teaterog hurtig, så langsomt helt til soloppgang. konserthus. Foto: Hampus Berndtson

Bright Norway gratulerer Moss kommune med nytt lysanlegg på skøyteisbanen i Kirkeparken i Moss sentrum Vi takker for samarbeidet med Moss kommune og Lyn elektro og gleder oss over et meget godt resultat ved bruk av Stormwash RGBW lyskastere med justerbar zoom fra Electron. RGBW lyskasterne har full DMX kontroll og er programmert med kalenderfunksjon der brukeren har mulighet til å overstyre denne med pre satte scener til forskjellige arrangementer. Prosjektansvarlig fra Lyn Elektro: Carl-Ove Hagberg Lysdesigner: Norconsult ved lysdesigner Mari Gaasemyr Prosjektansvarlig fra Bright Norway: Ronny Enger KONTAKT +47 22 11 30 30 post@brightgroup.no KONTAKT +47 22 11 30 30 www.brightgroup.no post@brightgroup.no www.brightgroup.no NORWAY OSLO NORWAY TRONDHEIM OSLO MOLDE TRONDHEIM MOLDE

STAVANGER BERGEN STAVANGER LILLEHAMMER BERGEN GJØVIK LILLEHAMMER GJØVIK

FINLAND ESPO FINLAND SWEDEN ESPO STOCKHOLM SWEDEN STOCKHOLM

s. 52

Lyskultur Nr. 1 2018

Fra 15. februar kunne verket ’Dancing with the Unknown’ oppleves i Nikolaj Kunsthal. Den britiske samtidskunstner Haroon Mirza arbeider i feltet mellom lys, lyd, video og elektrisitet med å skape installasjoner som påvirker publikum og rommet omkring oss. Foto: Marc Domarge

En av de mer oppsiktsvekkende innslagene var lysskulpturen ’The Pillar’, som bestod av 25 lyskastere samlet i en kvadratisk formasjon som sendte en massiv søyle av lys opp i luften. Skulpturen var designet av Jakob Kvist med støtte fra By & Havn og i samarbeid med Nordhavn P/S. Installasjonen markerte i to uker Nordhavn som en ny lysende bydel i København. Lyssøylen skulle kunne ses over hele byen og var muligens den største og kraftigste installasjon av denne typen i Nordeuropa. Foto: By & Havn/Peter Sørensen. Visualisering: Dansk Center for Lys

På Tivolisjøen fortalte nydesignede lyd- og laserlys-illuminasjoner den nordiske mytologi av Vølvens spådom ledsaget av elektronisk musikk. Interaktivt stjernestøv følger gjestene fra hovedinngangen, en pixelmapping av den unge designer Ane Nejsum vil skiftevis fryse og tørre fasaden av det ikoniske Nimb-slottet. Ved Tivoli-sjøen svevde 33 lamper av den dansk-islandske kunstneren Olafur Eliasson mellom trærne i geometriske figurer med skiftende lysuttrykk. Foto: Tivoli

Den anerkjente kunstneren Pipaluk Supernova hadde sammen med Thomas Jørgensen latt en familie av gopler eller ORB’er slå seg ned i Emil Holms Kanal: ORB’ene er følsomme og intelligente vesener, de kommuniserer med sprog av fargesignaler og tiltrekkes av stemmer, sang og musikk. Foto: Outsider A/S

Den monumentale neoninstallasjonen på Den Frie Udstillingsbygning »Not Hate - Love» var en lysende kommentar til tiden vi lever i, skapt av kunstneren Viera Collaro. Ordene høres igjen og igjen i mediene i kraft av menneskers reaksjon på terrorhandlinger, demonstrasjoner og andre gjerninger som skader vår menneske(lig)het. Med så sterke og destruktive sosiale, politiske menneskesyn, opplever kunstneren et behov for å aksentuere og forstørre budskapet: ’Not Hate – Love’. Foto: David Stjernholm

BESØK LEDVANCE.NO

EFFEKTIV BELYSNING FOR KONTORLANDSKAP

FUNKSJONELLE, FLEKSIBLE, EFFEKTIVE LEDVANCE tilbyr innovative belysningsløsninger for kontorbygninger. Løsningene balanserer perfekt individuelle og spesifikke krav for belysning til konferanserom, kontorer og resepsjonsområder. Dette kombinerer dermed ideelle forhold for motiverende og effektivt arbeid samtidig som det er energibesparende. www.ledvance.no

Light & Building Frankfurt, 18 - 23 mars 2018 Festhalle (Halle 2) Stand B10

Stilige kontorer i fĂ¸rste etasje

MĂ¸terommet i annen etasje

s. 55

Lyskultur Nr. 1 2018

Lysfirmaer samles på Lysaker Tekst: Halvor Gudim, foto: ERCO Lighting

Belysningsleverandøren ERCO Lighting AS har flyttet fra Oslo sentrum til Lysaker. De holder til i et sjarmerende gammelt bygg som ligger ved elven, kun ett minutts gange fra Lysaker stasjon. – Dette huset er en over 100 år gammel arbeiderbolig. Det hørte til Lysaker mølle, og ble faktisk flyttet i sin helhet litt nærmere Lysakerelven. Det er Thon Eiendom som eier dette bygget og mye annen eiendom i området her. Dette bygget ble pusset opp for noen få år siden, men det var mørke vegger. Vi ønsket lyse vegger, og naturligvis måtte vi skifte ut all belysningen, sier salgssjef Magnus Hatlemark i ERCO Lighting. – Å flytte til Lysaker er helt perfekt, det har jo blitt et lysmiljø i området her, både med konkurrenter og en rekke samarbeidspartnere. Det er best å være der kundene er. Vi måtte ut av sentrum før det ble helt stengt, fordi vi er avhengige av bil og parkeringsplass. Vi gjør ofte prøveoppheng og må ha med oss mye belysningsutstyr rundt. Selv om vi var midt i sentrum føles dette mer sentralt, eksponeringen vår er enorm her, med svært mange som går forbi. Det er mye næringsvirksomhet på Lilleaker. Lysaker/Lilleaker er kanskje det området som er mest attraktivt nå, og det er bestemt å utvikle det videre. Mustad eiendom skal bygge ut mer for å få utnyttet området. Vi er i dialog med gårdeier om å utvikle området med belysning og få på plass utendørsbelysning. Det er en flott fasade på nabobygget, og vi vil også bruke fasaden på dette bygget som mock-up for å vise belysningsløsninger, sier han entusiastisk.

hing helt isolert. Det er enklest at kundene kommer hit, hvor vi har et lager med en god del forskjellig utstyr, og bedre å vise lys i et miljø. Vi ønsker å øke frekvensen på aktiviteter i 2018, og vi har egne parkeringsplasser for besøkende, understreker han. – Vi jobber mye med utstillinger og gallerier, og mange har ikke fulgt med på den enorme utviklingen innen belysningsteknologi. I 2012 kunne vi tilby hele sortimentet vårt med LED, og i 2015 faset vi ut alle konvensjonelle lyskilder og fikk 100 prosent LED. LED produkter er ferskvare fordi de utvikler seg så fort. Vi jobber i stor grad prosjektrelatert, og vår hovednisje er kultursegmentet og utendørsbelysning. Vi har også fått spennende verktøy for kontorbelysning, sier Hatlemark. Det produseres kun til ordre, og 75 prosent av produktene kan leveres på en uke. ERCO har som standard to dioder, 3000K og 4000K, som går igjen i alle produkter. -Vi leverer alle farge-

– Det er ikke så høy takhøyde her, men dette er en vanlig utfordring vi ser nærmest daglig i mange av våre prosjekter. Det senkede taket er fjernet to steder i annen etasje. Det gir cirka fire meter takhøyde opp til skråtaket. I første etasje er det innredet kontorarealer hvor belysningen er i henhold til EN 12464 standarden, sier Hatlemark. Det er montert et standard Helvar styresystem i lokalene, og med det styres ulike scenarier. – På et nettbrett er det lagt opp scener/scenarier, og hele lokalet er som en rundtur med forskjellige lysløsninger. Det er programmert en nattscene med litt blått i taket i annen etasje for at det ikke skal stå helt mørkt. Med det nye showrommet ønsker vi å vise løsninger i et miljø, og våre samarbeidspartnere kan komme hit for å teste ut lyset. Ikke alt er fastmontert, og vi kan ha mock-ups, prøvebelysning, foredrag, eller kurs. Lagerrommet kan bli en blackbox ved å stenge alt dagslys ute. Vi kan vise for eksempel downlights eller wallwas-

Takhøyden er økt i to områder i annen etasje.

s. 56

Lyskultur Nr. 1 2018

temperaturer som kundene ønsker som spesialløsninger. ERCO har lagt om produksjonen, og det gir mye mer fleksibilitet for å gjøre spesialløsninger enn tidligere. Mange ønsker det, og dette kan både være elektronisk og mekaniske spesialløsninger. ERCO Individual kaller vi det, sier Hatlemark. – Vi tenker litt annerledes enn å bruke innfelte 60x60 moduler i taket, noe som lett kan gi et flatt lys. 500 lux overalt blir lett kjedelig. Vi vil ha kontraster og variasjon og lys der man trenger det. Vi bruker utbyttbare linser med seks ulike spredninger for å kontrollere lyset, så samme armatur kan gi forskjellige spredningsvinkler. Det kan være små punkter eller lineære armaturer. Vi er opptatt av prinsippene til den amerikanske lysdesigneren Richard Kelly(1910–1977) , de er like aktuelle fremdeles. Ideen er å bygge lag på lag med lys, og fremheve objekter ved å gi dem den ekstra oppmerksomheten. Det første nivået er det allmenne lyset, deretter effektbelysningen og prikken over i-en blir et fokusert lys på noen objekter. Spredningsvinkler, fargetemperatur og ulike lysnivåer er alle virkemidler man kan bruke. Vi hjalp Treider Fagskoler med utstillingsvinduene i varehuset Steen & Strøm i Oslo i forbindelse med juleutstillingen. Sju designere hadde som tema hver sin prinsessekjole fra Disney, og de originale glass-skoene til Askepott ble lånt fra Disney og utstilt i et monter. De fikk en smal spot med litt kjøligere fargetemperatur, som egner seg til glass. Man bør heller bruke flere små spotter enn en stor, understreker han.

Et utvalg av lysverktøy for å teste og vise løsninger

– Vi har hatt et prosjekt med å redesigne belysningen for Slettvoll i Malmö. Utgangspunktet fra en konkurrent var 130 stk spot med bredstrålende lysfordeling og lys og blending over alt. Hvorfor belyse en interiørlampe som har eget lys. Vi lagde en løsning med galleribelysning, og lyser opp de møblene eller objektene som skal fremheves, og bruker linser med ulik spredning for å skape variasjon og kontraster. Det fremhever varene og uten en eneste armatur som blender. Slettvoll har også begynt å selge kunst, og det finnes et areal i hver eneste butikk som vi har fått ansvaret for, sier han.

Magnus Hatlemark viste en nedhengt kontorarmatur i showrommet. Den har 4000K nedlys og 3-6000K opplys beregnet for Human Centric Lighting. ERCO har designet armaturen med bakgrunn i nyere forskning som viser at HCL har best virkning med lys skrått ovenfra og som oppfattes av den nedre halvdelen i øyet. Figuren viser hvor øyet er mest mottagelig.

BEND LIGHT WITH

FLEX TUBE

FLEX TUBE IP68 Våre Flex Tube produkter er en serie med fleksible LED slanger som kan brukes i nesten alle typer lys prosjekter både innendørs og utendørs. Flex Tube-serien er tilgjengelig i hvit, RGB- og Pixel-versjoner, og er noen av det mest holdbare fleksible LED-produktene på markedet. De er svært slitesterke, tåler UV-stråling og er saltvannsbestandige. FLEX TUBE er tilgjengelig i sidebelyste og toppbelyste varianter.



www.vanpee.no



firmapost@vanpee.no



64 83 82 80



Vestvollveien 6E 2019 Skedsmokorset

s. 58

Lyskultur Nr. 1 2018

Kull 05 - det første kullet på HiBu. Håpefulle og nysgjerrige studenter, ganske kranglete og veldig ambisiøse, vil noen si.

Første kullet på KRONA, - K16, og førsteamanuensis Veronika Zaikina og høgskolelærer Christina Bogen H2017. Lampedesign i emnet LYSKIL216. Foto Are R.

s. 59

Lyskultur Nr. 1 2018

Bachelorstudiet i lysdesign - ti år Våren 2018 er det ti år siden de første studentene på Bachelorstudiet i lysdesign ble uteksaminert. Det skal selvsagt markeres! Historien om studiet Etter en lang og omfattende prosjektperiode ble studiet lansert som et toårig høgskolekandidatstudium høsten 2005, som et samarbeid mellom Lyskultur - med støtte fra Lysdesignalliansen, og det som da var Høgskolen i Buskerud - HiBu . Lysdesignalliansen bestod av 14 bransjeaktører som sørget for finansiering av halvparten av de 22 studieplassene som ble tilbudt. Alliansen bistod også den første tiden på undervisningssiden og ikke minst fikk studentene tilgang til armaturer, lamper og lyskilder fra ulike leverandører. I en trekkfull garasje på Nordsiden av Drammenselva ble det satt opp hyller til utstyr, og etter hvert ble det bygd opp et cellekontor i 1:1 for diverse utprøving. Studiet ble startet med faglig og organisatorisk tilhørighet til Optometri- og synsvitenskapsmiljøet på Kongsberg. Det var derfor helt naturlig at studentene startet det første året med emner i Realfag; matematikk, fysikk, optikk, og fotometri, Lys og menneske; øyet, visuell persepsjon, Lysteknikk - teknologi og arkitektur; dagslys, lyskilder, armaturer, beregningsmetoder, årskostnader og energiøkonomisering. Det skal blant annet ha vært press fra studentene som gjorde at det høsten 2006 ble hentet inn undervisere på design og kommunikasjonssiden. Det andre året startet derfor med emner i Konsept og design, Lys og kommunikasjon og emner som Profesjonssamarbeid og Behovsanalyse. Mitt første møte med studentene var i et slitent kjellerlokale på nevnte Nordside av Drammenselva høsten 2006. Takhøyden var lav, men luxverdiene høye. Det var akkurat som om lyset skulle kompensere for alt som ikke var optimalt. Studentene var ivrige og arbeidsomme - de fleste hadde gjort et bevisst valg på studieretning, og ønsket å arbeide som lysdesignere. Hvordan en lysdesigners arbeidshverdag så ut, var det få som visste - og det var ikke så rart. De var det første kullet på studiet og hverken studentene, ansatte på høgskolen eller bransjeaktører kunne med sikkerhet si hva en lysdesigner fra HiBu ville ha av kunnskap og ferdigheter, eller bidra med inn i store og små lysprosjekter.

Av Are Røysamb

Lysdesignutdanningen ble startet for å utdanne "brobyggere - i byggebransjen, mellom de tekniske og estetiske fagområdene, og skulle sørge for å balansere disse aspektene, samtidig som miljø- og helsemessige hensyn ble ivaretatt." - for å sitere en tidligere student i kull 05. Utdanningene skulle med andre ord gi et grunnlag for en overordnet tilnærming til lys og belysning, og var ment å virke samlende på mange ulike fagområder- og grupper. Meningen var ikke at lysdesignerne skulle "ta arbeid" fra andre. Snarere skulle utdanningen sette enda større fokus på behovet for god kunnskap om lys og belysning - i hele samfunnet. Dagsordenen skulle settes slik at hele bransjen opplevde vekst. Ad-hoc er et dekkene begrep - for å beskrive oppstart av nye studier, også i tilfellet lysdesignstudiet. Mange parametere skal belyses, avveies og settes sammen til planer og strategier på ulike nivåer. Prosesser og prosedyrer skal beskrives. På samme tid møter studentene opp hver undervisningsdag og forventer det beste av lærerne, lokalene, og utstyret. Oppstartsprosesser lar seg best gjennomføre når man har nok ressurser. Når man har et begrenset mannskap og få ressurser møter man stort sett på andre og større utfordringer. Vi var flere som i perioder tenkte at Kull 05 - som det første kullet ble hetende, enten ville gjøre det veldig godt, eller ikke godt i det hele tatt. De var i stor grad overlatt til seg selv, måtte ta grep om egen læring, sette seg klare mål for hva de ønsket å oppnå og arbeide mye. For de som håndterer denne formen for læring kan gevinstene være stor. Andre faller igjennom og får lite ut av tilbudet. Hvordan gikk det så med Kull 05? Det kommer vi tilbake til. I 2006 var statlig finansiering på plass og høgskolen kunne tilby studentene et tredje studieår og dermed fullstendig bachelorgrad i lysdesign. Dermed var Bachelorstudiet i lysdesign endelig en realitet – i hvert fall på papiret, for det var på mange måter akkurat født. Nå startet barndommen. En prosjektleder fra høgskolen og en nestor innen belysningsprofesjonen var drivende krefter, Høgskolen - mor, og vi andre onkler og tanter. Nå skulle barnet vokse. Det ble tatt opp studenter høsten 2006, og høsten 2007 møtte studenter fra tre kull opp på det nye høgskolesenteret Papirbredden I på Sørsiden av Drammenselva. I nærhet til nylig transformerte industriområder ruvet Papirbredden som et kunnskapens fyrtårn, med sine armaturer tent døgnet rundt. Staben vokste etter hvert til fem faste. Studenter og lærere fikk tilgang til nye lokaler, PC-rom, studio-

1 https://www.lyskultur.no/getfile.php/3101224.2372.frqafdaypy/75.jubileum.2011.pdf 2 https://www.arkitektnytt.no/nyheter/lysdesign-teknikk-estetikk. Mari Gaasemyr, 18. juni 2008

s. 60

Lyskultur Nr. 1 2018

er og laber. Fremtiden så bokstavelig talt lys ut. Men som i alle eventyr var det også noen skyer i horisonten. Av økonomiske grunner ble det besluttet å ikke ta opp studenter høsten 2010 og mange så dette som er forvarsel på det som skulle komme. Så, fra tilhørighet i HiBus Optikk og synsvitenskapsmiljø på Kongsberg ble studiet overført til Institutt for kommunikasjon og organisasjon i Drammen - Handelshøgskolen. Med Statsvitenskap, økonomi og ledelse, visuell kommunikasjon, event sport management og lysdesign som en del av instituttet ble studiets profil selvfølgelig preget i en viss retning. Både markedsføring, forbrukeradferd og eksponeringsdesign ble nå en del av studieplanen. Høgskoler fusjonerte og fra 1. januar 2014 var studiet en del av Høgskolen i Buskerud og Vestfold - HBV. Selv om studiet ikke opplevde kraftig vekst i antall studenter, så vi i perioden frem til 2014 en jevn økning fra år til år. Høsten 2014 var det 41 som hadde lysdesign som førstevalg. En vekst på hele 25 prosent fra foregående år. 41 førsteprioritets-studenter er foreløpig rekord for studiet, og vi skulle gjerne tatt i mot alle sammen. Vi skulle også gjerne Lysende studenter.

fortsatt det kontinuerlige arbeidet med kvalitetsforbedring og generell utvikling av studietilbudet. Det fikk vi ikke mulighet til. Høsten 2014 kunne man lese følgende i Dagsavisen; "Stanser prestisjestudier på høgskolen... Lysdesignstudiet har fornøyde studenter, mange søkere, elskes av bransjen og er unikt for høyskolebyen Drammen...I høst fryses linjen på grunn av innsparing...ingen av årets rekordmange søkere får plass i høst." Daglig leder i Lyskultur beskrev situasjonen som alvorlig: " ...fordi vi ser etterspørselen etter nyutdannede lysdesignere i årene som kommer. Vi har sett en klar økning i behovet for denne fagkompetansen, både nasjonalt og internasjonalt, og flesteparten av dem som er uteksaminert er i relevante jobber i bransjen." Lyset forsvant - den høsten. Etter år med tenning av små svovelstikker - for å holde liv i en drøm, for å si det med H. C. Andersen, var det slutt. Slutt på visjonene (var det illusjoner?) om et godt studium i lysdesign. Potensielt slutten for en hel fagprofesjon. Slutt for to gode kolleger - nå de eneste faste ansatte - den ene i falmet Islandsgenser og den andre med betydelig gråstenk i skjegget. Det ble mørkt! Mens vi famlet i mørket var det allikevel lyspunkter. Lyspunkter som har vært der siden 2005. Unge, og ikke så unge mennesker, med undring og nysgjerrighet i blikket. Øyeblikk hvor du ser at det går opp et lys - hvor en student plutselig omtaler sine pro-

s. 61

Lyskultur Nr. 1 2018

Papirbredden I. Kunnskapens lysende fyrtårn

sjekter - som en designer. En selvstendig fagperson som ikke vet at han eller hun har tatt steget fra å være student - til noe annet. De står der komfortable og trygge og snakker om lys, formidler tanker og kunnskap om lys og belysning. Vi har lagt grunnlaget, men det er de som gjennom hardt arbeid i tre år nå viser oss hvordan ting egentlig skal være. Og vi, vi er stolte og glade mest på vegne av dem som øyensynlig er en del av en profesjon - som de nå kan forvalte selv. Uten deres glødende tilstedeværelse hadde vi sagt opp våre stillinger og studiet blitt lagt ned - etter det siste kullets bachelorfremføringer i 2016. Så dramatisk var situasjonen. Det var på hengende håret! Etter en tid tok aktive og støttende aktører i bransjen grep og la frem deres syn for rektor ved den nyfusjonerte Høgskolen i Sørøst-Norge - HSN. Flere arbeidsgrupper fikk i oppdrag å se på mulige synergier av å flytte tilbudet til Kongsberg og miljøet ved Optometri og synsvitenskap. Som i et déjà vu engasjerte miljøet seg sterkt i studiets sak. De "ville ha det", og de "ville bygge det" - på ordentlig! Studenter, aktivt støttende aktører i bransjen, profesjonelle kolleger, et nytt fakultet og nytt institutt er alle grunner til at stu-

diet igjen kunne ta opp studenter. Ikke bare det, men at det i det hele tatt eksisterer et Bachelorløp i lysdesign i Norge fortsatt. Første dag på KRONA stilte 27 nye studenter opp på det nye høgskolesenteret på Kongsberg august 2016. På KRONA møter de en stab med kvalifikasjoner, erfaringer og kunnskapen som skal til for å ta studiet videre. Inneværende semester er seksti prosent av foreleserne på førstenivå - de har doktorgrader. Studentene møter eksterne forelesere fra Finland og Nepal. De møter emneansvarlige fra det første instituttet med lysdesign i navnet; IORL - Instituttet for Optometri, Radiografi og Lysdesign. Og de m øter erfarne eksterne emneansvarlige med mange års erfaring i bransjen. Studentene overværer forelesninger i store kinosaler, de ser og observerer lys og fargefenomener i små studioer, eksperimenterer med lysmodellering i teatersalen og snart skal de sette på seg VR-briller og etter hvert delta i forskningsprosjekter. Det er viktig å nevne at Lysdesign aldri er blitt tildelt egne studieplasser. Høgskolen selv må fordele tilgjengelige midler, og da handler det om lokale- og strategiske satsninger. Vi mottar ikke økonomis støtte på fast eller mer spontant grunnlag - fra aktører i bransjen. Jeg hører ofte av ulike aktører at det var "de som startet dette studiet". En stor takk til dem - uten deres støtte hadde ikke studiet sett dagens lys. Men det å gi liv til et barn handler ofte om mer enn selve fødselen - det handler om å gi barnet trygge og gode omgivelser og støtte når det trenger det, i lang tid.

Studieplanene Man kan avlese et ønske om å favne det meste innen lys- og belysningsprofesjonen i studieplanene fra 2008 til og med dagens plan 2016/19. Studentene skal ha god kompetanse innenfor et vidt spekter. De skal kunne velge spesialisering etter endt utdanning.

KRONA - Kongsbergs kultur- og kunnskapssenter. Her befinner studiet seg i dag. Foto: krona.no 3 http://s3-eu-west-1.amazonaws.com/byggenyttlager/2012/papirbredden-1/full/0033.jpg 4 «Stanser prestisjestudier på høgskolen». Dagsavisen 13. august 2014

s. 62

Lyskultur Nr. 1 2018

Planene sier på mange måter at det ikke er godt nok bare å mestre lysberegninger, eller bare lyskonsepter, eller kun planlegging av lys, eller kun EL-lære, eller bare optikk og fotometri. Kjernen i studiet ligger i at en lysdesigner skal mestre alt.

Med tiden har vi videreutviklet studiets profil - som billedlig kan beskrives som en "trebladet blomst" bestående av 1) Helse,- syn,og personorientering, 2) teknologi- og bærekraftsorientering, og 3) Estetikk,- design- og arkitekturorientering

Det betyr at våre studenter ideelt sett burde håndtere standarder og normer like godt som byromsanalyser. De skal kunne beregne lys og energiforbruk like lett som de forklarer for en kunde hvordan persepsjonssystemet fungerer. De skal ideelt sett være mestere på lys og belysning.

Innenfor de tre retningene finner vi tilsammen 22 emner som alle gir 7,5 studiepoeng hver. Bachelor hovedprosjekt og Internship gir begge 15 stp. Samlet utgjør de 180 stp. og en fullverdig bachelorgrad.

Bransjens behov

Er de det? Er de mestre etter tre år med studier? Etter de tilbakemeldingene vi har fått opp gjennom årene er ikke svaret entydig, og studentene er ikke én homogen masse. Noen mener at studentene ikke kan nok lysteknikk, og at de skal kunne mestre anbudsprosesser enda bedre. Andre har påpekt at de ikke er kreative nok og har for liten erfaring med å designe. De vet ikke nok om styring, og kjenner de ikke til Richard Kelly? Vi har også fått en del gode tilbakemeldinger, og min fornemmelse er at de har økt i antall, i takt med antall kull som er blitt uteksaminert. Miljøet på HiBu, HBV, HSN har respondert på positive og negative tilbakemeldinger og revidert emner og planer etter arbeidsoppgaver vi ser at profesjonelle lysdesignere utfører. Studiets innhold er bygget på flere grunnmurer. Én er PLDA sin Backbone ALF (Architectural Lighting Fundamentals) fra 2007 . ALF var et forsøk på å sette en internasjonal standard - eller definere et felles innhold i utdanninger hvor lys var en del av studieplanene. Flere av dem som var engasjert i i studiets oppbygging hadde bakgrunn fra Lyskultur sin Belysningsplanleggerordning. Temaer og innhold derfra kan man også se igjen i Bachelorprogrammet. Sist, men ikke minst, har mange ressurspersoner fra bransjen med mange års erfaring fra lysprosjektering gitt innspill til studieplanene. Det vi nå ser er at forskningsprosjekter i større grad enn tidligere vil påvirke studiets innhold, og da er vi der vi skal være. Vi som har deltatt på de utallige revideringene og utviklingen av studieplanene har hele tiden hatt til hensikt å lage et studieprogram hvor teknikk og estetikk veier like tungt og er balansert i i forhold til behov og krav både fra Høgskolens side og bransjen.

HSN - Lysdesign; trebladet blomst. Tre hovedpilarer for studier i lys. Ill AR2017

Hvilken bransje snakker vi egentlig om? Snakker vi om å beregne lys for kontorbygg etter standarder og normer med et klart mål om kostnadsreduksjon? Eller snakker vi om masterplaner for en bydel hvor integrering av ulike kulturer står sentralt? Skal våre studenter mestre hele spekteret, og er det plass til dem i alle delene av lysprosjekterende virksomhet i Norge? Enkelte hevder at så mye som 70-80 prosent av all lysprosjektering i Norge per i dag blir utført av andre enn lysdesignere med bakgrunn fra HSN. Om det er fordi de ikke får tilgang til disse prosjektene, at de ikke har kompetansen som skal til, eller om grunnen er at de ikke ønsker disse prosjektene, vet vi ikke. Det kan jo også være at de er for få. Jeg liker å tro at lysprosjekter gjennomføres av kompetente folk, samme hva slag bakgrunn de har. Vi håper også at lysdesignerne har mulighet til å vise hva de kan og blir brukt i oppdrag som passer dem, både faglig og personlig. Jeg håper at bransjen ser hvilken ressurs de er og at de klarer å tilføre kompetanse og kunnskap der det trengs. Det er verdt å merke seg at Belysningsplanlegger-ordningen administrert av Lyskultur har eksistert i hele tiårsperiode vi her snakker om. Lysdesignstudiet må betraktes som en utvidelse av det samlede tilbudet i Norge, men mange har spurt om det er problematisk med to eller flere slike tilbud. Jeg vet ikke svaret, men inntil videre mener jeg at åpenhet fra alles side vil gi de beste dialogene og antakelig de beste resultatene. Oppkonstruerte fronter tjener ingen på.

Fremtidige utfordringer Hvilke utfordringer bringer så fremtidens lys og belysningsbehov, og hvordan skal vi som utdanningsinstitusjon møte dem? Vi kan se for oss gater uten biler eller i det minste biler som selv avleser veien, mennesker med AR-briller som abonnerer på "belysning" fra en softwareleverandør? Krav om å se stjernehimmelen midt i byen, og kun selvlysende materialer på vegger og gulv? Hvordan kan vi lage smarte løsninger som er mer enn de halvsmarte vi ofte ser i dag. Dersom lyset blir en del av IOT - hva skjer da? Hvordan svarer vi på demografisk utfordringer - med større andel av befolkningen over 60 år? Teknologimiljøet på Kongsberg er i startgropen på felles initiativ på AR- og VR-fronten. Vi på høgskolen håper å ta i bruk våre VRog AR-briller både i undervisning og i forskning. Etter hvert som studiet rotfester seg på Kongsberg vil det være naturlig å samarbeide med teknologimiljøene om utvikling av smartere teknologi til anvendelse i belysningsprosjekter. Studiet ansatte senest i fjor høst en ny førsteamanuensis, og hun skal veilede en doktorgradsstipendiat under fanen Personorientert helsearbeid innenfor lysdesign. Vi tror og håper vi kan bidra til en mer bærekraftig felles fremtid,

s. 63

Lyskultur Nr. 1 2018

og vi skal ta vårt ansvar når det gjelder utdanning innen lys og belysning. Vi holder fortsatt fast ved at vi skal kunne tilby masterprogram innenfor lys og belysning i nær fremtid. Vi ser fortsatt på muligheten for å tilby EVU-kurs, små eller store kurs som gir studiepoeng. Akkurat nå prioriterer vi stab og tilførsel av nødvendig kompetanse. Men vi har fortsatt noen utfordringer. Forventningene til studiet, de bilder kommende studenter har om yrket lysdesign, stemmer litt for dårlig med hva studiet tilbyr. Studentene forventer å møte "de gøye fagene", som det ble sagt på klassetur til New York. De vil designe, for navnet på studiet er som sagt lysdesign. Når de så møter en del emner hvor det å designe ikke er et tema, blir emnene mindre gøye, og en del studenter faller fra. Med litt for få førsteprioritets-søkere blir studiet fort sårbart, selv med normalt frafall. Så her en oppfordring til bransjen og til alle dere som ønsker at det i Norge skal eksistere en høgskoleutdanning på lys og belysning. Spør dere selv: Hva har jeg gjort for at studiet skal vokse og utvikle seg? Og legg til: Hva har jeg gjort i det siste? Spør dere selv om dere kan gjøre mer for rekrutteringen til studiet? Selv har jeg stilt meg disse spørsmålene hver eneste dag de siste ti årene, og svaret er fortsatt: Ikke nok!

n: asjo n i b r kom lekke g o tiv Krea

+ S T S P H I G TR WNLI S LED GNDO I DES

Til høsten skal studentene i kull16 ut i praksisperiode i tre måneder. Ta vel i mot dem, for de representerer en linje tilbake til en trekkfull garasje på Nordsiden av Drammenselva. De bærer med seg fruktene av år med prøving og feiling og de er det nye lyset. Ta vel i mot dem, dere som allerede er profesjonelle. La dem snakke, dersom de ønsker å si noe, og lytt til dem, for jeg garanterer at dere også har noe å lære. Vær greie med dem og veiled dem inn mot det profesjonelle liv, og vær selv gode representanter for lysbransjen, for faget og profesjonen Lysdesign. Til slutt vil jeg på vegne av Bachelorstudiet i Lysdesign få rette en stor takk til alle som har bidratt inn mot studiet på ulikt vis de siste femten årene. Dere er for mange til å nevnes her, men dersom dere tenker at dere har bidratt, har dere antakelig gjort det! Det er blant annet deres innsats og støtte som har gjort at nesten hundre lysdesignere har gått ut med Bachelorpapirer i hånden.

Hvordan gikk det så med Kull 05. Bra eller dårlig? Slik jeg ser det, har det gått utmerket med studentene i kull 05. Femten av tjueto studenter ble uteksaminert i 2008, og de ble da Norges første med Bachelorgrad i lysdesign. Mange arbeider nå, ti år etter uteksaminering, som lysdesignere i større eller mindre firmaer eller som selvstendige. Mange av dem har prosjekt- og avdelingsansvar, enkelte leder avdelinger for internasjonale firmaer. De vinner nasjonale og internasjonale priser. Noen har tatt mastergrad i lys og belysning og andre utdanner seg videre til arkitekt. Jeg tror vi sier at det gikk bra med Kull 05! Virkelig bra! ...og det har det gjort med mange andre kull også, men deres historier får vi ta en annen gang. Are Røysamb - Programkoordinator og glad i lys Oslo 15.02.2018

Kombinasjonen av LED-strips og forskjellige typer downlights kan gi fantastiske resultater. Her har vi brukt designdownlighten Blocky fra GF design - denne har en markert, nedtrukket kant som gir blendingsreduksjon og karakter, minidownlighten Lyte, samt LED-strips montert i en hvit M-line-profil med opalt deksel.

Les mer på www.lyskomponenter.no

5 «Stanser prestisjestudier på høgskolen». 6 https://pldaeducation.wikispaces.com/03.+Fundamentals+-+ALF

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand tlf.: 38 00 36 36 // salg@lyskomponenter.no // www.lyskomponenter.no

s. 65

Lyskultur Nr. 1 2018

Ny bydel med utendørs lysprosjekter Tekstgrunnlag fra Multilux, tilrettelagt av Lyskultur, foto: Vidar Moløkken, Multilux

Den kommunale prinsipplanen for Ensjøbyen beskriver konseptet for dette prosjektet: «Naturbant; Det grønne, blå, og grå. Ensjøs offentlige rom skal ha et urbant preg, der kvaliteter i samspillet mellom det grønne, blå (vann) og grå (gater og plasser) er et grunnleggende konsept… Levende og trygge gater, torg, parker og plasser med betydelige innslag av grønt skal kjennetegne det nye Ensjø». – Det ble anlagt en moderne og stilren designlinje med smidig silhuett i tett samarbeid med landskapsarkitekten Bjørbekk & Lindheim, som har hatt stor interesse for belysning hele veien. Designlinjen er blitt videreutviklet i takt med ny LED teknologi. Multilux er med i Bymiljøetatens prosjektgruppe, og vi har hatt mulighet til å bruke våre erfaringer fra parker, vann, bekker og gater i Ensjøbyen gjennom de siste 7 årene, sier Lars Christian Oppegaard, han er Multilux prosjektleder i dette prosjektet. – Det har vært en svært god kultur i prosjektgruppen, og det tverrfaglige arbeidet har vært inspirerende, sier Tor-Arne Haugen. Han er produktsjef for fasade- og effektbelysning hos Multilux, og har gjort lysberegningene på dette prosjektet. – For hvert veisnitt og for parkområdet er det utarbeidet lysberegninger og gjort prøvelyssettinger i flere omganger for å finne riktig løsning. Tilbakemeldinger fra brukere er også ivaretatt for å utvikle belysningen for de som faktisk er der til daglig. Lysanlegget er etablert for å kunne kommunisere med kommunens overliggende styrings- og overvåkningssystem. En egen spot armatur er blitt utviklet spesielt for Gladengveien, der Hovin bekken renner åpent mellom en bilvei og en gang/sykkelvei. Fisken i denne bekken skal skånes for lysforurensning samtidig som gang/sykkelvei får riktig belysning etter gitte krav, og i tillegg til at designelementer blir fremhevet på en riktig måte, legger Oppegaard til.

– Vei og gatebelysningen er både på sidelinjen og samtidig med i overgangen fra det «harde» grå til det mykere blågrønne inntrykket når en ferdes i den nye Ensjøbyen. Det er brukt rene, firkantede armaturer som gate/veibelysning og ved gangveier i grøntområder, i tillegg til spotarmaturen som er utviklet spesielt for dette prosjektet. Belysningen skal både være diskret i dagslys, skape nysgjerrighet ved skumring, og skape trygghet i mørket, sier Haugen. – Det å få jobbe med et så stort anlegg over så lang tid stiller i seg selv krav til kvalitet og oppfølging av det som har vist seg å være en intensiv utvikling av LED teknologien. Produktene ble i første omgang valgt på grunn av sin nøye dokumenterte kvalitet, og tiden har også vist at dette stemmer. Minimalt vedlikeholdsbehov står i høysetet. På lik linje med høy kvalitet så er også energieffektivitet en elementær faktor i prosjektet sammen med levetid for installasjonen. Belysningen skal være overensstemt og det er jobbet aktiv for å unngå overbelysning. Styring med bruk av astrour i tennskapene er en selvfølge, i tillegg så gir

ENSJØBYEN OPPDRAGSGIVER: Oslo kommune Bymiljøetaten LYSDESIGN: Multilux AS i tett samarbeid med Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter, og med bistand fra ÅF Lighting RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (RIE): Norconsult AS ARKITEKT/INTERIØRARKITEKT/LANDSKAPS ARKITEKT: Bjørbekk & Lindheim landskapsarkitekter LEVERANDØRER: Multilux AS, Fiberoptisk Lys Calco AS INSTALLATØR: Infratek Norge AS, Anleggselektro AS FAKTAOPPLYSNINGER Delprosjekter i Ensjøbyen inkluderer blant annet Gang- sykkelbro over Grenseveien, Teglverksdammen, og Gladengveien.

fakta

Prosjektet Ensjøbyen startet med delprosjektet Ensjøveien i 2010, og var da Oslo kommunes første store veilysanlegg med LED. Ensjøbyen har siden det vært en tverrfaglig suksess med belysning som et sentralt element i prosjekteringen.

s. 66

Lyskultur Nr. 1 2018

s tyringsenheten i hver eneste armatur og spot mulighet til å tilpasse belysningen individuelt på stedet, forteller Oppegaard. «Det offentlige rom på Ensjø skal framstå som levende, attraktivt og tilgjengelig for alle», står det videre i den kommunale prinsipplanen for Ensjøbyen. – Dette har vi fulgt opp gjennom prosjektet med vår spisskompetanse på blant annet veibelysning. Det er også benyttet i de

grønne arealene for å skape en mest mulig jevn grunnbelysning med minst mulig blending slik at alle kan ferdes trygt i bydelen når mørket faller på. Etter dette er effektbelysning lagt til, og det er designet løsninger for å gi de som ferdes her noen unike inntrykk langs for eksempel Hovinbekken. Alt henger også sammen med det underliggende belysningskravet til kommunen, som er hentet fra Statens vegvesen sine håndbøker, sier Tor-Arne Haugen i Multilux til slutt.

Teglverksdammen.

s. 67

Lyskultur Nr. 1 2018

NYHET NYHET Tilstedeværelsesdetektor Tilstedeværelsesdetektor DALI Plus Plus DALI sensor, tusen tusenmuligheter muligheter En sensor, DALI Plus Plus er er en enselvadresserende selvadresserendetilstedeværelsesdetektor tilstedeværelsesdetektormed med DALI DALI-kanaler og ogen enekstra ekstrapotentialfri potentialfrikontakt. kontakt.Den Denkan kanbenyttes benyttes tre DALI-kanaler i alle alle rom rom der der det deter erbehov behovfor former merenn ennén énDALI-gruppe, DALI-gruppe,altaltfrafra klasserommet tiltilkomplekse kompleksekontorlandskap kontorlandskapmed medkrav kravom om klasserommet styringpå pånærliggende nærliggendeareal. areal. styring

For åå styre styre nærliggende nærliggende områder, områder, f.eks. f.eks. nabosonefunksjon, nabosonefunksjon,kobles kobles to to eller eller flere flere DALI DALI Plus Plus sensorer sensorer enkelt enkelt sammen sammen via via en en styrekabel. styrekabel.

En En DALI-bus DALI-bus med med 3 lyssgrupper, 3 lyssgrupper, 64 64 DALI-armaturer. DALI-armaturer.

Konstantlys Konstantlysmed med 33grupper, grupper,individuelt individuelt valgbart. valgbart.EnEnreléutgang reléutgang for forHVAC, HVAC,Cut-Off Cut-Offeller eller belysning belysningstyrt styrtviaviabrytere. brytere.

Dobbeltrettet Dobbeltrettet kommunikasjon kommunikasjonmed med smarttelefon smarttelefonforfor brukervennlig brukervennlig konfigurasjon konfigurasjonavav sensoren. sensoren.

Gladengveien.

En unik HD-linse gir pålitelig En unik HD-linse gir pålitelig tilstedeværelsesdetektering på tilstedeværelsesdetektering på 8x8m ved en monteringshøyde på opptil 8x8m ved en monteringshøyde på opptil 3,5 meter. 3,5 meter.

Importør i Norge: Vilan as - post@vilan.no - www.vilan.no - 22 72 50 00 Importør i Norge: Vilan as - post@vilan.no - www.vilan.no - 22 72 50 00

s. 68

Lyskultur Nr. 1 2018

Spennende og kontrastfylt belysning for et bedre arbeidsmiljø

Tekst: Audun Morgestad Foto: Håvard Storvestre

LED-paneler kombinert med spotlight som gir et spennende og differensiert uttrykk.

Kontraster gjennom bruk av ulike typer armaturer som bryter opp.

Enkelt kontorlandskap med pendlete armaturer som gir et jevnt lys. Legg merke til svarte spotlight mot vegg.

Hvordan bør man belyse et kontorlandskap på best mulig måte, og hva bør man tenke på? Det finnes mange måter å belyse et kontor på, og det er like mange feller man kan gå i. Ofte ser man kjedelige, men likevel godt belyste kontorer, med et generisk og kjedelig uttrykk uten kontraster og gjerne med et betydelig antall 60×60 armaturer. Dette er gjerne kostnadsbesparende løsninger som oppfyller minimumskravene til belysning, og som oppfattes som godt nok.

Men hva skjer med humør, døgnrytme og arbeidslyst med denne typen belysning?

fakta

Folkehelseinstituttet har slått fast at uheldige belysningsforhold kan føre til såre og anstrengte øyne, trøtthet og hodepine, som igjen medfører nedsatt produktivitet og trivsel. I henhold til arbeidsmiljølovens krav til fysisk arbeidsmiljø (§ 4.4) skal arbeidsplassen innrettes slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse, miljø og velferd. Dette innebærer blant annet at det skal sørges for gode lysforhold.

ET OPTIMALT KONTORLANDSKAP HAR: • 500lux på kontorpulten • Lav blending (UGR under 19) • Kontraster, enten i form av andre lysfarger, produktfarger eller dekorative elementer • Dimming

Hva er gode lysforhold? Eiere, leietakere, arkitekter og installatører må helt i starten av prosjektene ha et mål om at man skal ha et belysningskonsept der det er tatt hensyn til problematikken, og lysdesignere bør være med i planleggingen. Det bør være i alles interesse at løsningene som leveres er både gjennomtenkte og veloverveide. Dette vil i enden gi fornøyde kunder og ansatte fordi det er tatt hensyn til deres behov, noe som igjen vil føre til økt arbeidslyst, motivasjon og effektivitet. Det finnes ingen fasit for hvordan et kontorlokale skal belyses, men helt generelt bør belysningen ha redusert blending og lyskilden bør være så skjult som mulig. Dimming bør være et minimum på alle armaturer og det bør velges et grensesnitt som er brukervennlig slik at lyset kan dimmes individuelt. Når det kommer til kontraster er det flere måter å gjøre dette på. Vi har levert prosjekter der farger, kontraster og dekorativ belysning er gjennomgående for hele lokalet, men også enklere prosjekter der spotlight bryter opp og gjør belysningen mindre flat. For mye kontraster og endringer i lysbildet kan også være utfordrende fordi øyene hele tiden må tilpasse seg omgivelsene.

LED-paneler, komplimentert med effektbelysning på vegg.

Din Smarthus Leverandør Design & Teknikk i skjønn forening Tidløs og elegant Med bryterdesign fra JUNG leverer vi komplette løsninger for ditt smarthus. Brytere/Stikk – KNX - eNet Styring av Lys – Varme – Solskjerming Sikkerhet – Ventilasjon Lyd & Bilde

instell.no

SØK NÅ! TEATER

MUSIKK & TEATER

LYD & MUSIKK

KOSTYME & TEATERSMINKE

www.romerike.fhs.no

SCENOGRAFI

LYSDESIGN

s. 70

Lyskultur Nr. 1 2018

NYTT OM NAVN IGUZZINI ILLUMINAZIONE NORGE Pille Viirsalu

er utdannet som interiør arkitekt ved Tallinn Kunstakademia i Estland og Lysdesigner ved L.UN.A Libera Università delle Arti - Bologna Italia. Pille kommer fra interiør og visualiseringsbransjen og har tidligere jobbet hos utstillings- og show belysnings studio AAAHHHAAA srl. i Milano og 3D og animasjons studio Diiz og Expo-Nova Møbelgalleri i Norge. Øystein Jørgensen

Øystein har 17 års erfaring innenfor belysningsbransjen. De siste årene har Øystein jobbet spesifikt med belysning for kommersielle areal/ retail i ett samarbeid med Lik i Danmark. Tidligere har han vært ansatt hos Targetti, Louis Poulsen, Eurolys og Fagerhult.

EL-PRODUKTER Christoffer Bragstad er

ansatt som selger i NordNorge fra januar. Han har tatt over for Freddie Moen, som valgte å søke nye utfordringer sentralt på Østlandet. Christoffer har lang og allsidig bakgrunn fra prosjekt og elektrobransjen. GLAMOX AS BU NORGE Lars Nergård

er ansatt som Systemingeniør – Lysstyring i Glamox AS BU Norge, og vil jobbe med idriftsettelse av alle våre lysstyringssystemer, samt drive med opplæring av sluttkunder og elektroinstallatører. Videre vil Lars være en intern ressurs med opplæring av våre salgsingeniører som et av sine sentrale arbeidsfelt. Lars er 35 år, utdannet elektriker, og har de siste 7 årene jobbet med programmering og idriftsettelse av lysstyringssystemer. Lars vil ha kontorplass på vårt hovedkontor i Oslo.

ENERGYOPTIMAL Torgeir Berre

jobber med system integrasjon av bygnings automasjon med fokus på styring og lys. Han jobber som prosjektleder, gjør lysberegninger og har også ansvar for kvalitetssikring av produktdokumentasjon. Torgeir har studert ingeniørfag på Høgskolen i Oslo og Akershus på linjen Energi og miljø i Bygg og har en Master i bruk av solenergi i bygg med nordisk klima. Lise FjeldOlsen

arbeider som regnskaps fører med ansvar for bokføring, remittering, avstemming og oppfølging av fordringer. Lise har lang erfaring fra tilsvarende arbeid og har blant annet gjennom flere år arbeidet med tilsvarende for Cavotec Norge AS.

Nye medlemmer i Lyskultur: Akershus fylkeskommune, ÅS vgs; Daniela Filipp; DingZ Gruppen AS; El-Proffen; Frogn kommune; Gitte Mikalsen Dahl; HMS365; Iavik AS; iMark Trond Olsen; Instell AS; iVestConsult; Kreativ Belysning AS; Løwini AS; Nortronic AS; Rebel Light AS; Siemens; Smedvig/Ipark; Stiftelse Nasjonalmuseet for kunst; Stig Skjelvik/Nullohm; Superlys AS; Trine Talgø; Interiørlab; VACO Elektro as

s. 71

Lyskultur Nr. 1 2018

ATELJÉ LYKTAN Henriette Bergsjø

er ansatt som Area Manager for Ateljé Lyktan belysning. Henriette har jobbet i Fagerhult siden 2014 og har bakgrunn som interiørarkitekt MNIL, spesielt med prosjekter innen kontor, eiendom, hotell og restaurant. Henriette er utdannet interiørarkitekt ved Manchester Metropolitan University og har jobbet for Flos Norge, Sias Contract og for Metropolis arkitektur og design. Med denne bakgrunnen skal Henriette besøke arkitekter, interiørarkitekter, konsulenter og lysdesignere og presentere merket i Norge.

U R B A N L E D - B E LY S N I N G Byer trenger gode byrom. Gode nattbyrom trenger riktig lys. Vi er stolte av å kunne presentere vår nye LED-spot Oslo. Den har justerbar avskjerming, og kan utstyres med et stort spekter av optiske løsninger. Det gjør Oslo til en av markedets mest anvendelige spot-armaturer. Se våre nettsider multilux.no for mer informasjon.

SAMFERDSEL-, ARENA- OG STEMNINGSBELYSNING Sandavegen 19, 3802 Bø i Telemark | Tlf 35 06 13 00 | E-post post@multilux.no

multilux.no

s. 72

Lyskultur Nr. 1 2018

NYHETER

ALLSIDIG OG EFFEKTIV LYSKASTER Lyskasterne i Boreas serien er produsert i aluminium og herdet glass. De leveres med linser som gjør at man kan velge åtte forskjellige lysfordelinger mellom 12 - 90°, samt tre for skjellige asymmetriske varianter.

FOR ET MYKERE OG MER HJEMLIGNENDE OFFENTLIG MILJØ «kontoret» i miljøer der det ønskes et inntrykk med en mykere følelse og lyskomfort. Vi bruker begrepet «Soft Contract» på vår filosofi om et mykere og mer hjemmelignende offentlig miljø.

Effekten varierer fra 19 – 212W, og effek tiviteten er på opptil 127lm/W. Boreas leveres som IP65, med 3000 eller 4000K, og kan leveres med DALI eller ADIM, en automatisk nattsenking for å redusere effektforbruket.

Worker Rund har stamme i støpt aluminium og skjerm i presstøpt aluminium. Aluminiumsskjermen kombineres med en skjerm i opal akryl. Worker Rund finnes i to størrelser, Ø 400 mm og Ø 600 mm. I tillegg kommer flere valgmuligheter innen farge, type avskjerming og styring.

www.el-produkter.no

Armaturfamilien Worker finnes i standardsfargene Hvit, Svart, Antrasitt grønn, Dark dusty blue, Medium dusty green og Dusty pink.

FORKOBLING INNE I SKINNEN DGA har utvidet sin spotlight serie i 2017 med armaturen SAGOMATORE. Spotlighten leveres med 10W LED og har innebygget forkobling i foten som settes inn i strømskinnen. På denne måten opprettholder man «rene linjer» og liten ytre design på produktet. SAGOMATORE har zoom funksjon og spjeld for nøyaktig lyssetting av objektet som skal belyses. Armaturen er utrustet med de beste LED som er tilgjengelige på markedet (DGA benytter kun topputvalget fra LED produsentene) i 2700K, 3000K, 3000K CRI90, 4000K og 5000K. NSE har representert DGA siden 2004.

ALLSIDIG DOWNLIGHT SERIE Cygni er en lavtbyggende downlight for innendørs bruk. Den er monterings vennlig, kommer i hvit utførelse, og egner seg som almennbelysning i korridorer, møterom, kantiner mm. Cygni Asym har asymmetrisk lysfordeling for belysning av vegger, tavler osv. Begge varianter har matt reflektor, armaturhus i varmebestandig kunststoff, samt heatsink i aluminium for kjøling av diodene. Cygni leveres som standard med 12W systemeffekt, lagerføres med og uten DALI, og finnes i fargetemperaturene 3000 og 4000K. Begge variantene har en hulldiameter på Ø175mm, og en vekt på under 400gram med standard driver.

www.nordicsafety.com

MINIMALISTISK, FLEKSIBEL OG TRYGG Glamox H40 har et minimalistisk utseende med en ren, jevn overflate. Detaljene er viet stor oppmerksomhet for å skape et enkelt og harmonisk design. Varmeovnen er tilgjengelig i hvit og kommer i to forskjellige høyder. Wi-Fi Varmeovnen kan enkelt kobles til Wi-Fi-ruteren hjemme, på kontoret eller i hytta. Dette tillater enkel justering av temperaturen fra Glamox Heating app • Juster temperaturen med Glamox Heating Wi-Fi-appen eller lokalt på ovnen • Allsidig i bruk ved å være sprutsikker (IP24) for sikker bruk i våtromssone 2 • Ovnen er dobbeltisolert klasse 2 og har innebygget beskyttelse mot overoppheting www.glamox.com/no

www.ateljelyktan.no

SLITESTERKE LED-SLANGER Flex Tube PIXEL er en fleksibel LED-slange med RBG kontroll hver 125mm som kan styres separat, for innendørs- og utendørsbruk. Flex Tube PIXEL har kapslingsklasse IP68, skjærepunkter hver 125mm og en minste bøyningsradius på 127mm. Selges i ruller på 10m som kan kuttes i lengden etter behov. Svært slitesterkt PVC materiale klassifisert slagtålig (IK08). www.vanpee.no

LINEÆR BELYSNING MED TUNABLE WHITE OPPLYS De nye Compar armaturene fra ERCO har et ekstremt diskret utseende med en slank profil. Lysvirkningen i seg selv er plassert i forgrunnen, med to lineære downlight-moduler i hver armatur sammen med valgfritt indirekte opplys med Tunable White fra 3000K til 6000K. Blendfritt lys med dimmealternativer og konstant lysfarge belyser arbeidsplaner i samsvar med standarder. Indirekte lys belyser taket for å gi hele kontoret en diskret, behagelig atmosfære. Om morgenen en frisk, stimulerende dagslystone og om kvelden en myk, varmhvit tone for å forstyrre brukernes biologiske rytme så lite som mulig . Finnes med et bredt utvalg av lysfordelinger for nedlyset, og i to lengder på 1200 mm og 1600 mm, slik at avstandene for downlight-modulene kan tilpasses perfekt til kontoret. www.erco.no

s. 73

NÅ OGSÅ SOM PENDLER Laser Blade serien til iGuzzini utvides nå til å omfatte pendelarmaturer i tre størrelser, to optikker (flood and wide flood) og to høyder (for enkeltmodulen) for å tilpasse belysningen og utvalget til romlige krav. Lyskilden er usynlig og sikrer dermed absolutt visuell komfort. www.iguzzini.no

Lyskultur Nr. 1 2018

VANDALSIKKER LEDARMATUR FOR TAK OG VEGG Glamox O10-S290 er en vandalsikker LED-armatur for tak og vegg. Egnet både for bolig eller kommersiell bruk. Typiske applikasjoner for Glamox O10-S290 ville være fasader, trapper og inngangsområder. Armaturhuset er i støpt aluminium med avdekning i polykarbonat. Tre design. Tre farger. Tilgjengelig i tre forskjellige design; halvskjerm, kryss eller standard. Velg mellom tre forskjellige farger; svart, hvit eller aluminiumgrå. www.glamox.com/no

UTENPÅLIGGENDE DOWNLIGHT Gemini er en kraftig 16W utenpåliggende downlight med reflektor og COB lyskilde. Den kommer i fargene hvit og sort. Gemini leveres som IP65, med 2700 eller 3000K, og har en spredningsvinkel på 36° som standard. Reflektoren er utskiftbar, og kan leveres på be stilling. Intern driver for 230V, som kan dimmes med faseavsnitt dimmere, f.eks vår egen 1400720 LED dimmer 5-225W. www.el-produkter.no

KOMPAKT MULTISENSOR Digidim 321 multisensor er en kompakt sensor som kombinerer en fotocelle for konstant lysstyring og en passiv infrarød (PIR) tilstedeværelsesdetektor for å gi energi besparende funksjoner i et DALI-system. Lysføleren måler reflektert lys fra overflaten rett under den. Enheten bruker denne informasjonen til å opprettholde et konstant lysnivå ved å justere lampens pådrag. PIR-sensoren gjør det mulig for multisensoren å slå på lysene når den detekterer bevegelse, og av når den ikke detekterer bevegelse. Sensorens innstillinger justeres ved hjelp av Helvar’s Designer eller Toolbox programvare. www.vanpee.no

EN NY DEFINISJON AV INDUSTRIELL BELYSNING Vær kreativ med denne geniale LED armatur med innebygget bevegelsessensor fra Vanpee! Monter den på innsiden av skap, i skuffer, under hyller, under kjøkkenskap, i boden osv og den lyser opp når du åpner døren. Sensoren slår av lyset etter ca 30 sekunder. Aluminiumsprofilen avgir lite varme og kan brukes på små steder. www.vanpee.no

HØYKVALITETS LINEÆR ARMATUR DGA forsterket sin lineær Cometa serie i 2017 med armaturen Cometa Q8. Profilen er kun 8x8mm og leveres med 12W (1000lm/m) eller 25W (2000lm/m) pr meter. Profilen er tilgjengelig i lengder på 30cm og opp til 200cm. Med diffus avdekning har man en homogen lysfordeling i hele listens lengde. Forskjellige typer innfestning er tilgjengelig. Lysfiler lastes ned fra DGA sin hjemmeside. Armaturen er utrustet med de beste LED som er tilgjengelige på markedet (DGA benytter kun topp utvalget fra LED produsentene) i 2700K, 3000K, 3000K CRI90, 4000K og 5000K. NSE har representert DGA siden 2004. www.nordicsafety.com

LED ARMATUR MED BEVEGELSESSENSOR Vær kreativ med denne geniale LED armatur med innebygget bevegelsessensor fra Vanpee! Monter den på innsiden av skap, i skuffer, under hyller, under kjøkkenskap, i boden osv og den lyser opp når du åpner døren. Sensoren slår av lyset etter ca 30 sekunder. Aluminiumsprofilen avgir lite varme og kan brukes på små steder. www.vanpee.no

2016

LUXTABELL OG PLANLEGGINGSKRITERIER FOR BELYSNING AV UTENDØRS ARBEIDSPLASSER

Ny revid ert utgav i salg e nå på lysku ltur.n o

Veiledning til NS-EN 12464-2:2014 Del 2 - Utendørs arbeidsplasser, av april 2014

2. utgave 2016

Publikasjonen gir retningslinjer for aktuelle krav til belysningen av utendørs arbeidsplasser og for annen virksomhet tilknyttet utendørs aktiviteter lyskultur.no

KURSKALENDER Kommende kurs i 2018

15.3

10.4

17.4

LYSKULTURS ÅRSMØTE

DIALUX EVO 7 FOR VIDEREKOMNE

BREEAM-KRAV FOR LYS OG BELYSNING

Finn påmelding, dagsorden og møtedokumenter på www.lyskultur.no

Deltagerne har etter fullført kurs forutsetninger til å bruke DIALux evo til å foreta mer kompliserte lysberegninger/prosjekteringer samt dokumentere disse.

BREEAM-NOR-manualen stiller en rekke krav til lys og belysningsutstyr i kommersielle bygg og bolig. Hvordan kan man designe god belysning og innfri kravene?

8.5

6.9

20.3

LYS PÅ ARBEIDSPLASSEN

BELYSNING AV VEIER, GATER OG BYROM

DIALUX EVO – GRUNNKURS

Lys på arbeidsplassen vil gi deg gode råd og veiledning for hvordan planlegging og prosjektering av gode belysningsanlegg i et typisk kontormiljø kan gjennomføres.

Utendørs belysningsplanlegging blir stadig mer etterspurt av norske kommuner. Et komplekst fagfelt må kombineres med både estetiske og miljømessige hensyn.

Deltakerne skal etter fullført kurs ha forutsetning for å kunne bruke DIALux evo til å foreta enkle lysberegninger og prosjekteringer daglig.

17.10

18.10

GRUNNKURS I LYS OG BELYSNING

BELYSNING I BOLIGEN

Kurset tar for seg de mest grunnleggende begreper innen lys og belysnig, samt kriterier for angivelse av krav til belysning,

Kurset gir enkel innføring i belysningsteknikk, interiørarkitektur og design, kriterier for valg av belysning, valg av armaturer, lyskilder, styringer samt forskrifter

s. 76

Lyskultur Nr. 1 2018

Concept Design AS Pilestredet 75c, 0354 Oslo telefon +47 22561310 www.conceptdesign.no mail@conceptdesign.no

•

CP-Norway as Fabrikkgaten 3, N-5059 Bergen telefon: +47 55 20 97 00 www.cp-norway.no salg@cp-norway.no Spesialist i LED-belysning og «dynamic» kontrollsystemer Datek Wireless AS PO Box 46, N-2027 Kjeller Instituttveien 6 N-2007 Kjeller telefon: +47 920 38 000 www.datek.no salg@datek.no

LEVERANDØROVERSIKT

•

Defa Lighting AS Lahaugmovn. 1 bygg 3, N-2013 Skjetten telefon: +47 63 84 00 00 www.defalighting.no defa.lighting@defa.com Eaton Electric AS Prost Stabels vei 22, N- 2019 Skedsmokorset telefon: +47 63 87 02 00 www.moeller.no www.eaton.no

•

Einar Falk Kommunikasjon Johnny Svorkmos vei 8, N-0983 Oslo telefon +47 909 33 094 www.falkeredet.no eifalk@online.no EnergyOptimal AS Postadresse: Amagerveien 2D, 0771 Oslo Besøksadresse: Strandveien 33, 1366 Lysaker telefon +47 22 49 30 31 www.energyoptimal.no post@energyoptimal.no

•

Expo Nova Lys Kontrakt Verkstedveien 1, N-0277 Oslo telefon +4723131340 expo-nova@expo-nova.no www.expo-nova.no

•

Fagerhult Belysning AS Strandveien 30, N-1366 Lysaker Pb 471, N-1327 Lysaker telefon: +47 09764 www.fagerhult.no info@fagerhult.no

•

Fiberoptisk Lys Calco AS Bråtane, N-4950 Risør Belysning & Dekorasjon telefon: +47 37 15 35 10 www.fiberoptisk.no post@fiberoptisk.no

•

FLOS Norge as Sjølyst Plass 4, N-0278 Oslo telefon: +47 22 12 86 00 www.flos.no info@flos.no

•

Frizen Belysning Narviga 7, N-4633 Kristiansand telefon: +47 38 07 71 00 www.frizen.no post@frizen.no

•

Glamox AS, BU Glamox Luxo Lighting Hoffsveien 1C, N-0275 Oslo Postboks 163 Skøyen, 0212 Oslo telefon: +47 22 02 11 00 www.glamox.com/no post@glamoxluxo.com

•

Havells Sylvania Norway Ole Deviks vei 44, N-0668 Oslo telefon: +47 23 06 74 70 www.havells-sylvania.com info.no@havells-sylvania.com

ECT AS Hotvetalleén 11 3018 Drammen telefon: +47 32 26 71 00 www.ect.no ERCO Lighting AS Elveveien 85 N-1366 Lysaker telefon: +47 2414 8200 www.erco.com info.no@erco.com

•

Expo Nova Lys Butikk Verkstedveien 1, N-0277 Oslo telefon +4723131340 expo-nova@expo-nova.no www.expo-nova.no

•

iGuzzini Illuminazione Norge A.S Brynsveien 5, N-0667 Oslo telefon +47 23 06 78 50 www.iguzzini.no iguzzini.norge@iguzzini.no

•

International Lighting Systems as Sandviksveien 36,N-1363 Høvik telefon: +47 22 55 54 22 www.ils.no firmapost@ils.no

•

Light Efficient AS Strandveien 35, 1366 Lysaker telefon + 47 900 58 322 www.lightefficient.com www.digitallumens.com contact@lightefficient.com

•

Light House Company AS Trollåsveien 34-36, N-1414 Trollåsen, telefon +47 22 67 20 00 www.lhc.no firmapost@lhc.no

•

Lightmakers AS Frydenbergveien 48, 0575 OSLO Telefon: 22 72 19 09 www.lightmakers.no lys@lightmakers.no Louis Poulsen Norway AS Lysaker Brygge 37/39 N-1366 Lysaker telefon: +47 22 50 20 20 www.louispoulsen.no info@louispoulsen.no

•

BOLIGLYS

BKK Nett AS Kokstadvegen 37, Kokstad postboks 7050, N-5020 Bergen telefon: +47 55 12 70 00 www.bkk.no kundepost@bkk.no

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

•

BUTIKKBELYSNING

Auralight AS Ulvenvein 92a, N-0581 Oslo postboks 294, Økern, N-0511 Oslo telefon: +47 22 88 39 00 www.auralight.no aura@aura.no

•

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

BUTIKKBELYSNING

•

UTENDØRSBELYSNING

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

•

VEILEDNING

UTENDØRSBELYSNING

•

LYSKILDER

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

•

STYRING OG REGULERING

VEILEDNING

•

BOLIGLYS

LYSKILDER

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

STYRING OG REGULERING

AKB Lighting AS Søndre Kullerød 6, N-3241 Sandefjord postboks 2009, N-3202 Sandefjord telefon: +47 33 48 61 70 www.akb.no akb@akb.no

•

s. 77

Lyskultur Nr. 1 2018

•

SG Armaturen AS Svåbekk, N-4792 Lillesand Belysning for bolig, effektbelysning, vandalsikre armaturer. telefon: +47 37 26 84 84 www.sg-as.no firmapost@sg-as.no

•

Stokkan Lys Nedre Ila 39, N-7018 Trondheim telefon: +47 95 85 88 00 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

•

Stork AS Brynsveien 100, N-1352 Kolsås telefon: +47 67 17 64 00 www.stork.no stork@stork.no

•

SML Lighting AS Kalnesveien 5 N-1712 Grålum/Sarpsborg www.smllighting.no firmapost@smllighting.no

•

Schneider Electric Buildings Norway AS Sandstuveien 68, N-0680 Oslo Tlf: +47 07023 www.schneider-electric.com/no

•

Stokkan Lys Gjerdrumsvei 16, 0484 Oslo telefon: +47 22 57 80 60 www.stokkanlys.no post@stokkanlys.no

Storelamper AS Arnstein Arnebergsvei 3, N-1366 Lysaker telefon: +47 918 73 252 www.storelamper.no post@storelamper.no

•

Structor Bergen AS Kokstadflaten 35, Postboks 86 N-5863 Bergen

Norlux AS Borgeskogen 32, N-3160 Stokke postboks 2116, 3103 Tønsberg telefon: +47 33 30 10 80 www.norlux.com post@norlux.com

•

Nortronic AS Ormerudveien 129, 1410 Kolbotn Postboks 287, N-1411 KOLBOTN telefon +47 66 81 38 60 www.nortronic.no post@nortronic.no

•

Osram AS Vækerøveien 3, N-0281 Oslo telefon: +47 40 00 41 10 www.osram.no osram@osram.no

•

Philips Norge AS, Lighting Innspurten 15, N-0663 Oslo Postboks 6422 Etterstad, N-0605 Oslo telefon: +47 22 74 80 00 www.philips.no/lighting Lighting.no@philips.com

•

Plexon Løkkeåsveien 22c, N-3138 Skallestad telefon: +47 33 32 00 35 www.plexon.no post@plexon.no

•

BOLIGLYS

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

BUTIKKBELYSNING

•

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

•

Norconsult Vestfjordsgaten 4, N-1338 Sandvika telefon: +47 67 57 10 00 www.norconsult.no Nordic Safety Engineering AS Billingstadsletta 30, N-1396 Billingstad telefon +47 66 85 02 00 www.nordicsafety.com office@nordicsafety.com

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

Noack Belysning Rebraco Noack AS - Sjøgata 15, P.O Box 1008, N-1510 Moss telefon: +47 69 70 03 20 www.noack.no

UTENDØRSBELYSNING

•

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

•

VEILEDNING

Rambøll Norge AS Hoffsveien 4, 0275 Oslo Postboks 427 Skøyen, N-0213 Oslo Telefon: +47 22 51 80 00 www.ramboll.no E-post lys@ramboll.no

Multiconsult AS Nedre Skøyen vei 2, pb 265 Skøyen, N-0213 Oslo, tlf: +47 21 58 50 00 www.multiconsult.no/lysdesign lysdesign@multiconsult.no Multilux AS Sandavegen 19, N-3800 Bø i Telemark telefon: +47 35 06 13 00 www.multilux.no post@multilux.no

LYSKILDER

•

STYRING OG REGULERING

Micro Matic Norge AS Nye Vakås vei 20, N-1395 Hvalstad postboks 264, N-1379 Nesbru telefon: +47 66 77 57 50 www.micro-matic.no firmapost@micro-matic.no mailto:firmapost@micro-matic.no

•

BOLIGLYS

•

RÅDGIVERE OG KONSULENTER

Lyskomponenter AS Sagmyra 2A, 4624 Kristiansand telefon: +47 38 00 36 36 www.lyskomponenter.no salg@lyskomponenter.no

•

BUTIKKBELYSNING

•

INDUSTRI- OG KONTORBELYSNING

Luminator as Hvamsvingen 11, N-2013 Skjetten telefon +47 67 97 85 10 www.luminator.no post@luminator.no

SKOLE-OG INSTITUSJONSBELYSNING

•

UTENDØRSBELYSNING

NØD- OG SIKKERHETSBELYSNING

VEILEDNING

LYSKILDER

STYRING OG REGULERING

LuxSave AS Høgskoleringen, Rickard Birkelands veg 2b N-7491 Trondheim telefon: +47 913 22 393 www.luxsave.com jarl.karlsen@luxsave.com

•

Thorn Lighting AS Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.thornlighting.no info.no@zumtobelgroup.com

•

Trilux Scandinavia AS Slependveien 48 N-1341 Slependen telefon: +47 67 10 92 00 www.trilux.com/no info@trilux.no

•

Vanpee Norge AS Vestvollv 6E, N-2019 Skedsmokorset telefon: +47 64 83 82 80 www.vanpee.no firmapost@vanpee.no

•

Zumtobel Belysning Bygdøy allé 4, N-0257 Oslo Telefon: +47 22 54 72 00 www.zumtobel.no info.no@zumtobelgroup.com

•

Avtalen løper til den blir sagt opp av leverandør. Det er ikke automatikk i at alle medlemmer av Lyskultur blir ført opp i oversikten, ta selv kontakt hvis du ønsker å være med. Prisen for å delta i leverandøroversikten er kr 1495,- eks. moms pr år for medlemmer og kr 2495,- eks moms for ikke-medlemmer. For annonsører med årsavtale er dette en gratis tilleggstjeneste. Vi prøver så langt mulig å følge med på adresseendringer osv, men gi oss gjerne beskjed når noe skal endres.

s. 78

Lyskultur Nr. 1 2018

MESSER KONFERANSER KURS UTSTILLINGER ANNONSERING 2018 8th Lux Pacifica Tokyo, Japan, 6. - 8. mars Lyskulturs årsmøte Scandic Hotel Vulkan, Oslo, 15. mars Light + Building Frankfurt, Tyskland, 18. - 23. mars REN Temadager Veilys Thon Hotel Opera, Oslo, 24. -25. mai CIE 2018 Smart Lighting Taipei, Kina, 24. -28. april 2018 IALD Education Trust Benefit Dinner + 35th Annual IALD International Lighting Design Awards Chicago, USA, 9. mai ILA konferanse, Life Light - Advancing Light For Health Scandic Fornebu Hotel i Oslo 13. - 15. mai. El & Teknik 2018 Odense, Danmark, 15. - 17. mai International Day of Light DogA, Oslo, 16. mai

ANNONSEOVERSIKT NR. 1 – 2018 Bright Fagerhult Frizen Belysning AS Glamox Luxo Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Sørøst Norge IFØ Electric Instell Ledvance Light + Building Light House Company Lightmakers LITE Louis Poulsen Luminator Lyskomponenter Multilux Norikon Nortronic Plexon Romerike Folkehøgskole SG Armaturen Vanpee Vilan Zumtobel Group

51 13 80 2 45 33 79 69 53 27 17 29 41 3 19 63 71 45 47 , bilag 23 69 4 57 67 7

Eliaden Lillestrøm, 29. - 31. mai Ljusdagen 2018 Stockholm, Sverige, 5. september LED China 2018 Shanghai, Kina, 19. - 21. september IALD Enlighten Americas Seattle, USA, 11. - 13. oktober IALD Enlighten Europe Barcelona, Spania, 7. - 9. november Electronica München, Tyskland, 13. – 16. november

ANNONSÈR UTGIVELSESPLAN 2018 nr. 1 5. mars nr. 2 11. juni nr. 3 15. oktober nr. 4 10. desember TEKNISKE DATA Opplag: Satsflate: Ant. spalter: Utfallende trykk Spaltebredde Bladformat Raster: HENVENDELSE: Grethe Ånerud gaa@hsmedia.no tlf 928 36 830

3500 ekspl. 215 x 280mm 4 Ja 43 mm 235 x 300mm 60 linjer

ANNONSEPRISER 2018: Helside: kr. 21.000,Halvside: kr. 13.500,1/3 side: kr. 9.400,1/4 side: kr. 7.800,Oppslag, kr. 35.000,Oppslag 2-3, kr. 41.000,SPESIALPLASSERING: Side 3 og 4: kr. 23.000,Bakside og s.2: kr. 25.000,Bilag: kr. 21.000,- + portoutgifter MATERIELLFRIST ANNONSER: 3 uker for utgivelse. Materiellfrist stoff: 4 uker før utgivelse. Årsavtale: 15% v/4 innrykk pr. år. Bladet inkl. annonsene blir også gjengitt på Lyskulturs nettsider: www.lysbladet.no

Magasinet det er vel verd å profilere seg i!

You define. We connect.

Nye dimensjoner Med et lysstyringssystem fra Glamox får du en komplett belysningsløsning. Du definerer hva du trenger, og vi setter sammen belysningsløsningen basert på dine krav.

Vi tar fullt systemansvar!

Tiny drop

Dropfield

Tiny up er perfekt for bruk hvor det ikke er mulig å felle inn armaturer.

Tiny drop er perfekt som allmennbelysning.

Dropfield er en ny og annerledes downlight med meget godt lysutbytte og spredning.

• • • • • •

Informasjon om vår 5-års garanti

Lær mer om lysstyring på www.glamox.no

Tiny UP

får du på våre hjemmesider.

• • • • •

Ny nettside kommer i løpet av våren 2018. Følg med! Ifø Electric AS | Besøksadresse: Brobekkveien 115B, 0582 Oslo | Telefon: 23 37 81 10 | post@ifoelectric.no

Nr.1 2018

Magasinet for lys

Kr 129,-

LYSKULTUR NR. 1 201 8

Stockholm Furniture & Light Fair

TIDSAM 1048-01

RETURUKE 24

Bachelorstudiet i lysdesign - ti år

Kommune satser på belysning