deN ultiMate liVeoPPleVelSeN nationaltheatret høsten 2013
GJør deG klar for
høstens sterkeste øYeblikk mattis Herman nyquist og mariann Hole gir deg en personlig guide til hele norges teater.
Vinn
premierebilletter se side 31
ronja røverdatter: Se hvordan ronjas magiske verden ble til styrtet engel: ingen skam å være monster, sier regissør kjersti horn kong lear: Herskesyke Kong lear er sverre anker ousdals avskjedsrolle – og mye mer! et aNNoNSeBilag Fra NatioNaltHeatret
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 1
15.08.13 15:11
2 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 2
bestill billet ter n책!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:11
e t a n n o n s e b i l a G f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
er du klar for å la deG rive med? Vi byr på uforglemmelige inntrykk, latter, tårer og undring. For i teatret møter du oss live. En kveld hos oss er en opplevelse du ikke får andre steder. Jeg håper at du blir engasjert, beveget og kanskje provosert. Og når du går hjem, har du fått noen nye perspektiver og opplevelser du kan snakke om og reflektere over – en vitamininnsprøytning i hverdagen. Det blir en sterk høst på Nationaltheatret – jeg håper vi ses! hanne tømta, teaterSjeF
innhold Mattis og Mariann gir deg en guide til høsten på Nationaltheatret Folk i teatret kong lear: Sverre anker ousdal er kongen ronja røverdatter: Bli med i kulissene lulu: Mariann Holes tøffeste rolle Favorittene er tilbake Omsorg: en goksøyr & Martensoppsetning styrtet engel: om monstrene i oss alle freuds siste møte: en samtale gjestespill osv.: alt du ikke våger å se reportoar høsten 2013: Spilleplan Billettinfo ensemble
4 8 12 14 20 22 23 24 26 27 28 30 31 32
Nationaltheatret er Norges største og ledende teater, og byr på det ypperste av både klassikere og moderne scenekunst til et størst mulig publikum. Vi er en døråpner for internasjonale impulser, og arrangerer annethvert år verdens største ibsenfestival. teatret er et praktbygg fra 1899 med tre faste scener og en bakscene. i tillegg har vi torshovteatret i kulturslottet Soria Moria på torshov. Vårt årlige publikumsbesøk er på over 200.000. På teatret teller vi 245 årsverk. Nationaltheatret er hele Norges teater. ikke alt er for alle, men du finner alltid noe for deg! Hovedsponsorer:
nationaltheatret reportoarmagasin høsten 2013 ansvarlig redaktør: Hanne tømta redaktør: ida Margreta Halvorsen i redaksjonen: Kirsti ellefsen, rediNK/Hanne askbo design og layout: rediNK/anneMarie Korseberg Stokke foto forside/hanne tømta: Mona ødegård trykk: aller trykk opplag: 160 000 www.nationaltheatret.no
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 3
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 3
15.08.13 15:11
BEDRE MORSOMMERE RÅERE
TØFFERE FARLIGERE ENKLERE
KULERE
BILLIGERE
teKSt: SiSSel ForNeS Foto: MoNa ødegÅrd
4 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 4
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:11
e t a n n o n s e b i l a G f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
Mattis Herman Nyquist og Mariann Hole gir deg en personlig guide til hele Norges teater. hvilken oppsetning bør man ikke gå glipp av i høst? Mariann: Det blir en sterk høst med et variert repertoar. Jeg vil anbefale Osv. på Torshovteatret, det tror jeg blir en helt spesiell opplevelse. Jeg ønsker å utfordre folk til å velge et stykke som har et tema som rører ak kurat deg som menneske, i stedet for å gå på den oppsetningen sjefen din snakker om. Mattis: Omsorg på Bakscenen, fordi regiduoen Goksøyr&Martens alltid har en ny inngang til mennesker og alltid er aktuelle. Lulu, der Mariann har hovedrollen, er også et stykke jeg gleder meg til. Jeg anbefaler å følge med på hva som skjer på de mindre scenene, der settes det opp mange spennende forestillinger. sterke opp levelser i vente
hva er den vanligste oppfatningen av nationaltheatret? Mattis: At vi bare spiller klassikerne. Men det er egentlig bare en liten del av repertoaret. Mariann: Denne høsten har vi nesten bare moder ne oppsetninger. hva slags forestillinger settes opp? Mattis: Vi har forestillinger for alle som er interes sert i å følge med på det som skjer. Jeg mener at teater skal være et sted der man tenker, ikke bare sitter og tar imot. Mariann: I vår hadde vi Kill them all på repertoa ret – et aktuelt sørgespill om finanskrisen i Europa. Vi holdt det ekstremt tidsaktuelt ved å justere tal lene på arbeidsledighet etter som de steg. Mange unge kom og så denne, og jeg tenker at den burde vært pensumforestilling.
les videre ...
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 5
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 5
15.08.13 15:11
Teatret gir deg en m ulighet til å bremse ned litt. Dette er et pusterom i hverdagen. mariann hole
er det forskjell på t eatervaner før og nå? Mattis: Tradisjonelt har det kan skje vært slik at teatret har vært forbeholdt de spesielle anledningene, men jeg tror at teateret er blitt en enklere arena å oppsøke. Jeg hå per vi kan bli noe folk oppsøker med selvfølgelighet. Mariann: Det hadde vært fint om vi kunne senke terskelen for å gå i teater. Vi har så mye forskjel lig; jeg skulle ønske folk fra hele byen og hele landet kunne komme og se det. teater hele uka
Hva gjør teateropplevelsen unik? Mariann: Teatret gir deg en mu lighet til å bremse ned litt. Dette et pusterom i hverdagen er et pusterom i hverdagen. Det er blitt vanskeligere for folk å nullstille seg. Det er viktig å gi seg dette fristedet. må man vite mye om stykket man skal se? Mattis: Det er en stor misforståelse at man tren ger tung teaterkunnskap for å ha en god opplevelse. Det er vår jobb å kommunisere, og blir ikke publi kum beveget, er det vi som ikke har lykkes.
Mariann: Jeg er oppvokst i en familie som ikke gikk i teateret særlig ofte, og kan derfor kjenne meg igjen i det å føle seg litt fremmed i teatret. Jeg tenker at man kan ha gode opplevelser selv om man ikke forstår alt hele tiden. Det viktigste er å ta inn det som skjer her og nå. en god opplevelse
Hvordan er det å være yngst i Oslos eldste teater? Mariann: Noe av det beste med å jobbe her er at jeg får muligheten til å jobbe med unge og gamle sinn i alle aldre. Gjennom arbeidet med en opp setning opplever jeg at aldersgrensene viskes ut. Vi jobber hele tiden på tvers av alder og erfaring – det er skikkelig gøy. Mattis: Da jeg begynte her for fem år siden handlet det ikke så mye om å være yngst som det handlet om å være den med minst erfaring. Jeg var heldig og kom med i et ambisiøst og varmt prosjekt der fantastiske kolleger knuste alle mine fordommer om hva et tradisjonsrikt teater kan innebære. Her respekterer man hverandre, og det er aksept for at også unge kan komme noe som er interessant i for
6 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 6
15.08.13 15:11
e t a n n o n s e b i l a G f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
meR eNN TeATeR På Nationaltheatret kan du se alt fra klassikerne ... ... til unge talenter i årets skolerevy.
national spesial vi byr på korte introduksjoner, debatter, kultur og teaterquizer, samtaler og mestermøter hver uke. denne høsten kan du blant annet være med på ronjaquiz, hip hopfestival, kunstner møte med rabih Moure og Shakespearetekster i konsert form med Vox Humana. følg med på www.nationaltheatret. no og sosiale medier for mer informasjon.
national spesial uprøvd
hold til materialet. Generelt er alle flinke til å overse alder, vil jeg si. hva er spesielt ved akkurat nationaltheatret ? Mattis: Det er et hus med lange og stolte tradisjo ner, og jeg føler meg privilegert. Jeg føler et stort ansvar for å gjøre en god jobb. Mariann: Som arbeidsplass preges Nationaltheatret av respekt for teater som kunstart, og respekt mel lom kolleger. Det sitter i veggene her. Mattis: Det er et godt arbeidsmiljø, jeg opplever ikke at det er særlig spisse albuer ute og går. Mariann: Nei, miljøet domineres helt klart mye mer av lekenhet! Mattis: Vi har jo eldre skuespillere som hiver seg utpå i elleville oppsetninger. Fantastisk å tenke på at man kan være ansatt her i 40 år og fortsatt være så utforskende og full av lek.
Mariann Hole og Mattis Herman Nyquist ser du i hhv lulu og OMsorg på Nationaltheatret i høst. les mer på side 2023
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 7
National Spesial uprøvd er et spennende og annerledes møte med dramatikk og National theatrets ensemble. Bli med på en kveld full av overraskelser, musikk, lesning, mat, ekspert panel og annet ensemblet finner på når de skal prøve ut tekster foran publikum.
national spesial forspill
Hver uke inviterer vi til interessante forspill der du får en introduksjon til utvalgte forestillinger. alle forspillene er gratis, og åpne for alle.
omvisning
er dere en gruppe på minst 10 personer som ønsker en ibsenvandring, kan våre eksperter gi deg en omvisning med utgangspunkt i National theatrets galleri. send e-post til omvisning@ nationaltheatret.no
fest og premierer
Vær tidlig ute og sikre deg billetter til våre pre mierer. da kan du få med deg noe helt spesielt.
opplev internasjonale gjestespill
Nationaltheatrets inter national Contemporary Stage Program(iCoN) presenterer spennende utenlandske gjestespill.
i april sto vinnerne av Årets skolerevy på Hovedscenen og spilte fletta av et fullstappet teater. Vi synes det er fantastisk at så mange videregående elever bruker tid, krefter og kreativitet på det kjempeløftet det er å få en skolerevy opp å stå. Vi gleder oss til å ta imot neste års vinner også!
unge national
er du mellom 15 og 25 år, får du teaterbilletter til kinopris på alle våre forestillinger. du blir også invitert til spesialar rangementer, får treffe skuespillerne og får eks klusivt innblikk i arbeidet på teatret. skaff deg unge national-kortet på nationaltheatret.no
natio spes
bildekunst
Nationaltheatret har en stor samling kunst. Følg «Månedens kunstverk» på våre nettsider hvis du vil vite mer om de kunst og teaterhistoriske verdi ene i vår kunstsamling.
national spesial sCenekant
etter utvalgte forestillinger kan du møte skuespillerne til en prat på scenekanten. du kan stille spørsmål og høre skuespillernes refleksjoner over stykket. arrangementet er gratis for alle som har sett forestillingen.
skolerevy
se trailere
Nationaltheatret lager videoer av alle våre store forestillinger. disse finner du på vimeo.com/ nationaltheatret
ungredaksjonen
Nationaltheatret har en egen redaksjon med 10 unge teaterinteresserte skribenter som anmelder, blogger, tar bilder, skriver intervjuer og arrangerer quizkvelder, teatertreff og sosiale aktiviteter for alle med unge National medlemskap. facebook.com/ ungenational blogg.nationaltheatret.no
unn deg en god pause ...
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 7
15.08.13 15:11
Blomma Fjeldstad liker å jobbe med folk og synes det er hyggelig når de faste teatergjengerne kommer innom.
God pausestemning I løpet av den 25 minutter lange pausen, s erverer Blomma Fjeldstad opp til 741 mennesker i publikumsfoajéen. Tekst: jannik finstad wiberg Foto: ellen lorenzen
ta et glass i pausen
Servering: Publikums restauranten er usedvanlig vakkert utsmykket. Nyt et glass før forestilling!
Balkong: Nyt pausen på vår store balkong med en av Oslos fineste utsikter.
Bestill bord: For å unngå kø anbefaler vi deg å på forhånd reservere bord og bestille servering til pausen.
Vin: Spør oss om viner, vi har et rikt utvalg.
Visste du at... ... i 2011 ble det solgt ca
6000 kopper kaffe og ca 14 000 glass vin, i tillegg til øl og mineralvann. ... i løpet av en måned er det ca 5000 personer innom r estauranten.
Blomma Fjeldstad har studert dramaturgi og teatervitenskap og jobber som regiassis tent på Nationaltheatret iblant. Hun har jobbet i publukumsfoajéen i tre år og synes hun har verdens fineste arbeidssted. – Jeg hadde lyst til å jobbe her fordi jeg hadde hørt mye godt om arbeidsplassen. Så jeg var jeg heldig og fikk lov til å jobbe her. Hva går det mest av? – Vin, kaffe og definitivt godteri under bar neforestillingene. Er det mange stamkunder? – Det er alltid noen man kjenner igjen, det er mange trofaste teatergjengere. Det er alltid hyggelig å se dem igjen. Og så er det så gøy og se ansiktsuttrykkene til nye teatergjengere når de kommer fra forestil lingen og inn i inn i restauranten.
Hovedscenen er National theatrets største og eldste scene, og et av landets vakreste teaterrom. Foto: Knut Bry
Hva synes du om dette lokalet? – Fineste arbeidsplassen i Norge! Vi er vel dig heldige som har disse vakre, historiske lokalene å jobbe i. Rekker du å se alle forestillingene? - Jeg prøver å få med meg mest mulig. Noe tips for å unngå kø i baren? – Bestill bord til pausen dersom forestil lingen har pause. Ha alltid klar bestilling og lommebok før det blir din tur i køen, så går den raskere for alle - vi er effektive og får betjent alle. Hva skiller denne baren fra andre? – Det er først og fremst at det er tilknyt tet teaterforestillinger, og åpningstidene er kortere. Men vi arbeider også meget effek tivt når gjestene kommer.
8 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 8
15.08.13 15:11
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t Kent Heinesen treffer mange hyggelige folk i billettluka.
Teaterbygningen er fra 1899, noe de rikt utsmykkede publikumsområdene vitner om.
Lukekongen enkelt å bestille billetter
Meld deg på vårt n yhetsbrev og motta gode tilbud og informasjon om nye forestillinger først.
Ulrich Sverdrup (16), Anna Bollestad Jøssok (17) og Kristian Smeddon (16) slapper av i sofaen i pausen. – Læreren vår har in vitert oss til å se Kondolerer sammen. Det er veldig hyggelig å dra sammen med en gjeng, sånn som dette, forteller Kristian(t.h.).
Følg oss i sosiale edier og få spesial m tilbud og eksklusive nyheter på Twitter, Facebook og Instagram.
Kent Heinesen jobber i billettluka og vet alt om hvordan du kan få tak i de beste billettene. – Kjøp billettene tidlig, så får du de beste billettene. Følg med på når billettene legges i salg, og sjekk gjer ne vår hjemmeside jevnlig. Å kjøpe billett på nett er jo det enkleste. Er du mel lom 15 og 25 år kan du bli medlem av Unge National. Det er gratis og du betaler ikke mer enn kinopris for en billett. Har du tips til hvordan man kan gjøre teateropple velsen enda bedre? – Få med deg mer enn fore stillingen ved å velge datoer hvor vi har forspill, møter på scenekanten og mye annet før og etter forestillingen. I tillegg anbefaler jeg å kjøpe de fyldige program mene, slik at du får enda mer ut av opplevelsen. Publikumsfoajéen med vår flotte balkong åpner én time før forestillingsstart på Hovedscenen. Så hvis du har billett til en av forestil lingene samme kveld, kan du komme og ta deg et glass vin eller en kaffekopp før forestillingen.
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 9
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 9
15.08.13 15:11
folk i teateret Bli med på Nationaltheatret en vanlig kveld. Noen har pyntet seg, andre kommer rett fra jobb. Noen kjenner stykket fra før, andre har nesten ikke hørt om det. Men felles er ønsket om den gode opplevelsen. det er alltid noe for alle
Tekst: jannik finstad wiberg Foto: ellen lorenzen
Anita Farem (50) og Sonja Lerdal (50) er teatervenner og går ofte på National theatret sammen. – Vi er typiske kulturkjerringer, slår de fast.
Sadiya Jama (20) Camilla Rochlenge (37) er på National theatret for å se Kondolerer. – Jeg fikk billetter i bursdagsgave av Sadiya, og så inviterte jeg henne like godt med, forteller Camilla.
Marius Kolbensrud(43) er i teatret for å se Onkel Vanja. Blant tidligere teateropplevel ser, trekker han fram Kill them all som den absolutte favoritten. – Det fantastiske med teater er at det skjer her og nå. Teateret tvin ger forskjellige mennesker til å oppleve noe sammen. Det gir en fellesskapsfølelse.
National spesial scenekant Anders Larsson (34) og Sølvi Elise Halvorsen (32) flyttet fra Uppsala for ett år siden, og er glade i å gå i teatret. I kveld er de på her fordi de tilfeldigvis var innom nationaltheatret.no og fant ut at det var altfor lenge siden sist.
Liv Ullmann og Anders Baasmo Christiansen snakker med publikum fra scenekanten rett etter forestillingen Onkel Vanja. National Scenekant Spesial er gratis for alle som har sett forestillingen.
1 0 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 10
15.08.13 15:12
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t Astrid E. Hauge (78) har alltid gått mye i teatret og i kveld er hun alene. – Det er jo hyggelig å gå sammen med noen, men jeg er i en fase av livet der det ikke alltid er lett å finne noen som vil være med.
Publikum inviteres på Forspill med Thomas Gjertsen og Hanne Tømta før Kondolerer.
National spesial forspill
Janne Olsrud , museolog (30) fikk et tips av en venninne om å se Kondolerer og tok med seg lillesøster Rikke Olsrud (25). Må man pynte seg når man skal på Nationaltheatret? – Nei. Vi kommer rett fra jobb, så vi har ikke pyntet oss. Men det spørs kanskje litt hva du skal se.
Den samme opplevelsen av nærhet og tilstedeværelse får du ikke andre steder enn i teateret. anne grosvold
Hver uke inviteres publikum til National Spesial Forspill før utvalgte forestillinger. Thomas Gjertsen har produsert oppsetningen Kondolerer og blir intervjuet av teatersjef Hanne Tømta før forestillingen.
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 11
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
– Det som kjennetegner en god teateropplevelse er at jeg lever med; at jeg griner, som jeg gjør når jeg ser Onkel Vanja, og at jeg ler, som jeg gjør når jeg ser Onkel Vanja, sier Anne Grosvold (63).
h ø s t 2 013 1 1
15.08.13 15:12
Evig utforskning, og samtidig evig usikkerhet. Jeg tenker fremdeles at «hvis jeg blir avslørt blir jeg nødt til å finne på noe annet» sverre anker ousdal
1 2 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 12
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:12
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
kong sverre I rollen som Kong Lear gjør Sverre Anker Ousdal seg klar til å forlate scenen. Men i motsetning til Lear, mener han det er som det skal være.
S
lik er livets gang. Det er naturlig at de gamle gir seg og de unge slipper frem, sier Sverre Anker Ousdal(69). Kong Lear tenker likedan - inntil han har gitt fra seg makten og oppdager at livet etterpå er annerledes enn han hadde forestilt seg det. Makten og maktesløsheten, krisen og livet etter krisen fas cinerer Sverre Anker Ousdal. – Lear ser ikke ut til å forstå at livet med makt og livet etter makt er to ulike virkeligheter. Alle men nesker opplever omveltninger i livet. Noen kriser vokser vi av, andre bryter oss ned. Uansett må vi ta kle den nye virkeligheten slik den er. Lear lærer å se hva som er falskt og hva som er ekte. Jeg tror mange mennesker vil kjenne det igjen fra sine egne liv. Jeg kjenner det igjen fra mitt. Kraft i endring. Forandring er en viktig drivkraft for Sverre Anker Ousdal som skuespiller. – Skuespillerfaget er så abstrakt. Når jeg går hjem om kvelden, vet jeg at det jeg har gjort ikke er der når jeg kommer tilbake. Det finnes bare i sinnene til dem som har sett på. Det er utfordrende, litt skrem mende, men det er også veldig spennende. – Som en evig utforskningsprosess? – Evig utforskning, og samtidig evig usikkerhet. Jeg tenker fremdeles at «hvis jeg blir avslørt blir jeg nødt til å finne på noe annet». Kanskje det er derfor jeg er glad i å snekre, jeg liker å balansere det ab strakte med noe konkret. Så liker jeg selvfølgelig å arbeide med roller. I teksten ligger det et menneske jeg skal trenge inn i og forstå. Jeg må finne sider i meg selv jeg kan bruke, erfaringer jeg har. At han valgte skuespilleryrket var tilfeldig. Han minnes at han leste om Teaterhøgskolen. Det sto at den ikke krevde forkunnskaper, bare talent. – Jeg husker at jeg tenkte «kanskje jeg har talent. Ingen har sagt at jeg ikke har talent». Nå er jeg av de eldste på teatret. Disse årene har gått så fort. På Teaterhøgskolen gikk han i klasse med Stein bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 13
kong lear Av William Shakespeare Oversatt av Svein Selvig Bearbeidet av Bibi Moslet Regi: Stein Winge Med bl.a.: Sverre Anker Ousdal Mads Ousdal, Nils Ole Oftebro, Jan Sælid, Heidi Goldmann, Anneke von der Lippe Scenografi og kostymedesign: Solfrid Kjetså Lysdesign: Øyvind Wangensteen Maskør: Nina König, Eva Sharp Dramaturg: Njål Helge Mjøs Handler om: Dette er historien om hvordan det går med en konge som vil fraskrive seg ansvar, men samtidig beholde både makt og myndighet. Kong Lear bestemmer seg for å trekke tilbake og dele alt han eier mellom døtrene sine. Men ikke likt. Den som elsker ham høyest, skal få mest. Konsekvensene blir fatale. Kong Lear er en far som ikke evner å se sine barn eller seg selv i sin egen virkelighet. Og han finnes fortsatt. Amfiscenen Premiere: 9. november
Passer for:
Du som blir gal av familien noen ganger
Dramaqueens og -kings
Tekst: Lillian Bikset Foto: Gisle Bjørneby
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
Winge, som skal regissere Kong Lear. – Han er en fin å arbeide med, Stein. Han lar skue spillerne få finne ut av ting selv. Når det faller på plass, hvis det faller på plass, bekrefter han det. «Der har du det. Nå har du forstått det, og det har jeg óg», kan han si. Det synes jeg er veldig flott, sier Ousdal. Hans første reaksjon da han ble spurt om å ta rol len som Lear, var å spørre Winge om han trodde at han kunne klare det. «Jajaja», var svaret. – Det ga meg trygghet. Klassikerkjærlighet. 70-årsdagen er 18. juli neste år. Da har han vært ansatt på Nationaltheatret i 44 år. Han har hatt mange Shakespeare-roller i lø pet av de årene; Helligtrekongersaften. Richard II. Macbeth. Johan uten land. Troll kan temmes. Han er glad i Shakespeare. Livet etter teatret har han ikke rukket å tenke så mye på. Fortsatt tenker han mest på neste forestil ling. Men en gang tidligere har han trodd at han måtte slutte. Da Sverre Anker Ousdal ble kreftope rert i 2008, mistet han det meste av synet. – Jeg visste ikke om jeg kunne gå tilbake til sce nen. Den gang tenkte jeg mer på hvordan jeg kunne fortsette, og vi fant løsninger, sier han. Nå lærer han tekst gjennom lydopptak. Nils Ole Oftebro har lest inn Kong Lear for ham. De to har ofte spilt sammen. Det gjør de også denne gang. – Nils Ole spiller Gloucester. I stykket er det han som blir blind. – Har du lagt planer for pensjonisttilværelsen? – Jeg skal snekre. Jeg er glad i å snekre. Det var en av de tingene jeg trodde jeg måtte gi opp da synet forsvant. Men etter en tid oppdaget jeg at det satt i hendene. Slik er det med mye. Jeg kan fortsatt gjøre det, men på en litt annen måte enn før. Og dukker det opp interessante roller, er jeg åpen for det. Blir det mer, så blir det mer. Hvis ikke skal jeg være til freds med det jeg har fått, sier Sverre Anker Ousdal. – Det er som det skal være. h ø s t 2 013 1 3
15.08.13 15:12
1 4 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 14
bestill billet ter n책!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:12
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
RONJAs magiske verden Ronja Røverdatter er en hyllest til livet og en klok historie om to barn som våger å gå sine egne veier. Nå kan du oppleve Ronjas trolske univers på Nationaltheatret. Se hvordan forestillingen ble til:
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 15
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 1 5
15.08.13 15:12
Tekst: kirsti ellefsen Foto: ellen lorenzen illustrasjoner: Remi juliebø
Som barn igjen! For Mads Sjøgaard Pettersen og Janne Heltberg handler mye av arbeidet med karakterene Birk og Ronja om å huske hvordan det var å være barn. Hvordan beveger barn seg? Hvordan snakker de sammen? Og hvordan var det man lekte?
B
robekk ligger i Groruddalen. At det har noe med Nationaltheatret å gjøre, er det ikke mange som vet. Men her – mel lom motorveier og industribygg – har Nationaltheatret verksted og prøvelokaler. Det er stort som en hangar, og ikke spesielt vakkert, men innfor veggene blir det skapt kunst. Tidlig i vår begynte arbeidet med Ronja Røver datter. Nationaltheatrets håndverkere begynte å snekre, male, smi og sveise det som er blitt kulis sene og kostymene til forestillingen. Bak denne lekne og magiske familieforestillingen ligger det mange timers arbeid. For hvordan skape en Villvette? Hvordan finne ut hvordan rumpenis sene skal bevege seg? Og hva slags materialer er det best å bruke i buksa til Birk, slik at den ikke revner når han gjør akrobatlignende bevegelser? Mange utfordringer som noen må finne en løsning på. For på teater er ingenting umulig.
Fast rytme. Det finnes yrkesgrupper på teatret de fleste ikke kjenner til; sufflører, påkledere, smeder og parykkmakere, scenemestre og inspisienter. Prosessen med å lage en forestilling har sin faste rytme. Først er alt er åpent og krea tivt, så begynner det harde arbeidet og til slutt kommer nervene og vissheten om at det faktisk er premiere – snart.
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 16
15.08.13 15:12
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t 1
RONJA RØVERDATTER Av Astrid Lindgren Regi: Cecilie Mosli Dramatisert av Annina Enckell Oversatt av Cecilie Mosli Med: Janne Heltberg, Mads Sjøgård Pettersen, Øystein Røger, Ine Jansen, Anne Krigsvoll, Liv Bernhoft Osa, Christian Skolmen, Ågot Sendstad, Nader Khademi, Bernhard Arnø, Stine Mari Fyrileiv, Per Christian Ellefsen, Jane Kelly, Chenno Tim, Ivar Örn Sverrisson, Pia Tjelta, Gisken Armand og Kai Remlov
2
Scenografi/kostymedesign: Milja Salovaara Koreografi: Eli Stålhand Komponist: Sindre Hotvedt, Jane Kelly Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt Lysdesign: Øyvind Wangensteen Maskør: Ruth H araldsdottir Videodesign: Torbjørn Ljunggren Dramaturg: Njål Helge Mjøs Handler om: Ronjas oppgjør med sin røverhøvding-far.
3
Hovedscenen PREMIERE 7. SEPTEMBER
Passer for:
Tøffe barn i alle aldre
De med o pprørstrang
1 Verdens beste historie: For Cecilie Mosli er det en drømmejobb å få sette opp sin favoritthistorie på Nationaltheatret. Mye av en in struktørs jobb handler om å skape et godt team, og få skuespillerne til å ha det gøy og føle seg trygge. 2 Action, dans og akrobatikk: Nationaltheatrets Ronja Røver datter skal ha mye dans og bevegelse. Derfor er det flere dansere med, i tillegg til Birk og Ronja – som begge har fortid med turn og akrobatikk. Her er det danserne Chenno Tim og Ivar Örn Sverrisson som leker seg med ulike dansetrinn og fysiske uttrykk. 3 Forventning: På første leseprøve møtes ensemblet for første gang for å lese teksten sammen. Det er en da startskuddet for prøvetiden går. Ine Jansen spiller Lovis, moren til Ronja, Janne Heltberg er Ronja og ved siden henne sitter Mads Sjøgaard Pettersen, som spiller Birk.
Visste du at... Boken
om Ronja Røverdatter kom i 1981, filmen i 1984. Forfatte ren Astrid Lindgren var opptatt av å sette spørsmålstegn ved de voksnes syn på livet og meningen med det.
bestill billet ter nå!
Men det er jo det alle har jobbet mot; møtet med publikum. Trolsk univers. Denne høsten møter vi Birk og Ronja – like modige, like livsglade og like kloke som vi kjenner dem fra boka og filmen. Og Mattisskogen er fortsatt full av grådverger, villvetter, rumpenisser. I Milja Salovaaras scenografi og Cecilie Moslis regi er det lagt vekt på det magiske, både i naturen og i teaterrommet. Det legges stor vekt på det vi suelle, både i kostymer og i scenografi. Lys, lyd og videodesign spiller en stor rolle, og sammen med komponistene Kelly og Horntvedt søker de å lage en helhetlig opplevelse som handler om de store spørsmålene i livet. Viktig og vakker historie. Det finnes mange paral leller mellom det Ronja opplever i røverborgen, og ute i den farefylte Mattisskogen – til dagens sam funn. Ronja våger å sette seg opp mot sin far, og velger å bli venn med Birk. Det er mange unge som opplever at foreldrene misliker deres valg av ven ner og kjærester, meninger eller interesser. Og det er fortsatt slik at barn kan være klokere enn voksne. Mosli og Salovaara har vært opptatt av å lage en helt egen Ronja, for som de selv sier, er det umu lig å konkurrere med filmen. Regissør Cecilie Mosli mener historien om Ronja er både viktig og vakker. Det er hun nok ikke alene om å mene.
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 17
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
Hva er ditt forhold til Ronja Røverdatter? Vi spurte barna:
h ø s t 2 013 1 7
15.08.13 15:12
Skogens haute couture: På systua blir kostymene til. Ronja Røverdat ter har ambisiøs kostymedesign, med skinn, lær, pels og fjær – med en moderne look. For syer Susila Oldebråthen og gjengen på systua er det mye å gjøre.
Forvandling: Maskør Eva Sharp jobber med å lage masker til alle som skal spille rumpenisser. Det krever nøyaktighet.
Solid håndverk og kreativitet: Lise Hagen er dekorasjons maler og jobber med å skape kulissene.
Gutta på gølvet: Snekkerne Tanveer Ashraf og Svein Arild Lindahl har det gøy på jobb. Dekorasjonen til Ronja Røverdatter byr på en del utfordringer.
1 8 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 18
15.08.13 15:12
e t a n n o n s e b i l a G f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
Vi har snakket med seks barn som er helt enige:
– ronJa er modiG ella dybwik (7) har sett filmen ronja røverdatter, og synes den er veldig mor som. og ikke skummel. Hun synes at barn er klokere enn voksne noen ganger. – jeg synes ikke alltid at pappa har rett, for eksempel. Pappaen til Ronja sier at hun ikke lenger er hans barn, fordi hun ikke er enig med ham. Hva tenker du om det? – at det er veldig slemt! jeg har noen ganger sagt at jeg ikke vil være barnet til mamma og pappa, men det mener jeg jo ikke egentlig. da må man si unnskyld.
martine ekblad høgebøl (11) mener at mot handler om å gjøre gjør noe man egentlig ikke tror man klarer eller tør. det modigste jeg har gjort er å kjøre en skik kelig skummel bergogdal bane.
theodor middelthon (8½) har sett filmen og lest boken. ifølge theodor er ronja morsom, leken, har sterke meninger og er en god venn. – en ekte venn er en man kan stole på og som du er sikkert på ikke gjør noe slemt mot deg.
elvira åkesson (11) har sett filmen ronja røverdatter og lest boken. –jeg synes ronja er en helt! Hun gjør det hun tror på. Å være mo dig er å gjøre noe som man inni seg tenker er skummelt. det modigste jeg har gjort er å danse solo foran 200 mennesker. og hoppet fra 3meter'n.
adrian hansen bakke (13) mener det å være modig vil si å være tøff og tørre ting som er skremmende. det modigste han har gjort, var å hoppe fra 5ern første gang. da var han seks år.
ronja i vinterdrakt: det blir vinter i Mattisskogen. da må ronja ta på seg denne varme fuskepelsen.
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 19
simon frigessi (13) mener at ronja og Birk er helter fordi de klarer å slutte fred mellom de to røverfamiliene. – de er modige fordi de er venner selv om foreldrene deres er fiender. det modig ste jeg har gjort er å velge å begynne på en helt ny skole der jeg ikke kjente noen.
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 1 9
15.08.13 15:13
Dette er et stykke uten hvilepuls. Lulu støvsuger livet etter mening, kjÌrlighet og passion! Hun er et sultent menneske som elsker livet. mariann hole
2 0 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 20
bestill billet ter nĂĽ!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:13
e t A N N O N S E b i l a g f r a na t i ona lt h e a t r e t
min tøffeste rolle
Lulu – Pandoras eske – en monstertragedie
Som karakteren Lulu utfordrer Mariann Hole både seg selv og publikum. – Jeg spiller et frittenkende menneske som drives av sin seksuelle lyst, helt uten hemninger, sier skuespilleren.
Av Frank Wedekind Oversatt av Hege Randi Tørressen og Uwe Englert Bearbeidet av Victoria H. Meirik og Gerd Stahl Regi: Victoria H. Meirik Med: Mariann Hole, Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Håkon Ramstad, Hermann Sabado, Igor Necemer, Torgeir Reiten, Anders Mordal, Anne Marit Jacobsen, Elvira Cranner von der Lippe/Rosa Røger
M
Scenografi/lysdesign: Ingrid Tønder Kostymedesign: Katja Ebbel Frederiksen Lysdesign: Ingrid Tønder Scenografiassistent: Maria Ducasse Lyddesign: Sven Erga Maskør: Hege Ramstad Videodesign: Klaus Kottmann Dramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli, Gerd Stahl
er enn hundre år etter at stykket ble skrevet, er Lulu fortsatt kontrover sielt. For i jakten på lykke og kjær lighet lar ikke Lulu seg begrense av samfunnets normer eller forventninger til en ung kvinne. Hun tar i stedet for seg alt som fører til ny telse – menn så vel som rusmidler. Å spille en ung kvinne helt uten sjenanse eller sperrer av noe slag, har vært en lærerik reise for Mariann Hole (31). – Selv om jeg lever i 2013 kjenner jeg meg ikke så fri som Lulu, eller så ublyg. Dette er utvilsomt den vanskeligste rollen jeg har tolket til nå, og jeg har brutt mange grenser i forhold til hva jeg tidligere har gjort på en scene, sier Hole som understreker at akkurat det er noe av det morsomste ved å være skuespiller. – Det har vært spennende å forske i et sinn som ikke har hemninger, sier 31-åringen.
Handler om: Lulus søken etter den totale friheten gjennomkjærlighet og sex. Amfiscenen Premiere 29. august 2013
Passer for:
De fryktløse
De frie
uten hvilepuls. I stykket følger vi Lulus hektiske og utsvevende liv fra hun er rundt 18 til hun er 25 år. Hun klatrer i samfunnet, oppsøker nye miljøer og stadig nye menn, hele tiden med ønske om å få be kreftet seg selv. – Dette er et stykke uten hvilepuls. Lulu støvsu ger livet etter mening, kjærlighet og passion! Hun er et sultent menneske som elsker livet, forklarer skuespilleren.
Tekst: sissel fornes og hanne askbo Foto: gisle bjørneby
tragedie. Lykke blir det imidlertid ikke så mye av for Lulu. Hun bruker kroppen som aktiva og gjør valg som hun kommer dårlig ut av, gang på gang. Det ender med tragedie for den frigjorte Lulu som bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 21
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
er så opptatt av ekthet at hun heller vil bli slått enn forbigått. For Mariann Hole har det vært viktig å unngå og gjøre karakteren til en stereotyp. – Jeg håper jeg klarer å få Lulu til å fremstå som et helt, tenkende menneske. Selv om det ender tra gisk, så har hun det morsomt på veien, sier Hole. Hun tror oppsetningen passer spesielt bra for et ungt publikum. – Det er en tøff forestilling som jeg tror appellerer til de som ønsker å komme i teateret for å brynt seg litt. frigjøring og flukt. Stykket er kjent for å handle om seksuell frigjøring. Regissør Victoria H. Meirik mener at det finnes mange lag i historien om Lulu. – Hun er både fri og ufri på samme tid. Lulu sø ker den store ekstasen, men venter hele tiden på at en mann skal løfte henne opp og realisere henne. Stykket er like aktuelt som da det ble skrevet, fort satt eier menn det seksuelle rommet og kvinner som beveger seg inn dit, opplever å bli sett som ob jekter, sier Meirik. Den tyske dramaturgen Frank Wedekind skrev stykket i 1895. Han bruker sterke virkemidler for å beskrive Lulus reise og konsekvensene av hennes fatale valg underveis. – Jeg ble positivt overrasket over stykket da jeg gikk inn i det, og jeg håper publikum ønsker å bli med på reisen og se Lulu med et kjærlig, empatisk blikk. Hennes flukt fra tomheten ender ikke bra. Jeg skulle virkelig ønske at det hadde gått annerle des med henne, sier Meirik. h ø s t 2 013 2 1
15.08.13 15:13
FAVORITTENE ER TILBAKE HEDDA GABLER Av Henrik Ibsen Språklig bearbeidelse av Ole Johan Skjelbred og Peer Perez Øian Regi: Peer Perez Øian Med bl.a.: Andrea Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist Scenografi og kostyme: Eilev Skinnarmo Lysdesign: Magnus Mikaelsen Maskør: Eva Sharp Dramaturg: Gerd Stahl Hovedscenen FRA 12. NOVEMBER
Utforkjøringen starter når hun ikke lenger kan overdøve den nagende stemmen som sier: kanskje det kunne vært annerledes? På grunn av stor etterspørsel er Hedda Gabler tilbake Hovedscenen høsten 2013! Peer Perez Øians suksessforestilling har spilt for fulle hus på Malersalen, Amfiscenen og Hovedscenen siden høsten 2010.
OM SORG OG KJÆRLIGHET Kan du huske hvordan moren din så ut da du var syv år? Eller hva hun pleide å si for å få på deg strømpebuksa om morgenen? Og da du hjalp henne opp av sengen i går, kan du huske hva du tenkte? Omsorg handler om moren din. Om alt hun gav deg, og om det du ikke fikk.
BABETTES GJESTEBUD Av Karen Blixen Oversatt av Inger Hagerup Fortalt av Thea Stabell. Regi: Terje Strømdahl. Amfiscenen
En av Karen Blixens mest fortryllende noveller handler om kunsten, livet og et sjelsettende måltid. «Thea Stabell fremfører Karen Blixens Babettes gjestebud på en munter og poetisk måte.» DAGBLADET
TEKST: HANNE ASKBO FOTO: ELLEN LORENZEN
OMSORG Av Goksøyr & Martens Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens Med: Kai Remlov, Liv Bernhoft Osa, Laila Goody, Mattis Herman Nyquist, Nader Khademi, Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther, Nina Røhde, Anne-Karin Kjeldset, Fred Borg, Bjørn Roger Hermansen, Haakon Aars, Maj Johansen m.fl.
FORVANDLINGEN Av Franz Kafka Dramatisert og bearbeidet av David Farr og Gisli Örn Garðarsson. Oversatt av Øyvind Berg Regi: Gisli Örn Garðarsson Musikk og sangtekster: Nick Cave, Warren Ellis Med: Gísli Örn Garðarsson, Kim Haugen, Gisken Armand, Ine Jansen, Christian Skolmen Scenografi: Börkur Jónsson Kostymedesign: Brenda Murphy Lysdesign: Björn Helgason Lyddesign: Nick Manning Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Hege Randi Tørressen Hovedscenen KUN 8. – 24. AUGUST
Våren 2012 gikk Forvandlingen for fulle hus på Nationaltheatret. Nå er den klatrende islendingen Gísli Örn Garðarsson tilbake på Hovedscenen med sin fantastiske, rørende og visuelt overveldende forestilling. Med halsbrekkende akrobatikk, spesialskrevet musikk av Nick Cave, og en usedvanlig sterk historie har Forvandlingen tatt pusten fra publikum overalt hvor den har blitt satt opp, enten det har vært i England, USA, Australia, Korea, Sverige, på Island eller i Norge.
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 22
Scenografi: Olav Myrtvedt Lysdesign: Ingeborg S. Olerud Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Oda Radoor, Mari Vatne Kjeldstadli Handler om: Moren din. Om alt hun ga deg, og om det du ikke fikk. Bakscenen URPREMIERE 24. OKTOBER
PASSER FOR:
Alle som er noens barn
De med egne historier
G
oksøyr & Martens har siden 2001 presentert forestillinger på Nationaltheatret som har vært utarbeidet etter en dokumentarisk metode. Hva innebærer den? Toril: Metoden innebærer å intervjue mennesker og nedtegne nøyaktige hendelser. Materialet vi sitter igjen med avgjør hvilken forestilling vi ender opp med å lage. Hvorfor arbeider dere på denne måten? Toril: Vi ønsker å gi folk en mulighet til å fortelle historier. Sine egne historier. Camilla: Og så ønsker vi å stille noen spørsmål! Om? Camilla: Om hva vi frykter. Eller hva vi drømmer om. Hvem har dere snakket med nå? Toril: I forkant av denne forestillingen har vi intervjuet personer som har mødre på sykehjem, eller som nylig har mistet moren sin. Og sykehjemspersonale. Camilla: Og skuespillerne. Deres historier blir en viktig del av forestillingen. Hva handler Omsorg om? Toril: Omsorg handler forholdet mellom for-
15.08.13 15:27
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
Goksøyr & Martens er et performance prosjekt etablert i 1997 av Toril Goksøyr og Camilla Martens. De benytter dokumen tariske strategier i sitt arbeid. Autentiske elementer som knytter teateret opp mot virkeligheten og som muliggjør både et sosialt og politisk engasjement.
Foto: Kåre Kivijärvi
eldre og barn Om hvor sårbar, pinlig og fatal den relasjonen kan være. Om hvordan vi tar vare på hverandre... Camilla: …og om hvordan det som har skjedd be stemmer det som skal skje.
På Nationaltheatret har Goksøyr & Martens tidligere presentert: Biografi (2002) Askepott (2004) Villanden (2006) Ønskekonsert (2008) Salong (2009) Foreldremøte (2011)
Forholdet mellom foreldre og barn er team for høstens Goksøyr&Martensoppsetning.
Det er en forestilling som publikum skal kunne følge fra en høyde fire meter over bakken. Hvorfor det? Camilla: Vi lager forestillinger hvor vi undersøker flere bilder og situasjoner samtidig. Det skal være mulig for publikum å selv bestemme hvilket utsnitt av virkeligheten hun eller han ønsker å følge. Dere har tidligere samarbeidet med blant andre flyktninger fra Kosovo-Albania, skoleelever i Johannesburg, arbeidsløse i Beograd, britiske akademikere og barn fra Gaza. Hvem spiller seg selv denne gangen? Toril: Vi har med oss sju eldre mennesker. Hva er grunnen til det? Toril: Vi tenker at hvis vi skal klare å fortelle tro verdige historier om vår egen hverdag, så må de menneskene vi involverer svare til de menneskene vi lever sammen med. Camilla: Publikum må kunne se inn i noe som lig ner deres egen virkelighet. Den som er helt vanlig, og ikke en slags ekstraordinær teatervirkelighet. Det er jo også i dette hverdagslige at følelsene våre utspilles; både kjærlighet og sorg. bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 23
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 2 3
15.08.13 15:13
Monster og menneske Kjersti Horn kaller seg selv et monster, og mener vi må tørre å vise mer av det uperfekte. Hun håper stykket Styrtet Engel kan gjøre det enklere.
2 4 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 24
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:13
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
H
vordan jeg har det akkurat nå? Nei, jeg må jo si at er jeg litt usikker på hva slags forestilling Styrtet Engel skal bli, og hva jeg har gitt meg ut på denne gangen, sier Kjersti Horn. Hun virker paradoksalt nok både trygg og selv sikker når hun sier det. For hun liker usikkerhet, hun liker å ta sjanser, og hun liker å skape forestil linger med sterk personlig forankring. – Det som smerter mest, gir gjerne grunnlag for den beste kunsten, sier hun. litterær sjokkopplevelse. Det var mens Kjersti Horn studerte ved Dramatiska Institutet i Stock holm at hun kom over en tynn, liten bok, skrevet av Per Olov Enquist. Boken Nedstörtat Engel handler om mennesker i yttergrensen av det vi ser på som menneskelig, om utenforskap, grenseløs kjærlighet, om det stygge og det onde – og om det vakre i dette stygge og onde. – Jeg ble helt sjokka da jeg leste boken første gang, fordi den handlet om meg. Om det å føle seg annerledes og om lengselen etter å bli elsket. Denne boken satte ord på mye i mitt liv, som jeg ikke har greid å formulere selv.
«Så ble det slutt på m onstrene. (...) Man har gjemt dem i oss, kan man si» Styrtet Engel, PO Enquist
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 25
Av Per Olov Enquist Oversatt av Kjell Risvik. Scenisk bearbeidelse av Kjersti Horn Regi: Kjersti Horn Med: Emil Johnsen, Petronella Barker, Eindride Eidsvold, Frøydis Armand, Espen Skjønberg, Nils Bech Scenografi/kostymedesign: Erika Magnusson Lysdesign: Øyvind Wangensteen Lyddesign: Erik Hedin Maskør: Greta Bremseth Oversetter: Kjell Risvik Dramaturg: Njål Helge Mjøs Handler om: Stykket er basert på romanen Nedstörtat Engel av Per Olov Enquist. Stykket tar opp spørsmålene: Hva vil det si å være menneske og hva er kjærlighet? Karakterene i forestillingen er fysisk deformerte, syke eller moralsk forvrengte. Er de i det hele tatt mennesker, eller er de monstre? Hovedscenen Urpremiere: 4. oktober
Passer for:
– Hva slags forhold har du til ordet «monster»? – Jeg liker det. Det definerer jo egentlig alle oss som er annerledes. – Men selv om du er kortvokst, kan jeg ikke kalle deg et monster? – Hvorfor ikke? På en måte er vi jo alle monstre. Men vi lever i et samfunn der det kun er det per fekte som får lov til å synes. Det finnes knapt et intervju der Kjersti Horns kortvoksthet ikke er et tema. Ei heller en forestil ling i hennes regi, hvor det avvikende ikke får plass. – Er du redd for at det kan bli for mye fokus på dette? – Nei. Jeg tenker at det motsatte ville være mye farligere. Hvis folk ikke våget å stille spørsmål, og jeg ikke våget å snakke om at jeg faktisk har en litt annerledes kropp. Da Kjersti Horn var yngre, var hun overbevist om at ingen kunne elske henne. I ungdomstiden var Kjerstis jevnaldrende mest opptatt av fest, sjekking, forelskelse, sex, og om å ta se best mulig. En ung bestill billet ter nå!
styrtet engel
PO Enquist-fans
Monstre i alle former
Kjersti Horn er utdannet regissør ved Dramatiska Institutet i Stockholm fra 2003-2006. Etter utdannelsen har hun arbeidet ved et stort antall scener i Norden. Kjer sti Horn er gift med lyddesigner og komponist Erik Hedin, og sammen har de tre barn.
Per Olov Enquist er en av Sveriges mest anerkjente forfat tere. Han debuterte i 1961, og forfatterskapet inkluderer romaner, skuespill og sakprosa. Tekst: kirsti ellefsen Foto: mona ødegård
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
domskultur og et samfunn basert på drømmen om å finne seg en partner. K jersti følte seg helt utenfor. - Jeg måtte bare akseptere at jeg ikke passet inn. Teateret ble hennes alternativ. I dag har Kjersti Horn mann og tre barn, suksess som regissør, hus i Bærum, leilighet i Stockholm, spesialtilpasset bil og et liv hun er tilfreds med. Mye er annerledes en da hun var 15 år.
«Man skal ikke prøve å forklare kjærlighet. Men hvis man ikke prøver, hvor var vi da?» Styrtet Engel, PO Enquist
– Hva er din definisjon på kjærlighet? – Jeg tror ikke kjærlighet er noe Gudegitt. Man må på en måte velge å elske. Vi lever jo i en verden som bygger på Disney. Men virkeligheten er mye mindre romantisk, og for min del handler det om å våge og tro at noen kan elske meg, at jeg kan elske en annen og våge å elske meg selv, sier Kjersti. Selv om hun ikke har troen på en romantisk kjær lighet, har det at hun har en mann hun kan elske, og som kan elske henne, gjort noe med henne. – Jeg måtte revurdere hele selvbilde mitt. Det var jo på mange måter en stor lettelse. I tillegg har det å få barn gjort at jeg som person har blitt mindre vik tig, men mine fysiske utfordringer desto tydeligere. For vennene til barna spør selvfølgelig om hvor for de har en mamma som er så liten. I barnehagen rekker ikke Kjersti opp til knaggen der barnas klær henger, og porten har dessuten barnesikring, og er nærmest umulig å få opp. – Ber du om hjelp? – Nei… Det handler nok både om skam og stolt het. Da setter jeg heller opp femten såkalte umulige produksjoner på Nationaltheatret, ler hun. MISJONÆR FOR åpenhet. Kjersti har tidligere sagt at hun skulle ønske at teateret kunne være litt som en kirke — et rom for de eksistensielle samtalene. – Selv om man ikke er religiøs, så har man behov for eksistensielle samtaler. I en tid der vi lever vel dig individualistisk og alene, tror jeg det er behov for å sette seg ned og finne ut av ting sammen. Her tror jeg teatret kan ha en misjon. – Ser du på deg selv som en misjonær? – Ja, i grunnen. Min misjon er å jobbe for et mer inkluderende samfunn. Så da må jeg jo prøve å skape teaterforestillinger som utfordrer og gir nye perspektiver på tilværelsen. h ø s t 2 013 2 5
15.08.13 15:13
internasJonal suksess på norsk!
samtalens kraft Det handler om de store spørsmålene; om livet, døden, sex og Gud når Sigmund Freud og C.S. Lewis møtes til en samtale på Amfiscenen.
teKSt: liSe VaNgerud Foto: elleN loreNzeN
freuds siste mØte av Mark St. germain oversatt av Kjetil Bang Hansen regi: Kjetil BangHansen med: Kim Haugen og lasse lindtner scenografi/kostymedesign: johnKristian alsaker lysdesign: ola Bråten maskør: eva Sharp handler om: Psykoanalysens far, Sigmund Freud har invitert forfatteren C. S. lewis til sitt hjem i london. Freud vil ikke bare sette lewis på plass etter å ha blitt kalt ignorant gammel mann i lewis siste roman, men vil diskutere noe mye dypere. amfiscenen
Kim: Freuds siste møte er et stykke som handler om tro og tvil. Om hva det vil si å være menneske, hva som er det vesentlige i livet. Og det som gjør det veldig spennende, er de mot setningene som finnes hos kunstne ren C. S. Lewis, som jeg spiller, og vitenskapsmannen Sigmund Freud, som Lasse spiller. Egentlig er de to menn som ikke liker hverandre, men de får respekt for hverandre i løpet av samtalen. Lasse: Og alt som sies i samtalen har de faktisk sagt. Selv om Freud i virke ligheten aldri inviterte C. S. Lewis til sitt hjem i London i 1939, kunne det i prinsippet ha skjedd.
de nysgjerrige
gode lyttere
2 6 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 26
lytte, lytte, lytte
Vær nysgjerrig
Vær åpen for andres tanker og ideer
ikke avbryt
legg bort mobilen
ikke vær redd for stillhet
Kim: Det skjer faktisk ikke så mye under møtet. Det er bare en samtale mellom disse to.
premiere: 21. september
passer for:
kim og lasses samtaletips
Lasse: Men ikke hvilken som helst samtale. Dette er dagen hvor England erklærer krig mot Tyskland, så krigstrusselen ligger som et bak
teppe; hele forestillingen. Samtalen blir flere ganger avbrutt av flyalarmen. Kim: Det høres kanskje ikke så for nøyelig ut, men det er et stykke med mye humor. Det gjør det lettere å gå inn i tankene til disse to smarte men nene, og de filosofiske emnene de tar opp. Med humor skal vi klare å gjøre det morsomt å se på. Lasse: Ja, det er faktisk et par mor somme vitser her. Hehe. Tross alle de andre temaene vi kommer borti; krigen, ondskapen og om det finnes håp for menneskeheten. For Freud er dødssyk av kreft. Det gjør at det hele får en veldig alvorlig ramme.
Kim: C. S. Lewis har også en tøff bakgrunn, med despotisk streng far, han har opplevd 1. verdenskrig og mistet moren da han var ni år gammel. Freud, som var en ikke troende jøde, vil finne ut hvem C.S Lewis er, hva han står for, og hvor
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:13
e t a n n o n s e b i l a G f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
dan han som ung mann har gått fra å være militant ateist til å bli kristen. Det blir spen nende å vise tankene til to så viktige skikkel ser for publikum.
det er aldri for sent å bli roCkestJerne
young@heart: end of the road av No theater
Lasse: Og folk vil definitivt kjenne seg igjen i temaene. Mange har hørt om Freud og psy koanalysen. Han er blitt et begrep. Kim: Og C. S. Lewis er kjent som forfatteren av Narniabøkene. Det blir krevende å gå inn i rollen som en levende person. Det finnes på en måte en slags fasit et sted. Lasse: I motsetning til mange andre, så stil ler disse gutta spørsmål ved tilværelsen. Stof fet er intellektuelt utfordrende, men vi skal videreformidle det på en interessant måte til publikum. Kim: Uten store kulisser og rekvisitter. Her er samtalen og ordet er i sentrum. Og tan kene. Det viktigste man gjør på scenen er å tenke og lytte. Dette er stykket for alle som er nysgjerrige. Men en viktig oppfordring til publikum, er at de ikke må bestemme seg for å være uenig med disse mennene før de ser stykket, men være åpen for å lytte til intel ligente mennesker med kloke tanker.
de er fra 70 år og oppoVer og reiser Verden rundt og fremfØrer punk, rock og popmusikk. nå kan du oppleVe korleder: Bob Cilman, dem på nationaltheatret! dirigent: Ken Maiuri, kostymedesign: jill St. young@Heart Chorus ble startet i 1982 ved et aldersboligprosjekt i Coeur den vestlige delen av Massachusetts. Målet var å få tiden til å gå på scenografi: roy Faudree en meningsfylt måte, i stedet for å bli gammel før tiden. & Sheena See/No theater young@Heart er i dag en internasjonal sensasjon som høster teknisk ansvarlig: john gode kritikker over hele verden. Medlemmene er i alderen 7389 laprade & wim Van de år, og tilbringer pensjonisttilværelsen med å gjøre det de fleste Cappelle, lyddesign Nick tenåringer drømmer om: turnere verden rundt for fulle hus. Sagar gruppen har utviklet seg til et stereotypfornektende, sjanger Hovedscenen brytende, generasjonskryssende musikalsk eventyr kjent under norgespremiere navnet young@Heart Chorus, og har fått mest oppmerksomhet for 11. oktober sine ukonvensjonelle versjoner av rock, punk og annen moderne popmusikk. den entusiastiske gruppen fortsetter å fengsle publikum fra Northampton til New zealand og fra europa til japan med en musikalsk feiring det lukter svidd av, og som beviser at det er mulig å bli gammel uten å bli kjedelig. regi: roy Faudree
den andre mannen i meg en forestilling av Henrik Mestad, basert på olav H. Hauges dagbøker regi: Henrik Mestad med: Henrik Mestad og trygve Seim komponist: trygve Seim.
egenTlig er de To menn som ikke liker hverandre, men de får respekT for hverandre i løpeT av samTalen kim haugen
amfiscenen 11.september – 1. oktober
delusion of the fury
den andre mannen i meg er en forestilling med Henrik Mestad og saksofonist trygve Seim. i anledning hundreårsjubileet for dikteren olav H. Hauge har skuespiller Henrik Mestad tatt utfordringen med å formidle de voldsomme kreftene som preget Hauges liv og dikteriske univers.
Vinner aV the international ibsen award 2012
av Harry Partch regi: Heiner goebbels med: MusikFabrik scenografi/lysdesign: Klaus grünberg kostymedesign: Florence von gerkan dramaturg: Matthias Mohr Hovedscenen 12. september
komponist, musikkteoretiker, instrumentmaker og outsider: delusion of the Fury fra 1969 var Harry Partchs siste verk, og inneholder alle hans mikrotonale og harmonisk utfordrende kjennetegn – alt framført på et eget sett instrumenter.
blomster og blod – spØr noen om hVa kJærlighet er med: lise Fjeldstad og Håvard gimse Hovedscenen 18. og 19.september
en aften om kjærlighet, poesi og musikk: Med denne forestillingen inviterer lise Fjeldstad og Håvard gimse til et møte mellom ord og toner. lise Fjeldstad leser kjærlig hetsdikt av kjente diktere, og Håvard gimse fremfører verk av Chopin og grieg. Bli med på en livsreise gjennom kjærlighetens forskjellige faser. Forestillingen har hatt stor suksess over hele landet – 18. og 19. september har du anledning til å oppleve den på Nationaltheatret.
h ø s t 2 013 2 7
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 27
15.08.13 15:13
Jeg ønsker å vise alvoret i konfliktene i et rom hvor man verken har fjernkontroll eller tacos å gjemme seg bak. Johan Harstad
Rolf Kristian Larsen er blant skuespillerne i Torshovteatrets oppsetning Osv. denne høsten.
2 8 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 28
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:13
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
Alt du ikke våger å se Daglig leser vi om krig, død og lemlestelse i avisene. Men orker vi egentlig å ta det innover oss? I Johan Harstads stykke Osv. blir du tvunget til å oppleve grusomhetene – helt uten filter. Tekst: hanne askbo Foto: Ellen lorenzen
I
1994 var Johan Harstad 15 år og bodde i Sta vanger. Det var OL på Lillehammer og hele Norge var et eneste stort jubelrop. Samtidig nådde blodige konflikter rundt i verden sitt høydepunkt; i løpet av 100 dager ble i overkant av 800 000 tutsier drept i folkemordet i Rwanda, over 100 000 mennesker ble drept i den tre år lange Bos nia-krigen, og en blodig geriljakrig brøt ut i Tsjet sjenia. At vi i stor grad aksepterte at dette skjedde, både menneskelig og politisk, skapte et voldsomt raseri i Johan Harstad. For fire år siden begynte han å skrive ned dette raseriet. Nå skal forestillingen Osv. settes opp på Torshovteatret. – Jeg begynte å skrive mens jeg var husdramati ker på Nationaltheatret. Egentlig begynte jeg på et annet, litt mer litterært fikst stykke, men jeg fikk det ikke til å funke. Det året så jeg alt av teaterforestil linger og fikk litt lyst å røske litt i de pent kledde folka som vanligvis går i teatret, sier Harstad. – Jeg ønsket å bruke den ærverdige institusjonen som Nationaltheatret er, til å skape et helvete.
Osv. Av Johan Harstad Bearbeidet av Torkil Sandsund og Kristian Lykkeslet Strømskag Regi: Torkil Sandsund Med: Rolf Kristian Larsen, Per Frisch, Tone Danielsen, Heidi Goldmann, Per Christian Ellefsen, Vidar Sandem, Anne Marie Ottersen, Jo Adrian Haavind, Nils Golberg Mulvik, Birgitte Larsen Scenografi/kostymedesign: Dordi Strøm Komponist/lysdesign: : Natasha Barrett Lysdesign: Magnus Mikaelsen Lyddesign: Natasha Barrett Maskør: Wibke Schuler Videodesign: Åsmund Bøe Dramaturg: Kristian Lykkeslet Strømskag Handler om: I 1994 er det krig i Rwanda, Tsjetsjenia og Bosnia. Det er OL på Lilleham mer. Samtidig går familien Zimmer i oppløsning og alle disse historiene veves sam men til et nådeløst drama.
Råere virkelighet. Det har han klart. I stykket Osv. møter vi familien Zimmer, som på hver sin måte er i ferd med å gå til grunne. Faren, Joseph Zimmer, flytter plutselig fra kona for å bosette seg på en benk i parken sammen med andre vietnamveteraner. Sønnen Alan jobber som fotograf i krigsherjede om råder som Rwanda, Bosnia og Tsjetsjenia, og møter mennesker som er ødelagte av krig og vold. Datte ren Nola er i ferd med å miste grepet om virkelighe ten etter at mannen og sønnen hennes ble brutalt myrdet på åpen gate. Midt i mellom er moren Kay, som prøver å holde familien samlet. Mesteparten av historien utspiller seg i 1994-95, en periode som er preget av blodige konflikter og folkemord. – Kanskje hadde vi hatt vanskeligere for å ak septere de menneskelige lidelsene hvis vi virkelig hadde våget å ta inn over oss hvor grusomt krig er. Vi har vokst opp med renslige filmdrap der folk bare segner om når de blir skutt. Virkeligheten er mye, mye råere, sier Harstad.
Torshovteatret urPremiere 10.september
Passer for:
De som liker å bli utfordret
De som trenger en vekker
Ubetydelig ubehag. Og han vet hva han snakker om. I løpet av de to årene han brukte på å skrive Osv., gravde han seg inn i de mørkeste krokene av
Johan Harstads skuespill Osv. ble utgitt på Gyldendal forlag i 2010. Foto: John Erik Riley
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 29
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
internett for å finne ut hvordan krig og lem lestelse egentlig ser ut. Beskrivelsene er fysisk vonde å lese. – Jeg hadde ikke godt Ta med deg en venn. Det kan av å skrive dette, må jeg være godt å ha noen å dele opplevelsen med. innrømme. Raseriet og frustrasjonen bare vok Still i komfortable klær som ste mens jeg skrev. Men ikke strammer eller klør. mitt ubehag er jo ubety delig, bare det å nevne Det blir to pauser med mat og det grenser til koketteri, drikke underveis. Forsyn deg et hån mot de reelle li godt, sterke opplevelser tærer på kreftene. delsene der ute. Jour nalistiske retningslinjer Husk å gå på toalettet. Når du og ønsket om seertall og sitter i salen, er det ikke rom klikk setter begrensnin for tissepause. ger for hva man våger å vise. Slik blir vi effektivt skånet for voldens konsekvens i sin anatomiske mot bydelighet. Likevel er de fleste av oss raske til å zap pe oss videre, nyhetene skal jo helst matche tacoen. Jeg ønsker å vise alvoret i konfliktene i et rom hvor man verken har fjernkontroll eller tacos å gjemme seg bak. Osv. på Torshovteatret blir ingen lettbent affære. I fem timer blir publikum «stengt inne» på teatret. Johan Harstad skulle gjerne smekket i låsen også. – Jeg ønsker at publikum skal føle seg like inne låst som jeg gjorde da jeg skrev stykket. Jeg vil at de skal ta det inn uten filter og gjerne føle seg litt uvel etterpå. Publikum trenger ikke like det, men jeg vil at de skal føle det på kroppen.
Tips for en helaften med sterkt teater
Trenger ingen bra slutt. Johan Harstad debuterte i 2001 med prosasamlingen Herfra blir du bare eldre og har til sammen skrevet åtte bøker og sju skue spill. Han har mottatt Brageprisen og fått flere høyt hengende bokpriser. For Osv. ble han nominert til Brageprisen i 2010. Selv er han ikke så opptatt av priser og utmerkelser. – Det er hyggelig, men ikke viktig for meg og hvordan jeg jobber. Jeg har nok alltid vært opptatt av å undersøke det vanskelige, det onde og det tabu belagte. Og jeg har ikke noe behov for at det skal gå bra til slutt. h ø s t 2 013 2 9
15.08.13 15:13
kjennetegn – alt framført på et eget sett instrumenter.
REPERTOAR HØSTEN 2013 kun 8.-24. august
PREMIERE 29. AUGUST
PREMIERE 7. SEPTEMBER
URPREMIERE 10. SEPTEMBER
FORVANDLINGEN
Lulu – Pandoras eske
RONJA RØVERDATTER
Av Johan Harstad
Av Frank Wedekind
Dramatisert av Annina Enckell. Oversatt av Cecilie Mosli
Av Franz Kafka Dramatisert og bearbeidet av David Farr og Gisli Örn Garðarsson. Oversatt av Øyvind Berg Regi: Gisli Örn Garðarsson Musikk og sangtekster: Nick Cave, Warren Ellis Med: Gísli Örn Garðarsson, Kim Haugen, Gisken Armand, Ine Jansen, Christian Skolmen Scenografi: Börkur Jónsson Kostymedesign: Brenda Murphy Lysdesign: Björn Helgason Lyddesign: Nick Manning Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Hege Randi Tørressen Hovedscenen
urpremiere 24. oktober
– en monstertragedie
Oversatt av Hege Randi Tørressen og Uwe Englert. Bearbeidet av Victoria H. Meirik og Gerd Stahl
Av Astrid Lindgren
Regi: Cecilie Mosli
Bearbeidet av Torkil Sandsund og Kristian Lykkeslet Strømskag Regi: Torkil Sandsund Med: Rolf Kristian Larsen, Per Frisch, Tone Danielsen, Heidi Goldmann, Per Christian Ellefsen, Vidar Sandem, Anne Marie Ottersen, Jo Adrian Haavind, Nils Golberg Mulvik, Birgitte Larsen
Med: Mariann Hole, Trine Wiggen, Bjørn Floberg, Håkon Ramstad, Hermann Sabado, Igor Necemer, Torgeir Reiten, Anders Mordal, Anne Marit Jacobsen, Elvira Cranner von der Lippe/Rosa Røger
Med: Janne Heltberg, Mads Sjøgård Pettersen, Øystein Røger, Ine Jansen, Anne Krigs voll, Liv Bernhoft Osa, Christian Skolmen, Ågot Sendstad, Nader Khademi, Bernhard Arnø, Stine Mari Fyrileiv, Per Christian Ellef sen, Jane Kelly, Chenno Tim, Ivar Örn Sverrisson, Pia Tjelta, Gisken Armand og Kai Remlov
Scenografi/lysdesign: Ingrid Tønder Kostymedesign: Katja Ebbel Frederiksen Lysdesign: Ingrid Tønder Scenografiassistent: Maria Ducasse Lyddesign: Sven Erga Maskør: Hege Ramstad Videodesign: Klaus Kottmann Dramaturg: Mari Vatne Kjeldstadli, Gerd Stahl
Scenografi/kostymedesign: Milja S alovaara Koreografi: Eli Stålhand Komponist: Sindre Hotvedt, Jane Kelly Musikalsk ansvarlig: Per Christian Revholt Lysdesign: Øyvind Wangensteen Maskør: Ruth H araldsdottir Videodesign: Torbjørn Ljunggren Dramaturg: Njål Helge Mjøs
Amfiscenen
Hovedscenen
PREMIERE 9. NOVEMBER
FRA 12. NOVEMBER
fra 19. november
BABETTES GJESTEBUD
Regi: Victoria H. Meirik
Omsorg
kong lear
HEDDA GABLER
Av Goksøyr & Martens
Av William Shakespeare
Av Henrik Ibsen
Regi: Toril Goksøyr og Camilla Martens
Oversatt av Svein Selvig Bearbeidet av Bibi Moslet
Med: Kai Remlov, Liv Bernhoft Osa, Laila Goody, Mattis Herman Nyquist, Nader K hademi, Ole Johan Skjelbred, Andrine Sæther, Nina Røhde, Anne-Karin Kjeldset, Fred Borg, Bjørn Roger Hermansen, Haakon Aars, Maj Johansen m.fl.
Regi: Stein Winge
Språklig bearbeidelse av Ole Johan Skjelbred og Peer Perez Øian
Scenografi: Olav Myrtvedt Lysdesign: Ingeborg S. Olerud Maskør: Greta Bremseth Dramaturg: Oda Radoor, Mari Vatne Kjeldstadli
Osv.
Med bl.a.: Sverre Anker Ousdal Mads Ousdal, Nils Ole Oftebro, Jan Sælid, Heidi Goldmann, Anneke von der Lippe Scenografi/kostymedesign: Solfrid Kjetså Lysdesign: Øyvind Wangensteen Maskør: Nina König, Eva Sharp Dramaturg: Njål Helge Mjøs
Regi: Peer Perez Øian Med bl.a.: Andrea Bræin Hovig, Mattis Herman Nyquist
Scenografi/ kostymedesign: Dordi Strøm Komponist: Natasha Barrett Lysdesign: Magnus Mikaelsen Lyddesign: Natasha Barrett Maskør: Wibke Schuler Videodesign: Åsmund Bøe Dramaturg: Kristian Lykkeslet Strømskag
12. september
DELUSION OF THE FURY Av Harry Partch Regi: Heiner Goebbels Med: MusikFabrik Scenografi/lysdesign: Klaus Grünberg Kostymedesign: Florence von Gerkan Dramaturg: Matthias Mohr Hovedscenen
Vinner av the international ibsen award 2012
Torshovteatret
Av Karen Blixen Oversatt av Inger Hagerup Fortalt av: Thea Stabell. Regi: Terje Strømdahl. Amfiscenen
Scenografi/kostymedesign: Eilev Skinnarmo Lysdesign: Magnus Mikaelsen Maskør: Eva Sharp Dramaturg: Gerd Stahl Hovedscenen
Amfiscenen
Gavekort:
Gi en opplevelse som varer! I vårt billettkontor kan du kjøpe gavekort på valgfritt beløp (fra kr. 100,-) med 2 års gyldighet. Vi gjør oppmerksom på at gavekort foreløpig kun kan benyttes som betalingsform ved kjøp av billetter via vårt billettkontor.
Bakscenen
3 0 n a t i o n a lt h e a t r e t
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 30
bestill billet ter nå!
815 0 0 81 1
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
15.08.13 15:13
sterk – og ubehagelig. Men dypt menneskelig.
seiersgang på Broadway.
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
NORGESPREMIERE 21. SEPTEMBER
FRA 11.SEPTEMBER TIL 1. OKTOBER
URPREMIERE 4. OKTOBER
NORGESPREMIERE 11. OKTOBER
Blomster og blod – spør noen om hva kjærlighet er
Freuds siste møte
DEN ANDRE MANNEN I MEG
styrtet engel Av Per Olov Enquist
Young@Heart: End of the road
Oversatt av Kjell Risvik. Scenisk bearbeidelse av Kjersti Horn
Regi: Roy Faudree
Med: Lise Fjeldstad og Håvard Gimse
Med: Kim Haugen og Lasse Lindtner
En forestilling av Henrik Mestad, basert på Olav H. Hauges dagbøker Regi: Henrik Mestad
Hovedscenen
Scenografi/kostymedesign: John-Kristian Alsaker Lysdesign: Ola Bråten Maskør: Eva Sharp
Med: Emil Johnsen, Petronella Barker, Eindride Eidsvold, Frøydis Armand, Espen Skjønberg, Nils Bech
18. og 19.september
Av Mark St. Germain Oversatt av Kjetil Bang-Hansen Regi: Kjetil Bang-Hansen
Handler om: Psykoanalysens far, Sigmund Freud har invitert forfatteren C. S. Lewis til sitt hjem i London. Freud vil ikke bare sette Lewis på plass etter å ha blitt kalt ignorant gammel mann i Lewis siste roman, men vil diskutere noe mye dypere.
Med: Henrik Mestad og Trygve Seim Komponist: Trygve Seim Amfiscenen
Regi: Kjersti Horn
Scenografi/kostymedesign: Erika Magnusson Lysdesign: Øyvind Wangensteen Lyddesign: Erik Hedin Maskør: Greta Bremseth Oversetter: Kjell Risvik Dramaturg: Njål Helge Mjøs
Av No Theater Korleder: Bob Cilman, Dirigent: Ken Maiuri, Kostymedesign: Jill St. Coeur Scenografi: Roy Faudree & Sheena See/No Theater Teknisk ansvarlig: John Laprade & Wim Van de Cappelle, Lyddesign Nick Sagar Hovedscenen
Hovedscenen
Amfiscenen
VINN PREMIERE-
BILLETTBESTILLING www.nationaltheatret.no Billettbestilling på 815 00 811 Hverdager 09.30–18.30 Lørdag 11.00–17.00 Billettkontorets åpningstider Hverdager 11.00–19.30 Lørdager 11.00–18.00
BILLETTER Meld deg på vårt nyhetsbrev på www. nationaltheatet.no innen 15.sept 2013 og delta i trekningen* om to premierebilletter til Styrtet engel eller Kong Lear. Du velger.
Den siste timen utleveres kun billetter til samme kveld. Fortell oss om behov for rullestolplass ved billettbestilling, eller dersom du vil bruke vårt IR-anlegg for hørselshemmede. *Gjelder ikke Malersalen, Torshovteatret, gjestespill og barneforestillinger
Med nyhetsbrevet holder du deg oppdatert, får spennende invitasjoner og de beste tilbudene først. *Vi trekker ut fem vinnere 16.september 2013.
bestill billet ter nå!
Billettpriser ordinære forestillinger 2013: Hovedscenen 200 til 480 kr. / Amfiscenen 340 kr. / Torshovteatret 280 kr. / Bakscenen 200 kr. / Malersalen 190 kr. For barneforestillinger og gjestespill gjelder egne priser. Rabatter: For grupper på minimum 30 personer gis moderasjon på ca. 20 prosent. For grupper på minimum 10 personer gis moderasjon på ca. 10 prosent. Pensjonister, trygdede, studenter og menig militære får 20 til 50 prosent moderasjon avhengig av plassering. Gjelder ikke gjestespill og barneforestillinger.
Halv pris samme kveld: Ledige billetter til kveldens forestilling selges til ca. halv pris to timer før forestillingsstart.* Halvårskort: Se hva du vil så ofte du vil for 1950 kroner! Gjelder for alle ordinære forestillinger på alle scener i seks spillemåneder fra tegningsdato, men ikke på premierer, barneforestillinger, gjestespill eller forestillinger med forhøyede priser. Kortet er personlig, og følge får 20 prosent rabatt.
For ytterligere informasjon og oppdatert spilleplan: www.nationaltheatret.no 815 0 0 81 1
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 31
w w w . n a t i o n a lt h e a t r e t . n o
h ø s t 2 013 3 1
15.08.13 15:13
e t ANNONSE b i l a g f r a n a t i o n a lt h e a t r e t
Ensemble høsten 2013: På Nationaltheatret møter du landets beste skuespillere
Frøydis Armand
Gisken Armand
Bernhard Arnø
Per Egil Aske
Petronella Barker
Kåre Conradi
Tone Danielsen
Eindride Eidsvold
Per Christian Ellefsen
Bjørn Floberg
Lise Fjeldstad
Per Frisch
Stine Mari Fyrileiv
Gísli Örn Gardarsson
Heidi Goldmann
Laila Goody
Jo Adrian Haavind
Thorbjørn Harr
Kim Haugen
Janne Heltberg
Erik Hivju
Mariann Hole
Kjersti Holmen
Andrea Bræin Hovig
Anne Marit Jacobsen
Ine Jansen
Emil Johnsen
Jane Kelly
Nader Khademi
Anne Krigsvoll
Birgitte Larsen
Rolf Kristian Larsen
Lasse Lindtner
Anneke von der Lippe
Mari Maurstad
Henrik Mestad
Anders Mordal
Tone Mostraum
Nils Golberg Mulvik
Igor Necemer
Mattis Herman Nyquist
Nils Ole Oftebro
Liv Bernhoft Osa
Anne Marie Ottersen
Marian Saastad Ottesen
Mads Ousdal
Sverre Anker Ousdal
Mads Sjøgård Pettersen
Kai Remlov
Øystein Røger
Jan Gunnar Røise
Hermann Sabado
Kjersti Botn Sandal
vi ses på teatret i høst! Håkon Ramstad
Torgeir Reiten
Vidar Sandem
Finn Schau
Ågot Sendstad
Bjørn Skagestad
Ole Johan Skjelbred
Espen Skjønberg
Hennika Skjønberg
Christian Skolmen
Thea Stabell
Ivar Örn Sverrisson
Jan Sælid
Andrine Sæther
Chenno Tim
Pia Tjelta
Trine Wiggen
Jon Øigarden
bestill billetter nå!______815 00 811______www.nationaltheatret.no
Nationaltheatret magasin 0113_8 copy.indd 32
15.08.13 15:14