Virke Gravferdsnytt nr 1 2015 by GRØSET™

Bransjepolitikk Medlemstilbud Bransjestandard Kompetanse Møteplasser

GRAVFERDS NYTT

LANDSMØTE VIRKE GRAVFERD Stavanger 28.-31. mai 2015

BFN/Virke Gravferd 1965–2015

Nr. mars 2015

K VA L I T E T

blir aldri umoderne

Kvalitetstenking sitter i veggene her hos oss på Trostrud-Freno. Det er nøyaktighet, håndverkskunskap og ansvar hos våre medarbeidere som skaper merverdi i alt fra materialvalg og innkjøp til produksjon, kundeservice og leveranser. Trivelig arbeidsmiljø, ansvar for det ytre miljø og høykvalitetsprodukter til fornøyde kunder har gjort foretaket, som startet i 1936 på Toten, til en ledende fullserviceleverandør til begravelsesbransjen.

TROSTRUD-FRENO AS www.trostrud-freno.no post@trostrud.no 61 14 35 50 2

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

INNHOLD

Leder

Styrelederens hjørne

Deler sorger på Facebook Nettveggen er blitt klagemur

Ekteparet sørget i utakt

Greide ikke vise sorgen

- Det finnes ikke én riktig sorg

Død, penger og ideelle formål

Tilbyr komplett hjelp med booppgjøret

Småstoffsider

Nærvær av avdøde kan være positivt i sorgprosessen

Planlegging av årets ferie

Landsmøte Virke Gravferd - program og påmelding

Kronikk: QUO VADIS? – Hvor går du?

Virkes fordelsavtaler som gir resultater

Fra klagenemda

Fagkursene i Virke Gravferd

15 Nytt symbol for gravferdsbransjen i Europa EFFS (Den europeiske sammenslutning av gravferdsbransjer i Europa) utlyste for en tid siden en konkurranse om å lage et felles ikon for gravferdsbransjen. Nå er resultatet klart. Av totalt 70 forslag ble forslaget fra en fransk kvinne, Alexander Jacquelin, utnevnt som vinner. Ikonet inneholder to elementer, lys og bygning. Bruk av levende lys ved død er et universelt uttrykk. Men et lys alene, vil ikke være nok. Hva er et gjenkjennende symbol for de som oppsøker et begravelsesbyrå? En bygning. Funeral home er innarbeidet i mange engelsktalende land, og vil være forklarende i sammenheng med symbolet. Tanken er at dette ikonet skal benyttes på skilt og kart slik at begravelsesbyråer blir lettere å finne. Ikonet til høyre ble resultatet.

23 Utgivelser: mars, mai, oktober og desember

Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo Tlf.: 22 54 17 00 // Faks: 22 56 17 00 E-post: virkegravferd@virke.no // www.virke.no

Layout/Design: Sidsel Eide, Virke Forsidefoto: iStock

Trykk*: GRØSETTM

*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet. ØMERKE ILJ T M

204 Tr y k k s a k

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

GRAVFERDS NYTT Ansvarlig redaktør:

Gunnar Hammersmark E-post: gh@virke.no

Redaksjonskomité: Gunnar Hammersmark Per Firing Harald Schee Styret:

Per Firing (leder) Jan Willy Løken (nestleder) Harald Schee Olav Jørgen Berg Frid Alfsen Vanja Grønhaug (vara) Gunhild Melbø Tajet (vara)

Sekretariat:

Gunnar Hammersmark

Virke Gravferds etiske utvalg:

Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara) Jarle Skjennum, Oslo Ulf Jacobsen, Fredrikstad (vara) Arnfinn Finmark, Stathelle Kristin Lian Tildheim, Oslo (vara)

Kvalitetssikringsutvalg:

Randi Borgen Mikalsen Christian Nome John Haugland

Unormal sorg? Når sorgen rammer, reagerer mennesker ulikt. I denne utgaven av Gravferdsnytt møter vi mennesker som forteller sine sterke historier om deres forskjellige sorgreaksjoner Jostein Sandsmark mistet datteren Sara i hesteulykken i Bjørkelangen. Han deler sin sorg gjennom boka «Pass på liten og på stor». Facebook-gruppa «Skynd deg å elske» har fått over 7000 medlemmer. Gjennom den bruker han sine tapsopplevelser til å fokusere på viktigheten av å sette pris på hverandre hver dag, og gi utrykk for det! Tone Elisabeth Aasen greide ikke synliggjøre sin sorg da hennes voksne sønn døde. Hun har et viktig budskap: – Ikke døm mennesker som ser ut som de ikke bryr seg når de har mistet noen som står dem nær. Det ble bare for tøft. For noen er den eneste måten å overleve på å fryse alle følelser – og så åpne litt etter litt når de er klare for det. Sorg er bearbeiding av tap. Omstendighetene er forskjellige, og vi mennesker reagerer forskjellig. Det finnes ingen unormal sorgreaksjon. Når vi får ta del i andres historier og deres erfaringer gir det oss innsikt og forståelse. Det er viktig for oss som medmennesker og gir også nyttig lærdom for oss som har vårt daglige virke som gravferdskonsulenter.

50 års jubileum i Stavanger 28.-31. mai 2015 arrangerer Virke Gravferd sitt landsmøte. Det er 50 år siden Begravelsesbyråenes Forening Norge (BFN) ble etablert. Historien har vist at etableringen av bransjeforeningen var viktig. Som kjent finnes ingen offentlige krav til å etablere et begravelsesbyrå, og en av de viktige tingene var å utvikle en mønsterplan for opplæring av gravferdskonsulenter. Det ble satt krav til byråene som ville bli medlemmer, og gjennom disse årene har det vokst frem en profesjonell bransje, med høye krav til etiske regler og god gravferdsskikk. På landsmøte skal vi markere jubileet på ulike måter. Vi inviterer alle medlemmer til å bli med på festen! Du finner påmelding og program på www.virke.no/gravferd Neste utgave av Gravferdsnytt blir et utvidet jubileumsnummer som kommer ut til Landsmøtet.

Vel møtt i Stavanger!

Klagenemda for Siv Bjørklid, Advokat gravferdstjenester: (Formann) Øyvind Næss, Forbrukerrådet Knut Svanholm, Begravelsesbyrået Selma Puntervoll (Vara) Internett:

Gunnar Hammersmark, Redaktør

www.virke.no/gravferd

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

STYRELEDERENS HJØRNE

Veien videre… Kjera kjårkjefolk! Her på solkysten skinner solen – som vanlig  – og vinteren har vi ikke sett mye til i år. Tvert imot våres det allerede i månedsskiftet februar/mars… Naturens spill er forunderlig og kan mange ganger fortone seg både overraskende og rar. Det samme kan jeg si i forbindelse med min mors død – den 9. februar i år. Hun ble født i 1917 og har vært heldig å få oppleve fantastisk mye gjennom et langt og rikt liv. Helt til det siste greide hun seg selv hjemme og var en klar og høyst oppegående dame. På tross av hennes høye alder oppleves det likevel overraskende og rart når hun nå er borte. Samtidig føler vi på en stor takknemlighet over et langt levd liv – noe vi feiret til hennes minne i Tønsberg domkirke for noen dager siden. Samtidig med at naturen går sin gang opplever vi også at naturen kan være nådeløs rå og ubarmhjertelig. Mange opplever dessverre å miste noen så altfor tidlig – og det er ikke slik det fra naturens syklus er ment å være. Det er disse situasjonene som virkelig krever mye av oss – enten vi opplever det selv eller som gravferdskonsulenter overfor pårørende. Det står respekt av den profesjonalitet og medmenneskelighet som bransjen yter i denne sammenheng. Jeg er stolt av de etiske krav bransjen setter til oss som gravferdskonsulenter. Standarden ble i sin tid satt av BFN og har blitt videreført til dags dato.

Vi er uansett vandrere på livets vei – hvor vi kjenner historien frem til i dag, men vet lite om veien videre… I Virke Gravferd har vi også gått et stykke vei fra etableringen av BFN i 1965 og frem til i dag – og dermed blir det altså feiring av 50-årsjubileum i Stavanger i slutten av mai. 50 år er jo ingen alder  - men mye spennende har skjedd i løpet av denne tiden. I Stavanger skal vi mimre og kose oss over høydepunkter gjennom disse årene – og ikke minst de mange gode historiene.

Ble drømmen om BFN oppfylt slik man hadde tenkt seg? Jeg er sikker på de fleste vil svare ja på dette selv om det selvfølgelig har vært noen sverdslag underveis. Mye har dessuten tatt lang tid – for eksempel fusjonen med Virke som gikk over en drøy tiårs periode. Det har under årene blitt etablert flere byråkjeder – noe som kom senere enn i andre bransjer, men som for tiden ser ut til å være i utvikling. Bransjen kan kanskje være – som styrelederen i vårt begravelsesbyrå i Tønsberg sier: «Ekstremt konservativ og sidrumpa …» Ja, for vi er jo faktisk viktige tradisjonsbærere, men samtidig må jeg si at bransjen – spesielt de siste årene på mange områder har tilpasset seg store endringer.

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Jeg tenker på utfordringer og krav til oss i forbindelse med vårt flerkulturelle samfunn, tilpasninger til mer personlig gravferd, de eskalerende valgmuligheter på mange områder som kister, urner, musikk, programhefter, askespredning osv. Noen ønsker til og med at det av asken til mor skal lages noe som påstås å bli til en diamant... Videre har vi den teknologiske utviklingen som selvsagt også vår bransje kontinuerlig må tilpasse seg. Det forventes at vi som alle andre skal være på nett. I tillegg kommer en rekke offentlige omlegginger som kanskje ikke alltid har medført forenkling i forhold til tidligere praksis… I år skal vi feire den veien vi har gått – og samtidig sette oss nye spennende mål for fremtiden. Styret sammen med representantskapet gleder seg til å presentere en strategiplan for de fire neste årene som vi håper vil engasjere og motivere. Fokusområdene er følgende: Medlemspleie, etikk, myndighetspleie, kompetanse, markedsføring, utvikling, miljø, informasjon, økonomi og nettverk.

Hva vil vi med Virke Gravferd i fremtiden – hvilken vei skal vi gå? Min personlige forventning til Virke Gravferd er å ivareta interessene og være en ressurs for både små, mellomstore og store byråer. Alle skal føle seg ivaretatt. Trenger noen råd og hjelp - skal servicenivået fortsatt være på topp – slik som blant andre dagens direktør, Gunnar Hammersmark, leverer. Eksempler på viktige valg for fremtiden er om Virke Gravferd fortsatt skal være en nærmest ukommersiell organisasjon – eller skal vi vurdere å bevege oss litt i motsatt retning? Skal vi beholde våre ti geografiske lokalavdelinger – eller skal vi som kommune-Norge vurdere å omstrukturere?

Minner er viktige, til slutt er de alt

50-års jubileet nærmer seg med stormskritt! Virke Gravferd Sørvest har snekret sammen et fantastisk program denne helgen og i tillegg lover styret et spennende faglig innhold med fremragende foredragsholdere som Henrik Syse med flere. Styreleder garanterer været – Herliga London! Det er vi medlemmer som bestemmer hvor veien videre skal gå for Virke Gravferd, og jeg håper derfor at så mange som mulig vil delta på generalforsamlingen og jubileet i selveste oljebyen Stavanger i slutten av mai. Oppfordringen forsterkes avslutningsvis gjennom Sally Nilssons revyvise fra Stavanger på 70-tallet:

Vi har 75 års erfaring og et bredt sortiment i alle prisklasser. Vi gir produktog salgsopplæring, profesjonell oppfølging og leverer punktlig. Mulighet for dataskisse før produksjon. Det beste utgangspunktet for gode løsninger.

Kom hjem te na mor, kjera badn – Kom hjem å få komla me dott! 

Vårlig vinterhilsen fra Per Nerlands Granitindustri AS, 6490 Eide • Telefon 71 29 62 33 • Telefax 71 29 66 27 E-post: nerland@varigminne.no • www.varigminne.no

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

KLIPPET FRA VÅRT LAND

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Etter at vi mistet vår datter Sara (13) i Bjørkelangen-ulykken januar 2014, er det én ting vi har sluppet å angre på: Vi sa til henne hver eneste dag hvor glad vi var i henne, og vi ga henne en masse klemmer, forteller Jostein Sandsmark. (Foto: privat)

Da Sara ble brutalt revet bort i en ulykke, strevde pappa Jostein H. Sandsmark med å gå videre i livet. Han og kona Kjersti takler sorgen ulikt. Det har vært godt for dem. TEKST: BRITA SKOGLY KRAGLUND

– Selv jeg som har en overutviklet fantasi, hadde jeg ikke drømt om at dette skulle skje. Vi hadde vært så mye ute i verden og tatt det jeg vil kalle større risikoer enn en tur med ponni og vogn. Så skjer dette 500 meter fra stuedøra vår! Sandsmark snakker om ulykken som frarøvet familien den elskede attpåklatten Sara (13). Om telefonoppringningen fra en nabo som fortalte om en ulykke der en hestekjerre var involvert, om den korte bilturen

Ekteparet sørget i utakt til ulykkesstedet, om det grusomme synet som møtte dem der. Sara og venninnen Tiril (11) livstruende skadd.

Brutalt – Jeg har to inntrykk av hvordan jeg oppfattet det som skjedde. Det kom så brutalt innpå oss. Vi ville vekk fra alt. Men sjokket skånet oss litt fra alle de brutale tankene, med en gang. Kona mi Kjersti har sammenlignet det med pleddet som legges rundt sjokkskadde. Sjokket ble vårt «pledd». Det berget oss gjennom de aller første ukene. Jeg husker for eksempel at jeg grep meg i

å tenke «stakkars menneske som har den jobben i begravelsesbyrået.» – Hva tenker du i dag om den jobben hun gjorde da dere kom dit? – Jeg husker at hun var rolig, og i mitt minne gråt hun. Den største medfølelsen hos oss er at folk har gitt en klem og grått med oss. Hun sa ikke så mye, og det kjentes godt. Det fantes ikke noe fornuftig å si. Det er ikke viktig for gravferdsfolk å si så mye. Hun var til stede, og ledet oss varsomt gjennom det vi måtte; kiste, dato, minnesamvær, salmer. Alt. Det eneste

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

jeg opplevde som stress var at vi måtte bestemme begravelsesdag så raskt. Ellers fikk vi ta det i vårt tempo. Hun tok oss gjennom, og tok oss forsiktig videre.

Riktig rekkefølge – Hadde du opplevd død som voldte deg sorg tidligere? – Far døde brått 73 år gammel i 1994. Da var jeg 33 år, og hadde akkurat reist til Ecuador sammen med familien. Mens jeg satt på flyet hjem døde mormor, 102 år. Selv om det var tungt, var det i den rekkefølgen det skulle skje. Jeg kunne grine, følge ritualene med begravelser og minnesamvær. Livet gikk videre.

Skrev i mørket Midt i det dypeste mørket begynte forfatter Jostein Sandsmark å skrive. Han tror det har vært med på å redde ham. Boka «Pass på liten og på stor» kom ut i september 2014. Førsteopplaget var på 8000. Nye 5000 er trykket. – Noen har sikkert ymtet frampå om at det var for tidlig å skrive en slik bok? – Det var hele poenget med boka. Jeg har skrevet i sjokket. Ikke redigert på følelser. Boka er en direkterapport fra sjokket. En gammel studievenn skrev i en e-post at jeg ikke hadde skrevet noe om generell sorg i boka. Men hva er det? Sorg er så individuelt, og sånn tror jeg det må være.

Ulik sorg Hjemme på Bjørkelangen har mann og kone sørget ulikt. – I sjokket var vi slått ut sammen. Deretter har vi opplevd sorgen forskjellig. Den dagen Sara døde, gikk Kjersti til ulykkesstedet. Jeg kjørte lange omveier for å unngå det. Hun lette fram bilder da vi kom fra sykehuset, jeg orket ikke se dem før boka mi skulle ut. Han mener også at kona var mer rolig i møte med begravelsesbyrået. – For meg var det kaotisk. Hun har også senere enn meg vært mer klarttenkende og mer utadvendt. Når hun har dratt ut for å synge eller spille teater, har hun ofte fått med meg. Det har vært godt. Til gjengjeld takker hun meg for at jeg har holdt henne hjemme noen kvelder.

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Livsmot i mørket Jostein Sandsmark har vært mye på farten alene også. Etter at boka hans kom ut, har han reist rundt med foredraget sitt: «Livsmot i mørket». Han har besøkt bokhandlere, menigheter og sorggrupper.

– Stemmer det?

– At det er viktig å vite at folk sørger ulikt, og at de må få lov til det. La naboen som har mistet noen, gå på fotballkamp, eller respekter ei venninne som ikke orker besøk. Vi skal være rause, og det er et pluss at vi sørger forskjellig. Det har reddet oss.

– Ja. I hverdagen har ting begynt å gå seg til. Vi lager for eksempel middag hver dag. Men konsentrasjonen er dårlig, og når jeg havner i sorgens sirkel, står livet stille, og jeg har fortsatt vanskelig for å tro at ulykken har skjedd. Hadde jeg ikke fått disse sirklene, hadde jeg ikke trodd at det gikk an å gå videre. Men jeg minner meg selv på at det går bedre i den andre sirkelen. Det er godt at det finnes fagfolk. Hun har berget meg med sin jordnærhet, og hun passer på at jeg spiser, sover og trener. Fortsatt er hennes dør åpen.

Profesjonell hjelp

Skynd deg å elske

Til å takle sorgen har Saras pappa også fått profesjonell hjelp.

Før ulykken hadde ikke Jostein vært på Facebook, selv om Kjersti hadde oppmuntret ham til å bli medlem lenge.

– Hva formidler du da?

– En psykiatrisk sykepleier har fulgt meg tett. Hun tegnet to sirkler, én for hverdagen og en for sorgen. Hun har sagt at disse kommer til å leve ved siden av hverandre, og at jeg kommer til å gå ut og inn av dem.

Skynd deg

å elske Dette var Jostein Sandsmarks invitasjon da han startet Facebookgruppa; La oss starte en folkeaksjon med mottoet «Skynd deg å elske». Fort deg med å vise kjærlighet og omsorg før det er for seint! Etter at vi mistet vår datter Sara (13) i Bjørkelangen-ulykken januar 2014, er det én ting vi har sluppet å angre på: Vi sa til henne hver eneste dag hvor glad vi var i henne, og vi ga henne en masse klemmer. Så hvis vårt tap kan være en påminnelse om ikke å la sånne sjanser gå fra seg, har det i hvert fall kommet én god ting ut av Bjørkelangen-tragedien. Gi en klem til dem du har rundt deg!

– På vei hjem fra en boksignering satt jeg og tenkte på hva jeg skulle gjøre med alle epostene og brevene jeg hadde fått. Det var sikkert 2000 private henvendelser. Da kom ideen til gruppa «Skynd deg å elske». Etter omtale i flere store medier fikk gruppa 2.500 medlemmer i løpet av en ettermiddag. Nå har den mer enn 7.000 medlemmer. Han kaller siden en digital heiagjeng der han daglig legger ut oppmuntrende ord og ord om livet og sorgen. Og der medlemmene også bidrar med sine fortellinger om tap, om sin sorgmestring, og sine oppmuntrende ord og bilder. – Kan det bli for mye sorg på siden? – Jeg tenker den får være som den vil. De «sorgløse» kan gi oppmuntringer, og trenger en påminnelse om hvor skjørt livet er. Ingen går gjennom livet uten sorg. Vi måler ikke sorg i styrke eller omfang, uansett om den skyldes tapet av en gammel far, en skilsmisse eller du har mistet et barn. – Hvilke tilbakemeldinger har du fått etter at du opprettet gruppa? – Mange vitnesbyrd om hva den betyr for mennesker. Og da får jeg gåsehud. Siden har blitt langt mer enn jeg hadde tenkt takket være alle fortellingene om de som har fått hjelp.

Greide ikke å vise sorgen – Kanskje begravelsesbyråene kunne utarbeide et felles symbol som kan erstatte tidligere tiders sørgebånd. Jeg greide ikke å synliggjøre min sorg og fikk mange rare blikk, sier Tone Elisabeth Aasen.

Foto: iStock

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Av Brita Skogly Kraglund

Hun fikk den vonde beskjeden 1. april i fjor. Hennes eneste barn, sønnen Jørgen, læreren på 37, ble funnet død på hybelen sin i Harstad. Mest sannsynlig sviktet hjertet. Det tok lang tid før den erfarne hjelpepleieren greide å vise sin sorg. Gjennom sin mangeårige jobb på sykehjem hadde hun ofte opplevd døden, og hun hadde klare oppfatninger om «verdig» og «uverdig» sorg.

Føler på svik – Nå sitter jeg igjen med et svik, en skamfølelse og en uverdighetsfølelse over den avskjeden jeg ga min egen sønn. Jeg bebreider meg selv. Derfor er det så tøft for meg nå. Jeg ville aldri gjort sånn med noen andre.

Manglet tårer Aasen snakker blant annet om mangel på tårer og hvordan hun mistet kontakten med egne følelser etter at presten hadde avlevert dødsbudskapet. Hun hadde vært på nattevakt, og lå og sov.

– I det øyeblikket Roy vekket meg og fortalte at Jørgen var død, opplevde jeg det som å bli rammet av et jordskjelv der jeg falt mange, mange meter ned i et stort hull . Ok, tenkte jeg. Jeg kan klatre opp. Samtidig kom det en tsunami som fylte dette digre hullet med vann. Ok, tenkte jeg, jeg kan svømme. I tillegg kom det en orkan som løftet meg opp av dette oversvømmende, digre hullet i bakken. Den kom og kastet meg i vill fart ut i universet, langt, langt bortover, utover, det stoppet

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

ikke opp. Ok, tenkte jeg. Jeg kan vente til orkanen og vindkastene stopper. Så kan jeg finne meg et trygt sted å lande. Mens vindkastene og orkanen kastet meg nådeløst leger og lenger bort i universet, kom det nå et skikkelig vulkan utbrudd på jorda langt, langt der nede. Glødende lava spredde seg i større og større omkrets. Nå kjente jeg panikken komme med full styrke. Jeg hadde ingen steder å lande. Der og da frøs alle følelsene mine til is. Jeg gikk inn sjokk og inn i robotlignende tilstand som skulle vare lenge. – Har du fått hjelp? – Ja, jeg fikk psykologhjelp etter sju måneder. Jeg levde i en annen verden og glemte alt rundt meg.

Unormal sorg? Tone Elisabeth Aasen sier hun sørget på en måte noen vil kalle unormal. – Det gikk ni måneder før jeg fikk en normal reaksjon. – Sa folk at du sørget unormalt? – Nei, de sa det ikke. I begravelsesbyrået satt jeg og lo. Jeg hadde ingen følelser. Så bare det positive. Jeg var langt utenfor meg selv, manglet reaksjoner i altfor mange ulike situasjoner der jeg burde har reagert. Det var ikke bare mangel på sorg og følelsesreaksjoner. Jeg bruke jo flere uker før reaksjonene så smått begynte å komme. Det var hele tiden snak om å porsjonere og sile ut ulike følelser og situasjoner. Jeg landet ikke før 1. januar.

God sorg – Hvordan har sorgen forandret seg? – Nå kjenner jeg mer at jeg har det jeg vil kalle normal sorg. Da jeg mistet min far var jeg i en sorgprosess i ti år. Da jeg mistet mor tolv år senere, fikk jeg en ny reaksjon som førte til en depresjon som varte i fem år. Den hadde masse skyldfølelse i seg. Da Jørgen døde, hadde jeg ingen følelser. Men siden 1. januar har jeg opplevd en sorg som den med far. Det er godt å kjenne på den.

Rar? En kollega spurte om hun var i sjokk. – Men de fleste syntes jeg var rar. Jeg hadde jo mistet både «bein og armer» og bakkekontakt. Noen burde sagt noe mer til meg. Mange sa at også denne reaksjonen var normal. – Hvilke råd vil du gi byråansatte som møter mennesker i den første sjokkfasen? – Ikke tro at de som kommer dit har kontrollen selv, uansett yrke eller posisjon ellers. Der må de ta kontrollen. Og de kan ikke glemme å informere om viktige ting. Skriv det gjerne ned til oss, for hukommelsen svikter i sorgen og sjokket.

Felles sørgesymbol – Jeg skulle ønske at jeg kunne gått med sørgebånd. Da hadde jeg sluppet å forklare til folk som syntes jeg oppførte meg rart. Kanskje begravelsesbyråene kunne finne en felles løsning. I Danmark bruker foreldre som har mistet et lite barn en blå sommerfugl. Det synes jeg er vakkert. Håper for fremtiden at vi kan finne et slikt symbol for oss andre som har mistet også. Da slipper man tilbakemeldinger som gjør oss skamfulle. For det er vondt.

Ikke døm! Én ting er hun spesielt glad for. – Vi hadde ikke skyldfølelse, bare kjærlighet, takknemlighet og ydmykhet. Og derfor ble sorgen «lettere» å takle. Da er det lettere å snu sorgen til kjærlighet. Tone Elisabeth Aasen har en ting til på hjertet. – Ikke døm mennesker som ser ut som de ikke bryr seg når de har mistet noen som står dem nær. Det har bare blitt for tøft for dem. For dem er den eneste måten å overleve på å fryse alle følelser og så åpne litt etter litt etter hvert som de er klare for det.

– Det finnes ikke én riktig sorg Tove Raastad Kvernberg blir stadig grepet av menneskene hun møter i jobben sin i Berg Begravelsesbyrå i Hønefoss. AV BRITA SKOGLY KRAGLUND

– Jeg prøver alltid å formidle at ingenting er riktig eller galt når det gjelder sorg. Det som er riktig for deg, er riktig, sier 55-åringen. Hun begynte i bransjen for ti år siden fordi hun skulle hjelpe en syk venn. Siden har hun blitt, og hun har også overtatt byrået. – Jobben grep meg. Sånn er det i denne bransjen. Enten får du et stort engasjement og fortsetter, ellers gir du deg raskt. – Hva fascinerte deg? – Dette er helt annerledes enn det jeg opplevde i mitt tidligere yrkesliv der jeg skulle fronte og representere. Mekanismene er annerledes. I vår bransje er det fint hvis vi greier å være mest mulig usynlige. Det er de du hjelper som er der og som er viktige. – Hvordan tar du i mot de sørgende? – Ulikt. Med det mener jeg at folk har forskjellige behov i sin sorg. Du kan ikke planlegge hvordan du skal møte dem etter at du har avtalt samtalen. Hvis du skal ta like godt vare på alle, må de få ulik behandling. Noen vil bli holdt rundt fra de kommer til du er ferdig med å hjelpe dem. Andre ønsker profesjonell avstand. Sorg er så forskjellig.

Behandle ulikt – Jeg håper at de føler seg sett i sin sorg. Og at de helst får mer bistand enn de forventer. – Har du metoder for å møte ulik sorg? -– Nei, det hadde blitt helt feil. Men jeg må prøve å sense behovene. Jeg tenker over at jeg har to ører, men bare én munn. Jeg tror også det er viktig å minne seg selv på at en sorg som ikke synes kan være en vel så stor sorg som den som er tydelig på utsiden.

Og sorgen kan vare lenge. – En dame mistet sin mann i ung alder. Jeg kjente ham, og en gang sa hun: Folk slutter å spørre hvordan det går. At de spør gir meg en anledning til å fortsette å snakke om min kjære – også etter ti år. De ordene har jeg aldri glemt.

– Mange sier at de verdsetter å ha blitt møtt med nærhet, uten at det trenger å bety at vi er blitt bestevenner. Jeg har takket ham som overtalte meg til å ta over byrået mange ganger. Det er meningsfullt å jobbe med sørgende.

Ønsker symbol Tilrettelegger Hun snakker om seg selv som en tilrettelegger. – Først og fremst skal vi ta oss av det praktiske. Det vil variere veldig hvor mye de pårørende ønsker å snakke om sorgen med oss. Noen bruker oss mye. Jeg blir for enkelte en utenforstående som de ikke trenger å møte i familiesammenheng eller vennelag. Det kan være godt å få prate med noen som du ikke trenger å forklare noe i ettertid. De kan være seg selv.

Meningsfullt Raastad Kvernberg synes det er fint når noen sier at det var godt å gråte på skulderen hennes.

Hun kommenterer Tone Elisabeth Aasen som forteller om sorg som synes lite utenpå, og som har etterlyst et konkret symbol sørgende kan bruke. – Hva synes du om en slik idé? – Umiddelbart tenker jeg: Hva med å blåse liv i den gamle logoen fra den gang det het Begravelsesbyråenes Forum. Det var en vakker sommerfugl, sier hun. – Jeg synes det er en god idé å ha noe sånt å tilby; enten med en gang eller etter en tid hvis det fortsatt er vanskelig for den som sørger. Jeg utfordrer Virke Gravferd på dette!

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Død, penger og ideelle formål Ved dødsfall er det mange pårørende som velger å gi en gave til et ideelt formål. Men hvordan kan du vite at pengene faktisk går til formålet? Det finnes ingen lovbestemmelser i Norge som direkte regulerer hvordan en pengeinnsamling skal foregå. Det betyr at du som giver må være ekstra kritisk til hvem og hva du velger å gi penger til. - Vi ønsker at folk skal fortsette å gi penger med god samvittighet. IK-merket er et godkjent-stempel som viser at organisasjonen opererer seriøst, understreker Børre Hagen, daglig leder i Innsamlingskontrollen. Innsamlingskontrollen (IK) er den eneste aktøren i Norge som gir trygghet for at innsamlingsvirksomhet drives forsvarlig og at pengene går til det formålet som er oppgitt. Dette gjøres i praksis gjennom Innsam-

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

lingsregisteret. Her er målet at ideelle organisasjoner og enkeltinnsamlinger registrerer seg, og gjennom registeret kan alle som ønsker få innsyn i virksomheten. Undersøker organisasjonene Per dags dato er 116 organisasjoner registrerte i Innsamlingsregisteret. Ved å være registrert følger organisasjonen spesifikke regnskapskrav, opprettholder etiske retningslinjer og forplikter seg til at minimum 65 % av innsamlede midler uavkortet går til det oppgitte formål. - Flere stiller nå som krav eller anbefaling om at organisasjonen må registrert i Innsamlingsregisteret. TV-aksjonen er blant disse og vurderer kun søknader fra registrerte organisasjoner, forklarer Hagen. OBS-listen Innsamlingskontrollen har også en OBSliste som advarer giverne mot potensielt useriøse innsamlingsorganisasjoner. - Dette er hovedsakelig organisasjoner som vi har kontaktet og som ikke ønsker å gi innsyn i regnskapsmessige og organisato-

riske forhold, forteller Hagen. Ønsker at gravferds-Norge stiller krav Adstate som driver en minnesidetjeneste inklusive donasjoner på nett er en av mange som nylig har kontaktet Innsamlingskontrollen. De sier at de ønsker å fremme Innsamlingsregisteret på sin nettside for å gi giverne større trygghet når de skal gi en gave. -Vår «gi en gave» tjeneste på nettet er helt avhengig av sikkerhet i alle ledd. Dette gjelder ikke kun selve betalingsformidlingen, men også prosessene hos mottakerorganisasjonene. Ved å fremme Innsamlingsregisteret ønsker vi å bidra til enda sterkere fokus på dette viktige området, sier Eigil Rudsar, administrerende direktør i Adstate. Hagen er fornøyd med at Adstate tar tak og håper nå at andre vil gjøre det samme. - Vi setter pris på at begravelsesbyråene er bevisste på at midlene som går gjennom dem går til seriøse innsamlingsformål, sier han.

CATHRINE ANDERSEN I STAVANGER:

Tilbyr komplett hjelp med booppgjøret – Jeg hadde noen fantastiske år innenfor banknæringen, sier Cathrine Andersen (46) i Stavanger. Likevel valgte hun å si opp sin faste stilling i banken for å satse helt og fullt på en ny og usikker framtid. Hun tilbyr gjennom nyetableringen Finali AS hjelp til sine kunder med det totale booppgjøret. TEKST OG FOTO: ALF BERGIN

Det var bakgrunnen fra bank og finans som ga henne idéen til å satse på sin egen bedrift. – Jeg husker at mennesker som oppsøkte oss i banken, ofte gikk hjem med mange uløste spørsmål. Da de forlot oss hang om mulig haken enda lavere mot brystkassen. Jeg må medgi det ofte stakk litt i hjertet da de snudde og gikk fra skranken mot utgangsdørene som sakte gled fra hverandre og lukket seg automatisk bak kunden, sier Cathrine. Hun kunne hjelpe med de økonomiske spørsmålene relatert til banken. Men, det var så mye, mye mer de lurte på. Dermed visste den driftige damen at det eksisterte behov for de tjenestene hun tilbyr i dag. Tjenester som også gikk ut over begravelsesbyråenes tilbud. Tidlig i prosessen gjorde hun undersøkelser i markedet, blant annet ved å kontakte forskjellige begravelsesbyrå i regionen.

Ikke bare økonomi Jeg skjønte mengden med utfordringer pårørende møtte, da den brutale hverdagen etter en bortgang kom dem i møte, forteller Cathrine. – Ofte er det sånn i de fleste familier at det er den ene av partene som

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Finali tilbyr: • Avslutning av forsikringer, pensjonsavtaler, bank, aksjefond, avis, strøm, telefon etc. • Oppussing i bolig. • Opprydding/tømming av innbo/uteområde • Utvask • Salg av bolig/eiendommer • Salg av bil • Salg av eiendeler • Advokattjeneste • Stell av gravsted

Mange kunder som kommer til Cathrine Andersen har tankene på helt andre steder enn de praktiske tingene som må ordnes etter en bortgang. Hun er behjelpelig med alle elementene ved et godt og oversiktlig booppgjør.

har det økonomiske ansvaret. Når så vedkommende faller fra, tårner det seg opp for den som sitter igjen. Midt oppi sorgen skal man ivareta seg selv og den løpende hverdagen. Da handler det ikke bare om økonomi. Det er ikke like enkelt for alle, sier Cathrine. I fjor vår tok hun skrittet fullt ut. Da sa hun opp den trygge jobben i Nordea. Kollegene ønsket henne lykke til, mange syntes imidlertid det var tøft og sprekt gjort å starte for seg selv. – De ønsket meg oppriktig lykke til. Etter ett år har hun en god følelse, og en klar pekepinn på at behovet finnes. Mange vet fortsatt ikke om Finali, og at det finnes et slikt tilbud. Det forsøker hun å rette på. – Jeg har blant annet begynt å annonsere i forskjellige blader i Stavangerregionen. På sikt mener jeg det vil bære frukter, sier Cathrine.

Cathrine Andersen tok skrittet fullt ut, sa opp jobben, etablerte selskapet Finali og satser nå fullt og helt på en helhetlig løsning for sine kunder når det gjelder booppgjør.

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

I bydelen Gausel, åtte kilometer sør for Stavanger sentrum, har hun etablert seg med kontorlokaler. – Jeg tenkte først å benytte meg av hjemmekontor, men følte at det ikke ble helt riktig. Dermed ble det kontor borte fra hjemmet, der hun kan oppsøkes ved behov. – Samtidig blir det også en del hjemmebesøk, sier hun.

Tilbyr alt Når hun får nye kunder starter en prosess med utgangspunkt i kundens behov og spørsmål. – Vi blir enige om hva som skal gjøres av hvem og setter opp en plan med tidsramme. Det hender at når jeg tar kontakt for å høre hvordan fremdriften har vært, så har tankene til kunden vært på helt andre steder enn de praktiske tingene vedkommende mente de ville gjøre selv. Da ender det ofte med en utvidelse av den avtalen vi gjorde, sånn at fremdriften kan opprettholdes. Og hvilke tjenester er det så Finalli tilbyr? – I utgangspunktet hjelper vi med å løse alle praktiske oppgaver som oppstår når noen går bort. Vi skaffer oversikt, rydder, selger og avslutter boet, slik at pårørende får et oversiktlig booppgjør, sier hun.

Nettverk Cathrine gjør ikke alt selv. Hun har opparbeidet seg et godt nettverk som hun bruker ved behov. – Det gjelder ved for eksempel avhending av forskjellige eiendeler, som for eksempel hus/leilighet, bil, oppussing og lignende. Likedan har jeg kontakt med advokat som bistår ved behov. Det ville nok vært vanskelig å yte en helhetlig tjeneste overfor kundene, uten et slikt nettverk, sier hun. – Jeg har også hatt kunder som har sett behovet for å tenke gjennom slike spørsmål før de selv går bort. Det være seg at de har fått en diagnose, eller at de rett og slett ønsker å gjøre det enklere for de etterlatte, sier Cathrine. For Cathrine dreier hverdagen seg om Finali. – Firmaet er fremtiden, tenker hun. – Det gjelder å få kartlagt de behovene som eksisterer, oppdatere meg på mine ting, være litt i forkant med kompetanse, og hele tiden drive research i markedet. Et ønske er naturligvis å nå frem til flest mulig, avslutter Cathrine Andersen i Stavanger.

SMÅSTOFF

Lederskifte i Kampenes begravelsesbyrå Øivind Sanden har leia Kampenes begravelsesbyrå i nesten 17 år. Det synest han er lenge nok i leiarstolen. TEKST/FOTO: TOR HARALD SKOGHEIM, AVISA VALDRES

Frå 1. mars overtek Jacob Håvelsrud Svarre (midten) som leiar. Han har jobba i byrået i tre år. Øivind Sanden held fram som gravferdskonsulent i full stilling Kjersti Kirkeby Ødegaard er tilsett i fast, full stilling.

– Eg er 62 år, og har hatt veldig travle år. No ynskjer eg å ha mindre ansvar, og å sleppe yngre krefter til, seier Sanden. Han legg til at han vil halde fram i full stilling som gravferdskonsulent.

tre år sidan var eintydig. Etter berre fem minutt var eg sikker på at dette var rett mann til jobben, også den eg ynskte til å overta som leiar den dagen eg sjølv ville trappe ned. Eg sa det ikkje til han då, men noko seinare, fortel Sanden. Svarre kjem opphavleg frå Danmark, men har budd i Norge sidan 1999. Han er gift og har ungar på tre og seks år.

Rett mann Jacob Håvelsrud Svarre (38), overtek som leiar. Han har vore tilsett i firmaet i tre år, og Sanden visste tidleg at dette var rett person til å overta. – Samtalen vi hadde då Jacob søkte ein ledig jobb her for

Han har bakgrunn og lang erfaring innafor barne- og ungdomsarbeid, også i regi av

Kyrkja. Svarre fortel at han mellom anna var aktivitetsleiar ved Merket i Tisleidalen i eit halvår før han fekk jobb i gravferdsbyrået.

– Og sjølvsagt er eg veldig glad for at Øivind er med vidare på full tid som gravferdskonsulent, seier Svarre.

Personavhengig Gler seg til å leie Svarre trivest veldig godt med arbeidet, og gler seg også til å ta ansvaret med å leie Kampenes begravelsesbyrå framover. – Vi får mange gode tilbakemeldingar frå folk i Valdres, det gjev enegi og pågangsmot, seier han. Svarre fortel at logoen no blir endra, elles vil folk merke lite til skiftet av leiar.

– Arbeidet i eit gravferdsbyrå er veldig personavhengig. Jacob er som før sagt rett person. Det er også Kjersti Kirkeby Ødegaard, som begynte hjå oss 1. desember. Han legg til at han også ser fram til at Bjørn Gunnar Østgård vil kunne begynne att ut på våren. Kampenes begravelsesbyrå er eitt av to byrå i Valdres.

MØTEKALENDER for gravferdsbransjen 2015 11. april

Vestnes

Virke Gravferd Møre & Romsdal – Årsmøte

Vestnes Fjordhotell

13. april

Drammen

Virke Gravferd Buskerud og Vestfold – Årsmøte

Scandic Park Hotel

14. april

Oslo

Styret for gravferd – styremøte

Scandic Solli Hotel

15. april

Oslo

Virke Gravferd – Representantskapsmøte

Scandic Solli Hotel

29. april

Oslo

Virke Gravferd – Momsregler for gravferdsbransjen

Virkes lokaler

28. mai

Stavanger

Styret for gravferd – styremøte

Clarion Hotel Energy

28.–31. mai

Stavanger

Landsmøte i Virke Gravferd 2015 – 50 års jubileum

Clarion Hotel Energy

16.–19. september

Bologna, Italia

FIAT-IFTA Conference og EFFS Meetings/TANEXPO 2015

Bologna

19. –23. oktober

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I – Høsten 2015

Virkes lokaler

26.–29. oktober

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Høsten 2015

Virkes lokaler

4. november

Oslo

Virkekonferansen 2015

Raddison Blu Scandinavia Hotel Oslo

7. –11. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I - Våren 2016

Virkes lokaler

14.–17. mars

Oslo

Virke Gravferd Fagkurs Trinn II – Våren 2016

Virkes lokaler

16.–18. oktober

Bodø

Virke Gravferd Nord-Norge – Høstmøte

Bodø

2016

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

NYE MEDLEMMER Det er en glede å melde om nye medlemmer!

 JØLSTAD BEGRAVELSESBYRÅ, MANDAL Øksa 2, 4515 Mandal Daglig leder: Åse Gulbrandsen Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Agder og Telemark

 DEN SISTE REISEN - DITT PERSONLIGE BEGRAVELSESBYRÅ AS Dronning Eufemias gate 16, 0291 Oslo Daglig leder: Pia Hebæk Cyrén Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Oslo & omegn

 ØSTENGEN BEGRAVELSESBYRÅ Kongsvingerveien 1, 2040 Kløfta Daglig leder: Stig A. Østengen Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Oslo & omegn

 KONGSVINGER BEGRAVELSESBYRÅ GRØNLUND AS Jernbaneveien 5, 2211 Kongsvinger Daglig leder: Morten Skaslien Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Hedmark og Oppland

DET ER VANSKELIG Å SPÅ OM FREMTIDEN! SSBs statistikk fra 1979 antydet at vi i 2015 skulle ha 50.700 dødsfall i Norge. Erfaringstallene kjenner vi, ca. 10.000 færre dødsfall. Det betyr at vi lever sunnere og lenger enn forventet. «Trøsten» for bransjen er at dødsfallene ikke er borte!

VI GRATULERER! Ragnhild Thorsheim Kristing – 70 år Ragnhild Thorsheim Kristing fylte 70 år lørdag 21. februar. Hun har gjennom flere år utmerket seg som svært aktiv i foreningslivet i vår bransje.

ASSOSIERT MEDLEM

Ragnhild kom inn i bransjen på slutten av 1980-tallet, og hun startet sitt eget byrå, Gravferdshjelpen AS, i 1991. Siden har hun stadig videreutviklet og ekspandert bedriften, og driver i dag de fem begravelsesbyråene Gravferdshjelpen, Arna Gravferdsbyrå, Bergen Begravelsesbyrå, Samdals Begravelsesbyrå og Vatne Begravelsesbyrå. Vi kjenner henne som en aktiv og dyktig bedriftsleder og kollega, som ofte setter farge på vår og omgivelsenes hverdag!

 KARMØY BILSENTER AS 4295 Veavågen Daglig leder: Jan Erik Naley

NORSK OPPFØLGER AV «SIX FEET UNDER»? Ikke før var norgesvennen Little Steven kommet inn døren til Virke, før ryktene begynte å løpe i gangene; Skal Virke Gravferd lage en norsk oppfølger av den amerikanske Tv-serien «Six feet under» som gikk sin seiersgang på fjernsynet for noen år siden. Det ble antydet at han allerede hadde vært i Hell for å sjekke gode lokasjoner til opptak! Virke Gravferd kan avkrefte disse ryktene. Little Steven var her i forbindelse med at filmprodusentene i Norge er blitt medlemmer i Virke, og hadde innlegg på et seminar her om dagen. Men, det var en besnærende tanke! Gunnar gravferd :-)

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Hilsen kolleger i Virke Gravferd Vest

GRAVFERDS NYTT  FÅ BLADET RETT HJEM? Alle ansatte medlemsbyråer i Virke Gravferd kan kostnadsfritt få til-sendt bransjebladet. Send en e-post til gh@virke.no med navn, adresse og hvilket byrå vedkommende er ansatt i. Husk å melde adresseendringer!

Bransjepolit ikk Medlemstilb ud Bransjestan dard Kompetanse Møteplasser

i GRAVFE 1 NYTT RDS Nr. mars 2015

LANDSM ØT VIRKE GR E AVFERD

Stavang er 28.-31.

mai 201 5

BFN/Vir ke Gra 1965–2 vferd 015

Billedtekst: Anne Austad har møtt mange som har fortalt om sine møter med avdøde venner eller slektninger.

Lite forskning Austad fant ut at det var gjort lite forskning på dette fenomenet som ikke kun er nyreligiøst, men et fenomen som mange har erfaringer fra – uansett livssyn. – Prester fortalte meg at de ofte opplevde dette i sorggrupper og sørgesamtaler. Pårørende fortalte om erfaringer med møter med sine kjære. I tillegg ser vi en utstrakt bruk av at det blir snakket til avdøde i minnetaler.

Nye sorgteorier Etter hvert ønsket hun å avgrense seg fra de som opplevede dette via et medium. – Det ville jeg ikke fokusere på. Hvis jeg isteden fokuserte på en «direkte» kontakt kunne jeg lettere se dette med hensyn til nye sorgteorier. – Hva mener du med nye sorgteorier?

Nærvær av avdøde kan være positivt i sorgprosessen Det mener Anne Austad som nylig har forsvart sin doktorgrad om pårørende som har erfart nærvær fra sine døde venner og slektninger. TEKST OG FOTO: BRITA SKOGLY KRAGLUND

– De fleste som opplever dette, synes det er positivt. Fortsatt bånd til den døde kan være godt i en sorgprosess. Det kan gi de sørgende støtten og tryggheten de behøver i en vanskelig periode, og kanskje de trenger disse møtene med avdøde en tid for å orke å leve videre, sier hun.

Én av to sørgende mener å ha opplevd slikt nærvær. Austad har intervjuet 16 mennesker med slike erfaringer. – Hvorfor valgte du dette temaet for ditt doktorgradsarbeid? – Som prest har jeg brukt mye tid på sjelesorg. Det har interessert meg, også rent faglig. I tillegg har jeg vært opptatt av nyreligiøsitet og samtidsreligiøsitet. Da jeg deltok på Alternativmessen, opplevde jeg at mange snakket om sin kontakt med døde, særlig via medier. Der ble jeg interessert i temaet.

– Fra Freud og hans etterfølgere mente man at i en god sorgprosess skulle man gi slipp på avdøde. Hans etterfølgere modererte det litt. Men målet måtte være å gi slipp på avdøde omtrent etter et år. – Midt på -90-tallet kom det noen nye publikasjoner, og de var basert på studier som viste at mennesker fortsatt har bånd til sine avdøde, og det ser ut til at folk lever godt med det. Man fant ikke dysfunksjonelle liv eller psykopatologi. Spørsmålet var om dette kunne føre til en god sorgprosess? – Kan det? – Ikke nødvendigvis, men det kan medvirke til en god sorgprosess. Fortsatte bånd kan være mye. Fore eksempel å ta vare på album. Men også dette jeg har studert; opplevelser av et klapp på skulderen, skygger, berøring, stemmer.

Hjemme i stua Etter at Austad hadde startet doktorgradsarbeidet fikk hun hele tiden høre fra folk som hadde hatt, eller visste om andre som hadde hatt slike opplevelser. Hun kontaktet en rekke diakoner i Norge. – De driver mye sorgarbeid, og har bred

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

kontaktflate. De ga meg navn. Noen kontakter i alternativbevegelsen gjorde det samme. I tillegg har jeg brukt eget nettverk. De 16 informantene har ulike livssyn, og noen er ikke-religiøse.

Anne Austad besøkte dem hjemme. – Hvorfor ønsket du det? – Fordi disse erfaringene ofte foregår hjemme i stua. «Han bruker å stå der», kunne de fortelle. Jeg intervjuet dem én gang – i noen timer.

Kan ikke styre

Anne Austad Teolog og prest. Har også mellomfag i pyskologi. Lang erfaring som sjelesørger. Underviser på Diakonhjemmet. Har tatt doktorgrad med tema Opplevelse av nærvær av en død venn eller et familiemedlem.

Forstyrret intervjuet Én av informantene fortalte at hun møtte sin avdøde venninne mens Austad var på besøk i leiligheten. – Hun sa at venninna hadde tatt plass i sofaen, og jeg merket det på henne. Hun fikk et eget blikk. Men hun syntes selv det var forstyrrende. Jeg så på øynene hennes at noe skjedde. Og til slutt forsvant venninna. Det var tydelig at det som skjedde ikke var noe hun påkalte. Hun hadde ikke lyst til at avdøde skulle komme midt i tankerekken. – Ble du overrasket? – Ja, litt. Men det var spennende. Og hun fortalte alt hva venninna sa.

Kan ikke forklare I avhandlingen tok ikke Austad stilling til om dette er reelt eller ikke. – Men er det bare sprunget ut av noe som er inni hodet? Det finnes mange psykologiske teorier, men disse teoriene kan ikke helt forklare fenomenet. Enkelte sorgteorier sier at nærværserfaringene oppstår fordi man leter og søker etter de døde, og den døde viser seg da som en slags hallusinasjon. Men noen forteller at de ikke har vært i sorg, og allikevel har de hatt slike erfaringer. Noen har hatt det sånn fra barnsben av, uten å snakke så mye om det. – Hva slo deg mens du bearbeidet materialet? – Flere ting. Det som overrasket meg mest var at noen sa erfaringene kom lenge etter dødsfallet. Ofte er det sterkest rett etter et dødsfall. Men det var en som opplevde det for første gang etter 17 år. En annen hadde opplevd det av og på i 30 år, forteller hun.

Fornemmelse og mer konkret Informantene skilte mellom en fornemmelse av nærvær – noe som skjedde relativt ofte – og de såkalte sensoriske erfaringer,

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

som var et mer «konkret» nærvær, hvor man hadde sett, hørt, luktet eller kjent noe, som et håndtrykk. De var ikke så hyppige. – Men det var store forskjeller. Noen så mer vage skygger. Mens andre fikk klare beskjeder av de avdøde, gjenkjente ansiktet og så hva de hadde på seg. Karakteristikken av erfaringene er lik det jeg har sett i annen forskning, spesielt fra England. – Var det lett for informantene å snakke om hendelsene? – Ja, med litt variasjon. Men mange sa at «dette har jeg ikke snakket med mange om», for å slippe å bli karakterisert som dum eller gal. De fleste opplevde at det var greit å snakke om det med en som tok dem på alvor.

Til hjelp De fleste informantene mente opplevelsene var til hjelp for dem. – Bare to, tre syntes ikke det. For disse var opplevelsene ikke så relevante for sorgprosessen. Men for de fleste i mitt materiale – og i annen forskning på slike erfaringer – oppleves nærværserfaringer som noe som gir trygghet og hjelp i en vanskelig tid. Disse trenger kanskje dette båndet til den avdøde mens de går videre. Det er ikke snakk om at de skal stagnere, men at de har den døde som et trygt sted. De døde ga dem trygghet og ro. De som trodde at den døde fortsatt eksisterte, fikk en ro av det. Flere av dem med et kristent og alternativ religiøst livssyn sa at det beriket dem i livene deres. De som ikke var religiøse, opplevde ikke det på samme måte. – Ateisten mente at dette ikke hadde noen betydning utover opplevelsen.

Austad fant også at opplevelsen av møtene også hadde med relasjonen til avdøde å gjøre. – Enkelte som ikke hadde en god relasjon til avdøde, hadde ikke lyst til fortsette samværet. Allikevel kom de. I mitt materiale hadde ikke disse hyppige erfaringer og erfaringene var ikke viktige i sorgarbeidet. Men dette kunne sett annerledes ut hadde jeg intervjuet noen andre – Hadde noen av dem du snakket med selv prøvd å få kontakt med sine døde? – Ja, men alle bortsett fra én sa det kan de ikke styre. Men de kunne oppholde seg på steder der de opplevde at han eller hun oftest viste seg. Noen opplever for eksempel et nærvær når de var på hytta. Men de kunne ikke vite om det kom akkurat når de ønsket. De avdøde kunne komme helt overraskende også.

Alminneliggjøre – Hvordan vil du bruke erfaringene? – Jeg holder foredrag og skal skrive artikler. Jeg tror dette er med på å alminneliggjøre disse opplevelsene.– Hva vil du si til byråansatte som kanskje møter dette i sine pårørendesamtaler? – At det som oftest er helt alminnelige erfaringer. Mange forteller om at de har opplevd et slikt nærvær. Det er ikke nødvendigvis noe sykt eller okkult. Slike erfaringer kan være en hjelp i sorgen, men de kan også spille sammen med en sorgprosess om ikke fører en videre. Hvis man følger et menneske som har kontakt med avdøde over tid, bør man spørre om det er frigjørende eller ikke for den det gjelder.

Føler seg sett – Du har selv ikke opplevd slik nærvær. Er du misunnelig på de som har slike opplevelser? – Nei, jeg har ikke noen behov for det. Men skulle det verste skje, at jeg for eksempel skulle miste et barn, vet jeg ikke. Det er lett å forstå at det er viktig for noen som har mistet plutselig og dramatisk. Kanskje særlig i disse situasjonene kan nærværserfaringene gi dem en visshet om at deres avdøde har det bra. Mange opplever seg også sett av den døde. Og noen knytter det til Gud og det guddommelige. To sa at det hjalp dem til å beholde troen på Gud. De føler seg sett og imøtekommet i den sorgen de har.

Planlegging av årets ferie

Rådgiver Thea Tellemann treffer du på Virkes rådgivningstelefon,

22 54 17 00

Våren er her og om ikke lenge står årets sommerferie for døren. Noen har kanskje fastsatt årets ferie allerede, men dersom dette ikke er avtalt enda anbefaler vi at dere setter opp en ferieplan nå.

Den ansatte vil ikke ha ferie i sommer, hva gjør vi?

Hvor mye ferie har en arbeidstaker? Etter ferieloven har arbeidstaker rett på 25 virkedager ferie hvert år. Siden ferieloven regner virkedager fra mandag til lørdag, tilsvarer dette 4 uker og 1 dag. Etter tariffavtale eller individuell avtale kan det være avtalt fem uker ferie. Arbeidstaker som fyller 60 år i ferieåret har rett på ytterligere én ferieuke.

Om arbeidstaker ikke var i fullt arbeid i fjor kan denne motsette seg avvikling av ferie i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønnsbortfallet under feriefraværet. Om arbeidstaker skiftet arbeidsgiver i fjor eller i år og har fått utbetalt feriepenger av forrige arbeidsgiver, kan denne ikke nekte å avvikle ferie hos nåværende arbeidsgiver, selv om feriepengene er brukt opp.

Når skal ferien avvikles?

Om det ikke er mulig å oppnå enighet om ferieplanen er det arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferie.

Arbeidsgiver har styringsrett og fastsetter når ferien skal avvikles. Det er to begrensninger i denne retten. For det første skal arbeidstaker gis mulighet til å komme med sine ønsker. For det andre har arbeidstaker rett på tre uker sammenhengende ferie i hovedferieperioden. Hovedferieperioden strekker seg fra 1. juni til 30. september. De øvrige feriedagene etter ferieloven kan arbeidstaker kreve avviklet sammenhengende.

Hvordan bør ferie avtales? I god tid før ferien skal arbeidsgiver drøfte feriefastsetting med arbeidstaker. Dette løses gjerne ved å sende en epost til de ansatte og be om ferieønsker. Når fristen for tilbakemelding har gått ut setter arbeidsgiver opp en ferieplan for sommeren. Her hensyntas de ansattes ferieønsker så langt det lar seg gjøre. Arbeidsgiver må informere arbeidstaker om feriefastsettingen senest to måneder i forveien.

Den ansatte kan komme med ferieønsker og kreve ferie i hovedferieperioden, men ferien kan også legges til andre tider av året. Arbeidsgivers plikt er å påse at ferie avvikles, og kan derfor pålegge ferieavvikling om arbeidstaker ikke bidrar selv.

Den ansatte opptjente ikke feriepenger i fjor, hva gjør vi?

Alle mine ansatte vil ha ferie i samme periode, hva gjør vi? Om det ikke er mulig å oppnå enighet om ferieplanen er det arbeidsgiver som fastsetter tiden for ferie. Det kan for eksempel være en løsning å dele opp sommerferien slik at de som måtte ta tidlig ferie ett år, får sen ferie påfølgende år. Det vil da bli en rettferdig fordeling over tid.

Arbeidstakere over 60 år Den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år er det arbeidstaker selv om bestemmer når skal tas ut. Arbeidsgiver skal imidlertid informeres senest to uker i forveien. Har dere flere spørsmål om ferie og feriepenger ta gjerne kontakt på arbeidsrett@ virke.no eller ring 22 54 17 00 og be om rådgivning for arbeidsrett.

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Landsmøte

Virke Gravferd

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

28.–31. mai 2015

Program LANDSMØTE VIRKE GRAVFERD Stavanger 28.-31. mai 2015

Torsdag 14.00 Registrering – Sjekk inn og vær velkommen til Stavanger! 19.00 – 22.00

Buffeten står klar

22.00 – 02.00

Baren og salongene til disposisjon

Fredag

HOVEDSPONSOR

07.30 – 09.00

Frokost

08.30 – 09.00

Registrering av deltakere til generalforsamling

09.00 – 09.45

Åpning av landsmøte ved fylkesordfører Janne Johnsen og styreleder Per Firing

09.45 – 10.00

Kaffepause

10.00 – 12.00

Generalforsamling

12.00 – 13.00

Lunsj

13.00 – 14.30

Sponsorenes time

14.30 – 15.00

Kaffepause og sponsorbesøk

15.00 – 16.30

Faglig tema: «Skal jeg regissere min egen gravferd?» – en samtale om forhåndsavtalt gravferd

17.30

Avreise med buss til kaien i Stavanger

18.00

Avgang båt til Flor og Fjære

18.20 – 23.00

Opplevelsen: Flor og Fjære – omvisning, show og bespisning

23.00

Retur til hotellet

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Gjesteforeleser Henrik Syse – om etikk i gravferdsbransjen

Lørdag 07.30 – 09.00

Frokost

09.00 – 10.30

Faglig tema: Hva kreves av fremtidens begravelsesbyrå? v/Henrik Syse

10.30 – 11.00

Kaffepause

11.00 – 12.00

Faglig tema: Hva kreves av fremtidens begravelsesbyrå? v/Henrik Syse – forts.

12.00 – 13.00

Lunsj

13.00 – 14.00

Tid til sponsorer

14.00 – 17.15

Byvandring

18.30 – 19.00

Aperitiff i hotellfoajeen

19.00 – 22.30

Festmiddag med markering av 50-års jubileet

22.30 – 03.00

Sang, dans og glede med eget husorkester, The Undertakers

Søndag 08.00 – 10.00

Frokost Tid for å sjekke ut

Tur til Prekestolen søndag 31. mai Avgang fra hotellet kl 09.40. Turen tar ca. to timer (god tid) én vei, og vi setter av fem timer totalt. Audun Ingulstad er arrangør og blir med på turen.

BFN/Virke Gravferd 1965–2015

Gåturen starter ca. kl 11.15. Ankomst tilbake på hotellet mellom kl 17.00-18.00. Kostnad pr. person kr 360,-. Påmelding direkte til Audun Ingvaldstad – ai@hviding.no telefon: 51 74 87 00.

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

Påmelding til landsmøtet i Virke Gravferd Clarion Hotel Energy 28. – 31. mai 2015 Påmelding på nett: www.virke.no/gravferd

Deltakelse

Pris

Deltakeravgift (eks. mva)

Antall

2 500,-

Detakeravgift blir forhåndsfakturert fra Virke Gravferds sekretariat Enkeltrom pr. natt pr. person

950,-

Superior

1 150,-

Deluxe/suite

1 550,-

Dobbeltrom pr. natt pr. person

525,-

Superior

625,-

Deluxe/suite

825,-

Tillegg Buffet torsdag kveld

250,-

Dagpakke (inkl. lunsj) fredag og lørdag

1 250,-

Festmiddag lørdag

1 000,-

De som bor på hotellet betaler selv for opphold/pensjon ved avreise

Dagsbesøkende (besøkende som kommer én eller flere dager, men ikke bor på hotellet) Dagspris torsdag (buffet) (drikke gjøres opp selv)

250,-

Dagspris fredag (dagpakke inkl. lunsj, utflukt Flor og Fjære)

Dagspris lørdag (dagpakke inkl. lunsj, byvandring og festmiddag) 1)

1 875,-

Blir fakturert fra Virke Gravferd

Byrå/firmanavn:

Medlemsnummer: For dagsbesøkende:

Navn på person:

Ankomst

Avreise

Torsdag

Fredag

Lørdag

Spesielle ønsker:

Bruk flere ark ved flere deltakere! Gi beskjed om alternativ diett (matallergi) ved bestilling.

Dato: Underskrift:

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

KRONIKK

QUO VADIS?

Hvor går du? Josef Bentzen

Gravferdsbransjen hadde i 1994 og 1998 to nordiske gravferdssamlinger hvor dette spørsmålet var arrangementstittel. Bransjen hadde behov for å finne en retning å strekke seg mot. Etter min oppfatning ble det den gangen stilt noen viktige spørsmål internt og til våre samarbeidspartnere som trossamfunn og myndigheter. Etter snart 45 år i bransjen er spørsmålene om utviklingen går i riktig retning blitt mange fler for min egen del. Hvordan ønsker du at din egen gravferd skal være? Noen av våre kolleger synes dette er et betimelig, ja kanskje et viktig spørsmål. For meg er det et spørsmål som bare bør stilles i helt spesielle situasjoner som når personer er helt uten familie eller andre pårørende som blir berørt. For meg personlig er det helt utenkelig å frarøve mine nærmeste muligheten til å arrangere er gravferd etter meg som er tilpasset deres behov og ønsker. For meg er gravferden ikke primært for den døde, men for de som er tilbake. Gravferden og ritualer tilknyttet denne, er for å hjelpe de etterlatte til å kunne fortsette livet på best mulig måte. Dikter, forfatter og prest Eivind Skeie har skrevet det så fint i sin blogg: «Jeg vil ikke planlegge min egen begravelse, fordi jeg i det hele tatt ikke vil pålegge mine pårørende noe som helst i forhold til hvordan de skal sørge over meg. Deres sorg er deres, og jeg vil ikke instruere dem om

GRAVFERDSNYTT MARS 2015

hvordan de skal sørge når jeg har gått bort. Det får være nok at jeg har gitt dem mine ønsker og befalinger mens jeg var i levende live. I min begravelse skal det ikke være «jeg» som sørger, ved at denne begravelsen blir en slags fortsettelse av mine følelser i møte med det absolutte. Jeg vil i det hele tatt ikke minnes på min måte i begravelsen, men på deres måte, de jeg har stått nær og kanskje betydd noe for. Mine pårørende skal gjøre akkurat hva de vil når jeg er borte. Det kommer ikke til å finnes en papirlapp med instruksjoner. Bare så det er sagt.» Vi som gravferdsbransje skal legge oss dette på hjerte og ikke fremprovosere en utvikling mot et enda mer selvsentrert samfunn som også innlemmer tanken: «når jeg er død vil jeg». Vi skal selvfølgelig utnytte den åpenhet som er blitt rundt døden og gravferden, men vi skal gjøre det på en måte som ivaretar de gode verdier. De gode verdier ligger etter min mening ikke i utvikling av «gravferdsapper» og det å lage en diamant av avdøde aske. Diamanten kan kun bæres av en person, mens det som regel er flere «førstepersoner» i en sorg. Verdien av et gravsted kan utnyttes av alle. Hvilke rettigheter har et lik? Dette spørsmålet fikk jeg for en del år siden av en punker som hadde vært tilstede under et foredrag jeg hadde på en videregående skole. Jeg hadde svar til vedkommende som var som følger: «Det har rett til å bli behandlet med verdighet og respekt i alle ledd». I dag kan vi se tendenser til at bransjen skal behandle den avdøde langt utover det vi forbinder ned vanlig stell av avdøde. Man skal rekonstruere den avdøde til tilnærmet å bli lik seg selv i levende live. Jeg er den første til å innrømme at det kan være på sin plass i enkelte vanskelige tilfeller som etter ulykker eller lignende. Men la oss ikke gjøre dette til en ny norm

som alle tror at de må ha. Forleden så jeg et program på Discovery Channel hvor de kommenterte forskjellige tradisjoner og kulturer rundt stell av døde. En representant for vår bransje i USA forklarte under seansen at målet var å få den døde til å se ut som frisk og sovende. La oss for all del ikke komme dit. Jeg har selv vært til stede under såkalte rekonstruksjoner i England og Tsjekkia, og for meg handlet det ikke så mye om verdighet og respekt, men mest om forretningsidé. Jeg er tilhenger av at tilbudet skal være tilgjengelig, men uten at det skal være vår norm. Vi har hatt TV-programmer hvor de kjører rundt med en kiste på biltaket for så å utfordre kjendiser til å fortelle om hvordan de ser for seg sin egen gravferd. Vi har sett representanter for vår bransje på God Morgen Norge promotere tilbudet om «fra aske til diamant» og om planlegging av egen gravferd. Vi hører om kurstilbud om «rekonstruksjoner», vi ser annonser for bestilling av gravferd på internett og vi ser på nyhetsbildet at gravferd heldigvis er mindre tabubelagt. Men hvor er bransjen? Hvor er debatten? Jeg minner om vår visjon: En samlet og tydelig bransje. For å bli samlet og tydelig så må vi ha en debatt og meningsutveksling. Vi skal selvfølgelig lytte til publikums ønsker og behov. At vi skal levere mer personlig ønskede ordninger og mangfold er bra. Men som bransje har vi et ansvar for å promotere gode, sunne løsninger innenfor de rammer som kultur, tradisjon og lovverk setter. «Gammeldags», vil noen si. Jeg er stolt av å være litt gammeldags og for å prøve å verne de verdiene jeg mener er viktige. Så håper jeg at vi under vårt årsmøte i Stavanger kan få den gode debatten om hvor vi går.

Virkes fordels som gir resulta Hege A. Orton

«Vi har hatt Telenor i to år, og kunne i høst etter endt binding endelig flytte over på abonnementene som Virke har rabattavtale på. På første faktura er besparelsen 26 % for 3 måneder! Dette blir det penger av på et år!» Tone Siikaluoma, Engelschiøn Marwell Hauge AS

«Vi har tatt i bruk noen av Virkes fordelsavtaler og besparelsene er sjokkerende store. Spesielt på telefon.» Andreas Rustad Hansen, Nathanielsen Begravelsesbyrå

Telefoni med Telenor

Som medlem skal du ha flere fordeler ved medlemskapet ditt. En måte å tilføre deg som medlem ekstra verdi, er å tilby gode fordelsavtaler innenfor viktige tjenester din virksomhet benytter seg av. Ved å være medlem i Virke er du med på å skape en meget sterk forhandlingskraft hos leverandører. Antall medlemmer teller nå ca. 19 300, og det er et antall det står respekt av.

Som medlem vil du få svært gunstige priser på mobiltelefoni, Mobilt Bredbånd, Internett og Fasttelefoni gjennom Telenor. De tilbyr meget gode rabatter på Fri + og Bedrift + porteføljen sin. Dette er nå den største forbundsavtalen med noen av de aller beste prisene.

I tillegg får din bedrift: 25% rabatt på mobilt bredbånd 15% rabatt på medium og Large Office 365 15% på utenlands trafikk 15% rabatt på Bredbånd 23% rabatt på Telenors veiledende trafikkpris på fast- og ip-telefoni

Som Virke medlem får dere opp til 40 prosent rabatterte priser, gode løsninger, og prioritert behandling hos de leverandørene vi samarbeider med. Noen avtaler omfatter også fordeler privat for ansatte i medlemsvirksomheter slik at de kan nyte godt av sin tilknytning til oss.

Kontakt i Virke: Hege A. Orton Leder Medlemstjenester E-post: ho@virke.no Tlf: 22 54 17 80

Fri+ Fri bruk av minutter og sms - Velg data etter behov »Vi har brukt Virkes fordelsavtaler en stund, og er veldig fornøyd med tilbudet og leverandørene. Avtalene betyr mye for oss, og gir oss muligheten til å betraktelig redusere kostnader på flere områder. Vi anbefaler alle medlemmer å se hvilke avtaler de kan ta i bruk for å redusere sine kostnader.» Harald Schee, Wang Nordstrand Begravelsesbyrå AS

Abonnement

Månedspris

Min/SMS

Fri+ 1 GB

229,-

Fri bruk

Datamengde/hastighet

1 GB 10 mbit/s

Inkluderte tjenester SikkerMobil, Min Sky og OneDrive for business

Fri+ 2 GB

269,-

Fri bruk

2 GB 20 mbit/s