Gudbrandsdalens Aniversary Magazine by Gudbrandsdalens Uldvarefabrik

Velkommen til vårt

Vi innrømmer det gjerne: Vi er stolte over våre 125 år i en bransje der de færreste henger med så lenge. Spesielt innen tekstil- og konfeksjonsindustrien er dette en svært lang epoke. I dag fremstår vi som en stor og moderne fabrikk, med det ypperste innen teknologi og med alle prosesser i eget hus. Vi er klare for å møte fremtiden!

jubileums

magasin!

Men først skal jubileet feires. Vi gleder oss til å presentere flere spennende nyheter. Aller først i magasinet presenterer vi Arkiv Collection. Det er en kolleksjon som er utviklet med hjelp av den tyske designeren Christiane Müller, som har stor internasjonal ekspertise innen både industri- og interiørdesign. Hun har pendlet mellom sitt Studio Müller Van Tol i Amsterdam og Lillehammer. I arkivene våre fant hun spennende stoffer produsert på 50-, 60-, 70- og 80-tallet. Stoffene er rekonstruert og modernisert i farger og strukturer. På utbrettsidene bakerst i magasinet presenterer vi også to helt nye stoffserier. Disse to, Soldal og Sommerdal, er inspirert av naturen og utviklet av designer Pia Bjørnstad. Les mer om henne i magasinet. Vi gir her små glimt inn i vår historie. Og presiserer gjerne at historikken heller er en kavalkade over fabrikkens høydepunkter satt inn i en ramme av design, moter og trender, hjemme og ute, enn et komplett historisk skrift. For oss er fremtiden viktigere enn det som har vært, selv om vi bygger videre på vår spesielle historie og tradisjon. Derfor er det naturlig å presentere våre nyheter både før og etter den lille reisen bakover i tid. Ved veis ende i kavalkaden er vi tilbake i 2012 og ferden kan fortsette. Vi imøteser fremtiden med glede, og håper du blir med oss på den inspirerende reisen, gjennom våre nåværende og kommende kolleksjoner! God lesning!

De beste jubileumshilsener fra alle oss på Gudbrandsdalens. 4

Welcome to our Anniversary

magazine!

We confess -- We are proud of our 125 years in an industry where many don’t last -- For the textile and clothing industry this is an especially long time. Today, we are a large and modern mill, with the latest in technology and with all the processes in-house. We are ready to face the future! However, first we will celebrate our anniversary. We look forward to present new and exciting products. In the first part of the magazine, we present our “Arkiv Collection”. It is a collection that is developed with the help of the German designer Christiane Müller, who has considerable international expertise in both industrial and interior design. She has commuted between her studio Müller Van Tol in Amsterdam and Lillehammer. In our archive files located in our attic, she found exciting fabrics produced in the 1950’s, 60’s, 70’s and 80’s. The fabrics are reconstructed and modernized in colours and textures. Towards the end of the magazine, we present two new fabric series. These two, Soldal and Sommerdal, are inspired by nature and developed by designer Pia Bjørnstad. Read more about her in the magazine. In the magazine, we offer highlights of our history rather than a complete historical account. These are put into a framework of design, fashion and trends, at home and abroad. For us, the future is more important than the past. However, we build our future on our unique history and tradition. Therefore it is natural to present our news both before and after the little journey back in time. At the end of the magazine, we meet again in 2012 and the journey continues. We look forward to the future with joy, and hope you will join us on this inspiring journey through our current and upcoming collections! Good reading!

The best anniversary greetings from all of us at Gudbrandsdalens 5

2012

en touch av retro

Norsk Tipping, Hamar.

A touch of retro

CORONA 1964 OG 2012

CORONA 1964 AND 2012

Designet av Poul M Volther i 1964. "Corona" er en sjelden kombinasjon av et organisk uttrykk og teknisk strømlinjeform. De fire "skjellene" i trukket stoff gir max støtte til kroppen. Relansert i 2011 av Erik Jørgensen i nye farger og nye stoffer.

Designed by Poul M Volther in 1964, the "Corona" chair is a rare combination of organic expression and technical streamlining. The four upholstered shells give maximum support of the body. Released in 2011 by Erik Jørgensen in new colours and upholstery.

"Hang It All". Charles & Ray Eames designet en serie lekne møbler og andre ting spesielt for barn 1953. Relansert av Vitra 2012.

"Hang It All". Charles & Ray Eames designed a variety of whimsical furniture pieces specifically for children, in 1953. Relaunched by Vitra 2012.

SVEN IVAR DYSTHE, NORGES ARNE JACOBSEN Stolen "Planet", som Dysthe formgav i 1965, regnes som et annet av hans hovedverk. Den produseres i dag av Fora Form og kan blant annet ses og besittes i Norsk Tippings nybygg på Hamar. Trukket med møbelstoffene Vadal og Koksdal fra Gudbrandsdalens. "Planet" var den første kuleformede stolen i norsk møbelhistorie, og navnet vitner om historiens første romferd i 1961 og varslet Pop Art-møblenes inntog i Norge. TV-serien MADMEN handler om livet i amerikansk reklamebransje på 50- og 60-tallet. Ingenting er overlatt til tilfeldighetene; stil, interiør og mote er gjennomført i forhold til tidsbildet og den tidens beste design. For familien Dysthe var det derfor ekstra morsomt da de oppdaget seriens hovedperson Don Draper sittende i Sven Ivar Dysthes stol "1001". Nok en av Dysthes stoler fra 60-tallet som nå er relansert! MADMEN har formidabel suksess verden over og regnes som en av årsakene til retrotrenden som rår.

Bordlampe designet av Wilhelm Wagenfeld, Bauhaus 1924. Table lamp designed by Wilhelm Wagenfeld, Bauhaus 1924.

"Scandia"", design Hans Brattrud, 1957, relansert 2010 "Scandia"", design Hans Brattrud, 1963, relaunched 2010

SVEN IVAR DYSTHE, NORWAY’s ARNE JACOBSEN The chair "Planet", which Dysthe designed in 1965, is considered one of his major works. It is currently produced by ForaForm. Planet has been delivered in Gudbrandsdalens designs Vadal and Koksdal to the Norwegian Lottery’s newest building in Hamar. "Planet" was the first spherical chair in Norwegianfurniture history, and the name bears witness to history’s first space flight in 1961 and it announced the beginning of Pop Art furniture in Norway. The TV series MADMEN, is about life in the U.S. advertising industry in the 1950’s and 60’s. Nothing is left to chance; some of the best style, interiors and fashion for this period is used. For the Dysthe family, it was therefore amusing to discover the series' main character, Don Draper, sitting in Sven Ivar Dysthe’s "1001" chair. No doubt one of Dysthe’s chairs from the 60s that has now been relaunched! MADMEN has had tremendous success worldwide, in part due to the prevailing retro trend.

"1001", design Sven Ivar Dysthe 1959, relansert. "1001", design Sven Ivar Dysthe 1959, relaunched. 7

2011-2012

2012. EN EKTE, UTSTOPPET RAVN I tillegg til retrotrenden som gjelder er det også stort fokus på miljø og natur, men alt må være ekte. Mens det for noen år siden krydde av imiterte hjortehoder og andre "jukse"-dyr til pynt i stuene, er det nå bare ekte, organiske kvaliteter som duger. Dyreskinn av alle slag, utstoppede dyr, stein, kvist, bjørk og grafiske mønstre som assosierer med natur. Desto mer natur du får i hus, desto mer riktig er det i følge trendene. Tekstiler skal være grove, taktile og strukturerte i ull eller andre naturmaterialer. Gammelt håndverk og gjenbruk er også viktig og positivt i disse urolige tider. Heklede duker, grov strikk og håndbroderte puter gjerne i rødt er populært. Ellers er det fargerikt; gul, karamell, flaskegrønn, denimblå og lilla i tillegg til "jordfarger".

Foto: Muuto

2012. THE REAL THING Finanskrise i Europa. Eurosamarbeidet kan sprekke. Steve Jobs, Apples store gründer, døde i 2011. VM i Oslo 2011: Marit Bjørgen vant nesten alt. Jarle Bernhoft, er Norges nye musikalske geni. 22. juli 2011: Terrorangrep i Oslo og på Utøya. Thor Hushovd vant 2 etapper i Tour de France. European financial crises. Euro-cooperation in danger Steve Jobs, Apple´s gründer, died in 2011. WC in Ski Nordic, Oslo 2011: Marit Bjørgen won gold. Jarle Bernhoft, a wnew musical genius from Norway. July 22nd: Terrorattack against Oslo and Utøya. Thor Hushovd, norwegian cyclist, won 2 stages in Tour de France 2011.

In addition to the retro trend, there is also a strong focus on environment and nature. Everything must be real. Homes that were previously crammed with imitation deer heads and other animal decorations are now decorated with real organic qualities like animal skins, preserved animals, rocks, twigs, birch and graphic patterns that are associated with nature. The more natural you are in the house, the more trendy you are. Textiles are course, tactile and textured wool or other natural fibres. Old crafts and recycling are important issues in these troubled times. Crocheted table cloths, coarse knits and hand embroidered pillows are popular. Otherwise, it is colourful time with yellow, caramel, bottle green, denim blue and purple in addition to "earth tones".

Fora Form "Copenhagen", design Lars TornĂ¸e

Foto: Ikunk

2011

SPESIAL DESIGN FOR LK HJELLE Custom Made Fabrics FOR LK HJELLE

TED KLEDD I THEA FRA GUDBRANDSDALENS En av LK Hjelles nyheter som ble presentert på Designers Saturday 2011 var sofaen Ted der designer Hallgeir Holmstvedt har hatt komfort og privatmarkedet for øyet. Ted leveres med avtagbart og vaskbart trekk i spesialdesignet stoff Thea fra Gudbrandsdalens. TED WRAPPED IN THEA FROM GUDBRANDSDALENS One of LK Hjelles news presented on Designers Saturday 2011 was the sofa Ted where designer Hallgeir Holmstvedt has had comfort and the private market in mind. TED is delivered with removeable and washable upholstery THEA, special design from Gudbrandsdalens.

2011

Ulstein Group Ulstein Group

Fora Form, "Clint", design Tveit & TornĂ¸e

Fora Form, "Misto", design Olav EldĂ¸y

2012

Spesialdesign for KULTURHUSET "KILDEN", Kristiansand Åpnet januar 2012. Møblene er laget av Skeie industrier.

CUSTOM MADE fabrics in Culture House "KILDEN" Kristiansand Opened January 2012. Furnitures: Skeie industrier.

Fotos: Tuomas Uusheimo

Foto: Øivind Munch

2011

STUDENTER I FOKUS FOCUS ON STUDENTS

PROSJEKT DRAPED DELUSION AV Ulrika Hägglöf, KONSTFACK, STOCKHOLM Ulrika Hägglöf er utdannet innen mote, håndveving og tekstildesign i London, Dalarne og Stockholm, og gjorde masterprosjektet sitt i samarbeid med Gudbrandsdalens. Ulrikas interesse for drapering kommer godt til syne i kvaliteten Draped Delusion som var et flott blikkfang i utstillingen. Den ferske designeren fra Konstfack i Stockholm var selv til stede og høstet mange lovord for sitt spennende design, som også viser at mulighetene for spesialdesign er nesten ubegrenset i Gudbrandsdalens fabrikk på Lillehammer.

PROJECT DRAPED DELUSION BY Ulrika Hägglöf, KONSTFACK, (Arts & Crafts School) STOCKHOLM Ulrika HÄGGLÖF is a graduate in fashion, hand weaving and textile design from schools in London, Dalarne and Stockholm. She made her masters project in collaboration with Gudbrandsdalens. Ulrika’s interest in draping is reflected well in the quality “Draped Delusion” which was an eye-catching design at the exhibition. This new designer from Konstfack in Stockholm received much praise for this exciting design. Moreover, this design shows the unlimited possibilities for special designs at the Gudbrandsdalens mill in Lillehammer.

PROSJEKT "SKIMTENDE VESEN" AV THEA DYRING, DANIEL LIED OG JULIUS LANGHOFF, KHIO, OSLO Besøkende på Designers Saturday fikk også se finaleantrekk fra Moteukas designkonkurranse for studenter, 100% NORSK til utendørs bruk. Gudbrandsdalens var samarbeidspartner og stilte med stoff, og studentene valgte fritt fra kolleksjonen til sine bidrag. Konkurransen som først ble arrangert i 2007 og har fokus på kreativitet og egenart snarere enn kommersielt potensial. Tilbakemeldingene på Designers viste likevel at flere gjerne ville sett noen av plaggene i egen garderobe. Vinneren ble kåret 11. august og "Skimtende vesen" gikk av med seieren.

PROJECT “GLIMPSED BEING” by THEA DYRING, DANIEL LIED AND JULIUS LANGHOFF, KHIO, OSLO Visitors to Designers' Saturday also had the chance to view designs by the finalists from Fashion Weeks design competition for students, called 100% NORWEGIAN for outdoor use. Gudbrandsdalens sponsored the fabric, and the students chose freely from the collection for their projects. The competition, which was first held in 2007, focuses on creativity and individuality rather than commercial potential. The feedback from Designers showed, however, that several guests would consider some of the designs for their own closet. The winner was chosen August 11th 2011, and "Glimpsed Being" won first prize.

DIS interiørarkitekter

2012-2000 SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE

20-Tallet. HVITT, hvitt OG NATUR Rene, nesten blendende, hvite interiører opptok de fleste interiørdesignere tidlig på tiåret. Som det gjorde på nitti-tallet. "Shabby-chic" kom som en motreaksjon på minimalismen, men det meste skulle fortsatt være hvitt. Shabby-chic innførte blonder, slitt treverk, puter, nostalgiske pynteting og lysekroner i alle varianter. Men, Shabby-chic holdt ikke lenge, stilen ble for spesiell og slo aldri helt i gjennom. På slutten av tiåret kom kontrastvegger i feks mønstrete tapeter i barokk stil eller store dekor-dekaler rett på veggen i grafisk mønster. Ola, Kari og trendsettere forsto at den kjølige minimalismen drepte hjemmets personlighet. Samtidig var det også en økologi-trend som gikk på tvers av alt. Natur, organiske, ekte materialer kom for fullt. Ansvarlig framstilling og bruk av holdbare materialer som kunne resirkuleres var viktig. Treverk framfor kunstig materiale, ull kontra acryl var det som gjaldt. Kuskinn i stedet for teppe og hjortehoder på veggen var typiske detaljer. Retro var på full fart inn igjen og har bare forsterket seg inn på 2010-tallet.

The 21st Century. WHITE, WHITE AND NATURE

Alexander Rybak vant European Song Contest 2009 Facebook tok helt av over hele verden. Snøhettas signalbygg, Operaen i Oslo, ble åpnet 2008. Barack Obama ble USAs første fargede president, 2008. Jens Stoltenberg ble ny statsminister i Norge 2004. 11. september 2001; Terrorangrep på Twin Towers, New York City. Alexander Rybak won the European Song Contest 2009 Facebook increased all over the world. The new Opera-house in Oslo was opened 2008. Barack Obama was elected as the first coloured president in the US, 2008. Jens Stoltenberg was elected as new prime minister in Norway 2004. Sept. 11th 2001; Terrorattack against Twin Towers, New York City.

Clean, almost blinding white interiors influenced most interior designs in the early part of the 21st century as it did in the nineties. "Shabby-chic" came as a reaction to minimalism, but most interiors continued to be dominated by the white. Shabby-chic brought lace, worn wood, pillows, nostalgic ornaments and chandeliers in all varieties to the interior market. However, the Shabby-chic trend did not last long; it was too special and never really took off. At the end of the decade there were walls showing contrasts. For example, patterned wallpaper in the baroque style or large decorative decals in graphic designs were used. Typical Norwegians and trend setters realized that the cool minimalism was destroying the home’s personality. At the same time, there was also an ecology trend that influenced all areas. Natural, organic, and sustainable materials took on importance. Responsible production and use of durable materials that were recyclable were preferred. Wood was used rather than artificial materials, and wool rather than acrylic. Cowhide was popular, rather than deer heads mounted on the walls. The Retro trend was at full speed again, and it has only intensified since 2010. 18

©Mikael Dubois/Johnér/Scanpix

Mundal

2010-2000 Pia Bjørnstad, designer

Stor

PERIOD

Dette var de nøytrale fargers tiår, og Gudbrandsdalens fikk flere gjeve designpriser for tredimensjonalitet i stoffene. For første gang på nesten 60 år ble det åpnet for frilansdesignere, og det ble en ny bredde i sortimentet.

The nuetral colours were dominant during this decade. Gudbrandsdalens received several coveted design awards for the three-dimensional aspect in their fabrics. For the first time in almost 60 years the door was opened for freelance designers and this lead to a new variety in the collection.

brytningstid

Gudbrandsdalens satte en ny trend i markedet da møbelstoffet ”Mundal” ble lansert i år 2000. Til da hadde det ikke vært vanlig med sterke strukturer i stoffene. En av de trendsettende italienske fabrikkene, blant de store innkjøperne på møbelmessen i Milano, toet sine hender da de oppdaget stoffet litt for sent. De hadde allerede kontraktsfestet en annen avtale og hadde ingen retrettmulighet. Sjeldent fargespill Mundal ble premiert med den gjeve hedersbevisningen ”Merket for god design” av Norsk Designråd. Stoffet fikk denne omtalen under prisutdelingen i 2000: – ”Mundal er et møbelstoff som skiller seg ut fra andre stoff på markedet. Det er annerledes både i sitt moderne uttrykk og gjennom den interessante konstruksjonen. Vevteknikken gir en spennende relieffvirkning og et sjeldent fargespill til å være et ensfarget stoff. Fargene er tidsriktige.”

of upheavel

Gudbrandsdalens created a new market trend with the launch of the fabric design "Mundal" in 2000. Until then there had not been a trend for strong structure in fabrics. One of the most trend-setting Italian furniture manufacturers, among the biggest at Milan furniture fair, regretted discovering the fabric too late. They had already contracted with another firm and could not back out. Rare play on colour Mundal was awarded with the coveted honor "Award for Design Excellence" by the Norwegian Design Council. The fabric received the following comments during the award ceremony in 2000: – "Mundal is a furnishing fabric that stands out from other fabrics on the market. It is different in both its contemporary expression and its interesting construction. The weaving technique provides an exciting relief. It has an unusual colour-way to be a uni-coloured fabric yet the colours are contemporary.

En av Gudbrandsdalens hoveddesignere gjennom snart fire tiår, Pia Bjørnstad, sto bak stoffet. Med sin lange bransjeerfaring er hun som nestor å regne innen norsk tekstildesign. Bjørnstad har mottatt Merket for god design hele syv ganger. Hun har bred erfaringsbakgrunn, og har blant annet vært involvert i utviklingen av interiørtekstiler til store internasjonale prosjekter.

One of Gudbrandsdalens main designers for almost four decades, Pia Bjørnstad, designed this fabric. With her extensive industry experience, she is considered to be a veteran in the Norwegian textile design branch. Bjørnstad has received the Award for Design Excellence seven times. She has broad experience, and has also been involved in the development of interior textiles for large international projects.

Det lille ekstra I denne perioden frem til -05 var det en tydelig tendens til at man ønsket seg mer struktur i stoffene. Kanskje på grunn av den nøytrale fargeperioden. Det var de grå, beige og brune fargetonenes tiår. Sort ble brukt mer enn noen gang, for å få frem kontrastene. For eksempel beige på sort bunn.

The little extras Perhaps because of the neutral color period, there was a clear tendency towards a desire for more structure in fabrics. Grey, beige and brown tones dominated the decade. Black was used more than ever to bring out the contrasts; for example, beige on a black background.

Utfordringen ble å finne noe som kunne skille seg ut, samtidig som man holdt seg innenfor det nøytrale elementet. – Et grått stoff er ofte bare et grått stoff. Man skal finne frem til det lille ekstra som ingen vet hva er, og som blir utslagsgivende. For oss ble det full klaff med den tredimensjonale effekten, forteller Pia.

The challenge was to find something that would stand out, while keeping within the neutral range. – A grey fabric is often just a grey fabric. You should find the little extras that no one can identify but at the same time will make it stand out. For us, we hit the target with the three-dimensional effect fabric, says Pia.

2010-2000

HURTIGRUTEN "FRAM" NORWEGIAN COASTAL EXPRESS "FRAM"

Inspirerende spesialstoffer Stoffet “Ice Crack”, som var designet til Hurtigrutens nybygg MS Fram hadde også fått en spennende relieffvirkning. Fargene ble avstemt etter ett av skipets destinasjoner, beige og steinfarget. Det passet perfekt, for skipet i kategorien ”Explorer ship” skulle gå på Grønland.

Inspiring custom made fabrics The fabric "Ice Crack" was designed for the vessel MS Fram, owned by Hurtigruten (Norwegian Coastal Line). It has an exciting relief effect and the colours are inspired by the ships destinations. The design was perfect for this ship classified as an "Explorer ship" destined for Greenland.

Stoff med noe av den samme inspirasjonen ble levert til Royal Caribbean Cruiselines to store cruiseskip “Oasis of The Seas” og “Allure of The Seas”. Flere tusen meter av stoffet “Ice Crack”, i knalle oransje, rosa, lilla og gule farger - kanskje som et mottrekk til alt det brune og beige - ble brukt i den gedigne skøytehallen på skipene. Det varme flammehavet i farger ble en sterk kontrast til den kalde isen.

Fabric designs with some of the same inspiration was also delivered to Royal Caribbean Cruise Line's two major cruise ships the "Oasis of the Seas" and "Allure of the Seas". Thousands of yards of fabric "Ice Crack" in bright orange, pink, purple and yellow colors were used in the giant skating hall of the ships. The flame of colour was in stark contrast to the cold ice.

Tynt og lekkert I dette tiåret er ”Tynt og lekkert” et slagord som beskriver en ny trend hos Gudbrandsdalens. Ullstoffene har vært et sentralt varemerke hele veien, fordi de har vært ansett som det beste materialet å lage møbelstoffer av. Fortsatt benyttes naturmaterialet ull i de fleste produksjoner. Nå brukes gjerne tynnere garn, ofte i kombinasjon med andre fibertyper som lin og silke, for å få frem de beste tekniske egenskaper og designuttrykk. Et eksempel her er lette og luftige Gandal, en kjempesatsing av en møbelstofflansering med hele 60 farger i standardserien. Gudbrandsdalens sjefdesigner gjennom det meste av 2000-tallet, Per Bjørnsen sto bak. >

Light and delicate In this decade "light and delicate," describes a new trend in Gudbrandsdalens. Wool has been a key component from the beginning and has been regarded as the best material to for making furnishing fabrics. Wool continues to be a natural material used in most productions. Now thinner yarns are more often used in combination with other fibres such as linen and silk, to bring out the best technical properties and design appearance. An example here is the light design Gandal, a significant launch with a total of 60 colors in the standard series. Gudbrandsdalens head designer throughout most of the 2000s, Per Bjørnsen was the designer. > 23

2010-2000

Ishaller med spesialdesignet møbelstoff ombord i båtene til Royal Caribbian Cruiseline "Oasis of the SEas" og "Allure of the seas" Møblene er laget av Skeie Industrier. Custom made upholstery fabrics in the ice rinks on board The Royal Royal Caribbian Cruiselines vessels "Oasis of the SEas"and "Allure of the seas" Furnitures by Skeie Industrier.

Foto: Christer Gorschelink

2010-2000

> Og siden dette er kontrastenes tiår, er det ikke bare de tynne stoffene som gjelder. ”Odal” er en av bestselgerne, og det er et stoff i en tykk og god ullkvalitet. Stoffet ble designet av det kjente designbyrået Norway Says sammen med Per Bjørnsen. For dette fikk Gudbrandsdalens ikke bare “Merket for God Design” i 2003. Stoffet ble samme år brukt på sofaen Hal. Den var også designet av Norway Says og produsert av LK Hjelle. Sammen fikk de to bedriftene og Norway Says “Hedersprisen for God Design.” Hederlig omtale Her er et utdrag fra Norsk Designråds juryuttalelse i forbindelse med prisutdelingen: ”Møbelgruppen Hal med det spesialdesignede møbelstoffet Odal er en modig og fremtidsrettet satsing innenfor norsk møbelindustri. De tofargede stoffene er spesielt vellykket, fordi kontrastfargen fremhever stoffets tredimensjonalitet og gir full effekt av mønsteret. Stoffet har høy taktil kvalitet gjennom sin kombinasjon av røffhet i overflaten og mønsterets sobre, grafiske uttrykk. ” - Hele tiden har designerne en link opp mot det tidløse og klassiske. Kolleksjonene i Gudbrandsdalens skal gripe inn i hverandre og utfylle hverandre. Tekstildesign for vev er annerledes enn trykk. I vev handler det om å kjenne til muligheter og begrensninger som produksjonsutstyret gir i vevteknikken, forklarer Pia.

> Since this is a decade of contrasts, it is not just the thinner fabrics that are relevant. "Odal" is one of the bestsellers, made of a thick and good wool quality. The fabric was designed by the famous design group Norway Says, together with Per Bjørnsen. That same year Norway Says designed a couch for L.K. Hjelle called Hal that was upholstered in Odal. Together Gudbrandsdalens, L.K. Hjelle and Norway Says were honored with the Award for Design Excellence in 2003. Honorable Mention Here is an excerpt from the Norwegian Design Council jury’s statement in connection with the award ceremony: "Furniture product Hal, in conjunction with the specially designed furniture fabric Odal, is a courageous and forward-looking focus of the Norwegian furniture industry. The two-colour fabric is particularly successful, because the contrast colour enhances the fabrics three-dimensionality and gives full effect of the pattern. The fabric has a high tactile quality through its combination of rough surface and the patterns sober, graphical expression. – The designers manage to link the timeless and classic. Gudbrandsdalens collections are meant to complement each other. Textile design is different from graphic design. In woven designs, it is about knowing the possibilities and limitations of the weaving technology, explains Pia.

www.photofactory.no

sitter i veggene!”

”Den intuitive

kompetansen

Foto: Lars Petter Pettersen

Kjendisdesigneren Torbjørn Anderssen trenger samarbeidspartnere som setter kvalitet og teknisk kompetanse i høysetet. Derfor liker han Gudbrandsdalens. Professor Torbjørn Anderssen (35) inngikk et fruktbart samarbeid med Gudbrandsdalens og daværende sjefsdesigner Per Bjørnsen i 2002. Han arbeidet den gang i det velrenommerte designbyrået Norway Says, og produktutviklingen endte opp med Odal, som fikk det høythengende Hedersmerket for god design av Norsk Designråd i 2003. Møbeltekstilet har vært en av bestselgerne hos Gudbrandsdalens frem til i dag. Særpreg ga uttelling Anderssen er produktdesigner, partner i designstudioet Anderssen&Voll, og altså professor ved Kunsthøgskolen i Bergen. – Odal slo godt an fordi det skilte seg ut på markedet. Det er et såkalt elsk-eller hatprodukt på grunn av sitt sterke særpreg. Fargesettingen var spesiell og den grove teksturen frisk og uvant, forteller han. Anderssen, som bor i Oslo, men opprinnelig er fra Biristrand, litt sør for Lillehammer, er igjen i gang med et samarbeid med Gudbrandsdalens. 28

Nå skal møbel-tekstilet Odal fargesettes pånytt. – Samarbeidet med Gudbrandsdalens kom i gang fordi fabrikken alltid har vært flink til å støtte unge designere, både med sponsing og tilrettelegging for utvikling av tekstiler. Kontakten ble mer formalisert da Norway Says tegnet messestand for fabrikken i forbindelse med møbelmessen i Stockholm i 2002, forteller han. Designbyrået hans hadde samtidig et oppdrag med å tegne en sofa for møbelfabrikken L. K. Hjelle på Sunnmøre, og de tenkte at sofa og tekstil passet godt sammen. Unik bedrift Anderssen synes det er interessant å arbeide for Gudbrandsdalens. – De er unike i norsk sammenheng fordi det er en av de få gjenværende bedriftene som gjør alle prosesser selv. Det vil si fra å starte med ull, til å karde, spinne, farge, veve, etterbehandle og selge. Fabrikken har nærmest en intuitiv kompetanse som sitter i veggene etter dens lange historie. Den tekniske kompetansen er høy, og det er en god forsikring for designerne å vite at kvaliteten på varene er høy. Utfordringen i å arbeide med møbler og tekstiler er den samme som for andre produkter, sier Anderssen.

is built in the walls!”

competence

”THE intuitive

©Trond Solberg/ VG/Scanpix

Celebrity designer Torbjørn Anderssen needs partners who value quality and high technical expertise when making new products. For this reason he likes working with Gudbrandsdalens. In 2002, Professor Torbjørn Anderssen (35) entered into a fruitful collaboration with Gudbrandsdalens, and the former chief designer Per Bjørnsen. At the time, he worked as a prestigious designer in the design group Norway Says. The outcome of the collaboration was the fabric Odal, which received the prestigious Honours Award for Design Excellence by the Norwegian Design Council in 2003. Ever since its launch it has been one of the best selling designs at Gudbrandsdalens. Characteristics gave pay-back Anderssen is currently a product designer, and a partner in the design studio Anderssen & Voll, as well as professor at the Art Academy in Bergen. - Odal was well received because it stood out in the market. It is a so-called “love-or hate” product because of its strong character. The colour combinations are special, and the rough texture is fresh and unusual, explains Anderssen. He now lives in Oslo, but is originally from Biristrand, a 29

village just south of Lillehammer and is presently collaborating with Gudbrandsdalens on new colours for Odal. – Cooperation with Gudbrandsdalens got started because the factory has always been good at supporting young designers, both sponsoring and facilitating the development of textiles. The contact became more formalized when Norway Says designed an exhibition stand for the factory in connection with the Stockholm Furniture Fair in 2002, he said. During this time, his design company, also had an assignment to design a sofa for the furniture manufacturer LK Hjelle and they thought that the sofa and fabric Odal fit well together. A unique company Anderssen finds it interesting to work Gudbrandsdalens. – They are unique in a Norwegian context because they are one of the few remaining companies that have all the processes in-house. That is, from the start with wool, to carding, spinning, dyeing , weaving, finishing, marketing and sales. Because of the company’s long history, it has an almost intuitive knowledge that figuratively is “built in the walls”. The technical competence is high. It is a good insurance for the designers to know that quality of the product is high.

– Vi skal ende opp med noe som er meningsfullt, og som er et alternativ til alt det som allerede finnes på markedet. Det skal dessuten ha originalitet, brukelighet og varighet, og samarbeidspartnerne må ha høye krav til kvalitet, utdyper han. Tekstiler er som hud For tiden har Torbjørn Anderssen hendene fulle med oppdrag både for danske Muuto og for italienske Foscarini i tillegg til det pågående nevnte prosjektet med Gudbrandsdalens. Han kan godt tenke seg et lignende oppdrag som i 2003, da sofaen Hal fra LK Hjelle sammen med møbelstoffet Odal ble skapt. – Tekstil og objekt i sammenheng er interessant! Vi har kanskje en litt annen tilnærming enn andre tekstildesignere, for vi ser på stoffet som avgrensningen på objektet, kall det gjerne huden. Det innebærer å ikke forholde seg til tekstilen som en flate, men som noe tredimensjonalt, forklarer han.

"Boy", design Norway Says for LK Hjelle, trukket med Vadal. 30

Vi spør hva som er mest trendy akkurat nå, og blir forklart at det vil variere innen de ulike markedene, enten det dreier seg om hjemmemarkedet, det offentlige markedet, innad i Norge, Norden eller Europa. – Vi er hele tiden oppdatert og følger med i alt som skjer, men det som er ”hot”, er allerede gammelt, fordi det innebærer at det er etablert som en strømning. Om vi skulle følge trendene betyr det at vi vil være for sent ute, konkluderer Anderssen. God fremtid Han har tro på en god fremtid for Gudbrandsdalens, spesielt fordi det finnes et sterkt utviklingsmiljø ved fabrikken: – Konkurransen har hardnet til gjennom produksjon i lavkostland, og det er et større internasjonalt fokus på merkevarebygging, kommunikasjon og salg. Mitt råd til Gudbrandsdalens er å bevare det beste fra historien og samtidig fortsette å orientere seg mot den mer kommunikasjonsbaserte måten og drive industri på, sier han.

The challenges working with furniture and textiles are the same as for other products, says Anderssen. – We shall end up with something that is meaningful, and it should be an alternative to what already exists in the market. It shall also have the originality, usability and durability, and the manufacturing partner must maintain high standards of quality, he explains. Textiles are like skin Currently Torbjørn Anderssen has his hands full with assignments for the Danish company Muuto, Italian producer Foscarini, and the ongoing project for new Odal colours with Gudbrandsdalens. He welcomes another assignment similar to the one in 2003, when the couch Hal from LK Hjelle with the upholstery fabric Odal was created. – Textiles and objects in context are interesting! We may have a slightly different approach than other textile designers, as we look at the fabric as the definition of the object, call it “skin”. It means not thinking of the fabric as a flat surface, but rather as something three-dimensional, he explains.

We ask him what the hottest trends are right now. He explains that it varies in the different markets, whether it be for the home furnishing market, the contract market, within Norway, Scandinavia or Europe. – We are constantly updated and follow everything that happens. What is "hot”, is already old, because it implies that it is established as a trend. If we were to follow the trends this would mean that we are too late, concludes Anderssen. Promising Future He believes a in a positive future for Gudbrandsdalens, especially because there is a strong development environment in the mill: – The competition has intensified from of low-cost countries. There is a greater international focus on branding, communications and sales. My advice to Gudbrandsdalens is to preserve the best of its history while continuing to concentrate on the more communication-based ways to do business, he says.

"Mono"; design Anderssen & Voll for LK Hjelle, trukket med Hallingdal. 31

©Masterfile/Scanpix

2000-1990 SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE

MANGFOLD I DESIGN Nittitalltet ga ingen klare trender innen interiørdesign. Trendene ble påvirket av alt fra minimalisme til brukskunst. Interiørdesignere og forbrukere ble inspirert av lokale stiler og historiske trender. Blandet sammen med personlig smak ga dette egne tolkninger. Minimalisme fremhevet fravær av det dekorative. Vegger og dører skulle være hvite, vinduer var nakne, og det skulle være få og rene møbler. Kritikerne mente det var sterilt og upersonlig. Støttespillerne derimot, fant stilen beroligende og mente at det fokuserte oppmerksomheten på kvaliteten på de få elementene som var synlige. En lidenskap for antikviteter balanserte minimalismen. Folk samlet på alle slags objekter som ble kjøpt på auksjoner, loppemarkeder og bruktmarkeder og hjemmene våre skulle se ut som det hadde vært i familien i flere generasjoner. En fornyet interesse for art deco og det enkle, rene og nesten futuristiske linjene fra 1950-tallet hjalp også designere til å skape interiører som minnet om fortiden. Lokale møbelprodusenter ble inspirert av brukskunst og utviklet egne design basert på godt håndverk. Designere fokuserte på miljø når de valgte råmaterialer og fokuserte på trematerialer og fornybare ressurser. Noen produsenter brukte resirkulert plast eller brukte trematerialer når de skulle skape nye hjem eller kontorgjenstander. Likevel var det ingen mangel på materialer som ble brukt i interiørene i utstillingsvinduene. Typiske hjem og kontor inneholdt alt av materialer fra rustfritt stål og glass til granitt og alle slags trematerialer.

Diversity in Design Ole Gunnar Solskjær scorte seiersmålet på overtid i Champions League-finalen for Manchester United, 1999. Drillo og Norge slo Brasil i fotball-VM 1998 og gikk videre til sluttspill for første gang i historien. Folkefest! Lillehammer OL 1994 ble kåret til "The best Winter Olympics ever". Norge ble nest beste nasjon. Nelson Mandela valgt til president i Sør-Afrika i 1994. Bill Clinton vant presidentvalget i USA, 1992. "Titanic" ble en stor kino-suksess. Ole Gunnar Solskjær was matchwinner on overtime in the Champions League-final for Manchester United. 1999 Drillo & Norway beat Brasil in soccer WC 1998 and joined the final tournament for the first time in history. Lillehammer Olympics 1994 was elected as "The best Winter Olympics ever". Bill Clinton won the election for president in the US, 1992 Nelson Mandela was elected president in South-Africa 1994 "Titanic" was a great cinema-success.

No single look defined interior design in the 1990s. Styles were influenced by everything from minimalism to the Arts-and-Crafts movement; professional interior designers and the consumers alike drew on regional styles, historical trends, and personal tastes to create dwellings that were highly individualistic. Minimalism highlighted the absence of decoration. Walls and doors were white, windows were bare, and furnishings were spare. Critics thought it sterile and impersonal; proponents, on the other hand, found the design style calming and said it focused attention on the quality of the few pieces that were visible. A passion for antiques balanced minimalism. People gathered all sorts of collectibles at auctions, flea markets, and yard sales to help create homes that looked as if they had been in their family for generations. A renewed interest in art deco and the simple, clean, and almost futuristic lines of the 1950s also helped designers create interiors reminiscent of the past. Meanwhile, the Arts-and-Crafts movement brought to prominence regional furniture makers whose specialty pieces featured fine workmanship and individual designs. Designers also focused on the environment when choosing materials; they looked for wood that came from renewable sources. Some manufacturers used recycled plastics or wood to create new home and office items. Still, there was no shortage of materials found in showcase interiors: homes and offices featured everything from stainless steel and glass to granite and woods of all sorts. 32

©Niklas Palmklint/Briljans/Scanpix

©Mikael Dubois/Johnér/Scanpix

av DESIGN

Hemmeligheten Er strategisk bruk

Gudbrandsdalens er blant de få overlevende i nordisk tekstilindustri, og et flaggskip i bruk av design i alle ledd i bedriften. For industridesigner og nestor Per Farstad er svaret på suksessen opplagt: Fabrikken er av de få som bevisst bruker design som et strategisk virkemiddel for å nå kunden. Romsdalingen Farstad har bodd i Oslo siden 1975, bortsett fra et femårig avbrekk på Lillehammer fra 1983. Der tilbød han sine tjenester i produktutvikling og design gjennom det fylkeskommunaleide konsulentfirmaet Oppland Industriselskap AS. Det var under Lillehammer-epoken han kom i kontakt med Gudbrandsdalens: – Det var et sterkt designmiljø ved fabrikken som det var interessant å ha kontakt med. Hele bedriften er designere til fingerspissene. Jeg stakk ofte innom og tok en kaffe fordi det var fruktbart både faglig og personlig å være der, forteller Farstad. Senere ble kontakten vedlikeholdt gjennom ulike treff på messer i inn- og utland. Designdrevet bedrift – Det er ikke så mange norske bedrifter som bruker design strategisk i sin utvikling av bedriften, men det gjør Gudbrandsdalens. Dette gjelder både i utviklingen av selve bedriften, teknologisk og i produksjon, samt i alle tjenestene og produktene de tilbyr. Bedriften kommuniserer kvalitet ut i alle ledd, og det er en av de viktigste grunnene til at de har overlevd i alle disse årene, mener Per Farstad, og tilføyer: – Dessuten følger de med i tiden. De utvikler produkter det er behov for, de er samfunnsbevisste og treffer markedet og kjøperen ved å utfordre. – Design dreier seg ikke bare om ”kule” ting for hjemmet. Alle menneskelagde ting er jo designet, så her dreier det seg om hva som er dårlig og god design. God design fungerer godt i bruk, men samtidig utfordres både markedet og kunden med noe nytt, slik at både bedriften og samfunnet kommer seg videre, sier Farstad. – Vi kan også si at god design oppstår mellom tradisjon og fornyelse. Derfor griper all design inn i hverdagen vår med gode produkter og gode løsninger eller noe vi ikke synes om, utdyper han.

of DESIGN

THE SECRET is the strategic use

Gudbrandsdalens is among the few survivors in the Nordic textile industry, and a flagship in the use of design in all areas in the company. For industrial designer and nestor Per Farstad, the answer to success is obvious: The factory is one of the few who consciously use design as a strategic tool to reach the customer. Originally from Romsdal Norway, Farstad has lived in Oslo since 1975, with the exception of a five-year break in Lillehammer in 1983. There he offered his services in product development and design at the consulting firm Oppland Industriselskap. It was during his time spent in Lillehammer that he came in contact with Gudbrandsdalens: - There was a powerful design environment in the factory that made it interesting to have contact with. Everybody in the company are design oriented. I often dropped by to have a coffee break because it was fruitful both professionally and personally to be there, says Farstad. Later, the contact was maintained through meetings at various trade shows domestically and abroad. Design driven business - There are not many Norwegian companies that use design strategically in the development of its business. Gudbrandsdalens is one of them. This applies both in the development of the business, the technology and production methods, as well as in all the services and products they offer. The company communicates the idea of quality in all aspects of its production, and it is one of the main reasons they have survived all these years, says Per Farstad, and adds: - Moreover, they keep themselves updated. They develop products that are needed, they are socially aware and reach the market and the buyers by challenging them - Design is not just about "cool" things for the home. All man-made things are designed, so here we are talking about what's bad and good design. Good design works well in use, but also challenges the market and customers with something new. The business and society will progress, says Farstad. - We can also say that good design is created between tradition and innovation. This is why all design influences our everyday life with good products services or something we don’t like, he explains.

Per Farstad • Per Farstad (60) er industridesigner og professor i industri-design. • Han startet sitt pedagogiske virke ved Kunsthøgskolen og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo på 90-tallet. Siden har han vært med å utvikle designfag ved flere høgskoler, blant andre Høgskolen i Gjøvik der han nå har en professor II stilling. • Han har skrevet flere fagbøker i design både for grunnskolen og høyere utdanning. I 1997 tok han initiativet til å starte designkontoret Formel Industridesign AS sammen med tidligere studenter. • I 2004 fikk han statstøtte til fagskolen Designinstituttet i Oslo, en ettårig skole som tilbyr grunnleggende innføring i designfagene visuell kommunikasjon, industri-design og interiørarkitektur, hvor han fortsatt er leder. • Han har mottatt flere designpriser for hverdagsprodukter av Norsk Designråd. Mange av produktene han har vært med å utvikle er i samarbeid med kjente produsenter. For eksempel rullatorer, varmeovner, lysarmaturer og produkter for Lillehammerbedrifter som produserer ski-staver, ostehøvler og barnepulker. • Han er mye brukt i faglige utvalg og juryer, og sitter blant annet på femte året i juryen til Moteuka, hvor Gudbrandsdalens for øvrig er en av sponsorene.

Trendsettere Farstad synes det er spennende å se Gudbrandsdalens møbelstoffer i en historisk sammenheng, hvor bedriften har en unik evne til å ta opp i seg pulsen i tiden og samfunnet vi lever i. Han viser til alle stoffene som fabrikken tilbyr, for å illustrere hva han mener: – Tidens puls oppstår i kunst, arkitektur, mote og ikke minst radikale meninger. Dette har Gudbrandsdalens klart å omskrive til visuelle uttrykk i sin design av møbelstoffer. Slik kan vi i ettertid se historien gjenspeile seg i fabrikkens tekstiler. Farstad mener at fabrikken har klart å være i forkant hele tiden, slik det må være for å holde posisjonen som den beste, og dermed skape sitt eget uttrykk innenfor sitt forretningsområde. – De er trendsettere fordi de ikke kopierer andre, men tolker samfunnspulsen på en god og interessant måte for å skape nyheter. Samtidig har Gudbrandsdalens klart balansen mellom å beholde og tilby både klassikerne og utvikle nye stoffer. Vi ser med en gang at dette er produkter fra Gudbrandsdalens. De har en klar profil i markedet, forklarer han. Sporbare produkter – Mange markedsteoretikere mener produkter og tjenester skal være sporbare og gjenspeile ens egen unike kultur og land. Med dette menes at man kan fornemme landet og stedet bedriften ligger i gjennom de varer og tjenester bedriften tilbyr. Typisk er jo Ikea som bygger på Skandinaviske verdier, tysk bilindustri som bygger på tysk kvalitet samt Apple i Silicon Valley, senter for nye teknologier. – Gudbrandsdalens er en slik selvstendig bedrift, med sitt eget produktspekter. Man ser at varen kommer fra dem, de har differ-ensiert seg fra sine konkurrenter, og har unike produkter, sier han, og tilføyer at dette er grunnen til at fabrikken har overlevd en veldig vanskelig og kostnadsintensiv periode i Norge, hvor mange av konkurrentene har blitt borte. – De bygger på en Nordisk produkttradisjon, som hadde sin topp under ”Scandinavian Design”- retningen på 50- og 60-tallet, sier han.

Trend Setters Farstad thinks it's exciting to view Gudbrandsdalens upholstery in an historical context. The company has a unique ability to feel the pulse of the time and society we live in. He refers to all the fabrics that the company offers in order to illustrate what he means: - Todays pulse occurs in art, architecture, fashion and of course radical ideas. Gudbrandsdalens has managed to visualize these tendencies in the expression of their upholstery designs. When looking back, we can see the history mirrored in their textiles. Farstad says that the mill has always managed to stay ahead, as it must, in order to maintain the position as the best in the market, and thus create their own identity. - They are trend setters because they do not copy others, but rather interpret the signals from the society in a clever and interesting way in order to create new products. At the same time Gudbrandsdalens has managed to keep a balance between maintaining and offering both classics and developing new fabrics. Gudbrandsdalens products are immediately recognizable. They have a clear profile in the market, he explains. Traceable products - Many market theorists believe products and services should be recognizable and reflect their own unique culture and origin. This means that you can perceive the origin and place of the company through the goods and services the company offers. Typical examples are Ikea, which is based on Scandinavian values, the German car industry which is based on German quality, and Apple in Silicon Valley, the center for new technologies. - Gudbrandsdalens is like them, an independent company with its own product range. You can see that the product comes from them. They have differentiated themselves from their competitors, and have unique products, he says, adding that this is why the company has survived a very difficult and cost intensive period in Norway, where many of the competitors have disappeared. - They are based on a Nordic product tradition, which had its peak during the "Scandinavian Design" period between the 1950’s and 1960’s, he says.

– Gudbrandsdalens har norske navn på varene, forbundet med noe av det mest særpregede norske, nemlig sted og natur. Dessuten produserer de bunadstoffer, som også er noe av det mest norske vi har. Stoffer til møbler og bunader er dessuten tett forbundet, begge skal kle inn, omslutte og beskytte. Samtidig utfyller de hverandre. Man fornemmer det rotfestede i Norge, og møbelstoffene tilhører ubetinget en skandinavisk møbeltradisjon. Leveranse til mest kjente merkevare Farstad mener Flytoget til og fra Gardermoen er et av de beste designprosjektene Norge har gjort. Her leverte Gudbrandsdalens alt møbelstoff, stoffet fikk for øvrig også Merket for god design av Norsk Designråd. – Her møttes ulike designgrupper i et prosjekt med felles mål og forståelse av en forretningsidé, og her måtte alle designerne ha samme forståelse av oppgavene. Funksjonelle fordeler: Rask og trygg reise til og fra Oslo Lufthavn, behagelig og harmonisk reiseopplevelse, rent og den beste servicen. Emosjonelle fordeler: Reisende – i farta som reisende, med internasjonale relasjoner, ikke bare på ferie. Følelsen av å være en del av de businessreisende, som er penere i tøyet, følger med i tiden og deltar i et større internasjonalt fellesskap. Flytoget er det mest punktlige flytoget i verden og en av de mest kjente merkevarene i Norge, sier Farstad. Estetisk ledelse Farstad mener at Gudbrandsdalens er blant de bedriftene i Norge som vil overleve og gjøre det bra på sikt, fordi de har fem sentrale elementer på plass: Teknologisk kvalitet, funksjonalitet og effektivitet i alle ledd, design som treffer sjelen og et bevisst forhold til kunden. Dessuten synes det som om fabrikken har en riktig pris på sine produkter, de er ikke nødvendigvis blant de billigste. – Pris er også med å sette standarden for kvalitet og er et parameter for emosjonelle verdier i markedet, forklarer han. Alt dette kan oppsummeres med at Gudbrandsdalens styres ut fra begrepet estetisk ledelse, konkluderer han.

– Gudbrandsdalens has Norwegian names for their products based on Norwegian “dals” (= valleys). They also make fabrics for Norwegian national costumes, which are deeply rooted in the Norwegian culture. Fabrics for furniture and national costumes are also closely connected, both are used to dress up, enclose and protect. At the same time they complement each other. You sense the Norwegian roots. Their upholstery fabrics belong unconditionally to the Scandinavian furniture tradition. Delivery to the most famous brand Farstad says that the Oslo Airport Express Train, is one of the best design projects that has been done in Norway. Gudbrandsdalens delivered all upholstery fabrics for this, and received the Award for Design Excellence by the Norwegian Design Council. – In this project, several design groups cooperated and understood the same goal and business idea. They all had to share the same understanding of the assignments. Functional benefits: Quick and safe journey to and from Oslo and the Airport, comfortable and pleasant travel experience, clean and the best service. Emotional benefits: Customers – Travelers on the move, with international business relations and not just vacationers. The feeling of being part of the business traveler group. They are better dressed, follow trends and are more connected to the international community. “Flytoget” (the Airport Express) is the most punctual train in the world and one of the best known brands in Norway, said Farstad. Esthetic management Farstad asserts that Gudbrandsdalens is among the companies in Norway that will survive and do well in the long run, because they have five key elements in place: Technological quality, functionality and efficiency in all areas, design that touches the soul and a conscious relationship with the customer. Moreover, it seems that the factory has priced their products correctly. They are not necessarily among the least expensive. - Price is also setting the standard for quality and is a parameter for emotional value in the market, he explains. He concludes that all this can be summarized as follows: Gudbrandsdalens is driven by the concept of esthetic leadership.

Per Farstad • Per Farstad (60) is an industrial designer and professor in industrial design. • He started his work as a teacher at the College for Art, Architecture and Design in Oslo in the 1990’s. Since then he assisted in developing design courses at several colleges, including Gjøvik, where he now holds a Professor II position. • He has written several textbooks on design for both primary and higher education. In 1997 he took the initiative to start a design bureau, Formel Industrial AS, together with former students. • In 2004 he received state aid for the technical trade school, Design Institute of Oslo. It is a one-year school program that offers a basic introduction to design subjects of visual communication, industrial design and interior architecture, and where he still remains in charge. • He has received several design awards for everyday products by the Norwegian Design Council. Many of the products have been developed in close collaboration with renowned manufacturers. For example, walkers, electric heaters, lighting fixtures and products for the Lillehammer companies that produce ski poles, cheese slicers and childrens pulks. • He is often chosen for scientific committees and juries, and also serves for the fifth year on the jury for the Oslo Fashion Week, where Gudbrandsdalens is one of the sponsors.

2000- 1990

Et DRYSS AV

A Shower

HEDERSBEVISNINGEr

of Honours

OL på Lillehammer gir mye gratisreklame verden over. Gudbrandsdalens mottar rekordmange merker for god design. Komplett generasjonsskifte for fjerde gang i familiebedriften.

The Olympics in Lillehammer offers lots of free advertising worldwide. Gudbrandsdalens receives a record number of honours for good design. The fourth generation shift in the family business was completed.

Under OL på Lillehammer i 1994 ble det enda enklere å selge produkter fra Gudbrandsdalens, fordi byen fikk et navn internasjonalt. Da fabrikken hadde utstilling på en messe i Miami i OL-året, flokket amerikanerne seg rundt standen for å få bilder av ”ekte” nordmenn. Kundemøter under OL Fabrikkens sentrale beliggenhet midt i det store folkehavet som oppsto under OL-ukene, gjorde det mest praktisk å stanse produksjonen i denne perioden. Tiden ble i stedet benyttet til kundemøter. Kantinen ble for anledningen omgjort til sovesal for de langveisfarende gjestene.

During the Olympic Games in Lillehammer in 1994, it was even easier to sell products from Gudbrandsdalens, because the city by now was recognized internationally. When the company exhibited at a trade show in Miami during the Olympic year, Americans gathered around the booth to get pictures of "real" Norwegians. Customer Meetings during the Olympics The company’s central location in town made it necessary to stop production during this period. The time instead was used for client meetings. The canteen was turned into a dormitory for the out of town guests.

I forbindelse med hundreårsjubileet i 1987 skiftet Gudbrandsdalens logo og brukte betegnelsen GU-Lillehammer. Dette ble et vellykket skifte som falt godt sammen med det internasjonale fokuset under OL. Fabrikken fikk ny logo da OL-effekten ikke lenger gjorde seg gjeldende, omtrent ti år senere.

In connection with the centennial celebration for the factory in 1987, the company’s logo was changed to GU-Lillehammer. This was a successful change that fit in well with the international focus brought via the Olympics. Ten years later, the company received a new logo when the Olympic effect was died down.

Fjerde generasjon tar over Andreas Svarstad døde i 1994, noe som ble et stort tap for bedriften. Han huskes som en svært samlende leder, som evnet å få alle til å yte sitt beste.

The fourth generation takes over Andreas Svarstad died in 1994, which was a great loss for the company. He is remembered as a very unifying leader, who managed to get everyone to do their best.

Fjerde generasjon i familiebedriften er tremenningene Ragnvald og Frode Svarstad. Ragnvald tiltrådte allerede i 1976, og da Frode kom inn i 1991, var det nye generasjonsskiftet på plass. De er begge utdannet tekstilingeniører og ivaretar faglige lederfunksjoner. – Vi har fokus på kvalitet, design, miljø og norsk tradisjon. Vi er kontinuerlig opptatt av trend og utvikling av tidsriktige møbel- og bunadstoffer. Fordi vi har alle prosesser i eget hus, er mulighetene nesten ubegrenset til å lage stoffer med riktig design, farger og tekniske egenskaper, sier de.

The fourth generation in the family business are the second cousins Ragnvald and Frode Svarstad. Ragnvald joined already in 1976, Frode came in 1991 and the new generational shift was completed.They are both educated as textile engineers and have professional management functions. – We focus on quality, design, environment and Norwegian tradition. We are constantly focused on trends and the development of contemporary furnishing- and national costume fabrics. Because we have all the processes in-house, the possibilities are nearly limitless to make fabrics with the right design, color and technical properties, they say.

De har tatt med seg oldefar Andreas Svarstads filosofi om å investere i fremtiden, og sørger for alltid å ha en topp oppdatert maskinpark.

They have carried on their great grandfather A.R. Svarstad's philosophy of investing in the future, and ensure that they always have the most modern machine park.

2000- 1990

Merkevarebygging kontra kvalitet? På 1990-tallet ble merkevarebygging viktigere enn kvalitet, og de som satset mest på merkevarebygging var de som solgte mest. Slutten av dette tiåret ble utfordrende for Gudbrandsdalens, som alltid hadde nådd frem til sine forbindelser gjennom solid kvalitet og god design.

Branding versus quality? In the 1990s, branding became more important than quality, and those who focused on branding sold the most. The end of this decade was challenging for Gudbrandsdalens, who had always reached their clients through their reputation for high quality and good design.

Dette tiåret slår Gudbrandsdalens ny rekord i antall hedersbevisninger fra Norsk Designråd, og får hele åtte Merker for god design. Pia Bjørnstad er designeren bak fire av dem, Per Bjørnsen tre og Kari Skogstad fikk med seg ett før hun gikk ut i pensjonisttilværelsen i -94.

Nevertheless, in this decade Gudbrandsdalens was awarded a record number of eight design awards. Pia Bjørnstad is the designer of four of them, Per Bjørnsen designed three and Kari Skogstad received one, just before she went into retirement in 1994.

Flest hedersmerker Gudbrandsdalens er for øvrig blant de norske bedriftene som har høstet flest ”Merker for god design”, hele 18 slike kvalitetsstempler er mottatt. I tillegg har de ved én anledning fått det svært gjeve Hedersmerket for god design, som det bare gis ett av hvert år. Innen begge hedersbevisningene er konkurransen stor, for alt som skjer på den norske designfronten konkurrerer, altså ikke bare designprodukter innenfor tekstilindustrien.

Most honorary awards Gudbrandsdalens is one of the Norwegian companies that has received the most awards for good design, a total of 18. In addition, they have been awarded the highly coveted Honor Award for Design Excellence, of which only one is handed out each year. The competition is fierce for both awards because all areas of Norwegian design are included, not only design products in the textile industry.

Fargene kom gradvis tilbake på 90-tallet, og de ble sterkere jo lenger ut i tiåret vi kom. Det taktile, det vil si strukturen i stoffet, ble også viktigere et stykke ut i dette tiåret. Konkurransen fra utlandet var hard. Gudbrandsdalens kolleksjoner hadde den taktile kvaliteten som da ble et fortrinn.

Colours gradually came back in the 90s, and they became stronger during this decade. Moreover, the structure of the fabric became more important towards the end of the decade. Competition from abroad continued to be tough. Gudbrandsdalens’ had, however, the tactile qualities in the collection that gave them an advantage.

Her følger en kort presentasjon av 90-tallets mange Merker for god design, med utdrag fra omtalen gitt av juryen i Norsk Designråd.

Below is a brief presentation of the many awards received for Good Design from the 1990s, with a summary from the Norwegian Design Council jury.

1999 - Møbelstoff til Flytoget: ”Møbelstoffet er spesialdesignet til Flytoget på Gardermobanen. Det har et helhetlig og elegant uttrykk i samsvar med Flytogets grafiske profil og innredning forøvrig. Stoffet er smussvennlig; det har høy slitestyrke og er godt å sitte på. Bruken av primærfarger mot det blå og sorte i bunnen gir dybde, harmoni og spenning.” Designer: Pia Bjørnstad. Bjørnstads utfordring var å kombinere det sobre skandinaviske med det blanke og harde designet av Flytoget, forteller hun. >

1999 - Upholstery fabric for the Oslo Airport Express Train: "The furniture fabric is specially designed for the Oslo Airport Express Train. It has a comprehensive and elegant expression in accordance with the Airport Express Train’s graphical and interior profile. The fabric is stain resistant: it has high durability and high comfort. The use of primary colorus against the blue and black in the ground gives depth, harmony and excitement." Designer: Pia Bjørnstad. Bjørnstad's challenge was to combine the sober Scandinavian design influence with the polished and severe design of the Oslo Airport Express, she explains. >

2000- 1990 >

1998 - Rena Leir: ”Stoffet er en vellykket overføring av begrepet "kamuflasje" til tekstil brukt i militærleir. Ujevnheter og små "fargeflekker" er lagt inn i vevingen, og gir et nyskapende og røft uttrykk. Designet har friske og klare farger og er tilpasset forskjellige områder i leiren, samtidig som det skaper gjenkjennelse og helhet. Stoffet tilfredsstiller krav til slitestyrke og flammehemmende egenskaper og er smussavvisende. Juryen gir pluss for at stoffet er biologisk nedbrytbart.” Designer: Pia Bjørnstad. – Jeg løste oppgaven mens jeg satt på en buss, og da det plutselig kom et kompani av soldater opp mot veien fra en grøft. Jeg forsto at uttrykket måtte bli kamuflasje sett gjennom busker, og lag bakenfor lag, forklarer Pia.

1998 - Rena Military Camp: "The fabric is a successful interpretation of the camouflage effect used in the military. Irregularities and colour spots are added to the fabric construction, providing an innovative and rugged look. The design is fresh. Bright colours are adapted to different areas of the camp, while also providing continuity. The fabric meets the technical requirements for durability and flame retardant properties and is stain resistant. The jury gives it a plus for the being biodegradable." Designer: Pia Bjørnstad. – I solved the problem while I was sitting on a bus, suddenly there came a company of soldiers up the road from a ditch. At that moment, I understood that the concept to be developed, had to be based on a camouflage design – as seen through the bushes, and layers behind layers, explains Pia.

1998 - Mandal: ”Stoffet har utpregede estetiske kvaliteter via fargebruk og mønstringer. Produktets totalkvalitet understrekes gjennom formsikker design, flott ornamentikk, sikker fargebruk, og en unik kombinasjon av bløtt grep og slitestyrke. Stoffet tilfredsstiller de strengeste kravspesifikasjonene til kontraktsmarkedet." Designer: Pia Bjørnstad.

1998 - Mandal: "The fabric has distinctive aesthetic qualities through the use of colours and patterns. The product's overall quality is emphasized by the clear design expression, beautiful ornamentation, safe use of colours and a unique combination of soft handle and durability. The fabric meets the most demanding requirement specifications for the contract market. Designer: Pia Bjørnstad.

Bjørnstad tok et bilde av en tiger i en zoologisk hage. Hun tok et bildeutsnitt av de fine tegningene den hadde på halsen og lekte seg ved å snu og vende på mønsteret på dataskjermen. Slik ble mønsteret skapt.

Bjørnstad took a picture of a tiger in a zoo. She took a picture view of the fine drawings it had on its neck and played by mixing and matching the pattern on the computer screen thus creating a pattern.

1996 - Dypdal: ”Stoffet er en nyutvikling for ensfargede, flammehemmende møbelstoffer. Garn- og bindingsvalg gir et mykt og særegent uttrykk som, sammen med et rikt fargespekter, muliggjør et stort bruksområde både for offentlig bruk og i private hjem.” Designer: Pia Bjørnstad. – Konkurransen var beinhard, men jeg har aldri mottatt så mange komplimenter for et stoff, kommenterer Pia.

1996 - Dypdal: "The fabric is a new iteration of a uni-coloured, flameretardant upholstery fabric. Yarn and weave offer a soft and distinctive expression. A rich colour range allows for broad use, both public and home furnishing." Designer: Pia Bjørnstad. – The competition was tough, but I have never received so many compliments for a fabric, said Pia.

Rena leir

Mandal

Dypdal

2000- 1990 Fiksdal

Per Bjørnsen, designer

1996 – Fiksdal: ”Stoffet gir brukere tilbud om et vaskbart møbelstoff i flammehemmende ullkvalitet. Diskrete mønstereffekter gir vakkert spill som endrer karakter i ulik belysning. Mønsteret og det omfattende fargesortimentet er tilpasset et kontinentalt designuttrykk.” Designer: Per Bjørnsen. Dette er det første ullbaserte møbelstoffet som kan maskinvaskes og tørketromles uten at det krymper. Det sitter fortsatt på setene i det gamle Trondheimstoget. 1994 - Rypdal: ”Stoffet er et tidsriktig stoff med et stort bruksområde. Mønsteret og fargeskalaen gir stoffet en norsk karakter uten klisjépreg og har en fin overflate. Stoffet har høy utnyttelsesgrad og vil tåle stor belastning.” Designer: Per Bjørnsen. Stoffet ble en kjempesuksess, solgte veldig godt og sitter fortsatt på stolene i flere NRK-studioer. 1991 - Toppdal: ”Mange varianter gir produktet klasse. Fin kvalitet. Få renninger gir god økonomi. Markedsmulighetene bør være gode grunnet stor rikdom i mønsteruttrykk ved renning og innslag.” Designer: Per Bjørnsen. 1991- Eidsdal: ”Tradisjonsriktige farger brukt på en måte som gir fint spill og god mønstervirkning. God kvalitet og lett å tilpasse i ulike miljøer.” Designer: Kari Skogstad.

1996 - Fiksdal: "This fabric is flame-retardant and a machine washable wool quality. The discrete pattern effects change character under different lighting. The pattern and the wide colour range reflect a continental design and character. " Designer: Per Bjørnsen. This is the first wool based upholstery fabric that was made to be machine washable. 1994 - Rypdal: "The fabric is a contemporary fabric with a wide range of applications. The pattern and colour scale gives the fabric a Norwegian character without the cliché and it has a nice appearance. " Designer: Per Bjørnsen. The fabric was a huge success, selling very well and is still on the chairs in several Norwegian TV-studios. 1991 - Toppdal: "The many varieties give the product refinement. High quality and based on few warps results in an economical production. The market opportunities should be good due to the great number of patterns of expressions achieved through variations in warp and weft." Designer: Per Bjørnsen. 1991 - Eidsdal: "Traditional colours used in a way that provides good pattern effects and freshness. A good fabric that easily can be adapted to different environments." Designer: Kari Skogstad.

Rypdal

Toppdal

Eidsdal

1990-1980

1980-tallet. Alle ytterpunkter

SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE

Det meste var lov og mange hjem var feks preget av en salig blanding av lutede furumøbler og glassbord med stålbein. Som en kontrast til det fargerike 70-tallet valgte mange pastellfarger som rosa, lys lilla og grått. Nordmenn flest hadde mer penger og rutte med, mange pusset opp og kjøpte nye møbler. Bankene lånte ut penger villig vekk og folk kjøpte på kreditt. På nye, reklamefinasierte TV- kanaler, i farger, rullet amerikanske såpeserier som inspirerte til å fornye den robuste, norske brukskunst/furu-stilen til mer glamour og dekadense. Komfort ble viktig; Stressless-stolen holdt stand, saccosekken og vannsengen ble allemanseie. Sofaen var volumiøs, gjerne i skinn eller velour og helst i buet hjørneløsning. Ellers var 80-tallet preget av trim og ny datateknologi; Workout-video med Jane Fonda og Commodore 64.

1980´s. trends were diverse .. The trends in the 1980s were diverse. Many homes were decorated with a mix of pale pine furniture and glass tables with steel legs. In contrast to the color-rich 70’s, many chose pastel colors like pink, light purple and gray. Most Norwegians had more money to spend, and many renovated and bought new furniture. Banks lent money willingly, and people bought on credit. The new advertising based TV channels, in colour, showed American soap opera series that inspired a move away from the robust Norwegian pine-style to a more glamorous and decadent interior style. Comfort was important; the Stressless chair was popular. Beanbags and water beds were available to the masses. The sofa was voluminous, preferably in leather or velvet and preferably with a curved corner solution. The 80’s also marked the emergence of an exercise movement and new computer technology; Workout videos with Jane Fonda and the Commodore 64.w

Mikhail Gorbatsjov fikk Nobels fredspris i 1990. Berlinmuren falt i 1989 som et resultat av kommunismens fall i Sovjet og DDR. Olof Palme, Sveriges statsminister ble myrdet 1986. Sultkatastrofe i Afrika resulterte i "Band-Aid", artist-mobilisering "worldwide" ledet av Bob Geldof i spissen 1985. "Bobbysocks" fra Norge vinner Grand Prix 1985. Arne Treholt ble arrestert for spionasje 1984. Mikhail Gorbatsjov won the Nobel Peace Price in 1990. The Berlin Wall fell as a result of the dissolution of communism and the Eastern Bloc. Olof Palme, prime minister of Sweden, was myrded in1986. Hungercatastrophy in Africa lead to a mobilizing of artists worldwide, with Bob Geldof in front 1985. "Bobbysocks" from Norway won the European Song Contest 1985. Arne Treholt was arrested for espionage. 1984.

80-talls huset pĂĽ Maihaugen, Lillehammer. The house of the 80Â´s on Maihaugen museum, Lillehammer

"Totem", design Torstein Nilsen, Westnofa

Kronprins Harald og Andreas Svarstad Prince Harald and Andreas Svarstad

Kronprinsesse Sonja besøker fabrikken Princess Sonja visiting the factory

1990-1980

Det er gylne tider med store leveranser til cruiseindustrien. Hundreårsjubileet feires. Tidenes produksjonsrekord blir satt med 800 000 meter stoff på ett enkelt år. Stiftelse til allmennyttige formål dannes. ”Familien Svarstads stiftelse til fremme av utdannelsesformål” blir opprettet i 1980, fordi kompetanseutvikling alltid har vært ansett som viktig. Formålet er å yte stipendier til ansatte i bransjen og studenter som satser på utdannelse og kompetanseutvikling innen de tekstile fag. Salgsavdelingen får ny ledelse da salgssjef Ernst Alver går av med pensjon etter femti år i bedriften i 1981. Han blir hedret med Kongens fortjenstmedalje for lang og tro tjeneste. Også for mange andre er Gudbrandsdalens blitt en arbeidsplass for livet. Fra 1966 til 1983 fikk åtte andre ansatte samme utmerkelse som Alver. Og fra 1931 til 1984 fikk hele 73 ansatte Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste, det vil si minst 30 år.

These are golden years with large deliveries to the cruise industry. The Centennial is celebrated. An overall production record is set at 800 000 meters of fabric in a single year. A Foundation for educational support is established. "The family Svarstad foundation to promote educational purposes" is created in 1980, because high competence has always been considered important. The purpose is to provide scholarships in order to study textiles. Sales manager Ernst Alver retires after fifty years in business and Sales Department gets new management. He is honored with the King's Medal of Merit for his long and faithful service. Also, for many others Gudbrandsdalens becomes a workplace for life. From 1966 to 1983, eight other employees receive the same distinction as Alver. From 1931 to 1984 a total of 73 employees share the Norwegian Medal for long and faithful service (at least 30 years).

Plysbygget står ferdig til 100 års-jubileet 1987 • The Plys-building was finished till the 100 years anniversary 1987.

1990-1980

Hundreårsjubileum Bedriftens hundreårsjubileum feires i 1987. Det lages en egen jubileumskolleksjon med ensfargede stoffer i klare kulører. Et nybygg kalt plysbygget står ferdig til jubileet, tegnet av den kjente Lillehammer-arkitekten Willy Sveen. Bygget får byggeskikkpris av Lillehammer kommune. Prisen deles ut for første gang det året. Det er storstilt feiring med offisiell middag servert under glasstaket i det nye bygget, og kronprinsparet er på gjestelisten under lunsjen tidligere samme dag. Intet for stort, intet for lite Gudbrandsdalens var størst i Norge på omsetning av møbelstoffer under jappetiden på 80-tallet. I denne perioden ble det bygget mange nye cruiseskip, og fabrikken fikk en rekke store bestillinger. Som en kuriositet forteller Pia Bjørnstad, den gang fast designer ved fabrikken, om et stoff hun designet til Royal Princess, verdens dyreste cruiseskip da det ble bygget. Det ble solgt totalt 16 000 meter stoff som skulle gå til alt av møbler og puter på skipet. Inkludert i denne bestillingen fikk de to flotteste suitene 12 meter spesiallagd stoff i hver sin utgave. Slik viste fabrikken en enorm fleksibilitet overfor sine kunder, der intet oppdrag verken var for stort eller for lite. Pia Bjørnstad, designer

Duse fargetoner i tynne kvaliteter På 80-tallet gikk det mye i blått og rosa og lyse, duse farger. Det var populært med linstoffer i denne perioden, og toskaftsvarene ble laget i en tynnere kvalitet. Møbelprodusenten Ekornes var en av storkundene, og til dem gikk det mye stripete stoffer, til bruk på benker og puter. Fabrikken slo ny produksjonsrekord i 1986. Da ble det laget 800 000 meter stoff totalt. I dette tiåret ble blant andre Nationaltheatret, Det Norske Teateret, Statoil, og Song of America kledt i stoffer fra Gudbrandsdalens.

Centennial The company celebrates its centennial in 1987. A special anniversary collection of uni-coloured fabrics in bright colours is created. A new building for the blending department is completed, designed by renowned Lillehammer architect, Willy Sveen. The building receives an award for “good building practice” from the town council. The prize is awarded for the first time that year. There is a large-scale celebration with an official dinner served under the glass roof of the new building The Royal Crown Prince and Princess are on the guest list at lunch earlier that day. Not too big, not too small During the “yuppie” 1980’s, Gudbrandsdalens had the largest sales in Norway of upholstery fabric. In this period many new cruise ships were built, and the factory had several large orders. Pia Bjørnstad, at that time an in-house designer at the factory, tells of an order for fabric she designed for the M/S Royal Princess, the world's most expensive cruise ship when it was built. A total of 16 000 meters fabric was sold for all of the furniture and cushions on the cruise ship. Included in this order were twelve meters of a custom made fabric in two versions, for two of the most exclusive suites. This delivery showed the factory’s enormous flexibility towards their customers, and the fact that no contract was either too big or too small.

Soft hues in delicate and light fabrics In the 80s there was a lot of blue, pink, bright and pastel colors. Linen fabrics were popular in this period, and plain weaves were made in a thinner quality. Furniture manufacturer Ekornes was one of their major customers, and with them the company produced a lot of striped fabrics, for use on benches and pillows. The factory hit a new production record in 1986 producing a total of 800 000 meters of fabric. In this decade, the National Theatre, The Norwegian Theatre, Statoil, and the M/S Song of America were upholstered in fabrics from Gudbrandsdalens.

MS Royal Princess

1990-1980 Utstillinger med tekstiler fra Gudbrandsdalens Aud Dalseg har vært i bransjen siden 1968, og vært tett tilknyttet Norsk Form. Hun har laget flere utstillinger på Maihaugen i Lillehammer med produkter fra Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Blant andre i forbindelse med 100-årsjubileet og for å hedre sjefsdesigner Kari Skogstad i 1994, da hun hadde arbeidet ved Gudbrandsdalens i tretti år.

I 1983 satte Dalseg opp en utstilling av alle de aktuelle tekstilene Gudbrandsdalens produserte på den tiden. Den ble holdt i Galleri Vognremissen, som lå i Basarhallene i parken bak Domkirken i Oslo. Dalseg lagde også en utstilling for Gudbrandsdalens designer Pia Bjørnstad i Norsk Forms lokaler, basert på Pias tekstiler for cruiseskip. Utstillingen het "Tekstiler til sjøs". – Jeg benyttet ofte Gudbrandsdalens tekstiler som effekter i de øvrige utstillingene våre. – Jeg ble alltid møtt med en enestående generøsitet og de sa aldri nei, forteller Dalseg.

Exhibitions with textiles from Gudbrandsdalens Aud Dalseg has been in business since 1968 and been closely associated with Norwegian Form council. She has made several exhibitions in the Maihaugen museum in Lillehammer with products from Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. One was for commemorating Gudbrandsdalens 100-year anniversary and another to honour the chief designer Kari Skogstad in 1994, for her 30 years of service at Gudbrandsdalens.

In 1983 Dalseg set up an exhibition with all of the textiles Gudbrandsdalens produced at the time. It was held in the Gallery Vognremissen, situated in the exhibition halls that were located behind the cathedral in Oslo. Dalseg also made a show in the Norwegian Form building for Gudbrandsdalens designer Pia Bjørnstad’s fabrics for cruise ships. The exhibition was called "Textiles at Sea." – I often used Gudbrandsdalens fabrics as added effects for many of my other exhibitions. – I was always met with an unprecedented generosity and they never said no, says Dalseg.

1990-1980

"Morgedal" stoff, design Kari Skogstad "Morgedal" fabric, design Kari Skogstad

"Laminette" stol, design Sven Ivar Dysthe Opprinnelig designet for Møre Møbler, produseres i dag av Rybo. "Laminette" chair, design Sven Ivar Dysthe

Ærespris Gudbrandsdalens fikk Landsforbundet Norsk Forms ærespris i 1988 for å bruke designere. Prisen, et bildetrykk av kunstneren Gunnar S. Gundersen, har vært delt ut siden 1975. Ordningen fortsatte etter at landsforbundet ble lagt ned, og ble erstattet av stiftelsen Norsk Form i -93. – Den gis til personer eller institusjoner som har gjort en fremragende innsats innenfor brukskunst, kunsthåndverk, arkitektur og design, forteller utstillingsarkitekt Aud Dalseg. Tidligere vinnere er blant andre Kunstindustrimuseet i Oslo, interiørarkitekt Arne Remlov, sølv- og emaljekunstner Grete Prytz Kittelsen, Porsgrund Poselænsfabrik og kulturminister Åse Kleveland. Omsetningsrekord Det ble ny omsetningsrekord av en enkelt metervare da stoffet Morgedal ble solgt i over 180 000 meter på ett år. Designeren gjennom tre tiår ved fabrikken, Kari Skogstad, sto bak. Hun har for øvrig mottatt Merket for god design hele fem ganger. Stoffet er en valkevare, det vil si en tovet kvalitet, diagonalt vevet, i myk og formbar kvalitet, svært godt egnet til møbelstoffer, med stor slitestyrke og lang holdbarhet. Alle de store kontormøbelprodusentene brukte stoffet på kontormøbler, og særlig gikk det mye av stoffet i blått med blågrått i diagonalen, samt i en varm rødtone. – Utfordringen som designer er å lansere stoffet til akkurat riktig tid. Er du litt for tidlig ute, slår det ikke an, og det nytter ikke å komme tilbake med samme stoff litt senere, forklarer Morgedal-designeren Skogstad. 54

Honorary Award Gudbrandsdalens received the Landsforbundet Norwegian Forms honorary award in 1988 for its use of designers. The award, an imprinted image of the artist Gunnar S. Gundersen, has been awarded since 1975. – It is given to individuals or institutions whom have made an outstanding contribution in the arts, handicrafts, architecture and design, notes the exhibition architect, Aud Dalseg. Previous winners include the Art Museum in Oslo, Interior Designer Arne Remlov, silver and enamel artist Grete Prytz Kittelsen, Porsgrund Porselænsfabrik, and the former Minister of Culture, Åse Kleveland. Record Sales A new sales record was reached with the launch of the design Morgedal. This design alone sold more than 180 000 meters. Kari Skogstad, a designer through three decades at the factory, designed it. She has also received the Award for Design Excellence five times. The fabric is a diagonally woven and milled fabric. It is very suitable for furniture requiring upholstery fabrics with high abrasion resistance and durability. All the major office furniture manufacturers have used it on office furniture. Particularly popular were the blue with blue-gray on the diagonal colours, and the warm red tones. – The challenge for a designer is to launch a fabric at the right time. If you are a little too early, it doesn’t hit, and there's no chance of re-launching the fabric a little later, explains Morgedal-designer Skogstad.

1980-1970 SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE Bjørn Borg, var kulest, yngst og best på tennisbanen. Det var ABBA feber etter seier i Grand Prix 1974. Flåklypa Grand Prix, norsk filmsuksess, 1975. Folkeavtemming om medlemskap i EEC/EU 1974. NRK startet fargetv-sendinger 1972. Twiggy, en syltynn model, lanserte miniskjørtet, skapt av Mary Quant. Bjørn Borg, was the coolest, the youngest and the best player on the tenniscourt. ABBA-fever after they won the European Song Contest 1974 Flåklypa Grand Prix, a norwegian, successful film 1975. Peoples referendum in Norway about memberchip in EEC/EU 1974. Twiggy, a skinny model relases the miniskirt created by Mary Quant. 56

1980-1970

KRAFTIGE

Strong

Etter en mangeårig oppgangskurve, ble 70-tallet et urolig desennium. Det var oljekrisens tiår, ullprisen på verdensmarkedet svingte sterkt, etterspørselen sviktet, og det var stor arbeidsledighet internasjonalt. Gudbrandsdalens gjorde store nyinvesteringer og rustet seg slik for nye oppgangstider.

After many years of upward growth, the 70s became a turbulent decade. It was the decade with the oil crisis, the wool price on the world market turned sharply, demand fell and there was high unemployment internationally. Gudbrandsdalens, however, made large investments and prepared for a new period of prosperity.

SVINGNINGER

Norge forsøkte å motvirke krisetidene ved å føre en motkonjunkturpolitikk, og tok oljeinntektene på forskudd for å opprettholde og øke kjøpekraften. Fabrikken merket en viss svikt i markedet allerede i 1970, og i 1971 ble den bekymringsfull. Omsetningen sank for første gang siden krigen. Tilbakeslaget var forbigående, allerede i 1972 ble det bedring. Holmenkollen Park Hotel

Først med designpris Som den første av alle landets tekstilbedrifter fikk Gudbrandsdalens anerkjennelsen Den Norske Designpris av daværende Norsk Designcentrum (nå Norsk Designråd) i 1971. Det ble den gang gitt inntil fem priser hvert år, og Gudbrandsdalens fikk tre av dem. Stoffene som fikk hedersbevisningen var Holmedal, Heggedal og Hunndal. Ungareren og sjefdesigneren László Eckardt var mester for alle tre. Hunndal er et ensfarget stoff i en tett og god kvalitet, mens de to andre, i følge juryen: ”utnytter et tradisjonelt stripemotiv på en måte som estetisk sett er meget tilfredsstillende, og som gir en god samklang mellom mønstertype, materialvirkning og fargeholdning. Kolleksjonen har et meget godt samstemt helhetspreg.” Helhet i mønster, struktur og farger - Et velegnet møbelstoff skal ha sin egen verdi. Det skal kunne sees for seg selv, uavhengig av selve møbelet, men det skal naturligvis være i harmoni med dette. Det er alltid viktig å tenke på strukturen i stoffet. Mønster, struktur og farger må passe sammen. Et dårlig møbelstoff ødelegger møbelet mer enn det hjelper det, uttalte Eckardt til pressen etter prisutdelingen. Stoffet Eikesdal, også designet av László Eckardt, fikk samme år Merket for god design. ”Et møbelstoff med levende og variert anvendelse av stripemønsteret, og en bruk av farge og tekstur som gir enhetlig holdning på tross av rik variasjon i mønsterutformingen,” var juryens dom.

Market fluctuations

Norway tried to counter the crisis by passing a counterrecession policy, and used their oil revenues in advance in order to maintain and increase purchasing power. The factory felt a downturn in the market already in 1970, and in 1971 there was cause for concern. Sales fell for the first time since the war. The setback was temporary, and as early as 1972 improvement was noticeable. First with the design award In 1971 Gudbrandsdalens was the first textile company in the country to be recognized and awarded the Norwegian Design Award by the then Norwegian Design Centrum (now the Norwegian Design). At that time there were up to five awards given each year, and Gudbrandsdalens received three of them. The designs that were honored were Holmedal, Heggedal and Hunndal. The Hungarian and chief designer, László Eckardt, was the designer for all three. Hunndal is a uni-coloured and tight fabric, while the other two, according to the jury: "utilizes a traditional stripe design in a way that is aesthetically very satisfactory, and harmonizes well with respect to pattern type, material effects, and colour. The collection is very coherent as a whole. Continuity in pattern, texture and colour - A suitable upholstery fabric will have its own value. It will be seen for itself, regardless of the furniture, but of course, it has to harmonize with it. It is always important to consider the structure of the fabric. Pattern, texture and colours must go together. A poorly designed upholstery fabric destroys the furniture more than it helps it, Eckard asserted to reporters after the ceremony. The fabric Eikesdal, also designed by László Eckard, received the Award for Design Excellence that same year. "A furniture fabric with vibrant and varied application of the stripe pattern, and the use of colour and texture provides a uniform approach despite the rich variation in the pattern design," was the jury's verdict.

László Eckardt og Arne Svarstad mottar Norsk Designcentrums pris 1971 László Eckardt and Arne Svarstad receive Norsk Designcentrums award 1971

Mye eksport Etter omleggingen til møbelstoffer på 60-tallet ble det satset sterkt på eksport. Dette fortsatte gjennom 70-tallet. Likevel skulle hjemmemarkedet være det viktigste. På 70-tallet var eksportandelen enkelte år oppe i 35 prosent.

Export marked increases After the strategic change to upholstery fabrics in the 60's there was a strong focus on the export market. This continued throughout the 70s. Nevertheless, the domestic market remained the most important. In the 70's, the export market accounted for up to 35 percent.

På begynnelsen av 70-tallet spilte Norsk Film inn Oskar Braatens ”Ungen” i veverisalen. Rett etter at skuespillerne hadde avsluttet, ble de aller siste gamle vevstolene fjernet, slik at bare den nye maskinparken ble tilbake.

In the early 70s the Norwegian Film studio filmed Oskar Braaten "The Kid" in the weaving mill. Immediately after the actors were finished filming, the very last of the old looms were removed, leaving only the new machines.

Store investeringer Hudbølgen fra 60-tallet fortsatte gjennom 70-tallet, og skinnsalonger ble statussymbol. På 1970-tallet var også velourbølgen sterk. Til tross for mye usikkerhet i bransjen er listen over investeringer lang. Et tilbygg til spinneriet ble ferdigstilt i 1971, og en kardesats og to ringspinnere ble anskaffet. Likeledes tvinnemaskiner, vaske- og valkemaskiner, fargeapparater, fargekar og nytt fyrhus. Behovet for arbeidskraft gikk ned som følge av den økte produktiviteten de nye maskinene ga. Arbeidsstokken sank fra 247 i 1965 til 210 i 1971, mens antall vevde varer økte med 20 prosent. Det meste av reduksjonen i arbeidsstokken skjedde ved naturlig avgang og førtidspensjonering.

Major Investments The leather trend of the 60s continued through the 70s, and leather lounges were considered status symbols. In the 1970s, the velour trend was also strong. However, despite much uncertainty in the industry the list of investments is long. An extension to the spinning mill was completed in 1971, and a carding machine and two ring- spinning machines were obtained. Similarly, new twisting machines, washing and milling machines, dyeing machines and a new boiler were installed. The need for labor declined as a result of the increased productivity from the new machines. The workforce fell from 247 in 1965 to 210 in 1971, while the meters of woven goods increased by 20 percent. Most of the reduction in the workforce occurred through natural attrition and early retirement.

Dataens inntog I denne perioden kom også edb til fabrikken, og designernes frihåndstegninger ble erstattet med data. Kari Skogstad, designer gjennom mer enn 30 år på Gudbrandsdalens, likte forandringen som kom omtrent ti år etter at hun begynte: – Det var et flott og godt egnet verktøy for oss designere, fordi to kryssende tråder tilsvarer en pixel, forklarer hun. Det foregikk mye kopiering, og Skogstad forteller at da hun på en messe gjenkjente Gudbrandsdalens stoffer i design og farger hos en konkurrent, sa hun fra om at de i alle fall kunne unnlatt å bruke akkurat de samme fargene. ”Nei, det er de som selger”, var svaret. Det var grønt, oransje og brunt med boucléeffekter i stoffet som gjaldt dette tiåret. I 1972 etablerte fabrikken sitt eget salgskontor i Oslo. Fabrikken ble med i norsk sentrum for innredningstekstiler, I.T.-senteret. Det besto av en permanent utstilling av innredningstekstiler for prosjektmarkedet, som en rekke norske tekstilbedrifter har gått sammen om. Fire dagers uke i fire uker Også 1973 ble et godt år med omsetningsøkning. Så kom oljekrisen for fullt. Tekstilindustrien, som alltid har vært følsom for sviktende konjunkturer, merket endringene allerede våren 1974, mens i andre bransjer kom den noen måneder senere. Møbelindustrien ble rammet med de følger det fikk for produsentene av møbelstoffer. >

The beginning of the data technology In this period computer technology was introduced to the factory, and the designers' freehand drawings were replaced with data driven solutions. Kari Skogstad, a designer for more than 30 years at Gudbrandsdalens, welcomed the changes that came about ten years after she began: – It was a wonderful and welldesigned graphic tool for us designers, because two binding yarns corresponds to one pixel, she explains. There was a lot of copying by competitors during this period, and Skogstad said that when she attended a trade fair and recognized a Gudbrandsdalens fabric both in the design and colour scheme in a competitors collection, she said to them that they could at least have omitted to using exactly the same colours. "No, these are the ones that sell," was the answer she received. The combination of green, orange and brown with bouclé effects in fabrics were an important trend in this decade. In 1972 the factory established its own sales office in Oslo. The factory’s office was located in the new ITCentre, a prime location. It consisted of a permanent exhibition of interior fabrics from various textile companies – designed for the project market. Four-day working week 1973 was a good year with increased revenue. Then the oil crises hit us with full force. > 60

Chateau Neuf, Det Norske Studentersamfunds hus i Oslo. Ă&#x2026;pnet i 1973. Arkitekt: Kjell Lund and Nils Slaatto. Stoff til setene: Gudbrandsdalens. Chateau Neuf, The Norwegian Students' Society, in Oslo. Opend 1973. Architect: Kjell Lund and Nils Slaatto. Upholstery fabrics: Gudbrandsdalens.

I 1975 opplevde fabrikken for første gang i historien underskudd. Fire dagers uke ble innført, men den ble bare nødvendig i fire uker før det hele rettet seg, og fabrikken igjen gikk med overskudd. Femdagersuken ble innført i 1976, og for første gang i historien ble det lørdagsfri året rundt for de ansatte. På slutten av 70-tallet ble ”Den store undersøkelsen om arbeidsmiljøet i norsk tekstilindustri” gjennomført. Den viste at Gudbrandsdalens var blant de bedrifter som hadde kommet lengst i sitt miljøarbeid. Det var Norsk Tekstil Teknisk Forbund, Tekstilfabrikkenes forening og Bekledningsarbeiderforbundet som sto bak undersøkelsen. Forbedret etterbehandling på møbelstoffer Et kostbart miljøtiltak ble gjennomført i 1978, da fabrikken bygde sitt eget renseanlegg i forbindelse med utslippsvann. Det svære bassenget fikk en ekstra etasje som ga plass for utvidelse av fargeriet, blant annet til farge-kjøkken og lager for fargestoffer. Vaskeri og karboniseringsavdeling fikk anlegg for varmegjenvinning og ventilasjon. Dette var tidligere installert i spoleri og tvinneri og kom senere til fargeri og nupperi. – Fabrikken fant at det var mulig å gi samme etterbehandling på møbelstoffer som bunadsstoffene lenge hadde fått. De taktile egenskapene ble betydelig forbedret, og disse nye kvalitetene ved møbelkolleksjonene har vi hatt glede av helt frem til i dag, forteller nåværende teknisk direktør Ragnvald Svarstad, den gang produksjonslederassistent.

The textile industry, which has always been sensitive to declining economic conditions, noticed changes already in the spring of 1974, while in other industries the crisis was felt a few months later. The furniture industry was impacted which caused reductions in the textile industry. In 1975 for the first time in its history the factory experienced a deficit. A four-day work week was introduced, but it was only necessary for four weeks before the factory realized a profit and a normal work week resumed. A Five-day week was introduced in 1976, and for the first time in history all employees had Saturdays free. In the late 70s, a national survey on the working environment in the Norwegian textile industry was carried out. Result showed that Gudbrandsdalens was among the companies that had made the most progress. Improved finishing for upholstery fabrics A costly environmental project was implemented in 1978, when the factory built its own water effluent plant. An entire new floor was added to accommodate the new huge water effluent basin. It also gave space for an expansion of the Dye-house office – including a new dye-house-kitchen and dye-stuff warehouse. The washing and carbonizing department received the new heat exchangeand ventilation system. – The factory found that it was possible to give the same finishing treatment to upholstery fabrics as it had been using all along on the costume fabrics. The tactile properties were significantly improved, and these new qualities of furniture fabrics have been enjoyed ever since, says the current technical director Ragnvald Svarstad, then the assistant production manager.

”Se mulighetene, ikke begrensningene!” ”See the opportunities, and not the limitations!” De to veterandesignerne sitter side om side i en sofa på et av byens bedre spisesteder og deler minner. Latteren sitter løst hos de gamle arbeidskollegaene, som opplevde mye av 60-tallet på Gudbrandsdalens Uldvarefabrik. Dagen har vært lang. Det har vært tolv sammenhengende timer med mye mimring og flere timer med fotografering på deres gamle arbeidsplass. Hans Hosak (82) og Kari Skogstad (84) kler det litt avlange sirupsnippmønstrede stoffet i sort og dyprødt på sofaen. Stoffet er fra Gudbrandsdalens, designeren er Per Spook. Hans Hosak har tatt turen over grensen fra Värnmo i Småland for å bidra til fabrikkens 125-års jubileumsmagasin. Kari Skogstad har hatt en betydelig kortere reisevei. Hun bor bare noen steinkast fra fabrikken. Lier-jenta har bodd på Lillehammer de siste 48 årene. Hun er gift med Inge, og de to har delt samme arbeidsplass i omtrent 30 år, han som

spinnerimester ved Gudbrandsdalens. Det koselige, gule huset rommer et vell av vakre bilder i olje og akvarell, samt nydelige vevde tepper. Det aller meste har Kari laget.

The two veteran designers

sit side by side in a sofa in one of the towns better restaurants and share their memories. The laughter comes easily between the two former colleagues, who experienced much of the 60s at Gudbrandsdalens Uldvarefabrik.

Ble hentet fra Danmark Det var en tidligere norsk kollega i Danmark som fikk Hans til Lillehammer. Han så hvilke utviklingsmuligheter det lå i en arbeidsplass på fabrikken, og oppfordret på det sterkeste Hans til å komme. Han ville være ideell med sin bakgrunn gjennom både utdannelse, familie og kompetanse.

It has been a long day with twelve hours of reminiscing and several hours photographing their old workplace. Hans Hosak (82) and Kari Skogstad (84) are well suited against the sofa´s upholstery fabric design composed of an elongated diamond motif in black and deep red. The fabric is from Gudbrandsdalens, and the design is by Per Spook. Hans Hosak has made the trip across the border from Värmo in the Swedish Småland province in order to take part in the factory´s 125 year anniversary magazine. Kari Skogstad lives a stones throw away from the factory. She is married to Inge, and the two have shared the same workplace for

- Man må være litt diplomatisk i omgangstonen når man kommer som tysk til Norge ikke så mange årene etter krigen. Men det gikk fint, jeg ble godt mottatt, minnes suddettyskeren Hans. >

about 30 years, he as a spinning mill leader with Gudbrandsdalens. The cosy yellow house down the road from the factory has a trove of beautiful oil paintings and water colours, as well as beautiful woven tapestries. Most have been made by Kari. Recruited from Denmark It was an earlier Norwegian colleague that recruited Hans to Lillehammer. He saw the potential challenges and opportunities with the position at the factory and strongly encouraged Hans to come. He would be a perfect candidate based on his education, experience and competence. - One has to be a bit diplomatic in your tone and behaviour when one comes as a German to Norway a few years after the war. But it went well, I was warmly received, recalls the South German Hans. >

> Hans har alltid betraktet fabrikkene han har arbeidet ved som sine egne. Slik også med Gudbrandsdalens. - Jeg har aldri vært redd for å komme med nye ideer til ting som kunne føre til forbedring. Selv om jeg ble ansatt som designer, blandet jeg meg også inn i hvordan mye annet skulle være, sier Hans. Han forteller at det ble givende arbeidsår, ikke minst fordi han fikk så frie hender. Utfylte hverandre Da Kari kom til fabrikken fire år etter Hans, startet et interessant samarbeid. De hadde begge en solid utdannelse, og den var ulik. Hun hadde Kunst- og håndverksskolen og var den kreative kunstneren.

Hans hadde sin bakgrunn fra vevskoler i Tyskland og Tsjekkia.

> Hans has always considered the factories where he worked as his own. The same for Gudbrandsdalens

- Vi delte arbeidet mellom oss på den måten at hun blant annet laget mønstre med friere former ved hjelp av Jacquard-vevstolene. Jeg laget en mer klassisk stil med striper og ruter. Vi fikk slik et veldig bredt sortiment og kunne nå frem til mange ulike kundegrupper. Det var det klassiske som var mest i tiden, og dermed det jeg kaller bidraget til ”det daglige brød”, sier Hans.

- I have never been afraid to come with new ideas for things that could lead to improvements. Even though I was hired as a designer, I involved myself in other things and how they should be, says Hans. He explains that the work years were very rewarding, not least because he was given so much freedom.

- I et skapende yrke begynner det alltid med en idé. Du får inspirasjon fra mange hold, og etter hvert lærer du deg å skille ut det vesentlige og interessante. Å være designer er ikke som en vanlig jobb. Jeg tenkte på det hele tiden, for eksempel når jeg gikk på skiturer. Det skal hele tiden

Complemented each other When Kari started at the factory four years after Hans, an interesting collaboration began. Both had solid educational backgrounds, and they were divergent. She had an Arts and Crafts background and the creative artist. Hans had a background in weaving 66

machines from Germany and the Czechoslovakia. - We shared the work with her making free from designs on the Jacquard machines. I made more classic designs with stripes and checks. In this way we achieved a broad collection and could reach a wider customer market. It was the classics that were popular, and therefor they became our bread and butter, says Hans. - In a creative profession it always begins with an idea. We get inspiration from many areas. After a while you learn to distinguish between the essential and the interesting. To be a designer is different from a normal job. It was always on my mind; for example when I am on a ski trip. There should always be many fresh ideas, and naturally many are rejected, says Kari.

Etnedal

utarbeides nye ideer, og mange blir naturlig nok forkastet, forteller Kari. Inspirasjon er viktig Begge er opptatt av hvor viktig det er med inspirasjon utenfra, som jevnlig deltakelse på messer i utlandet. - Å designe er en pågående prosess. For å få inspirasjon til å designe nye uttrykk og farger handler det i stor grad om å få impulser fra både naturen og andre steder. I tillegg må man ha et blikk for det, nærmest ha det i blodet, sier Hans. Hans var med i Damemoterådet, og satt i fargekomiteen. Også her var det impulser å hente. Dessuten var det viktig å få ut mest mulig informasjon av kunden om hva deres ønsker, behov og preferanser var.

- Man må ha oppfinnermentalitet og viljen til å våge. Alt dette blir til en helhet, som sammen med bakgrunn, utdannelse, talent og interesse førte frem til ny design, sier Hans, og tilføyer: - Det neste steget er å overbevise sine selgere. Uten deres aksept av varen nytter det lite, samme hvor god den kan være.

Inspiration is important Both are concerned with the importance of inspiration from the outside, for example regular participation in trade fairs abroad. - Design is a continuous process. To get inspiration to design new expressions and colours it is largely about getting impulses from both nature and elsewhere. In addition, one must have an eye for it, and in your blood, says Hans.

Det var mange hensyn å ta under utviklingen av et nytt stoff: - Du må ha den nærmeste fremtiden i tankene, følge godt med i tiden på hva som selger og hvilke moteretninger som er sterke.Ta hensyn til kundekretsen og til hva materialene passer til. Vi brukte først og fremst fabrikkens garnsortiment, og tok ofte utgangspunkt i det som var tilgjengelig.

Hans was a member of the Norwegian colour committee of the Womens Fashion Board. Here too, we obtained impulses and ideas. Moreover, it was important to get as much information from the customer regarding their desires, needs and preferences. - We must have an inventor mentality and willingness to dare. All this becomes a whole, which 67

together with background, education, talent and interest leads to new design, says Hans, and adds: -The next step is to convince the salespeople. No matter how great the design is, without their acceptance of the product it does little good. There were many factors to consider when developing a new fabric. - We must have the near future in mind, pay attention to the current trends - what is selling and what fashion trends are strongest. Also, we have to take into account the clientele and what materials are suitable. First and foremost we used our own yarn range, and started with what was immediately available. When we made the fabric we took into account that it should be both practical and new. Quality was always important.

Når vi lagde stoffene tok vi hensyn til at det både skulle være rasjonelt, og samtidig nytt. Kvalitet var alltid viktig. Stoffet må passe til møblene det skal på, det skal kunne formes på dem, og passe inn i tiden. Vi hadde visse tekniske begrensninger når det gjaldt maskinenes kapasitet. Vi kunne ikke lage for mange varer som var for dyre å produsere, selv om de var aldri så lekre. Likevel var noen av kolleksjonene såkalte ”fjær i hatten”, ofte Jacquard-mønstre, annerledes og morsomme, men dette var som oftest varer det ikke ble laget så mange meter av, forteller Kari. Inntil datamaskinene gjorde sitt inntog hadde de prøvevevere som lagde utkast basert på deres oppskrifter. Fra start til slutt Designerne fulgte opp varene hele veien, fra begynnelse til slutt. De var med når nytt garn skulle kjøpes inn. De kunne også påvirke farger, tykkelse og kvalitet i eget garn som ble laget på huset. De hadde kolleksjonsmøter sammen med produksjonsleddet og selgerne. - Man måtte hele tiden iaktta hva som var den rådende trenden. Og ha god kontakt med sine viktigste kunder. I dag er det en ny trend så å si hver måned, og hvert interiørtidsskrift har sin egen trend, utdyper Hans. Det var ikke bare å boltre seg i farger.

Stordal

- Vi skulle følge motene, og det beste var å kunne bruke farger vi allerede hadde inne. Vi sendte fargeprøver ned i fargeriet, og fikk tilbake testprøver. Det var viktig at de var lysekte, og det var selvsagt viktig at fargen ikke smittet over. Dette kunne være et problem med mettede farger. Fargeprøvene kunne noen ganger være farger vi malte på papir, men som oftest fant vi det vi lette etter i den store samlingen garn- og stoffprøver vi hadde selv. Noe i denne samlingen var innkjøpt, og det meste var fra tidligere produksjoner. Det var ofte vanskelig å få presis den fargen vi ville ha, ofte var fargetonen en nyanse annerledes, sier Kari, og tilføyer at det viktigste er å holde seg til alle mulighetene du har, og ikke henge deg opp i begrensningene. Språk ga innpass På grunn av språkkunnskapene til Hans i engelsk, tysk, nordisk og ”tekstilitaliensk” (fordi han kunne latin) ble han ofte sendt til messer i blant annet Milano, Paris, Düsseldorf, København og Stavanger, både som deltaker og besøkende.

- Det er ekstra viktig med god kommunikasjon videre til neste ledd når man produserer møbel-stoffer, og disse messene var derfor svært verdifulle for oss, sier han. I Norge lå det viktigste kunde-området på Møre. Der holdt mange av de store møbelprodusentene til, som Brunstad, Vestlandske, Stokke, Vatne og Ekornes. Hans pleide å reise dit sammen med selgerne for å presentere vår- og høstkolleksjonen innen både konfeksjon og møbelstoffer. - Det ble sagt at selger vi bra har vi dyktige selgere, og selger vi dårlig har vi dårlige designere, humrer Hans. Hard konkurranse Det var stor konkurranse fra utlandet den gangen. - Blant andre gjorde Italia mye billigere bekledningsstoffer og Belgia billigere møbelstoffer, enn hva vi kunne klare. I tiden etter krigen var det vi i tekstilindustrien som bestemte hva kunden kunne få kjøpe. Da jeg kom til Gudbrandsdalens på 60-tallet var denne epoken sørgelig nok definitivt forbi, forteller Hans. - I tiden etter at Hans kom, ble vi etter hvert svært konkurransedyktige. Vi hadde en stor andel av hjemmemarkedet. Tekstilprodusentene ble lagt ned en etter en etter hvert som konkurransen hardnet til de neste tiårene. Det kom stadig billigere stoff på markedet produsert i utlandet. Jeg frykter at dersom det blir en stor krise, kommer vi ikke til å kunne holde oss med sko og klær, fordi ingen lenger vet hvordan det skal lages i vårt land. Vi bør sørge for å bevare denne verdifulle kunnskapen for ettertiden, sier Kari. Nye maskiner et fortrinn Gudbrandsdalens er den eneste ullvareprodusenten som er igjen av alle elleve Hans har jobbet for. - I dag har tekstilindustrien i Europa nesten forsvunnet. Det er mye vanskeligere å overleve i dag. En viktig grunn til at Gudbrandsdalens greier seg så godt er at de hele tiden sørger for å modernisere maskinparken. For eksempel hadde vevstolene på 1960-tallet 91 innslag per minutt. Da vi kjøpte Sulzer-maskinene på 60-tallet hadde de 200 innslag per minutt. Da jeg nå ble vist rundt i fabrikken ble jeg fortalt at de fire nye vevemaskinene har hele 500 innslag per minutt. Det betyr at stoffet så å si løper ut av vevstolene, forteller Hans, med stor tiltro til fabrikkens fremtid.

The fabric must complete the furniture, drape well and must be contemporary. We had some technical limitations when it came to the machines´capability and we could not make too many items that were too expensive to produce, even if the design was beautiful. Nevertheless, some of the fabrics in the collections were truly unique - usually jacquard patterns, different and fun, but often not many meters of these designs were produced, says Kari.

fabrics, and these trade shows were very valuable to us, he says. In Norway, the most important customer area was Møre where there were many of the major furniture manufacturers such as Brunstad, Vestlandske, Stokke, Vatne and Ekornes. He used to go there with sales people to introduce the Spring and Autumn collection for both clothing and upholstery fabrics.

Until computers were introduced, they had weavers doing woven samples of our patterns.

- It was said that if we sell well, we have highly skilled salespeople, and if we sell poorly we have bad designers, chuckles Hans.

From start to finish

Tough Competition

As designers they followed the product from start to finish. They were included when new yarns were to be purchased. They could also influence the colour, thickness and quality of the yarns produced in-house. They had joint meetings regarding the collection with production- and sales force.

There was a great deal of competition from abroad at the time.

- We had to constantly observe what the prevailing trend was. Moreover, it was important to have good contact with our most important clients. Today there is practically a new trend every month, and each interior magazine has its own trend, adds Hans. It was not just to revel in colour. - We had to follow the trends. Normally we made new designs by choosing from our existing yarn colour range. When not available, we sent the swatches of the desired colour to our dye-house and test samples were returned. It was important that they had a high colourfastness to light and that the colour did not bleed. This could be a problem with saturated colours. Colour samples were sometimes colours we painted on paper, but more often we found what we were looking for in the large yarn colour range and fabric samples archive we had in-house. It was often difficult to make the wanted colour, says Kari, adding that the most important thing was to focus on the possibilities and not get hung up on restrictions. Language opened doors Because of Hans´ language skills in English, German, Scandinavian and “textile Italian” (he knew Latin) he was often sent to trade shows including Milan, Paris, Dusseldorf, Copenhagen and Stavanger both as a participant and visitor. - It is especially important to have good communication with the other segments when one is producing upholstery

- Among others, Italy made cheaper fabrics for clothing and Belgians produced cheaper upholstery fabrics than we were able to do. In the aftermath of the war, customers could only buy what we in the textile industry made for them. When I came to Gudbrandsdalens in the 60s, this era was sadly and definitively over, says Hans.

Imsdal, Tordal, Kvandal

- In the period after Hans arrived, we became very competitive. We had a large share of the domestic market. Textile manufacturers were shut down one by one as competition got tougher in the next decade. Cheaper and cheaper textiles were flooding the market from abroad. Today, I fear an economic crisis, because we will not have the competence to shoe or clothe our own. We should make sure that we preserve this valuable knowledge for the future, says Kari. New machines are an advantage Gudbrandsdalens is the only woolbased textile mill left of the total eleven Hans has worked for. - Today the textile industry in Europe has almost disappeared. It is much harder to survive today. An important reason behind the success of Gudbrandsdalens is that they have made sure to always modernize the factory. For example, the looms in the 1960s had a speed of 91 wefts per minute. When we bought Sulzer machines in the 60’s they had 200 wefts per minute. When I was shown around the factory today, I was told that the four new weaving machines have a speed of 500 wefts per minute. That means that the fabric is more or less leaping out of the looms, says Hans, with great confidence in the factory´s future.

Numedal, Heimdal, Torsdal

1970-1960 SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE Fred Anton Maier vant gull på 5000m skøyter under OL i Grenoble 1968. The Beatles hadde 7 låter på topp av hitlistene i 1964 Tarjei Vesaas fikk Nordisk Råds litteraturpris for romanen "Isslottet". 1964. Den franske modellen Brigitte Bardot skapte motetrend. President Kennedy ble skutt og drept i Dallas 1963. "Helgenen" med Simon Templar, var mest sett på TV fra 1962. Fred Anton Maier won the gold-medal on 5000m speed skating in the Winter Olympics, Grenoble 1968. The Beatles had 7 tophits during 1964. Tarjei Vesaas received The Nordic Council Literature Priz for the novel "Isslottet". 1964. The french model Brigitte Bardot created fashiontrends. President Kennedy was shot and killed in Dallas 1963. "The Saint" alias Simon Templar, was very popular on TV from 1962.

1960-tallet. Tiåret da den vestlige verden ble utfordret Tradisjonelle samfunns-verdier som myndigheter og foreldregenerasjon forfektet, stod for fall blant ungdom verden over og ble erstattet av nye som fikk konsekvenser langt framover i tid. Det gamle, strenge, ofte "mørke" verdisynet ville ungdommen erstatte med musikk, dans, frihet og antikrig. Alt begynte i USA med protester mot Vietnamkrigen, diskriminering av fargede og av kvinner. Musikken hadde allerede tatt av med Elvis og rock&roll, men i 1962 kom The Beatles fra Liverpool, England og snudde opp-ned på musikk-kulturen nok en gang. I tillegg til den "nye" musikken deres, hadde de et image i væremåte og stil ingen hadde sett før. Plutselig ble det trendy med langt hår for gutter, trange dongeribukser og Mary Quant (også engelsk) lanserte miniskjørtet. Så også i Norge. Selvom det tok noen år før det tok av her hjemme. Foreldre tviholdt på alt det gamle, de hatet"piggtråd"musikken og da marihuana og hasisj ble en del av frigjøringen, oppstod det store konflikter både i hjemmene og i media. Åkke som, The Beatles kunne ingen stoppe. De forandret verden. Senest i januar 2012 ble det feks vist en dokumentar på NRK som bedyrer at det ikke var Gorbatsjov, men The Beatles som veltet kommunismen og bidro til Sovjetsamveldets fall. Flower power og hippie-kulturen forplantet seg blant trendsetterne; Først kom POP-art med Andy Warhol i spissen, så Marimekko, IKEA og alle de andre. Store blomster, mønstre og sterke farger som orange, rødt, turkis og lilla dominerte.

The 1960´s. The decade when the western world was challenged Traditional social values that governments and parents stood for, falls among youth worldwide. They were replaced by new ones that challenged the existing values and had implications far into the future. The old, strict, often "dark" world-view was replaced by the youth with music, dance, freedom and anti-war sentiments. It all began in the U.S. with protests against the Vietnam War, the discrimination of African- Americans and women. The music had already taken off with Elvis and rock & roll. In 1962 the Beatles from Liverpool, England, hit the scene and turned the music culture upside down again. In addition to the "new" music, these performers had an image in manner and style that no one had seen before. Suddenly it became trendy with long hair for men, and tight jeans. Mary Quant, also English, launched the mini skirt. These trends made their way to Norway, although it took some years before it took off. Parents clutched at all the old traditions, and hated the so-called "barbed wire" music. Marijuana and hashish became part of the liberation, and this caused tremendous conflicts. Nevertheless, the Beatles could not be stopped. They changed the world. As recent as January 2012, a documentary shown on NRK insists that it was not Gorbachev, but rather the Beatles that toppled communism and contributed to the Soviet Union’s fall. Flower power and hippie culture spread among trend-setters; first came the pop art of Andy Warhol, then Marimekko, IKEA and all the others. Large flowers, patterns and bright colors like orange, red, turquoise and purple dominated. 70

1970-1960

STERK VEKST

STrong growth

I tiåret kalt ”teko-industriens krise” befestet og styrket Gudbrandsdalens sin posisjon ytterligere. En dramatisk omlegging til storsatsing på møbelstoffer var perfekt timet. Store investeringer i produksjonsutstyr og nybygg fulgte i kjølvannet av omleggingen. Det ble generasjonsskifte i ledelsen.

In the decade referred to as the textile and clothing industry crises, Gudbrandsdalens, strengthened its position. A dramatic strategic shift to upholstery fabric was perfectly timed. Major investments in manufacturing equipment and new buildings came in the wake of the reorganization. A new generation of the family entered the management. The design department was strengthened in 1960 and Hans Hosak is the first chief designer hired. The South German had a solid experience through family background, education, work experience. He significantly influenced the factory´s collection in both upholstery and clothing fabrics. From 1964 he collaborated with the newly hired designer Kari Skogstad, and in the years that followed a series of best-selling upholstery fabrics were launched. He was the artist with the technical background and had an eye for market trends. His international orientation and her roots in Norwegian arts and crafts became a successful combination.

Designavdelingen styrkes i 1960 og Hans Hosak er den første sjefdesigner som blir ansatt. Sudettyskeren hadde en solid erfaringsbakgrunn gjennom familiebakgrunn, utdannelse og arbeid, og satte et sterkt preg på fabrikkens kolleksjoner, innen både bekledning og møbelstoffer. Fra 1964 samarbeidet han med den nyansatte designeren Kari Skogstad, og i tiden som fulgte ble en rekke storselgende møbelstoffer lansert. Hosak var kunstneren som også hadde teknisk bakgrunn og blikk for trender i markedet. Hans internasjonale orientering og Skogstads forankring i norsk brukskunst ble en vellykket kombinasjon. 72

Mangefarget stoff innført Hosak var den første som innførte multicolour i møbelstoffer, det vil si mangefarget stoff, vevet av garn med flere ulike fargekomponenter i hver tråd. Han lanserte ideen i møbelstoffet Stordal, en solid toskaftsvare som fabrikken hadde solgt i en ensfarget utgave siden 1958. Lanseringen ble en fulltreffer i hele tre tiår fremover. – Det var de utrolig sterke fargene i høstfjellet rundt Lillehammer som ga meg inspirasjon til det flerfargede garnet, forteller Hosak. Og tilføyer at disse fargene var mye sterkere og klarere enn barndomstraktene i de bøhmiske fjellene, som også er kjent for sitt vakre fargespill. Bedriften fikk det første Merket for god design for "Stordal" av Norsk Designråd i 1965. Gudbrandsdalens Uldvarefabrik omgjøres til aksjeselskap fra personlig selskap i 1963, og fortsetter som før i familiens eie. Det ble gjort omfattende investeringer i bygninger og maskiner de to tiårene etter krigen, og mange nye vevstoler ble anskaffet. I 1964 var det 64 av dem i fabrikken.

Multi-coloured fabrics introduced Hosak was the first to introduce multi-colour in upholstery fabrics, in other words, multi coloured fabric, woven from yarns of different colour components in each thread. He launched the idea with the furniture fabric Stordal, a strong plain woven fabric that the factory had been selling in a uni-coloured version since 1958. The launch was a hit for three decades. –The strong autumn colours in the mountains surrounding Lillehammer inspired Hosak to make the multicoloured thread. He adds that these colours were much stronger and clearer than his childhood home in the Bohemian mountains, which is also known for its beautiful range of colours. In 1965, the company received their first Award for Design Excellence by the Norwegian Design Council in 1965 for the fabric Stordal. Gudbrandsdalens Ulvarefabrik is converted into a limited company from a private company in 1963, and continues to be family owned. Substantial investments in buildings and machinery were done during the 20 years after the war, and many new weaving looms were acquired. In 1964 there were 64 looms in the factory.

1970-1960

Sveitsiske supermaskiner Sentralt står bestillingen av seks moderne skyttelløse sveitsiske vevemaskiner i 1965. Maskinene var så effektive at en operatør kunne betjene seks maskiner samtidig. De stilte imidlertid høyere krav til stabilt underlag enn tregulvene kunne gi. Dermed ble det bygget nytt veveri. Den økte vevekapasiteten gjorde at man måtte anskaffe ny rennemaskin og tørkemaskin. Brødrene Ragnvald og Asbjørn Svarstad fikk så vidt se de seks nye Sulzer vevemaskinene på plass i det nye veveriet før de gikk bort i 1965. De to hadde vært sammen om en vellykket ledelse av den store bedriften i nesten 30 år. De hadde sørget for å gi fabrikken en solid plass blant de beste av landets tekstilfabrikker. Noen år tidligere hadde Arne og Andreas Svarstad, sønner av Ragnvald og Asbjørn, fått overdratt eierandeler og rettigheter i bedriften og fortsatte nå å lede den. Matchet markedets behov En dramatisk beslutning ble tatt midt på 60-tallet. Gudbrandsdalens nedla all produksjon av bekledningsstoffer, bortsett fra bunader. – Beslutningen var dristig, men den skulle vise seg å være helt riktig, oppsummerer nåværende salgs- og markedssjef Frode Svarstad. Det ble nødvendig å finne nye målgrupper, både i Norge og på eksportmarkedet. I denne perioden ekspanderte norsk møbelindustri, og interessen for hjeminnredning økte. Det samme gjorde markedet innen offentlige institusjoner, oljeindustri, banker, hoteller, kinoer, skip og tog. Gudbrandsdalens hadde stoffer som tilfredsstilte kravene: De måtte ha slitestyrke, være lettstelte og ha flammehemmende egenskaper. Kvaliteten og designet på møbelstoffene var så god at til tross for den høye prisen på grunn av produksjons-omkostningene i Norge, gikk salget svært godt. Omstillingen skjedde raskt: I 1960 var innredningstekstiler 17 prosent av produksjonen, i 1963 nesten halvparten og i 1967 var den oppe i vel 85 prosent, og der har den holdt seg siden.

Swiss Super Machines An important issue is the order of six modern shuttle-free Swiss weaving machines in 1965. The machines were so effective that an operator could operate six machines at the same time. They required, however, a more stable surface than the current hardwood floors provided. As a result, a new weaving mill was built. The increased weaving capacity required the acquisition of a new warping machine and dryer stenter. The brothers Ragnvald and Asbjørn Svarstad barely saw the six new Sulzer weaving machines in place in the new weaving mill before they both passed away in 1965. For nearly 30 years the two brothers successfully managed the large company by ensuring the factory a solid place among the best of the country's textile factories. Some years earlier, Arne and Andreas Svarstad, sons of Ragnvald and Asbjørn, had been granted ownership and rights in the company and now continued to lead it. Answered market needs A dramatic decision was taken in the mid 60's. Gudbrandsdalens discontinued all production of apparel fabrics, other than fabrics for national costumes. – The decision was daring, but it turned out to be entirely correct, summarizes the current sales and marketing manager, Frode Svarstad. It was necessary to find new market segments, both in Norway and in the export market. During this period the Norwegian furniture industry expanded, and there was an increased interest in home furnishings. The markets for public institutions, the oil industry, banks, hotels, cinemas, ships and trains also expanded during this time. Gudbrandsdalens had fabrics that met the requirements: They must be durable, easy to care for and have required flame retardant properties. The quality and design of furniture fabrics were so good that despite the high production costs in Norway, sales were very good. The restructuring occurred rapidly: In 1960, upholstery fabrics represented 17 percent of the production, in 1963 almost half and in 1967 it was just over 85 percent, where it has remained since.

1970-1960

Leiespant ved andre spinnerier Det gikk bra for Gudbrandsdalens i dette tiåret da mange norske møbelprodusenter kjempet med ryggen mot veggen. Møbelindustrien var i vekst i 60-årene. Etterspørselen var så stor at man leiespant garn ved andre spinnerier for å holde tritt med de nye vevemaskinene, som gikk kontinuerlig i to og tre skift. – Jeg var nok en freidig jypling som kom inn i fabrikken med sterke meninger om mye, minnes Hosak, som nå er en vital 82-åring. Han hadde blant annet ledet en større tekstilfabrikk i Danmark før han kom til Gudbrandsdalens. Som sjette generasjon vever, født og oppvokst på ullvarefabrikk der faren var teknisk leder, hadde han dessuten sterke meninger om mye. – Hans ivret veldig for de nye maskininvesteringene, minnes Kari Skogstad (84). Hun roser ham for det internasjonale fokuset, og ofte ble hun sendt på messer til Stockholm, København og Helsingfors. – Noe som løftet oss veldig var dine eminente tegneferdigheter og talentet for å lage mønstre som slo an, skryter Hosak tilbake. Alt under samme tak Hans Hosak presiserer at det som alltid har gjort at Gudbrandsdalens har skilt seg ut fra de andre møbelstoffprodusentene, er at alt er samlet under ett tak, det vil si fra ull til det ferdig bearbeidede produktet. – Dette hever kvaliteten betraktelig, og er en viktig årsak til at fabrikken har vært blant de ledende i markedet, sier han. Selv gikk Hosak vekk fra tekstilindustriens utfordringer som underleverandør fordi han ønsket å forholde seg til selvstendige ferdigprodukter. På slutten av 70-tallet startet han et designforetak i samarbeid med en svensk teppefabrikk hvor han hadde vært ansatt noen år. Designforetaket Brokmatt Design AB, eksisterer den dag i dag. Hosaks 50 prosents eierandel er overført til datteren, og fortsatt utvikles tepper som blir håndknyttet og håndvevd i India og distribuert i den vestlige verden. Gudbrandsdalens var blant de ledende tekstilfabrikkene i landet, og konkurransen på eksport- og hjemmemarkedet var delt mellom blant annet AS De Forenede Ullvarefabrikker (DUF), Sellgrens Veveri AS og AS Namdalen Ullvarefabrikk. Danmark ble det største eksportlandet, fulgt av Sverige. 76

Spinning capacity needed from other mills Gudbrandsdalens did well in this decade where many other Norwegian furniture manufacturers struggled. The furniture industry grew in the 1960’s. Demand was so great that there was a need for more yarn spinning capacity from other mills in order to keep up with the new weaving machines, which ran continuously for two and three shifts. – I was no doubt a brash know-it-all who came into the factory with strong opinions about a lot, recalls Hosak, who is now a vital 82-year-old. He had, among other things, led a large textile mill in Denmark before he came to Gudbrandsdalens. As a sixth-generation weaver, born and raised in the woollen mill where his father was the technical director, he also has strong opinions about a lot. – Hans pushed for new investments in machines, remember Kari Skogstad (84). She praises him for his international focus, and she was often sent by him to trade shows in Stockholm, Copenhagen and Helsinki. – Something that lifted us, were your eminent drawing skills and talent to create patterns that were a hit, boasted Hosak in reply. All processes in-house Hans Hosak insists that Gudbrandsdalens has always stood apart from the other upholstery manufacturers by having all processes in house, ie from scoured wool to finished fabrics. - This raises the quality considerably, and is an important reason why the factory has been among the leaders in the market, he said. Even Hosak stepped away from the factory’s challenges and concentrated on the finished products. In the late 70’s, he started a design company in cooperation with a Swedish carpet factory where he had been employed for some years. The design company, Brokmatt Design AB, exists to this day. Hosaks 50 percent ownership interest is transferred to his daughter, and the company continues to develop rugs that are hand-knotted and hand woven in India, and distributed in the western world. Gudbrandsdalens was among the leading textile mills in the country, and competition on the export and domestic market was divided between and including AS the De Forenede Ullvarefabrikker (DUF), Sellgrens Veveri AS and AS Namdalen Ullvarefabrikk. Denmark was the company’s largest export country followed by Sweden.

Reportasje i "Bonytt" 1966. Gudbrandsdalens leverte stoffer til det nye skipet. 77

Article in "Bonytt" 1966. Gudbrandsdalens delivered fabrics to the new ship.

1970-1960 Dansk storkunde På 1960-tallet ble også samarbeidet startet med firmaet Kvadrat i Ebeltoft. På lisensbasis produserte Gudbrandsdalens tekstiler for Halling-Koch Design Center, som omsatte varene på Kvadrat. Kvadrat har siden den gang vært blant de største kundene i Danmark for de øvrige varene fra fabrikken. På både 50- og 60-tallet merket man konkurransen fra kunststoffene da skai eller kunstlær var populære møbeltrekk. Det ble enda en grunn til å opprettholde kvalitet i produksjonen, likeså profesjonalitet i markedsføring og produktutvikling. Dal-navn på alt Møbelstoffene på Gudbrandsdalens har alle navn som ender på ”dal”, med et par unntak. Hver dal har sitt eget design med inntil hundre forskjellige farger og fargekombinasjoner. Bestselgeren på 60-tallet var Stordal med Hallingdal og Budal hakk i hel. Alle tre er toskaftsvarer med gode bruksegenskaper og lette å arbeide med i møbelproduksjon. De sterke fargetrendene på 60-tallet passet godt sammen med fargetonene rødt, gult og blått som alltid inngikk i de ulike nyansene av det flerfargede Stordal og distribuert i den vestlige verden.

Important Danish Customer In the 1960s, the cooperation with the company, Kvadrat in Ebeltoft commenced. Gudbrandsdalens produced on a license basis textiles for Halling-Koch Design Center, which sold products through Kvadrat. Kvadrat has since this time been among the company’s largest customer. In the 1950s and 1960s the competition from artificial leather felt as these types grew in popularity. This was yet another reason to uphold quality in production, as well as professionalism in marketing and product development. Fabrics names ending in DAL (valley) Upholstery fabrics in the Gudbrandsdalens collection all have names ending in dal - "valley", with a few exceptions. Each design has a colour range of up to hundred different colours. A best seller in the 60s was Stordal with Hallingdal and Budal close behind. All three fabrics are plain weaves of high quality and well suitable for furnishing production. The red, yellow and blue that were used in the multi-coloured fabric Stordal fit the strong colour trends of the 60’s.

Annonser fra 60-tallet ADS from the 60 s

1960-1950 SCENER FRA TIÅRET • SCENES OF THE DECADE Toppen av Mount Everst ble besteget for første gang VI Olympiske Vinterleker, Oslo 1952. Ingrid Bergman fra Sverige, var Hollywoods store filmstjerne. Filmen om Thor Heyerdahls "Kontiki"ekspedisjon vinner Oscar i 1952. My Fair Lady- med Audrey Hepburn ble en stor suksess på kino. Coco Chanel var allerede en legende innen mote i Paris. The top of Mount Everst was ascended for the first time. VI Winter Olympic Games, Oslo 1952. Ingrid Bergman from Sweden, was a Hollywoods star The film about Thor Heyerdahls "Kontiki"- expedition won an Oscar in 1952. "My Fair Lady"- with Audrey Hepburn was a big film-success. Coco Chanel was already a legend within fashion in Paris.

Scandinavian design stod sentralt Internasjonale strømninger innen design ble fanget opp av arkitektene. Brukskunstbevegelsens sosiale program var vevd sammen med nye formidealer til funksjonalismen, som hadde sitt gjennombrudd omkring 1930. I Norden utviklet det seg en spesielt myk og menneskelig variant som fikk sitt internasjonale gjennombrudd i 1950-årene, og som under betegnelsen Scandinavian Design for en tid stod i sentrum for den designbevisste verdens oppmerksomhet. Norge var med på alle områder, men særlig innenfor et felt som emalje. Samtidig oppstod en ny type designere – folk som spesialiserte seg på å formgi for industrien. Nora Gulbrandsen tegnet en rekke produkter for Porsgrunds Porselensfabrik, mens Sverre Pettersen spredte seg over et vidt felt – feks bokkunst, og glass. Slike designere satte sitt preg på kunstindustrien fra nå av, sammen med de tradisjonelle kunsthåndverkere. 1970-årene opplevde et fullstendig gjennombrudd for et nytt syn på kunsthåndverket, idet man aksepterte at bruksaspektet kunne utelates. Tradisjonelle brukskunstgjenstander som metall, glass, keramikk, tekstil osv. kunne anvendes som ensidig kunstnerisk uttrykksmiddel. «Gjenstanden» kunne være ubrukelig både i form og materialvalg. Selvom det meste av produksjonen fortsatt var bruksting, bedtydde det en frigjøring for designerne at brukskravet var borte.

Scandinavian design had a central role International trends in design were captured by the architects. The Arts & Craft Movement's social programs were woven together with new design ideals from functionalism, which had its breakthrough around 1930. In the Nordic countries a particularly soft and human variety developed, which had its international breakthrough in the 1950s. Scandinavian Design was for a period at the center of the design conscious world's attention. Norway was involved in all areas and particularly in the field of enamel. At the same time a new breed of designers emerged - people who specialized in industrial design. Nora Gulbrandsen designed a number of products for Porsgrunds Porselensfabrik, while Sverre Pettersen spread his work over a wider field for example book design and glass. These designers together with traditional craftsmen, left their mark on the art industry from now on. In the 1970s, the utilitarian view of craft experienced a complete breakthrough – the designs now could even be impractical. Traditional art-objects such as metal, glass, ceramics, textiles, etc. could be used as a singular artistic expression. In other words, an "Object" could be useless in design and materials. Although most of the production was still producing products with a use value, it meant that the designers were free to design without a use requirement.

PLUS brand

Design, Grete Prytz Kittelsen, PLUS

Plus Senteret, Gamlebyen Fredrikstad Brukskunstsenteret PLUS i Gamlebyen i Fredrikstad var i drift fra 1958 til 1978. Det startet som et senter for formgiving, til et verkstedsområde for individuelle kunsthåndverkere. PLUS var unikt i sin samtid og fikk også internasjonal oppmerksomhet. PLUS-produktene var gjennom hele denne perioden preget av høy kvalitet og stort mangfold. Boliginnredningsstilen utstrålte enkelhet i form og materialbruk. Hensikten med å samle gruppen var å fremme samarbeidet mellom tegner og industri. På disse tyve årene fikk designerne på PLUS produsert en mengde varer, alt fra tinnknapper og dørhåndtak til klesdesign og akebrett. Og en imponerende liste av formgivere og kunsthåndverkere var innom PLUS i disse årene. Designere på Gudbrandsdalens samarbeidet med PLUS på flere prosjekter.

Plus Centre, Old Town Fredrikstad The applied art PLUS Centre in the Old Town of Fredrikstad was in operation from 1958 to 1978. It started as a center for the arts, a workshop area for individual craftsmen. PLUS was unique in its own time and received international attention. PLUS products were throughout this period characterized by high quality and great diversity. Home Interior styles expressed simplicity of form and material use. The purpose of gathering the group was to promote collaboration between the artist and the industry. During 20 years the designers at PLUS produced numerous goods, ranging from pewter buttons and door handles to fashion design and sledges. An impressive list of designers and craftsmen visited PLUS in these years. Designers at Gudbrandsdalens collaborated with PLUS on multiple projects. 83

Ullfarging i farveriet / Loose stock dyeing in the dye-house

1950-1945 ÅRENE ETTER KRIGEN • THE YEARS AFTER THE WAR Hjalmar "Hjallis" Andersen vant VM på skøyter i 1950. FN (Forenede nasjoner) ble dannet i 1949. Anne Franks dagbok utkom i 1947. Saabs første bil ble lansert i 1947. Matrasjoneringen opphørte i Norge, 1949. USA slapp to atombomber over Japan i 1945. Eneste bruk av kjernefysiske våpen til dags dato.

"Fuglen", Steen&Strøm, Lillehammer. Design: Fredrik Kayser

"Pony". Design: Tormod Alnæs

Hjalmar "Hjallis" Andersen won the World Championship in speed skating 1950. UN (United Nations) formed in 1949. The food rationing in Norway stopped, 1949. Anne Franks dairy was relased in 1947. Saab released their first car in 1947. USA conducted two atomic bombings against Japan, 1945. The only use of nuclear weapons to date. 86

"Egg", Design: Arne Jacobsen

Danish Teak Tripod lamp. Design: Unknown

Design: Unknown 87

1945-1887

Bunad

NOE FORANDRER SEG ALDRI Bunad er en nasjonaldrakt som vi Nordmenn bruker til fest og høytid med stolthet. De er inspirert av folkedrakter som ble brukt før industrialismen som kom i siste halvdel av 1700-tallet. De norske bunadene har forskjellige mønstre og snitt og har gjerne en geografisk tilhørighet som vi er stolte over å vise. Bunadene er laget etter nøye beskrivelser og det legges vekt på at kvaliteten skal være svært høy. En bunad skal gjerne vare hele livet og går også gjerne i arv. Gudbrandsdalens er en ledende produsent av bunadsstoff og er den norske produsenten med lengst erfaring i dette markedet.

SOME THINGS NEVER CHANGE The Norwegian national costumes are used for formal events and parties. They are worn with pride. Inspiration for the national costumes comes from the clothing worn in Norway before industrialism in second half of the 18th century. The Norwegian national costumes have different patterns and fit, and often have a sense of geographical belonging that we are proud to show. The costumes are made after exacting patterns and instructions, and emphasis is on very high quality. A costume will often last a lifetime and is often passed on to the next generation. Gudbrandsdalens is a leading manufacturer of fabrics for Norwegian national costumes and the Norwegian producer with the longest experience in this market.

Foto: Einar Nilseng 1956

Grunnlegger Bernt Johnsen

Første generasjon Svarstad, Andreas R. Svarstad

RESYMÈ Gudbrandsdalens FRa 1887-2012

Han hadde tidligere vært med å starte Indviken Uldvarefabrik og drevet denne sammen med sin svoger. Han solgte sin halvdel i fabrikken i Nordfjord og kjøpte fabrikken i Lillehammer for disse pengene. Noe av det første han gjorde var å legge om fra vannkraft til strøm i 1914.

1936 - ANDRE GENERASJON SVARSTAD Ragnvald og Asbjørn, sønner av Andreas, gikk inn i bedriften som medeiere i 1936. Da Andreas døde i 1938 hadde fabrikken åttedoblet arbeidstokken og vært gjennom en fantastisk utvikling. 1940 - KRIGSUTBRUDDET Brødrene, Ragnvald og Asbjørn, overtok i en bekymringsfull tid. Krigstruslene hang over Europa og krigsutbruddet i 1940 betydde det at fremtids-planene måtte legges på is. Driften ble opprettholdt under krigen, men det var problemer med råvare-leveranser og rasjonering av strøm.

1887 - ETABLERING VED MESNAELVA I 1887 ble bedriften etablert ved Mesnaelva på Lillehammer. Her var det rikelig med tilgang på ull, det var kort vei til jernbane og båttransport på Mjøsa og det var tilgjengelig en stor tomt med tilhørende rettigheter til kraft og vann i Mesnalelva. I begynnelsen var det garn som ble spunnet i ullspinneriet. I løpet av noen år ble det bygget fargeri og etterbehandling. I 1898 ble det investert i vevstoler. Fabrikken var da en komplett ullvarefabrikk med alle prosesser i eget hus.

ETTERKRIGSTIDEN Allerede på 1950-tallet ble konfeksjonsindustrien i Norge betydelig redusert. Norge ble et høykostland og vi kunne ikke konkurrere på bare pris. Uldvare-fabriken valgte nå å satse på produksjon av møbelstoffer og mindre på konfeksjonstøy.

1912 - ANDREAS R. SVARSTAD KJØPER FABRIKKEN Andreas Rasmussen Svarstad var en erfaren fagmann som behersket ullvareproduksjon.

MELLOMKRIGSTIDEN I mellomkrigstiden ble det investert i framtiden. Holdningen var at man måtte ta skikkelig i når det gjaldt utvidelser og fornyelser. En måtte tenke langt nok fram og ikke sette seg selv i knipe etter noen år det ikke ble satset nok. Følgende sitat av A. R. Svarstads fra denne tiden er en del av vår historie: “Det er i dårlige tider man må bygge, så man står rustet til å møte de gode konjunkturene”

Dette innebar omlegging og nye investeringer både i maskinpark og bygninger. Det ble bygget nytt fargeri og ny appretur. I 1965 ble det bygget nytt veveri for å huse de nye og revolusjonerende vevemaskinene fra Sulzer i Sveits. 1965 - TREDJE GENERASJON SVARSTAD I 1965 overtok de to fetterne Arne og Andreas Svarstad ansvaret for bedriften. Begge hadde utdannelse og praksis innen tekstilbransjen. I 1966 ble det satset for fullt på produksjon av møbelstoffer.

Andre generasjon Svarstad, Ragnvald og Asbjørn Svarstad

Tredje generasjon Svarstad, Andreas og Arne Svarstad

Skyttelspolene kom i 1949

STOFFER FRA GUDBRANDSDALEN OVER HELE VERDEN Det har alltid vært fokus på produkter med høy kvalitet og det ble satset stort på møbelstoffer til alt fra cruiseskip til hoteller, kontorer og kinoer. I dag eksporteres veldig mye av møbelstoffene og listen over prestisjefylte leveranser er veldig lang. Møbelstoffene kjennetegnes ved at de har fått navn etter norske daler. “Stordal”, "Budal" og “Hallingdal” ble bestselgere. “Odal” ble tildelt Norsk Forms "Hedersprisen" for god design i 2003. Hemmeligheten er å holde tett kontakt med de riktige arkitektene, forhandlerne og møbelprodusentene og benytte seg av de beste designerne. I tillegg til møbelstoffene er produksjonen av bunads-stoffer fortsatt viktig.

Produksjonen av bekledningsstoffer ble lagt ned medunntak av bunadsstoffer. Dette var et dristig, men et langsiktig og godt strategivalg. 1990 - FJERDE GENERASJON SVARSTAD I dag eies bedriften av tremenningene Ragnvald og Frode Svarstad. De er begge utdannede tekstilingeniører og ivaretar faglige lederfunksjoner i bedriften.

I DAG - EN MODERNE FABRIKK MED FOKUS PÅ KVALITET, MILJØ, DESIGN OG NORSK TRADISJON “Vi står aldri stille, vi tenker trend og utvikling av tidsriktige møbel- og bunadstoffer hele tiden. Mulighetene til å produsere stoffene med riktige design, i riktige farger og med riktige tekniske egenskaper er nesten ubegrenset. Vi er unike fordi vi har alle prosesser i eget hus. Vi investerer i kontinuerlig forbedring og har en moderne maskinpark. Det gjelder bare å ha de gode ideene og løsningene og klare å omsette disse til handling”, sier fjerde generasjon Svarstad. De ser positivt på framtiden og vil møte denne med å levere de spesielle møbel- og bunadstoffene fra Lillehammer i Norge.

Fjerde generasjon Svarstad, Ragnvald og Frode Svarstad

Tel: +47 61 22 15 00 • E-post: gu@g-uld.no www.gu.no • Postboks 836, NO-2626 Lillehammer