Agdernæring 04 2014 nett by Grafisk Partner

Nr. 4 Desember 2014 16. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 4 Nytt kjøpesenter midt i Mandal - Side 14 Regional transportplan for Agder - Side 26 Gründercamp for åttendeklassinger - Side 40 Fokus på Farsund kommune - Side 42

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på? I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder. Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2015! Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter på www.austagderfk.no/larebedrift eller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00.

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 4 - DESEMBER 2014 - 16. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Farsunds hyggelige havn. FOTO: BEINT FOSS.

SNART ET NYTT ÅR Så er enda et år blitt historie, et år med både gode og mindre gode dager for kultur- og næringslivet på Agder. Mange nye virksomheter har kommet til i løpet av de tolv siste månedene. Dette skal vi glede oss over, og være takknemlig for at det finnes idérike mennesker med pågangsmot som våger både penger og arbeidsinnsats for å skape noe nytt. I Farsund arbeides det for fullt med å få i gang produksjon av havvindmøller. Selskapet Amon vil slepe komplette havvindmøller ut i åpent hav. Fundamentet skal produseres, vindturbinen monteres og det hele testes i Farsund, før den ferdige installasjonen slepes til Siragrunnen like utenfor Sokndal. Dette skal sikre Norges første havvindpark og strøm til 1000-vis av husstander. Målet er at vindmøllene skal leveres helt ferdig til produksjon, slepes på plass, tilkobles og levere el-kraft til nettet praktisk talt samme dag som de slepes ut! Listerregionen ligger ideelt plassert for både produksjon og vedlikehold, dersom Siragrunnen får sitt planlagte vindmøllefelt. Avstanden er heller ikke avskrekkende til andre liknende felt i Nordsjøen. Havvindmøller kan derfor bli et nytt spennende eksportprodukt for sørlandsindustrien. Går dette i orden dreier det seg om fra 500 til 1100 – kanskje enda flere – nye industriarbeidsplasser. Dette spennende prosjektet kan du lese om på side 52 i bladet. Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999, med en visjonen om å få fram nye kulturtalenter fra Sørlandet, samtidig som man ønska å skape en arena for gode musikalske opplevelser for både medlemmer og andre, basert på idéen «Kultur i Næring, Næring i Kultur». Årets sesong ble en suksess, og planlegging av 2015-sesongen – den 16. i rekka – er nå i full gang. På vegne av alle som setter pris på en kulturopplevelse takker vil lauget i Sørlandske Sommernetter for initiativet! Som vanlig har vi også med en kommunepresentasjon. Slike presentasjoner har vi hatt i Agdernæring helt fra starten av og alle kommunene på Agder er blitt presentert – noen både to og tre ganger. Nå er er turen igjen kommet til Farsund, en kommune med mange små og store virksomheter og flere nye prosjekter. ––– Helt på tampen av året ønsker vi alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre samarbeidspartnere ei fortreffelig jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeidet i det bladet vårt er på vei inn i sin 17. årgang. ––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser! Agdernæring er tilbake i mars. Har du et tips, ta kontakt!

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malings-

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

Stena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune

Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Birkenes kommune

Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune

Grimstad kommune

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Evje og Hornnes kommune

Ordfører Svein Arne Jerstad Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33 svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Kvinesdal kommune

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 lkarlerik@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

I nn o v a s jo n N o r g e: ● Innovasjon Norge bidrar t il nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurra nsedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. ● Innovasjon Norge er statens og fylkeskommunenes virkemiddel for lønnsom næringsutvikling i hele la ndet. ● Vår visjon er å gi lokale idéer globale muligheter. Vi har kont orer i alle landets fylker og i 37 land. ● Innovasjon N orges virkemidler og tjenester skal skape flere gode gründere, flere vekst kraftige bedrifter og flere innovat ive næringsmiljøer (klynger). ● Vå re finansieringstjenest er kan b estå av lån, tilskudd og garantier, eller en kombinasjon av disse. ● I t illegg til finansiell bistand gir våre medarbeidere på 19 fylkeskontor og 37 utenlandskontor råd innenfor bedrift sutvikling og internasjonalisering.

I nn o v a s jo n No r g e A gd e r : ● Innovasjon Norge Agder b evilger å rlig mellom 350 og 400 millioner kroner til bedrifter p å Sørlandet innenfor alle næringer f ra høyteknologiske industribedrifter t il utbyggingsprosjekt er innen landbruknæringa. De siste 7 årene (2008–2014) har Agderkont oret gått inn i mer enn 2.500 prosjekter og bevilget 2,2 milliard er kroner til bedrifter på Sørlandet i denne perioden. ● Innovasjon Norge Agder har spesiell fokus p å miljøt eknologiprosjekter og på forskning s- og utviklingsprosjekter (IFU /OFU). Når det gjelder antall saker og bevilgninger på disse områdene har Sørlandet vært på landstoppen. ● Eff ekt undersøkelse gjort av SSB viser at bedrifter som mot tar f inansiering fra Innovasjon Norge har økt omsetning og lønnsomhet. ● Innovasjon Norge Agder har 16 medarbeidere og har kontorer i Grimstad og Kristia nsand.

●

K o n t a k t os s : Telefon: 37 00 53 30 Hjemmeside: www.innovasjonnorg e.no E-post: agder@innovasjonnorge.no

Konsmo Fabrikker tre med støtte fra Innovasjon Norge ønsker å bidra til innovative trebygg. Industrielt trebyggeri er et satsingsområde innenfor trebasert innovasjonsprogram i Innovasjon Norge. Industrialisert og urbant trebyggeri er også et satsingsområde for treindustrien på nasjonalt nivå. Byggebransjen er kjent for å være trauste og konservative hvor nye byggesystemer, endret materialbruk og ny læring ofte ses som kostnadskrevende endringer som gjør ting bare vanskeligere i en svært konkurranseutsatt bransje. Dette må vi forstå og respektere. Nettopp derfor er det svært spennende nær etablerte aktører som Konsmo fabrikker nå prøver seg fram med nye byggesystemer og løsninger for å bidra til innovasjon og nyskaping i bransjen. Konsmo Fabrikker i Audnedal har i egen regi tidligere utviklet et konsept med tre moduler inntil fire etasjer som er typegodkjent av Sintef Byggforsk. Nå vil bedriften utvikle et konsept for å kunne

bygge prefabrikkerte tremoduler opp til seks etasjer delvis basert på kunnskapen som bedriften allerede har om slike byggesystemer. Prosjektet vil kreve en sammensatt kompetanse. Bedriften har i denne sammenheng tatt kontakt med Kruse Smith Entreprenør som har sin styrke og kompetanse i å gjennomføre større komplekse totalentreprise i ulike varianter og størrelse. Sammen ønsker virksomhetene nå å utvikle konseptet videre fra erfaringene som er gjort med det fireetasjeskonseptet. Bedriftene har sammen sett at det pr. nå er en begrensning i konseptarbeidet oppad til seks etasjer. I konseptarbeidet har begge selskapene også satt som mål å fokusere på kompetanseheving. Dette er nødvendig for å kunne utvikle, planlegge, produsere og levere større modulbygg i tre. En ønsker å samarbeide med UiA, Institutt for Ingeniør vitenskap i Grimstad i gjennomføringen av prosjektet. Det er bare en større produsent (Moelven) av modulbygg av denne størrelse i Norge. Dette er komplekst område og det er svært få miljøer som har kompetanse om modulbygg i tre i flere etasjer. Moelven konsernet har nå utviklet MODULBYGG i tre etasjer en løsning som nå brukes til å

KONSMO FABRIKKERS produksjonslokaler i Audnedal kommune.

FOTO: KONSMO FABRIKKER

r utvikler høyhus i Innovasjon Norge

Konsmo Fabrikker AS holder til i Audnedal kommune i Vest-Agder og ble etablert i 1978. I dag er de blant landets ledende innen modul- og prefabrikkerte hus. Konsmo Fabrikker er delt opp i Konsmo Hus og Konsmo Modul. KONSMO HUS leverer bolighus som blir sammensatt av prefabrikkerte veggelementer. KONSMO MODUL leverer leiligheter og bolighus som moduler. Et modulbygg kommer ferdig sammensatt i en enhet fra fabrikken til byggeplass med vegg, tak og fire vegger. Et modulbygg har stor grad av ferdigstillelse før montering på byggeplass. Det vil si at inventar som bl.a. dører, bad, fliser, parkett og varmekabler blir montert inne i produksjonslokalene. Konsmo Fabrikker AS opptrer både som leverandør til små og store utbyggere eller eiendoms-utviklere hvor bedriften har totalentreprise og leverer bygget ferdig fra et gitt grensesnitt.

Innovasjon Norge i Mandal levert av Konsmo fabrikker.

realisere BOB-blokka i Bergen i tolv etasjer som også blir verdens høyeste trehus. Utvikling av modulbygg i seks etasjer vil føre til realisering av et nytt byggesystem og nye markeder for Konsmo Fabrikker AS. Dette prosjektet vil passe inn i mange byer. Det er mange uløste problemstillinger knyttet til det å gå fra fire etasjer til seksetasjer bygg. Det er stor grad av nyskaping ved å utvikle et byggesystem som kan takle statikken i bygningskonstruksjonen i så høye bygg. Avstivning av bygget får stor innvirkning på valg av konstruksjonssystem. I tillegg er det spesielt et kompetansebehov innen lyd og brann som må løses ved et slikt byggesystem i tre. Utviklingsarbeidet og innovasjonsarbeidet vil også være å finne løsninger for byggetekniske detaljer for å kunne prosjektere, produsere, bygge og montere seksetasjers modulbygg. Dette krever

FOTO: O.A NOMEDAL FOTOFABRIKKER

vesentlig kompetanseheving i bedriften for å kunne gjennomføre konsept med større modulbygg av denne type. Prosjektet til Konsmo fabrikker er et viktig prosjekt i nasjonal sammenheng for utvikling av trebasert industri og vil bidra til økt bruk av tre. Tre har mange positive egenskaper med blant lav CO2fotavtrykk i bygningskroppen. Miljømessig kvalitet i bygg får stadig større fokus. Dette kan omfatte minimering av miljøskadelige stoffer samt fokus på miljøeffektive løsninger knyttet til organisering av bygningskropper og hvordan arealet utnyttes. Videre vil det være sentralt å fokusere på miljøvennlige løsninger i alle sammenhenger. CO2fotavtrykk og størst mulig grad av fornybarhet samt resirkulerbarhet vil være sentrale parametre. Det vektlegges også bruk av fornybare materialer. MER PÅ NESTE SIDE

bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk næringsliv og Norge som reisemål. Gjennom trebasert innovasjonsprogram ønsker Innovasjon Norge å fremme utvikling av tre i byggenæringen både alene og i kombinasjon med andre materialer.

INNOVASJON NORGE - FORTS.

Innovasjon Norge tilbyr EU-rådgiving Finansiering fra EU passer godt for mange agderbedrifter SMB-instrumentet er en helt ny finansieringsordning fra EU beregnet på små- og mellomstore bedrifter (SMB) under EUs program for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Her har bedrifter mulighet til å hente over 20 millioner (2.5 MEUR) kroner med 70 % finansiering til å kommersialisere ny teknologi. Finansieringsinstrumentet, som er forbeholdt små- og mellomstore bedrifter, skal bidra til at innovative forretningskonsepter og teknologier når markedet. EU har satt av store beløp for å motvirke det man populært kaller «Valley of Death», og sikre at ny teknologi finner veien til markedet og blir kommersialisert. Gjennom denne ordningen kan bedrifter som utvikler ny og spennende teknologi få opp mot 20 millioner kroner med 70 % finansiering for å ta teknologien gjennom en test- og ferdigstillingsfase og frem til kommersialisering. SMB-instrumentet er tredelt med varierende grad av støtte tilgjengelig i de ulike fasene.

analyse av risiko og markedsmuligheter. IPR og design er eksempler på andre viktige områder som må følges opp. Alle som får sine søknader godkjent vil få tildelt en fast sum på 50.000 euro. Søknaden til fase 1 består kort fortalt av en forretningsplan på ca. ti sider. Denne må også beskrive planene for fase 2 og vil derved kunne danne grunnlaget for søknaden til neste fase. Bedriftene vil få bistand både i søknadsfasen og underveis i arbeidet, fra Enterprise Europe Network og fra utvalgte coacher.

Fase 2: Innovasjonen skal i denne fasen videreutvikles, og det er rom for innovasjonsaktiviteter som demonstrasjoner, testing, utvikling av prototyper, pilotering, oppskalering, og markedstilpasninger. Et typisk støttebeløp i anslås her å ville ligge mellom 500.000 euro og 2.5 MEUR, eller maksimalt i overkant av 20 millioner kroner. Prosjektene bør ha en varighet på ett til to år. Også i fase 2 vil det være tilbud om oppfølging og coaching. Etter denne fasen skal innovasjonen være klar for markedet. Finansieringsgraden her vil være 70 %.

Fase 3:

(kommersialiseringsfasen)

Fase 1: I denne fasen – som skal ha en varighet på

I kommersialiseringsfasen vil SMB-er kunne få veiledning om alternativer for kapitaltilgang.

rundt seks måneder – kan man bl.a. gjennomføre en mulighetsstudie, herunder

Hvordan søke:

Det er ingen søknadsfrister for utlysninger under SMB-instrumentet. I stedet opererer man med det man kaller «cut off»-datoer der man på en gitt dato evaluerer de søknader som da foreligger. «Cut off» datoene vil være kvartalvise, med frister i desember, mars, juni og september. Det ligger ute utlysninger innen forskjellige tematiske områder, ta kontakt med en rådgiver for å finne utlysningen som passer din bedrift. Norges forskningsråd tilbyr også midler til å skrive en søknad, for fase 1 er tilskuddet man kan søke om 40.000 kroner.

Horisont 2020 EU-programmet Horisont 2020 skal støtte alle stadier i innovasjonssyklusen – fra idé til marked. Tematisk er SMB-instrumentet koblet til de sju samfunnsutfordringene i Horisont 2020 og til muliggjørende teknologier.

––– Innovasjon Norge har ansvar for å veilede bedrifter som ønsker å søke SMB-instrumentet. I Agder er det EU-rådgiver Mathias Havgar som bistår bedriftene i regionen. Om du har spørsmål rundt SMBinstrumentet, EU-finansiering eller spørsmål rundt EU/EØS ta kontakt med vår rådgiver i Agder: Mathias Aguirre Havgar Seniorrådgiver EU/EØS Telefon: +47 938 41 275 E-post: mathias.aguirre.havgar@innovasjonnorge.no Mer informasjon finner du på

www.een-norge.no

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget. Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem. Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser. Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.) Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken. Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen. Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen. Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre. Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen. Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre. Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre. Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen. Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

Sørlandske S I Sørlandske Sommernetters 15 års jubileumssesong fikk publikum og utøverne flere flotte opplevelser. – Sensommerkonsertene, med hele fire konsertsteder på Sørlandet, avsluttet sesongen. Vi startet med Universitetets Auditionkonsert i april, fortsatte med Universitetets Festkonsert i mai. Vi hadde Sommerkonsert i juni i Kjuttaviga i Dyreparken, forteller Kjell Rune Nakkestad til Agdernæring. – Vi har gleden av å ha med oss en rekke samfunnsbevisste laugsmedlemmer. – Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å fremme talenter, gi et spennende supplement til eksisterende kulturtilbud, og samtidig videreføre satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte.

Universitetets auditionkonsert DELTAKERE RYTMISK

BRONTUPISTO ga oss fengende låter med en røff og særegen stilblanding av country, rock og soul elementer. Audtionkonserten ble en herlig opplevelse kester, Uro, Niane, Brontupisto, Jiffy, Ask, med strålende talenter som virkelig fikk vist Kristin Dahl Band, Elisabeth Mjanger og fram sine store talente. – Sørlandske Sommer- Sandra Borøy Band. netter er takknemlig for å kunne bidra til gode Deltakere i klassisk var Thale Jørstad, opplevelser med disse studentene som vi vet Ørjan Madsen, Marit Birkeland Aas, Tamara er av ypperste klasse. UiA har i sin undervisMovsisyan sammen med Tigran Berkelyan, Martin Bruland Haus og Tigran Berkelyan ning integrert UiA Auditionkonserten, fortBrontupisto, Ask og Uro var de tre som setter Kjell Rune. – Auditionkonserten ble gikk videre til Festkonserten 8. mai fra rytmisk gjennomført i Sigurd Køhns hus på UiA 10. Juryen bestod av Birte Myrstad og Rolf april Kristensen. Deltakerne fra rytmisk var; Astrids Popor-

ASK ER EN TRIO med originalitet og særpreg, der stemmebruk og arrangementer gir en vakker helhet. 10

URO ER ET INSTRUMENTALT bluegrassinspirert ensemble med et modent klanglig og dynamisk uttrykk.

Sommernetter – herlige opplevelser i livet DELTAKERE KLASSISK

MARTIN BRULAND ga en teknisk solid framføring av et krevende stykke, med overlegen kontroll over klang og dynamikk.

THALE JØRSTAD – suggererende og fengende spanske rytmer med et troverdig uttrykk.

Universitetets festkonsert Fakultet for Kunstfag på Universitetet i Agder uteksaminerer stadig fantastiske talenter. – Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi vet er av ypperste klasse. Sammen ønsker vi å skape en årlig Fest-

konsert,sier Nakkestad. – Tre kandidater fra Klassisk og tre kandidater fra Rytmisk, som var valgt ut i Auditionkonserten deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Laugsmedlemmene Nordea og Hennig Olsen Is gav hver sin

ASK VANT FØRSTEPREMIEN i Rytmisk fra Hennig Olsen Is. Prisen ble utdelt av Paal Hennig Olsen.

flotte pris på 10.000 kroner, som gikk til beste utøver innen klassisk og rytmisk. Opptreden i Sommerkonserten var en ekstra premie for vinneren av rytmisk.

Martin Bruland Haus vant førstepremien i Klassisk fra Nordea. Forts. neste side

Sommerkonsert Artistene, sammen med Soultrain, storkoste seg på Sommerkonserten og skapte en flott jubileumskonsert der «låtperlene» kom på løpende bånd.

Sommerkonserten i Kjuttaviga ble en herlig opplevelse i livet. Mer enn 1.300 publikummere storkoste seg på den herlige konserten i den flotte sommerkvelden.

Sørlandske Sommernetters fikk en flott 15-årsjubileumsmarkering der utøverne takket Sørlandske Sommernetters for støtten i sin utvikling. Stor takk til Hennig Olsen Is som var hovedpartner til Sommerkonserten.

KNUT MARIUS DJUPVIK i duett med Helene Bøksle PUBLIKUM tok med stor applaus imot Ask (vinner av UiA Festkonserten) og hans egenskrevne låt.

PÅL RAKE ankom Kjuttaviga på den Sorte Dame mens han sang Månemannen og framførte en rekke flotte låter.

Sensommerkonserter Sensommerkonsertene – Tribute to Musikaler. Sensommerkonsertene ble en herlig opplevelse i livet for alle som var

tilstede. Det ble framført melodier fra musikalene; Once, Grease, Ragtime, Les Misrables, Jesus Christ Superstar,

LINDENES HAVHOTELL var første konsertsted for Sensommerkonserten. Fantastisk opplevelse med utekonsert 10. september der til og med fullmånen lyste opp. 12

Sound of Music, Så som i himmelen, Frost, We Will Rock, Mamma Mia og Hairspray.

LARS HELGE BRUNBORG var med og «fødte» Sørlandske Sommernetter for 15 år siden – her intervjues han av Kjell Rune Nakkestad (daglig leder i Sørlandske Sommernetter).

Programansvarlige Universitetets audition: Hilde Norbakken fra Universitet i Agder

Universitetets Festkonsert: Hilde Norbakken fra Universitet i Agder Sommerkonserten: Erik Gunvaldsen fra Universitet i Agder Sensommerkonsertene: Hilde Norbakken fra Universitet i Agder

Om Lauget KONFERANSIER Silje Urke Antonsen, fikk med seg publikum i Selfie og mye annet gøy.

TOM HELL i kjent stil.

FINALEN i Sensommerkonsert serien gikk av stabelen på Strand Hotel Fevik

Det som kjennetegner musikaler er den fantastiske musikken og de flotte store historiene med; forbudt kjærlighet, det ondes kamp mot det gode, vennskap, blod som er tykkere enn vann, superstjerner, fattigdom, hårspray, katter…. Musical kan handle om så mangt! – Vi fikk oppleve alt sammen. Det endte med stående applaus med et nærmest dansende publikum som ikke ville gi seg før flere ekstranummer ble gjennomført, – der alt endte med Mamma Mia som finale, forteller Kjell Rune.

Sangere fra Universitetet i Agder Klara Høeg, Tor Magne W. Braathen, Lisbeth Grimsø Olsen og Jarand Nygaard Strømdal hadde valgt sine favoritter fra Musikalgrenen, og sammen med bandet av studenter fra UiA leverte de en fantastisk konsert der sterke historier stod sentralt, framført på sangernes egne premisser.

Bandet Ørjan Lægreid (bass), Nicholas van Eck (gitar), Marius Hansen (trommer), Torgeir Tønnevold Fiane (keyboard) og Auver Gaaren

(keyboards). Bandet ledes av Hilde Norbakken (vokalinstruksjon) og Per Elias Drabløs (bandinstruksjon).

Sørlandske Sommernetters Laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode kulturopplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker man å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med andre, og basert på fundamentet «Kultur i næring, Næring i kultur», og fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team! Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. – Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi for med oss topp kompetanse og entusiastiske deltakere, og en program ansvarlig med topp kompetanse på området, avslutter Kjell Rune Nakkestad. ––– Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsingen fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner, fylkeskommuner og Universitetet i Agder. Sørlandske sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer; Kultur - Myndigheter - næringsliv.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: • Nordea • Kristiansand Dyrepark • Caverion • Telenor • Accountor • Strand Hotel Fevik • Hennig Olsen Is • Artpilot • Dots • Sabra Fokus reiser • Universitetet i Agder • Kristiansand Kommune • Mentor Partner • Innoventus • Sparebanken Sør • Multiconsult avdeling Kristiansand • Gorine • KRNCoaching

Styret i Sørlandske Sommernetter Terje With Andersen, styreleder - Innoventus Per Arnstein Aamot,nestleder - Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is Nils Olav Larsen, Multiconsult, avd. Kristiansand Tore Bråthen, Universitetet i Agder Kari Pettersen, Nordea Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Om Sørlandske Sommernetter Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for medlemmer og publikum basert på «Kultur i Næring, Næring i Kultur» og fremme talenter som utvikler seg her på Sørlandet. Planlegging av 2015-sesongen – den 16. i rekken – er nå i full gang.... 13

NYTT KJØPESENTER MIDT I MANDAL

Amfi med 45 butikke Det eksisterende kjøpesenteret ble oppført tidlig på 80-tallet, og det er mange år siden en utvidelse av senteret ble vurdert for første gang. Flere ulike forslag ble lansert, vurdert – og lagt bort – før man fant den riktige løsningen og bestemme seg for at tida var inne til å sette i gang. Det første fysiske tegn på at noe var i ferd med å skje, var at et nytt trappehus mot rundkjøringa på Marnaveien ble oppført. Dette var en forutsetning for videre utbyg ging, da kommunikasjons- og rømningsbehov i eksisterende bygg ikke dekket kravene. I 2012 ble det iverksatt et omfattende reguleringsarbeid som endte opp med det senteret som nå er på plass, til glede for både mandalitter og andre i lang tid framover. Utbyggeren håper også at Amfi Mandal skal være med på å demme litt opp for handelslekkasjen både øst- og vestover.

Kort byggetid Reguleringsplanen ble godkjent våren 2013, rammegodkjenning ble gitt i slutten av juni,

og byggearbeidene ble påbegynt i august. Byggetida ble uvanlig kort, spesielt når man tenker på de tildels krevende grunnforholdene med pæling og spunting både i og ved elva. Også byggets spesielle plassering midt i Mandal sentrum var krevende. Nybygget har fått en flott plassering, like syd for det gamle senteret. I forbindelse med senteret er det også anlagt bussholdeplass og parkering. Totalt er det bygd over 20.000 kvm nybygg, samtidig som drøye 6.000 kvm av de eksisterende bygg er ombygd og modernisert. Det er også gjort betydelige arbeider utvendig, spesielt på elvepromenaden foran bygget og området mot rundkjøringa ved enden av brua. Reguleringsplanen ga rom for fem etasjer; underetasje med parkering, tre etasjer med forretninger og kontorer og to boligetasjer. Første byggetrinn med boliger er i full gang, totalt skal det oppføres 33 leiligheter i forskjellig størrelse og pris. Boligene vil ha tilgang til parkeringsetasjene via trapp eller heis, mens hovedinngangen blir fra Marna veien. Parkeringsetasjene i bygget har plass til 196 biler, hvorav 44 i grunnplanet og 152 i underetasjen. De fleste forretningene finner vi i første og andre etasje, med ytterligere noen få i tredje. Amfi er tilgjengelighet fra bysida med tre tydelige innganger mot byen og en inngang som vender mot Mandalselva. Det er lagt opp til at både båtturister og mandalitter kan

legge til med båt i sommerhalvåret og kose seg i dette flotte anlegget. Sentrets overbygde varelevering er plassert i enden av Treskogata og har plass til at to kjøretøyer kan levere varer samtidig. I det samme området ligger også inn og utkjøring til parkeringsanlegget. Foran byggets hovedinngangs finner man et kollektivknutepunkt. Langs fortauet er det plass til tre busser, og det blir tydelige oppslagstavler med informasjon om bussruter og tidspunkter. Ved den ene senterinngangen er det plassert et toalett som skal betjene kollektivtrafikken i senterets åpningstid. I forbindelse med senteret og kollektivtrafikken er det avsatt plass for ca 200 sykkeler. Her oppfordres trafikantene til å kombinere buss og sykkel for å dekke det daglige transportbehovet og på den måten være med på å redusere CO2-utslippene.

Et stort bygg Det nye kjøpesenteret er blitt et stort bygg i Mandal sentrum. Derfor har utbyggeren, i samarbeid med arkitekt, entreprenør og andre innvolverte, arbeidet bevisst for å unngå at Amfi Mandal skal framstå som et fremmedelement i dette ellers vakre bybildet. Gjennom formspråk og materialbruk er byg get delt opp, både horisontalt og vertikalt. I hovedsak er det benytta mørk tegl i publikumsområdene i første etasje, platekledning med noe fargevariasjon i første, andre og tredje etasje, og noe puss og båndtekking i trappehusene.

er og 33 boliger

AMFI MANDAL har fått et kundevennlig og spennende interiør. Boligdelen har hovedsakelig trekledning i fasadene, med unntak av flater som av sikkerhetsgrunner må utføres i brennhemmende materialer. Det er lagt sedum på takflata mellom nybygg og eksisterende bygg, noe som gir et grønt og behagelig inntrykk. Sedumtak er et forholdsvis nytt begrep i Norge. Prinsippet med sedumtak er bygd på at en svært lett opp-

byg ging med tynne matter skal være tilstrekkelig til at ønskede planter kan danne tette og fine grønne flater og på den måten gi vakre tak. Mattene som legges på taket er bare ca. tre cm tykke og består av en fiberduk med mineraljord over. Jorda er festa i fiberduken med en plastarmering Med et nytt og moderne kjøpesenter vil Mandal i stor grad bli selvforsynt med for-

retninger innenfor bygrensa. I tillegg til 45 ulike forretninger er det sannsynlig at det etter hvert vil romme både treningssenter og kontorfunksjoner. I kombinasjon med boligdelen vil bygget derfor være levende gjennom store deler av døgnet, og forhåpentligvis gi et godt og variert tilbud til byens innbyggere.

AMFI MANDAL

Våre ni landmålere utfører oppmålingsoppdrag for kommuner og private over hele Agder

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Arendal og Kristiansand Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg

AMFI MANDAL

Vi utfører stålarbeidene på Amfi Mandal

Telefon 38 25 71 10 Postboks 99, 4523 Lindesnes E-post: sormek@online.no

Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no AMFI MANDAL

Vi har utført totalentreprisen ved Amfi Mandal

AMFI MANDAL

Elektro, rør og ventilasjonsarbeider er prosjektert og utført av

ERV Teknikk Lyngdal as Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

AMFI MANDAL

Vi har uført grave- og grunnarbeidene samt lagt vannog avløpsledningsnettet

AMFI MANDAL Asplan Viak hatt ansvar for : Birkedalsveien 80 Postboks 983, 4682 Søgne Tlf. 38 05 39 00

www.repstad.no AMFI MANDAL

• Arkitektur • Interiørarkitektur • Byggeteknikk • Prosjektering av utvendig VA-anlegg • Prosjektering av vei • Reguleringsplan

Reber Schindler Heis A/S Drivenesv. 24–26 4700 VENNESLA Tlf. 38 15 11 00

www.schindler.com

Besøk oss på:

www.asplanviak.no www.facebook-com/AsplamViakAS AMFI MANDAL

AMFI MANDAL

Vi har vært ansvarlig rådgiver for VVS-anleggene på prosjektet

Trykk Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

Wergelandsveien 1, 4616 Kristiansand Pb. 4544 Grim, 4673 Kristiansand Tlf. 38 02 54 00 - Fax 38 02 98 24 E-post: loyning@loyning.no

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

AMFI MANDAL

Betongelementer levert av

www.norelement.no 18

AMFI MANDAL

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Den mørke landsdelen Det er tirsdag i slutten av november 2014. Det nærmer seg jul. Vi vet at snart «braker det løst» med julehandel. Velferden er høy i Norge. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg har fortalt oss at en av hovedgrunnene til at økonomien i landet vårt er så god, er innsatsen og all jobbingen kvinner bidrag med. De, eller jeg må si vi, har bidratt positivt til økt BNP de siste tiårene.

www.norconsult.no Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er. multiconsult.no

Næringslivsforeningen i samarbeid med Visma, Sparebanken 1 SR-BANK, Skagerak Capital, KPMG og Fædrelandsvennen arrangerer Næringslivsdagen 2014 akkurat i dag, 27. november. Ja, det er 2014. Kvinner og menn har samme rett til utdanning, jobb og samfunnsengasjement. Likestillingsloven fra 1978 er 37 år gammel. Alle, fra velkommentaler, møteleder, prisutdeler og seks foredragsholdere, er menn mellom 40 og 65 år. Min påstand er at det er noe fundamentalt feil med synet, dvs. holdningen i arrangement-komitéen. Jeg tenker de er likegyldige. De bryr seg ikke om å styrke utviklingen ved å trekke fram dyktige kvinner. Det blir med «gutteklubben grei». Og jeg må si at først trodde jeg det ikke, men så husket jeg at det i 2013 ikke var særlig bedre! Kristiansand Avis har 20. november skrevet en leder under tittelen «Ja til mangfold». Midt i lederen står det at «kvalitet må alltid være førsteprioritet, men det er ikke dumt å være litt

bevisst på valgene man tar når man kan velge fritt». Min kommentar er at det nå er på tide at kvaliteten står i førersetet når en velger. Og da må en velge helt annerledes en det Næringslivsdagen 2014 i Kristiansand har gjort. Beviset finner vi litt lenger bak i samme avis når de snakker med åtte næringslivsledere hvem de ville valgt. Forslagene er fantastiske og det er hele 25 forslag på ulike dyktige kvinner. På Facebook har det kommet inn ytterligere 30 forslag. Uten for mye strev har en altså funnet fram til over 50 dyktige kvinner som uten problemer kunne snakket om det de kan best på en utmerket måte. Hans-Christian Vadseth, kollega til Per Høiby som skal delta som foreleser på konferansen, sier at på tema «Å lede i omstilling», er hans kone kontreadmiral Louise Dedichen en enda større ekspert. Ja, så her er beviset på at en ikke velger de/den beste. Takk til KristiansandAvisen og alle som kom med flotte forslag. Neste år blir det spennende å se hva komitéen, som i år har fem menn og fire kvinner, kommer opp med. Det nærmer seg 40 år siden Likestillingsloven ble vedtatt. Kanskje på tide å ta den på alvor. Flertallet av kvinner i høyere utdanning er over 60 prosent og jentene i grunnskolen og videregående skole gjør det bedre enn guttene. Argumentet om å ta med de beste, vil raskt gi oss flere kvinner. RANDI ØVERLAND

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!» Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 20

Fjernledelse som Stadig nye elektroniske «duppeditter» revolusjonerer våre muligheter til virtuell tilstedeværelse både i arbeidslivet og privat. Verden blir stadig «mindre», mulighetene til samhandling på tvers stadig større. Grensen mellom jobb og hjem viskes ut, og ledelse er ikke lenger noe man bare bedriver på kontoret mellom åtte og fire, eller ansikt til ansikt med de ansatte. «Fjernledelse» – en ny ledelsesform i det virtuelle arbeidslivet.

Fordeler og ulemper Ekspertise, kloden over, kan lett stikke sine kloke hoder sammen. Den dyktige kandidaten kan ansettes selv om han ikke vil rykkes opp med rota og flytte. Tilrettelegging for hjemmekontor begrenses snart bare av fantasien. Elektronisk kommunikasjon har med andre ord utvilsomt store fordeler, men både erfaringer og forskning har lenge vist at medaljen også har en bakside. At utfordringene for deg som leder kan øke i takt med inntoget i den virtuelle verden. Spesielt hvis du ikke henger med på den teknologiske utviklingen.

Ny måte å lede på? Kjennskap skaper som kjent trygghet og tillit. Å kjenne sine medarbeidere skal på mange måter være selve nøkkelen til godt lederskap. Men hvor kjent blir du med noen du knapt møter i levende live? Faren for mindre tillit, dårligere motivasjon og dårligere relasjoner ble raskt pekt på som fallgruver i det virtuelle arbeidslivet. At mangel på møter ansikt til ansikt fratar en muligheten til å fange opp mer subtile signaler i kommunikasjonen, slik at misforståelser og konflikter lettere oppstår, er ikke vanskelig å forstå. Det er ikke lange stunden siden teamarbeid var synonymt med at mennesker var Samtidig så man tidlig at løsningen heller lå i ytterligere teknologisk utvikling, og fysisk samlokalisert, eller i det minste ikke i retur til tidligere møttes ansikt til tiders kommunikasjonsansikt i møter. I dag Men hva skjer former. På bordet i dag er ikke fysisk tilstedeligger antagelig teknoloværelse nødvendig for egentlig med giske løsninger hinsides å samarbeide i team, ledelse når leder det man våget å fantasere gruppe eller prosjekt. for bare få år siden, Moderne informaog medarbeidere om og tiden er allerede sjons- og telekommuikke lenger ser moden nok til å snakke nikasjon gjør det om nye måter å lede på, mulig å samle de rette hverandre i det heller enn at ledelse ikke menneskene til å løse daglige? strekker til. At ledere arbeidsoppgaver forholder seg i økende sammen, selv om de grad til sine medarbeidere i det virtuelle er spredt geografisk. Den virtuelle tidsalrom kan dessuten lett også ses som både deren har også nådd utøvelsen av ledelse kostnads effektivt, mer fleksibelt og ved at ledere i stadig økende grad kom miljøvennlig! muniserer, påvirker og samvirker med sine medarbeidere elektronisk i en eller annen form. Ledelse er med andre ord på Barrierer kan bygges ned Det er opplagt fortsatt en utfordring for full fart ut av kontoret og inn i det virtuen leder av «fjernansatte» å etablere god elle rom. Men hva skjer egentlig med sosial kontakt og etablere gode relasjoner, ledelse når leder og medarbeidere ikke selv om teknologien nå gir uante muliglenger ser hverandre i det daglige? heter. Å kommunisere om, og gi tilbake-

LEDEREN I DET VIRTUELLE ROM:

m framtidas ledelsesform? melding på, negative og vanskelige forhold med virtuell ledelse. Fysiske møter brukes midler. Det bør for eksempel fokuseres er jo ikke alltid lett når en møtes ansikt til til å dele informasjon og kompetanse og enda mer på estetikk, stemme og språk for ansikt heller, og hvordan skal en egentlig utvikle gode sosiale relasjoner. Fysiske å forbedre kommunikasjonen. Enkelte kunne oppfatte om fjernarbeideren har det møter kan imidlertid fort endre karakter i sanser blir jo mer stimulert enn andre i bra uten å virkelig møtes? Det er også en forhold til det du er vant til. Når en møtes virtuelle rom. Stemme og språk blir for utfordring å holde en geografisk spredt sjeldnere, så blir møtene annerledes. eksempel viktigere i telefonsamtaler, mens organisasjon sammen, opprettholde god Typisk vil det være med større bevissthet, det visuelle får en annen betydning når vi bedriftskultur og og sterke meninger, om kommuniserer via kamera og skjerm. Det demokrati, sikre hvilke saker som er viktige går an å jobbe med å bruke egenskaper kompetanseutvikling og hva som bør prioriteres. som å lytte, fokusere og engasjere seg med og ivareta den enkeltes andre på et annet nivå enn i den klassiske Ved fjernarbeid må Det kan fort bli intense behov for personlig møter, kompliserte og følel- ansikt-til-ansikt situasjonen, understreker kommunikasjonen sesladede saker, strategidis- hun fra sin forskning. utvikling. Ikke minst er det noe å gruble på kusjoner, årsaksanalyser og i større grad hvordan en skal lykkes i erfaringsutvekslinger. Da Fjernledelsens fordeler planlegges, å få til godt samarbeid må du som leder være klar Til syvende og sist tyder mye på flere mellom medarbeiderne til å styre prosessene i riktig fordeler enn ulemper med fjernledelse. formaliseres og der ute. Men, bevisst retning. Kanskje må du Teknologien øker tilgangen på informavære tydelig fjernledelse kan også også være forberedt på å sjon for alle parter, men det øker også bygge ned mange barribøte på mangelen på tilgangen på lederen, samtidig som alt blir erer skal vi tro forsker fysiske møtepunkter ved at mer gjennomsiktig. Ledere som bruker og førstelektor Svein Bergum ved du som leder må reise litt mer og planlegge sosiale medier for eksempel viser og deler Høgskolen i Lillehammer. Han er en av mer sammen med flere. mer av seg selv, og det kan i mange dem som har sett på hva som kan være sammenhenger være positivt. Studier viser lederens gode grep i en slik situasjon. Tenke nytt om ledelse! også at ny teknologi skaper et mer likeLedelse i det virtuelle rom taler for at vi må verdig og demokratisk arbeidsmiljø hvis Lederinitiativ tenke nytt om ledelse, tilpasset den digitale det blir brukt på den riktige måten. Ledelse Ved samlokalisert arbeid vil mye av virkeligheten. Virtuell ledelse krever i det i det virtuelle rom er både mer nettverkskommunikasjonen skje spontant. Ved hele tatt en mer kollektiv og basert, mer globalt, fjernarbeid må kommunikasjonen i større helhetlig tilnærming. Klarer du mer uformelt og Virtuell ledelse grad planlegges, formaliseres og være å støtte og utvikle selvstenmer transparent. tydelig. Regelmessig kontakt mellom leder dige medarbeidere som samarMan kan imidlertid taler med andre og fjernarbeider er viktig. Som leder bør beider på tvers, så får du en hevde at det er ord for å avgi du føle ansvar for initiativ slik at «ute av kompetent og selvledende nødvendig med øye» ikke også blir «ute av sinn»! Ofte er organisasjon. Og hva gir det sterkere styring og kontroll, dele økt bruk av elektroniske medier til rutinedeg? Jo, det blir mer tid til deg formalisering når du kunnskap og og faglig kommunikasjon både nyttig og som leder til å arbeide med leder folk du ikke nødvendig. Som fjernleder må du derfor strategiske mål og utvikling av ser. Teknologi gir jo involvere og ikke bare ha gode kommunikasjonsegenteamet. stor frihet og fleksibemyndige skaper, men også henge med i bruken av Virtuell ledelse taler med bilitet, og muligkommunikasjonsteknologi. En dyktig andre ord for å avgi kontroll, hetene til misbruk medarbeidere fjernleder må også drive langsiktig målstydele kunnskap og involvere og kan være til stede. ring, og kanskje viktigst av alt , lære og bemyndige medarbeidere. Alt tyder imidlertid inspirere de fjernarbeidende ansatte til å ta på at du ved å beherske rett blanding av tak i egen hverdag og lede seg selv. Den Autoritær er ut struktur og teknologi kan oppnå minst like som ikke greier å tilrettelegge i egen bedrift Ansatte som har vokst opp med internett gode resultater og ansatt-tilfredshet som for den teknologiske utviklingen på er dessuten slett ikke vant til å bli styrt om du hadde teamet ditt rundt deg. kommunikasjonsfeltet står dessuten i fare å autoritært, påpeker førsteamanuensis Gitt at du gjør de riktige tingene kan tape i konkurransen! Donatella De Paoli ved Handelshøyskolen medarbeiderne faktisk bli enda mer BI. Teknologi kan støtte og stimulere en fornøyd enn om de hadde sin leder Fysiske møteplasser mer deltagende og delt ledelsesprosess, sammen med seg. Mange ledere velger imidlertid også å påpeker hun. Det er derfor på virtuelle Fjernledelse kan faktisk lønne seg. samle sine ansatte innimellom. Noe som arbeidsplasser minst like viktig å fokusere AV HANNE KRISTIN LERVIK kan være både et viktig og riktig grep. på relasjonen mellom leder og medarbeiPRIORE KOMMUNIKASJON Forskning viser nemlig at det er viktig å dere, som det er i mer tradisjonelle organimøtes fysisk fra tid til annen for å lykkes sasjoner. Det må bare skje med litt andre 21

Åpning av Brokke nord og sør, Skarg kraftverk Fredag 10. oktober foretok olje- og energiminister Tord Lien den offisielle åpningen av Brokke Nord og Sør, Skarg kraftverk. – Mer vannkraft betyr mer produksjon av grønn fornybar kraft. Det er bra for forsyningssikkerheten, bra for verdiskapingen, bra for klimaet, bra for Norge og Europa, sa Tord Lien før han kuttet båndet og erklærte prosjektet som åpnet. Ca 70 gjester var til stede ved åpningen – For en olje- og energiminister er det ingen ting som slår det å åpne et kraftverk sa Lien. Han understreket at tida for utbygging av ny stor vannkraft – ikke er forbi. Utbyggingen øverst i Setesdal er et av de største vannkraftprosjektene i Norge siden Alta-utbyggingen på begynnelsen av 80 tallet. Hele den store kraftutbyggingen Brokke Nord og Sør – Skarg kraftverk omfatter byggingen av en ny 50 meter høy Det er to hovedtyper aktører involvert i kraftproduksjonen i vassdraget: Regulanten og kraftprodusentene. Otteraaens Brugseierforening står som eier av vannmagasiner og 23 damanlegg. Foreningen eier overføringstunneler og pumpestasjoner i Otravassdraget. Foreningen har også driftsog vedlikeholdsansvar for disse anleggene. Kraftprodusentene utnytter vannet fra magasinene på vei mot havet og er medlemmer i brugseierforeningen. Otra Kraft eier Holenog Brokke Kraftverk og utbygging av Brokke Nord og Sør foregår i Otra Krafts regi. Otra Kraft er et ansvarlig selskap med delt ansvar. Eierne er: Agder Energi Vannkraft AS 68,6% - Skagerak Kraft AS 31,4%. Otteraaens Brugseierforening består av: Agder Energi Vannkraft AS, Otra Kraft DA, Skagerak Kraft AS og Hydro Vigelands Brug AS

SKARG KRAFTSTASJON. dobbeltkrummet betong hvelvdam, 20 km tunneler, ni bekkeinntak og et nytt kraftverk. Utbyg gingen har foregått i Bykle og Valle kommuner i Aust-Agder, og vil øke kraftproduksjonen i Otravassdraget med 176 GWh noe som tilsvarer strømforbruket til rundt 9.000 eneboliger. Prosjektet har kostet om lag kr 900 mill. Dam Sarvsfossen ligger nær riksvei 9 like ved sentrum i Bykle. Det gjør det enkelt for interesserte å stoppe for å se på den dobbeltkrumme konstruksjonen. Det er også laget en bilvei over demningen, slik at man kan studere damkonstruksjonen i detalj. Skarg kraftverk er bygd ved Botsvatn, fire km sør for kommunesenteret. Kraftverket er forblendet med naturstein fra Telemark, og framstår som et flott byggverk, tilpasset omgivelsene. Ordfører i Bykle Jon Rolf Næss fikk oppdraget med å åpne kraftstasjonen. – Denne utbyggingen har vært etter lengtet. Vi ønsker å vise fram Norge som en vannkraftnasjon, sa ordføreren. Ordføreren understreket det gode samarbeidet som har vært med Otra Kraft som byggherre. Det har tatt sin tid fra prosjektet ble planlagt og konsesjonssøknaden ble sendt i 1986, til i dag hvor kraftprosjektet er ferdig stilt. Kraftverksdirektør i Otra Kraft DA, Reidar Mork, har fulgt og ledet kraftutbyg gingen i Setesdal gjennom 40 år. Jeg er en tålmodig mann, men det er en glede å se at vi endelig har kommet i mål, sa Reidar.

FOTO: NEGATIVE.NO

Dam Sarvsfossen I Sarvsjuvet, like ved Bykle Sentrum, ligger nå den 50 meter høye og 150 meter brede Dam Sarvsfossen. Dammen vil heve vannstanden i Sarvsjuvet med 40 meter. Magasinet i dammen skal kunne romme rundt 600.000 kubikkmeter vann. Vannstanden reguleres tre meter, og vil med normalt tilsig være fylt opp i løpet av 14 timer. Fra magasinet vil det så bli levert vann til Skarg kraftverk ved Botsvatn. Dammen er

TOM NYSTED (Agder Energi), Reidar Ove Mo Barland (Skagerak Energi) klipper snora og å

DAM SARVSFOSSEN like ved Bykle sentrum. bygget av betongklosser. Klossene er støpt konvensjonelt i et system bestemt etter herdetida..

Skarg kraftverk Ved utløpet av den 4.451 meter lange tunnelen fra Sarvsjuvet, ligger Skarg kraftverk. Tunnelen har siden 1976 ført Otra fra Sarvsjuvet til Botsvatn. Dammen hever vannhøyden i Sarvsjuvet med 40 meter. Fallet til Botsvatn øker tilsvarende

ork (Otra Kraft), Tord Lien og Knut åpner kraftverket. FOTO: NEGATIVE.NO

FOTO: NEGATIVE.NO

og gjør det mulig å produsere strøm. Kraftverket skal kobles både til regionalnettet og distribusjonsnettet og vil være med på å styrke strømtilførelsen i Setesdal. Den totale bygningsmassen utgjør omtrent det samme som en tietasjers boligblokk, og selv om over halvparten ligger under bakkenivå, framstår bygget som et flott landemerke i området.

Tunnelene I Brokke Sør er det sprengt ut en 7,13 km lang tunnel for å føre mer vann til Brokke kraftverk. Vannet kommer fra inntak i Strendetjørnbekken, Lise Myklevatn og Fjellskarå. Tunnelen er koblet sammen med den eksisterende tunnelen ved Brokke skianlegg. I Brokke Nord blir det sprengt ut en tunnel på 10,8 kilometer. Tunnelen skal føre vann til magasinet ved Dam Sarvsfossen. Vannet kommer fra inntak i Bjørnarå elv og seks bekkeinntak.

HMS – «Hver Medarbeider Sikkert hjem» Arbeidet med helse, miljø og sikkerhet er noe byggherre og entreprenører har tatt svært alvorlig. Alle skader og nestenulykker rapporteres, og etter 2 1/2 års drift, og 660.000 arbeidstimer er det rapport tre mindre fraværsskader. Ingen av disse av alvorlig karakter. 23

Agdering Agdering er en medlemsorganisasjon som har som formål å skape samarbeid om behovsstyrt kompetanseheving og kompetanseutvikling blant medlemmene. Alle virksomheter med aktivitet i Agder kan bli medlemmer. Det gjelder både offentlige og private virksomheter, forskningsog utdanningsinstitusjoner, samt samarbeidsorganisa sjoner. Innoventus AS, ved Geir Hammersmark, har ansvaret for den daglige ledelsen av Agdering. Besøks- og postadresse: Sørlandet kunnskapspark Gimlemoen 19 4630 Kristiansand Kontaktinformasjon: Geir Hammersmark Tlf 970 27 798 geir@agdering.no

www.agdering.no

Når ledere møtes… Agdering er en medlemsorganisasjon med over 50 virksomheter på Agder som skaper relevante møteplasser hvor erfaringer omkring virksomhetsledelse deles og diskuteres. Ressursene i Agdering er summen av det medlemsvirksomhetene representerer. Foreningen skal skape inspirasjon og læring, og det gjør man ved å bruke virksomhetenes egne faglige ressurser. Aktivitetene er organisert gjennom fagfora som topplederforum, HRforum, innovasjonsforum og merkevareforum. Topplederforum er en møteplass for medlemsvirksomhetenes ledere. I dette forumet skal det være så mye rom og tillit at deltakerne kan dele personlige erfaringer knyttet til lederrollen, og diskutere disse med andre ledere.

I november var Agderings topplederforum på et todagers besøk i Stockholm. Handelsbanken og Skanska var vertskap for hver sin dag, og de 20 deltakerne fra Agder fikk presentert foredrag om ledelsesrelaterte tema fra representanter for de to bedriftene. I tillegg hadde topplederforum en intern sesjon hvor deltakerne delte egne erfaringer knyttet til lederrollen, og diskuterte felles utfordringer og problemstillinger. Vidar Akselsen fra Handelsbanken og Øivind Stenstad fra Glencore Nikkelverk hadde begge innlegg om sine tilnærminger til det å være leder. Vi videreformidler her noen av deres innspill – i intervjuform.

Vidar Akselsen: Ledelse og energi Vidar Akselsen er banksjef i Handelsbanken i Kristiansand. Handelsbanken er svenskeid, og har en klar desentralisert ledelsesstruktur. – Hvilke fordeler og utfordringer gir en slik desentral modell deg som lokal banksjef? – En desentral modell innebærer at man tar mange flere beslutninger selv, og kan i større grad påvirke kontorets mål og hvordan man jobber for å nå målene. Samtidig blir man mer overlatt til seg selv og er avhengig av å skape egne fora og samarbeidsorganer for å finne gode løsninger. Utfordringen i modellen er at hver leder sitter for seg selv, og må i stor grad finne opp gode løsninger på egenhånd.

VIDAR AKSELSEN, banksjef i Handelsbanken i Kristiansand: – Min lederfilosofi er å gi stort ansvar og myndighet til medarbeiderne. 24

Medlemmer i Agdering

ØIVIND STENSTAD, administrerende direktør ved Glencore Nikkelverk AS i Kristiansand, er i ferd med å avslutte individuelle «speed dating»-samtaler med samtlige 500 ansatte ved verket. – Hvordan vil du beskrive din ledelsesstil og ledelsesfilosofi? – En lederstil må tilpasses de rammer som man er ansatt til å forvalte, og kan være forskjellig fra organisasjon til organisasjon. Med rammer menes bedriftens strategi og verdisett, medarbeideres verdier og holdninger, offentlige pålegg, samfunnets forventninger, bransjestandarder, bedriftens vekstambisjoner etc. Jeg er en utålmodig sjel, er målfokusert uten å være detaljert. Ønsker diskusjoner før beslutninger tas, er ikke veldig diplomatisk. Min lederfilosofi er å gi stort ansvar og myndighet til medarbeiderne. Jeg ønsker til enhver tid energi i en gruppe, og tror at vekst er et viktig element for å oppnå det. – Hvordan motiverer du dine medarbeidere? – Vår filosofi er at medarbeidere i utgangspunktet er motiverte. En av lederens viktigste oppgaver er å sørge for at medarbeiderne ikke blir demot iverte. Tillit og mulighet til utvikling er stikkord for å opprettholde motivasjon hos oss alle. – Andre saker du er opptatt av som leder? – Alle synspunkter skal fram, men når en beslutning er tatt jobber vi i samme retning. Jeg er opptatt av at min bedrift skal være synlig i markedet. Vi lever av service og rådgivning, og har mye fokus på utvikling innen disse områdene.

Øyvind Stenstad: Speed dating the boss Øivind Stenstad er administrerende direktør ved Glencore Nikkelverk AS i Kristiansand, og er i ferd med å avslutte individuelle «speed dating»-samtaler med samtlige 500 ansatte ved verket. Fokuset i timinuttersamtalene har vært helse, miljø og sikker het. – Hva gav deg inspirasjon og motivasjon til å gå løs på dette? – Dette er kun en liten del av alt det arbeidet vi legger ned i forhold til sikkerhet ved nikkelverket. I vår type industri må vi mestre mange ulike typer av risiki, og vi setter sikkerhet framfor alt annet. Da jeg i sommer leste om «Speed dating the boss» i boken til Anita Krohn Traaseth, tenkte jeg at

dette kanskje var et konsept jeg kunne bruke for å tilføre en ny dimensjon til vår kommunikasjon omkring sikkerhet. – Hvordan planla og gjennomførte du samtalene? – Tre spørsmål ble sendt ut som oppslag på forhånd. I det første spørsmålet var jeg ute etter å få noen synspunkter på de regler og styringssystemer vi har i forhold til sikker adferd og sikker jobb utførelse. Videre skjer gjerne ulykker fordi man under vurderer eller overser en risiko. Det andre spørs målet var derfor relatert til hvilke risiki den enkelte har i sitt arbeidsområde og hvordan disse mestres. I det siste spørsmålet var jeg interessert i å få idéer og generelle tilbakemeldinger, og spurte derfor om hva hun eller han ville gjort dersom de hadde hatt min jobb. Samtalene foregikk naturligvis en-til-en ute i den enkelte avdelings hjemmeområde. Jeg startet i september og vil ha gjennomført 500 samtaler når vi når midten av desember i år. – Hva har du lært av samtalene? – Mye mer enn hva jeg hadde forestilt meg på forhånd. Viktigst av alt er at jeg har fått anledning til å sette en fot i bakken med hver eneste ansatt og hatt en en-til-en-samtale omkring sikkerhet. Slike samtaler bidrar også til at vi som ledere stopper opp og virkelig lytter. Ledere må også sense situasjoner og være sikre på at vi ikke er frakoblet realiteten på noen som helst måte. – Hvilke konkrete tiltak har dere satt i gang som følge av samtalene? – Det er flere. Et par idéer ble umiddelbart iverk satt, f. eks. flytting av en maskin i vår koboltproduk sjon. Andre idéer trenger noe lengre tid til modning, men ofte handler det her om å koble sammen de rette ressursene. – Andre erfaringer verdt å nevne? – Synlig ledelse blir satt pris på. Det har vært en luksus å gjøre et dypdykk i den enorme kompetan sen som våre medarbeidere innehar, og som må til for å få et nikkelraffineri som er ledende i verden til å fungere som det skal.

Agder Energi Agderforskning Arendal kommune Atea Aust-Agder fylkeskommune Avigo BI Kristiansand Bouvet Coventure CR Group Cultiva Direktoratet for økonomistyring DNB Durapart Elkem Evje Utvikling Faveo Prosjektledelse Fibo-Trespo Fædrelandsvennen Gard GE Healthcare Glencore Nikkelverk Handelsbanken Hennig-Olsen Is Husbanken Innoventus JB Ugland Holding Kelly Services Kristiansand kommune Kruse-Smith KS Agder Lister Nyskaping Listerrådet MHWirth National Oilwell Varco Nordea NorgesEnergi Noroff Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Origo Solutions Post- og teletilsynet Rambøll Skanska Sparebanken Sør Sparebank 1 SR-Bank Studentsamskipnaden i Agder Sørlandet Sykehus HF Sørlandets Kompetansefond Telenor Trainee Sør Universitetet i Agder Veidekke Vest-Agder fylkeskommune Visma Services 25

REGIONAL TRANSPORTPLAN 2015–2027 AGDER

Enda en plan – har vi ikke For å utvikle regionen videre trengs store investeringer innen infrastruktur. Skal regionen lykkes med å få gjennomslag for de mange samferdselsprosjektene, må en stå samlet og prioriteringene må bli enda mer sam ordnet, er svaret fra planog samferdelssjef Ola Olsbu i Aust-Agder fylkeskommune. – Det er viktig å ha en kritisk vurdering av behovene for overordnede regionale planer. For agderfylkene er det viktigste overordnede styringsdokumentet nå Regionplan Agder 2020. Denne planen har fått god forankring og viser utviklingsmål innen prioriterte sektorer. Kommunikasjon, i betydningen samferdsel, er i denne planen trukket fram som et av de viktigste områdene å videreutvikle for å nå andre mål. Regionplan Agder 2020 og senere Regional planstrategi har begge påpekt behovet for en Regional transportplan (RTP) for Agder, sier Olsbu. – Gjennom de senere årene har en klart å samordne politiske mål innen samferdsel bedre enn tidligere. Det har også vært gjennomført et bedre og mer samordnet påvirkningsarbeid. Det er satt ambisiøse mål, og flere av prosjektene er, eller vil bli, gjennomført. Regionen begynner nå å se resultatene av dette arbeidet, men behovene

og ambisjonene er store, og det gjenstår mye. veksten i Agder de siste fem år. Det for ventes at denne utviklingen vil fortsette. ByRTP, som vil bli utarbeidet som en regional områdene vil være «motorene» i regionen. plan etter bestemmelsene i planog Hvordan vi klarer å løse bygningsloven, legger – Fra nasjonalt nivå transportutfordringen her vil ikke opp til å endre på denne enigheten, men er det nå sagt at målet ha stor betydning for hele skal regionen lykkes er 4-felts E18 og E39. regionen. Noen tiltak må løses på relativt kort sikt, men for å med å få gjennomslag Det er en drøm som regionen på lavutfor de mange prosjeknærmer seg virkelighet. forberede slippssamfunnet trengs det tene innen ulike transVi må allikevel ha lengre tidshorisont og mer portformer, må argudelmål og finne omfattende grep. Vi må endre mentasjonen og prioløsninger på kort sikt våre transportbehov og vi må riteringene bli enda endre våre reisevaner. I byombedre og tydeligere. som sikrer tryggere rådene må vi ha både en Tydelige prioriteringer veger og bedre fram«gåstrategi» og en «sykkelstramed en fornyet og kommelighet, tegi». Også hvilke rolle et fremforsterket argumentasier Olsbu. tidsrettet jernbanetilbud vil sjon er målet. Det kunne ha i fremtiden må diskukreves et kontinuerlig teres, sier Olsbu. påvirkningsarbeid for å få prosjekter prioriI tillegg til å løse utfordringene innen tert inn i de rette dokumentene, sier Olsbu. byområdene hvor mye av veksten skal over Første gang på kollektiv, gang og sykkel, vil det bli viktig å legge til rette for at Agder blir ett felles felles transportplan – Målet er at RTP skal være regionens arbeids- og boligmarked hvor distriktene kan viktigste innspill til NTP. RTP skal bidra til at dra nytte av veksten i byområdene gjennom regionen kan utvikle et framtidsrettet trafikk- gode kommunikasjonsløsninger, tilføyer system som gjør trafikkavviklingen enklere, Olsbu. raskere og sikrere. RTP ser på hvordan landsdelen kan bidra til å løse transportutfor- Ja takk, dringene i lys av endrede krav og forventbegge deler?! ninger til miljø og klima. Et samlet transport- – E18, E39 og rv 9 utgjør hovednerven i tilbud inkluderer også utfordringene som er transportnettet i Agder. I tillegg utgjør rv 41 på fylkesvegnettet og innen kollektivtransen viktig forbindelse både til Kjevik lufthavn port, sier Olsbu. og videre mot Telemark. Kristiansand er et Byregionene Kristiansand og Arendal har av landets viktigste intermodale trafikkstått for 86% av den samlede befolkningsknutepunkt som binder sammen et transportnett innen veg, bane, sjø og luftfart. Kristiansand står overfor mange store investeringsutfordringer innen alle sektorene for å videreutvikle denne posisjonen. Samtidig er det forventninger til at veksten i persontrafikken skal løses med mer kollektivtransport, gang og sykkel. Dette krever også tilrettelegging og økte ressurser, sier Olsbu.

– MÅLET Er at RTP skal være Agders viktigste innspill til Nasjonal transportplan, sier planog samferdselssjef Ola Olsbu i Aust-Agder fylkeskommune.

– Hva er det så vi trenger? – Fra nasjonalt nivå er det nå sagt at målet er 4-felts E18 og E39. Det er en drøm som nærmer seg virkelighet. Vi må allikevel ha delmål og finne løsninger på kort sikt som sikrer tryggere veger og bedre framkommelighet, sier Olsbu. På E18 forventes det at ny veg mellom Arendal og Tvedestrand står ferdig i løpet av 2018. Etter dette gjenstår det flere parseller som ikke har 4-felt. Det kortsiktige behovet vil være å sikre strekninger mot alvorlige ulykker.

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

nok planer? – I Kristiansand er det et sammensatt utfordringsbilde hvor en både må løse utfordringene for gjennomgangstrafikken med ny omkjøringsveg og lokaltrafikken vest for byen. Samtidig skal det tilrettelegges for mer gang- og sykkeltrafikk. Arbeidet er godt organisert gjennom arbeidet med bymiljøavtaler, sier Olsbu og fortsetter: – For E39 er det satt i gang omfattende planprosesser. Et av målene til regionen er å få vedtak på gjennomføring av lengre strekninger på E39. Når det gjelder rv9 forventes det gjennomføring av vedtatte prosjekt slik at målet om «gul stripe til Hovden» kan realiseres i løpet av 2023.

Jernbane – Konseptvalgutredning (KVU) for sammenkopling av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen er påbegynt. Dette arbeidet gjennomføres av Jernbaneverket, og skal være ferdig innen 2016. Gitt at KVU gir en positiv anbefaling vil prosjektet kunne vurderes for gjennomføring i kommende NTP. Gjennom RTP vil en avklare hvordan landsdelen ønsker å jobbe videre med idéer og planer for en kystjernbane videre mot Kristiansand. En slik bane vil binde sammen store viktige arbeidsregioner.

Ambisiøse mål Det er vedtatt ambisiøse nasjonale mål for hvilken rolle kollektivtransporten skal ha i byområdene framover. Gjennom RTP vil en påpeke hva det vil kreve av økte ressurser dersom slike mål skal nås. Enhver ny kollektivkunde krever økte tilskudd. Hvor skal ressursene hentes fra og hvordan bør en prioritere er spørsmål som vil drøftes. – Et tilrettelagt og vedlikeholdt fylkesvegnett er en viktig forutsetning for å binde fylkene sammen. Vegnettet har et stort investeringsbehov og etterslep i vedlikehold. Behovene og for ventningene er ikke i samsvar med tilgjengelige ressurser. RTP vil påpeke behovene for økte ressurser.

Videre prosess Skal en plan som RTP dekke aktuelle behov må den ta med seg de viktigste utfordringene og gi klare anbefalinger. Det er mange ønsker og en vanskelig prosess å måtte prioritere. Planforslaget skal på høring til kommuner, regioner, organisasjoner osv i løpet av vinteren 2015 og endelig godkjennes av fylkestingene i juni 2015. Så gjenstår det å se om en har klart å få til en plan og en prosess som gir et bidrag til en enda mer samordnet og tydelig landsdel, avslutter Olsbu.

Regionplan Agder 2020 Felles plan for Aust-Agder og Vest-Agder som prioriter de viktigste utviklingsmålene frem til 2020. Vedtatt 2010.

Regional planstrategi Strategidokument utarbeidet i tråd med planog bygningsloven. Redegjør for regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og vurderer behov for ulike regionale planer. Vedtatt 2012.

Regional transportplan (RTP) Planprosess som skal avklare de viktigste regionale utfordringene innen samferdsel i fylkene og hvordan en skal prioritere. Planen skal oppsummere regionens viktigste innspill til kommende Nasjonal transportplan.

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL - Van of the year 2015. - Verdens mest fleksible varebil - Varerom fra 7,3–19,6 m3 - Totalvekt 3,5–7,0 tonn - 8 trinns automatgir Kom og prøvekjør, spør etter Ragnar Mobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør AS Mjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand

Vi forhandler og vedlikeholder Volvo og Renault lastebiler og busser i Aust- og Vest-Agder

avd. Sør

– din transportpartner

Vi utfører: G Termotransport G Langtransport G Containertransport

Distribusjon Express G Maskintransport G G

Ta kontakt med oss!

Kristiansand: 38 18 50 00 - Arendal 37 09 90 99 Evje: 992 02415 - Mandal 38 27 81 81 E-post: firmapost.kristiansand@trucknor.no www.trucknor.no

Setesdalsveien 216, 4618 Kristiansand Tlf. 47 47 22 82 - Fax 38 11 87 99 E-post: oyvind@veoy.no

www.veoy.no

GOD PLANLEGGING GIR STERKE FORBINDELSER (OG LEVENDE BYER) WWW.RAMBOLL.NO

Applica-gruppen med nærmere 60 ansatte består av ➢ Applica as – konsernledelse og

IKT drifts tjenester, Vigeland ➢ Applica Consulting as – applikasjonsutvikling, embedded systems, sikkerhet, kommunikasjonsteknologi, Vigeland og Oslo ➢ Worksoft as – system for bemanningsplanlegging, Vigeland og Oslo ➢ Applica Test & Certification as – Miljø- og EMC-tester, luftmålinger og produktsertifisering, Mandal og Oslo ➢ Applica Training Systems as – CBT, Kristiansand Våre kunder er hovedsakelig store norske teknologi-selskaper.

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

ATP-SAMARBEIDET FOR ARENDALSREGIONEN

Arendalsregionen vil m seg på i kampen om bymiljøavtaler Kommunene i Arendalsregionen ønsker å utarbeide en felles areal- og transportplan. Samordnet arealbruk som reduserer reiseavstander sammen med et bedre kollektivtilbud og tilrettelegging for gående og syklende skal redusere veksten i personbiltrafikken i tråd med nasjonale mål. – Gulrota, hvis vi får til dette, er bymiljøavtaler med staten som bidrar til finansiering av tiltakene, sier Arild R. Syvertsen i AustAgder fylkeskommune, nytilsatt prosjektleder for felles areal-og transportplanarbeid i Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner. Hvorfor areal-og transportplan for Arendalsregionen? – Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand kommuner utgjør et felles bo- og arbeidsmarked. Spredt sentrumsstruktur sammen med sterk vekst i transport skaper utfordringer i regionen. Gjennom et felles planarbeid ønsker vi å legge til rette for en videre bærekraftig vekst og utvikling, sier Arild R. Syversen, og fortsetter: – Innbyggernes opplevelse av det gode liv

påvirkes av hvordan vi legger til rette for å bo, arbeide og bruke fritida vår. Gjennom god planlegging kan vi skape trivelige og velfungerende byer, tettsteder og bygder, redusere transportbehovet og legge til rette for og stimulere til klimavennlige reisemåter. Dette er et planarbeid som har vært drevet over lengre tid i flere byregioner. – Hva er målene? – Den sittende regjeringen vedtok i september en ny utgave av statlige plan-

– GJENNOM GOD planlegging kan vi skape vennlige reisemåter, sier Arild R. Syvertsen i kommuner. retningslinjer for en samordnet bolig-, arealog transportplanlegging. Målene er å utvikle mer kompakte byer og tettsteder og få veksten i personbiltrafikken på transportformer som buss, sykkel og gange. Mange av våre byregioner har innsett at trafikkveksten ikke kan tas gjennom bare å bygge ut vegsystemet. Byene har begrenset areal tilgjengelig til alle bilene. En slik utvikling er heller ikke bærekraftig. Den fører til dårligere folkehelse, lokale utslipp, klimautslipp, trafikkulykker og store samfunnstap som følge av en lite effektiv transport av varer og tjenester. – Ved at færre bruker egen bil, vil flere komme seg effektivt på jobb og det blir plass til flere i byene. Planen skal fremme trafikksikkerhet, bedre helse, miljø og livskvalitet for våre innbyggere. Målet er også ytterligere fokus på Arendalsregionen som en vekst kraftig byregion i nasjonal sammenheng sammen med Kristiansandsregionen. – Hvordan nå slike ambisiøse mål? – Byene som har fått vedtatt forpliktende areal- og transportplaner, har blitt tildelt statlige belønningsmidler for å investere i utbygging av kollektivtilbudet, anlegg av gang- og sykkelveger, innfartsparkering, kollektivknutepunkt med mer. Kristiansandsregionen har mottatt ca. 80 mill. kroner årlig de siste årene som belønningsmidler. Ca. 40 mill. kroner av disse har gått til å styrke busstilbudet. Det har ført til vekst kollektivtransport, mange flere syklister og nedgang i personbiltransporten. Grenlands-

melde

trivelige og velfungerende byer, tettsteder og bygder, redusere transportbehovet og legge til rette for og stimulere til klimaAust-Agder fylkeskommune, prosjektleder for felles areal- og transportplanarbeid i Arendal, Grimstad, Froland og Tvedestrand regionen har fått tilsagn om 215 mill kroner i perioden 2013–2016 under forutsetning av at biltrafikken ikke øker. – Byenes bidrag til finansiering har i hovedsak vært såkalte bypakker med bompengeinnkreving, bomringer rundt byene og noen steder også køprising. Dette er et omdiskutert virkemiddel. Men spørsmålet en må stilles seg er hva finnes av alternativer når tiltak tvinger seg fram for å bedre trafikkavviklingen og det blir svært kostbart å løse trafikkveksten ved bare å bygge mer vei. Derfor er næringslivet flere steder, sammen med NHO sentralt, for prinsippet om bompenger med køprising. Dette gir en bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og en mer effektiv næringstransport gjennom å prise et knapphetsgode som veier er. – Opplever Arendalsregionen samme vekst som nabobyregioner? – Både kompetanse, investeringer og vekst konsentreres i og rundt byområdene i landet. I 2012 bodde vel 80% av befolkningen innenfor by og tettstedsområder. Dette gjelder også i Agder. Arendalsregionen har hatt en prosentvis andel av den totale befolkningstilveksten i Agderfylkene og Telemark på rundt 23% i perioden

2000–2014. Kristiansand kommunes andel i samme periode er på 33%. – Arendalsregionen har passert 77.000 innbyggere. I 2040 forventes den i følge SSB å ligge rett under 100.000 innbyggere selv med en moderat vekst og mindre innvandring. Regionen er allerede sammenvevd gjennom et felles bo-og arbeidsmarked. Det forventes at ny E18 fra Arendal til Tvedestrand i 2018 vil forsterke dette bildet og føre til en ytterligere regionforstørring. Det vil gi vekst og befolkningsutvikling i Tvedestrand. – Innenfor Arendalsregionen var det i 2013 i følge SSB 36.881 sysselsatte og 34.180 arbeidsplasser der 65% av arbeidsplassene ligger i Arendal. Regionen hadde dermed en netto utpendling på ca. 2.700, og Kristiansandsregionen er det største «eksterne» arbeidsmarkedet for arbeidstakere i Arendalsregionen. – Arendal kommune er den eneste av med netto innpendling, og størsteparten av innpendlingen kommer fra kommunene rundt. Nesten halvparten av sysselsatte bosatt i

«Grenlandsregionen har fått 215 mill. kroner i statlige belønningsmidler for 2013–2016»

Froland pendler til Arendal. I «Forstudie for fremtidig transportsystem i Arendal (2012)», regnes potensialet for økt pendlerandel på buss som særlig stort. – Til slutt, kan du si noe kort om planarbeidet? – Prosjektledelsen sitter i fylkeskommunen, men det legges opp til et tett samarbeid gjennom et forpliktende partnerskap mellom kommunene og fylkeskommunen. Uten et aktivt engasjement i kommunene, vil vi ikke lykkes. – Vi har siden jeg ble ansatt 1. september allerede hatt to møter med ordførerne i de fire kommunene. Vi har fått positive tilbakemeldinger på planarbeidet så langt. Det arbeides nå med organiseringen og kommunestyrene skal oppnevne representanter til ei politisk styringsgruppe. Det er også startet planlegging av et svært viktig oppstartseminar i mars neste år. Målet er å skape interesse og engasjement for prosjektet blant alle interesserte i regionen med fokus på sentrale brukergrupper, organisasjoner og politikere. Det forventes at vi skal komme i mål med en felles areal og transportplan i løpet av tre år, avslutter prosjektleder Arild R. Syvertsen i Aust-Agder fylkeskommune.

«Uten et aktivt engasjement i kommunene, vil vi ikke lykkes.»

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

NORGES LASTEBILEIERFORBUND (NLF) KREVER

Full aksept for godstran NLF er en er en landsdekkende organisasjon med ca. 4.000 medlemmer og har tilsammen rundt 15.000 biler. Forbundets visjon er: Godstransport på vei får full aksept for sin nytte for samfunnet. Hovedmålsettingen er å tilrettelegge for god og sikker godstransport gjennom å levere resultater, kommunisere, spre kunnskap og være sosial møteplass. Sosial dumping, kriminalitet og ulovlig transport Den norske lastebilen har alltid vært i tøff konkurranse. I dag opplever vi imidlertid konkurranse på svært ulike vilkår. Utenlandske transportører kjører i Norge uten å gjøre opp for seg. De betaler ikke bomavgifter, ikke moms og avgifter samt at det er sosial dumping. Dette er det umulig å kon-

kurrere mot! Det er som om en butikk på et kjøpesenter ikke betalte husleie, moms, arbeidsgiveravgift med mer og i tillegg underbetalte sine ansatte. Det er klart at det ikke går an å konkurrere mot en slik butikk! NLF arbeider for at alle skal ha like konkurransevilkår og at sosial dumping opphører. Dette vil vi ikke ha noe av her i landet.

Regionskontor for dekker Agder og Rogaland. I Aust-Agder er det Rita Birkeland som er fylkesleder og i Vest-Agder er det Kjell N. Nilsen som er fylkesleder. Begge er kjente og erfarne skikkelser i transportmiljøet. E18: Lokalt er det mange saker å kjempe, men vei er unektelig en viktig sak for oss. Det er derfor veldig bra å se at Harald Tobiassen og co i Vegvesenet i Aust- Rita Birkeland. Agder har fått

gjennomslag for E18 mellom Tvedestrand og Arendal. Vi håper det under arbeidet også blir klargjort slik at denne veien går helt til Akland. Vi trenger sammenhengene firefelts motorvei mellom Stavanger og Oslo. I den forbindelsen er Kjell N. Nilsen. også døgnhvileplasser svært viktig for oss. E39: I Vest-Agder arbeides det intenst med å få en raskest og best mulig utvikling av E39. Politikerne lovet oss ved valget at veien mellom Kristiansand og Stavanger skulle stå klar om ti år. Det er fremdeles mulig om det legges ned godt arbeide av Vegvesenet og kommunene langs E39. Det må reguleres og planlegges effektivt og deretter må politikerne følge opp med penger. NLF har ved flere anledninger samlet ordfører langs E39 for samtaler og utveksling av informasjon. Det er imponerende god sam-

ORDFØRERE og politikere fra kommunene langs E39 i møte med Norges Lastebileierforbund.

FOTO: S. OD

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

nsport på vei! handling mellom kommunene og de for venter også rask og effektiv planlegging av Vegvesenet slik at de nødvendige reguleringer kan gjøres.

Miljøutvikling på lastebilen Vi vet at norske lastebiler for det aller meste er blant de nyeste og mest moderne lavutslippslastebiler i forhold til mye av det som kommer inn fra øst-europeiske bunnsprisselskaper. En moderne Euro 6 lastebilmotor slipper ut mindre NOxgasser enn Toyota Avensis 2014modell med to liters dieselmotor.

Økt transportbehov i Norge – og verden forøvrig Transportbehovet i årene framover vil gå opp. Det skjer uavhengig av ønsketenkningen om overføring fra vei til sjø og bane. Vi ønsker at politikerne skal få mest gods på sjø og bane, men vi er også realister. Flere mennesker har behov for mer transport, både av gods og personer. Det beste politikerne kan gjøre med dette, er å sørge for at transporten skjer med moderne miljøvennlige kjøretøyer, på moderne og gode veger, styrt av transportbedrifter med gode hensikter og kontroll. Rundt 2028 er vi 6 millioner i Norge og rundt 2040 er vi 7 millioner. En befolkningsvekst på 40% vil gi et stort behov for transport av varer. Bare tenk hva 40% mer mat betyr.

Vi må være på samme lag NLF, ved tidligere fylkesleder i AustAgder Benn Olaf Tvedt, arbeidet med å få en døgnhvileplass i AustAgder siden forrige århundre. Vi er

pålagt å stoppe for å hvile og da trenger vi et sted å stoppe for korte eller lengre tid. Når vi også må stoppe for en langhvil er det viktig å ha faciliteter som er akseptable i 2014. Når ny E18 ble bygget mellom Grimstad og Kristiansand ble døgnhvileplass ikke bygget. Statens Vegvesen (SVV) har hatt veldig mange planer, men har liksom ikke fått det til. Så kom det heldigvis for NLF private initiativ på banen. Det bygde Horisonten på Gaupemyr ved avkjørsel til Lillesand. Her får lastebilsjåføren alt! Fin oppstillingsplass, dusj, toalett, et godt måltid, TV, internett m.m. Det er den desidert flotteste døgnhvileplassen mellom Oslo og Stavanger. Men da skjer det mest utrolige: Vegvesenet vil ikke skilte til plassen slik at lastebilsjåføren kan finne fram til døgnhvileplassen. Døgnhvileplassen skal forbli hemmelig. Først da Åse Michaelsen engasjerte seg positivt fikk vi nok press til å skilte døgnhvileplassen. Så takk for hjelpen. Hvorfor må det være slik, hvorfor må det være så vanskelig?

NLF er til for lastebileierens beste NLF arbeider for å synliggjøre hva godstransporten betyr for landet vårt. Det er viktig å være organisert for å få gjennomslag.

UTEN LASTEBILEN STOPPER NORGE AV REIDAR RETTERHOLT REGIONSJEF AGDER OG ROGALAND NORGES LASTEBILEIERFORBUND RR@LASTEBIL.NO

HORISONTEN PÅ GAUPEMYR ved avkjørsel til Lillesand er den flotteste døgnhvileplassen mellom Oslo og Atavanger. Her får lastebilsjåføren alt! Fin oppstillingsplass, dusj, toalett, et godt måltid, TV, internett m.m. FOTO: S. ODENRUD NLF

ALT INNEN TRANSPORT ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏ ❏

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har ansvar for elektronisk kommunikasjon i Norge. Vi fører blant annet tilsyn med selskaper som leverer mobiltelefoni og bredbånd, og vi jobber med ressursforvaltning og sikkerhet i nettene. Hovedkontoret ligger i Lillesand. De fleste som jobber hos oss er jurister, teknologer og økonomer. (Nkom het tidligere Post- og teletilsynet)

Lokal- og langtransport Termotransport Distribusjon Spesialtransport Kranarbeid Aut. maskinentreprenør Massetransport Planeringsarbeid Gravingsarbeid Containerutleie Truckutleie

Tlf. 38 34 32 00 - 4580 Lyngdal E-post: post@agdervei.no

www.agdervei.no

Alle•typer•transport•-•hele•verden Nyhet: !"# $%&' '()*+,( -). /'+. &+)(#"( 01 2)+'0.3'.3& Nyhet: 4$(3 ").+1() '()*+,( 015-). 43$1.3&5!#%61.3& hver•uke•via•Brevik•og•Stavanger 718-).#" 015-). 9(1( *()&(3 :%3".+3()( 015-). 9(1( *()&(3 Egen•fortollingsavdeling •Tilbyr•lagring

www.seafront.no•••|•••(+47)•38•12•32•99 34

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

Avd. Sirdal (hovedkontor) Fokusbygget, Tonstad Tlf. 38 37 05 63

Avd. Kristiansand Rigetjønnveien 3 (KEAS-bygget, øverste etg.) Tlf. 38 62 05 86

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

FIREFELTSVEG GARTNERLØKKA–KOLSDALEN:

LØSER TRAFIKKPROBLEMENE VEST FOR SENTRUM Vesterbrua rives og erstattes av ny firefelts bru mellom Gartnerløkka og Kolsdalen og det skal satses på gode gang- og sykkelveger. Slik skal trafikkproblemene vest for Kristiansand sentrum løses. E39 mellom Gartnerløkka og Meieriet er hovedtransportåra for trafikken til, fra og gjennom Kristiansand. På strekningen fra Gartnerløkka til Meieriet skal ny E18/E39 planlegges som firefelts veg med tilhørende kryss i eksisterende vegkorridor. – Firefeltsvegen legges under Vestre Strandgate/rv. 9 ved Gartnerløkka, men på bru over jernbanen og nytt kryss ved Arkivet, sier prosjektleder Asbjørn Heieraas i Statens vegvesen. – Det blir en kraftig forbedring både for estetikk og støy når vi river høybrua og erstatter den med ny bru og et mye bedre gang- og sykkelvegsystem.

Hovedgrepet i den nye løsninga er at europavegen legges dypere fra utløpet av Baneheitunnelen. Vegen legges under krysset på Gartnerløkka og på bru over jernbanen. Rv. 9 og Vestre Strandgate har kryss i egen rundkjøring på bakkeplan over E18/E39 med forbindelse til hovedvegen i alle retninger. Kryssløsningen ved Arkivet får ramper fra E18/E39 ned til rundkjøringen på nivået under. Her går Havnegata mot sentrum østover, mens adkomst til fergeterminalen (E39) går vestover fra rundkjøringen. Jernbanespor til havna kan føres under E18 og Havnegata til fergeterminalen.

3,2 kilometer veg Planområdet fra Gartnerløkka til Meieriet utgjør en strekning på 3,2 kilometer og omfatter E18/E39 fra Baneheitunnelen til Meieriet, tilhørende kryss med ramper, ny Havnegate fram til tilkobling med eksisterende Havnegate samt gjennomgående sykkelrute med tverrforbindelser. – Vegen har en viktig transportfunksjon både for lokal, nasjonal og internasjonal trafikk, sier prosjektleder Asbjørn Heieraas til Agdernæring.

Firefeltstunnel gjennom Hannevikåsen E39 skal bygges som ny firefeltstunnel i to løp fra Kolsdalen til Meieriet, under Hannevikåsen. I Kolsdalen vil E39 være gjennomgående veg, mens Vågsbygdveien flettes ut/inn på E39. Ved Meieriet vil E39 ligge under lokalvegnettet. Det bygges et nytt kryss ved Kartheia, hvor lokalvegene møtes i en rundkjøring over E39. Herfra er det vestretta ramper av/på E39. Kryssene i Kolsdalen og ved Kartheia er halvkryss, og til sammen utgjør de et fullverdig kryss med alle svingebevegelser.

DET SKAL LEGGES VEKT på estetiske og gode løsninger for gang- og sykkeltrafikken.

ILL.: RAMBØLL

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

SLIK BLIR E39 fra Gartnerløkka og vestover fra Kristiansand sentrum.

Nytt gang- og sykkelvegsystem

Ny adkomst til fergeterminalen

Det planlegges ny gang- og sykkelveg langs hele vegstrekningen. Den krysser Vestre Strandgate i undergang, mens tverrforbindelsen fra Grim-området krysser på bru ved Slottet, og får en god inngang mot sentrum. – I planarbeidet har det vært viktig å finne gode løsninger for gange og sykkel, løsninger som er universelt utformet og å forme tiltaket best mulig i forhold til bybildet. Det er lagt vekt på at den gjennomgående sykkelekspressvegen skal være et kvalitetsløft for Kristiansand, forteller Heieraas. Gjennom «Sykkelstrategi for Kristian sandregionen 2010–2020» er det planlagt et hovedsykkelvegnett og en sykkelekspressveg gjennom Kristiansand. Sykkelekspressvegen fra Sørlandsparken via Kvadraturen til Vågsbygd skal ha hinderfri framføring og høy standard. Det skal i tillegg være gode forbindelser på tvers av E39. Dette er forbindelser til Setesdalsveien, i Møllevannsveien, Havne gata og Kvadraturen.

Prosjektet skal ivareta effektive løsninger for kollektivtrafikken og ha god tilgjengelighet til fergeterminalen. – Reguleringsplanarbeidet har bygd videre på grunnlaget fra konsekvensutredningen og de innspill som har kommet i forbindelse med høringen av den. Det har vært god kontakt med sentrale parter i planområdet, spesielt Jernbaneverket og Kristiansand Havn. Planen er samordna med de utbyg gingsplaner disse etatene har for sine om råder, sier prosjektlederen.

E39 SKILLES fra Vågsbygdveien i Kolsdalen, og går inn i tunnel øverst til høyre i bildet. ILL.: RAMBØLL

Planforslaget er i tråd med ett av tre alternativ som ble utredet i konsekvensutrednin -

ILL.: RAMBØLL

gen, men er detaljert ytterligere for å konkretisere løsningene.

Del av større prosjekt Strekningen Gartnerløkka-Meieriet er en del av prosjektet E39 Gartnerløkka-Breimyr. På Breimyr kommer E39 i framtida til å møte en ringveg rundt Kristiansand som skal avlaste dagens E18/E39 som går gjennom byen. Videre vestover planlegges det ny firefelts E39 gjennom Songdalen og Søgne. I planleg germiljøet til Statens vegvesen i Vest-Agder skal det planlegges E39 helt til Ålgård i Rogaland. Prosjektets nettside: www.vegvesen.no/e39gartnerlokka

KRISTIANSAND HAVN KF

Et miljøvennlig TRANSPORTKNUTEPUNKT Kristiansand Havn arbeider med havneplan etter Havne- og farvannsloven. Her skal premissene for framtidas havn legges. Et viktig grunnlag for arbeidet med den nye havneplanen er godsprognosen utført konsulentselskapet COWI fram mot 2065. Prognosen beregner veksten fram mot 2065 på bakgrunn av kjente nasjonale vekstrater, samt den regionale veksten. Tallenes tale er en samlet vekst for bilbasert gods på 387%, regional vekst for samme er 836%. Samlet vekst for containerbasert gods på 206%, og regional vekst for samme er 332%. Enorme tall som er vanskelig å gjøre håndgripelig. Det sier likevel noe om at vi i årene som kommer kan vente en formidabel vekst i godstrafikken til og fra vår region. Det sier også noe om at regionen trenger en sterk og framtidsrettet havn med tilhørende moderne infrastruktur. En av landets ledende fergehavner Vi skal være en av landets ledende fergehavner, og vi jobber derfor mot å sikre våre interesser i de store vegprosjektene for ny E39 og E18. En god tilknytning til det nasjonale vegnettverket er avgjørende for at vi kan fortsette å utvikle oss som en betydningsfull fergehavn. I den sammenhengen er det viktig at vi løfter blikket og møter utviklingen vi ser på den andre siden av Skagerrak. Store infrastrukturprosjekter som ny firefelts motorvei til Hirtshals er allerede på plass, og arbeidet med å anlegge dobbeltsporet jernbane helt inntil kaikant er igangsatt. Disse prosjektene er et resultat av en langsiktig satsning i EU om å omdirigere en større andel av gods-

transporten i retning Hirtshals, og videre over til Norge med båt. Mer gods på bane og sjø vil bedre trafikksikkerheten, sørge for mindre køer, øke kapasitetspotensialet, redusere veislitasjen og ikke minst spare klimaet for store utslipp. Hvis vi skal lykkes med å overføre mer gods til bane og sjø, så må vi utvikle effektive havner, og binde de sammen med veier og jernbane. I Kristiansand Havn står vi klar til å ta rollen som en effektiv havn. Vår anmodning til politikerne er at vi på norsk side matcher den storstilte infrastruktur utbyggingen vi ser skjer på kontinentet. Den gode nyheten er at den maritime motor veien på strekningen Norge-Europa ligger der ferdig utbygd, brøytet og saltet. Og Norge begynner i

EN UTVIKLING av Kristiansand havn

Kristiansand. På motsatt siden av Skagerrak planlegges det nå dobbelsporet elektrifisert jernbane med direkte tilknytning til Hirtshals havn. Dette vil gi store godsvolumer fra bane til ferge, og derfor arbeider vi nå med å få på plass jernbanespor til den nye fergeterminalen.

En betydningsfull containerterminal Vi har i de siste årene hatt en solid vekst i containertrafikken til Kristiansand Havn. Dette skyldes først og fremst at vi har et regionalt næringsliv i vekst. Næringslivet og aktiviteten i Kristiansand Havn har i alle år vært knyttet tett sammen. Tidligere år fikk vi gjennomført en ringvirkningsanalyse fra Gemba Seafood som underbygger koplingen mellom næringslivet og havneaktiviteten. Analysen gjenspeilet betydningen av næringslivet i regionen som direkte eller indirekte hadde tilknytning til virksomheten i Kristiansand Havn. Analysen viste at 12.100 arbeidsplasser, 31 milliarder i omsetning og 45 prosent av den totale skatteinngangen i kommunene i Knutepunkt Sørlandet, på en LAGMANNSHOLMEN. Kristiansand bystyre skal avgjøre om Lagmannsholmen skal få nytt kaianlegg og 15 m dybde.

vil betye mye for næringslivet i hele regionen.

eller annen måte kunne relateres tilbake til havnevirksomhet i Kristiansand. Det forteller oss en historie om en havn, og et næringsliv som er avhengig av hverandre. Våre langsiktige planer for containerterminalen vil være å flytte ut av sentrum i Kristiansand til Kongsgård/Vige-området. Tidshorisonten er riktignok fortsatt uviss, og i mellomtida skjer det utviklinger innenfor containersegmentet som vi i Kristiansand Havn er nødt til å svare på om vi skal holde vår posisjon som en betydningsfull containerhavn. Først og fremst blir dagens containerskip stadig større, og for at Kristiansand Havn skal være en aktuell havn for disse skipene er vi avhengig av å ha kaifasiliteter som tilfredsstiller behovene. Større skip stiller krav til større dybder. Pr. i dag har vi en dybde på omkring ni meter ved dagens containerterminal. Derfor avklarer vi nå en ny kai i sentrum av Kristiansand, nærmere bestemt på utsida av dagens containerterminal ved Lagmannsholmen. Med den nye kaia vil vi øke til 15 meters dybde helt inntil kaikanten. Dette gjør at vi kan ta imot større

LUFTFOTO: ANDERS MARTINSEN

containerskip enn vi kan i dag, og det er av avgjørende betydning for våre ambisjoner om å forbli en betydningsfull containerhavn i Norge og ved det betjene vårt regionale næringsliv.

Sammen mot framtida Skal Kristiansand og regionen styrke posisjonen vi har i dag, og ta del i den framtidige veksten så må vi sørge for at vi sammen jobber mot å løse utfordringene vi står overfor. Vi trenger en moderne infrastruktur med god kapasitet. Det gjelder både veg og jernbane. Det vil si at vi kan ikke asfaltere oss ut av infrastrukturutfordringene. Vi er

avhengig av en helhetlig planlegging for å binde sammen veg, bane og sjø. En storstilt satsing på Kristiansand Havn som regionens transportknutepunkt er en del av løsningen. Det krever midler, og det krever at kommunen og regionen setter av tilstrekkelig med areal til havnevirksomhet for å møte næringslivet og regionens behov i framtida. Med godt samarbeid, høye ambisjoner, og vilje kan vi sammen videreutvikle Kristiansand Havn som nasjonal utpekt havn med en sterk internasjonal posisjon. Resultatet vil bli store positive ringvirkninger for hele regionen. AV HAVNEDIREKTØR HALVARD AGLEN KRISTIANSAND HAVN KF PROSJEKTLEDER HAVNEPLANEN ODD-LEIF BERG HAVNEDIREKTØRENS STAB WWW.KRISTIANSAND-HAVN.NO

CONTAINERHAVNA er planlagt flyttet til Kongsgårdbukta. LUFTFOTO: ANDERS MARTINSEN

SAMFERDSEL - TRANSPORT - LOGISTIKK

Ungt Entreprenørskap Agder Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som ble etablert i 1997 på initiativ fra blant andre NHO og LO for å jobbe i spennet mellom skole og arbeidsliv, læring og næring. UE er et spleiselag mellom offentlig og privat sektor for å fremme entreprenørielle ferdigheter i skolen. UE har omlag 100 ansatte fordelt på hovedkontoret i Oslo og 17 fylkesorganisasjoner. Desentralisert struktur for nærest mulig kontakt med lærere, skoler, lokale myndigheter, samt lokalt arbeids- og næringsliv. Ungt Entreprenørskap Agder har seks ansatte med fokus på grunnskole og videregående skole, samt universitet og høyskole i både Aust og Vest Agder. Ungt Entreprenørskap er tilsluttet den europeiske moderorganisasjonen JA-YE Europe (3.2 mill studenter i 39 land – tall fra 2013) og JA Worldwide (10 mill studenter i 121 nasjoner i alle verdensdeler – tall fra 2013). UES VISJON: Vi skal inspirere unge til å tenke nytt og til å skape verdier. Ungt entreprenørskap setter fokus på framtid, samspill og skaperglede; FRAMTID: Styrke unge menneskers evne og kompetanse til å mestre framtida. Være en drivkraft for verdiskaping og nyskaping. Gi viktige bidrag til å skape livskraftige lokalsamfunn og global bærekraftig utvikling. SAMSPILL: Lære barn og unge å samarbeide. Være en forutsigbar og langsiktig sam-arbeidspartner i spennet mellom skole, arbeids- og næringsliv. Skape møteplasser og bygge nettverk; lokalt, nasjonalt og internasjonalt . SKAPERGLEDE: Gi unge mennesker muligheter til å utvikle kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Motivere unge mennesker til å tenke nytt og til å skape verdier. Benytte «Lære ved å gjøre» i sentrum for all aktivitet. 40

UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER, PROSJ

Gründercamp f om gründercamp, et pedagogisk tilrettelagt program – en «treningsleir» med fokus på kreativitet og nyskaping. Elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling av Elkem og NOV, som de skal presentere en løsning på innen et avgrenset tidsrom. Elevene jobber med oppdraget i grupper på tre–seks elever og presenterer løsningene for en jury. Dette gir samtidig økt forståelse for bedriftenes virke, omfang og nedslagsfelt både nasjonalt og internasjonalt.

Reelle problemstillinger, kreative prosesser og dommerpanel fra næringslivet

LILL-MARGRETHE STENE, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

Ungt Entreprenørskap Agder er en av flere aktører som samarbeider med Kristiansand kommune, Elkem og NOV i prosjekt STYRKE (se faktaboks) blant annet for tettere bånd mellom læring og næring – økt relevans, praksis og variasjon i utdanning. Det er viktig å synliggjøre framtidige kompetansebehov for regionens barn og ungdom, samt trigge interesse for spesifikke bransjer, yrker og fagområder på Agder. – Framtidens kompetansebehov er sammensatt. I tillegg til konkret fagkunnskap, blir evne og vilje til samarbeid, risiko, initiativ og kreativitet, mer viktig for å mestre de raske endringene i arbeidslivet, sier Lill-Margrethe Stene, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder. – Å bidra til at elever og studenter tror på seg selv, ser mulighetene og gjøre noe med dem er en av våre viktigste målsetninger, sier Stene. Ungt entreprenørskap har et tyvetalls ulike program fra laveste trinn i grunnskolen til masternivå i høyere utdanning. Alle program er tverrfaglige og forankret i Kunnskapsløftet. I STYRKE bidrar Ungt Entreprenørskap Agder med seks ulike program, tilpasset og utviklet for grunnskolen. Kobling av skole og lokalt arbeidsliv er essensielt, og setter utgangspunkt for praktisk arbeid med reelle problemstillinger. – Målet er å styrke samarbeidet mellom skolene og lokalt arbeids- og næringsliv, sier Bente Hansson, rådgiver i Kristiansand kommune, Oppvekstsektor. Dette skoleåret får alle åttendeklassinger tilbud

I oktober ble det gjennomført tre gründercamper i Kristansand med til sammen 1100 åttendeklassinger fra Ve, Vigvoll, Havlimyra, Holte, Haumyrheia, Oddemarka, Grim, Torridal, Karuss, Fiskå, Møvig, Lindebøskauen og Samfundet skole. – Det bor mye kreativitet og skapertrang i ungdommene, og de må få slippe til. Våre aktiviteter gir elevene erfaring gjennom samarbeid, verdiskaping og samhandling med det virkelige liv, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. – Vi opprettholder fokus på fag og søker aktuelle problemstillinger framfor konstruerte oppgaver, med kreative læringsmetoder som et alternativ til tradisjonell læring, sier Lien. Den enkelte camp ble gjennomført over en dag med fasilitering og retningslinjer for styring av kreative og løsningsorienterte prosesser. I en slik sammenheng vil korte tidsfrister øke evnen til organisering og arbeidsfordeling. Eget dommerpanel, bestående av representanter fra oppdragsgivere og andre med relevant kompetanse, vurderte løsninger ut fra et sett med kriterier hvor innovasjon, kreativitet i løsning og presentasjon ble vektlagt. Elevene ble også utfordret på den realistiske siden ved gjennomGRÜNDERCAMP i Sukkevannshallen.

JEKT STYRKE, ELKEM OG NOV I SAMARBEID OM

for åttendeklassinger! FORNØYDE semifinalister i Sukkevannshallen

STYRKE - SPRÅK - TEKNOLOGI - YRKESFAG - REALFAG - KOMPETANSE - ENTREPRENØRSKAP

føring, økonomi og produksjon. Denne arbeidsformen skal bedre evnen til samarbeid, læring gjennom å prøve og feile, skape bevissthet om teknikker for informasjonsinnhenting, samt teste ulike presentasjonsteknikker. Basert på forberedende undervisning med lærer startet den enkelte Gründercamp med egen kunnnskapsquiz. Oppgavene ble gitt med formål om innsikt i bedriftenes produksjon, kompetanse, størrelse, verdier og historikk. Deretter brainstorming på tre ulike utfordringer/problemstillinger. Elevene ble sterkt oppfordret til å komme med så mange idéer som mulig, for deretter i felleskap kunne bestemme den mest interessante løsningen, og videreutviklet denne. Videre leverte hver gruppe inn en egen idebeskrivelse og kjørte fire minutters presentasjon for jury. Det ble gjennomført semifinale-heat hvor elevene gjentok egen presentasjon – denne gang for alle deltakerne på campen, nærmere 300 personer! Elever

og lærere var i forkant godt informert om prosess og hensikt med slik metode. – Elevene får jobbe tverrfaglig, og i gruppene opplever jeg at elevene ser hverandre på en ny måte, samtidig som mange opplever nye sider ved seg selv og andre; mestring av nye og annerledes utfordringer. Det er positivt at elevene får jobbe med noe konkret knyttet til det lokale næringslivet – eleven ser en sammenheng mellom skolefagene og yrkeslivet, sier Åse Marit Eikestøl, lærer ved Grim skole. De tre beste elevgruppene fra hver camp, møttes tilslutt i en finale, som ble avviklet i Rådhuset i Kristiansand den 4. november. I perioden fram til finalen ble innhold og presentasjon spisset. Elevene imponerte med kreativitet og troverdighet i sine presentasjoner av ulike løsninger på gitt problemstilling. Premiering av de tre beste gruppene ble bedriftsbesøk for hele klassen, inludert lunsj, ved NOV og Elkem.

Kristiansand kommune v/by- og samfunnsenheten, i samarbeid med oppvekstsektoren, har gjennom eget entreprenørskapsprosjekt hatt en ambisjon om å bygge en gründerkultur i utdanningen, som skal bidra til en mer praktisk, variert og relevant opplæring. Innovative og verdensledende bedrifter som National Oilwell Varco og Elkem ble inkludert som partnerbedrifter. I tillegg til Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap Agder. Oppvekstsektoren i Kristiansand kommune utvikler erfaringene fra Entreprenørskapsprosjektet ved en utvidet satsing i prosjektet STYRKE i samarbeid med de seks kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Prosjekt STYRKE skal bidra til å øke interessen for språk, teknologi, yrkesveiledning, realfag, kompetanse og entreprenørskap. Dette skal gjøres ved å styrke videreutdanning av lærere, utvide eksisterende tilbud samt gjennom å identifisere og gjennomføre nye utdanningsprogrammer innenfor de aktuelle områdene. Verktøy fra Ungt Entreprenørskap, eksempelvis Gründercamp og Elevbedrift, blir videreført i tett samarbeid med aktører i næringslivet. Til sammen utgjør dette en naturlig del av en planlagt programportefølje for entreprenørskap i utdanningen i Kristiansandsregionen. Kristiansand kommune ble tildelt Entreprenørskapsprisen 2014 for sitt samarbeid med byens verdensledende industribedrifter for å bygge entreprenørskap i skolen. 41

Agdernæring har helt siden 2007 presentert både fylkene og kommunene på Agder. Vi supplerer stoffet med et portrettintervju med fylkesordfører/ordfører. Formålet er at leseren skal bli bedre kjent med både kommundne og den politiske ledelsen.

Farsund Flatvidde: 262 km2 Innbyggertall : 9.600. Beliggenhet: Grenser mot Kvinesdal og Lyngdal. Ordfører: Richard Ivar Buch.

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

Nr. 4 - 2013 Janne Fardal Kristoffersen Lindesnes

Nr. 1 - 2014 Leiv Rygg Bygland

Nr. 2 - 2014 Bjørgulv S. Lund Aust-Agder

Nr. 3 - 2014 Arne Thomassen Lillesand

Fra næringslive til politikken Siden menneskene begynte å organisere seg i en samfunnsform for 3.500 år siden, har det vært faste bosettinger i Farsund. Det er spesielt kontakten med og bruken av sjøen som utpreger seg, og byen ligger fantastisk til med tanke på kontakt med omverdenen. Næringslivet blomstrer, og vi har fått møte Richard Ivar Buch, som har vært en sentral person i næringslivet, og som nå er ordfører i Farsund. I 1795 ble Farsund by etablert, og Farsund kommune er nå det som tidligere var Spind, Herad, Vanse og Farsund. Det ligger fantastisk vakkert til langs kysten, og det åpne luftige landskapet vestover har mye å tilby både fastboende og besøkende. Farsund er en del av Listerregionen, og er største kommune når det gjelder innbyggere, 9.600, men det er minst i areal, ca. 260 kvadratkilometer. Richard Ivar Buch hevder at det er en flott kommune å være ordfører i, selv om han kom litt brått inn i rollen. – Jeg hadde tross alt ikke erfaring i poli tisk arbeid, men jeg ville gjerne stille opp for partiet. Jeg må innrømme at jeg ikke trodde Høyre kom til å vinne valget slik de gjorde, og derfor kom det som en overraskelse at jeg plutselig seilte opp som ordfører. Når det er sagt, synes jeg jo det er en utfordrende og interessant jobb, og selv om jeg følte meg som et veldig ubeskrevet blad i starten, lærer man jo underveis. Min erfaring er fra næringslivet og tillitsverv innen lag og foreninger. Den erfaringen kan jeg dra nytte av i det politiske arbeidet. Den største overgangen var nok å bli vant til beslutningsprosessene i politikken. I næringslivet har jeg vært vant til korte prosesser, men i politisk arbeid må det gjøres på en annen måte med mange flere involvert som skal ha sitt å si. Det har jeg opplevd som en kulturforskjell, men det utvider for så vidt bare spekteret mitt, og jeg lærer noe av det. Richard Ivar Buch kommer fra en gammel tradisjonsrik familiebedrift, Rich. Buch jr. AS, og han overtok firmaet i ganske ung alder da faren hans ble ordfører i Farsund. I dag driver barna Richard og Cecilie bedriften videre i femte generasjon. – Jeg er født og oppvokst her, og jeg har bodd her i hele mitt liv med unntak av en vinter på sjøen og et år i militæret. Dermed kjenner jeg byen godt, og gjennom næringsvirksomheten min opp gjennom jeg har et godt nettverk i kommunen. Jeg synes Farsund er verdens fineste kommune, og jeg er veldig glad i den, smiler han. – Målet mitt er å bevare kommunens særpreg samt utvikle og legge til rette for nyetablering av næring. Som turistkommune har Farsund mange unike tilbud til ulike aldersgrupper. Ny lig ble Alcoa Miljøpark etablert nær Husebysanden. Parken har et av landets flotteste idrettsanlegg og er et naturlig utgangspunkt for tur og friluftsliv. Tenk bare på de flere kilometer lange strendene med muligheter for brettseiling og kiting. På Lista fly- og næringspark ligger et aktivitetssenter, Flipside, med skateboardpark, paintballbane og go-kart. For de

historisk interesserte har vi Pennefeltet, en stor samling bergkunst fra bronsealderen samt Nordberg fort og Lista museum som kan fortelle mye om tida fra andre verdenskrig. Lista Fyr er også en turistattraksjon som ikke bare besøkes av turister, men også folk fra området tar turen dit. Der finnes det et galleri som stiller ut ulike kunstnere, og på strandområdet utenfor har det vært ulike installasjoner som har fått mye oppmerksomhet. Det kulturelle tilbudet er stort, og Lista har en veldig spennende historie. Blant annet emigrerte veldig mange fra Lista til Amerika, og mange kom også tilbake med mye av den daværende amerikanske kulturen. Det har bidratt til å etablere «Det amerikanske Lista» – som gjenspeiler seg i Vanse sentrum og Brooklyn Square. Der finner du Trunken, en butikk med typiske amerikanske artikler, og du kan spise på 8th Avenue og oppleve femtitallsnostalgi, live musikk og deilig mat. Farsund liker å framstå som en grønn kommune, og tenker klima og miljø ved en hver anledning. Jeg nevner at over 80% av kommunens bygningsmasse er oppvarmet av Bioenergi, fyrt med lokal kortreist flis, vi har en av landets største vindparker, vi er med på å elektrifisere sokkelen med strømkabel til Walhall, Alcoa Miljøpark er oppvarmet av fjernvarme fra aluminiumverket, og sist, men ikke minst vi har en bildelfabrikk FAC som får flytende aluminium rett fra ovnene på Alcoa Aluminiumverk. Aluminiumverket har i tillegg et forskningsprosjekt som kan komme til å bidra med 30–50% reduksjon i energiforbruket. Du skal lete lenge for å finne en kommune med like stort fokus på klima og miljø! Farsund sentrum er lite, men veldig innholdsrikt. – Det har skjedd mye de siste åra i sentrum også, og Gåsholmen, som tidligere var en holme like utenfor havna, ble knyttet til fastlandet, og det ble utviklet næringsvirksomhet og leiligheter der. Det har økt omfanget av og tilbudet i sentrum på en positiv måte. Farsund er også kjent som «Kaperbyen» og for «Kaperdagene», som trekker mange mennesker til byen, og som gir både unge og gamle fine opplevelser av historisk art, understreker han. – På Nordkapp skal det nå bygges et stort nytt handelssenter, Amfi Farsund Nordkapp Brygge. Det planlegges ca. 15.000 m2 butikk- og servicearealer, og dette forventer vi at skal vitalisere Farsund sentrum på en fin måte. I Farsund er det for tida skarpt fokus på å bevare og videreutvikle den fine videregående skolen vår «Eilert Sundt», og går det som vi vil, blir det utbygging, og det vil også være et viktig element i videreutvikling av sentrum. Vi må heller ikke glemme vårt spennende industri- og næringsmiljø. Vi har kompetansearbeidsplasser som driver forskning og utvikling innen aluminium på et høyt nivå. Farsund er i tillegg Agders største jordbruksbygd. Som kaperby har byen en spennende historie og et interessant og variert innhold, avslutter ordføreren entusiastisk. Det er i alle fall ingen tvil om hvor ordførerens hjerte hører til. AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

FARSUND LEGGER TIL RETTE FOR NYETABLERINGER OG

VENTER PÅ FIREFELTS MOTORVEI

Farsund framstår i dag som ett av de beste næringsmessige satsingsområder på Sørlandet. Store og attraktive næringsområder er utviklet og utvikles videre. Havne- og sjørelaterte områder er i en særklasse når det gjelder kvalitet og omfang. Når det i tillegg er et svært aktivt og samarbeidsvillig næringsliv i kommunen, da ligger det til rette for spennende videreutvikling for bedriftene som allerede har satset på Farsund og de nye som kommer for å etablere seg! Med planer for ny firefelts motorvei mellom Stavanger og Kristiansand, blir Farsund plassert strategisk mellom to andre svært viktige næringsområder i landet. Listerpakken, som forbedret kommunikasjon vestover og østover, er allerede på plass. Så når fase to er på plass er Farsund plassert midt i sentrum. Det som kjennetegner en rekke av farsunds bedriftene er internasjonalisering. Hele det internasjonale markedet betjenes fra Farsund. Spennende og markedstilpassede produkter skipes daglig ut. Farsund Aluminium Casting ble etablert i 1995. Teknologi og forskning har gjort bedrif ten ledende innen sitt område på kjernestøpte deler til bilindustrien. Markedsledende bilprodusenter som Mercedes, Porsche, Bentley i tillegg til industribedrifter som Thyssenkrupp

GmbH er bare noen av de mange som blir betjent fra Farsund og FAC. Som nærmeste nabo ligger Alcoa Lista. Helt fra 1970-tallet har Alcoa vært en svært viktig bidragsyter til det lokale næringslivet. Bedriften har spilt en viktig rolle i etablering av en rekke nye bedrifter i kommunen. Verdensmarkedet er og sterkt representert i Alcoa Lista sin kunde database. I dag opplever vi framdrift i et spennede forskningsmiljø på fabrikken. Karbotermisk produksjon av aluminium er framtidens løsning for energieffektiv produksjon. Her ligger Alcoa Lista i første rekke for å løse de tekniske utfordringene. Det står et omfattende utviklingsteam bak med støtte i norske forskningsmiljøer. Like i nærheten ligger en annen spennende bedrift; Øgrey AS, en mekanisk industri med internasjonal kundeliste. Øgrey er kjent for innovativitet og løsningsorienterte medarbeidere. Dette har gitt bedriften oppdrag langt utenfor det naturlig nedslagsfeltet. Offshore/onshore,- prosess,- kompetansen er der – og den brukes flitting. Nyhetsbildet presenterer usikre tider innen oljesektoren. Da er det godt å vite at vi med svakere kronekurs og bedre nasjonal kjøpekraft for en rekke europeiske land øker og forbedrer rammebetingelsene for våre bedrifter som er eksportrettet. Dette er en vinn-vinn situasjon for flere av våre hjørnesteinsbedrifter. Lista fly og Næringspark åpner seg over et totalareal på ca. 5.000 mål. Med egen 3.000 meter lang flystripe som kan, og har tatt ned, verdens størst fly i lakseeksport til Asia. Rundt flyplassen ligger en rekke bedrifter som betjener det lokale, regionale og nasjonale markedet. Utviklingen i næringsparken har bare

pekt en vei; oppover, og det fortsetter samme vei. Nye etableringer er på gang og vi ser med glede på interessen og de mulighetene næringsparken gir. Farsund sentrum får nå en solid tilvekst i løpet av neste år. Nordkapp brygge, et Amfi kjøpesenter, blir reist i sjøkanten, helt inne ved Farsund sentrum. Dette vil tiltrekke seg publikum som kommer senteret og Farsund sentum til gode. Lokalisert med utsikt utover fjorden blir senteret et trekkplaster ikke bare på grunn av handelen, men også på grunn av beliggenheten. Det maritime Farsund har gitt mang en tilreisende en god opplevelse, sommer, som høst og vinter. Norges beste gjestehavn har år etter år stått klar og tatt imot sjøfarende turister. Vi er stolt av havnen. Den legger en flott ramme for byen og brukes flittig året rundt. Hver sommer strømmer mange tusen til byen for å oppleve Kaperdagene og Kaper natt. Da går det store Kaperspillet av stabelen midt I havnen. Dette skjer midt i juli hvert år, så hold deg orientert og legg en feriedag til Farsund og opplev dette selv. Båtbyen Farsund er et begrep for mange. Med et yrende båtliv og kanskje Norges tetteste etablering av båtplasser og båthus ligger forholdene tilrette for ytterligere vekst i næringen. En svært spennede bedrift har etablert produksjon av flytende båthus. ARCH-IMEDES AS har utviklet et enestående konsept basert på solid flytende konstruksjon og stor arkitektonisk tilpassingsevne til brukers ønsker. Marinaer som idag har begrensninger grunnet mangel på landbaserte arealer kan finne løsningene hos ARCH-IMEDES a.s

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

FORTS.NESTE SIDE 45

Komplett marina tilbyr parkerings- og opplagsarealer flytende i sjøen. Dette gir store utvidelsesmuligheter for eksisterende marinaer. I tillegg vil det bli enklere å anleg ge nye marinaer da hele konseptet er basert på å tilfredstille lovverket for sjørelaterte marinaetableringer. Det er FARSUNDSALLIANSEN som har gjort dette mulig. Flere bedrifter, hver med sitt spesialfelt, er leverandører til prosjektet. Sør Zink, Ytterdahl, Montér, Tools, TRATEC, Øgrey, Farsund Fortøyningsselskap, RosfjordGruppen har alle vært partnere i denne utviklingen. Bedriften er etablert i Lundevågen industriområde. Her ligger forholdene perfekt tilrette for den som vil drive næring med sjø/land som kriterier og nødvendige rammebetingelser. Idag er det 35 bedrifter på området, men enda plass til flere. Farsund kommune er stappfull av naturperler. Listalandet og strendene er kjent for de fleste. Norberg fort med det nye muséet er et besøk verdt for alle. Her er det i tillegg nydelige turstier som knytter fortet og Lista fyr sammen. Vest Lista er kjent for sitt panorama mot havet og de enorme sjøkreftene som råder. Et yndet reisemål for mange når høst og vinterstormene raser som verst. Med den nye Skjærgårdsparken har kommunen fått tilrettelagt et helt knippe av flotte utfluktssteder i skjærgården. Bryggeanlegg for offentlig bruk er utviklet og gir trygge og flotte liggeforhold for båt turister. Når vi i tillegg kan tilby Norges beste gjestehavn bør forholdene være perfekte for en tur til Farsund i båtsesongen. Oppleve skjærgården, fjordene, den trange Framvaren, båttrekket på Sigersvoll. Ta turen østfra gjennom Spangreidskanalen og følg leia på innsiden fram til Farsund. Trenger du en liten pause fra det litt for intime båtlivet, ja da er det bare å få seg et rom på Rederiet hotell, ett av Norges historiske hoteller, Farsund fjordhotell eller på Farsund Resort. Alle tre er i direkte tilknytting til sjøen

og tilbyr deilige omgivelser, god mat og koselig atmosfære. Farsund kommune, Farsund Næringsselskap, Farsund turistinformasjon samt Farsund og Lista handelstand er i dag slått sammen og betjenes av selskapet farsund365.no. For deg som vil finne ut mer om Farsund og de muligheten som tilbyes, kontakt farsund 365 og bli guidet gjennom det mangfold kommunen, næringen og naturen tilbyr. Vil du oppleve ett billedlig mangfold av natur på Lista, gå inn på facebook og skriv inn Vakre Lista i søkefeltet. Der får du tusenvis av vakre stemningsbilder fra alle årstider. Et knippe entusiaster deler her sine inntrykk gjennom kameralinsen med deg. For noen år siden hadde Dagbladet en stor artikkel om Lista og lystet mot havet. Tittelen var det norske Skagen. Ikke uten grunn. Farsund og Lista har huset en rekke kunstnere som har feste sine inntrykk på lerretet. Idag har vi Galleri Lista fyr og Galleri Farsund som viktige formidlere av kunsten. Flere kunstnere har sitt tillhold i kommunen og er aktive på utstillingsfronten. I tillegg besøker en rekke kunstnere fra inn og utland kommunen gjen nom et nært og utviklende samarbeid med Alfred Vågsvold på Galleri Lista fyr. Når du først er kommet så langt ut på Lista er det naturlig å stoppe opp på fyret med fuglestasjonen. En jevn strøm av entusiaster har tillhold her og registrerer fuglebestanden som er en av de mest omfattende i landet grunnet vår strategiske plassering. Kanskje noe å tenke på for andre og? En hver besøkende til Farsund får høre at et besøk hos Bakeren i Torvgaten er lønnsomt. Det vanker alltid en bolle eller en smultring til den som sticker innom. Kalt Bakeren i byen – en utdøende rase, eller en skatt å ta vare på… Her har det vært bakeri siden 15. oktober 1885, eller hele 129 år! Det startet med Christian og Ingeborg Olsen fram til 1932 da overtok Ruth og Odvar Skjoldal. 1. april 1962 gikk bollen videre til Harald og Astrid Langemyr som enda den

dag i dag, 51 år etter, har en finger med i driften. Tradisjonsbakeing og herlig konditorkunst blir daglig presentert i hyllene av en herlig betjening med smilet på lur, tidlig som sent. Farsund er KAPERBYEN framfor noen. Under Napoleonskrigen, 1807 til 1814, ble det av kongen utstedt KAPERBREV. Dette gjorde det legalt å kapre fientlige skip. Loshavn ble det store KAPERREDET på Sørlandet. I dag ligger Loshavn nydelig ute i havgapet med fastboende og et rolig liv hele året. Turen til Loshavn bringer deg tilbake i historien og livet som kaper rede. Vekteren vår, Elin Salvesen, tar deg med på en historisk reise gjennom byen du knapt vil tro var mulig. Hun er en historiebok på to bein som kan, og vet mere om Farsunds historie enn det som bøkene forteller om. Så neste gang du er i Farsund, se etter, eller spør etter Elin, vår kjære vekter. Når byturen og Loshavn er tilbakelagt, ta veien vider ut på Listalandet og Vanse. Her møter du det amerikanske Lista. Fullt oppegående og vitalt. AmCar-miljøet blomstrer og det skal være over 200 amerikanske veteranbiler på Lista. 8th. Avenue, Trunken, Brooklyn Square er bare litt av det Amerika du opplever her ut på flatlandet. På 8th.Avenue kommer du til en hel amerikansk SupperClub med typiske amerikanske retter. En opplevelse turen verdt. Like ved siden av ligger TRUNKEN. Norges mest amerikaniserte butikk med alt hva hjertet begjærer fra «Over there». Farsund og Listalandet er på alle måter verdt et besøk. Svært mange har blitt «hengen de fast» og ikke kommet seg hjem igjen. Med naturomgivelser som tar pusten av de fleste er det lett å bli fasinert, faktisk så mye at du ikke bare vil tilbake, men bli værende her fast. Når vi I tillegg kan legge på med KULTURBYEN og alt den inneholder blir ofte valget enkelt…vi vil til Farsund, og her vil vi leve og bo!

Totalentreprenør for Brøvigs minde barnehage i Farsund

Tlf. 38 39 45 60

www.bjorndalvedlikehold.no

ALT INNEN RØR, ELEKTRO OG KJØLEINSTALLASJONER

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Stasjonsgt. 9, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord

Tlf. 91 65 84 84 Tlf. 38 33 11 33 Tlf. 47 82 22 33

ww w.tratec.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

BRØVIGS MINDE BARNEHAGE I FARSUND

Moderne barnehage t Brøvigs Minde barnehage like utenfor Farsunds bykjerne starta opp virksomheten i 1972. Etter nesten 40 års drift var lokalene i ferd med å bli for små og tilfredsstilte ikke dagens krav. Planlegging av ombygging av gamle lokaliteter og oppføring av nytt bygg starta, og våren 2014 stod det hele klart til bruk. Det nye bygget ligger i tilknytning til de gamle lokalene, som også er blitt moderinsert og tilpassa dagens krav til arbeidsmiljø og komfort. BRØVIGS MINDE BARNEHAGE er plassert høyt og fritt i Farsunds utkant. Byggherre er Indremisjonsforbundet Sør AS som eier og driver Brøvigs minde barnehage. Det var Bjørndal Vedlikehold AS som etter forutgående budrunder ble tildelt både arkitektarbeidet og totalentreprisen. Byggeprosessen tok til helt på slutten av 2012. Bjørndals tilbud gikk på å rive og fjerne de nyeste bygningsmassene, ta vare på det gamle huset som daterte seg tilbake til slutten av 1800-tallet og føre opp et nytt og moder ne bygg med tilknytning til det gjenstående huset. Nybygget skulle gi plass til tre barnehage avdelinger, felles spise- og oppholdssal samt garderobe. I tillegg er det blitt et loft med plass til teknisk utstyr og en grovkjeller med mulighet for framtidig behov for utvidelser. – Bygget er tegna av våre egne arkitekter og prosjektert av våre ingeniører, forteller

prosjektleder Joakim Gitlestad ved Bjørndal Vedlikehold AS til Boligmagasinet. – Anbudssummen var på ca. ni mill. kroner og byg gestart ble satt til slutten av 2012. Det hele stor ferdig reingjort og klart til innflytting ei uke før tidsfristen gikk ut, og bygget ble overlevert Indremisjonsforbundet Sør AS 1. april 2014. Det ble en blank overlevering, altså ingen merknader ved overleveringsforretningen, sier Gitlestad videre. – Vi har både under planlegging og ut førelse lagt stor vekt på at arbeidsmiljøet for de framtidige brukerne skulle bli best mulig, og at både barn og voksne skal trives og ha det bra. Ved utforming prioriterte vi spesiet de enkle og praktiske løsningene som kan fungere mange år framover. Her kan som eksempel nevnes at de lydhemmende tiltak er

utført langt bedre enn kravene som stilles for barnehagebygg i dag. Utvendig er bygget kledd med lerk. Dette er et treslag som har minimalt behov for vedlikehold. Noe som igjen betyr at man ikke trenger å male utvendig i det hele tatt. Riktignok koster kledning i lerk en del mer enn den tradisjonelle grankledninga, men allerede når den første normale malingsjobben skulle vært gjort, er ekstrakostandene tatt inn igjen. I tillegg til det miljøvennlig, vil bygget lyse lopp mellom alle Farsunds hvite hus. – Det eksisterende bygget valgte vi å ta vare på og dette ble totalrestaurert utvendig. Høvla spesialkledning malt med linolje ble montert. Videre ble det tilleggsisolert og vindtetta utvendig for å heve standarden

til 62 barn

VI UTFØRER ●

GRAVING (små og store prosjekter)

●

TRANSPORT (tipp og kranbil)

●

VEIUTBYGGING OG VEIVEDLIKEHOLD

●

MASSEUTSALG PUKKVERK (pukk, grus, sand og jord)

og minske varmetapet. De gamle vindunene ble skifta ut, og mer energieffektive og moderne vinduer i samme stil ble satt inn. Innvendig ble det foretatt en enkel modernisering. Dette byg get huser nå administrasjonen og har fått en gang som knytter det gamle byg get til det nye. Utearealet er også blitt oppgradert og utvida, en ny veg løsning har gjort at sikkerheten er forbedra både for store og små, og området framstår nå

som en trygg og pedagogisk riktig lekeplass. Uteområdet «Naboparken» er et areal på motsatt side av nybyg get. Denne er blitt mer utfordrende for ungene og er planlagt med tanke på å bli brukt av de eldste barna i barnehagen. Like ved er det også anlagt ei liten naturløype med tanke på litt større barn. Hele områder skal også kunne benyt tes av både naboer og andre utenom barnehagens åpningstider.

●

OPPARBEIDELSE AV BOLIGFELT

Røssevika4560 Vanse Telefon 38 39 66 61 post@br-thorkildsen.no

www.br-thorkildsen.no AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

Havgul Clean Energi inviterte våren 2013 til en prekvalifiseringsrunde for fundamenter og installasjon for Siragrunnen havvindpark. Prosessen ble ledet av Ra m b ø l . Tre finalister ble plukka ut og oppfordret av Innovasjon Norge til å tenke serieproduksjon til havvindmarkedet i den sørlige delen av Nordsjøen. Lokale aktører i Listerregionen tok utfordringen: Kruse Smith AS, FFS Farsund Fortøyningsselskap AS og Einar Øgrey Farsund AS dannet et bedriftskonsortsium, som senere fikk navnet Amon AS. Forsommeren 2014 startet planleggingen av en fundament- og installasjonsfabrikk ved industriområdet i Lundevågen i Farsund. S t at o i l , S t at k r af t o g DN V G L e r me d i e n referansegruppe som vurderer løsningene til Amon. Siragrunnen havvindpark (200MW) skal produsere 790 G Wh i året, tilsvarende forbruket til 40.000 husstander. Siragrunnen vindpark vil få 25–67 turbiner, avhengig av turbinstørrelse. Den næ rmeste installasjonen vil ligge ca. en kilometer fra land.

HER I LUNDEVÅGEN i Farsund planlegger Amon å etablere en fundamentoffshore vindmøller.

Amon vil slepe komplette havvindmøller ut i åpent hav. Fundamentet produseres og vindturbinen skal monteres og testes i havn. Dette skal sikre Norges første havvindpark; Siragrunnen som ligger utenfor Sokndal, like nordvest for Lista. Målet er at vindmøllene skal tilkobles og levere elektrisitet til nettet samme dag som den blir slept ut. Amon ønsker å gjøre en total omlegging av den tradisjonelle monterings- og installasjonsprosessen for havvindmøller. I Lundevågen i Farsund vil Amon AS etablere en fundament- og installasjonsfabrikk for havvindmøller. Herfra vil selskapet levere komplette løsninger for havvindparker til den sørlige delen av Nordsjøen i samarbeid med Siemens, som er den største produsent av hav -

vindturbiner for offshore vind. Planen er å levere og installere omkring 50 kom plette havvindmøller i året. – Vil gjøre så mye som mulig i havn. Når havvindmøller bygges langt ute til havs slepes vanligvis fundamentene først ut ved hjelp av kostbare spesialfartøy, mens montering av selve turbinen og strømtilkobling skjer senere i separate, krevende operasjoner, forteller prosjekt leder Kjell Rune Nakkestad i Amon til Agdernæring. – Dette vil vi i Amon nå snu helt om på. – Amon vil bygge fundamentene, installere vindmøllene på toppen og testkjøre den ferdige instalasjonen mens den ligger i Lundevågen, før vi sleper hele den flytende konstruksjonen ut, senker den ned på havbunnen og kobler den til nett. Målet vårt er at vindmøllen skal tilkobles og levere strøm til elektrisitet til nettet samme dag som den blir slept ut, fortsetter Kjell Rune.

Amon – en satsing av bedrifter som samla har en unik kompetanse Kruse Smith AS vil ta seg av betongarbeidet. Farsund Fortøyningsselskap AS vil ta seg av alle de maritime operasjo-

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

STRØMPRODUKSJON I ÅPENT HAV

AMON SER MULIGHETER I VINDMØLLER OFFSHORE og installasjonsfabrikk for

UTSLEP OG INSTALLASJON av en komplett havvindmølle.

nene mens det er Einar Øgrey Farsund AS som skal ordne med alt det elektrisk-mekaniske.

Vil gjøre strøm fra havvindmøller mer konkurransedyktig Dagens prisnivå på havvindmøller er på hele 33 millioner norske kroner pr. installerte megawatt. Amon har satt seg som mål å klare dette for 24 millioner norske kroner/MW (måltallet til Crown Estate). Klarer Amon dette tilfredsstilles kravet til Siragrunnen Vindpark som ligger utenfor Sokndal, like nordvest for Lista.

Forutsetninger for at Amon skal lykkes Amons mulighet til å lykkes hviler på en rekke forutsetninger, blant annet energimyndighetenes behandling av konsesjonssøknaden for Siragrun nen. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skal etter planen fatte konsesjonsvedtak i desember. Det er venta at vedtaket i NVE vil klages inn for Olje og Energidepartementet. Uten Siragrunnen som første kunde, anser Amon det som for risikabelt å prøve å etablere seg som en internasjonal leverandør til havvindparker.

FORTS.NESTE SIDE

SLIK KAN LUNDEVÅGEN ta seg ut om noen år når planene om Siragrunnen vindmøllepark skal realiseres. – Vi satser på det globale havvindmarkedet. Skal vi komme inn her, må vi først demonstrere kostnadsnivået og at konseptet fungerer. Amons forretningsidé er basert på Siragrun nen. Vi vil ha vindparken som vår første kunde og gjennomføre bygging og installasjon av en havvindpark på en helt ny måte, fortsetter Nakkestad.

Nye arbeidsplasser og betydelig samfunnsøkonomisk betydning – Etter vår vurdering, dersom Siragrunnen vindpark realiseres sammen med den planlagte fundament og installasjonsfabrikken Amon AS i Farsund, vil disse to bedriftene til sammen gi en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Et forsiktig anslag mener vi vil være en netto nåverdi fra tre milliarder kroner og oppover sier Tor Mülbrandt, spesialrådgiver i Innovasjon Norge.

Siemens synes idéen er lovende Siemens synes id´´een er så lovende at de har inngått samarbeid med Siragrunnen i konseptutviklingen. – Dette er kjempespennende. Fundamentdelen er en vesentlig del av kostnadsbildet for offshore vindkraft, og alle vet at vi er nødt til å jobbe utradisjonelt for å få ned kostnaden. Her er en ny metode som utfordrer de etablerte løsningene, og som tar ut mange kostnadsdrivende faktorer fra prosjektet. Lykkes Amon ser vi potensial for et hopp nedover kostnadskurven for offshore vindkraft. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss i prosjektet, sier vindkraftsjef i Siemens Norge, Tore Tomter. Tomter mener den fremste styrken til Amons konsept er at de eliminerer mye av

Vil bety mye for hele Listerregionen

risikoen for at et stort antall mennesker og kostbart utstyr står stand-by i påvente av godt vær for å installere fundamentene og turbinene til havs. Men samtidig utløser konseptet andre utfordringer: – Den største utfordringa blir å holde konstruksjonen stabil når den slepes ut til forankringsplassen, fortsetter Tomter. – En annen utfordring blir hvordan man skal beholde kvaliteten på turbinene når de blir stående lenge ferdig montert i påvente av installering offshore. Her er det fremdeles behov for å finne gode løsninger, avslutter Tore Tomter.

SIRAGRUNNEN og resten av Nordsjøenligger strategisk til med tanke på produksjon i Farsund.

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

christiane.skage@ listernyskaping.no tlf. 95 82 64 06

Telefon 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

.no I Farsund er det fantastiske muligheter for deg som tenker næring, turisme,-kultur og bosted. .Kontakt oss på tlf.38 38 20 00

INUSTRI-NÆRING

De beste næringseiendommene ligger klar for din bedrift.

TURISME

Farsund og Lista er en opplevelse for deg som liker høy himmel og tøft hav. Deilige sandstrender og lyset.

KULTUR

Farsund er en av landets beste kulturkommuner og rangerer som nr.6 på landsbasis uavhengig av folketall.

HANDEL Nytt Amfi senter og flere spennede handelskonsept vokser frem. Opplev mangfoldet og stemningen.

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

FARSUND ER DET RIKTIGE STEDET! Hele landet er opptatt av næringsutvikling, og etablering av nye arbeidsplasser er et tilbakevendene tema i den politiske debatten. Slik er det også i Farsund. Lokale pro duksjonsbedrifter og handelsstanden merker fra tid til annen stagnasjon, tilbake og reduksjon i arbeidsstokken. Finnes det likevel enkeltpersoner eller bedrifter som våger å satse nytt og derved skape nye etterlengta arbeidsplasser? Tratec er et godt eksempel på at det lar seg gjøre. Bedriften er totalleverandør av tekniske løsninger til offshore, industri, personellutleie, bygg, anlegg og boliger, etablert i 1996. Vi finner bedriftens tre godt etablerte avdelinger i Lundevågen i Farsund kom mune; Tratec Teknikken, Tratec Farsund Offshore samt en underavdeling av Tratec Norcon. I løpet av de siste årene er det dessverre ikke alle bedrifter som har skapt nye eller tilført arbeidsplasser, men Tratec Farsund Off shore økte belegget med sju ansatte bare det siste året, og teller nå totalt 15. – Ved at flere strategiske selskaper samles under en felles Tratec-paraply oppstår det synergier med muligheten for deling av kom petanse, for å låne folk fra hverandre samt å kunne levere anbud på oppdrag som er for 54

store for hvert enkelt selskap hver for seg, sier daglig leder i Tratec Farsund Offshore, Are R. Abrahamsen.

Tratec Farsund Offshore Brødrene Rune og Are R. Abrahamsen ønska å skape kompetansearbeidsplasser med ut fordrende arbeidoppgaver som både kunne være konkurransedyktige på lønn og gi nær het til et attraktivt bosted. – Det er ingen tvil om at Farsund var riktig stedet for oss, forteller Are, som sammen med Rune startet Farsund Offshore i 2011. Med visjonen å skape arbeidsplasser, trekke kompetanse dyktige folk hjemover og skape et enginee ringsmiljø i Farsund, fikk de kjapt med seg Tratec-gruppen på eiersiden. Teknikken stod som et symbol på en solid bedrift. De startet i det små med fem ansatte, og har i dag vokst til 80 når man tar med

avdelinga i Flekkefjord. Omsetninga passerte i fjor 120 millioner kroner. – Hver for oss er vi små, men sammen er vi store, ytrer Abrahamsen.

Hva driver de med? Farsund Offshore driver prosjektledelse og prosjektering mot offshore modifikasjonsmarkedet. Det vil si at de yter service og produkttjenester innen sikkerhets- og automasjonssystemer, drillingmodifikasjoner, roterende utstyr i tillegg til rene konsulenttjenester. – Hovedfokuset vårt er på modifikasjonsprosjekter, hvor vi eksempelvis oppgraderer elektriske anlegg eller kontroll- og styringssystemet på offshoreplattformer. Offshore stilles det strenge krav til planleg ging, – HMS-arbeid og risikovurderinger, i tillegg til omfattende dokumentasjonspakker

AGDERNÆRING MED FOKUS PÅ FARSUND KOMMUNE

som skal leveres. Dersom noe går galt er konsekvensene store både når det gjelder liv og helse og økonomi. Derfor legges det da også stor vekt på at leverandørene til dette markedet har den rette kompetansen, sier Are videre. Bedriften er i vekst og har store ambi sjoner. Større lokaler og på sikt et nytt bygg er naturligvis en del av planene. – Vi føler oss privilegert er takknemlig for at folk ønsker å satse på oss. Statistisk sett er det stor risiko i bransjen og man må våge å satse. Vi har enda ikke måtte søke etter folk, men vi er opptatt av å være synlige som en attraktiv kompe tansebedrift. Farsund og Lister generelt har store muligheter innen olje- og gassmarkedet både i Norge og i utlandet, sier en fornøyd daglig leder. TEKST/FOTO: GRETHE BERG NESHEIM MÅNEDSMAGASINET

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

Seksjon for samfunnsog næringsutvikling

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid