www.agdernering.no
Nr. 2 JUNI 2022 24. årgang
Landets første produksjonsanlegg for abbor – SIDE 4 Gjør byggeplassen mer miljøvennlig – SIDE 8 Kristiansand kommune med storsatsing på LED-lys – SIDE 12 Agder Fair Play: Innsats mot arbeidslivskriminalitet – SIDE 14 Vil skape Norges mest attraktive arbeidsmarked – SIDE 16 Trafikk og transport – FRA SIDE 19 Nye E39 snart klar til bruk – SIDE 24 Korleis skape ei hyttebygd med låge avtrykk?– SIDE 30
Viktige kontakter på Agder Agder fylkeskommune Fylkesordfører Arne Thomassen Tlf. 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mob. 93 03 33 89 wenche.fresvik@agderfk.no
Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob. 45 24 86 96 rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no
Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mob. 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no
Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mob. 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no
Birkenes kommune Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mob. 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no
Bygland kommune Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815 sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Stabsleiar økonomi og næring Knut Olav Forgard Mobil 416 68 308 knut.forgard@bygland.kommune.no
Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringsrådgjevar Trine Tharaldsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 98 05 21 90 trine.tharaldsen@bykle.kommune.no
Evje og Hornnes kommune Ordfører Svein Arne Haugen Tlf. 37 93 23 00 - Mob. 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 48 32 22 24 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - http://www.evjemoen.no
Farsund kommune Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 00 - Mob. 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no
www.farsund.kommune.no
Flekkefjord kommune Ordfører Torbjørn Klungland Mob. 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no Tlf. 38 32 80 00 www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mob. 48 84 34 83 - heb@flekkefjord.kommune.no
Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mob. 92 82 48 82 ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no
Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Tlf. 37 14 96 32 - Mob. 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no
Sirdal kommune
Ordfører Jonny Liland Tlf. 38 37 90 00 - Mob. 38 37 90 12 jonny.liland@sirdal.kommune.no Ordfører Inger Haldis Løite www.sirdal.kommune.no Mob. 40 06 07 72 Næringssjef Øyvind Sjøtrø inger.loite@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 www.gjerstad.kommune.no Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg - Mob. 95 75 61 99 SIRDALSVEKST KF, Øyvind Sjøtrø ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no Tlf. 38 37 91 63 - Mob. 90 90 65 63 Grimstad kommune Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no Ordfører Beate Skretting Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 91 79 15 71 Tvedestrand kommune Beate.Skretting@politiker.grimstad.no Ordfører Marianne Landaas www.grimstad.kommune.no Tlf. 37 19 95 99 - Mob. 95 23 58 95 Næringssjef Bodil Slettebø Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no Tlf. 37 25 04 31 - Mob. 99 79 63 60 www.tvedestrand.kommune.no bodil.slettebo@grimstad.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 90 98 70 98 GRIMSTAD NÆRINGSFORENING anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no Hanne Guldbrandsen - Tlf. 48 00 43 36 post@grimstad-nf.no- www.grimstad-nf.no
Gjerstad kommune
Hægebostad kommune
Valle kommune
Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.valle.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Vegårshei kommune Tlf. 38 34 91 00 - Mob. 90 29 60 28 Ordfører Kjetil Torp Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no Iveland kommune www.vegarshei.kommune.no Ordfører Terje Møkjåland Mob. 90 18 90 29 Saksbehandler næringsvirksomhet terje.møkjåland@ieland.kommune.no Arnhild Ufsvatn Bråten www.iveland.kommune.no Tlf. 37 17 02 28 Arnhild.braten@vegarshei.kommune.no Næringssjef Egil Mølland - Mob. 90 87 56 26 egil.molland@iveland.kommune.no Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Kvinesdal kommune Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 95 02 02 96 Ordfører Per Sverre Kvinlaug nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no Tlf. 38 35 78 20 - Mob. 90 91 28 27 www.vennesla.kommune.no per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa www.kvinesdal.kommune.no Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 Næringssjef Liv Øyulvstad - Mob. 94 51 02 18 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01
Kristiansand kommune
Åmli kommune
Ordførar Bjørn Gunnar Baas Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 99 24 23 10 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no bjorn.gunnar.baas@amli.kommune.no www.amli.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringssjef Yngve Ramse Trædal Lillesand kommune yngve.ramse.traedal@amli.kommune.no Ordfører Einar Holmer-Hoven Tlf. 37 18 52 24 - Mob. 98 25 54 32 Tlf. 37 26 15 00 - Mob. 92 46 7041 Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no Åseral kommune www.lillesand.kommune.no Ordførar Lise Lund Stulien Lindesnes kommune Tlf. 38 28 58 16 - Mob. 45 90 66 31 Ordfører Even Tronstad Sagebakken Inger.Lise.Lund.Stulien@aseral.kommune.no Mob. 95 25 80 96 - events77@outlook.com www.aseral.kommune.no www.lindesnes.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Mob. 91 13 64 83 Lyngdal kommune oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Kommunalsjef Plan og næring Kristine Valborgland Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 41 10 11 44 krva@lyngdal.kommune.no Vennligst kontakt www.lyngdal.kommune.no Agdernæring ved endringer. Ordfører Jan Oddvar Skisland Tlf. 38 07 50 00 - Mob. 98 28 79 00
post@gpartner.no
E39 - Kristiandsand vest Mandal øst
ISSN 1501-9705 - NR. 2 - JUNI 2022 - 24. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:
Våre ingeniører og rådgivere bidrar til REDAKTØRER: BEINT FOSS - beint@gpartner.no - 90 85 02 74 GUNNAR SKARPODDE - gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B - Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 - Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:
ØMERKE ILJ T M
Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje. Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger. Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi.
1
Tryk
64
0
24
DISTRIBUSJON:
en verdifull utvikling
ksak
POSTEN NORGE
Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.
Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende en melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi fører deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!
Vi gratulerer Marte med fantastiske prestasjoner og velfortjente medaljer!
- Har din bedrift læreplass til meg?
norconsult.no/kristiansand
Norconsult
Vi jakter på læreplasser i Agder! Vi søker bedrifter med yrkesstolthet og trenger dere som vil føre faget videre til nye lærlinger i hele Agder. %ü½º ÞºËÃÃêÄ Ä ĈÄ ÄÞ¬ Ú Ú opplæringen og kan bidra med annen støtte ved behov. Ta kontakt med oss £ËÚ ĈÄÄ êæ à ÚȻ Ta kontakt Ketil.Jensen@agderfk.no for å finne ut mer: Line.Stebekk@agderfk.no
Trond.Reinhardtsen@agderfk.no Tlf. 91 55 19 62
agderfk.no
Agdernæring går for grønt!
3
Blått kompetansesenter Sør Havforskningsinstituttet i Flødevigen ledet et bredt sammensatt arbeid for å avdekke muligheter for næringsutvikling og langsiktig, god forvaltning av kystressursene våre. Det resulterte kunnskapsgrunnlaget «Blått Notat», som prosjektet Blått Kompetansesenter Sør (BKS) bygger på. Prosjektet er et virkemiddel for å oppnå mål i Regionplan Agder 2030 om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre. Blått Kompetansesenter Sør er etablert som et bredt regional samarbeidsprosjekt mellom forskning, akademia, næring, politikk og forvaltning. Prosjektet drives fra Universitetet i Agder av prosjektleder Morten Mattingsdal, og har Agder fylkeskommune som prosjekteier og ledes av en styringsgruppe sammensatt av aktører fra politisk nivå i fylket, næringsliv, kunnskapsmiljø og forvaltning: • POLITISK: fylkestingspolitikere Mirell Høyer Berntsen (SV) og Hannah Dybesland (H) • FORVALTNING: Wenche Fresvik (leder) fra Agder fylkeskommune Liv Øyulvstad fra Blå vekst-partnerskapet • KUNNSKAPSMILJØ: Hans Wilhelm Weinberger (UiA) Christopher Harman (NIVA) • NÆRINGSLIV: Trond Rafoss (Innakva bedriftsklynge) Erlend Moksness (GCE Node) • BLÅ VEKST-PARTNERSKAPET (kystkommuner i Agder)
Landets fø produksjon anlegg for abbor? – Vi har lenge sett potensialet til abboren, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor. Abbor er en lite utnyttet ressurs her til lands, men det ønsker det nyopprettede selskapet Frolandsabbor nå å gjøre noe med. – Målet på sikt er å etablere et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor og medgir samtidig at det er ennå en ganske lang vei frem til de har et ferdig kommersielt oppdrettsanlegg.
To utfordringer de jobber med nå Flere viktige steg skal tas før de er i mål, blant annet må de få konsesjon til å drive med abbor-produksjon. – Vi er godt i gang med å utarbeide nødvendig dokumentasjon, men det er
et omfattende og tidkrevende arbeid – så vi vet ikke helt når vi har dette på plass, sier han. Et annet steg på veien er å skaffe seg mer grunnleggende kunnskap om abbor og videreforedling av den. For siden det ikke finnes noen som driver med kommersiell oppdrett av abbor i Norge,
rste ørste ns-
?
Frolandsabbor er startet av Olav Rosef (t.v.), Joe Heidenreich og Sigmund Håverstad. Trekløveret ønsker å lage et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk er kunnskapsgrunnlaget enn så lenge rimelig tynt. – Det er mange ting vi må finne ut av om abbor-produksjon, sier Rosef og forteller at de samarbeider med NIVA om to parallelle forskningsprosjekter – som blant annet Blått kompetansesenter sør støtter. – Hva er beste måte å klekke rogn og fôre abboryngel? – Det ene prosjektet skal gi oss ny kunnskap om hva som vil være den beste måten å klekke rogn og fôre abboryngel på, både med tanke på å sikre høy overlevelse og best mulig tilvekst.
Abbor skiller seg nemlig fra ørret, laks og røye ved at den gyter om våren på stille vann når temperaturen er på 6–8°C, og ved at den er liten ved fødsel; den er omtrent 5,4 mm lang og veier rundt 0,8 mg, samt mangler den store plommesekken som både ørret, laks og røye har. Det betyr at den må ha riktig næring ganske umiddelbart etter klekking. – I dette arbeidet skal vi ta inn befruktet egg fra et lokalt vann, klekke rognen og teste ut tre fôringsregimer for å finne et som egner seg for videre i oppdrettsproduksjon av abbor, sier han og forteller samtidig at prosjektet er godkjent av Mattilsynet og at arbeidet er i gang.
Kan man bruke villfanget abbor? Det andre forskningsprosjektet dreier seg i all hovedsak om å finne ut hvorvidt villfanget abbor lar seg domestisere, og om det er mulig å få den til å spise ferdigprodusert oppdrettsfôr. Også her har Mattilsynet gitt sin godkjennelse. Skissen viser det planlagte anlegget for produksjon av abbor. Målet er å få dette opp og stå på sikt.
– Vi skal teste to ulike fôrtyper, hvor vi parallelt måler og evaluerer både fôropptak og vekst hos fisken, forteller han. Målet er å finne fôringsmetoder som kan hjelpe dem til å estimere fôringsintervall og hvilket fôr som egner seg best for villfanget abbor. – Ved å ta ut abbor fra overbefolkede vann og få dem til å spise, så kan vi både få en god lokal matressurs ut av det, samtidig som vi bedrer kvaliteten på annen fisk i vannene, som for eksempel ørret.
Har lenge sett potensialet til abboren Begge forskningsprosjektene skal gjennomføres i sommer og avsluttes og evalueres i høst. – Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang fordi vi lenge har sett potensialet til abboren, hvordan den kan forvaltes på en samfunnsmessig bærekraftig måte, og samtidig gagne lokalsamfunnet. Utfordringen er å finne nøkkelinvestorer som brenner for konseptet, forteller han. – Muligheten til kommersiell drift ligger der, men anleggs- og forvaltningsstrategi må tilpasses abboren.
Mer på neste side
Agdernæring går for grønt!
5
Det eneste slakte i sitt slag på Sør – Med dette spesialbygde slakteriet blir vi en viktig aktør i næringen vi mener har en lys framtid i norsk, bærekraftig matproduksjon, sier Andreas Lindhom, prosjektleder i det mandalsbaserte selskapet Fiskelaget Næringen han viser til er produksjon av ørret og røye i ferskvann. Til forskjell fra tradisjonell lakseoppdrett i sjø, skjer denne i merder i innlandsvann. Sirdals-
ørret, den urnorske fjellørreten, og røye for stort. får vokse seg til en størrelse på rundt – Maskiner for å plukke ut bein i laks, 600 gram til 1,5 kilo, før de er klare for å for eksempel, kan ikke brukes på bli sendt til slakteri, mindre og fastere fisk foredling – og så til slutt som røye og ørret, sier Her har de bygd et til forbrukerne. han og poengterer etterProblemet inntil nå, trykkelig at for å lykkes unikt fiskeslakteri ifølge Lindhom, har i næringen, har det vært som skal ruste dem helt avgjørende å få til vært mangelen på fiskeslakteri tilpasset en bedre og mer for en ny næring. disse fiskeartene. effektiv løsning. Fiskeprodusentene har måtte ty til – Og det har vi jo nå med det nye lakseslakteriene. Men siden disse er slakteriet vårt. Det er det eneste slakteskalert på laks, som er en langt større riet i sitt slag på Sør-Østlandet som kan fisk, er både maskiner, kniver og utstyr ta i mot disse artene, forteller Lindhom.
Fikk støtte fra Blått kompetansesenter Sør Det nybygde slakteriet, som er bygd med økonomisk støtte fra Blått kompetansesenter Sør, er reist ved fiskemottaket på Gismerøya i Mandal. Bygget var ferdig for få uker siden, og ble tatt i bruk med en gang. – Vi har en kapasitet på 15 tonn ørret eller røye per dag, så vi er bygd til å tåle storskalaproduksjon. Målet er å slakte rundt 5–600 tonn fisk i løpet av 2022, for så å gradvis øke med rundt 200 tonn årlig i årene som kommer. – Det som også er spesielt er at vi har fått til et samarbeid med andre i aktører i næringen og har klart å få til en produksjonsflyt og infrastruktur alle drar nytte av, forteller den daglige lederen. Med i samarbeidet er fiskeprodusentene av Vidar Birkeland i Lundevann, Norsk Ørret på Tonstad og Telemarksrøye. Disse leverer fisk til Fiskelaget, som slakter den og gjør den klar til salg.
Nye arbeidsplasser Lindhom er utrolig glade for støtten selskapet har fått fra Blått kompetansesenter Sør, og understreker at det har gjort det mulig for dem å komme i mål med slakteriet – og ta skikkelig sats i Vidar Birkeland (t.v.), ørretprodusent og salgsleder i Norsk ørret AS og Mads Doren- den nye næringen. I tillegg har det gitt felt, røyeprodusent og daglig leder i Telemarkrøye AS, på befaring i slakteriet. . en bonuseffekt: En arbeidsplass. 6
eriet -Østlandet
Ciprian Lasc, leder for slakteriaktiviteten ved Fiskelaget AS, i det nye slakteriet. – Det er veldig viktig for oss å skape nye, varige arbeidsplasser med pengestøtten vi får. Etter mitt skjønn må det alltid være målet med å gi og få støtte, og det har vi klart å få til i dette prosjektet. Det er vi stolt av, sier han. Likevel innrømmer han at alt ikke gikk like smertefritt i starten. For det å skulle navigere gjennom forvaltningen – og få nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet, Veterinærinstituttet og andre myndigheter, har vært utfordrende. Fra de startet søkandsstrømmen til de var i mål, var det gått halvannet år. – Når du skal starte opp i en ny næring, finnes det ikke noe tilpasset regelverk. Konsekvensen er at det er forferdelig tungt å få ting gjennom. Det er uheldig, for det gjør det unødvendig vanskelig å være innovativ. Og det fikk vi merke til gangs.
Har mål om å bygge videre Heldigvis er det et avsluttet kapittel, og målet videre er å effektivisere samarbeidet med fiskeprodusentene, øke slakteriets kapasitet og dermed bidra til å skape enda flere arbeidsplasser. Helt konkret forteller Lindhom at han håper de har utvidet slakteriet med en fileteringslinje om et år eller to. – Drømmen er også at vi får systemer for å foredle fisken her på huset, som for eksempel å røyke den selv. I dag er det jo som oftest slik at norsk fisk sendes ut i verden som en råvare, og så skjer fordelingen andre steder. Men nå som teknologien har blitt bedre, kan vi ta mye av fordelingen tilbake til Norge. Og dette vil vi være med på, sier han.
Blått kompetaksesenter Sørprosjekter • Fiskevelferd AS - Nedsenkbart oppdrettsanlegg for laks, torsk og kveite • Entomo - Bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen • Frolandsabbor AS - Metode for Klekking og oppdrett av abboryngel • Fiskelaget AS - Utvikling av nytt slakteri spesialtil passet ferskvannsproduskjon av brunørret og røye • Innomar - Brosme og lange i Skagerak • NEKKAR ASA - Filterenhet for oppdrett • Norsk Oppdrettsservice AS - Microalgae culture bank • Ecofishcircle AS - Mikroalger som ressurs i landbasert lakseoppdrett • Sjørestaurant AS - Sjø fisk og skalldyr - innovativt og bærekraftig fiskemottak • Fjordservice Flekkefjord - produskjon av dypvannsreker • Norsk Oppdrettsservice AS - produksjon av berggylt • Feedback Aquaculture - Akvaponi • Stiftelse Risør Akvarium - samarbeid for utvikling • Grimstad kommune - Sjøørret Sørlandet • Ogtech AS - lokalprodusert oksygen • Anne Lene Dale AS - mulighetsstudie blåskjell/østers • LANDBASERT AKVAKULTUR - bedre fiskehelse • Matarena AS - utnyttelse av stillehavsøsters • Oppdrettsteknikk AS - rognkjeksvaksine • Lindesnes Havhotell/Under - nye sjømatprodukter • NIVA - Miljøinnsjø • Øvre Tovdal Fiskelag - Fiskekultiveringsanlegg 7
Agdernæring går for grønt!
ENERGICONTAINER FRA LYNGDAL:
Gjør byggeplassen mer miljøvennlig Det stilles stadig nye krav til miljø og reduserte utslipp av klimagasser fra byggbransjen. Fra i år er det f. eks. forbudt å bruke diesel til oppvarming og uttørking av bygg. Entreprenørvirksomhetene har derfor de siste åra vært aktive for å utvikle utslippsfrie løsninger. ERV Teknikk AS i Lyngdal, som er teknisk totaleverandør innen elektro-, rør- og ventilasjonsfaget, ønsker å sitte i førersetet i dette arbeidet. Bedriften har utviklet en flyttbar energicontainer som henter energien fra energibrønner for for bruk ved uttørking og oppvarming under byggeperioden.
ERV Teknikk AS ble etablert i 2007 og utfører oppdrag innen service, boliger, næring, industri og prosjekt. Bedriften er autorisert leverandør og installatør av varmepumper, aircondition og kuldetekniske systemer og godkjent og sertifisert F-gass-bedrift. ERV utfører også serviceoppdrag på slike anlegg. – Med alle ressurser under samme tak, kan vi planlegge og gjennomføre serviceoppdrag og totaltekniske prosjekter til mange typer virksomheter, forteller prosjektansvarlig Arne Gyland til Agdernæring. – Totaliteten av våre fagfelt gjør at vi kan levere på kundens premisser uten å involvere eksterne konsulenter. – I fjor byttet vi til ny logo med miljøprofil og lanserte samtidig vårt nye slagord «Med teknisk fokus på en grønn fremtid». Våre 65 positivt innstilt medarbeidere har bred faglig kompetanse, er opptatt av faget vårt og jobber aktivt for en grønner framtid. Energi, luft og vann er kanskje de viktigste elementene i et bygg og vår kompetanse dekker alle tre.
ENERGICONTAINEREN under produksjon ved ERVs anlegg i Lyngdal. Fra venstre Henrik Erland Johannessen og Magnus Ågedal.
Det betyr at kundene kan forholde deg til én og samme aktør. ERV er i full gang med energi- og miljøarbeidet i egen bedrift. – Vi har kommet langt i arbeidet med å tilpasse våre egne lokaler med tanke på energioptimalisering. En miljøstasjon for avfallshåndtering er også på plass og nesten halvparten av bilparken vår er elbiler. Vi har selvsagt også installert tilstrekkelig antall ladere på parkeringsplassen vår slik at kjøretøyene alltid står klar til bruk for våre ansatte. ERV Teknikk AS ser også muligheter i havvindsatsingen. Sammen med AMV AS i Flekkefjord, Einar Øgrey AS og Helge Mikaelsen i Farsund har de etablert selskapet Anero AS for å stå klar til å konkurrere om store og små oppdrag når havvindeventyret kjøres i gang.
Privatkunder Mye spennende på gang med tanke på hva husstandene kan gjøre i sine egne private hjem når det gjelder energioptimalisering; smartstyring av huset, bruk av strøm når denne er billig og spare når den er dyr. – Etter hvert som ny teknologi blir, tilgjengelig, vil vi i ERV være på plass med miljøvennlige løsninger som tilpasses våre privatkunder.
Miljøvennlige energiløsninger for byggeplassene Ved Havlimyra ungdomsskole på Justneshalvøya i Kristiansand er oppført et tilbygg i massiv tre Prosjektet har hatt en målsetting om å skape et bærekraftig skolebygg med godt inneklima for elever og lærere, Det ble tidlig besluttet at skolen skulle forsynes med miljøvennlig oppvarming fra energibrønner. ERV Teknikk fikk oppdraget og har utviklet en energicontainer på ca. 2x3 meter størrelse. Denne sto ferdig til innsats i 2020 og ble plassert på byggeplassen. Her var det allerede boret ferdig en energibrønn som utstyret kunne hente varmen fra. Utstyret ble koblet til og varmen produsert i energicontaineren ble transportert
8
Agdernæring går for grønt!
MED KOMPLETT VARMEPUMPEANLEGG koblet til energibrønner synker både dieselforbruket klimagassutslippene fra byggeplassen betydelig. På sitt første stoppested reduserte denne containeren utviklet av ERV Teknikk AS CO2-utslippet med 32 tonn på Havlimyra Skole i Kristiansand. Fra venstre Jonny Olsen og Bjørnar Foss. ut til store, midlertidige vifteanlegg plassert SATESR PÅ EL-SERVICEBILER. ERV AS er i gang med å bytte ut bilparken og pr. i dag rundt i bygget. Energicontaineren bidro ikke har halvparten av bedriftens kjøretøyer el-drift. bare til kraftig reduksjon på strøm- og dieselforbruk, men også til en svært trivelig atmosfære for alle som har jobbet med å ferdigstille skolen. I løpet av tre kalde vintermåneder er det beregnet av Kruse Smith Entreprenør AS ha spart ca. 12 tonn diesel, noe som tilsvarer 32 tonn C02! I tillegg til at energicontaineren er med på å skape et godt inneklima og sparer miljøet, har den også en økonomisk besparelse. – Tar vi prosjekt Havlimyra skole som eksempel, kan vi se for oss følgende månedlige reduserte utgifter: Diesel kr. 38.000, transport av diesel kr. 2.000, bytte av fat, vakt og andre personellkostnader kr. 3.000, leie av utstyret mm kr. 7.000. Totalt en estimert månedlig besparelse på ca. 50.000 kroner eks. mva. – En annen fordel med energicontaineren at den enkelt kan koples fra energibrønnen og flyttes videre til et nytt prosjekt. Hele det tekniske rommet som er nødvendig for å hente effekten ut av energibrønnene er fastmontert og klart for nytt bruk med det samme.
9
Energicontainer for byggeplassen
PEUGEOT varebiler Vi leverer bilen du har behov for Peugeots varebiler er spesielt utviklet for næringsdrivende og bedrifter og møter alle behov når det gjelder å transportere varer eller store gjenstander. Vi hjelper med gode løsninger for deg.
Lyngdal Karosseri & Auto A/S, Grønndokkmoen 22, 4580 Lyngdal, 38330800, www.lka.no
ERV Teknikk AS Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11 - post@erv.no - www.erv.no 10
Energicontainer for byggeplassen
• Områderegistrering før sprenging – graving • Luftlekkasjemåling av små og store bygg • Reklamasjons- og eierskiftesaker • Avdelinger i Arendal og Kristiansand • Solide referanser – lang erfaring. Spør oss gjerne
Medlem av Ægirsv. 10, 4632 Kristiansand - Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no
www.nestortakst.no
Vi leverer det meste innen alternativ varmeteknologi til nye og gamle bygg Bravida Kristiansand hjelper deg å skifte til LED-belysning BRØDRENE DAHL PÅ AGDER: Arendal: Pb. 1743 Stoa, 4858 Arendal - Tlf. 37 05 86 40 Kristiansand: Pb. 9071 Sørlandsparken, 4696 Kristiansand - Tlf. 38 14 91 00 Lyngdal: Nye Monoddveien 5, 4580 Lyngdal
tlf. 41 48 40 00 kristiansand@bravida.no www.bravida.no/kristiansand
Agdernæring går for grønt!
11
ENERGISPARING I OFFENTLIGE BYGG:
Kristiansand komm med storsatsing på Kristiansand kommune satser på energieffektivisering og har bl. a. innført overvåkning og fjernstyring av energiforbruket i ca. 180 kommunale bygg med til sammen 450.000 kvm. Alt av fossile fyr-kjeler er utfasa og det meste av oppvarmingsbehovet dekkes nå av energibrønner, varmepumper, solceller, varmefangere, el-kraft og, ikke minst, fjernvarme fra forbrenningsanlegget på Dalane og LOS’ gjenvinningsanlegg for spillvarme fra nikkelverket i Kolsdalen. Bare i år regner man med en besparelse på i overkant av 20 millioner kroner. – For å oppnå kommunens mål fra 2007 om å kutte 80% av klimagassutslippene innen 2030 er det viktig å ha fokus på klimatiltak i bygg- og anlegg, forteller prosjektleder enøk Yngvar Einarsmo i Kristiansand kommune til Agdernæring. – Målet er at alle kommunale bygg- og anleggsplasser skal være utslippsfrie allerede innen 2025. Bygg- og anlegg står for nye av de norske klimagassutslippene, og mellom ni og ti millioner tonn CO2 kommer fra denne sektoren hvert år. I tillegg går 40% av energibruken i her i landet til drift av bygg.
Foregangskommune Beregninger utført av Kristiansand kommunes eiendomsavdeling viser at det i årene fra 2007 til 2026 er mulig å spare miljøet for 60.000 tonn CO2-utslipp. På de samme årene vil kommunen spare mellom 400 og 500 millioner kroner til oppvarming, ventilasjon og belysning i bygg – selvsagt avhengig av prisutviklingen på energi. Prosjektet starta i 2007 og målinger foretatt i 2022 viser at reduksjonen i energiforbruk nærmer seg 50% i forhold til utgangspunktet. I år er den kommunale energibesparelsen i overkant av 20 millioner kroner. – Kristiansand kommune har sterk fokus på enøk-tiltak, forteller Einarsmo. Kristiansand er blant de beste kommunene i landet når det gjelder enøk og ble allerede i 2016 – den gang som eneste byggeier i Norge – sertifisert innen energiledelse etter den internasjonale ISO 50001-standarden. Einarsmo og de sju andre engasjerte medarbeiderne i driftssentralen for enøkstyring jobber heiltid med å energieffektivisere eiendomsmassen. – Jeg vil også berømme politikere og en kommunal ledelsen som har satt ambisiøse klimamål og hele tida følger med og ser til at målene blir nådd. Vi er også helt avhengig av et godt samarbeid med alle byggdrif-
Tusenvis av lyspunkter med glødepærer og hallogenlys blir demontert og erstatta med energigjerrig LED-lys.
tere, -ledere og -brukere rundt på de kommunale byggene for å lykkes med å oppnå de gode resultatene vi har. – Vi har tatt for oss bygg etter bygg og fortløpende vurdert og gjennomført energisparetiltak. Det er imidlertid ikke bare strømregninga energigjengen i kommunen har fokus på. Like viktig er et godt inneklima, arbeidsmiljø og at det blir minst mulig utslipp av miljøgifter. Allerede i 2018 slukket vi den siste mineraloljeefyrte oppvarmingssystemet i kommunen. For et par år siden ble kommunen tildelt Los Energy Award for arbeidet med energisparing. – Dette er selvagt hyggelig for oss som driver med energiøkonomiserting og inspirerer selvsagt til ytterligere innsats, sier Einasrsmo.
Fornybar energi I dag hentes all energi fra en kombinasjon av el-kraft, varmepumper og fjernvarme fra søppelforbrenningsanlegget på Dalane eller LOS’ gjenvinningsanlegg for spillvarme fra nikkelverket i Kolsdalen. – Energi fra solcellepaneler og solfangere er etter hvert blitt rimeligere og mer interessante å ta med i vurderingene, forteller Einarsmo. – Jeg kan nevne Møllestua barnehage hvor det det ble installert slikt anlegg for noen år siden. Dette var vårt første solcelleprosjekt og ble ikke
Søylen under viser at LED-belysningen er
Agdernæring går fo
une ledlys særlig lønnsomt. I tidligere anlegg regnet man med å bruke 15 til 20 år fra oppstart før det ga balanse mellom investeringer og innsparinger, men de nyeste solcelle- og solfangeranlegg er blitt betydelig billigere og mye mer effektive, og vil bli stadig mer aktuelt i åra som kommer og med økende strømpriser...
LED-belysning Utskifting av gammel og lite energieffektiv belysning er en lønnsom investering både for privatpersoner, borettslag, bedrifter og offentlig sektor. I tillegg til en betydelig reduksjon i energiforbruket, er levetida for LED-armaturer og LED-lyskilder gjerne fem til ti ganger lenger enn tradisjonelle lysrør og glødepærer. Dette betyr selv sagt også redusert arbeidstid ved utskifting av lyskilder. – Vi er nå i full gang med å skifte med å innstallere LEDbelysning i våre kommunale helsehus. Det dreier seg om vel 12.000 lysrørarmaturer
fordelt på 20 bygg som enten skal skiftes ut eller bygges om til LED-teknologi.Vi har kalkulert at dette vil koste kommunen ca. seks millioner. LED-jobben skal være ferdig i løpet av september i år – under forutsetning av at det ikke oppstår for mange leveringsproblemer. Innsparingen er beregna til 40%, eller 1,8 millioner KWh pr. år, og med dagens kraftpriser er det lett å regne seg til at investeringa betaler seg i løpet av to–tre år. Kommunen har brukt Enøk Total AS ved Joar Fasseland har fungert som konsuluent og rådgiver i Utskifting og ombygging av gamle og lite energieffektive lysrørarbeidet med overgang til armaturer er også en lønnsom investering. LED-belysning. Straks arbeidene i helsehusene er ferdig, rettes fokus mot skoler og barnehager. – Undervisningsbyggprosjektet omfatter ca. 45 bygg og 16–17.000 lysarmaturer. Investeringen er beregnet til å koste inntil ni millioner kroner. Den årlige energigevinsten er godt i overkant av én million HWh, eller ca. 50% av skolenes energibehov.
inntjent allerede i løpet av fire år.
or grønt!
Lokal leverandør av belysning til skoler i Kristiansand.
Våre LED-armaturer reduserer strømforbruket og gir riktig og god belysning i alle rom.
www.lyskomponenter.no
Energisparing i offentlige bygg
13
FAIR PLAY BYGG NORGE
Unik innsats mot ar eller har fått reaksjoner som stans, bøter eller mulkt. Flere trusselaktører er også identifisert. En rekke arbeidstakere er hjulpet ut av kriminelle bedrifter og blitt kjent med sine retter og plikter i arbeidslivet. På grunn av kvaliteten på tipsene, har Skatteetaten skrevet en samarbeidsavtale med FBNR. Dette oppfatter vi som en annerkjennelse jobben FPBN bidrar med.
Privatmarkedet bygg
Fair Play Bygg Norge har sendt inn 750 rapporter om arbeidslivskriminalitet (a-krim) i 2021. Det er rapportert mest a-krim i forbrukermarkedet, men det er fremdeles betydelige utfordringer i proffmarkedet.
problemeiere. En stor del av denne informasjonen ville ikke vært tilgjengelig for etatene uten innsatsen fra FPBN. Informasjonen fra FPBN er et viktig bidrag for at myndighetene skal få et mer korrekt kriminalitetsbilde knyttet til modus og aktører som er aktive i arbeidslivet. Etatene som har mottatt informasjon fra FPBN har gjennomført en rekke kontroller, tilsyn, bokettersyn inndragning som følge av denne informasjonen. Flere bedrifter er slått konkurs
Fair Play Bygg Norge (FPBN) er et samarbeid om å bekjempe a-krim i bygg- og elektrobransjene. Det er regionale organisasjoner som er samlet under paraplyen FPBN. Prosjektene består av; I tillegg ble Fair Play Bygg og Anlegg Nordland samt Fair Play Bygg og Anlegg Vestland nylig etablert. I de lokale organisasjonene samarbeider arbeidstaker- og arbeidsgiversiden om en seriøs næring gjennom effektive tiltak mot a-krim.
Hovedmålet til organisasjonen er å skaffe informasjon om kriminalitet fra kilder som arbeidstakere, byggherrer og bedrifter. Samtidig skal vi samarbeide med aktører for å løse utfordringer i en tidlig fase, være døråpnere og rådgivere for aktører i bransjen. I 2021 sendte våre prosjekter inn ca. 750 rapporter om over 1000 firmaer/aktører til kontrollmyndigheter og 14
AGDERNÆRING VISER VEI
Med unntak av prosjektet, Fair play Agder, som har fokus på alle bransjer, har de øvrige prosjektene hovedfokus på kriminalitet knyttet til bygg og anlegg. Dette gjelder kriminalitet både i privat- og proffmarket, og dessverre også ved større og mindre offentlige prosjekter. Koronatiltak med karantener, innreiserestriksjoner, lønnskompensasjon, utsettelse av innbetaling til skatteetaten osv., har gjort det vanskeligere å analysere funn i 2021. Men – det vi ser, er at byggebransjen går godt. Dessverre går det også godt for de kriminelle. Vi ser at de kommer inn i prosjekter de tidligere ikke har hatt tilgang på. En utfordring er at kontrolletatene på
beidslivskriminalitet
På grunn av kvaliteten på tipsene, har Skatteetaten skrevet en samarbeidsavtale med Fair Flay Bygg. grunn av smittefare har prioritert postale tilsyn og har svake hjemler til å kontrollere på privat eiendom, politiet har ikke hjemmel til å utføre tilfeldige kontroller på byggeplasser, og Skatteetaten har begrenset mulighet til fysisk kontroll. Summen av dette er at kriminelle aktører har friere spillerom enn noen gang, og markedet for bygg og opppussingstjenester i privatmarkedet er større enn noen gang. Dette gir store muligheter for kriminelle og de kriminelle aktørene er godt rustet til å tilpasse seg kontrollene og endringer i markedet. Disse vinner markedsandeler ved å prise anbud langt under den seriøse delen av bransjen kan konkurrere med. Prisdumpinga får følger for sikkerheten på arbeidsplassen (HMS), lønnsnivået (lønnstyveri og sosial dumping), markedet for de seriøse samt inngangen av skatt og avgift til stat og kommune. FPBN ser at kriminelle aktører som i 2019 så ut til å være på vei mot å bli slått ut, blir hentet inn i prosjekter på kort varsel, på grunn av mangel på arbeidskraft.
Større private og offentlige prosjekter (proffmarkedet) Kriminaliteten her er mer skjult og organisert enn tidligere. Byggherrer forebygger a-krim ved å ta inn seriøsitetsklausuler, kontroll av lønns og
arbeidsvilkår og bruk av dataverktøy og -register (HMS-reg.) Dette er gode tiltak som funger. Men de fungerer best mot aktører som allerede er seriøse, eller aktører som uaktsomt trår feil og har vilje til forbedring. Men metodene er klarer ikke å avsløre tilpasningene trussel aktørene i akrim har foretatt og metodene byggherrene bruker for kontroll og oppfølging av kontrakter må derfor utvikles. En utfordring vi ser, er at det ikke er utarbeidet noen god trusselvurdering opp mot offentlige prosjekter. Dette er fordi informasjon knyttet til kriminalitet i disse prosjektene ikke blir løftet opp og/eller kontrollkompetansen ikke er god nok.
Andre bransjer FPBN ser at det er omfattende kriminalitet i andre bransjer enn bygg/elektro og anlegg. En rekke tips er også sendt inn på andre bransjer. Det er omfattende kriminalitet knyttet til bransjer som f.eks renhold, transport, fiskeri, skjønnhetspleie, bilpleie osv. Men foreløpig har ikke vi tallmateriale nok til å vurdere omfang. Derfor deler vi tips/informasjon med bl.a. Skatteetaten for å bidra til et bedre kriminalitetsbilde.
Kriminalitetsbildet FPBN ser at det pågår en omfattende utnytting av utenlandske arbeidstakere i Norge, ofte kombinert med skatt- og avgiftsunndragelser. Arbeidstakerne blir underbetalt/utsatt for lønnstyveri, utsatt for risikofylt arbeid og innkvartert i helsefarlige/uverdige boliger. En del arbeidstakere er også utsatt for ID-tyveri, er i ufrie relasjoner med arbeidsgiver og er utsatt for vold eller trussel om vold på en måte som kommer inn under forbudet mot tvangsarbeid. Kriminelle bakmenn skjuler seg ofte bak stråmenn og investerer/hvitvasker deler av utbytte i eiendom i Norge eller utlandet. En del av trussel aktørene har forbindelser til organisert kriminalitet og/eller gjengmiljøer.
Flere trussel aktører bruker strategiske konkurser for å kvitte seg med gjeld og tapper bedriftene for verdier før konkursen. Bare en liten del av konkurssakene blir etterforsket av politiet. Trusselaktørene er avhengig av ulike medhjelpere som stråmenn, styremedlemmer og personer med kompetanse på regnskap og jus. Disse medhjelperne løper i dag liten risiko ved å bidra til akrim.
Har du tips om arbeidslivskriminalitet – sosial dumping, meld fra til FairplayAgder.no eller ta kontakt med leifvagle@fairplayagder.no
Fair Play Agder 1. Fair Play Agder skal bidra til å forebygge og bekjempe arbeidslivskriminalitet og sikre et seriøst arbeidsmarked og like konkurransevilkår på Agder. 2. Fair Play Agder skal jobbe med arbeidsgivere og arbeidstakere på tvers av ulike bransjer. 3. Gjennom oppsøkende virksomhet, veiledning og opplæring skal Fair Play Agder bidra til å forebygge framveksten av arbeidslivskriminalitet. 4. Fair Play Agder skal jobbe sammen med private og offentlige aktører for å skape engasjement og mobilisere til felles innsats mot arbeidslivskriminalitet. E-post: leifvagle@fairplayagder.no
www.fairplayagder.no
INFORMASJONSHOTELL
Om Agdering Agdering er et nettverk av virksomheter som samarbeider om kunnskapsutvikling og innovasjon. Vi bringer sammen kunnskap på tvers av bransje, størrelse, alder og geografi. Alle virksomheter som arbeider med kunnskapsutvikling og innovasjon kan bli medlem i Agdering. For agderingsmedlemmer i dag se: agdering.no/medlemmer
Foreningens arbeid Agdering skal være en arena for relasjonsbygging og samarbeid som sprer kunnskap og skaper merverdi for Agderings medlemmer.
Verdier Agdering jobber for en bærekraftig samfunnsutvikling. Vi er nysgjerrige, vi deler raust av vår kunnskap og samarbeider om felles utfordringer.
Kommende arrangementer 31.08.22 Topplederforum 21.09.22 Bærekraftsforum 27.10.22 Teft for Næring 16
Vi må sammen mest attraktive Agder står overfor en stor oppgave med å skape Norges mest attraktive arbeidsmarked – også for familiene som følger med de nyansatte. Agdering, med Gard som vertskap, trommet nylig derfor sammen til felles bærekraftsforum for næringslivet, næringsavdelingen i kommunen, lokale lag, utdanningsinstitusjoner og andre interesserte for å tenke sammen gode løsninger for å rekruttere bærekraftig og vinne rett arbeidskraft – og beholde den. – Å få tak i de beste hodene i batteriverden er en signifikant utfordring, og vi må bygge opp kompetanse fort. Nå er det 60 i arbeid fra 15 ulike nasjoner. Vi skal rekruttere 100–150 flere før året er over, informerte Ronny Gløckner, utviklingsdirektør i Morrow, som etterlyser en kraftig handling for å gjøre landsdelen attraktiv nok. Også andre internasjonale bedrifter ser den samme utfordringen. Spesielt med tanke på å tilby et spennende arbeidsmarked, kulturtilbud og et vitalt lokalsamfunn også for de som følger med de nyansatte.
Visumsøknaden tar for lang tid Gløckner stiller spørsmålet ved hvordan Morrow kan få medarbeidere til å ønske å bli værende – spesielt også med tanke på hva ledsagerne skal jobbe med i et nytt land. Men den største utfordringen for øyeblikket er tiden det tar å skaffe visum. Pr. dags dato tar det nesten syv måneder å få godkjent visum. – Det er superkritisk for oss. Det er umulig med sånne tider for å få godkjent visum. Vi har mange gode hoder på vei inn. Vi gjør mye for å ta vare på dem, og få dem sosialisert, sier utviklingsdirektøren, som nevner blant annet Eyde-klyngen som en viktig aktør i denne biten. Å bosette seg i Arendal, å kunne tilby nok gode bosteder og tilbud til familiene som kommer med dem som skal bli ansatt, er et av flere aspekter som er aktuelt å utbedre. – Da må vi lage – og fortelle historien om merkevaren Agder, sier Line Dahle, chief customer officer i Gard.
Må tenke både stort og lite
– Vi må slutte å operere i lokalsamfunnet – men heller fokusere på alt vi kan få til sammen, poengterer Peter Gitmark i panelsamtale med KrFs Jon Olav Strand. – Vi er store, men samtidig så små at vi kan jobbe effektivt. Derfor er vi nødt til å tenke hele landsdelen under ett. Og Sørlandet er vendt ut mot verden, bare se til Eyde-klyngen og prosessindustrien, tilføyer Jon Olav Strand (KrF).
Intern rekruttering og kameraderi Sørlandet er kjent for å ansette internt, mange utlysninger når ikke ut, og kjenner du noen i en bedrift, er det stor sjanse for at du får jobben. Dette er fint for lokale, men kan gjøre det vanskelig for andre som kommer utenfra, dersom de ikke er i de rette nettverkene eller omgangskretsene. – Studentene har de viktigste ressursene for å bygge Agder videre. Men studentene etterlyser mange av jobbene som går under radaren. De blir ikke lyst ut. Det er derfor viktig med et samspill mellom Universitetet i Agder og næringslivet, presiserer Gøril Hannaas, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved UiA. Øyvind Vedal, direktør for NAV Arendal, ser den samme problematikken: – Studentene som befinner seg i Agder er utrolig gode ambassadører for Agder. Da er det viktig at vi stimulerer til en allsidighet, fordi vi også skal ha jobber for de som følger med hit – og barna deres, sier Vedal.
Internasjonale bedrifter som merkevarebygger Derfor må Agder stille seg spørsmålet om hva som gjør at folk trekkes hit. Er det mangfold nok i både arbeidsmarkedet og i bedriftene? Er det mulighet for karrierevekst og forflytning i bransjene. Tiden for å jobbe for gullklokka for lang og tro tjeneste er forbi. Arbeidstakere ønsker å flytte seg i stil-
skape Norges arbeidsmarked
Styret Svein Buvik Styreleder GARD Sidsel Pettersen Innoventi Terje Heskestad Universitetet i Agder Vidar Akselsen Handelsbanken Kristiansand Trond Backer Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Jan-Erik Narvesen Hennig-Olsen Is Kristin A. Dale Agder Energi
KOMPETANSEPRISEN 2022. Fylkesordfører Arne Thomassen (t.v) overrakte prisen til CEO Telenor Maritime ved CEO Lars Erik Lunøe (t.h.) I midten Ingvild Jensen, daglig leder Agdering, og direktør i KS Agder Steinar Eilertsen. linger og klatre både oppover i bedriften og bortover i andre bransjer og bedrifter. Vedal mener de store bedriftene som finnes i regionen, som blant annet Glencore i Kristiansand og GE Healthcare i Lindesnes i større grad bør brukes aktivt i merkevarebyggingen av Agder. – Vi må spørre Bergen og Oslo hva som skal til for å velge Sørlandet. Vi må ikke være så navlebeskuende men spørre aktivt utad, tilføyer Vedal.
Kickstartet Welcome HUB Agder Næringssjef i Arendal, Kåre Andersen, mener nøkkelen til suksess ligger ved det Arendal har jobbet aktivt med i mange år: – Vi gjør ikke alt alene, vi er gode på samarbeid. Skal vi lykkes med at Morrow og deres ansatte skal velge å komme – og bli her, må vi mobilisere hele samfunnet vårt. Både bo- og arbeidsmarkedet, kulturlivet og tilbud i regionen må løftes fram. Samarbeidshuben Welcome HUB Agder, med Megan Sommer Strand og Elisabeth Ramsberg Wollebæk fra Bærekraftshuset Impact Hub Agder, Nishi Asdal fra Ubuntu, Bente Pedersen fra Arendal International MERKEVAREN AGDER. – Vi må lage og fortelle historien om merkevaren Agder, sier Line Dahle, chief customer officer i Gard.
School, kultursjef Linda Sætra og næringssjef Kåre Andersen ble nettopp dannet for å jobbe med bedre inkludering i lokalsamfunnet – både i arbeidslivet og på fritiden. Det er behov for å utvikle bærekraftige løsninger på dette feltet. Derfor har Arendal kommune engasjert Senter for praksisnær forskning i NORCE for å utvikle en konkret tjenestepakke for onboarding, samfunnsinkludering og digital tjeneste sammen med et kobbel av samarbeidspartnere som inkluderer NAV Agder, Kirkens Bymisjon, Voksenopplæringen, frivilligsentralene, Caritas, Røde Kors, Frelsesarmeen, biblioteket og Impact Hub Agder.
Steinar Eilertsen KS Agder Siren M. Neset NORCE Maria Nørvåg STA
Daglig leder Agdering: Ingvild Jensen Epost: ijen@norceresearch.no Telefon 97 17 90 73
Kompetanseprisen Kompetanseprisen skal løfte frem eksempler på godt kompetansearbeid i Agder-regionen. Prisen deles ut årlig, og vinneren er en virksomhet eller organisasjon som har oppnådd spesielt gode resultater gjennom kompetanse- og innovasjonsutvikling.Agderings kompetansepris henger særdeles høyt, men terskelen for å foreslå kandidater er lav. Årets vinner av Kompetanseprisen er Telenor Maritime.
TEKST: BIRTE HEGERLUND RUNDE FOTO: GERRICK ROBINSON
Agdernæring går for grønt!
www.agdering.no
HELELEKTRISK NYHET- KLAR FOR BESTILLING!
TOYOTA bZ4X
TOYOTA bZ4X ACTIVE 2WD Pris fra: 446 160,-*
Privatleie: 3 745,-/md*
2,95% fastrente i 3 år*
Startleie: 80 000,-
2,95% fastrente i 3 år*
Startleie: 80 000,-
TOYOTA bZ4X ACTIVE AWD Pris fra: 473 260,-* • • • •
Privatleie: 3 975,-/md*
Leveres som både 2WD og AWD Opptil 452 liter bagasjerom Unikt utseende med tydelig SUV deisign Rekkevidde opptil 511 km*
• • • •
Egnet for alle typer kjøring Hurtiglading til 80 % på 30 minutter* Utmerkede kjøreegenskaper Intelligent, tilkoblet cockpit med Toyota Smart Connect
TOYOTA FLEKKEFJORD AS
TOYOTA SØR AS
TOYOTA ARENDAL AS
KJELL ORE AS
Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no
Sørlandsparken 4636 Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no
Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no
4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no
*Alle priser er inkl. frakt- lev. og reg.omk. mva fritt 9 760,- og nasjonal serviceavtale på 11 500,-. Privatleie eks. modell Toyota bZ4X Active 2WD: Startleie/etabl.gebyr 84 592,-. Md. pris: 3 745,-. Totalt 209 692,-. 3 års bindingstid, med fastrente, kjørelengde 45 000 km. Priseks. Billån v/35 % egenkapital: Nom. rente 2,95 %, Eff. rente 5,39%, 150 000 o/ 5 år. Etabl.geb. 3444. Totalt 170 927,-. Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. Pris for privatleie bZ4X inkluderer nasjonal serviceavtale, Nokian vinterhjul og metallic lakk. Rekkevidde gjelder 2WD og er basert på WLTP standard. Gjelder lading med 150kw hurtiglading (CCS2). Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: TOYOTA bZ4X: 0. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.
Næringstrafikkens syn på byvekstavtale Norges LastebileierForbunds syn på byvekstavtale har klare elementer som skal innfris for at vi kan støtte en byvekstavtale. - En så vidt kraftig økning av bompengesatsene forutsetter at det innføres «timesregel». Samtidig mener vi det skal etableres en øvre grense på 40 passeringer pr. måned som kan belastes næringstrafikken. - Næringstrafikk er ikke omfattet av nullvekstmålet. Det er derfor problematisk at man i forslaget legger opp til svært høye ekstrakostnader for næringstrafikken i regionen. - Næringstrafikk bør unntas for rushtidsavgift og øvrige satser for næringstrafikk bør gjennomgås på nytt, slik at det kan gis klare stimulanser til investeringer i tyngre kjøretøy som har minimale utslipp. - Bompenger bidrar både til finansiering av tiltakene i en kommende byvekstavtale og fungerer som et restriktivt virkemiddel som demper veksten i personbiltrafikken. Vi vil understreke at målet er å begrense veksten i personbiltrafikken – ikke næringstrafikk. I og med at næringstrafikken er unntatt nullvekstmålet kan vi ikke se at byvekstavtalen skal øke takstene for næringstrafikk. - Vi ber om at man i den videre prosessen om plassering av nye bompunkter inviterer aktuelle næringsorganisasjoner med i dialogen med fagmiljøene. Dette innebærer at vi ikke kan akseptere at transportbedrifter i Sørlandsparken pålegges f lere hundre tusen i ekstra bomutgifter. Vi har bl. annet bedrifter med nærmere hundre biler i Sørlandsparken. Dette vil påføre enorme kostnader på bedriftene som allerede har marginale resultater. Vi er fremdeles ikke tatt med på
råd om plassering av bompunkter som er en forutsetning for oss. - Vi mener også bompunkter må gjenspeiles i en vilje til å redusere rushtidstrafikken som er svært kostbar for vår næring i tillegg til at den gir mer CO2-utslipp enn utenom rushtid. Derfor må all personbiltrafikk inn til Bjørndalssletta, Kolsdalen og Baneheitunnelen begrenses i rushtida. Dette innebærer at trafikk som påvirker rushtida på tilførselsveier må ha reguleringer. Dvs. fra sykehuset til E18, fra Kvadraturen og gjennom Festingsgata ut til E18. Med bommer her vil trafikken til E18 reduseres og vi får flyt i trafikken i rushtida. Det samme gjelder trafikk fra sideveier inn på E18 Bjørndalssletta. - I høringsforslaget er det lagt opp til en vesentlig økning av antallet bom-
AGDERNÆRING VISER VEI
punkter. Vi konstaterer at dette kan være nødvendig for å nå overordnede mål i byvekstavtalen. Vi er imidlertid svært kritiske til at utformingen av bomringen vil innebære betydelig forskjellsbehandling av næringsvirksomheter med utgangspunkt i hvor de måtte være lokalisert. Like konkurransevilkår er et hovedelement i våre strategier. Det vil si at transportbedrifter i Sørlandsparken ikke skal påføres ekstra utgifter pga. at de er lokalisert i parken. Dette vil medføre tiltak som er direkte konkurransevridende for næringstransporten innenfor bomringen i Sørlandsparken. Det må lages egne pakker slik at transportbedrifter som er stasjonert i parken fritas for bompenger. AV: ROAR OSEN FYLKESLEDER NORGES LASTEBILEIER-FORBUND AVD. AGDER
Trafikk og transport
19
Det blir ikke grønn omstill
– men HVO 100 kan løse den g Norske lastebileiere har alltid ligget langt framme i å prøve ut ny teknologi. I 2014 kom siste versjon av ny teknologi som er tilgjengelig i store volumer. Da kom Euro 6-motoren som har svært gode renseegenskapet på partikler. I dag kjøres over 90% av godset som fraktes av NLF-medlemmer med siste tilgjengelige Euro 6-motorer. Det beskriver hvor raskt teknologien implementeres når den er tilgjengelig. I dag er det ikke tilgjengelig teknologi for langtransport og trekking av 60 tonn tunge kjøretøy. Det testes ut teknologier i dag med både gass,
I test viser det seg at utslippene av NOx i Euro 6-motor er fem til ti ganger lavere enn for et tilsvarende og på samme måte testet kjøretøy med Euro 5-motor. Scania sier at tester viser at 80 prosent av NOx-utslippet fra Euromotoren forsvinner med Euro 6.
hydrogen og strøm. I tillegg blir teknologien forbedret og utslipp fra dagens dieselmotorer stadig mindre. Når det gjelder kjøring over kortere avstander som f.eks. nær distribusjon finnes det elektriske lastebiler som kan klare inntil ca. 30 mil, men med atskillig mindre nyttelast. Dette kjøretøyet koster ca. tre
20
AGDERNÆRING VISER VEI
ganger så mye i innkjøp som en ordinær lastebil med tilsvarende egenskaper. Så dekker ENOVA inntil 40% av forskjellen, men likevel blir bilen over dobbel så dyr. Da skal det være betalingsvillighet i markedet for slike løsninger. Og hvis kunden er villig til å betale for ekstra investeringer og de begrensninger en elektrisk bil i dag
ing med en rød bunnlinje rønne omstillingen på kort sikt har i et livsløpsperspektiv for en bil ert Vegetabilsk Olje). HVO100 produer det en mulighet. Men uten at seres av fornybare råvarer som kunden vil betale for investeringen oppfyller bærekraftskriteriene. Det blir det ikke overgang til innebærer blant elektrisk med dagens annet at råvarene er teknologi og priser. Det og ikke Vi kan redusere sporbare er ikke mulig for en kommer fra områder lastebileier å gjøre med avskoging. Den CO2-utslippet denne investeringen mest anvendte med ca. 90% uten trygghet for bedre råvaren er animalsk priser. «Det blir nemlig fett, som ikke slipper allerede i dag ingen grønn omstilling ut noe nytt karbondipå en rød bunnlinje». oksid i atmosfæren. – om myndigMen så har vi faktisk For få år siden var hetene vil. muligheten til å prisen på HVO100 og redusere Co2-utslippet vanlig diesel nesten med ca. 90% allerede i lik. Men i dag er dag – om myndighetene vil. Alle prisen per liter HVO100 over 10 dagens lastebiler kan kjøre på et driv- kroner dyrere per liter. Og dette er stoff som heter HVO100 (Hydrogenvillet avgiftspolitikk. Hadde myndig-
hetene redusert avgiften kunne vi allerede i morgen gått over til fornybar diesel og redusert utslipp med 90%. Dette er den beste måten å gjennomføre det grønne skiftet på allerede i dag. Samtidig brukes det mye ressurser på forskning som på sikt vil gjøre både elektrisk, gass og hydrogen til et konkurransedyktig alternativ. Men mens vi jobber fram nye løsninger er HVO 100 et særdeles godt alternativ, men avgiftene på produktet må ned. AV REIDAR RETTERHOLT NORGES LASTEBILEIER-FORBUND AGDER
NOEN AV VÅRE TJENESTER: • Mobilkraner • Kranbiler • Krokbiler • Spesialtransport • Båttransport • Sidelaster • Tippbiler/massetransport
• Grabbing av masser • Utleie av avfallscontainere • Mottak av næringsavfall • Utleie av lagercontainere • Miljøsanering og riving av bygg • Utleie av næringsbygg
Stoaveien 19, 4848 Arendal - Telefon 37 00 01 60 post@midtstoel.no - www.midtstoel.no
Trafikk og transport
21
100% ELEKTRISK
100% Elektrisk Elektrifisering er en viktig brikke for å oppnå en bærekraftig transportindustri med lavere CO2-utslipp. Hvert år lanserer Scania minst en ny elektrisk løsning for å imøtekomme alle transportbehov. Scania presenterer et utvalg batterielektriske nyheter for 2022 som nå er klare for bestilling. I starten vil overgangen til elektrifisering
større langsiktig effekt enn elektrifisering,
så vel som å sikre bærekraftige leveranser
skje for kortere transport. Både på grunn
vil det kreves en kombinasjon av ulike
av et stort volum batterier og relaterte
av tilgang til ladeinfrastruktur, men også
energieffektive løsninger for å sikre
komponenter. Dette krever tett samarbeid
sonerestriksjoner og økte krav om 100%
en mer bærekraftig transportsektor.
med våre kunder og nye partnerskap. Vi er
utslippsfri transport i anbudskontrakter
Scania tilbyr allerede et bredt utvalg av
også avhengige av tilgang på ren energi
i de store byene. Etter hvert som
helelektriske og hybridelektriske kjøretøy.
og høy-elektrisk ladeinfrastruktur for at
ladeinfrastrukturen utvikles og batteriene
Helelektriske lastebiler testes nå også i
elektrifisering av hele transportsektoren
øker i effektivitet samt reduseres i vekt
operasjoner tidligere ansett som umulige
skal kunne skje. Påbygget må tilpasses
og pris vil muligheten for å elektrifisere all
å elektrifisere, som tømmertransport,
et elektrisk chassis, tilrettelagt for ulike
transport utvides.
fjerntransport, samt tung- og langtransport.
transportoppdrag.
Scanias bærekraftige transport-
Ny teknologi koster
I samarbeid med fremoverlente kunder
løsninger spenner seg fra biodrivstoff til
På tross av optimisme omkring
kan vi akselerere innovasjonen og
alternative energieffektive drivlinjer. Ulike
elektrifisering vil ikke skiftet kun være
utviklingen av batteridrevne elektriske
transportbehov trenger ulike løsninger.
enkelt. Skiftet vil kreve signifikante
kjøretøy og øke bruksfordelene ved å
Selv om ingen av disse teknologiene vil ha
investeringer og teknologisk innovasjon,
kjøre utslippsfritt.
22
AGDERNÆRING VISER VEI
Hotel Norge
Transporttjenester lokalt der du bor eller langt av gårde – til riktig sted, tid og pris Indre Agder Transport har lang erfaring innen transport i Norge og Norden. Fleksibilitet er ett av våre varemerker. VI kan på kort varsel ta både enkeltpaler eller hele lass. Vi strekker oss langt for å hjelpe deg.
Små og store kraner, frem- og bakmontert på planbiler. Avtagbare kraner og trekkvogner med spesialtraller gjør jobben enklere. Vi kan også tilby grus, pukk, jord og andre entreprenørtjenester.
www.iat.as Indre Agder Transport AS - Hornnes Næringspark Kjetsåvegen 14 - 4737 HORNNES post@iat.as - TIf. 37 93 00 00
E39 KRISTIANSAND VEST–MANDAL ØST –
KLAR TIL BRU Kruse Smith Entreprenør AS (fra 15.1.22 Kruse Smith Anlegg AS) ble valgt som underleverandør til AF Gruppen på prosjektet E39 Kristiansand Vest – Mandal Øst. Strekningen er på 19 km + tilførselsveier og fem tunneler med doble løp og åtte doble bruer.
Kruse Smith Anlegg er en av landets ledende anleggsentreprenører. Bedriften er spesialist på anleggsarbeid knyttet til tunneler, broer og energi- og industrianlegg og har bred erfaring og solid kompetanse fra gjennomføring av en rekke omfattende prosjekter over hele landet. Kruse Smith Anlegg har ca. 175 medarbeider som har lang erfaring i å gjennomføre prosjekter i total-, hoved- og underentrepriser. Bedriften er i dag en del av entreprenørkonsernet Hæhre & Isachsen Entreprenører. 24
Kruse Smith Anlegg AS Kruse Smith Anlegg AS ble fra 15. januar 2022 en del av anleggskonsernet Hæhre & Isachsen Gruppen AS. Det kristiansandsbaserte selskapet vil imidlertid fortsette som et selvstendig selskap på linje med de øvrige enhetene i Hæren & Isachen Gruppen. Virksomheten har oppdrag over store deler av landet, med området fra Vestlandet til svenskegrensa som hovedsatsningsområdet. – Vi ønsker å spesialisere oss på oppdrag innen innen veibygging, bruer- og tunneler, samt energi- og industrianlegg, forteller direktør Bjørn Velken til Agdernæring. – Jeg tror det nye samarbeidet gir gode gode synergier og at samferdselssektoren blir vårt viktigste satsningsområde i åra som kommer. – Kruse Smith Anlegg AS har i dag
175 dyktige og engasjerte medarbeidere. Blant disse er det ca. 100 fagarbeidere og en rekke lærlinger. – Vi ønsker å så langt som mulig å utdanne våre egne fagarbeidere og bestreber oss på at mellom fem og ti prosent av våre ansatte skal være lærlinger eller under videreutdanning, opplyser Velken.
E39-prosjektet Nye Veier AS er ansvarlig byggherre for den firefelts E39-motorveien med 110 km/t-hastighet mellom Kristiansand vest og Mandal øst. Veien starter ved Fidjane i Kristiansand kommune og ender ved Døle bru helt øst i Lindesnes kommune. Totalentreprisen for hele prosjektet var ved anleggsstart i 2018 på hele 4,7 milliarder kroner (eks. mva.) og omfattet bl. a. tre planfrie kryss, fem
19 KILOMETER MOTORVEI MED 110 KM/T
K I HØST tunneler, åtte bruer, viltkrysninger og kulverter for lokal- og driftsveier. Kontrakten, som ble signert november 2017, hadde en totalverdi inkludert opsjoner på til sammen 1.1 milliard kroner, noe som var den største i Kruse Smith-selskapets dengang 83-årige historie. Avtalen ga selskapet hovedansvar for bygging av konstruksjoner knytta til prosjektet og Krise Smith Anlegg har bygd bruene på den 19 kilometer lange strekningen. Deriblant den 550 meter lang brua over Trysfjorden. Bedriften har i de mest arbeidsintensive periodene hatt mer enn 150 personer i jobb på prosjektet. – Vi opplever denne kontrakten som en stor anerkjennelse av vår kompetanse og erfaring innen bygging av større betongkonstruksjoner, sier Bjørn Velken. – Vi har samarbeidet godt med
hovedentreprenør AF Gruppen på tilsvarende oppdrag på E18 prosjektet mellom Tvedestrand–Arendal og har brukt mye av de samme ressursene på dette prosjektet
Nye løsninger Som nevnte er det bygd 18 bruer på nye E39. To av disse er produsert etter en relativt ny metode i Norge, ved at det bygges på den ene sida og skyves utover og over til andre siden, såkalt fabrikkbasert industriell bruproduksjon. – Dette har bidratt til høg produktivitet og er i tillegg svært gunstig sett ut fra et HMS-perspektiv ved at det blant annet betyr mindre arbeid i høyden. Både Nye Veier som byggherre, AF Gruppen som totalentreprenør og alle underentreprenører har helt fra starten hatt store ambisjoner i dette prosjektet,
spesielt når det gjelder bruk av digitale løsninger som kan bidra både til økt produktivitet og bedre risikostyring. – Som et selskap med offensiv satsing på digitalisering, passer det oss i Kruse Smith Anlegg godt, sier Velken.
Trysfjordbrua Tidligere i år ble den 537 meter lange brua med 64 meter seilingshøyde over Trysfjorden lengst vest i Kristiansand ferdig. Brua har et spenn på 260 meter mellom brutårnene – noe som er i grenseland for hva som er mulig å bygge med dagens teknologi – gir med sine 24 meters bredde god plass til den firefelts motorveien som skal over fjorden. Med sine 64 meter over havflata er dette også Norges nest høyeste bru. Byggearbeidene tok tre år.
E39 Kristiansand vest til Mandal øst Byggherre: Nye Veier AS Lengde 19 km + tilførselsveger - 5 tunneler med doble løp - 8 doble bruer Byggestart 2018 Ferdigstilles høsten 2022
NY E39
NY E39
Leverandør av armering til nye E39/ Kruse Smith
StillasFag har lang erfaring med alle typer stillasløsninger Vi ivaretar sikkerheten i høyden på store og små bygg
Totalleverandør av stillastjenester Mjåvannsveien 155, 4628 Kristiansand Tlf. 404 01 289 - E-post: glenn@stillasfag.no
Andøyveien 27, 4623 Kristiansand, Telefon 95 00 46 00 E-post: postsor@kamstal.no
www.stillasfag.no
www.kamstal.no NY E39
NY E39
Vinje Industri har gleden av å bistå med løsningsorientert personell, samt utleie av spesialtilpasset utstyr til vår kunde Wirtgen Norge i deres arbeid med å bygge/sammenstille den nye asfaltfabrikken til Velde. Vårt personell bidrar ved montering, sammenstilling av containere, trapper, rekkverk , rammeverk, gangbaner og sveising av deler som har blitt levert fra Tyskland
Landbasert industri: Tore Midtun Tlf. 90616649 tore@vinjeindustri.no
Offshore: Jan Erik Stomnås Tlf. 99338441 jan.erik@vinjeindustri.no
26
AGDERNÆRING VISER VEI
Alt innen renovasjonstjenester ● Alt innen lastebilkran og mobilkran tjenester ● Lokalt selskap i nye lokaler i Sørlandsparken ● Rask og effektiv. ● Løsningsorientert ●
Silurveien 74, 4656 Hamresanden Telefon 95210500 - post@peter-lovaas.no
www.peter-lovaas.no
NY E39
Ny E39
VI UTFØRER ALT AV BRU- OG VEIREKKVERK Tar oppdrag i hele Sør-Norge Har lager i Lyngdal, Haugesund og på Ålgård God service - høy kompetanse
AUTOVERNMONTASJE AS HAR ERFARING FRA REKKVERKSARBEIDER SIDEN 1975
Vi utfører oppmåling/ stikking på alle betongkonstruksjoner
Telefon 38 01 31 66 Svanedamsveien 28B, 4621 Kristiansand oppmaaling@hoem-aamodt.no
Vi er med og bygger ny E39
● Betongarbeider ● Veianlegg ● Broer - Tuneller www.kruseanlegg.no
● Energi- og industrianlegg
Ny E39 Kristiansand vest – Mandal øst
27
Trykksaker Agder fylkeskommune har blant annet ansvaret for planlegging og forvaltning av kollektivtrafikken, fylkesveiene, arealbruk og transportplansamarbeid i arendal- og kristiansandsregionen.
Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo
AGDER fylkeskommune agderfk.no
Din lokale rådgiver på Sørlandet Våre arbeidsområder: • Byggeteknikk • Brannteknikk • Geoteknikk • Undervannsinspeksjoner • Rehabilitering • Miljørådgivning • Uavhengig kontroll • Industri- og næringsarkitekt Våre kontorlokasjoner: Kristiansand, Hunsfoss - Vennesla, Grimstad, Vigeland - Lindesnes og Hovden i Setesdal Les mer her: LJLJLJ̻dagǠnskaar̻no
Telefon 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no
28
Ny E39 Kristiansand vest – Mandal øst
BYGGFORNYING
Sterkere fokus på miljøet Om vi liker det eller ikke dreier samfunnet stadig mot sterkere fokus på å spare miljøet. Alle har vi en oppgave å bruke mindre ressurser, og at ressursene vi bruker ikke skal bryte ned det miljøet vi lever i. Ressursene på vår eneste jordklode skal helst være evigvarende. Ingen av oss kan likevel hevde å være god nok. Men vi kan alle gjøre litt for bli litt mer miljøvennlig enn tidligere. Nestor Takst jobber daglig med akutte skader, vedlikeholdsutfordringer, kontrolloppgaver og masse annet på alle typer bygg. Både helt nye, litt eldre, og veldig gamle. Både små og store. Med et stadig økende fokus på bærekraft er det ikke lenger bare pengeøkonomi og utførelseskvalitet som blir styrende. Bærekraft og miljøhensyn er et nytt, og viktig moment i tiltak på boliger. Tilleggsisolering av eksisterende bolig sparer energi i brukstiden. Men det koster likevel energi og forurensning å produsere, transportere og montere ny
isolasjon. De fleste isolasjonstyper krever også vekslende innsats av ikke-fornybare råvarer. Hvor mye isolasjon skal vi da bruke på å rehabilitere en eldre bygning? Hvor går krysningspunktet mellom miljøkostnad og miljønytte? På en eksisterende bygning kan tilleggsisolering også medføre komplisert riving og fjerning av helt gode materialer (les råvarer/ressurser). Ved å fjerne/rive gammelt kan vi levere dette til gjenvinning. Gjenvinning er likevel ikke uten miljøbelastning. Det må medregnes transport, sortering, brenning/omsmelting, og derav kanskje et nytt produkt som normalt har litt lavere kvalitet enn om det hadde vært brukt nye, jomfruelig råvarer. Den mest miljøvennlige energien er den vi ikke bruker. Og den beste råvareutnyttelsen er råvaren vi ikke bruker. Råvarer på en bygning er ikke bare treverk og betong. Men også kilo- og tonnevis med lim, maling, impregnering, grunning, beleggtyper, emballasje, fugemasse, asfaltmasser, plastisolasjon, m. m. Det medgår en ukjent mengde tilsetningsstoffer og masse energi til framstilling av dette. Selv på en liten enebolig vil du være overraskt over omfanget.
Dersom vi da planlegger å bytte vinduer og isolasjon for å senke energiforbruket vårt, kommer jo motspørsmålet om hvor mye råvarer og forurensning det krever. Jeg har i annen artikkel fokusert på det vi kaller levetid på byggekonstruksjoner. Når delkonstruksjoner er gamle nok vet vi at vi må fjerne og fornye. For eksempel ytterkledning og vinduer. Som regel får vi det beste miljøresultatet når vi derfor utnytter hele levetida på det vi har i dag. Og ikke fjerner vindusglass, kledning eller isolasjon før levetida er utstått, og vi er nødt til å fornye. Normalt vil det være god ressursutnyttelse å først da forbedre både vindtetting og varmeisolasjon. Det er likevel ikke noe klart svar på hvor sliten en vegg må være før det er bærekraftig å rive den for å forbedre isolasjonen. Men vi bør være enige om at jo eldre den er, jo lengre har vi klart å bruke de råvarene som veggen består av. Og det er god ressursutnyttelse som i praksis også er godt miljøvern. AV JOHAN ROLAND DAGLIG LEDER NESTOR TAKST AS
29
AGDERNÆRING VISER VEI
Korleis skape ei nye uttrykk og lå Berekraftig hyttebygging – er det mogleg? Åseral kommune er ein typisk hyttekommune, med få fastbuande og mange deltidsinnbyggjarar. Utviklinga har gått frå å vere ei forsiktig, naturtilpassa utbygging av hyttefelt på 60/70-talet utan veg, vatn og kloakk, og hytter bygd på pilarar, til terrengtilpassing og flatsprenging av tomteområde. Hyttene har auka dramatisk i storleik og har full standard med veg, vatn og kloakk. Dei seinare åra har kommunen fått stadig meir kritikk for store naturinngrep og for å ta lite omsyn til naturen. Er det mogleg å kombinere hyttebygging og bærekraft?
Bortelid Bortelid har i dag om lag 1500 fritidsbustader fordelt på hytter og leiligheiter, samt campingplass.
Midt i området ligg eit mindre, eldre skisenter med fem skitrekk. Det fins og butikk, ladestasjon/drivstoffstasjon og eit lite servicesenter i sentrumsområdet. Bortelid har om lag 120 km skiløyper og turvegar, gapahukar, sykkelcross- og sykkelløyper, badestrand, sykkel- og kanoutleige, klatre/buldrevegg, minigolf, frisbeegolf, skiskytterarena, ljosløype og rulleskiløype. Langt inne i heia ligg Gluggen kafé som er open i helger, vinterferie og påske. I kommunedelplan for Bortelid ligg det inne nye utbyggingsområde, samt mange område med potensiale for fortetting. Utviklinga har fram til nå vore tradisjonell, med lite fokus på bærekraft. Reiseliv er ei svært viktig næring i Åseral kommune. Både kommunen og reiselivsaktørar i Bortelid har eit stort ynskje om at framtidig utvikling skal bli klimavenleg og berekraftig. Eit viktig skritt i rett retning er å endre fokuset i hyttebygginga frå tradisjonell til framtidsretta. Gjennom Gnist-programmet ynskjer vi difor å utforske korleis vi kan bygge hytter med mest mogleg inngrepsfrie løysingar i ein sårbar natur. Kan vi få til å bygge hytter som er økonomisk konkurransedyktige, og som samstundes ivaretek den lokale iden-
titeten i Bortelid? Og korleis kan utbygginga bidra til å skape møteplassar og fellesskap i lokalsamfunnet?
Kva er GNIST? Gnist er eit innovasjonsprogram for kommunar som vil jobba på nye måtar med steds- og næringsutvikling. Programmet gir kommunane ny kompetanse, metodar og verktøy for å ta tak i sine spesifikke utfordringar, og snu desse til moglegheiter med konkrete løysingar saman med innbyggarar og næringsliv. Åseral, Lom, Vanylven, Sortland, Suldal, Nome, Sogndal/Luster/Aurland, Nore og Uvdal og Skjervøy er årets Gnistkommunar. Desse blei valgt ut blant 32 søknader frå kommunar i heile landet. DOGA, Nordic Edge og Distriktssenteret stod for utvelgelsen i tett samråd med fylkeskommunane, som og bidrar med finansiering og støtte til dei utvalgte kommunene. Gnist-kommunane får nå hjelp til å koble på design- og arkitekturkompetanse, og annan relevant kompetanse, for å avdekke moglegheiter og ressursar, og drive fram nyskapande og bærekraftige løysningar på viktige utfordringar.
Litt meir om utviklinga i Bortelid Turistnæringa starta tidleg i Åseral. På 1890-talet vart Åseral Turisthotel bygd ved Lognavatn (ligg litt sør for Bortelid), og Åseral gjekk inn i ei storheitstid med mykje utanlandske turistar i bygda i sommarsesongen. Grunneigarar i Bortelid har på den måten vore nært knytt til turismen i generasjonar. Omtrent samstundes som dei fyrste hyttene kom i Bortelid vart det bygd hotell! I 1963 bygde Håkon Torsland Haakonseter, med bar, utandørs basseng og sjølvtråkka skiløyper. Grunneigarane i Bortelid etablerte BorteEit døme på ei tradisjonell utbygging med store inngrep.
hyttebygd med åge avtrykk?
Vi må ta meir omsyn til naturen og bevare Åseral sin identitet og bjellbygdas kvalitetar inn i framtida.
lid Utmarkslag i 1972, og med dette la dei grunnlaget for den store satsinga innan reiselivet i Bortelid. 50 år seinare held utmarkslaget fortsatt stand og har vidareutvikla seg ved å etablere BDU, Bortelid Drift og Utvikling. Banda er tette, relasjonen til hytteeigarane er sterk, og den lokale forankringa er tydeleg. Tidene er imidlertid i ferd med å endre seg. Presset på naturen og aukande klimakrav, samt protestar frå hytteeigarane i området på at naturinngrepa er for store, har medført at utmarkslaget ynskjer å tenke nytt. Ikkje bare fordi ein må ta meir omsyn til naturen, men og for å bevare Bortelid sin identitet og kvalitetar inn i framtida.
• Stolthet og synleggjering av lokal identitet • Utvikle eit levande, mangfoldig og attraktivt lokalsamfunn med gode møteplassar
Kva skjer nå? Det er i samarbeid mellom Åseral kommune og Bortelid Utmarkslag utarbeida eit konkurransegrunnlag som vart lagt ut med frist den 11. april. Det kom inn heile 15 tilbod. Kommunen og utmarkslaget står nå midt i den vanskelege jobben med å velje ut leverandør. Morgonstemning Bortelid.
Kva er målet med prosjektet i Bortelid Det langsiktige målet er å designe framtidas Bortelid og få til ei meir usynleg utvikling i både uttrykk og avtrykk. Vi vil sette standarden for framtidas hytteutbygging! Delmål • Åseral kommune skal vere ein foregangskommune innan berekraftig og innovativ hytteutbygging. • Konkurransedyktig økonomi for eit berekraftig alternativ • Minimale naturinngrep • «Smart» infrastruktur (kollektive transportløysingar, veg, VA, delingsøkonomi, fellesareal)
Foto Lillian Lie
Prosjektet skal vere ferdig i oktober i år, og forventningane til prosjektet er skyhøge! Målet er at GNIST skal munne ut i fleire konkrete prosjekt. «Nå håper vi at utanforståande kan hjelpe oss å løfte blikket, peike på bærekraftige løysingar og sjå innovasjonspotensialet i Bortelid! Me er interessert i å kome i kontakt med alle slags kompetansemiljø og aktuelle firma som har lyst til å samarbeide med oss når GNIST er ferdig. Det er bare å ta kontakt med oss!» seier planleggjar og kontaktperson Kari Røynlid.
Foto: Eva Lie
Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S
KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10
STORT eller lite format?
PRINT & TRYKK STORFORMAT DESIGN BILDEKOR DIGITALE TJENESTER VINDUSDEKOR SKILT & LYSKASSER +++
