Landets første produksjonsanlegg for abbor – SIDE

Blått kompetansesenter Sør

Havforskningsinstituttet i Flødevigen ledet et bredt sammensatt arbeid for å avdekke muligheter for næringsutvikling og langsiktig, god forvaltning av kystressursene våre. Det resulterte kunnskapsgrunnlaget «Blått Notat», som prosjektet Blått Kompetansesenter Sør (BKS) bygger på. Prosjektet er et virkemiddel for å oppnå mål i Regionplan Agder 2030 om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre.

Blått Kompetansesenter Sør er etablert som et bredt regional samarbeidsprosjekt mellom forskning, akademia, næring, politikk og forvaltning. Prosjektet drives fra Universitetet i Agder av prosjektleder Morten Mattingsdal, og har Agder fylkeskommune som prosjekteier og ledes av en styringsgruppe sammensatt av aktører fra politisk nivå i fylket, næringsliv, kunnskapsmiljø og forvaltning: • POLITISK: fylkestingspolitikere

Mirell Høyer Berntsen (SV) og Hannah Dybesland (H) • FORVALTNING:

Wenche Fresvik (leder) fra Agder fylkeskommune

Liv Øyulvstad fra Blå vekst-partnerskapet • KUNNSKAPSMILJØ:

Hans Wilhelm Weinberger (UiA)

Christopher Harman (NIVA) • NÆRINGSLIV:

Trond Rafoss (Innakva bedriftsklynge)

Erlend Moksness (GCE Node) • BLÅ VEKST-PARTNERSKAPET (kystkommuner i Agder)

Landets fø Landets fø produksjon produksjon anlegg anlegg for abbor? for abbor?

– Vi har lenge sett potensialet til abboren, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor.

Abbor er en lite utnyttet ressurs her til lands, men det ønsker det nyopprettede selskapet Frolandsabbor nå å gjøre noe med. – Målet på sikt er å etablere et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk, sier prosjektleder Olav Rosef i Frolandsabbor og medgir samtidig at det er ennå en ganske lang vei frem til de har et ferdig kommersielt oppdrettsanlegg.

To utfordringer de jobber med nå

Flere viktige steg skal tas før de er i mål, blant annet må de få konsesjon til å drive med abbor-produksjon. – Vi er godt i gang med å utarbeide nødvendig dokumentasjon, men det er et omfattende og tidkrevende arbeid –så vi vet ikke helt når vi har dette på plass, sier han.

Et annet steg på veien er å skaffe seg mer grunnleggende kunnskap om abbor og videreforedling av den. For siden det ikke finnes noen som driver med kommersiell oppdrett av abbor i Norge,

ørste rste ns-ns-

Frolandsabbor er startet av Olav Rosef (t.v.), Joe Heidenreich og Sigmund Håverstad. Trekløveret ønsker å lage et landbasert produksjonsanlegg for foredling og salg av abbor som matfisk

Skissen viser det planlagte anlegget for produksjon av abbor. Målet er å få dette opp og stå på sikt.

er kunnskapsgrunnlaget enn så lenge rimelig tynt. – Det er mange ting vi må finne ut av om abbor-produksjon, sier Rosef og forteller at de samarbeider med NIVA om to parallelle forskningsprosjekter –som blant annet Blått kompetansesenter sør støtter.

– Hva er beste måte å klekke rogn og fôre abboryngel? – Det ene prosjektet skal gi oss ny kunnskap om hva som vil være den beste måten å klekke rogn og fôre abboryngel på, både med tanke på å sikre høy overlevelse og best mulig tilvekst.

Abbor skiller seg nemlig fra ørret, laks og røye ved at den gyter om våren på stille vann når temperaturen er på 6–8°C, og ved at den er liten ved fødsel; den er omtrent 5,4 mm lang og veier rundt 0,8 mg, samt mangler den store plommesekken som både ørret, laks og røye har. Det betyr at den må ha riktig næring ganske umiddelbart etter klekking. – I dette arbeidet skal vi ta inn befruk tet egg fra et lokalt vann, klekke rognen og teste ut tre fôringsregimer for å finne et som egner seg for videre i oppdrettsproduksjon av abbor, sier han og forteller samtidig at prosjektet er godkjent av Mattilsynet og at arbeidet er i gang.

Kan man bruke villfanget abbor?

Det andre forskningsprosjektet dreier seg i all hovedsak om å finne ut hvor vidt villfanget abbor lar seg domestisere, og om det er mulig å få den til å spise ferdigprodusert oppdrettsfôr. Også her har Mattilsynet gitt sin godkjennelse.

– Vi skal teste to ulike fôrtyper, hvor vi parallelt måler og evaluerer både fôropptak og vekst hos fisken, forteller han.

Målet er å finne fôringsmetoder som kan hjelpe dem til å estimere fôringsintervall og hvilket fôr som egner seg best for villfanget abbor. – Ved å ta ut abbor fra overbefolkede vann og få dem til å spise, så kan vi både få en god lokal matressurs ut av det, samtidig som vi bedrer kvaliteten på annen fisk i vannene, som for eksempel ørret.

Har lenge sett potensialet til abboren

Begge forskningsprosjektene skal gjennomføres i sommer og avsluttes og evalueres i høst. – Vi gleder oss til å komme skikkelig i gang fordi vi lenge har sett potensialet til abboren, hvordan den kan forvaltes på en samfunnsmessig bærekraftig måte, og samtidig gagne lokalsamfunnet.

Utfordringen er å finne nøkkelinvestorer som brenner for konseptet, forteller han. – Muligheten til kommersiell drift ligger der, men anleggs- og forvaltningsstrategi må tilpasses abboren.

Det eneste slakte i sitt slag på Sør

– Med dette spesialbygde slakteriet blir vi en viktig aktør i næringen vi mener har en lys framtid i norsk, bærekraftig matproduksjon, sier Andreas Lindhom, prosjektleder i det mandalsbaserte selskapet Fiskelaget

Næringen han viser til er produksjon av ørret og røye i ferskvann. Til forskjell fra tradisjonell lakseoppdrett i sjø, skjer denne i merder i innlandsvann. Sirdals ørret, den urnorske fjellørreten, og røye får vokse seg til en størrelse på rundt 600 gram til 1,5 kilo, før de er klare for å bli sendt til slakteri, foredling – og så til slutt til forbrukerne.

Problemet inntil nå, ifølge Lindhom, har vært mangelen på fiskeslakteri tilpasset disse fiskeartene. Fiskeprodusentene har måtte ty til lakseslakteriene. Men siden disse er skalert på laks, som er en langt større fisk, er både maskiner, kniver og utstyr for stort. – Maskiner for å plukke ut bein i laks, for eksempel, kan ikke brukes på mindre og fastere fisk som røye og ørret, sier han og poengterer ettertrykkelig at for å lykkes i næringen, har det vært helt avgjørende å få til en bedre og mer effektiv løsning. – Og det har vi jo nå med det nye slakteriet vårt. Det er det eneste slakteriet i sitt slag på Sør-Østlandet som kan ta i mot disse artene, forteller Lindhom.

Her har de bygd et unikt fiskeslakteri som skal ruste dem for en ny næring.

Vidar Birkeland (t.v.), ørretprodusent og salgsleder i Norsk ørret AS og Mads Doren felt, røyeprodusent og daglig leder i Telemarkrøye AS, på befaring i slakteriet. .

Fikk støtte fra Blått kompetansesenter Sør

Det nybygde slakteriet, som er bygd med økonomisk støtte fra Blått kompe tansesenter Sør, er reist ved fiskemottaket på Gismerøya i Mandal. Bygget var ferdig for få uker siden, og ble tatt i bruk med en gang. – Vi har en kapasitet på 15 tonn ørret eller røye per dag, så vi er bygd til å tåle storskalaproduksjon.

Målet er å slakte rundt 5–600 tonn fisk i løpet av 2022, for så å gradvis øke med rundt 200 tonn årlig i årene som kommer. – Det som også er spesielt er at vi har fått til et samarbeid med andre i aktører i næringen og har klart å få til en produksjonsflyt og infrastruktur alle drar nytte av, forteller den daglige lederen.

Med i samarbeidet er fiskeprodusentene av Vidar Birkeland i Lundevann, Norsk Ørret på Tonstad og Telemarksrøye. Disse leverer fisk til Fiskelaget, som slakter den og gjør den klar til salg.

Nye arbeidsplasser

Lindhom er utrolig glade for støtten selskapet har fått fra Blått kompetansesenter Sør, og understreker at det har gjort det mulig for dem å komme i mål med slakteriet – og ta skikkelig sats i den nye næringen. I tillegg har det gitt en bonuseffekt: En arbeidsplass.

eriet -Østlandet

Ciprian Lasc, leder for slakteriaktiviteten ved Fiskelaget AS, i det nye slakteriet.

– Det er veldig viktig for oss å skape nye, varige arbeidsplasser med pengestøtten vi får. Etter mitt skjønn må det alltid være målet med å gi og få støtte, og det har vi klart å få til i dette prosjektet. Det er vi stolt av, sier han.

Likevel innrømmer han at alt ikke gikk like smertefritt i starten. For det å skulle navigere gjennom forvaltningen – og få nødvendige godkjenninger fra Mattilsynet, Veterinærinstituttet og andre myndigheter, har vært utfordrende. Fra de startet søkandsstrøm men til de var i mål, var det gått halvannet år. – Når du skal starte opp i en ny næring, finnes det ikke noe tilpasset regelverk. Konsekvensen er at det er forferdelig tungt å få ting gjennom. Det er uheldig, for det gjør det unødvendig vanskelig å være innovativ. Og det fikk vi merke til gangs.

Har mål om å bygge videre

Heldigvis er det et avsluttet kapittel, og målet videre er å effektivisere samarbeidet med fiskeprodusentene, øke slakteriets kapasitet og dermed bidra til å skape enda flere arbeidsplasser. Helt konkret forteller Lindhom at han håper de har utvidet slakteriet med en fileteringslinje om et år eller to. – Drømmen er også at vi får systemer for å foredle fisken her på huset, som for eksempel å røyke den selv. I dag er det jo som oftest slik at norsk fisk sendes ut i verden som en råvare, og så skjer fordelingen andre steder. Men nå som teknologien har blitt bedre, kan vi ta mye av fordelingen tilbake til Norge. Og dette vil vi være med på, sier han.

Blått kompetaksesenter Sørprosjekter

• Fiskevelferd AS - Nedsenkbart oppdrettsanlegg for laks, torsk og kveite • Entomo - Bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen • Frolandsabbor AS - Metode for Klekking og oppdrett av abboryngel • Fiskelaget AS - Utvikling av nytt slakteri spesialtil passet ferskvannsproduskjon av brunørret og røye • Innomar - Brosme og lange i Skagerak • NEKKAR ASA - Filterenhet for oppdrett • Norsk Oppdrettsservice AS - Microalgae culture bank • Ecofishcircle AS - Mikroalger som ressurs i landbasert lakseoppdrett • Sjørestaurant AS - Sjø fisk og skalldyr - innovativt og bærekraftig fiskemottak • Fjordservice Flekkefjord - produskjon av dypvannsreker • Norsk Oppdrettsservice AS - produksjon av berggylt • Feedback Aquaculture - Akvaponi • Stiftelse Risør Akvarium - samarbeid for utvikling • Grimstad kommune - Sjøørret Sørlandet • Ogtech AS - lokalprodusert oksygen • Anne Lene Dale AS - mulighetsstudie blåskjell/østers • LANDBASERT AKVAKULTUR - bedre fiskehelse • Matarena AS - utnyttelse av stillehavsøsters • Oppdrettsteknikk AS - rognkjeksvaksine • Lindesnes Havhotell/Under - nye sjømatprodukter • NIVA - Miljøinnsjø • Øvre Tovdal Fiskelag - Fiskekultiveringsanlegg