Blå næring sikrer lokale råvarer – SIDE

Blått kompetansesenter Sør

Havforskningsinstituttet i Flødevigen ledet et bredt sammensatt arbeid for å avdekke muligheter for nærings utvikling og langsiktig, god for valtning av kystressursene våre. Det resulterte i kunnskapsgrunnlaget «Blått Notat», som prosjektet Blått Kompetansesenter Sør (BKS) bygger på. Prosjektet er et virkemiddel for å oppnå mål i Regionplan Agder 2030 om økt verdiskaping og flere arbeidsplasser basert på en bærekraftig forvaltning av naturressursene våre.

Blått Kompetansesenter Sør er etablert som et bredt regional samarbeidsprosjekt mellom forsk- ning, akademia, næring, politikk og forvaltning. Prosjektledere er Kristian Skaven Seierstad fra Universitetet i Agder og Jon Løvland fra Innakva KLYNGE. Agder fylkeskommune er prosjekt eier og ledes av en styrings- gruppe sammensatt av aktører fra politisk nivå i fylket, næringsliv, kunnskapsmiljø og forvaltning: • POLITISK:

Fylkestingspolitikere - Mirell Høyer Berntsen (SV) - Hannah Dybesland (H) • FORVALTNING: - Christina Milsom (leder) Agder fylkeskommune - Liv Øyulvstad Partnerskapet Blå Vekst Agder • KUNNSKAPSMILJØ: - Hans Wilhelm Weinberger (UiA) - Trine Dale (NIVA) • NÆRINGSLIV: - Trond Rafoss Innakva KLYNGE - Erlend Moksness GCE Node • PARTNERSKAPET BLÅ VEKST AGDER (kystkommuner i Agder) Gaute Ubostad og fisker Henning Tønnessen sjekker fangsten.

– De aller fleste restauranter har lyst til å ha kortreist, fersk og god sjømat på menyen, men i praksis viser det seg å ikke være så lett å få til, sier Arnold Egeli, prosjektleder for Sjø, fisk og skalldyr AS i Farsund.

Han vet hva han snakker om, for som kokk og tidligere driver av en dedikert sjømatrestaurant i sørlandsbyen, har han erfart akkurat hvor krevende det er å få tilgang til de lokale verdi kjedene. Ikke fordi det står på ressursene; det finnes massevis av spennende og uutnyttet fisk og sjøprodukter på Lista og Sørlandet forøvrig. Men heller fordi det er vanskelig å få tilgang til disse hvis ikke man er en stor aktør som forholder seg til standardiserte løsninger. – Det er slik råvaresystemet er designet i dag. Så selv om alle egentlig er enig i at de lokale ressursene må utnyttes lokalt, er det i virkeligheten nokså mye oppoverbakke å få det til.

Vil utvikle Agder som matdestinasjon

Problemstillingen er utgangspunktet for prosjekt Sjø, fisk og skalldyr – inn ovativt og bærekraftig fiskemottak, som han og prosjekteier Gaute Ubostad nå har satt i gang. I dette, som blant annet støttes av Blått kompetansesenter sør, er målet å gjøre noe med utfordringen, blant annet gjennom å etablere et lokalt fiskemottak i Bors havn i Farsund. I de siste årene har det nemlig ikke vært noe aktivt fiskemottak i Farsund og Lyngdal, til tross for flere forsøk, gode lokale fiske bestander og interessante lokaler.

I tillegg skal de skape nye pro duk ter av ressurser som til nå har vært lite utnyttet – slik at lokale råvarer utnyt tes til det fulle. – Et lokalt fiskemottak med et produksjonskjøkken for videreforedling av fiske- eller sjømatprodukter som ellers ikke blir utnyttet, vil bidra til å styrke bærekraften både økonomisk, sosialt og miljømessig, utdyper han, før han fortsetter: – Målet er selvsagt også at vi med dette er med på å utvikle Agder som en matdestinasjon.

Denne ideen Denne ideen skal sikre at skal sikre at lokale råvarer lokale råvarer ikke går til spille kke går til spille

Et nytt fiskemottak og en spesiell måte å tenke på, skal sikre at lokale ressurser blir utnyttet – ikke kastet bort.

Bifangst kan være skattekammer

Måten de skal lykkes på, er ved å etablere et godt samarbeid med lokale fiskere og skaffe seg solid kunnskap om den lokale ressurs tilgangen. – Jeg har tro på at vi med lokale råvarer, høy kompetanse og gode samarbeid skal klare å lage helt unike produkter, sier han og viser til at de allerede har tett samarbeid med flere restauranter, blant annet Under. Det hjelper dem til å forstå – og dermed være i stand til å møte – behovene deres. – Restaurantene vi samarbeider med er kontinuerlig på utkikk etter spennende råvarer, noe vi mener vi for eksempel kan finne i bifangsten i fiske, sier han og nevner arter som lumre, pigghå, sypike og fjesing. Bifangst er arter det ikke fiskes direkte på, men som fanges som en konsekvens av at en egentlig har fisket etter noe annet, forklarer han.

Ål er i utgangspunktet fredet, men i de siste årene er det gitt tillatelse til noen mindre kvoter. – Målet er å få en bærekraftig fangst og god forvaltning av denne ressursen, slik at vi greier å ta vare på og videreutvikle den utrolige kvalitetene som sørlandsk ål kan ha, sier Arnold Egeli.

– Sørlandet har fantastiske lokale sjøkreps, slik som denne, sier Arnold Egeli.

Kaviar med trollkrabberogn er et av produktene til Sjø, fisk og skalldyr AS som nå er under utvikling.

I mange tilfeller dør bifangsten i garn eller line – uten å bli utnyttet som ressurs, andre ganger får den dårligere håndtering enn hoved fangsten, noe som kan føre til både usikker eller dårlig kvalitet. – Men gjennom tett dialog mellom restaurant og fiskere, kan vi sikre bedre håndtering i alle ledd, slik at vi med sikkerhet kan si at også bifangs ten har topp kvalitet. Stort artsmangfold

Prosjektlederen forteller at de er godt i gang med arbeidet, og at det har vært veldig spennende å bli kjent med råvarene som finnes i havet på Sørlandet. – Det er et stort artsmangfold, vi har økt kunnskapen vår om alt fra sjøpølse og harpeskjell til piggvar, trollkrabbe og småsei.

I tillegg har prosjektmed arbei derne fått økt bevissthet på den store variasjonen i både tilgang og kvalitet gjennom året.

– Kunnskapen skal hjelpe oss til å drive så bærekraftig som mulig, og målet er at ingen ressurser går til spille, sier han.

Krevende avtale- og regelverk

Selv om Egeli har stor tro på at de skal få til et bærekraftig skifte i råvaresystemet, er han heller ikke tilbakeholden med utfordringene de støter på. – Å drive et utviklingsarbeid samtidig som en skal drive en business og levere til kunder og samarbeidspartnere, er krevende. Derfor er den økonomiske støtten vi har fått fra Blått kompetansesenter sør virkelig kjærkommen, den har gjort rammevilkårene våre litt mer levelig.

Det har også vært utfordrende å etablere en virksomhet som må for holde seg til et omfattende avtale- og regelverk, innrømmer han. – Fra restaurantbransjen er jeg vant til dokumentasjon, samarbeid med Mattilsynet og viktigheten av gode system. Å drive et fiskemottak er i alle fall i starten et enda større «fjell» av godkjenninger, tillatelser og rapportering.

Til tross for det, føler han likevel at det er verdt slitet. – Ja, det er virkelig givende å arbeide for at flere skal få oppleve den utrolig gode sjømaten vi har her i sør.

Oppfinnelse skal gjøre kystfisket sikrere, mer lønnsomt og bærekraftig

- Vi har hjertetro på dette, sier Ivar Thygesen i Innomar

Med en nyutviklet fangst teknologi og et innovativt håndteringssystem satser det grimstadbaserte firmaet Innomar på at oppfinnelsen deres skal bidra til å utvikle kystfisket i en grønnere retning.

Får de det som de vil, skal trålere, garn og line erstattes av teinefiske med tilhørende nyutviklet håndteringssystem.

– Vi har hjertetro på dette. Nå gjen står det bare å teste teknologien, slik at vi får samlet inn data som viser at dette er en løsning som er tekno logisk overlegen og konkurransedyktig med det utstyret og de metodene som er vanlig i dagens kystfiske, sier prosjektleder Ivar Thygesen i Innomar.

Teiner og digitale bøyer

Thygesen mener det er mange for de ler knyttet til teinefiske-tekno logien deres, som blant annet er støttet av Blått kompetansesenter sør. – Det er både sikrere, mer effektivt og mer lønnsomt for den lokale kystfiskeren, hevder han.

Siden teinehåndteringssystemet deres vil kunne tilpasses og monteres på alle typer fiskebåter – også de små, vil lokale fiskere få en reell mulighet til å starte opp et effektivt fiske med mange teiner ute samtidig. Når teinene er tomme og på båt, kan de legges sammen til tynne konstruksjoner som knapt tar plass. – Og i motsetning til i garn- eller linefiske, vil fangsten være sprell levende når teinene tas opp. Det betyr fiskeprodukter med høyere kvalitet, noe som igjen bidrar til økt salgspris og bedre fortjeneste til den lokale fiskeren.

En annen fordel er at teinene kan dras opp etter vind og vær, noe som gir økt sikkerhet til fiskeren. – Fisken lever inne i teinene; det er ikke slik at tøft vær fører til at fisken blir ødelagt. Dermed er fiskevelferden ivaretatt, det samme er sikkerheten til fiskeren som slipper å dra ut i storm.

– Det er et stort behov for mer framtidsrettede og bærekraftige fiskemetoder –noe vi mener teinefiske-systemet vårt kan bidra til, sier Ivar Thygesen i Innomar og forteller at de brenner for å gjøre en forskjell.

Mer bærekraftig

Samtidig vil dette også ha en miljømessig gevinst, påpeker prosjekt lederen. For i og med at teinene kun hales opp en til to ganger i uken, har man også et mye lavere drivstofffor bruk enn trålerne. – Dessuten slipper man visse

Skipper, fisker og eier av Surtsey, Axel Andreas Bjørkås, holder på å få Innomars innovative teinehåndteringssystem montert på fiskebåten sin. Når dette er klart, starter pilotprosjektet med å teste utstyret. – Jeg har veldig tro på dette, sier Bjørkås.

miljøutfordringer som følger med trål, line og garn, sier han og nevner for eksempel at disse får store mengder bifangst – som dør unødvendig i garnet uten å bli utnyttet som ressurs, og at trålfiske er kjent for å ødelegge og frigjøre store mengder CO2 fra havbunnen. – Teinefiske, derimot, gir mindre avtrykk på havbunn, de slippes ned i havet, de er selektivt rettet mot arter basert på type teine og plas sering, og bifangsten kan kastes levende tilbake i havet.

I tillegg er de digitale bøyene viktig i miljøregnestykket hans. De vil nemlig gi fiskeren mulighet til å følge med på teinene uten å være i nærheten av dem. – Det blir også enkelt å ha kon troll på hvor utstyret er til enhver tid, noe som bidrar til å redusere utstyr svinnet og forsøplingen i havet. Skal fiske etter brosme og lange

I disse dager skal fangst- og hånd teringssystemet til Innomar testes ut i praksis – ombord på fiskebåten til det lille fiskeriselskapet Surtsey i Grimstad. Båten er rigget med teiner og det spesialtilpassede teinehånd teringssystemet til Innomar, samt koblet opp til digitale bøyer. Dette skal så brukes til å fiske etter lange og brosme i Skagerrak. – Vi har valgt brosme og fiske fordi det er fiskearter som ikke er kvote belagt, og som det finnes mye av i området vi skal fiske. Men tek no logien vår skal kunne brukes til alle typer fisk, presiserer Thygesen.

Dataene fra pilotfisket skal tolkes og bearbeides ved hjelp av Hav forsk ningsinstituttet i Flødevigen. – Har veldig tro på dette

Thygesen håper og tror at tekno logien deres skal gjøre enklere og billigere for mindre fiskefartøy å få skreddersydd utstyr med teiner og håndteringssystem. En av utfordrin gene i dag er nemlig at eksisterende fiskeutstyr er stort sett konstruert for enten line- eller garnfiske.

Skipper, fisker og eier av Surtsey, Axel Andreas Bjørkås kjenner godt til problemstillingen og gleder seg derfor til å komme i gang med piloten. Han er svært optimistisk til resultatene. – Jeg har veldig tro på at dette vil vise seg å være en framtidsrettet og bærekraftig fiskemetode. Jeg ser faktisk for meg at dette vil hjelpe meg til å øke lønnsomheten i fisket mitt, slik at jeg etterhvert kan utvide og investere i ytterligere et fiskefartøy, sier han.

Thygesen ser for seg at teine- og håndteringsssystemet deres er salgs klart i løpet av året. – Det er et stort behov for mer framtidsrettede og bærekraftige fiskemetoder – noe vi mener teinefiskesystemet vårt kan bidra til. Vi brenner virkelig for å gjøre en forskjell, sier han.

Blått Kompetansesenter Sør – prosjekter

• Fiskevelferd AS - Nedsenkbart oppdrettsanlegg for laks, torsk og kveite • Entomo - Bærekraftig fôr til oppdrettsnæringen • Frolandsabbor AS - Metode for klekking og oppdrett av abboryngel • Fiskelaget AS - Utvikling av nytt slakteri spesial tilpasset ferskvannsproduskjon av brunørret og røye • Innomar - Brosme og lange i Skagerak • Nekkar ASA - Filterenhet for oppdrett • Norsk Oppdrettsservice AS - Microalgae culture bank • Ecofishcircle AS - Mikroalger som ressurs i landbasert lakseoppdrett • Sjørestaurant AS - Sjø fisk og skalldyr - innovativt og bærekraftig fiskemottak • Fjordservice Flekkefjord - produksjon av dypvannsreker • Norsk Oppdrettsservice AS - produksjon av berggylt • Feedback Aquaculture - akvaponi • Stiftelse Risør Akvarium - samarbeid for utvikling • Grimstad kommune - Sjøørret Sørlandet • Ogtech AS - lokalprodusert oksygen • Anne Lene Dale AS - mulighetsstudie blåskjell/østers • Landbasert Akvakultur - bedre fiskehelse • Matarena AS - utnyttelse av stillehavsøsters • Oppdrettsteknikk AS - rognkjeksvaksine • Lindesnes Havhotell/Under - nye sjømatprodukter • NIVA - miljøinnsjø • Øvre Tovdal Fiskelag - fiskekultiveringsanlegg

Daglig leder Jon Løvland

jon@innakva.no

+47 479 75 935

innakvaklynge.no Verdier og nye arbeidsplasser skapes i bedriftene og av gründere som ønsker å se utvikling og fremmer innovasjon. Deltakerne i foreningen Innakva KLYNGE er fundamentet for Innakva-initiativet og klyngen er åpen for samarbeid med alle gode og relevante krefter som ønsker å bidra til vår felles visjon om bærekraftig blå vekst på Sørlandet.

Innakva KLYNGE løfter bedriftenes interesser og perspektiv, bygger identitet og kunnskap for næringen og skaper nyttige samarbeid.

Er du aktiv innen blå næring uten klyngekontakt, ta gjerne kontakt!

KLYNGEDELTAGERE

PRODUSENTER

Aegir Havbruk AS Arctic Seaweed AS Baring Farsund AS Baug Aqua AS EcoFishCircle AS Entomo AS Fjord Service Flekkefjord AS Fjordservice Teinefisk AS Frolandsabbor AS Hellesund fiskeoppdrett AS Korshavn havbruk AS Landbasert akvakultur Norge AS Lista Laks AS Listerskjell AS Mowi ASA Norsk oppdrettsservice AS Norsk ørret AS North Sea Shells AS Ocean Farm Holding AS Rekevig ørret AS SeaweedProduction AS Stolt Sea Farm Turbot Norway AS Sørskjell AS Vanntun AS

LEVERANDØRER

Agder Fiskehelsetjenste AS Bio Consult AS CFD Marine AS Euprocon AS EVN AS Feedback Aquaculture ANS Fiskevelferd AS Fjordservice Transport AS Fjord Solutions AS Gea Carbon Capture AS Hausvik Havlab AS Intoto AS Kystvett AS MT Separation AS Nautisk handel AS Nekkar AS Nor-Dan Marine AS Norsk oppdrettsvaksinering AS Ogtech AS Oppdrettsteknikk AS ROVpartner AS Stoss Akvakultur Rådgiving Techano AS Venturos AS

KUNNSKAP/KOMPETANSE TURISME

NIVA - Norsk Institutt for Vannforskning NORCE - Norwegian Research Centre Innakva LAB AS UiA - Centre for Coastal Research UiA - Faktultet for teknologi og realfag Kvåsfossen AS

Opplever vekst både i blå næring og blå bedrifts klynge på Sørlandet

Innakva KLYNGE så dagens lys i 2018 etter initiativ fra næringshagen Lister Nyskaping og sentrale aktører i bransjen. Klyngen startet opp med 15 del takerbedrifter og har hatt et jevnt tilsig gjennom årene fram til dagens 54 bedrifter. Klyngen er støttet av Sør landets Kompetansefond med sammenfallende mål om økt sysselsetting og vekst.

– Det er ikke bare antallet bedrifter som øker, men tallene viser også at det er en reell vekst i næringen.

Tallenes tale for klyngens bedrifter samlet viser at de har opplevd en vekst på rundt 50% de siste fem årene, noe som igjen viser at satsin gen fra bransjen inn mot klyngedannelse og fokus på utvidet samarbeid var både viktig og riktig. De største bedriftene sysselsetter opp til 45 ansatte mens de minste oppstarts- og gründersbedriftene ikke har noen inn på lønningslista ennå. Hos mange av disse finnes det spennende muligheter for utvikling og skalering i tiden framover.

En klynge i utvikling

Klyngens møteplasser er frokostmøter på nett, «Blå Kro» for faglig innhold og mingling, seminarer og konferanser. Dette er en bransje som samarbeider godt og ønsker å løfte hverandre. Det viktigste skjer ofte i minglingen og samtalene aktørene imellom. Innakva KLYNGE er også en del av – og nyter godt av – klyngefelleskapet i regi av Innovasjon Norge, sammen med andre klynger fra mange forskjellige bransjer på Sørlandet.

En framtidsnæring

Regjeringen sier i Granavoldplattfor men at havbruksnæringen er en av framtidsnæringene i Norge. Videre er det sagt om sjømatnæringen at det er potensiale og behov for en flerdobling i de marine næringer fram mot 2050. Klyngen jobber der for for økt verdiskaping hos nye og eksisterende bedrifter. Næringen har sine utfordringer de jobber med og klyngen har som mål for arbeidet at de i fellesskap skal jobbe for en bære kraftig forvaltning og bruk av det akvatiske økosystem på Sør lan det. Klyngen jobber også for et varig og produktivt innovasjonsmiljø for bedrifter i blå sektor på Sørlandet. Og nettopp innovasjon er det bransjen nå preges av. Nærmest dag lig kommer det ut nyheter rundt tekno logiutvikling og løsninger som tar oss i retning av mer bærekraft og større sirkulær tankegang i møte med behovet for økt produksjon.

Akvakultur er mer enn laks

Akvakultur forbindes ofte med laks. Det er helt naturlig, da laks er den største produksjonen og bidrar sterkt både på våre middagsbord og ikke minst til norsk eksport. Klyngens lakseprodusenter langs kysten er Hellesund Fiskeoppdrett AS, Korshavn Havbruk AS og verdens største lakseprodusent, Mowi ASA avd. Hidra sund..

I tillegg er det flere bedrifter som nå jobber med store etableringer av land basert oppdrett av laks.

Mulig det ikke legges merke til i samme grad, men det finnes både små og større bedrifter som leverer produkter som ørret, blåskjell, østers, hummer og piggvar. Det blir også levert store mengder berggylt og rognkjeks som rensefisk til lakseoppdrettere for å bekjempe utfordrin gene disse opplever med lakselus i sjøen. Andre igjen satser på levering av tang og tare inn i et spennende marked med økt fokus på bærekraft.

For lukkede anlegg i sjø og på land kreves oksygenering. Dette anlegget er levert av klyngebedriften Ogtech AS.

Studenter fra UiA på besøk ved Korshavn Havbruk AS. Når Visningssenterert står ferdig vil skoleelever og publikum også komme nært på laksen. FOTO: LONE JEVNE, INNAKVA LAB

Leverandørbransjen sterkt representert

Leverandørene preger listen av deltakerbedrifter i klyngen. Det er spennende teknologi- og utstyrs leverandører, men også konsulenter og stadig flere som satser sterkt på innovasjon og teknologi utvikling for å finne gode og mer bærekraftige løsninger i bransjen.

Forskning, utvikling og utdanning

Klyngen er også knyttet opp mot utdannings- og fagmiljøene i landsdelen gjen nom UiA, NIVA og NORCE som viktige kunnskaps- og kompetanseleverandører inn mot næringen. I tillegg er Klyngen deleier i innovasjonsselskapet Innakva LAB. – Samspillet med disse aktørene er av avgjørende faktor for at bransjen skal lykkes med den teknologiutvikling som kreves for å møte fram tidige krav og økt satsning på mer bærekraftig og sirkulær produk sjon.

Klyngens bedrifter er godt for nøyd med opprettelsen av blått naturbrukutdanning på videre gående nivå ved Flekkefjord videregående skole. Årlige elevkull fra Hav bruk og Akvakultur (VG1/VG2) gjør at bedriftene får tilgang på kom petente lærlinger som fullfører sin utdannelse med fagbrev i bedriftene.

Spennende utvikling

Av spesielt spennende prosjekter akkurat nå kan nevnes EcoFishCircle AS som kjører testing av ny sirkulær teknologi i kombinasjon med oppdrett og bærekraftig fôrproduksjon. Baring Farsund AS har konsesjon og byggeplaner klare for landbasert oppdrett i Farsund, og ytterst i Rosfjorden bygges Hausvik Havlab, hvor forskjellige bedrifter får muligheter til testing og utprøving av sine idéer og produksjoner i isolerte celler.

Publikum på hele Sørlandet presenteres snart for muligheten til å komme helt nær innpå fisken i et oppdretts anlegg, når Vitensenteret og Korshavn Havbruk AS får ferdigstilt prosjektet i Korshavn med tilknytning til visnings tillatelsen gitt på laks. Norsk Ørret AS har fått leveranse som skal sikre et bedre kosthold for de som jobber i Nordsjøen og Artic Seaweed AS har lykkes med levering av sine tare produkt som ingrediens til en av landets største matvareprodusenter. I sist nummer av Agdernæring ble klyngebedriften Frolands abbor presentert med prosjektet hvor de jobber for å lande abbor på alle matfat.

Det er også spennende å se hvor dan flere av leverandørene kommer opp med spennende teknologi og nye løsninger for tradisjonelt opp drett, slik som Fjord Solution AS med løsninger for oppsamling av slam og Nekkar AS med lukket merd-teknologi på vei til instal lering hos produsent.

Fiskevelferd AS lanserer løsnin ger for å trekke oppdrettsmerden ned under lusebeltet og EVN AS utvikler oppdrett til havs.

Utfordringene, kravene og alt som skjer i bransjen gjør at hele bransjen må tenke nytt og finne gode løsninger både for nåværende og neste generasjoner...