Håndverkseiendommer i gamle øvre kirkegate i kristiansand

|||SJH wiuj

mmni

Anna Histol

Det m3 ikke kopieres fra denne boken i strid med SndsverkJoven eller i strid med avtaler om kopiering inngStt med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til Sndsverk.

Printed in Norway 1999 Produksjon: Steens Grafiske AS, Kristiansand

Utgitt av: Steens Grafiske AS. Dalaneveien 21 N-4618 Kristiansand Norway ISBN 82-992531-6-0

INNHOLDSFORTEGNELSE •

Forord

9

•

0vre Kirkegate

11

•

Pantsettelse

15

•

Kirkegaten 18 og Skippergaten 26 Matrikkel nr. 212

17

•

0sterbyen kvartal 25

33

Kirkegaten-Festn ingsgaten/

Sldppergaten~Henrik Wergelandsgate Oversikt over fradeling i kvartal 25

33 35

•

Skippergaten 37 25. kvaruil mutrikkel. nr. 253 og 260

36 36

•

Skippergaten 37 Hj0rnehuset nr. 260

37

•

Familien S0rensen

42

Malermester Severin Johan S0rensen Malermester Sfrensens begravelse

43 44

•

Skippergaten 39 Matrikkel nr. 261

48

•

Skippergaten 45 Matrikkel nr. 262 B

49

•

Ole Andersen Julius Edward William Schmidt

49 50

Skippergaten 47 Matrikkel nr. 263

53

Stifisavisen nr. 62/1866 Stiftsavisen nr. 21/1867.

57 57

•

Kirkegaten 20 A Matrikkel nr. 260 B

60

•

Kirkegaten 20 B Matrikkel nr. 264 D

66

•

Kirkegaten 22 Matrikkel nr. 264 E

76

•

Henrik Wergelandsgate 38 Matrikkel nr. 264 M

80

•

0sterbyen kvartal 29 Matrikkel nr. 312 A Hjornet Kirkegaten -Henrik Werlegandsgate nr. 29/31

82 82

•

Henrik Wergelandsgate 29 Matrikkel nr. 312 A

84

•

Henrik Wergelandsgate 31 Matrikkel nr. 312 B

87

•

Vesterbyen 13. kvartal Skippergaten 35 Matrikkel nr. 515

91

•

Skippergaten 33 Matrikkel nr. 516

99

8 •

Skippergaten 31 Matrikkel nr. 517 Folktrtellingen 1875 - Garinerl0kka - mairikkel nr. 638 Eiendomscfverdragelser Skippergaten 31 mairikkel nr. 5l7a ifamilien Junkers tid

106 113

•

Skippergate 29 Matrikkel nr. 517 B

117

•

Kirkegaten 17 Matrikkel nr. 535

121

•

Kirkegaten 19 Matrikkel nr. 535

128

•

Henrik Wergelandsgate 32 Matrikkel nr. 531

134

•

Henrik Wergelandsgate 21 - 23 - 25 - 27 Vesterhyen Kvartal 27

137 137

•

Henrik Wergelandsgate 23 Matrikkel nr. 554 A

142

•

Henrik Wergelandsgate 25 Matrikkel nr. 554 C

145

•

Henrik Wergelandsgate 27 Matrikkel nr. 553

149

•

Kirkegaten 21 og 23 Matrikkel nr. 570

156

•

Kirkegaten 21 Matrikkelen nr. 570 B

161

•

Etterskrift

165

•

Bidragsgivere

175

1 15

FORORD

Anna Hiswl

Da jeg i sin tid samlet stoffom unnakcrnc i det gatnle Kristiansand, fant jeg svsert mye interessant stoffom "0vre Kirkegnte". Sa da jeg var fcrdig med boken min: "Uhrmagerne i det gamle Christ ianssand" f0lte jeg meg arbeids!0s. Som nt0vendc handverker er jeg svxrt hdndverksminded og jeg lurte da pa - hva nu? }eg var jo klar over at ncttopp vdrt str0k i Kirkegaten med tilliggende kvartaler rommet mye gammel handvcrkstradisjon, samt at disse eiendommer var med pa a bygge opp str0ket til forretningsstwk. }eg blc svsert fontndret over at flere av disse hits var av bindingsverk, til dels ogsa av reisverk. leg troddc alle hits i trcbyen var laftete hits. Jeg blc ogsa forbaitsct over at alle ovncne ble beskrevet sow kakkelovner og ikke jernovner. Likeledes var det svairt interessant a lese de gamle branntakstene nar den f0rste kramboden ble innredet, overgangen fra vxrclscr til verkstcder osv.

Beskrivelsen av selve hitset, nar det ble panelet, kjzeret eller malt, taket dekket mcd teglsten, var speiinende lesning. jeg leste om innrcdningen av vxrelsene, at veggene ble gipset, panelt eller tapetscrte, nesten alle kj0kkener med skorstein og bakerovn, bn/ggchns med innemnret kobber - eller jernkjele.

Senere kom komfi/r og gass og innlegg av vann og kloakk - det var etter bybrannen 1892. F0r den tid var dcr ikke kloakksystetn i det hcle i bi/en var.

Artig a lese om de forste vannklosettenc, og det f0rstc badct i 2dcn etasje

10

allerede i 1904. Elektrisiteten kom i sistefase ogsd med ringeledning. Og sd da - branntakst ogsd over hagegjerder ~ en far da fornemmelsen av alle de sma penc hageflckker med roser, frukttrser og planter.

Til alle eiendommene var der jo ogsd binge, svsert ofte ogsd gj0dselkjeller for folk ogfe. Og hva da med vannkvaliteten? Jeg leste i en avisfra 1700 tallet at folk opp under Baneheia averterte til salgs "friskt kildevann", men jeg har ikke fitnnet igjen den annonsen.

Ndr det gjelder klesvask som brukte mye vann, sd hadde byens befolkning det privilegium at de vasket oppe i "Vadskerbekken" ved Egelunden. Der var en steinsatt brygge og vaskekjele.

Pa den annen side; Jeg h0rte en gang et foredrag av avd0de rddmann Ivar Vogt om gamle Kristiansand hvor han b!.a. bemerket alle de fine havene i sin tid. Hagene var sd fine nettopp pa grunn av den gode jorden med god gj0dsel.

Og i var have i Kirkegaten kom vi aldri ned til sand ved spading. Det var bare fin hagejord.

I et kapittel har jeg bcskrevet selve gaten med grii$kj0rebane, fortaitene og renne-steinene.

Hvis jeg hadde lest gjennom alle panteb0kene, hadde jeg kanskje ogsd fdtt oversikter over br0nnene pa disse eiendommene. Men det syntes jeg ikke jeg hadde tid til. Nd i 1996 hdper jeg a fa levesdlengeat jegkanavsluttearbeidet.

Ndr jeg nd vdren 1998 leser konektur pa dette arbeidet i samarbcid med min venn Per Inge Nilssen pa Statsarkivet i Kristiansand, sd tror jeg a forstd at jeg har lagt for mye vekt pa brann-takstene. Men det var nettopp disse branntakstene som delvis inspirerte mig til a se hvordan byen var utviklet seg bygningsmessig. Se hvordan hitsene fora nd ret seg fra sma t0mmer bolighus frem til forretningsbygg eller hdndverksverksteder. I stedet for disse til dels lange takster kunne jeg kanskje med egne ord fors0kt a beskrive ittviklingen, men etter et slagtilfell Iwsten 1997 hadde jeg ikke overskudd til det.

Anna Histsl

flvre Kirkegate Nar jeg begynner mine betraktninger over 0vre Kirkegate, tar jeg f0rst for meg kirkegarden som la rundt hele Domkirken. 0st-nord0st strakte den seg belt inn pa omradet som i dag er Wergelandsparken. Men sa i 1821 ble den nye kirkegarden pa Setesdalsveien pa garden Ledet innviet. De ramiliene som hadde familiegravsted i byen kunne fortsatt benytte dette mot ekstra betaling. Vi har fortsatt to graver ved kirken. Den store Daniel Isaachsen, en beskjeden jernplate, mellom kirken og biblioteket, men allikevel den dyreste begravelse jeg har lest om. Den andre er biskop Munch.

Det var hans sonn professor Munch som sorget for at den ble reist.

Men der er en gravstein oppe pa kirkegarden som har statt ved kirken.

Nd en forvitret, skitten, marmorl. seitfra Baneheia stotte like ved Eidsvoldsminnesmerket. Nicolai Wergeland skriver nemlig om denne i sin Christianssands Beskrivelse.

Den er nok plassert pa den nye kirkegard pa et nytt familiested. Navnet er Rolfsen.

Denne parsellen er det artig a spasere omkring pa og der er mye Kristiansands historic a lese seg til.

Men tilbake til Kirkegaten og kirkegarden der. Nettopp Kirkegaten, den nordostlige delen, var den billigste gravplass. Mange borgere som hadde gjort en innsats i byen gjerne pa grunn av sitt yrke, ble begravet der, ofte gratis, for ikke a havne pa Fattigkirkegarden ved hospitalet i Tordenskjoldsgaten, navterende Stener Heyerdalspark. Pa denne maten ble Kirkegaten heist avsperret mellom Gyldenl0ves- og Radhusgaten. Sa etter ca. 40 ar, i 1865 ble det behandlet i representantskapet a apne gaten for alminnelig trafikk. Det gikk igjennom med 16 stemmer mot 9. Men mange vil vel ogsa i dag synes at 40 ar er for kort tid for a slette en kirkegard.

72

_

27. mai 1847 var der kritikk i avisen over at Kirkegaten var svaert darlig vedlikeholdt i motsetning til andre gater. Svaret var da at disse gatene var sa mye mer trafikkert. Ja-ja!

I 1858 var det en annonse om salg av gulrotter og neper fra Latinskolens have. Sa lyst og deilig der matte vzere pa hjornet av Kirkegaten og Skippergaten. Wilhelm Krag skriver i "Min barndomshave" at elevene fikk manedslov nar rektorfruen hadde storvask sa bun kunne ha skolegarden for seg selv.

I 1860 leser jeg om bus nr. 569 A, hjornet av Kirkegaten-Kristian 4dcs gate, kjopmann G. A. Thronvig. Det var ban som kj0pte 0vre Strai da Moe solgte denne eiendommen og flyttet til Nedre Kongsgard.

I 1864 er det engelsk steintoy til salgs bos Dina Grue, hjornet Kirkegaten-Henrik Wergelandsgate. I 1869 nevnes bokhandler Thommasens bus. I 1873 averteres eiendommen til salgs og boktrykker Gustav Pedersen kjoper den. Og det er jo samme familie som sitter med eiendommen fremdeles.

I nr. 126/1870 averterer Emil Syvertsen sin apnede forretning med husholdningsartikler osv. ved siden av brennevinshandler Korsvig. Samme eiendom sitter jo familien Syvertsen med den dag i dag som en spesialforretning i sko.

Den 30/8- 1884inr. 101 leser jeg denne annonse: "En del traer, hvoriblant den gamle furu, skal bortgis rundt Domkirken. De selges pa Roden til h0ystbydende. Naermere Oplysninger faaes af Kondukt0ren. Anbud indleveres i lukkede Sedlertil Kondukt0rkontoret inden 8. Sept. Kl. 12. Ms. Bygningskommisionen".

Der bar nok veert mye snakk om dette i byen, og i Stiftsavisens redaksjon skal ha statt at den gamle furu ble sa "beskadiget under brannen 1 880 at den nu er gaaet belt ud".

Men ved et innlegg i Feevennen nr. 105, undertegnet N, skrives der et korrektiv. Ved oppbyggingen av kirken ble furuen odelagt.

Varen 1884 annonserer T. Thorkildsen, Henrik Wergelandsgate 40, om sild og annen fisk. Dette var forste generasjon Thorkildsen, og na er det fjerde generasjon som driver der. Jeg husker fra min barndom da jeg gikk ferender der at huset ble bygget om fra en til to etasjer.

I 1885 ble den nye Domkirken innviet etter den katastrofale brannen i 1880. Den nye kirken ble delvis bygget pa murene til den gamle kirken. Visstnok av praktiske grunner fikk den nye kirken hovedinngangen mot 0st og koret i vest, motsatt av den gamle kirken og vanlig kirkebyggskikk. Den 16. mars var der annonse om kirkeinnvielsen. Garnisonen skulle holde vakt, og adgangstegnet leveres til dem. Det var anmodning til forretningsfolk om a holde forretningen lukket. Festmaltid ble holdt

pa Klubben Id. 4 ettermiddag - kr. 5. Fra Id. 4 til 9 var det adgang til a bese kirken.

Besokende matte ga inn hovedinngangen og ut igjennom nordre eller sondre dor.

Det ble til at 6 000 besokte kirken. Etter a ha lest Faevennen ma det ha Vtert en staselig innvielse.

Kl. 9 3/4 prosesjon fra Radhuset til domkirken. Fungerende biskop Brun med 18 prester fra distriktet, stiftamtmann, kommandant, magistral, ordforer, formannskap, representantskap, bygningskommisjon, kondukt0ren, oppsynsmannen under byggingen, handverksmesterne, arbeiderne, dessuten flere hundre eldre borgere som var invitert, paraderte mens brigademusikken spilte. Kapellan Haus fra Oddernes innledet med bonn i kirken, deretter avvekslende sang med taler av fungerende biskop Brun, prost Ellefsen fra Mandal, res.kap. Piene, gamle stiftsprost P. B. Lassen, pastor Knudsen fra Oddernes, pastor K. Kristensen fra Holme, kallskapellan Schjelderup, personell kapellan Running fra Sogne, og hovedtale av fungerende biskop. Byen var i festskrud, flaggene til topps i by og pa havn, og butikkene stengt.

Ved festmiddagen pa Klubben var der 160 borgere med en mengde taler som jeg ikke har notert.

Gavene var som folger: Christianssands Sparebank - orgel; postmester Dunker -

Kirkegaten sett fra Henrik WergeUfflds

#/. ca. 1905

14

av H. IV stamen i purkcn 1908, formarmkapel i inneerste ring alterstaker og hellige kar. Disse lysestakene husker jeg fra min barndom og bar senere hen ved omvisning sette dem, men de er na skiftet ut med nye. Kjopmann O. A. Stromme - dopefont; sorenskriver Earths enke i Christiania - altcrduk. Ved samme omvisning jeg var med pa i kirken sa jeg ogsa en stol laget av den gamle furuen i kirkeparken.

Der var mange lovord om kirken, men ogsa negativ kritikk. Det var noen som ikke kunne verdsette den prektige altertavlen av Eilif Petersen.

I min barndom var alle fortauene hellelagt av forskjellig kvalitet. I enkelt tilfeller med kuppelstein - kalrabistein inn mot husveggen. Kjorebanen var gruslagt. Jeg tror det var i 1928 at kjorebanen ble belagt med kjaeremakadam.

Min mor gledet seg da og trodde der ikke skulle bli sa mye stov i vinduskarmen. Men du verden - det ble svart st0v istedenfor gratt.

Vi slo jo ball i gaten om kvelden, tok ball pa trappene og markisene om dagen. Men det sjenerte min far mange ganger hvis ban satt med et penibelt arbeide like innenfor. i Jeg kjenner eldre folk i dag som fremdeles husker da ban kom ut pa trappen i slike tilfeller.

Gammel fortau \ i i j •!• i Vi hadde deilige lekeplasser bade ute pa gaten og inne pa gardsplassene. "Relta i baler" i rennesteinene som var nedfelt fra fortauet med kuppelsteiner. Vi lekte "tikk" ute pa gaten, "bom" inne pa gardsplassen eller i uthusene og enkelte steder ogsa i sma deilige haver.

75

Pantsettelse Jeg bar ved en del eiendommer bemerket om pant i disse bade ved navn eller som forste og andre prioritet; og visstnok flere ganger Norges Bank eller Christianssands Sparebank opprettet 1824. Det ble jo noksa turbulente tider i Norge etter 1814 og ved opprettelsen av Norges Bank - den tvungne bank - i 1816. Ligningen for denne var visstnok no forskjellig pa de forskjellige steder her i landet, og her i Kristiansand svasrt hardt, samtidig med mye arbeidsledighet da kaperfarten var slutt. Det ble meg ogsa fortalt at mange av de gamle handelshusene ikke kunne si opp sine ansatte, syntes de hadde ansvar for dem> selv om de ikke hadde arbeid for dem, faktisk ikke hadde rad til a ha dem i sitt brad!.

Men de som da hadde betalt sin s01vskatt fikk sine aksjebrev og fikk rett til Ian i banken. Jeg har snakket med setesdoler som hadde slike aksjebrev som f0rst ble tvangsinnlost etter krigen 1945. Jeg tar med noen annonser fra denne tiden for a illustrere den.

Nr. 58/1817.

Efter forhen tilstillede Regninger anmodes de Skattepliktige i Byens 6te Rode, fra nr. 489 til 636, at betale anden Termin av 2 Millionsskatten.

And. Heyeren De Skattepliktige i Byens 3de Rode, fra no. 170 til 279, anmodes om at indkomme med anden Halve Deel af det dem paalignede til 2 Millionsskatten. Payeken

Nr. 59/1817.

Da anden Termin af 2 Millionsskatten nu er forfalden, anmodes de Skatteydende af Iste Rode at indkomme dermed til Kraft.

Nr. 62/1817.

At Magistraten om en ottedages Tid, efter ncermere Tilsigelser, begynder paa Indkrasvningen af den forfaldne sidste 1/3 Deel af Indskuddet til banken, det har man ikke villet undlade nerved forelobigen at bekjendtgjore, paa det at Vedkommende kunde vasre beredt herpaa, og sorge for at faae deres Salv prsvet af Qvardainen. I ovrig anmaerkes: at Indleveringen og Modtagelsen skeer efter forhen bekjendtgjorte Regler og Bestemmelser.

Christianssands Raadstue den 31te. Juli 1817. Knudsen Gluckstad Hansen 2den Juli 1817.

Sebbelows Indsigelser og Protest mod Execution for det paalignede Bidrag til den tvungne Bank, faaes paa Bogtrykkeriet for 5 Rbd. Nr. 65/1817.

Sporgsmaal. Hvem har meest Ret til Solvet, den nye Bank eller de gamle Creditorer. Svar. Den nye Bank, da man herer Mange levere 50lv til banken, som bortskylde mer end de eie.

Nr. 77/1817.

Da jeg nu har modtaget Restanceliste over den ubetalte sidste 1/3 Deel af Indskuddet til den tvungne Bank, saa skulde jeg herved have Byens Indvaanere anmodet om at indbetalte til rnig bemeldte Indskud inden 14 Dage fra Dato, i Mangel hvoraf Udpantning strax til paafelge.

Betalingen modtages dagligen i mit Huus (Tirsdagen undtagen) om Formiddagen fra Kl. 8 til 11. Christiansand den 19de Sept. 1817. Lahn.

Nr. 84/1817.

Paa Grund af trykkende Skatter, agter jeg i Host at seelge endeel af mine gode Frugttraeer, Roser, store hollandske Stikkelsbeer, hvide og rode Ribs m.m. Rohl

16 Nr. 85/1817.

12 Lod sammensmeltet S0lv, tjenlig til Bankindskuddet, er indlagt til salg i Adresse contoiret.

Nr81/1820.

For de af denne Byes Indvaanere, der have erlagt deres fulde Bank-Indskud og hos Magistraten har forlangt Actier, undlader Bankadministrationen ikke nerved at bekjendtgjore: at Udlevering af Actiebrev vil skee f0rstkommende Tirsdag den lOde om Eftermiddagen kl. 3 i Bankens Contoir i mit Merchs Huus, mod Afleverelse af den for Indskuddet meddeelte Interims-Qvittering.

Administrationen for Norges Bank i Christiansand, den 5te October 1820.

0. C. Morch Schouboe R. B. Gjertsen.

Nr. 4/1821.

For de af denne Byes Indvaanere der ikke forhen har erholdt Laan af Banken og som har betalt det paalignede Bank-Indskud, ere Tre Tusinde Specier at erholde tillaans, naar de, der attraaer samme, melder sig i Bankens Contoir fra Kl. 9 til ll om Formiddagen forinden den 4de Februar forstkommende, hvorefter Summen vil bli at repartere paa de Laansogende, i Forhold til Indskuddet.

Administrationen for Norges Banke i Christiansand den llte Januar 1821.

C. Morch Jens Sanne N. B. Gjertsen.

Men for alle dem som ikke hadde anledning til a betale denne skatten ble det mange tvangsauksjoner bade pa eiendom, varebeholdning, innbo og 10s0re. Nar jeg na gar rundt i trebyen og ser pa disse fine, gamle eiendommer ma jeg tenke pa disse episoder.

17

Kirkegaten 18 og Skippergaten26 Matrikkelnr.212

Det geitnlt' botiet - hvor slaktbodene xtod

Hervillejegopprinnelighabygget pa major Karl Leewy ogjeghadde fatt tillatelseav fru Ljostad M0rck. Det sa nemlig svaert innviklet ut med Wibes boder: Det parti av Kirkegaten og de nsrmest liggende strok, har helt fra midten av 1800 tallet va^rt byens kjottgryte. Her var nemlig de storste slakterforretningene. Der var nok ogsa to tre andre storre forretninger spredt andre steder i byen og en del mindre slakterbutikker ellers her og der bortover i gatene, men de kjottbutikkene som dominerte i bransjen var samlet her omkring Kirkegaten.

Slakteriene og behandlingen av kjottet stod lenge noksa sterkt tilbake i byen van Men tyskerne Junker og Heiden og senere bohmeren Stumpf innf0rte store forbedringer.

18

Jeg siterer fra major Leewy: Byens kj0tthandel hadtie tidligere for en star del foregdtt fra kjottbodene hvor Folkebadet senere var. Og der var alt annet enn pen og riktig behandling av varene. En del av kj0ttsalget foregikk ogsd ved at slakterne gikk omkringfra hus til hus. Det var slike smd slakterborgere som ikke hadde butikk og som ikke slaktet hver dag. De gikk pa forhdnd rimdt og tok opp bestillinger. Og sd kjopte de et kreatitr og slaktet. Det som ikke var bortbestilt gikk de medfra dor til der i et tratig pa skulderen. Ennd opp i 1880-90 drene var det alminnelig a se disse slakterne i bldt0ysbusserull og med trauget pa skulderen. Men etter hvert fait jo denne omsetningsmdten bort, og manfikk bare de storre og propre k]0ttbntikkene. Og spesielt i og ved Kirkegaten. Her har byens husnwdre i artier gjort sine innkj0p. Sftige oksesteker pranget i vinduene, og innenfor stod slakterne i hvite kitler og skar biff og koteletter med 0vet hand. Men for husm0drene fra byens hundreder av smahjem var disse dyre sakene bare for s0ndagsmiddagene. De andre kjettdagene var mnkj0pene med beskjedne. Da matte de velge mellom suppekj0tt, p0lser og kjettdeig eller kanskje bare et lite stykke saltflesk tilgr0tpinn.

Men sa ved en bystyrebeslutning 1870 ble de gamle slakterbodene revet for a gi plass for den nye badeanstalten, som senere ble avlost av svommehallen nede pa Tangen. Pa badeanstaltens tomt og tomten til Job. P. Johnsen ble bygget til Norsk Folk garden reist.

Slaktermestere med hdndverksbrev i dette stroket 10/8- 1859

Johan F. C. Junker

Skippergaten 31

27/5- 1865

Ludvig Heiden

Kirkegaten 22

29/10- 1870

Sigvard Sundesen

Kirkegaten 18

1872

J. 0. Korsvig

Skippergaten 26

31/7- 1873

Sebastian Weick

Skippergaten 26

1875

slaktersvenn Wilhelm Stohlmacker hos Weick

fodt 1853 i Mecklenburg

6/5- 1878

Ladislav Leopold Stumpf

Skippergaten 26

1884

Ladislav Leopold Stumpf

Kirkegaten 18

18/6- 1878

Haugland

Kirkegaten 17

19/6- 1879

Gunder Berntsen

Kirkegaten 19

5/11- 1880

Svend Christiansen

Kirkegaten 17

23/2-1881

Ludvig F. J. Heiden, jun.

Kirkegaten 22

12/12-1884

Ole Tobias Simensen

1/2-1887

Herman Junker, jun.

Anton M. Ringoen

Kirkegaten 17

19

Eiere av matrikkel nr. 212 1647

Vibes boder.

1765

Tolli Thorkildsen.

2/9- 1769

Jens Pedersen Glaede kjspte huset pa auksjon.

1786

10168 5/16 kvadratfot.

12/11- 1788

Torje Naskild gift med Jens Glasdes enke.

14/4-

Henrick Schmidt kjopte eiendommen av avdode Torjus Naskild.

1820

20/8- 1824

Anders Berntsen kjopte eiendommen av Henrich Schmidt, som selv beholdt ca. 1/3 av eiendommen som fikk matrikkel nr. 212B - Gyldenlovesgate 13 som var 4030 1/3 kvadrat fot.

1826- 1829

Bossemaker Johan Fr. Kruse fra Berntsen.

1829- 1838

Skolelasrer Aanen Weggeland.

1838

Handelsborger Ole Tallaksen Tved kjopte av enken Anne Weggeland. Han leiet Lit til brennevinshandler Korsvig og til skomaker Carl Gulbrandsen.

16/4-

Frasolgt en lekke i Kirkegaten (18) som fikk matrikkel nr. 212e.

1867

1875

Kjopmann Olaus Levsen Tronnem.

1877

Skipsreder G. Tellefsen, dod 1886.

1891

Skipsrederenke Marit.

1903

L. Sturnpf kr. 20 050,-.

1924

Rolf Stumpf.

Branntakster Skippergaten 26 Matrikkel nr. 212A 1765

Tolli Thorklldsen

30 riksdaler

1808

Skipper Torger Naskild

100 riksdaler

1827

Johan Fredrik Kruse

160 spesiesdaler

1837

Anne Weggeland

630 spesiesdaler

1838

Ole Tallacchsen Tvedt - J. O. Korsvig

1 100 spesiesdaler

1877

0. L Tronnem. Han eide ogsa 0stre Strandgate 54

1880

Skipsreder G. Tellefsen

11 380 kr.

1895

Skipsreder G. Tellefsen

14 800 kr.

1904

L Stumpf

15 880 kr.

Skippergaten 26, matrikkel nr. 212. Eier T01H Thorchildsen 1765. Et lidet en etasjes tommerbygget hus verdsatt til 30 riksdaler.

Folketelling 1801 Torge Neschild Aasille Torjesdatter Gleden

skipper

51 Ir 52 Ir

20 Peder Jensen Glaede

hennes sonn, styrmann

24 ar

Tono Jensen Glaede

hennes s0nn

22 Ir

Maren Dorthea

hennes datter

29 ar

Morten Christensen Neschild

logerende

17 ar

Karen Hansdatter

tjenestepike

23 ar

Skippergaten 26, matrikkel nr. 212 tilhorer skipper Torger Naeskild 1808. En enetasjes t0mmerbygning 22 1/4 x 15 1/2 alen stort. Fire vserelser og 10 fag vinduer.

Fire kakkelovner og kjokken med skorstein. Bindingsverks uthusbygning. Bryggerhus med skorstein og lokum. Verdi 100 riksdaler.

Takst 1827. Eier John Friderich Kruse. En en-etasjes tommerbygning 21x15 alen med bordpanel og steintak. Fire vaerelser som sist. Kjokken med skorstein og spiskammer. 10 1/2 fag vinduer og skjul. I uthuset tre vaerelser med to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn, 5 1/2 fag vinduer. Plankeverk. Til sammen verdsatt til 590 spesiesdaler.

Ved taksten 1837 star enken Anne Weggeland oppfort som eier med verdi 630 spesiesdaler. 1838 kj0pte Ole Tallachsen Tvedt huset og ban satt med det i mange 10 ar. Som en raritet fra hine tider fra 1863: "2 graspraglede unge h0ner og 2 gule kyllinger er utkomne fra Tvedts gdrd i Kirkegaten oven/or Latinskolen".

I 1866 nr. 89 averterer han en leilighet til leie: Undertegnede bortleier fra f0rstkommende flyttetid fire vcerdser med fornedenheter, ligeledes bryggerhus bekvemmeligheterfra samme tid, heist tilfamilier uten b0rn. Kirkegatens 0stre hjerne ligeoverfor Latinskolens have. O. T. Tvedt.

Det er nok i denne forbindelse at han i 1867 selger en del av eiendommen bryggerhuset (?) i Kirkegaten under nr. 212c = Kirkegaten 18 til kjopmann S. Sundesen.

Branntakst 24/4-1868 Skippergaten 26 Tvedts dodsbo = Ole Tallachsen Tvedt.

Siden siste takst forbedringer. Nytt brenneskur oppfort og forbedret i gardens ostre side. Likesom maling og oppussing er foretatt i vaningshuset.

Vaningshus. En en-etasjes tommer bygning pa hjornet av Skipper- og Kirkegaten. 22 1/2 alens langs Skippergaten - 15 3/4 alen dyp - 7 1/2 alen h0yt. I sondre side bislag bindingsverk 4 x 3 x 6 1/2 alen. Teglsteinstak, bordkledt og malet og muret kjeller. Stueetasjen bar to gipsede rom, et tapetsert rom, en lerretsbetrukken malet vegg, kj0kken med skorstein, to ganger, et kott, en trapp til morkeloftet med et gipset vasrelser og to avpanelte kott. En pipe fra grunnen, 18 dorer, 17 vinduer, 4

21

fire-etasjes ovner og en toetasjes ovn. Verdi 950 spesiesdaler.

En-etasjes tilbygning av tommer langs Kirkegaten 9 x 6 x 3 3/4 alen med grunnmur, bordkledt, malet og med teglsteinstak. Bygningen bestar av en butikk og en gang inntil porten. M0rkeloft med et rom, fire dorer, et vindu. Butikken bestar av to rom med disk, 23 skuffer, to reoler med hyller og 10 skuffer. Verdi 120 spesiesdaler.

Dette er forste butikk i dette huset.

Brenneskur. En-etasjes bindingsverks bygning i garden langs 0stre side 2 alen fra nr. 211. Bygningen med ildsted 6 1/4x3 alen. Bordklcdt og teglhengt tak. To rom til brenne, to dorer. Verdi 10 spesiesdaler.

Nytt oppfort brenneskur. En-etasjes bindingsverks bygning beliggende i garden ostre side strekkende seg fra 0st til vest 9 x 4 x 4 alen, bordkledt og tegltak. To lokum, et rom til brenne, under hele huset muret gjodselkjeller. Tre dorer. 30 spesiesdaler. Til sammen verdsatt for 1 110 spesiesdaler.

Butikkene ble leiet ut til brennevinshandler Korsvig. I 1865 leiet skomakermester Carl Gulbrandsen her og det aret ble hans sonn Gerhard fodt. Han ble utdannet teolog og han var 1892-1895 redaktor av Christiansands Tidende og reiste sa videre til Stavanger som redaktor.

Vi er nu inne i den tiden da laugsvesenet ble avskaffet i den liberalistiske tiden 1839. Visstnok hadde laugsvesenet overlevet seg selv. Det ble da til at mange stabile borgere kunne fa 10st handverksborgerbrev ved at to gode menn attesterte for dem.

Men folgen var at mange av disse nye borgere som ikke virkelig kunne faget heller

Del Auntie hmlt'l pa mrvet

22

ikke kunne hevde seg i konkurransen. Jeg sa i mitt eget fag at der dukket opp mange nye urmakere som ikke kunne overleve. Mange av dem flyttet fra byen eller emigrerte til USA. Men landets handverksmestere arbeidet intenst i disse arene for & fS orden pa fagene. Christiania handverkerne dannet den forste handverker forening allerede i 1838. Bergen i 1845, Kristiansand og Arendal og Trondheim i 1847, sa de andre byene etter hvert. Til Norges Haandverkerforbund ble stiftet her i Kristiansand 1886, pa initiativ av skomakermester H. J. Luihn her i byen. F0rste resultat: frivillig svenneprove 1881 - sa tvungen svenneprove i 1894 for a kunne drive verksted med svenner.

Neste eier av huset var J. O. Korsvig som i begynnelsen leiet butikklokalet.

I Faedrelandsvennen nr. 104/1868 kan en lese: Brasndevine.

Undertegnede anbefaler fra sit Udsalg i udmeerkede Varer: Fin gammel Cognak 2 Sh. pr. Fl. Armagnak Cogna 60 Sh. pr. F. Gm. Trondhjems Aqvavit 54 Sh. pr. F. Gm. Trondhjems Aqvavit 36 Sh. pr. F Cognak Aqvavit 32 Sh. pr. F Samt rum, Genever, Karveaqvavit og norsk Kornbraendevin til billigst mulige Priser.

K. 0. Korsvig Hjornet af Skipper- og Kirkegaden

Han overtar huset 1872, men taksten i 1868 star pa Tvedts enke. Fra denne taksten ser vi at hjornehuset Skippergaten 26 er utvidet med en tilbygning i Kirkegaten 9 x 6 x 3 3 / 4 kvadrat alen med en butikk.

Nr. 25-

1872.

Hus No. 212 Hjornet af Skipper- og Kirkegaden (Kirkegaten 18) er tilkjobs ved J. O. Korsvig.

Nr. 67-

1872.

Huset No. 212, Hjornet af Skipper- og Kirkegaden, der er i god Stand er billigt tilsalgs, hvis Handel kan ske i Lobet af 8 Dage. I Mangel af Salg er Krambod med 3 Vaerelser tilleie fra Michaeli Flyttetid ved Eieren Joh. K. Korsvig.

Nr. 106-

1872.

Nyt Slagteri.

Undertegnede, der har taget Borgerskab som Slagter, vil paa Lerdag aabne sit Udsalg af fersk Kjod af forskjellig Slags og bedste Sort, samt hakke Kjod og P0lser. Slagteriet bestyres af Hr. Sebastian Weick (tidligere Slagtersvend hos C. F. Junker) J. 0. Korsvig Hjornet af Skipper- og Kirkegaden.

Slakter Sebastian Weick og Josefine Tomine Gjertsen ekteviet 12/5- 1874.

Nr. 129-

1874.

Undertegnede har aabnet en slakterbutikk i Korsvigs forrige hus {nu kjobmand Tronnems Hus} pa hjornet av Kirkegaten og Skippergaten, og tillader jeg mig at anbefale pa det beste mit utvalg av forskjellige slags Kjsd - Kjsttdeig - pelser osv.

Sebastian Weick.

23 Nr. 23- 1878.

At min kjaare mann slakter Sebastian Welch hensov stille i troen pa sin Frelser idagmorges kl.

8 bekjendtgjores herved.

Kristiansand 22de februar 1878 Josefine Tomine Weick. F0dt Gjertsen

Folketelling 1875 Olaus Levsen Tronnem

huseier, kjopmann, lastehandler

f0dt 1841 i Oddernes

Anna Olsdtr.

hans moder

fodt 1811 i Hornnes

Golovna Hansine Hansdtr.

tjenestepike

fodt 1839 i Kr.sand

Sebastian Weick

leieboer, slakter

f0dt 1837 i Baden

Josefine Weick

husmoder

fodt 1853 i Kr.sand

Efba Katarine

datter

fodt 1875 i Kr.sand

Wilhelm Stohl macker

slaktersvenn

fodt 1853 i Mecklenburg

Jensine Pedersen

tjenestepike

fodt 1859 i Kr.sand

Tronnem eiet ogsa bus nr. 1 IB = 0stre Strandgate 54.

1877 overtar skipsredet G. Tellefsen huset og hans enke sitter med huset frem til 1903. Hun utvider og moderniserer og har bade Weick og Stumpf som leieboere pa hjornet. Stumpf leiet her fra 1878 til 1881 da han kjopte Kirkegaten 18, for s3 a komme tilbake 1903 til egen eiendom.

G.Tellefsen var medeier og bestyrer av fyrstikk fabrikken pa Bakkegard. Denne garden ble senere overtatt av Ebenezer barnehjem - "Waisenhuset" som senere flyttet til Jsegersberg. Tomten til denne garden er nu en del av jernbanestasjonens omrade.

Nr. 46- 1878.

I Sebastian Weichs forige Boutik (pa hjornet av Skipper og Kirkegaten} har jeg fra idag av begyndt a drive Slakteri og anbefaler jeg samme pa det bedste til de, som matte ville besere rnig med sin segning.

Christianssand den 15 april 1878 Slakter J. Stumpf.

Han leier na som Weick tidligere, lokaler i skipsreder Tellefsens hus - Skippergaten 26.

Takst 17/11- 1880. Skipsreder G. Tellefsen eier Skippergaten 26. Vaningshuset har fatt mange forandringer. Det er pabygget i hoyden til Skippergaten - na er det 5 1/2 alen hoyt. Ny bordkledning til begge gatene. det gamle bislaget revet og bygget nytt 3 1 / 2 x 3 x 3 1/4 m. hoyt. alle vinduene til gaten nye - 1 nytt vasrelse pa loftet 1 nytt kjokken med komfyr. Uthuset er uforandret. Tidligere brenneskur i Kirkegaten na pakkrom og brennehus, hevet til samme hoyde som vaningshuset, ogsa her ny kledning. Rornmet er na innredet til butikk med disk og 22 skuffer og hyller.

1 stk. 4 etasjes ovn. Resten er i et rom. En trappe farer til morkeloftet med gjennom-

24

gang til loftet i vaningshuset. Uthuset uforandret. Til sammen verdsatt for 11 380 kr.

Nr. 47- 1885.

Slakter S. Christiansen flyttet inn i Skippergaten 26.

Nr. 100-

1885.

Slakter 0. T. Simonsen flyttet inn i Kirkegaten 17.

Nr. 1-

1886.

Den af Slagter Kristiansen i Kirkegaden hidtil beboede Leilighed, bestaaende af Butik, Kontor, Familiebekvemmelighed, slagerbod, Fjos, Kogehus samt 0vrige ydre Rum er fra Paaske Flyttetid tilleie.

Sven Tellefsens Enke.

Nr. 16-

1893.

Eiendomshandel: Slagter Sven Christiansen har kjobt Slagter O. T. Simonsens Hus i Kirke-gaden for kr. 12 000.- Kroner samt de til Forretningens Drift horende Maskiner m.v. for kr. 2 000.-

Nr. 119- 93.

Slagter S. Christiansen averterer flytning til eget Hus Kirkegaden 17, Slagter Simonsens forrige Hus. Stor annonsen.

Nr. 90-

1896.

Skjode fra Svend Kristiansen til Otto Junker pa Kirkegaten 17 kr. 16 000.-

Skippergaten 26 - Tellefsens enke 3/5 - 1892. Det ble henvist til gamle takster fra 1873, 1877, 1879 og 1880. Hjornebygning - Kirkegaten og Skippergaten.

Bade tommer og bindingsverk. Floyen i Kirkegaten 2 etg 19 x 4,5 x 5,8 m. hey. Skippergaten 18,9 m. lang, tegltak og grunnmur. Underetasjen har seks vserelser, en slakterbutikk med disk med 22 skuffer. 2 ganger, spiskammer, 2 vedskjul, innelukket portrom, kj0kken med skorstein og komfyr. Tre trapper opp til andre etasje med tre veerelser. Et kleskammer, kjokken med komfyr og to ganger (Stumpf?). En pipe fra grunnen, tre fra bjelkelaget, 25 d0rer, 23 vinduer, 10 000 kroner.

Uthus. Tidligere D. Fornyet tegltak; 9,4 x 3 med floy 5,5 x 2 x 3,2 m. Hviler pa en grunnmur. Bryggerhus med skorstein, innemuret jerngryte, kustall, slakterbod, samt loft i to rom, en pipe fra grunnen, 4 dorer, 6 vinduer, to lokum, 600 kr. Til sammen 11 600 kroner.

Skipsreder G. Tellefsens enke onsket omtaksering 1895 da hun skulle leie ut til slakterforretning pa hjornet. I vaningshuset er gulvet senket, nye speilglassruter innsatt, ny bordkledning bade til gaten og garden, kloakkledning innlagt. I likhet er bryggerhuset forandret. Den gamle taksten av 1892 avlyst. Vaningshuset er slakterbutikk og gulvet til Kirkegaten senket. Veggene kledd med fliser, to speilglassruter.

Paste kroker til oppheningen av kj0tt. Dessuten spesifisert innredning; kr. 11 350.Skippergaten 26 Tellefsens enke 1898. Forandringer: Marmorplater pa diskene i slakterbutikken. En ny butikk i ostre del i Skippergaten 12800 Vaningshuset.

Kjelleren under slakterbutikken er utgravet 35 m2. To kjellerrom innredet til rokeri

25

av sten og sement. Uthuset B er ufbrandret. Til sammen kr. 14 800 - altsa leiligheten i forste etasje ma vaere innredet ti den nye butikken.

Denne annonsen nr. 93/1898: Forandret bopel: G. H. Odeglrds lasder forretning, hj0rnet Kirkegaten og Skippergaten lige overfor malermester S. Sorensen.

Han ma jo vasre flyttet inn i den nye butikken.

Nr. 213/1898.

Stor annonse fra O. T. Simonsen apnet slakterforretning i Tellefsens butikk j Kirkegaten ved siden av slakter Stumpf.

Nr. 267/1899.

Kirkegaten 19 solgt til 0. T. Simonsen kr. 15 000 Nr. 87/1901.

Ny slakter og polseforretning i Kirkegaten ved siden av Hr. L Stumpf. James Bisetn.

Ved neste takst star Stumpf oppfort som eier, og flytter derved tilbake til hjornebutikken, hvor han i sin tid - 1878 - begynte sin slakterforretning. Overtok Kirkegaten 18 i 1881 - byget nytt hus 1884, hvor han i mellomtiden har drevet. Sa nu ble hele denne store eiendom igjen en bygning med Stumpf som eier.

Takst nr. 19, side 201 Skippergaten 26 L. Stumpf 30/6- 1903. Vesentlig uforandret siden 1899. Uvisst nar oppfort. vanlig utstyrt og godt vedlikeholdt. Vaningshuset den 0stre butikk benyttes til laederhandel uforandret. Driver na Stumpf i Kirkegaten 18? For den sondre butikken - slakterbutikken - der for tiden star ledig. benyttes na som pakkrom og disken borttaget. Innretningen takseres som sist. Elektrisk lys kr. 100 er tilkommet. Bygningen har en grunnflate pa 215 m2. Tidligere takst 14 800 - na 15 050. Uthus. Vann- og kloakledning kr. 60 - Lys kr. 40 - Grunnflaten 41,44 m2. Til sammen kr. 15 880.Takst nr. 19, side 311 Stumpf 28/6- 1904 Skippergaten 26. Store forandringer siden sist. Bislaget revet. Kjeller under hele huset. Ny stor slakterbutikk innredet.

Butikken mot 0st innredet til familie bolig, men ikke fullt innredet. Vinkelbygning av t0mmer og bindingsverk. Floyen langs Kirkegaten er to etasjer 19 x 4,5 x 5,8 m.

Floyen langs Skippergaten er 18,9 m. til gaten, 9 m. dyp 3,4 m. h0y til gaten - 3 m . hoy til garden. Kjeller under hele huset i sju rom, hvis mellomvegg er en stens mur og loftet for en del av jernbjelker og sement. Kjeller og grunnmur med lyskasser og rister samt to granitt-trapper kr. 2 800. Forste etasje bestar fra den ostlige ende av tre vserelser og kjokken der enna mangier tapet og maling, likeledes bade ovner og komfyr. Videre finnes en stor slakterbutikk med flisegulv, glasserede steinvegg og glasstak

26

^_

og et tilstotende lagerrom hvis innredning foruten to vindusskilt a 40 - og eldre jernkroker til 70 og en hylle 30 spesifiseres senere og takseres. Et kontor, to ganger og innelukket portrom. To trapper til andre etasje med fire vasrelser og kjokken med komfyr til 60 kroner, tre ganger og tre faste skap og loftsrom.

Hele bygningen bordkledt, malet og tegltak. En pipe fra grunne, tre fra bjelkelaget. 25 vinduer og 20 dorer, tre speilglassvinduer a 200, tre a 80 og to av 45 pr. stk. Vann- og kloakkledning og elektrisk lys kr. 350, Gassledning til kr. 100, samt 6ovner ogovn i butikken 250. Bygningen har en grunnflate pa 215 m 2 . kr. 20400.I slakter butikken takseres sserskilt glasstak kr. 2 000, en elektrisk vifte 160, disk med marmorplate 280, nok en disk 280, to marmor vegghyller med jernstativ a 180, to vinkel marmor hyller a 100. Et vinkel veggstativ av jern med kroker 350. To andre av 300 og 60 pr. stk. Et stort kjott stativ med bislag 180. En disk med marmorplate i lagerrommet 80. En utstillings disk med mamorplate 70. En til av samme slag 40. Til sammen kr. 4 180 - Uthus uforandret som gammel takst 803. Til sammen kr. 25 410.A. Takst nr. 19, side 326. L. Stumpf. Skippergaten. Henviser til takst 28/6- 1907.

Leiligheten ferdig indredet. Uthuset forandret. Vaningshuset med inventar kr. 24 580. I kjelleren er samtlige gulv sementeret 400 kroner. I kjelleren innredet rokeri for kjott og polser, hvis vegger-loft og gulv av ildfast materiale med jerndorer. videre i kjelleren fire Hesters elektrisk motor. 1 kj0tt hakkemaskin 1 000 kr. 1 polsestappe maskin 300 kr. 1 innemuret vaskegryte 100 kr. To sammenhengende innemuret gryter til koking av polser 300 kr. 1 mindre av samme slag 80 kr. 1 strykeovn 30 kr. I leiligheter i f0rste etasje: Komfyr 120 kr. fire 4- etasjes ovner 200 kr. Utvidet elektrisk lys 100 kr. NS til sammen 450 kr. Pa loftet vannklosett 130 kr. De tre tidligere vaerelser er na" ferdig tapetsert og malet. Spisestuen med brystpanel og to hjorneskap. Pa loftet innredet tre kleskott. En trapp til andre etasje. Bygningenes verdi er steget med 800 kr. Til sammen 3 860 kr.

B.Uthuset svaert forandret, bordkledt, malet og teglsteinstak. Bestir av fj0s, slakterbod, et privet, brenneskur, hoyloft, fire d0rer, en lem, fire vinduer, elektrisk lys, 10 000 kr. Til sammen for A og B kr. 29 440.

Skippergaten 26-Rolf Stumpf-takst 5/11- 1923. A. I sin helhet innredet til forretningslokale. Eiendommen i sin helhet undergaet gjennomgaende forandringer og reparasjoner, na to etasjer. Floyen til Kirkegaten: 19 x 4,5x 5,8 m. Floyen til skippergaten: 18,9 x 9 x 3,4 m. Under hele bygningen kjeller i sju rom, veggene av en stens mur, 5 800 kr. I kjelleren slakteri, arbeidsrom for polsefabrikasjon og rokeri med to rekeovner. forste etasje inneholder tre kontorer, en stor butikk med flisebelagte glasserte vegger og glasstak. Det er vel det vakre glasstaket jeg husker: bondegarder med forskjellige husdyr. Et spiserom med komfyr 250 kr., ganger og skap. Utstyr i

27

butikken, 10 000 kr. To trapper til andre etasje med arbeidsrom og lagerrom, baderom til bad og WC. En pipe fra grunnen, tre piper fra bjelkelaget. Bade gass og elektriskanlegg. Bygningen pa 215m 2 taksert til 350 kr. pr. m2. Til sammen kr. 75 000.Maskiner: En 15 hk. motor

3 200 kr.

1 polsehakkemaskin

1 000 kr.

1 kjotthakkemaskin med kvern

5 500 kr.

1 spaekemaskin

2 000 kr.

1 eltemaskin

800 kr.

I butikken: 1 elektrisk paleggsmaskin

5 000 kr.

Jeg busker godt den fine paleggsdisken med det store fine utvalget. Alltid k0 der bade pa fredagene og lordagene. Dessuten elektrisk kasseapparat, og dette var sa tidlig som i 1923. Verdi kr. 5 000.1 arbeidsrommet i andre etasje en bokselukkemaskin til hermetikk fabrikken, kr. 1 500. B. Slakteri og garasje. Dessuten fjos, privet, hoyloft og elektrisk lys kr. 5 000. Til sammen kr. 104 600.

Skippergaten 26 - Rolf Stumpf - 30/6- 1930. Siden siste takst 1923 er A ombygget og C er fjernel. A. Forretningslokale pa hjornet. Toetasjes vinkelbygning dels t0mmer - dels reisverk - dels mur. Taket dekket med falsede sten. Branngavl bade mod syd og 0st. Langs Kirkegaten 9,5 x 6,5 m. Langs Skippergaten 9 x 6,5 m.

I kjelleren salteri, rom for poise fabrikk, rokeri med to ovner av ildfast materiale med jerndor. Gulv, vegger og tak av belong, samt to ved- og lagerrom. F0rste etasje en stor butikk med gulv av flisebelagt belong, glassrute vegger som tidligere. El lagerrom, et kontor, to ganger, innelukket porlrom. to trapper til andre elasje med hermetikk fabrikk med delvis flisebelagt betonggulv. Konlor, WC, en gang og nok en WC. En irapp til loftet med to garderoberom og et loftsrom. Som tidligere en pipe fra grunnen og tre fra bjelkelaget Grunnflalen 265 m 2 - kr. 82 100. sju slore speilglassruten kr, 1 750, WC kr. 250, Marmordisker - stativer etc. Utslillings-disker i glass og marmor.

28

spesiriKasjon av masKiner.

1 jernpengeskap

1 000 kr.

1 elektrisk kjottsag

4 200 kr.

1 elektrisk paleggsskjaeremaskin

5 000 kr.

2 elektriske kasseapparater

3 000 kr.

Kraftinnlegg og to viftemotorer

5 000 kr.

Elektrisk lys 80 lampepunkter

2 400 kr.

Elektrisk lampearmatur

2 100 kr.

Transmisjon i kjeller

1 500 kr.

1 p0lsestapper 30 liter

2 200 kr.

1 kjetthakker 60 liter

6 000 kr.

1 kjottkvern 15 cm.

3 000 kr.

1 spekk-skjaeremaskin

2 000 kr.

1 eltemaskin

1 500 kr.

Kj0leplater med maskin

6 000 kr.

Oppskjaaremaskin for handkraft

1 000 kr.

1 40 kg. vekt

4.000 kr.

1 250 kg. vekt

2. etasje 1 rund boksfalsemaskin

1 800 kr.

1 Reinertz falsemaskin

2 200 kr.

1 elektrisk koker

400 kr.

1 potetskrellemaskin 38 cm.

300 kr.

1 pepperkvern

100 kr.

2 vertikale autoklaver

6 000 kr.

1 transmisjon i 2. etasje

1 000 kr.

1 elektrisk talje 500 kg.

2 500 kr.

Til sammen

Ill 700 kr.

B. Slakteri - stall -garasje av belong- h0yloft. Til sammen 117 200 kr. Kan foye til at her var to mannlige ekspeditorer, slakter Gihl og Gjertsen.

Som nevnt under Skippergaten 26 ble en del av den store eiendommen

29

matrikkel nr. 212 utparsellert som egen eiendom med et gammelt bryggerhus som nr. 212 C — Kirkegaten 18. Salget var fra Ole Tallacksen Tvedt til kjepmann S. Sundesen. Dette gamle bryggerhuset ble na innredet til vaningshus i 1867. Samtidig averterer Sigvard Sundesen at ban bar apnet ny butikk ved siden av O. T. Tvedt med sigarer i kasser og mindre deler r0ketobakk, skratobakk, snus, piper m.m. Men allerede 1869 averterer ban huset til salgs. For sa nr. 112/1870 averterer den samme Sundesen at ban bar apnet utsalg av fersk kj0tt etc, og at ban bar skaffet seg en dugelig slaktersvenn fra Kjobenhavn og anbefaler seg pa del beste. Dette var i den laugslose tiden, avskaffet i 1839.

Folketelling 1875 Sigvard Sundesen

slaktemester

ffldt 1837 i Kr.sand

Nicoline Sundesen

kone, husmor

fodt 1835 i Kr.sand

Sunde Sundesen

sonn, slakter

fodt 1860

Osille Sundesen

datter

fodt 1862

Johanne Thomine Sundesen

datter

fodt 1864

Wilhelm Sundesen

sonn

fodt 1870

Hans Sundesen

sonn

ffldt 1874

Sigrid Gurine Sundesen

datter

fodt 1875

Johanne Thomine Nilsdatter

svigemor

fodt 1798

Sille Johanne Pedersdtr.

tjener

fodt 1849 Vigmostad

Slakter Sundesen dode 30/12- 1877. Branntakst 26/5- 1879. S. Sundesens enke.

Omtaksering av et nytt uthus. Vaningshuset er et en-etasjes tommer- og bindingsverks bygning. Brystet ut til Kirkegaten. 7 alen fra bus med ildsted nr. 212 A. 18 x 11 x3 1/2 alen h0yt, bordkledt, malet og tegltak, muret kjeller. To vaerelser.

Utsalgsbod med disk og kjokken med skorstein og innemuret jerngryte. En trapp til loftet, to skap, 6 vinduer, 9 dorer. En 3-etasjes kakkelovn - en ovn med ror. 2 000 spesiesdaler. Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning 15 1 / 2 x 6 x 6 alen h0y, bordkledt. Nordre floy i et etasje med to rom til slakteri og lokum med gj0dselkjeller under. Andre etasje gar belt opp til taket. Loftet er ikke avdelt, ingen grunnmur, 320 spesiesdaler. Nok et uthus i to etasjer av bindingsverk i 0stre side av gardsrommet, med sondre side opp til nordre side av forrige uthus, 1 0 x 5 x 5 1/2 alen, bordkledt og med tegltak. Et rom til brenne og et til h0yloft, 150 spesiesdaler. Til sammen verdsatt til 2 470 spesiesdaler.

30/8- 1879 fikk Sundesens enke bevilling til a sitte i uskiftet bo. 1881 skj0te til Sundesens enke fra Ladislav Stumpf for 5 500 kroner. Da sa Stumpf rev det gamle

30

huset - Kirkegaten 18 - for a bygge nytt bus, bodde ban hos sin venn malermester S. Sorensen Skippergaten 37, tvers over gaten og averterte i avisen nr. 64/1884: Bopselforandring, At jeg har tilfyttet mitt nyopforte hus nr. 18 - Kirkegaten, tillader jeg mig nerved at bekjendtjore for mine aerede kunder og enhver anden som vil beasre mig med sitt besog. Slakter Stumpf.

Sa etter denne annonsen nr. 64/1884 ser del for meg som at ban flytter inn her bade i butikken og privat leiligheten. Og som vi busker fra Skippergaten 26 i 1878 sa hadde Stumpf overtatt lokalene etter Weick som leiet hos Tellefsen. Men na i 1884 opphorer nok dette leieforholdet, og fru Tellefsen fortsetter a leie ut hjornet til slaktere slik oppfatter jeg annonsen og branntaksten.

Branntakst Kirkegaten 18 hosten 1893. L. Stumpf. Siste takst 27/7- 1888. Hele huset svaert forandret - modernisert. A. Forste etasje to vserelser, kjokken med skorstein og slakterforretning. Anden etasje fern vserelser og gang. Tredje etasje ett vserelse, en alkove, kleskammer. Kjelleren utstyr for slakterbutikken. En pipe fra grunnen, en fra bjelkelaget. Tre speilglassruter. Telefonapparat og gassinnlegg. B. Bindingsverksbygning i to etasjer 10,5 x 7,2 x 5,2 meter. Et vaerelse, kjokken med skorstein, fj0s, slakterbod, to lokum. I andre etasje er ett vaerelse og ett pakkrom.

I kjelleren er to rom, det ene med murvegger og jerndor, r0keri for kjott, flesk og polser som opphenges i jernstenger. Til sammen verdsatt for 14 700 kroner.

Branntakst 1902. Na er det lagt inn kloakk og elektriske motorer. Blant annet i forste etasje er et veerelse, butikk med to disker, kjokken rned skorstein og komfyr.

I andre etasje fire vasrelser. Loftet er i ett vaerelse og der er to klesskaper. Verdi 12 600 kroner. Uthuset er fremdeles med kjokken med skorstein. Verdi 15660 kroner.

Varen 1904. Na er det i A innredet bad og WC. Forandringer med slakteriet. I andre etasje er det ene vserelset forandret til bad og WC med gass. Huset er steget i verdi.

Forandringer ogsa i B. Det er na kommet til fryserom. Verdi 11 400 kroner. Til sammen verdsatt til 24 760 kroner.

Kirkegaten 18 - takst 3/4- 1911 - L. Stumpf. Omtaksert av B da det er svaert forandret og modernisert. Gamle maskiner er skiftet ut til fordel for nye, store og kostbare. Vaningshuset er uforandret. I B er det na tre fryserom. Til sammen verdsatt for 33 450 kroner.

Takst 5/11- 1923. Eier Rolf Stumpf. A som tidligere med kjeller i et rom med vaskegryte. Ildfast rokeri med jerndor. I forste etasje to vaerelser, kjokken med skorstein og komfyr, entre, gang og innelukket port. Trapp til andre etasje med fire veerelser, gang, til loftet med et vserelse, to alkover, to kleskammere, bad og WC. En

31

pipe fra grunnen og en bjelkelaget. Vann og kloakk er lagt inn, elektriske ledninger for lys og tekniske apparater. Tre speilglassruter, fire 4-etasjes ovner og en 3-etasjes ovn, en sylinderovn, en magasinovn (komfyr). Verdi 33 000 kroner. B. Fryseri med moderne maskiner, jern og belong. C. Sted mellom A og B med slakteri. 2 200 kr. Til sammen 80 200 kroner.

Takst 30/6-1930. Vaningshus mot gaten uforandret 10,2x9,8x6,5 meter.

I kjelleren et vaskerom og ildfast ovn med jerndor til rokeri. Forste etasje en butikk, et kontor, WC. Men taksten fra 1923 sa to vserelser og kj0kken? Andre etasje fire vaerelser, bad, WC og gang. Loftet i to vaerelser, to alkover, to kleskammers, grunnflaten 100m 2 . Grunn- og kjellermur 3000 kr. Ovner 1 100 kr. Komfyr 250 kr.

Vaskegryte 350 kr. Bad 500 kr. WC 250 kr. To speilglassruter 250 kr. Na to store speilglassruter mot for tre stykker. Vann- og kloakk 300 kr. Elektrisitet 600 kr. Gass 50 kr.

B. Fryseri 5,6 meter fra A i tre etasjer 10,5 x 5,4 x 8,5 meter. Underetasje av stein 1 1/2 steins mur. De 0vrige etasjer av reisverk, delvis er taket dekket med jernplater.

I kjelleren fryseri og lagerrom. Verdi til sammen 57 500 kroner. Huset ma vaere noe forandret, gulvet er senket, to store speilglassruter skiftet inn i stedet for tre stykker tidligere. Jeg mener a huske denne forandringen og at lokalet ble bortleiet.

Jeg har forsokt a beskrive denne store eiendommen med de forskjellige eiere, stadige utvidelser og bebyggelse av tidligere apne 10kker. Fors0kt a fa til den kronologiske utviklingen for a fa et overblikk over alle de forskjellige butikkene. Det er jo mange navn her som jeg ikke kjenner. Men jeg er nysgjerrig pa familiene Sundesen og Tellefsen, men jeg har ikke funnet noe. For min generasjon er det jo navnet Stumpf som dominerer hele eiendommen.

L. Stumpf skrev en selvbiografi som jeg i sin tid fikk lane av hans sonnedatter Ise Bogh Tobiassen. Likeledes har Johs. Seland lest denne da han i sin serie mennesker jeg m0tte har en fin artikkel. Vi ser her at han ble fodt i B0hmen 1856 i sma kar, 14 ar gammel utdannet slakter og begynte da sin videre utdannelse som vandrende gesell under svaert forskjellige kar til han kom til Hamburg 1877 og der i slakterlauget fikk tilbud om jobb i Kristiansand, ankom her pasken 2/4- 1877 i et kaldt snerikt nordpolland som han regnet med a forlate temmelig fort. Han var da 20 ar gammel. Som vi sa kom han til den tyske slaktermesteren Sebastian Weick som leiet i huset Skippergaten 26. de kom sv^ert godt overens, men allerede aret etter d0de Weicks soster, fru Amalie Biseth f. Gjertsen - enke etter mekaniker Biseth - giftet han seg med 7/10- 1879 og etter Stumpf ble det et meget lykkelig ekteskap. Han var dyktig slakter og polsemaker og hun meget dyktig bak disken, og vi kan av branntakstene se stadig utvidelser. Han fortalte selv om de harde Ian han matte ta, som han klarte a betale ganske fort igjen. Etter a ha fatt kj0pe bade Kirkegaten 18 og

senere Skippergaten 26 kjepte han i 1899 Elvegard pa Torridalsveien og Sommerhjemmet i Setesdal. Forst bodde Rolf Stumpf som nygift i forste etasje Skippergaten 26 lengst mot ost til han flyttet over til Elvegard, mens L. Stumpf med sin to ugifte dotre i Kirkegaten 18.

Det er denne eiendommen med hoy trapp jeg husker fra min barndom for den igjen ble torandret til butikk med nedsenket gulv til gateniva, na med to store speilglassruter, og butikkene ble leiet ut.

Stumpf ble en aktiv norsk borger interessert medlem av Handverkerforeningen og utnevnt til aeresmedlem, Hans bilde henger pa veggen i laugsrommet vart. Hans barn ble venner med barna til malermester S. S0rensen tvers over gaten og bade Rolf Stumpf og Einar Serensen var turnkamerater. Han overdro forretningen til sin sonn Rolf i 1918 som blant annet utvidet med hermetikk fabrikk i hjornehusets andre etasje. Dette fabrikklokalet ble senere bortleiet som H. Brundtland klisjeanstat.

I 1964 kjopte Steen Bedringsas bedriften. I 1989 flyttet de til storre lokaler oppe pa Dalane. Ladislav Stumpf dode 1944 og Rolf Stumpf 1970.

forhundre arsiden, i 1878 'Jeff knfdr tfiigi gat nf Si glftnt*r>itrrrs

nj fit Daj!

rn • ».,. ft,' SbWrmrur* It*™ Srkamm W,:,k Stan :<:• Dm! am livuJ, TV mr dm H april MM ai rnO'rnof Jn irlr.

Df

», atfaluaJ, „<*•„

HIK it, vi huihci jo vir hcslcb I i' • ,. Icnge liden 1 dan •" dr fin (Icdcn Jv i ftitc dent cum, turn vi g]crrK ylctlcr u\ o Mrc ItufuU- kimdci. Dei <r minge b;.d oj; hy|!|«li|f kundct tin V rnnli( hUun Sl.i.,i.irn. .IITI.I II, I,.. .,' Rolf Slumpt

L-STUMPF KIR KEG ATA

forseksti arsiden, i 1918....

KolJ Stvmrf sfH av Jnrrrtruni*en l i t . r han fiden gutirdager kadilr /all sin opphrnng nl i Wi en dyklig kfodvrttr. an J, .„ sailc som sin fur Mnilnrktt dm tirrmrukktabnkk mm ble hndsttjrnl fur Jimgade Itjullrarrr. ikkc <ninil Stvmpt'f Irvrrpiulfi.

Orrfra ilaxunlct. -Slumpfi p,nlti blirmau uldri Iti .

Dtl v>r i 19S6 II fur ovtrlol driftcn .v fom.-lninRc Hi o» tn. og vi likk el unn ansvu OR bicrt vidert dct <luw to dyklife iliklttmiiirt haildc ikaptVi liipcr ban al dtllc h>i lytkci ui.. rog I 1 . . ! 1 "

pi

L-STUMPF KIR KEG ATA

33

flsterbp total 25 Kirkegaten-Festningsgaten/ Skippergaten - Henrik Wergelandsgate Dette kvartalet ble svaert sent utparsellert og bebygget. Pa 1700 tallet utparsellertes to tomter, nr. 260 og 261 - Skippergaten 37 og 39. Resten av kvartalet var en eneste stor lokke - nr.. Neste utparsellering skjedde i 1811, nr. 263 - Skippergaten 47. Og disse to tomtene var neppe bebygget for 1734. Og likevel med denne store ubebyggede lekken og mange andre ubebyggede 10kker rundt omkring, fikk denne uhyggelige brannen i 1734 et stort omfang: fra Festningsgaten/Tordenskjoldsgaten, unntatt hospitalet, ned til 0stre og Vestre Strandgate. Visstnok den storste tragedien i byen. Alle bolighusene, kirken og radhuset var uten forsikring.

Muligens hele dette kvartalet opprinnelig tilhorte skreddermester Thomas Bornholm. For a forklare hvor vanskelig det kunne vasre for meg a finne frem til de gamle eiendomsforholdene tar jeg med den eldste panteboken for dette kvartalet, og deretter min oppfatning av disse fa eiendommene. Dessuten tar jeg med en oversikt over hele kvartal 25.

34 Panteregister tor Knstiansand Dyskriveremuete 274

243.

25 Qvartal

Thomas Bornholms greslokke Har ei noget tinglyst adkomst brev derpaa

1709

Osuf Larssons pantebrev til Birgitta Siversdatter for 47[rd] i Huus ved Syver Knudsson 0stre side

2-138

1742 d. 29 Juni

Hans Jochum Wartenberg Oberst faaed Berte Maria Hegmans skiode paa een Have paa Moen effter auctions skiode av 2de martii 1719

4-287

1752 d. 24 Januari.

Jacob Rentier Klokkestober kiobt paa auction Oberst og Commendant Hans Jochum Wartenbergs Have Lykke Westen ved Hospitalet

5-207

1754 d. 15 Aug:

Peder Sorensson Halkier Kiobt paa auction Axel Lefssons gaard 0stre Liige Over for Lars Davidssons

5-285

8 Sept. 1760

Toro Sigbiorensen kiobt af Thomas Bornholm, ovenmelte, Jacob Rendlers ved auction kiebte Grsess Lokke

6-282

7 aug. Gr: No 260.

Hans Johnsen, kiobt af Toro Sigbiorensen eet st[ykke] af denne Hauge

7-228

d. 5 Aug. 1785 avlyst den 28d Juli i 1789, see P: Bogen No 7 Folio 445.-

har Hans Joensen Rordahl pandtsadt sit paa forommelte tilkjobte Tomt af nye opbygt Huus til Thor Reiersen Usland for 99rd - - -

7-34

d. 19 April 1786

har Aanon Bentsen Aagseed faaed Skjode det ovrige af denne Grass Locke med det derpaa staaende Huus No 243

7-347

Dito Dato- aflyst den 29de. Marti i 1796, see No 8 fol: 65-

har Aanon Bentsen Aagsasd pandtsadt Grass-Locken / :men ey Huuset med sin Tomt:/ til Abraham Wormstrup og Moder Magrete Kink for 450d

7-347

1786 den 30 octbr:

Aanen Bentsen solgt sit Huus 243 med Hauge-Plads adskilt fra graeslakken til Anders Ols: Lie for 96rd - 0: B:

7-365

1787 den 8 Junii.

Gr N째 264-

Jens Foss overdraget \til ham/ ved Kjobe Contract bemelte graes-Hauge el: L0kke af Aanen Bentsen Aagset for 280 rd.

7-379

1787 den 19de octbr: till: Gr No 264-

Jens Bentsen Foss faaet Skjode af bemelte Anders Lie paa een graas Hauge.

7-389

1788 den 13de Junii, Gr. No 260.-

Svend Danielsen Aaghuus kjobt Af Ole Hanssen Kolsdal det af ovenmelte Hans Rordal forhen eiende Huus, for 250 rd. - - -

7-410.

1789 den 18de April. Gr: No 261,i,

Anders Arnesen Helstad, kjobt Huuset No 243 af Anders Olsen Lie for 48rd.

7-44

... 31te Juli. afl: den 1 Martii 1796, efterQvNoSfol: 62-

Svend Danielsen Aaghuus opsat dette Huus No 243 for Umyndige Midler ISOrd med Iste Priorit:

7-445

d. 23 Sep.

mortif iceret vccl Resc: 25 octbr. 1782-

253

35

Oversiktover fradelingikvarta!25 Dato

Gatenavn

Matrikkel nr.

5/6- 1787

Skippergaten 37

260

11/2- 1804

Skippergaten 39

261

13/12- 1811

Skippergaten 45

263

13/12- 1811

Skippergaten 43

262 a

8/1- 1826

Skippergaten 63

262 b

2/4- 1826

Skippergaten 61

262 c

8/6- 1826

Kirkegaten 20

262 d

8/6- 1826

Kirkegaten 22

262 e

1/11- 1826

Skippergaten 59

262 f

19/11- 1828

Skippergaten 57

262 g

11/5- 1829

Skippergaten 51

263 b

13/8- 1829

Festningsgaten 23

262 h

12/11- 1829

Skippergaten 55

262 i

1/3-

H. Wergelandsgate 54

262 k

25/4- 1839

Skippergaten 51

263 b

1/3- 1841

Festningsgaten 23

262 h

10/1- 1843

H. Wergelandsgate 52

262 1

25/9- 1844

H. Wergelandsgate 38

262 m

25/9- 1847

H. Wergelandsgate 38

262 m

1/6- 1847

H. Wergelandsgate 44

262 n

1/6- 1847

H. Wergelandsgate 48A

262 o2

23/11- 1847

H. Wergelandsgate 44

262 n

23/11- 1847

H. Wergelandsgate 50

262 p&r

22/11- 1848

H. Wergelandsgate 42

262s

11/4- 1849

H. Wergelandsgate 50

262 p&r

Skippergaten 37

260 A

1834

Skippergaten 39

261

Skippergaten 41-43

262

Skippergaten 45

262 B

Kirkegaten 20 A

20 A

Skippergaten 37

36

Skippergaten3?

25. kvartal matrikkel. nr. 253 og 260 Panteregister for Kristiansand byskriverembete Thomas Bornholms gresslokke.

23/99/6-

24/18/9-

1709 1742

1752

1760

Apen gresslokke - Birgit Svendsdatter Oberst Hans Jochum Wartenberg har beite pa en hamn pi Moen etter auksjonsskjote 2/3- 1719.

Jacob Prentler kj0per pa auksjon oberst og kommandant Hans Jochum Wartenbergs have mot kausjon til Hospitalet.

Toro Sigbjornsen kjoper av Thomas Bornholm en 0kke tillagt denne eiendom nr.

253.

Hans Johnsen R0dahl med nytt oppbygget hus.

1785

13/6-

1788

Svend Daniel Aaghus kjoper eiendommen av Ole Hansen Kolsdal.

20/2-

1806

Anders Tallaksen Berenzen kjoper av Svend Danielsen Aaghus.

2/5-

1806

John Olsen Espeland kjoper av Aaghus. John Olsen Espeland og John Thygesen er samme person. Tobias Thygesen kjopte huset pi auksjon etter sin far.

9/10-

1826

John Thygesen kjoper eiendommen.

29/4-

1860

Tobias Thygesen kjoper huset pa auksjon.

17/12- 1881

Malermester Severin Sorensen kjoper pa auksjon.

17/12-1881

0. A. Nielsen kjoper 260B.

37

Skippergaten37 Hj0rnehusetnr.260

Skippcryate - sett fru Kirkegaien wit arfiitiidreskiflet

Dette huset tilhortc i 1709 Birgit Svendsdatter. 1719 ble en del av samme lokke kjopt av oberst Hans Jochum Wartenberg som beiteplass. Sa i 1760 kj0per Tora Sigbjornsen ogsa en del av lokken og tillegger den nr. 260.

1765 finner forste branntakst sted bos Peder Mathiesens enke. Det er et enetasjes bus inneholdende to vaerelser med en jernkakkelovn samt kjokken med skorstein til en verdi av 60 riksdaler. I 1767 er det samme eier. Neste takst er i 1770 hos Maren salig Peder Mathiesens. Da beskrives et en-etasjes bus med to vaerelser med en kakkelovn, samt kjokken med skorstein og bakerovn til en verdi av 90 riksdaler.

I 1777 er huset uforandret, men tilhorer Torrie Asbjonsen.

I 1785 star Hans Johnsen Roldal oppfort med nytt oppbygget bus. Han bar kanskje revet det gamle huset og bygget seg nytt toetasjes bus, trolig det samme vi senere finner i taksten 1797. Hans Johnsen Rodahl gifter seg 7/12- 1784 med enken Annichen Olsdatter. Hun er enke etter underkonstabel Jorgen Andersen Hjort. Men allerede aret etter 29/12- 1785 dor ban og blir begravet pa hospitals kirkegarden. Hun gifter seg igjen 27/2- 1786 med sjomann Ole Hansen Kolsdal som derved blir eier av eiendommen. Hvordan det gar med dem eller deres barn bar jeg ikke undersokt.

Den 13/6- 1788 kjoper Svend Danielsen eiendommen og i 1797 kommer Anders

38

Tallaksen Bi^erum inn i bildet. Huset bar da en verdi av 170 riksdaler. Branntaksten er som folger: Vaningshus bestaende av en toetasjes tommerbygning med bord og steintak. Nederste etasje bestar av to vaerelser med en jernkakkelovn, kjokken med skorstein, bakerovn og spiskammer. Del er 5 fag vinduer. 0verste etasje bar to vasrelser med to jernkakkelovner og 5 fag vinduer. Under huset er en muret kjeller og i ostre ende under samme tak en bindingsverk bygning med vedskjul. Der er hustomt og urtehage.

Dette var en firkantet eiendom som strakk seg fra navserende Skippergaten 39 frem til Kirkegaten 20B. Ved folketellingen 1801 bodde alle disse menneskene i dette lille huset: Folketellingen 1801 Svend Danielen Aghus

lastehugger

56 Ir

Anne Marie

hans kone

45 ar

Torjus Danielsen

9ar

Daniel Danielsen

8 ar

Ole Danielsen

5ar

Tarald Torjussen

lastehugger

26 ar

Guri Salvesdatter

30 ar

Torje Taraldsen

2 ar

Christen Christensen See

syk og sengeliggende

80 ar

Kirs ten Soe

hans kone

60 ar

Berthe Marie

datter

12 ar

Ole Christensen

sonn, matros

21 ar

Svend Danielsen Aghus og Anne Marie Svendsdatter, enken etter Torjus Nilsen, giftet seg 27/11- 1788.

Ved neste takst i 1807 er det Anders Tallaksen Biaerum som eier huset og som na er anf0rt med 11 1/2 alen lengde og 10 3/4 alen dybde til 300 riksdaler. Den 13/31811 overtar hoker John Olsen Espeland fra Finsland eiendommen. Han tar senere Thygesen navnet som slektsnavn slik som sin bror den kjente handelsborger Thomas Thygesen i Vestre Strandgate. Han som i depresjonsarene etter 1816 kjepte Greppestal etter Peder Isaachsen. John Thygesen fikk borgerbrev 7/11-1811 som tobakkspinner. Og ved taksten 1811 ser vi at ban bar bygget til en sidebygning pa vestre side innrettet til krambod og pakkbod, 14 1/2 alen lang og 71/2 alen dyp.

Dessuten er det kommet til et nytt fehus. Alt for til sammen 1 000 riksdaler.

Ved neste takst i 1827 inneholder huset 8 vserelser med 4 kakkelovner, to

39

kjokken med skorstein og bakerovn, samt en sidebygning med krambod og pakkbod for til sammen 350 spesiesdaler. I 1837 er huset panelt og kjceret. Verdien var 340 spesiesdaler.

John Thygesen giftet seg med Gurine Torjusdatter i 1811 og de fikk barna: Bolette 18/11- 1815, d0d 1876; Tobias 23/11- 1819, dod 1903; Thomas Andreas 15/5- 1829; Ole 30/3- 1833, dod 16/1- 1863. Thygesen drev bade som hoker og tobakkspInner, og det var han som innredet krambod i huset, for 0vrig den f0rste krambod i dette stroket som jeg har interessert meg for. Foruten sitt kjopmannskap var han ogsa en dyktig snekker og orgelbygger. Kjell Brastad kan fortelle at han i sitt snekkerverksted laget et kombinert orgel og spinett som fremdeles star pa Greppest01.

Ved branntaksten 1846 var det Thygesens enke som representerte huset. Den eldste sonnen Tobias gikk inn i sin fars forretning, men da onkel Thomas Thygesen pa Greppest01 dode, flyttet han ut der og overtok driften av garden og 1865 giftet han seg med sin onkels enke, Olene Ellefsdatter. Ogsa dette ekteskapet ble barn!0st.

Den yngre broren Thomas Andreas overtok da forretningen i Skippergaten. Jeg tar na med branntaksten fra 1856.

En to etasjes vinkelbygning pa hjornet av Skipper- og Kirkegaten vegg i vegg med bygning med ildsted. Langs Skippergaten er huset 22 alen lang, dybden er 11 alen. Langs Kirkegaten er lengden 25 1/2 alen og dybden 7 12 alen. Hoyden overall er 8 1/2 alen. Bygningen bestar av dels tomrner - dels bindingsverk fylt med tornmer.

Huset er bordkledt, malet og taket dekket med teglstein. Det er to murte kjellere pa hhv. 63 og 36 kvadrat alen. Nederste etasje inneholder 3 vasrelser med tapetserte og gipset vegger og en oljemalet vegg i gangen. Dessuten er der krambod med innredning, kjokken med skorstein og komfyr. Videre finnes der et pakkrom og et inneluk-

40

ket portrom med port. Der er to trapper opp til andre etasje. I andre elasje er der tre vaerelser - et med tapet og to med tommervegger. Dessuten er der en gang, kjokken med skorstein og et kleskammer. Over vaerelsene finnes et morkeloft samt et rom som f0rer opp til taket. I bygningen er det to piper, en fra grunnen og en fra andre etasje. Totalt er det 35 fag vinduer, 18 dorer, 3 fire-etasjes ovner og en toetasjes ovn.

I kramboden fantes disk med skuffer, hyller med glasskap og 7 skuffer. Alt i alt ble bygning og inventar taksert til 2 560 spesiesdaler.

Videre ble taksert et uthus, en toetasjes bygning av bindingsverk beliggende langs Kirkegaten med sondre ende mot vaningshuset. Det var 17 1/2 alen langt og 9 alen bredt med utskott fra andre etasje av 1 1/2 alen. Overall var det 6 1/2 alen hoy, bordkledt, malet og forsynet med tegltak. Under huset fantes muret gjedselkjeller.

Nederste etasje bestod av vognremisse, lokum og hestestall. En trapp forte opp til andre etasje som bestar av en gang og et pakkrom. Over dette er et morkeloft.

Bygningen hadde 6 dorer, 7 lemmer og 1/2 fag vinduer. Taksert til 300 spesiesdaler.

I ostre side av garden var det et bryggerhus, en en-etasjes bygning av bindingsverk for en del fylt med tommer, beliggende i ostre side av garden 7 alen fra uthuset.

Det er 10 1/2 alen langt og 6 alen dypt, og 5 1/4 alen hoyt. Det er bordkledt, malet og med teglsteinstak. Bygningen bestar av bryggerhus med skorstein, bakerovn og innemuret jerngryte. Det inneholder videre et va?relse med panelte vegger og rom til brenneved. Det finnes ogsa et loft og en pipe fra grunnen, 3 fag vinduer, en lem, 3 d0rer og en en-etasjes kakkelovn med tilhorende jernror. I alt ble den taksert til 320 spesiesdaler, og til sammen for hele eiendommen 3 180 spesiesdaler.

John Thygesen kjopte eiendommen i 1809 og fikk borgerbrev 7/11- 1811 samme ar som han giftet seg.

Som vi ser er huset svsert modernisert. En ting som jeg bemerket er den nye uthusbygningen langs Kirkegaten opp til navaerende Kirkegaten 20 A. Thomas Andreas giftet seg med Pernille Elisabeth Lundbek, datter til den svenske matrosen Peter Lundbek, og de fikk 7 barn. Ogsa han som sin far var en meget dyktig mann med mange interesser. I 1850 arene gikk han som sa mange andre forretningsmenn inn i arbeiderforeningen. Han ble foreningens kasserer og bestyrer for sykekassen. Da arbeiderforeningen starlet skipsverft kjople han aksje nr. 1. Og i 1852 sto han for arbeiderforeningens nye fane. Datleren Anna som giftel seg med Iferer Asmund Lie fra 0vreb0 overlok sammen med sin mann Greppesl01 ved fledforingskontrakt, og det er deres etlerkommere som sitler med garden den dag i dag.

Hovedhuset en nydelig bygning og tegning av Thomas Thygesen, er bygget eller del gylne snill og fagmessig reslaurerl for noen fa ar siden.

Nesle eier av eiendommen var kjopmann Nicolai Christian Hag, 1868-1880. Ved

41

a sammenligne taksten 1868 med den gamle fra 1856, er huset stort sett det samme, men med en del forbedringer og modernisering. Fremdeles er der uthus langs Kirkegaten uten gjennomgang til beboelseshuset. Huset bar fatt to piper fra bjelkelaget, foruten komfyrer pa kjokkenene og gassledning og vannledning. Det er fortsatt leilighet bade i forste og andre etasje samt et gipset vaerelse i tredje etasje med jernkakkelovn.

Her folger branntaksten fra 1868: Eiendommen er uforandret, men vaerelsene i vaningshuset er fullstendig innredet og tapetserte. Til garden er bygget opp et bindingsverk bislag. Huset er i alt som tidligere beskrevet. To murte kjellere 36 og 63 kvadrat alen store. Forste etasje bestar av to tapetserte og et gipset vaerelse. Der er gang, kjokken med skorstein med komfyr. Der er krambod med disk med 24 skuffer i og hyller med glasskap og 7 skuffer, et pakkrom og innelukket portrom. To trapper forer til andre etasje hvor det er to tapetserte og to gipset vaerelser, to ganger, kjokken med skorstein og komfyr. En trapp forer opp til et helt udelt loft. Det er en pipe i huset fra grunnen og to fra andre etasje. Huset inneholder 21 dorer, 34 vinduer, en 5-etasjes og fire 4-etasjes og en 3-etasjes ovner. Det er kommet gassledning og vannledning til huset. I alt verdsatt til 2 600 spesiesdaler.

Uthuset er et to etasjes bindingsverks hus, bordkledt, malet og med teglsteinstak.

Det ligger langs Kirkegaten sammen med vaningshuset med vegg uten gjennomgang. I forste etasje er vognremisse, lokum og hestestall med gjodselkjeller. En trapp forer til andre etasje hvor det er en gang og et pakkrom. M0rkeloftet er et rom. Der er 6 d0rer, 6 lemmer og et vindu. I alt taksert til 300 spesiesdaler.

Bryggerhuset er pa en etasje av bindingsverk fylt med t0mmer. Det er bordkledt, malt og har teglsteinstak og ligger i gardens ostre side. Det ligger i 7 alens avstand fra uthuset og inneholder vedhus, bryggerhus med skorstein, bakerovn og innemuret jerngryte. Et vaerelse er gipset og inneholder en tre etasjes ovn. Morkeloftet er et rom. Der er en pipe fra grunnen, 3 d0rer, en lem og 3 vinduer. Alt er til sammen taksert for 3 200 spesiesdaler. Ved folketellingen 1875 finnes disse registrert: Folketellingen 1875 Nicolai Hag

huseier, kjopmann

fodt 1830

Ellen Dorthea

hans kone

fedt 1840

Emilie

deres datter

fedt 1867

Karl Theodor Jacobsen

handelsbetjent

fodt 1861

Amalie Salvesen

tjenestepike

fodt 1833

Konjunkturene vekslet svasrt her i byen, kanskje pa grunn av ensidig naeringsvirksomhet basert pa europeisk handel. Sa Hag som i arene 1876 til 1878 var oppfort

42

blant de store skattyterne i byen, matte selge huset sitt i 1880. Ved forste og andre gangs auksjon kom Emil Syvertsen med hoyeste bud. Men ved tredje gangs auksjon var det malermester Severin S0rensen fra Henrik Wergelandsgate som fikk tilslaget med hoyeste bud. Straks etter solgte han hagetomten til sinn venn snekkermester O. A. Nielsen. Denne tomt ble til Kirkegaten 20 A.

Familien S0rensen Den 1/9- 1880 finner jeg altsa malermester Severin Sorensen som eier og det er samme familie som sitter med huset den dag i dag. Det var en av byens storste handverksmestere som satte spor etter seg, selv om han dode forholdsvis ung.

Hans far malermester S0ren Sorensen dode ogsa svasrt ung, og eldre folk husket at Severin Sorensen som guttunge hadde hjulpet sin far med a ga rundt i byen for a skifte inn nye vindusglass. Han gikk i leere hos malermester Norem, deretter tok han studietur til Danmark og Tyskland som vandrende svenn. Han etablerte seg 1865 i sitt barndomshjem i Henrik Wergelandsgate. Han kjopte Skippergaten 37 i 1880 og solgte Henrik Wergelandsgate til snekkermester Stusvig.

Ved branntaksten i 1880 ser vi at huset er Severin Sorenxenx inor forholdsmessig uforandret, men pakkrommet ved siden av det innelukkede portrom er forandret til malerverksted. Det gamle uthuset ma vasre revet for na er uthuset nyoppfort med bryggerhus med innemuret jerngryte, to vedskjul, to rom kummer med gjodselkjeller og i andre etasje ogsa et malerverksted. Den hele takst var 13 000 kroner.

Ved neste takst i 1885 er malerverkstedet i forste etasje innredet til kontor. Jeg lurer pa om det kan vzere det samme kontor jeg husker. Butikken er utvidet mot nord, altsa mot Kirkegaten 20 A med to utstillingskasser med 7 speilglass ruter sannsynligvis de forste i stroket. Lokumet er flyttet. Samlet takst 17 750 kroner. Jeg tror det ma vasre denne bygning jeg har et bilde av. Sa tar jeg med hele taksten fra 1906 som inneholder store forandringer. (Taksten manglet i originalmanuset)

43

Severin Sorensen var en meget dyktig mann bade som handverker og borger.

Dette ser vi bl. a. ved a studere de mange branntakster med stadig forandringer og forbedringer. Seinere etablerte ban ogsa en jernvarehandel som bans s0nn grosserer Einar Sorensen utvidet. Den andre sonnen Sverre Sorensen var utdannet glassmester.

Sa i mange tiar var del firmaet S. Sorensen som var hovedleverandor av glass fra store speilglassruter ned til sma rammeglass. Jeg busker f. eks. at jeg mange ganger sprang hen til Sorensen for a fa sma glass selv om vi ogsa hadde glasskj<erer til vekkerurene.

Men vi hadde ikke diamantskjasrer. Sorensen var altsa en handverker av det store format og likeledes som borger av byen. Han var medlem av bystyret og formannskapet og mange ar viseordforer. Han var ogsa styremedlem i handverkerforeningen og 10 ar formann. Dessuten var ban medlem av den nystartede fellesforening for handverk og industri, det som senere ble Handverkerforbundet og stiftet her i Kristiansand pa initiativ av hans venn skomakermester H. J. Luihn. Han var ogsa jurymedlem ved skandinaviske handverks- og industriutstillinger.

Da bade malermester Sorensen og hans s0nn grosserer Einar Sorensen stadig utvidet og moderniserte huset, kan jeg ikke ta med alle takstene, men noen bemerkninger tar jeg med her og der. Som i 1890 kan jeg ikke se at der lenger er beboelse i forste etasje, men to trapper forer opp til andre etasje med 6 vaerelser og kjokken med komfyr. Skorsteinen er tatt bort. I uthusets forste etasje er bade bryggerhus og innemuret jerngryte. Severin Sorensen dode 1898.

Malermester Severin Johan S0rensen Kristiansand, 29. Marts 1898. Minneord.

Det var med almindelig Deltagelse, at det Budskab modtoges, som igaar Eftermiddag hurtig spredtes over Byen, at Malermester Sorensen var gaat bort, uagtet man jo forsaavidt var forberedt ved det Ildebefindende, som havde rammet ham om Formiddagen og som man skjonte nok var af alvorlig Art. Thi Maler Sorensen var som faa andre af Byens Borgere kjendt i alle Kredse af Befolkningen og endnu en saa ung og virksom Mand, at man var lidet forberedt paa, at hans Bortgang skulde vaere saa nasr forestaaende. Kun de nasrmerestaaende vidste, at han var alvorligt lidende og efter sin Hjemkost for nylig fra Kristiania, hvor han havde s0gt Lasgehjaslp, i Virkeligheden var en masrket Mand.

Det var Slagtilfaslde eller Blodudtraedelse i Hjernen, som var Dodsaarsagen. Han var ved fuld Bevidsthed under de faa Timers Sygeleie, men kunde ikke tale. Doden kom som en stille Ven til hans Leie, han gik umeerkeligt over i den stdste Sovn.

Severin Johan Sorensen var fodt i Kristianssand den 22de November 1844 og gik altsaa nu sit 54de Aar. Hans Far, Maler S0ren Sorensen, dode tidlig, og Sonnen var ikke store Gutten, for han maatte ta i med at hjaelpe sin Mor med Familiens Underhold, men han havde godt Mod og godt Arbeidslag, og flere af de aeldre vil mindes ham som liden Gut gaa omkring i Husene og sastte Vindusruder ind for Folk.

Da han var konfirmeret, kom han i Malerlaere hos davasrende Malermester Norem, og efterat ha aflagt sin Svendeprove, reiste han for at uddanne sig videre i sit Fag til Sverige og Kj0benhavn, hvor han stiftede Bekjendtskab med sin senere Hustru.

44 Efter 3-4 Aars Ophold i Udlandet vendte han tilbage her til Byen, og aabnede egen Forretning samrnen med Maler Levsen, hvilket Faellesskab dog efter et Par Aars Forl0b oplostes, forst i nuvasrende Snedker Stusvigs Hus i Henr. Wergelands Gade, men kjobte i Midten af 70-Aarene den Gaard paa Hjornet af Kirkeg. og Skippergaden, hvor hans Forretning senere har veeret drevet. Foruden sin Malerforretning har han ogsaa drevet Tapet- og Malervarehandel og i de senere Aar ogsaa Jernvareforretning.

Allerede tidlig blev der lagt omfattende Beslag paa Serensens gode Evner og lette og villige Arbeidskraft af hans Fagfasller. Han var saaledes i en Raekke af henved et Snes Aar Medlem af Haandveerkerforeningens Bestyrelse deraf i 11 Aar i Traek som Formand.

Han var Medlem af Bestyrelsen, dengang Haandvaerkernes Faellesforening efter Initiativ herfra blev stiftet, ligesom han ogsaa senere stadig har reprsesenteret den hervasrende Forening ved Fsellesmoder, og der gives ikke et Sporgsmaal af Betydning for Haandvasrkerstanden, som ikke i Sorensen har havt en varmhjertet og talentfuld Talsmand. Hans Anseelse som dygtig og interesseret Fagmand naaede ogsaa langt udenfor hans Hjemstavns Graendser. Han var saaledes Jurymand ved de skandinaviske Haandveerks- og Industriudstillinger baade i Kjobenhavn og i Stockholm.

Ogsaa inden Kommunestyret har Sorensen vasret et af de virksomste og mest anseede Medlemmer. Han indvalgtes ved et Suppleringsvalg i 1885 som Medlem af Formandskabet, men blev ved Valgene i 1892 af politiske Modstandere kastet, men Uviljen herover var saa almindelig, at han allerede ved Suppleringsvalg i 1894 igjen blev indvalgt og har senere vaeret Medlem, siden Nytaar 1897 som Byens Viceordf0rer.

Som kommunemand har Sorensen udmeerket sig ved greit praktisk Skjon og hans arbeide, og navnlig siden den store Brand har en stor Del af hans Tid og Virkelyst vasret optat i Kommuens Tjeneste.

Han var saaledes Medlem af Reguleringskommissionen og Komiteen for Gjenopf0relse af de kommunale Bygninger. Han var nu Medlem af Skolestyret ligesom han i en Aarraekke har vasret Medlem af den tekniske Skoles Bestyrelse.

I sidste Tingperiode var han 2den Stortingssuppleant.

Ved Sorensens tidlige Bortgang har hans neermeste lidt et tungt og smerteligt Tab, hans mange Venner vil Isenge fole Savnet af en varmhjertet Ven og god Kammerat, Byens Haandvasrkerstand har mistet sin mest fremtrasdende Repreesentant, og Kommunen en af sine arbeidsf0reste, mest interesserede Tillidsmasnd.

Hans utrasttelige Virkelyst og freidige Mod vil laenge savnes.

Haeder og Fred over hans Minde!

Malermester Sorensens begravelse Kristiansand, 4. April 1898.

Malermester Sorensens begravelse foregik imiddags under megen H0itidelighed og useedvanlig stor Deltagelse. Kommunestyrets Medlemmer deltog in corpore, og Haandvaerkerforeningens Medlemmer fremmodte under floromvunden Fane.

Stiftsprovst Piene talte i Sorgehuset, hvorunder han ogsaa fremhaevede Afd0des dygtige og utraettelige Arbeide i Kommunens Tjeneste.

Byens Ordforer paa Kommunestyrets Vegne nedlagde en Salvkrans paa Kisten med Tak for, hvad Afd0de havde udrettet i Kommunens Tjeneste. Derefter nedlagdes Kranse fra Kristianssands Haandveerkerforening ved Bogtrykker Johanssen, fra Kristianssands Handvasrks- og Industriforening ved Bagermester Ellingsen, fra Haandveerkernes Fasllesforening ved Skomagermester Luihn, fra Kristiania Haandveerks og Jndustriforening ved Bogtrykker Johanssen, Malermesternes Forening i Kristiania ved Malermester A. D. Undseth, fra Aldershjemmets Bestyrelse ved Luihn, ÂŤFra Venner* ved Bagerm. L. A. Ellingsen.

Derefter blev den af Blomster overfyldte Kiste baaret ned, og det store F0lge satte sig i Bevaegelse med Brigademusiken, der spillede Dentes Sorgemarsch, i Spidsen Marschaller var

45 Grosserer Chr. S. Johnsen og Snedkermester 0. A. Nilsen.

Veien op til Kirkegaarden van bestroet med Grant, og ved Indgangen var reist en Sorgeportal.

Pastor Tandberg forrettede Jordpaakastelsen og Haandvasrkernes Sangforening sang ved Graven.

Ved taksten i 1906, da unge Einar S0rensen har overtatt, er der store -forandringer og butikken er utvidet. Det er innlagt bad i andre etasje og dessuten lys og ringeapparat.

Ved neste takst i 1918 er der fremdeles gode tider i Kristiansand. Depresjonen satte ikke inn for i 1920-22. Anne Lise S0rensen Kennan fortalte meg at him husket at hele huset ble hevet, men de bodde der likevel. Jeg har lest flere takster, men tar ikke alle med.

Eksteri0ret er fortsatt det samme med staende panel i andre etasje og med seksrutet vinduer. Her er forst taksten fra 1911 og sa den fra 1918.

Det er flere forandringer pa hovedhuset og pakkhuset. Pipene i hovedhuset er nye fra taket og selve taket er forbedret. Det er lagt nye takrenner av jern og nye lysledninger. I kjelleren er oppsatt hyller og i butikken ny innredning. Det er salt inn nye speilglassruter og nye ovner. I pakkhuset er innredet hestestall.

Vaningshuset er 14 meter langt langs Skippergaten og 9 meter langs Kirkegaten.

Kjokkenet er utvidet i bislaget. I f0rste etasje er butikk med disk med 82 skuffer og 3 utstillingskarmer samt hyller og skuffer. Det er innredet kontor og lagerrom med hyller samt kj0kken med skorstein og komfyr. Det er tre ganger og innelukket portrom. To trapper f0rer til andre etasje hvor det er 6 veerelser, kjokken med komfyr, spiskammer og kleskammer, to ganger med to skaper samt badevaerelse med kar og badeovn og innredning. En trapp f0rer til loftet med to vaerelser, kleskammer, kleskott og loftsrom. Der er en pipe fra grunnen og to fra bjelkelaget. Det er i alt 32 d0rer, 28 vinduer og 3 speilglassruter. Vann- og kloakkledning er lagt inn. Det er lagt inn gass, elektrisk lys og ringeledning. Det er fern etasjeovner, en kokeovn og to sylin derovner. Grunnflaten er 146 m 2 og taksert til 18 250 kroner.

Pakkhuset bestar av stall samt gj0dselkjeller, stallrom, selekammer, bryggerhus med skorstein, innemuret gryte samt et pakkrom. En trapp forer fra vaningshuset til andre etasje som bestar av lager med hyller. Det er satt inn pipe fra grunnen, og for 0vrig finnes der 9 d0rer og 9 vinduer og ovenover et loftsrom. Alt ble taksert for 20 250 kroner.

Betydelige forandringer siden taksten i 1911 er utfort. Huset er hevet 0,63 meter ved handkraft og gulvet er senket. Det er gravet ut kjeller under hele huset og delvis under gardsplassen. Uthuset er gjort bredere og har fatt murvegg mot gardsplassen slik at det er i forbindelse med hovedhuset. Det hele takseres som en bygning. Mot Skippergaten er det 14 meter langt og mot Kirkegaten 9,8 meter. Underetasjen bestar na av en stor butikk med glasskammer hyller og disk. I butikken er det hyller og skuffer, to utstillingskammer, et stort lagerrom med hyller og et lite. Dessuten er der

46

kontor og to ganger og to trapper til andre etasje. I hovedbygningen er der parkettgulv og i tillegg i trappcn. I andre etasje er det 5 vasrelser med kj0kken og komfyr, badevaerelse med innredning, nok et rom, to ganger og et skap og en trapp til loftet som har to v*erelser. Der er ogsa et vaskerom med gryte av kobber. To piper er fra grunnen og en fra bjelkelaget. Det er lagt inn vann- og kloakkledning. I butikken er det 5 speilglassvinduer med slepne fasetter oventil. Det er na ogsa kommet elektriske ledninger til lys og teknisk bruk. Men fremdeles cr der to sylinderovner, to 4 etasjes og to 3 etasjes ovner, en magasinovn og en kokeovn. I den nordre f!0y er anbrakt elektrisk motor og heis. Taksten er pa til sammen 82 400 kroner.

Elisabeth og Einar Sorensen giftet seg i 1909. Hun var f0dt i Os Elisabethlo i 1884 og hadde en deilig sangstemme og var medlem av motettkoret. Dessuten var hun et aktivt medlem av"Det Dramatiske Selskab". Hun dode i august 1961.

Det sosiale samliv i stroket var fint. Det var godt vennskap mellom slaktermester L. Stumpf og Severin Sorensen og likeledes mellom deres sonner. Likeledes var det mellom S0rensen og bakermester L. Ellingsen i Skippergaten 47. Og ikke minst mellom S0rensen og snekkermester O. A. Nielsen som overtok hagetomten fra hj0rnehuset som fikk nr. 20A i Kirkegaten. Det var ogsa godt vennskap mellom deres to

47

s0nner Einar S0rensen og Niels Nielsen. Jeg husker Alf Nielsen fortalte meg at den ene eller andre av disse to dunket i veggen hvis han onsket en visitt. Og alle disse tre seniorene som jeg har nevnt var jo ogsa interesserte medlemmer av handverkerforeningen. De var ogsa hverandres gjester i brylluper og konfirmasjoner.

Einar Sorensen d0de 28/8- 1963 og Faedrelandsvennen hadde en svaert lang nekrolog som skildret ham som en svaert dyktig forretningsmann som i meget ung alder overtok den velrenommerte jernvarehandelen. Sa engasjert politiker som sin far var han ikke, men medlem av bystyret, varamann til formannskapet og medlem av flere kommunale komiteer. Det var fotballen, turn og idrettsarbeidet som hadde opptatt ham mest fra bans tidligste ungdom og helt til hans eldre dager. Dessuten var han aktiv friluftsmann og jeger. Han deltok f. eks. i idrettskonkurranse etter fylte 60 ar. ^resmedlem i turnforeningen fikk han i 1948. Man kan jo huske EHxaheth t># Eintir S&renxen ham som turgaer i byens fine turterreng i hoy alder. Han tilbrakte sine siste maneder pa landstedet sitt i Randesund.

48

Skippergaten39 Matrikkelnr.261 Antakelig utparsellert i 1787. Den f0rste eier var sannsynligvis Aase-Morten Jensen Tios enke, Huset ble i 1796 solgt pa auksjon til Peder Olsen Lie. Jeg har ikke gatt sa n0ye gjennom denne eiendommen da del som interesserte meg var nar den ble overtatt av firmaet S. S0rensen. Men jeg har da disse eierne: Panteregister for Kristiansand byskriverembete 30/1-

1801

David Davidsen Taanevig

14/4- 1810

Anders Knudsen Braastad

23/7- 1818

Ingeborg B0rresd alter

13/7- 1822

Syvert Pedersen Heimdal

Kjopte huset pa auksjon

?

Einar S0rensen

Usikkert nar nan overtok

Her er taksten fra 1918. Huset er vesentlig uforandret fra forrige takst i 1909. Kjeller er gravet ut. Den star i forbindelse med kjelleren i nr. 37, altsa under porten eller gardsplassen. Forste etasje bestar av lagerrom for jernvarer og speilglass. I andre etasje er tre vaerelser, kjokken med komfyr, gang og loft. En pipe er fra grunnen. Det er elektrisk lys og tre ovner. Uthuset bestar av stall med belong gulv. Det er to vedskur og i andre etasje et lagerrom som star i forbindelse med to trapper i nr. 37. Det er ogsa et halvtak. Til sammen taksert for 20 600 kroner.

49

Skippergaten45 Matrikkelnr.262B Panteregister for Kristiansand byskriverembete 2/1-

1813

Abraham Pedersen Just kjoper tomten - en apen lokke - av Martha Kristine, Ole Osmundsens enke

1813

23/8-

Framalt nr. 262A, Skippergaten 43, 3 110 kvadrat fot.

1813

Anders Tallaksen Biaerum kjoper tomten pa auksjon av Abraham Pedersen Just.

20/4- 1814

Edvard Mailer kjoper tomten av Anders T. Biaerum, samtidig inngas forlik med eieren av nr. 262A, Peder Johnsen, angaende bruk av brennen.

27/5- 1815

Thorn Reymert kjoper av Edvard M0ller.

1823

Branntakst avholdes pa Thorn Reymert sitt vaningshus, bryggerhus og vedskjul og taksten settes til 540 spesiesdaler.

11/2-

1829

Peter Hansen kjoper av Magdalena, Thorn Reymerts enke, med 1. Prioritet til Norges Bank.

1829

Branntakst over vaningshus, bryggerhus og vedskjul til 540 spesiesdaler. Huset eies n^ av Thorn Reymerts enke, Peter Hansen og John Gerrard.

1837

Peter Hansen, Ole Gerrard, gullsmed Torje Landsas, Mathias S0nderg|rd, Ole Andersen urmaker. Taksten er 560 spesiesdaler.

1846

Urmaker Ole Andersen. Takst 570 spesiesdaler.

1850

Urmaker Ole Andersen. Takst 570 spesiesdaler.

Mai 1856

Urmaker Schmidt. Takst 570 spesiesdaler.

1880

Skipper Mortensens enke.

Ole Andersen Ole Andersen er fodt 22/4- 1819 pa Heivollen i Finsland. Han giftet seg 14/3- 1845 med Bolette Thygesen, datter til kjopmann John Thygesen i nabohuset Skippergaten 37. Som vi sa pa oversikten av husets eiere, sto ogsa gullsmed Torje Landaas oppfort i 1837, og ban averterte i april 1838.

"At jeg er flyttet til huset nr. 262 B i Skippergaten ved siden av bagermester O. Pedersen (nr. 263), giver jeg mig herved den cere at bekjendtgjsre, anbefaler jeg migfremdeles til enhver, som vil betroe mig sit arbeide. T. LANDAAS, guld- og s0lvarbeider". Dette var et kjentgullsmedfirma gjennom flere generasjoner.

Men dette var sannsynligvis for kort tid, for allerede i 1839 leiet urmaker Peder Roe seg inn her i huset. Jeg antar at den unge underoffiseren Ole Andersen begynte i

50

urmakerleere hos Peder Roe, men allerede i 1841 flytter Roe fra byen til Stavanger, samtidig flytter den meget dyktige og kjente urmakermester N. C. inn i huset, og han fortsetter vel undervisningen med Ole Andersen.

Dette var i den laugslose tiden. Laugsloven var avskaffet i 1839 sa nesten hvem som heist kunne skaffe seg borgerrett eller borgerbrev uten prove. Men i lasre har jo Ole Andersen gatt. Andersen averterer 1848 at han har fatt borgerrett og samme ar flytter Heede fra huset. I 1851 averterer Andersen igjen at han har ervervet borgerbrev og ansatt en svenn.

Ved a va?re borger av byen - som handverksborger - rykker han inn i borgervepningen som tambur og infanterist. Han er som sin svigerfar Marcus Thrane tilhenger - som mange handverksmestere og forretningsfolk van Han ble tidlig syk. Den 14/7- 1852 averterer han at pa grunn av langvarig svakhet har erholdt en dugelig svenn fra K0benhavn, og at han derfor fremdeles mottar alle slag ur, bade fine og grove til reparasjon.

I denne tiden averterer han ogsa veerelser til leie, et "Forte Piano" til salgs, og fra hagen Charlotte 10k og nysilt melk. I april 1852 ankommer denne reisende til byen: "Uhr maker Schmidt fra K0benhavn hos Ole Andersen" Nest var, 14/5- 1853, finnes en annonse fra Eduard Schmidt om at han bestyrer O. Andersens urmakerverksted og anbefaler til reparasjon av taffelur, samt anker- og sylinderur. Senere pa aret den 26/7- 1853 dor Ole Andersen 34 ar gammel.

Julius Edward William Schmidt

'^^*

I0_

^^^_^^

â&#x20AC;˘v'-je v.

Unnuker E

Julius Edward William Schmidt ble f0dt i Kobenhavn 17/10- 1823. Han ankom Kr.sand. i 1852 som svenn hos Ole Andersen. Han er mestersvenn hos Ole Andersen i 1853. Den 11/3- 1856 tar han eksamen pa den offentlige tegneskole med tegning av en pendelur. Han loser borgerbrev 13/3 samme ar, og 14/5- 1856 gifter han seg med enken Bolette Andersen.

Schmidt ma ha vaert en usedvanlig dyktig urmaker. Det kunne jeg bl. a. se av alt det verktoyet som ble solgt pa auksjonen etter hans dodsfall. Han hadde flere l^eregutter, bl. a. nev0 til Ole Andersen - Hans Andreas Andersen - som drev en meget anerkjent forretning i Markensgaten.

Min far satte stor pris pa ham bade som urmaker

og menneske. Ogsa Schmidt var medlem av borgervepningen, men jeg kunne ikke se at han var medlem av handverkerforeningen. Ved folketellingen i 1875 fant jeg dette: Folketellingen 1875 Bolette Schmidt, Andersen

fedt i Kristiansand 1815

William E. Schmidt

urmakermester

fedt i Kobenhavn 1823

Thora Schmidt

datter

fedt 1856

Alma Thygesen

fosterdatter

fodt 1855

Thomas Thygesen

fostersonn

fedt 1864

Osmund Sandved

urmakersvenn

fodt 1852 i 0vreb0

Anders Johnsen

urmakerleerling

fedt 1859 i 0vreb0

Han averterte ikke sa mye i avisen, men i sine yngre dager averterte han ukentlige trekninger av veggur og taffelur. En skikk som holdt seg helt frem til krigen 19401945. Som vi ser av branntaksten i 1868, er del ikke spesifisert urmakerverksted og butikk. Det var rommene i f0rste etasje som ble benyttet. Da handverket var slutt her i huset, sluttet jeg ogsa a undersske huset naermere. Schmidt d0de av slag 13/21875 og enken hans 4/7 samme ar. Huset ble overtatt av hennes svigers0nn skipper Mortensen.

Bolette Thygesen og Ole Andersen hadde to d0tre. Josephine f0dt 4/1- 1848 gift med malermester Simonsen. Othilie fodt 26/12- 1850 gift med skipper Mortensen.

Bolette Thygensen og Schmidts datter f0dt 3/11- 1856 gift med Torstensen i Kronprinsensgate 10. Urmaker Peter Roe leiet fra 1839 til 1841 huset nr. 262B. N. C. Heede leiet ogsa dette huset.

1868 eies eiendommen av urmaker Eduard Wilhelm Schmidt. Det er henvisning til tidligere takst 16/5- 1856. Eiendommen er uforandret. Det er en to-etasjes bygning av tommer som stoter til nr. 262 A og 263 A med szerskilt vegg. Bygningen er 14 j alen lang og 13 n alen bred og star pa en t0mret grunnmur. Der er en bindingsverks tilbygning med innkj0rsel. Hele bygningen er bordkledt, malet og bar teglsteinstak.

Under huset er en muret kjeller. I f0rste etasje er del to tapetserte og et gipset vasrelse, gang og kj0kken med skorstein. To trapper f0rer til andre etasje som bar 3 tapetserte vserelser, kjokken med skorstein og et m0rkeloft. Det er en pipe fra grunnen, 15 vinduer og 18 dorer. Det er seks etasjeovner i huset og innlagt gassledning.

Taksten settes til 800 spesiesdaler.

Videre finnes et bryggerhus pa en etasje. Det er av tommer, bordkledt, bar halvtak og teglsteinstak og star langs gardens vestside opp mot vaningshuset. Det er en szerskilt vegg med gjennomgang. Bryggerhuset inneholder skorstein, bakerovn, pakkrom, morkeloft, en pipe, 4 dorer, to vinduer og settes til 120 spesiesdaler i verdi.

52

Uthuset er en en-etasjes bindingsverksbygning som er bordkledt, har halvtak og teglstein og ligger i gardens ostlige side. Ogsa dette stoter opp mot vaningshuset med felles vegg. Det inneholder et rom til brenneved, et lokum, gjodselkjeller, nok et rom og har fire derer. Taksten reduseres til 20 spesiesdaler fra forrige takst. Alt i alt blir taksten pa 940 spesiesdaler.

53

Skippergaten 4?

Matrikkelnr.263 Panteregister for Kristiansand byskriverembete 8/3- 1752

Anders Mani solgt til Hans Olsen Kolsdalen pa kommandant Wartensbergs hage.

6/7- 1752

Karen, salig Hans Kolsdal selger til sonnen Ole Hansen en tomt nr. (245-256)263.

30/1- 1794

Omund Knudsen Wallesverd kjoper huset pa auksjon fra Karen, salig Hans Kolsdalen.

14/4- 1800

Nils Berntsen Bjornestad kjoper av Wallesverd.

11/9-

Hans Gundersen kjoper av Bjornestad.

1812

2/11- 1824

Ole Pedersen kjopet av Dorthea, salig Hans Gundersen.

15/3-

Solgt til Salve Nielsen. Etter alminnelig oppmaling er en parsell solgt fra 263 A til 263 B.

1826

29/1- 1858

Pantobligasjon fra Brenden til kjopmann Splidt.

11/3-

Skjote fra bakermester Binder gjennom bakermester Mortensen til bakermester Ellingsen.

1933

1873

Sverdrup Eversen.

I 1752 solgte Anders Mani en 10kke av kommandant Wartenbergs hage til Hans Olsen Kolsdalen. I 1765 finnes den f0rste branntaksten. Huset er et lite to etasjes forhus. I underetasjen er det to veerelser med kakkelovn i begge, samt et kj0kken med skorstein. I andre etasje er det tre vaerelser, alle uten kakkelovn. Taksten settes til 100 riksdaler. Ved taksten i 1767 er samme hus verdsatt til 130 riksdaler.

30/1- 1774 kjoper Osmund Knudsen Vallesverd huset pa auksjon fra Karen, enke etter Hans Kolsdalen. Og i 1777 sitter klokker Knud Knudsen (s0nn til Osmund Knudsen?) med samme hus. Na er det satt inn ovner i de tre vasrelsene i andre etasje.

Taksten er pa 130 riksdaler. Til huset h0rer urtehage.

Etter grunnboken blir eiendommen 263 i 1787 oppmalt til 9493 kvadrat fot.

Den tilhorte da Karen, enke etter Hans Olsen Kolsdalen. Tomten strekker seg fra Torgie Asbjornsens tomt nr. g 262 0st langs Skippergaten til Jens Fosses svaert store gresslokke nr. 264 (senere nr. 49) 107 fot og 4 tommer lang. Sa gar den rett innover 10kken 88 fot. Deretter gar den vestover til bemeldte Torgie Asbj0rnsens tomt - 106 fot, og sa ut til Skippergaten igjen 90 fot. Som vi ser ikke helt noyaktig firkantet.

Ved branntaksten i 1797 h0rte huset til Osmund Knudsen Vallesverd, men det samme hus som tidligere har na bord og steintak. Det betyr vel at huset er panelt. Det

54

er 7 fag vinduer i forste etasje og 10 fag i andre etasje. Under huset er muret kjeller, dessuten er der en tilbygning av bindingsverk med vedskjul. Verdien settes til 160 riksdaler. 14/4- 1800 kjoper Niels Berntsen Bjornstad eiendommen av Vallesverd.

Ved folketellingen 1801 finner en disse bosatt i huset: Folketellingen 1801 Niels Biornestad

handelsmann

Maren Biernestad

48 ar 36 ar

Dorthea

barn

Tor bo r

barn

17 ar

Jens

barn

7ar

Bent

barn

6 ar

19 ar

Engel

barn

4ar

Ole

barn

2ar

Inger Margrethe Elster

sypike, losjerende

25 ar

Anbiorn Gundersen

matros

20 ar

Ingebreth Dahl

matros

20 ar

Cathrine Nielsdatter

tjenestepike

24 ar

Christian Dahl

styrmann

40 ar

Johanne Dahl

kone

36 ar

Jertrude

datter

16 ar

Ingeborg Berentsdatter

konens mor

60 ar

Jokum Billesvang

smedsvenn

29 ar

Sissel Billesvang Anne Dollen

24 ar

tjenestepike

18 ar

Ved branntaksten i 1807 er huset utvidet mot 0st med en tommerbygning som er 12 3/4 alen lang og 5 1/4 alen dyp. Det er til bryggeri og har skorstein med bakeovn, samt ku- og stallbygning og lukket portrom. Til sammen er det verdsatt til 550 rkd.

Den 11/9- 1812 blir huset solgt til Hans Gundersen, og hans enke Dorthea selger det 1/11- 1824 til baker Ole Pedersen. Derved kommer handverket inn her i huset for omlag 100 ar. I 1826 overtar Salve Nielsen en liten apen parsell av eiendommen som far nr. 263B, mens det er den gamle eiendommen nr. 263 A jeg konsentrerer meg om videre. Bronnen pa nr. 263 la pa vestre side av eiendommen. Ved delingen ble den liggende pa nr. 263A, men ved en overenskomst mellom eierne fikk nr. 263 B rett til a benytte bronnen.

Ved branntaksten i 1837 finner en denne omtalen: Vaningshus - en to etasjes

55

tommerbygning med bord- og steintak, bordkledt og malet. Det er 17x14 alen stort, inneholder 6 vaerelser med fern kakkelovner, kjokken med skorstein samt en krambod. Det er 21 fag vinduer og under samme en kjeller. I ostre side av gSrdsrommet er en to etasjes mur- og bindingsverksbygning med bord- og steintak. Det er bordkledt og malet, 1 4 x 8 alen stort og brukes til lager. Det inneholder bakerovn og skorstein og en innemuret gryte. I bygningen er det 3 fag viduer.

I samme side av garden finnes en bindingsverksbygning med bord- og steintak.

Det er bordkledt og kjaeret, 7 x 1 6 alen stort og inneholder pakkbod og brenneskur.

I nordre side av garden star en to etasjes tommerbygning med bord- og steintak. Det er bordkledt og kjceret, 13 x 6J alen stort og inneholder 4 rom. Det er ogsa en annen bygning til i garden. Den er pa en etasje av tommer og bindingsverk med bord- og steintak. Huset er bordkledt og kjasret 8 x 19 j alen stort. Det brukes til brenne, kustall og lokum.

Ved branntakstforretningen fikk hver bygning sin takst - i alt 5 bygninger. Alt til sammen ble verdsatt til 703 spesiesdaler. Fra denne tid var det bakeri med forretning i Skippergaten 47.

I 1850 arene sitter bakermester N. E. Olsen med huset. Kan det v^ere s0nn til O. Pedersen? Han averterer i alle fall huset til salgs. Slik ser annonsen ut i nr. 69/1854 av stiftsavisen.

"Huset nr. 263 A i Skippergt., der er godt vedlikeholdt og vel indrettet, er underhanden tilkjobs, og kan om 0nskes eiendommen tiltrasdes til anstundende Michaeli".

Og i nr. 75 i samme avis star ogsa: "hvortil umiddelbar stoder et sasrdeles godt bageri og et beqvemt udsalgssted. N. E. Olsen-bageri".

I 1858 overtar bakermester Binder med kjopmann Splidt som panthaver. For a vise utviklingen av en bedrift i disse ar, tar jeg ogsa med taksten fra 1868.

Vaningshuset er av laftet tommer og ligger langs Skippergaten i en avstand av 4 j alen fra nr. 262 B. Det 1 7 x 1 4 x 7 alen stort og star pa en tommergrunnmur som er fire tommer hoy. I nordre og sondre side er et bindingsverksbislag i flukt med hovedhuset. Det hele er bordkledt og til dels malet, med tegltak og muret kjeller pa 45 kvadrat alen. I f0rste etasje er 2 tapetserte og et gipset vserelse, kjokken med skorstein og krambod med disk, hyller og skuffer. To trapper forer til andre etasje som har et tapetsert, to gipset og et panelt rom. Der er en pipe fra grunnen, 23 vinduer,

56

18 derer, 2 tre-etasjes ovner, 2 toetasjes og to en-etasjes.

Bakeriet bestar av en toetasjes bindingsverksbygning til dels fylt med mur, bordkledt og til dels malet langs Skippergaten. Mot vest stoter det til hovedhuset med sammenhengende vegg med gjennomgang til 263 B. I forste etasje er et rom til bakerovn, innemuret jerngryte og skorsteinsovn. I andre etasje er det to rom helt til taket. Det er en pipe fra grunnen, 3 d0rer og 3 vinduer.

I garden finnes et uthus pa en etasje. Det er av tommer og bindingsverk, bordkledt og med teglsteinshalvtak... Det ligger i gardens vestlige side sju alen fra hovedhuset. Det star pa en grunnmur og bestar av vedskur, fehus, lokum, gj0dselkjeller, loft og har 7 dorer.

I nordre side av garden er en stolpebod pa to etasjer av tommerlaft og til dels bindingsverk, bordkledt med teglsteinstak. Det ligger i en avstand av 1 alen fra uthuset og er 14x6 Q alen stort. Det star pa murstenspillarer og nederste etasje bestar av to pakkrom og en gang. Til sammen takseres bygningene for 1280 spd.

Sa 11/3- 1873 skjoter baker Binder ved Mortensen til bakemester L. A. Ellingsen.

Han etablerte seg som mester i 1872. Det finnes annonse i stiftsavisen nr. 45.

"Da jeg som baker og konditor har etabl. mig her i byen, tillader jeg mig at anbefale min butikk som godt assorteret med alt til faget henhorende. L. A. Ellingsen".

I 1873 kommer en ny annonse: "Da jeg har flyttet butikken til mit hus i Skippergt. 263, tillader jeg mig som godt assorteret med alt til faget henhorende.

Bager L. A. Ellingsen".

Jeg ma dessverre innramme at jeg ikke undersokte nfermere hvem baker Binder van Jeg var bare sa glad da jeg fant disse gamle bakerne pa denne eiendommen, bade Olsen, Pedersen og Binder. Ellingsen var Kristiansander, s0nn til koppersmed Ellingsen i Kronprinsensgate, men jeg vet ikke hvor han hadde sin lasretid, og om ban eventuelt hadde vaert en vandrende svenn.

Som et bilde fra den tiden vi na er inne i har jeg tatt med disse to annonsene. Jeg antar etter dette, at baker Mortensen kan ha drevet der hvor vi husker baker Grontoft i Gyldenlovesgate.

57

EUingsen

L A. Elliiif>si>n

Stiftsavisen nr. 62/1866.

"ANMODNING. Braendevmshandler Olsen og Bager Mortensens Enke anmodes om at holde sit Fjaerkre borte fra Lystanlasgget paa Torvet, hvor det i hele Sommer temmelig hyppig har holdt sig isaer om Morgenen og gjort Skade. Da gjentagende personlige Henvendelser og gjentagende senere Henvendelser til Politiet ikke have frugtet noget, veed man ikke bedre Raad end at forsoge denne offentlig Anmodning, idet Byselskabet ogsaa udbeder sig Publikums velvillige Bistand med at faa Fjaerkreet bort, naar det viser sig i Lystanlaegget".

Stiftsavisen nn 21/1867. "(Indsendt) Jeg havde riktignok hort Tale om den enorme Stoi, der ofte skulde finde Sted udenfor LATINSKOLEN og ind paa den GAMLE KIRKEGAARD, men forleden Dag fik jeg selv erfare Rygtets Sandhed. Eleverne i en Privatskole, der holdes i Norems forrige Hus, blev uforskammet behandlede af Eleverne i LATINSKOLEN, og jeg forsogte derfor at tale til de sidste, men jeg fik for Umagen styg Mund og maatte gaa min Vei".

Ved folketellingen 1875 bodde disse menneskene i nr. 263 A: Folketellingen 1875

1. etasje Ludvig August Ellingsen

bakermester

fadt 1842

Sophie Marie

fadt 1844

Ludvig Theodor

fodt 1866

Richard Marthinius

f0dt 1868

Alfred Siggevart

fadt 1869

Olivia Marie

f0dt 1872

Syvert Andres

fadt 1874

Petra Marie Olsdatter

tjenestepike

fadt 1856 i Mandal

Anna Jacobsen

tjenestepike

fadt 1861 i Kvlnesdal

Henrik Beer Jorgensen

laeredreng

fadt 1857 i Flekkefjord

handelsborger

fodt 1849 pa Stray

2. etasje Gunvald Stray Bert he Serine

fodt 1853

Malermester S. Sorensen og bakermester L. A. Ellingsen var gode venner. I 1880 da Sorensen hadde solgt fra eiendommen navcerende Kirkegaten 20 A, ble hjorneeiendommen mye grunnere og fullt bebygget, og det ble vanskelig med torkeplass etter storvasken. Bibliotekar Signe Junker, datterdatter til Ellingsen kunne fortelle, at nar Sorensens hadde storvask, sorget fru Sorensen for at hele vasken ble baret bort til Ellingsens for a bli terket i Ellingsens hage eller gardsplass. Ta en tur til Skippergaten og tenk tilbake til hine tider! Men ved utbedringer av hjorneeiendommen fikk grosserer Einar S0rensen nytt vaskeri og torkeplass.

Her folger branntakst fra 1886. Bakermester L. A. Ellingsen 0nsket ny forsikring da hovedhuset var revet ned og nytt bygget opp. Vaningshuset er en to etasjes bygning av reisverk fylt med tommer, malet og star pa en grunnmur 13,7x8,9 alen stort. Kjelleren er 26 m 2 stor. I farste etasje er butikk med to disker, 14 skuffer og 120 hyller. Der er kjekken med skorstein og komfyr, to ganger, et fast skap, innelukket portrom og to trapper til andre etasje. Der er det 6 veerelser, kjokken med skorstein, et spiskammer, to ganger og trapp til morkeloftet. Pa loftet finnes et vserelse og to kleskammers. Til garden er et bindingsverk bislag. En pipe er fra grunnen og to fra bjelkelaget. Det er 24 dorer, 24 vinduer og 8 ovner i huset. Gassledning med tre bluss og lamper er innlagt. Dette takseres til 11 600 kroner. Dessuten er der et bakeri verdsatt til 4 400 kroner, et uthus til 920 kroner og en stolpebod til 4 000 kroner.

59

Ellingsen var en meget dyktig baker og interessert medlem av Handverkerforeningen. Han ble som slaktermester L. Stumpf utnevnt til zeresmedlem og deres bilder henger riser hverandre i handverkerforeningens laugsrom.

Jeg kunne hatt lyst til a ta med alle branntakstene for a vise utviklingen av en handverkseiendom, men det ville muligens bli kjedelig. Men jeg har med de som jeg synes illustrerer utviklingen mest. Na til slutt f01ger taksten fra 1915. For det meste uforandret siden taksten fra 1910. Det er na lagt inn vannledning pa kjokkenet og lysledningen er utvidet. I forste etasje er to vaerelser og butikk med to disker, hyller og to utstillingskasser. Det er kjokken med skorstein og komfyr, to ganger, et fast skap og innelukket portrom. I andre etasje er det seks veerelser, kjekken med skorstein, spisskammer, to ganger og tre faste skap. Pa loftet er et vaarelse og to klesskap.

En pipe er fra grunnen og to fra bjelkelaget. Huset inneholder 24 dorer, 20 vinduer og fire speilglassruter. Der er vann- og kloakkledning, gassledning, elektrisk lys og ovner. Grunnflaten er 129 m2 og taksten settes til 18 060 kroner.

Bakeribygningen er pa to etasjer og inneholder 3 ovner, to innemuret kopperkjeler, sukker-kokeovn, jerntraug, tretraug og et dampskap. I konditoriet finnes en komfyr, en dobbel stalplate til dropslaging, en bordplate med underdisk, et fast skap samt nok en disk. I andre etasje er en kvistleilighet med to vaerelser og loftsrom.

Det er to piper fra grunnen og en fra bjelkelaget, 6 d0rer og 6 vinduer. Vann, gass og lys er innlagt.

Videre horer til eiendommen et bryggerhus med skorstein og vedskur, et uthus med to pakkrom, et privet, grisesti, hestestall, vedskur og en gang. I uthusets andre etasje er to rom. I garden er satt opp et stakittgjerde. Alt til sammen takseres for 33 800 kroner i 1915.

60

Kirkegaten20A Matrikkelnr.260B Da hjorneeiendommen nr. 260 var til salgs, kjepte malermester S. S0rensen denne og solgte straks fra haven eller lokken i Kirkegaten til sin venn snekkermester O. A. Nielsen.

Denne eiendommen fikk nr. 20A i Kirke gt.

Nielsen hadde allerede da en stor eiendom i kvartal 26 fra Skippergaten gjennom kvartalet til Henrik Wergelandsgate og ut til Festningsgaten. Den inneholdt verksted, fabrikk og privatbolig. Men her i Kirkegaten fikk han bygget et stort pent hus med stort butikklokale og privatbolig. Det var det forste av de boligene jeg undersokte som ikke var bindingsverkshus.

Ole Andreas Nielsen var av gammel KristianOle Andrea* Nielsen sands familie, sonn til skipstommermann Aanensen, f0dt 28/9- 1832. Han loste borgerbrev 24 ar gammel og giftet seg 13/111856 med Ingeborg Christine Olsdatter. Han apnet bedriften sin 11/2- 1857 i Holbergsgate 22. Den forste annonsen jeg fant var fra 1862: "Meubler. Endel mahogny meubler og flere forskjellige birketrass kommoder og treekk-kister, samt 1 dusin birketraees roerstoler er billig tilsalgs hos snedker 0. A. Nielsen, boende hos t0m. Mikkel Mortensen".

Ved firmaets 100 ars jubileum skrev J. Arnold Jensen et pent lite jubileums skrift med omtale av Nielsens dyktighet som snekker, forretningsmann og samfunnsborger: "Byen hadde den gang vel 9000 innvanere, nettotilvcksten i folketallet i aret 1856 var sd beskjeden som 15, ja det heter i Stiftsavtsen at d0deligheten dene ar var den storste i Kristiansand siden 1838. 56 barn d0de av kikhostc, og det ble stiftct 90 ekteskap. Byens bedriftsliv bcsto i forste rekke av et bomnllsspinneri, et veveri, en

61

dampmolle, en reperbane oggarverier utenom skipsverftene. Under oppferelse var et bomullsspinneri og et bayersk 0lbryggeri.

Han hadde arbeidet segfrem pa egen hand, utdannet seg her i byen og ved et studieopphold i Kj0benhavn. Det var en handverker av den gamle skole, av dem som ser sin &re i a drive et a?rlig handverk og levere kvalitetsarbeid til gledefor kundene som for ham selv.

Det var ikke stnd vanskeligheter som skulle overvinnes n&r man gikk igang med noe i hine dage. Forholdene var sma og kj0pedyktigheten begrenset. Og kreditten var det sa som sa med. Men Ole Andreas Nielsen var en viljesterk mann som ikke gav opp.

N0ysomhet ogflid satt i h0ysetet i liv og virke. I I0pet av arenefikk han det til a gli og bedriften fikk fast grunn under fottene, ved at han langsomt opparbeidet seg og sikret en okende kundekrets i by og bygd.

Grunnleggeren var en allsidig mann med utpreget forretningssans. Han tok chanser, og hadde heldet med seg. "Den som intet vdger intet vinner". Et arbeidsjern var han, og sittfag var hanfortrolig med som fa. Det gikk stadigframover.

Lokalene matte stadig utvides, og den 27. november 1865 ble eiendommen no. 268, na Skippergaten 73, kj0ptfor 1 330 specidaler.

Pa landsutstillingen i 1885 i Kristiansand ble firmaet O. A. Nielsen tilkjent hey utmerkelse for et eketres spisestuem0blement, tegnet av arkitekt Rarald Olsen, Oslo - det f0rste i sin slags her pa S0rlandet. Denne spesialitet i eketresarbeide fortsatte firmaet med og arbeidet detfram til en landskjent kvalitet.

Grunnleggeren, O. A. Nielsen, ble 69 1/2 drgammel. Han d0de 29. mars 1902 etter et halvt ars sykeleie.

Ved hans d0d skrev F&drelandsvennen at det lykkedes ham a bringe forretningen opp blant de storste og best renomerte her pa stedet. Videre heter det at Nielsen "var en i arbeidet for fremme af Handvazrkerstandens Tarv" som medlem av Haandverkerforeningens styre og i Industrilotteriet. Han var en av stifterne sammen med skomakermester H. J. Luihn, av Norges Haandverkerforbunds bystyremedlem og medlem av bygningsrddet. Ved begravelsen 2/3- 1902 var det sang av Haandverkernes Sangforening, marsjaller var bakermester Ellingsen og snekkermester fohansen" Som nevnt innledningsvis ble huset bygget i 1880. Huset hadde tidligere vsert privat forsikret f0r det ved taksten i 1880 ble forsikret i Norges Brannkasse. Vaningshuset var da nyoppfort og besto av reisverk, pa grunnmur og hadde en f!0y i sondre ende.

Det var ogsa et bindingsverks bislag. I forste etasje var en overbygget port og et vaerelse til mobler. Det var to trapper og i andre etasje fern veerelser med papp, kjokken med skorstein og trapp opp til loftet som var i to rom.

Taksten i 1880 10d pa 7 600 kroner.

62

Hans forste annonse fra Kirkegaten: "Mitt mobel- og speillager (Kirkegt, skras overfor Latinskolen) tillader jeg mig a anbefale som godt assortert til billige priser. O. A. Nielsen".

Senere kom der en serie faste annonser gjennom mange ar. Leiligheten i andre etasje ble de forste arene leiet ut. F0rst i 1886 flyttet familien inn i huset sitt i april. Og fra samme tid averterer den ene datteren, modist Tomine Nielsen, fra denne adresse.

Vedlagte bilde av Skippergaten 37- Kirkegaten 20 A og 20 B ma vaere fra denne tiden.

De to andre dotrene ble gift med handverksmester, malermester Nils Nilsen og boktrykker Tangen i Fcedrelandsvennen.

Den eneste sonnen Niels Nielsen var utlaert snekker 18 1/2 ar gammel. Etter a ha arbeidet i Berlin, Kobenhavn og Paris, 10ste han borgerbrev da ban kom hjem og gikk inn i sin fars forretning. Det var han som startet Den norske uhrkassefabrikk.

Det tyske Junghans regulatorverket kom direkte fra urfabrikken til Nielsen som monterte verkene i sine kasser og sendte ferdig monterte klokker rundt til landets urmakere som hadde bestilt den fra engrosfirmaet I. Gittelsen i Oslo. Dette arbeidet holdt frem til utover pa 1930 tallet, men da kunne ikke Nielsen lenger konkurrere med tyskerne prismessig. Men de fleste Junghans klokkene med dreide soyler, kuler og en 0rn eller best pa toppen er altsa laget hos O. A. Nielsen.

Firmaet hadde mye arbeide med kirkeinnredning, som var egen Domkirke, etter brannen i 1880, og flere andre kirker rundt om i distriktet.

Ved taksten i 1892 er huset forandret siden 1880. En pipe fra kjelleren er muret opp og to vaerelser er innredet pa loftet. Huset bar samme storrelse og der er en kjeller a 57 m- under huset med to vaskerom. F0rste etasje har et stort rom til mobelmagasin, to ganger, innelukket portrom og lokum. To trapper forer til andre etasje med fire vaerelser, et klesskap, kjokken med skorstein og komfyr. Dessuten er der to ganger og innelukket entre. En trapp f0rer til loftet som har to vaerelser og et kleskammer. To piper er fra bjelkelaget. Huset inneholder 13 dorer, 19 vinduer, tre speilglassruter, seks ovner og en bakerovn. Vannledning og gassledning med lamper er lagt inn, Ved taksten i 1918 er det ytre uforandret siden taksten i 1903. Innredningen er noe forandret. Det er foretatt oppussing over alt. Pa loftet er innredet baderom og WC. I forste etasje er et mobelmagasin, et vaerelse og innelukket portrom. I andre etasje er det tre store vaerelser, kjokken med komfyr og gassledning. Der er videre et spiskammer, to ganger og en entre. Loftet bestar av to vaerelser, kjokken og badeveerelse med innredning. I tillegg kommer et kleskammer, et loftsrom og en

Emmy Nielsen

Niels Nielsen

WC. En pipe er fra grunnen og to fra bjelkelaget. Mot gaten er det tre speilglassruter og det er innlagt vann- og kloakkledning i huset. Det er ogsa lagt inn elektriske ledninger til lys og teknisk bruk. Grunnflaten er regnet ut til 115 m 2 og huset verdsettes til 49 000 kroner. Et uthus bestar av to Vterelser, kjokken med skorstein og komfyr.

Det inneholder ogsa et vedrom og et privet. Det har loft og en pipe fra grunnen.

Vann, kloakk og elektrisk lys er lagt inn. Som vi ser av denne taksten ble huset svfert modernisert pa grunn av ekteparet Nielsens solvbryllup, og det er dette huset jeg husker. Der var bl. a. en vakker sal med stukkatur i taket med krystal lysekrone, moderne salong moblement og et nydelig nottetre rokokko moblement.

Det ble et usedvanlig godt vennskapsforhold mellom familiene Nielsen og Histol som gjensidige bryllups- og konfirmasjonsgjester. Noe av mitt konfirmasjonssolv fikk jeg av dem. Min bror fikk et pent solv blomsterbeger som bryllupsgave, min mor et lignende til et jubileum. Dette har jeg mye glede av. Jeg fikk en gang sporsmal om jeg husket husets datter Hildur. Om jeg husker henne! En av mine dukker Hildur med ekte har, nu staende pa Vest-Agder fylkesmuseum, fikk jeg av henne. Nar hun var ute og reiste hos sin mors slektninger i Sverige fikk jeg gjerne kort fra henne. En gang et nydelig kort av den unge prinsesse Ingrid. Disse kort fikk jeg sendt til datteren hennes, Karin Haugli i Oslo. Den yngste sonnen, Erling Wessman Nielsen, den kjente restaurator pa Vest-Agder fylkesmuseum, fortalte meg en gang om sondagsrytmen i deres krets. Formiddagsvisitt med servering av vin og kaker, leker mellom barna, sa hjem til ferdig middag med bordet dekket. Men ellers husker jeg fru Nielsen stadig i arbeid med hus og 9 barn, men de to eldste guttene dode svaert unge.

Hun var en elskelig snill eldre dame.

64

Jeg kan fremdeles se for meg gamle Nielsen med sine fire senner, som alle arbeidet i firmaet, spasere hjem fra fabrikken for a spise middag. Men pa tilbaketuren kom senior noe senere etter middagsluren sin.

Da bedriften i 1927 feiret sin 70 ars dag fikk de fire sonnene som da arbeidet i firmaet, hver sitt gull lommeur med innskriften: "Forflid og virke tilfirtnaets vel pa dets 70 ars dag. Bevar toleransen. Kives ikke pa veien. Farsb0n".

Jeg husker ham som en hyggelig, gammel mann. Min far dode da jeg var 16 ar gammel, og Nielsen patok seg da vervet som min formynder. Bevis pa godt naboskap og vennskap.

Min venn Erling og jeg var noksa jevngamle og lekte sammen da vi var sma, men det husker jeg dessverre ikke. Ved enkelte sammenkomster i Erlings siste tid fbrtalte ban meg forskjellige slubber. Som for eksempel at hans svenske morfar kom fra Uddevalla til Kristiansand 5/7- 1892, dagen for den store bybrannen.

Pa grunn av den store barneflokken, opprinnelig atte stykker, en pike Hildur og 7 gutter, anskaffet Nielsen seg en landeiendom pa Strai. Men da barna ble voksne ble eiendommen solgt til KFUK og fikk navnet Solsletta.

Som man i dag bar bil, sa hadde Nielsen best, bade til varetransport og for hygge, bl. a. med trille til Strai og sondagsturer.

Erling var svaert stolt av sine brodres store faglige dyktighet. Alf, mobelsnekker; Fredrik dode 33 ar gammel, mobelsnekker; Leif maskinsnekker; Niels bokholder og tegnelasrer pa Den Tekniske Aftenskole; Erling selv en meget dyktig mobelsnekker.

Det var en fornoyelse a se deres svennestykker - en kommode.

I minneskriftet kan en ogsa lese at s0nnen Olaf dode 2/7- 1919, og da ble legatet Olafs Minne opprettet, og 2/3- 1944 ble legatet Et syke- og understottelsesfond opprettet med egne statutter og renteavkastningen skulle kunne brukes. Erling fortalte ogsa - med humor - om en kortklubb hans far var med i sammen med ingenior Endre Refsnes, slaktermester Heiden og organist Rojahn, og med "disse utlendingene" et pussig gebrokkent sprak.

For meg fra Kirkegaten 20 B var det bare gode minner fra Kirkegaten 20 A. Som en kuriositet kan nevnes at den unge, svenske fotograf/retusjor Emma Sahlberg, bodde til leie hos Torgersen, og derved ble hun og den unge snekker Nielsen kjent, og de giftet seg i 1893. Hun d0de i februar 1947.

65

Kirkfgala 20A og 20B

VarelagerfraA. A. Nielsen ved den f0rste varemesse i 1914

66

Kirkegalen20B Mattel nr. 264 D Matrikkel nr. 264 er i 1787 omtalt som en gresslokke tilhorende Jens Foss. Kirkegaten 20 B, eller matrikkel nr. 264 D, ble utparsellert 24/11- 1826 og var pa 1 936 kv. fot. Snekkermester J. T. Hamre bygget et lite bus der. Ved branntaksten 30/3- 1837 skrives folgende: Huset er en t0mmerbygning beliggende langs Kirkegaten 13 alen fra hjomeeiendommen Kirkegaten 22, matrikkel nr. 264 E. Huset er 18 1/2 alen langt, 121/2 alen dyp og 4 alen hoy og til gaten bordkledt og malet. Taket er ogsa bordlagt. Under huset er to sma kjellere, den ene pa 16 kvadrat alen med skorstein og bakerovn, den andre pa 24 kvadrat alen. F0rste etasje bestar av fire vaerelser, tre med t0mmervegger, kjokken med skorstein og bislag, hvor en trapp forer til morkeloftet som utgjor to rom. Dette var den forste taksten pa huset og verdien ble salt til 200 spesiesdaler.

Ved taksten 24/8- 1846 finner jeg bade navnene John T. Hamre og urmaker T. Torgersen. Verdien er da 250 spesiesdaler. Ved taksten i 1856 ser jeg at sett fra gaten sa er huset likedan som tidligere. Men til garden er det bygget pa en kvist som bar et tapetsert vaerelse. Her er taksten: Vaningshuset er en en-etasjes tommer bygning langs Kirkegaten vegg i vegg med bygning uten ildsted. Det er 18 1/2 alen langt, 12 I/ 4 alen dyp og 4 alen hoyt. Der er en kvist til garden av bindingsverk fylt med tommer som er 7 alen lang. Likeledes er til garden i forlengelse av hovedbygningen opp-

Unhnukrr Trotxl Tfiiycu

Urelnitiker Tomine Torgersen

67

fort et bislag av bindingsverk 3 1/4 alen langt og 3 alen dypt og 4 alen h0yt. Alt er bordkledt og malet og bar teglsteinstak. Del er to kjellere i huset, den ene pa 16 kvadrat alen med skorstein og bakerovn, den andre pa 24 kvadrat alen. Stueetasjen har fire vzerelser, to er gipset, et panelt og et tapetsert. Dessuten er der en forstue og kjokken med skorstein og spiskammer. En trapp forer til loftet. I kvisten er et tapetsert rom og pa loftet er det to rom. Dette huset hadde 11 1/2 fag vinduer, 10 dorer, en 4-etasjes og to 2-etasjes ovner med tilhorende jernror som forer fra ovnene frem til pipen. Det er fremdeles bare en pipe i huset fra grunnen og rned skorstein i kjelleren og en skorstein pa kj0kkenet i forste etasje. Verdien er na 600 spesiesdaler.

Dessuten er det et uthus pa en etasje av bindingsverk som strekker seg fra ost mot vest og i syd direkte i forbindelse med hovedhuset. Det er bordkledt, kjasret og med tegltak. Det er 10 alen langt og 4 alen dyp og 4 alen h0yt som hovedhuset.

I uthuset er det et rom, et lokum og gj0dselkj eller. Verdien pa dette settes til 30 spesiesdaler.

Senere fikk Torgersen kjept en parsell av matrikkel nr. 264 M, sa selve eiendommen ble noe dypere og fikk dessuten en flik mot Skippergaten bak 260 B. Pa denne delen ble det bygget opp et bryggerhus fra nord til syd like mot naboens matrikkel nr. 260 A sitt uthus.

Her er taksten fra 1883: En en-etasjes bygning av tommerlaft og med to etasjer til garden med bislag. I forste etasje er fire veerelser, kjokken med skorstein, spiskammer, to ganger og innelukket portrom. En trapp f0rer til loftet eller andre etasje som har fire vterelser, kleskammer og en korridor. En pipe gar fra grunnen og to fra bjelkelaget og fire ovner er knyttet til disse. Taksten er na 5 000 kroner.

Uthuset er pa en etasje og er et vinkelbygg av bindingsverk i gardens 0stre side.

Forste etasje bestar av et vasrelse, kjokken med skorstein og et rom til brenne, et lokum og gj0dselkjeller. Det er loft over i et rom. En pipe er fra grunnen. Taksten pa uthuset settes til 1 200 kroner.

Torgersen har na foretatt fie re forandringer med huset og det er mer likt mitt barndomshjem. Taket er hevet ut til gaten, det kunde vi tydelig se inne pa loftet.

1 forste etasje er fire vasrelser hvorav det ene var Torgersens butikk. Bislaget var bygget ut fra gangen ved kjokkenet med trappeoppgang til andre etasje hvor det var blitt fire vserelser og en lang korridor pa tvers av huset. Uthuset i gardens 0stre side tror jeg besto av to gamle uthus.

T. Torgersen ble f0dt 18/2- 1812 i 0yer i Gudbrandsdalen. Han kom til Kristiansand 30/7- 1830 for a begynne i urmakerlaere hos den kjente urmakermester O. Eossum hvis kone var i slekt med Torgersen. Fossum var haugianer og hadde verksted og privatbolig pa Kagfjellet, Vindm011egangen, i dag Kristiansand Handverker-

68

forening. Torgersen giftet seg i mai 1838 med jomfru Tarjer Torkelsdatter fra Kristiansand. Samme aret startet han eget verksted etter a ha arbeidet i et ar som svenn hos den kjente og dyktige N. C. Heede. Han startet i leielokaler i huset nr. 567, Kristian 4des gate 26. I 1840 kjopte han hus i 0sterbyen, matrikkel nr. 213 B, Henrik Wergelandsgate 31, inntil han i 1846 kjopte dette huset hvor han drev sin forretning og verksted til sin dod i 1893. De fikk atte barn hvorav den eldste Kristine Tomine ogsa utdannet seg til urmaker og drev forretningen noen ar etter sin fars d0d. En annen datter, Hanne Torgersen, drev en velrenommert hattefbrretning, men ikke i dette huset. Fru Torgersen dode 9/4- 1887 og ble begravet 14/4. Det var en underlig dag, for samme dato hadde min mor fodselsdag med selskap. Urmakeren Mine Kristine var fedt 12/2- 1839 ogdode 26/1- 1916. Vi sa hverandre da jegla i barnevognen.

Torgersen var en betydelig skikkelse i byen, en meget dyktig handverker som jeg skrev i boken min om de gamle urmakerne i Kristiansand. Det var han og urmaker H. A. Andersen i Markensgaten som var de toneangivende urmakerne pa den tiden.

Selv om der var mange urmakere i byen da, var det i "den Iaugsl0se tiden". Han averterte mye sa konkurransen ma ha vaert stor urmakerne og forretningsmennene i mellom. Men det ble svaert forandret da Norges Urmakerforbund ble stiftet - mer renslige konkurranse forhold. Han hadde mange laeregutter og svenner pa verkstedet sitt og mange av disse begynte etterhanden for seg selv, en erfaring bade handverksmestere og kj0pmenn har hatt. Av familiens atte barn er det ikke etterkommere lenger her i byen. To av dem var ugifte, urmakeren og modisten. Resten av familien bosatte seg andre steder i landet. Familien var sv<ert religios. De var dessuten Marcus Thrane tilhengere som mange av byens gode borgere var.

Som et lite bilde av den lille byen tar jeg med noen annonser fra 1853.

"En grlspraglet hone er i mandags udkommen av min have. Underretning om hvor den er indkommen bedes meddelt Uhrmager Torgersen". "Et par grl bomuldsvanter er i forige uge fundet pa Kirkegarden, som eieren kan fa tilbage hos Uhrmager Torgersen".

Ogil856: "Et s0lv fingerbel er fundet pi Kirkegarden". "Et hvidt lommetorklae er afvigte I0rdag fundet pa gaden".

69

I avisen i 1880 etter brannen: "Uhret, som er udstillet i mitt Vindu, viser noiaktig Kr.sand middeltid. T. Torgersen - Uhrmager".

Etter at Torgersen dode i 1894 flyttet en delikatesse forretning inn i urmaker Torgersens bus i Kirkegaten 20 B. Den tilhorte S. Aalefjaer og G. Gabrielsen. Denne forretningen var nede i vaskekjelleren og der var et prektig kjellerlokale ved siden av, kaldt og fint, var senere husholdningskjeller. Som barn busker jeg enkelte snakket om dette.

Ved taksten 1894 opplyste Mine Torgersen pa vegne av arvingene at bygningen var uforandret siden 1883, men det var salt inn komfyr pa kjokkenet og innlagt bade gass og vannledning. Taksten ble satt til 6 300 kroner.

Da Torgersen familien solgte eiendommen i 1902, kjopte O. A. Nielsen den lange fliken av denne eiendommen som la bak Kirkegaten 20 A, sa der ble naturlige firkantet eiendommer. Kirkegaten 20 A og 20 B fikk na 90" vinkler. Det var da en deilig have med stort paeretre og deilig efoyvegg inn mot uthuset i Kirkegaten 22. En have jeg senere hadde mye glede av, med gressplen, paeretre, ef0y, roser og sommerblomster - deilig midt inne i byen.

Haven

70

John Hisiot

Min far, John Histol, var ung da han overtok eiendommen. Han var 28 ar i 1902 og hadde tidligere drevet i leiet lokale i Kristian 4des gate 25.

Bygningen og forretningen hadde ved arhundreskiftet forandret karakter. Bildet her er fra Torgersens tid, og som man ser er butikken med vanlige sture vinduer, uthengsur og markiser, samt tre trinns trapp. Sa der ble mye moderniseringsarbeide for den unge mannen. Der var en bred forstue midt i huset inn fra gaten. Denne ble halvert sa butikken ble noe storre, men med en liten entre inn til privatleiligheten, med hver sin dor. Gulvet ble senket og derved bare to trappetrinn. Det ble satt inn speilglassvinduer og selvfolgelig ny butikkinnredning som vi

hadde i mange ar til vi moderniserte senere.

I huset for ovrig var det to komfyrer pa kjokkenet, utvidet vann- og kloakkledning, to nye piper fra bjelkelaget - "loddpiper" ble de kaldt med nye ovner i andre etasje. Kjelleren forstar jeg ma vaere uforandret.

Ved julehandelen i 1902 averterte Histol flyttingen med en stor annonse, men branntaksten kom forst 2/7- 1903.

"Tidligere T. Torgersens arvinger. Eieren begjaerede omtakst, idet han siden taxten av nov.1894, der oplestes, har senket og lagt nytt gulv i gangen og 1 vaerelse til gaten, der er omdannet til Uhrmagerbutikk, hvori innsatt speilglassruter. Kloak er innlagt og vannledningen utvidet. Elektrisk lys og ringeledning er ligeledes indlagt. En komfyr er tilkommen i kjelderen og 1 i Iste etg. Nye vinduer er indsatt.

Derimot er av eiendommen frasolgt til naboeiendommen nr. 20A i Kirkegt. en parcell, hvorpa star nu den tidligere til 1 300 taxerede uthusbygning litr. B, som saledes nu utgar. Nu forefandtes: Vlningshus, en ved Kirkegt. med begge gavler op til Andre ildstedbygninger beliggende til gaden. Iste etage til gaden er 2,9 m. h0i, 2 etager til glrden 4,3 m. hoi. Bygningen er tommerlaft 14 m. langt, 7,3 m. dybt.

I ostre side et bindingsverks bislag 2,2 m. dybt og 2 m. langt, og med taket i flukt med hovedbygningen. Bordklaedt, malet, teglstenstak. Grundmuren 0,3 til 0,8 m, der med murene til 32 m2 store kjelderen - hvori er skorsten og bagerovn samt 1

71 komfyr til 40 - taxeredes til 550 - Under etagen bestar av butikk med disk til 170 - 2 Utsillingskasser til 180-150 kr. samt videre 3 vasrelser - kjokken m/ 2 komfyrer til 60-70 kr. 2 faste skabe - 2 gange og indelukket portrum. En trapp til 2den etage og loftet m/ 4 vasrelser - 4 klasdekammere - 1 korridor og loft i et rum. 1 pipe fra grunden - 2 fra bjelkelaget. 20 d0re - 17 vinduer dessuten 2 speilglass ruter til 70 - pr. stk. Gassledning til 80 - Elektrisk lysledning til 160 - ringeledning til 40 - Vann- og kloakkledning til 100 - samt 5 stk. 4 etg - 2 stk. 3 etg. og 1 stk 2 etg. ovner til 320 - Den gml. takst var 5 500 - nu 7 200 -. Eieren der intet hadde a bemerke, gjordes bekjendt med reglene prf. 21".

Den 2/7- 1903 begjterde Histol tilleggstakst pa grunn av forandringer.

"Vaningshus tidligere takst 7 200 - Et vaerelse i 2den etage omdannet til et panelt kjokken med komfyr 40 - Ovnenes antall er derved forminsket - en 2 etages saledes at ovnenes verdi nu er 300 - Van- og kloakkledning taxeredes nu til 140 - samme med ringeledningen forhoiet fra 40 - til 6 0 - 1 dor er tilkommen. Husets verdi er steget med 350 - Det hele 7 550 - Uthus med bindingsverk, men mur mot naboene, bordkleedt og malet. 3 rum til braende og 2 til priveter. 1 gang med trapp til loftet i et rum til torkeloft, 6 dore - 5 vinduer. 1 100 - Stakitt rundt haven 50 -"

Det gamle uthuset ble vel forst revet ut pa varen for som en ser er det ny takst 2/71903 og da er nytt uthus kommet til. Sannsynligvis vart uthus for jeg kjenner det igjen: Andre etasje "torkeloftet" med rulle, i forste etasje. tre vedskjul, to "locum" med luftepipe, kaldt men aldri darlig luft. I takstprotokollen star bindingsverk, men det var reisverk.

I hovedhuset: I andre etasje. var innredet en liten leilighet for inntektens skyld.

Unmikcr John Hilo! met! xiii stÂťin Oltiv ca. 1912.

72

Et lite Vcerelse var innredet til kjokken med en liten komfyr. Dette kjokkenet ble senere innredet til bad, praktisk med vann- og kloakk. Dessuten ble del lagt inn elektrisk lys, elektrisk ringeapparat og utvidet gassledning. Her sa jeg for forste gang hvitmalt stakittgjerde rundt haven, men det var nok alminnelig.

Min far hadde stor sans for tradisjon og var nok derfor svaert interessert nar Torgersens hus var til salgs. Og det ble et hus med 140 ars tradisjon som urmakerverksted og forretning gjennom fire generasjoner. Trond Torgersen med datteren Tomine Torgersen, John Histol med barna Olav og Anna. Min bror hadde dessuten glede av a ha sin yngste datter Aase som ladling. Etter laeretiden her pa verkstedet tok hun siste aret pa urmakerskolen i Oslo hvor hun avla svenneproven. Hun bestyrer na en urmaker og gullsmed filial i Oslo neer Majorstuen.

Min Far giftet seg 1908 med Rachel Hoskuldsen, fodt april 1885, og da var ban etablert i Kirkegaten. Hun var datter til gardbruker og slakter Ole Hoskuldsen Mosby. Hun var sveert engasjert i Handverkernes Eledrebolig. Hun d0de februar 1957.

Bade min bror og jeg var selvfolgelig medlemmer av Kristiansand Handverkerforening. Jeg hadde den glede at jeg i flere ar var med i administrasjonen av Handverkernes Eldrebolig.

Det er jo meget vanskelig a skrive om sine egne. Men jeg kan trygt si at min far var en meget dyktig urmaker og forretningsmann. Han arbeidet pa verkstedet tidlig og sent. Men i hine tider var jo butikk og Frit Rachel Hisiol privatbolig i samme hus.

Og som malermester S. S0rensen og snekkermester Nielsen var ogsa1 han interessert politiker for Venstre, styremedlem i Kristiansand Handverkerforening i mange ar og bystyre- og formannskapsmedlem. Sa i disse tre hus ble der tatt mange beslutninger for handverkets og byens ve og vel. Men han var for ung til a bli ceresmedlem i Handverkerforeningen. Han var ogsa svaert belest, sa jeg suget mye neering i mitt eget hjem.

Min bror Olav var ogsa meget dyktig urmaker. Som 16 aring laget han et dogns veggur ned til hver minste skrue og mutter. Sa jeg mener vi fortsatte tradisjonen og ytte god service pa verkstedet.

Redaktor Thorsvig - T. T. - skrev meget pen nekrolog om ham i Fsedrelandsvennen. Jeg husker fremdeles at det gjorde inntrykk pa meg at der ble flagget pa halv stang pa Fasdrelandsvennen den dagen han ble begravet.

73

ArbeMsstakken Kirkegt. 20 B.

leg tillater meg a sakse fra vart tidsskrift: "... Med Hist0ls bortgang cr NUF blitt et start medlem mindre. Han varf0rst og jrcmst menneskckjenneren, for hvem det rette og reelle alltid kom iforste rekke, og hvad vi enn snakket om sa var det alltid sak og ikke person som var det avgjorende. Hans motto kundegodt ha vcert "Like rettforalle".

Et lite apropos til hine tider: Vi kjopte hvert ar inn 6 mal bjerkeved. Som senner flest var det min brors jobb og plikt a sage og hugge denne og stable det pent opp i vedskjulet. Men da ban begynte i la?re var det slutt. Dette var i 1920-30 arene med all arbeidsledigheten. Der kom stadig yngre og eldre menn inn pa butikken og spurte etter jobb, og disse overtok da dette arbeidet. )eg husker fremdeles yngre kjekke menn fra den tiden. Jeg tror det var forst etter krigen det ble alminnelig med elektrisk vedsag. Likedan var det med sneskuffing. Tidlig om morgenen etter snefall ringte det pa doren. Fortauet var denned skuffet for butikkene apnet. Det samme kan sies om feiing av fortauet. Det skjedde lordag ettermiddag.

Vi moderniserte jo huset etter hvert og butikken ble utvidet langs hele gatefasaden med to store speilglassruter og bare en dor, slik som i Torgersens tid. (ernovnene ble etterhvert erstattet med elektriske. Av den grunn ble ogsa tre piper pa taket fjernet. Det blir lekasje pa piper som ikke er i bruk. Bad og WC ble innredet. Det var lavt under taket i andre etasje, men jeg syntes selv jeg hadde en koselig leilighet der.

Da min bror dode i 1984, 75 ar gammel, awiklet vi forretningen etter 90 ars

74

jubileum i april samme ar. Huset ble solgt til Foss Elektriske AS, og huset ble leiet ut til forretning. Dermed var det slutt med handverket ogsa i dette huset.

Ved taksten i 1916 kan en lese: Vaningshuset er 2,9 meter hoyt til gaten og 4,3 meter h0yt til garden. Huset er av t0mmer og bislaget av bindingsverk. Under huset er kjeller pa 32 m 2 i tre rom. I kjelleren er skorstein og bakerovn og komfyr. Butikken har disk og utstillingskasser og i forste etasje er det videre kjekken med komryr, to faste skaper, to ganger og et innelukket portrom. I andre etasje er det tre vasrelser, kj0kken med komfyr, fire kleskammers en korridor og dessuten loft.

Det er en pipe fra grunnen og to fra bjelkelaget.

Huset inneholder 20 dorer, 14 vinduer og to speilglassruter. Det er innlagt gassledning og elektrisk lys, ringeledning, vann- og kloakkledning. Det finnes sju etasjeovner til oppvarming.

Uthuset er av reisverk med mur mot naboen.

Taket er dekket med sementstein. Der er tre rom til brenne, to priveter og 6 dorer og 5 vinduer. Alt i alt verdsettes dette til 13 100 kr.

Kan ogsa fortelle at de to fine sekundpendelurene i Christianssands Sparebank er handarbeidet i dette hus, henholdsvis av T. Torgersen og J. Histol.

2. genera$jons muler mestre Hitnsen veil arbeid i

. 20 B

Kirkegalen 22 Matrikkelnr.264E Nar vi i dag betrakter Bondenes Hus i Kirkegaten og jeg vet om alle de forandringer pa denne tomten, tar jeg med mange branntakster for a vise hvordan det lille opprinnelige trehuset stadig ble utvidet og modernisert, spesielt etter at slakter-mester L. Heiden overtokdet i 1865.

Eiendommen er utparsellert B0ndenes has. Kirkegi. - Henrik Wergelantls !>i. - Siimslakteriet. fra den store gresslokken nr. 264; 8/6- 1826 og fikk matrikkel nr. 264 E pa hjornet av Kirkegaten og Henrik Wergelands gate. Tomten var pa 2 948 kvadrat fot.

Den forste branntaksten 28/7- 1827 er ved Gunder Evensen. Huset omtales som et lite en-etasjes bus med kvist av tommer 10x12 alen med bord- og steintak. Det rommer to vaerelser med kakkelovn, kvisten pa 5 x 5 alen, kjokken med skorstein og bakerovn. I garden er bryggeri med brenneri. Verdien settes til 200 spesiesdaler.

Sannsynligvis ligger huset mot Henrik Wergelands gate.

Ved neste takst i 1837 er Omund Larsen til stede. Na er huset innredet til fire vasrelser med 2 kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn. Malene oppgis na til 20 x 11 alen og der er 8 fag vinduer. Dessuten er det i gardens 0stre side et bindingsverks uthus med bord og steintak 18x4 1/2 alen med to brennehus oget lokum.

1 alt verdsatt til 320 spesiesdaler.

Ved taksten i 1846 er fremdeles Omund Larsen til stede. Na er det et hjornehus 20 112 alen langs Kirkegaten og 13 1/4 alen langs Henrik Wergelands gate. Det er 5 1 / 2 alen fra bygning uten ildsted som igjen ligger tak i tak med bygning med ildsted nr. 264m = Henrik Wergelands gate 38. H0yden er 4 alen - en alminnelig hoyde pa den tiden. Huset er bordkledd og malet til gaten.

Ved taksten i mai 1856 sitter skreddermester Ole Larsen Fugellie som eier. Kan det vaere s0nn til Omund Larsen?. I alle fall rykker handverket inn i huset. Det bar

77

ikke skjedd sa stor forandring med huset siden siste takst. Men tre av vaerelsene er na tapetsert og det ene er innredet som krambod (eller skredderverksted?) Det er na tre kakkelovner. Dessuten er det kommet til en bygning av bindingsverk langs Henrik Wergelandsgate. Den er 9 3/4 alen lang, bordkledd til gaten og malet, med teglsteinstak og bestar av et pakkerom.

Uthuset er et brenneskur pa en etasje av bindingsverk i gardens sondre side vestre side mot Kirkegaten - altsa mot Kirkegaten 20 B. Det inneholder fire rom og et lokuin med gjodselkj eller. Til sammen takseres det hele for 600 spesiesdaler.

I 1861 er eiendommen til salgs med krambod og innredning. I mangel av salg kunne handelsbekvemmeligheten fas til leie. Sa i 1863 selger ban huset til enken Rachel Pedersen. Hva slags virksomhet hun drev i huset vet jeg ikke. Hun gifter seg 4/5- 1865 med slakter L. Heiden. I avisen samme ar (nr. 43) averterer ban at ban bar lost borgerbrev og apnet sin slakterbutikk, i skredder Fuggellies forrige bus, med alle slags kjottvarer.

Ved branntaksten 22/4- 1868 er det Ludvig Heiden som er eier. Han opplyste at vaningshuset er forbedret. Det er lagt nye gulv, loft og dorer er nye og ny skorstein er satt opp i stedet for den gamle. Vaerelsene er tapetsert og huset er pusset opp i 0st.

Den gamle tilbygningen av bindingsverk er na fylt med tommer og innredet til bryggerhus.

Vaningshuset er pa en etasje og vinkel av laft og bindingsverk og med muret kjeller. I ferste etasje er det tre tapetserte v^erelser, to ganger, krambod med disk og fremdeles et kjokken med skorstein, bryggerhus med skorstein og innemuret jerngryte. Loftet er i et vaerelse og pipen er fra grunnen. Gass- og vannledning er lagt inn.

Uthuset er en en-etasjes vinkelbygning langs gardens ostlige og sydlige side med vestlige bryst mot Kirkegaten.

Mellom uthuset og vaningshuset er et overbygget portrom. Alt hviler pa en synlig grunnmur som bestar av to vedskjul, fehus, slakterbod, stall og lokum med gj0dBfndenes has. selkjeller og ovenover hoyloft.

Kirkt'gl. - Henrik Wcr^eltmelx f-t. - Sainslakteriet.

Til sammen verdsettes dette for 1 060 spesiesdaler.

78

Kirkegaten 22 - matrikkelnr. 264E. 30/6-1863

Fuglelie solgt til enke Rachel Pedersen.

4/5-1865

Gift enke Rachel Andersdatter Pedersen og slakter Ludvig Fredrik Johan Heiden.

15/3-1904

Eiendommen overdraft til s0nnene Anton Carl Heiden og Johan Fredrik Heiden.

1/10-1917

Overdraft til Samslakteriet

24/8- 1946

Solgt til 5.L. Bbderneshus

25/11-1997

Solgt til Norman Daland Eiendom A/S

I 1879 er det omtakst pa grunn av forbedringer. Vaningshuset er av temmerlaft og bindingsverk pa hjornet av Kirkegaten og Henrik Wergelandsgate med brystet opp til bus med ildsted og saerskilt vegg uten gjennomgang, Langs Kirkegaten er huset 20 1/2 x 13 1/2 alenoglangs Henrik Wergelandsgate 22 1 / 2 x 9 l/4alen. Huset er fire alen hoyt og star pa grunnmur. Under huset er muret kjeller pa 20 kvadrat alen.

I forste etasje er et rom med tapet og to rom med panel og to ganger. Der er krambod med disk og 24 skuffer. Videre inneholder det kjokken med skorstein, et fast skap, spiskammer og bryggerhus med skorstein og en innemuret kjele av kobber. En trapp farer til loftet som bar tre panelte vserelser til garden samt en kott og resten i et rom. Det er to piper fra grunnen, 19 d0rer og 15 vinduer. Det er fire ovner i huset og innlagt gassledning og vannledning.

Uthuset er pa en etasje og er et vinkelbygg av t0mmer og bindingsverk med bord. Det ligger langs gardens estlige og sydlig del. Det vestre bryst stoter til Kirkegaten. Det bordkledd og malet og bar teglsteinstak og grunnmur. Under huset er det en 30 m2 stor kjeller. I dette uthuset er vognskur, fehus, slaktebod, lokum med gj0dselkjeller og ovenover hoyloft. Det bar 7 d0rer og 5 vinduer. Mellom vaningshus og uthus er et sju alen bredt rom til gaten og portrom. Alt taksert til 5 600 kroner.

Ved taksten i 1886 er det en del forandringer a lese om. Men det viktigste som bar skjedd na er at forretningen er utvidet. Taksten settes til 9 700 kroner.

Heiden arbeider seg nok snart opp til en solid og god forretning akkurat som de to andre tilflyttede slakterne L. Stumpf og C. F. Junker. Pa Heidens stykke, et lite gardsbruk under Baneheia, hadde Heiden sine dyr staende bade som slakt og livdyr, og ikke inne byen. Min far kunne huske at fru Heiden gikk opp til den garden morgen og kveld for a melke kuene. I 1871 averterer ban at et fremmed far og lam er kommet inn pa bans eiendom.

Omtrent samtidig averterer Heiden at folk som bar far i Baneheia slipper dem inn pa bans eiendom. Og i 1875 skriver ban at det bar vaert innbrudd i uthusene pa bans jordstykke bak Brusehavene (der hogskolen la). Han lover dusor og kommer med advarsel. I 1888 bar ban leiet et jordstykke langs kirkegarden pa Leet

79

(navaerende jernbaneomrade}. Han forbyr folk a ga der for a drikke buskol. I 1896 kjoper han Tordenskjoldsgate 11 (navasrende Slottet) for 1 350 kroner. Sannsynligvis stod det en gammel trebygning der. Det var nok bra hage til eiendommene, for i 1870 averteres diverse baer og gronnsaker til salgs hos slakter Heiden. I 1872 er det dodsannonse for et av hans barn Christian Fredrik Johan, 6 1/4 ar. Den 19/8- 1899 mister han sin Rachel Heiden, f0dt Andersen, 66 ar gammel. Hun ble begravet pa Samfunnets kirkegard pa Lund.

Pa grunn av forandringer og forbedringer av huset blir det holdt ny takst 31/31908. Na har han gravet ut en stor og rikholdig kjeller i hjornehuset med seks rom.

Ved taksten i 1908 er det tydelig blitt slakterbutikk. I kjelleren har et rom fan to gryter og i et annet er det fire sma saltbeholdere og i et tredje rom er det roykeri for kj0tt og flesk. Veggene bestar av murstein. I et fjerde rom er det polsemagasin med hakkemaskin og en polsestappemaskin. I et femte rom er en elektrisk maskin.

I forste etasje er det tre vasrelser, butikk med slakterbutikk og disk. Den inneholder et utstillingsbord med messingplate, en marmorhylle og en kjotthylle. Der er et lager som brukes til spekevarer, en gang og to fryserom. Det tidligere bryggerhuset har fatt 1 1/2 mursteins mur, sementgulv og et tak som hviler pa jernbjelker. Det er anlagt en del kj01er0r. To trapper forer til andre etasje som har fern vaerelser og kjokken med komfyr. Privatleiligheten er na flyttet opp i andre etasje. Det er lagt inn vann- og kloakkledning, gass, elektrisk lys og ringeledning. Det er kommet til tre koksovner og en kokeovn. Uthusene er stort sett de samme. Pa baksiden av et av uthusene inntil Kirkegaten 20 B vokste det ef0y, og denne efoyen hadde vi glede av inntil den fros bort under krigen 1940-1945. Men via en ef0ykledd grav pa Oddernes kirkegard fikk vi den tilbake pa en betongvegg inntil B0ndenes Hus. Alt dette og uthuset takseres i 1908 til 13 500 kroner.

Min far overtok som sagt Kirkegaten nr. 20 B i 1902. Og som vi ser dode Heiden i 1904, men hans to sonner overtok slakteriet, og det ble et godt naboforhold der. Jeg husker det var en pen bryllupsgave fra disse to br0drene til mine foreldre i 1908. For a ga litt tilbake sa solgte muligens Heiden den Kile garden sin under Baneheia etter bybrannen i 1892 for han averterte i alle fall villatomter til salgs det aret. Det ble innfort murtvang etter brannen, men utenfor selve kvadraturen var det lovlig med trehus.

Som avslutning av denne eiendommen kan jeg jo fortelle at da Nordahl sluttet som disponent pa samslakteriet, han flyttet til Porsgrunn for a starte egen slakterforretning, sa ble stillingen overtatt av slaktermester Kristiansen, sonn av nevnte slaktermester S. Kristiansen, Kirkegaten 17. Han fikk sin lasretid hos Stumpf og ble kamerat og turnvenn med Rolf Stumpf. Det ble fortalt at de spaserte oppover Kirkegaten pa hendene. Han var en markant skikkelse i byens kristelige organisasjoner, sondagskolelaerer og representerte avholdspartiet i bystyret.

80

HenrikWergelandsgale38 Matrikkelnr.264M Selv om det ikke ble drevet handverk i dette bus for Heiden overtok det som privatbolig 11/11- 1902, tar jeg det likevel med. Det viser vel et gjennomsnittshus bade hva storrelse og standard angar.

Det ble utparsellert som egen eiendom 31/2- 1844 da Christian Knudsen fikk tinglyst hjemmel. I 1851 ble det solgt fra en parsell pa 1 265 kvadrat fot til Kirkegaten 20 B og 265 kvadrat fot til Skippergaten 39. Eiendommen var opprinnelig en firkantet tomt, men etter disse salgene ble gardstomten smalere enn gatefasaden, men samme dybde frem til Skippergaten slik som i dag.

Den 26/8- 1856 ble eiendommen solgt til oboist Carl Jensen og denne familien salt med eiendommen frem til Heiden kjopte den i 1902. Den forste branntaksten jeg bar funnel er fra 17/5- 1856. Huset er et en-etasjes tommerhus med tre tapetserte og et gipset Vcerelse samt kjokken med skorstein. Dessuten er det et bindingsverks bislag med halvtak som tjener som inngang til huset. Hele huset er panelt og malet.

Det bar teglsteinstak og er innredet med fire jernovner. Taksten ble salt til 500 spesiesdaler. Uthuset med de sedvanlige rom, lokum med gjodselkjeller og vedskjul ble verdsatt til 20 spesiesdaler.

Den neste taksten ble holdt 22/4- 1868 og eier var da Carl Jensen. Vaningshuset har na fatt kvist til garden bygget som bindingsverk og fylt med tommer med et panelt vserelse. Dessuten ser det ut til at det er gravet ut kjeller pa 2,5 kvadrat alen. Det er 3 jernkakkelovner og en pipe fra grunnen. Det er lagt inn gassledning. Taksten ble 630 spesiesdaler. Det gamle uthuset er revet og nytt bygget langs gardens vestre side, altsa inntil Heidens eiendom. Det er bordkledd med halvtak, lokum og gjodselkjeller.

Ved folketelling 1875 bodde disse i huset: Folketellingen 1875 Karl Tobias Jensen

husfar og musikksersjant

fodt 1827 i Kr.sand

Christine Jensen

kone

fodt 1829 i Kr.sand

Karl Alfred Jensen

S0nn og politibetjent

fodt 1857 i Kr.sand

Hartvig Karsten Jensen

sonn

fodt 1859 i Kr.sand

81 Jens Hjalmar Jensen

senn

fodt 1862 i Kr.sand

(Camilla Christine

datter

fodt 1864 j Kr.sand

KJrsten Borresdatter

mor til konen

fodt 1795

Otto Torgersen

husfar og instrumentmaker

fedt 1844 i Kr.sand

Agnete Torgersen

hustru

fodt 1847 i Kr.sand

forsorges av husfaren

Losjerende i 2. etasje:

Hanne Otilie Torgersen

fodt 1855 i Kr.sand

forsorges av Otto Jorgensen

Ved taksten 10/8- 1903 har Heiden kj0pt eiendommen av C. Jensens enke. Den eneste forandring jeg sa var at det var innlagt vann og kloakk. Verdi 4 700 kroner. leg husker godt denne eiendommen fra min barndom. Det var et lavt gjerde mellom gardsplassene sa det var lettvint for oss barn a klyve over gjerdet ved lek. Det var den gang bolig for disponent Nordahl og den yngste s0nnen var det jeg lekte sammen med. Da Nordahl reiste til Porsgrunn og starlet sin egen slakterforretning, ble det Christiansen som overtok, s0nn til slaktermester Svend Christiansen i Kirkegaten 17. Da han senere kjopte egen privatbolig ble det samslakteriets butikksjef som bodde der. Den siste jeg husker var Wage som overtok samslakteriets butikk i Mandal. Denne bygning ble revet samtidig med Kirkegaten 22.

Etter at Samslakteriet hadde overtatt Junkers slakteri i Skippergaten 29/31 s5 solgte ogsa Heiden sitt slakteri til Samslakteriet i 1917. Jeg husker ganske svakt den forste disponenten der. Han hette Nordahl og bodde i Henrik Wergelandsgate 38, et nydelig lite en-etasjes trehus. Erling Wessman Nielsen kunne tydelig huske at Ivar Dorum som bodde i andre etasje hos oss, og Hans - s0nn til Nordahl, lekte sammen i vare bakgarder. Men jeg husker godt at Hans og jeg lekte i den lille hytten han hadde pa den lille gardsplassen som horte til nr. 38. En lekekamerat var ogsa Eldrid Johansen, datter til polsemaker Johansen, som bodde i Kirkegaten 22.

I noen av min fars etterlatte papirer som jeg overlot til Statsarkivet, leste jeg om nabostrid da Samslakteriet ville og fikk tillatelse til a bygge f]0s vegg i vegg med var eiendom rett ut mot gaten. Min far foreslo at de burde bygge et forretningslokale pa denne tomten, men slik ble det ikke. Denne fjosbygning forringet forretningsstroket sv<ert mye. Men det var en god forretning som trakk mange kunder til straket. F0r krigen 1940- 1945 var det planer om nybygg, men det ble forst realisert etter krigen og da uten fj0s og slakteri. Da ble B0ndenes bus reist der ca. 1955.

Nar jeg na har forsokt a beskrive noen handverkseiendommer, synes jeg det er artig at i fire hus var der handverkere, som ble utnevnt til asresmedlemmer i Kr.sand handverkerforening.

82

flsterbyen total 29 Matrikkelnr.312A Hjornet Kirkegaten -Henrik Werlegandsgate nr. 29/31 Etter offentlig oppmaling i 1787/1811 ble denne tomten utparsellert 7/7- 1787. Da radmann Peder Christensen sannsynligvis eier denne tomten i 1765 gar jeg ut fra at han eier et storre omrade av kvartal 29 i 0sterbyen og at ban selger ut parseller etter hvert. I alle fall bor Tone H0ie der i 1765. Opprinnelig var hjorneeiendommen en stor eiendom og svaert lang i Kirkegaten belt opp til nr. 26. Resten av Kirkegaten og Kristian 4des gate frem til nr. 30 er en eiendom nr. 320 A og 320 B. I 1793 ble "var" eiendom nr. 312 delt i to for en kort tid. De ble sa gjenforenet inntil de skilte lag for godt i to selvstendige eiendommer 28/3 1840. Men med ett hus under felles tak. f0r 5/5- 1891 ble Kirkegaten 24 utskilt som egen tomt. Og min generasjon busker vel plankegjerdet mellom hjornet nr. 29 og Kirkegaten 24 (R0stadskolonial).

I 1765 er radmann Peder Christensens tilhorende hus leiet bort til Thone H0ie.

Huset bestar av to vzerelser med jern kakkelovn i begge rom, samt kjokken med skorstein og bakerovn. I garden var et uthus. Alt taksert for 100 riksdaler.

I 1777 tilhorer huset Tone salig Hoye. Det er et en-etasjes bolighus med to vaerelser, begge med jernkakkelovn, samt kjokken med skorstein og bakerovn og i garden uthus med fehus. Alt taksert for 100 riksdaler.

I 1797 er Niels Aanensen H0ye og Aanen Bessesen huseiere. Vagningshuset bestar av en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak. Der er to vaerelser med jernkakkelovn, kjokken med skorstein og ovenover et vasrelse. I alle vzerelser er fern fag vinduer. Under huset er en muret kjeller. Tilbygg i 0st av et bindingsverk skjul. Eiendommen bar matrikkel nr. 312 A. Nr. 312 B eies i 1797 av Marthe salig Syver Bragdoen og Aanen Bessesen. Det er en liten tommerbygning opp til andre siden og under et tak med forbemeldte Niels H0yers hus. Det inneholder et vaerelse med jernkakkelovn og et fag vinduer, kjokken med skorstein og et skjul til 20 riksdaler.

Ved folketellingen 1801 finner vi mestersmed Aanen Reiersen 42 ar og hans kone Anne Jensdatter 33 &r i dette huset. Dessuten er der en tjenestepike Stine Gurine

83

Jacobsdatter 10 ar i huset. Den samme smed Aanen Reyersen Stakkeland loste borgerbrev i 1800. Den 1/2- 1800 kjopte Aanen Reyersen Sandvand huset av Niels Aanensen H0ie. Den 6/3- 1800 ban huset av Torjesen. Denne smedemesteren Aanen Reyersen Sandvand eller Stakkeland satt med eiendommen til 1835. Ved taksten i 1807 er huset svasrt forbedret. I kjokkenet f. eks. er innebygget kobberkjele, det er kommet til to nye vinduer og i garden er bygningen utvidet med et smiested. Til sammen verdsatt for 340 riksdaler. Ved taksten i 1827 bar samme bygning en takst pa 330 spesiesdaler. Den 28/3- 1840 blir eiendommen delt i to igjen. Henrik Wergelandsgate 29 og 31 er etablert. Sa na er det to selvstendige eiendommer.

84

HenrikWergelandsgate29 Matrikkelnr.312A Ved taksten 1837 er eiendommen med lokke helt oppe til Kirkegaten 26 tilhorende Jacob Iversen. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord- og steintak.

Det er bordkledd og malet med fire vasrelser og fire kakkelovner, to kjokken med skorstein og en bakerovn samt innemuret kobberkjele. Der er to spiskammers og et kvistvaerelse. Huset har 21 fag vinduer og to kjellere. I nordre side av garden er en bindingsverksbygning med bord- og steintak og bordkledd. Det inneholder lokum og et fag vinduer. Til sammen ble det verdsatt til 420 spesiesdaler.

Vi ser jo her at huset er svasrt forbedret. Her er et tidsbilde: No. 4 - lite Januar 1844.

Undertegnede, der er ankommen her til stedet, anbefaler sig til det aerede Publicum som Barbeer og Haarskjasrer, samt at skjaere Liigtiorne; tillige opsastter jeg Barbeer - og Penneknive, samt ellers alt til mit Fag henhorende. Tilfredsstillende Attester kan jeg forevise fra de aerede Kunder jeg i Christiania har havt. /Erbodigst C. Fredriksen, Boende i Hjornestuen hos Jacob Iversen, ved siden av Uhrmager Torgersen.

Ved taksten 1856 er der kommet ny eier, Hans Jacob Syvertsen, verdi 430 spesiesdaler. Ved neste takst i 1868 ser vi det er samme eier. Det har vaert sa morsomt a se hvordan enkelte familier har kunnet sitte med eiendommene sine 10-ar etter 10-ar.

Vi ser her at huset er panelt og malet til gaten og det er direkte forbindelse med nabohuset med felles trap til andre etasje. Men jeg har ikke klart a finne ut hvem Hans Jacob Syvertsen var.

I 1874 averterer madame M. Syvertsen etter en dyktig hushjelp etter paske.

Ved folketelling 1875 finner vi disse i huset: Folketellingen 1875 Fprste etasje Hans Jacob Sivertsen

verftsformann

fedt 1820

Erik Gjelden

politibetjent, losjerende

fodt 1839

Cathinka Marie

kone

fodt 1846

Andre etasje

Erik Wilhelm

fodt 1867

Hans Jacob

fedt 1872

85

Her er branntaksten fra 1868. Hans Jacob Syvertsens hus. Eierens kone opplyste at eiendommen i det vesentlige er uforandret fra tidligere takst. Men na er det bordkledd og en del nye vinduer er satt inn. Det er foretatt tapetsering og oppussing.

Vaningshuset er en en-etasjes bygning av tommerlaft pa hj0rnet av Kirkegaten og Henrik Wergelandsgate. Det stoter umiddelbart opp til bygning med ildsted nr. 312B hvor det bar felles vegg. Huset er 3 3/4 alen dyp, 4 1/2 alen hoyt og 12 alen langt. Til garden er det 141/2 alefin langt. Denne storre lengde av 2 1/4 alen er 6 3/4 alen dyp og er et bindingsverk bislag. Hele bygningen hviler pa en grunnmur. Pa taket er det til garden en tommerlaftet kvist 5 1/2 alen lang. Under huset er muret kjeller av 12 kvadrat alen. Stueetasjen bestar av et tapetsert og et gipset vserelse, kjokken med skorstein og en bakerovn. Der er innemuret jerngryte og en gang felles med nr. 312 B. En trapp f0rer til loftet som bar to gipset vzerelser og to kott. Resten er i et rom. Bygningen bar en pipe fra grunnen, 14 dorer og 15 vinduer. Der er fire tre-etasjes ovner. Vannledning er innlagt. Taksten settes til 480 spesiesdaler.

Uthuset er en en-etasjes bindingsverk bygning i gardens nordre side. Det er 5 1/2 alen fra vaningshuset og maler 5 1/4 x 14 x x 3 3/4 alen og hviler pa en usynlig grunnmur. Det er bordkledd og har teglsteinstak. Huset inneholder to rom, svinesti og lokum, og har 4 d0rer. Verdien settes til 30 spesiesdaler.

Jeg har tatt med hele denne taksten fordi den viser oss hvordan mange av byens smarms var innrettet.

Her folger utdrag av noen nyere takster. Ved taksten i 1892 eies huset av H. J. Syvertsens enke. Trolig er det hun som selger den apne 10kken - Kirkegaten 24.

Vaningshuset pa hjornet av Kirkegaten og Henrik UrmakerChr. Upsahl Wergelandsgate er det samme som tidligere. Det er av tommerlaft og inneholder kjokken mod skorstein og komfyr. Trapp og gang er felles med nr. 31.

Ved taksten i 1906 star fremdeles Malvine Syvertsen oppfort som eier, selv om urmaker Chr. Upsahl har overtatt eiendommen. Bygningen er na forsterket med tommer. Det er lagt nytt gulv og to nye speilglassruter er satt inn. Huset har felles inngang med nr. 31. Til garden mot nord er det en kvist 3,4 x 1,8 meter hoy. Det er en fem kvadratmeter stor kjeller. F0rste etasje inneholder butikk for urmakerforretning. I butikken er det tre disker med 6 skuffer og utstillingskasse. Videre er der to vaerelser og kjokken med skorstein. Trapp f0rer til loftet som inneholder kjokken og komfyr, en gang og to alkover, to spiskammers og to skap. Der er en pipe fra grun-

86

nen, 12 vinduer og 16 d0rer, en sylinderovn og to koke ovner. Vann- og kloakkledning er lagt inn. Elektrisk lys er kommet til. I garden er et uthus, plankeverk og kjoreport til Kirkegaten.

Ved taksten i 1909 opptrer Chr. Upsahl og opplyser at vaningshuset et pabygget siden taksten i 1906. F0rste etasje er nyinnredet. I hjornehuset er butikk med disker og utstillingskasse. Det er dessuten kommet til en skomakerbutikk med utstillingskasse. For 0vrig omtales huset som i 1906.

Ny takst holdes i 1913. Da er det foretatt adskillige forandringer og forbedringer.

Det er salt inn nye piper og et nytt gulv. Uthuset er pusset opp. Na er det ogsa kommet til gassledning og ringeledning. Grunnflaten regnes til 87 m2. Taksten settes til 9 300 kroner. Ved taksten i 1929 verdsettes hele eiendommen til 23 600 kroner.

Som vi ser fra de forskjellige takstene sa utbedret Upsahl huset sitt betydelig i sin tid. Han var s0nn av urmaker M. G. Upsahl fra 0vreb0, som igjen var s0nn til handverker og plogsmed Gunnar Berntsen 0vreb0. Han var svzert engasjert i Frikirken og jeg husker ham godt fra juletrefestene som han var med og ledet.

Av de ulike forandringene i huset festet jeg meg med at det i 1892 kom komfyr pa kjokkenet. I 1906 ble det bygget pa en kvist i andre etasje til garden, og sa i 1909 pabygget en etasje. Samtidig ble det leiet ut et lokale til en skomakerforretning.

I 1929 ble det gravet ut kjeller under huset. Glassmester Aspaas starlet sin forretning og glassverkstedet i den tidligere skomakerforretningen i Henrik Wergelandsgate.

Han kjopte siden eget hus i Tollbodgaten.

Upsahl solgte huset i 1940 til elektriker Oscar Fennefoss. Han leiet ut butikkene.

Jeg husker blomsterbutikken pa hj0rnet. Urmaker Olav Furuborg overtok vel nesten Upsahls forretning og verktoy, NUF nr. og kvoter for innkjop av varer. Han starlet opp i lokalene etter Aspaas, men flyttet senere ned i Markensgaten hvor forretningen fremdeles holder til. Da Upsahl solgte huset i 1940 kjople han seg egen bolig pa Grimsmyra hvor han i 1948 d0de 68 ar gammel.

Wergelattd Garden H. Werf-elHmlxKt 29

HenrikWergelandsgate31 Matrikkelnr.312B Den f0rste eier jeg fant pa denne eiendommen var urmaker T. Torgersen. Som jeg nevnte under Kirkegaten 20 B sa leiet han opprinnelig i Kristian 4des gate 26. Eiendommen her ble utparsellert 28/3- 1840. Om det var Torgersen som kjopte den og fikk bygget dette huset, eller om han kjopte huset ferdig bygget, vet jeg ikke. Ved branntaksten i 1846 var det et enkelt lite bus pa en etasje med kj0kken og skorstein, gang og trapp til morkeloftet, samt to vzerelser med gipset vegger. Det var 10 vinduer i huset og to jernkakkelovner. Huset var panelt og malet til gaten. Uthuset i nordre ende av garden, 6 alen fra hovedhuset, var bordkledd og kjasret og inneholdt vedskjul og lokum. Verdien ble salt til 320 spesiesdaler.

Torgersen averterte huset til salgs allerede i 1847. Da hadde han flyttet til Kirkegaten 20 B. Ved taksten i 1856 er det Thor Andreas Thorsens enke som sitter med huset. Ved neste takst i 1868 eies det av Hans Pedersen og vi kan her se at huset er utvidet siden Torgersens tid. bl. a. er huset pabygget til to etasjer til gaten og jeg tar hele taksten med.

Hans Pedersen henviste til taksten fra 1846 og 1856. Huset var i det vesentlige uforandret. Vaningshuset var av bindingverk fylt med tommer og til gaten i to etasjer. Det la helt opp til bygning med ildsted matrikkel nr. 312 A som det hadde felles vegg med. Huset malte 13 3/4 alen dybde og 4 3/3 alen heyde til garden og til gaten 6 alen h0yde og 10 1/4 alen lengde. Huset var bordkledd og malet til gaten og hadde teglsteinstak. Under huset var det en muret kjeller pa 25 kvadrat alen. I stueetasjen var det butikk og et gipset veerelse, kj0kken med skorstein og to ganger hvorav en var felles med nr. 312 A. En trapp forte til loftet hvor det var to vaerelser, to kott og et ekstra rom. Huset var bygget pa en grunnmur til tre spesiesdaler. Fire kakkelovner var knyttet til en pipe fra grunnen. For ovrig inneholdet det 11 d0rer og 9 vinduer. Vannledning var innlagt. Taksten 10d pa 430 spesiesdaler.

Et uthus av bindingsverk la i gardens 0stre side 6 alen fra hovedhuset. Det var 10 3/4 x 4 1/2 alen i grunnflate og 3 1/4 alen h0y. Huset stod pa en grunnmur og var bordkledd og hadde teglsteinstak. Der var tre dorer til to rom og lokum. Verdien ble salt til 20 spesiesdaler.

I denne taksten la jeg merke til at det var butikk i f0rste etasje og dessuten bare ett kjokken.

88

Neste eier var Julius Heinrich K0nnemann> et navn alle av min generasjon busker. Han var f0dt i B0hmen i 1830 arene og utdannet vever, men hvor han arbeidet vet jeg ikke. Ved etableringen av nye fabrikker i det 19. arhundre kom det mange europeere til landet vart, og ogsa til vart distrikt. K0nnemann og hans kone, f0dt Braun, drev altsa delikatesseforretning her i dette huset. Men f0r den tid i, 18631864, averterte Dina Grue forretning med steintoytallerkener, kopper m.m. F0rste annonse fra K0nnemann var i 1872 med salg av r0kelaks. Forretningen la like over for Heiden.

Vi har altsa pS denne tiden nasr hverandre - K0nnemann, Heiden, Stumpf og Junker. Der har vsert flere internasjonale impulser her til byen var.

I 1880 forlangte K0nnemann ny forsikring og takst pa grunn av utbedringer av huset. Det var lagt ny bordkledning, nye gulv, et nytt vasrelse var innredet og et annet panelt og tapetsert. Uthuset var satt i stand. I f0rste etasje var det na tre vasrelser, kjokken med skorstein, et spisskammer, felles gang med nr. 29 og felles trapp med nr. 29 opp til andre etasje. Der var det tre vaerelser, kjokken med skorstein, en gang med spiskammer og trapp til loftet. Seks ovner var knyttet til en pipe fra grunnen. I alt var det 11 vinduer i huset og vannledning var innlagt. Taksten ble satt til 2 860 kr.

Ved folketelling 1875 bor disse i huset: Folketellingen 1875 1. etasje Julius Heinrich Konnemann

husfar, vever, huseier

fodt 1832 i Tyskland fodt 1832 i Kr.sand

Sofie Amalie Fredrikke

datter, hjelpe foreldrene

f0dt 1860

Lovise

datter

fodt 1862

Ludvig

sonn

fodt 1864

Amalie

datter

fodt 1866

Anna Magdalena

datter

fodt 1868

Julie

datter

fodt 1872

Anne Kristine Olsen

vasking

fodt 1802 i Prestvigen Oddernes

Anne Kristine Gundersen

fattigvesenet

f0dt 1865

Anne Sorine Larsen

fattigvesenet

fodt 1804

2. etasje

I 1892 0nsker Konnemann ny takst pa eiendommen fordi det var foretatt vedlikehold og forbedringer. Bl. a. var det innredet en butikk med disk og hyller. Verdien av huset og uthuset ble satt til 3 000 kroner. Han opplyste at huset var forbedret med

89

nye gulv og loft. Huset angis a vsere et to etasjes bindingsverkshus med tommer. Et bislag er i flukt med hovedhuset. Alt er bordkledd og malet og har teglsteinstak. Det star pa grunnmur og har kjeller pa 10 kvadrat meter. I forste etasje er det tre vasrelser hvorav et benyttes som butikk. Den er innredet med disk og hyller. I kjokkenet er det skorstein med tilhorende spiskammer, gang og gang sammen med nr. 29. En trapp forer opp til andre etasje hvor det er tre veerelser, kjokken med skorstein, gang og spiskammer. Videre forer en trapp til loftet. Der er en pipe, seks ovner, 12 dorer og 11 vinduer i huset.

Uthuset ligger i gardens 0stre side 2,2 meter fra hovedhuset. Det er pa en etasje av bindingsverk og er bordkledd og star pa en usynlig grunnmur. Det har tre rom til ved og lokum. Vannledning er innlagt.

Konnemanns enke holder takst i 1903. Da er det innlagt kloakk og komfyr i kjokkenet. Videre er kommet til en vinkelbygget andre etasje og uthus med hestestall og vognskur, og dessuten et nytt uthus - et halvtaksteins skur med vedskjul.

I 1923 er det de to s0strene Olga og Anna Konnemann som sitter med huset.

Stort sett er det uforandret fra tidligere, men butikken er omgjort til stue og komfyr er salt inn i kjokkenet i f0rste etasje. Det nevnes ikke lenger kjokken i andre etasje.

Den innlagte gassledningen er fjernet og i stedet er innlagt elektrisk strom til lys og teknisk bruk. Den samlede takst er 12 000 kroner. Den ene av disse sostrene var en kjent handarbeidslcererinne. Nar tid de solgte huset til politibetjent Jon Byklum har jeg ikke undersokt, men taksten i 1930 holdes i hans navn. En av hans dotre fortalte meg at det var ban som innredet butikken med speilglassrute og butikkinnredning.

Men dette kan jeg ikke huske.

I 1931 overtok de to sostrene Anne og Torine Skreros fra Vegusdal eiendommen og startet sin meget velrenommerte delikatesseforretning i stor konkurranse med Jonassens delikatesseforretning pa Torvet. Huset var jo som vi forstar svaert gammelt og med trapp ned ett trinn for a komme inn i butikken. De fikk gravet ut en stor kjeller hvor selve kjokkenet med sine gryter og ovner holdt til. De bodde i leiligheten i andre etasje nesten hele sitt arbeidsliv. Ved siden av bilen som de hadde stor glede av, bygget de seg hver sin enebolig - Anne Skreros ute i S0gne og Torine Skreros pa Fiskatangen. Da de ble pensjonister - eller vel sa det - solgte de huset til Norman Daland Skjolen av 26-2-88.

Begge husene er na bort fra bybildet, men nr. 29 er gjenreist pa Vest-Agder fylkes museum og der skal det innredes med urmaker-butikk og verksted. Der kommer det til a finnes noe av vart gamle utstyr (Histol urmakerforretning) og kanskje ogsa bilder av mine foreldre. Men jeg synes det er synd at ikke begge disse eiendommen nr. 29 og 31 ble tatt vare pa. Nr. 29 var opprinnelig laftet t0mmerhus med

90

pabygging av bindingsverk og nr. 31 av bindingsverk fylt med tommer. Dette har jej ogsa gitt uttrykk for overfor museet.

Hcni'ik Wcrgi'lands gl. 29 - 31. Inngar i dag Wergelands Garden, stun cr hyggd tiv Mulcnm-xtcr Norman Dalai

, I

Henrik Wergt'ltinds gt. 29 og 31

91

Vesterbyen 13. total Skippergaten35 Matrikkelnr.515

. 33-35

Nar vi i dag ser pa kvartal 13 i vesterbyen - Skippergaten/Henrik Wergelandsgate/ Kirkegaten/Markensgaten - med svaert mange nye hoyhus og noen eldre modern! serte trehus, er det svaert vanskelig for meg a skulle forsoke a beskrive dette stroket i Kirkegaten og neerliggende kvartal. Sma lave trehus, i begynnelsen kun bolighus, med apne lokker eller haver i blant, br0nn pa den ene eller andre tomten. Da jeg etter hvert samlet stoffet var det morsomt a se hvordan husene ble utvidet, forlcnget og forhoyet. Noen gangen forst med en kvist i andre etasje, senere fullt utbygget andre etasje. Opprinnelig stokkebygget - sa utvidet med bindingsverk fylt med stokker ut pa 1800 tallet. Sa kom der en krambod her og senere flere og likeledes en del handverksverksteder.

Vesterbyen kvartal 13 - Skippergaten 35 1765

Torjus Pedersen 80 riksdaler

1775

Nils Hesberg, hattemaker, 2 953 1/8 kvadrat fot

1793

Utparsellert

1806

Lars Hamre, kjopte av Nils Hesbergs enke, med vilkar

1807

Lars Hamre, 190 riksdaler

1812

Lars Hamre, skipper, 830 riksdaler

1826

Gabriel Sorensen, kjapte nr. 515 med tilliggelser av Lars Hamre

1827

Gabriel Sorensen, 601 spesiesdaler

1836

Richard Pedersen, kjspt av Gabriel S0rensen

1837

Richard Pedersen, 630 spesiesdaler

1864

Christopher Henriksen gift med Petersens enke

1874

Lars Karlsen Kjorberg

1875

Handelsborger Thomas Tharaldsen erholdt skjete pa eiendommen

1876

Handelsborger Thomas Tharaldsen, 4400 spesiesdaler

N3 ble vel eiendommen delt i to, en i Kirkegaten og en i Skippergaten som na.

1888

Slaktermester P. Larsen og farvemester J. G. Bautler

1896

Slaktermester P. Larsen og farvemester J. G. Bautler, kr. 16 600,-

1907

A. H. 0degard og J. G. Bautler, kr. 20 050,-

1917

Tellef Thommasen og A. N. Harstad, kr 38 000,-

1930

Ingeborg Bautler Thommasen og Jens Sorensen, kr. 62 900,-

Det er visstnok ikke sa mye handverkstradisjon med denne eiendommen: en hattemaker, en farvemester og et par slaktermestere. Men en svaert interessant eiendom som jeg har mange gode barndomsminner fra. Rolf Bautler Thommasen kunne fortelle mange artige historier som de hadde hort om husets historic og hva de hadde funnel ved utgravingen av kjelleren i 1930 arene. Eiendommen ble Utparsellert i 1793, men i f01ge panteregisteret fant jeg dog allerede at 15/2- 1744 selger Knut Mortensen et lite bus til konstabel Hans 0stensen, som senere hans enke anne J0rgensdatter blir sittende med. Den forste branntakst fant jeg i 1765. "Torjus Pedersen tilhorende bus, hvori var to vserelser med kakkelovn i begge, samt kjokken med skorstein og bakerovn og 9 vinduer, i alt 70 riksdaler. Uthusbygning taksert til 10 riksdaler - til sammen 80 riksdaler.

Ved auksjon 23/1- 1768 overtar Jens Andersen Gurpedal eiendommen som allerede 29/1 - 1772 blir solgt til Aanen Larsen. Sa til noe jeg ikke ibrstar. I panteregisteret 1782 star det at Ole Knutsen kjoper huset a auksjon av Lars Gundersen. Pant-

93

havere kanskje? For hattemaker Nils Hesberg som ma vaere en sv<ert sa belest mann, "Dannemand og konsterfaren" sitter med huset fra 1775 ogf0rste gang giftet ban seg med piken Torborg Christensdatter, andre gang med Ingeborg Knudsdatter Dahl.

De giftet seg i kirken 8/10- 1776, men bun d0de allerede 26 ar gammel 7/6- 1782 og ble begravet sammen med deres lille barn Christian, og de ble ogsa begravet pa nordsiden av kirken. Tredje gang giftet ban seg med Anne Hansdatter Lysest01 - 12/6-1783. Nar tid ban d0de fikk jeg ikke undersokt, men bans enke fikk borgerbrev som hattemaker i 1800.

Folketelling 1801 Anne Hansdatter

enke, hattemaker

50 ar

Anders J0rgensen

hatte makers venn

25 ar

Ingeborg M. Berthelsdatter Mette Tharaldsdatter

20 ar

oppfostringsbarn

3ar

I 1806 selger bun huset til sjomann Lars Hamre pa vilkar: Lars Hamres hus matrikkel nr. 515: A

B

Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bond og steintak, 11 1/4 alen lang, 11 alen dyp, to vasrelser med fern fag vinduer og en kakkelovn. En tilbygning av tommer i 0stre ende til kjokken med skorstein og et fag vinduer og en kakkelovn og under huset en innermuret kjeller - 180 riksdaler.

En bindingsverks bygning opp til sondre side av vaningshuset med bord og steintak, 10 riksdaler. Til sammen 190 riksdaler.

I 1812 bar Lars Hamre avansert til skipper. Dette er i de gylne arene under krigen 1807-1814 med kaperfart. Der ble tatt mange priser av Kristiansand kaperne og jeg sa i auksjonsprotokollene om alle de varer som da ble solgt. I takstprotokollen 30/11812 star bl. a.: Vaningshuset nedrevet og i dette sted oppfort en toetasjes tommerbygning 17 alen lang og 12 alen dyp, med sju vasrelser, fire kakkelovner, kj0kken med skorstein og bakeovn, samt spiskammer for til sammen 800 riksdaler. Videre var der et tommerbygget hus innrettet til kustall 4 1/2 alen lang og 5 alen dyp for 30 riksdaler. I alt 830 riksdaler.

I 1824 blir huset avertert til salgs ved borsemaker Kruse, mens det i 1826 blir solgt av Hamre til gullsmed S0rensen. Gullsmed Sorensen reiste senere fra byen, men jeg vet ikke nar. I 1836 blir eiendommen overtatt av Micael Petersen og ved taksten 1837 er det foretatt utvidelser.

I 1851 blir huset avertert til salgs bade om varen og hosten. Det omtales som "et hus scerdeles bekvemtfor en handlende", men huset blir ikke solgt og nar tid Petersen d0de vet jeg ikke.

94

I 1864 averterer Petersens enke huset til salgs med 15 vasrelser, pakkbod, en god steinbr0nn og 15 gassbluss. Senere i samme ar averterer him bruslimonade i nr. 35.

Nar tid ble hun sa kjent med skipsf0rer H. Henriksen? For i samme nr. 35 er en handelsbekvemmelighet til leie ved skipsforer H. Henriksen. Og na begynner den artige tiden med dette huset. Huset er stadig til salgs eller til leie. Som f. eks. i 1870 da en stor dansesal med sidevaerelser til leie for ball om vinteren. Det er ogsa annonse for en krambod. I 1872 er det til salgs pa grunn av fraflyttelse. Videre utover i 1872 er det stadig annonser for salg eller leie bade av leilighet og krambod. Det nevnes at huset er beleilig for handel og hotell. Ved siste annonse er familien flyttet til Nedre Strai hvor de fortsetter med utleie av danselokaler. Forretningslokalet ble nok bortleiet, kanskje bade til den ene og den andre, men jeg fant bare annonse fra 1874.

"FOR MINE /EREDE KUNDER og andre som vil besere mig med sin handel, bekjentgjores, at jeg er flyttet til hus nr. 515 i Kirkegaden, skraas overfor Kj0bmand Hag, hvor jeg anbefaler mit Udsalg, som godt forsynet med Kjod, Polser m.m. /Erbodigst J. Wattne".

Folketelling

1875

Hans Christian Baarsen

huseier - stuert fra H0vag

fodt 1824

Guri Tobiasdatter

kone

fodt 1830

Andreas Hansen

sonn, lettmatros

fodt 1853

Theodor Barsen

sonn,

fodt 1871

Hanne Gunhild Baarsen

datter

fodt 1862

Hans Christian

s0nn

fodt 1865

Ole Johan Bessesen

skipsforer

fodt 1845

Mathilde Bessesen

fodt 1840

Barbara Bessesen

fodt 1872

Severine Knudsen

tjenestepike

fodt 1853 i Holme sokn

Sa pa hosten 1875 kjoper handelsborger Thomas Tharaldsen huset og han flytter etter annonse (16- 1876) a domme inn i nyinnredet butikk pa hjornet. Ved branntaksten 1876 ser vi at kjopmann Th. Tharaldsen har overtatt eiendommen: Eieren bemerket at han hadde foretatt adskillige forandringer og forbedringer siden taksten i 1868. Vaningshuset er en toetasjes vinkelbygg dels av t0mmer og dels av bindingsverk foret med t0mmer pa hjornet av Skipper- og Kirkegaten. Lengden langs Skippergaten 20 1/2 x 12 1/2.1 nordre side av denne floy et bindingsverk bislag 3 3/4 x4 1/2 i flukt med hovedhuset. Lengden langs Kirkegaten 35 x 8 1/2. I vestre

95

side en uthusbygning 6x61/2 + 9 overalt. Huset har 14 tommers grunnmur til 45 spesiesdaler. Bygningen stoter umiddelbart opp til bygningen mot nord. Det er bordkledd, malet og har teglsteinstak. Under huset er to murte kjellere 12 og 58 kvadrat alen. I fsrste etasje er 3 tapetserte, et gipset og tre panelte vserelser. Det har to kjokkener med skorstein og et spiskammer og to ganger. Butikken har to disker med fire skuffer og andre hyller med og uten skuffer. I huset er ogsd en innelukket portrom og et rom til brenneved. Fire trapper f0rer til andre etasje som har 9 tapetserte vaerelser, et kleskammer, to kj0kkener med komfyr og skorstein. Dessuten to spiskammers og to trapper til morkeloftet som har fire rom og et kleskammer. Huset har to piper fra grunnen og to fra bjelkelaget. Det har videre 441 d0rer, 38 vinduer, fern 4-etasjes, to 3-etasjes og 3 toetasjes ovner, dessuten en sylinderovn og en koksovn. Gassledning med fire bluss er lagt inn. Verdien settes til 4 100 spesiesdaler.

Pa eiendommen star ogsa et bryggerhus pa to etasjer av bindingsverk tylt med t0mmer i gardens vestre side opp til vaningshuset, men med saerskilt gjennomgang bade i f0rste og andre etasje. Det er bordkledd, malet, har teglsteins-halvtak og usynlig grunnmur. Under huset er muret gjodselkjeller.

F0rste etasje brukes til bryggerhus og har skorstein og innemuret kjele. Der er dessuten et pakkrom og to rom til brenne og ikke mindre enn tre lokumer.

Andre etasje er inndelt i to rom helt opp til taket.

En pipe er fra grunnen og i huset er 6 vinduer, 9 d0rer og tre lemmer. Verdien settes til 300 spesiesdaler. Men hvor lenge driver han der? Varen 1880 Haulier Thommasen averterer G. Didriksen pa hj0rnet av Kirke- og Skippergaten "SEbler og allcsalgs Gr0nsager tilkj0bs". Muligens var han syk. For allerede 1882 ble avd0de kj0pmann Tharaldsens hus overtatt av farver J. G. Bautler og Gunder Berntsen Krossen for en kj0pesum av 10 000 kroner. Og det er samme familien Bautler Thommasen som i dag sitter med hjorneeiendommen. Hun heter Kari Thommasen Thortveit, mens eiendommen i Kirkegaten har skiftet eier flere ganger.

Neste annonse fant jeg i desember 1882: "At jeg fra idag igjen optager min Slagterforretning i forhenvasrende Kjobm. th.

Tharaldsens Eiendom, tillader jeg mig nerved at bekjendtgjore. /Erb. G. Berentsen Krossen".

96

Etter annonser a d0mme, er det flere leieboere og fo r ret n ings folk en del ar na. Men var det ikke lave konjunkturer den tiden - Arendalskrisen? F. eks. urmaker og gravor Daniel Andreassen, Isenkram og kortevareforretning Aug. Nielsen, kjolesomforretning Othilie Pedersen.

Sa i 1888 overtar slakter P. Larsen etter G. B. Krossen og er der frem til 1907. Ved branntaksten 3/21896 er huset pabygget i lengden og innredet med et vserelse innerst pa loftet. Det fremstar som en vinkelbygning dels av tommer og dels av bindingsverk. I ferste etasje er 4 vaerelser og to butikker, Skomakermester Sfrensen kjokken med skorstein, tre ganger og spiskammer.

Det er tre trapper til andre etasje som har 8 vaerelser og tre kjokkener, et med skorstein og to med komfyr, dessuten er der kleskammer. To piper er fra grunnen og to fra bjelkelaget. I garden er der bryggerhus og uthus. Verdien settes til 16 600 kroner.

Som en ser er huset videre utbygget og har bl. a. fem kjokkener.

Husets datter Ingeborg Bautler apner damefrisor salong som hun har utdannet seg for. Og en tid driver farvemester O. B. Pedersen i disse lokaler. Han overtar senere - 1897 - Dronningensgt. 24, hvor han drev en meget velrenommert farve- og renseriforretning. I 1899 er Prestegard kolonialforretning i Kirkegaten i Larsens bus.

4/12- 1904 overdrar Larsen sitt hus til loerhandler O. H. 0degard, mens Bautler overdrar sitt til svigersonnen, handelsfullmektig og borger Tellef Thommasen.

5/7- 1916 gar huset fra 0degard til kjopmann A. N. Harstad, en kolonialforretning med spesialitet i ost. Jeg husker forretningen ganske svakt, sa der er vel heller ikke sa mange igjen i byen som husker denne butikken som hadde en svaert h0y trapp. Den 1/5- 1918 kommer skomakermester Sorensen inn i lokalene og hvor na bade andre og tredje generasjon driver en velrenommert og smakfull skoforretning.

Branntaksten fra 1907, 1917 og 1930 tas med for a vise utviklingen I denne tiden. Den nordlige floy i huset er betydelig forandret og forbedret og det er kommet til ny kjeller. I f0rste etasje er gulvene senket og det er innredet til to butikker. Ny innredning i andre etasje er betydelig. Den andre floyen er uforandret. Elektrisk lys er lagt inn og farverigryter og kobberkjeler er tatt bort. Bygningene i gardsrommet er forbedret og oppusset. Til Skippergaten er huset 13,30 m. langt, og til Kirkegaten 14,80 m. Nytt bislag er kommet til og det finnes na tre butikker, seks vaerelser, kjokken med skorstein og komfyr, skaper og ganger i huset. Hjornebutikken er en farvehandel, dessuten er det butikk i den sydlige og butikk i den nordlige f!0y. Alle forretningen har disker og innredning.

To trapper forer til andre etasje som har 8 veerelser, tre kjokkener med komfyrer, faste skap, ganger og trapper til loftet. Loftet inneholder et vasrelse og to kleskammers. To piper er fra grunnen og to fra bjelkelaget.

Det er 40 dorer, 37 vinduer og to speilglassruter i huset. Gassledning, elektrisk lys og vann og kloakk er installert. Det inneholder 11 ovner, to kokeovner, en koksovn og 2 sylinderovner. Grunnflaten er na 208 m2.

Et bryggerhus ligger i gardens vestre side. Uthuset har tre priveter. Verdien settes na til 20 050 kroner.

98

Taksten i 1917 er det vesentlige uforandret fra 1907, men huset har gjennomgatt reparasjoner og oppussing. Bl. a. er det nye gulver og nye vinduer, dessuten er en del ovner byttet ut og det er satt inn fire speilglassruter. Bygningen langs Skippergaten er malt til 13 meter og langs Kirkegaten 14,80 meter. Det er kommet bindingsverksfley og tilbygning. Kjelleren er delt i fire rom. I f0rste etasje er tre butikker, 6 vaerelser, kjokken med skorstein, to faste skaper, fire ganger og innelukket portrom.

Hjornebutikken er farvehandel og har fatt utstillingskarmer. Butikken den sydlige floyen er fedevarehandel, og denne og den i den nordlige floyen er innredet med utstillingskaser. Det er na seks speilglassruter i huset. Verdien settes til 35 300 kroner.

Bryggerhuset er i to etasjer. I forste etasje er bryggerhus med skorstein, et pakkrom, gang og to trapper til andre etasje som har et veerelse og et brenneri. Over der er loft. En pipe er fra grunnen, og der er atte d0rer, fire vinduer, vann, kloakk og elektrisk lys. Verdien er 1 800 kroner. I uthuset er tre priveter, to rom til brenneved og i andre etasje, to rom til brenne. Verdi 900 kroner.

Huset er stort sett uforandret i 1930 fra siste takst. Na er der fire butikker og det er blitt gjennomgang fra bryggerhuset til hovedhuset. Verdien settes til 62 900 kroner.Fra dette huset har jeg mange minner fra familien Bautler Thommasen da flere av barna var jevngamle med meg. Jeg vet ikke noe menneske som jeg har beundret slik som Ingeborg Bautler Thommasen. Hun ble sittende alene med seks barn og drev en meget fin blomsterbutikk. Hun forlangte mye av barna og seg selv, arbeidet bade dag og natt. Forretningen ble overtatt av datteren Signe, senere av svigerdatteren Ruth gift med den yngste sonnen Thorleif, og det er deres datter som nu sitter med huset og hun leier ut begge butikkene. I 1930 arene ble gulvet senket i hele huset og ved utgravingen av kjelleren fant de lagerplassen for fiaskene fra Henriksens tid. Hele huset eller husene er svcert modernisert og godt vedlikeholdt, sa jeg haper de kan fa bli staende i lang tid fremover.

99

Skippergaten33 Matrikkelnr.516 Vesterbyen kvartal 15 matrikkel nr. 516 Skippergaten 33 1739

Fra Knud Sorensen til Lars Davidsen

1777

Til Jens Fordal

1799

Til organist Saxild

1801

Til Olaus Colfetz

10/8- 1815

Ole Jansen kjspte av Maren C lem en tsd alter, Torjus Jahnsens enke.

14/8- 1817

Smedmester Halvor Possum kjopte av Dorthea Sophia, Ole Jahnsens enke.

11/11- 1822

Pantsatte smed H. Possum smedeverktoy med f0rste prioritet til sin svoger O. P. Moe og huset med andre prioritet.

25/2- 1854

Fra fru Marthe Possum ti! sin sonn Ole Johan Possum.

20/1-

0. J. Possum solgte bryggerhus og bakre gard til slaktermester A. Haugland, Kirkegaten 17.

1879

Til byggmester Anton B. Nielsen Trygve Soyland til stuert Mauritz Olsen

1944

24/1-

1966

Solgt til malermester Norman Daland.

Denne eiendommen ble offentlig utparsellert 18/7- 1715. Allerede 1739 ble eiendommen solgt fra Knud Sorensen til Lars Davidsen Sandrib. f0rste branntakst fant jeg 1765: Mad. Jessine Marie - salig Fordahls - lite 2 etasjes forhus med til sammen fern vasrelser med tre kakkelovner og kjokken med skorstein. Dessuten var der bryggerhus med skorstein og bakerovn samt et lite uthus. Til sammen verdsatt til 170 rk.

Nar det gjelder familien Fordahl var der to generasjoner. Jens Fordahl - prestes0nn - med borgerbrev fra 1772 for trelast og anden handel. Neste generasjon var Jens Fordahl - med borgerbrev som kjopmann 1801. Han dede 1810. Husets grunn den gang var 2 903 1/4 kvadrat fot. I 1797 ble det benevnt som Fordahls leiehus med mange rom.

Som jeg vel har nevnt annet sted var det artig a lese panteregisteret om hvem som hadde pant i byens hus. Som i dette bus hadde den geistlige enkekasse forste prioritet med 400 riksdaler. Andreas Erickstrup hadde andre prioritet med 111 riksdaler. 25/5- 1797 ble huset solgt til byens organist Otto Saxild og med de samme panthavere. De fikk til sammen 10 barn og noen av disse var fodt her i huset. Vel pa

100

grunn av bans stilling fikk flere av barna "fornemme" faddere som f. eks. 1798 biskop Hansen og Isaach Isaachsen - 1800 O. C. M0rch og Johannes Nyrop - 1802 Otto Benoni.

Folketelling 1801 Otto Saxild

Organist 34 ar

Margrethe Jensen

hans kone 34 Ir

Fern barn fra 12 ar ned til 1 ar Gunhild Christensdatter

tjenestepike 27 ar

De mistet flere av barna som alle ble begravet ved kirken. 26/5- 1801 gar huset videre til Olaus Lucas Coldewitz med de samme panthaver. Her er taksten pa huset fra 1807: Maren - sal. Glaus Colditz enkes gard, matr. nr. 516.

A

Vaningshuset en 2etages t0mmerbygning med bord og steentag, 1 1/4 alen lang, 11 1/2 alen dyb med vserelser og 12 fag vinduer, 3 kakkelovner, kj0kken med skorstein, samt en tilbygning 4 alen lang og 1 3/4 alen dyb. En tilbygning i garden 6 374 alen lang og 2 1/2 alen dyb hvorvd det ene vasrelset er blevet forlenget samt under huset en muret kjelder. 240 rd.

B En tommerbygning i nordre ende av garden med bord og steentag 9 3/4 alen lang og 5 1/4 alen dyb til brygging med skortein og bagerovn, en innemuret kobberkjedel og 1 fag vinduer 30.

C En bindingsverks bygning i samme side av glrden for brygging med bord og steentag 10 alen lang og 8 alen dyb, skorstein og 1 fag vinduer, 1 kakkelovn 40.

D En bindingsverks bygning i vestre side av garden med bord og steentag til 10.

Tilsammen 320 riksdaler.

24/5- 1809 er der ny eier Torjus Jonsen som ogsa pantsetter huset til den geistlige enkekasse for 2 100 riksdaler. Men allerede 10/8- 1815 kommer nytt eierskifte. Kanskje kan det vzere sonnen Ole Johnsen som kjeper huset av Maren Clementsdatter Torjus Jonsens enke.

1817 kommer h&ndverket inn i huset. Kunstsmed Halvor O. Possum kjeper eiendommen av Ole Jonsens enke, Dorthea Sophia. Ved taksten 9/9- 1817 er Halvor Possums hus beskrevet pa samme mate som i 1807 og denne familien sitter med huset helt frem til? tallet.

Possum familien satte sitt preg pa byens naerings- og kulturliv. Det var en av de mange dyktige og vinnskipelige haugianerfamilier som kom her til byen i krigstiden 1807-1814. Faren - smed Ole O. Possum med kone og fire barn kom fra Ringsaker pa denne tiden, mens den eldste sonnen urmaker Ole O. Possum kom forst i 1824.

Da jeg i sin tid sa at Ole Pedersen Moe hadde f0rste prioritet i Skippergaten 33 og at fru Moe og fru Possum var f0dt Johansen Nesterud, sa begynte jeg a fundere. Ved

101

henvendelse til Moe familien ble jeg klar over at det var sastre og svogre. Alle Fossumene var dyktige handverkere. Spesielt var Halvor Possum en meget dyktig kunstsmed. Men jeg kjenner dessverre ikke til noe arbeid etter ham, Ikke som med Willoch familien, som har arbeid etter smed Isach Isaachsen ute pa Kjos. I sin tid da kirken ikke hadde fast urmaker til kirkeuret, patok Possum seg dette vervet, inntil urmaker N. C. Heede overtok. Han hadde smien sin i bakgarden, faktisk pa gardsplassen - na som gar det i Dalandgarden.

Her er taksten av 10/9- 1827 med 550 spesiesdaler.

A

B

C D

2 etasjes tommerbygning med bord og steintak, 11 1/2 x 10 alen. 4 vaerelser med 2 kakkelovner, 1 kleskammer. Nordre side t0mmer med bord og steintak, 11 x 3 alen med 1 vasrelse og spiskammer. I bygningen 12, 172 fag vinduer og kjelder, kjekken med skorstein. 300 spesiesdaler.

I 0stre side en en-etasjes t0mmer- og bindingsverks bygning med bord- og steintak 21 x 6, till vasrelse og kjelder med bryggerhus med skorstein og bakerovn, samt smie med esse og 1 fag vinduer. 80 spesiesdaler.

I ostre ende bindingsverks bygning med bord og steintak, 4 x 10 1/2 alen til lokum, kustall, brennehus og gjodselkjeller. 20 spesiesdaler.

I nordre side toetasjes tommer bygning med bord og steintak, 3 vaerelser og smie verksted med 1 skorstein for smelting 150 spesiesdaler. Til sammen 550 spd.

Ved neste takst 1837 er bygningene noe utvidet og far takst 530 spesiesdaler.

Halvor Possum averterte ikke mye, men i nr. 80/1817 fant jeg folgende: "At jeg Undertegnede er henflyttet i Huset nr. 516 i Skippergaten, forhen beboet af Ole Jansns Enke, bekjendtgj0res herved for de af Byens Indvaanere, der fremdeles ville betjene sig afmit Arbeide.

Halvor Possum".

Et annet tidens tegn montro: "Herr P. F....n erindres herved, at utbetale de mig over 1 1/2 Aar tilgodehavende ] Sp. 3 Mk. da jeg ellers ved offentlig auction lader bortstzlge paa Eierens Gevinst eller Forliis den hos migstaaende Themaskine.

Christiansand, den 5. Mars 1824.

H. O. Possum".

Hans kone Marthe Possum, soster til fru Lucine Moe, kjent for sin interesse for veving. Det matte ogsa fru Possum vsere da hun averterte flere ganger at piker som har ovelse i veving kan "bekome" arbeid hos Mad. Possum.

Possum d0de 1846 og jeg tar med hele dodsannonsen:

102

No. 92 - Sondagen den 15de November 1846.

Dodsfald At min kjasre Hand Smedemester Halvor Possum den 9de dennes endte sin jordiske Bane ved en stille D0d, efter flere Maaneders Brystsvaghed, og i de sidste Uger et haardt Sygeleie, i sin Alders 54 Aar, skulde jeg indlade paa egne og fravaerende S0ns Wegne s0rgeligst at tilkjendegive for fravasrende Familie og Wenner idet jeg tillige aflasgge min hjertelige Tak til enhver isasr, som under hans Sygdom beviste os sin kjaerlige Deeltagelse, ligesom til de Mange saavel Budne som Uindbudne, der ledsagede ham til sit Hvilested.

Christiansand den 14de November 1846.

Marthe Possum F0d Johansen

1854 overtar Ole Johan Possum huset av sin mor Marthe Possum. Oktober 1879 selger ban bryggerhuset og bakre del av gardsplassen til slaktermester A. Haugland i Kirkegaten 17 som derved far en sterre og dypere eiendom, i Dalandgarden. Hvilket yrke O. J. Possum hadde, vet jeg ikke, men ban arbeidet sannsynligvis i administrasjonen pa det mekaniske verksted.

Familien drev et slags mekanisk reperasjons verksted etter annonser a domme.

Nr. 25/1878:

Undertegnede modtager til Reparation Paraplyer, Parasoller, Broscher m.m. samt magnetiske Giktringe, O. J. Possum - Skippergaden.

Nr. 125/1880:

Undertegnede anbefaler sig til Udforelse af alle slags Reparationer af Paraplyer, Broscher, Haarkammer, Piber etc. Giktringer leveres ferdige etter Bestilling. Hurtig og solid Arbeide loves. O. J. Possum, ved siden av Slakter Junker.

Nr. 144/1883:

Godt hjemmebrygget 01 er atter at erholde nos O. J. Possum, Indgang gjennom Porten.

I 1883 var der brann i husene nr. 33 og 35. Hj0rnehuset ble en del skadet, men kunne repareres, mens Possums bus ble belt 0delagt, og det ble avertert til salgs for nedrivning innen 8 dager. Det ble ikke solgt, og der ble bygget nytt bus av bindingsverk pa 133,56m2.

1854 overtar Ole Johan Possum huset etter sin mor Marthe Possum. Han og konen Petronelle hadde 3 barn, og ved folketellingen 1875 star sonnen Axel oppfort

103

som urmakerlcerling, men jeg vet ikke hos hvem. Han emigrerte og d0de ganske ung i Santiago. Av bans sostre drev Petra blomsterbutikk her i byen, og bodde pa sine gamle dager hos sin slektning fabrikkeier Fetter Moe. Den andre sosteren Hulda reiste til Oslo og ble gift Jakobsen, vi kjenner vel alle hennes etterkommere.

Folketelling

1875

2. etasje Ole Johan Possum

huseier, husfar

f0dt 1820 i Kr.sand

Petronelle Axelsen

kone

fodt 1823 i Oddernes

Axel Possum

urmakerlaerling

f0dt 1855

Hulda Possum

fodt 1861

Petra Possum

fodt 1866

1. etasje Axel Sending

loytnant

fodt 1851 i Kongsberg

Han ble gift med datter til skipsreder Moller pd enkesedet over pÂŁ Lund og deres familie lever i byen fremdeles.

Ole Torjesen

hugger

Ingeborg Skases

fadt 1823 fodt 1817 i Hartmark

Peder Emil Olsen

sonn, temrer

f0dt 1855

Inger Marie Olsdatter

datter

fodt 1861

Lars Olsen

skreddersvenn

f0dt 1845 i Goteborg

Gjorginc Mathilde Olsen

kone

fodt 1848

Kamilla Mathilde Olsen

datter

fodt 1869

Her er taksten over huset i 1879. Det holdes omtakst pa grunn av endringer og uthuset er nedrevet og nytt bygget opp. Vaningshuset er en to etasjes bygning av tommerlaft vegg i vegg med bus med ildsted. Det er 12,5 x 11,25 alen. Grunnmuren er 22 tommer h0y. I nordvestlige side er en utbygning av temmerlaft og takseres sammen med hovedbygningen. Det er bordldedd og malet og har teglsteinstak.

Under huset er muret kjeller pa 150 m2. I forste etasje er to vaerelser med tapet, spiskammer, kjokken med skorstein og komfyr. Der er en gang med trapp til andre etasje. Der er det tre vasrelser - et panelt og to med tapet. Dessuten er der to ganger, et fast skap og trapp til morkeloftet som har et rom. En pipe er fra grunnen og huset har til sammen 13 vinduer og 14 dorer. Det er fire ovner i huset.

Bryggerhuset er pa en etasje dels av t0mmer og dels av bindingsverk pa ostre side av garden og ligger 5 alen fra hovedhuset. Det er bordkledd og malet. Under huset er muret kjeller pa 30 m2. Bryggerhuset har skorstein og innemuret jerngryte. I f0rste

104

Skipperat. 33 ca. 1925

etasje er et vasrelse med tapet og en ovn og et rom til bord og morkeloft. En pipe er fra grunnen.

Uthuset er en en-etasjes bygning av reisverk i nordvestre side av garden. Det inneholder grisesti, honsehus og et rom til brenneved. Dessuten er det lokum og under en gjodselkjeller. Der er en trapp til morkeloftet. Huset er bordkledd og malet og har teglsteinstak.

Samlet verdi settes til 4 120 kroner.

Ved branntaksten i 1894 er huset oppfort som reisverk med butikk i forste etasje, men jeg husker det som typisk bolighus. Vaningshus av reisverk med tommer. Det er kjeller under huset med en innemuret gryte. Forste etasje har fire v<erelser, kjokken med komfyr, innelukket portrom samt butikk med disk og hyller, I andre etasje er 5 va?relser, kjokken og komfyr. Tre piper er fra grunnen og der er tilsammen 22 d0rer og 22 vinduer i huset.

Sammen med uthuset som har to rom til brenneved og to til lokum verdsettes det for 8 500 kr.

Anton ft. Nielsen

105

Possum familien solgte eiendommentil byggmester Anton B. Nielsen og dette huset husker jeg, skjent jeg aldri var inne der. Sennedatteren fru Astrid Stromsvag var sa meget yngre enn mig. Det var et pent toetasjes bolighus. Nielsens sonn Trygve Soyland - hovedkasserer ved Kristiansand kemnerkontor - solgte det etter sin fars dod under krigen til stuert Mauritz Olsen. Her ble da innredet kjemisk renseri og etter en eksplosjonsaktig brann ble huset kondemnert. Malermester Norman Daland kjopte 24/1- 1966 og er na 0stre del av Dalandgarden i Skippergaten.

Ved branntaksten i 1913 er huset uforandret fra tidligere, men er pusset opp. Under vanings-huset er den ene kjeller innredet mcd skorstein og innemurct gryte og strykeovn. I forste etasje er fem Skippergt. va?relser og kjokken med komfyr. Andre etasje har ogsa fem vasrelser og kjokken. Det er fire piper fra grunnen. Vann- og kloakkledning og elektrisk lys er lagt inn. Det er ogsa gassledning i huset og tre sylinderovner, en kokeovn og 6 kakkelovner. Uthuset er som tidligere beskrevet. I alt verdsettes eiendommen for 14 300 kroner.

Ved taksten i 1944 nar Soyland har overtatt, verdsettes det til 58 000 kroner.

Sipperxl. 29-31-33

106

Skippergaten 31 Matrikkelnr.51?

Forholdsvis tidlig pa 1700 tallet satt madame Mailing, enke etter Gunner Reiersen, med eiendommen. 4/5- 1759 overtok inspektor Mathias Henke, men han solgte den igjen 7/9- 1761 til Sara Baas Bronsach. Samtidig stod navnene Jesse Mani, Henri Fordal og Bendt Nils0n oppfort, trolig som panthavere. Her felger oversikt over samtlige eiere av Skippergaten 31.

Skippergaten 31, matrikkel nr. 517.

Utparsellert 18/7- 1773, 6666 3/4 kvadrat fot 4/5- 1749

Inspektor Mathias Henke fra Mad. Mailing, Gunder Reiersens.

7/9- 1761

Sara Baas fra inspektor Henke (Jessi Mani, Henri Fordal og Bendt Nils0n)

1770

Til musikant Lorentz Berg

12/10- 1780

Til Andreas Svane.

6/9- 1782

Grethe Haavor Aabels og Niels Molland, med forste prioritet til Den geistlige enkekasse pa 300 riksdaler.

21/2- 1800

Fra Niels Molland til snekker Christian Astrup, med samme pant.

14/3- 1809

Fra Trine sal. Chr Astrup til Toruf Foss.

1/10- 1809

Fra Toruf Foss til Pierre Frameny, fransk konsul.

11/12- 1809

Med pant og forste prioritet til "Fondet for de paa orlogsskibet Prinds Christian frafaldne, kvaestede, og efterladte for 1000 D".

10/9- 1816

Til heker Ellef Hansen.

Til hoker Michael Hegesen.

1846

Til tobakkspinder Bernt Tannesen.

14/12- 1861

Til slaktermester C. F. Junker

25/7- 1917

Til Samslakteriet.

30/6- 1960

Til malermester Normand Daland, som inngar i Dalandgaren

I 1770 har stadsmusikant Nicolai Lorentz Berg overtatt, men for kort tid. Han selger den allerede i 1777 til Andreas Svane. Som jeg vel har nevnt et annet sted var det lettere for meg a f01ge de forskjellige personene pa 1700 tallet med fasrre mennesker enn p5 1800 tallet. Som her med stadsmusikant Nicolai Lorentz Berg og hustru Christence Berentfeldt som savidt jeg forstar fikk 6 barn hvorav 4 dode som ganske sma. De ble begravet pa vestsiden av kirken pa en kostbar gravplass. Disse barna hadde kjente byfolk som faddere. Deres to forste barn d0de 7/11- 1776 og 3/1 - 1778.

107

Det tredje barne ble dopt Caroline 3/1- 1779 og hadde som gudmor Marichen, konen til radmann Otto Nideros og den andre fadderen var jomfru Hedevig Schaarup foruten en onkel mons. Christian Berentfeldt. Det fjerde barnet ble d0pt 1780 og fikk navnet Friderich Nicolai, mens barna f0dt i 1782 og 1783 dode som ganske sma.

Berg selv dode allerede 22/3- 1787, 44 ar gammel og ble begravet pa vestsiden av kirken og med ringing av alle kirkeklokkene. Da var de forlengst flyttet fra Skippergaten, men jeg tar det med likevel for a vise hvordan forholdene var pa den tida.

1777 overtar Andreas Svane huset med skjote fra 13/10- 1780, men allerede 6/91782 gar det videre til Grethe Aabel og Niels Molland. Disse hadde Ian i Den geistlige enkekasse med ferste prioritet pa 300 riksdaler.

Ved neste eier kom handverket inn i huset. Snekkermester Christian Astrup med borgerbrev fra 1790 kj0per huset i 1800. Han overtok som oldermann i snekkerlauget etter sin far Johan Astrup som hadde 10st borgerbrev 1793 og d0de 1808.

Trine Astrup, enken etter Christian Astrup, selger huset til sin sonn ved fledf0ring 1809 for 113 riksdaler.

Ved folketellingen 1801 bodde disse menneskene i huset.

Folketelling 1801 snekkermester

37 ar

Trine Aabel

hans kone

37 ar

Gabriel Astrup

deres sonn

10 ar

Johan Palmstrom

snekkersvenn

39 ar

Chritian Astrup

Cristian Alqvist

snekkerlaerling

19 ar

Johannes Fordal

snekkerlasrling

20 ar

Bodil Sorensdatter

tjenestepike

34 ar

Nar Astrup selger huset i 1809 er det til den franske konsul i byen Pierre Framey.

Taksten for hovedhus og uthus er 1 000 riksdaler. Der var stor kontakt mellom Norge og Frankrike i Napoleons tiden da kongen hadde inngatt allianse med Frankrike mot sine gamle venner i England. Jeg fant en morsom annonse fra Pauly for ban flyttet til Skippergaten, en annonse som viser bymiljoet fra den tiden.

Oktober 1796: Man sp0rger, om der er intet Forbud for, eller ingen Lov, som forbyder Ki0er, Faar eller andre Dyr at streife om paa Gacterne hele Dagen, og formedelst denne Frihed gaae ind i anden Mands Have og op&de hans Kaal og andre Urter, dersom man til Ulykke har forglemt at lukke deren. Pauly (fransk Konsul).

ion "Fondet for de paa Orlogskibet Prinds Christian faldne - kvcestede og Efterladte for 1 000 P". hadde f0rste prioritet i huset pa bans tid. Konsul Pauly d0de 63 ar gammel og ble nedsatt i kirken med ringing fra alle kirkeklokkene.

Jeg bar funnel fra de eldste branntakster i dette Vesterbyen 13. kvartal-matrikkel nr. 517.

Branntaksten 1765: Mad. Sara - sal. Bronsach tilhorende 2 etages Forhus. I underetasjen 3 vasrelser med 2 jern kakkelovner, samt kjokken med skorstein og bagerovn. I 0vre etage 2 vasrelser uden kakkelovn, 200 Rdl. Udi garden et vedskjul 10 Rdl. Tilsammen 210 Rdl.

Branntaksten 1807: A

Vaningshuset er en toetasjes t0mmerbygning med bord og steintak 19 1/2 alen lang og 13 3/4 alen dyp. Det har 9 vasrelser med 23 fag vinduer og fire kakkelovner, kjokken med skorstein og bakeovn og en utbygning pa nordre side 5 1/4 alen lang og 4 1/4 alen dyp med 1 fag vinduer samt muret kjeller under huset. Verdi 450 riksdaler.

B En bindingsverks bygning i nordre side av garden med bord og steintak 11 1/2 alen lang og 1 1/4 alen dyp. Det brukes til snekkerverksted med skorstein og en kakkelovn samt fem fag vinduer og under samme tak en bindingsverksbygning til vedskjul. Verdi 60 riksdaler.

Sa til branntaksten i 1809. Det er na Christian Astrups hus og vaningshuset er forandret og tommerbygniningen i garden er utbedret. Verdien settes na til 1 000 riksdaler.

Neste eier var hoker Elef Hansen. Han overtok fra 10.9- 1816 og ved taksten 10. 9- 1827 ser vi at huset er utvidet. Na er der f. eks kjokken bade i f0rste og andre etasje. Da fremstar huset som en toetasjes tommerbygning med bord og steintak 1 9 x 1 3 alen.

Det inneholder 8 vaerelser med tre kakkelovner, to kj0kkener med skorstein og bakerovn. Ved nordre side tilbygning av t0mmer 4 x 5 alen med ett vaerelse.

I 0stre ende bindingsverks bygning med innelukkct portrom 4 x 13 alen. 1 bygningen er det 21 fag vinduer og kjeller.

I nordre side er et en-etasjes tommer- og bindingsverks bygning med bord og steintak 18x8 alen til Ase Ttnnesen , brenneved og kustall. I 0stre ende tommerbygget kustall og det har bord- og steintak. Huset er 5 x 8 alen og under huset er gjodselkjeller og lokum. I s0ndre side bindingsverk 4 x 6 alen. Alt verdsettes til 550 spdl.

Ved neste takst i 1837 er det kommet ny eier - h0ker Michael Helgesen. Han

109

forbedrer nok huset svaert. F. eks. er det na kommet krambod og pakkrom, men hva slags forretning som drives vet jeg ikke. Na er ogsa tiden kommet da det blir bemerket i branntakstene at husene er panelt og malet til gaten. Men fortsatt er det kjzeret til garden og malet til gaten. Uthuset pa denne eiendommen er en en-etasjes tommerbygning med kustall, lokum, gjodselkjeller og hoyloft. Tilsammen verdsettes til 900 spesiesdaler.

I Michael Helgesens tid fremstar huset som en toetasjes t0mmerbygning med bord- og steintak. Det er bordkledd og malet og er 26 1/2 x 14 alen stort. Mot 0stre side er en bindingsverks tilbygning med bord- og steintak. Det er bekledd og malet 4 x 14 alen stort med innelukket port. I nordre side er en tommer- og bindingsverks bygning, bordkledd og kjaeret 4 x 5 / 2 alen stort. I bygningen er det sju vaerelser, fern kakkelovner, 20 fagvinduer og 2 kjokkener med skorstein og bakeovn. Der er krambod og pakkrom, spiskammer og to klesrom. Under bygningen er det kjeller. I nordre side av gardsrommet er en en-etasjes tommer- og bindingsverks bygning med bord og steintak bekledd og kjceret 18x8 alen stort. Det brukes til bryggerhus, pakkbod, brenneri og ved. Det er ogsa en tommerbygget kustall 9 x 8 alen stort, samt lokum og derover en hoyloft. Det er gjodselkjeller under. Pa eiendommen er det ogsa et brannskur. Verdien settes til 900 spesiesdaler.

Sa kommer neste epoke i husets historic med stor handverksvirksomhet, med tobakkspinder Bernt Tonnesen fra 1846. Dessuten kjoper B. Tonnesen samtidig naboeiendommen, senere Skippergaten 29, som na far matrikkel nr. 517B. Han kjoper det nok fra et aksjeselskap: C. Norem, J. Gundersen, A. Skeie, T. Stallemo, W. Salvesen, A. Andersen, O. Drange, E. Starsaa. De samme navn har jeg ogsa sett som eiere av andre eiendommer. Dette salg ble tinglyst 16/10- 1847. Denne store eiendommen satt familien Tonnesen og Junker med helt frem til 1917 da samslakteriet tok over. Siden ble det solgt til malermester Normand Daland som oppf0rte det store betongbygget Skippergaten 21-33 i 1968.

Bernt Tonesen var f0dt i Kristiansand 18/9- 1813 og ble gift 22/4- 1836 med Aase Torstensdatter, f0dt 25/12- 1814 i Halse. Han 10ste borgerbrev som tobakkspinder. Ved branntaksten 20/9- 1856 i det gamle nr. 517 er huset noe modernisert ved at tre vasrelser er tapetsert og pakkrommet innredet til tobakksvinkel. Han d0de allerede 11/7- 1857oghun satt igjen med barna: Anne Margrethe f0dt 1837, Tonnes Christian fodt 1839, Johanne Christine f0dt 1842, Thomine Amalie f0dt 1845 og Bernhardf0dt 1848.

Ved branntaksten 1846 i det gamle nr. 517 er huset noe modernisert ved at tre vasrelser er tapetsert og pakkrommet innredet til tobakksvinkel. Aase levde til 17/71914, sa oldebarn som jeg kjenner, kan huske henne. Han utdannet bl.a. den kjente

no fabrikkeier A. Asbjornsen som visstnok drev en stund i Skippergaten, men matte flytte og fikk kj0pt Kirkegaten 21.

Datter til Aase og Bernt Tonnesen, Thomine Amalie, f0dt 17/3- 1845, giftet seg 24/9- 1861 med den utenlandske slaktermester Christian Friderich Junker som hadde leiet seg inn i huset nr. 31 og pa den maten blitt kjent med den unge og vakre frk. Tonnesen. Han var f0dt 28/7- 1834 i Robel-Mecklenburg-Schwerin. 21 ar gammel var ban ferdig med sin utdannelse og 1855 begynte ban sine vandrear pa kryss og tvers av Tyskland. 20/5- 1858 ankom ban Kristiansand og fikk pategnet i sin vandrebok at ban hadde meldt seg for politiet her. Da de giftet seg var den ene forloveren hotelleier Ernst Probsthan som ogsa var fra Schwring-Mecklenburg. I 1861 solgte Bernt T0nnesens enke huset nr. 31 til denne svigersonnen sin Junker pa visse betingelser angaende porten og br0nnen. Selv satt hun igjen med nr. 29 nesten hele sitt liv.

Dette var i den laugslose tiden. Laugsloven var opphevet 1839. Sa enhver kunne faktisk opprette handverksbedrift pa visse betingelser. Der var flere norske slaktermestere i byen, bl.a. i Kirkegaten 17. Men de tre utlendingene Junker, L. Stumpf og Carl Heiden kom hertil etter sine vandrear ute i Europa, unge og fulle av pagangsmot. Dyktige matte de vsere, bade som handverkere og forretningsfolk. Alle fikk de kj0pt seg egne eiendommer med butikker som stadig ble utvidet og modernisert, samt landeiendommer som Junkers lokke, Heidens stykke og sommerhjemmet i Setesdal ved Stumpf.

Som nevnt leier C. F. Junker hos B. Tonnesen i Skippergaten 31 og bans etablerings annonse var i avisen nr. 79/ 1859: "Undertegnede, der har etbl. sig som slakter her i byen, anbefaler sig med Forsyning til enhver tid av hakke Kjod og alle sorter Polser, boende hos Tobakkspinder T0nnesens Enke i Skippergt".

Da ban i 1861 hadde giftet seg med husets datter overtok ban altsa ogsa huset pa visse betingelser. Jeg kunne ikke se at ban averterte noe szerlig, men noen annonser gikk igjen fra tid til annen: "Undertegnedes Udsalg er til enhver tid godt forsynet. C. F. JUNKER Slakter".

Og videre: "Extra godt fedt ungt dansk Oxekjod, Svinekarbonade m.m. anbefales C. F. JUNKER".

Men heller ikke Stumpf eller Heiden averterte noe Scerlig. Det var kanskje ikke n0dvendig.

Nar en leser branntakstene utover ser jeg at hovedhuset og uthusene blir stadig forandret og utbedret. F. eks. allerede 1868 er kjelleren utvidet fra 30 kvadrat alen til 71 kvadrat alen og i 1879 er det ene uthuset revet til fordel for et nytt.

Her forger branntaksten fra 1868.

A

B

C

"Vaningshus, 2 etages bygning - dels av bindingsverk - dels av tommerlaft beliggende langs skippergt, stodende fra ostlige bryst umiddelbart op til vaningshuset nr. 516, hvortil saerskilt vegg uten gjennomgang, den vestlige vegg umiddelbart op til vaningshuset nr. 517B hvortil samme vegg uden gjennomgang, strekker sig fr 0st mot vest 24 1/2 x 14 x 7. I nordre side av bygningen er til garden opfort et bislag av bindingsverk 3 3/4 x 2 1/2 og med taket i flukt med hovedtaket. Ligeledes er pi samme side av bygningen som dette bislag oppfort 1 tilbygning av bindingsverk opfyldt med mur, 4 1/2 x 5 1/2x4, forsynet med tegl halvtak. Denne bygning er tidligere takseret som b. men bor nu tages i et med a, da den h0rer sammen med Iste etage. Den hele bygning der hviler pa en 8 tommers grundmur til 40 sp. er bordklaed malet og teglstenstak. Under samme er muret kjelder 71 kvadrat alen. Iste etage: 1 laeredsbetrykket - 1 tapetseret - 2 panelte vaerelser - krambod med disk m/19 skuffer til 25 sp. 3 faste? Kj0kken m/ skorsten - indelukket portrum - samt 2 gange - 2 trapper til 2den etage m/5 tapetserte og 1 panelt vasrelse. Kjokken m/skorsten samt 2 gange. 1 trapp til nwkeloftet m/2 klaedeskott - resten 1 rum. 1 pipe fra grunden og 1 fra bjelkelaget. 22 vinduer - 20 d0re. 1 stk 4 etages - 5 stk 3 etages - 1 stk 2 etages ovner til 100 sp. Gassledning 60 sp. Forrige takst 1 500 - nu 1 650 spd.

Udhus 2 etages - dels tommer - dels bindingsverk fyldt m/tommer. Beliggende langs ostsiden av garden med sitt sydlige bryst 5 1/2 alen fra a. fra syd mot nord 28 x 6. Lengden 17 3/4 er hoiden 6 alen, den 0vrige sydlige del 9 alen h0i. Hviler pa en grundmur til 8 spd. Bordklaedt - malet, tegl. Under huset gjodselkjelder.

Iste etage bryggerhus m/skorsten indemuret kobberkjedel 22 sp 2 lokum faehus og svinesti. 1 trapp til 2den etage m/1 vasrelse tapetsered - 1 gang - 1 kott - 1 rum til h0iloft der gir helt op til taket, det 0vrige pa loftet 1 rum. 1 trapp fra 2den til 3dje etage m/1 gang - 1 panelet rum indvendig beklaedt med jernpladertil benyttelse til regeri. Ovenover 1 morkeloft i et rum. 1 pipe fra grunden Ip vinduer - 9 d0re - vannledning 10 spd. 1 stk 1 etages ovn 10 spd samme takst som sist 310 spd.

Udhus - enetages bindingsverk - beliggende langs nordre side av garden - det 0stlig bryst 2 alen fra b. vestside - strekkende sig 0st mot vest 18 x 14 x 4 1/2 pa en 6 tommers grundmur til 15 spd. Bordklaedt og malet - teglsten. Under huset gjodselkjelder. Huset indeholder 1 rum til slaktebod vognskur - faehus -

in D

hestestall - morkeloft i et rum 4 dorer - 1 port - 9 vinduer - 2 vannledninger tilsammen 12 spd. samme gml. takst 350 spd Breendeskur. 1 etages bindingsverk langs vestsre side av garden med sin ostre 2 1/2 alen fra c vestre ende, strekkende sig fra nord mot syd 17 x 6 1/4 x 5 pa grundmur - bordklasdt - tegl halvtak - 3 rum til brasnde, op til taket m/3 d0re.

60 Spd. Den forrige takst bygning E 2 370 sp. findes ikke mer".

Ved branntaksten av 1879 anf0rte eieren at uthus D. var nedrevet og et nytt var oppf0rt i bindingsverk. Forretningen av 1873 og 1868 ble opplest. Vaningshuset ble verdsatt til 7 600 kroner, uthusbygning B. og C. til hhv. 1 240 og 1 400 kroner. Uthus d. er anfort som et brenneskur i to etasjer av bindingsverk, bordkledd og med teglsteinstak. Grunnmuren er 6 tommer h0y. I forste etasje er et rom til brenne og et til pakkrom. En trapp forer til andre etasje som bar et rom belt opp til taket. Dette huset ligger i garden vestre side og bar fem vinduer, en lem og tre dorer. Det verdsettes til 700 kroner.

Christian Friedrich Junker ma oyensynlig ha drevet sin fbrretning godt. Etter ca.

12 ar i Kristiansand med hustru, 5-6 barn og laeregutter i husholdningen, ser ban seg i stand til a ga til anskaffelse av landsted. Sikkert nok var kjopet samtidig en investering i et beiteomrade for livdyrene samt for slaktedyrene mens de ventet pa a bli slaktet. Eiendommen som han kjopte, har opp gjennom tidene skiftet navn etter hvem som eide den, sasom Angells lokke, Ullitz 10kke, Junkers 10kke og Gartnerlokka, som fortsatt er navnet pa omradet i dag, selv om det na ikke lenger er noen 10kke, men en eneste stor trafikkmaskin.

Christian Friedrich Junker kj0pte lokken i 1870 av konsul Jacob M0rch, som hadde kjopt den pa auksjon ca. 6 ar tidligere for 2 300 spesiesdaler. Vi kan smile i dag nar vi ser av Christian Friedrich Junker kj0pte landsted pa Gartnerl0kke. Men den gang var byen begrenset til kvadraturen, sa alt utenfor denne var mer eller mindre langt ute pa landet. Det fortelles at han sommerstid flyttet fra Skippergata med familie, laeregutter og livdyr til 10kka.

I 1875 og 1880 solgte han fra to tomter som ble til Hospitalsgaten, omdopt i 1877 til Tordenskjoldsgaten, nr. 3 og 5. Han solgte sa resten av eiendommen i 1882 til Christiansen & Co for 9 000 kr. F0r vi forlater Junkers 10kke belt, ma vi ta med at Junkernavnet fortsatt er i daglig bruk i omradet. Et av jernbanens godsspor basrer i dag navnet Junker, det ligger omtrent der hvor Doveskolen la. Jeg spurte i begynnelsen av 1970 arene en gang flere av jernbanefunksjonaerene pa godsavdelingen om de kunne fortelle meg opprinnelsen til navnet, men jeg fikk bare til svar at sporet alltid hadde vaert kalt for Junker. Dette tyder pa at navnet ma ha opphav fra Junkers lokke. Sa kan det vel i denne sammenheng vaere interessant a se hvorfor omradet ble hetende Gartnerl0kka. Christiansen & Co solgte 10kka i 1887 til kommunen, og etter

113

den tid var det en dansk gartner, Kristensen het ban, som dyrket blomster pa dette omradet.

Her pa lokka var der et lite gardsbruk med de nedvendige hus. I avisen nr. I/ 1871 averterer ban vaningshuset til leie og at bekvemmelighetene vil bli ordentlig satt i stand. I nr. 68/1871 forbys alle og enhver a passerer jordstykke Sandviken.

Overtredelse av dette forbud vil ufravikelig bli straffet etter loven. Ved folketellingen 1875 ser en hvor mye som ble dyrket pa 10kka. I 1872 averteres igjen leiligheten pa lokka til leie. Det bar vaert bebodd av kunstmaleren Olaf Isaachsen som da hadde flyttet ned til Elvegaten. Han var da enkemann og hadde mistet sin lille datter Johanne Margrethe. Han ble senere begravet i samme grav og denne felles grav kan vi fremdeles se pa Kristiansand kirkegard nasr Vesterveibroen.

Folketelling 1875 Matrikkel nr. 517a Christian Friderich Junker

f0dt 1834 i Mechlenburg

Thomine Amalje T0nnessen

fodt 1845

Hermann

fodt 1862

Ernst

f0dt 1864

Dorthea

fodt 1865

Carl

f0dt 1867

Wilhelmine

fodt 1870

Adolph

f0dt 1871

Bernhard

f0dt 1872

Otto

f0dt 1874

Anine Andersen

jomfru

f0dt 1840 Fredrikshald

Jens Christian Larsen

svend

fadt 1850 Hjorring

Johan Johansen

svend

fodt 1857 Hedmark

Salve Olsen

svend

f0dt 1859 Vigmostad

Randi Guttormsen

pike

fodt 1852 Konsmo

Emilie Larsen

pike

fodt 1857 Mandal

Gurine Jensen

pike

fodt 1856 Hal se

Folketellingen 1 875 - Gartnerlokka - matrikkel nr. 638 1 hest, 4 kuer, 3 tonner havre, 1 1/2 tenner havre til gronnfor, 5 tonner poteter

1883 dode Junker pa en reise fra Christiania hjem til Kristiansand. Han fait overbord og druknet. Enken Mina Junker fikk sine i uskiftet bo fra 13/12- 1883. Samtidig som hennes svigermor, gamle Bernt Tennesens enke, Aase T0nnesen, ogsa fremdeles satt i uskiftet bo. Etter de forskjellige branntakstene a domme ma forretningen vaere

114

Fru Junkers tul

meget godt drevet. Takstene fra 1891 og 1912 viser klart at okonomien er god. I 1907 overdrar gamle fru Tonnesen eiendommen Skippergaten 29 til Ragnhild Junker for 20 000 kroner. Hun var C. F. Junkers svigerdatter.

Branntaksten over eiendommen fra 1888 er som folger: Eiendommen tilhwrer na Christian Friedrich Junkers enke. Huset er uforandret, men to nye komfyrer er kommet til og i bryggerhuset er to kopperkjeler byttet ut med to malmgryter. Vaningshuset inneholder fire vierelser, kjokken med skorstein og komfyr, butikk med disk med 10 skuffer i. Det er lagt inn vannledning til begge etasjer. I bryggerhuset som har skorstein og to innemuret jerngryter finnes det ogsa fehus, grisesti, to lokumer og et r0keri der veggen er bekledd med jernplater. I uthuset er det slaktebod, fehus, vognskur og hestestall.

Ved branntaksten i 1890 opplyste eieren at bygningen er uforandret fra tidligere takst. Verdien settes til 11 000 kroner. Ved taksten i 1892 er ogsa bygningene uforandret, men butikken er na innredet med steinfliser pa gulvet og veggene har fatt porselensbriketter. Dessuten er det kommet til nye speilglassvinduer og i litra der innredet en isbod. Det er na lagt inn kloakkledning. Verdien settes til 14 00 kroner.

Ved branntaksten i 1912 er det siden siste takst innredet nytt kjokken i andre etasje. Butikkinnredningen er forandret, huset er malt og oppusset. Det er na lagt inn elektrisk lys. Ragnhild Junker er oppfort som eier. Fra taksten i 1912 til taksten i 1917 skjer det en del forandringer. Huset er ominnredet og det er gravet ut kjeller under

115

hele huset. Forste etasje er innredet til forretningslokale. Det er salt opp branngavl mot naboene. Andre etasje er ogsa ominnredet. Det gamle bryggerhuset er nedrevet og det er fort opp ny fabrikkbygning i stedet. Pa uthuset er bygget pa en kvist. Det er kjeller under fabrikkbygningen og uthuset.

I forste etasje er to kontorer, et vaerelse i tilbygningen, to ganger og innelukket portrom samt en stor butikk der gulvet et belagt med steinfliser og veggene bar fajanse fliser. Butikken star i fbrbindelse med forste etasje i fabrikkbygningen. Den inneholder en disk med marmorplate og gelender til 600 kroner samt jernkroker fantakelig til a henge kjott pa) til 500 kroner. I andre etasje er det fern vserelser, to kjokkener med komfyr og et ekstra rom og WC. Loftet er i tre rom samt et klesskap.

To piper er fra grunnen og en fra bjelkelaget. Bygningen har 25 dorer, 19 vinduer, fire speilglassruter, vann- og kloakkledning, gassledning og elektrisk lys. Det er seks ovner i huset. Verdien settes til 30 000 kroner.

Fabrikkbygningen er nyoppfort av mur. I kjelleren er bl. a. en elektrisk motor og frysemaskin. Der er et ildfast rom med jerndor til rokeri. Et arbeidsrom er innredet med innmuret gryte samt en frittstaende gryte og et arbeidsbord. I forste etasje er to fryserom med ledninger fra kjelleren. Dessuten er det et arbeidsrom med gryte og elektrisk motor, kjekkenkvern, hakkemaskin samt et lagerrom med jernkroker. En pipe er fra grunnen og et fra bjelkelaget. Ogsa i fabrikkbygningen er det vann- og kloakkledning samt elektrisk lys.

I det ene uthuset er f]0s, vognskur, slakteri, privet og hoyloft. I det andre er isbod, et rom til brenne og loft. Elektrisk lys er innlagt. Alt i alt verdsettes eiendommen na for 57 500 kroner.

Eiendomsoverdragelser Skippergaten 3 1 matrikkel nr. 5 1 7a i familien Junkers tid 14/12- 1861

Skjote pa denne eiendom frasolgt matr. nr. 517b med plstlende bygninger fra Bernt T0nnesens enke der sitter i uskiftet bo til C. F. Junker.

8/1-

1887

Bevilling for C. F. Junkers enke - Tomine Amalie - til at hensitte i uskiftet bo 19/ 1883.

12/1-

1907

Skjote pa denne eiendom fra Tomine Amalie Junker til fru Ragnhild Junker for kr. 20 000.

11/12- 1914

Skjote fra Ragnhild Junker til A/S Junkers Slakteri & P0lsefabrikk for kr. 25 500.

11/12- 1915

Erkleering hvorved Ragnhild Junker som er eier av Skippergaten 29 frafaller nevnte eiendomsrett til br0nn pa denne eiendom. A/S Junkers Slakteri & Polsefabrikk har, som eier av d. e. forkjopsrett til Skippergaten 29.

25/7-

Skjote fra A/S Junkers Slakteri & Polsefabrikk til Samslakteriet for kr. 62 500.

1917

5/5- 1960

Solgt videre til malermester Norman Daland.

117

Skippergate29 Matrikkelnr.517B Samtidig som Bernt Tonnesen kjopte nr. 517 kj0pte ban ogsa naboeiendommen som fikk nr. 517 B = Skippergaten nr. 29. Del var en liten eiendom som jeg busker ganske godt. Han k]0pte den av A/S Norem, J. Gundersen, A. Skeie, T. Stallemo, W. Salvesen, A. Andersen, O. Orange og E. Starsaa. De samme navn har jeg sett som eiere av andre eiendommer. Som nevnt under nr. 31 var B. Tonnesen fodt i Kristiansand i 1813, gift 1836 med Aase Torstensdatter, f0dt 18141 Halse. Han dode allerede 1857, men bun levde belt til 1914 og satt hele tiden i uskiftet bo. Hun solgte eiendommen til familien Junker i 1914.

Aase Tonnesen ma ha vaert en usedvanlig dyktig og foretaksom kvinne og ogsa sterk nar bun opplevde de 100 ar. Hun satt i uskiftet bo og forvaltet sin eiendom svasrt godt. Hennes eldste sonn reiste til Sveits og ble utdannet sepesyter. Hun kjopte eiendom pa Lund og de etablerte i 1859 Valhalla Sepefabrikk. Jeg tar med noen annonser fra denne forste tiden.

Nr. 1860: "For handlende! Fra Lunds Lys- og Sepefabrik ved Chr.sand leveres til billigste Fabrikpriser. Bestillinger modtages ved Tgnnesens Enke".

Nr. 18 - 1860: "Pomade, Parfumerie hos B. Tonnesens Enke". "Tilkjobs onskes: Roser og Lavendel blomster kjobes ved Tonnesens Enke".

Da jeg i sin tid arbeidet med boken "Uhrmagerne i det gamle Christianssand" fant jeg annonser fra urmaker A. Olsen som hadde arbeidet som svenn hos urmaker T. Torgersen i 1854. Han loste borgerbrev 1855 og etablerte seg i Skippergaten. Han giftet seg 1856 med husets datter, Anne Margrethe T0nnesen, men den gang var jeg ikke klar over hvilken Tonnesen familie det var. Men det var altsa datter til denne Tonnesenfamilien. Han flyttet et par ganger og averterte svsert mye. Den siste annonsen jeg sa var fra 1862 og i borgerbrev-protokollen stod det at ban var fraflyttet byen uten tidsavgivelse. Men ban flyttet til Arendal og ekteskapet ble opplost.

Anne Margrethe T0nnesen ble senere gift med en innflyttet tysker, murmester Kohn, og herfra har vi K0hn-familien her i byen.

Nar vi betrakter dette huset nr. 517B eller Skippergaten nr. 29 ved hranntakstenc 1856, 1868, 1880 og 1892 ser vi at det fremdeles er et rent bolighus. Ved folketellingen 1875 bor fru Tonnesen hos et av barne sine, men huset er bortleiet til: Georg Theodor Jorgensen

fsdt 1847 i Kr.sand

Karen Margrethe Jorgensen

fodt 1850 i Vanse

Einar Jorgensen

fodt 1875

handelsfullmektig hos Hartman

Babyen fodt i 1875 er den senere sa kjente oberst, kommunepolitiker og ordforer Einar Jorgensen.

Da fru Tonnesen dede 17/7- 1914 var der en pen nekrolog i Faedrelandsvennen.

"Vor kja?re, gatnle Mor, Aase T0nnesen, hensov igaar, 99 ar og 7 maneder gammet Kristiansand 18/7- 1914. Margarcthe K0hn fodt T0nnesen, Tomine Junker f0dt T0nnesen, F. C. T0nnesen, Bernhard Tonnesen".

Ved hennes 96 ars dag stod dette a lese om henne i Faedrelandsvennen: "Aase T0nnessen. 96 Aar idag.

Hun er f0dt 1814 pa Vestre Skogs/jord ved Mandal. Som 18-19 Aaring kom him til Kristianssand og blev et Par Aar senere gift med Tobakspinder Bernt T0nnessen.

Efter Giftermaalet begyndte hendes Mand med en meget beskeden Forretning i Tobak; men ved Taalmodighed og Paapasselighed drev han den smaat og sikkert op til et betydeligt Omfang.

Ved sin D0d eiede Bernt T0nnessen Junkers nuvcerende Hits i Skippergaden. Maskiner og Tilbeh0r blev da solgt til G. Pedersen, som drev Forretningen videre.

Bernt t0nnessen var i sin Tid en af Byens west benyttede Kommunemand.

Axe Tfinni'sen Nu har Aase T0nnessen vceret Enke i 54 Aar. Endnu gaar him let paa Foden og steller i sin Leilighed, men fremforalt strikker him og setter sammen store, hvide Sengetepper. }eg saa nogle Pragtexetnplarer af den Slags.

Aase t0nnessen har levet et roligt, arbeidsomt og tilbagetrnkkct Liv. Men det, som er hende fortalt og de Ting, som him er kommen i Ber0ring med, hnsker him.

Endnu kan htm forbause sine Omgivelser med velkonservertc Historier om Kris-

119

tianssands Udseende i hendes Ungdom, om Livsvilkaar, Skikker og Moder dengang, gamle Bygninger, Familieforhold osv.

Aase T0nnessen har havt 7 Born, hvoraf 4 er Hive. Af B0rneb0rnt som lever, har hun 22 og af B0rneb0rnsb0rn 24. Gratulerer med Dagen!"

Ved branntaksten i 1856 anferte Bernt Tonnessen at ban pa sin eiendom har oppfort to nye bygninger. Vaningshus pa to etasjer av bindingsverk og t0mmer med ildsted 9 1 / 2 x 4 1/4 x 7 1/4 alen. I nordre side er et bislag av bindingsverk 2 x 2 x 3 alen. Det er bordkledt og malet og har teglsteinstak. Under huset er muret kjeller pa 30 kvadrat alen. Nederste etasje har to gipsede vaerelser, spiskammers og gang, kjokken med skorstein. En trapp forer opp til andre etasje som har tre gipsede vasrelser og en gang. En trapp forer derfra opp til morkeloftet som er i et rom. I bygningen er det en pipe fra grunnen, 12 fag vinduer og 3 ovner med jernr0r. Bygningen takseres til 680 spesiesdaler.

I garden er et brenneskur pa en etasje av bindingsverk 5 alen nord for vaningshuset. Det maler 11 1 / 2 x 5 1 / 2 x 4 alen. Det er bordkledd og under huset er gj0dselkjeller. Det er ogsa lokum i dette huset.

Ved taksten i 1868 opplyser Bernt Tonnesens enke at et nytt bislag og et kjekken er innredet i andre etasje. Vaningshuset er et toetasjes hus av bindingsverk fylt med t0mmer. Andre etasje langs Skippergaten st0ter med 0stlig bryst mot 517 A hvor det er felles vegg, men uten gjennomgang og vestlig bryst mot 518 A med saerskilt vegg uten gjennomgang. Det er 9 1/2 x 14 1/4 x 7 1/4 alen stort. I nordre side av garden er oppfort et bislag av bindingsverk 2 x 2 alen med taket i flukt med hovedtaket. Den hele bygning hviler pa en 9 tommers grunnmur. Huset er bordkledd, malet og teglhengt. Under huset er gjodselkjeller pa 20 kvadrat alen. I farste etasje er 2 tapetserte rom, et fast skap, kjokken med skorstein og to ganger. Na er det to trapper opp til andre etasje som har to tapetserte vaerelser, kjokken med komfyr, gang og trapp til merkeloftet som er i et rom. En pipe er fra grunnen. Verdien settes til 700 spdl.

Uthuset et pa en etasje av bindingsverk langs gardens vestlige side med fri sydende 5 alen fra vaningshuset. Det har samme storrelse som ved taksten i 1856 og hviler pa en tommers grunnmur. Det er bordkledd, malet, har teglsteinstak som strekker seg 1 1/2 alen fremover bygningens 0stlige side. Det inneholder et rom til brenne og lokum. M0rkeloftet er i et rom. Uendret takst fra 1856.

Branntaksten i 1880 og 1892 viser svasrt liten endring fra tidligere. Jeg tar ikke med detaljene fordi det vil vasre ren oppramsing fra tidligere.

Ved taksten i 1914 er bygningene betydelig forbedret med nye d0rer, nytt gulv og delvis ny kjeller og ny grunnmur. Det er lagt inn gassledning og elektrisk lys. Uthuset har fatt nytt tak. Vaningshuset er 5,90 m. langt og har en 16m 2 stor kjeller. I stue-

120

etasjen er to vaerelser, 2 kjokkener med skorstein og komfyr, to ganger, et fast skap, en pipe fra grunnen, 13 dorer, 13 vinduer, vann- og kloakkledning, gassledning og elektrisk lys. Fire ovner er installert. Uthuset er som for med 2 rom til brenneved, rullebod og privet. Tilsammen verdsettes eiendommen na til 6 100 kroner.

Som nevnt under nr. 31 i Skippergaten overtok Junkers Slakteri- og Polsefabrikk huset i 1914. Ved branntaksten i august 1916 kan en se at firmaets bestyrerinne froken Skuland henviser til takst 13/12- 1914 hvor det forklares at i forste etasje er et veerelse og en del av gangen omdannet til butikk med moderne innredning. Det er kommet til ny inngang fra gaten samt en speilglassrute. Dessuten er der disk med marmorplate og et messingstativ ved vinduet med marmorplate. Der er et vzerelse og et kjokken pa gardssiden. Andre etasje er en leilighet med to veerelser og kjokken med komfyr. Videre er spesifikasjonene som ved taksten i 1914. Hovedhusets verdi settes na til 7 200 kroner. Uthuset er uendret.

Vedlagte bilde viser hvordan nr. 29 og 31 i Skippergaten sa ut den gangen, litt annerledes enn min generasjon husker det. Sa jeg synes det var vanskelig a forsta de nye innredningene. Jeg husker huset som Samslakteriets kontorbygning.

Eiendomsoverdragelser Skippergaten 29 matrikkel nr. 517B 26/10-

1847

Skjote pi denne eiendom fra davasrende eiere Norem - Gundersen - Skeie Stallemo - Salvesen - Andersen - Orange - Starsaa til Bernt Tennesen

14/12-

1861

B. Tennenes enke der 3/8 med pastaende bygninger betegnet med matrikkel nr. 5 17 A.

5/9- 1914

Skjate fra enke Aase Tonnesens myndige selvskiftende arvinger til fru Ragnhild Junker for 5 000 kroner.

24/-

Erklaering fra fru Ragnhild Junker at A/S Junkers Slakteri & P0lsefabrikk har forkjopsrett til d. e. som eies av nr. 31.

1915

1/11- 1916

Kjopekontrakt & skjote fra fru Ragnhild Junker til A/S Junker Slakteri & P0lsefabrikk for kr. 8 800. Pategnet bevitnelse at selgersken har full disposisjonsrett over eiendommene.

20/7- 1917

Skjote fra A/S Junker Slakteri & Polsefabrikk til Samslakteriet for 12 500. kr.

5/5-

Solgt videre til malermester Norman Daland. Inngas i Dalandgard

1960

121

Kirkegatenl?

Matrikkelnr.535

Mellom Skippergaten og Henrik Wergelands gate er der pa vestsiden av Kirkegaten bare et par bus a fortelle om, da hjornehusene h0rer til andre gater.

Nr. 17 kan vi fetlge fra 1730- arene av da der ble reist et lite en-etasjes bus etter den store brannen 1734. Det hadde f0rst bare et veerelse, men i 1777 hadde det fatt to va?relser. 1765 ble det eid av Ommund Ommundsen og i 1777 kjopte Ole Pedersen Berg huset. Fra enken bans, Karen, gikk det omkring 1790 til styrmann Friderich Friderichsen. Han var 42 ar i 1801 og bodde da i huset sammen med sin kone, Hendriche Stousland, 39 ar, og en losjerende vaskekone, Karen Osufsdatter, enke og 59 ar gammel.

Der er ikke stort a fortelle om denne elendommen. Eierne skiftet raskt i en del ar.

Fra 1885 da slakter O. T. Simonsen overtok huset var der slakterforretning. 1893 kjopte Svend Christiansen huset og solgte det i 1896 videre til slakter Otto Junker som bare hadde det en kort tid. I 1898 overtok sa slakter Anton M. Ringoen eiendommen etter at gardbruker Gunder Berentsen hadde hatt den et par ar. Fasaden ut mot gaten pa huset er senere forandret.

I 1765 finnes omtale av Ommund Ommundsens tilhorende lite hus hvori er et

122

vasrelse med kakkelovn samt kjokken med skorstein til 40 riksdaler. I 1827 omtales huset som tilhorer Ole Olsen 0iestrand. Det er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak, 12 1/2 x 12 alen stort, to vasrelser, en kakkelovn, kjokken med skorstein, et kvistvaerelse, en kakkelovn, 6 1/2 fag vinduer, innelukket port. Verdi 160 spesiesdaler.

Kirkegaten 17 matrikkel nr. 535 1777

Ornmund Ommundsen til Ole Pedersen Berg.

10/1- 1790

Friderich Friderichsen kjoper dette hus av Karen, salig Ole Bergs.

1809

Samme enke pantsatte dette hus med 2. prioritet for 50 spd.

1815

David Thorsen pantsatte huset.

13/11- 1822

Ole Olsen 0ye kjopte huset pa tvangsaksjon.

1825

Samme pantsetter huset i Merges Bank.

1875

Daveerende eier Thor Aslagsen Haugland

17/7- 1875

Anders Christensen kjopte huset?

Nov. 1875

Slakter J. Vatne har pant i eiendommen.

Okt. 1879

Slakter A. C. Haugland kjopt en part fra naboeiendommen 516 = Skippergt. 33

Mai

Slakter A. C. Haugland med pant til Sparebanken.

1883

17/11- 1885

Skjote fra A. C. Haugland til slakter O. T. Simonsen.

17/10- 1893

Skjote fra O. t. Simonsen til slakter Svend Christiansen.

11/4- 1896

Skjote fra S. Christiansen til slakter Otto Junker.

26/9-

Skjote fra Junker til gardbruker Gunder Berntsen.

1896

1/10- 1898

Skjote fra Berntsens enke til slakter Anton M. Ringsen.

5/7- 1982

Skjote fra Anton M. Ringoen til eget Senumstad

20/12- 1989

Solgt til malermester Norman Daland og inngar til Citygarden A/S

Tomten til Kirkegaten 17 er 18/7- 1793 malt til 2 903 1/4 kvadrat fot. Som vi ser av major Leewys innledning var der sparsom bebyggelse her i kvartal 15 i hine tider.

Eiendommene var ganske store - derved store, apne lokker. Det forste huset pa nr. 17 i 1765 hadde et vaerelse med kakkelovn og kjokken med skorstein. Ca. 60 ar senere er huset noe utvidet med to vzerelser med kakkelovn, kjokken med skorstein, fremdeles uten bakerovn, men et kvistvaerelse med kakkelovn og innelukket port settes i verdi til 160 spesiesdaler.

Som vi ser av oversikten over huset skiftet det eiere flere ganger, men jeg har ikke klart a skaffe meg opplysninger om disse eiere. Det var nok Ommund Ommundsen som utvidet huset, og major Leewy skriver at han solgte eiendommen 1777 til Ole

___^

___^

'23

Pedersen Berg. Hans enke igjen, Karen, solgte det videre til styrmann Friderich Friderichsen. Etter min oppfatning av folketellingen 1801 bodde der en styrmann da og en losjerende 59 ar gammel enke og vaskekone.

I 1809 var der en andre prioritet pant pa 50 riksdaler. Neste eier var David Thorsen og i 1815 var hele huset pantsatt. Sa 13/11- 1822 ble det solgt pa tvangsauksjon til Ole Olsen 0ye som i 1825 fikk pantsatt det i Norges Bank. Herav kan vi lese oss til at han hadde betalt sin solvskatt 1816. Kun de som hadde betalt skatten sin ved opprettelsen av banken fikk ytet Ian. Ved branntaksten 1827 er det som forrige takst 12 1/2 x 12 alen stort og verdsatt til 160 spesiesdaler.

Ved neste takst i 1837 ser vi at huset er bordkledd og malet til gaten. Det har fatt en bindingsverks tilbygning panelt og kjaeret, og na har kjekkenet fatt bakerovn.

Taksten er 180 spesiesdaler. Bygningen er et en-etasjes bus av tommer med bord- og steintak. Huset er bordkledd, malet og maler 1 3 x 1 2 alen. Det inneholder 4 veerelser, tre kakkelovner, kjekken med skorstein og bakerovn. I bygningen er et innelukket portrom, 8 fag vinduer og kjeller. Ved nordre side av garden er en bindingsverks tilbygning med bord- og steintak. Det er bordkledd og kjaeret og maler 2 x 4 alen. Det brukes til spiskammer og inngang til kjokkenet.

I 1853 har Thor Aslaksen overtatt huset for da ble der utstedt skjote fra ham til naboen Abr. Nielsen i Kirkegaten 19. Kirkegaten 17 ble framalt 800 5/8 kvadrat fot sa eiendommen ble derved 214 kvadrat fot - 292 kvadratmeter. SÂŁ nar vi i dag ser pa disse eiendommer har nr. 19 mye lenger gatefasade enn nr. 17.

Ved taksten sept. 1856 er der ikke stor forandring, men verdien er steget til 300 spesiesdaler. Vaningshuset er uforandret med hensyn til st0rrelse og beliggenhet.

Tar med hele taksten fra 24/8- 1868. Na er bakerovnen tatt bort, gassledning innlagt og huset er nymalt. Vaningshuset er en en-etasjes temmerbygning. Det har en kvist til gaten av bindingsverk samt et bislag. Huset er bordkledd, malet og har teglsteinstak. To veerelser er tapetsert. Videre er der to ganger, kj0kken med skorstein og innelukket portrom. I kvisten er det to gipsede vserelser og dessuten et ekstra rom. En pipe forer fra grunnen og det er ti vinduer og ti d0rer i huset. Der er fern ovner i huset - alle med jernror. Gassledning er innlagt. Verdien settes til 300 spd.

17/- 1875 kommer handverket inn i huset ved at slaktermester Anders Christensen Haugland overtar med slakter J. Vatne med pant i hust. I 1879 kj0per Haugland en part fra Skippergaten 33, dybden av denne eiendommen. Dermed ble Kirke-gaten 17 forlenget helt frem til Skippergaten 31. Dette var pa samme tid malermester S. S0rensen bodde i Skippergaten 37 og barna i disse bus lekte sammen inne hos hverandre, ikke ute pa gaten.

Ved folketellingen 1875 bor denne slaktermester A. C. Haugland fra Iveland,

124

fodt 1843, sammen med hustruen Marthe Johannesdatter, fedt 1838, med to barn og tjenestepike i huset, Hans datterdatter fru Dagny Tellefsen kan fortelle at ban drev mye med salg og kjop av bus. Dessuten kunne hun fortelle at ban var med a stifte Totalavholdsforeningen her i byen og der skal henge bilde av ham der. I 1883 trekker muligens slakter Vatne ut sin pant i huset for da kommer Christianssands Sparebank inn i bildet.

Taksten fra 1880 er som folger, Siden taksten i 1868 er det gjort en del forandringer. Det er satt inn nye vinduer og et nytt gulv. Det er kjopt til en del til tomten fra matrikkel nr. 516. Vaningshuset er en tommerbygning vegg i vegg med matrikkel nr. 515 og 535. Det er 13 1/4 xl 1 3 / 4 x 3 1/4 alen stort. Det star pa en grasteinsmur. Taket er av bindingsverk tl'^jLfc' me ^ tommer og det er kvist i hele husets lengde 5 1/4 alen lang, og i vestre side er bindingsverks bislag 2 1/2x4 1/2 alen i kvadrat. Kjelleren er pa 25 kvadrat alen. I f0rste etasje er to vzerelser, et kleskammer, to ganger, kjokken med skorstein og innelukket portrom. En trapp f0rer til loftet med to vaerelser - resten er uendret. En pipe fra grunnen er knyttet til fire ovner. Det er ti d0rer og ti vinduer i Anders Haugland huset. Gassledning er innlagt. Verdien settes til 1 600 kroner.

Uthuset er pa to etasjer, av tommerlaft og star pa en grunnmur. Nederste etasje er et vasrelse, kjokken med skorstein og et rom til slaktebod. En trapp forer opp til et vaerelse og en gang samt et pakkrom. Det bar en pipe fra grunnen. Dessuten er der nok et uthus som er pa en etasje av reisverk og inneholder brennehus, lokum og gj0dselkjeller. Alt i alt settes verdien pa eiendommen til 2 620 kroner.

1885 blir det salg igjen til slaktermester O. T. Simonsen og fra skjotet ser vi at prisen er 4 000 kroner. Han river ned det gamle huset som er ombygget mange ganger, og ban bygger nytt toetasjes bus av reisverk med butikk. I 1880 hadde ogsa O. A. Nielsen tvers over gaten i nr. 20A bygget reisverkshus. Ble det vanskelig a skaffe tommerstokker eller var det billigere med reisverk? leg burde vel ha undersokt dette.

Taksten 1885 viser at det gamle hus er revet og nytt bygget i to etasjer. Uthuset er modernisert. Kjelleren bar fire rom. I forste etasje er butikk, et vasrelse, kjokken med komfyr, og i andre etasje tre vserelser, kjokken med komfyr og spiskammer samt et kleskammer. Pa loftet er to rom. En pipe fra grunnen og en fra bjelkelaget.

725

Han har to store annonser i avisen i denne forbindelse, en f0r byggingen og sa denneinr. 100/1885: " Mine cerede Kunder og enhver Anden som vil betere mig med sit Bes0g, underettes herved om, at jeg har aabnet mirt Butik i mit nyeHusnr. 17 i Kirkegaden ved siden av Hr. Abr. Nilsen og tillader jeg mig anbefale extra fint dansk Oxekjdd, Faar og Lam, samt Bifog hakket Kj0d, fersk Flask, Svinekoteletter, Svinesteg og diverse sorter P01ser til Dagens billigste Priser. /Erb0digst Slagter O. T. Simonsen" Men hvor lenge var han her? For allerede 1887 averterer han nemlig fra Holbergsgate 37. Og i 1892 averterer M. Reiersen om realisasjon av blikktoy. Sa i nr. 16/ 1893: Eiendomshandel: Slakter Svend Christiansen har kj0pt slakter O. T. Simonsens hus i Kirkegaten 17 for 12 000 kroner, samt de til forretningens drift tilhorende maskiner for 2 000 kroner. Men Christiansen matte v&re sykelig da han i 1896 averterer at han etter sin sykdotn har dpnet forretningen sin igjen i Kirkegaten overfor Malermester S. S0rensen. Han d0de 12/1- 1897-41 1/2 drgammel.

Jeg fant ogsa et skj0te fra Svend Christiansen til Otto Junker som kanskje drev der en kort stund i 1896. For sa i nr. 207/ 1897 er huset til salgs ved O. R. sakforer H0ye.

Huset er tidsmessig innrettet med slakteri og r0keri.

I 1893 averterte Anton M. Ringoen fra sin mors hus, enkefru Ringeens, Dronningensgate 44, om opprettelse av sin slakterforretning. Da sa Christiansens hus var til salgs, kj0pte Ringoen dette og averterte at han hadde flyttet inn i egen eiendom.

Kirkegaten 17, Han var utlsert hos Junker hvor han avla svenneproven som slakter senere svenneprove som p01semaker hos Ferdinand Larsen i Fredrikshavn. Han drev en meget velrenommert forretning i arene fremover. Jeg sakser fra firmaets jubileumsskrift: "Det var ikke sa rent fd som hadde slakterbrev i byen ved begynnelsen av van drhundre, og kundene hadde sine favoritter som de var svcert lojale mot. Slakterne pa sin side konkurrerte del de kunne, men mottes som gode venner i lauget. Ble noe f0rst bestemt her, ble det overholdt tit punkt og prikke. Ring0en var en interessert idrettsmann og var derved en av stifterne av Oddersjd. Likeledes var han en interessert jeger ogjeg husker godt ndr han gikk avsted med jakthunden sin".

Dessuten husker jeg meget godt skogsfuglene som hang til utstilling pa krokene pa ytterveggen. Og vi husker "jo alle" lastebilene som kom med slaktedyrene og det

126

arbeidet de hadde med a fa dyrene ut av bilen og inn porten. Jeg treffer jo ogsa fremdeles eldre menn som fikk jobb med a f0re dyrene fra bryggene opp til Ring0en for sa og sa mange 0re.

Tre av barna arbeidet i forretningen - Ella, Ole Sigurd og Sjur Magnus. Sonn til Sjur Magnus - Anton M. Ring0en - overtok bedriften i 1968. Da forretningen stadig ekspanderte ble lokalene i Kirkegaten for sma og firmaet flyttet til store nye bygninger pa Tinnheia hvor der var utvidelsesmuligheter. I Kirkegaten 17 bar der siden vaeret drevet handelsvirksomhet.

Utdrag fra Ringoens jubileumsskrift: Ser vi pa Kristiansand anno 1893 finner vi en by i rivende utvikling. to ar tidligere, i forbindelse med byens 250 ars jubileum fortok kong Oscar II det f0rste spadestikket pa Setesdalsbanen, som skulle sta ferdig i 1897.

Feedrelandsvennen hadde startet sin virksomhet et dr0yt tiar tidligere, og det blomstret innen sagbruk, skipsfart, repslagning, brygging og handel.

Det som vi i dag ser pa som kj0ttbutikker var den gang fullverdige slakterier med egne utsalg. Sa ogsa i Kirkegaten 17. Forholdene var nok noe ganske annet enn det vi er vant til i dag. I kjelleren foregikk all produksjon. Her skar man kjottet, og her foregikk det bade royking og koking. Dette til tross for en takhoyde sa lav at staute karer matte ga krumboyd under arbeidet.

Et kapittel for seg var ogsa roykovnen. For a fa fyr pa denne ved hjelp av opptenningsved og sagflis matte man bokstavelig talt krabbe inn i ovnen. En meget raykfylt opplevelse ifolge de som har provd.

Dyr til slakting fikk man i hovedsak fra de indre bygder, men ogsa fra Lista og Lyngdal hvorfra dyrene de f0rste arene ankom byen med bat. Da var det kamp blant byens unge gutter om jobben med a leie kyr, sauer og griser fra brygga og opp i Kirkegaten. Hele 25 0re vanket det til den som fikk jobben. Ikke sa sjelden slet en vrang stut seg, og da kunne det bli skikkelig halloi i gatene. Disse dyrene matte naturlig nok tas hand om av velvoksne karer, og belonningen hadde nok en litt annen storrelse. Etterhvert gikk transporten over p3 tog og godsrute, men dyr ble likevel leiet til slakting gjennom byen helt opp i 60 arene.

Det var ikke sa rent fa som hadde slakterbrev i byen ved begynnelsen av vart arhundre, og kundene hadde sine favoritter som det var svaert lojale mot. Slakterne pa sin side konkurrerte det de kunne, men mottes som gode venner i lauget. Ble noe forst bestemt her, ble det overholdt til punkt og prikke.

Ser vi pa produktutvalget skjedde det svsert lite de forste sytti arene, og forskjellen til i dag er heller ikke stor. Det gikk i rene slakteprodukter som steker, koteletter, biffer og liknende. Faktisk er det vel bare entrecoten som har kommet til i senere ar. Videre var det alle de kjente farseproduktene og p01sevarene folk kjopte.

127

Spesialiteten til Ring0en var, som det er i dag, middagspolsen, mens det pa kjottfronten var sprengt oksebryst som utmerket seg.

Prisutviklingen er ogsa morsom lesning. Tar vi for oss det sirlig forte regnskapet for innkjep i 1893, ser vi f01gende: 3 faar kr. 25,-> 1 ko kr.56.-; 1 kalv kr. 8.-; 1 gris kr.

66.- og 1 oxe kr.67.I dag far du ikke en kilo for samme pris. Til sammenlikning kostet sm0r kr. 1,40 pr. kg. og kaffe kr. 40.

Tar vi en titt pa omsetningstallene, kan vi av selvangivelsen for 1927 lese at Anton M. Ringoen omsatte for den nette sum av kr. 21 356,-.

128

Kirkegaten 19 Matrikkel nr. 535 Kirkegaten 19 Matrikkel nr. 535.

1765

John Endresen Beith

1780

Michael Aanensen (3 133 kvadrat fot)

1780

Thor Andersen Dahls enke

1813

Thor Andersen Dahl

1825

Poul Thorsen, kjopt av sin mor

1835

A. Scheie

1840

Abraham Nielsen

1853

Abraham Nielsen kjopt av Osmund Aslaksen, Kirkegaten 17 800 4/5 fot.

1908

Hans Petersen kjopt huset

1913

Hans Petersen solgt til J. 0. Hommeren

1922

3. 0. Hommeren solgt til Karen Olsen

1934

Karen Olsen solgt til Martin Karigstad

1987

Solg til Oddenes Sparebank

1998

Solgt til Norman Daland elendom A/S

Her er de eldste branntakstene. 1765 omtales huset slik: John Endresen Beiths tilhorende hus, hvori er tre vaerelser med to kakkelovner samt kjokken med skorstein.

Verdsettes til 70 riksdaler.

1807 Thor Andersen Dahls hus matrikkel nr. 534. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak 11 1/2 alen lang, 11 1/2 alen dyp. Del har tre vaerelser med tre fag vinduer og to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn, et tilbygget spiskammer i s0ndre ende som 3 3/4 alen lang og 3 1/2 alen dyp samt et vaerelse. Et bindingsverks innelukket portrom med vedskjul horer til. Verdien settes til 200 riksdaler.

I 1827 eies huset av Poul Thorsen. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak 1 8 x 1 2 alen stort. Del har to vaerelser, to kakkelovner, kjokken med skorstein og innelukket port. I bygningen er 6 fag vinduer og kjeller.

1 sondre side er en t0mmer- og bindingsverksbygning med bord og steintak 5 x 19 I/ 2 alen stort. Det brukes til slaktebod, kustall, gjedselkjeller og brennehus. Verdien for alt settes til 270 spesiesdaler.

129

Kirkegaten 19 har ikke skiftet eiere sa ofte som flere av de andre eiendommene jeg har unders0kt. Der stod nok et lite bus der f0r brannen i 1734. Branntaksten i 1756, altsa for 250 ar siden, 10d slik: John Endresen Beiseths tilh0rende hus, hvori tre vserelser med to kakkelovner, samt kjokken med skorstein, 70 riksdaler. 20/12- 1780 var husets grunn 3 133 1/4 kvadrat fot stor da Thor Andersen Dahl kjopte huset pa auksjon etter Michael Aanensen. Og i 1794 har den latinske skole f0rste prioritet pa Ian i huset pa 40 riksdaler. Denne Andersen Dahl familien sitter med huset frem til 1830- arene. Jeg har v^ert interessert i a kunne finne frem til noen opplysninger om de menneskene som har sittet med de forskjellige hus og som kunne gi et bilde av dem.

Som f. eks. Thor Andersen Dahl var en hardt rammet mann. Han var i alle fall gift tre ganger og de to forste konene d0de og den tredje ble sittende som enke, men tidligere barn og to av hennes d0de som barn. Visstnok var der stor dodelighet i hine tider.

1782 dode Marthe Torjesdatter og ble begravet pa hospitals kirkegarden. 3/61783 giftet enkemann og underkonstabel Thor Andersen Dahl seg med Anne Christophersdatter Thorstensneess. 1786 d0de hans 11 ar gamle datter, f0dt i K0benhavn og ble begravet pa hospitals kirkegarden. Han giftet seg igjen tredje gang med Ingeborg Troelsdatter og de mistet et guttebarn, Andreas Christopher, d0dt 24/7- 1786, begravet 10/8 samme ar og pa samme kirkegard som de 0vrige. Sa 1792 d0de tvillinger han hadde fatt med Anne Christophersdatter. Ogsa disse ble begravet pa nevnte kirkegard. Men de fikk nok to gutter som levde opp, Thor Andreas og Paul Thorsen, men jeg fant ikke ut nar tid Thor Andersen Dahl d0de.

12/9-1811 fikk enken borgerbrev som slakter og det var den f0rste handverker jeg fant i dette huset. Dette var en f01ge av krigsarene, n0dsarene 1807-1814. Der var pa den tid mange kvinner som fikk borgerbrev i diverse handverksfag, spesielt som bakere.

9/6- 1813 bir der en andre prioritets Ian til Jonas Dahl pa 70 spesiesdaler. For sa 16/2- 1824 nok en pantsettelse da hennes s0nn Paul Thorsen gir sin mor et tredje prioritets Ian pa 70 spesiesdaler. 19/7- 1825 selger hun eiendommen til sin nevnte sonn som 6/2- 1830 far et Ian i Norges Bank med f0rste prioritet pa 290 spesiesdaler.

Her folger branntakst fra 1837. Det tilhorer Paul Thorsen og huset er en enetasjes tommer bygning med bord- og steintak, bordkledd og malet. Det er 19 1/2 x 12 alen i storrelse og har fire vasrelser og tre kakkelovner. Der er kjokken med skorstein og bakeovn. Portrommet er innelukket og der er seks fag vinduer i huset. Under huset er kjeller. I s0ndre side av garden er en en-etasjes t0mmer og bindingsverks bygning med bord- og steintak. Det er bordkledd og kjaeret og maler 25 1/2 x 6 alen og brukes til brenneskur, hoyloft, kustall og har kjeller.

Men kort tid senere selger han eiendommen til A. skeie som selger igjen til kj0pmann Abr. Nielsen med skjote 15/8- 1840 som sitter med eiendommen frem til 1891.

130

I 1853 kjoper Abr. Nielsen en parsell av Kirkegaten 17 fra slaktermester Osmund Aslagsen som jeg nevnte tidligere. Han har i denne forbindelse bygget om hele huset som vi her ser av neste branntakst. Vaningshuset ligger langs Kirkegaten vegg i vegg med bygning med ildsted. Nederste etasje er dels av tommer og bindingsverk fylt med tommer. Andre etasje er ogsa av bindingsverk. I vestre side er under et halvtak en uthusbygning i bindingsverk dels fylt med mur og dels med tre. Det er 8 x 3 x 3 1/4 alen stort.

Lengden pa selve huset er 10 3/4 x 12 1/2x7 1/4 alen. Det er bordkledd, malet og har tegltak. Under huset er to kjellere pa 24 og 28 kvadrat alen. Nederste etasje har tre tapetserte vaerelser, en krambod, to ganger, kjokken med skorstein og bakeovn samt et innelukket portrom med innkjorselsport. To trapper f0rer til andre etasje hvor det er fire vaerelser med to gipsede og to tapetserte vegger, et kleskammer, kjokken med skorstein og en gang. En trapp forer til morkeloftet som er i et rom. Det er en pipe fra grunnen og i huset, 18 1/2 fag vinduer og 18 dorer. Det er 7 ovner i huset, alle med jernror.

Uthuset er en toetasjes bygning langs gardens sondre side med ostre ende st0tende til hovedhuset 20 x 5 x 7 alen stort. Dybden er 5 1/2 alen. Det 0vrige er 7 1/2 alen langt, dels av tommer og dels av bindingsverk, bordkledd, malet og teglhengt.

Under huset er muret kjeller. Nederste etasje har to rom med tommer vegger. I det ene er skorstein og innemuret jerngryte og i det andre jernkomfyr foruten lokum og en gang. En trapp ferer til andre etasje med et rom til garveriet. Ovenover er morkeloft med et rom. En pipe er fra grunnen og fern fag vinduer, 3 doble og 4 enkle dorer i huset. Komfyren verdsettes til 6 spesiesdaler og jerngryten til fire spesiesdaler.

Garveriet er en toetasjes bygning av bindingsverk beliggende langs vestre side av gardsrommet 1 9 x 1 0 x 7 alen stort, stotende med ostre side opp til vestre side av siste beskrevne bygning. Det er bordldedd og malet og forsynet med teglsteinstak.

Hver etasje sa vel som morkeloftet er i et rom mellom hvilke forer to trapper.

Bygningen der har seks lemmer, to fag vinduer og port takseres til 170 spesiesdaler.

Brenneskuret er en en-etasjes bygning av bindingsverk 9 x 4 1/2x3 1/2 alen beliggende langs gardens nordre side og stoter med 0stre side opp til Vaningshuset.

Det er bordkledd og har teglsteinstak. Mellom nederste og andre etasje samt loftet, der hver utgj0r et rom, finnes en trapp.

Barkemellen hvis maskiner bestar av en malmsylinder innen i hvilken er en omvendt malmskvede forsynet med bender til at skjasre barken av med. Bygningen har fire lemmer, et fag vinduer og to porter. Hele eiendommen takseres for 1840 spesiesdaler.

Abr. Nielsen drev som garver og han var nok medlem av handverkerforeningen da denne i 1859 foreslo ham til valgmannslisten. Ifolge de gamle avisene a domme, ma han ha vaert en fremtredende mann i byen. Han var bl.a. styremedlem i Oppbyg-

131

gelseshuset i Dronningensgate (navasrende Bedehus) og barnehjemmet i Skippergaten som ble opprettet av Wild. Han var ar etter ar oppfort blant byens store skattytere, som flere av str0kets beboere var. Dessuten var han Marcus Thrane tilhenger som ogsa mange av byens forretningsfolk var, som f. eks. urmaker Torgersen tvers over gaten i Kirkegaten 20 B. Der var ogsa fyldig branntakt i 1875, men den skilte seg ikke sa svaert mye ut fra den i 1856. Branntakst var som f01ger: Huset er delvis ombygget. Det er slatt sammen med barkmellen. F0rste etasje er av tommer og andre etasje av bindingsverk. Det stoter mot matrikkel nr. 518B = Skippergaten 25. Huset er bordkledd, malet og har teglsteinstak. Under huset er to sma kjeller pa 24 og 28 kvadrat meter. I forste etasje er butikk med to disker med skuffer og hyller. Noen rom er tapetsert og noen er panelt. Det finnes videre to spiskammers, et skap, kjokken med skorstein, komfyr og en forstue. Det er et portrom, to trapper til andre etasje hvor det er fern tapetserte og et panelt veerelse, en forstue med to skap og kleskammer. Til morkeloftet forer to trapper til to rom. I huset er 36 dorer og 25 vinduer. En pipe er fra grunnen og en fra bjelkelaget og der er 9 ovner i huset. Uthuset inneholder kjokken med skorstein og et panelt vasrelse og et lokum. I andre etasje er to rom. Uthuset har pipe fra grunnen, seks vinduer og to ovner. Det er na lagt inn gassledning og vannledning. Videre er det nok et uthus og et brennehus. Alt takseres for 3 730 spesiesdaler.

Han ble en gammel mann og d0de 5/8- 1896 - 82 1/2 ar gammel. Han hadde da noen ar tidligere i 1891 solgt eiendommen til gardbruker og slakter Gunder Berntsen Krossen for 9 525 kroner.

Men ved taksten 19/6- 1897 star Torstein Svendsen oppfort som eier og 22/12 samme ar har han innredet en ny butikk i den sydlige del av huset. Ved taksten opplyste Torstein Svendsen at bygningen er uforandret, men at der er innredet en liten butikk i den sydlige del av hovedhuset. Butikken har disk med hyller. Den gamle butikken er utvidet. Den har ogsa disk og hyller. I andre etasje er taket loftet.

Verdien settes na til 15 200 kroner.

I nr. 78/1898 averterer salmaker S. J. Christiansen at han er flyttet til Kirkegaten nr. 19, tidligere Kristiansands Selet0yforretning. Likeledes averterer maler Tostrup ad. sin maler- og tegneskole og om restaurering og fernissering av gamle malerier.

Det senere sa kjente firma Ingemann Tonnesen - etter en etablerings annonse nr. 26/ 1893 a domme - begynte nok ogsa i dette hus. Dessuten var der en s ko maker for retning Knud Moy. Og en kort tid etter bybrannen i 1892 holdt postkontoret til her.

Neste eier er slakter O. T. Simonsen og i taksten 1901 leser vi: Kjelleren er utvidet og et r0keri er innredet. Der er to kjellerrom pa 50 og 38 m 2 samt tre andre rom.

I det forste er motor pa tre hestekrefter. Den skal drive en kjotthakke maskin. Dessuten er der to innemuret jerngryter og i reykeriet er vegger og gulv sementerte. Det kan lukkes med en jerndor. Roykeriet er beregnet for kjott. flesk og fisk. Kjelleren

132

verdsettes til 2 500 kroner. I forste etasje er komfyr ombyttet med en ny til 100 kr.

I butikken er det to speilglassvinduer, og i huset for evrig 36 vinduer og 40 dorer.

Vann- og kloakkledning er lagt inn. Her ser vi bl. a. at skorsteinene er byttet ut med komfyrer og alle gatetrappene er av jern. Disse trappene busker jeg. Pa grunn av store forandringer tar jeg ogsa med hele taksten fra 1902.

Vaningshuset er forhoyet til gaten og hoyden er na 5,9 meter. Det bar fatt ny kledning. I andre etasje et seks nye vinduer. Et vaerelse i samme etasje et forhoyet med 60 cm. I den nordre kjeller er avdelt tre rom med skaper. Der er anbrakt en benknusemaskin som drives med den i forrige takst omhandlede elektriske motor. 1 den s0ndre kjeller er oppsatt en stor benk. I forste etasje er na innredet to butikker. I den sondre butikk - slakterbutikken - er gulv og vegger belagt med steinbrikker. Disken bar marmorplate med seks skuffer og der er to reoler. Veggene er forsynt med jernverk med jernkroker til opphenging av kj0tt. To utstillingsbretter bar marmorplate. Det er installer! elektrisk lys med 6 bluss til 80 kroner. I den nordre butikk er disk med hyller og to speilglassruter. Utenfor begge butikkene til gaten er anbrakt to jerntrapper. I vaskeriet er en gryte. Hele andre etasje er oppusset. En ny komfyr i floybygningen er kommet til i stedet for den gamle. Huset har na 41 d0rer og 34 vinduer. D0ren har fatt elektrisk ringeapparat. Verdien er steget til 22 800 kroner.

Uthuset har i forste etasje plankegulv som for var vedskjul, men na er fj0s.

Bygningen er for 0vrig oppusset og malet. Taksten forhoyes til 1 900 kroner. Den andre uthuset pa eiendommen er uforandret. Et nytt halvtak er satt opp i stedet for det gamle brenneskuret. Det er oppfort av trestolper med tak av b01geblikk og vegger i nord mot naboen av jernplater. Hele eiendommen takseres na til 26 050 kroner.

I 1908 overtar Hans Petersen huset. Han drev frukt- og gronnsaksbutikk vegg i vegg med Ringoen i Kirkegaten 17. Men det ble heller ikke av lang varighet, for allerede i 1913 sitter overbetjent J. O. Hommeren med huset. Ved taksten i 1918 er huset for det meste uforandret. Det gamle roykeriet benyttes som pakkrom.

1 kjelleren er to innemuret jerngryter og en amerikansk vaskegryte. Underetasjen bestar av salmaker verksted med disk og hyller. Dessuten er der nok en butikk med disk og hyller og butikk til gronnsakshandel med disk og hyller. Huset har vann- og kloakkledning, gassledning, elektrisk lys og fire speilglassruter. Huset verdsettes til 41 800 kroner. Bryggerhus, uthus og halvtak er som tidligere. Samlet verdi 48 200 kr.

I denne tiden ble jeg godt kjent i huset da familien yngste datter Bertha Holum og jeg lekte sammen - bade ute i gaten og inne hos hverandre. Neste eier den kjente og velstaende torvkonen Karen Olsen som satt med huset ganske mange ar. I hennes tid var der brann i uthuset som ble bygget opp igjen, men da uten fjos.

133

Mcdermester Norman Dultind

I 1934 overtok Martin Karigstad eiendommen og derved en ny tid bade for dette huset og for byen i det hele.

Kirkegaten 19 var vel et av de forste gamle trehusene som ble revet til fordel for betonghus.

Det ble opprinnelig bygget i tre etasjer med kontorer og sa vidt jeg husker 4 leiligheter. Na er det pabygget en etasje, ingen leilighet, bare kontorer. Opprinnelig var det fire butikker, na er det bare to. Men den ene skobutikken, belt fra husets oppforelse, er der fremdeles - bare dobbelt sa stor og med samme innehaver B0e, na andre generasjon. Solgt videre til +Bank, sa videre til malermester Norman Daland

134

HenrikWergelandsgate32 Matrikkelnr.531 Ogsa denne eiendommen ble tidlig utparsellert ved et auksjonsskjote 22/1- 1763 til Christen Borresen Ormestreng, men det ble ikke tinglyst. Vi kan folge linjene pa kartet fra MLM til MK linjen. Det var kort gatefasade, men temmelig dyp tomt, frem til Skippergaten 31.

Den forste branntaksten 1768 for dette huset som Christen Ormestreng bor i er slik: F0rste etasje forhus med to vasrelser med en kakkelovn og kjokken med skorstein. Hans eldste datter Karen Christensdatter giftet seg med Thormund Olsen. Her er opplysninger fra folketellingen 1801: Folketelling 1801 Thormund Olsen

brygger

42 ar

Karen Christensdatter

kone

38 ar

Christin Thormundsdatter

14 ar

Marthe Thormundsdatter

12 ar

Tomine

4 ar

Sa Thormund Olsen arvet dette hus med sin kone. Neste skjote pa huset er fra 27/11814 fra enken Karen Christensdatter til barna Tone 15 ar, Marthe 14 ar, Olene 10 ar og Thomine som giftet seg med S0ren Nilsen Baarhus. Den 20/9- 1836 star Soren Nilsen Baerhus oppfort som eier. Tomten er na pa 2 789 1/2 kvadrat fot. 1875 er Baerhus dod og bans arving er bans eneste sonn Thorn Nicolai Sorensen. Hjemmelsovergangen er tinglyst 10/8- 1875 og huset overtas av Fritz Jensen for 580 spesiesdaler. Fritz Jensen er en meget kjent kommunepolitiker. Han var skipstommermann og altsa den forste handverker i huset. En gate i Kristiansand ble oppkalt etter ham.

Ved folketellingen 1875 er huset ubebodd. Det var branntakster pa huset i 1876, 1878 og 1879. Den 17/3- 1888 solgte Fritz Jensen huset til leerer O. S. Smeland som kort tid etter solgte det til malermester Reinhard Carl Berthelsen som satt med huset til sin dod 1942. Allerede ved overtakelsen av huset har den unge malermester foretatt forskjellige forandringer og moderniseringer av huset. Her er taksten av 15/91888: Nytt bindingsverkshus 5 x 1 0 x 2 , 5 meter. Kjekken med skorstein, to ganger, spisskammer, innelukket port, en trapp til andre etasje med fem vaerelser, to kj0kken

135

med komfyr og en trapp til morkeloftet med tre klesskap. Verdi 8 500 kroner.

Pakkhus, panelt og malet. Til sammen 10 270 kroner.

R. C. Berthelsen som var innf0dt Kristiansand ble utlcert hos tidligere nevnte maler S. Sorensen. Han 10ste borgerbrev bade som malermester og glassmester i 1889. Han var ogsa trofast medlem av Kristiansand Handverkerforening. Han ma ha vaert svaert foretaksom for allerede 16/2- 1903 holdes ny branntakst pa grunn av store forandringer og modernisering av hus og forretning. Her er taksten:

A

B

C D

Under hele huset er gravet ny kjeller som er sementert. Huset er senket 70 cm.

Et rom til gaten er forandret til butikk og til garden er kommet til to vasrelser og kjokken, to piper fra grunnen, forskjellig panelingsarbeide, vann og kloakk, samt elektrisk lysledning.

Vaningshus pa to etasjer i vinkelbygning. Delen til gaten er hovedfloy av tommer 8,6 x 6,8 meter. Gardens f!0y er av reisverk fylt med t0mmer 13,1 x 3,2 meter dyp, heyden overall 6,1 meter. Bindingsverks bislag 2,4 x 3,7 x 4,5 meter. Bygningen er bordkledt, malet og har teglstein. Kjelleren takseres til 1 000 kroner og har innemuret gryte og strykeovn.

I forste etasje er butikk og kjokken med komfyr, to vaerelser, to ganger, to faste skap, innelukket portrom, to trapper til andre etasje som har fern vaerelser, to kj0kkener, i det ene komfyr, to spiskammers, to faste skap, samt to ganger og entre. En trapp forer til morkeloftet med tre kleskammers. Huset har to piper fra grunnen og en fra bjelkelaget. Videre er der 22 d0rer, 23 vinduer og to speilglassruter. Vann- og kloakkledning er lagt inn. Dessuten er det kommet til elektrisk lysledning, ringeapparat og to sylinderovner. Huset takseres til 11 500 kroner.

Tilbygningen er en bindingsverksbygning med tre priveter, et rom til brenne med fire d0rer og to vinduer.

Vaningshus i gardens sydside en meter fra B. Det er i to etasjer av reisverk fylt med tommer, bordkledt, malet og har teglstein, 9 x 4,1 x 6,6 meter. Underetasjen har et veerelse, kjokken med skorstein, et kleskammer, to ganger og bindingsverksbislag. En trapp f0rer til andre etasje til to malerverksteder, en gang og et loft som ikke er innredet. En pipe er fra grunnen. Det er 8 d0rer og 9 vinduer i bygningen med en sylinderovn og en kakkelovn. Til sammen verdsettes dette til 14 000 kroner.

Som vi ser her var det store forandringer med huset bade fasaden ut til gaten, baksiden av huset og uthusene. Som vi ogsa har sett andre steder har dyktige forretningsmenn forstatt a utnytte eiendommene med nye uthus. Som her kunne datterdatteren Sonja Bratt Berg fortelle at ved store snefall mate de ha vognmann med hest og kjerre for a bli kvitt all sneen som de ikke hadde plass til. Hun kunne ogsa fortelle at sommerdag hadde de faktisk en liten hagestue i bunnen av gardsplassen, med tak over. Mange slike idyller kunne man finne i den gamle byen var.

13f>

Da Berthelsen dode 28/6- 1942 hadde Faadrelandsvennen en pen nekrolog over den flittige og dyktige malermester som hadde drevet forretningen sin opp til en av de forende i bransjen og bemerket ogsa hans joviale og gilde vesen.

Han var visstnok ogsa en av de flittige Vesterveitravere vi i sin tid hadde. Som vi sa av taksten 1903 hadde han ogsa innredet malerforretning i f0rste etasje, og denne hadde han ved sin 70 ars dag overdratt til sin datter og svigers0nn Martha og Bernhard Aamundsen. Jeg husker huset ganske godt. Jeg mener det hadde staende panel og var okergult med brunt listverk og lav tretrapp.

Da malermester Daland satt i gang med bygging R. C. av det storste forretningsbygg Citygarden som inngar i tomtene 26 til 36. Her satt Norman Daland i gang med byggning av byens storste forretningsbyggd Citygarden, og det stodferdig 1982.

137

HenrikWergelandsgate 21-23-25-2?

Vesterbyen Kvartal 27

Henrik Wergelandx gt 27 idag

De bygningene jeg na skal forsoke a beskrive, hjornet Kirkegaten/Henrik Wergelandsgate, er alle revet og erstattet med hoye betonghus, men med interessant handverkshistorie. Fra bybrannen 1734 frem til 1950 arene firmer en smeder, hovslagere, gullsmeder, tobakksvinkler eller tobakksfabrikker, urmakere og bokbindere i disse husene. I sin tid hadde hj0rneeiendommen 554 som var en meget stor hjorneeiendom 2 bronner. Ved forandring av matrikkelnummer da bebyggelsen i byen 0ket, fikk hjorneeiendommen nr. 553 = Henrik Wergelandsgate 27. Mens resten av eiendommen 554, senere 554 A - B og C, fikk nr. 21,23 og 25.

Deling av denne store eiendommen fant sted ca. 1750. Den 21/11- 1734, like etter den store bybrannen, er det snekkermester Ambiorn Torjussen Dahl- formann i snekkerlauget, som sitter med denne store hj0rneeiendommen. Men etter delingen

138

sitter bans sonnTorjus Ambiornsen Dahl og kone Gunvor Pedersdatter- 14/4- 1758 - med hjornet nr. 553 = nr. 27. Mens nr. 554, navserende 21 - 23 - 25, ble solgt pa auksjon til Peder Pedersen samtidig som han kjoper en gresslokke av Peder Melchior Skaarup. Han d0r sannsynligvis kort tid etter, for senere samme ar 1765, er det enken Peder Pedersens enke - Sine- og Paul Stausland som star oppf0rt.

1784 overtar skipper Svend Svendsen hus og eiendom av Stine Pedersen, og da bar gatefasaden en lengde av 95 1/4 fot og en dybde av 102 fot. 19/2- 1794 kjoper Niels T0nnesen av Svend Svendsen. Sept 1794 kjoper sa Soren Folleraas av Niels Tonnesen. 30/5- 1799 overtar Mads Gundersen Damsgaard av Folleraas. Eiendommens grunnareal var da 9 494 1/4 kvadrat fot. Sannsynligvis var det nr. 23 som ble forst bebygget.

Folketelling

1801

Mads G. Damsgaard

arbeidsmann

Barbro Pulsdatter

34 Ir 39 ar

Gunder Damsgaard

deres sonn

3ar

Knud Gullfosen

skipper fra Kleven

34 Ir

Johannes Nielsen

styrmann, losjerende

25 ar

Svend Andreas Berg

styrmann, losjerende

33 Ir fra Bergen

Oistein Askildsen

innkvartert

28 Ir

John Larsen

innkvartert

24 Ir

Niels Andersen

innkvartert

24 Ir

Lars Andersen

innkvartert

27 Ir

Lars Pedersen Hoist

37 Ir

Grethe Simonsdatter

27 Ir

Inger Marie

2 ar

Den forste branntaksten over huset matrikkel nr. 554 fant jeg i 1765. Huset tilhorer Peder Pedersen. Det er et en-etasjes forhus med fire vzerelser med 3 kakkelovner samt kjokken med skorstein og sidekammer. Verdi 150 riksdaler. I garden er en uthusbygning til bryggerhus med skorstein, bakerovn og en innemuret kopperkjele til 50 riksdaler. Videre er der et uthus med to vedskjul. Tilsammen takseres det til 210 riksdaler.

I 1804 blir eiendommen delt i to. M. G. Damsgaard sitter igjen selv med den midtre del nr. 23 = 554A. Denne tomten blir kj0pt av kjopmann Thomas Olsen Espeland, som han da kaller seg, senere benytter han familienavnet Thygesen = den senere sa kjente og dyktige forretningsmann Thomas Thygesen, Vestre Strandgate

139

32. Han som i depresjonsarene ca. 1818 kj0per garden Greppest01 i Oddernes av konsul Peder Isaachsen pa auksjon.

Branntaksten fra 1808: Thomas Olsen Espelands hus, senere Thomas Thygesen, matrikkel nr, 554A. A

Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak 17 1/4 alen lang og 31 1/2 alen dyp til vasrelser og 10 fag vinduer, to jernkakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn samt under huset en murt kjeller. Verdi 220 rdl.

B En temret bygning i nordre side av garden med bord og steintak 7 3/3 alen lang og 5 alen dyp til bryggeri med skorstein og bakerovn 30 riksdaler.

C En bindingsverks bygning pi ostre side av garden med bord og steintak til vedskjul. 20 riksdaler. Tilsammen 270 riksdaler.

Det ser for meg ut som smedmester O. O. R0raas kjopte bade nr. 21 og 23 av Thygesen, men beholdt nr. 23 og solgte nr. 21 til kaptein Thestrup, og major Leewy skriver: Den gammeldags formelle faytnanten Huset blefra 1811 eid av kaptein Thestrup som bygde pa en etasje sa det antagelig pa den tiden fikk den sterreisen det senere hadde. Thestrup hadde eiendommen nr. 21 til 1819. Han var antagelig far til den besynderlige originalen, hytnant Thestrup, som levde her i byen til ut i 1850- arene, Han gikk s& merkverdig gammeldags kledt denne avdankede I0ytnant Thestrup.

Enna opp i 1850- arene bar han en gammeldags kjole av en forlengst avskaffet mote og hadde sine nankings bukser stukket ned i de h0ye, blanke st0vleskafter.

I hele byen var det bare han og gamle assessor Rogstad som enna holdt pa denne meget foreldede klesdrakten.

Thestrup var meget formell i sin opptreden. Han s0kte a spille grand-seigneur av

140

den gamle skolen. Det var en helt omstendelig affaire for ham a hilse pa gaten.

F0rst spaserstokken over fra h0yre til venstre hand, sa siikehatten h0ytidelig i en langsom, star hue helt ned og langsomt tilbake igjen, og sa stokken tilbake til h@yre hand.

Ja, slike originaler kunne man treffe pa Kristiansands gater i det 19. arhundre.

Folkevittigheten i byen tok seg forresten av slike personer som tok seg selv sa h0ytidelig. Jeg minnes en om hvem det ble sagt at han opptradte med slik h0ytidelighet og verdighet som om han var degn i Oddernes.

Det kan nemlig nevnes at degnen i Oddernes i 1760- arene ble titulert "Seigneur" som ellers i alminnelighet ble brukt for personer h0yere oppe pa rangstigen.

Ved studering av disse gamle protokoller fant ogsa jeg, som major Leewy, at neste eier var kjopmann Jens Sanne i tiden 1819 til 1822, et navn jeg ofte har st0tt pa.

Ved takstene 1827 og 1837 har vi Christen Torstensen eller kjopmann Johan Christen Lund, som d0de 1840. Christen Torstensen kalte seg senere Johan Christen Lund. Her er taksten fra 1827. En toetasjes tommerbygning med bord- og steintak, 9 x 1 2 alen, fire veerelser, to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn. Ved nordre side en bindingsverksbygning med bord- og steintak, 7 1/2 x 17 alen stort, brukes til brenne og kustall. Det har atte fag vinduer og kjeller. Verdi 200 spdl.

Major Leewy mener at eieren i 1850 arene var Arnt Johan Hag, regnskapsforer pa magasinet ved Kongens Verft. Jeg fant branntaksten i 1856 pa Georg Bentsen. Sa i 1858 kommer handelsborger O. J. Gulbrandsen inn i bildet og Leewy skriver han drev en liten beskjeden krambod. Jeg tar med branntaksten bade fra Johan Lund sin tid 1837, Georg Berntsen i 1856 og O. J. Gulbrandsen i 1875. Gulbrandsen salt lenge med huset, helt til han solgte det til skomaker O. M. Olsen 1/5- 1900.

Branntaksten 1837: Huset fremstar som en bygning av tommer, mur og bindingsverk med bord og steintak. Det er bordkledt og malet, 21 1/2 x 13 alen stort. I huset er det fem vaerelser og fem kakkelovner, krambod og kontor, to kleskammers, to kj0kkener med skorstein, innelukket portrom, 16 fag vinduer og kjeller.

I 0stre side av gardsrommet er en toetasjes mur- og bindingsverk bygning med bord og steintak. Det er bordkledt og malet, 16 x 5 alen stort og brukes som kustall og brenneskur. Mot nordre side er en temmer- og bindingsverksbygning med bordog steintak, bordkledt og malet, 8 x 5 alen stort som brukes til bryggerhus. Det har skorstein og bakerovn, lokum, tre fag vinduer og kjeller. Branntaksten i 1856 viser at huset stort sett er uforandret fra tidligere.

Ved branntaksten i 1875 tilhorer huset handelsborger O. G. Gulbrandsen. Eieren har na innredet et vaerelse i andre etasje og to kleskammers pa morkeloftet. Gassledning er innlagt. For 0vrig er huset malet og tapetsert og en ny trapp til andre etasje er

141

kommet til. Vaningshuset er en to etasjes bygning av temmerlaft 20, 3/4 x 13; 3/4 x 4 meter. Det star pa en 16 tommers grunnmur. Et bislag av bindingsverk er bordkledt og malet og bar fatt teglsteinstak. Det er muret kjeller pa 33 m 2 meter. I forste etasje er 3 vaerelser, et med tapet, et gipset og et dels panelt og gipset. Dessuten er der to kleskammers, kj0kken med skorstein og et fast skap. Der er selvsagt krambod med innredning og innelukket portrom. Det er na tre trapper til andre etasje som har fire rom, to ganger, to kj0kkener hvorav et med skorstein og et med komfyr. Det videre et fast skap og to trapper til morkeloftet som har to kleskammers og det 0vrige i et rom. Ei pipe er fra grunnen og ei fra bjelkelaget. Huset har 19 vinduer, 27 dorer og 6 ovner. Krambodinnredningen bestar av disk med 24 skuffer og hyller. Alt onskes na vurdert og forsikret og taksten settes til 1 400 spesiesdaler.

Bryggerhuset er ogsa i to etasjer og i vinkel av t0mmerlaft og bindingsverk pa en usynlig grunnmur. Det er bordkledt, malet og har teglstein. Under huset er muret kjeller pa 16 m2. Nederste etasje bestar av bryggerhus, skorstein og bakerovn, fire pakkrom, en gang, et rom til brenneved og en trapp til andre etasje. I andre etasje er et rom. Det har pipe fra grunnen, to vinduer og to dorer.

Videre er der et brenneskur - ogsa det i to etasjer av bindingsverk pa en usynlig mur, Det er bordkledt og har teglsteinstak. Det har tre rom som benyttes til brenneved.

Dessuten er der et lokum, en en-etasjes bindingsverks bygning to meter vestenfor brenneskuret. Det er bordkledt, malet og har teglsteinstak. Hele eiendommen verdsettes til 1 660 spesiesdaler.

O. G. Gulbrandsen salt lenge med huset til han 1/5- 1900 solgte til skomaker O. M. Olsen. Senere skiftet huset stadig eiere, merkelig i dette str0ket.

Huseiere 1/2- 1902

skreddermester A. C. Christensen

16/7- 1904

O. Reiersdal

20/1- 1909

Ellne Bautler

19/1- 1912

Severin Olsen

3/7- 1918

skomakermesterTh. Olsen

3/5- 1919

Sorlandets Kooperative Selskap (disponent Johan 0ydegard)

4/5- 1929

Fra Kr.sand Arbeiderforening og Lamslands legatee til fabrikkeier A. Asbj0rnsen

Fra den senere tid kan nevnes frisormester de Lorange, firma Wig & Woldsen, samt manufakturforretningen ved Selline Stokka som senere flyttet ned til Dronningensgate.

142

HenrikWergelandsgate23 Matrikkel nr. 554 A Som nevnt under matrikkel nr. 554 ble denne eiendommen delt i to i 1804. Da selger Mads Gundersen Damsgaard den vestlige del av eiendommen som fikk matrikkel nr. 554 B, senere Henrik Wergelandsgate 21, til Thomas Thygesen. Matrikkel nr. 554 A beholder han selv. Sa i 1811 kjoper T. Thygesen ogsa matrikkel nr. 554 A, som han straks igjen selger til smedmester A. Roraas som selger estre part av eiendommen til Knud Sorensen. Det ble matrikkel nr. 554 C, seinere Henrik Wergelandsgate 25. Den gjenvserende del av 554 A = nr. 23 sitter familien R0ras med helt frem til 1851.

Ved branntaksten 1807 for Henrik Wergelandsgate 23 er eieren Mads Gundersen Damsgaard. Vaningshuset er en en-etasjes tommerbygning med bord og steintak.

Huset er 14 alen langt og 13 1/2 alen dyp. Det har to vasrelser med fern fag vinduer, to kakkelovner, kj0kken med skorstein og to spiskammers. Under huset er en muret kjeller. Verdien settes til 180 riksdaler.

Pa eiendommen er det videre en t0mret bygning i nordre side av garden. Det har bord- og steintak, 10 alen lang og 8 alen dyp. Det brukes til bryggeri og har skorstein og bakerovn og en innemuret kopperkjele.

Under samme tak er heste- og kustall.

I 0stre side av garden er en bindingsverksbygning med bord- og steintak som brukes til vedskjul. Tilsammen settes verdien til 250 riksdaler.

Den neste branntaksten er fra 1827, med eieren Ole Osmundsen R0raas. Huset er i grunnen det samme som i 1807. Den neste branntaksten holdes 30/9- 1837. Na har tydeligvis en ny tid i huset begynt.

SlaJs tlyrlege og Iwvsldger Jttell.

Ole A. Roraas fikk borgerbrev i 1839 som boktrykker.

Da var laugsvesenet avskaffet. Han utgir den radikale avisen Christiansands Posten sammen med boktrykker og redaktor Johan Reinert Reiersen fra Holt. Det var den eneste avisen i Norge pa den tiden som vaget a trykke artikler av Henrik Wergeland.

Disse argangene kan vi i dag sitte pa Kristiansand Folkebibliotek a lese.

Han tar ogsa inn en leieboer i huset - urmaker Gerhard Reiersen som er bror til

143

boktrykkeren. Han etablerte seg 1842 hos kjopmann Hans G. Hansen i Vestre Strandgate, men flyttet altsa 30/10- 1842 opp til Henrik Wergelandsgate hvor hans bror bodde og arbeidet. Men kort tid etter reiste disse to brodrene med sin gamle far og soster til Amerika over Le Havre. Faren var kirkesanger i Holt. Roraas sitter med eiendommen frem til 1851 da smedmester Nicolai Sorensen, s0nn til "Mosfjeld pa Torvet" pa Kagfjellet overtar.

Nicolai Sorensen sitter med huset over 20 ar fra 1851 til 1873- Da overtar smedene Salve og J0rgen Andersen og hjulmaker Vigmostad. Ved branntaksten 1856 er vaningshuset uforandret. Men uthuset er na en vinkelbygning som ligger langs gardens vestre og sondre side. Bygningen ligger 8 alen fra bygning uten ildsted som star i forbindelse med ildstedsbygning. Bygningen er oppfort av bindingsverk fylt med t0mmer og er bordkledt I bygningen er et rom til brenne og et til lokum og dessuten gj0dselkjeller. Det er smie i huset som ble etablert i 1846.

Folketelling 1875

1. etasje Salve Andersen

smedmester, huseier

fodt 1843 i Holum

Gurine Pernille

kone

fedt 1846 i Mandal

Maselius Andersen

datter

fodt 1870

Anders Tobias

sonn

fodt 1872

Tharald Andreas

sonn

fodt 1875

Hans Andersen

smedsvenn

fodt 1837 i Nes prestegjeld

Johan Olsen

arbeiderved mekanisk verksted

fodt 1830 Estbjerg

Eveline Marie Halvorsen

fodt 1829 0stre Aker

Harald Olaf Olsen

mekanisk arbeider

fodt 1856 i Christiania

Gustav Rudolf Olsen

arbeider

fodt 1856 i Christiania

Ragna Kristense Olsen

fodt 1865 i 0stre Aker

Gunda Marie Lovise Olsen

fodt 1860 i 0stre Aker

Hilda Emilie Lovise Olsen

fodt 1868 i Christiania

Hans Jakob Olsen

fodt 1870 i Brevik

Johan Malkin Olsen

fodt 1873

2. etasje Nils Larsen

mester og billedskjaerer

fodt 1836 i Danmark

Anna Marie Prydtz

fodt 1834 i Christiania

Anna Petra Larsen

fodt 1864 i Christiania

Georg Larsen

fodt 1867 i Christiania

144

Alida Larsen

fodt 1870 i Mandal

Ole Kristian Larsen

fodt 1873

Carl Olsen

mekanisk arbeider

fodt 1840 i Krogstad

Caroline Emilie Olsen

fodt 1843 i Holmestrand

Ragna Marthine Elise

f0dt 1868 i Bergen

Magda Othilie Olsen

fodt 1870 i Bergen

Jenny Dorthea

fodt 1872 i Christiania

1 datter til

fodt 1873

Alle disse menneskene i dette huset!

Branntaksten 1875. Vaningshuset er en to etasjes bygning av t0mmerlaft hvor andre etasje er bindingsverk med tommer. Det er ikke gjennomgang til nabohuset.

Huset er 17 x 13 174 x 7 3/4 alen stort og star pa en 22 tommers grunnmur. Under huset er muret kjeller pa 36 m2. I f0rste etasje er to tapetserte vaerelser, en panelt vaerelse, kjokken med skorstein og bakerovn, to fast skap, en gang og innelukket portrom. En trapp f0rer til andre etasje som har fern vaerelser, fire tapetserte og et gipset, kjokken med skorstein, en gang, et fast skap og trapp til m0rkeloftet hvor det er kleskammer. Resten av loftet er i ett rom. Det er en pipe fra grunnen og en fra bjelkelaget tilknyttet 7 ovner, 18 vinduer og sju dorer. Gassledning er innlagt.

I garden er vognskur og smie. Smien er en en-etasjes bindingsverks bygning som er bordkledt og med teglhengt tak. Den har pipe fra loftsbjelken. Det er dessuten hjulmaker verksted og en bod. Alt verdsettes til 2 150 spesiesdaler.

Allerede i 1876 finner vi snekker Andreas Andersen som eier av eiendommen som i 1891 selger den videre for 8 500 kroner til dyrlege og hovslager Juell som hadde bolig i Gyldenlovesgate 43. Ved en branntakst i Juells tid verdsettes eiendommen til 11 300 kroner.

Branntakst Henrik Wergelandsgate 23 i dyrlege Juells tid.

A

7 000

B

230

C

530

D

2 800

E

60

F

190

smien halvskur

I 1932 far Norsk Ull AS leiekontrakt pa butikk med et Vcerelse og kjokken. I 1933 er det makeskifte fra Lars Meland til Anna og Nils Goli. I 1937 gar eiendommen over fra Nils Goli til A. Asbj0rnsen. Asbj0rnsens Eiendomsselskap AS overtar 15/12-1965.

145

Henrikffergelandsgate25 Matrikkelnr.554C Jeg husker godt dette lille toetasjes huset med kort gatefasade og dyp tomt. Det var den 29/6- 1811 - som vi allerede bar sett - at den ubebyggede gresslokke ble utparsellert som egen eiendom med eget nr. 554 C. Det var salg fra boktrykker A. Roras til Knud Sorensen. Tomtens storrelse var 940 1/2 kvadrat fot. Prisen vet jeg ingenting om. men i 1823 hadde Norges Bank forste prioritet pa 150 spesiesdaler og i 1826 Reinhardt & Co. andre prioritet pa 100 spesiesdaler.

Den 30/5- 1837 fant jeg det forste branntaksten pa eiendommen med Lars J. Ommundsen som eier. Det var da en toetasjes tommerbygning med bord- og steintak. Det var bordkledt og malet - 16 x 18 fot stort - med fire veerelser med to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn, 8 fag vinduer og kjeller. Mot nordvestre ende er et bindingsverks uthus pa 7 x 4 fot med bord- og steintak, bordkledt. Verdien settes til 200 spesiesdaler. Nar tid neste salg fant sted vet jeg ikke, men ved taksten 1856 var eieren Peder Lundbechs enke. Det henvises til en gammel takst av 30/ 10- 1846. Huset og uthus er uforandret og verdsettes til 310 spesiesdaler. Den 8/111862 overtar tobakkspinner Hans Jacob Pedersen. Ved taksten i 1875 er bakeovnen tatt bort og det er ny kledning til gaten. Dessuten er det lagt nytt tak, et nytt bislag er kommet til, nye vinduer og gatedor og tre nye gulv. Det gamle uthuset er revet og et nytt er oppfort. Det er lagt inn vannledning. Vaningshuset beskrives som en toetasjes bygning av tommerlaft - vegg i vegg med naboen - 9 3/4 x 12 x 6 1/4 alen stort. Det star pa en 14 tommer hoy grunnmur. Det er bordkledt, malet og har teglsteinstak. Det er muret kjeller pa 25 m2. Nederste etasje har to tapetserte rom, kjokken med skorstein, gang og kott. En trapp forer til morkeloftet som har et rom.

I bislaget er det lagt inn vannledning. Huset har en pipe fra grunnen, ti vinduer, tolv dorer og fire ovner med jernror. Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning, bordkledt og med halvt tegltak. Det bestar av lokum, et rom til brenne pluss loft i to rom. Der er to dorer og en lem. I alt verdsettes hus og uthus for 470 spesiesdaler.

Som vi ser, er hust sveert utbedret og modernisert. Ny kledning til gaten, nytt tak, nye vinduer og ny gateder og tre nye gulv. Nytt uthus med vedskjul og lokum.

Hovedhuset har to tapetserte veerelser bade i forste og andre etasje, og kjokken bade i forste og andre etasje med skorstein og innlagt vann.

146

Folketelling 1875

1. etasje Anders Jaocbsen

slakter

fodt 1815 i Bamle

Hanne Marie

kone

fodt 1823 i Kristiansand

Christian Andersen

f0dt 1850 i Kristiansand

C. Theodor

fodt 1862 i Kristiansand

Amalia T. Pauline

fodt 1866 i Kristiansand

2. etasje John Jergensen

sag master

fodt 1851 i Iveland

Ingeborg

kone

fedt 1858 i Kr.sand

Josef ine

tjenestepike

f0dt 1860

Fra andre protokoller sa det ut som slakter Anders Jacobsen hadde overtatt huset allerede i 1873. Men det kunne ikke vzere lenge han salt med det, for allerede ved branntaksten 23/5- 1877 bar August Olsen overtatt. Da der ikke er stor forskjell fra forrige takst tar jeg ikke med denne her. Verdien er na 3 160 kroner. Heller ikke August Olsen bodde szerlig lenge i huset, for 3/4- 1882 skjoter han det til gullsmed Tobias Berglihn, og denne gullsmedfamilien salt med huset ca. 100 ar. Gullsmedforretningen eksisterer fremdeles.

Nr. 80 mandag 11/7- 1887.

NY GULDSMEDFORRETNING. Da jeg i den nasrmeste Fremtid agter at etablere mig som Guldsmed, vil jeg forelopig tillade mig at gj0re Enhver, der vil beaere mig med sit Arbeide, opmaerksom paa, at jeg fra idag af modtager alle slags Reparationer i Guld- og Solvarbeide. Reparationer og Lodning i forskjelligt Matalarbeid udfores. Mindre Maskiner repareres. Kristiansand 8de Juli 1887. /ErbodigstT. Berglin, Guldsmed.

H. W. Gade 25, ved siden af Hr. Forsbergs Atelier.

Huset er tilsynelatende fremdeles bolighus, men sannsynligvis ble den ene stuen benyttet som verksted og butikk. For det bar jeg merket meg ved flere bus, at verkstedet ikke er spesielt anfort, men jeg vet med sikkerhet at det bar veert der. Ved branntakstene 1888 og 1898 er det stadig utbedringer a lese om.

747

Gullsmed Tobias Berglihn kom fra vest i fylket, og ban spaserte til Kristiansand hvor ban kom i gullsmedlcere hos den kjente gullsmeden Christensen som vi busker fra Markensgaten. Han begynte tidlig for seg selv. Henrik Wergelandsgate 25 fikk ban kj0pt i 1882 da huset var til salgs. Jeg tror han ma ha Vcert en fargerik personlighet og teknisk begavet person. Han drev i alle fall med mange slags oppfinnelser. Jeg undersokte om Berglihn var medlem av Handverkerforeningen, for da jeg blant gamle papirer fant sangen fra bans begravelse 6/51929, sa regnet jeg med at det var et medlem av foreningen som ble fulgt til sitt siste hvilested, og ikke naboen rundt hjornet, og det var det.

Det ma ha vaert en meget god forretning med stor Tobias Berglthn omsetning. Hans to sonner gullsmeden og kunstmaleren Trygve Berglihn og forretningsmannen Tommas Berglihn hadde et stort varelaget i den lille butikken sin. Men tidene skifter og gamle bus ma vike for "utviklingen". Og da nabohusene fulgte med i denne strommen, solgte ogsa familien Berglihn til A. Asbjornsen i 1989. Sa den opprinnelige tomten 554 som ble delt i A, B og C kom nu tilbake til en tomt, til fabrikkeier A. Asbj0rnsen som hadde fatt kjopt Kirkegaten 21 og 23.

Jeg bar i grunnen vaert i tvil om jeg skulle ta med branntakster. De er kanskje litt kjedelige a lese? Men jeg synes det viser utviklingen og forandringene av byen var, fra sma tommerhus, som f.eks. med kjokken og skorstein bade i forste og andre etasje, sa her tar jeg med noen av disse gamle takstene for a vise denne utviklingen. Spesielt den fra 1922 synes jeg er svaert artig med fortegnelse over verkstedet med maskiner og verktoy. Alt hva jeg bar skrevet om disse tre husene er jo na historic, men min generasjon busker dem jo, og det bar vaert hyggelig for meg a finne fram stoffet.

Ved taksten i 1868 er August Olsen eier. Det er na innredet et vaerelse i andre etasje til kjokken. Byggingen er i to etasjer av tommer, i vest et bislag av bindingsverk med kjeller. I farste etasje er to vaerelser, kjokken med skorstein og gang med skap.

1 andre etasje to vaerelser, kjokken med komfyr og trapp opp til loftet med et rom og et klesskap. En pipe er fra grunnen. Uthuset er av bindingsverk i to etasjer og star i gardens nord0stlige del. Det er skjul, lokum og andre etasje i ett rom. Taksten er 2 770 kroner.

Ved taksten i 1888 er forste etasje innredet til butikk med to speilsglassruter.

148

I butikken er disk med hyller, to utstillingskasser og kjokken med komfyr. I andre etasje to vaerelser, kjekken med komfyr. Loftet bar kleskammer i ett rom. Tilsammen er verdien na 3 400 kroner.

Ved taksten i 1922 er butikkinnredningen forandret. For ovrig er bygningen uforandret, med godt vedlikeholdt. Uthuset er bygget hoyere og rommet ovenover er panelt. Pa hovedhuset er taket dekket med flate stein, men bislaget er dekket av bolgeplater. Kjelleren er pa 12m 2 . I forste etasje er butikk - ett vaerelse med gullsmed verksted. Der er kjokken med skorstein og en gang. I butikken er disk med glasskasse, hyller med glassdorer og to utstillingskasser med metalIstokker. I andre etasje er tre vasrelser, kjokkenet er na s!0yfet, og en gang. Loftet har et vserelse og et kleskammer. En pipe er fra grunnen. To speilglassruter mot gaten. Vann- og kloakkledning er lagt inn. LikesS er der gassledning og elektrisk lys og strom til teknisk bruk. Det er tre ovner i huset. Grunnflaten er 49 m2. Taksten blir pa 17 150 kroner. I verkstedet er elektrisk motor, slipemaskin med motor, vifte, transformator, valsemaskin og loddemaskin. Alt dette verdsettes til 19000 kroner. I uthuset er et rom til brenne og privet. Over dette er et panelt rom belt opp til loftets tak med trapp fra gardsrommet. Elektrisk lys er innlagt. Taksten settes til 2 500 kroner.

149

HenrikWergelandsgate27 Matrikkelnr.553 Tidlig pa 1700 tallet med de gamle matrikkelnummerne var bade 553 og 554 en meget stor hj0rneeiendom. Ved bybrannen i 1734 sitter snekkermester Ambiorn Torjussen Dahl, som forresten er formann i snekkerlauget - med denne store hjorneeiendommen. Der er to bronner pa tomten. Eiendommen ble delt i 1750 og i 1758 ble matrikkel nr. 553 overtatt av A. T. Dahls tre sonner. I 1756 fant jeg denne lille branntaksten: Forhus hvori var to veerelser med en kakkelovn samt kjokken med skorstein, i garden et vedskjul. Tilsammen verdsatt til 80 riksdaler.

Huseiere 14/4-1758

Gunvor Pedersd after gift med Paul Hailing - og Torjus Ambisrnsen Dahl.

29/4-1783

Lars Dahl med follaugskontrakt.

8/1-1795

Knud Haft kjoper av Lars Dahl.

1/4-1799

Husets grunn 3461 1/4 kvadrat fot. Markus Knudsen Hommeren kjoper av Stousland.

4/1-1801

Lars Jacobsen kjopt av M. K. Hommeren.

19/2-1817

Ved samfrendeskifte etter Lars Jacobsen er dette huset utlagt til barna for 200 spesiesdaler.

30/4-1844

Eier J. Jakobsen.

POI.ll

26/9-1863

Skjote fra 1 Jakobsens enke til bokbinder Andreas Thommasen.

15/8-1868

Andreas Thommasen selger til A. Asbjornsen nr. 570B = Kirkegaten 21. - en part av nr. 27.

2/11-1875

Uskiftet bo Dorthea Thommasen.

20/9-1881

Skjste til bokbinder Gustaf Pedersen. Skriftlig leiekontrakt til fotograf Forsberg.

26/6-1919

Uskiftet bo Elisabeth Pedersen.

1920

Skjote til Jacob Georg Pedersen.

I 1783 far Lars Dahl follaugskontrakt. Carl Leewy skriver om denne tiden: "Hjornet med Kirkegaten kan vi f01ge fra 1720 arene. Men i de gamle gulnede b0ker i Stats-arkivet finner vi bare eiernes navn. Og de ser ikke ut til at vaere av noen saerlig inte-resse".

Den 1/4- 1799 ble husets grunn malt til 3 461 1/4 kvadrat fot og huset ble solgt til Markus Knudsen Hommeren som 4/1- 1801 selger videre til Lars Jacobsen.

Denne familien sitter med eiendommen helt fram til 1863. I mellomtiden fra 1756 og fram til 1801 ma huset ha blitt utvidet. Det synes klart nar vi ser pa fo Ike tell in gen

750

1801 med alle de beboerne.

Folketelling 1801 Marcus Knudsen

tommermann

33 ar

Karen Gundersdatter

23 ar

Knud Marcussen

1 ar

Ole Aanonsen

tommermann

30 ar

inger Zacahriasdatter

30 ar

Elisabeth Olsdatter

2ar

Syvert Haaversen

hugger

27 ar 27 ar

Sidsel Bensdatter Mindrich Syversen

deres sonn

1 ar

Tomine Syvertsdatter

husbondens moder

52 ar

Christen Thorkildsen

tommermann

24 ar 26 ar

Torbor Torjusdatter Giertine Christensen

deres datter

lar

Da vi sa at siste salg foregikk i 1801 kom ikke den nye eieren Lars Jacobsen med pa folketellingen i 1801. I 1817 var der samfrendeskifte da s0nnen J. Jacobsen overtok og jeg tar med branntaksten fra 1837 sa vi kan se utvidelsen av huset.

Vaningshuset er en toetasjes tommerbygning med bord- og steintak, bordkledt og malet 13 1/2 x 13 alen. Del bar fem vasrelser, to kakkelovner, kjokken med skorstein og bakerovn og spisskammer. I bygningen er 14 fag vinduer og under samme kjelder. I sondre side av garden er en en-etasjes tommer- og bindingsverksbygning med bord- og steintak, bordkledt og kja?ret 1 0 x 5 alen stort. Det brukes til kustall og innelukket port og i nederste side er en bindingsverks vinkelbygning med bord- og steintak, bordkledt og kjasret 6 x 4 alen stort til brenneskur og lokum og kjeller.

Lars Jacobsens enke selger huset 26/9- 1863 til bokbinder Andreas Thommasen og denne familien sitter med huset til 1881. Men Carl Leewy skriver ogsa: "I 184060 arene regjerte Bachus i dette bus. Der var nemlig brennevinsutskjenking". Og nar vi ser branntaksten 30/5- 1837 ma det vel ha vaert en enebolig med bare ett kjokken.

Skjont vi vet jo sa inderlig vel om felleskjokkenene. Men hvis det stemmer hva Leewy skriver sa var det jo oppholdsrom som var det vesentlige. Dog Leewy skriver ogsa "at den neste eieren - bokhandler og boktrykker Thommasen feide fyllekundene pa d0r". Thommasen var medlem av Handverkerforeningen stiftet i 1847 og jeg mener a ha forstatt at ban var et aktivt medlem. Han d0de tidlig i 1875, 47 ar gammel.

Taksten pa huset fra 1861 er som f01ger: Vaningshuset er pa hjernet av Kirke-

151

gaten og Henrik Wergelandsgate 14 x 13 x 7 alen stort. Det er bordkledt og malet.

Under huset er muret kjeller pa 240 kvadrat alen. Nederste etasje bar to vaerelser, ett tapetsert og ett gipset, gang, kj0kken med skorstein, trapp til andre etasje med tre Vcerelser, to tapetserte og ett gipset. Det var ogsa en gang og trapp til loftet. Pipen var fra grunnen og der var fire ovner, 15 vinduer og 13 d0rer i huset. Uthuset var en floybygning av t0mmer, bordkledt og malet, med gj0dselkjeller og innelukket portrom, et rom til brenne og lokum. Det er kommet ny kledning til gaten. Verdien settes til 590 spesiesdaler.

I 1868 ble der solgt en parsell til tobakkspinner A. Asbjornsen, Kirkegaten 21.

Muligens Thommasen var sykelig, for allerede i 1873 averterer han huset sitt til salgs pa grunn av anden bestemmelse, godt beliggende for handel. Sa i samme ar en ny annonse om leie av forste etasje med innredet butikk.

Folketelling 1875 Dorthea Thommasen

huseier

Thomas Christian Bugge Thommasen Mads Abraham Nesmand

fodt 1826 i Mandal fedt 1865

maskJnist fra Finland

fodt 1853

Ingeborg Salmina

fodt 1849

Mertran Charles Durberg

fodt 1829

Karen Marie Pettersen

sydame

fodt 1828

Marie Randine

fors0rges av moren

fadt 1855

Sofie Bernhardine Rolfsen

fodt 1812

Knud Johnsen Moseid

handelsborger fra Hornnes

fodt 1852

Maren Anstensen Aasen

husholderske fra Greipstad

fodt 1841

Etter Thommasens dod i 1875 selger enken huset sitt. Jeg husker fra min barndom bokbinder Bugge i Tolbodgaten. Var det muligens hennes sonn? Huset ble solgt til bokbinder Gustav Pedersen og skjotet ble undertegnet 20/9- 1881.

Ved boktrykker A. Thommasens overtakelse av eiendommen kom handverket tilbake, etter snekkermester Ambiern 1758. Da jeg leste de gamle protokollene i Handverkerforeningen forstod jeg at Thommasen ma ha vasrt et aktivt medlem av foreningen. Dessuten ble der stadig utvidelser og moderniseringer av huset bade i Thommasens og Pedersens tid. Dette ble ogsa tydeligere a forsta for meg ved a forsta dette bildet (bildet fikk jeg i sin tid av familien Pedersen) og sammenligne det med branntakstene.

Det var ofte vanskelig for meg a forsta eierne navn og arstall ved salg og takst. Jeg fant ikke den rette kronologiske rekkef01ge. Men jeg forsto at der kunne ga flere ar

752

fra salg til tinglyst skjote. Var der ved salg mange arvinger som alle skulle underskrive skjotet, kunne dette skje. Som f.eks. min far kjepte Kirkegaten 20 B i 1902, men skjotet ble forst tinglyst 1908. A. Thommasen kjoper huset i 1863, mens den forste taksten er fra 1861. Sa ved taksten 1872 ser vi at hovedhuset er blitt forlenget i Henrik Wergelandsgate med nytt uthus med port, vedskjul og lokum. Og inne i garden er bygget et fotografisk atelier bygget pa stolper for hoydens skyld med delvis glasstak, vel for a fa sa mye dagslys som mulig.

Kan her fortelle at da Marcus Thrane omsider slapp ut av fengslet, leerte han seg fotografering og slo seg ned her mellom Skipper- og Henrik Wergelandsgate. Da sa fotograf Forsberg flyttet fra Skippergaten 11, flyttet han til denne eiendommen Henrik Wergelandsgate 27 med atelier inne i garden og butikk ut til gaten. Ved samme taksten 1872 er der i hjornehuset fire tapetserte vaerelser og derav en til krambod, og kjokken med skorstein. I andre etasje er tre tapetserte vaerelser. Dessuten er der innlagt gass med fern bluss. Og sa uthuset da med vedskjul og lokum. Verdi 780 spesiesdaler.

I avisen nr. 135/ 1876 fant jeg a lese: Bogbinderi og Boghandel.

Undertegnede, der fra idag af har etableret sig som Bogbinder, modtager alt til Faget henherende, lovende smukt og billigt arbeide, Ved siden heraf har jeg aabnet en Boghandel som jeg herved tillader mig at anbefale. Min Bopasl er i Bogbinder A. Thomassens forrige Hus, Hjornet af Kirke- og Konsumtionsgaden.

Christianssand 14de November 1876.

G. A. M. Pedersen

I 1877 fant jeg Gustav Pedersens forste branntakst, men skjotet er undertegnet i 1881. Ved de senere takster i 1884, 1897 og 1908 som jeg tar med for a vise en vaken og dyktig forretningsmanns utnyttelse av forretningseiendommen. Da Forsberg sluttet sin fotografiske butikk, ble dette lokalet leiet ut til henholdsvis urmakerne A. Syvertsen, A. Vik og Arne Lunde. A. Lunde var den samme urmaker Lunde som da var meget ung, kommet fra Oslo hvor han hadde arbeidet hos den dyktige urmaker H. G. Enger. Han flyttet senere ned til Markensgaten hvor han hadde en meget god forretning. Han var den gangen den eneste unge urmakermester i byen var. Da dette lokalet i Henrik Wergelands gate ble ledig var del at GustavPedersens sonn, Jakob Pedersen utvidet sin hjornebutikk. Jeg husker sa men denne butikken.

Gustav Pedersen fikk visstnok sin utdannelse i Tyskland, og fikk der se hvordan forretninger kunne sammenkoples. Som f.eks. julen 1883 averterer han leketoy til salgs. Og jeg husker godt juletrepynten fra min barndom. Andre generasjon Jakob

153

Pedersen var i sin ungdom i Amerika og tok mye laerdom med seg hjem. Senere hen ekspanderte forretningen svaert sa en gros avdelingen flyttet ut til store egne lokaler i Vige, mens detalj forretningen ble igjen i forste og delvis andre etasje i Henrik Wergelandsgate 27.

Fra taksten i 1877 bar jeg tatt med dette. Bokbinder G. Pedersen forlangte ny takst da ban hadde endret et vaerelse bade i forste og andre etasje. Etter forandringen bar fire vaerelser tapet. I huset er det sju ovner, 12 dorer, 22 vinduer og en komfyr.

Alt verdsettes til 4 000 kroner. Uthuset er uforandret og likesa fotografatelieret.

Sa fikk jeg lyst til a ta med disse to annonsene om det fotografiske atelieret.

Inr. 149/ 1880 kan en lese: C. Forsberg juninor har fatt ny bestyrer av sitt fotografiske atelier, G. Pedersens gird i Kirkegaten, herr Heinrich Fuchs. I nr. 125/ 1881 fant jeg som folger: Herr fotograf H. Haagensen har overtatt bestyrelsen av mitt fotografiske etablissement i Kirkegaten, hvilket nerved anbefales pi det beste. Christiansand, 4. august 1881. C. Forsberg, jun.

Ved branntaksten i 1884 er bokbinder Gustav Pedersens vaningshus uforandret. Det verdsettes til 4 000 kroner. Uthuset er en toetasjes bindingsverks bygning som star pa grunnmur. Det er kommet til nytt tilbygg i 0st av bindingsverket. Det er bordkledt, malet og teglhengt. Det inneholder tre rom til brenne, to pakkhus, gang og lokum.

En trapp f0rer til andre etasje som har to vaerelser og et fotografisk atelier. Der er ogsa en gang. Pa loftet er to rom. To piper er fra bjelkelaget. Det er 12 dorer og 28 vinduer i huset, to ovner, innlagt vannledning med spring. Verdi 2 000 kroner.

Ved taksten i 1897 er vaningshuset ganske ombygget. Hjornet av Henrik Wergelandsgate og Kirkegaten er na en bygning i to etasjer av tommerlaft og reisverk fylt med t0mmer. Det inneholder to butikker. Hj0rnebutikken har disk, hyller til boker og to utstillingsvinduer. Den andre butikken har ogsa disk. Dessuten er der to vserelser, kjokken med komfyr, to ganger, to trapper til andre etasje som inneholder fire Veerelser, kj0kken med komfyr, to ganger og nytt gasslys. Uthusene er uforandret.

Ved taksten i 1908 er huset uforandret, men et nytt stred er oppfart. Bebyggelsen vites ikke nar oppfort, men ombygget for ca. 30 ar siden. Det er godt utstyrt og vedlikeholdt. Bygningen er pa to etasjer av tommerlaft pa hjornet av Henrik Wergelandsgate og Kirkegaten. Det er bordkledt, malet og har teglhengt tak. Trappehus av mur og bindingsverk med veggen i vest mot naboen i vest. En steins mur 35 cm. over taket. Hele bygningen har bordtak med flate falsede taksten og hviler pa en 0,30 m. h0y grunnmur. Kjeller under hele huset. I underetasjen er to butikker. Hjernebu-

754

tikken drives som papirhandel og kortevarehandel. Den har disk og hyller. Det er to utstillingsskap. Den andre butikken benyttes som melkehandel og har disk og hyller.

Den har bare en utstillingskasse. Videre er der to veerelser, kjokken med komfyr og to ganger. To trapper forer til andre etasje som har fire vserelser, kjekken med komfyr og to tanger. Loftet er i et vzerelse uten ovn. Huset har to piper fra grunnen, 17 dorer, 15 vinduer og tre speilglassruter. Det er lagt inn vann- og kloakkledning. Dessuten har huset fatt gassledning og ringeapparat. Det er fern ovner i huset, en kokeovn og en koksovn. Taksten er na 7 920 kroner.

Uthuset 1908 kalles na bislaghus. Det har brystet mot Henrik Wergelandsgate er fern meter hoyt og har en tilbygning av bindingsverk. Alt er bordkledt, malet og taket har flate falsede stein. Det hviler pa en grunnmur og der er kjeller. Underetasjen bestar av tre rom til brenne, to til pakkhus og en gang. I butikken drives urmakerforretning som har en utstillingskasse. To trapper farer til andre etasje som har tre vserelser og kjokken med komfyr samt to ganger. En pipe er fra grunnen og en fra bjelkelaget. For 0vrig er der 13 derer og 8 vinduer i huset som har fatt kloakkog vannledning innlagt. Dessuten er det lagt inn gassledning og del er fire ovner i huset. Verdien settes til 3 570 kroner. Det er ogsa satt opp et plankeverk mot Kirkegaten. Et nyoppfort stred - en en-etasjes bygning som hviler pa jernstolper, men taket hviler pa treverk dekket med bolgeblikk i gardens nordre side. Det har et dobbelt rom med dor. Hele eiendommen verdsettes til 11 870 kroner.

I 1938 ble et nytt betongbygg oppfort pa eiendommen. Verdien var da 198 000 kroner. Firmaet heter fremdeles Gustav Pedersen og ble drevet av Pedersens dattersonn Gunnar Vikesa. Anden generasjon, Jakob G. Pedersen, var ikke handverker, men en meget dyktig forretningsmann, bade en gros og detalj. Dessuten var han en markant skikkelse i byens religiose liv. "En takknemlig venn" skrev en meget pen nekrolog som begynte med: "Salme 116-15" hvor han nevnte de foreninger som la ham sveert pa hjertet: Indremisjonen - Santalmisjonen - S0ndagsskolen i Bedehuset hvor han var laerer i bibelklassen. Og det matte jo veere mye mer krevende enn i smaklassene. Pa grunn av darlig hjerte matte han trekke seg tilbake bade fra forretningen og foreningsarbeidet og d0de 22/10- 1947; 71 ar gammel.

755

156

Kirkegaten21og23 Matrikkelnr.570 Nr. 570 i kvartal 15 i vesterbyen, Kirkegaten 21 og 23, var i sin tid en eiendom med enkel bebyggelse og stor apen lokke belt tilbake til 1754.11812 ble eiendommen delt i to med henholdsvis matrikkel nr. 570 A og 570 B. 1754 kjepte Kirsten Olsdatter et lite bus pa auksjon etter Ole Johnsens enke Torber. Var Kirsten Olsdatter ugift eller enke? Kirsten matte vaere datter til Torbetr og Ole Johnsen. Ble senere gift med Gunbiern Simonsen. Der var nemlig branntakst i 1765 over Gunbi0rn Simonsens tilhorende lite bus med tre vasrelser - alle med kakkelovn og kjokken med skorstein for 60 riksdaler. Etter Carl Leewy a domme, kan en tenke seg at ban hadde giftet seg med Kirsten Olsdatter. For 4/7- 1790 er der nemlig skifteforretning etter Kirsten Olsdatter og salg av huset 4/1- 1792 fra boet Gunbiorn Simonsen til S0ren Olsen Skrastad. Da hadde konsul Nils Moe farste prioritet i huset.

4/1- 1792 kj0per Soren Olsen Skrastad huset av boet Gunbi0rn Simonsen. Fire ar senere overtar Giert Nilsen huset, men allerede 20/8- 1796 gar det videre til Osmund Pedersen, men fremdeles sitter S0ren Olsen Skrastad med forste prioriteten i huset.

I 1796 var husets grunn 2 577 1/4 kvadrat fot. Osmund Pedersen Foss kjopte det av Giert Nilsen med ny reservasjon for S0ren Olsen Skrastad. Denne reservasjonen bestir av at S0ren Olsen Skrastad avstar til Osmund Pedersen Foss den 29/11- 1804.

Folketelling

1801

Aasille Thorkildsdatter

holder losjerende

50ar

Omund Pedersen

hennes s0nn

29 ar

Iron Wold

matros, gift i Bergen

60 ar

Soren Olsen

hugger

40 ar

Karen Olsdatter

hans kone

68 ar

Branntaksten 1807. Huset tilhorer Osmund Pedersen Foss. Vaningshuset er en enetasjes tommerbygning med bord og steintak 17 3/4 alen lang og 8 alen dyp til tre vzerelser med fire fag vinduer og to kakkelovner, kjokken med skorstein, bakerovn og spisskammer. Under huset er muret kjeller og opp til vestre side en bindingsverks bygning, alt til en verdi av 170 riksdaler.

157

Nar vi sa" kommer frem til 1812 star der at Osmund Pedersen Foss, na Lars Osmundsen Qvarnes bus 570 A, na1 saledes forandret. Vaningshuset meget forbedret og forsynet med nye vinduer samt tre kakkelovner, taksert til 250 riksdaler.

Det var 18/3- 1812 at sonnen til Osmund Pedersen Foss, Lars Osmundsen Qvarsten selger ca. halve tomten - 888 kvadrat fot - til Peder Engelschioen. Denne tomten far matrikkel nr. 570 A og den gamle 570 B. Det var vanskelig a fa klarhet i salgene og nye eiere og a skaffe opplysninger om de forskjellige eiere og deres familie. Men det var rorende a se hvordan en del av disse bus forble i samme familie flere generasjoner, og at de ble utvidet og modernisert.

Ved neste branntakst er det nye eiere og utvidelse av huset nr. 23. Den 14/9- 1827 fremtrer Herlof A. Grottums bus 570 A = nr. 23 slik: En en-etasjes tammerbygning med bord og steintak, 9 1/3 x 12 alen, to vaerelser med kakkelovner, et kvistvserelse pa 4 x 8 alen, en kakkelovn, to kjokkener med skorstein og bakerovn, 8 fag vinduer og kjeller. I vestre side bindingsverks bygning med brennehus og lokum med bordog steintak, 8 x 7 alen. Tilsammen taksert for 250 spesiesdaler.

10 &r senere i 1837 er det tilsynelatende det samme bus tilhorende John O. Ugland. Det er bordldedt og kjasret til verdi 190 spesiesdaler. Fra John O. Ugland gar eiendommen videre til H. Andersen som 5/8- 1851 selger til Ole Thommasen som sitter med eiendommen til juni 1883. Ved taksten 1856 er huset uforandret, men malet til gaten og innsatt to nye ovner. Taksten er 340 spesiesdaler. Neste takst i 1868 tar jeg med i sin helhet for a vise den slags hustyper fra den tiden.

Taksten viser til tidligere takster i 1846 og 1856. Det gamle uthus er nedrevet og nytt pa samme tomt er oppfort. Kvisten pa vaningshuset utvidet til husets lengde.

Vaningshuset bar en etasje til gaten og to etasjer til garden. Det er av tommer og bindingsverk og stoter opp mot matrikkel nr. 570B. Det maler 9 3/4 x 3 1/2x6 1/4 alen. Til gaten er en bindingsverks kvist pa 7 alen. Huset star pa grunnmur og er bordkledt og malet og bar teglsteinstak. Kjelleren er muret og er pa1 18 kvadrat alen.

I fsrste etasje er et gipset og et tapetsert vzerelse. Der er kjokken med skorstein og bakerovn. Dessuten er der et fast skap, en gang og trapp opp til andre etasje som bar to gipsede og et tapetsert vaerelse, skap og kjokken med skorstein. Over dette er m0rkeloft i ett rom. En pipe er fra grunnen og huset bar 10 vinduer, 14 d0rer og 2 toetasjes og 2 en-etasjes ovner. Den nye taksten lyder pa 380 spesiesdaler.

Uthuset er en en-etasjes bindingsverks bygning langs vestre side av garden. Det ligger i en avstand av 9 alen fra vaningshuset og stoter opp mot matrikkel nr. 554 A med saerskilt vegg. Det strekker seg fra syd mot nord og maler 8 1 / 2 x 5 1/4x4 1/4 alen pa en grunnmur av 6 tommer. Det er bordkledt, bar tegltak og inneholder et rom til brenne og lokum. Dessuten er der to d0rer og en lem. Verdi 20 spesiesdaler.

158

Nok et uthus i en etasje av bindingsverk langs nordre side i 2 1/2 alen fra det f0rste uthuset. Det strekker seg fra 0st mot vest 6 x2 3/4 x 2 3/4 alen stort pa en usynlig grunnmur. Uthuset er bordkledt, har teglsteinstak og inneholder lokum og grisesti.

Verdi 10 spesiesdaler. Nok et uthus i en etasje av bindingsverk langs vestre side av garden med ostre side opp til vestre ende av forrige uthus som det har felles vegg med, men uten gjennomgang. Det ligger nord-syd 5 1/4x5 1/4 x 3 3/4 alen stort pa en usynlig grunnmur. Det var bordkledt og hadde teglsteinstak. Det inneholdt et rom til brenne og over dette et merkeloft i ett rom. To dorer i huset. Samlet verdi for eiendommen 420 spesiesdaler.

Ved folketellingen 1875 bor der forholdsvis mange mennesker i dette lille huset, men det ser en jo sa mange andre steder ogsa.

Folketelling 1875 Rasmus Rasmussen

huseier, tobakkspinder, med kone og fern barn

fedt 1837

Sibylle Gundersen

tobakkspinner

fodt 1799

Marie Kristensen

med sonn og darter

f0dt 1812

Lisbeth Tobiassen

med fire barn

fsdt 1824

Men det var forst i 1883 at salget ble registrert samtidig som der ble solgt fra en parsell til matrikkelnr 570 B. Vi ser ogsa fra skifteretten attest fra Karl Rasmussen til sin mor Laurine Rasmussen og sine sosken Marie Marthinsen, Josefine Paulsen og Caroline Rasmussen.

Der er jo ogsa en del forandringer ved neste takst 1880 og 1892. I de gamle avisene kunne en lese seg til sa mangt bade artig, rorende og vondt. Som f.eks. I avis nr. 10/1888: Et 6 maneders gammelt drenge barn onskes bortsatt til folk, der vil behandle det samvittighetsfuldt. Rasmussen, Kirkegaten 23.

Som nevnt ved de forskjellige takstene kan en se forandringer ved husene som i 1892 da det er innlagt kloakk.

Da jeg hadde lest en del om disse hus, undret jeg meg over at ikke Asbjornsen kjepte huset for i 1920, men han hadde jo forste prioritet i det. Og jeg mener a huske dette gamle murhuset som ble bygget opp pa denne tomten til tobakksfabrikk. Det ble senere revet til fordel for det store betonghuset som kom.

Her er taksten fra 1880. Eieren er Rasmus Rasmussen som melder at det ingen forandringer er gjort siden taksten i 1868. Vaningshuset er av tommerlaft og bindingsverk 9 3/4 x 12 x 6 1/2 alen stort. Det er bordkledt, malet og har teglhengt

759

tak. Det star pa en usynlig grunnmur med muret kjeller pa 18 kvadrat alen. Det inneholder to vasrelser, k]0kken med skorstein og bakerovn, et fast skap og en gang.

En trapp f0rer til andre etasje som har tre veerelser, kj0kken med skorstein og m0rkeloft over i ett rom. En pipe er fra grunnen og det er 14 dorer og 11 vinduer i huset.

To toetasjes og to en-etasjes ovner er knyttet til pipen. Det er na lagt inn vannledning. Taksten settes til 1 600 kroner.

Uthuset er i en etasje av bindingsverk i vestre side av garden. Det er bordkledt, har teglhengt tak og star pa en usynlig grunnmur. Det inneholder et rom til brenne, lokum og to dorer og en lem. Det andre uthuset er ogsa pa en etasje av bindingsverk, bordkledt og teglhengt tak pa usynlig grunnmur. I dette er det to rom til brenne og to d0rer. Det tredje uthuset er ogsa i en etasje av bindingsverk, bordkledt og teglhengt tak. Ett rom er til brenne og ett til lokum. Dette er det loft over. Tilsammen verdsettes alt for 1 800 kroner.

Ved taksten i 1892 er det fortsatt Rasmus Rasmussen som star oppfort som eier.

Det opplyses na at de tre uthusene i garden na er nedrevet og at to nye er oppfert.

Vaningshuset er det samme som tidligere. De to nye uthusene brukes til brenneskur og lokum. Verdien er na 2 230 kroner.

I 1903 er det Rasmus Rasmussens enke som opplyser at huset har fatt delvis ny kledning og ny gatedor og flere nye vinduer. Det er na lagt inn kloakkledning. For ovrig er huset uforandret. Takst 2 750 kroner. Som nevnt kjopte A. Asbjornsen huset i 1920.

Ved taksten i 1920 er de to uthusene nedrevet og nytt storre pakkhus oppf0rt i stedet. Det gamle vaningshuset star fortsatt som f0r. I underste etasje er to pakkrom og kjokken med skorstein. En pipe er fra grunnen. Det er na lagt inn elektrisk lys.

Grunnflaten til huset er 49 m2. Det nye pakkhuset har bolgeblikk pa taket og elektrisk lys er lagt inn. Hele eiendommen takseres til 11 900 kroner.

Ved taksten i 1929 er pakkhuset revet ned. En stor fabrikk- og lagerbygninger av mur er f0rt opp. Fabrikkbygningen mot gaten har 37 cm tykk mur med trappehus av en steins mur. I gavlen mot nr. 21 er av 1/2 steins mur. I kjelleren er det to Wc-er og pissoar og et rom. I forste etasje er en gang og et rom med 12 tobakkspresser.

I andre etasje to arbeidsrom med en del maskiner og elektrisk motor. Loftet er i ett rom og brukes til lager. Dorene mellom nr. 21 og 23 er selvlukkende og beslatt med jern pa begge sider. Verdien settes til 17 200 kroner. Videre er det en tobakks- og lagerbygning i to etasjer som en fbybygning med 1 1/2 steins mur. I denne er kjelleren sementert i ett rom. Denne bygningen verdsettes til 32 800 kroner.

160

forhundre arsiden, i 1878 dfii l.\ 1S7S ikrev vOr Brstrfar i lii dugbuk; iJrg har Itjabt Slagterforrftningeit i Ejentltimmtn Kirkegadtt IS. for at drive for Mig trlv.

Del var ingentuitdf nagtn flor Brgyndelse.

Dfi jotitf ji-g Kablt og Slagiei var en Ko ogjfg hrlultv 60 kroner far den.

Drn vfjer ca 18 Bismerpvnd.i 100 ar er na gin siden forreiningen ble ipnet, og vi gledcr osi over a holde slakterfaget i hevd efter vir driftige Bustcfar. Vi har sett del WITH var plikt og oppgave a holdc hoyeile kvalitet pS vare varer og produkter.

Var Bestefars oppskriftci pi pilcgg og dclikaiesser har vi bevart og broker den dag i dag.

Vennllg hilscn Slaklcrmcsterne Htlge og Rolf Siumpf

L-STUMPF KIR KEG ATA

161

Kirkegaten21 Matrikkelennr.5?OB Denne eiendommen ble som sa mange andre eiendommer utparsellert som egen eiendom pa 1800 tallet, ca. 1812. Peder Engelschioen kjopte den av Lars Omundsen Qvarsten. Den forste branntaksten lyder: 24/8-1812 Peder Engelschi0ens pa en forhen 0de tomt matr. nr. 570 B. Nytt opbygget hits befandtes saledes: Vdningshuset 2 etages t0mmerbygning med bord og steentak, 5 alen lang, 12 1/2 alen dyb til 4 v&relser med I kakkelovn 7fag vinduer, samt kj0kken med skorsten og bagerovn 400 Rd. Oppmaling fant sted 18. mars 1812. Matrikkel nr. 570B framales 570A med 888 59/ 96 kvadrat fot. Huset ble solgt igjen 10/8- 1825 til styrmann Elias Knudsen med forste prioritet til Norges Bank pa 130 spesiesdaler.

Taksten av 1827 var slik: Vaningshuset er en toetasjes tommerbygning med bord og steintak, 8 l / 2 x 12 alen stort, med fire vasrelser, fire kakkelovner, to k]0kkener med skorstein og bakerovn, 8 fag vinduer og kjeller. Verdi 230 spesiesdaler. I vestre side en bindingsverks bygning til brenne og lokum med bord og steintak, 8 x 7 alen stort. Alt verdsettes til 250 spesiesdaler.

Ane C. Knudsen selger huset i 1856 til skomaker Peder Ugland som averterer i samme ar at han har flyttet inn i madame Knudsens beboede hus nr. 570 B i Kirkegaten, men sa bade i 1856-1857 og 1858 averterer han huset til salgs. Jeg kan foye til her at branntakstene for Elias Knudsens hus i 1837 og Peder Uglands i 1856 var de samme som i 1827.

I 1860 flytter den nye tid inn i huset. Da overtar tobakkspinner Asbj0rn Asbjernsen eiendommen.

Som jeg nevnte under Skippergaten 31 ble han utdannet tobakkspinner hos Bernt Tannesen. Da B. Tonnesen dode drev visstnok Asbjonsen der en tid, Asbjfnsen men da svigersonnen slaktermester R Juncker flyttet inn med slakteri og butikk, matte nok Asbjonsen se seg om etter nye lokaler. Sa da Ugland solgte her, flyttet Asbjonsen inn. Og ved a studere branntakstene fremover er

162

der stadig utbedringer og forandringer a iaktta. F.eks. allerede i 1865 fikk han kj0pt en parsell fra Henrik Wergelandsgate 27 slik at Kirkegaten 21 ble forlenget i dybden.

Folketelling 1875 Asbjorn Asbjornsen

fodt 1830

Kristine, kone

fodt 1829

August

fodt 1855

Gotfried

fodt 1859

Sophie

fodt 1861

Anders

fodt 1864

Inge bo rg

fodt 1866

leg tar med taksten fra 1877 for a vise forandringen fra Uglands tid. Vaningshuset er en toetasjes t0mmer bygning vegg i vegg med matrikkel nr. 570 A, men uten gjennomgang. I vestre side er et bislag i flukt med vaningshuset. Det er bordkledt, malet og star pa grunnmur med kjeller under pa 12 m 2 .1 forste etasje er butikk med disk med fire skuffer. Videre er der et innredet vaerelse med panel, kjokken med skorstein, en gang og to trapper til andre etasje. Der er det tre tapetserte vaerelser, en gang og trapp til morkeloftet med to rom. En pipe er fra grunnen. Ellers inneholder huset 11 dorer, 10 vinduer, gassovn, vannledning og 3 ovner. Det verdsettes til 2 400 kroner.

Pa eiendommen er der videre en tobakksfabrikk. Det er en en-etasjes tommerlaft og bindingsverks bygning langs gardens vestre side fra nord mod syd, 5 3/4 x 9 3/ 4 x 7 1/2 alen. Dessuten et bindingsverks bislag. Det er bordkledt og malet. Under huset er en 12 tommers grunnmur. I f0rste etasje er lokum hvorunder er gj0dselkjeller, et rom til brenne, et pakkrom og et rom til tobakksvinkel hvori er en tobakkspresse med dobbel skive til 400 kroner og to andre til 200 kroner, og nok to til 500 kroner samt en enkelt skrue til 40 kroner. En trapp forer til andre etasje hvor der er ett rom, en gang og et rom til tobakk. En pipe er fra loftet. Det er sju vinduer og 10 dorer i huset. Verdien settes til 4 240 kroner.

Ved branntaksten i 1877 ser vi der er innredet butikk i farste etasje, men fremdeles privatleilighet i f0rste og andre etasje. Ved neste takst er det store forandringer.

Hovedhuset til gaten er revet ned og erstattet med et nytt, men fremdeles leilighet i forste med kjokken med bade skorstein og komfyr. Til butikken er hoy trapp og speilglassruter. leg husker godt dette huset.

Jeg har tatt med alle branntakstene fra 1880, 1884, 1905, 1924 og 1943 for a vise utviklingen av beboelseshuset med butikk og tobakksvinkel og frem til tobakksfabrikk. Den st0rste forandringen ser vi etter at Asbjornsen overtok nabohuset nr. 23.

1 1880 er det takst pa det nye vaningshuset som er oppfort pa tomten etter det

163

gamle som var nedrevet. Det er i to etasjer av bindingsverk, bordkledt, malet og teglverk, 15 3/4 x 13 1 / 2 x 1 1 alen stort pa grunnmur. Det er muret kjeller under huset pa 129 kvadrat alen med bryggerhus og skorstein. I f0rste etasje er to vserelser, kjokken med skorstein og komfyr. Det er butikk med disk med fire skuffer og reoler.

I huset er ogsa en gang og innelukket portrom. En trapp farer til andre etasje som har fem vserelser og en gang og to faste skap. En trapp f0rer til loftet som er i ett rom.

En pipe er fra grunnen og en fra bjelkelaget. Det er satt inn 7 fire-etasjes ovner og for 0vrig er der 18 d0rer, 16 vinduer og innlagt gassledning med seks bluss. Det er ogsa lagt inn vannledning i huset. Tobakksfabrikken er uforandret. I alt verdsettes eiendommen for 11 490 kroner.

Ved taksten i 1884 opplyses at vaningshuset er noe forbedret med paneling av portrommet, Et nytt gulv og paneling av kjelleren er foretatt og det er satt inn tre dorer og 21 skuffer i diske. Tobakksfabrikken er forlenget. Med de forandringer som er gjort takseres huset na til 7 700 kroner. Tobakksfabrikkens tilbygning er fem meter lang. Hele lengden er na 15,2 meter, hoyden 4,8 meter og dybden 4,5 og 5,8 meter. Den er av bindingsverk med t0mmer, bordkledt, malet og har teglsteinstak.

Den star pa grunnmur. Forste og andre etasje er i ett rom. Loft i ett rom i flukt med det 0vrige loft og har felles vegg med det gamle bygg og gjennomgang. Det er satt inn en ny dor og seks vinduer. Den gamle pressen er utgatt, men det 0vrige er forbedret. De to gamle pressene til 200 kroner er na verdsatt til hhv. 400 og 500 kroner hver. Tobakksfabrikken verdsettes na til 5 900 kroner - en 0kning pa 1 100 kroner.

Ved taksten i 1894 er det lagt inn nytt kloakkanlegg og tobakkshusene er forbedret. Kjelleren er pa 52 m2. Det er kjokken med skorstein og gryte. Ellers er huset som for. Tobakksvinkel, et vanlig uthus med lokum og kjeller, pakkhus, tobakkspresser, et rom til brenne, pakkhus og tobakksvinkel verdsettes til 7 200 kr.

I alt er eiendommen na verd 15 530 kroner.

Taksten i 1924 beskriver huset som i det alt vesentlige uforandret, men benyttes na kun til tobakksfabrikk. Kj0kkenet er s!0yfet. Bade i vaningshus og fabrikken er det na tobakkspresser og elektriske motorer. Vaningshuset er na forretningslokale.

I dette er det to kontorer, to pakkrom det ene med gryte, innelukket portrom, butikk med disk og hyller. I andre etasje fem arbeidsrom, en gang og tre speilglass ruter.

Huset har vann- og kloakkledning, elektrisk lys og seks ovner. Grunnflaten er 76 m 2 .

Verdien settes til 22 800 kroner.

I tobakksvinkelen er i underetasje vedskur, to presserom og privet. I andre etasje er to arbeidsrom, en gang og loft i to rom. En pipe er fra bjelkelaget med tre ovner.

Vann- og kloakkledning er lagt inn og selvsagt elektrisk lys. Grunnflaten er 75 m2.

Verdien settes til 15 000 kroner.

164

Ved taksten i 1943 omtales huset som en kontor- og fabrikkbygning. Andre etasje er plankefylt reisverk. I forste etasje er to pakkrom, gang, innelukket port og WC. I andre etasje tre kontorer, garderobe, arkivrom, gang og to skaper. Det er gjennomgang til fabrikkbygningen som er av mur. Dette er Kirkegaten nr. 21. Det er kjeller under huset og sanitaeranlegg. Elektriske ledninger og fire ovner i huset som ogsa har en vaskegryte. Videre er del gassledning i huset og i kjelleren er det innredning og et jernskap. Alt verdsettes til 39 000 kroner. Den store fabrikkbygningen omtales svasrt detaljert. Den er av t0mmerlaft og reisverk. I forste etasje er arbeidsrom og laboratorium. En trapp forer til andre etasje med spiserom og snekkerverksted. Et arkivrom er innredet. Det er jernbeslatte dorer mot nr. 23. Bygning og utstyr takseres til 19 300 kroner. Fabrikkbygningen pa nr. 23 er av mur. Den har d0rer til nr. 21 flere steder og disse er selvlukkende og jernbeslatte. Bygning og maskiner takseres til 67 500 kroner. Fabrikk, lagerbygninger og maskiner takseres til i alt 275 300 kroner.

Asbjornsen fikk ogsa etterhanden kjopt Henrik Wergelandsgate 23 og 25, senere ogsa Kirkegaten 25, som alle ble revet og erstattet med hoye betongbygg. Men for effektiv fabrikkdrift inne i selve bykjernen var det uhensiktsmessig plassering, sa Asbj0rnsen fikk bygget nye frittstaende fabrikk-bygninger ute i Vige, nabo til Gustav Pedersens papir- og papp bedrift. Hele eiendomskomplekset inne i byen ble overtatt av firma Ivar Mjaland A/S. Men jeg kan fremdeles se for mig Asbjornsen senior og junior spaserende opp Kirkegaten til fabrikken sin.

Ut over pa 1800 tallet var der mange tobakksvinkler her i Kristiansand hvor sa mange skolegutter arbeidet. Flere av disse "Vinklene" opparbeidet seg til tobakksfabrikker. Na er det bare A. Asbjornsen igjen, viden kjent. Med god utdannelse i Amerika den ene generasjon etter den andre; utrettelig flid, faglig dyktighet og forretningssans har fabrikken hevdet seg som vi vet. I et jubileumsskrift 1978 skriver redaktor Dommerud at nar noe teknisk "stod pa" i fabrikken, assisterte "sjefene" pa grunn av faglig kjennskap og dyktighet. Han illustrerte ogsa utvikling fra forretningsreise pa sykkel bade opp til Bykle og Aseral frem til bilen. Ved siden av stresset pa fabrikken koblet de forskjellige generasjoner av ved selling, jakt og friluftsliv.

165

Etterskrift Da jeg i sin tid samlet stoff til de gamle urmakerne i byen var, skrev jeg av en del annonser og sma artikler som jeg syntes var morsomme. Jeg tar med noe av dette, som kanskje kan gi et bilde av byen pa den tiden.

Som f.eks. av G. Gjertsen i nr. 221 1780 averterer at hans have og hus i Frobusdalen er apen for servering av forskjellig art. Fra nr, 1- 1784 Jakob Hubert bar mistet en brannpos i brannen i Tyskland. I nr. 241 1794 averteres etter en gjeter til 0sterbyens kreaturer - til gressgangen i Baneheia og pa Egsjordene.

Ogsa i den tiden var et slags tidssignal. I Olrogs have hvor nu teatret ligger, var der et observatorium hvor der ble heist et rodt flagg, hver lordag, Id. 11 3/4, senket presis kl. 12. lokal soltid + kirkeuret.

Men at der gang var skatteligning hadde jeg na slett ikke trodd, men 24/5- 1799 ble der avertert at skatteligningen for innevaerende ar var utlagt pa Radhuset (navasrende posthus). Og fra august 1805 averteres at kirkestoler er til leie, bade innelukket og apne stoler samt klapper. Noe a tenke pa nar vi gar var kirkegang og setter oss hvor vi ensker. Nicolai Wergeland som vel mange unge akademikere til alle tider matte visst spe pa litt ekstra pa inntekten. Han var den gang ansatt pa Latinskolens om adjunkt, og averterte november at han mottok elever i tegning. I nr. 63/ 1811 averterer han etter melk. "Hvo, som vil overlade mig noget Melk om Ugen, beviser mig en udmaerket Tieneste, Wergeland". Sa fredag 17/5- 1812 ble han innviet til res.kap. ved Domkirken.

Samtidig nr. 44/ 1812 averterer byens myndigheter etter et lite hus pa 2-3-4 vzerelser til byens sivile sykehus. 7/4- 1815 er sykehuset flyttet til Hospitalsgaten 374, der ser for meg ut til a vasre Kristian 4des gate 53-55, en tomt som gikk tvers gjennom kvartalet fra Kristian 4des gate til Tordenskjoldsgate.

Den gang jeg gikk gjennom de gamle avisene fant jeg ikke noe av interesse om 1814. Men sa januar 1815 var den talen som N. Wergeland holdt ved Aftensang nyttarsdag "/ anledning afFreden og Foreningen med Sverige" til salgs pa boktrykkeriet.

Vi har jo na i Kristiansand (Kristiansand Yrkesskole), hvor de fleste handverkere bar hatt sin gang. Den begynte meget beskjedent som sondagsskole sendag morgen kl. 7 i Borgerskolens lokaler med elementaer undervisning spesielt for handverkslserlinger. Dette var 1817 og den utviklet seg altsa skrittvis til dagens undervisning.

Utover pa 1817 og videre er der stadig paminnelser om at "solvskatten" til Norges Bank "Den tvungne bank" forfaller til betaling. Norge matte jo ha sin bank etter 1814, men denne solvskatten matte ha vaert svasrt hard. Mange eiendommer

166

kom pa tvangsauksjon, likeledes varer, bohave og losore. Rent okonomisk hadde det va?rt sveert florisante tider under krigen med kaperfarten, der ble tatt svaert mange engelske priser. Sa etter krigen ble der jo plutselig svaert liten virksomhet, uendelig stor arbeidsledighet, og sa solvskatten. Men forholdet var dog, at de som hadde betalt inn skatten hadde forste rett igjen til a fa lane penger der. En av disse mange annonser: "Etter forhen tilstillede regninger anmodes de skattepliktige i byens 6te rode, fra no. 489 til 636, at betale anden termin af 2 Million skatten. And. Heyersen".

En f01ge av dette averterte gartner Rohl at han pa grunn av tykkende skatter ma selge mange av sine gode frukttrcer, basrbusker, roser osv. En annen dyktig forretningsmann soker i avisen om et Ian pa 200 spesiesdaler rent s01v, men har ingen garanti a stille da alt er pantsatt, f.eks. eiendommen til 1 400 spesiesdaler. Han fikk lanet, han ble en av de store i byen etter forholdsvis kort tid.

1820, nr. 21, averterer Norges Banks administrasjon at de som fullt ut har betalt solvskatten vil fa utdelt sine aksjebrev. Og jeg kjenner bonder i Setesdal som satt med aksjer belt til de ble tvangsinndrevet, enten det var i 30 arene eller 40 arene. Dette var i 1820, sa januar 1821 bleder anledning til a s0ke om Ian. Helt fra byens grunnleggelse 1641 og frem til 1821, la byens kirkegard rundt domkirken. Kirkegaten var sperret mellom Gyldenloves- og Radhusgaten, og kirkegarden la et stykke inn i var navaerende Wergelandsparken, Dessuten hadde vi fattigkirkegarden, var navaerende Stener Heyerdahlspark. 24/7- 1821 er stor spalte om at kirkegarden skulle flyttes. Og 4/8- 1821 ble den nye kirkegarden ved Setesdalsveien innviet av pastor Oftedahl, og samtidig ble fattigkirkegarden avskaffet.

Ti langt ut pa 1800 tallet var der flere gardsbruk inne i byen med Hester, kuer, griser, og kanskje sau og h0ns. Pa grunn av privilegiene fra 1641 hadde byens borgere lov til a sende sine kreaturer pa beite i byskogen, til dels ogsa pa Grims- og Egsjordene. Sa hvert ar var der annonse om nar tid "qvaegvokterne" var tilstede for a ta i mot dyrene som skulle pa gressgang. (nr. 48/1823).

1824 (52) er garden Smedemyren - Smemyra - til salgs. Den la midt inne pa omradet hvor Falconbridge ligger i dag. Den hadde fatt navnet sitt etter smedmester S0ren Christensen, Markensgaten 28-30, hvor der ble drevet stor smie virksomhet ca. 100 ar, frem til ca. 1 800. Denne S0ren smed var far til: A B

Biskop Christian S0rensen, fodt 1765, forst biskop her i Kristiansand stift, senere i Akershus.

Proff. i medisin, Dr. Nils Berner Sorensen, f0dt 1774.

167

Men tilbake til S0ren smed, som altsa hadde eiendom utover mot Hannevigen. Den siste som hadde landeiendom der, var hotelleier Ernst Probstahn for ban bygget villaen Solborg over pa Lund.

I dag har vi vinmonopol, i 1826 nr. 45 ble der avertert: Ved Brasndevinsbrasnderiet pa 0vre Strai saelges god Karve Aqvavit for 26 Sh. pr.

Pot.

Denne annonsen fra nr. 30/1826 om en skorstein med pipe til salgs, til bortflyttelse.

I 1829 nr. 103, var garden Krossen beliggende tett ved postveien omtrent 1/4 mil fra Kristiansand ti salgs ved auksjon 11/1- 1830. Bestaende av store og velholdte vanings- og uthus, 2 store frukt- og urtehaver, jordvei, dessuten kuer, Hester, wienervogn, sledevogn med lykter, bredsleder osv. til salgs ved O. C. Morchs enke. I dag er der vel bilverksted og bensinstasjon der. O. C. M0rch hadde i depresjonstiden ca.

1829 mattet selge sin byeiendom i Vestre Strandgate (Karl Johans Minde skole) der hvor Christian Fredrik hadde overnattet her i byen 1813.

I 1831 nr. 111 og 33, har noen mistet kr011er og andre 0nsker a kjope et sett kroller. 1846 grastein til salgs i kvadraturen. S0ren Mosfjeld som nettopp hadde k]0pt urmaker O. Possums eiendom pa Kagfjellet, den gamle vinnmolletomten, utvider muligens bygningen, da han averterer grastein til salgs pa grunn av minering i sin gard, 27/3 nr. 25/ 1846.

27. august 1849 etablerer den senere sa kjente skomakermester H. J. Luihn seg i Dronningensgate. Han spilte en stor rolle i Kristiansand handverkerforening og var med pa a stifte Den norske faellesforening for haandverk og industri.

I nr. 13/1856 averterer C. Munthe Kaas om sin skole for piker i alder fra 5/6 ar og oppover. Utenom norsk undervises i tysk, engelsk, fransk historic og geografi samt tegning og handarbeid. Sa nar sonnen i huset gikk pa Latinskolen eller Borgerskolen kunne husets datter fa sin kunnskaper her.

I 1857 ser vi at gass er installert i byen, for 20/10 averterer fittingsmester Fred.

Jensen at publikum kan henvende seg til ham for opplysninger for a fa gass installert i sine hus.

Varen 1857 apner N. Norem sin sigarbutikk i Markensgaten, der hvor na +Bank ligger. Og hj0rnet het jo faktisk Norems hj0rne helt til Sparebanken bygget der i slutten av 1930 arene.

Likeledes i 1857 kjopte kjopmann Jens Kraft "Urtehagen" smedmester Tharaldsens eiendom pa hjornet av Markensgaten og Gyldenl0vesgate, og etablerte sin krambodhandel der, sammen eiendom som Ludvig Tobiassen senere overtok. 1/5- 1858

168

apnet Ernst Probstahn sitt hotell og anbefalte samtidig sin "Kaffee og Restauritin" apnet fra 9 morgen til 11 aftens med varm og kald mat osv. Og fra samme ar selges neper og gulrotter fra Latinskolens have.

Den beromte politiker Marcus Thrane lasrte seg fotografering da ban slapp ut av fengslet og slo seg for flere ar ned her i Kristiansand, og ban hadde sin bolig og atelier i Markensgaten 34. Og 1859 (95) averterer ban at han akter seg en tur til Vestlandet og tilbyr forholdsvis lave priser og poengterer 1/2 pris for barn og tjenestefolk.

1859 (92) tilbyr O. C. Olsen pa torvet (navasrende H. V. Forening eller Vindmollen) varm og kald spise hver aften inntil Id. 10 aften. Her ble ogsa arrangert danseaftener, sa der er tradisjon i den bygningen.

1861, nr. 30 og 33, annonser og sma innlegg om installering av vann i byens bus - altsa vann fra Stampene i Baneheia. Som jeg nevnte tidligere ble der innlagt vann i byens eiendommer 1861,ogallerede sommeren 1866 (59) en anonym artikkel om at mange bus- hageeiere misbruker dette ved a vanne havene sine med slange. Derved en risiko for at Stampene kan bli sa nedtappet at der ikke ble vann nok i tilfelle brann. 1870 (57) ser man at der ble bevilget 3 000 spesiesdaler for a pumpe opp van n fra elven til Stampene. Senere 1870 da vannforbruket steg sterkt, ble der pumpet opp vann fra elven. Da klaget mange over at vannet var brakt. Det matte vel komme av hoyvann?

Da de i 1865 (83) skulle montere granittfontenen i parken, stotte de pa mange uventede vanskeligheter. Arkitekten for arbeidet matte skaffe fagfolk som kunne utbedre manglene som blant annet bestod i at fontenens midtstykke manglet utbo-ringer for vannledningene og arbeidstegninger manglet. Sa arbeidet ble sva^rt forsinket.

Fra 1866 (59) en omtale av kunstutstilling i Kunstforeningen i Morchs have. Bl.a.

Vinterbillede av Gerhard Munthe - norsk Genreschene av Olaf Issachsen og Hjemkomsten fra kirken av Bergslien. Samtidig en liten notis at en slakter i torvets naerhet bar sauer g&ende pa gressgang i parken tidlige om morgenen, gj0r skade og forurenser.

Samtidig en annonse nr. 60/ 1866 - 26/7: Elementaerog middelstandsskolen.

Fra kommende skolear vil der ved skole bli opprettet en ny laveste Elementaerklasse, der opptager smagutter i 6 ars alderen uteri forkundskaper og underviser 3 timer daglig fra kl. 9-12 formiddag, i religion, stavning og laesning, regning og skrivning. Betalingen er 8 Sp. arlig. Til denne klasse er leiet hensigtsmessige lokaler i skolen umiddelbare naerhed (i Tharaldsens hus ved siden av Norges Bank. Innmeldelsen av elever kan fremdeles ske, inntil skolen gjenoptager sin Virksomhed fredagen, den 10/8 1866. J. K. Ellefsen.

169

Litt senere pa sommeren 1866 (62) henvender politiet seg til byens befolkning om a hjelpe til med a fjerne hons fra parken hvor de gj0r stor skadc. Det er brennevinshandler Olsen pa torvet og bager Mortensens enke, som ikke er papasselig nok med a holde dem i sine honsegarder.

H0sten 1866 (97) averterer Olaf Isaachsen fra Ullitz Lokke, hvor ban bor, at nan tar imot clever i tegning. Vi som vet hvilken kunstner ban var, og sa forstar at ban matte ta slikt arbeide for a overlever! Samme host (102) star en rosende omtale av vart bysbarn, Job. Nilsen, av malerier ban da har utstilt i Christiania Kunstforening.

Sommeren 1868 (44) averteres gresslatten i parken til leie, og i nr. 48 arets slatt til salgs. Blir plenen der nu slatt 1 eller to ganger i uken?

Hva forbinder vi i dag med Kiollen? Parkeringsplass ved kirkegarden pa Setesdalsveien. 1868 (68) var garden Kiollen til salgs, hvor der kunne "fodes" to kuer og i uthuset plass til fire kreaturer.

Husker noen eller har noen kjennskap til ukebladet HVER Stende DAG. Jeg har et eksemplar "Illustreret Familie" blad argang 1898-99, med redaktor Rosenkrantz Johansen. 1868 nr. 71 averteres dette blad til salgs, prisen er 6 skilling for 1/4 ar.

1869 kom byens forste offentlige bad. I nr. 22 dette ar en annonse om at interesserte matte m0te opp pa kontoret pa byens sykehus. Og i nr. 119 ble der igjen avertert for herrer Karbad og dampbad pa det militaer sykehus. 1872 (26) kom Badet pa Torvet, det som mange av oss busker, det som ble avlost av Svommehallen ved Tangen. Den forste del av bygningen som da var innredet hadde bade karbad og dampbad med avkledningsrom, samt anden kl. rom, uten avldedningsrom.

Nr. 141/ 1871: Chemisk Vadskeri. alt slags toi renses, Klaeder vendes og repareres. /Erbedigst C. Kirschner, 5 k red derm ester fra Kjobenhavn.

Mange av min generasjon vil huske det arlige Handverks og Industrilotteri, hovedsakelig gevinster laget av byens handverksmestere. 1871 nr. 137, 18/11, er der en artikkel i Stiftsavisen at H. V. F. lanserer en ide om slikt lotteri, som avisen stotter.

1872 hadde kommunen kjopt igjen garden Grim av Peder Morch. Da hadde altsa byen noen ar halt anledning til a benytte Stampene i Baneheia som vannbassenger. Men vannforbruket ble sa stort at som jeg har nevnt ble der pumpet opp vann fra elven. Sa pa sommeren 1872 var der et forslag i avisen om a benytt Bservannet med vannledning ned til 3. Stampe. Slik ble det jo for sa vidt ogsa, men ved en annen vannledning enn forestall.

1873 (42) var der annonse om basar lil inntekt for Laererinnenes Pensjons-forening.

170

1874-21/9-det aret da min far ble f0dt, averterer T. Torjesen - eieren av garden Kjaerrane, at ban bar til salgs 23 kuer oppe i Brusehaven, der hvor tidligere Sentralsykehuset na HiA star. Samme ar, nr. 115, annonse om at den sorostlige del av Baneheia vil bli beplantet i 10pet av hosten med furu, lerketrasr og til dels gran, beregnet ca. 10 000 planter. Det er det vi nyter godt av i dag.

I nr. 139 en annonse om at en kone kan fa arbeid pa Nedre Kongsgard med a bringe melk til byen. Spasere med hvor mange liter?

12 april etablerer Johansen & Tangen seg med boktrykkeri i Just bus, hjornet av Kirke- og Kongensgate. 15. oktober konsert av Agathe Backer Grondahl. Og jeg syntes jeg leste om alle de store kunstnerne vare, at de hadde konsert her i byen. 1877 ble garden Eg solgt til staten fra Arenfeldt familien, og derved slutt pa beiteretten bade pa jordene og i skogen.

I nr. 58/1875 averterer Mathias Hansen at han apner sin forretning i tidligere kj0pmann Benneches lokaler, hjornet Tollbodgaten-Kirkegaten. Her hadde kjepmann Benneche drevet siden 1812, Mathias Hansen overtar 17/5- 1883 med finere kolonial og vinvarer, til en av de ansatte Knud Knudsen overtok forretningen og eiendommer 1928. For et mot i de harde arene. De fleste av min generasjon husker forretningen med finere kolonialvarer og krydder. Der er jo forretning pa samme hjorne i dag, supermagasin - Mini Maxi.

Nr. 121/ 5/10- 1875 annonseres om arbeid for oppferelse av ny katedralskole i tre etasjer undertegnet av M. Gran, O. Nyborg og Fr. Jensen. 29/5- 1878 kunne skolebygningen innvies med stor festivitas. Hele formannskapet samt byens autoriteter var samlet. Etter en innledende sang - diktet for anledningen - sunget av skolens clever med skolens sanglasrer domorganist Rojahn, holdt skolens rektor Freiberg tale for anledningen. Som en begynnelse minnet han om at Kristiansand kommune hadde bekostet bygningen som rektor var svcert fornoyet med, heye tak, luftige lokaler, prisen 120 000 kroner. En rod trad i talen var betydningen av a skaffe seg kunnskaper, Spent sinn for omgivelsene og sans for humanismen, enten elevene valgte embetsmannsveien eller mer praktiske fag. Han understreket ogsa at elevene burde vasre takknemlige for undervisningen, for skolepengene dekket jo slett ikke undervisningen. Og at ogsa skolen skulle drives i kristen and, ble sterkt poengtert.

Deretter ble en byste av den tidligere rektor Johan Friis avduket, en vakker marmorbyste utf0rt av billedhugger H. Budal. Innbydelsen til denne bysten kom fra rektor Freiberg, og sa en tidligere adjunkt ved Kristiansand Katedralskole. Om ham skrev major Leewy at Marius Nygard var en fremragende skolemann som 39 ar gammel ble overlaerer og senere rektor i Halden. Han skrev flere laereboker, og hans s0nn forlagsbokhandler W. Nygaard i firma H. Aschehoug var f0dt her i Kristiansand i Kris-

171

tian 4des gate 15. De ovrige innbydere var stiftsprovst Lassen, overleerer Jessing, kaptein P. Krag, proprietor Arenfeldt, pastor Kristensen og stiftamtmann Bonnevie.

Rektor Freiberg understreket at Johan Friis's kjaerlige og humanitcere tenkemate og opptreden vant seg mange venner og takknemlige eleven I 1879 sa jeg at nar det gjaldt brannforsikring matte et hvert bus fra verdi kr.

2 000 og oppover ha tilgjengelig 6 a 8 brannposer av puntUer eller seilduk, brannstige og brannhake. Vi hadde i Kirkegaten bade stiger og brannhake.

1880 (78a) en stor datter av byen sangerinnen Martha M011er, Enkesedet, avholder konsert her i byen sondag 4/7 for hun reiste videre til Milano for a fortsette sin utdannelse. Hun d0de visstnok i London.

Kan dere huske det ene av Kolsdals bus i Markensgaten det storste av dem, Markensgaten 36. Det ble bygget 1880 (84) av kjopmann O. C. Kolsdal som var f0dt pa garden Kolsdal ved Hannevigen.

1881 ble arkitekt J. Keyser Frelich ansatt som tegnelasrer ved den tekniske aftenskole. Der hadde meldt seg 27 stykker med teknisk utdannelse. Denne stilling hadde han visstnok til sin d0d, samtidig som han var tegnelaerer pa Katedralskolen.

5/11- 1883 innviet H. W. Foreningen sitt nye bus pa torvet pa Kagfjellet som de hadde overtatt av Olsen. Denne bygningen var i sin tid reist av urmaker O. O. Fossum, som hadde kj0pt Vindmolletomten etter kjopmann Heyerdal, og bygget forste byggetrinn av den prektige bygningen. Den ble senere solgt 1846 til Soren Mosfjeld som blant annet drev danselokale der. Senere var det Olsen pa torvet som drev en del ar. Mosfjeld utvidet bygningen og averterer grastein til salgs fra Kagfjellet og solgte bygningen igjen altsa til H.V.F. 1882. Sa under forste verdenskrig kjopte David Vogt bygningen, oldebarn til kjopmann Heyerdal som hadde drevet vindm011en der. Da ble huset helt ombygget og utvidete til et pale. Sa kom depresjonstiden og da H.V.F. hadde avtale om forste rett til gjenkjop, om aktuelt, overtok.

S0ndag 26/7- 1885 ma ha vaert en deilig sommerdag med mange lystturer. Fram til Hanes, Topdal til Knarrestad, Tvedestrand til Mandal med skyttere, Agder til H011en med Avholdsforeningen, Duen frem og tilbake over byfjorden mellom byen og Voie. Om kvelden flokket mange seg pa Bellevue for a nyte utsikten og solnedgangen. Men kjenner vi oss ikke igjen?

Da Kristiansand handverkerforening kjepte Olsens eiendom pa torvet, Radhusgaten 15, sa var dette en meget stor investering, sa de solgte haven, hjornet radhusgaten Festningsgaten til grosserer foh. P. Johnsen for kr. 5 900. Samme hagetomt som David Vogt kjopte igjen da han kjopte H.V.F. bygning. Denne eiendom som ble helt ombygget i jobbetiden. Vogt hadde stor interesse av denne eiendom da det var bans oldefar som hadde drevet Vindm011en pa torvet. Den del av bygningen som ble

772

pabygget ble sa igjen revet ved utvidelsen av Festningsgaten. Og den prektige Hestekastanjen belt ut i gaten na, er et minne om Job. P. Jonsens have.

1885 var der 836 stemmeberettigede, og ved valg 718 stemmer avgitt, Venstre 499ogH0yre219.

Sa tar jeg med en liten artikkel fra 0stlandet om en laerer som hadde leiet ut Albertine og Christiania bohemen av Kr. Krogh og ble derved avskjediget som laerer.

1888 (12) besokte B. B. byen med sitt foredrag engifte og mangegifte. Motet ble holdt i ekserserhuset, men han overnattet hos grosserer Jul. O.Gundersen. Samme ar (46) referat fra et forslag i Stortinget av Juel fra S0ndre Bergenhus amt, om opprettelse av pensjonskasse for alle landets innbyggere, kvinne og mann.

Hosten 1888 16/11 konsert av frk. Eva Sarz og Erika Nissen. Andre tider, andre skikker: 1890/49 averterer Oddernes Taendstikfabrik hjemmearbeide for eldre kvinner med a klistre esker. 1890 - 151 - Pa Torvet selges ekstra god sengehalm fra Nedre Kongsgard.

Ligning 1888 Navn

Formue kroner

Inntekt kroner

J. Baudtler

4 000

1 200

S. Sorensen

18000

5000

Emil Syvertsen

20000

2 700

L. A. Ellingsen

8 000

3 000

Gustav Pedersen

4 000

1 000

Slakter O. Simonsen

4 000

1 600

Slakter L. Stumpf

6000

2000

Abr. Nilsen

24000

4000

O. A. Nielsen

14 000

2200

T. Torgersen

9 000

800

A. Asbjornsen

26 000

2 500

Slakter L. Heiden

30000

4000

Emil Jahnsen

20 000

4000

Laerer O. Jorgensen

7 000

3400

I 1891 var der svaert mange artikler i byens aviser om byens 250 ars jubileum. Blant annet en annonse fra bokhandlerne og jubileums medalje i s01v til 1 krone, talmindbronche kr.

0,25. Det pussige er at jeg bar en slik forgylt bronsje som et anhengssmykke.

Som jeg har nevnt tidligere var der en godt pikeskole her i byen, om det var samme skole eller ei, det har jeg ikke undersokt, som var i Vestre Strandgate 22 pa slutten av 1800 tallet. Det var frk. S0nderals skole, og jeg har etter hvert h0rt om en

173

del, nu avdode darner, som hadde sin skolegang der, og som var de forste piker her i byen som fikk ga opp til Middelskole-eksamen som privatister. Og det kan vel ikke Vcere gait a skrive, at jeg sa i avisen 1892 om en privatist ved Middelskolen: Hendy Usterud, engelsk linjen meget godt. Hun tok senere handelsgymnasium i Kristiania, og var senere sin mann overlege Kristen Andersen til uvurderlig nytte. Jeg sa ogsa at Kristen Andersen tok bade middelskole-eksamen og artium som privatist. Det gjaldt for ham hurtigst mulig a komme i gang med sine studier.

Det er ikke mye av interesse jeg noterte om bybrannen 1892. Men der ble da enighet om a dele byen inn i fire felter for at ikke en ny brannkatastrofe skulle herje.

Med bred Festningsgate og bred Radhusgate. Festningsgaten ble valgt pa grunn av Stener Heyerdalspark. Det ble billigst senere hen. De regnet ogsa med at med tid og stunder matte H.V.F. og Joh. P. Johnsens bygninger sta for fall og da ville de utvide parken til Festningsgaten. Men sa kom David Vogt inn i bildet osv. Nar det gjaldt Radhusgaten ble det bare kvartalet den gangen mellom Kirkegaten og Markensgaten som ble utvidet. Christianssands sparebank hadde i lengere tid s0kt etter tomt til a bygge. De hadde allerede kommet i gang med byggingen - navaerende posthus - da brannen kom. Sa derfor ble det ikke utvidelse av Bryggebakken. Men vi bar jo b0rsparken som ble liggende som park etter bybrannen 1734.

Da Olav Isaachsen dode 22/9- 1893 ble W. Krags nekrolog i Verdens Gang gjengitt her og det sa ut til a ha veert en usedvanlig stor deltagelse. Graven hans finner vi den dag i dag rner til Vestervei broen.

Sa vidt jeg forstod var det pa grunn av gjenoppbyggingen av byen 1892 at kloakksystemet ble innfort i byen. F0r den tid kom solevann rett ut i rennesteinen.

Jeg ble visst trett etter hvert av a skrive av de gamle avisene, for jeg ser det blir mindre stoff for hver ar na.

1896 var landeiendommen Enrum til salgs med eller uten avl og kreaturer. Det var kanskje da konditor Grontoft kjopte Enrum.

25/9- 1898 hadde Mally og Thorvald Lammers konsert i teat ret med assistansc av frk. Agnes Piene.

I nr. 39/1899 averterer Harriet Kilb, Skippergaten, om ansiktsbehandling "borttager rynker" etc. Og i nr. 251/99 at sommerhjemmet i Setesdal er kjopt av slaktermester. Stumpf. I salget f01ger alt inventar samt den hr. J. Gerrards tidligere eiendom.

Mange av oss husker Hanne Gloppes forretning i Markensgaten 20. Hun apnet sin forretning der 7/4- 1900, med manufaktur, garn og hvidevareforretning.

Juli 1900 i anledning konsert pa Peisestuen, gar dampskipet Flekkeray mellom kommunebyggen og Peisestuen. Og 2 gutter i 16-17 alderen er anmeldt av politiet for a ha brukket noe av et tre i B0rsparken.

174

Samme ar ble Andreas Kjasr fra Holme ansatt som kontorist ved politikammeret.

Der hadde meldt seg tjue sokere. Som vi forstar var dette senere radmann Andreas Kjaer.

Senere nr. 288 star oppfort en komite fra Kristiansands Ungdomslag for a reise en statue av general Wergeland. Og der var bade menn og kvinner med i denne komiteen.

1901 (85) landeiendom med have ved Egelunden til salgs, henvendelse kerer Lie i Henrik Wergelands gate 55.

Fredag 12/7- 1901 sj0tur med Otra fra kommunebryggen Id. 8 til Oksoy, Dvergs0ya til Korsvig 1/2 times opphold. Melk fas ved stasjonen. Brus og sellers ombord.

Sa om ikke folk hadde egen bat var der anledning til a komme pa sj0en likevel.

I nr. 278- 1901 var der artikkel av Wilhelm Krag om opprettelse av et folkemuseum her i byen. Det var det museum som senere kom pa Grimshaugen.

Og pa slutten av 1901 apner Josefine Lassen sin barnehage i Festningsgaten 6 KFUK bygningen. Der var mange av oss Kristiansands barn som gikk der for skoletid, Jeg har fremdeles minner fra den tiden og litt juletrepynt.

Der var jo ogsa frk. Stabels barnehage i Dronningensgate i Ynglingeforeningens bygg, men jeg vet ikke nar tid den begynte.

Sa tar jeg med som avslutning av dette kapittel kvinnerepresentasjonen i bystyret 1901.

Hoyre: fru Beer, fru konsul Kirsebom, fru lasrer E. Refsnes. Suppleanter: fru besigtelsesmann Olsen, fru Schonheyder, fru kjopmann Tobiassen. Venstre: Fru Hans Brundvand, frk. Andrea Hoch. Suppleanter: fru Ludv. A. Johnsen, frk. Ragnhild Jorgensen, Arne Johnsens enke. Avholdslisten: frk. Anna Jensen, fru Rasmussen.

Hisi0ls have. Til \-en.\irc Ingeborg Sehmtlfra Lyniftleil. Bildet cr Kit i 1905

775

Bidragsyterne Hamre Odd Kristiansand Kommune Kulturavdelinj Kristiansand HSndverkforening Kristiansand Handelstandforening Christianssands Bors Kristiansand Handels Kammeret Asbjorsen Tobbaksfabrikk Firma Gustav Petersen AS Anton M. Ring0en Norman Daland Georg Stray Kristiansand T0mmermesterlauget Kvadraturen i Kristiansand AS Kristiansand Malermesterlauget J. Sorensen Skot0y foretning Kristiansand Kvinnerad leg takker bidragsyterne for stotte til utgivelse av denne boken.

Hilsen Anna Histol

776

9 "788299 253161