6 minute read
EN SAMLERS BEKJENNELSE
av Ole Rikard Høisæther, kunsthistoriker og samler
Hvordan blir man egentlig en samler? Kan man bli det, eller er man det i utgangspunktet? Og hva er egentlig en samler? Spørsmålene er like enkle som de er vanskelige, og den enkelte må nok svare for seg selv, som i så mange andre av livets forhold.
Advertisement
I mitt tilfelle er det et ganske sammensatt bilde. Jeg har vært samler så lenge jeg kan huske. Glansbilder med «puttebok» (litt jentete, men dog), papirservietter med tekst på (favoritten var pølseservietten med teksten «runde og varme, som pikenes arme»), frimerker og mynter på folkeskolen, autografer på ungdomsskolen; jeg skrev til hele verden, brevvekslet med Agatha Christie og Lady Spencer Churchill etter at Winston døde, fikk foto med navnetrekk fra Tito og kong Hussein av Jordan. På gymnaset ble det grafikk. I voksen alder kom den store samlingen av Nora Gulbrandsen, 100-års jubileumsutstilling på Kunstindustrimuseet i 1994, med til slutt over 900 enkeltgjenstander i samlingen. Noen vil kalle det galskap, og i enkelte tilfeller kan det jo nesten oppleves slik. Samler-besettelse koster penger, og i verste fall kan den gå ut over både ekteskap og familieliv. I vårt tilfelle var det motsatt, det var samlergleden som var det viktigste. Og denne gleden ble delt av hele familien. På begynnelsen av 1990-tallet satte vi inn små rubrikkannonser i avisene Varden og Telemark Arbeiderblad med budskapet om at vi var interessert i å kjøpe gjenstander designet av Nora Gulbrandsen. Tanken var at de som bodde i disse avisenes nedslagsfelt enten selv kunne ha jobbet på Porsgrunds Porselænsfabrik, eller hadde slektninger som hadde gjort det. Og det stemte! Vi fikk mange henvendelser, og i helgene kjørte vi rundt i bil
Noen vil kalle det galskap, og i noen tilfeller kan det nesten oppleves slik med barna i baksetet og besøkte folk i Grenlandsområdet som gjerne ville selge ting av Nora Gulbrandsen. En sen søndag kveld hjemme på Tjøme var et stort kjøkkenbord helt fylt av porselen; lamper, vaser, boller og fat. Det var nesten som en vellykket fisketur i Tjømeskjærgården; fryd og glede hos store og små!
JACOB PRYTZ
1886-1962
Tedåse, 1928
Sølv og emalje
H: 11,5 B: 17 cm
Tostrup.
Norsk japonisme. Inspirert av Hokusais «Bølgen ved Kanawa» 1832. NOK 100 000-150 000
Selges på Fra Ole Rikard Høisæthers samlinger Nettauksjon 21. april - 2. mai
Ferdinand Barbedienne
1810-1892
Kaminur og 1 par lysestaker, ca. 1840
Bronse
Kaminur H: 43 L: 33 D: 14 cm,
Lysestaker H: 21 cm
Urskive signert: F. Barbedienne
Fra Bogstad gård.
Nøkkel medfølger.
PROVENIENS: Fra Mimi Eek til Edel Finne. Kjøpt av Edel Finne tidlig 2000.
NOK 40 000-60 000
Selges på Fra Ole Rikard Høisæthers samlinger
Nettauksjon 21. april - 2. mai
Den første auksjonen hos Blomqvist med moderne design (eller retro som man også sier i vår tid) på slutten av 1990-tallet var basert på gjenstander fra oss. Så kom sølv og emalje fra Tostrup og David-Andersen, etter hvert bare Tostrup. Gleden ved å finne de gode, unike Tostrup-gjenstandene er intakt. Men her er det etter hvert tilkommet ressurssterke og kompetente samlere, som har gjort konkurransen hard. Vennskapet med Grete Prytz Kittelsen de siste 15 årene av hennes liv, gjorde forholdet til hennes og forfedrenes produksjon ekstra meningsfylt. I denne perioden skrev jeg også boken «Design på norsk», den første samlede oversikten over norsk design fra Nøstetangen til vår egen tid. Denne boken startet egentlig som en bok om Grete, men den ble senere skrevet av noen andre på beste måte. Det ble flere hverdagsmiddager i Planetveien, hvor jeg hadde med råvarene (favoritt var reinsdyrfilet med fløtesaus), og Grete mikset Dry Martini i shakeren tegnet av henne og Arne Korsmo. Den
HVORDAN BLIR MAN SÅNN?
Jeg tror helt ærlig at det er arvelig. Jeg hadde en mor som var kronisk samler, og hun hadde en mor som var det samme. Ikke store og kostbare ting, men alt fra dukker og mindre verdifulle klokker, til bijouterie, sko og tekstiler. Pappkasser fulle!
sto i kjøkkenskapet, og var den gjenstanden jeg i hvert fall skulle sikre meg på auksjonen etter at hun gikk bort. Uansett pris! Sånn ble det, og den blir for alltid værende i samlingen.
Min mormor var i noen år husbestyrerinne for skipsreder Moltzaus sted Larshus på Hadeland. Hun hadde både sans for, og kunnskap om antikviteter. Hun var en grepa dame fra landet som giftet seg inn i en allerede litt forloren shipping-familie i Oslo. Mesteparten av pengene forsvant allerede under første verdenskrig. Familien var av dansk opprinnelse, den var lavadel noen hundre år tilbake med våpenskjold og det hele. Og den var preget av kunstnerskap og kulturell kapital mer enn cash.
Jeg tror det hele må ha startet for min del et av de første årene på 1960-tallet, da jeg satt mellom de to ovennevnte damene litt bak i lokalet under en sommer-auksjon hos Ulving i Tønsberg. Jeg var 5 – 6 år gammel, og Tore Ulving var ennå ikke fylt femti. Han hadde startet sin auksjonsforretning allerede i 1931, bare 19 år gammel. Det er ikke vanskelig å gjenkalle en erindring av denne hendelsen. Den lett affekterte auksjonarius skuet ut over sitt publikum før auksjonen startet; er det noen skipsrederfruer her i dag? Hvem er de to damene med den lille gutten mellom seg? Blir det en vellykket auksjon?
Objektene ble båret frem ett etter ett, og jeg kan ikke huske at vi hadde sett noen forhåndsvisning eller visste noe om hva som skulle bys ut. I hvert fall visste ikke jeg.
Så ble det båret ut en lot bestående av to enkle gjenstander, en drikkekopp av tre (1800-talls) og en liten vase i brunt glass med blondekant og dekor kun i hvitt, som fremstilte en gutt i gammel drakt med en svevende ballong i hyssing. Vasen var trolig fra Østerrike (sent 1800), og den sto oppe i drikkekoppen. Ingen minstepris. Helt taust i salen, til den unge, håpefulle utbrøt ganske høyt: - Fem kroner!
Trolig tenkte den raske auksjonariusen at her hadde han fått en ny kunde for mange år fremover. Og det hadde han.
Formative R
Barokkbord, ca. 1697-99
Bemalt tre
H: 75 D: 56 B: 89 cm
Akantusskjæring.
Ukjent mester, trolig hollandsk
Likhetstrekk med prekestolen i Oslo domkirke
Sekundær plate
NOK 80 000-100 000
Selges på Fra Ole Rikard
Høisæthers samlinger
Nettauksjon 21. april - 2. mai
Ulving så raskt ned på guttungen og de to damene, tenkte seg uvanlig raskt om og slo til med det samme. Mitt første tilslag!
I 1979 ble jeg spurt av min mentor Hans Høegh om vi kunne tenke oss å flytte inn på Linderud gård. Han var styreleder for Kunstindustrimuseet i Oslo, og Mathiesen-familiens stiftelse som eide herregården hadde innledet et samarbeid med Oslo kommune og kulturdirektør Dagfinn Austad. Vi var nygifte og hadde akkurat kjøpt mine foreldres leilighet i Bygdøy allé. Våre atskillig eldre venner Edel Finne og Vera Coucheron oppfordret sterkt til å takke ja til deltidsstillingen som intendant på Linderud (det kunne ikke hete konservator, for jeg var ikke ferdig utdannet magister i kunsthistorie ennå). Det var jo ikke så viktig med titlene, og min venn general Werner Christie kalte meg resten av sitt liv bare for «brukspatronen» etter at vi kom til Linderud.
Brosje, 1991
Gull (585) og turmalin
Diameter: 3,5 cm
Gullsmed Møller, Trondheim
Laget til Kongeparets signing
Påtegnet: Signingen 23.6.1991
Nummerert: 2/1000
NOK 15 000-20 000
Selges på Fra Ole Rikard Høisæthers samlinger
Nettauksjon 21. april - 2. mai
CARL NESJAR 1920-2015
Fuglen, 1997
Glassert keramikk
Diameter: 47 cm
Signert: Nesjar 97
Unikat
NOK 15 000-20 000
Selges på Fra Ole Rikard
Høisæthers samlinger
Nettauksjon 21. april - 2. mai
GRETE PRYTZ KITTELSEN 1917-2010
Sigarettboks, ca. 1960
Sølv og emalje
H: 10 Diameter: 6,5 cm
Tostrup.
NOK 15 000-20 000
Selges på Fra Ole Rikard Høisæthers samlinger
Nettauksjon 21. april - 2. mai
OLE RIKARD HØISÆTHER er magister i kunsthistorie med klassisk arkeologi, forfatter, forlags- og organisasjonsmenneske. Han har skrevet ni bøker og en rekke artikler, forord, antologibidrag og foredrag om norsk og internasjonal kunst- og kulturhistorie. Høisæther ble innvotert som Fellow of Royal Society of Arts (FRSA) i 1995, har vært styreleder for Haugar Vestfold Kunstmuseum 1992-2016, grunnlegger av Terje Bergstad-stiftelsen i 2001, og han sitter i styret for Edvard Munchs Atelier og Stiftelsen Den Gamle Krigsskole. Høisæther har vært kurator for flere kunstutstillinger, og han er preses emeritus i Norsk Arkeologisk Selskab.
Oppfordringen om å flytte til Linderud handlet først og fremst om å kunne bo og virke blant kunst og antikviteter som svært få er forunt.
Og det stemte! Daglig kontakt med interiørene på Linderud, omvisningene og boken jeg skrev «Linderud – fra gods til stiftelse», nærkontakten med familien Mathiesen (Jørgen og Cecilie, Haaken og Cecil) ble til formative år. Årene på Linderud skapte blikk for kvalitet og skjerpet sansene.
HVORDAN LEVER EN SAMLER?
Hvis man erkjenner at det å samle er en livsstil, betyr det at man vanskelig kan slutte med det. Det tror jeg gjelder for de fleste av de mange samlerne jeg kjenner, enten de er på de største arenaer med store samlinger og til og med egne museer, eller de samler mer i det beskjedne formatet. Det finnes samlinger av alle kategorier; småflasker (Christian Ringnes!), tegneserier, ølbrikker, bruskorker, leker og biler, for å nevne noe, til verdenskunst og antikviteter av museal kvalitet, romerske gullmynter eller memorabilia etter Elvis Presley.
Alle samlere har opplevd å redusere eller avslutte en samling, som vi gjorde med en stor auksjon over Nora Gulbrandsen-samlingen i 2004, hvor museer fikk fortrinnsrett til de viktigste tingene. Nå legges en del av våre gjenstander ut igjen, forhåpentligvis til glede for nye eiere. Tenker man da å slutte som samler? Å neida, vi gleder oss allerede til kommende auksjoner og følger ivrig med i kataloger og på nett! W
AAGE STORSTEIN 1900-1983
Skuespillerinnen, 1933
Olje på plate
37,5x43
Signert og datert på baksiden av platen: Aage Storstein 1933
Påtegnet med tittel samme sted: “Skuespillerinden”
UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 11.02.61 – 05.03.61
NOK 150 000–200 000
Selges på Vårens Utvalgte
Auksjon torsdag 8. juni
“Aage Storstein”, kat.nr. 17
KLARHET,