ROM OG FARGE STORSTEINS MODERNE KLASSISISME

av Luisa Aubert

Storstein begynte sin kunstneriske praksis som en naturtro maler, men utviklet etter hvert en mer abstrahert malestil som behandlet temaer fra den virkelige verden. Selv kalte han sin egen malerstil for modernistisk klassisisme, men underliggende for denne kategorien er nok en idé om at det kubistiske maleriet i Storsteins øyne var forankret i noe allerede etablert og dermed kunne regnes som klassisk. Til tross for dette, behandles Storstein i norsk kunsthistorie som kubist og kolorist.

TIDLIG INNFLYTELSE

Det er ikke til å unngå å se renessansekunstens innflytelse i Storsteins malerier. Hans opphold i Paris i 1920-årene ga ham mulighet til å oppleve verk av Rubens, Rafael, Leonardo Da Vinci og Rembrandt på nært hold i Louvre. Samtiden hadde fattet ny interesse for disse kunstnerne ved å sammenligne dem med Cézanne, som benyttet seg av renessansekunstens eksperimentering med former og skygger i motivet. Det overordnede målet for den nye generasjonens malere var en kunst som dyrket den rene formen og som ikke var farget av det subjektive eller sentimentale. Grovt sett var en intellektuell tilnærming til kunsten, kubismens overordnede mål.

Storstein skal etter reiser til Roma og München ha uttrykt sin tvil til om han hadde en intuitiv holdning til å male. Denne tvilen så ut til å splitte ham stilmessig mellom de modernistiske idealer og det akademiske maleriet. Bildene hans fra 1920 tallet viser derfor ofte en kunstner som fortsatt står med ett ben i hver leir, og først i 1930 årene fremstår Storsteins formspråk som mer konsekvent. Mange av Storsteins motiver er hentet fra det hjemlige miljøet, med hans egen familie som blir hyppig portrettert gjennom 1920 årene. Da Storstein omsider lander i sin egen form som en reflektert og matematisk kunstner, har formen blitt mer kubistisk. Dessverre virker ikke publikum klar for denne stilen, og stiller seg kritisk til bildene hans. Storsteins stilendring fører med en polemisk debatt om hans kunstneriske utvikling på hans første separatutstilling i 1928, hvor endringen tilskrives et opphold i Paris. Men selv om publikum ikke er overbevist om den nye kubistiske stilen, så sammenfaller Storsteins forkjærlighet for den franske nye kunsten med det norske kunstmiljøet, høykonjunktur i markedet og innkjøpene til Nasjonalgalleriet i samme periode.

Grovt sett var en intellektuell tilnærming til kunsten, kubismens overordnede mål.

I 1930 årene får Storstein sin innflytelse fra purismen, som tilstrebet et nøkternt uttrykk og som var arkitektonisk konstruert, i ønske om å skape en egen virkelighet. Denne kunstneriske holdningen basere seg på Le Corbusiers estetiske prinsipper, og hadde en tydelig optimisme i møtet med den mekaniske og maskinelle tidsalderen man var blitt en del av.

Storstein dro første gang til Paris i 1920 da byen var sentrum for verdenskunsten og huset flere norske kunstnere enn noen gang tidligere. Kunstscenen i Paris beveget seg mot en brytningstid etter at Picasso hadde vist sine kubistiske stilleben motiv og Matisse sine odalisker. En rasjonalistisk holdning domin- erte nå den kunstneriske prosessen, og dette ble etter hvert et kjennetegn for tidens kunst. Teori og geometri dominerte maleriet gjennom en utprøvende praksis. Denne vitenskapelige tilnærmingen til maleriet skapte gehør hos et publikum som var nysgjerrig på noe nytt som kunne speile samtidens brudd med fortiden og visualisere en ny fremtidsoptimisme.

Formspråket og motivene til Storstein skapte oppsikt i 1930-årene og ga ham ryktet som Norges mest omstridte kunstner i mellomskrigsårene.

Per Krohg omtaler Storstein i 1932 som Norges eneste kubist. Særlig kan dette tilskrives hans konsekvente bruk av kubistiske elementer hentet fra den synestetiske kubismen som vi kjenner fra Picassos kunst i årene 191216. Den syntetiske kubisme kjennetegnes ved å male tingene slik man tenker seg dem, fremfor hvordan de faktisk ser ut. Koblingen Krohg gjør mellom Picasso og Storstein er ikke usannsynlig, da Storstein skal ha fordypet seg i Picasso-litteratur og kopiert motiver fra 1920 årene. Men selv med dette utgangspunktet, holder Storstein konsekvent fast ved et etablert uttrykk, i motsetning til Picasso som kjennetegnes ved en mer utforskende tilnærming til ulike stiler. Eksempelvis er behandling av menneskekroppen i deres komposisjoner, hvor Storstein holder igjen der hvor Picasso deformerer figuren. Storsteins mennesker beholder en menneskelighet, uten å bli redusert til abstrakte former med maskelignende trekk.

Paradoksets Kunstner

Formspråket og motivene til Storstein skapte oppsikt i 1930-årene og ga ham ryktet som Norges mest omstridte kunstner i mellomskrigsårene. I så måte kan vi i dag si at han bidro til å flytte grenser i norsk billedkunst.

I Storsteins kunstpraksis ser det ut til at enkelte motiver har en utvidet betydning gjennom at han gjentar disse, enten på grunn av en sosial forankring eller at de hadde en familiær karakter. Det er derfor paradoksalt at han presenteres i kunsthistorien som en kunstner som viser det formale større interesse enn selve motivet. Hans motivkrets ser til å ha visse fellestrekk med motiver som beskriver en sosial tolkning med sterke personlige referanser. Utenom utkast til større dekorasjonsoppdrag og noen religiøse bilder, ser hans motiver ut til å være sterkt knyttet til han eget liv i barn- og ungdomsårene frem til 1935.

På mange måter er Storsteins kunst paradoksal: Han er sterkt knyttet til sitt eget liv og oppveksten på Lindøy i Rogaland, samtidig som han er eksperimentell og analytisk i sin behandling av innholdet gjennom form, farge og proporsjoner. Særlig kan man se dette i samspillet mellom dynamiske og statiske elementer i motivet, ofte som menneskefigurer i statiske rom slik som i Storsteins hovedverk Storrengjøring fra 1930, som er i Nasjonalmuseets eie. Komposisjonen er ikke ulik Skuespillerinnen fra 1933, med tre figurer plassert tett på hverandre i et rom. I Skuespillerinnen ser vi kvinnen som sitter som en protagonist i motivet, da hun er fremstilt med et dynamisk kroppsspråk, gestikulerende med hendene og et tydelig blikk. Mannsfigurene følger oppmerksomt med på kvinnen, med hodene og kroppene fremstilt som lyttende og betraktende. Fremstillingen av kroppene er delvis geometrisk utført, uten at Storstein har fullstendig sluppet taket i den naturalistiske arven sin. Rommet er malt med fargede flater som gjenspeiler kroppene og forsterker komposisjonens flate collageeffekt, med kjølige pasteller satt opp mot hans bruk av gyllen umbra. Motivet oppleves fortettet og tydelig, men en klar idé om at handlingen som er avbildet, er av relevans.

Gjennombrudd Og

UTSMYKNINGSOPPDRAG

På Storstein første store separatutstilling på Kunstnerforbundet i 1932 utstilte han 32 verk. Mellom denne utstillingen og frem til utsmykningen av Det nye Krematoriet i 1932, utviklet Storstein et eget særegent uttrykk. Utkastene til utsmykningen ble umiddelbart premiert og innkjøpt av Nasjonalgalleriet. I dag regnes disse som en milepæl i Storsteins kunstnerskap. Gjennom 1930 årene fortsetter han med sin tydelige visuelle egenart, godt forankret i det kubistiske formspråket. Selv ønsket han ikke noe stilistisk stempel, men jobbet kontinuerlig med maleriske verdier i komposisjonen som farger, linjer klarhet, rom og farger. Spesielt kan man se dette i en ny fargesensitivitet i hovedverket Storrengjøring fra 1930. Store formater ser ut til å være hans foretrukne i denne tiden, muligens som en reaksjon på tidens økende interesse for offisielle utsmykningsoppdrag og behov for monumentale arbeid i nye bygg omkring i landet. Storsteins arbeid med store formater avslørte også hans metode med å jobbe konsekvent med bildets komposisjon basert på forholdet mellom lerretets bredde og høyde.

Naturen Og Mennesket

Fra 1945 henter Storstein flere motiver fra naturen, og disse fremstår som mindre intellektuelle enn de tidligere og derfor også mer dynamiske. Særlig fremkommer dette når han avbilder mennesker i naturen. Et eksempel på dette er Ekspedisjonsbåten fra 1950, hvor den flate behandlingen fra tidligere år har blitt erstattet med et sentralperspektiv med horisonten i det fjerne. Komposisjonen innehar en dybde med figurer son lagvis dekker hverandre og et fotografisk utsnitt som kutter deler av motivet. Fargebruken er frisk og klar med en tyngde på grønne valører og varme valører av rødt. Selv om motivet er utført i en forenklet og dekorativ stil, har Storstein modellert kroppene med en viss plastisitet, som kan sees i kontrast til en mer stilisert fremstilling av havet. Det innehar også en tydelig kontrast mellom arbeiderne i regnfrakker, sydvester og arbeidsklær, satt opp mot mannen og kvinnen som er kledd mer formelt. Det er som Storsteins paradoksale natur forsterkes ytterligere i denne komposisjonen, da den så tydelig spiller på motsetninger som et visuelt grep for å formidle skillet mellom mennesket og natur, samt mennesker seg imellom i en sosialpolitisk kontekst. I så måte kan Ekspedisjonsbåten sees som videreføring av de mange utsmykningsarbeider som Storstein utførte.

I Ekspedisjonsbåten har Storstein beskrevet tradisjonen med å frakte passasjerer fra skip til brygge, der hvor det ikke var mulig for større farkoster å legge til. Disse mindre båtene fraktet varer og mennesker trygt i land i alt slags vær, og var et manuelt bindeledd mellom de nye store maskinene og menneskene. Selv om teknologien hadde tatt over store deler av folks liv på begynnelsen av 1900-tallet, var man altså fortsatt avhengig av lokal kunnskap og fysisk arbeidskraft, slik som vi ser i dette motivet. W

AAGE STORSTEIN 1900-1983

Ekspedisjonsbåten, 1950

Olje på lerret

70x99

Signert nede t.h.: Storstein.

Påtegnet med tittel på lapp på baksiden, på blindrammen.

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 23. sept - 29. okt. 1950, kat.nr. 162

NOK 180 000–200 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

Les mer om Aage Storsteins liv og virke i Åse Ødegaards bok

“Aage Storstein -en billedbygger i norsk kunst” (1992).

Rnulf Av Fjordene Salicath

1888-1962

Portrett av Sven Elvestad, 1912

Olje på lerret

99x64

Signert og datert oppe t.h.: Salicath 12 NOK 60 000–80 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

Salicath hadde planer om å bli arkitekt, men byttet underveis i studieløpet til undervisning for å bli dekorasjonsmaler. Han debuterte allerede som 19 åring med en separatutstilling på Blomqvist Kunsthandel og ble raskt anerkjent av det norske kunstmiljøet, da særlig av Christian Krohg. Senere tok Salicath videre studiereiser til København og Paris. I København ble han tatt opp i det kunstneriske felleskapet «De 13» av danske malere og Salicath oppholdt seg derfor flere år i København, hvor han ble en favoritt av kunstsamleren Tetzen-Lund, som allerede hadde blitt en viktig mesén for blant andre Ludvig Karsten.

Årene i København eksperimenterte Salicath endel med grafikk og man kan i grafikken se en innflytelse fra Edvard Munch. I maleriet har han ofte blitt sammenlignet med Bernhard Folkestad, Ludvig Karsten og Henrik Lund. Han hadde en betydelig maleriproduksjon, men etter hvert tok Salicath til seg endel viktige verv i norske kunstnerorganisasjoner. Disse krevde sin tid og hans kunstneriske praksis led etter hvert under dette.

Salicaths motiver er typiske modernistmotiver som landskap, interiører, portretter, stilleben og akt. I tillegg har han noen komposisjoner med bibelske eller mytologiske referanser. Portrettene avbildet mange av hans bekjentskap fra det kunstneriske miljøet, slik som Ludvig Karsten, Chr. Krohg, Herman Wildenvey og Sven Elvestad.

Sven Elvestad var en skribent, journalist og forfatter som ble mest kjent under sitt pseudonym Stein Riverton. Kort tid etter Salicaths portrett, flyttet Elvestad til Sverige for å kunne fortsette å arbeide mer anonymt etter stor popularitet i Norge. Deretter gikk veien til Bayern og Positano, før han flyttet til Oslo for å arbeide som redaksjonssekretær hos Tidenes Tegn i 1933. Elvestad sin popularitet var enorm i de årene han jobbet aktivt, og han er derfor avbildet av flere norske kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet, herunder Chr. Krohg, Per Krohg, Henrik Lund og Ludvig Karsten.

Salicath har stilmessig vært vanskelig å plassere i de to leire som dominerte den norske kunstdiskuren på begynnelsen av 1900-tallet. Han kunne i enkelte komposisjoner ha en dekorativ stil slik som Lysaker-kretsen fremmet med Erik Werenskiold og Gerhard Munthe i spissen. I andre motiver ser man helt klart en innflytelse fra den franske impresjonisten, og maleriet stod i stil med de norske ny-impresjonistene som hadde samlet seg omkring Chr. Krohg og Ludvig Karsten. Felles for hans uttrykk uansett stilmessig tilhørighet, var en klar koloritt med forkjærlighet for de kalde fargene, med en hovedvekt på blått og grønt.

Denne tvetydigheten i hans tilhørighet til en kunstnergruppe, kan være grunnen til den noe stemoderlig behandling av Salicath i norsk kunsthistoriografi.

-Luisa Aubert

Per Krohg var på mange måter en multikunstner, da hans produksjon strekker seg fra avistegninger og illustrasjoner til maleri. Da han deltok på undervisningen til Henri Matisse i de viktige årene 1910-11 i Paris, hadde Krohg allerede lagt bak seg sin utstillingsdebut, jobbet som tegner og illustratør og debutert med maleri på Høstutstillingen. Med sin innflytelse fra sine kunstnerforeldre i form av naturismen og stemningsmaleriet, hadde Krohg allerede klart å etablere en form for egenart. Tiden hos Matisse introduserte ham derimot for en klarere fargepallett, bruk av linjer som kontrast og en dekorativ tilnærming til motivet. Man kan allerede i disse årene se sterk innflytelse fra den gryende kubismen, noe som senere viste seg gjennom en dempet fargeskala og bruk av skygge-effekt.

I denne perioden arbeidet Krohg i et visuelt felt mellom Matisse og Picasso, som han fusjonerte sammen til et eget uttrykk med flate pregede bilder, tette fargefelt og dedikert bruk av lys og skygge. Særlig etter 1.verdenskrig eksperimenterte han videre med ytterpunktet i rene kubistiske former og flater i maleriet. Men som så mange andre av Pariser skolen, endte denne utforskningen i en tilbakevending til det mer tradisjonelle, hvor malingens effekt stod i høysetet. Krohgs stil ble med dette friere og løsere i formen, og motivene behandlet ofte iscenesatte konstellasjoner med referanser til teater og kabaret-scenen. Maleriene ble mer følsomme, stofflige og med nærmest taktile elementer i motivet.

I Kiki naken fra 1928 har Krohg malt den anerkjente aktmodellen Kiki de Montparnasse stående en face lenende på en pidestall. Rommet er ellers tomt, med kun en åpen dør i bakkant. Maleriet nærmest vibrerer av den maleriske stoffligheten Krohg har skapt. Kiki var en viktig modell for kunstnere i 1920årenes Paris. Hun stod modell for blant andre Cocteau, Calder, Mandel og Breker. Man Ray brukte også Kiki som modell til en rekke fotografier, og hun ble regnet for å være hans muse. Men Kiki var også en multikunstner i sin egen rett, med bakgrunn som danser, sanger, skuespiller og utstilt kunstner. På sett og vis ble Kiki symbolet for den bohemske frivoldheten i kunstnermiljøet på Montparnasse i 1920-årene. Per Krohg malte også en påkledd variasjon av dette motivet med tittelen Kiki (1928), som er i Nasjonalmuseets eie.

I perioden 1922-24 utførte Krohg dekorasjonene på Sjømannskolen i Kristiania med sitt nye formspråk. Hans nye stil ble godt mottatt og fungerte bedre til de store monumentale utsmykninger, enn hans tidligere kubistiske flørt. Utover 1920-årene fikk Krohg ytterligere utsmykkingsoppdrag på Grand Café, Hersleb skole, Frogner Kino og Ullevål Sykehus. Felles for utsmykningene var en forenklet form og stram stil som fungerte godt i store format. Selv hevdet Krohg at denne nye malerstilen og motivene var resultatet av hans egen familielykke. Særlig kobles hans dekorasjon i deler av Sikkerhetsrådets sal i FN bygningen i New York til en ny fase med familieidyll på det private.

-Luisa Aubert

PER KROHG 1889-1965

Kiki naken, 1928

Olje på plate

73x54

Signert og dater nede t.h.: P. Krohg -28

Påtegnet med tittel på baksiden av platen: “Kiki

Nue -”

UTSTILT: Kunstnernes Hus, Oslo 10.06.89 –

13.08.89 “Per Krohg Bilder 1910-1930”, kat.nr. 150 NOK 200 000–300 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

JAKOB WEIDEMANN 1923-2001

Komposisjon, 1982

Olje på lerret

61x50

Usignert

Påtegnet på baksiden, på blindrammen: “1982”

Påtegnet på lapp på baksiden av innrammingen: “Blomster”

NOK 70 000–90 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

JAKOB WEIDEMANN 1923-2001

Knoppskyting, 1973

Olje på lerret

146x200

Signert og datert på baksiden av lerretet: Weidemann 1973

Påtegnet med tittel samme sted.

UTSTILT: Trondheims Kunstforening, 1973

Kunstnernes Hus, Oslo Aug. 1973, kat.nr. 18

Bergens Kunstforening, 1973, kat.nr. 18

NOK 300 000–400 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

Restaurerte landskap, 1991

Olje på lerret

109x79

Signert nede t.h.: K. Nupen

Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet. NOK 60 000–80 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

Overmalt postkort, 2009

Olje på lerret

146x119

Signert nede t.h.: K. Nupen. Signert, datert og påtegnet med tittel på baksiden av lerretet: K. Nupen. august 2009 NOK 100 000–150 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

ØRNULF OPDAHL 1944Ferry landing at night, 2020

Olje på lerret

60x60

Signert og datert på baksiden av lerretet: Ørnulf Opdahl 2020

Påtegnet med tittel samme sted.

NOK 60 000–70 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

PER ROM 1903-1985

Solbadere, 1928

Olje på lerret

90x120

Signert og datert nede t.h. Per Rom -28

NOK 60 000–80 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

I strandbildene til Rom, kan man se innflytelse fra Edvard Munch. Linjeføringen og de store fargefeltene gir en malerisk uttrykkskraft som underbygger stemningen i motivet. I Solbadere fra 1928 har Rom malt figurer inn i et skjærgårdslanskap som bader i sommersol. Store fargefelt i grønn og blåfarger dominerer komposisjonen, og flankeres med oransje og gultoner for å fremheve sollyset mot skygge. Landskapet og figurene er omrisset av en sort linje som gir assosiasjoner til den franske cloisonnismen, slik vi kjenner fra Paul Gauguin og Pont Aven skolen. Denne teknikken hadde referanser til emaljearbeid og blyglass, hvor store fargefelt ble rammet inn av en mørk linje som avgrenset rene fargefelt. Interessant nok har Rom i Solbadere valgt å male solen i motivet uten denne den sorte linjen. Resultatet er en illusjon av et sollys som blør over sommerhimmelen med en ukontrollert vitalisme som ikke lar seg fange inn bak en linje.

I 1950-årene henter han motiver fra Sørlandet og Rom viser en ny interesse for stofflige kvaliteter i tolkningen av naturen i maleriet. Hans uttrykk varierer mellom å være kraftig, med hovedvekt på brede penselstrøk med mye farge, til å benytte seg av en transparent teknikk med flytende overganger. Rom foretrakk ofte svarte konturer som avgrensninger i motivet og som et middel for å gjennomføre en forenkling av naturens former. Hans teknikk blandet elementer fra både den impresjonistiske og den dekorative kunsten.

Etter 1957 utvikler Rom seg mot en mer konsekvent bruk av abstrakte former, hvor motivet består av kontraster mellom lyse og mørke fargepartier. Disse feltene kunne dekke hele lerretet, eller bli plassert i små, konsentrerte felt. Rom er spesielt kjent for sine abstraherte svaberg og knauser i blå og grønnvalører. En tydelig inspirasjon har vært små naturlige miljøer av landskap med flora, hvor særlig blomster ble fremhevet. Felles for Roms landskap og blomsterbilder, er hvordan han tangerte mellom fargebruk satt opp mot kontraster i sort eller grått.

-Luisa Aubert

JOHS RIAN. 1891-1981

Sittende kvinne, 1957

Olje på lerret

99x64

Signert nede t.v.: J Rian 57

NOK 400 000–600 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

Rian fikk sin formelle utdanning ved blant annet Kunstakademiet da det var under ledelse av Axel Revold, hvor han også møtte Alf Rolfsen og Henrik Sørensen. Årene ved Kunstakademiet trakk Rian i to retninger; mellom Sørensens detaljrealisme og Revolds formale billedoppbygging av motivet. Rian skal ha foretrukket Revolds kunstsyn, som hadde hatt sitt utspring fra Matisse-skolen i Paris. Det er allikevel tydelig i Rians produksjon fra 1930-årene, en form for ambivalens i bruken av Revolds konstruktive forhold til motivet og Sørensens romantiske fargevalg og motiver.

Etter 2. verdenskrig går Rian i gang med en arbeidsmetode som jobber frem en ny holdning til maleriet. I denne perioden er motivene intensivert til akt og figurstudier. Rian bruker dette motivet til å prøve ut forholdet mellom rom og figur, hvor modellen prøves ut i ulike positurer. Han jobber også i denne perioden med vannfarger og pasteller som et medium i prosessen mellom studier og ferdig maleri. Hele tiden virker målet å være en utforsking av rom og bevegelse i motivet. Etter hvert oppstår det en konsentrasjon i hans malemåte, hvor enkelte trekk ved mer komplekse komposisjoner rendyrkes.

I Sittende kvinne fra 1957 er Rian inn i sine siste år med figurativt maleri, før han beveger seg mot det non-figurative i 1960-årene. Dette maleriet preges av store fargeflater som utfordrer idéen om et homogent miljø. Det får oss heller til å undre om de ulike fargefeltene indikerer bruddstykker av flere ulike miljøer. Kvinnen er delvis plassert bak en balustrade som har struktur som ligner en mur. Det fargerike miljøet og kvinnens varme palett kan gi assosiasjoner til de miljøene Rian oppsøkte på sine reiser til Spania og Tanger. Koloritten er rik og varm, og bærer motivets stemning av noe eksotisk.

Johs Rian gikk over til et flate-oppløst og abstrakt maleri i 1960-årene, etter å ha fått oppdraget med å dekorere Rikstrygdeverket. Hans abstrakte form var muligens influert av Juan Miró som han tidligere hadde møtt på reiser i Spania og Tanger. Rians abstrakte maleri ble omsider et konsekvent brudd med den dekorative og faste malerstilen.

-Luisa Aubert

LARS TILLER 1924-1994

Komposisjon, 1950

Olje på plate

37,5x31

Signert og datert nede på midten: Lars Tiller -50

Signert nede t.h.: Lars Tiller

NOK 40 000-60 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

JAKOB WEIDEMANN 1923-2001

Blomsterglass, 1955

Olje på plate

38x46

Signert og datert nede t.v.: Weidemann 55 Påtegnet med tittel på lapp, på baksiden av platen. NOK 50 000–70 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

KAI FJELL 1907-1989

Liggende kvinne, 1951

Olje på plate

24x33

Signert og datert nede t.v.: Kai Fjell -1951

NOK 70 000–90 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

REIDAR AULIE 1904-1977

Aprilmorgen, 1940

Olje på plate

46x38

Signert og datert nede t.h.: Aulie -40 Påtegnet med tittel på baksiden av platen

NOK 40 000–60 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

BRIT FUGLEVAAG 1939Formasjon, 1969

Vevnad

130x73

Signert nede t.h.: BFW.

Påtegnet på lapp på baksiden: «Brit Fuglevaag Warsinski 1969 Formasjon»

NOK 50 000–70 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

ROAR WOLD 1926-2001

Komposisjon, 1967

Olje på lerret

110,5x72,5

Signert og datert på baksiden, på lerretet: Roar Wold 1967

NOK 50 000–70 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

ROAR WOLD 1926-2001

Komposisjon

Olje på lerret

72x93

Signert på baksiden, på lerretet: Roald Wold

NOK 60 000–80 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

THOMAS FEARNLEY 1802-1842

Skogslandskap med kyr, 1830

Olje på lerret

29x49

Signert og datert nede t.h.: Th. Fearnley. 1830.

NOK 200 000–300 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

Thomas Fearnley var på studietur i Norge i 1826. Som det står i Nkl: Den 24. juli nådde Fearnley Ytre Kroken i Luster, hvor han ble en halv måned hos major H. K. Munthe. Her var det Fearnley møtte Johan Christian Dahl, et møte som ble avgjørende for Fearnley som kunstner. Ansporet av Dahls virkelighetsnære naturskildring og friske maleriske form begynte Fearnley langsomt å frigjøres både som tegner og maler.

Fearnley reiste fra Norge i 1828 og ble borte fra hjemlandet i nærmere åtte år. I 1830 bodde han i Dresden, en tid hos Johan Christian Dahl, vår berømte maler fra romantikken. Fra høsten 1830 bodde Fearnley i München. Det er en noe utydelig påtegnelse på baksiden av dette maleriet, hvor det står: «Parti fra … …», det synes å være en utenlandsk stedsangivelse, skjønt han kunne arbeide med norske motiver også, selv om han bodde ute. Som det står i Nkl: Fearnleys studier i denne tiden er likefremme og friske. Det kan ikke være tvil om at Dahls kunst og samværet med ham var meget stimulerende. Fearnleys tegninger, som er en viktig del av hans kunstneriske verk, vinner stadig i frihet og naturnærhet. På atelieret arbeidet han flittig med motiver fra både Norge og Sachsen og gjorde stor lykke. Og videre i Nkl: Turen fra Dresden til München sommeren 1830 i følge med dansken Albert Küchler gikk over Praha og Nürnberg. I august skilte de to lag — og i september holdt Fearnley inne ved sjøene i de Salzburgske fjellene med Berchtesgaden som utgangspunkt. Her traff han også kamerater som Fritz Petzholdt og Christian Morgenstern. “Jeg har fundet Stof nok til at male”, skrev Fearnley og både tegninger og skisser fra studieturene vitner om at vitaliteten og arbeidsgleden var på topp. Ved Königssee fant Fearnley motivet til sitt senere store maleri, Jakten ved Königsee (1839), med jegerne ved sjøen og den tåkedekkede Watzmann som fond i bildet.

Fearnley var i München i to år fra oktober 1830; en av de lykkeligste perioder i hans liv.

I dette maleriet har Fearnley malt et motiv som kom til å bli flittig benyttet av de senere norske nasjonalromantikerne og sen-romantikerne. Det å fremstille en bøling av kyr med sin gjeter på vei opp til eller ned fra setra, eller ved vanningsstedet, ble mektig populært. Her drives bølingen ut i den lyssatte forgrunnen fra den mørke underskogen i bakgrunnen. Kyrne er fremstilt i alle mulige vinkler og posisjoner. Som den ekte romantiker Thomas Fearnley var, har han fremstilt de store kreftene i naturen med lys og skygge og med liv og død, med blant annet den gjenværende stammen av et dødt tre til venstre i komposisjonen.

-Nini Eitzen

LITTERATUR: Nkl.no.

Dette store maleriet Landskap med foss har vært ett av åtte malerier i storsalen på Presterød gård i Tønsberg. I 1847 hadde kammerherre Nicolai Krog Oscar von Munthe av Morgenstierne (1822-1908) kjøpt gården. Kammerherren var opptatt av sin sønns kunstneriske evner og tilkalte Balke som læremester. Peder Balke skal ha oppholdt seg en tid som gjest på gården omkring 1860, og han fikk da oppdraget med utsmykningen av storsalen.

Det har vært flere eiere på Presterød gård. Birger Martin Kirsebom (1863-1938) kjøpte gården i 1914. Gården gikk i arv i denne familien i fire generasjoner til siste eier solgte i 2017. Hovedhuset ble revet i 1963 og erstattet av to våningshus. Det er nå 4 boligblokker på det som en gang var Presterød gård, men maleriene ble tatt ned i 1963, konservert av riksantikvaren, og tatt vare på av familien. 2 av dem er i dag i The Gundersen Collection, 1 er i Haugar Vestfold Kunstmuseum, 1 i Harmonien i Tønsberg og 1 i privat eie. 3 av arbeidene er fremdeles i familiens eie, og dette “Landskap med foss” er ett av dem.

Peder Balke var kjent for sine utsmykninger av storgårder. Som det står i Nkl:

Fra St. Hans 1833 til over vinteren 1834 hadde Balke oppholdt seg på Toten. I denne tiden dekorerte han stuene på storgårdene Dyhren (brent 1978), Rognstad, Billerud og Vestre Balke med landskaper og panoramaer, bredt og flytende malt direkte på panelet. Dels er det hjemlige motiver av selve gårdene med omgivelser, dels mer fantasifulle skogs- og fossebilder, men særlig motiver fra Nord-Norge.

Balke har med sine versjoner av det norske landskap skapt noe av det ypperste vi har i norsk høyromantikk. Han nådde et malerisk høydepunkt i 1860-årene, som det står i Snl, da han skapte visjonære naturscenerier med en sterk dramatisk nerve, utført i en begrenset fargeskala med en teknisk virtuositet av utpreget dekorativ karakter.

-Nini Eitzen

LITTERATUR: Dr. philos. Knut Ljøgodt: “Sublime North”, The Gundersen Collection, 2020. Øyvind Kirsebom Strandman: Presterød gård 1616-2017. Nkl.no og Snl.no.

Landskap med foss

Olje på papir, oppklebet på plate 124x112,5

Usignert

Veggpanel fra Presterød gård, Tønsberg, ca. 1860. NOK 600 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

FRITS THAULOW 1847-1906

Måneskinn i Beaulieu

Olje på lerret

65x81

Signert nede t.v.: Frits Thaulow

Påtegnet med tittel på baksiden, på blindrammen: “Moonlight in Beaulieu”

UTSTILT: Galerie Georges Petit, Paris “Frits Thaulow” 5-31 Januar 1917

NOK 200 000–300 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

FRITS THAULOW 1847-1906

Gate i Venezia

Olje på lerret

65,5x81,5

Signert nede t.v.: Frits Thaulow

NOK 200 000–300 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

FRITS THAULOW 1847-1906

Vinter, 1906

Olje på lerret

46x45

Signert nede t.v.: F T.

Signert og datert på baksiden, på lerretet: “Frits Thaulow .. Hiver 1906”

NOK 80 000–100 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

NILS BERGSLIEN 1853-1928

Et frieri, 1915

Olje på lerret

68x94

Signert og datert nede t.v.: N. Bergslien 1915

NOK 40 000–60 000

Selges på Vårens Utvalgte

Auksjon torsdag 8. juni

LARS HERTERVIG 1830-1902

Fra Tysvær, Skånevik

Akvarell på papir

17,5x25

Signert nede t.h.: Lars Hertervig

Stedsbestemt på baksiden av innrammingen. NOK 120 000–150 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

Lars Hertervig vokste opp som en av ni søsken på et småbruk på Borgøya i Tysvær. Som det står i Norsk kunstnerleksikon, beholdt han et intimt forhold til naturen i Tysvær gjennom hele sin kunstneriske karriere. Flere mesèner i Stavanger bestemte seg for å hjelpe den talentfulle, men fattige malersvennen med utdannelse. Hertervig ble først sendt til Christiania. Så fikk han anbefalingsbrev til Hans Gude i Düsseldorf og ble hans privatelev der fra våren 1852 frem til sommeren 1853. Hertervig gjorde store fremskritt etter det første året hos Gude. Det er bevart to akvareller og tre oljemalerier, datert i 1853, som viser hans utvikling. Han arbeidet særlig med lysvirkninger i landskapene. Etter August Cappelens død regnet Gude Hertervig for sin mest lovende elev.

Etter en psykisk kollaps, reiste Hertervig hjem til Norge i 1854. Han var en tid innlagt ved Gaustad sykehus og kom under fattigkassa og var avhengig av hjelp fra familiemedlemmer. Han tegnet og malte, men ofte på papir, for han hadde ikke råd til malersaker. Som årsak til sin melankoli sa han at “den var fremkommet ved stirrende Iagtagelse af Landskaberne i Solskin”.

I 1865 var han tilbake i Stavanger. Kunstnerisk sett var han inne i en rik periode. Han fikk arbeid i Aanensens malerverksted. Et nytt syn på landskapet kommer klart til uttrykk i hans bilder. Dramatikken, uroen og kampen mellom lys og mørke er borte. Det er ro og harmoni han søker i sine såkalte blonde fjordlandskaper. Fram til 1866 arbeidet han svært bevisst med fargene brunt og blått. Deretter ble blått den dominerende fargen i hans bilder.

Akvarellen Fra Tysvær, Skånevik er antagelig fra denne perioden i Hertervigs kunstneriske produksjon. Det som i Nkl sies om oljemaleriet Fra Borgøya, kan også gjelde for en akvarell som denne. Hertervig får frem en egen naturmystikk. Spesielt er oljemaleriet Fra Borgøya fra 1867 (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) en hyllest til lyset der det skaper en mystisk enhet mellom himmel og hav, mellom skyer og fjell.

Hertervig var høyt respektert som malersvenn, men mistet etter hvert denne jobben. Hans skapende virksomhet kom ofte i annen rekke, og økonomien var elendig. Det er bare bevart noen få oljemalerier fra denne tiden, og alle er i lite format. Akvareller og gouacher utgjorde hovedtyngden i produksjonen, ofte malt på sekundært underlag; tobakkspapir, innpakningspapir og til og med avispapir. Han laget ofte en slags pappmaché-grunn som han malte på for å få et bedre papir. I det hele tatt ligger det mye omtanke i materialene, og han utnyttet stoffligheten i underlaget. Bildene får av og til en utilsiktet collage-effekt. Sine lyse, blå landskaper utviklet han i en serie akvareller malt på tobakkspapir. Sollyset over landskapet synes å være et hovedelement i Lars Hertervigs kunst.

-Nini Eitzen

LITTERATUR: Nkl.no.

GUSTAV WENTZEL 1859-1927

På en kjelke en solskinnsdag, 1911 Olje på lerret

65x95

Signert og datert nede t.h.: Gustav Wentzel 1911 UTSTILT: Blaafarveværket “Munch og malervennene på Modum” 11. mai - 22. september 2013, kat.nr. 34 med tittel: På en kjelke en solskinnsdag NOK 200 000–300 000

Selges på Vårens Utvalgte Auksjon torsdag 8. juni

Gustav Wentzel var en mester i å male en hverdagslig scene som denne på en naturtro og realistisk måte. Han har gitt seg selv en utfordrende oppgave i denne komposisjonen med å plassere menneskene med sine kjelker i en bratt bakke, men han får det til å se liketil og naturlig ut. Menneskene til høyre i forgrunnen av komposisjonen synes å sitte på sine kjelker og vente på tur for å ake den bratte bakken ned eller for å se på. Det har ingen hast i den varme vårsolen. De som skal ake må vente på at to barn med kjelke langt nede i bakken, i mellomgrunnen i bildet, får gått unna. Bak akebakken er det småhusbebyggelse og i bakgrunnen reiser det seg høye åser. Sneen på toppen av den øverste åsen lyser i det skarpe vårlyset. Fjellene lukker komposisjonen og bidrar til å konsentrere vår oppmerksomhet som betraktere, om det som skjer i forgrunnen.

Gustav Wentzel er kjent for sine realistiske fremstillinger av interiører fra håndverkerog småborgermiljø i Kristiania. I Et snekkerverksted 1881, malte han en pukkelrygget håndverker og i Frokost 1882 og Morgenstemning 1885, (alle tre malerier Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design), malte han ærlig og liketil fra småborgeres hverdag. Under realismen var det vanlig å male «sant», man skulle ikke forskjønne noe.

Gustav Wentzel holdt seg til denne fremstillingsmåten hele livet, selv om han ble påvirket av friluftsrealismen til å male med friere penselstrøk, for å gi inntrykk av lys og luft i bildene. Han er spesielt kjent for å fremstille vårlig, kram sne på en overbevisende måte, som i dette maleriet. Han var opptatt av sneens brede fargepalett.

Gustav Wentzel bodde i Asker fra 1892 og malte ofte vintermotiver fra omegnen. I 1902 flyttet han til Gudbrandsdalen på nesten permanent basis, først til Vågå, senere til Lom. Landskaper og bondestueinteriører fra Vågå og Lom ble hovedmotivene i hans kunst. Dette maleriet fra 1911 må være fra Gudbrandsdalen.

-Nini Eitzen

LITTERATUR: Wikipedia.no.

ANNA-EVA BERGMAN 1909-1987

GB 42-1970 Fjell

Tresnitt

Lysmål: 32,5x49,5 Motivet: 30,5x47,5

Signert nede t.h.: AE Bergman.

Nummerert og påtegnet med tittel nede t.v.: 24/30 “montagne”

Anna-Eva Bergman Grafikk oeuvrekatalog, Kat. 150 Opplag B

NOK 15 000–20 000

Selges på Kunst på papir

Nettauksjon 1. juni - 14. juni

GUNNAR S.GUNDERSEN 1921-1983

Sort sol

Serigrafi

Lysmål: 101,5x73 Motivet: 79,5x64

Signert nede t.h.: Gunnar S.

Nummerert nede t.v.: 139/150

NOK 100 000–120 000

Selges på Kunst på papir

Nettauksjon 1. juni - 14. juni

PABLO PICASSO 1881-1973

Femme à l’Oiseau

Akvatintetsning

Lysmål: 32x41,5 Motivet: 27x37,5

Signert nede t.h.: Picasso

Datert speilvendt i steinen oppe t.h.: 26.10.66.

Nummerert nede t.v.: 46/50

Bloch 1391

NOK 40 000–60 000

Selges på Kunst på papir

Nettauksjon 1. juni - 14. juni