Mai 2019
Kom mai du skjønne milde! Vår! Noe så vakkert! I svært mange år var våren i Norge ensbetydende med eksamenstid, så ble det innspurt på arkitektkontoret eller begynnelsen på en ny sommerjobb. Tilslutt jobbet jeg så mye at alle årstider egentlig gikk helt i ett, men i år, i år kom våren tilbake! Og nå er det nesten sommer! Bladene har sprunget ut, jordene er grønne og det blomstrer i veikanten. Fuglene synger og det er så utrolig vakkert! Jeg har kommet inn i en fin rutine og rusler hver morgen ned til det lokale biblioteket på Årnes. Det åpner egentlig ikke før kl 11, men jeg får snike meg inn bakveien, kan Skype med gjengen i Noh Bo om jeg vil og koser meg ellers med dagens oppgaver, spiser matpakke og drikker kaffe fra termos. Så åpner dørene og rommet fylles av kjente og ukjente som ser i bøker, snakker, jobber, leser og hører på lydbøker. Jeg har ikke følt meg så tilstede og lykkelig tilbake i Norge siden jeg dro til Noh Bo første gang i 2009! Endelig er livet på grensa og livet i Norge samlet! Å si at jeg ikke savner gjengen på daglig basis vil være en løgn, men savnet er nå av den gode sorten. Vi jobber sammen på daglig basis igjen, og jeg er tilstede både her og der, og kanskje aller mest i meg selv. TAKK for at dere gjør dette mulig!
Foto: Vincenzo Floramo
Lederskap og teamarbeid! Paw Eh Wah sier hun har 6 barn. 3 egne, nevøen Ta Se Se, mannen Saw Dee og meg.... Samtidig utfyller vi hverandre på en veldig god måte og samarbeidet mellom oss, humoren, vennskapet, tillitten og ærligheten har vært avgjørende for Gyaw Gyaw sin utvikling og den posisjonen vi har i dag lokalt. 1