Naturressursenes økonomi by Gyldendal Norsk Forlag

Ola Flåten Anders Skonhoft Claire W. Armstrong Frank Asche

Torstein Bye Ådne Cappelen Kristine Grimsrud Cathrine Hagem Ole Hofstad Anne Borge Johannesen Snorre Kverndokk Jon Olaf Olaussen Kristin H. Roll Eirik Romstad Margrethe Aanesen

Naturressursenes økonomi har 14 kapitler, og den starter med to oversiktskapitler over fagområdet ressursøkonomi og betydningen av naturressursrikdommen for norsk økonomi. Deretter behandles betinget fornybare naturressurser som fisk, skog og økosystemtjenester, og så de fornybare naturressursene vannkraft, oppdrettsfisk og jordbruk. Boka avsluttes med to kapitler om de ikke-fornybare ressursene olje og gass og mineraler. Boka er redigert av Ola Flåten, professor ved UiT Norges arktiske universitet, og Anders Skonhoft, professor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

NATURRESSURSENES ØKONOMI

Harald Bergland

Norge er et rikt land – mye takket være rike naturressurser og god forvaltning. I denne boka analyseres bruk og forvaltning av naturressurser i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Siktemålet er å gi kunnskap om det ressursrike landet Norge og økonomien og institusjonene i de naturressursbaserte næringene, og – ikke minst – gi det nødvendige teoretiske grunnlaget for økonomisk analyse av utnyttingen og forvaltningen av naturressursene. Målgruppen er universitets- og høyskolestudenter, beslutningstakere og analytikere.

Flåten • Skonhoft (red.)

Bidragsytere:

Ola Flåten • Anders Skonhoft (red.)

NATURRESSURSENES

ØKONOMI

Innhold: Ressursøkonomi Det ressursrike landet Norge Fiskeriøkonomi Skogbruk i Norge og verden Jakt og rekreasjonsfiske Verdsetting av økosystemtjenester Miljøøkonomi Klimaendringer Samisk reindrift Vannkraft og elektrisitetsøkonomi Oppdrettsnæringen Jordbruk Olje og gass Mineralnæringen

OLA FLÅTEN

ANDERS SKONHOFT (RED.)

Naturressursenes økonomi

FORORD

Hovedsiktema˚let med denne boka er a˚ gi leseren en del fakta om det ressursrike landet Norge og økonomien og institusjonene i de naturressursbaserte næringene, og – ikke minst – a˚ gi det nødvendige teoretiske grunnlaget for økonomisk analyse av utnyttingen og forvaltingen av naturressurser. Det inkluderer ogsa˚ utnyttingen av miljø og rekreasjonsgoder. Ma˚lgruppen er universitets- og høyskolestudenter, beslutningstakere og analytikere. Grunnkunnskap i mikroøkonomi og matematikk kommer godt med hvis en vil ha fullt utbytte av de mer tekniske delene av flere av kapitlene. Er det behov for en slik lærebok pa˚ norsk? Det finnes allerede flere gode lærebøker pa˚ engelsk som dekker mye av teorigrunnlaget, men de har sjelden med noe spesifikt om norske naturressurser og forvaltningsinstitusjoner. De norske lærebøkene som finnes, er stort sett fra 1990-a˚rene og eldre. Faktagrunnlaget er her oppdatert, og vi skriver mer utførlig om institusjoner og forvaltningsproblemer. Teorigrunnlaget er, tror vi, ogsa˚ bredere og mer helhetlig behandlet. Va˚rt ønske har vært a˚ lage en bok som omhandler alle de viktige natur- og miljøressursene som direkte og indirekte danner grunnlaget for store deler av landets økonomi og velferd. Fordi det undervises i elementer av faget ressursøkonomi ved alle norske universiteter og handelshøyskoler og ved mange av høyskolene, er det va˚rt ha˚p at boka kan brukes av mange. Boka har 14 kapitler, hvorav to er oversiktskapitler over henholdsvis faget ressursøkonomi og framveksten av dette fagomra˚det, samt over norsk økonomi med dens ressursbase. Vi er glade for a˚ ha hatt med mange dyktige forfattere fra ba˚de Statistisk sentralbyra˚ og fra universiteter og høyskoler fra Tromsø i nord til Stavanger i sør. Pa˚ de omra˚dene som boka dekker, har vi i Norge stor kompetanse ogsa˚ i internasjonal sammenheng. Som lærebok kan den passe for 10 poengs kurs. Framstillingen er med tekst, figurer, tabeller og forholdsvis moderat bruk av matematikk og modellering tilpasset forkunnskapene pa˚ BSc-niva˚et i samfunnsøkonomi, økonomisk-administrative fag og tverrfaglige studieprogrammer innenfor miljø-, landbruks- og fiskerifag. Noen av kapitlene har mer utdypende matematisk formulerte modeller i vedlegg. Studenter som er lite vant med bruk av matematikk, kan finne enkelte av analysene vanskelige, men vi tror den samlede framstillingen

likevel fremmer den nødvendige forsta˚elsen av stoffet. Boka kan ogsa˚ være et godt supplement til pensum pa˚ MSc-kurs i ressurs- og miljøøkonomi der det ellers brukes mest internasjonal litteratur. Under skrivingen og produksjonen av boka har mange gitt gode innspill og ra˚d. Flere er takket innledningsvis i de enkelte kapitlene. Her benytter vi anledningen til a˚ takke alle va˚re medforfattere for stor sta˚-pa˚-vilje og godt og lærerikt samarbeid. Takk ogsa˚ til Gyldendal Akademisk for god og profesjonell ha˚ndtering av bokprosjektet. Særlig takk til redaktør Anne Tøsse Gjerløw for stødig prosjektledelse og stor entusiasme og til Monika Amlie for arbeid med tekstbearbeiding og redigering. Takk ogsa˚ til Liv Larssen i Tromsø for hjelp med spra˚klig gjennomgang av de fleste kapitlene. Tromsø/Trondheim mai 2014 Ola Fla˚ten og Anders Skonhoft

Det ressursrike landet Norge

9. 56

Samisk reindrift

272

Av Anne B. Johannesen, NTNU

Av Ådne Cappelen, SSB

Fiskeriøkonomi

Av Ola Flåten, UiT

10. Vannkraft og elektrisitetsøkonomi

304

Av Torstein Bye, SSB

Skogbruk i Norge og verden

11. Oppdrettsnæringen 124

Av Ole Hofstad, NMBU

Jakt og rekreasjonsfiske

154

Av Jon Olaf Olaussen, Handelshøyskolen i Trondheim, og Anders Skonhoft, NTNU

Verdsetting av økosystemtjenester

Av Frank Asche, UiS, og Kristin H. Roll, UiS

12. Jordbruk

378

Av Eirik Romstad, NMBU, og Anders Skonhoft, NTNU

13. Olje og gass 184

344

412

Av Kristine Grimsrud, SSB

Av Claire Armstrong, UiT, og Margrethe Aanesen, UiT

Miljøøkonomi Av Eirik Romstad, NMBU

216

14. Mineralnæringen Av Harald Bergland, HiH

454

K APITTEL 8

Av Snorre Kverndokk, Frischsenteret, og Cathrine Hagem, SSB

K APITTEL 9

240

K APITTEL 1 0

Av Ola Flåten, UiT, og Anders Skonhoft, NTNU

Klimaendringer

K APITTEL 1 1

K APITTEL 1 2

K APITTEL 1 3

Ressursøkonomi

K APITTEL 1 4

K APITTEL 1 K APITTEL 2 K APITTEL 3 K APITTEL 4 K APITTEL 5 K APITTEL 6 K APITTEL 7

INNHOLD 1 1.1 1.2 1.3 1.4

1.5

1.6

1.7

2 2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7

Ressursøkonomi 16 Innledning 18 Fornybare og ikke-fornybare naturressurser 21 Ikke-fornybare naturressurser 23 Fornybare ressurser 27 1.4.1 Betinget fornybare ressurser 27 1.4.2 Naturens renseevne og akkumulert forurensning 35 Utnytting, forvaltning og eiendomsforhold 38 1.5.1 Eksternaliteter 38 1.5.2 Eiendoms- og bruksretter 40 1.5.3 Fellesgoder 41 1.5.4 Forhandlingsløsninger og Coase-teoremet 42 1.5.5 Naturressurser – til nytte eller forbannelse? 44 Ressursrente 45 1.6.1 Ricardo og grunnrenta 45 1.6.2 Ressursrente og tidsdimensjonen 47 1.6.3 Grunnrente og intramarginal rente i fiske 48 1.6.4 Vannkraft 49 Rotasjonsproblemet i skog, fiskeoppdrett og husdyrhold 49 Oppsummering 52 Litteratur 52 Det ressursrike landet Norge 56 Innledning 58 Norge har vist seg som et land med mye naturressurser 59 Hvor rikt er Norge egentlig, og når ble vi rike? 63 Verdien av en økonomisk ressurs – anslag på «naturrenta» 67 Naturressurser og nasjonalformue 72 Naturressurser – til glede eller bekymring? 75 Institusjoners betydning 81 Oppsummering 83 Litteratur 84

3 3.1 3.2 3.3

3.4

3.5 3.6 3.7 3.8

4 4.1

4.2

4.3

5 5.1

5.2

Fiskeriøkonomi 86 Innledning 88 Næringsbeskrivelse 88 Fiskebestander og bestandsdynamikk 95 3.3.1 Bestanders vekstpotensial 95 3.3.2 Fiskeinnsats 97 3.3.3 Bestandsutvikling med fiske 98 En bioøkonomisk modell 101 3.4.1 Fritt fiske og bioøkonomisk likevekt 101 3.4.2 Fiskeriets grunnrente 104 Reguleringer for realisering av grunnrente 107 Investeringsanalyse av et fiskeri 111 3.6.1 Sildefisket – fra krise til suksess 114 Institusjonelle forhold 116 Noen ord til slutt 119 Oppsummering 121 Litteratur 121 Skogbruk i Norge og verden 124 Innledning 126 4.1.1 Skogen 126 4.1.2 Skogeierne 128 4.1.3 Organisasjonene 130 4.1.4 Offentlig sektor 131 Skogøkonomisk teori 132 4.2.1 Innledning 132 4.2.2 Optimal omløpstid og Faustmanns formel 132 4.2.3 Optimal etableringsinnsats 137 4.2.4 Avvirkning under usikkerhet 140 4.2.5 Optimale produktkombinasjoner 141 Global avskoging 145 Oppsummering 150 Litteratur 151 Jakt og rekreasjonsfiske 154 Innledning 156 5.1.1 Jakt 156 5.1.2 Rekreasjonsfiske 157 5.1.3 Forvaltning og rettigheter 159 Hjortejakt 160 5.2.1 Problemstilling 160 5.2.2 Likevektshøsting i et område 161 5.2.3 Forvaltning ved migrasjon 166 5.2.4 Ukoordinert forvaltning 167 5.2.5 Samarbeidsløsningen 168 5.2.6 Numerisk illustrasjon 170

5.3

Rekreasjonsfiske 171 5.3.1 Innledning 171 5.3.2 Laksens livssyklus og rekruttering 173 5.3.3 Sammenheng mellom bestand og fangst 175 5.3.4 Tilbud og etterspørsel 176 5.3.5 Forvaltningsregimer 178 5.3.6 Numerisk eksempel 180 Oppsummering 181 Vedlegg 182 Litteratur 182

6 6.1 6.2 6.3

Verdsetting av økosystemtjenester 184 Innledning 186 Økosystemtjenester (ØT) 189 Verdsettingsmetoder) 190 6.3.1 Total samfunnsøkonomisk verdi 191 6.3.2 Økonomisk teori og økosystemtjenester 194 6.3.3 Avslørte preferanser 195 6.3.4 Uttalte preferanser 200 Eksempler på empiriske verdsettingsstudier 207 Hvordan brukes verdsetting av økosystemtjenester i Norge? 211 Oppsummering 212 Vedlegg 212 Litteratur 213

6.4 6.5

7 7.1 7.2

7.3 7.4 7.5

7.6

Miljøøkonomi 216 Innledning 218 Eksterneffekter og gevinster ved reduserte utslipp 221 7.2.1 Private og kollektive goder 222 7.2.2 Eksterneffekter 223 7.2.3 Kostnader ved å redusere utslipp og optimale utslippsreduksjoner 225 Skatt på utslipp – miljøavgift 227 Omsettelige utslippskvoter 229 Miljøavgifter eller omsettelige kvoter 230 7.5.1 Weitzman-teoremet – priser eller mengder? 230 7.5.2 Entry–exit-virkninger av miljøskatter og kvoter 232 7.5.3 Grønne skatter – kan miljøavgifter erstatte andre skatter? 233 Avledede reguleringer og mange miljømålsettinger 234 Oppsummering 235 Vedlegg 1: Analyse av utslippsreduksjon eller utslipp 235 Vedlegg 2: En praktisk eksempel på bruk av omsettelige kvoter 237 Litteratur 238

8 8.1 8.2

8.3

8.4

8.5

8.6

9 9.1 9.2 9.3

9.4

9.5

Klimaendringer 240 Innledning 242 Nærmere om klimaproblemet 244 8.2.1 Hvordan har klimaet endret seg, og hva kan vi forvente av klimaendringer i framtiden? 244 8.2.2 Mulige velferdseffekter av klimaendringer 247 Hvor mye bør utslippene reduseres, og hvem bør redusere? 250 8.3.1 En modell for optimale utslippsreduksjoner 250 8.3.2 Diskontering 254 8.3.3 Usikkerhet 255 Klimaavtaler 256 8.4.1 Kjennetegn ved en optimal utslippsavtale 256 8.4.2 Direkte reguleringer 257 8.4.3 Omsettbare kvoter 257 8.4.4 Avgifter 258 8.4.5 Kvoter versus avgifter 259 8.4.6 Teknologiavtaler 260 Kan vi forvente at verden enes om en global klimaavtale? 261 8.5.1 Gratispassasjerproblematikken 261 8.5.2 Klimakoalisjoner 262 8.5.3 Hva kan bidra til mer ambisiøse klimaavtaler? 265 8.5.4 Karbonlekkasje 265 Hva kan et lite land gjøre? 266 Oppsummering 267 Vedlegg 267 Litteratur 268 Samisk reindrift 272 Introduksjon 274 Nomadisk tamdyrhold 275 Samisk reindrift i Norge 275 9.3.1 Utbredelse og driftsform, beiter og reintall 275 9.3.2 Økonomi og kultur 279 9.3.3 Reindriftspolitikken 282 Allmenningens tragedie 282 9.4.1 Allmenningens tragedie 282 9.4.2 Samarbeid om felleseiendommer 283 9.4.3 Samisk reindrift i Finnmark: fra internt samarbeid til konflikter 284 Modell 287 9.5.1 Økologi og økonomi 287 9.5.2 Fullt samarbeid 289 9.5.3 Ikke-samarbeid 290 9.5.4 Komparativ statikk for ikke-samarbeidsløsningen 293 9.5.5 Delvis samarbeid 294

9.6

Dyrenes verdi i pastorale samfunn 298 9.6.1 Status- og forsikringsmotiv 298 9.6.2 En modell med egenverdier 300 9.6.3 Komparativ statikk 300 Oppsummering 302 Litteratur 302

10 10.1

Vannkraft og elektrisitetsøkonomi 304 Innledning 306 10.1.1 Ressursomfang 306 10.1.2 Utbygging av produksjonskapasitet 307 10.1.3 Kobling til markedet via infrastruktur 309 10.1.4 Anvendelse av elektrisitet 310 10.1.5 Eierskap og markedskonsentrasjon 313 10.1.6 Fra offentlig planlegging til marked 314 10.1.7 Økonomien i vannkraften 315 10.2 Optimal utbygging av kraftressursene 317 10.3 Langsiktig marginalkostnad 317 10.4 Prisforutsetningene 317 10.5 Lønnsom utbygging 318 10.6 Utbygging i praksis 319 10.7 Forholdet til miljø 321 10.8 Grønne sertifikater 322 10.9 Optimal drift av vannkraftsystemet 325 10.9.1 Bare vannkraft 327 10.9.2 Vannkraft og gasskraft i samspill 332 10.10 Vannkraft og handelsmuligheter 334 10.10.1 Markedsmakt 335 10.11 Betydningen av et komplekst overføringsnett 338 Oppsummering 340 Litteratur 341 11 11.1 11.2

11.3

11.4

Oppdrettsnæringen 344 Innledning 346 Næringsbeskrivelse 347 11.2.1 Laks 348 11.2.2 Norsk oppdrettsnæring 350 Lakseoppdrett 351 11.3.1 Vekstprosessen og høsting av laks 352 11.3.2 Reguleringer 355 Produktivitets- og etterspørselsvekst 356 11.4.1 Tilbudsvekst 356 11.4.2 Etterspørselsvekst 361 11.4.3 Markedskrysset 364

11.5

11.6

12 12.1 12.2

12.3

12.4 12.5 12.6

12.7

13 13.1 13.2 13.3

13.4

Miljøpåvirkning 365 11.5.1 Lokal miljøpåvirkning som en eksternalitet 365 11.5.2 Foˆr 369 Avsluttende kommentarer 371 Oppsummering 372 Vedlegg 373 Litteratur 374 Jordbruk 378 Innledning 380 Litt nyere norsk landbrukshistorie 381 12.2.1 Utviklingen av norsk landbruk 381 12.2.2 Opptrappingsvedtaket og lønnsutviklingen 386 Jordbruksproduksjonen og miljøet 387 12.3.1 Arealbasert produksjon 388 12.3.2 Bygningsbasert produksjon 391 Negative eksterne effekter – forurensning fra jordbruket 392 Positive eksterneffekter – kulturlandskap og biologisk mangfold 394 Positive eksterneffekter – beiting 397 12.6.1 Bakgrunn 397 12.6.2 Biologisk modell 399 12.6.3 Inntekter og kostnader 401 12.6.4 Det optimale programmet 402 12.6.5 Multifunksjonalitet 405 Utfordringer for norsk jordbruk 405 Oppsummering 406 Vedlegg 407 Litteratur 408 Olje og gass 412 Innledning 414 Ressurser og reserver 416 13.2.1 Norges olje- og gassressurser 418 Teknologisk endring og nye funn 421 13.3.1 Økt utvinning fra eksisterende felt 421 13.3.2 Produksjon av ukonvensjonelle olje- og gassressurser 421 13.3.3 Olje- og gassressursene i Arktis 423 Forvaltning av ikke-fornybare ressurser 425 13.4.1 Hotellingmodellen 425 13.4.2 Marginalkostnader som øker med utvinningen 430 13.4.3 Marginalkostnader som øker når reservene avtar 431 13.4.4 Overgang til alternativ energi 434 13.4.5 Monopol versus frikonkurranse 436 13.4.6 Effekten av teknologisk endring og nye funn i modellen 438

13.5 13.6 13.7 13.8

Bærekraftig forvaltning av ikke-fornybare ressurser 439 Det globale oljemarkedet 441 Markeder for naturgass 447 Petroleumssektoren og utfordringer for norsk økonomi 449 Oppsummering 450 Vedlegg 451 Litteratur 452

14 14.1 14.2 14.3

Mineralnæringen 454 Innledning 456 Historikk 457 Internasjonale forhold 459 14.3.1 Mineralnæringens betydning i utviklingsland 460 14.3.2 Priser og knapphet på lang sikt 462 14.3.3 Tilbud og markedsmakt 463 14.3.4 Er det lønnsomt med metallutvinning i Norge? 464 14.4 Mineralnæringen i Norge 467 14.5 Ressurser og reserver 469 14.5.1 Bruttoverdien av mineralreservene 470 14.6 Lovverk og skatteordninger 472 14.7 Eksterne virkninger og miljøutslipp 473 14.8 Modellanalyse 475 14.8.1 Modellen 476 14.9 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet 482 14.9.1 Usikkerhet og avveininger 487 14.10 Resirkulering 489 14.11 Noen ord til slutt 492 Oppsummering 493 Vedlegg 493 Litteratur 495 Om forfatterne 497 Stikkord 501

Ressursøkonomi AV OLA FLÅTEN

ANDERS SKONHOFT1

Dette kapitlet gir en oversikt over naturressursenes økonomi og en introduksjon til de etterfølgende kapitlene i boka. Vi starter med å diskutere hva som karakteriserer fornybare og ikke-fornybare naturressurser og grunnrenta i dem. Vi ser på noen grunnleggende problemstillinger ved analysen av betinget fornybare ressurser og ikke-fornybare ressurser, vi diskuterer forurensning som et opphopningsproblem og kommer inn på «naturressursenes forbannelse». Eiendomsforhold, hvordan vi skal forstå ressursrenta og rotasjonsproblemet, berøres til slutt.

K APITTEL 1

1.1 INNLEDNING Norge er et rikt land – mye pa˚ grunn av rike naturressurser og god forvaltning av dem. God forvaltning genererer grunnrente, som er den ekstra avkastningen naturen gir etter at arbeid, kapital og andre innsatsfaktorer har fa˚tt normal avlønning. I denne boka analyserer vi bruk og forvaltning av naturressurser i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, skiller seg fra privatøkonomisk lønnsomhet, ofte som følge av eksternaliteter. En eksternalitet oppsta˚r na˚r en økonomisk aktør pa˚virker produksjon eller konsum hos andre aktører, men uten a˚ ta hensyn til det i sin økonomiske tilpasning. Hovedsiktema˚let med framstillingen er a˚ gi en teoretisk forsta˚else av noen hovedbegreper, og a˚ se pa˚ de viktigste prinsippene for forvaltning av forskjellige typer naturressurser. Naturressurser blir gjerne delt inn i ikke-fornybare ressurser (for eksempel olje), fornybare ressurser (som vannkraft) og betinget fornybare ressurser (for eksempel fisk), og forvaltningsprinsippene varierer mellom type ressurser. Vi ønsker ogsa˚ a˚ bidra med faktakunnskap om omfang og utviklingstrekk, rettighetsforhold og forvaltningsinstitusjoner med særlig vekt pa˚ situasjonen i Norge. Kapittel 2 gir en oversikt over viktige utviklingstrekk i norsk økonomi og drøfter naturressursenes betydning for utviklingen. Jord (gjerne i matproduksjon) er den klassiske naturressursen i økonomisk analyse, og ba˚de Thomas Malthus (1776–1834) og David Ricardo (1772– 1823) stilte spørsma˚l om det var nok jord for a˚ produsere mat til en voksende befolkning. Malthus var pessimistisk, mens Ricardo sa˚ muligheten for at fysisk kapital og teknologiske forbedringer kunne motvirke utviklingen mot mindre jord per innbygger som følge av befolkningsveksten. Men verken Malthus eller Ricardo sa˚ det store potensialet som ble skapt gjennom industrialiseringen og den teknologiske utviklingen, og de mulighetene som dette medførte for økonomisk vekst. Nye ressurser ble oppdaget, og nye teknologier bedret lønnsomhet i produksjon og bruk av andre fornybare og ikke-fornybare ressurser enn jord. Jevons (1865) var kanskje den første økonomen som tvilte pa˚ en langsiktig bærekraftig utvikling med sterk befolkningsvekst, et spørsma˚l som igjen ble reist i «limits to growth»debatten drøye hundre a˚r senere (Meadows mfl., 1972). Det var ellers lite i utviklingen av økonomifaget i det 19. a˚rhundret som tilla naturressurser noen betydelig rolle. Faustman (1849) og, betydelig senere, Hotelling (1931) initierte tenkningen om hvilke økonomiske prinsipper som burde legges til grunn for bruken av naturresurser som skog og mineraler over tid. Men det var ikke før i midten av forrige a˚rhundre at økonomer systematisk begynte a˚ utvikle grunnprinsippene for det vi i dag kaller ressursøkonomi og optimal ressursforvaltning. Det var ogsa˚ først i begynnelsen av 1970-a˚rene at ressursøkonomi ble en egen disiplin innen økonomifaget. Boka til Colin W. Clark, 1

Takk til Torstein Bye og A˚dne Cappelen for innsiktsfulle kommentarer til en tidligere versjon av dette kapitlet.

RESSURSØKONOMI

som første gang kom i 1976, var her svært viktig. Boka, som bare tok for seg fornybare ressurser, og særlig fisk, har kommet i flere utgaver (Clark, 1990; 2010). En annen viktig bok for utviklingen av faget naturressursøkonomi var Dasgupta og Heal (1979). Her behandles ogsa˚ ikke-fornybare naturressurser grundig. I denne boka vil vi benytte mange av de prinsippene som Colin W. Clark, Partha Dasgupta og Goeffrey Heal la til grunn for a˚ analysere bruk og forvaltning av naturressurser. Tidsaspektet er viktig i analysen av naturressurser, og typiske spørsma˚l kan være: Na˚r bør en skogteig hogges, hvor raskt bør et oljefelt tømmes, og hvordan bør en fiskebestand som er nedfisket, reguleres hvis en skal na˚ fram til et lønnsomt og forsvarlig fiske? Økonomiske teorier og prinsipper for bruk og forvaltning av naturressurser er imidlertid mye mer. I fiskeriene oppleves ofte overfiske og nedfiskede bestander. Men økonomisk, og økologisk, overforbruk av naturressurser gjelder ikke bare fisk. Det kan være for mange beitedyr som utnytter et beiteomra˚de slik at veksten pa˚ dyrene blir lav og dødeligheten høy, en bestemt type forurensning kan dramatisk overskride naturens rensekapasitet, eller forskjellige typer naturinngrep kan forekomme uten at kostnadene ved bruken av naturen kommer fram, men blir ignorert. Alle disse problemene kan settes i forbindelse med negative eksterne effekter, det vil si negative effekter som aktørene ikke tar hensyn til, og som rammer andre. Dette kan skyldes manglende markeder for disse effektene, uklare institusjonelle forhold og spørsma˚l om fordeling av eiendomsrettigheter. «Fritt fiske»-problemet, den sa˚kalte «allmenningens tragedie» (Hardin, 1968) og «forurenseren skal betale»-prinsippet («polluter pay principle») er viktige metaforer. Den økonomiske analysen sentrerer seg her ofte om hvordan ulike typer regulering bør og kan brukes for a˚ fa˚ bedre samsvar mellom privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Na˚r det gjelder ikke-fornybare ressurser som olje og mineraler, har forvaltningsproblemet ofte dreid seg om for rask utvinning, skjev fordeling av gevinsten fra ressursene (inklusive ressursrenta som vi kommer tilbake til) samt eiendomsretten til ressursene. Rask utvinning kombinert med høyt konsum basert pa˚ midlertidige inntekter fra ressursen er ofte omtalt som «hollandsk syke» (Wikipedia, 2013), gjerne forbundet med for store omstillinger og prispress som reduserer realverdien av ressursen. I de senere a˚rene, og da ofte knyttet til situasjonen i land med svake og mangelfulle institusjoner, og hvor store multinasjonale konserner dominerer og er drivende for utviklingen, bruker man ofte betegnelsen «naturressursens forbannelse» (Mehlum mfl., 2006; Ross, 2011). ˚ kjenne til økonomiske prinsipper for optimal forvaltning og bruk av A naturressurser er viktig for beslutningstakere og forvaltere i det svært ressursrike landet Norge. Naturressursene har her stort sett blitt forvaltet pa˚ en god ma˚te (kapittel 2). Konsesjonslovene fra 1909, som sikret nasjonal og statlig kontroll med vannkraftutbygging, er et tidlig eksempel pa˚ dette. Riktignok ble den enorme bestanden av sild nesten utryddet i slutten av 1960-a˚rene, men man hentet seg senere inn igjen ved kraftig regulering

K APITTEL 1

av dette fisket. Forvaltningen av fiskeressursene inkluderte i internasjonal sammenheng noksa˚ tidlig reguleringer for a˚ hindre slikt overfiske (kapittel 3). De senere a˚rs utvikling med fartøykvoter (omsettbare eller gratis), og kvotehavernes mulighet til sammensla˚ing av flere kvoter pa˚ et fiskefartøy har redusert antall fartøyer og økt driftsmarginen i flere fla˚tegrupper, men har ogsa˚ økt gjelden for kvotekjøp. Dette til tross for at utgangspunktet har vært til dels uklare eiendomsrettigheter til fisken i juridisk forstand. Se Høyesterett (2013). Det amerikanske oljeselskapet Phillips søkte om tillatelse til a˚ gjøre geologiske undersøkelser av havomra˚dene utenfor Norge i 1962. Andre oljeselskap fulgte raskt etter. Norske myndigheter valgte klokelig ikke a˚ ga˚ inn i forhandlinger med enkeltselskaper om enerettigheter pa˚ norsk sokkel. Det gjorde derimot Danmark da de i starten ga det danske selskapet AP Møller sammen med to utenlandske enerett til den danske sokkelen. Men ogsa˚ i Norge var det de som ville selge olje- og gassformuen «pa˚ rot», og som heller ikke ville opprette det statlig eide Statoil (se Ryggvik, 2009) for en økonomisk-historisk og politisk analyse). Den første oljen ble funnet sent i 1969, og det var begynnelsen pa˚ Ekofiskfeltet. Ledende strateger i Arbeiderpartiet ville ha en sterk statlig styring av sektoren, og de ønsket ogsa˚ a˚ bruke olje, og etter hvert gass, i en industripolitisk strategi. Det opprinnelige ønsket var et «moderat» utvinningstempo av oljen, slik det ble formulert i den legendariske St.meld. nr. 25 (1973–1974). Etter hvert ble imidlertid tempoet økt kraftig, og aktiviteten i denne sektor har i perioden 2005–14 virket stimulerende pa˚ oljerelatert industri, men dempende pa˚ øvrig industriell aktivitet i Norge. Dette har skjedd som følge av oljesektorens størrelse i norsk økonomi med kostnadsovervelting til tradisjonelle konkurranseutsatte sektorer («produksjonseffekten»), men ogsa˚ ved bruken av oljepengene («inntektseffekten») (kapittel 13). I dette kapitlet skal vi gi en oversikt over naturressursenes økonomi. Vi starter med a˚ diskutere hva som karakteriserer fornybare og ikke-fornybare naturresurser og forskjellen mellom dem. Vi kommer ogsa˚ inn pa˚ hva som menes med betinget fornybare ressurser, og vi spør oss om under hvilke betingelser dyr og fisk kan utryddes. Vi diskuterer forurensning som et opphopningsproblem og viser at dette problemet pa˚ mange ma˚ter er speilbildet av et fiskeriproblem. I delkapittel 1.5 gjennomga˚r vi eiendomsforhold og eksternaliteter, og vi kommer inn pa˚ Coase-teoremet og presenterer Elinor Ostroms bidrag til forsta˚elsen av bruk og forvaltning av lokale allmenninger. Deretter kommer vi noe nærmere inn pa˚ «ressursenes forbannelse». I delkapittel 1.6 drøftes hvordan ressursrente skal forsta˚s, mens delkapittel 1.7 tar for seg det sa˚kalte rotasjonsproblemet. Mens det sentrale spørsma˚let i fiskeriøkonomien er hvor mye fisk som til enhver tid bør tas ut av en bestand, handler rotasjonsproblemet om na˚r en skogteig med trær av samme a˚rgang skal hogges. En variant av rotasjonsproblemet finner vi igjen i fiskeoppdrett i spørsma˚let om na˚r fisken skal slaktes, og dette tas opp i slutten av kapitlet.