Hvor er Hesten?
Den lå jo nettopp på senga.
Er den borte? spør mamma.
Hvor er borte? spør Karin.
Borte er et annet sted, sier mamma. Man vet bare ikke hvor det er ennå.
Kanskje Hesten er under senga?
Men der er det bare en stikkontakt helt innerst, på veggen.
Kanskje den er inne i klesskapet til mamma og pappa? Karin åpner skapdøra, men ser bare kjolene og skjortene som henger helt stille der inne.
Eller kanskje Hesten er under verandaen?
Karin kryper inn under verandaen. Der er det mørkt. Karin leter etter Hesten med hendene, men finner bare tørre løv og en teskje.
Nå er det jeg som er borte, tenker Karin. For selv om hun vet hvor hun er, vet ikke mamma det, og da er hun borte for mamma!
Karin! roper mamma.
Jeg er borte! roper Karin. Å ja, svarer mamma.
Karin går inn på kjøkkenet for å lete etter Hesten.
Kanskje han hadde lyst på en kjeks og ble borte i skapet?
Men i skapet er det verken Hest eller kjeks.
Er farmor her? spør Karin.
Ikke i dag, svarer pappa.
Men strikkejakka hennes er jo her! sier Karin. Jeg kan gi den til henne senere i dag, sier pappa.
Karin vet at farmor har vært syk lenge, så hun trenger nok en god og varm jakke.
Men da pappa kommer hjem igjen, er han hvit i ansiktet.
Farmor er borte!
Det skjedde plutselig, forklarer mamma og pappa. Skal jeg hjelpe med å lete etter henne? spør Karin.
Hesten er borte, men hvor er borte?
Ikke i skapet og ikke under senga.
Så sier pappa at farmor også er borte.
Hva betyr det egentlig å være borte?
En vakker og undrende bildebokfortelling om alt som blir borte, om å lete og kanskje finne noe helt annet.