Den andre siden av loven by Gyldendal Norsk Forlag

«En overdådig thriller.»

Jørn Lier Horst, KK

«En meget god (og godt oversatt) krim fra en veteran.» Kurt Hanssen, Dagbladet

Om UTENFOR LOVEN skrev avisene: «En av de beste thrillerne dette året.» Library Journal

Forsvarsadvokat Mickey Haller hadde aldri trodd at han skulle arbeide for påtalemyndigheten. Men det er før Jason Jessup, som har sittet 24 år i fengsel for et brutalt drap på en liten jente, får saken sin opp på nytt. Haller er overbevist om at Jessup er den skyldige, og han tar saken – på betingelse av at han får etterforsker Harry Bosch og sin tidligere kone Maggie McPherson med på laget. Snart er det uvanlige teamet på sporet av en drapsmann blottet for samvittighet. Dette er den tredje boken i Michael Haller-serien. Den første, Loven i en Lincoln, kom ut i 2009 og er filmatisert med Matthew McConaughey i hovedrollen. Den andre, Utenfor loven, kom ut i 2010. «DEN ANDRE SIDEN AV LOVEN, Connellys nye bok, kan være hans beste» Los Angeles Times

«Michael Connelly beviser nok en gang at det ikke var tilfeldigheter som gjorde at GQ Magazine kåret ham til verdens beste krimforfatter. Romanen er proft oversatt av Stian Omland.»

Ola Hegdal, Dagens Næringsliv 9

788205 407022

DEN ANDRE SIDE AV LOVEN

«Michael Connelly har tilhørt elitedivisjonen av spenningsforfattere i mange år. Med Loven i en Lincoln har han befestet sin posisjon.» Berit Kobro, VG

Advokat Mickey Haller og LAPD-etterforsker Harry Bosch jager en brutal drapsmann – sammen!

MICHAEL CONNELLY DEN ANDRE SIDEN AV LOVEN «Fremragende» Chicago Tribune

FotoFoto © Robert Durell

«En stjernekrim.» Terje Stemland, Aftenposten

MICHAEL CONNELLY

Om LOVEN I EN LINCOLN skrev avisene:

MICHAEL CONNELLY (f. 1956) var tidligere en kjent og prisbelønnet kriminalreporter i LA Times. Han debuterte som forfatter i 1992 med The Black Echo. Connellys krimromaner har solgt vanvittige 30 millioner eksemplarer verden over. Samtidig er han også en kritikerfavoritt. Bladet GQ utropte Michael Connelly til «Verdens beste krimforfatter» i novemberutgaven 2003.

ORDRE: 24629 (s . 4 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 4 av 395) NOT PRINT READY!

Originaltittel: The Reversal Copyright © 2010 by Hieronymus, Inc. Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2012 www.gyldendal.no Første gang utgitt av Little, Brown and Company 2010 This edition published by arrangement with Little, Brown and Company, New York, NY, USA. All rights reserved Printed in Slovakia Trykk/innbinding: Tlaˇciarne BB s.r.o. Sats: Type-it AS, Trondheim 2011 Papir: 70 g Ensolux Cream 1,6 Boken er satt med Sabon 10.5/12 pkt. Omslagsdesign: Koitz animation & graphics Oversetter Stian Omland er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-40702-2 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

ORDRE: 24629 (s . 3 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 3 av 395) NOT PRINT READY!

Michael Connelly

Den andre siden av loven Oversatt fra engelsk av Stian Omland

ORDRE: 24629 (s . 7 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 7 av 395) NOT PRINT READY!

DEL 1

Spissrotgang

ORDRE: 24629 (s . 8 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 8 av 395) NOT PRINT READY!

ORDRE: 24629 (s . 9 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 9 av 395) NOT PRINT READY!

Tirsdag 9. februar, 13.43 Sist jeg spiste på Water Grill satt jeg på den andre siden av bordet for en klient som kaldblodig og kalkulert hadde drept kona si og elskeren hennes ved å skyte begge i ansiktet. Han hadde ikke bare engasjert meg for å forsvare ham i rettssaken, men for å få ham fullstendig renvasket og gjenopprette hans gode navn og rykte. Denne gangen satt jeg til bords med Gabriel Williams, delstatsadvokat i Los Angeles County. Det var en frisk tidlig ettermiddag midtvinters. Jeg satt sammen med Williams og hans betrodde stabssjef – politiske rådgiver, med andre ord – Joe Ridell. Måltidet var avtalt til 13.30, når de fleste av tinghusets advokater var trygt tilbake i strafferettsbygningen og delstatsadvokaten ikke risikerte å kringkaste sin flørt med en representant for mørkets krefter. Som betydde meg, Mickey Haller, de fortaptes forsvarer. Water Grill var et fint sted å spise lunsj i sentrum. God mat, hyggelig lokale, god avstand mellom bordene, så man kunne holde samtalen privat, og et vinkart det var vanskelig å matche noe sted i sentrum. Det var et sånt sted hvor man beholdt dressjakka på og kelneren la en svart serviett i fanget ditt så du slapp å gjøre det selv. De to anklagerne bestilte martinier på skattebetalernes regning, og jeg holdt meg til det gratis vannet restauranten serverte. Det tok Williams to store slurker gin og én oliven før han la fram grunnen til at vi gjemte oss ved høylys dag. «Mickey, jeg har et forslag til deg.» 9

ORDRE: 24629 (s . 10 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 10 av 395) NOT PRINT READY!

Jeg nikket. Ridell hadde allerede sagt såpass da han ringte samme morgen for å avtale lunsjen. Jeg hadde takket ja til møtet, og så hadde jeg satt i gang en ringerunde i et forsøk på å få noen opplysninger om hva forslaget kunne gå ut på. Ikke engang den første ekskona mi, som var ansatt hos delstatsadvokaten, visste hva som sto på. «Fyr løs,» sa jeg. «Det er ikke hverdagskost at selveste delstatsadvokaten har et forslag å komme med. Jeg er ganske sikker på at det ikke gjelder noen av klientene mine – ingen av dem fortjener oppmerksomhet fra mannen på toppen. Og jeg har uansett bare noen få saker for tiden – det er stille.» «Ja, og du har rett,» sa Williams. «Det dreier seg ikke om noen av klientene dine. Jeg har en sak jeg gjerne vil at du skal ta.» Jeg nikket på nytt. Nå skjønte jeg det. Alle hater forsvarsadvokater, til de trenger en selv. Jeg visste ikke om Williams hadde barn, men jeg antok at han hadde gjort hjemmeleksene sine og kjente til at jeg ikke jobbet med ungdomssaker. Så da gjettet jeg at det måtte være kona hans. Sikkert hektet for nasking eller fyllekjøring, noe han gjerne ville ha ordnet diskret. «Hvem er hektet?» spurte jeg. Williams så på Ridell og de utvekslet et smil. «Nei, det er ikke noe sånt,» sa Williams. «Forslaget er som følger. Jeg vil gjerne gi deg en jobb, Mickey. Jeg vil at du skal begynne å jobbe for delstatsadvokatens kontor.» Jeg hadde hatt mange ideer skranglende rundt i hodet siden Ridell ringte, men å bli engasjert som anklager var ikke en av dem. Jeg hadde vært en svoren strafferettslig forsvarsadvokat i over tjue år. I løpet av de årene hadde jeg utviklet en mistenksomhet og mistillit til anklagere og politifolk som kanskje ikke var på høyde med den gjengmedlemmene nede i Nickerson Gardens følte, men som i hvert fall var såpass at man skulle tro den ville gjøre det umulig for meg å slutte meg til dem. Det var enkelt og greit – de ville aldri ha meg, og jeg ville ikke ha dem. Med unntak av ekskona jeg nevnte, og en halvbror som var etterforsker i LAPD, ville jeg ikke turt å 10

ORDRE: 24629 (s . 11 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 11 av 395) NOT PRINT READY!

snu ryggen til en eneste av dem. Spesielt ikke Williams. Han var politiker først og deretter anklager. Det gjorde ham enda farligere. Selv om han hadde vært anklager en kort periode i begynnelsen av den juridiske karrieren sin, hadde han vært borgerrettighetsadvokat i tjue år før han stilte til valg som DA som outsider, og ble stemt inn på en anti-politi- og antianklagerbølge. Fra det øyeblikket jeg fikk servietten i fanget, hadde jeg alle forsvarsverkene på plass. «Jobbe for deg?» spurte jeg. «Som hva da?» «Som spesialanklager. I en enkeltsak. Jeg vil at du skal føre Jason Jessup-saken.» Jeg betraktet ham uten å si noe. Først trodde jeg at jeg kom til å le høyt. Dette var en eller annen slags omstendelig spøk. Men så skjønte jeg at det ikke kunne være tilfellet. Men blir ikke invitert ut på Water Grill bare for at noen skal slå en spøk. «Du vil at jeg skal føre saken mot Jessup? Så vidt jeg vet er det ikke noen sak å føre. Det er så mange hull i den at den egner seg best som sil.» Williams ristet på hodet på en måte som mest skulle overbevise ham om noe, ikke meg. «Neste tirsdag er årsdagen for drapet,» sa han. «Jeg har til hensikt å kunngjøre at vi kommer til å stille Jessup for retten på nytt. Og jeg vil gjerne ha deg ved min side under pressekonferansen.» Jeg lente meg tilbake på stolen og så på dem. Jeg har brukt en god del av mitt voksne liv på å prøve å lese juryer, dommere, vitner og anklagere i rettssalen. Jeg tror jeg er blitt ganske flink til det. Men ved det bordet, på under en meters avstand, kunne jeg verken lese Williams eller makkeren hans. Jason Jessup var en domfelt drapsmann som hadde sittet nesten 24 år i fengsel, fram til Californias høyesterett en måned tidligere omgjorde dommen og sendte saken tilbake til Los Angeles County, til enten ny rettssak eller avvisning av tiltalen. Omgjørelsen kom etter en to tiår lang juridisk kamp, som hovedsakelig var blitt utkjempet fra Jessups celle og med hans egen penn. Han hadde skrevet påkjæringer, 11

ORDRE: 24629 (s . 12 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 12 av 395) NOT PRINT READY!

begjæringer, anmodninger og alle tenkelige juridiske krav han kunne lese seg til, men den selvutnevnte advokaten kom ingen vei hos det delstatlige eller føderale rettsapparatet, før han vant oppmerksomheten til en advokatorganisasjon som het Genetisk rettferdighet. De tok på seg saken hans og oppnådde til slutt en begjæring om genetisk testing av sæd som ble funnet på kjolen til barnet Jessup var blitt dømt for å ha kvalt. Jessup var blitt dømt før DNA-analyse ble tatt i bruk i straffesaker. Analysen som ble utført mange år senere viste at sæden på kjolen ikke kom fra Jessup, men fra en annen, ukjent person. Til tross for at rettsinstansene gjentatte ganger hadde bekreftet dommen til Jessup, var den nye opplysningen tungen på vektskålen til den dømtes fordel. Delstatens høyesterett la til grunn DNA-beviset og andre uoverensstemmelser i tekniske bevis og i rettsreferatet, og omgjorde dommen. Det var omtrent alt jeg visste om Jessup-saken, og det var stort sett informasjon jeg hadde fra avisartikler og tinghussladder. Selv om jeg ikke hadde lest hele teksten fra Høyesterett, hadde jeg lest deler av den i Los Angeles Times og visste at den var en sviende kjennelse som støttet mange av de gamle påstandene til Jessup om egen uskyld, i tillegg til forsømmelser fra politiets og aktoratets side i saken. Som forsvarsadvokat kan jeg vel ikke si jeg var lei meg for at delstatsadvokatens kontor fikk gjennomgå i pressen etter kjennelsen. Men kan vel kalle det den underlegnes skadefryd. Det spilte egentlig ingen rolle at det ikke var min sak eller at det nåværende regimet hos DA-en ikke hadde noe med saken fra 1986 å gjøre – forsvarssiden av skranken vinner så sjelden at det alltid vekker en slags felles begeistring når andre lykkes og det etablerte blir nedkjempet. Kjennelsen fra Høyesterett kom uka før, og satte dermed i gang en to måneders nedtelling før DA-en enten måtte frifinne eller stille Jessup for retten på nytt. Det virket som det ikke hadde gått en dag siden kjennelsen uten at Jessup hadde vært på nyhetene. Han ga en rekke intervjuer per telefon 12

ORDRE: 24629 (s . 13 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 13 av 395) NOT PRINT READY!

og personlig i San Quentin, hvor han hevdet sin uskyld og slengte i vei salver mot politiet og anklagerne som hadde sørget for at han havnet der. Underveis i sine prøvelser hadde han fått støtte av flere Hollywood-kjendiser og idrettsproffer, og han hadde allerede reist et sivilt krav om erstatning for de mange, lange årene med urettmessig soning. I en tid hvor mediesyklusene gikk døgnet rundt, hadde han til enhver tid en talerstol og brukte den til å opphøye seg selv til en slags folkehelt. Når han omsider slapp ut av fengselet, kom han også til å være kjendis. Selv om jeg visste svært lite om sakens detaljer, hadde jeg inntrykk av at han var en uskyldig mann som hadde vært utsatt for et kvart århundre med tortur, og som fortjente alt han kunne få ut av det. Likevel visste jeg nok til å innse at så lenge DNA-beviset talte til Jessups fordel, var saken et tapsprosjekt, og at ideen om å stille Jessup for retten på nytt var en form for politisk selvpining som sannsynligvis ikke kom fra to så drevne hoder som Williams’ og Ridells. Med mindre … «Hva er det dere vet som jeg ikke vet?» spurte jeg. «Og som Los Angeles Times ikke vet.» Williams smilte selvtilfreds og bøyde seg fram over bordet for å gi meg svaret. «Det eneste Jessup fikk slått fast ved hjelp av Genetisk rettferdighet er at hans DNA ikke var på offerets kjole,» sa han. «Som ansøker var det ikke hans ansvar å få slått fast hvem det faktisk kom fra.» «Så da kjørte dere et søk mot databasene.» Williams nikket. «Det gjorde vi. Og vi fikk et treff.» Det kom ikke noe mer. «Ja vel, og hvem var det?» «Det kommer jeg ikke til å avsløre for deg med mindre du påtar deg saken. Hvis ikke, må jeg sørge for at det holdes konfidensielt. Men jeg vil gjerne si at jeg er av den overbevisning at våre funn legger til rette for en rettslig strategi som kan nøytralisere spørsmålet om DNA, slik at resten av saken 13

ORDRE: 24629 (s . 14 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 14 av 395) NOT PRINT READY!

– og bevisene – stort sett står som før. Det var ikke nødvendig med DNA for å få ham dømt den første gangen. Vi kommer ikke til å trenge det nå heller. Som i 1986 mener vi at Jessup er skyldig i denne forbrytelsen, og det ville være å forsømme mine plikter å unnlate å straffeforfølge ham, uansett hvor god eller dårlig muligheten er for domfellelse, uavhengig av de potensielle politiske konsekvensene og publikums oppfatning av saken.» Han sa det som om han så rett i et kamera og ikke på meg. «Så hvorfor reiser du ikke sak mot ham?» spurte jeg. «Hvorfor kommer du til meg? Du har tre hundre flinke advokater. Jeg kan komme på en som sitter fast oppe på Van Nuys-kontoret som hadde tatt denne saken uten å blunke. Hvorfor spør du meg?» «Fordi aktoratet i denne saken ikke kan komme fra delstatsadvokatens kontor. Du har sikkert lest eller hørt beskyldningene. Denne saken er svertet, og det spiller ingen verdens rolle at ikke en eneste av advokatene mine jobbet for oss den gangen. Jeg må likevel hente inn en utenfra, en som er uavhengig, og som kan føre saken. En som –» «Det er det dere har justisministerens kontor til,» sa jeg. «Trenger du en uavhengig sakfører, er det der du spør.» Nå bare ertet jeg ham, og alle vi tre ved bordet visste det. Det var helt utenkelig at Gabriel Williams skulle komme til å be delstatens justisminister om å bli med på saken. Det ville vært å krysse politikkens demarkasjonslinje. I California ble justisministeren valgt, ikke utnevnt, og hver eneste forståsegpåer i byen så stillingen som Williams’ neste stopp på veien til guvernørposten eller et annet høytliggende politisk platå. Det siste Williams ville, var å gi en potensiell politisk rival en sak som kunne brukes mot ham, uansett hvor gammel den var. I politikken, i rettssalen, eller i livet generelt, gir du ikke motstanderen klubben han siden kan bruke til å slå deg i bakken med. «Vi kommer ikke til å henvende oss til justis denne gangen,» sa Williams nøytralt. «Det er derfor jeg vil ha deg, Mickey. Du er en velkjent og respektert strafferettslig for14

ORDRE: 24629 (s . 15 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 15 av 395) NOT PRINT READY!

svarsadvokat. Jeg tror publikum kommer til å stole på at du vil kunne jobbe uavhengig i denne saken, og de vil derfor stole på og akseptere den dommen du kommer til å sørge for i saken.» Mens jeg stirret på Williams, kom kelneren bort til bordet for å ta imot bestillingen. Uten å bryte øyekontakten med meg, ba Williams ham gå sin vei. «Jeg har ikke fulgt så godt med på saken,» sa jeg. «Hvem er det som forsvarer Jessup? Jeg ville ha problemer med å møte en kollega jeg kjenner godt.» «Akkurat nå har han bare advokaten fra Genetisk rettferdighet og den sivile prosessføreren sin. Han har ikke engasjert noen forsvarsadvokat, ganske enkelt fordi han regner med at vi kommer til å droppe hele saken.» Jeg nikket. Da var et hinder til foreløpig ryddet unna. «Men han kommer til å få seg en overraskelse,» sa Williams. «Vi kommer til å hente ham ned hit og stille ham for retten på nytt. Han er skyldig, Mickey, og det er egentlig alt du trenger å vite. Den lille jenta er fortsatt like død, og det er det eneste en anklager trenger å vite. Ta saken. Gjør noe for folk her i byen og for deg selv. Hvem vet? Kanskje du liker det og får lyst til å fortsette. I så fall er det definitivt en mulighet vi kommer til å vurdere.» Jeg senket blikket til linduken og tenkte på det siste han hadde sagt. Et øyeblikk mante jeg ufrivillig fram bildet av at datteren min satt i en rettssal og så meg tale på vegne av påtalemyndigheten i stedet for tiltalte. Williams fortsatte å snakke, uten å være klar over at jeg allerede hadde tatt en avgjørelse. «Jeg kan selvfølgelig ikke betale det vanlige honoraret ditt, men hvis du tar saken, gjetter jeg på at det ikke er på grunn av pengene. Jeg kan bidra med et kontor og en sekretær. Og jeg kan sørge for alt du trenger av analyser og krimteknikk. Det aller beste av alle –» «Jeg vil ikke ha noe kontor hos DA-en. Jeg må kunne jobbe uavhengig av det. Jeg må være fullstendig selvstyrt. Ingen flere lunsjer. Vi holder pressekonferansen, og så lar du 15

ORDRE: 24629 (s . 16 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 16 av 395) NOT PRINT READY!

meg være i fred. Jeg bestemmer hvordan jeg skal føre saken videre.» «Greit. Bruk ditt eget kontor, så lenge du ikke lagrer bevis der. Og det er naturligvis du som tar avgjørelsene i saken.» «Og hvis jeg tar den, så velger jeg bisitter og min egen etterforsker i Los Angeles-politiet. Folk jeg kan stole på.» «Bisitter fra kontoret mitt, eller utenfra?» «Det må være en fra ditt kontor.» «Da antar jeg at du snakker om ekskona di?» «Det stemmer – hvis hun vil ha den. Og hvis vi på et eller annet vis får til en dom, henter du henne ut av Van Nuys og plasserer henne i Grove forbrytelser i sentrum, hvor hun hører til.» «Det er lettere sagt enn –» «Det inngår i avtalen. Ikke åpent for forhandling.» Williams kastet et blikk på Ridell, og jeg så den såkalte assistenten nikke og gi sitt nesten umerkelige samtykke. «Ja vel,» sa Williams og snudde seg mot meg igjen. «Da sier vi det vel slik. Vinner du, er hun med. Vi har en avtale.» Han rakte hånden over bordet og jeg tok den. Han smilte, men det gjorde ikke jeg. «Mickey Haller for påtalemyndigheten,» sa han. «Det høres slett ikke verst ut.» For påtalemyndigheten. Det burde ha gitt meg en god følelse å skulle tale på vegne av folket. Det burde gitt meg en følelse av at jeg var med på noe edelt og riktig. Men jeg satt bare med en sur følelse av at jeg hadde tråkket over en eller annen strek inni meg. «Helt nydelig,» sa jeg.

ORDRE: 24629 (s . 17 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 17 av 395) NOT PRINT READY!

Fredag 12. februar, 10.00 Harry Bosch gikk bort til skranken i delstatsadvokatens kontor i 18. etasje i Strafferettsbygningen. Han oppga navnet sitt og sa at han hadde en avtale klokken ti med delstatsadvokat Gabriel Williams. «Dere skal faktisk være i møterom A,» sa resepsjonisten etter å ha sett etter på en dataskjerm foran seg. «Gjennom den døra, ta til høyre og fortsett til enden av gangen. Til høyre på nytt, så har du møterom A til venstre. Det står på døra. De venter på deg.» Døra i panelveggen av tre bak henne summet, og Bosch gikk inn, han lurte på hva det betydde at de ventet på ham. Siden han hadde fått innkallingen fra DA-ens sekretær på ettermiddagen dagen før, hadde ikke Bosch klart å finne ut hva det gjaldt. Det var forventet at DA-ens kontor holdt på hemmeligheter, men noen opplysninger lekket vanligvis ut likevel. Denne gangen hadde han ikke engang visst før nå at møtet var med mer enn én person. Bosch fulgte beskrivelsen, kom til en dør hvor det sto MØTEROM A, banket kort og hørte en kvinnestemme si: «Kom inn.» Han gikk inn og så en kvinne sitte alene ved et bord med åtte stoler og med en masse dokumenter, mapper, bilder og en bærbar datamaskin foran seg. Han syntes hun virket kjent, men han visste ikke hvor han hadde henne fra. Hun var tiltrekkende, med mørkt, bølget hår som en ramme rundt 17

ORDRE: 24629 (s . 18 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 18 av 395) NOT PRINT READY!

ansiktet. Hun hadde skarpe øyne som fulgte ham da han kom inn, og et hyggelig, nesten nysgjerrig smil. Som om hun visste noe han ikke visste. Hun var kledd i den vanlige marineblå dressen til kvinnelige anklagere. Harry visste kanskje ikke hvor han hadde henne fra, men antok at hun var en assisterende DA. «Etterforsker Bosch?» «Det er meg.» «Kom inn, slå deg ned.» Bosch dro fram en stol og satte seg midt imot henne. På bordet så han et åstedsfoto av et barnelik i en åpen søppelcontainer. Det var en jente, og hun hadde blå kjole med lange ermer. Hun var barføtt og lå på en haug med byggeplasskrot og annet søppel. Den hvite bildekanten var gulnet. Det var en gammel utskrift. Kvinnen la en mappe over bildet, og så bød hun ham hånden. «Jeg tror ikke vi har møttes før,» sa hun. «Jeg heter Maggie McPherson.» Bosch kjente igjen navnet, men kunne ikke huske hvorfra eller hvilken sak det gjaldt. «Jeg er assisterende delstatsadvokat,» fortsatte hun, «og jeg skal være medanklager i Jason Jessup-rettssaken. Hovedanklager –» «Jason Jessup?» spurte Bosch. «Har dere tenkt å stille ham for retten på nytt?» «Ja, det har vi. Vi kommer til å offentliggjøre det til uka, og jeg må få be deg om å holde det hemmelig i mellomtiden. Jeg beklager at hovedanklageren er sent ute til møtet –» Døra gikk opp og Bosch snudde seg. Mickey Haller kom inn i rommet. Bosch skvatt. Ikke fordi han ikke kjente igjen Haller. De var halvbrødre, og han kjente ham igjen med en gang. Men Haller på DA-ens kontor var et syn som ikke helt stemte. Haller var forsvarsadvokat. Han passet omtrent like godt på DA-ens kontor som en katt passet i en hundekennel. 18

ORDRE: 24629 (s . 19 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 19 av 395) NOT PRINT READY!

«Jeg vet det,» sa Haller. «Du lurer på hva faen dette er for noe.» Med et smil gikk Haller bort til McPhersons side av bordet og dro fram en stol. Da kom Bosch på hvor han hadde McPhersons navn fra. «Dere …» sa Bosch. «Dere har vært gift, ikke sant?» «Stemmer,» sa Haller. «Åtte herlige år.» «Og nå, nå er hun anklager i saken mot Jessup, og du forsvarer ham? Er ikke det et habilitetsproblem?» Hallers smil ble et bredt glis. «Det ville vært et problem hvis vi hadde stått på hver vår side, Harry. Men det gjør vi ikke. Vi er anklagere, begge to. Jeg er hovedanklager. Maggie er medanklager. Og vi vil ha deg som etterforsker.» Bosch var totalt forvirret. «Vent nå litt. Du er ikke anklager. Dette stemmer –» «Jeg er utnevnt som uavhengig anklager, Harry. Alt er etter boka. Jeg hadde ikke sittet her hvis det ikke var det. Vi skal ta Jessup, og vi vil at du skal hjelpe oss.» «Så vidt jeg har hørt er saken redningsløst fortapt. Med mindre dere mener at Jessup fikset DNA-prøven.» «Nei, det mener vi ikke,» sa McPherson. «Vi har utført våre egne prøver og analyser. Resultatene hans stemmer. DNA-et på offerets kjole var ikke fra ham.» «Men det betyr ikke at vi har tapt saken,» skyndte Haller seg å tilføye. Bosch så fra McPherson til Haller, og tilbake. Det var åpenbart at det var noe han ikke hadde fått med seg. «Hvem sitt DNA var det da?» McPherson kastet et sideblikk bort på Haller før hun svarte. «Stefaren hennes,» sa hun. «Han lever ikke lenger, men vi mener at det finnes en forklaring på hvorfor sæden hans ble funnet på stedatterens kjole.» Haller bøyde seg alvorlig over bordet. «En forklaring som likevel gir oss muligheten til å få Jessup dømt på nytt for drapet på jenta.» 19

ORDRE: 24629 (s . 20 av 395) Generert av Type-it AS, Trondheim - torsdag 24. november 2011 - 8:46 (side 20 av 395) NOT PRINT READY!

Bosch tenkte seg om et øyeblikk og så for seg sin egen datter. Han visste at det fantes former for ondskap i verden som bare måtte stoppes, uansett hvor vanskelig det var. En barnemorder sto på toppen av den lista. «Ja vel,» sa han. «Jeg er med.»