En liten hvit fjær by Gyldendal Norsk Forlag

En liten hvit fjær er den andre boken om Maisie Dobbs, psykolog og privat etterforsker som løser sine saker med omtanke for menneskene hun arbeider med. «Du kommer til å elske Maisie Dobbs!» Liv Gade, bokinspirator

Winspear har mottatt stor anerkjennelse for sine bøker om Maisie Dobbs. De har vært inne på The New York Times Notable Book og Publishers Weekly Top Ten Mystery. I tillegg har hun vært nominert til en rekke priser og vunnet den prestisjetunge Agatha Award for Best First Novel, The Macavity Award for Best First Novel og The Alex Award. I 1990 flyttet hun til USA og bor i dag i California sammen med sin mann. 9

Omslagsillustrasjon © Andrew Davidson Omslagsdesign av Raquel Jaramillo www.henryholt.com

788205 427129

EN LITEN HVITFJÆR

Jacqueline Winspear er født 1955 i Kent i England og er utdannet ved University of London’s Institute of Education. Hun har arbeidet med akademisk og høyere utdanning i et forlag, samt med markedsføring og kommunikasjon.

Charlotte var i skoletiden en av fire i venninnegjengen, nå er alle døde. Hva er det disse kvinnene har til felles? Og er Charlotte den neste som skal ryddes av veien?

Maisie Dobbs på norsk:

J A C Q U E LIN E W IN S P E A R

Maisie Dobbs og hennes kollega Billy Beale blir engasjert av den rike butikkeieren Mr. Waite for å finne hans datter Charlotte, som har forsvunnet. Dette er ikke første gang hun har stukket av. Nå har hun også brutt med sin forlovede. Maisie møter en av venninnene hennes, som kan fortelle at Charlotte gjemmer seg i et kloster. Kort tid etterpå blir venninnen funnet drept, og det viser seg at hun ikke er den eneste som er myrdet.

J A C Q U E LIN E W IN S P E A R

EN LITEN HVIT FJÆR

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 4 av 373) NOT PRINT READY!

Originaltittel: Birds of a Feather Copyright © 2004 by Jacqueline Winspear Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2013 www.gyldendal.no Published by agreement with Soho Press, New York and Leonhardt & Høier Literary Agency A/S, Copenhagen Printed in Slovakia Trykk/innbinding: TBB, a.s. Sats: Type-it AS, Trondheim 2013 Papir: 70g Holmen Book Cream 1,6 Boken er satt med Minion 11/13,5 pkt. Omslagsdesign: Vers og sanger er gjendiktet av oversetter Elisabeth Bjørnson Oversetter Elisabeth Bjørnson er medlem av Norsk Oversetterforening ISBN 978-82-05-42712-9 Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 3 av 373) NOT PRINT READY!

Jacqueline Winspear

En liten hvit fjær Oversatt fra engelsk av Elisabeth Bjørnson

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 7 av 373) NOT PRINT READY!

How will you fare, sonny, how will you fare In the far off winter night When you sit by the fire in the old man’s chair And your neighbors talk of the fight? Will you slink away, as it were from a blow, Your old head shamed and bent? Or say, «I was not the first to go, But I went, thank God, I went»? – fra sangen «Fall In» av Harold Begbie, 1914

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 9 av 373) NOT PRINT READY!

Maisie Dobbs ordnet papirene på skrivebordet sammen til en sirlig bunke og la dem i et enkelt aktomslag. Så tok hun sin grønnmarmorerte W.H. Smith-fyllepenn og skrev de nye klientenes navn på omslaget: Mr. og mrs. Herbert Johnson, et ektepar som var svært bekymret for at sønnens forlovede kunne ha forledet dem med hensyn til sin egen fortid og bakgrunn. Dette var en av de sakene det ville være enkelt å finne ut av, som ville gi nyttige referanser, og som kunne bli avsluttet med en oppklarende rapport og en faktura for utførte tjenester. Men for Maisies vedkommende ville ikke sakspapirene bli arkivert før menneskene hun hadde berørt gjennom etterforskningen, hadde slått seg til ro med resultatene og funnet fred med seg selv og hverandre – i den grad det var mulig. En ravnsvart hårlokk falt ned i øynene hennes mens hun skrev, og hun skjøv den med et sukk tilbake i knuten i nakken. Plutselig la Maisie pennen fra seg på trekkpapirunderlaget, dro den gjenstridige lokken ut igjen og gikk bort til det store speilet på veggen over peishyllen. Hun løsnet alt det lange håret, puttet det innenfor kragen på den hvite silkeblusen og dro ut såpass at en drøy tomme var synlig rundt kjevepartiet. Ville kort hår kle henne? «Kanskje lady Rowan har rett,» sa Maisie til speilbildet. «Kanskje det ville være penere med pasje.» 9

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 10 av 373) NOT PRINT READY!

Hun snudde seg fra side til side flere ganger og løftet ørlite grann på håret. Kortere hår kunne spare henne for noen dyrebare minutter hver morgen, og dessuten ville hun slippe å få håret i øynene stadig vekk. Men det var én ting som holdt henne igjen. Hun løftet håret og snudde på hodet. Var arret synlig? Ville en kortere frisyre falle slik at den avslørte den blårøde streken som strakte seg fra nakken og opp i den følsomme huden på issen? Hvis hun klippet håret, kunne hun da, når hun bøyde seg over notatene sine, uforvarende komme til å vise klientene de skadene hun var blitt påført av den tyske bomben som slo ned i feltsykehuset hun arbeidet ved i Frankrike i 1917? Når hun så på rommet som ble reflektert i speilet, slo det henne hvor langt hun hadde kommet – ikke bare fra det nedslitte kontoret i Warren Street, som var alt hun hadde hatt råd til for bare litt over et år siden, men siden det første møtet med Maurice Blanche – hennes mentor og læremester – den gangen hun var tjenestepike hos lord Julian Compton og hans kone lady Rowan. Det var Maurice og lady Rowan som hadde oppdaget Maisies intellekt og sørget for at hun fikk anledning til å stille hungeren etter en utdannelse. De hadde gjort det mulig for en underordnet tjenestepike å få adgang til Girton College i Cambridge. Maisie samlet håret kjapt i en løs knute igjen, og mens hun festet det med nåler, kikket hun ut gjennom det store vinduet som gikk fra gulv til tak og vendte ut mot Fitzroy Square. Assistenten hennes, Billy Beale, hadde nettopp svingt inn på plassen og var på vei mot kontoret over de regnvåte sandsteinshellene. Det begynte å dunke i arret. Mens hun fulgte Billy med blikket, kopierte hun holdningen hans. Hun gikk mot vinduet med hengende skuldre, hendene i et par innbilte bukselommer og hermet etter ganglaget som fortalte om en gammel krigsskade som fremdeles plaget ham. Sinnsstemningen hennes begynte å 10

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 11 av 373) NOT PRINT READY!

forandre seg, og det gikk opp for henne at nedtryktheten hun av og til hadde sett hos ham for noen uker siden, nå var blitt en permanent tilstand. Mens hun så ned på ham fra det som en gang hadde vært et stuevindu i det klassisistiske huset, halte han ermet på ytterjakken ned over hånden og pusset messingskiltet som fortalte at her var kontoret til M. Dobbs, psykolog og privatetterforsker. Da han var tilfreds, trakk han skuldrene bakover, rettet ryggen, dro fingrene gjennom den bustete, kornblonde hårmanken og fant frem nøkkelen til ytterdøren. Maisie fulgte med mens han korrigerte holdningen. Du narrer ikke meg, Billy Beale, sa hun til seg selv. Inngangsdøren gikk i igjen med et tungt dunk, og trappetrinnene begynte å knirke etter hvert som Billy beveget seg oppover mot kontoret. «Morn, miss. Jeg henta de rapportene Dere ba om.» Billy plasserte en nøytral, brun konvolutt på skrivebordet til Maisie. «Og forresten, én ting til, miss. Jeg kjøpte en Daily Express så Dere kunne ta en titt på den.» Han fant frem avisen fra innerlommen. «Den dama som ble finni drept i sitt eget hjem for ei uke eller to sia nede i Coulsden i Surrey – Dere husker vel henne – nå er det kommet flere opplysninger om hvem hun var og hva slags tilstand hun var i da dem fant henne.» «Takk skal du ha, Billy,» sa Maisie og tok imot avisen. «Hun var på omtrent samme alder som Dere, miss. Fælt, hva?» «Ja, det er det virkelig.» «Jeg lurer på om kompisen vår … nå ja, kompisen Deres egentlig, førstebetjent Stratton – har noe med denne saken å gjøre?» «Høyst sannsynlig. Siden drapet skjedde utenfor London, hører den inn under mordkommisjonen.» Billy så tankefull ut. «Tenk å måtte si til folk at en jobber i 11

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 12 av 373) NOT PRINT READY!

mordkommisjonen. Blir nok ikke akkurat tatt imot med åpne armer da, gitt.» Maisie skummet kjapt gjennom artikkelen. «Navnet er egentlig noe avisene har funnet på. Jeg tror de begynte å bruke det da Crippen-saken ble førstesidestoff. Tidligere ble den kalt reservestyrken, men det lød vel ikke spennende nok. Og kriminaletterforskningsavsnittet er en solid munnfull.» Maisie så opp på Billy. «Og forresten, Billy, hva mente du med ’kompisen’ min?» «Nei, egentlig ikkeno’, miss. Det er bare det at …» Billy ble avbrutt av at den svarte telefonen på skrivebordet til Maisie ringte. Han hevet øyenbrynene og strakte seg etter røret. «Fitzroy fem seks null null. God ettermiddag, førstebetjent Stratton. Ja da, hun er her. Her får Dere henne.» Han smilte bredt og la hånden over mikrofonen idet Maisie, lett rødmende, strakte seg frem for å ta røret. «Hva var det doktor Blanche pleide å si at sammentreff kunne være – hva var det nå det var? Å ja, sannhetens sendebud?» «Det holder, Billy.» Maisie tok røret og vinket ham unna. «Så hyggelig å høre fra Dem, førstebetjent Stratton. Jeg går ut fra at De er opptatt med drapssaken i Coulsden?» «Og hvordan visste De det, miss Dobbs? Nei, ikke si noe. Det er antagelig best at jeg ikke vet det.» Maisie lo. «Og hva skyldes denne henvendelsen, førstebetjent?» «Jeg ringer helt privat, miss Dobbs. Jeg tenkte jeg skulle spørre om jeg kunne få invitere Dem ut på middag?» Maisie nølte litt og trommet på bordplaten med pennen før hun svarte. «Tusen takk for invitasjonen, førstebetjent. Det er virkelig særdeles vennlig av Dem … men kanskje vi kunne spise lunsj isteden?» 12

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 13 av 373) NOT PRINT READY!

Det oppsto en pause. «Selvfølgelig, miss Dobbs. Er De ledig på fredag?» «Ja, fredag passer utmerket.» «Godt. Da henter jeg Dem på kontoret rundt tolv, så kan vi gå derfra til Bertorelli’s.» Maisie nølte. «Kanskje jeg kan møte Dem på Bertorelli’s? Klokken tolv?» Det ble stille på linjen igjen. Hvorfor må det være så vanskelig? tenkte Maisie. «Naturligvis. Fredag klokken tolv på Bertorelli’s.» «Da sees vi. Adjø.» Ettertenksomt la hun på røret. «Heisann, hoppsann, her kommer en skikkelig kopp te til Dere, miss.» Billy plasserte brettet på pulten sin, skjenket opp melk og te til Maisie i et stort emaljekrus og satte det foran henne. «Håper ikke det gjør noe at jeg spør, miss – jeg veit at jeg ikke har noe med det – men hvorfor tar Dere ikke middagsinvitasjonen? Jeg mener, det er vel ikke så verst å få en fin middag gratis?» «Lunsj og middag er to helt forskjellige ting, å gå ut og spise lunsj med en herre er på ingen måte det samme som å gå ut og spise middag om kvelden.» «For det første får Dere jo mer mat til middag …» Billy ble avbrutt av dørklokken. Da han gikk bort til vinduet for å se hvem det var, la Maisie merke til at han gned seg på låret og skuttet seg. Krigsskaden som han fikk for nesten tretten år siden, under kampene ved Messines i 1917, plaget ham igjen. Billy gikk for å åpne, og Maisie kunne høre at han hadde litt problemer med å komme seg ned trappen til ytterdøren. «Sending til M. Dobbs. Haster. Skriv under her, takk.» «Takk, kompis.» Mens Billy signerte for konvolutten, stakk 13

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 14 av 373) NOT PRINT READY!

han den andre hånden ned i bukselommen for å finne litt skillemynt til budet. Så lukket han døren og sukket før han tok fatt på trappen igjen. Da han kom inn på kontoret, rakte han konvolutten til Maisie. «Plager benet deg?» spurte hun. «Bare litt mer enn vanlig, miss. Men nå er jeg jo ikke så ung som jeg var heller.» «Har du vært hos legen?» «Ikke i det siste. Det er jo ikke stort dem kan gjøre. Jeg har hatt flaks – har fått meg en fin jobb mens hundrevis av andre står i kø for å få arbeid. Kan ikke synes synd på meg sjøl da, kan jeg vel?» «Vi er heldige, Billy. Det ser ut til å være nok å gjøre for oss, folk som forsvinner etter å ha tapt alle pengene sine, og andre som er ute på ville veier.» Hun snudde på konvolutten i hånden. «Ser man det, ser man det …» «Hva er det, miss?» «La du merke til returadressen på konvolutten? Dette brevet er fra Joseph Waite.» «Mener Dere den Joseph Waite? Pengesekk-Joseph Waite? Han dem kaller bankslakteren?» «Han ber meg komme hjem til ham – ’snarest’, står det – for å motta instrukser angående et oppdrag.» «Jeg regner med at han er vant til å beordre folk rundt omkring og få det som han vil …» Nok en gang ble Billy avbrutt av telefonen. «Jøss, miss, der ringer talatuten igjen!» Maisie strakte seg etter røret. «Fitzroy fem seks null null.» «Kan jeg få snakke med miss Maisie Dobbs?» «Det er meg. Hva kan jeg stå til tjeneste med?» «Dette er miss Arthur, Joseph Waites sekretær. Mr. Waite venter Dem.» 14

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 15 av 373) NOT PRINT READY!

«God dag, miss Arthur. Jeg har nettopp mottatt brevet fra budet.» «Utmerket. Kan De komme klokken tre i dag? Mr. Waite kan ta imot Dem en halvtime da.» Damestemmen skalv litt. Var miss Arthur så redd for arbeidsgiveren sin? «Det er i orden, miss Arthur. Assistenten min og jeg kommer klokken tre. Kan jeg få en veianvisning?» «Ja, adressen er som følger: Er De kjent i Dulwich?» «Klar når Dere er, miss.» Maisie så på sykepleierklokken i sølv som var festet som en brosje på jakkeslaget. Klokken hadde vært en gave fra lady Rowan da Maisie tok permisjon fra Girton for å utdanne seg til VAD – pleierske i det frivillige hjelpekorpset – ved London Hospital under verdenskrigen. Den hadde gått helt riktig siden hun festet den på uniformen for første gang, fungert utmerket mens hun stelte sårede soldater ved feltsykehuset, og også senere, da hun pleide soldater med granatsjokk etter at hun kom hjem igjen. Senere, da hun hadde fullført studiene ved Girton, var den adskillige ganger blitt synkronisert med lommeuret til Maurice Blanche mens hun arbeidet som assistenten hans. Og den kom nok til å holde en del år til. «Bare et øyeblikk, Billy, jeg rekker akkurat å få unna en liten ting til, så drar vi. Det er den første uken i måneden, og jeg har litt regnskapsarbeid som må gjøres.» Maisie fant frem en nøkkel fra håndvesken, åpnet den midtre skuffen på høyre side av det store skrivebordet, og blant de seks innbundne notatbøkene i skuffen tok hun ut en liten regnskapsbok. Utenpå regnskapsboken sto det AUTOMOBIL. Året før hadde Maisie fått lov til å bruke en snerten liten MG 15

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 16 av 373) NOT PRINT READY!

14/40 sportsbil som tilhørte lady Rowan. Stadig tilbakevendende hofteplager etter en rideulykke hadde gjort det vanskelig for lady Rowan å kjøre, og hun insisterte på at Maisie måtte bruke bilen så mye hun ville når hun hadde behov for det. Etter å ha brukt MG-en stadig vekk i flere måneder hadde hun tilbudt seg å kjøpe den. Lady Rowan ertet henne med at det måtte være den eneste handelen i verden der kjøperen insisterte på å betale mer enn det eieren ba om. På Maisies innstendige anmodning var også en liten rente blitt beregnet. Maisie fant frem pennen, hentet frem sjekkheftet fra den samme skuffen og skrev ut en sjekk til lady Rowan Compton. Det utbetalte beløpet ble ført inn i en kolonne i regnskapsboken, og den nye gjeldsbalansen understreket med rødt. «Sånn, Billy, så godt som ferdig. Er alt ryddet forsvarlig bort?» «Ja, miss. Saksmappene er låst ned i skrivebordsskuffen min. Kartotekskuffen er låst. Teen er låst inne …» «Billy!» «Bare tuller, miss!» Billy åpnet døren for Maisie, de gikk ut av kontoret og forsikret seg deretter om at døren var låst. Maisie så opp på den blygrå himmelen. «Ser ut til at det kan begynne å regne.» «Ja, det gjør det. Vi får komme oss av gårde og håpe det glir over.» Bilen sto parkert ved enden av Fitzroy Street, og den blanke lakken skinte som en vinrød fargeklatt mot den grå aprilettermiddagen. Billy holdt døren åpen for Maisie, løftet panseret for å skru på bensintilførselen og lukket det igjen med et smell som fikk Maisie til å grøsse. Da han lente seg over motoren, hadde hun sett de mørke ringene under øynene hans. Muntre replikker var Billys måte å fornekte plager på. Han signaliserte til henne 16

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 17 av 373) NOT PRINT READY!

med tommelen opp, og Maisie skrudde på tenningen, åpnet gassen og choken før hun trykket på startknappen på gulvet. Motoren våknet til liv med et brøl. Billy åpnet døren til passasjersetet og satte seg inn ved siden av henne. «Så drar vi, da. Sikker på at Dere veit veien?» «Ja, jeg vet hvor Dulwich er. Turen burde ikke ta mer enn en time, litt avhengig av trafikken.» Maisie satte bilen i førstegir og kjørte forsiktig ut i Warren Street. «La oss gå igjennom det vi allerede vet om Waite. Det at Maurice hadde opplysninger om ham i kartoteket, er i seg selv ganske overraskende.» «På det første kortet sto det at dr. Blanche oppsøkte han for å be om bidrag til en klinikk. Hva betyr det?» Billy så på Maisie og deretter på veien foran dem. «Det begynner visst å regne.» «Jeg vet det. Typisk London-vær, så forutsigelig at man aldri kan vite hva som vil skje,» kommenterte Maisie før hun svarte på Billys spørsmål. «Maurice var lege, Billy, det vet du jo. Før han spesialiserte seg på rettsmedisin, var det litt mer liv i pasientene hans.» «Det får jeg da håpe.» «Uansett, lenge før jeg begynte å arbeide i Ebury Place, var Maurice involvert i en sak som førte ham til East End. Mens han var der for å undersøke et drapsoffer, kom en mann styrtende og ropte om hjelp. Maurice fulgte mannen til et av husene like i nærheten, der han fant en kvinne som var i ferd med å føde sitt første barn, og fødselen viste seg å være svært komplisert. For å gjøre en lang historie kort, reddet han livet til både henne og barnet, og da han dro derfra, var han fast bestemt på å gjøre noe med den enorme mangelen på medisinsk hjelp de fattige i London led under, særlig kvinnene og barna. Så en eller to dager i uken ble han lege for de levende 17

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 18 av 373) NOT PRINT READY!

igjen, med pasienter i East End og på den andre siden av elven, i Lambeth og Bermondsey.» «Hvor kommer Waite inn i bildet, da?» «Hvis du leser kortet, oppdager du det. Jeg tror det var like før jeg begynte i Ebury Place, i 1910, at Maurice tok lady Rowan med på en av rundene sine i fattigstrøkene. Hun ble helt sjokkert og bestemte seg for å hjelpe til. Hun gikk i gang med å loppe alle de rike vennene sine for penger slik at Maurice kunne få en ordentlig klinikk.» «Jeg skal vedde på at dem ga penger bare for å slippe maset hennes!» «Hun har ord på seg for å få det som hun vil, og for ikke å være redd for å spørre noen som helst. Jeg tror det hun gjorde, inspirerte Maurice. Han møtte sannsynligvis Waite i en eller annen sosial sammenheng og bare spurte rett ut. Han kan bedømme hva slags stemning folk er i på et øyeblikk, og er villig til å bruke denne – jeg går ut fra at man kan kalle det ’energien’ – til sin fordel.» «Litt sånn som Dere, miss?» Maisie svarte ikke, bare smilte. Det hadde vært de bemerkelsesverdige, intuitive evnene hennes, koblet med et skarpt intellekt, som hadde fått Maurice Blanche til å ta henne inn som lærling og senere assistent i arbeidet han beskrev som rettsvitenskapen om det hele mennesket. «Dr. Blanche klarte tydeligvis å loppe Waite for fem hundre spenn,» fortsatte Billy. «Se en gang til, så oppdager du nok at de fem hundre bare var det første av flere bidrag.» Maisie brukte håndbaken for å tørke vekk kondensen som hadde samlet seg på innsiden av frontruten. «Det er forresten en annen ting,» sa Billy plutselig og lente seg tilbake med lukkede øyne. 18

Mal: B2, 130x205 mm, Minion, 11/13.5 pkt, 21 cic, 32 linjer (Ordrenr: 28464) Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 11. januar 2013 - 14:10 (side 19 av 373) NOT PRINT READY!

«Hva er det?» Maisie så bort på passasjeren sin som var blitt litt grønnaktig i ansiktet. «Jeg veit ikke om jeg burde lese i bilen, miss. Jeg blir liksom litt kvalm av det.» Maisie svingte inn til siden og ga Billy beskjed om å åpne bildøren på sin side, plassere føttene på bakken og hodet mellom knærne. Så tok hun kortene og oppsummerte opplysningene om Joseph Waite. «Velstående mann som har kommet seg frem på egen hånd. Startet som slakterlærling i Yorkshire – Harrogate – tolv år gammel. Viste seg raskt som en forretningsbegavelse. Innen han var tyve, hadde han sin første butikk. Han videreutviklet den og utvidet den etter bare to år. Begynte å selge frukt og grønnsaker i tillegg, tørket frukt og delikatesser, alt av høy kvalitet og til overkommelige priser. Åpnet en butikk til, og så enda en. Har nå flere Waite’s International Stores i alle større byer, og mindre Waite’s Fancy Foods i de mindre byene. Det de alle sammen har til felles, er førsteklasses service og leveranser, gode priser og kvalitetsvarer. Dessuten kommer han på uventet besøk til minst én av butikkene sine hver dag. Han kan dukke opp når som helst.» «Dem som jobber for han er nok kjempebegeistra for det.» «Hmmm, du har et poeng der. Miss Arthur hørtes ut som en vettskremt høne da jeg snakket med henne i telefonen i formiddag.» Maisie snudde på kortet hun hadde i hånden. «Dette var interessant …» fortsatte hun. «Han oppsøkte Maurice – ja, det husker jeg faktisk – for å konsultere ham for cirka ti år siden. Å, du godeste …» «Hva er det? Hva står det?» spurte Billy mens han tørket pannen med et lommetørkle. «Dette ligner ikke Maurice. Det står bare: ’Jeg kunne ikke etterkomme anmodningen hans. Ingen videre kommunikasjon.’» 19

788205 427129

EN LITEN HVITFJÆR

Charlotte var i skoletiden en av fire i venninnegjengen, nå er alle døde. Hva er det disse kvinnene har til felles? Og er Charlotte den neste som skal ryddes av veien?

Maisie Dobbs på norsk:

J A C Q U E LIN E W IN S P E A R

EN LITEN HVIT FJÆR