magne nylenna
helsetjenesten i norge –et overblikk
3. utgave
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2024
1. utgave, 2014
2. utgave, 2020
3. utgave, 1. opplag 2024
ISBN 978-82-05-59925-3
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Brødtekst: Minion Pro 10,5/15 pkt. Papir: 90 g Multi Offset
Trykk: BALTO print, Litauen 2024
Alle henvendelser om boka kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.
Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Forord
Det er ti år siden første utgave av denne boken ble utgitt. I denne perioden har befolkningsendringen i Norge vært påtakelig. Antallet hundreåringer er omtrent doblet. Folketallet har økt med 9 %, mens befolkningen over 70 år har økt med 38 % (1). Vi har fått to generasjoner pensjonister samtidig. Eldre mennesker har flere sykdommer, bruker mer legemidler og har større hjelpebehov enn yngre. Helsetjenesten må tilpasse seg et nytt sykdomsmønster med mer kroniske tilstander og flere diagnoser samtidig.
Omstillingen merkes best i kommunehelsetjenesten. Både kapasitet og kompetanse er økt. I femårsperioden 2015–2020 økte de prisjusterte kostnadene til kommunale helse- og omsorgstjenester med 18 %. Det var en særlig kraftig vekst i antallet yngre brukere (2). I 2016 ble kommunale akuttdøgnplasser (KAD) lovpålagt, og i 2020 ble kommunene pålagt også å tilby innbyggerne ergoterapi- og psykologtjenester. Samtidig trådte nye kompetansekrav for legevaktleger i kraft.
Koronapandemien i 2020–2022 minnet oss om at gamle helsetrusler kan komme i nye former. Igjen ble førstelinjetjenesten avgjørende for håndteringen, og kommunehelsetjenestens plass i den nasjonale helseberedskapen tydelig.
I spesialisthelsetjenesten er det bygget – og under bygging – nye sykehus over hele landet. I 2015 åpnet Sykehuset Østfold på Kalnes til erstatning for fem tidligere sykehus. Ti år senere åpner Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, som erstatter sykehusene i Kristiansund og Molde. I mellomtiden er mange nye bygg tatt i bruk over hele landet, og det pågår prosesser både med Mjøssykehuset og i Helseregion Nord, for ikke å glemme Nye Rikshospitalet. Dette illustrerer både utviklingen mot sentraliserte funksjoner, vanskelige lokaliseringsvalg og behovet for fornyelse og oppgradering av sykehus som ble bygget for femti år siden.
I tiårsperioden som vi nå har tilbakelagt, har den sentrale helseforvaltningen gjennomgått to større omorganiseringer. For eksempel er Direktoratet for e-helse både utskilt fra Helsedirektoratet og senere innlemmet igjen.
Samtidig som antallet eldre øker, synker fødselstallet. Eldrebrøken – forholdet mellom eldre (> 65 år) og personer i arbeidsfør alder (20–64 år) – økte fra 0,27 i 2016 til 0,31 i 2021 og vil stige mot 0,5 om et par tiår (3, 4). Det betyr at tilgangen på personell etter hvert blir dårligere, samtidig som omsorgsbehovet øker. Det har allerede blitt merkbart vanskeligere å rekruttere helsepersonell, spesielt i kommunehelsetjenesten (5).
På den medisinske siden skjer det også endringer. Stadig mer avansert behandling for alvorlige sykdommer bidrar til spesialisering og sentralisering. Jo eldre befolkningen blir, desto flere krefttilfeller vil det oppstå (6). Nye legemidler og behandlingsformer, som immunterapi, gir nye muligheter, men er kostbare og viser behovet for avveininger mellom kostnader og nytte. Fra 2013 til 2023 har forbruket av reseptpliktige legemidler økt med 30 % per innbygger. Personer over 70 år bruker nå gjennomsnittlig mer enn fire legemiddeldoser daglig (7).
Digitaliseringen har raskt endret arbeidsvaner og rutiner for helsepersonell og gitt pasienter nye konsultasjonsformer og hjelpemidler til egenomsorg. Konsekvensene av kunstig intelligens i helsetjenesten kan bli store, men er foreløpig uoverskuelige.
I en stortingsmelding i 2024 påpeker regjeringen at de største utfordringene nå er tilgang på nok helsepersonell, for dårlig sammenheng mellom tjenestene og likeverdig tilgang på helse- og omsorgstjenester (8).
Alt dette gir behov for en oppdatering av oversikten over norsk helsetjeneste. I denne tredje utgaven er det gjort litt om på kapitteltitler og organiseringen av stoffet. Et eget kapittel om samhandling er kommet til, og kapittelet om digitale helsetjenester er utvidet. Nye, aktuelle temaer som bærekraft, miljø, tillit og habilitet er inkludert.
Som tidligere utgaver er denne boken mer en beskrivelse enn en analyse av helsetjenesten. Alle tall og annen informasjon er oppdatert så langt det lar seg gjøre. Det samme gjelder referanser og litteraturhenvisninger.
Jeg er takknemlig for råd og hjelp underveis, og vil spesielt takke Astrid Nylenna, Erlend Hem, Jan Frich og Nina Husom for gode innspill og kommentarer i revisjonsarbeidet.
Ski/Oslo april 2024
Magne Nylenna