Emilie Kinge Hvordan kan vi bli bedre til å snakke med barn, ikke bare til dem? Mange barn og unge strever med tanker og forestillinger knyttet til begivenheter i familien, i barnehagen eller skolen. Nyheter fra det store verdenssamfunnet kan også virke overveldende. Noen reagerer med redsel, frykt og utrygghet og kompenserer sine følelser med å utvikle en atferd som oppfattes som krevende og problematisk. Vi kaller dem ofte ‹‹atferdsvanskelige››, der de opponerer, protesterer, argumenterer og bryter grenser. Felles for disse barna er at de trenger voksne som ser dem og er gode samtalepartnere, og som kan hjelpe dem til å uttrykke og forstå seg selv bedre.
Dette er den andre utgaven av Barnesamtaler.
1 Om å snakke med barn og ikke bare til dem. Hvorfor? Hvordan? 2 Barnehagen og skolen som kultur- og læringsarena 3 Bokens verdisyn 4 Om vår empati og anerkjennelse i kontakten med barnet
Barnesamtaler
Hvordan kan vi så i samhandling med barnet finne nøkkelen til deres ressurser og samarbeidsvilje? Kinge har arbeidet med barn og unge med spesielle behov i mange år, og har gjort seg viktige erfaringer med systematisk bruk av samtaler. I boken gir hun en praktisk og metodisk fremstilling av hvordan man kan komme i gang med og gjennomføre barnesamtaler. Hun argumenterer sterkt for at det er viktig å hjelpe barna så tidlig som mulig for å hindre at de utvikler større vansker. Boken inneholder mange nyttige beskrivelser av barns tanker og hvordan de selv opplever sin situasjon.
Emilie Kinge
Emilie Kinge er utdannet førskolelærer med embetseksamen i spesialpedagogikk fra Universitetet i Oslo og har i en årrekke arbeidet i PP-tjenesten. Hun er i dag forfatter og kursholder på heltid og er en hyppig benyttet kursholder og veileder primært for ansatte i barnehage og skole/SFO, men også for andre som arbeider med barn og unge. Hun samarbeider med blant andre UNICEF Norge og Kanvasbarnehagene om deres prosjekt «Den ene», og benyttes av dem som kursholder. Kinge har skrevet flere bøker om temaer som empati, samtaler med barn, foreldresamarbeid og relasjonskompetanse.
2. utgave
Barnesamtaler
Det anerkjennende samværet og samtalens betydning for barn med samspillsvansker
5 Om det anerkjennende samvær og bruk av samtaler 6 Erfaringer med systematisk bruk av barnesamtaler og anerkjennende samvær 7 Mine vurderinger og refleksjoner
Innhold
innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 kapittel 1 om å snakke med barn og ikke bare til dem. hvorfor? hvordan? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Dialogen som samtaleform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Om den dialogiske barnesamtalen (DCM) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Hvordan snakke med barn om sensitive temaer . . . . . . . . . . . . . . 49 Snakkehjørnet – en måte å invitere til gode samtaleøyeblikk med barn på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51
kapittel 2 barnehagen og skolen som kultur- og læringsarena . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Barns selvbilde, en forutsetning for læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Om kulturen i barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Om formelle og uformelle strukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Om å skape et klima som gir rom for trygghet, ulikhet, mangfold og åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . 66 Formelle (eller organisatoriske) strukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Temavalg for samlingsstunder og klassemøter og generelt pedagogisk arbeid . . . . . . . . . . . . 67
11
innhold Barnegruppen som ressurs . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Uformelle strukturer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Foreldresamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84
kapittel 3 bokens verdisyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86
Generelt om verdisyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Om vårt eget verdisyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Om menneske- og verdisyn, tiltak, tidsklemma og om å «ta tiden tilbake» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Om bruken av metoder og pedagogiske programmer . . . . . . . . 106 Hvordan stimulere og fremme barnets motivasjontil samarbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
kapittel 4 om vår empati og anerkjennelse i kontakten med barnet . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Om empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Hva er empati? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Om empati og argumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Om anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Akseptering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Toleranse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Bekreftelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Selvrefleksjon og avgrensethet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Om mentalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Om å se barn og om å oppleve seg sett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Fra å være vanskelig til å ha det vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Å se barn i deres behov og anerkjenne deres opplevelser . . . . . . . . . 148
kapittel 5 om det anerkjennende samvær og bruk av samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Hvorfor skille mellom samvær og samtale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156
12
innhold Om samtale generelt, og om barnesamtale spesielt . . . . . . . . . . . . . 162 Generelt om samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Om barnesamtalen/elevsamtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Begrepsavklaring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Om terapi, terapeutisk effekt og «den terapeutiske holdning» . . . . 169 Terapeutisk effekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 «Den terapeutiske holdning» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Skal vi snakke med barn om «alt»? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 181 Om bruk av barnesamtaler basert på empati og anerkjennelse . . . 184 Hvordan kan vi så tilrettelegge for det anerkjennende samvær og/eller samtale? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Et forslag til en «modell» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Organisering og praktisk tilrettelegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Planleggings- og forberedelsesfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Kontaktetableringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Gjennomføringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Evalueringsfasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Om innholdet i samtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Om å samtale på ulike nivåer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Om betydningen av å møte barns følelsesmessige reaksjoner før kunnskaps- og informasjonsformidling . . . . . . . . . . . . . . . 222 Om følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Om å fange opp følelsesmessige temaer og hjelpe barn til å utvikle et følelsesspråk . . . . . . . . . . . . . . . 232 Om hvordan vi forholder oss til følelsesmessige temaer . . . . . . 235 Den reflekterende, undrende dialogen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Viktige forutsetninger som vil kunne være avgjørende for utviklingen i samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Om å være personlig til stede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Om legitimering og moralisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Om respekt og mangel på respekt i vår kommunikasjon med barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 261
13
innhold
kapittel 6 erfaringer med systematisk bruk av barnesamtaler og anerkjennende samvær . . . 263 Betydningen av struktur og rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Hva har skjedd med barna i prosjektperioden? . . . . . . . . . . . . . . . . . 264 Hva har vært gjennomgående temaer i veiledningen? . . . . . . . . . . . 267 Om den «spesielle» samtalen og den generelle, uformelle samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269
kapittel 7 mine vurderinger og refleksjoner . . . . . . . . . 273 Mine vurderinger og refleksjoner rundt bruk av barnesamtaler etter denne «modellen» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Angående opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Angående veiledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 275 Hvor viktig er det at institusjonens ledelse er involvert? . . . . . . 277 Parallelle prosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 278
avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 282 litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286
14