– Hva slags ugreie skal jeg finne på på jobben i dag?
Like fullt er det av og til akkurat sånn det føles.
Halvor Haukerud er sivilingeniør, kulturprodusent og foredragsholder. Som gründer og dårlig leder i Motarbeider har han siden 2002 holdt worst shops og motarbeidersamtaler og ellers jobbet med andre organisasjonsforverrende tiltak.
Hva man driver med på jobb og hvorfor man gjør som man gjør, er ikke lett å bli klok på. Men; jo klokere man blir på seg selv og hverandre, jo lettere synes arbeidsdagen å gå. Kan man i tillegg le av det ubegripelige som foregår blir det morsommere også. med- og MOTARBEIDERBOKA tar for seg arbeidslivet med godt humør og mer og mindre faglig funderte betraktninger.
med- og MOTARBEIDERBOKA
Foto: sffoto.no
Samordning av folk har blitt vel så viktig som samordning av fag. Om tiltaket skulle vise seg å bli et todagers cruise med Kielferga, med det det fører med seg av personalmessige, ekteskapsmessige eller helsemessige etterdønninger, så vit at det antageligvis er godt ment. Kanskje kommer det også noe godt ut av det.
Halvor Haukerud
Det hører med til sjeldenhetene at folk står opp om morgenen og tenker
Halvor Haukerud
med- og MOTARBEIDERBOKA
For deg som jobber eller bare er ansatt
Ideelt sett burde «arbeid» kunne beskrives som yrkesrelatert aktivitet på jobb. Om kontorlandskapsløsningen kan kategoriseres som arbeidsmessig vellykket avhenger av hvor man plasserer seg i krysset mellom aksene «Distrahert – Informert» og «Irritert – Inspirert». Det mest interessante med fenomenet dialogmøte er at man i jungelen av møter ser behovet for å spesielt presisere at her skal det foregå dialog. 1+1=1,4
med- og MOTARBEIDERBOKA
Med og motarbeidelse.indd 1
23.11.2017 10:32
Med og motarbeidelse.indd 2
23.11.2017 10:32
Halvor Haukerud
med- og MOTARBEIDERBOKA For deg som jobber eller bare er ansatt
Med og motarbeidelse.indd 3
23.11.2017 10:32
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2018 1. utgave, 1. opplag 2018 ISBN 978-82-05-50020-4
Omslagsdesign: Gyldendal Akademisk Forsidefoto: Eirik Lande Bilderedigering: sffoto.no Layout: have a book Figurer: have a book/ Halvor Haukerud Sats: have a book Brødtekst: Minion 10/14 pkt Papir: 120 g Amber graphic Trykk: Opolgraf, Polen 2018 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Med og motarbeidelse.indd 4
23.11.2017 10:32
Innhold
DEL 1
Motarbeidersamtalen – en guidet nedtur i 17 punkter Litt om byggesaksbehandling Forsinket forord Utsatt introduksjon
7 10 15 17
Arbeidsplassen og andre oppholdssteder
19
Arbeidsplass 20 Kontorlandskap 22 Open Door Policy 24 Hjemmekontor 25 Arena 26
DEL 2
Arbeid og andre former for nærvær, fravær, ferie og fritid
5
29
Arbeid 30 Motarbeiders graderingsskala for ferdigstilling 32 Merarbeid og motivasjon 34 De siste 15 prosentene 36 Samarbeid 39 Motarbeiders kalibrerte tidsskala 40 Møter og møtevirksomhet 42 Dokumentasjon 45 Oppsigelse 46
DEL 3
Endringer og annet ubehag
49
Hva skjedde? 51 Nytenking 54 Seminaråpning 56 Omstilling 58
Med og motarbeidelse.indd 5
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
FUKK 59 Krisemaksimering 61 Organisering og omorganisering 63 Omorganiseringsprosessen 65 Utrulling av ny organisasjon 73 Innstillingstruks – en epilog 75
DEL 4
Medarbeidere, motarbeidere og andre involverte
77
1 + 1 78 Arbeidsgiver vs. arbeidstager 82 Four shades of medarbeidere 83 Ledelse 86 Humørbondologisk typologimodell 88 Satt i bås I 91 Satt i bås II – merket av arbeidslivet 93 Organisasjonsbiologi 97 Om høner og egg 99 1 + 1 + 1 100
6
DEL 5
Psykososial tilrettelegging, kompetanseheving og andre avbøtende tiltak
101
Arbeidsmiljøtiltak 102 Konferanseguide 106
DEL 6
Kommunikasjon og sånn
115
Samtalen – et nødvendig onde (og de tre T-ene) 116 Motarbeiders mal for samtalefeilsøking 119 Begreps- og floskelparlør 120 Nyordtak – sett og hørt 132 Krisekommunikasjon 134
DEL 7
Mål og annen mening
137
Synergiregnskapet 138 Et mål du ikke kan nå 141 Motarbeiders visjon og verdier 143
Stikkord
Med og motarbeidelse.indd 6
144
23.11.2017 10:32
Motarbeidersamtalen – en guidet nedtur i 17 punkter
Motarbeidersamtalen – en guidet nedtur i 17 punkter 1. Informasjon og introduksjon • Motarbeideren informeres om bakgrunnen for og hensikten med motarbeidersamtalen. • Motarbeideren opplyses om at svarene som gis, vil bli vist til andre motarbeidere, og at de for øvrig vil bli brukt til generell underholdning. 2. Er du som motarbeider overhodet fornøyd med noe som helst? 3. Kan noe bli verre? 4. Hvordan kan du føle deg mindre sett på jobb? Er det noe som helst jeg kan gjøre for at du skal miste følelsen av anerkjennelse? 5. Håndgemeng (kan eventuelt sees i sammenheng med punkt 11, 12 eller 15). 6. Ser du kimen til fremtidige konflikter? Hvordan kan disse forsterkes? 7. Hvordan kan vi forhindre at problemer forsvinner før de oppstår? 8. Hvordan kan bedriften/organisasjonen best mulig overse din kompetanse og oftere gi deg arbeid du er misfornøyd med eller inkompetent til? 9. Føler du at dine medarbeidere er egosentriske? • Hvordan kan du eventuelt dempe deres interesse for deg ytterligere? 10. Hvordan kan fokuset på deg som person og ressurs økes på en slik måte at de andre motarbeiderne føler seg neglisjert og mister selvtillit og arbeidslyst? 11. På hvilke andre måter kan du bidra til at forholdet mellom motarbeiderne dine forsures/forverres? 12. Uttrykk din misnøye med bedriften med tre ord. 13. Beskriv dine motarbeideres dårligste sider med tre ord. 14. Hva kan ledelsen gjøre for å øke avstanden til motarbeiderne og dempe motivasjonen? 15. Hva kan vi gjøre for bedre å misforstå hverandre? 16. Har du konkrete forslag til forverringer? 17. Evaluering • Hvilke andre spørsmål enn de som er stilt, vil du slett ikke ha med i en motarbeidersamtale? • Hvis mulig: Hvordan kan utbyttet av denne motarbeidersamtalen reduseres?
Med og motarbeidelse.indd 7
7
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
Motarbeidersamtalen som er gjengitt over, ble avholdt første gang på en pub i Århus i 2002. Min gode venn Arne Gjuvsland og jeg hadde nettopp gjennomført et stort prosjekt, leveransen hadde vært vellykket og det var grunn til selvros. Vi dro til Danmark for å feire, havnet i Århus og, ikke overraskende, etter hvert på pub. Siden vi var, og heldigvis fremdeles er, gode venner privat, tenkte vi det kunne være nyttig med en ryddig gjennomgang av hvordan vi jobbet sammen. Tanken på en tradisjonell medarbeidersamtale slo vi raskt fra oss, men med et omforent syn på formalia og felles hang til ordspill syntes derimot en motarbeidersamtale å være mer forlokkende. Arne dro frem notatblokk og penn, som han alltid har på innerlomma, og så satte vi i gang. Tidenes første mal for gjennomføring av motarbeidersamtale så etter hvert vannhullets dunkle lys, den ble avholdt umiddelbart etterpå og bidro til stor glede for både oss selv og etter hvert 13 operativt ansatte ved Danske Statsbaner, som tilfeldigvis hadde fyraftenspilsen1 sin på samme sted. Slik startet det.
8
Noe av det jeg spurte Arne om denne kvelden, var altså spørsmålene under punkt 4: «Hvordan kan du føle deg mindre sett på jobb?» og ikke minst: «Er det noe som helst jeg kan gjøre for at du skal miste følelsen av anerkjennelse?» Arne måtte tenke seg litt om. Slikt er ikke alltid like lett å svare på på strak arm, men så lyste plutselig hele karen opp i et stort smil og svarte:
«Vet du hva? Det er det faktisk! Det er noe du kan gjøre. Og det fine med det er at det ikke er noe du trenger å begynne med som noe nytt engang. Det er noe du bare kan fortsette med! Du må endelig fortsette å skrive på PC-en din når jeg kommer inn på kontoret ditt! Ja da, jeg hører at du sier at du hører hva jeg sier, men hvis det er følelsen av at jeg ikke er så innmari viktig du er ute etter å bygge oppunder, så fortsett å skrive. Og hvis du tilfeldigvis ikke skulle holde på med å skrive akkurat når jeg kommer inn, så kan du jo alltids bare åpne laptopen og begynne så smått? Kanskje spe på med å åpne et vindu hvis du synes jeg lukter vondt?!»
1 Veldig likt norsk fredagspils.
Med og motarbeidelse.indd 8
23.11.2017 10:32
Motarbeidersamtalen – en guidet nedtur i 17 punkter
Pubgjestene fra Danske Statsbaner meldte nå for alvor sin interesse og gjorde – altså nærmest fra første stund – Motarbeidersamtalen til en plenumsaktivitet mer enn en lukket utveksling av muntert rør mellom to parter. I tillegg, og uten å vite det, gjennomgikk jeg en akutt atferdsendring. Først en god stund senere slo det meg at jeg hadde sluttet å skrive på PC-en min når Arne – eller noen andre for den del – kom inn på kontoret mitt. I takt med den teknologiske utviklingen har Arne i senere tid også ymtet frempå om at de samme prinsippene som gjaldt for PC-bruk, også gjelder smarttelefoner:
«Det fine med smarttelefoner er jo at de så lett kan tas med og fingres med nesten overalt – for eksempel i kontorlandskapet, for ikke å glemme i kantina. Sånn sett trenger jo ikke lenger følelsen av å ikke bli sett eller anerkjent å begrense seg til ditt kontor!»
9
Med og motarbeidelse.indd 9
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
Litt om byggesaksbehandling Helt i starten av min yrkeskarriere jobbet jeg som byggesaksbehandler i en liten kommune. En dag kom min nærmeste overordnede inn på mitt kontor og spurte: – Du, Halvor. Hvor mange byggesaker har vi behandlet denne måneden her?
Dette var som sagt en liten kommune, og byggesakene lå på pulten foran meg. – Det er åtte! – OK! Takk skal du ha.
På vei ut av kontoret stopper han opp.
10
– Det var sant. Du, kunne jeg fått en graf på det? – Ehm. En graf? – Ja takk! – Det …eh … Det er åtte, liksom! – Ja! Skulle gjerne hatt en graf. På det. – ? – ! – Vil du da kanskje se en fordeling? Mellom boligbygg og garasjer og næringsbygg og … – Nei da. Det er ikke nøye. Bare de åtte.
Jeg er fremdeles i stuss. Hva er det i dette bildet jeg ikke ser? – Men … Er det en slags oversikt over utvikling du vil ha? Antall byggesaker i januar, februar, mars og april?
Dette var i april. – Nei da. Bare april. Og gjerne i løpet av dagen. – ? – ! – Ok!
Med og motarbeidelse.indd 10
23.11.2017 10:32
Litt om byggesaksbehandling
Det skulle være mulig. Dette var før lunsj. Nå var det bare å lukke ned minesveiper og de andre greiene man holdt på med på 1990-tallet, og sette i gang! Heldigvis har man software som kan håndtere slike datamengder som det har var snakk om: Microsoft Excel! Som alle som har prøvd, vet, har Excel et hav av grafiske fremstillingsmuligheter, og litt etter lunsj begynte jeg å få et overblikk over hva dette kunne bli. Jeg vurderte først et kakediagram. 100%
11 8
Hundre prosent åtte! Jeg dro på det.
– Mmneei. Jeg er ikke helt i mål.
Med og motarbeidelse.indd 11
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
Byggesaker
Etter litt om og men endte jeg opp med et mer tradisjonelt oppsett: X-akse: april. Y-akse: byggesaker.
April
12 Byggesaker
Det fine med å bare ha en «data» som skal legges inn, er at man kan «bånne» skalaen – virkelig få det til å se ut som man har gjort noe den dagen:
8
8 i søyle.
April
Med og motarbeidelse.indd 12
23.11.2017 10:32
Litt om byggesaksbehandling
Jeg vurderte også et 3D-alternativ:
Byggesaker 8
8 i 3D
April
13 Byggesaker
men tenkte at «mnneeei … Jeg har ikke gjort så mye heller».
8
Graf av «8» i 2D gir et mer enn nok flatterende bilde av arbeidsinnsatsen som ble lagt ned den dagen.
Jeg skrev ut grafen i 16 eksemplarer, slik sjefen hadde bedt om, la det på pulten hans og stakk: April
Med og motarbeidelse.indd 13
– Må vekk herfra!
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
Dagen etter var jeg tilbake. Helt utkjasa. Jeg hadde ledd i 16 timer i strekk, fortalt om grafen til alle jeg kjente, stoppet folk på butikken og lagt ut: – Du vil ikke tro hva som skjedde meg på jobben i dag!
Med kaffe og Nationen, trygt plassert på eget kontor, kom på nytt min overordnede inn:
14
– Hei! – Hei, ja. Skal du ha en graf i dag óg? Nå har jeg oppsettet klart! Mars, for eksempel. Det er bare å hamre ut. – Nei da. Det er ikke nødvendig. Jeg skulle bare innom for å si at jeg hadde med meg grafen i politisk utvalg for teknikk i går, og de … – Hvafforno’! – Hva da? – Har du vist det fram til folk?! – Slapp av nå! Hør hva jeg har å si. – Hm!!? – De var kjempefornøyde!
Slik jeg forsto samtalen som fulgte, kom det frem at det tidligere i måneden hadde vært møte i politisk utvalg for kultur, og fra sine saksbehandlere hadde de fått … en graf! Dette hadde noen i politisk utvalg for teknikk fått snusen i og så henvendt seg til min overordnede: – Jeg kan ikke se at vi har fått noen graf. – Nei vel? – Vi vil også ha graf! – Ja? – Ja! – Hva slags type graf? Er det noe spesielt du tenker på? – Det er ikke så forbanna farlig, bare vi får en graf! – Akkurat! Jo, det skal vi vel fikse. Halvor ordner det.
Dette var mitt første bevisste møte med at samme arbeid verdsettes forskjellig avhengig av hvor i systemet man sitter: Nederst i næringskjeden sitter det altså en2 og utfører et stykke arbeid som oppleves som fullstendig meningsløst. Samtidig vurderes nøyaktig den samme innsatsen som svært relevant øverst på politisk nivå. Jeg visste det ikke da, men spiren til Motarbeider som forretningsidé var sådd; gjødslet av en gryende bevissthet om at det finnes et marked for meningsløse tjenester. 2 Meg
Med og motarbeidelse.indd 14
23.11.2017 10:32
Forsinket forord
Forsinket forord Entusiasmen rundt Motarbeidersamtalen grep om seg etter hjemkomsten fra Århus. Først internt på egen arbeidsplass, så blant venner og kjente. Ukjente på leting etter en ny inngang til medarbeiderkommunikasjon meldte også sin interesse. «Her er det om å gjøre å smi mens jernet er varmt» som en tidligere kollega av meg sa, og siden 2002 har jeg som dårlig leder3 i Motarbeider reist rundt for å dra ned stemningen. De første årene spredte vi edder og galle mest for moro skyld, men litt etter litt ble frustrasjonsheving og målrettede misforståelser omgjort til kjedelig rutinearbeid. Nå holder vi foredrag om organisasjonsinnvikling, fasiliterer worst shops og gruppemerarbeid for å utvikle strategier og handlingsplaner for tverrfaglig kollaps og bistår ledergrupper med implementering av omkampskultur. I takt med profesjonaliseringen dekker vi nå de fleste behov for organiserte nedturer og jobber daglig med organisasjonsforverrende tiltak i så vel privat som offentlig sektor. Vi har besøkt bedrifter og organisasjoner som har slitt i medvind, møtt etater plaget med godt arbeidsmiljø og hjulpet kommuner der fraflyttingen går for sakte. Så langt har ikke Motarbeiders virke svart til målsettingene. Det blir ikke verre. Å slå beina under mulighetene i et fellesskap er vanskeligere enn man skulle tro. Alt i alt har vi erfart at motarbeiderne er en minoritet som kjemper en håpløs kamp mot et overveldende flertall generelt medarbeidende medarbeidere. Selvfølgelig finnes det de som sliter med å begripe hvordan det de driver med, kan kalles «optimalisert ressursutnyttelse» og som følge av det ikke alltid drar i de retningene som blir bestemt. Vår opplevelse er allikevel at det hører med til sjeldenhetene at folk går på jobb og tenker.
15
– Tja! Hva slags faenskap skal jeg finne på på jobb i dag? 3 Jeg har søkt om å få bli oppført som dårlig leder i Brønnøysundregistrene. Responsen er om ikke oppsiktsvekkende, så i alle fall nedslående. I tilsvaret heter det «I tillegg til rollen «Innehaver» kan rollene «daglig leder», «kontaktperson» eller «innehaver» meldes. Det er ikke anledning i vårt saksbehandlingssystem til å melde noen som «dårlig leder». Jeg antar at dette kan være noe av grunnen til at det slenger en og annen uregistrert dårlig leder både i offentlig og privat sektor. Ved en senere anledning kontaktet jeg også Patentstyret for å undersøke muligheten for å få merkevarebeskytte tittelen dårlig leder. Nå husker jeg ikke ordlyden i svaret derfra eksakt, men det var noe i retning av at «Navnemerket ”dårlig leder” oppleves såpass lite original at det ikke synes å falle inn under de krav som stilles til merkevarebesyttelse». Jeg slutter av dette at landets dårlige ledelse, offisielt sett, er lik null.
Med og motarbeidelse.indd 15
23.11.2017 10:32
Med- og motarbeiderboka
Motarbeidingens potensial ligger snarere i evnen til å misforstå hverandres gode intensjoner og at man selv ikke skjønner hva slags påvirkning man har på andre. I beste mening gjør man arbeidsdagen sur for hverandre, og så er allikevel helvete, eller omorganiseringen, løs – igjen. Denne boka baserer seg i hovedsak på erfaringer jeg har gjort i møte og i samarbeid med mine oppdragsgivere. Av hensyn til oppdragsgiverne er da også noe av innholdet et resultat av gjendiktning eller er på andre måter anonymisert. Teoretisk har jeg også noe på det tørre. Teoretisk. Under studiene fordypet jeg meg i et utvalg «organisasjonsfag» – sågar noen med akseptable karakterer. For en stund siden fant jeg igjen forelesningsnotatene fra disse fagene. Under er forfatterens samlede skriftlige forelesningsproduksjon i organisasjonsteori, organisasjon og ledelse m.m. i perioden 1992-1997 gjengitt i sin helhet:
Involvering er viktig 16 Haukerud, september 2017 Halvor Haukerud
Med og motarbeidelse.indd 16
23.11.2017 10:32
Utsatt introduksjon
Utsatt introduksjon VIKTIG! Jeg anbefaler at du leser denne boka i etapper. Det kan bli for mye av det gode også. Det blir som på jobb. Ta litt og litt. Og så tar du en femminutter innimellom. Sjekker e-post, oppdaterer Facebook og betaler en regning eller to.
I det følgende nyanseres underliggende betydninger av ord og begreper fra norsk arbeidsliv. Boka kan brukes som oppslagsverk, håndbok, til inspirasjon, muntrasjon, assosiasjon, som referanseramme, som karriereguide for dem som har gått for å finne ut om gresset er grønnere og begrepsbruken mer forståelig på den andre siden av gjerdet, og ikke minst som introduksjon til arbeidslivet for nyutdannede. Kanskje kan du som leder overraske med høytlesing på neste mandagsmøte, og kanskje kan du som tillitsvalgt snike inn et eksemplar eller to på do eller ved kaffemaskinen. For å nå frem til så mange som mulig, uavhengig av innstilling eller mentalt grunn arbeid, med- eller motarbeideregenskaper, er denne boka forsøkt tilrettelagt for alle grupper, med de språk-, virkemiddel- og innholdsmessige tilpasninger det krever. Alt er ikke ironi. Alt er ikke vondt ment. For de bevisste motarbeiderne håper jeg denne boka kan være til inspirasjon for å videreutvikle sin relasjonelle inkompetanse. Her finnes råd og vink og tips om ting man kan ergre både seg og andre over. For de mer ubevisste motarbeiderne og de generelt medarbeidende medarbeiderne håper jeg denne boka kan bidra til innsikt i organisasjonsutviklingens irrganger, eller i det minste til munterhet, pågangsmot og overskudd i ellers frustrerende situasjoner. Kanskje kan boka til og med skape forståelse for og kunnskap om egen og andres arbeidshverdag og på den måten brukes som manual i brubyggingen mellom de forskjellige grupperingene. Kort fortalt håper jeg at leserne av boka synes det er enda litt morsommere å være på jobb etter at de har lest den.
Med og motarbeidelse.indd 17
17
23.11.2017 10:32
Med og motarbeidelse.indd 18
23.11.2017 10:32