Forekomst av psykiske lidelser knyttet til alders- og kjønnsforskjeller og bakgrunn som innvandrer 37
Hvordan levekår henger sammen med psykiske lidelser 38
Endringer i forekomsten av psykiske symptomer og lidelser over tid 38
Risikofaktorer for psykiske lidelser 38
Omfang av kontakt med helsetjenesten. Psykiske lidelser og variasjon i tilgangen til behandling 39
Konsekvenser av psykiske lidelser 39
Forebyggende og helsefremmende tiltak på samfunnsnivå 39
DEL II
Sykepleiefaglige perspektiver 45
Kapittel 6 Sykepleiefaglige perspektiver ved psykiske lidelser 46
Marianne Thorsen Gonzalez
Sykepleiefaglige perspektiver 46
Grunnleggende behov, egenomsorg og egenomsorgskapasitet ............................
Mestring, mestringstro og stress 50
Endring av livssituasjon som påvirker mestring og kan innebære stress 50
Mestringstro og indre motivasjon som personlige ressurser 51
Eksistensielle temaer 51
Oppsummering 53
Levd erfaring (lived experience) 53
Oppsummering
Sykepleieprosessen som systematisk metode og arbeidsform i psykisk helsearbeid
Klinisk vurderingskompetanse
Klinisk kompetanse – moralske og etiske perspektiver ....................................
Klinisk vurderingskompetanse i psykisk helse – et utdanningsansvar
Sykepleiefokus i et tverrfaglig og tverrprofesjonelt perspektiv
Kapittel 7 Relasjonsarbeid – sykepleieprosessens mellommenneskelige del ......
Marianne Thorsen Gonzalez
Relasjonens betydning i psykisk helsearbeid 60
Psykiske lidelser og relasjonelle utfordringer og belastninger
Utvikling av terapeutiske relasjoner 61
Tillit og allianse – grunnsteinene i en relasjon 61
Å bygge en bærende terapeutisk relasjon 62
Kvaliteter i utøvelsen av profesjonelt relasjonsarbeid
Å ha et oppriktig ønske om å forstå pasientens livsverden
Å opptre med ekthet
Å gi et empatisk gjensvar
Å skille mellom å være personlig og privat
Å velge hensiktsmessig språkform
Å balansere mellom nærhet og avstand ..........
Å overholde og utøve profesjonelle rammer
Utvikling av relasjonskompetanse
Relasjonskompetanse er klinisk kompetanse
Sykepleiekapasitet og personlig kompetanse
Egen selvforståelse som personlig kompetanse
Å bli bevisst på sitt eget verdisystem
Å arbeide med sitt forhold til makt og avmakt
63
63
63
63
64
64
64
65
65
66
66
67
67
68
Kapittel 8 Kliniske vurderinger –sykepleieprosessens problemløsende del 70
Marianne Thorsen Gonzalez og Siv Camilla Marriott
Sykepleieprosessens problemløsende del 70
Kliniske vurderinger
Kliniske vurderinger bygger på et innenfra- og et utenfraperspektiv
Sykepleiefokus i kliniske vurderinger .............
Å gjøre kliniske vurderinger
Generelle kliniske vurderinger
71
72
72
72
78
Kliniske vurderinger – spesifikke grupper 78
Kliniske vurderinger – vurdering av den kliniske situasjonen
78
Kliniske vurderinger – dokumentasjon 80
Kvalitet og systematikk i sykepleiedokumentasjon
81
Kapittel 9 Etiske utfordringer i arbeid med mennesker med psykiske lidelser 84
Marit Helene Hem og Marianne Thorsen Gonzalez
Hva er en etisk utfordring? 85
Ulike etiske perspektiver i de psykiske helsetjenestene 85
og jus 86
Fag og etisk refleksjon 87
Etiske utfordringer i klinisk arbeid 87
Etiske utfordringer knyttet til bruk av makt og tvang i lys av autonomiprinsippet og pasientens verdighet 88
Etiske utfordringer knyttet til situasjoner preget av alvor og fare i lys av autonomiprinsippet 88
Etiske utfordringer knyttet til pasientens egenomsorg i lys av velgjørenhetsprinsippet 89
Etiske utfordringer knyttet til kliniske vurderinger 89
Håndtering av etiske utfordringer i psykisk helsevern og psykisk helsearbeid 90
Systematisk etikkrefleksjon knyttet til utfordrende situasjoner 91
Etisk refleksjon og helsepersonellets individuelle holdninger 92
Etikkrefleksjon knyttet til holdninger i institusjonen eller i behandlingskulturen 93
Avslutning 93
Bjarne
Kapittel 10 Klassifikasjon og diagnostikk av psykiske lidelser ........................... 98
Alv A.
og validitet
Sanne og falske diagnoser
Avvisningen av psykiatrisk diagnostikk
Samfunnsaspekter ved diagnostikk
Elfrida Hartveit Kvarstein
Klassifikasjon av type personlighetsforstyrrelse 144
Diagnostisk klassifikasjon av Saras tilstand 144
Epidemiologi ved personlighetsforstyrrelse 145
Livskvalitet og helse 146
Langtidsforløp 146
Behandling av personlighetsforstyrrelse 147
Kapittel 15 Spiseforstyrrelser 153
Øyvind Rø
Introduksjon 153
Hvordan forstå spiseforstyrrelser? 154
Biologiske forståelsesperspektiver 154
Psykologiske forståelsesperspektiver 155
Kulturelle forståelsesperspektiver 155
Spiseforstyrrelser – ulike diagnoser 155
Hva er lav vekt ved anoreksi? 156
Hva er overspisingsepisoder? 157
Hva er vektkontrollerende atferd? 157 Etiologi 157 Forekomst 158
Behandling 159
Hvilke behandlingsmodeller gir best resultater ved spiseforstyrrelser? ......................... 160
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-S) 160
Familiebasert terapi (FBT) 162
Eksempler på viktige temaer som bør følges opp i behandlingen av spiseforstyrrelser 163
Oppfølging av ernæringsbehandling 164
Kartlegging og oppfølging av kroppssjekking 164
Oppfølging av fysisk aktivitet i behandlingen? 164
Kartlegging og oppfølging av bruk av sosiale medier 164
Somatiske forhold ved spiseforstyrrelser 165
Komorbiditet ved spiseforstyrrelser 165
kjennetegner tvangslidelse?
Prognose ved spiseforstyrrelser 167 Å være behandler for personer med spiseforstyrrelser 167
Kapittel 16 Tvangslidelse (OCD) 171
Bjarne Hansen og Kristen Hagen
– årsaker til tvangslidelser
av tvangslidelser
Familieperspektiv og støttetiltak 176
Kapittel 17 Posttraumatisk stresslidelse og kompleks posttraumatisk stresslidelse – to nært beslektede
Sentrale begreper og diagnoser 180
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 182
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) – revidert diagnose i ICD-11 182
Intrusjon – plagsomme gjenopplevelser fra traumatiske situasjoner 182
Unngåelse av smertefulle opplevelser – en sentral del av PTSD 184
Overhengende fare og årvåkenhet 185
Funksjonstap ved både PTSD og C-PTSD 185
Oppsummert: Hva må til for å bruke diagnosen PTSD? 185
Andre momenter av betydning 186
Kort om demografi 186
Betydningen av sosial støtte 186
Feilaktig bruk av PTSD-diagnosen 186
Kompleks posttraumatisk stresslidelse (C-PTSD) 187
Innholdet i den nye kompleks PTSD-diagnosen 187
Affektiv dysregulering som del av den selvpsykologiske organiseringen 187
Negativ selvoppfatning som del av den selvpsykologiske organiseringen 187
Relasjonsforstyrrelser som del av den selvpsykologiske organiseringen 188
Oppsummert: Diagnosen C-PTSD 188
Kontroverser om C-PTSD 189
Andre diagnoser med stressorkrav 189
Noen sentrale temaer helsepersonell kan reflektere over 189
Fare ved offerposisjonen 190
Realistiske forventninger og relasjonsbygging 190
Å hjelpe personer bort fra unngåelsesatferd 190
Kapittel 18 Søvn og søvnforstyrrelser ...... 193
Bjørn Bjorvatn
Normal søvn og søvnregulering 194
Utredning av søvnforstyrrelser 194
Insomni 195
Døgnrytmelidelser 196
Parasomnier 197
Søvnrelaterte bevegelseslidelser 198
Sentralnervøse hypersomnier 198
Søvnrelaterte respirasjonslidelser 199
Konklusjon 199
Kapittel 19 Samtidig rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse – «ROP-lidelser» 201
Lars Lien og Bjørn Stensrud
Definisjoner og begrepsavklaringer 201
Rusmiddellidelse og psykisk lidelse 202
Forekomst av ROP-lidelser 202
Grunnlagsforståelse i behandlingen av ROPlidelser 202
Årsaksforhold og utviklingstrekk 204
Utredning ved ROP-lidelser 205
Behandling og behandlingsmålsetting ved ROP-lidelser 206
Kapittel 20 Selvmord, villet egenskade og selvmordstanker 211
Fredrik A. Walby og Martin Ø. Myhre
To pasienthistorier .................................... 212
Begreper og definisjoner 213
Selvmord 214
Forekomst 214
Villet egenskade 214
Forekomst 215
Selvmordstanker 216
Forekomst 216
Årsaksforhold ved og risikofaktorer for selvmord, villet egenskade og selvmordstanker 216
Utredning og behandling 218
Behandling av villet egenskade og selvmordstanker 219
Selvmordsforebygging 220
Etterlatte etter selvmord .......................... 220
Avslutning 221
Kapittel 21 Psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming ..................... 225
Karianne Tviberg, Tonje Elgsås og Eva Albertsen Malt
Utviklingshemming – forekomst og årsaker 225
Psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming 227
Risiko- og sårbarhetsfaktorer for psykisk lidelse 227
Spesielle kjennetegn ved psykisk lidelse hos personer med utviklingshemming 228
Psykisk helsearbeid og behandling 230
Habilitering og forebyggende arbeid 230
Miljøterapeutisk behandling 231
Kommunikasjon og samtalebehandling 234
Legemiddelbehandling (psykofarmaka) 235
Kapittel 22 Barn og unges psykiske helse . 239
Betty Van Roy
Biopsykososial forståelsesmodell 239
Spedbarn og småbarn: utvikling og utviklingsbetingelser
240
Ungdomstiden – biopsykososial utvikling 241
Ungdom med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og/eller psykiske helseutfordringer
242
Psykiske lidelser hos barn og unge 243
Noen utvalgte tilstander 243
Kapittel 23 Psykiske lidelser hos eldre .....
249
Marit Tveito
Psykiske lidelser hos eldre – en økende utfordring
Psykiske lidelser hos eldre
hos eldre
hos eldre
symptomer ved demens
Bivirkninger av legemidler hos eldre
DEL IV
Sentrale temaer og grunnleggende behov ved psykiske lidelser .........................
Kapittel 24 Ensomhet og sosial isolasjon 262
Marianne Thorsen Gonzalez
Ensomhet som tema ved psykiske lidelser 262
Former for ensomhet og ensomhetens dimensjoner 263
Ensomhet og tilgrensende temaer ................ 264
Forståelse av temaene ensomhet og sosial isolasjon 264
Individuelle forhold – utviklingspsykologiske perspektiver
Individuelle forhold – og forhold spesielt knyttet til alvorlig psykisk lidelse 265
Samfunns- og nettverksrelaterte forhold 265
Ensomhet og sosial isolasjon – helsefaglig
tilnærming 266
Samtaler om ensomhet og sosiale kontaktbehov 266
Strategier og metoder for å hjelpe ved ensomhet og sosial isolasjon 266
Oppsummering
Kapittel 25 Aktivitet og rekreasjon ......... 270
Marianne Thorsen Gonzalez
Hva kjennetegner en aktivitet? 271
Ulike former for aktiviteter 271
Aktiviteter med et terapeutisk formål 272
Aktiviteter som innebærer forpliktelse 272
Fritidsaktiviteter som gir trivsel, glede og mening 272
Aktiviteter som er knyttet til kreativitet og kreativ utfoldelse
Teoretiske perspektiver på aktiviteters betydning 273
Distraksjonsteori 273
Eksistensielle perspektiver
Recoveryperspektiver på aktivitet ................
Sosial læringsteori
og mestringsteori
Reminisensperspektiver
Tilretteleggelse av aktiviteter for ulike formål 275
Organiserte aktivitetstilbud 276
Lavterskeltilbud 276
Inn på tunet – Grønn omsorg 276
Frilufts- og naturrelaterte aktivitetstilbud 277
Kapittel 26 Fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser 281
Marianne Thorsen Gonzalez
Psykiske lidelser og fysisk helse 282
Fysisk aktivitet som forebygging av psykiske lidelser .......................................... 282
Fysisk aktivitet som behandling ved psykiske lidelser 283
Hvordan bør vi trene? 283
Motivasjon for fysisk aktivitet 284
Hvordan kan vi forstå og forklare hvordan fysisk aktivitet påvirker psykiske lidelser? 284
Kapittel 27 Ernæring og psykisk helse 286
Dijana Stupar
Ernæring som del av forebygging av psykiske lidelser 286
Psykisk helse og ernæring i tidlige faser av livet 287
Psykisk helse og ernæring hos barn og ungdom 287
Psykisk helse og ernæring hos eldre 287
Ernæring som en del av behandlingen av psykiske lidelser 287
Psykofarmaka og ernæringsstatus 288
Spesifikke ernæringsutfordringer ved ulike
psykiske lidelser
Spiseforstyrrelser
Psykoselidelser
Rusmiddelavhengighet
289
289
289
290
Atferdsproblemer og autismelidelser 290
Kartlegging og utredning av ernæringsstatus ....... 290
Fremtidig ernæringsbehandling 291
Kapittel 28 Personlig hygiene ved psykiske lidelser ..............................
293
Marianne Thorsen Gonzalez
Personlig hygiene og egenomsorgsevne ved
psykiske lidelser
Å forstå sammenhenger mellom psykiske lidelser og personlig hygiene
Munnhelse/munnhygiene ved psykiske lidelser
Sykepleiefaglig tilnærming
Kartlegging og vurdering av personlig hygiene
Sykepleiestrategier og sykepleietiltak
Etiske utfordringer i relasjon til personlig hygiene
Kapittel 29 Selvfølelse .......................
Marianne Thorsen Gonzalez
293
294
296
296
297
297
297
300
Fenomener som har sammenheng med selvfølelse 301
Teorier om utvikling av selvfølelsen
Utviklingsrelatert teori og forståelse av selvfølelsen
301
302
Forståelse av selvfølelsen i lys av erfaringer 303
Selvfølelse ved psykiske lidelser
303
Selvfølelse ved psykoselidelser 304
Selvfølelse ved angst og depresjon 304
Selvfølelse og psykisk helse hos unge 304
Selvfølelse hos personer som tilhører en minoritetsgruppe 305
Selvfølelse – terapeutisk tilnærming 305
Å arbeide med selvfølelse i samtaler 305
Kapittel 30 Kroppsbilde 309 Linda Nesse
Utvikling av kroppsbildet 309 Kroppsbildet i et sosialt perspektiv 310
Kjennetegn på kroppskomplekser 310
Behandling av kroppskomplekser og negativt kroppsbilde 311
Kapittel 31 Møter med psykose ............. 314
Ann Færden
Møte med personer som er psykotisk første gang 316
Møte med akutt psykose 317
Møte med personer som er syke flere ganger 318
Møte med personer som er langvarig syke 319
Oppsummering 320
Kapittel 32 Resiliens og psykiske lidelser ... 322
Anne Inger Helmen Borge
Resiliens – definisjon og tilgrensende begreper 322
Beskyttelsesfaktorer 323
Fremveksten av en ny psykologisk tenkemåte 324
Familierisiko og familiestøtte 325
Psykologisk mottakelighet og sensitivitet overfor risiko og beskyttelsesfaktorer 326
Individuelle (personlighets- og) temperamentsforskjeller kan beskytte og virke inn på resiliens 326
Oppsummering 327
DEL V
Vanskelige og utfordrende livssituasjoner 331
Kapittel 33 Suicidalitet – forståelse og terapeutisk tilnærming 332
Jan Hammer og Marianne Thorsen Gonzalez
Å identifisere tegn på suicidalitet 333
Selvmordstanker 333
Selvmordsplaner 333
Selvmordsprosessen 334
Forståelse av suicidalitet 334
Å undersøke og klinisk vurdere suicidalitet .......... 335
Selvmordsforsøk 336
Psykisk førstehjelp 336
Somatisk førstehjelp 336
Administrativ førstehjelp 336
Oppfølging av pasienter etter selvmordsforsøk 337
Sikkerhet og beskyttelse ved bekymring
begrunnet i suicidalitet 337
Beskyttelsestiltak i institusjon 337
Etiske refleksjoner 338
Terapeutiske strategier ved suicidalitet 339
Relasjonsarbeid som strategi ved suicidalitet 339
Samtalen som metode ved suicidalitet 339
Bruk av kartleggingsverktøy 341
Gjentakende suicidalitet .............................. 343
Forståelse av fenomenet gjentakende suicidalitet 343
Terapeutisk behandling ved gjentakende suicidalitet 343
Første og andre ordens tiltak 344
Selvmord. Når en pasient har tatt sitt eget liv 344
Nære pårørende som etterlatte
Helsepersonell som etterlatte 346
Å bli personlig berørt i møte med suicidalitet 347
Helsepersonells egne emosjonelle reaksjoner 347
Utvikling av egen kompetanse 347
Kapittel 34 Å skade seg selv – forståelse og tilnærming 352
Randi Tofthagen og Marianne Thorsen Gonzalez
Selvskade .............................................
Hvem er det som selvskader?
Selvskade i et lidelses- og lindringsperspektiv 353
Selvskading og psykisk lidelse 354
Selvskading under innleggelse i psykisk helsevern 354
Samarbeid om en bedringsprosess 355
Et vendepunkt 355
En omsorgsfull relasjon 356
Holdninger i møte med personen som skader seg selv 356
Recoverytilnærming med vekt på mestring av hverdagen 356
En eksistensiell recoverytilnærming 357
En personorientert recoverytilnærming 357
Innlæring av nye mestringsstrategier ............. 357
Kapittel 35 Flyktning og psykisk helse .....
Sverre Varvin
Hvem er flyktning?
Om personer som er fordrevet
Helseutfordringer blant personer med bakgrunn som flyktning
Asylsøkere og flyktninger som pasienter i helsetjenesten
Helsefaglig tilnærming til asylsøkere og flyktninger ...
arbeide med tolk
Terapeutisk tilnærming – metoder og strategier
Kapittel 36 Samtalen som metode
Marianne Thorsen Gonzalez
Samtaler om pasientens livssituasjon og behov for hjelp
Samtaler om personens situasjon er personlige temaer 375
Samtaler om kortsiktige og langsiktige ønsker, planer og livsmål 376
Samtaler om eksistensielle temaer 377
Å samtale om håpløshet og håp 377
Å samtale om eksistensiell mening og kilder til mening 377
Å samtale knyttet til å lindre og avlaste lidelse 378
Samtaler om levd erfaring 378
Samtaler om å skape sammenheng i livshistorien 379
Samtaler som tar sikte på å motivere til endring .... 380
Samtaler om følelser 380
Individuell psykoterapi som samtalemetode 381
Kapittel 37 Gruppe som metode 384
Marianne Thorsen Gonzalez
Introduksjon 384
Ulike typer grupper for personer med psykiske
lidelser 385
Temabaserte samtalegrupper 385
Aktivitetsbaserte grupper 385
Gruppeterapi ...................................... 385
Forskning på effekt av gruppeterapi 386
Å etablere et gruppetilbud 386
Hvem skal gruppetilbudet være for? 386
Hva er hensikten med gruppetilbudet? 386
Hvordan skal gruppen settes sammen (gruppekomposisjon)? 386
Struktur eller rammer for gruppetilbudet 387
Nødvendig kompetanse for å lede eller være terapeut i gruppen 388 Andre forhold 388
Gruppeprosess – å gjøre bruk av gruppens potensial 389
Gruppeprosess – gruppens utvikling gjennom stadier 390
Engasjementsfasen 390
Differensieringsfasen 390
Interpersonlig arbeid 390
Avslutningsfasen 390
Fenomener og utfordringer som kan oppstå i en gruppe 391
Oppsummering 391
Kapittel 38 Miljøterapi og tilretteleggelse av terapeutisk miljø 393
Marianne Thorsen Gonzalez
Terapeutisk miljø i et sykepleiefaglig perspektiv 393
Terapeutisk miljø i et historisk perspektiv 393
Fra asyl til psykiatrisk sykehus 394
Miljøterapi i dag 394
Miljøterapiens intensjonale verdigrunnlag 395
Overordnede dimensjoner i miljøterapi 395
Overordnede terapeutiske mål i miljøterapi 395
Miljøterapeutiske situasjoner 396
Samværs- og fellesskapssituasjoner 396
Samhandlingssituasjoner 397
Kunnskap om miljøterapi 397
Teoretiske bidrag og tenkningsgrunnlag i miljøterapi 398
Miljøterapeutiske variabler 403
Relasjons- og klimavariabler – det emosjonelle klimaet 403
System- og strukturvariabler i miljøterapi 403
Klinisk kompetanse i miljøterapi 404
Kapittel 39 Kognitiv atferdsterapi 408
Marianne Thorsen Gonzalez
Hvordan psykiske lidelser vedlikeholdes 408
Om uhensiktsmessige tanker og tankemønstre 409
Om uhensiktsmessig atferd 410
Kognitiv atferdsterapi – ABC-modellen 410 Metakognitiv terapi ................................ 410 Fysisk aktivitet 411
Kognitiv atferdsterapi spesifikt ved depresjon 411
Kognitiv atferdsterapi spesifikt ved angstlidelser 412 Avslutning 414
Kapittel 40 Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling ........... 415 Øyvind Urnes
Hva er mentalisering? 415 Utvikling av evne til mentalisering 416
Mentalisering og mentaliseringssvikt hos voksne 417 Vurdering av mentaliseringssvikt 417
Misbruk av mentalisering 418
Tillit til andre er viktig for å lære å mentalisere av andre 419
Mentaliseringsbasert behandling for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og andre alvorlige personlighetsforstyrrelser 419
Anvendelse av MBT ved andre tilstander enn personlighetsforstyrrelser hos voksne 420
Tidlig intervensjon og MBT hos barn og ungdom 420
Mentalisering i miljøsammenheng 421
Sammendrag og konklusjon 421
Kapittel 41 Par- og familieterapi ............ 424
Terje Tilden og Bente Barstad
Ulike former for par- og familieterapi (PFT) 425
Når er par- og familieterapi (PFT) foretrukket som behandlingstilnærming? 426
Par og familier som kommer til terapi med relasjonsvansker 427
Familier med barn som har psykiske vansker og/eller atferdsvansker 427
Par og familier med kombinerte relasjonelle og individuelle problemer 428
Par eller familier der et familiemedlem gjennomgår individuell medisinsk behandling 429
Psykoedukasjon 429
Terapeutiske endringsmekanismer i PFT 430
Avslutning 431
Kapittel 42 Psykofarmakologi 434
Lars Tanum
Antidepressive legemidler 434
Dosering av antidepressiver 436
Behandling av angst og unipolar depresjon forårsaket av stress 437
Monoaminreseptorer på nervecellene er inngangsport for antidepressiver 437
Angstdempende legemidler (anxiolytika) 438
Legemidler mot epilepsi (antiepileptika) 438
Litium 439
Antipsykotika 439
Kapittel 43 Legemiddelhåndtering ved bruk av psykofarmaka 442
Espen Gade Rolland og Marianne Thorsen Gonzalez
Historisk utvikling og dagens kunnskapsgrunnlag 443
Ordinering av psykofarmaka 444
Administrasjonsformer og istandgjøring av psykofarmaka 444
Sykepleiefaglig oppfølging ved behandling med psykofarmaka 445
Oppfølging og behandling av forordnede legemidler 445
Oppfølging med fokus på virkning og bivirkning 446
Oppfølging ved behandling med flere psykofarmaka samtidig 446
Oppfølging med fokus på veiledning og psykoedukasjon 446
Dokumentasjon 447
Kvalitetssikring av oppdatert informasjon om legemiddelbehandling 447
Etisk problematiske situasjoner ved administrasjon og oppfølging av psykofarmaka 447
Oppsummering
448
Kapittel 44 Medikamentfri behandling for psykose 450
Leif Arvid Øvernes
Bakgrunn 450
Hva er medikamentfri behandling? 450
Hvorfor tilby medikamentfri behandling? 451
Hvem bør tilbys medikamentfri behandling? 451
Hvilken forskning finnes på medikamentfri behandling? 452
Kunnskap om behandling ved nyoppstått psykoselidelse 453
Kunnskap om betydningen av vedlikeholdsbehandling 453
Oppsummering 453
Kapittel 45 Kliniske situasjoner som kan innebære bruk av tvang ...................... 457
Bjørn Stensrud
Fire lover som hjemler bruk av tvang 457
Tvungent psykisk helsevern 459
Formell, uformell og opplevd tvang 459
Situasjoner som kan innebære bruk av tvang 461
Oppfølging av pasienten ved bruk av tvang 463
Viktig områder å reflektere over før tvang benyttes 464
Kritikk mot bruk av tvang 465
Tiltak for å redusere bruk av tvang 466
Kapittel 46 Aggresjon og vold –forståelse, forebygging og håndtering ..... 469
Thomas Haugen Nag, Jan Hammer og Marianne Thorsen Gonzalez
Forståelse av aggressiv og voldelig atferd 470
Teoretiske forståelsesmodeller av aggresjon og vold 470
Et bilde på forholdet mellom uttrykt atferd og personens subjektive opplevelse 473
Forebygging av aggressiv og voldelig atferd 473
Å samtale med pasienter om forebygging av aggresjon og vold 473
Risikovurdering av aggresjon og vold 474
Utarbeidelse av håndteringsplaner 474
Hvordan helsepersonell kan møte aggressiv og voldelig atferd
475
Helsepersonells selvregulering i møte med aggresjon og vold 475
Deeskalerende strategier 476
Kapittel 47 Digitale verktøy for bedre
psykisk helse 480
Ole Kristian Losvik
Digitale verktøy i helsefremming og forebygging 481
Åpent tilgjengelige verktøy og selvhjelp 481
Digital behandling og oppfølging 482
Kald og varm teknologi 483
Digitale verktøy muliggjør nye behandlingsforløp 484
Digital helsekompetanse 484
DEL VII
Psykisk helsearbeid – perspektiver og strategier 489
Kapittel 48 Recovery ......................... 490
Rose-Marie Bank, Bengt Eirik Karlsson og Marit Borg
Recovery – røtter og kontekster 490
Recovery er forankret i en sosial og humanistisk tradisjon 491
Hva kan recovery være? 492
Klinisk recovery 492
Naturlig recovery 492
Recovery som en eksistensiell eller åndelig prosess 493
Recovery som en personlig prosess 493
Recovery som en sosial prosess 493
Recovery som både en personlig og en sosial prosess 493
Recovery – en oppsummering 494
Recoveryorienterte praksiser og tjenester 494
Relasjonelle recoverypraksiser 494
Fagpersoners recovery 495
Organisasjons- og samfunnsmessig recovery 496
Avslutning 497
Kapittel 49 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid 499
Rose-Marie Bank, Knut Tore Sælør og Ottar Ness
Brukermedvirkning i helse- og omsorgstjenestene 500
Reell brukermedvirkning 500
Brukermedvirkning før og nå 501
Brukermedvirkning i praksis 501
Avslutning ............................................ 503
Kapittel 50 Samarbeid med pårørende .... 505
Kari Kirkbakk Fjær og Hege Skundberg Kletthagen
Pårørende i helse- og omsorgstjenesten 505
Å sikre pårørendes rettigheter –helsepersonells ansvar og plikter 506
Psykisk lidelse hos et familiemedlem påvirker pårørendes hverdagsliv 507
Barn som pårørende 507
Når barn er pårørende – tiltak for barn og familien 508
Informasjon og veiledning 508
Oppsummering 509
Kapittel 51 Psykisk helsearbeid i hjem og bolig 512
Ellen Andvig og Marianne Thorsen Gonzalez
Å bo er en menneskerett ............................. 513
Egen bolig – et offentlig anliggende 513
Egen bolig – en del av et rehabiliteringstilbud 514
Å bo og ha et eget hjem – ideer og perspektiver 514
Evnen til å bo og etablere et hjem 515
Betydningen av å ha et hjem i egen bolig for personer med langvarige psykiske
helseutfordringer 515
Egen bolig: Nøkkelen til stabilitet og trivsel 516
Egen bolig: Omdreiningspunktet for psykisk helse 516
Egen bolig: Forutsetning for tilknytning og sosial kontakt 516
Å hjelpe andre med å mestre å bo i egen bolig 516
Behov for støtte og oppfølging .................... 517
Hjemmet – arena for sykepleie og psykisk helsearbeid til mennesker med psykiske lidelser 517
Strategier for bosetting og oppfølging i bolig 518
Trappetrinnsmodellen 519
Normaliseringsmodellen 519
Housing first-modellen 519
Avslutning 519
Kapittel 52 Medborgerskap i psykisk helsearbeid 522
Linda Nesse
Utfordringer med medborgerskap for personer med rus- og psykiske helseutfordringer 522
Hva er medborgerskap? 523
Nivåer av medborgerskap ............................ 524
Medborgerskap og recovery 524
Strategier for å styrke medborgerskap i psykisk helsearbeid 525
Avslutning 526
Kapittel 53 Arbeid for personer med psykisk lidelse 528
Helen Bull og June Ullevoldsæter Lystad
Arbeid 528
Sammenheng mellom arbeid og psykisk helse 529
Arbeidsledighet og helse 529
Arbeid og psykiske lidelser 529
Ytre barrierer til arbeidsdeltakelse 531
Arbeidsrehabilitering 532
Kapittel 54 Tjenesteperspektiver på psykisk helsearbeid 538
Helge Ramsdal
Utviklingen av tjenestene 538
Spesialisttjenestenes oppgaver og ansvar 539
Kommunehelsetjenestens oppgaver og ansvar 539
Organisering av tjenestetilbudene i kommunene 540
Arbeidsmåter i tjenestene ......................... 540
Lavterskeltilbud 541
Styrking av brukerperspektiv og brukermedvirkning 541
Utfordringer med å utvikle effektive og helhetlige tjenester 542
DEL VIII
Psykisk helsevernloven 547
Kapittel 55 Psykisk helsevernloven – en kort innføring 548
Aslak Syse
Hva reguleres av psykisk helsevernloven? 548
Hvem omfattes av psykisk helsevernloven? 548
Oversikt over psykisk helsevernlovens oppbygning og innhold 549
Ansvaret for at bestemmelsene i loven følges 550
Kontrollkommisjoner 550
Menneskerettigheter i lys av psykisk helsevernloven 551
Forskrifter 551
Frivillig psykisk helsevern 552
Vilkår for tvungent psykisk helsevern 552
Behandling med tvang (tvangsbehandling) under gjennomføringen av psykisk helsevern 554
Oppsummerende og avsluttende merknader 557
Kapittel 56 Pasienter dømt til tvungent
psykisk helsevern 559
Randi Rosenqvist
Hva vil det si at det foreligger en dom til tvungent psykisk helsevern? 560
Utilregnelighetsregelen 560
Begrunnelsen for særreaksjonen 561
Spesielle utfordringer ved pasienter som er dømt ... 562
Avslutning 564 Om forfatterne 567