Forordtildennorskeutgaven

Den organiserende fagforeningen

Alle fagforbund ønsker aktive medlemmer og klubber som gjennomfører forhandlinger, vinner saker og sender inn forslag til årsmøter og landsmøter, og som i tillegg deltar i lokalpolitikken. I dag er det kun et fåtall av klubbene og avdelingene som er der. Hva er årsaken til det? Hvilke praktiske grep kan fagbevegelsen ta for å først og fremst bli en bevegelse hvor folk på alle nivåer jobber sammen for forandring?

I 2013, da jeg begynte å jobbe i Fellesforbundets tariffavdeling med ansvar for rekruttering og organisasjonsbygging, begynte jeg å kikke meg rundt i verden for å se om det var noen forbund som fikk dette bedre til enn oss. Et av forbundene som skilte seg ut ved at de gjorde ting annerledes og fikk resultater, var danske HK Privat, og særlig den lokale avdelinga HK IMI Hovedstaden med leder Peter Jacques Jensen i spissen. Jeg tok kontakt med dem, og resultatet var et godt og fruktbart samarbeid som vi stadig har utbytte av.

Da HK Privat ga ut Fellesskap og forandring i 2020, var jeg så heldig at jeg fikk en del bøker, som jeg har brukt på kurs for organisasjonsarbeidere i Fellesforbundet. Innholdet traff såpass godt at Fellesforbundet bestemte seg for å oversette og tilrettelegge den for norske forhold. Resultatet holder du i hånda nå.

Som forfatter Esben Noël Hjort skriver i sitt forord, er mye likt på arbeidslivsområdet i Danmark og Norge. Begge landa er preget av at en relativt høy andel av de ansatte er med i en fagforening, og at det er et ganske godt fungerende trepartssamarbeid mellom staten, fagforeningene og arbeidsgiverne. Fagforeningene er også stort sett bygget opp på samme måte. Men det er også noen viktige forskjeller, blant annet i lovgivning, avtaleverk og praksis. En viktig forskjell er at i Danmark er det fagforeningene som administrerer arbeidsledighetskassene (a-kassene), mens i Norge er dette en statlig oppgave. På grunn av disse forskjellene er teksten noen steder forandra litt slik at norske lesere skal forstå det, og det er lagt inn noen forklaringer her og der. Hovedbudskapet i boka, og forfatterens tanker og erfaringer, er likevel de samme, og Esben har lest gjennom oversettelsen og godtatt de endringene og omarbeidingene som er gjort.

Jeg håper at boka kan bli et godt verktøy for de i norsk fagbevegelse, på både klubb-, avdelings- og forbundsnivå, som ønsker en forandring som fører til mer engasjement og direkte deltakelse og involvering blant medlemmene. Denne boka er ingen bibel som du må følge og akseptere i ett og alt, men et sted hvor du kan finne metoder og inspirasjon til å takle de situasjonene du står oppe i. Boka er først og fremst ment å være et verktøy for å bygge styrke ute på arbeidsplassene, sånn at arbeidsfolk kan få større innflytelse og makt over sine egne lønns- og arbeidsvilkår.

Uansett bransje viser det meste seg å være ganske likt når det gjelder organisering. Selv om boka er skrevet av en som er ansatt i HK Privat, og omarbeidet til norske forhold av en som jobber i Fellesforbundet, er håpet at den vil bli brukt av fagforeningsfolk i alle bransjer – i hele Norge!

En stor takk til Esben Noël Hjort og HK Privat Danmark, som har latt oss få bruke boka uten at han eller forbundet vil ha en nikkel i betaling. Alt overskudd fra salget vil derfor tilfalle Norsk Folkehjelp. Takk også til min kollega Bjørn-Petter Jensen, som har hjulpet med å oversette kapittel 1.

Denne boka er for deg som vil ha med de andre på jobben for å få mer rettferdige forhold. Den er for deg som jobber i lokalavdelinga, og vil bli bedre til å utvikle aktive klubber. Og den er for deg som jobber med kampanjer og nasjonale forhandlinger, og vil ha medlemmene med på å få på plass gode løsninger. Hvis det er noe du vil diskutere eller lurer på etter at du har lest boka – ta gjerne kontakt med meg på kjetil.larsen@ fellesforbundet.no

Kjetil Larsen

Bjølsen, januar 2023