DEL 3 Om å ta utgangspunkt i opplevelsen Valg av tekst og tilpasset opplæring Undervisningens struktur og organiseringen av samtalene Lærerens rolle Analyse av samtalene og respons til elevene Samtalekultur i klassene og elevenes samtale ferdigheter Elevenes evaluering Litterære samtaler og læreplanen Litterær forståelse. Elevens utvikling, faglig og menneskelig
av tekster? Hva er egentlig litterær kompetanse og litterær faglighet? Hvorfor leser vi litteratur?
• •
På fritiden leser vi litteratur for å oppleve. Og fundamentet for denne opplevelsen er den særegne menneskelige egenskapen vi kaller fantasi. Hva med å ta med dette perspektivet inn i klasserommet? I klasserommet har vi mulighet til å la elevene få bruke fantasien og utforske litteraturen, hver for seg og i fellesskap. Elever liker å snakke sammen, og elever liker å snakke om det de har lest. Gjennom strukturerte litterære samtaler kan de dele opplevelsene sine av tekstene og sammen utforske både tekstene og verden. Ønsket om å forstå bedre hvordan utveksling av ideer og utforsking av tekster kan foregå mellom elever i grunnskolen, førte til et treårig forsknings- og utviklingsprosjekt om litterære samtaler. Prosjektet omfattet 150 elever og 7 lærere på ungdomstrinn og mellomtrinn i årene 2015 til 2018. Det er denne studien som danner grunnlaget for boken. Boken er aktuell for studenter og forskere innenfor lærer- og lektorutdanningene, og for lærere i grunnskolen. Boken er tredelt. I del 1 skisseres det teoretiske og metodiske fundamentet for forskningsprosjektet og for denne boken. Del 2 er bokens kjerne og inneholder analyser av en rekke samtaler fra de ulike klassene. I denne delen presenteres også undervisningsoppleggene som ble utviklet. Til slutt, i del 3, reflekterer forfatterne over noen av de sentrale temaene og målene for boken, basert på funn som ble gjort i prosjektet. Forfatterne argumenterer for et utvidet syn på litterær kompetanse og litterær faglighet, og for betydningen av å bygge faglighet og samtalekultur gjennom systematisk dialogisk undervisning, med utgangspunkt i elevenes egne tekstopplevelser.
Opplevelse og utforsking
DEL 2 Analysenes rammer Samtalesykluser på mellomtrinnet Samtalesykluser på ungdomstrinnet Refleksjoner omkring andre samtaler og samtalesykluser Oversikt over prosjektets samtalesykluser
vil skje hvis store deler av litteraturundervisningen i norskfaget • Hva er sentrert rundt elevenes samtaler om litteraturen? Hva skje med utviklingen av elevenes litterære faglighet dersom • vi tarvilutgangspunkt i deres egne opplevelser og anerkjenner deres utforsking
Å SMU ND HENN IG OG KRISTIN ERIKSEN
DEL 1 Litterære samtalers didaktiske potensial Studien boken bygger på Sentrale begreper Utfordringer
Å S M UND HE NNIG OG KR IS TIN E R IKS E N
Opplevelse og utforsking Litterære samtaler i praksis
KRISTIN ERIKSEN er lektor ved Ytrebygda skole i Bergen og har en mastergrad i lesevitenskap. Hun har undervist på ungdomstrinnet siden 1998, og har vært leseveileder og ressurslærer i skriving, utviklet litteraturprosjekter og hatt oppdrag knyttet til skolebiblioteket. ÅSMUND HENNIG er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og underviser på lærerutdanningene. Han har skrevet flere bøker om litteraturdidaktikk og artikler om barnelitteratur, sjanger og Knut Hamsuns forfatterskap.
opplevelse og utforsking
åsmund hennig og kristin eriksen
opplevelse og utforsking litterære samtaler i praksis
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2021 1. utgave, 1. opplag 2021 ISBN 978-82-05-54634-9 Omslagsdesign: Cecilie Mohr Grafisk Design Layout: Laboremus Oslo AS Figurer: Forfatternes egne Sats: have a book Brødtekst: Minion Pro pkt Papir: Amber graphic 90 g Trykk: Opolgraf, Polen 2021 Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk Postboks 6730 St. Olavs plass 0130 Oslo www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling, som utskrift og annen kopiering, bare tillatt når det er hjemlet i lov (kopiering til privat bruk, sitat o.l.) eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar. Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier. Se www.gyldendal.no/miljo
Innledning
Opplevelsen, den helt spesielle opplevelsen vi kan ha i møte med en litterær tekst, er grunnen til at vi leser. De mentale bildene vi skaper, følelsene som oppstår, og tankene vi får, er selve kjernen. De er unike og personlige, men på besynderlig vis samtidig allmenne. Slik har det vært siden litteraturens opprinnelse, fra de første fortellingene rundt bålet. Og fundamentet for slike opplevelser er den særegne menneskelige egenskapen vi kaller fantasi. Vi kommer altså ingen vei uten fantasien. Den er grunnlaget for all utvikling, der lesing av litteratur finner sted. Fantasien danner også fundamentet for alle leseres bestrebelse på å forstå bedre. Det vil si at utforskingen av tekster, av vår og andres lesing av tekster og av tekstenes betydning for hvordan vi kan forstå verden og oss selv, tar utgangspunkt i fantasien. Både egne erfaringer med litteratur og observasjoner av studenters og elevers erfaringer med litteratur, viser oss dessuten at denne forbindelsen mellom opplevelse og utforsking også er gjensidig forsterkende. En tekst som gir oss en sterk opplevelse, gjør oss mer tilbøyelige til å utforske den grundigere, samtidig som en intens utforsking utvider opplevelsen. Interessant er det da at i like stor grad som teksten i seg selv, kan andre leseres perspektiver inspirere oss til videre undersøkelser. Når en annen leser sier: «Ja, men hør nå; hva om det ikke fantes ulike hus på Galtvort? Hva om det ikke var noen valghatt? For hvorfor er det egentlig det?», ja, da stopper vi kanskje opp en gang til ved denne sentrale scenen og dette underlige ritualet, og tenker gjennom og drøfter, for å forstå bedre. Vi, forfatterne av denne boken, har alltid blitt drevet av et ønske om å forstå bedre hvordan slike felles refleksjonsprosesser, utveksling av perspektiver og utfors king av tekster kan foregå gjennom samtaler mellom elever på grunnskolen, når 5
innledning
forholdene blir lagt til rette for det. Med andre ord har vi vært på jakt etter mer kunnskap om samtalers potensial for både læring, utvikling og endring i det litterære klasserommet. Det var en slik vedvarende jakt som dannet utgangspunktet for at rundt 150 elever og 7 lærere på ungdomstrinn og mellomtrinn i årene 2015 til 2018 var med på et forsknings- og utviklingsprosjekt om litterære samtaler. I løpet av prosjektet ble det gjennomført rundt 350 samtaler, og det ble samlet inn lydopptak av rundt 300 av disse samtalene. Dertil ble det samlet inn observasjonsnotater og ulike former for elevtekster, også flere multimodale og -mediale, med utgangspunkt i samtalene. Det er dette materialet denne boken bygger på. Det overliggende målet for forskningsprosjektet var å forstå bedre hvordan elevers litterære kompetanse og litterære faglighet utvikler seg når store deler av elevenes litteraturundervisning over lang tid blir organisert rundt elevstyrte litterære samtaler. Litterær kompetanse og litterær faglighet er to sentrale, men omdiskuterte begreper. Kort sagt viser de til hva vi kan og vet om litteratur, og hvordan vi bruker denne kompetansen i dialog med andre. I del 1 av boken skal vi forsøke å forklare grundigere hvordan vi forstår disse begrepene. Underveis i prosjektet vurderte og diskuterte vi alt vi registrerte i klasserommene som vi mente var relevant, og gjorde fortløpende justeringer av undervisningen på basis av nye innsikter og økt forståelse. Den endelige og samlete undervisningen elevene fikk, ble altså annerledes enn hva vi så for oss da vi startet prosjektet. Til dels ble også målene for opplæringen justert. Men dette var likevel små justeringer. I det store og det hele holdt vi på den innledende forståelsen vår av hva slags kompetanse og faglighet vi ønsket at elevene skulle utvikle. Med utgangspunktet i prosjektets mål blir nødvendigvis skolens fostring av elevenes litterære kompetanse og litterære faglighet et sentralt tema for denne boken. Dette er relatert til et annet sentralt tema, nemlig utvikling av henholdsvis samtaleferdigheter og en kultur for litterære samtaler i skolen. Et tredje, overordnet tema, som binder sammen de første to, dreier seg om hvordan kunnskap er noe som utvikles i fellesskap med andre. Boken tematiserer med andre ord et dialogisk og demokratisk kunnskapssyn. Tre mål for boken vokser fram fra disse tre temaene. Vi ønsker for det første å argumentere for et utvidet syn på litterær kompetanse og litterær faglighet. For det andre ønsker vi å vise hvordan samtaleferdigheter og kultur for litterære samtaler kan bygges opp gjennom systematisk og metodisk arbeid over tid. For det tredje 6
innledning
vil vi argumentere for betydningen av å bygge faglighet og samtalekultur gjennom dialogisk undervisning og med utgangspunkt i elevenes egne tekstopplevelser. Boken er tredelt. I del 1 vil vi forsøke å skissere det teoretiske og metodiske fundamentet for prosjektet og for denne boken. Del 2 er bokens kjerne, der vi presenterer og analyserer en rekke samtaler fra de ulike klassene. Til slutt, i del 3, forsøker vi å reflektere over noen av de sentrale temaene og målene vi her har skissert for boken, basert på funn vi gjorde i prosjektet vårt. En liten merknad før vi går over til del 1: Når vi i det følgende skriver om hva vi i løpet av prosjektet har tenkt og gjort, vil vi ofte bruke ord som «vi» eller «oss». I slike tilfeller viser vi som regel til alle voksne som har vært involvert i prosjektet, både lærere og forskere. Noen ganger skriver vi imidlertid mer spesifikt om hva lærerne har tenkt og gjort. Da vil vi markere det ved å vise til «lærerne». Det er kanskje litt upresist, fordi noen av de involverte har hatt flere roller og funksjoner i prosjektet. Kristin er for eksempel en del av lærergruppen, men har bidratt vesentlig i forskningsarbeidet, samtidig som hun er medforfatter av denne boken. Den andre medforfatteren, Åsmund, er i utgangspunktet forsker og faglærer ved lærerutdanningen, men har bidratt i lærergruppens diskusjoner, og har tilbrakt mange timer i klasserommene, primært som observatør, men av og til også i samtale med elevene.
7
Innhold
innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 del 1 «men da er vi uenige. det går helt greit» . . . . . . . . . . . . . . 13 litterære samtaler som teori og metode. muligheter og utfordringer Litterære samtalers didaktiske potensial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Studien boken bygger på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sentrale begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å lese litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litterær forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litterær kompetanse og litterær faglighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Multiperspektivisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leserespons og samtalerespons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaleferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevstyring og elevstøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpassing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utforskende samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplevelse og utforsking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevers medvirkning – tekstvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidsbruk og lærerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utfordringer i samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skolekultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
13 16 17 18 21 28 31 33 34 36 37 38 42 45 45 46 47 48
9
innhold
del 2 «ja, det er liksom det negative og det positive. bra! tenk at jeg ikke tenkte på det.» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 analyser av elevenes litterære samtaler Analysenes rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kategorier for litterær faglighet slik den kommer til uttrykk i utforskende litterære samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Samtalene sett i lys av læreplanens kjennetegn på måloppnåelse . . . . . . . . . . . . . 54 Samtalesykluser på mellomtrinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Samtalesykluser om dikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Samtalesyklus om bildebok . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Samtalesykluser på ungdomstrinnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Samtalesyklus om dikt: «Halda på deg» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Samtalesyklus om novelle: «Veslebror og Karlson» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Samtalesyklus om selvvalgt ungdomsroman: Mitt bankande hjarte . . . . . . . . . . . . 94 Samtalesyklus om felles ungdomsroman: Marki Marco . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Samtalesyklus om argumenterende tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Samtalesyklus om modernistisk novelle: Roy Jacobsens «Brønnen» . . . . . . . . . . 127 Samtalesyklus om klassikere: «Faderen», «Karen» og «Karens jul» . . . . . . . . . . . 141 Samtalesyklus om sangtekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Refleksjoner omkring andre samtaler og samtalesykluser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Å stille spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Å fortelle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Noen konkluderende merknader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Oversikt over prosjektets samtalesykluser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211
10
innhold
del 3 «du lærer fantasi, og kan tenke mer samtidig. du lærer ganske mye, egentlig.» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 noen oppsummerende betraktninger om sammenhengen mellom litterære samtaler og litterær forståelse Om å ta utgangspunkt i opplevelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valg av tekst og tilpasset opplæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Undervisningens struktur og organiseringen av samtalene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lærerens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Analyse av samtalene og respons til elevene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtalekultur i klassene og elevenes samtaleferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elevenes evaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litterære samtaler og læreplanen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Litterær forståelse. Elevens utvikling, faglig og menneskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . .
213 216 219 222 223 228 231 236 239
litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242
11