Koftearven

annemor sundbø

koftearven Historiske tråder og magiske mønster

INNHOLD

JEG FANT, JEG FANT …

7

Et kofteeventyr fra virkeligheten 7 Kapittel 1

GJENVINNING & GJENFORTELLING 9

Kulturskatter i en fillehaug 11 Strikkekoftenes forhistorie 13 Camisoler fra Lucca til det dansk-norske riket 16 Tidsvitner til strikkekunsten 17 Kongelige strikketrøyer 18 Kapittel 2

GRYENDE NORSK KOFTEMOTE 23

Stedsnavnskofter 24 Smakfull norsk strikk 25 «En renaissance i norsk strikning» 27 Strikkeskoler og fagopplæring 30 Begreper og definisjoner i endring 31 Fornyingstiltak 32 Fremmede moteord og salgsmyter 33 Devolds blåtrøyer 39 Kapittel 3

HVA ER EI KOFTE? 41

Fra vadmelsjakke til strikkekofte 45 Bortforklaring med kofteopplysninger 47 Prikkede trøyer 49

2

koftearven

Kapittel 4

STRIKKEKOFTERS SLEKTSTRÅDER OG STRIKKEOPPLÆRING MED UTEN­L ANDSKE LÆREMESTRE 51

«Nat-drakter» i ordbøker og skrifter 52 I kleskammeret til Christian 4. 53 Nattrøyer i kong Frederik 3.s inventarliste 55 Utenlandske læremestre 55 Hollenderne overtar 56 Fra silketrøyer til uniformer 57 Innføring av strikkekunsten i Norge 57 Engelske nattrøyer blir norske og billigere 57 Kvinnetrøyer med stjerner og silkepryd 58 Eilert Sundts strikke­­observasjoner 59 Utfyllende forklaringer om underplagg 61 Kapittel 5

FØLGER AV NAPOLEONSKRIGENE 63

Patriotisme og nasjonale draktskikker 64 Strikking som nasjonsbygging 65 Oppmuntring til det alder­ dommelige og hverdagslige 68 Om nattrøyebruk i folkelivs-­ notater 70 Nattrøyehandel i Norden 73

Nordlandsvarer – fra Jæren 74 Hver fiskerbonde – tre strikke­trøyer 75 Marknadshandel og oppkjøpere 77 Engelske trøyebetegnelser 77 Sponsetrøyer 78 Modeller fra Nyhavns kroer 80 Sogemannens trøye og fortellende filler 82 Trøyetyper og varemerker 83 Kapittel 6

TRØYEGEOGRAFI OG HANDELSTRØYER 87

Monopolhandel-trøyer for det ­norske markedet 89 Trøyeinformasjon i avisannonser 89 Skattebetalingstrøyer og handelstrøyer 91 Tvetydig om garn- og strikketeknikker 92 Islandsk strikkeanvisning fra 1770-årene 92 Frihandelsforkjemper 93 Monopolhandelens trøyestandard 94 Lite lønn for strevet 95 Jo rødere, dess bedre 97

Kapittel 7

Kapittel 11

STRIKKING FOR GUD

DE KLASSISKE KOFTENE

OG FEDRELANDET 99

– EN UTØMMELIG KILDE 135

Velgjorte trøyer og militære nattrøyer 100 Utrustning til forsvar og naturvern 102 Armeens og Marinens strikketrøyer 104 «Vi strikker og syr for Fedrelandet» 104 Språkuttrykk i endring 105

Fair Isle og norsk strikk 137 Argyll 139 Gjengangere i koftetradisjonen 141 Marius-genseren 143 Enerett og allmannarett 144 Lusekoftearven – vårt felleseie 148 Setesdølen som moteskaper 149 Redesign, revitalisering og radbrekking 150

Kapittel 8

Kapittel 12

STRIPETRØYENES ANER 109

FRISTENDE FORBILDER, FARER OG

Tidemands stjernemansjetter 112 Strikkestripestoff og løse ermer 113 Stripetrøye i tragiske omstendig­ heter 115

LOVENS GRENSER 155

Kapittel 9

LOKALT FORMGITTE BUNDINGSTRØYER 117

Trøyer fra Torridal og Iveland 118 Falmede minner 120 Strikketrøye med eiermerke 122 Kapittel 10

NASJONALROMANTIKK OG STRIKK 125

Folkedraktarv som turantrekk 126 Kvinneforbilder og skimote 129 Fra golfbane til hjemmebane 130 Gammelmodig ytring mot «siste skrik» 130 Populære basarpremier 130 Ut i naturen! 132 Landsens kofter ble bymote 133

Sjarm og magisk tiltrekning 156 Afrodisiaka og forlokkende strikkesaker i lasten 156 Aksepterte virkemidler 157 Laugsdannelse og broderskap 157 Forfølgelse av fuskere 158 Menns adgang, kremmerlaug og bindestuer 159 Kapittel 13

DANSK-NORSK INDUSTRI­ UTVIKLING 161

Laugslover løses opp 162 Profittjag og faglige utfordringer 163 Tiltak mot forfengelighet og luksus 163 Bannlysing av motegriller 164 Patriotisme og kamp for selvstendighet 165 Oppmuntring fra økonomiske selskaper 168

Hjelpetiltak lengst nord i landet 168 Satsning på husflidsprodukter 169 Kapittel 14

STRIKKEMASKER OG EFFEKTIVISERING 171

Strømpetilvirkning fra vevd stoff til maskestrikk 173 Forvirrende faguttrykk og innførsel av strikkevevstoler 174 Kapittel 15

TRIKOTASJEINDUSTRIEN VOKSER FRAM 177

På flukt med kopierte yrkeshemmeligheter 178 Strømpeveverier sprer seg nordover 178 Strikkemaskinen kommer til Stor-Elvdal 179 Spindemesterinde Anna og fram­ tidas trøyeprodusenter 180 Fagkunnskap på flyttefot 180 Strikkeundervisning for å syssel­ sette vanskeligstilte 182 Strikkestagnasjon og nye hjelpetiltak 182 Modernisering og fremmede tidsriktige uttrykk 183 Kapittel 16

STRAFF, STRIKK OG FORBEDRING – NATTRØYEPRODUKSJONENS MØRKE SIDE 185

Spinnehus, barnearbeidsanstalter med tukt og gudsfrykt 186 Barnearbeid brer om seg 187

innhold

3

Garnmangel og spinneforhold 188 Helsefarlige og sunne spinnerokker 189 Oppmuntrende premierokker 189 Lyse stunder i en mørk tilværelse 189

Berøring med det overnaturlige 213 Strikkeredskapers flerbetydning og maskens dobbeltside 213 Naturens spinnemesterinne 214 Livets vilkårlighet og Guds vilje 215

Kapittel 17

Kapittel 20

FRA HÅNDKRAFT TIL MEKAN­ISERT

AMULETTER OG BESKYTTENDE

BEARBEIDING AV ULL 193

MAKTER 217

Kapittel 24

Areal, maskiner og arbeidskraft 194

Nattsvermere og himmelgudinner 220 Jordgudens motpart, Nut og stjernehimmelen 221 Gåsa, naturåndens vokter og sendebud 222 Jomfru- og modergudinner i salig blanding: Afrodite, Anat, Ta’nit og Neith-Ta-nit 222

SEIERSKAPPER MED «HIMMELSK

Kapittel 18

BIBELENS HELLIGE KLÆR OG STRIKKEKUNSTEN 197

Vårherres designinstruks 198 Rutemønstrede livskjorter 199 Legekunst, magi og hellig kraft 200 Neiths seiersvev 201 Neiths tempel, «Bienes hus» 202 Livskjorter i purpur, blått og hvitt 204 Kapittel 19

TRØYERS LAGNAD, NATUR OG VESEN I MYTOLOGI OG ETYMOLOGI 207

Nattas vesen og dens voktere 208 Hjelp og vern gjennom livets gang 208 Bryllupsnatt og morgengave 209 Mytiske ledetråder i strikkekunsten 209 Knytte- og bindeteknikker 211 Nat – naad – nate: inkonsekvent begrepsbruk 211 Magien i trådbindinger 212

4

koftearven

Kapittel 21

VERDENSTREET, KUNNSKAPENS TRE OG HUSFLIDSTREET – BINDELEDDET MELLOM HIMMEL OG JORD 228

Frastøtende avguder 228 Tekstilkunstens hviskelek 228 Asjeras aske og husflidstreet 229 Kapittel 22

OLDTIDSGUDER FORPLANTES I FOLKEKUNSTEN 231

Lysbringere og luciamesse 232 Tusser og egenrådige kjerringer 233 Moder jord, den givende 234 Krysset i tekstilfaget 234

Kapittel 23

STJERNEKAPPER FOR FATTIG OG RIK 237

Himmelkapper 238 Gravskikker og avskjedsantrekk 238 Presten Monraths nattrøye 240 Christian 4.s barn 240

STYRELSE» 243

Magiske plagg med intrikat tilvirkning 244 Nøkkelen til «Bibelens kledeskammer» 245 Sladdet lende 247 Noe besynderlig sømløst i Kongens kunstkammer 247 Mirakuløse trøyer 249 Strikkekilder fra boktrykker­ kunstens barndom 250 Marias strikketrøye til Jesusbarnet 251 Helstøpt, perfekt og fullkomment 251 Sømløse trøyers lengste tråder 251 Bokstavtro, perfekte trøyer 252 Fødselens lykkelodd 252 Chiton – koftene i mors liv 253 Kapittel 25

EI TRØYE MED STYRKENDE KRAFT 255

Uovervinnelig trolldomskraft 256 Trøyeordforbindelser og sammenhenger 256 Benevnelser på Jesu klær 257

Vesentlige skjorter og kofter ­gjennom tidene 257 Jesu sømløse kappe som gevinst 258 Johannes’ fortelling og over­ setternes gjenfortellinger 258 «Knyt/tuindet» - helgardering eller enigma? 259 Det gåtefulle – magiens vesen 259 Pilegrimsantrekk 260

Kapittel 28

Kapittel 26

SIKKERHETSNETT OG NÅDE­

MØNSTER SOM KAOSKONTROLL 281

Former med fire kanter 282 Kruner og motstrømskjerringer 282 Spinnehjul, gevinster og gevanger 284 Frøform og fødselsport 284 Kapittel 29

Trøyeamuletter 298 De gamle forestillingene levde 299 Kami, kameltråd og kamelott 300 Fra hellige plagg til tonnevis av strikkeavfall 301 Dypdykk i en fillehaug 302 Skjebnevalg og dommens dag 303 KOFTER I TIDLØST ROM 305 STRIKKEVEILEDNING 315 INSPIRASJON FRA

RIDDER ORENDEL OG JESU

REDSKAP 287

KOFTEARVEN 325

STRIKKETRØYE 263

Kryssende tråder og linjer som hjelpeverktøy 288 Seil skiper sjeler og vind bærer bønner 288 Krossatrøyer, bønnebærer og forbønn 289

Et fotspor og ei ledestjerne 326 Livets tre, vismoder og husflidstreet 328 Setesdalsgutt 330 Boningstrøye 332 Golfjakke 334 Kross og kringle 336 Ruter på høykant 338 Kjededans og uendelighet 340 Lusekofte 342 Sjakkruter 346 Nettverk og endeløse roserekker 348 Garnmannens gjengangere 352 Lusefrie kulørte lusekofter 356 Uendelig fargeglede 360 Islenderen, ei livskjorte 364 Stripetrøyer 368

En virket relikvie i Trier 264 Hvor ble det av Jesu klær? 265 «Heilag-Rock-Tage» og Luthers advarsel 265 Ekthet eller falskneri? 267 Hva hadde Jesus på seg? 268 Tunica inconsultilis – Kristi kjortel 268 Kapittel 27

UNIVERSELT SYMBOLSPRÅK I NORSK STRIKKETRADISJON 271

Dekor og budskap 272 Frykt for onde krefter og verne­ midler mot angst 272 Kirkelige tekstilmotiver 273 Heraldikk og prydkunst som ­informasjonskilde 274 Lovgivning om vernemerker og magiske tegn 274 Mønstermotiver på våre «nasjonal­ kofter» 276 Slektstråder og opprekksgarn 278

Kapittel 30

BLODSDRÅPER I STRIKKEKUNSTEN 291

Offerblodets røde tråder 292 Blod som renselsesmiddel og tilgivelse 293 Mesterstykket, strikkelus og blods­ dråper 293 Strikkekunstens hellige gral, livskilde og udødelighet 294 «Lusekoftekameratene» og lykke­ bringende trøyer 295 Kapittel 31

EN NØKKEL TIL NATTRØYEGÅTEN 297

Et løsningsord med magi 298 Strikketøyets åndsinnhold og hellige mål 298

MØNSTERBANK 370 EXIT 388 KILDER 390 FOTO- OG BILDEKREDITERING 398

«Kulturskatter fra fillehaugen».

Utstilling i Storstoga på Ose i Setesdal.

6

koftearven

J E G FA N T, J E G FA N T …

Et kofteeventyr fra virkeligheten En vakker sommerdag i 1983 ble et digert lager med utbrukte strikkefiller en viktig del av livstråden min. Bingene med rester etter vår folkelige strikketradisjon var ikke gravhauger, men rikholdige skattkamre med hverdagslige kulturskatter som vitnet om kunnskap som var nedarvet i generasjoner.

Små løkker var dannet til nett, maske var løftet over maske av usynlige strikkehender. Maskenettet var blitt formet til ulike trøyeplagg, deriblant mengder av mønstrede strikkekofter. De fleste var preget av nytten de hadde tjent, og av kampen mot slitasjen.

Trådrester fra loslitte og fillete kofter har ledet inn i historikken, avslørt trosforestillinger og gitt innsikt i ullhåndverkets myteomspunne fortid.

Under arbeidet med å krasse opp ullstrikk til gjenbruksull utslettet jeg mønstertradisjoner fra vår strikkearv. Ordspråkene «å forsvinne som ånd i en fillehaug» og «ved Haandarbeidet er Haanden kun Aandens Tjenerinde» hjemsøkte meg. De fikk meg til å tro at det fantes en åndelig dimensjon i håndstrikkekunsten. Jeg la ut på leting etter «sjelevandringsspor». Tankeleken om å mane fram en ånd eller det sjelelige i kofte­arven vår vekket et jaktinstinkt. Dette har ført til et dypdykk i et rikt kildemateriale med over 16 tonn strikkefiller.

Dypest nede fant jeg trådrester som sammen med ledetråder på verdensveven, internett, veiledet meg til mytologiens sumeriske nåde – og kjærlighetsgudinner via kinesiske, japanske og egyptiske spinne- og vevegudinner. Videre kunne jeg nøste meg fram til europeiske politiske og religiøse strømninger, med virkelighetens kamp for tilværelsen, tvangsanstaltenes grufulle spinnehus, industrisatsning og nasjonsbygging.

På denne reisen finnes legendenes mytiske mirakler, kristen frelsestro, seiers­ skjorters usårbarhetsmagi og stjernetrøyers symbolske vern som nåderedskap og fribillett til paradiset. Strikketrøyer er i vår tid en nasjonalskatt, og koftearven er en eventyrlig kilde til skaperkraft og strikkeglede.

Denne boka er skrevet fra mitt ståsted og med min erfaringsbakgrunn. Jeg har ikke nærmet meg stoffet akademisk og krono­ logisk, men knytter historier, sitater og kilder sammen til tidsbilder. Tekstene blir bruddstykker, lik fillerestene i samlinga mi.

Min fortelling blir lik et puslespill, hvor enkelte brikker ikke faller helt på plass ­eller mangler. I de åpne feltene prøver jeg å greie ut hypotetiske ledetråder og flette inn ­funderinger i egne fantasibilder.

Annemor Sundbø

kolumnetittel

7

Sommeren 1983 ble jeg sjoddi-arbeiderske. Fabrikken lå på Øvre Strai, sju kilometer nord for Kristiansand.

Kapittel 1

GJENVINNING & GJ E N FO RT E L L I N G

T

ilfeldighetene ville det slik at jeg ved sankthanstider i 1983 ble innehaver av en sjoddifabrikk. Shoddy er et engelsk ord for filler, eller å være fillete, og en sjoddifabrikk er en bedrift som resirkulerer filler.

Følgen ble at jeg har resirkulert ull gjennom 26 år. Nesten daglig hentet jeg ullfiller fra et råvarelager på over 16 tonn, rester etter plagg som gjenspeiler vår strikketradisjon gjennom et helt århundre. Dette har gitt

en unik mulighet til å få innsikt i vår folke­ lige strikketradisjon. Jeg har bokstavelig talt kunnet nøste opp strikkehistoriske tråder fra gamle lokale tradisjoner, noe som igjen har ledet meg til fremmede kulturer og fjernere himmelstrøk. Dermed har jeg også fått innsikt i fortidas trosforestillinger om overjordiske makter, og opphavsmyter som avspeiler seg i folkekunsten.

«Herrepullover», oppskrift nr. 63 fra Norsk Garn & Tricotage (Håkon Colseth, Christian Krohgs gate 32, Oslo)

Fra det øyeblikket jeg valgte å spare enkelte kofter fra å bli gjenbruksull, var det noen dager jeg kastet til side mer enn jeg resirkulerte.

28

koftearven

En luebord som mønsteridé til stadig nye varianter. På samme måte som lusekofta i boka Norske strikkemønstre var en konstruksjon som det ble mulig å dikte videre på ved å legge til og trekke fra border og lus, ble lua fra Suldal i Ryfylket med «fugleøyebord» en inspirasjonskilde.

Kofter fra fillehaugen som viser flere faser av ei koftes livsvei fra ombruk til gjenbruk.

Kofterester som alle er varianter av «fugleøyeborden» fra suldalslua og som ble gjengitt av Annichen Sibbern. Denne borden ble en gjenganger i fillehaugen.

kolumnetittel

29

Av og til er det ei bord øverst på det hvite feltet, og det kan også forekomme stjerneborder.

Rundt 1900-tallet utvikler strikkekofta i Setesdal seg med stadig flere fremmede border, som kløverbord og med nye varianter av «kross og kringle».

Daniel Torsson Fodtveit (1859–1939) har «kruner» over skuldr­ene samt krokborder øverst og nederst på ermene. Han har kledesmansjett, sannsynligvis med et nett av små-kruner under. At han bærer det hvite feltet under midjen utenpå drakten hos ­fotografen, viser at dette feltet ikke nødvendigvis skulle ­skjules og ikke var laget for å spare på farget garn eller redusere ­tidkrevende mønsterstikk. Hvit ull hadde alltid vært dyrere og sjeldnere enn farget ull, inntil nye hvite saueraser ble innført med spinneriene på slutten av 1800-tallet.

48

koftearven

På siste halvdel av 1800-tallet og inn på 1900-tallet ble varianter av borden «kross og kringle» så vanlig at de fleste oppfatter den som selve varemerket for setesdals­ kofter. Lusefeltet fra skulderbordene til midjen er nå felles for alle lusekofter i Setesdal, og det samme er det hvite feltet under midjen, som kan variere fra kofte til kofte.

seg at en landhandler i Bykle hadde ei slik bukse, men han nektet for å ha solgt «saameget som en Alen Tobak til nogen person i Bygland». Nils måtte inn til nytt avhør og utdypet sin forklaring: «Det var en sort saakaldet Grautekufte, nemlig en Trøie eller Kufte, hvis nedre Del bæres under Buxerne, som en Strikketrøie eller Strikkekufte.» Selv om retten gikk med på at slike trøyer var vanlige i Valle, ble ikke Nils trodd. Han fikk åtte måneders straffarbeid for tobakkstyveriet. Saken har altså gitt oss dokumentasjon på bruken av ordet strikkekufte i 1879.

Prikkede trøyer Mange eldre i Setesdal sier at ordet «lus» har vært brukt om «prikkene» så lenge dette strikkeplagget har vært i bruk i dalen. Den tidligste skriftlige dokumentasjonen jeg har funnet som kan beskrive et lusemønster, er en fengselsprotokoll fra 1860, hvor det er notert at en Austad-mann var innbrakt etter legemsfornærmelse, iført «en strikket prikket Trøie».

I Berlingske Haandarbejdsbog, Naal og Væv i Leksikon fra 1943 finnes følgende definisjon: «Lusekofte er Betegnelsen for en glat strikket Sportstrøje med Mønster i flere Farver og bruges saavel af Voksne som Børn.

Navnet stammer fra Norge. Paa Museet paa Bygdø findes en strikket Lusekofte hørende til Setesdalens Folkedragt. Det er sikkert denne, som har givet Ideen til den over hele Skandinavien nu saa yndede Sportskofte af samme Navn.» Bildet i Berlingske Haandarbejdsbog viser samme kofte som Annichen Sibbern Bøhn har med i sin bok, og i billedteksten står det: «Lusekofte. Disse Sportstrøjer, der stammer fra Norge, strikkes med sterke, klare Farver, fortrinnsvis rødt, blaat og hvidt, mot den mørke bund.»

Mønsterlusa, det minste mønsteret som kan utføres i strikkekunsten, blir et viktig design-element og et begrep for norsk­ mønstrede kofter.

Denne kofta er brukt som illustrasjon i Berlingske Haandar­ bejdsbog, som «Lusekofte» som stammer fra Norge og strikkes med sterke, klare farger, fortrinnsvis rødt, blått og hvitt mot mørkere bunn.

Fargene er ikke lenger rødt, hvitt og blått, men varme jord­farger.

Garn spunnet og farget på Sjølingstad Uld­varefabrik, men som ble forhandlet på Torridal Tweed tidlig i 1950-årene.

INNHOLD

Islandstrøyer Til 1890-årenes varekolleksjoner hørte også islandstrøyer av omtrent samme utseende som våre islendere. Prisen var den gang kr 2,50 til 3,50 pr. stk., opplyser Sigurd Grieg i verket Norsk Tekstil, bind 1 (1948).

Islendere beskytter mot naturkreftene, men vedlikeholdet av trøyene fra fillehaugen vitner også om kampen mot slitasjen.

106

koftearven

«Basse-genseren» profilert av Leif O. «Basse» Hveem (1920–1964). Han drev med speedway og langbanekjøring og ble mester på lang­ bane i USA i 1957. I løpet av karrieren ble han nordisk mester tolv ganger (åtte på langbane, fire i speedway), og vant 21 NM (tolv på langbane og ni i speedway).

Henry «Stompa» Andersen (1926–1999), norges­mester i speedway i 1950 og på langbane i 1954. Han ble også europamester i speedway på Bislett Stadion i 1955.

Garnmannen var L/L Hovland Ullvarefabrikk som skiftet navn til Hovland Garn i 1987. De ga ut en rekke oppskrifter som kunne være både kopier og varianter av andre garnprodusenters modeller, men de første årene på 1950-tallet var det ingen som krevde opphavsrett og åndsverkbeskyttelse.

rikdom de har etterlatt seg for framtidig bruk. Denne rikdommen avspeiler seg blant annet i fillehaugen min. Her ligger en rik kilde som det fremdeles er mulig å skape videre med utgangspunkt i.

Lisens og enerett til Marius-designet har vært prøvd for flere rettsinstanser gjennom snart sytti år. Den nye generasjonen i firmaet Lillunn AS har kjempet for eksklusiv bruk av Marius-mønsteret, og forsøkte i 2015 å registrere dette særmerkede designet som varemerke hos Patentstyret.

Fullmektigen anførte at merket hadde særpreg, og at mønsteret var ett av Norges mest gjenkjennelige symboler ved at det hadde vært bygget på intens markedsføring og medieeksponering i snart seksti år. Mari­ us-mønsteret har uten tvil oppnådd en slik

146

koftearven

Oppskriften på «Slalåmgenseren» nr. 221 kom før «Marius» nr. 227. Det var Unn Søiland Dale som var formgiveren for denne varianten. Slalåm og motorsykkelsport var populære idrettsgrener i 1950-årene og mestrene profilerer genserne. Det er ingen restriksjoner på eller kopiforbud mot å hente designideer fra tradisjonelle kofter. Slike design er ikke beskyttet av åndsverkloven.

posisjon i nordmenns bevissthet at nær sagt enhver gjenkjenner det og uten videre kan atskille det fra ethvert annet mønster. Men ut fra en helhetsvurdering avslo Patentsty­ ret at det var grunnlag for å varemerkebe­ skytte figurmerket med strikkebordene fra Marius-mønsteret.

Det er anført i avslaget: «Det at forbru­ kerne har måttet kjøpe strikkeoppskriften og at søker har etablert et lisensregime, har etter vårt syn sammenheng med en eventu­ ell rett etter åndsverksloven. I tillegg er det vanlig at strikkeoppskrifter selges i hefter eller enkeltvis. Vi kan heller ikke se at li­ sensregimet viser at gjennomsnittsforbru­ keren oppfatter mønsteret som et særpreget kjennetegn.»

At gjennomsnittsforbrukere ikke lenger

Bildenr. i pdf E-a. i teksten.Lusekofte.side 1 og E-b. i teksten.Lusekoftene. .side 2 i mappen Kofteminiatyrer, selve bildene i mappen kofter.museum.kopi Lusekoftenes dype kilde ligger i Setesdal, et av verdens rikeste oppkomme av ideer til å øse av.

Varienter av lusekofter med utspring fra Setesdal Lusekoftenes dype kilde ligger i Setesdal, et av verdens rikeste oppkomme av ideer til å øse av.

kolumnetittel

147

«Ville hunder og andre ørkendyr skal møtes der, og raggete troll skal rope til hverandre; ja, der slår Lilith sig til ro og finner sig et ­hvilested» Esaias 34,14.

Åttebladsstjerna er kantstilte ruter i rosettform, som også kalles roser. Stjerner på himmelen har til alle tider fascinert mennesker og gitt næring til innbilningskraften, som tanken om at stjerner egentlig var hull i himmelhvelvingen, og at det var lyset fra selve himmelriket som man så skinne igjennom.

I norsk strikkekunst er åttebladsstjerna gått fra å være et vernemerke i folkekunsten til å bli et nasjonalt strikkemotiv.

Sumerisk nattgudinnerelieff, «Nattsvermeren» fra 1950 f.Kr. i British Museum. Noen mener det er mytiske Lilith som er nevnt i Bibelen (Esaias 34,14), og som i jødisk tradisjon var Adams første kone.

Relieffet kalles også «Nattens dronning» og viser til Ishtar, som var mesopotansk gudinne. Lilith nevnes ikke alltid med navn i bibelutgaver, men kalles for nattheks, for eksempel kaller King James Bibel Lilith for «the screech owl» som er «Strigidae» på latin.

Strix er latin for ugle.

Jesu oppstandelse i kristen kultur. Som Kristus-stjerne refereres det til Johannes’ åpenbaring 22,16 og Jesu ord: «Jeg er den klare morgenstjerne.» Åttebladstjerna ble kalt åttebladrose i mange dialekter i Norge.

Den var konstruert av kantstilte ruter i rosettform. Rosen var kjærlighetens symbol og også symbolet for Jesus. Selv om stjernemotivet noen ganger er kalt marekors, ble det også kalt Maria-stjerne, som skulle bidra til å beskytte fødende. Marekorset

218

koftearven

Vasedekor med tegning som skal forestille Ishtar. Den er fra Mesopotamia rundt 2000 år f.Kr. og er 26 cm høy.

I fillehaugen min var det ei og annen strikket pute, og på de aller fleste av dem var det stjernemønster.

Stjernekofter Stjerner er både det høyeste målet vi kan strekke oss mot, og motivet har de dypeste røttene i vår oldtidskultur. Stjerner er blant strikkekunstens kjæreste mønster.

kolumnetittel

219

Moder jord, den givende Tidligere har bokstaven X vært brukt i ord og navn som kan forbindes med noe overnaturlig eller ekstraordinært. Populære fjernsynsprogram som for eksempel X Factor viser oss at x-en kan knyttes til talent eller ekstraordinære kunstneriske evner. Mange vil kalle dem med en bestemt begavelse for gudbenådede, som vil si at de har fått en nådegave. Filosofen Platon forklarer at X er «the soul of the world», altså verdens­sjelen.

Chi eller X er ofte brukt som forkortelse for Christ, som i det engelske ordet for jul, Christmas, eller X-mas.

Krysset i runealfabetet, X, giof eller gifa, betyr gave, velgjører eller «den givende».

Moder jord er et begrep som er assosiert med eller knyttet til den gavmilde legemliggjøringen eller inkarnasjonen av jorda.

Moder­gudinner framstår som en særlig kilde til skapelse, vitalitet og fruktbarhet og gir vern og næring til det guddommelige som krysses fram og fødes.

Dokker er ikke bare leketøy, men kunne også representere noe mer som maskoter, lykkeamuletter. Tøy­ dokka er fra Armenia.

Dokke-amuletter skal ikke ha ansikt, men bare kryss i fjeset eller over brystet. Tråddokker skal alltid nøstes i kryss så de ikke floker seg.

Bruden, den nygifte kvinnen, står ved døren til livet som den «givende», klar til å krysse gener og føre slektstråden videre.

Karveskurd på dørskie i Skafså.

234

koftearven

et fenomen som også er beskrevet i Snorres saga.

Redsel for tomme rom, horror vaccui, er et begrep i ornamentikken. Det er mange eksempler i strikkedesign på at motiver er satt inn i nettverk, eller at nettverk fyller tomme flater. I to- eller flerfarget mønsterstrikk bidrar også nettverk, eller nettverk fylt med småmotiver, til å unngå lange trådsprang på vrangsiden. Vi finner eksempler på dette i håndflaten på tradisjonelle selbuvotter og -vanter, og på stjernenattrøyer. Sjakkruter og nett forekommer ved åpninger på en rekke tradisjonelle strikkeplagg. Disse nettverkene ble kalt marenett eller morusspjeld og skulle verne mot uønsket negativ innflytelse.

Gitteret skulle hindre marevetter eller det onde i å trenge inn.

Krysset i tekstilfaget I vevfaget er krysset et skill, en betingelse for at trådene skal komme systematisk etter hverandre. Skyts- og vevgudinna Neith illustreres ofte med korslagte piler som sitt forsvarsvåpen – kanskje et hint til det viktigste og aller helligste i tekstilfag, både når en spinner, nøster opp garn og lager ny renning til vev. Renning er de langsgående trådene i vevnader. Trådene blir alltid lagt i et åttetallskryss om to skillstikker i den ene enden. Når renninga skal overføres til vevstolen, settes to spiler, skillpinner, inn på hver side av krysset. Dette skal sikre at trådene kommer i rett orden. Uten dette krysset ville trådene ha havnet i et kaos, og ingenting hadde kunnet skapes. Det har

Nøstepinne, et redskap som var en viktig festegave, gjerne den siste som skulle overleveres etter at alle bryllupsforberedelser var i havn kvelden før selve vielsen. Nøsteteknikken var viktig. Garnet måtte alltid legges i kryss, og begynnertråden skulle komme ut av hullet.

Ei «dokke» vindes i kryss som et åttetall mellom tommel og lillefinger. Enden på garnet surres rundt krysset og festes med ei snare. Den andre enden vil glatt og lett gli ut. Dokker brukes til billedvev og ruteåkle, «dokkevev», der innslaget smettes over små felt på renninga.

Ei «veft-kjerring» brukes som skyttel der det veves over hele renningsbredden der renninga henger vertikalt og innslaget slås oppover. Veft-kjerringa vindes i åttetall mellom tommelen og albuen, med krysset rett under tommelen. Etter noen få vindinger surres garnet rundt krysset i den ene enden. En gjentar flere vindinger, og så surres litt mer rundt tuppen. Dette må gjentas til tuppen blir formet som et horn. Enden på tråden festes med snare. Tråden i den andre enden vil kunne gli glatt og lett ut uten at garnet floker seg under arbeidet.

vært en sterk tro på at det lå «avlekraft» i dette krysset. «Å ri på skillpinnene» var en gammel fruktbarhetsrite.

Under spinning blir fibrene krysset idet de dreies om hverandre og strekkes ut til tråd. Omdreiningene på tråden gir styrke.

Tråder krysses når de tvinnes om hverandre.

Det gir balanse og styrke i garnet. Vikles garnet til ei dokke, legges trådene i et åttetallskryss mellom tommel og lillefinger.

Lager man veftkjerring, vindes garn mellom tommel og albu i åttetallskryss. Om en bruker nøstepinne, vinder en alltid garnet i kryss over nøstet.

I strikkefaget ble vridde masker ansett for å ha størst kraft. Tvebandstrikking foregår med tråder i flere farger som krysses for hver maske. Det som strikkes, blir tett og fast. De eldste strikkeplaggene var strikket av tynt, fast garn med tynne pinner, kanskje også med vridde masker, som gjorde at strikkestoffet ble mer slitesterkt.

Krysset er en «velsignelse» i tekstilfaget. Om trådene ikke krysser etter hverandre i en bestemt orden, er det sikreste vei til uløselige floker og kaos.

308

Blanda drops

Blanda drops

309

ERMELENGDE HALS

SKULDER

5 CM

DYBDE PÅ ERMEHULL BOL LENGDE

HEL LENGDE

Hvis bolen strikkes rundt, setter du merketråd i sidene for åpning til ermene. Sy tett maskinsøm på begge sider av merketråden, og klipp opp åpningen etter merketråden.

5 CM ½ BOL VIDDE

FORSTYKKE + BAKSTYKKE = OMKRETS BOL

Strikkeprøve Etter denne veiledningen må man selv avgjøre maskeantallet som skal legges opp.

Antall masker er avhengig av antall centi­ meter som er valgt til omkretsen.

Tegn din egen mal på et rutepapir etter valgt størrelse på måleskjemaet. Ei rute er 5 cm.

De fleste strikkegarn som er i handelen, har en anbefalt strikkefasthet.

Masketetthet og pinnetykkelse er som regel oppgitt pr. 10 cm, som vil si to ruter i bredden på malen. Antall masker kan regnes ut etter dette.

316

koftearven

Eksempel: Er det anbefalt 24 masker pr. 10 cm, vil det si 12 masker pr. rute på 5 cm.

Koftemalen har 12 ruter i bredden (= 60 cm). Da må 12 masker x 12 = 144 masker (halv bol), 144 masker x 2 = 288 masker (hele omkrets bol).

Eksempel: Er det anbefalt 28 omganger pr. 10 cm, vil det si 14 omganger pr. rute på 5 cm.

Er bolhøyde 16 ruter (= 80 cm), er det 224 omganger.

Masker i bredden og omganger i høyden har som regel ulikt antall.

Dersom ikke antall omganger er oppgitt på garnetiketten, må du måle dette på strikketøyet ditt. Strikkefastheten kan variere fra strikker til strikker, og det er svært nyttig

å strikke en prøvelapp. Kontroller om din strikkefasthet stemmer overens med dette. Hvis ikke, kan du bytte til tynnere eller tykkere pinner, eller du kan regne ut antall masker fra din egen strikkefasthet, slik at det stemmer med malen.

Disse spesifikasjonene er oppgitt på f­ ølgende norske ullstrikkegarn: Hifa-2 «Ask»: Nm 6,3/2 315 meter pr. 100 gram 24 masker pr. 10 cm Rauma finull: Nm 7/2 3 50 meter pr. 100 gram 26 masker pr. 10 cm Rauma Gammelserie: Nm 6,5/2 320 meter pr. 100 gram 28 masker pr. 10 cm Pt 2: Nm 6,5/2 330 meter pr. 100 gram 21/20 masker pr. 10 cm Sjølingstadgarn: Nm 7/2 350 meter pr. 100 gram 22–26 masker pr. 10 cm

1 rute = 5 x 5 cm

strikkeveiledning

317

Øverst erme

Øverst erme

Nederst erme Nederst bol

Øverst bol

Øverst erme

Nederst bol

Nederst erme

Nederst bol

344

koftearven

øverst bol

øverst bol

Knut (1896–1944) og kona Siri Gunnarsdotter Austad (1902–1966) bodde ei tid i «Storstoga», den gamle tingstoga fra 1650 som nygifte.

Tilfeldighetene ville det slik at de bodde i det samme rommet hvor jeg har stilt ut koftesamlinga mi de siste 15 årene.

Lusekofta til Knut O. Bø foran inngangen til Storstoga på Ose.

inspirasjon fra koftearven

345

D. UENDELIG FARGEGLEDE Rosenkransen er en bønnekrans, og røde roser er kjærlighetens symbol.

Hver «høye» farge, det vil si de klare fargene som gul, blå, grønn, rød, svart og hvit, har sin egen symbolbetydning i ulike kulturer og trosretninger. Hver farge utvinnes av et pigment, et fargestoff som kan binde seg til ullfiberen og gir strikkegarn ulike kulører. Denne kofta er valgt for å uttrykke kjærlighet og fargeglede, enten ved å farge garnet selv med naturens midler, spinne garn fra våre fargerike gamle norske saueraser med naturlig pigmentert ull eller bruke slektstråder, opprekksgarn, fra kofter som en selv har arvet.

inspirasjon fra koftearven

361

E. ISLENDEREN, EI LIVSKJORTE De lengste tradisjonstrådene og de enkleste strikkemønstrene har vært blant de mest udødelige i vår koftehistorie. Livsvilje og kamplyst er knyttet til ullstrikkeplagg i disse småmønstrene, om det er for Gud, konge og fedreland som soldatutrustning eller som fortidas overlevelsesdrakt i kamp mot naturkreftene på havet. For øyboerne på Island og Færøyene var trøyeproduksjonen et viktig livsgrunnlag. I moderne tid er tradisjonelle islendere en symbolsk kampuniform for naturvernere.

Modellen er strikket i garn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk.

Dette over hundre år gamle smårutete fragmentet ble funnet som isolasjon i en husvegg på Åmdal i Gjøvdal.

Jeg har laget min versjon av dette mønsteret til ei god og varm kofte.

inspirasjon fra koftearven

365

MØNSTERBANK

ORNAMENTET Ornamentet er et bilde på tingens vesen. Det uttrykker det essensielle og har kastet alt uvesentlig bort. Man kan kalle det en forenkling av virkeligheten. Når alt overflødig er fjernet og kun det uunnværlige er latt tilbake, oppstår ornamentet. Et virkelig ornament er ingen dekorasjon, men uttrykker en tings uberørte sjel. Selv om ornamenter ikke er en nøyaktig avbildning, inneholder de en sannhet som overgår virkeligheten.

370

koftearven

Yanagi Soetsu (1889–1961, japansk filosof, grunnlegger av mingei (folk craft)-bevegelsen i Japan i slutten av 1920- og 1930-årene)

Danserekke

mønsterbank

371