35 Vårskitur med flagg over Hardangerjøkulen 190 – nasjonaldagsfeiring på Finsehytta
36 Hardangervidda på langs 196 – en god gammel skiklassiker
37 Langedrag naturpark med topptur 202 til Hallingnatten – vinterparadis for store og små
38 På ski over Norefjellsryggen til Høgevarde 206 – i Nansens skispor
39 Trekanten på Hardangervidda 210 – over hvite vidder i øst
40 Vinter på Gaustatoppen 216 – høyt og fritt på ikonisk fjell
41 Blide Blefjell 220 – på ski over skog og hei
42 Nordmarka på langs 224 – skitur i Oslos nære villmark
43 Skitur på Skrim 228 – i vennlige løyper
44 Folgefonna 232 – himmelhøyt over Hardanger
45 Dagstur til Kyrkjenuten 238 – på ski til Saudas høyeste fjell
46 Vinter på Haukeliseter fjellstue 242 – topptur til Vesle Nup
47 Klassikeren i Ryfylkeheiene 248 – langtur fra Haukeli til Ådneram
48 Vintertur i Frafjordheiene 254 – på ski i storslått høyfjellsterreng
49 Vårskitur til Lysefjorden 260 – høyt over verdenskjendis
50 Skitur i Setesdalsheiene 264 – på historiske stier i sør
tur skal jeg velge?
Trekanten i Trollheimen
– en turklassiker på ski
Trekanten i Trollheimen står på lista over Norges mest populære fotturer, men turen er minst like fin om vinteren. Skituren går mellom de tradisjonsrike og trivelige turisthyttene Gjevilvasshytta, Trollheimshytta og Jøldalshytta.
Ung turlykke mens snøen laver ned over Trollheimen.
GJEVILVASSHYTTA (710 moh.) troner høyt over Gjevillvatnet (661 moh.). Hyttetunet består av flere bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Det eldste tømmeret i turisthytta kan dateres til 1739. Den gamle Sliperstua i tjærebeiset rundtømmer ble flyttet hit fra Oppdal allerede i 1922. I 1950 ble den rødmalte Tingstua fra 1790 nennsomt sammenbygget med Sliperstua, for å gi plass til den voksende fjellturismen i Trollheimen. Rosemalte dører, gamle bilder og vevde åklær bidrar til en autentisk atmosfære inni de gamle våningshusene i den vakre seterdalen. Den ærverdige gamle hytta er stengt da vi kommer på ski fra parkeringen på Osen en uke før påske, så vi overnatter i den ubetjente sikringshytta.
Skieventyret begynner Trollheimen er et eventyrlig vakkert fjellområde preget av store kontraster fra alpine fjell og trange elvedaler i vest til åpne vidder og skoger i øst. Skituren innover Gjørdøldalen følger merket vinterrute, og fra kvistedelet i Høghødalen stiger vi oppover mot fjellryggen Falkfangarhøa (1399 moh.). Om vi er heldige, får vi kanskje et glimt av jaktfalk, tårnfalk eller kongeørn. Det er funnet spor etter en falkefangsthytte her. I tidligere tider ble falk fanget for jaktbruk, men
siden 1971 har rovfugler og ugler vært fredet i Norge. Terrenget flater litt ut igjen omtrent 1400 meter over havet, der kvistene avløses av permanente staker. Snøtunge skyer kommer drivende mot oss. Brytningen mellom solskinn og lette snøbyger gir vakkert lys over hvite snøsletter og avblåst, karrig høyfjell. Nakent berg veksler med dype snøfonner, og landskapet bærer preg av at det kan være ganske værhardt og vindfullt. Skarpe steiner skjuler seg under et florlett lag med snø. Det er stor sannsynlighet for å få riper under skiene i nedoverbakkene, eller i verste fall et svalestup i snøen. De to yngste i turfølget farer fryktløse nedover fjellsiden mot Slettådalen og må vente på oss andre. Den karakteristiske fjelltoppen Snota (1668 moh.) ligger innhyllet i trolsk tåke i vest. Foran oss ligger skogen, og langt der fremme ser vi den avlange, islagte Gråsjøen (483 moh.). Lenger nede renner vi på kryss og tvers mellom fjellbjørker. Det blir noen fall i den løse snøen, men det skjer ikke noe verre enn at vi får litt kald snø nedi bukselinningen.
Trollheimshytta i Svartåmoen naturreservat
Trollheimshytta (534 moh.) er et naturlig knutepunkt for fjellturer i Trollheimen, og var Trondhjems Turistforenings første turisthytte i fjellet da byggingen startet i 1889. Den var da kjent som «hytten i Folddalen». Siden er hovedhytta påbygget i flere omganger, men inngangsdøra er den samme i dag som da hytta sto ferdig. Det er fascinerende å tenke på alle fjellturistene som har gått over dørstokken her i over hundre år. Lange, tunge treski med bambusstaver og ryggsekker med stive pakkrammer har gjennom årenes løp blitt byttet ut med stadig lettere utstyr. I dag setter vi fjellskiene med stålkanter igjen utenfor og tar med oss de anatomisk tilpassede og regulerbare ryggsekkene inn i den selvbetjente sikringshytta. Tunet består av flere bygninger, og den eldste er stallen med drengrommet, som
vi setter oss på ryggsekken og drikker en kopp varm kakao.
Den sjarmerende Gjevilvasshytta er fredet etter kulturminneloven.
trolig er over 200 år gammel. Vi hilser på drengen, som er her for å klargjøre hovedhytta til påske. Hytta er populær blant toppturentusiaster, og både Snota (1668 moh.) og Trollhøtta (1614 moh.) er fine dagsturmål. Vi er i Svartåmoen naturreservat i hjertet av Trollheimen. Området består av nærmest urørt og urskogpreget furuskog. Skiløypa går langs østsiden av elva Folda, som blir stadig bredere etter hvert som vi nærmer oss Gråsjøen. Det har vært en mild vinter, og elva bruser friskt. Bjørketrærne er pyntet med hengende busklav. Vintermerkingen er blå trestykker festet til trærne. Værbitte og vridde furugadder lyser grå og vennlige mot oss da vi labber oppover. Snart forlater vi den gamle furuskogen og møter kvistene øverst i skaret nedenfor Kvernabekkvatnet (792 moh.).
Friskt i snaufjellet
Skiløypa går på baksiden av det mektige Trollhøttamassivet (1614 moh.) og følger en rekke fjellvann østover i dalen nedenfor Rindhatten (1335 moh.). Svartådalen er rasfarlig om vinteren. Føret er sugende, og vinden blåser ubarmhjertig. Vi bytter på å gå først i rekken, for innimellom forsvinner skiene i knedyp snø. Humøret synker sammen med lufttemperaturen da vi stiger opp i høyden. Der venter en steinhard, blåaktig porselensskorpe med is som selv stålkantene sliter med å få feste på. Sikten er minimal. Jeg blir nesten sjøsyk av å gå i det konturløse landskapet med bølger av snø som driver bortetter bakken. Vi ser noen grå skygger som kommer nærmere. Folk! De strever seg fremover, godt inntullet i hetter og skjerf. Vi slår av en prat, men det er ikke så lett å høre hverandre under alle lagene med hodeklær. Snart starter nedkjøringen mot Jøldalshytta (740 moh.). Det
Rondane på langs
– en praktfull skiklassiker
I Rondane kan du gå på ski mellom nasjonalromantiske turisthytter med nydelig mat og knitrende peiskos i lune stuer. Og når mørket senker seg over fjellriket, kan du trø ut på tunet for å trekke inn kjølig natteluft under en gnistrende stjernespekket himmelhvelving. Blir du med?
RONDANE er et av landets mest populære turområder i høyfjellet og har lange tradisjoner som turistdestinasjon. Flere av dagens turisthytter i Rondane er opprinnelig gamle setrer som tidlig la til rette for fjellvandrere som dro til fjells for rekreasjon og hvile. I 1860 var dikteren Aasmund Olavsson Vinje på gjennomreise nordover og ble så betatt av fjellene at han skrev diktet «Ved Rondane». Diktet ble senere tonesatt av kompo-
nisten Edvard Grieg og den velkjente åpningslinja lyder «No ser eg atter slike fjell og dalar». Versestrofene maner frem et bilde av hvordan den vakre utsikten vekker kjære barndomsminner hos en ferdamann på vandring i fjellet. Den høytidsstemte musikken bygget opp om den norske nasjonalfølelsen i en tid da mange kunstnere hyllet den norske naturen i verkene sine. Det stemningsfulle maleriet «Vinternatt i Rondane»
ble påbegynt etter at Harald Sohlberg tilbrakte påsken 1899 i fjellene. Bildet er malt i blålige fargetoner og viser Langglupdalen med fjellene Høgronden og Rondslottet badet i månelys. En enslig stjerne lyser midt mellom fjellene. I desember 1901 skriver Sohlberg om hvordan «fjeldet i vinter gjør en taus, grebet, man føler noget af det samme indunder en vældig kirkevælvning, bare tusinde gange stærkere». Maleriet henger i dag i Nasjonalmuseet i Oslo og vekker fremdeles lengselen etter stille, klare vinternetter i Rondane.
Vår første nasjonalpark
Allerede i 1872 vernet USA området Yellowstone som verdens aller første nasjonalpark. I Europa var Sverige først ute med å frede naturområder og etablerte hele ni nasjonalparker i 1909. Det tok flere år før Norge innså at verdifull natur kunne forsvinne om vi ikke vernet den mot visse typer menneskelige inngrep. Rondane ble fredet ved kongelig resolusjon 21. desember 1962 og ble vår aller første nasjonalpark. I Norge er nasjonalparker større naturområder som er vernet for å ta vare på viktige naturverdier og kulturminner. Samtidig skal parkene tilrettelegge for friluftsliv og opplevelse av tilnærmet urørt natur. Den gang Rondane nasjonalpark ble opprettet, var det delvis basert på et lokalt initiativ for å verne om villreinens livsgrunnlag og leveområder. Når du ferdes i Rondane, er du i villreinens rike. Fjellets nomade har vandret her i over 10 000 år. Villreinstammen her og på Dovrefjell er en av de få opprinnelige stammene i Europa som ikke er blandet med tamreinblod. Villreinen er hardfør og tilpasningsdyktig overfor naturlige utfordringer som vær og føre, men de er samtidig sky. De trenger ro til beiting og hvile og kan bli skremt og flykte om du kommer for nær. Dyrene er ekstra sårbare i tiden rundt kalving i perioden 15. april til 15. juni. Merkede skiløyper er i stor grad lagt utenom villreinens leveområder, så det er viktig at du følger disse rutene om du er på tur før kvistene settes ut.
Den majestetiske nordveggen til Rondslottet (2178 moh.), der dalførene Bergedalen, Rondvassdalen og langglupdalen møtes.
105
Morsom og utfordrende nedkjøring fra breen mot Flatbrehytta og Fjærlandsfjorden.
Jostedalsbreen på langs
– vårskiklassiker på Norges tak
Jostedalsbreen på langs er en av Norges aller fineste vårskiklassikere. Norges største isbre ligger som en kjølig iskappe himmelhøyt over grønne og frodige vestlandsdaler. Nord på breen stiger vestlandsdronningen Lodalskåpa opp av isen som den høyeste toppen i Jostedalsbreens fjellmassiv.
DEN ENORME JØKELEN er den største isbreen på det europeiske fastlandet og dekker mer enn 470 kvadratkilometer. Platåbreen er snødekt og har lange flate strekk på toppen. Den mest dramatiske delen av breen er de tallrike brearmene som kaster seg utfor stupbratte fjellsider. Noen av brearmene strekker seg langt ned i dalene rundt breen, og lavest ligger Supphellebreen i Fjærland. Andre kjente brearmer er Briksdals-
breen og Nigardsbreen, som er populære turistattraksjoner. Breene er alltid i bevegelse, og når de beveger seg nedover, sprekker toppen av isen opp slik at den eldre blåisen blir synlig. Breen har variert i størrelse. I middelalderen var breen trolig mindre enn i dag, mens den var på sitt største på 1700-tallet under kuldeperioden som kalles «den lille istiden». På 1740-tallet gjorde Nigardsbreen fremrykk som ødela hus og går-
Lettgåtte Langsua
– vennlige vinterfjell
Løypa går gjennom en bred dalgang omgitt av lave fjell. I den kalde årstiden glir skiene stille fremover mellom millioner av små snøstjerner. Denne skituren passer for alle!
TIDLIGERE VAR FJELLOMRÅDET KJENT under navnet Gausdal Vestfjell. Huldreheimen eller Jotunheimens forgård er også navn på det fine lavfjellsområdet sørøst for Jotunheimen. De høyeste fjellene er Skaget (1686 moh.) og Langsua (1553 moh.). Langsua nasjonalpark ble opprettet i 2011, sammen med seks tilstøtende naturreservater og fire landskapsvernområder. Verneområdet har få naturinngrep og domineres av store skogsområder med granskog, furumoer og bjørkelier. Litt høyere oppe finner du snaufjell
og golde steinflyer. Det har bodd folk her siden steinalderen, og det er spor etter gamle ledegjerder og fangstgroper for elg og villrein. Vi finner også rester etter gamle felægre og steinbuer, noe som vitner om fedrift gjennom Langsua-området. Fekarer hadde med seg storfe fra Vestlandet eller dalfører nord for Langsua og lot dem beite i fjellet hele sommeren før de ble ført videre sørover til høstmarked i Oslo eller andre byer rundt Oslofjorden. Det er fremdeles aktiv setring i området.
Morgenstund har gull i munn utenfor hytta på Oskampen.
På ski i Peer Gynts rike
– luksustur fra hotell til hotell
God stemning i løypa mellom Fefor og Gålå.
Denne turen er for deg som drømmer om å suse av gårde på smale ski i milevis med herlige oppkjørte langrennsløyper. Skituren går på vestsiden av Gudbrandsdalen, i området som kalles Peer Gynts rike. Turen starter i vakre Espedalen og går til de populære skistedene Fefor, Gålå, Kvitfjell og Skeikampen. Du overnatter og spiser godt på tradisjonsrike fjellhoteller.
VI ER TRE GODE VENNINNER som skal på tur sammen, og nå diskuterer vi hva vi skal ha på oss, og hva vi skal pakke. Om vi tar en titt i Laurentius Urdahls Haandbog i skiløbning fra 1893, så anbefales det ull innerst. Komfort og bevegelighet er sentralt: «Dragten må være let, varm og saaledes indrettet at den ikke hindrer Legemets frie Bevægelse.» Og til kvinnene: «Bort med
korsettet!» Inntil 1880-årene var det en uhyrlighet at kvinner i det hele tatt gikk på ski. Eva Sars er kjent som en skipioner som argumenterte for kvinners rett til å delta i vintersport. Hun var glad i å gå på ski allerede før hun traff sin mann, Fridtjof Nansen. Da de to gikk på skitur sammen, hadde hun på seg en spesialdesignet drakt. Utenpå langermet ullundertøy hadde hun en sameinspirert vadmelsdrakt med skjørt til midt på leggen, løse langbukser og gamasjer over støvlene. Vi lar både korsett og skjørt bli igjen hjemme og kler oss etter prinsippet ull innerst og vindtett ytterst. Vår skibekledning er nok betydelig lettere og mer vanntett enn den som ble brukt for over hundre år siden. Vi trenger ikke å bære med oss mat, for vi skal på luksustur fra hotell til hotell.
Oppkjørte løyper
Bussen fra Vinstra slipper oss av like utenfor Dalseter Hotell. Fjellhotellet ligger med vid utsikt over fjell og skoger i vinterlige Espedalen. Utenfor spisesalen ligger en familievennlig alpinbakke. I den store skistallen er det hektisk
Eftaskaffe med fyldig soppsuppe og smakfulle kaker på ærverdige Fefor Høifjellshotell.
Endelig kommer boka som beskriver 50 av de aller fineste skiturene du kan gå i vårt langstrakte land. Skiturene har varierende vanskelighetsgrad – fra dagsturer i ganske flatt terreng som passer for hele familien, til spennende skiturer utenfor merket løype.
I boka blir du kjent med nye turperler og gamle skiturklassikere som kan friste både trente skiløpere og nybegynnere på ski. Du finner villmarksturer, turer med fjordutsikt, familieturer, breturer, langturer, toppturer og lettgåtte dagsturer beskrevet med oversiktlige kart og informasjon om hvordan du kommer deg til startsted for turen. Noen praktiske råd om vinterfriluftsliv og tips om nyttige apper får du med på veien.
Inger Karin Natlandsmyr (født 1970) har gått Norge på langs og på tvers, og har lang fartstid som turleder i DNT. Dette er hennes tredje friluftsbok.
