Kristoffersen - Grunnleggende sykepleie bind 1

Grunnleggende sykepleie 1

Kapitteloversikt BIND 1

BIND 2

BIND 3

Sykepleie – fag og funksjon

Grunnleggende behov

Pasientfenomener, samfunn­ og mestring

1. Hva er sykepleie?

9. Kropp og velvære

2. Helse og sykdom – utvikling og begreper

10. Kroppspleie

19. Sykepleiefagets teoretiske utvikling

11. Respirasjon

3. Pasient og sykepleier – verdier og samhandling 4. Sykepleie – kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling 5. Sykepleierens ansvar og arbeidsområder i helsetjenesten 6. Pasientsikkerhet og kvalitet i sykepleie 7. Digitale tjenester i pasientomsorgen 8. Kliniske vurderings­ prosesser og dokumentasjon av sykepleie

12. Sirkulasjon 13. Sykepleie til pasienter med forstyrrelser i kroppstemperaturen 14. Væske og ernæring 15. Eliminasjon 16. Aktivitet 17. Behov for søvn og hvile 18. Seksualitet og helse

20. Sykepleie i et flerkulturelt samfunn 21. Identitet og egenverd 22. Sosial kontakt 23. Smerte – en personlig og sammen­satt erfaring 24. Lidelse, mening og håp 25. Stress og mestring 26. Livsstil og endring av livsstil 27. Å styrke pasientens ressurser 28. Sykepleie ved livets avslutning

www.grunnleggende-sykepleie.com • Interaktive oppgaver • Pasienthistorier • Lenker til aktuelle prosedyrer

Nina Jahren Kristoffersen Finn Nortvedt Eli-Anne Skaug Gro Hjelmeland Grimsbø (red.)

Grunnleggende sykepleie 1 Sykepleie – fag og funksjon

Forord til 1. utgave

Læreverket Grunnleggende sykepleie er en revisjon av trebindsverket Generell sykepleie (Kristoffersen, red.). Det omhandler grunnleggende sykepleie og inneholder kunnskap som utgjør basisen for all sykepleieutøvelse. Læreverket består av fire bind og er tilrettelagt slik at det kan benyttes gjennom alle tre år i sykepleierutdanningen. Det er lagt vekt på å tilpasse innholdet til Klinisk sykepleie (Almås, red.), slik at verkene utfyller hverandre.

I forbindelse med revideringsarbeidet gjennomførte forlaget en skriftlig evaluering av den forrige utgaven av læreverket, der både undervisere og studenter deltok. Forlaget og vi i redaktørgruppen samarbeidet deretter om å utvikle en prosjektskisse, der det sykepleiefaglige grunnlaget for verket og innholdet ble klart beskrevet. I denne prosessen deltok også en gruppe av undervisere fra sykepleierutdanningen i ulike deler av landet. Det var viktig for oss å utvikle en logisk og gjennomgående helhet i den tenkningen som skulle legges til grunn for organisering og utvalg av lærestoff i den nye utgaven. Vi redaktører har hatt kontinuerlige faglige diskusjoner, der ulike oppfatninger er blitt prøvd ut og diskutert. Denne prosessen har vært svært viktig for utviklingen av verket. Vi har også hatt viktige diskusjoner om hvordan kunnskap best kan formidles på en slik måte at studenten blir i stand til å anvende teoretisk stoff

i utøvelse av sykepleie. Det er dessuten lagt ned et betydelig arbeid i den pedagogiske tilretteleggingen og organiseringen av fagstoffet. Kunnskapen som presenteres innenfor sykepleiefaget, tar utgangspunkt i det beste og seneste av forskning. Det samme gjelder kunnskap fra medisinske basisfag, humaniora og samfunnsfag som er presentert som grunnlag for å forstå, vurdere og handle i sykepleie. I tillegg til forskningsbasert sykepleiekunnskap er erfaringsbasert sykepleiekunnskap og pasienterfaringer viktige komponenter i presentasjonen.

Forfattere av de ulike kapitlene har høy teoretisk og klinisk kompetanse på sine aktuelle områder samt lang undervisningserfaring fra høyskole og universitet. Norske sykepleieforfattere har i de siste 20 årene opparbeidet seg en solid posisjon i det sykepleiefaglige miljøet i Norden. Dette læreverket bidrar til å styrke denne posisjonen.

Vi i redaktørgruppen har hatt mange medforfattere som har gjort en solid innsats i arbeidet med læreverket. Også forlagets redaktører, faglige konsulenter og sykepleiestudenter har vært viktige aktører i prosessen for å kvalitetssikre læreverket. Det nære og konstruktive samarbeidet gjennom flere år har lagt grunnlaget for et læreverk som vi håper og tror vil utgjøre en viktig kunnskapsbase i framtidens sykepleierutdanning.

November 2004 Nina Jahren Kristoffersen Finn Nortvedt Eli-Anne Skaug (red.)

Innhold

kapittel 1 Hva er sykepleie? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Nina Jahren Kristoffersen, Finn Nortvedt, Eli‑Anne Skaug og Gro Hjelmeland Grimsbø Sykepleie som fag og yrke . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Sykepleiens fokus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Sykepleiens innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Sykepleiens funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hva sykepleie er, knyttet til fortellingen . . . . . . 20 Behovet for sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Utøvelse av sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Sykepleiefunksjonen som en helhet . . . . . . . . . 27

kapittel 2 Helse og sykdom – utvikling og begreper . 29 Nina Jahren Kristoffersen

Helsebegrepets historiske utvikling . . . . . . . . . 30 Helse – en global utfordring . . . . . . . . . . . . . . . . 32 De forente nasjoners tusenårsmål . . . . . . . . 34 Nye bærekraftsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Sosiale ulikheter i helse . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Sentrale begreper knyttet til sosial ulikhet i helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Det sosioøkonomiske hierarkiet . . . . . . . . . . 36 Helsas sosiale determinanter (SHDperspektivet) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Den sosiale helsegradienten . . . . . . . . . . . . . 37 Samfunnsskapte helseproblemer . . . . . . . . . 37 WHO: Europas Helse 2020 . . . . . . . . . . . . . . . 37 Folkelige oppfatninger av helse . . . . . . . . . . . . . 38 Helsas dimensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

Kjønn og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Kvinner og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Menn og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Teoretiske perspektiver på helse . . . . . . . . . . . . 45 Helse som funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . 45 God helse som noe annet enn fravær av sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 God helse som evne til å mestre påkjenninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 God helse som evne til å realisere sine mål . 54 Helse som livskvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Sykdom og sykdomsforståelse . . . . . . . . . . . . . . 58 Sykdom – ulike forklaringsmodeller . . . . . . . . . . 59 Hippokratisk sykdomsforståelse . . . . . . . . . . 59 Dualisme og mekanistisk sykdomsforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Den naturvitenskapelige og biomedisinske sykdomsmodellen . . . . . . . . . 61 Vår tids medisinske sykdomsoppfatning . . . 62 Sykdomsbyrde, helsetap og prioriteringer . 64 Prioriteringsutvalget for helsetjenesten . . . . . . 65 Faser i et sykdomsforløp . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Sykdomsopplevelse og livsverden . . . . . . . . . . . 70 Livsverden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kronisk sykdom som prosess – «illness trajectory» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Faser og trinn i kronisk sykdom . . . . . . . . . . 77 Sykepleierens intervenering . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Kronisk sykdom – et liv med skiftende perspektiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79

10 |

INNHOLD

kapittel 3 Pasient og sykepleier – verdier og samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Avslutning – utfordringer for pasientrelasjonen som sykepleieren kan gjøre noe med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132

Nina Jahren Kristoffersen og Per Nortvedt

Den profesjonelle relasjonens betydning for omsorg i sykepleien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Et grunnvilkår for menneskelighet . . . . . . . . 90 Grunnleggende for omsorg . . . . . . . . . . . . . . 91 Skillet mellom profesjonelle og private relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Å være profesjonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Personlig moral og faglig kyndighet . . . . . . . 93 Grunnlag for relasjoner i profesjonell sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Rammer for sykepleieomsorg . . . . . . . . . . . . 93 Humanistiske og altruistiske verdier som grunnlag for sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Verdighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Betydningen av samsvar mellom verdier og handlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Etablering av relasjoner i sykepleie . . . . . . . . . . 105 Samhandling i lys av medbestemmelse og selvbestemmelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Når pasienten er sårbar og avhengig . . . . . . 108 Pårørendes rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Empiri om relasjonens betydning i sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Pasienttilfredshet i somatiske sykehus . . . . 114 Behov hos pasienter og pårørende i hjemmebasert omsorg, sykehjem og innenfor lindrende behandling . . . . . . . . . . . 116 Samhandling – makt, krenkelser og ressursknapphet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Makten i de gode intensjoner . . . . . . . . . . . . 120 Makt og krenkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Om hvordan ressursknapphet truer kvalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Relasjoner og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130

kapittel 4 Sykepleie – kunnskapsgrunnlag og kompetanseutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Nina Jahren Kristoffersen

Kunnskap og kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Begrepsklargjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Kunnskapsformer i sykepleierutdanningen . . . 142 Sykepleie som profesjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Sykepleiens kunnskapsgrunnlag . . . . . . . . . . . . 147 Teoretisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Hva er teori? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Sykepleiefaget – teori på flere nivåer . . . . . . 149 Teori anvendt i sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Ulike fag- og vitenskapstradisjoner . . . . . . . . . . 152 Naturvitenskapelige fag . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Humanistiske fag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Kritisk teori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Sykepleiefaget i skjæringspunktet mellom ulike fag og tradisjoner . . . . . . . . . . . 153 Praktisk kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Ferdigheter knyttet til observasjon av pasienten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 SKUV – systematisk klinisk undersøkelse og vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Sanselig forståelse og klinisk blikk . . . . . . . . 156 Utvikling av observasjonsevnen . . . . . . . . . . 157 Praktiske sykepleieferdigheter . . . . . . . . . . . 158 Etisk kunnskap og moralsk kompetanse . . . . . . 160 Klinisk sykepleiekompetanse på ulike nivå . . . . 162 Kjennetegn ved klinisk sykepleiekompetanse . 165 Intuisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Intuisjon i sykepleiesituasjoner . . . . . . . . . . . 167 Taus og innforstått kunnskap . . . . . . . . . . . . 168 Handlingskunnskap og handlingsrefleksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Skjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 169

INNHOLD | 11

Læring og utvikling av personlig kompetanse . 170 Sosiokulturell grunnlagsforståelse av læreprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Erfaringslæring og refleksjon . . . . . . . . . . . . 172 Å lære av erfaring – en modell i fire trinn . . 172 Betydningen av kritisk refleksjon . . . . . . . . . 173 Metoder for kompetanseutvikling . . . . . . . . . 174 Egenvurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Å reflektere skriftlig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Faglig veiledning i gruppe . . . . . . . . . . . . . . . 176 Systematisk etikkarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Sykepleiefortellinger (narrativer) . . . . . . . . . 181 Kollegial respons . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Rollemodeller – mesterlære . . . . . . . . . . . . . . 183 Kunnskapsbasert praksis og fagutviklingssykepleierens rolle . . . . . . . . . . 184 Samarbeid mellom praksisfelt og høgskole . 185 Klinisk fagstige . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185

kapittel 5 Sykepleierens ansvar og arbeidsområder i helsetjenesten . . . . . 193 Nina Jahren Kristoffersen

Grunnlaget for sykepleierens arbeid og funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Konsekvenser for helsetjenesten og helsepersonell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Arbeidsområder for sykepleiere . . . . . . . . . . . . . 207 Sykepleietjenesten i kommunene . . . . . . . . . 207 Sykepleierens plass i somatiske sykehus . . . 217 Helhet i pasientforløpet – samhandling og samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Behandlingslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Profesjonell identitet som utgangspunkt for samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Yrkesgrupper som sykepleiere samarbeider med . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Ulike arbeidsformer – samordning versus samarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Etablering og gjennomføring av tverrprofesjonelt samarbeid . . . . . . . . . . . . . 232

Behovet for organisatorisk kompetanse . . . 238 Brukermedvirkning på ulike nivåer . . . . . . . . . . 243 Begrepsklargjøring og lovbestemmelser . . . 243 Brukermedvirkning som ressurs . . . . . . . . . . 246 Rett til individuell plan og koordinator . . . . . . . 248 Hensikten med individuell plan . . . . . . . . . . . 248 Utarbeiding av individuell plan (IP) . . . . . . . 249 Sykepleieren som politisk aktør . . . . . . . . . . . . . 253 Politikk og moral . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253

kapittel 6 Pasientsikkerhet og kvalitet i sykepleie . . . 267 Marit Kirkevold

Økt fokus på kvalitet i helsetjenesten . . . . . . . . 268 Nasjonal satsing på kvalitetsforbedring . . . . . . 270 Kvalitet i helsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Kjennetegn på kvalitet i sykepleie . . . . . . . . . . . 272 Plikt til forsvarlig yrkesutøvelse . . . . . . . . . . . . . 277 Plikt til forsvarlig drift av helsevirksomhet . . . . 279 Kvalitetssystem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Kvalitetssystem for avvikshåndtering . . . . . 282 Kvalitetsutvikling i sykepleien . . . . . . . . . . . . . . 284 Premisser for kvalitetsutvikling . . . . . . . . . . . 284 Kvalitetsutvikling som systematisk og målrettet prosess . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Eksempler på kvalitetsutvikling i praksis . . . 294 Bruk av minnegrupper for å fremme livskvalitet og trivsel i sykehjem . . . . . . . . . . 297 Utfordringer knyttet til kvalitetsutviklingsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Definisjon av kvalitet i sykepleien . . . . . . . . . 301 Idealer versus realiteter i kvalitetsutvikling . 302 Daglig virksomhet versus fremadrettet utviklingsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302 Nødvendige forutsetninger for å drive kvalitetsutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 303 Fra faglig utviklingsarbeid til implementering i daglig virksomhet . . . . . . . 304

12 |

INNHOLD

kapittel 7 Digitale tjenester i pasientomsorgen . . . . . . 311 Gro Hjelmeland Grimsbø

Krevende omsorgsutfordringer – behov for omstilling og nytenkning . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Teknologi i utøvelsen av sykepleie: Er det ukomplisert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314 Nåtidens og framtidens pasient . . . . . . . . . . 315 Digitale helsepersonelltjenester . . . . . . . . . . . . . 316 Digitale innbyggertjenester . . . . . . . . . . . . . . . . 319 Telemedisin som tilrettelegger for mestring av kronisk sykdom hjemmefra . . . 325 Internettbaserte støtteverktøy . . . . . . . . . . . . . . 327 Muligheter og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . 331

Dokumentasjon av mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369 Sykepleiehandlinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369 Dokumentasjon av sykepleiehandlinger . . . . . . 370 Evaluering / oppnådd resultat . . . . . . . . . . . . . . 371 Dokumentasjon av evaluering . . . . . . . . . . . . . . 372 Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 372

Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379

kapittel 8 Kliniske vurderings­prosesser og dokumentasjon av sykepleie . . . . . . . . . 337 Eli-Anne Skaug

Problemløsning i sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . 339 Dokumentasjon av sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . 343 Rammer for journalføring . . . . . . . . . . . . . . . . 343 Hensikten med journalføring . . . . . . . . . . . . . 344 System, struktur og språk . . . . . . . . . . . . . . . 345 Datasamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Krav til data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 346 Datakilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Ulike typer data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 349 Metoder for innhenting av data . . . . . . . . . . 350 Å tolke data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 352 Å tilpasse datasamlingen . . . . . . . . . . . . . . . . 355 Dokumentasjon av datasamling/kartlegging . . 358 Identifisering av behov for sykepleie . . . . . . . . . 360 Sykepleiediagnoser og medisinske diagnoser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 363 Prioriteringer i en pasientsituasjon . . . . . . . . 364 Dokumentasjon av sykepleiediagnoser . . . . . . . 365 Mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 Valg av mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 Målenes funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 Hovedmål og delmål, kortsiktige og langsiktige mål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 368

Se kunnskapsbaserte prosedyrer i Gyldendals digitale kompetanseverktøy www.shb.no Alle studenter får gratis tilgang til Sykepleiehåndboka!

Logg inn via Feide