Hanne Holme, Lisbeth Valla, Marit Bergum Hansen og Ellen S. Olavesen (red.)
Helsestasjonstjenesten Barns psykiske helse og utvikling
En god barndom varer livet ut God helse og gode liv skapes der folk lever. Helsetjenesten i kommunene er uten tvil en medvirkende årsak til at FNs utviklingsfond igjen har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Hilchen Sommerchild beskrev allerede i 1972 en moderne helsestasjon der sped- og småbarn blir sett som sosialt kompetente medmennesker. I dag har helsestasjonene et svært positivt omdømme i befolkningen. Tjenesten representerer en åpenhet for fagutvikling og ny forskning. Det samfunnsmessige mandatet der helsestasjonen både har helsefremmende og forebyggende oppgaver, samtidig som at tjenesten når ut til nesten 100 prosent av barnebefolkningen, gjør den unik sammenlignet med andre kommunale tjenester. I regjeringens seneste folkehelsemelding, St. meld. 19 (2014–2015), fremkommer det at psykisk helse skal få en enda større plass i alt folkehelsearbeid. Likevel beskriver Landgruppen av helsesøstre NSF i en ny rapport hvordan barn og unge både har mangelfull og ulik tilgang på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I tillegg varsler Statens helsetilsyn om tjenestens mangler gjennom sine seneste tilsynsbesøk. Veilederen for helsestasjons- og skolehelse tjenesten og de faglige retningslinjene for svangerskapsomsorgen gir tematiske anbefalinger til de faste konsultasjonene. Viktige publikasjoner, som for eksempel Håndbok for helsestasjoner, gir også en oversikt over hva som bør gjøres på de ulike konsultasjonene. Likevel synes vi at psykisk helse og utvikling hos gravide og sped- og småbarn har fått for lite oppmerksomhet i helsestasjonsarbeidet – frem til nå. Nye faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten er under utarbeidelse, og disse
vil forhåpentligvis inneholde enda flere beskrivelser av den praktiske gjennomføringen av helse stasjonsarbeid som inkluderer barnas psykiske helse og utvikling. Arbeidet med denne boken startet opprinnelig som et innspill til Misvær og Oftedal i deres revisjon av sin håndbok for helsestasjonene. Deretter utviklet det seg til en fagbok som omsetter nyere utviklingspsykologi og forskning om sped- og småbarns psykiske helse og utvikling til hvordan dette kan påvirke innhold og utøvelse av helsestasjonstjenesten. Vi har gjennom arbeidet vektlagt den praktiske nytteverdien kapitlene skal ha, og vi håper dere med dette kan nyte bokens mange kapitler. Temaer er valgt utfra hva vi mener er for lite belyst i andre publikasjoner, og boken er derav på ingen måte uttømmende for fagfeltet. Tvert imot tenker vi oss at den kan være et berikende supplement. Boken starter med et kapittel fra barneombud Anne Lindboe og hennes medarbeider, og gir en samfunnsmessig og politisk plattform å jobbe videre ut fra. Helsestasjonens ansatte er viktige for barn! Flere av kapitlene i boken har temaer som kan overlappe hverandre noe, og selv om vi ønsker at leserne skal lese boken fra perm til perm, kan kapitlene også leses løsrevet fra hverandre. Enkelte steder anbefales leseren å lese to kapitler i sammenheng. Vi har valgt en inndeling der bokens første del omhandler kunnskapsgrunnlaget for perinatal omsorg og spedog småbarnsutvikling. Deretter kommer andre del, som tar for seg ulik type påvirkelighet som barnet har, enten i kraft av medfødt kapasitet, egenskaper ved foreldrene eller i omgivelsene. I bokens tredje del har vi samlet de kapitlene som retter seg mot
6
En god barndom varer livet ut
tidlig innsats og aktuelle og tilgjengelige tiltak som kan passe i helsestasjonstjenesten. Vi har også tatt med et kapittel om bærekraftige helsestasjoner og endringsarbeid – for å vise hvordan implementeringsteori og kunnskap om innovasjoner er viktig i en tid der det nasjonalt jobbes mot ytterligere styrking av samhandling på tvers av sektorer. Også annet utviklingsarbeid i kommunene for å bedre folkehelsen vil trolig inkludere og påvirke helsestasjonstjenesten. Internett-intervensjoner som støtte i helsestasjonsarbeid er et forholdsvis nytt fenomen, men kan komme til å bety mye i fremtiden. Dette omtales nærmere i et eget kapittel i denne boken, og mange av bokens kapitler er brukt som kunnskapsgrunnlag i utviklingen av en helt egen nettressurs for helsestasjonstjenesten, www.helsestasjonstjenesten. noKapitlene som omhandler overvekt og fedme er skrevet uten å bringe inn momenter fra det siste årets offentlige debatter knyttet til nasjonal veiing i skolehelsetjenesten. Det samme gjelder til dels for kapittelet om barnemishandling og vold, der det også har vært flere ulike debatter i mediene. I disse kapitlene har vi valgt å fokusere på gjeldende retningslinjer, forskningsresultater og å knytte det opp mot hvordan helsestasjonens ansatte kan støtte opp under de minste barnas utvikling. Alle barn trenger utviklingsstøtte, bare på ulike måter. Helsestasjonens rolle gjennom svangerskapet og øvrig helsestasjonsoppfølging bør være å finne frem til barnet og familiens styrker og ressurser, og gjøre mer av det gode og det som fungerer for dem. I tillegg mener vi det er helt nødvendig å bygge såkalte «stillas» rundt barn og familier som trenger noe ekstra. Vi må finne frem til «orkidébarna», de som har en spesiell påvirkelighet, og som trenger ekstra utviklingsstøtte for å blomstre. Denne typen stillastenking omkring barn og familier bør kunne ha
helsestasjonen som sitt utgangspunkt, og vi håper leseren lar seg inspirere til videre arbeid for å kunne tilby dette i fremtidens helsestasjoner. På denne måten ønsker vi at boken kan bidra til at barns unike vekst og utvikling følges av Arne Holtes beskrivelse av begeistrede voksne som sørger for realisering av barns rett til en følelse av • identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt • mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en • mestring: følelse av at man duger til noe • tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted • trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • fellesskap og sosial støtte: noen å dele tanker og følelser med, noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en når det trengs • deltakelse og involvering: engasjerer og engasjeres i andre. Avslutningsvis vil vi takke alle bidragsytere som har delt sin kunnskap og sine erfaringer, og takk også til kollegaer og venner ved Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse som sammen med oss arbeider for en betydelig styrking av helsestasjonstilbudet i Norge. Helsestasjonen er en unik forebyggingsarena – la oss fortsette å styrke dens viktige arbeid for barn og deres familier gjennom svangerskap og barnas første leveår! Oslo, desember 2015 Hanne Holme, Ellen Solstad Olavesen, Lisbeth Valla og Marit Bergum Hansen
Innhold Del 1
Kunnskapsgrunnlaget for bedre støtte til gravide, sped- og småbarn og deres familier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Kapittel 1 Helsestasjonen – de yngste barnas rett til en helsetjeneste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Tone Viljugrein og Anne Lindboe
Den viktige helseoppfølgingen de første leveårene . . . . . . . . . . . . . Kommuner som bryter loven . . . . . . . . . . . . . . . . . Å oppdage at barn ikke har det bra . . . . . . . . . . . . Barn som utsettes for vold og overgrep . . . . . . . Helsesøster må høre barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsesøster må rapportere om avvik og svikt . . Tanker om fremtidens helsestasjon . . . . . . . . . . . Barneombudets råd til helsesøstre på helsestasjonen . . . . . . . . . . . . . . . .
19 20 21 21 23 23 24 24
Kapittel 2 Hjerneutvikling fra fosterlivet til voksen alder Tidlige faktorer og erfaringers betydning . . . 27 Christian K. Tamnes
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjerneutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjerneutvikling før fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjerneutvikling i spedbarnsalderen . . . . . . . . . . . Hjerneutvikling i barndommen og ungdomsalderen . . . . . . . . . . . . Atypisk hjerneutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tidlige faktorers betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arvbarhet og geners betydning . . . . . . . . . . . . . . . Tidlige ytre faktorers betydning: ernæring, rusmidler og psykisk helse . . . . . . . . . . Betydningen av forhold rundt fødsel . . . . . . . . . .
27 28 28 30
Erfaringer og plastisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljø, erfaringer og læring . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjernens plastisitet gjennom livet . . . . . . . . . . . . Sensitive perioder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremtidige forskningsspørsmål og utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
35 35 35 36 36 37
Kapittel 3 Epigenetikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Lars Smith
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barns følelsesmessige tilstander . . . . . . . . . . . . . . Predeterminert versus probabilistisk epigenese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En dyremodell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskjellig sårbarhet/plastisitet . . . . . . . . . . . . . . Tilknytning, temperament og resiliens . . . . . . . . Implikasjoner for helsestasjonsarbeidet . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
41 42 42 43 44 46 49 50 50
Kapittel 4 Psykisk helse i svangerskap og barseltid . . . . . 53 Gro Vatne Brean
30 32 33 33 33 34
Svangerskap som overgang . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologiske utfordringer i svangerskap og barseltid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tvangstanker og tvangshandlinger . . . . . . . . . . . Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bipolar lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
53 54 55 55 56
8
Innhold
Psykose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Angst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Posttraumatisk stresslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske utfordringer som kontinuum . . . . . . . . . Konsekvenser for det ufødte/nyfødte barnet . Hvordan være til hjelp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
56 56 56 57 57 58 59
Kapittel 5 Barn og foreldre på helsestasjonen – hvordan kan helsesøster bruke tilknytningsteori i sitt arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Heidi Jacobsen
Tilknytningsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Indre arbeidsmodeller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilknytningsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mentalisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgssystemet og omsorgskvalitet . . . . . . . . Trygghetssirkelen (Circle of Security) . . . . . . . . . . Barnets behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omsorgspersonens bidrag i relasjonen . . . . . . . . . «Haimusikk» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Helsestasjonens bidrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
63 64 65 66 66 68 68 71 71 72
Kapittel 6 Så sosiale er spedbarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Stein Bråten
Når nyfødte etterligner og deltar i samspill med omsorgsgiver . . . . . . . . . . . Noen krysskulturelle glimt av spedbarn som mater sin omsorgsgiver . . . . . . Når de matende spedbarna tar del i den andres inntak av maten . . . . . . . . . . Når barn kommer til unnsetning . . . . . . . . . . . . . . Fra spedbarnsalderens kommunikative utviklingstrinn som understøtter høyere trinn . Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
77 78 79 80 81 82
Kapittel 7 Fedres rolle i barnets tidlige utvikling . . . . . . . . 85 Thomas Skjøthaug
Hva slags kunnskap finnes om fedre i den første tiden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den fraværende far og barns psykiske helse . . . Fedres psykiske helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Screening av angst og depresjon for fedre under svangerskapet . . . . . . Overgang fra mann til far . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vanskelig barndom? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan involvere far? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Politiske virkemidler for å involvere far . . . . . . . . Selvstendig eierskap i farsrollen . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering og forslag for helsestasjonsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
86 87 87 89 89 90 91 92 93 93
Kapittel 8 Parforholdets betydning for psykisk helse hos voksne og barn . . . . . . . . . . . . 99 Gun-Mette B. Røsand
Psykisk helse i graviditeten og spedbarnstiden . 99 Faktorer som øker risikoen for depresjon i tiden rundt fødsel . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Parforhold og psykisk helse hos de voksne . . . . . 101 Parforholdet som buffer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Foreldrenes parforhold og barnas psykiske helse . 102 Samlivsbrudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Samlivsbrudd og psykisk helse – hos de voksne . . 104 Samlivsbrudd og psykisk helse – hos barna . . . . . 104 Hva er risikofaktorene for samlivsbrudd? . . . . . . 105 Hva kan gjøres for å styrke parforholdet og forebygge konflikt? . . . . . . . . . . 105 Tiltak som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt . 106 Ulike hjelpeinstanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hva kan helsesøsters og helsestasjonens rolle være? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hvor kan man få ytterligere hjelp hvis man har vansker i parforholdet? . . . . . . . . . . 108 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109
Innhold
Del 2
Utviklingsstøtte til familier med ulike behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kapittel 9 Spedbarns individualitet – hvordan veilede foreldre ut fra barnets temperament . . . . . . . . 115
Sped- og småbarn trenger rolige og trygge voksne . . . . . . . . . . . . . . . 134 Informasjon og anbefalinger til foreldre . . . . . . . 134
Kåre S. Olafsen og Lene Sommerseth Hansen
Bakgrunn, innhold og betydning . . . . . . . . . . . . . . 115 Temperament hos spedbarn . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Barnets biologisk baserte væremåte . . . . . . . . . . . 116 Betydning av miljø og situasjon: Gjensidig tilpasning . . . . . . . . . . . . . . . 117 Hvordan temperament påvirker væremåte . . . . 120 De enkelte temperamentstrekk og kombinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Betydningen av temperament for søvn, gråt og spising . . . . . . . . . 123 Omsorgsmiljø og temperament . . . . . . . . . . . . . . 125 Vurderinger i praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kapittel 10 Tidlig stress og senere helse – urovekkende sammenhenger . . . . . . . . . . . . . 129 Turid Suzanne Berg-Nielsen
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Hva er stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Stress er en form for angst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Hva skjer inne i kroppen ved stress? . . . . . . . . . . . 130 HPA-aksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Stresshormonene og sykelighet . . . . . . . . . . . . . . . 131 Stress og epigenetiske prosesser . . . . . . . . . . . . . . 131 Stress og tidlig oppvekstmiljø . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Relasjonsstress og kvalitet på omsorg . . . . . . . . . 132 Relasjonsstress som følge av omsorgssvikt . . . . . . 133 Sammenheng mellom forstyrrelser i stressregulering og senere uhelse . . . . . . . . . . . . 133 Barn som er stresset . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Hvordan vet man om småbarn er stresset? . . . . . 133 Implikasjoner for praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
Kapittel 11 Når vold og overgrep infiltrerer omsorgen for små barn . . . . . . . . . . . 139 Hanne Cecilie Braarud og Dag Øystein Nordanger
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Først er relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Spedbarn er aktive i sosiale samspill . . . . . . . . . . 140 Barnets sensitivitet for negative omsorgserfaringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Omsorgserfaringer former nervesystemet . . . . . . 141 Toleransevinduet for optimal stimulering . . . . . . 142 Utviklingstraumer og utviklingsmessige konsekvenser . . . . . . . . . . . . . . 143 Implikasjoner for helsestasjonens arbeid . . . . . . 143 Viktigheten av å spørre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144 Muligheten som ligger i hjemmebesøk . . . . . . . . . 144 Hva skal man se etter hos barna? . . . . . . . . . . . . . 145 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Kapittel 12 Helsestasjonen i møte med barnemishandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Marit Bergum Hansen og Hanne Holme
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151 Hva er barnemishandling? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Fysisk barnemishandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Den psykologiske volden eller vanskjøtselen . . . . 153 Kjønnslemlestelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Forekomst av barnemishandling i Norge . . . . . . 154 Symptomer på barnemishandling . . . . . . . . . . . . 155 Forebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158
9
10
Innhold
Kapittel 13 Hva betyr det for barn å vokse opp i en fattig familie? . . . . . . . . . . . . . . . . 161
Kapittel 15 Minoritetshelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Ellen Annexstad
Tormod Bøe og Henrik Daae Zachrisson
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Fattigdom i en norsk kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Konsekvenser av fattigdom for barns utvikling . 162 Sosioemosjonell og atferdsmessig utvikling . . . . . 162 Kognitiv og språklig utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Mekanismer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Familieinvesteringsperspektivet . . . . . . . . . . . . . . 164 Familieprosessmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Gjensidig påvirkning av familieinvesteringer og familieprosesser . . . . . . . . . . . . . 165 Intervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Intervensjoner for å redusere materiell deprivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Intervensjoner for å endre mekanismene som bidrar til negative følger av fattigdom . . . . . 166 Intervensjoner som kan kompensere for negative konsekvenser av fattigdom . . . . . . . 167 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Kapittel 14 Krysskulturelle møter på helsestasjonen . . . . 173
Migrasjon og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Bruk av tolk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Migrasjon, familie og reproduktiv helse . . . . . . . 192 Kjønnslemlestelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Vold i nære relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Organisering av helsetilbudet til asylsøkere og flyktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Organisering av ordinære asylmottak . . . . . . . . . 195 De strukturelle forholdene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Barn i asylmottak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 196 Tap og venting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Lek, aktivitet og utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 «Papirløse» barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Mestring og resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 200 Helsestasjonens rolle i utvikling av mestring . . . 201 Kapittel 16 Fosterbarns behov for utviklingsfremmende omsorg Hvordan kan helsestasjonen være en ressurs for fosterbarn og fosterforeldre?. . . . 205 Heidi Jacobsen
Lill Salole og Hanne Holme
Stort mangfold i Norge og på helsestasjonene . . . 173 Hva er kultur, og hvordan påvirkes vi av kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Blinde flekker, antakelser, fordommer og bevisstgjøring . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Interkulturell forståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Verdier og verdiskalaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Interkulturell kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . 178 Kultur og tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Refleksjonsoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Foreldreskap, omsorg og barneoppdragelse i ulike kulturer . . . . . . . . . . . . . 180 Migrasjons- og levefaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Noen gode råd og tips til tryggere krysskulturell praksis . . . . . . . . . . . . . . . 185 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 185
Fosterhjemsomsorgen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . 206 Helsestasjonens plikter og oppgaver . . . . . . . . . . 206 Fosterbarns behov for utviklingsfremmende omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Kognitiv utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Sosio-emosjonell fungering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Fire sentrale omsorgsbehov hos fosterbarn . . . . 210 Synkronisitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Nærende omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 211 Psykologisk investering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212 Stabilitet i omsorgssituasjonen . . . . . . . . . . . . . . . 212 Kasus: Anne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Metoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Foreldres tilknytningsdagbok . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Trygghetssirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Kasus: Veiledning med Annes fosterforeldre . . 215
Innhold
Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Kapittel 17 Helsestasjonens oppfølging av adoptivbarn og deres familier . . . . . . . . . . . . 221 Tori Mauseth og Ellen Solstad Olavesen
Adopsjonsstatistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Adoptertes bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222 Adoptivforeldre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223 Hvordan går det med adoptivbarna? . . . . . . . . . . 223 Norske data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224 Alder og oppvekstvilkår før adopsjon . . . . . . . . . 225 Tilbud til adoptivbarn og -familier . . . . . . . . . . . . 225 Behov for likeverdige helsetjenester . . . . . . . . . . 226 En modell for oppfølging på helsestasjonen . . . 226 Fastlegens ansvar og oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . 227 Helsestasjonens rolle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Den første kontakten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 227 Hjemmebesøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Smittevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Vaksinasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Ernæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 230 Vekst og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Oppfølgingsrapport . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Språkutvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232 Tannhelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Psykisk helse og tilknytning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233 Mye kan repareres . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 234 Identitetsutvikling og tenåringstid . . . . . . . . . . . . 235 Kasus: Ida . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Tilpasset tolvmånedersundersøkelse på helsestasjonen . . . . . . . . . . . . . . . 237 Justert toårsundersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Kapittel 18 Overvekt og fedme hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Samira Lekhal og Hanne Holme
Helsetjenesten som premissleverandør . . . . . . . 241 Definisjon av overvekt og fedme hos barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242
Årsak og forekomst av overvekt og fedme hos barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 245 Konsekvenser av overvekt og fedme . . . . . . . . . . 246 Utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge . . . . . . . . . . 247 Den vanskelige samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Familieforhold og sosiale relasjoner . . . . . . . . . . . 249 Tidligere sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Vektutvikling og overvektsanamnese . . . . . . . . . . 250 Kostholdsanamnese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Fysisk aktivitet og stillesitting . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Klinisk undersøkelse med påfølgende blodprøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Motivasjonsanamnese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Samtaleteknikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Behandlingsmål og effekt av behandling . . . . . . 252 Henvisning til spesialisthelsetjenesten . . . . . . . . 253 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 254 Kapittel 19 Gravide og småbarnsforeldre som har rusproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Torill Sundet Siqveland og Kari Slinning
Multippel risiko knyttet til det å vokse opp med foreldre som har rusproblemer . . . . . . 258 Eksponering for alkohol i fosterlivet . . . . . . . . . . 259 Eksponering for opioider, medikamenter og blandingsmisbruk i fosterlivet . . . . . . . . . . . . . 260 Kognitiv utvikling hos barn som er eksponert for rusmidler i fosterlivet . . . . . . . . 260 Oppfølgings- og behandlingstilbud for gravide kvinner med rusproblemer . . . . . . . . 261 Identifisering og oppfølging av gravide med rusproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . 262 Helsestasjonens rolle etter fødsel . . . . . . . . . . . . . 263 Typiske utfordringer hos sped- og småbarn som er eksponert for rusmidler i fosterlivet . . . . . . . . 264 Sentrale utrednings- og veiledningstemaer i barnets første leveår . . . . . . 264 Støtte og omsorg for foreldre og omsorgspersoner til barn i alderen 0–2 år . . 266 Småbarnsalder (2–5 år) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 267
11
12
Innhold
Kapittel 20 Selvregulering – en medfødt kapasitet og dens påvirkbarhet Én nøkkel til å forstå uro hos sped- og småbarn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Kirsten Møller-Pedersen og Merete Waage Hanssen-Bauer
Barnets individuelle selvregulerende mønster . 274 Regulering av den grunnleggende dimensjonen søvn–våkenhet–gråt . . . . . . . . . . . . 274 Barnets selvreguleringsmekanismer . . . . . . . . . . . 276 Barnets mottakelighet for regulering utefra . . . . 278
Regulerende bearbeiding av sanseinntrykk . . . . 279 Helsestasjonstjenestens støtte til foreldre som har barn med reguleringsvansker . . 280 Systematisk foreldreveiledning med ICDPprogrammet til foreldre med urolige barn . . . . . 281 De tre dialogene i ICDP-programmet . . . . . . . . . 282 Fortvilet mor med en tre uker gammel baby . . . . 282 Urolig barn på fanget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Overtrette barn som ikke får sove . . . . . . . . . . . . 283 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 284 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285
Del 3
Tidlig innsats og tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 287 Kapittel 21 Møtet med helsestasjonen – foreldre som aktive deltakere . . . . . . . . . . . . . 289 Astri Lindberg og Ingjerd Hvatum
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 «Det første møtet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 290 Alliansebygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 «Det gode møtet» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291 Intersubjektivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Å åpne for det usagte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Subjekt–subjekt-forholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Å ha sitt eget og den andres sinn i sitt sinn . . . . . 294 Selvrefleksivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 294 Undring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 295 Hjelpers selvforståelse og selvutvikling . . . . . . . . 296 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Kapittel 22 Triangulerte samtaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Haldor Øvreeide
Å samtale med barn og foreldre, sammen? . . . . 301 Hvordan snakke med barn og foreldre, sammen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305 Forholdet mellom dialog, relasjon, samtale og tema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305
Grunnleggende dialogegenskaper . . . . . . . . . . . . 306 Samtalestruktur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 309 Praktisk oppsett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 310 Samtalen som en narrativ virksomhet – den gode fortellingen . . . . . . . . . . . 311 Steg for steg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 312 Relevant litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 314
Kapittel 23 Støttesamtalen – et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet på helsestasjonen . . . 315 Aslaug Haug
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315 Personlig kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 316 Aktiv lytting og støttesamtalen . . . . . . . . . . . . . . . 316 Hovedkomponenter i aktiv lytting . . . . . . . . . . . . 317 Aktiv lytting, sårbarhet og makt . . . . . . . . . . . . . 318 Carl Rogers tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 318 Betingelser for å skape den gode relasjonen hvor den utviklende samtalen kan skje . . . . . . . . 319 En mulig utvikling av fødselsdepresjon – og hvorfor støttesamtale virker . . . . . . . . . . . . 320 Jordmor og helsesøsters rolle i personsentrerte støttesamtaler . . . . . . . . . . . . . 321 Åpne spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323 Fokus på indre psykologiske prosesser . . . . . . . . . 323
Innhold
Emosjonell anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 324 Dialog som fremmer refleksjon . . . . . . . . . . . . . . . 325 Stillhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Om å lytte til mer enn ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 326 Støtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 Tiltaksnettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 Tilbud om støttesamtaler til fedre . . . . . . . . . . . . 328 Edinburgh-metoden og støttesamtalen i et flerkulturelt perspektiv . . . . 328 Avsluttende betraktninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 329 Kapittel 24 Motiverende intervju i helsestasjonsarbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Kari Frank
Profesjonelle møter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 331 Holdning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 332 Faser i endringsprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333 Motstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Kommunikasjonsteknikker . . . . . . . . . . . . . . . . . . 335 Depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 340 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 344 Kapittel 25 Samtaler om bekymring på helsestasjonen . . 347 Ragnhild Onsøien og May Britt Drugli
Godt samarbeid – et godt utgangspunkt . . . . . . 348 Tillit og åpenhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 348 Yrkesrelatert kommunikativ kompetanse . . . . . . 349 Kommunikasjon på helsestasjonen . . . . . . . . . . . . 349 Dialog som ideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 Et konkret utgangspunkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 350 Samtalens ulike faser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 Før samtalen starter – forberedelse mentalt og strukturelt . . . . . . . . . . 351 Ta godt imot foreldrene og etabler kontakt . . . . . 352 Første samtalefase – oppstart av samtalen . . . . . 352 Andre samtalefase – temafasen . . . . . . . . . . . . . . 353 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357
Kapittel 26 Individuell plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 Lene Chr. Holum, Kristin Humerfelt og Jorunn Bjerkan
Formålet med IP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 359 Oppstart av planarbeidet og taushetsplikt . . . . . 360 Hva kan en IP bidra med i oppfølgingen av Matias? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 361 Hvem skal være koordinator for planen til Matias og foreldrene? . . . . . . . . . . . . . . 364 Hvordan bør planarbeidet foregå? . . . . . . . . . . . . 365 Hvordan ser mål og tiltak i planen til Matias ut? . . . . . . . . . . . . . . . . . 366 Når er IP nødvendig og helsesøsters rolle . . . . . . . 367 Bruk av nettbaserte verktøy i arbeidet med IP . . 367 Politiske føringer og forskningsprosjekter . . . . . 368 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371 Kapittel 27 Bærekraftige helsestasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . 373 Endringsarbeid i helsestasjonstjenesten Hanne Holme, Filip Drozd og Marit Bergum Hansen
Dagens helsestasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 374 Bærekraft, innovasjoner og implementering . . 374 Ledelse av helsestasjonstjenesten . . . . . . . . . . . . 376 Øvrige rammefaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 377 Ledelsesforankring i endringsprosessene . . . . . . 378 Valg av intervensjon og etablering . . . . . . . . . . . . 379 Omfang utredes nærmere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 380 Evaluering, vedlikehold og ytterligere systemforbedring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 381 Familievennlige og bærekraftige helsestasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 382 Kapittel 28 Bruk av kartleggingsmetoder i helsestasjonstjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 Lisbeth Valla og Ellen Solstad Olavesen
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 385 Kunnskapsgrunnlaget for sped- og småbarn . . . 385 Tidlig innsats på helsestasjonen . . . . . . . . . . . . . . 386 Kartleggingsverktøy i helsestasjonstjenesten . . 386
13
14
Innhold
Screening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 387 Ulike kartleggingsverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Foreldres livsstil og helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 389 Barns utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 391 Implementering i tjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . 393 Praktisk gjennomføring og oppfølging . . . . . . . . 394 Dokumentasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 394 KVIK-prosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 395 Opplæringsprogrammet «Tidlig Inn» . . . . . . . . . 396 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 396 Kapittel 29 Barseldepresjon En kommunal modell for forebygging, identifisering og behandling . . . 401 Kari Glavin
Forutsetninger i kommunen . . . . . . . . . . . . . . . . . 403 Forebygging av barseldepresjon . . . . . . . . . . . . . . 404 Identifisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 406 Intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 407 Oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 408 Kapittel 30 Hjemmebesøk som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 Esther Hjälmhult
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 Retningslinjer og rammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 413 Dagens status . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414 Et eksempel på ny giv i tilbud om hjemmebesøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 415 Holdninger og ordvalg har betydning . . . . . . . . . 416 Bedre tilpasning av hjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Likeverdige relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 417 Bredere grunnlag for å gjøre en god jobb . . . . . . . 418 Oppdage barn i risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419 Hva har foreldrene behov for? . . . . . . . . . . . . . . . . 419 Det første hjemmebesøket . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 419 Hjemmebesøk til andre barn og unge . . . . . . . . . 420 Hjemmebesøk til familier i risiko . . . . . . . . . . . . . . 420 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 421
Kapittel 31 Nurse Family Partnership . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 425 Kari Glavin
Hva er Nurse Family Partnership? . . . . . . . . . . . . 426 Nurse Family Partnership og effekt . . . . . . . . . . . 426 Innhold i NFP-programmet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 427 Opplæring, oppfølging og veiledning av NFP-sykepleiere . . . . . . . . . . . . . . . . 428 Teorigrunnlag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 429 Mestringsteori (Albert Bandura) . . . . . . . . . . . . . 429 Humanøkologi (Urie Bronfenbrenner) . . . . . . . . 429 Tilknytningsteori (John Bowlby) . . . . . . . . . . . . . . 429 Elementer i NFP-modellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 429 Sammenligning med det norske helsestasjonssystemet . . . . . . . . . . . . . . . . 429 Hvordan kan NFP brukes i Norge? . . . . . . . . . . . . 432 Forankring og utprøving av NFP i Norge . . . . . . . 432 Målgruppe i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 433 Kapittel 32 The Newborn Behavioral Observations System En spedbarnsfokusert og relasjonsbasert observasjonsmetode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 437 Kari Slinning og Hege Sandtrø
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 437 Teoretisk forankring, rammeverk og forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 438 Den nyfødtes utviklingsagenda som rammeverk for NBO . . . . . . . . . . . . . 439 Fødselens psykologi og balansekunsten mellom å støtte og ikke forstyrre . . . . . . . . . . . . . 442 Skreddersøm for hvert hjemmebesøk . . . . . . . . . 444 Hjemmebesøkets og NBOens tre faser . . . . . . . . 444 Hjemmebesøk hos førstegangsforeldre til Ida . . . 445 Hvorfor NBO er en god metode i helsestasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 448
Innhold
Kapittel 33 Babybæring og den tidlige fysiske kontakt mellem forælder og barn . . . . 451
Kapittel 35 Hjelp til å forstå vansker hos sped- og småbarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 471
Henrik Norholt
Gro Vatne Brean
Introduktion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 451 Tidlig kontakt og helsesøstres daglige udfordringer . . . . . . . . . . . . 451 Søvn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 453 Gråd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 454 Amning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 454 Socio-emotionel udvikling og tilknytning . . . . . 455 Anbefalinger vedrørende hud-mod-hud-kontakt og babybæring . . . . . . . . 456 Ergonomiske aspekter af babybæring . . . . . . . . . 458 Sikkerhedsaspekter ved babybæring . . . . . . . . . . 459 Konklusion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 460
Symptomer hos sped- og småbarn . . . . . . . . . . . . 471 Kartlegging og diagnostisering . . . . . . . . . . . . . . . 472 Diagnosesystemet DC: 0-3R . . . . . . . . . . . . . . . . . 473 Akse I: Kliniske forstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 474 Akse II: Klassifisering av foreldre-barn-relasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 Akse III: Medisinske og utviklingsrelaterte forstyrrelser og tilstander . . . 476 Akse IV: Psykososiale stressorer . . . . . . . . . . . . . . 476 Akse V: Emosjonell og sosial fungering . . . . . . . . 476 Kartleggingsverktøy og sjekklister . . . . . . . . . . . . 477 Formelle verktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 477 Utviklingsmessige milepæler . . . . . . . . . . . . . . . . . 478 Sanseprofilbeskrivelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 478 Risiko, beskyttelse og kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . 479 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 479
Kapittel 34 Trygghetssirkelen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 463 Hilde Melsom
Trygghetssirkelen som rammeverk . . . . . . . . . . . 463 Knut og Lisa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 463 Anna og Tor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464 Øivind og Thea . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 465 Trude og Siv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 465 Trygghetssirkelen – en invitasjon til undring og refleksjon . . . . . . . . . 465 Eva og Simen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466 Hvordan samtale med Trygghetssirkelen på bordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 466 Sirkelhistorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 467 Spøkelser fra fortiden – det er ikke lett å gi det man selv ikke har fått . . . . . . . . . 468 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 469
Kapittel 36 Forebygge overvekt hos barn og unge – et økologisk perspektiv . . . . . . 481 Gudbjørg Øen
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 481 Fedme forstått i lys av en økologisk modell . . . . 481 Psykososiale faktorer ved overvekt og fedme . . 483 Mobbing og diskriminering . . . . . . . . . . . . . . . . . . 484 Selvfølelse og kroppsmisnøye . . . . . . . . . . . . . . . . 484 Sosioøkonomiske faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 Stress, skyld og skam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 Forebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 Tiltak – individ, familie, venner og sosialt nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 486 Tiltak – barnehager, skoler og fritid . . . . . . . . . . . 490 Tiltak – helsetjeneste og samarbeid . . . . . . . . . . . 491 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 492
15
16
Innhold
Kapittel 37 «Godt samliv» – parkurs for førstegangsforeldre . . . . . . . . . . . 495 Marianne Bie, Hanne Holme og Anne-Lise Knatten
«Godt samliv» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 496 Kursdel 1: Fra par til familie . . . . . . . . . . . . . . . . . 496 Kursdel 2: Kommunikasjon: å holde forbindelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 497 Kursdel 3: Krangel og konflikt – hvordan håndteres det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 498 Kursdel 4: Kjærlighetens ABC: Fornuft og følelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 499 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 500 Kapittel 38 Internettintervensjoner for barn, unge og deres foreldre . . . . . . . . . . . . . 503 Filip Drozd og Elin Kallevik Olsen
Kvalitetssikring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 503 E-helse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 504 Journalsystemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 Telemedisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 Beslutningsstøtteverktøy . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 505 Omsorgs- og velferdsteknologi . . . . . . . . . . . . . . . 505 Internettbaserte helseprodukter og -tjenester . . . 505 Internettintervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 506 Assistert internettbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . 506 Selvhjelpsprogrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507 Holdninger til og bruk av internettintervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 507 Internettintervensjoner for foreldre . . . . . . . . . . . 507 «Mamma Mia» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 510 Kartlegging av depressive symptomer . . . . . . . . . 510 Hjelp og støtte for depressive symptomer . . . . . . 510 Mors psykiske helse og livskvalitet . . . . . . . . . . . . 512 Parforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 512 Barnet og barnets utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . 512 Forskning på «Mamma Mia» . . . . . . . . . . . . . . . . 512
Mobile helseapplikasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 513 Samspillet og relasjonen mellom bruker, teknologi og tjenesteyter . . . . . . . . . . . . . 514 Ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 516 helsestasjonstjenesten.no . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 516 Bakgrunn for valg av faglige temaer . . . . . . . . . . 517 Konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 517 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 518 Kapittel 39 Kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 525 Hege Kornør
Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 525 Trinnene i kunnskapsbasert praksis . . . . . . . . . . . 527 Spørsmålsformulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 527 Litteratursøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 528 Kritisk vurdering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 530 Implementering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 530 Evaluering av egen praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 532 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 532 Kapittel 40 Forskningsstøttede kjerneelementer og programmer . . . . . . . . . . . 533 Sihu Klest
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 533 Evidensbaserte programmer . . . . . . . . . . . . . . . . . 534 Utfordringer knyttet til bruk av programmer i fullskala . . . . . . . . . . . . . . . 536 Kjerneelementer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 537 Bruk av kjerneelementer i praksis . . . . . . . . . . . . . 538 Innovative måter å levere helsehjelp på . . . . . . . . 540 Utviklingen fremover: samarbeid mellom helsepersonell og forskere . 541 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 541 Om bidragsyterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 545 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 551