Roger Hagen og Leif Edward Ottesen Kennair (red.)
Psykiske lidelser
Forord Behandlere som møter pasienter med psykiske lidelser trenger hensiktsmessige kriterier for å vurdere behandlingsbehov for hvert enkelt tilfelle. I praksis kan slike vurderinger være kompliserte å gjøre. Denne boken gir et oppdatert og oversiktlig grunnlag for det kliniske arbeidet. Psykopatologi er et begrep som antar at abnormalitet er et produkt av en dysfunksjon eller en sykdom som gjør at personen handler på en unormal måte. Noen fremhever en biologisk forklaring på psykopatologi, for eksempel at depresjon skyldes av en ubalanse av serotonin i hjernen. Andre vektlegger i større grad psykologiske forklaringer når det gjelder årsaker. Et eksempel på dette er når en person opplever et alvorlig traume og i etterkant av denne hendelsen utvikler angst, hyperaktivitet og søvnproblemer, som skyldes psykologiske reaksjoner på det å bli traumatisert. Også kulturelle og sosiale faktorer påvirker vår psykiske helse. Sosial ulikhet, sosial utelukkelse og ensomhet er risikofaktorer som påvirker vår psykiske helse i negativ retning. Det er en bred enighet i feltet at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er knyttet til risiko for psykiske problemer, noe som benevnes som den biopsykososiale modellen. Modellen prøver å forstå psykisk helse og psykiske lidelser gjennom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer med at psykiske lidelser er et produkt av et komplekst samspill mellom disse tre faktorene. I denne boken har de ulike forfatterne brukt dette som en felles forståelsesmodell i beskrivelsen av ulike årsaksfaktorer til psykiske lidelser og til behandling.
Når man skal definere psykiske lidelser eller abnormal psykologi møter man på utfordringer. Vi kan prøve å forstå hva som er unormalt igjennom å sammenligne personer i forhold til statistiske normer, og alle som ligger utenfor normen kan sies å være unormale. Dette er jo en veldig enkel måte å kategorisere mennesker på, og selvsagt er det ikke slik at noe som er statistisk avvikende med nødvendighet er patologisk. Svært høy intelligens er for eksempel uvanlig sammenlignet med en normal intelligens, men det er ikke et tegn på sykdom. Depresjon er svært utbredt, samtidig som vi antar at depressive symptomer er uttrykk for at noe ikke er som det bør være. En annen måte å forstå abnormal psykologi omhandler at man tenker at noe er unormalt hvis det avviker fra sosiale normer og verdier. Kriminell atferd kan da regnes som noe unormalt, men en slik forståelse av begrepet har store problemer, siden det ikke er vanlig å regne kriminell atferd generelt som en psykisk sykdom. Sosiale normer og moral er videre i stadig bevegelse, noe som gjør at det er umulig å få til en felles enighet om hva man kan regne som normalt. Et godt eksempel på sistnevnte er vårt syn på seksualitet, som kanskje er det området hvor påvirkningen på hva vi regner for å være normalt eller ikke har forandret seg mest. En siste kategori omhandler subjektivt ubehag. Her tenker man seg at følelsesmessige lidelser eller det å være ulykkelig er et tegn på psykiske problemer, men subjektivt ubehag alene medfører ikke uten videre at det foreligger psykopatologi. For mennesker som føler seg deprimerte og engstelige kan
6
Forord
jo dette være korrekt, men sorg og tristhet etter at noen som har stått deg veldig nær har gått bort er ikke å regne som et utrykk for psykopatologi og unormalt, men heller som en normal og adaptiv prosess. I denne boken gir vi en innføring i forskjellige måter å forstå ulike psykiske lidelser på. Ulike grupper av psykiske lidelser beskrives, med en gjennomgang av kjennetegn og symptomer. Videre vil ulike typer av behandling og effekten av disse bli presentert. Boken er todelt. Den første delen av boken består av to kapitler. I kapittel 1 gis en introduksjon til begrepet psykopatologi, samt en gjennomgang av risikofaktorer og beskyttende faktorer når det gjelder psykiske lidelser. I det andre kapitlet beskrives hvordan man best kan utrede psykiske problemer, innhente informasjon på ulike nivåer og det å sette en diagnose. Bokens andre del består av 12 kapitler som gir beskrivelser av de ulike kategorier av psykiske lidelser. Hvert av disse kapitlene gir en kort innføring i en gruppe av psykiske lidelser, beskriver antatte årsaksfaktorer og diagnostiske kjennetegn samt beskriver medikamentell og psykologisk behandling av disse og effekten av behandling. De
ulike kapitlene er også fylt med eksempler slik at man kan få en forståelse av hvordan ulike symptomer opptrer i ulike psykiske lidelser og psykologiske problemer. Alle disse kapitlene er skrevet av eksperter i sine felt, og forfatter har lang erfaring fra forskning på sine respektive temaområder. Boken gir en oppdatert kunnskapsbasis på temaet psykiske lidelser og hva dette innebærer, samt en veiviser for behandling. Boken er relevant for forskere og helsearbeidere, men kan også være til hjelp for den som strever med psykiske plager. De ulike kapitlene behandler forskjellige psykiske lidelser, og gir en forståelse for hva symptomene innebærer og hvordan man best kan få hjelp for disse problemene. Vi ønsker at boken kan være med å bygge ned tabuer når det gjelder psykiske lidelser. Selv om det i de siste årene har blitt mer og mer vanlig å snakke om psykiske problemer, er det fortsatt mange stigma knyttet til dette.
Trondheim, 2016 Roger Hagen Leif Edward Ottesen Kennair
Innhold Kapittel 1 Hva er psykopatologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Leif Edward Ottesen Kennair og Thomas Haarklau Kleppestø Hva er psykopatologi? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Diagnoser og psykopatologiens konseptuelle utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Komorbiditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Skille mellom normalitet og sykdom . . . . . . . . . . 16 Falske positiver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 For sterk vektlegging av ubehagelige emosjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Liten forklaringskraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Evolusjonær medisin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Skadelig dysfunksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Hvorfor blir menneskesinnet sykt? . . . . . . . . . . 19 Psykologiske teorier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Hvorfor bør klinikeren ha en teori om hva psykisk sykdom er? . . . . . . . . . . . . . 23 Risikofaktorer og beskyttende faktorer . . . . . . . 24 Biologiske risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Psykologiske risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Sosiale risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Integrering av risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Psykologiske behandlingsmetoder . . . . . . . . . . . . 30 Psykodynamiske terapier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
Kognitive atferdsterapier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Behandlingseffekt av psykoterapi . . . . . . . . . . . . 32 Biologiske behandlingsmetoder . . . . . . . . . . . . . . 33 Sosiale intervensjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Ulike forskningsmetoder gir ulik kunnskap om psykopatologi og behandling . . . . . . . . . . . . . 34 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 2 Utredning og diagnostikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Truls Ryum, Patrick A. Vogel og Odin Hjemdal Kort historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Klinisk intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Det første møtet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Betydningen av somatisk sykdom og medikamenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Momenter for det kliniske intervjuet . . . . . . . . . 48 Pasientens orientering – tid, sted og situasjon . 49 Tester og selvrapportspørreskjema . . . . . . . . . . . 50 Generelle tester og selvrapportspørreskjema . . . 51 Kognitiv funksjonsvurdering og evner . . . . . . . . . 52 Betydningen av kultur og terapeutens kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Ikke-diagnostiske faktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Diagnostisk intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Kasuskonseptualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
8
Innhold
Noen vanlige utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Bevisst og ikke-bevisst motstand . . . . . . . . . . . . . 57 Simulering og sekundærgevinst . . . . . . . . . . . . . . 57 Faren for «tunnelsyn» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Kapittel 3 Demens og andre organiske lidelser . . . . . . . . 63 Jens Egeland
Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Behandlingsprogrammer og -metoder . . . . . . . 92 Behandlingsformer og struktur . . . . . . . . . . . . . . 95 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Kapittel 5 Psykoselidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Else-Marie Løberg og Erik Johnsen
Demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Alzheimers sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Vaskulær demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Frontotemporal demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Andre demenser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Kartlegging og utredning av demens . . . . . . . . . 71 Behandling av demens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Andre tilstandsbilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Det amnestiske syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Mild organisk kognitiv lidelse . . . . . . . . . . . . . . . 74 Delir og forvirringstilstander . . . . . . . . . . . . . . . 75 Organiske personlighetsog atferdsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Andre organisk betingede psykiske lidelser . . . . 76 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79
Utvikling av psykoselidelser . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnosekriterier og diagnostisering . . . . . . . . Debut og forløp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utredning og kartleggingsmetoder . . . . . . . . . Symptomkartleggingsverktøy ved psykose . . Risikotilstander for psykose . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitiv funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Somatisk helse, livsstil og rus . . . . . . . . . . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Familieoppfølging og -behandling . . . . . . . . . . Kognitiv atferdsterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktivitetsorientert oppfølging . . . . . . . . . . . . . Tvangsbehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
105 107 110 110 111 111 112 112 113 113 113 113 114 114 115 116 117 118
Kapittel 4 Rusmiddelavhengighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Kari Lossius
Kapittel 6 Stemningslidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Tor Erik Nysæter og Hans-Jørgen Walvig
Årsaker til rusmiddelavhengighet . . . . . . . . . . . . 83 Diagnoser knyttet til rusproblemer . . . . . . . . . . 86 Utredning og kartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Ruskartlegging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Psykisk helse og rus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Behandlingsevaluering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Hva er stemningslidelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sykdomsmekanismer ved stemningslidelser . Unipolar depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bipolar lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnosekriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Depressive lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
122 123 123 125 127 127
Innhold
Depressiv enkeltepisode . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilbakevendende depressiv lidelse . . . . . . . . . . Alvorlighetsgrad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sekundær depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Dystymi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bipolar lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hypomani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mani . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blandingstilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kartleggingsinstrumenter og utredning . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bipolar lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kognitive behandlingsformer . . . . . . . . . . . . . . . Interpersonlig terapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre psykologiske behandlingsformer . . . . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . Stemningsstabiliserende medikamenter . . . . . . Antipsykotika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Elektrostimuleringsbehandling . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
128 128 128 129 129 129 130 131 132 132 133 134 134 134 135 135 136 137 137 138 138 139
Kapittel 7 Angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142 Stian Solem, Torbjørn Nilsen og Patrick A. Vogel Årsaker til angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . De ulike angstlidelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesifikk fobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sosial fobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Posttraumatisk stresslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . Generalisert angstlidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . Panikklidelse (med og uten agorafobi) . . . . . . . Tvangslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hypokondri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Angstlidelser hos barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling av angstlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . Innledende fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hovedfase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
143 143 144 144 145 146 147 147 149 149 150 151 151
Avsluttende fase og tilbakefallsforebygging . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
153 153 154 154 155
Kapittel 8 Somatoforme og dissosiative lidelser . . . . . . 157 Egil A. Fors, Tore C. Stiles og Henrik B. Jacobsen Bakgrunn og historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medisinsk uforklarte plager og symptomer . . . Når det uforståelige blir symptomlidelser . . . Forekomst av uforklarte symptomer . . . . . . . . Somatisering og somatoforme lidelser . . . . . . Undergrupper av somatoforme lidelser . . . . . . Dissosiative lidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biopsykososial modell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stress og dissosiative prosesser . . . . . . . . . . . . . Utredning og kartleggingsverktøy . . . . . . . . . . . Psykologisk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
158 159 159 160 160 161 161 164 165 166 167 168 169 169 170 171
Kapittel 9 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Finn Skårderud Hva er spiseforstyrrelser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spiseforstyrrelsenes mangfold . . . . . . . . . . . . . . En kort historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Disponerende forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utløsende forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vedlikeholdende forhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnostikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnosesystemer og diagnosekriterier . . . . .
177 178 178 179 179 180 181 183 184
9
10
Innhold
Anorexia nervosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bulimia nervosa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Overspisingslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Komorbiditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Refleksjoner om diagnostikk . . . . . . . . . . . . . . . Kartleggingsinstrumenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arven fra Hilde Bruch . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En integrativ tilnærming . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandlingsforskningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
184 184 185 185 186 187 188 189 189 189 190 191 192 192 193 194
Kapittel 10 Søvnlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198 Ståle Pallesen og Bjørn Bjorvatn Diagnosekriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til søvnlidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Insomni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Døgnrytmeforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marerittslidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk behandling av søvnlidelser . . . . . . Insomni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Døgnrytmeforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mareritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell behandling av søvnlidelser . . . Insomni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Døgnrytmeforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mareritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre relevante tilstander . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
199 201 201 202 203 203 203 208 211 211 211 212 213 213 214 214 215
Kapittel 11 Seksuelle problemer og kjønn . . . . . . . . . . . . . 220 Elsa Almås Årsaker til seksuelle problemer . . . . . . . . . . . . . Sosiale og kulturelle faktorer . . . . . . . . . . . . . . . Problemer i parforholdet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologiske konflikter og problemer i utviklingshistorien . . . . . . . . . . . Medisinske og fysiske faktorer . . . . . . . . . . . . . Diagnostikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Allmenne seksuelle problemer . . . . . . . . . . . . . . Problemer i forbindelse med kjønnsidentitet . . . Problemer i forbindelse med seksuelle tenningsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykiske og atferdsmessige forstyrrelser . . . . . . Kartleggingsinstrumenter eller metoder . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Allmenne seksuelle problemer . . . . . . . . . . . . . . Problemer i forbindelse med kjønnsidentitet . . . Problemer knyttet til seksuelle tenningsmønstre . . . . . . . . . . . . . . . . . Problemer i forbindelse med seksuell identitet Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
221 221 221 222 222 222 222 225 227 228 229 229 230 231 232 233 233 234 235
Kapittel 12 Personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Truls Ryum Diagnostisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Antikken til moderne tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . 239 Hva er forstyrret i «personlighetsforstyrrelse»? 239 Kategorier eller dimensjoner? . . . . . . . . . . . . . . 240 Grad av personlighetsavvik . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Komorbiditet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
Innhold
Personlighetsforstyrrelser: generelle kriterier og kjennetegn . . . . . . . . . . . . Utredning og kartleggingsverktøy . . . . . . . . . . Forekomst av personlighetsforstyrrelser . . . . . Spesifikke personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . Kluster A-personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . Kluster B-personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . Kluster C-personlighetsforstyrrelser . . . . . . . . . Etiologi og risikofaktorer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandlingstilnærminger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelle betraktninger og medikamentbruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling for ulike kluster . . . . . . . . . . . . . . . Kluster A . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kluster B . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kluster C . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vanlige utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
241 242 243 243 243 246 249 251 252 252 253 253 254 254 254 256 257 257
Kapittel 13 Autismespekterforstyrrelser og utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Børge Holden Diagnosekriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Differensialdiagnostiske utfordringer . . . . . . . Tidlige tegn og tidspunkt for diagnose . . . . . . . Andre autismespekterforstyrrelser . . . . . . . . . . Forekomst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammenslåing av autisme og Aspergers syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grader av utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . Betegnelsen utviklingshemning i fremtiden . . .
264 264 267 268 268 269 269 269 270 272
Årsaker til autismespekterforstyrrelser og utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Autismespekterforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kartleggingsinstrumenter og metoder . . . . . . Autismespekterforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Psykologisk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
272 272 272 272 272 273 274 274 276 276 277 278
Kapittel 14 Atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser hos barn og ungdom . . . . . . . . . 280 Stine Harstad, Trine Waaktaar og Mette Bengtson Betydningen av kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Betydningen av alder og utviklingsnivå . . . . . . 281 Betydningen av forebygging / tidlig intervensjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 281 Årsaker til psykiske lidelser hos barn og unge 282 Utredning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 283 Diagnostisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 De ulike aksene i det multiaksiale diagnosesystemet . . . . . . . . . . . . . . 286 Akse 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 286 Akse 2–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 289 Diagnostisering av barn i alderen 0–3 år . . . . 291 Behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Psykologisk behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Gravide mødre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Sped- og småbarn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Barn og ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293 Behandlingsmodaliteter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 293
11
12
Innhold
Foreldre- og familiesamtaler . . . . . . . . . . . . . . . Gruppeterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Miljøterapeutisk arbeid, ambulant arbeid og innleggelse . . . . . . . . . . . . Medikamentell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . Behandlingsforskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
293 294 294 294 295
Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Ordliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 296 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 297 Om forfatterne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Stikkord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 305