Napnytt våren 2014 (reparert)

NAP-NYTT.

NYTT FRA NØTTERØY ARBEIDERPARTI. Våren 2014.

Hvor skal den nye fastlandsforbindelsen ligge?

Konseptvalgutredningen for et nytt, helhetlig transportsystem i Tønsberg regionen ligger nå ute til høring. Vi som lokalparti skal mene noe om dette, men det er jo en regional problemstilling så vi samarbeider tett med vår venner i Tønsberg, Stokke og Tjøme.

Arbeiderpatiet må snakke med en stemme i denne saken. Denne uka skal vi ha et felles møte hvor vi skal forsøke å komme frem til et felles syn.

Det som synes klart etter å ha studert KVUen nøye og fulgt diskusjonen er at videre planlegging av fastlandsforbindelsen vil ta utgangspunkt i en løsning i nord. Vestfjordforbindelsen, som har endel tilhengere også i vårt parti, kommer dårlig ut på de aller fleste parametrene som vegvesenet har regnet på.

Det er også sånn at kommunestyret i Stokke enstemmig - har sagt "nei" til en Vestfjordforbindelse i dagen slik at i alle fall en stor del av veien gjennom Stokke måtte legges i tunell, noe som fordyrer både bygging og vedlikehold vesentlig.

Vedtaket om de videre utredningene vil vi derfor trolig ende med å detaljutrede løsninger fra Kaldnes til Korten med både bro og tunell, samt bro fra Ramdal til Smørberg. Så er det mange skjær i sjøen før en slik løsning vil se dagens lys. Både en Korten- og Smørbergløsning vil kunne komme i konflikt med Ramsar-området og en bro til Korten er problematisk

i forhold til Tønsberg som middelalderby.

Hvorvidt disse hensynene vil la seg kombinere vil

Men dette handler om mer enn bare ny fastlandsforbindelse. Alle fire kommuner ønsker å ha med noe i den "pakka" som til slutt skal bli vedtatt. For oss på Nøtterøy er en Teie-løsning det mest vesentlige. Tønsberg vil ha med Presterød, både Tønsberg og Stokke vil ha en løsning på Hogsnesbakken og Tjøme har også sine ønsker som de vil ha finansiert med bompenger. Vi skal være ansvarlige og konstruktive i denne saken for nå skal vi bygge transportsystemet som mine barnebarn skal bruke.

Jon.

bare detaljplanene vise når de er ferdige.

En mulig løsning.

Illustrasjon utarbeidet av en av utbyggerne i Tønsberg.

1

Takk for meg!

Redaksjonen har ordet.

H

ei igjen! Sist NAP-NYTT kom ut skrev vi oktober.

Valget var over, og vi måtte konstatere at Norge fikk en ”blåblå” regjering.

Hittil har vi ikke merket de helt store forskjellene, og det skyldes selvsagt at den korte tiden den nye regjeringen har hatt til rådighet ikke har gjort det mulig å endre vesentlig på den rødgrønne regjeringens statsbudsjett.

Men allerede nå aner vi en endret holdning i blant annet arealpolitikken, og særlig i saker som gjelder strandsonen.

Kommende høst vil gi mange svar.

I dette nummeret av NAP-nytt takker Jon for seg som leder av Nøtterøy Arbeiderparti. Men han forsikrer at han IKKE forsvinner ut av kommunepolitikken med det første!

Jeg har tatt meg den frihet å ”lime inn” en kronikk av professor Per Fugelli, som er vel verdt å lese!

Karen Lie sitter i en komite som skal se på muligheten for å samle bystene av statsministrene Bratteli, Syse og Abreham Berge, samt stortingspresident Harbitz. Hun deler komiteens tanker med oss.

NAP-NYTT presenterer også denne gangen et medlem, nemlig Anders Berg Skytøen.

Han er en av Nøtterøy Ap’s Grand Old Men, og Ivar Aa. Olsen tok en prat med ham.

For de av medlemmene som ikke har anledning til å komme på årsmøtet, bringer vi en forkortet utgave av styrets årsmelding.

J

eg tror også denne utgaven av NAP-NYTT har litt for enhver smak.

Takk til alle bidragsytere! Ønsker dere god lesning, og vel møtt på årsmøtet med påfølgende medlemsmøtet torsdag 06. ds.

Tor. Redaktør.

D

ette blir nok ikke mitt siste bidrag til napnytt, men det kommer til å bli mitt siste bidrag som leder i Nøtterøy Arbeiderparti. Etter fire perioder (jeg har ikke sjekket protokollene - dette er tatt på husken) så er det på tide å levere klubba videre og la nye koster overta.

Jeg kommer imidlertid fortsatt til å være aktiv i partiet så dere blir ikke kvitt meg så lett.

De årene jeg har fått lov til å være med både i styret med ulike verv, de siste fire periodene som leder og i kommunestyregruppa har vært fine år.

Min aktive deltagelse i partiet startet tungt med bomvalget som reduserte oss til kommunens fjerde største parti med fem representanter iKommunestyret og synkende medlemstall.

Det elendige valgresultatet medførte også meget stram økonomi for lokallaget siden store deler av våre inntekter da som nå er avhengig av oppslutningen vår i kommunevalg.

H

eldigvis har vi mange ressurspersoner i partiet som har gjort en formidabel jobb gjennom mange år. Både i styret og i kommunestyregruppa har mange folk brukt mye tid som har fått partiet på beina igjen. Takk til dere alle - ingen nevnt, ingen glemt.

Situasjonen i dag er en helt annen enn for få år siden. Vi er det klart største opposisjonspartiet i kommunestyret og målet om 1 1/2 år er å vokse ytterligere. Økonomien vår har vi god kontroll på og medlemstallet vårt er økende.

Nøtterøy Arbeiderparti har alle muligheter for ytterligere vekst og jeg skal gjøre mitt for at vi skal gjøre det i andre funksjoner. Jeg vil ønske den nye lederen i lokalpartiet lykke til.

Jon på talerstolen foran Brattelimonumentet 1. mai 2012.

2

Brattelibysten.

D Karen Lie.

et har i vinter vært diskusjon om bysten av Trygve Bratteli på Teie Torv bør flyttes.

Bakgrunnen er at området foran Teie kirke skal bygges om, og bysten kan ikke bli stående på samme sted som før.

Kommunen har nedsatt en komite med to politikere (med undertegnede for NAP), en kunstner og en fra administrasjonen til å se på saken.

Komiteen bestemte seg for å konsentrere seg om bystene av statsministrene Bratteli, Syse og Abraham Berge og stortingspresident Harbitz. De tre andre står ved siden av inngangen til kulturhuset, godt skjult bak forvokste tujabusker. Vi mente at hvis bystene skal samles, er Tinghaug rette sted, Nøtterøys politiske sentrum og et sted med mange mennesker.

Men bystene er svært forskjellige i størrelse og kunstnerisk uttrykk og kler ikke hverandre. Bratteli er absolutt den fineste, etter min smak! Det må derfor skapes ”rom” rundt hver av dem med beplantning, gjerne en slags minnelund. Opparbeiding av dette og fundamentering av bystene blir en betydelig kostnad. pørsmålet om Nøtterøy Arbeiderparti ønsker å ha Bratteli på Teie torv eller på Tinghaug ble tatt opp på medlemsmøtet i desember. Der stilte man seg åpen for flytting hvis det blir en løsning med kvalitet, men mente at familiens ønske måtte veie tungt. Administrasjonen kontaktet familien, som ønsket at han skulle bli stående på Teie torv med ansiktet samme vei som før. Ut fra kostnadene ved en samling av bystene og familiens ønske om at Bratteli ikke flyttes, blir dette innstillingen fra komiteen. Det skal ryddes i beplantningen rundt bystene ved kulturhuset.

Når området foran Teie kirke nå bygges om, blir det et bredere grøntområde til venstre nærmest banken, mens inn- og utkjøringen flyttes mot høyre og tar det meste av plassen der. Bratteli må derfor stå i grøntområdet. Vi vet ikke når dette blir i orden, og det er mulig at bysten må fjernes under byggeperioden, men Jon Andersen har sagt kraftig i

S

fra om at Bratteli må stå framme under grunnlovsjubileet.

Komiteen oppdaget at ingen visste sikkert hvem som eier Brattelibysten. Bysten er laget av Nils Aas, og Arbeiderpartiet fikk laget to, en til Oslo Arbeidersamfunn og en til Nøtterøy. Vi har ikke funnet noe skriftlig om saken, men Knut Hynaas, som satt sentralt i Nøtterøy Arbeiderparti den gangen forteller: ”Det startet med at Nøtterøy kommune fikk et tilbud fra DNA sentralt om en statue av Trygve. Dette var på slutten av Tjomstøls ordførerperiode og mottagelsen var vel heller lunken dengang,og i lang tid skjedde lite. Så ble Bernt Johannessen ny ordfører. Jeg tok kontakt med ham, og han var meget positiv til å finne en plassering. Etter endel undersøkelser ble man enige om nåværende plassering på Teie Torv. Vi foreslo da plasseringen både for DNA , billedhoggeren og ikke minst Randi Bratteli, og etter befaring ga alle sin tilslutning.

Avdukingen ble foretatt av daværende partiformann Gro Harlem Brundtland med Randi Bratteli og andre slektninger av Trygve til stede, bla. hans bror.

Du spør om eierforholdet, det er etter min oppfatning helt klart, bysten av Trygve Bratteli og plasseringsstedet eies hel og fullt av Nøtterøy Kommune og er en gave fra DNA. Spørsmålet om å flytte Trygve til kulturhuset har vært oppe før, da bysten av Jan P.Syse skulle flyttes dit. Men verken Randi Bratteli, DNA eller kunstneren ønsket noen flytting, så bysten ble værende der den står”.

På vegne av ”bystekomiteen” og styret i NAP ber jeg om at hvis noen har en annen oppfatning av eierforholdet, så ta kontakt med meg, karen.lie@online.no eller tlf 95402762.

Karen Lie

3

Kunne bare ikke dy meg!

Dette skrev Per Fugelli en måneds tid før siste valg: (red.)

Egoisme forkledd som frihet.

H

øyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Er det den blå friheten vi lengter etter?

Kronikk Per Fugelli Publisert: 16.aug. 2013 16:29 Oppdatert: 18.aug.

2013 12:16

Professor Per Fugelli FOTO: Olav Olsen

Dere husker Maslow? Han med pyramiden?

Grunnmuren for menneskelivet, sa Maslow, er mat, vann og ly. Kroppen må være trygg. Så lengter mennesket etter fellesskap. Vi vil høre til i en flokk.

Neste ønske er anerkjennelse. Mennesket vil bli godtatt som seg. På toppen av Maslows behovspyramide skinner: SELVREALISERING. Det høyeste livsønske er å foredle sine personlige grunnstoffer, lete etter anleggene sine, ta dem i bruk på sin måte, synge med Frank Sinatra: I did it my way. Derfor må samfunnet skape og dele frihet.

To frihetsideologier Livet er et dypt individuelt prosjekt. Gitt sine gener, evner, lyster og laster må mennesket få frihet til å skape seg selv. Frihet styrker byggingen av ekte identitet. Frihet styrker ansvar og samvittighet.

Menneskets verdighet bygges og rives av følelsene stolthet og skam. For å oppleve stolthet eller skam må mennesket ha fri vilje og frie valg. Frihet styrker motet til å møte Den andre. Frihet gir oss lyst til å gå på besøk i andre mennesker og guder. Frihet skaper nytt. Frihet stimulerer oss til å eksperimentere i livet, i bedriften, i samfunnet.

All politikk bør ha som mål å øke menneskets frihet. I Norge har vi i nyere tid hatt to frihetsideologier som har stått mot hverandre i politiske valg. De liberale partiene, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har satt enkeltmenneskets frihet i sentrum (la oss kalle det blå frihet). Privat entreprenørskap, valgfrihet og

handlingsrom i eget liv har vært deres idealer. De sosialistiske partiene har lagt vekt på å lage en rettferdig grunnmur som alle, ikke bare de ressurssterke, kan bygge frie liv på (la oss kalle det rød frihet). Også friheten skal deles, har vært deres motto. Derfor har sosialistene gått inn for sterke fellesordninger innenfor helse, utdanning, arbeidsliv og trygd.

En maktbalanse Hittil har den blå og den røde frihet virket gunstig på hverandre i Norge. Sosialistenes frihetsideal har vært med på å forebygge de bivirkningene som kan følge med den blå friheten: Dyrking av styrke og forakt for svakhet, et skarpere forskjellssamfunn.

Høyrepartienes frihetskamp har brakt mangfold og respekt for individualitet inn i et samfunn som kunne bli for standardisert om den røde friheten hadde monopol. Her har vært en slags maktbalanse mellom de to frigjøringsbevegelsene som landet har hatt godt av.

Høyrepartiene streber ikke etter likeverd. De er opptatt av rangering, måling av evner og prestasjoner, inspirert av konkurranseøkonomiens nådeløshet. Ja, vi elsker friheten i Norge. Nå mer enn noen gang, ettersom de andre behovene i Maslows pyramide er oppfylt. Kun selvrealisering står igjen som en fristende stjerne på toppen. Jeg tror det forklarer hvorfor Høyre og Fremskrittspartiet har økende oppslutning. Høyre og Fremskrittspartiet har klart å gjøre friheten til sin merkevare. De har klart å sette likhetstegn mellom liberalisme og frihet og mellom sosialdemokrati og formynderi. Men er det den blå friheten vi lengter etter?

Høyrepartienes frihet kan være egoisme forkledd i blå fløyel. Frihet forvaltet av Høyre og Fremskrittspartiet kan bety: Forsyn deg, du vinner, som kan ta deg frihet – på taperens bekostning.

Høyrefriheten vil ha mer til meg og mine, ingen formuesskatt, ingen eiendomsskatt, 25 milliarder i skattelette til de rike. Høyrefriheten er å kunne velge bedre skole og bedre helsetjeneste for de med penger. Høyrepartiene streber ikke etter likeverd.

De er opptatt av rangering, måling av evner og prestasjoner, inspirert av konkurranseøkonomiens nådeløshet.

Kjempet mot det nye Velferdsstatens mål er å skape og dele verdighet, trygghet og frihet. Det var ikke et rosetog som førte velferdsstaten frem. Det var et stridstog ledet av arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen. De fleste med makt, jord og penger ville ikke ha et samfunn preget av frihet – sammen. De vil ha friheten for seg selv. Fabrikkeierne, storbøndene, skipsrederne, embetsmennene – og deres parti Høyre kjempet mot det nye samfunn som ville dele på friheten.

4

Sosialdemokratiet blir forbundet med A 4 og byråkratisk tvang. Men i gjerning har arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen vært de store frigjøringsbevegelsene i Norge. Kanskje har Arbeiderpartiet vært det egentlige Frihetspartiet i Norge de siste 100 årene? På sett og vis er friheten sosialdemokratiets forsvunne diamant. Den er der og har alltid vært der som en ledestjerne, men Einar Gerhardsen, Gro Harlem Brundtland og Jens Stoltenberg & co. har ikke latt den funkle i debatt og retorikk. Arbeiderpartiet roper "samholdskraft", som et sovjetisk ekko, mens høyrepartiene får ta monopol på menneskenes høyeste livsønske, selvrealisering og dets politiske betingelse: Frihet. Sosialdemokratiet blir forbundet med A 4 og byråkratisk tvang. Men i gjerning har arbeiderbevegelsen og fagbevegelsen vært de store frigjøringsbevegelsene i Norge.

Eksempler på mektige frigjøringsverk er: • Arbeidsmiljøloven som har befridd menneskene fra å bli "eid" av sjefen og gitt arbeidstagerne medinnflytelse.

• Folketrygden som har gitt folk i dete landet frihet fra nød og fattigdom hvis de mister helse eller jobb.

• Samfunnseide skoler og universiteter samt Statens lånekasse som gir alle frihet til utdanning i pakt med anlegg, ikke sortert etter velstand og status.

• En samfunnseid helsetjeneste som frir fra frykt ved sykdom. Alle har en fastlege. Alle får førsteklasses utredning og behandling i sykehusene våre, bestemt av sykdomsbehov, ikke fordelt etter privatøkonomi eller posisjon i samfunnet.

• Abortloven som gir kvinner eiendomsrett til egen kropp og helse.

UTDRAG FRA ÅRSMELDINGEN 2013.

2013 har vært både et godt og et trist år for Nøtterøy Arbeiderparti.

Godt, fordi vi har vært det klart største opposisjonspartiet i kommunestyret og vi har stilt kritiske spørsmål der det har vært på sin plass. Vi har også gjort en god jobb i hovedutvalgene, formannskapet og i kommunestyret.

Så opplevde vi at vår sekretær gjennom mange år, Rolf Laurens Johannessen, døde på våren, etter lang tids sykdom. Han hadde en kompetanse og mangeårige erfaring, som har vært vanskelig å erstatte.

Medlemstallet har i 2013 hatt en liten, men stabil økning. Dette lover godt for fremtiden. Samtidig merker vi at folk ikke lenger strømmer til politiske møter. Vi må hele tiden lete etter nye måter å treffe folk på og skape engasjement for våre saker. Folk på Nøtterøy er nok engasjerte, men kanskje på en annen måte enn før.

Styret har i løpet av året hatt fem styremøter. Blant sakene vi har vært opptatt av kan nevnes «Farg Nøtterøy Rødt», der vi både har ønsket å vise oss fram for innbyggerne på øya vår og ikke minst, lytte til hvilke saker folk er opptatt av. Planlegging og gjennomføring av valgkampen 2013 har også vært en viktig sak for styret. Til slutt blant styrets arbeid kan nevnes ulike saker som har vært til politisk behandling i kommunestyre, formannskap og hovedutvalg. Slike drøftinger har vi også vært med på. Året 2014 er et mellomvalgår. Vi gyver løs på dette året med et klart mål for øye:

• Det er Arbeiderpartiet som har gått først i å sette folk i Norge fri fra fattigdom, kunnskapsløshet og kjønnsrolletvang.

Valgseier i kommunevalget 2015.

Disse frihet sammen-prosjektene har høyrepartiene ofte motarbeidet. En HøyreFremskrittsparti-regjering vil sannsynligvis flytte friheten fra et samfunnsprosjekt til et jeg-prosjekt.

Vi har nylig hatt en «Workshop» - en idédugnad for hvordan vi skal kunne nå fram til nye grupper og hvilke saker som vil bli viktige i tiden framover. Vi ønsker å nå fram til de unge på Nøtterøy, samtidig som vi ønsker å opprettholde og øke oppslutningen i de gruppene vi allerede i dag står sterkt i.

Vil vi det?

5

NAP – eren.

Intervju med Anders Berg Skytøen

Anders er en av Nøtterøy arbeiderparti’s Grand Old Men. Født 24. november i 1920, bor nå sammen med kona Randi på Ekeberg eldresenter på Teie.

Har stemt med arbeiderpartiet siden 1930tallet.

Litt historikk; Anders ble med i AP da folkets hus åpnet på 1930 tallet, var sammen med blant annet Frank Andersen (Frank og Anders var skolekamerater) og Andreas Neirebø som var formann i ungdomslaget den gang.

Født på Rønningen i Ramnes, kom til Nøtterøy på selve vinterdagen i 1923 – bare 3 år gammel.

Familien bosatte seg på eiendommen Sjølyst, et lite småbruk på ca. 30 mål. Far gikk bort i 1929, og mor ble aleine. Far drukna på Byfjorden ved fergestedet. Anders var da 9 år.

Da kom sosialen inn i bildet, det var vanskelige tider, mor måtte jobbe nesten natt og dag.

Familien bestod opprinnelig av mor og far og 7 søsken og… nå var det mor og søsknene igjen.. og mormor! Anders var heldig og fikk jobb på Fjordgløtt landhandleri og Fjordgløtt båtbyggeri.

Familien flyttet etter hvert til Skogro i 1937, da var Anders 17 år og bodde fremdeles hjemme.

Krigen kom et par år etterpå, og familien holdt sammen under hele krigen. Han jobbet da på Reperbanen på Kaldnes. I 1943 sluttet han på Reperbanen og begynte som sjauer på Kaldnes, han fikk bedre betalt som sjauer enn på Reperbanen.

Anders bodde hjemme helt til han gifta seg med Randi i 1946.

Da flyttet de inn i leilighet på ett rom og kjøkken, måtte pusse opp leiligheten, og betalte kr. 25,pr. mnd. i leie på Skogro. Etter Skogro flyttet de til Fjordgløtt, den gang rodde de alle møblene over til Fjordgløtt. Etter hvert fikk familien 2 gutter; Erling og Tor.

Anders har jobbet på Kaldnes i til sammen 27 år.

Hvorfor ble du interessert i politikk Anders?

Mor var aktivt med i kvinnegruppa i arbeiderpartiet, Folkets hus ble innviet nytt i 1934, jeg ble med på innvielsesfesten og ble med i ungdomslaget og har vært med i partiet siden.

Fra den tiden husker han blant annet at ungdomsgruppa dannet sykkelkortesje til Kjøpmannskjær for å aktivisere ungdommen politisk.

Saker Anders er spesielt opptatt av.

Anders er opptatt rusmiddelproblematikken, satt som formann i over 20 år for Kjønnerød vernehjem, som etter hvert ble en samling for alle kommunene i Vestfold, satt som formann i edruskapsnemnda på Nøtterøy i minst 3 perioder.

Han er også æresmedlem i avholdslosjen, og vært med der i mange år.

Alt som går på forhold som gjelder hjelp og støtte til folk er viktig for Anders.

Anders startet forresten også helsesportlaget i Tønsberg og omegn i 1964 og var med der sammen med Nordal Bjørnsen og andre interesserte, guttene hans var også med og hjalp til. De hadde tilholdssted i lokalene til Tønsberg høyere allmennskole.

Når det gjelder dagens Nøtterøy arbeiderparti, liker han partimøtene godt, men syntes det går for lang tid mellom partimøtene.

Anders mener Nøtterøy arbeiderparti har gjort det bra i den senere tid, vært flinke til å få med seg nye dyktige og aktive medlemmer, og han er fornøyd med hvordan lokalpartiet har utviklet seg. Som han sier: ”Jeg trur de har fått med seg mange fine folk.”

Nasjonalt syntes han det er helt fenomenalt den jobben som er gjort blant annet for å skaffe folk arbeid.

Som råd til sine partifeller vil han bare si: ”Stå på, de sakene partiet jobber for er viktige.”

Da sier jeg: ”Takk Anders, takk for kaffen, takk for intervjuet, det var trivelig å prate med deg.

Det er mye historie her.”

Intervjuet av Ivar Aasten Olsen

6

”En fugl gjør ingen sommer” heter det, men denne karen gjør da virkelig sitt beste..!!

Storebukt.

7

Nøtterøy Arbeiderparti kaller med dette inn til Årsmøte.

Tid: Sted:

Torsdag 06.02.2014 kl. 18.30 Kommunestyresalen, Tinghaug.

Etter årsmøtet blir det et kort medlemsmøte der temaet vil være konseptvalgutredningen for et nytt helhetlig transportsystem i Tønsbergregionen.

Vel møtt!

Styret. .

Hva skjer i Nøtterøy Arbeiderparti?  Torsdag 06.02.2014 kl. 18.30: Årsmøte, Kommunestyresalen, Tinghaug. Årsmøtet etterfølges av et kort medlemsmøte.  Kommunestyregruppa har gruppemøte på partikontoret på Brannvakta mandag før formannskapsmøtene. Medlemmer som ønsker å overvære disse møtene er hjertelig velkomne!  Hovedutvalgene har møter onsdagene 29.01, 05.03, 02.04, 07.05 og 04.06 .  Hovedutvalget for Miljøvern og Kommunal teknikk (HMK) har heldagsmøter, med møtestart kl. 09.00.  Øvrige hovedutvalg har kveldsmøter.

 Formannskapet har møter 05.02,19.03, 09.04, 14.05, og 1106.  Kommunestyret har møter 12.02, 26.03,23.04,21.05 og 18.06

Samtlige ovennevnte møter er åpne for publikum.

I tillegg kan de som er interessert følge Kommunestyremøtene direkte på nett-TV. Anvisning ligger på: http://www.notteroy.kommune.no 8