Magasin by harald høyer

SÆRINGEN ROWAN ATKINSON “ MY BALLS ARE TINY AND HARD, JUST LIKE THE NUTS OF A SQUIRREL”

RARINGER PÅ BARNE TV ER ALLTID TRØNDERE, SÆR KRANGEL

DE SÆRE SIDER MÅNDENS UTRYKK - KJENDISEN - IDRETTSUTØVEREN - MR BEAN MÅNDENS NAVN - STEDER - PERSONER - SKILTw - GATER - FIRMAER KULTUR OG TRADISJONS FORSKJELLER.

ALKOHOL

PÅ SVALBARD ER EKSTREMT BILLIG MEN MAN TRENGER KLIPPE KORT

60kr

BLOGGERN ESPEN TRONDAL ER MÅNEDENS BLOGGER

Innhold

Leder

LEDER

SIDE

Leder

Intervju Atkinson

Bloggern

Gildt med skilt

Profilerte særinger - Cristo Pallani, Morten Ram, Hans bauge

De sære sider

Kultur og tradisjoner - Kayan stammen fra Thailand

Latterlig fakta

Månedens

Photo Harald Andreas Høyer Redaktør og Grafisk designer

Jeg er stolt av å presentere første utgave av Særingen og takker personlig for kjøpet av dette fantastiske bladet, håper du blir mer enn fornøyd.

Særingen ble laget for første gang som en studentoppgave av undertegnede, på Norges Kreative Fagskole 12 januar 2013 og har siden hatt utgivelse hver måned. Særingen er et blad som kan leses og kikkes på av alle, både unge og gamle. Personene og menneske som blir avbildet og intervjuet er ikke bare spessielle men herlige flotte mennesker som vi på ingen måte ser ned på, men beundrer og nyter alle små herlige, sære og finurlige personlighetsdetaljer. Det å se mennesker som er annerledes og 100 prosent seg selv er ikke bare fantastisk underholdene men også inspirerende for oss andre som kanskje har litt problemer med å tørre og være seg selv. Min far som så mange andre har alltid vært helten min. Ikke bare fordi han er flink i det han gjør er sjef i jobben og slike ting. Men nærmere det at han er skikkelig rar og mange ville vell sagt sær. Han går alltid og traller på en vise eller sang selv om det måtte være når han er på jobb eller hjemme i huset. Jeg kunne sikkert funnet uttalige fler eksempler som er mye særere enn dette men vimsete og tullete og en inspirasjon på mange forskjellige måter takker jeg min far for inspirasjon opp igjennom og henviser en stor del av æren for dette magasinet til Harald Eivyind Høyer.

MVH Harald Andreas Høyer nr 1 Særingen Utgiver Gyldendal forlag Redaktør Harald Andreas Høyer Sekretær Gustav Sødergren Dreijer Grafisk design Harald Andreas Høyer Font Baskerville Forside Foto, google, ukjent fotograf Opplag 145 000

utgave en

Intervju ATKINSON

Rowan Atkinson

Snakker med Harald Andreas Høyer om Johnny English, Mr. Bean og mye mer.

Hvilken komedie fan vet ikke om navnet Rowan Atkinson? Enten det er snidige Blackadder eller den enkle MR.Bean, har Atkinson fortjent sine komiske striper. Hans siste er spion spoof om Johnny English, en film om en helt udugelig britisk agent som blir kalt til handling etter en eksplosjon dreper alle MI5s kompitente agenter.

Den særegne karakteren til Rowan Atkinson, Mr Bean.

Høyer: Hvilke aspekter av Johnny English karakteren appellerte til deg nok til å lage en spillefilm? Fordi opprinnelig var det et tegneserie ? Atkinson:Ja, vi gjorde det for disse reklamene for et kredittkort i Storbritannia. Vi gjorde kampanjen for ca 5 år, og vi må ha gjort 13 eller 14 reklamefilmer. De er bare ett minutt reklame, men alle hadde et filmatisk kvalitet til dem, selv om de var bare reklamefilmer og hadde en litt latterlig figur i det som på den tiden ble kalt Richard Latham, og vi omdøpt ham Johnny English for skyld av filmen, fordi det er et navn folk er mer sannsynlig å huske. Og jeg likte karakteren, og jeg likte følelsen av reklame de føltes som, som jeg sier, mini-filmer. Høyer: Så du føler han passet med hjelperen? Atkinson: Ja det føltes som en ganske logisk progresjon til å tenke på kanskje tegnet og fremfor alt, forholdet til sidekick hans, kalt Bough hans forhold til andre mennesker er alltid veldig interessant. Til slutt, hva han trenger ved hans side er fornuftens stemme for å gi en slags komisk kontrast til hans flyreiser fantasy, som han lever i så mye ... Den største fly av fantasi er at han er veldig gode på jobben - og det er den rollen som Ben Miller spiller Bough i filmen og Natalie Imbruglia spille Lorna i filmen oppfylle, egentlig. De er fornuftens stemme. Høyer: I likhet med den dynamikken

som eksisterte innenfor Blackadder? Atkinson: Ja, bortsett fra at, antar

utgave en

Intervju ATKINSON

Photoshop av Martin G

Månedens Mr Bean Fjes Vinneren av månedens konkurranse går til Kjell Smell med sin fantastiske karikatur tegning

Ukjent av bieberfan

Atkinson: Det er derfor i begynnelsen av filmen, for eksempel, forteller vi historien om det faktum at han ikke er god, og alle vet at han er trolig ikke veldig bra, men han har gitt jobben fordi det plutselig er ingen andre. Så blir han kastet inn i det, og den slags forklarer hvorfor han er der og hvorfor han fikk den. Selvfølgelig så går filmen ut på å rettferdiggjøre hvorfor han kunne vende tilbake. Han kunne gå tilbake i et eventyr fordi mot alle odds han lykkes, og det er heller et morsomt aspekt av den karakteren. Han er jo litt av en tosk og har liten selvtillit og pysete men begår modige ting. Han er engasjert og godhjertet, og han ønsker virkelig å redde dronningen og landet, det er bare det at han har et veldig overdrevet syn på seg selv og det er det som blir god komedie på mange måter..

Photoshop av Martin G

Høyer: Ja, hvordan har han egentlig klart å holde denne jobben så lenge?

Photoshop av Lee Loo

Photoshop av Martin G

Et av Johnny English sine fryktingytende utrykk...

Tegning av Kjell Smell

Photoshop av Lee Loo

Høyer: Takk skal du ha Rowan, og nå skal vi videre til ditt syn på Mr Beans spalten vår. Atkinson: Bare hyggelig, gleder meg virkelig... Photoshop av Martin G

utgave en

Bloggern

Rasjoneringskort

MÅNEDENS BLOGGER Bilde google/photoshopper Andreas Høyer

Alkoholreglene her er en komedie. OK, denne er fantastisk. Det forrige punktet jeg nevnte gjør jo at alkohol er latterlig billig. Selvfølgelig betenkelig ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. Imidlertid utsteder Sysselmannen alkoholkort, et klippekort som begrenser hvor mye alkohol man kan kjøpe på en måned. For såvidt en god idé. Men: For det første kan man jo kjøpe så mye alkohol man vil på barene og restaurantene. For det andre – hold deg fast – er det bare på øl og brennevin det er begrensninger, vin kan man kjøpe så mye man vil av. LOL, som kidsa ville sagt! Det viser seg å være en gammel regel som noen burde ha fjernet: Man ville begrense alkoholinntaket til gruvebusene – og de drakk jo som de arbeiderne de var bare øl og brennevin. En annen morsom og kul ting, som man

De sære ting

Skrevet den 3. september 2011 av Espen Trondal Jeg satt og diskuterte med Knut Ola i går at selv om Svalbard er et fantastisk sted, så finnes det en del morsomme fenomen her. Her er noen av dem. Det er jo ærlig talt ikke særlig sannsynlig. Isbjørnulykken i sommer er den første på 15 år med dødelig utfall. Foreløpig grugleder jeg meg vannvittig til å se isbjørn – forhåpentligvis så nært at den er mer enn en hvit prikk i det fjerne, men samtidig så langt vekke at man ikke trenger å rasle med sablene (altså riflene). Og det er ikke sånn at den nødvendigvis setter i mot deg om du er nært den, egentlig vil den ha mat med mer spekk.

“Å våkne med fjell og snø rett ut døra er som i en drøm”

Man betaler ikke moms og avgifter her. Det er ikke for å “få folk til å bosette seg der” sånn som noen tror. Det er faktisk stort sett enormt med søkere til jobbene her oppe. For all del; når man må betale 3-4000,- for en tur hjem og 25 kroner for en liter melk kommer det jo godt med, men den offisielle grunnen er etter hva jeg har skjønt at Norge ikke skal tjene penger på at folk bosetter seg her. Selv om Svalbard er en del av Norge, slår altså Svalbardtraktaten fast at alle land (som har underskrevet den) kan drive virksomhet her. Det skal staten ikke tjene penger på. Dermed koster bensinen 7 kroner. Morsomt.

Funksjonærene og direktørene var litt finere på det, og for å sørge for at de kunne gæsse seg i så mye vin de bare ville, ble det altså ikke kvote på vin. Som om det ikke var nok: I Forskrift om alkoholordningen på Svalbard står det følgende å lese: Salg og skjenking av øl som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol og brennevin som inneholder mer enn 60 volumprosent alkohol er forbudt. Say what?? Dette satt noen byråkrater og kokelurte frem i det noenlunde moderne og siviliserte året 1998! Her er det altså lov å selge en flaske vodka til 100 kroner. Men å selge en Duvel er forbudt. Morsomt (og litt teit).

Men på samme måte som man for sikkerhets skyld sjekker et fly før hver bidige tur, så har man for sikkerhets skyld alltid med seg våpen på tur. Og man setter opp slike skilt. Morsomt.

utgave en

Bloggern

Fjell på svalbard Skrevet 17. februar 2013av Espen Trondal

neppe kan laste myndigheter og lovgiver for, er fjellene her oppe. De består som de fleste andre fjell av stein, men i motsetning til hva jeg er vant med fra Bergen, er ikke fjellet nevneverdig interessert i å være en enhet. Mange av fjellene arter seg mer som steinrøyser. Dessuten er de gjerne enten helt flate eller vannvitig spisse. Jeg gleder meg faktisk til broder Atle er her og kan komme med sine geologiske utredninger. Det har jo blitt turer denne uken og gitt, bildet på siden her er fra en tur til Lindholmhøgda denne uken. Et stilig fjell, men en skikkelig steinrøys, som dere ser. Jeg tipper det er mye mer sannsynlig å legge på røret på grunn av steinras enn isbjørnangrep der oppe, gitt. På toppen skriver man seg selvsagt inn i Svalbard Turn sin “gjestebok”. Har åtte topper nå, det begynner å hjelpe!

De evige tema

Fotografi / NASA / google

Skrevet 17. februar 2013av Espen Trondal

Glintertoppen / Google

Det finnes noen temaer som går igjen her i verden. På skolen er det balansen mellom å være sosial og faglig arena. I kunsten er det livet, døden, kjærligheten og havet. I Sirenene er det hva som skal være den neste sangen vi skal synge. På Svalbard er det mange temaer som går igjen: Scooter, vernesoner, isbjørn, kuldrift og alkoholkonsum. Men et tema er større enn alle andre: Lyset. Fra april til august hører du oss snakke om den vakre og lunefulle midnattssolen. Lunefull fordi den kan få oss til å gå på jobb midt på natten eller fest midt på dagen. Det er ikke måte på hvor fascinert turistene og fastboende er over dette rent vitenskaplig høyst trivielle fenomenet.

Bloggen fortsetter

Ikke før midnattssolen har gått ned, står mørketiden for døren. Fra oktober maser vi i vei om hvor fint det er med blåtimen, skumring og dagene som blir kortere og kortere. Vi messer oss inn i november og desember med hyllest til polarnatten, og turistene som forviller seg opp her er kanskje enda mer fascinert av den evige natten enn den evige solen.

utgave en

Men det er i januar vi virkelig blir sprø. Fra midten av januar kan vi fra dag til dag og uke til uke følge lyset i sør som er på vei tilbake; først som et lite hint av mørkeblått rundt klokken 12, så som en tydelig blåtime og noe som minner om dagslys i noen timer før det hele kulminerer i datoene 16. feburar og 8.mars henholdsvis dagen solen er tilbake over horisonten og dagen de første solstråler potensielt kan nå vår lille by. Og derfra er det igjen bare 5 uker til vi atter gnåler om midnattssolen.

utgave en

12 utgave en Leserbilde: Gustav s Dreijer Leserbilde: Gustav s Dreijer

Leserbilde: Silje Clausen

Leserbilde: Trygve Seterdal

Leserbilde: Nuno Carvalho

Leserbilde: Trygve Seterdal

Leserbilde: Katarina Neergaard

Gildt med skilt Gildt med skilt

Leserbilde: Silje Clausen

Leserbilde: Gustav s Dreijer Leserbilde: Silje Clausen

utgave en

Profilerte særinger

HANS BAUGE Forberedt på å ta feil

“

Hans Bauge: Jeg har aldri tapt en diskusjon! Skal heller aldri tape en. Det er fordi jeg alltid har rett og jeg er generelt klokere enn andre

“

Hans Bauge ser det som sin oppgave å kjempe for å rette opp skjevheter i samfunnet og han har svært god oversikt over paragrafer og lover. Han elsker en god diskusjon, men hevder selv at han aldri har tapt en... Bauge: Nei, jeg får alltid det siste ordet! Hvis jeg tar feil, og det kan jo forekomme så er jeg veldig rask til å kunne be om en unnskyldning. I femte episode av «Et Rikere Norge» forteller Bauge blant annet om at han ble mobbet på skolen, om hvorfor han smugler tobakk, om da han søkte på statsministerjobben, hvilken sak han brenner mest for nå og hvilken jobb han aller helst ville hatt.

utgave en

Tåler ikke urett: Hans Bauge støtter de svakes kamp i samfunnet. For sitt enorme engasjement og sitt lure glis er det ingen tvil om at Hans Bauge fortjener å få et diplom fordi han gjør Norge rikere.

Foto: Pål R Hansen VG

Den samfunnsengasjerte 60-åringen bor nå på Nesodden etter å ha kjørt taxi og jobbet som privatetterforsker i blant annet Bergen. Men selv om han er borte fra TV-skjermen, så betyr ikke det at Hans Bauge ikke bryr seg lenger. Og det er ikke bare fansen som savner ham.

“

Jeg savner den tiden jeg også. Når jeg ser på Holmgang så kribler det både i marg og ben

“

Han satt på bakerste rad og skrek ut sine meninger i programmene «Klart Svar»,t «Lønning og Staff» og «Lønning Direkte». Nå har mange av de legendariske klippene dukket opp på nettsiden youtube. Jeg husker veldig godt det siste programmet med hvalkjøttet, sier Bauge og gliser lurt. Det var i det siste programmet av «Lønning Direkte» i 1997 at Bauge dro fram en pakke med ferskt hvalkjøtt og hylte ut sine meninger mot blant andre selfangstinspektør Odd F. Lindberg.

HVALKJØTT! er mat, skrek Bauge mot Lindberg. Før det programmet hadde Bauge for lengst fått kultstatus, og den ble ikke akkurat svekket etter den hysteriske opptredenen. Det var en del skuespill, jeg er ikke på den måten i virkeligheten. Jeg er veldig snill, men tåler ikke urett. Meningene var mine fremføringen vvar det som var skuespillet. Jeg hisset meg opp for at folk lettere skulle forstå og huske tingene, sier Bauge om sin noe spesielle debattstil på TV.

utgave en

Profilerte særinger

Foto / Google Cristo Pallani fiktiv persont

Cristo Pallani

Mannen som ikke har et eneste normalt utrykk Cristo Pallani er verdenskjent som raringen av alle raringer. Han foretrekker og ikke ha et normalt utrykk i det hele tatt. Når fjeset hans slapper av er det fortsatt anspent og grimasete. Han er bosatt i Pakistan og har faktisk et indre ønske om å komme til Norge for å glede de nitriste nordmennene som går rundt i sine vedvante trøtte. Som 5 åring ble han utsatt for en landmine som gjorde at halve ansiktet han ble rammet og delvis lammet. Det er derfor han bare kan ha rare utrykk selvom han selv sier at han kunnet hatt normale utrykk om han ville. Ønske hans er å glede verden med sitt eget problem.

“ I wish that the people of this world would smile because they can, not because they have to. We are not all so fortunate that we have an entire face”

utgave

Foto / Google Cristo Pallani fiktiv persont

“

English for me was the way out of my old crappy life, now i tudor at a foreign office here in pakistan, and people love me for not only giving them a chance to escape their pasts

“

utgave

Profilerte særinger

HEL

ORTEN RAM Ville ha belønning: Komiker Morten Ramm ville ha heltefatet fra Tønsbergs Blad. Tiden var inne for Morten Ramm til å rydde opp i gammel urett. Han tok det like godt i studio som gjest i Tørnquist show på VGTV. I reportasjen fra Mortens hjemby, Tønsberg, avslører broren hans at det var Morten som for 17 år siden oppdaget en brann i firemansboligen de bodde i på Vestrevei på Tolvsrød. Jeg har varslet brannvesenet og banket på nabodørene. Når jeg er ferdig med hele opplegget mitt, ser jeg en liten jente utenfor som tar all «famen» fra meg, sier Ramm i studio. Han forteller at jenta blir intervjuet av Tønsbergs Blad og får æren for at brannen ble stoppet. Neste helg ser han henne på førstesiden i lokalavisa. Hun får både portrettintervju og et TB-fat fra Tønsbergs Blad .

utgave

TB-fatet delte Tønsbergs Blad ut til folk som gjorde noe beundringsverdig for nærmiljøet. Utdelingen har lange tradisjoner i avisen, men ble avviklet på slutten av 1990-tallet. Da Håkon Borud så innslaget, tok han en tur i kjellerlokalet på Mediehuset for å finne fram et av fatene som fortsatt lå ubrukt. Krever heltestatus

I mange år har komiker Morten Ramm levd med en bitter hemmelighet. Nå slipper han den fri og får endelig heltefatet fatet sitt!

Han blir tatt imot på en vennlig måte. Men redaktøren lurer på hvorfor han tar opp dette nå, så mange år etter. Du skjønner, da var jenta 9-10 år. Jeg ville jo ikke ta dette fra henne. Jeg var 17 år, nå som jeg er blitt 34 er det på sin plass. Nå er vi begge voksne, og skjønner liksom at rett skal være rett, sier Ramm på telefon uten at redaktør Wang skjønner at det er den kjente komikeren han snakker med. Ramm får til slutt lovnad fra Wang om at dette skal ordnes opp i. MORTEN FIKK HELTEFATET Foto: Arne Lysne

utgave

De sære sider

Illustrasjon tegnet av Høyer

utgave

Illustrasjon tegnet av Høyer

utgave

Kultur og tradisjoner

Kultur og tradisjon v er

SÆRT OG UTROLIG TRIST Slipp meg fri! Tvunget til å tjene som en turistattraksjon i en menneskelig zoo, lang hals kvinner fra Thailand ønsker å kaste av seg spoler og live moderne liv som resten av oss hvis bare regjeringen ville la dem. Zember, en snarrådig ung kvinne med et munter, ovalt ansikt, ønsker ikke å være menneske utstillt. Helt siden hun var 5, har hun slitt messing ringer rundt halsen hennes og smilte til utlendinger som Tromp gjennom hennes landsby i Thailand. For turister, virker det som livs eventyr ridning i en jeep gjennom slange infisert jungelen for å se eksotiske “lang hals kvinner” av Kayan stammen. Men nå Zember har fjernet henne spole - i protest mot hennes fangenskap. Hun ikke lenger ønsker å beholde Thailands skammelig hemmelighet: at lang hals kvinner er burmesiske flyktninger som blir forhindret av thailandske myndigheter fra å ta opp asyl i utlandet. Som en lukrativ turistattraksjon, blir kvinnene tvunget til å leve i en virtuell menneskelig zoo. Sittende i en liten kafé i byen Mae Hong Son, ikke langt fra landsbyen hennes, Zember, 23, stryker henne naken hals og sier det føles rart at ingen stirrer på henne. Hun og en rekke andre Kayan flyktninger har blitt tilbudt omplassering i land som New Zealand og Finland, men thailandske myndigheter vil ikke overlevere utreisetillatelse. “De ikke vil at vi skal forlate fordi det vil skade turismen,” sier Zember. “Men jeg ønsker ikke å bli satt på utstilling lenger.”

Foto google

utgave

Kultur og tradisjoner

Latterlig fakta

LATTERLIG UNYTTIG FAKTA

Donald Duck ble forbudt i Finland, for Donald hadde ikke bukser på seg.

Myggen dreper flest mennesker.

Det fødes 106 guttebarn for hver 100 jentebarn.

Over 80% av hjernen er vann.

Verdens mest solgt bok er Bibelen, som også er verdens mest stjålne.

101 dalmantinere og Peter Pan er de eneste tegnefilmene fra Disney, hvor det er to foreldre og ingen av dem DØR i løpet av filmen.

Foto google

PEI FENG FONG De 500 eller så Kayans (også kjent som Padaung) som bor i Thailand flyktet den brutale militærregimet i nabolandet Burma (også kjent som Myanmar) to tiår siden, og de har vært begrenset i tre voktet landsbyer på den nordlige thailandske grensen siden den gang. Anslagsvis 40 000 turister hvert år, mange av dem amerikanere, betaler ca $ 8 hver for å gawk på kvinnenes giraffelignende utseende. Til gjengjeld lang hals tjener kvinner en ussel lønn på 1500 baht ($ 45) en måned som selger suvenirer og postkort. Få turister er klar over det skandaløse situasjonen, forklarer Zember, fordi kvinners lønn er forankret hvis de diskuterer deres vanskelige situasjon. Slik at de “smile og si ingenting.” Long Neck Women of Thailan Kayan Tribe

utgave

Latterlige fakta

utgave

Ingen zebraer har like striper.

Under en kvinnelig orgasme vil kroppen produsere smertestillende stoffer.

Kun v av fem amerikanere har pass.

Det spises 1000 ganger mer sjokolade i England enn i Kina

I 26 stater i USA kan kvinner få skillsmisse hvis mannen er impotent.

Gule hus selges raskere enn hus med andre farger.

Orgasmen til en gris varer i 30 minutter.

USA kjøpte Alaska fra Russland i 1867 for 50 millioner kroner.

Elefanter kan ikke hoppe.

Griser svetter ikke.

Nesten 70% av kvinnene i Bangladesh er gift før de er 18 år.

230 par gifter seg i Las Vegas hver dag.

Fisker er det farligste yrket i USA.

Etter en time i et basseng har du fått i deg en halv liter urin.

0,7% av verdens befolkning er fulle til enhver tid.

44% av all reklame i posten kastes før den åpnes.

utgave

Månedens

SUKKERBITENS VITS En fysiker, en kjemiker og en biolog diskuterer over et glass vin. Samtalen kommer inn på et av livets sentrale spørsmål:

“Hvor mye energi er det i en sukkerbit?” “Enkelt”, sier fysikeren. “Det kommer an på hvor sukkerbiten ligger. La oss anta at den ligger på et bord som er halvannen meter høyt. Sukkerbiten veier omtrent fire gram. Da forteller fysikken oss at den potensielle energien til sukkerbiten er massen ganger høyden ganger tyngdens akselerasjon. I tall blir det…” (her trekker fysikeren frem en linux-basert smart-telefon og taster litt) “1.5 meter ganger 0.004 kilo ganger 9.81 meter per sekund i annen… som er lik… 0.06 Joule. Sånn omtrent. Sett at du har en vekt på en kilo så vil den energien rekke til å løfte vekten omtrent seks millimeter opp…” Kjemikeren og biologen stønner begge høyt. “Din pedantiske fagidi…” begynner kjemikeren, men blir avbrutt av biologen. “Det som betyr noe”, sier biologen høyt, “er såklart næringsverdien. Hvor mye kroppen din kan trekke ut av en sukkerbit når du spiser den.” (Fysikeren himler med øynene og legger bort telefonen.) “Hvis du sjekker varedeklarasjonen på en pakke sukker, og bruker vekten på fire gram som du akkurat ga oss, så kan vi lett regne ut at sukkerbiten inneholder omtrent 10 (mat-)kalorier. For matvarer betyr en kalori at kroppen tar opp omtrent fire kiloJoule, altså fire tusen Joule. Sukkerbiten gir altså 10 ganger fire tusen Joule, eller hele førti tusen Joule. Skal vi snakke om å løfte vekter må vi ta med at kroppen ikke er så god til å omgjøre mat til muskelkraft – bare omtrent en fjerdedel kan brukes til det. Så si at 12 tusen Joule kan brukes til vektløfting – det vil si at vekten din på en kilo…» (Kjemikeren drar frem en iphone.) «…kan løftes over en kilometer opp, bare på en enkelt sukkerbit. Litt forskjell der, du…» Mens biologen snakker får kjemikeren tankerynker i pannen. «Jo, et imponerende tall, men jeg har alltid vært litt skeptisk til tallene på matvarer. Kan vi ikke måle dette på en annen måte, så vi ikke trenger å bekymre oss om hvor god kroppen er til å trekke energi ut av sukkerbiten? Se det slik: En sukkerbit er proppfull av energi – alle molekylene har kjemiske bånd som holder dem sammen. Ved å sørge for å bryte eller endre alle disse båndene, for eksempel ved å brenne sukkerbiten snarere enn å fordøye den, burde vi kunne trekke ut futt på samme måte som kroppen gjør. Ta en titt på youtube på den iPhone’en din. Sukker brenner ikke sånn uten videre, men hvis du dekker sukkerbiten med litt aske – som vil fungere som en katalysator for reaksjonen – så flammer den opp.

utgave

Absint fungerer også for dem som liker sånt. Sukkerbiten brenner med en fin flamme i minst 60 sekunder. Dette kan vi regne litt på. Tipp at flammen er på ca. 1500 grader Celsius, som er en ganske gjennomsnittlig verdi. Tipp også at flammen er kuleformet, med radius på en centimeter. Da kan vi, ved hjelp av Stefan-Boltzmanns lov…» («SKÅL» roper fysikeren, imponert over kjemikerens fysikk-kunnskaper) «…regne ut luminositeten til det brennende sukkeret – eller hvor mye energi brannen produserer per sekund.» Kjemikeren drar frem en velbrukt CASIO grafisk kalkulator, taster en stund, og får et fornøyd uttrykk i ansiktet. «Omtrent 750 Watt. En Watt er en Joule per sekund, og hvis sukkeret brenner i 60 sekunder, får vi førtifem tusen Joule ut. Jøss – det er jo nesten samme tall som biologien ga oss. Skål!» Det skåles, men så føler kjemikeren og biologen et par granskende øyne hvilende på seg. «Pingler» sier fysikeren lurt. «Hæ?» svarer de andre. «Har ikke du og fysikken din alt kommet med deres innspill, og var det ikke nettopp det som var det mest pinglete? Vi to ble jo til og med enige!» Fysikeren smiler og tar en slurk vin. «Nei, bi litt nå. Vil dere vite hvor mye man virkelig i prinsippet kan få ut av en sukkerbit? I følge relativitetsteorien er energi lik masse ganger lyshastigheten kvadrert, eller E=mc2. Stoff og energi er egentlig samme sak. Det er dette som holder solen brennende, og som er prinsippet bak kjernekraft. Kunne vi virkelig utnyttet all energien i en sukkerbit ville vi fått… Skal vi se… Massen var 0.004 kilogram, lyshastigheten er omtrent tre hundre tusen kilometer per sekund,» (den linux-baserte smart-telefonen er nå fremme igjen) «så da får vi cirka 40000000000000 Joule. Ti tusen GigaJoule om du vil. Hvor mye er egentlig det? Jo: Et kraftverk som leverer en GigaWatt er ganske heftige greier, og en Watt er en Joule per sekund – et sånt kraftverk ville altså kunne gått i ti tusen sekunder, eller i nesten tre timer, på en eneste sukkerbit. Eller litt mindre hvis vi tar med at kraftverk heller ikke er perfekte, da.» Fysikeren lener seg fornøyd tilbake, vel vitende om at dette tallet ikke kan toppes innenfor vitenskapen som er kjent i 2011. Moralen er: Man skal ikke kimse av energien i en sukkerbit. Ei heller av mengden energi som kan brukes på å diskutere og beregne førstnevnte energi. Og lære av det, det kan man definitivt. Ikke morsomt nok til å kalles en vits? Nei vel…

utgave