Norsk Mandelpotetfestival i Alvdal 2023

Spis mer – men velg riktig

De siste 25 årene har forbruket av ferske matpoteter blitt nesten halvert. I dag spiser vi mer bearbeidede potetprodukter enn vi spiser fersk matpotet. Ofte er det et dårlig valg for helsen, mener ernæringsrådgiver Iselin Bogstrand Sagen fra Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Nr. 3/2023- 20. årgang

Utgitt av: Alvdal midt i væla AS

Opplag: 10.500 eks.

Distribusjon:

Alle husstander i Alvdal, Folldal, Tynset, Tolga, Os, Røros, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal. Adressert til eiere av hytter og fritidseiendom i Alvdal og abonnenter.

Tekst og foto:

Trine Asphaug Dalen

Design og trykk:

Haus Byrå AS • Tlf.: 62 48 97 08 hei@hausbyra.no • www.hausbyra.no Alvdal

www.alvdalmiv.no

Skrevet av Opplysningskontoret for frukt og grønt, sponsor for Norsk Mandelpotetfestival

Potet på nye måter?

– I anledning potetdagen 5.oktober er det viktig å rette fokus på at vi spiser potet på en helt annen måte i dag enn det vi gjorde før, det er et stort potensial for å spise mer potet tilberedt på en annen måte enn det vi ser er populære varianter i dag. Potet er en unik råvare, som både metter godt, er næringsrik og svært velegnet til å dyrke i Norge. Dette må vi hjelpe norske forbrukere å verdsette, forteller Bogstrand Sagen.

I 1996 spiste vi 28,5 kg potet i året per innbygger, 25 år senere spiser hver av oss kun 18 kg (1). Til sammenligning spiser nordmenn 29 kg bearbeide potetprodukter i året (2). En stor del av andelen potetprodukter er ferdigprodukter som pommes fries, chips og potetmos.

Ingen potet i de tre «P-ene»

Ernæringsrådgiveren forteller om en lavkarbobølge som mange av oss husker godt og mener denne kan ha påvirket potetkonsumet i negativ retning. Hun mener også mye av forklaringen ligger i at kostholdet har endret seg og at de yngre spiser mange retter i løpet av uken hvor poteten ikke har en naturlig plass på tallerkenen.

– Potet serveres ikke sammen med de tre “P-ene”; pølse, pasta og pizza. Heller ikke til tacoen. Flere av “P-ene” kan vi gjerne spise litt mindre av, det ville vært godt for helsen, understreker hun. Poteter er både sunnere og metter bedre enn hvit ris og pasta.

– De fleste tenker nok nå at potet er sunt, og «karbohydratfrykten»har roet seg betraktelig. Godt er det, karbohydrater må vi ha. Men jeg tror fortsatt at mange blir overrasket over at

potet

potet faktisk er sunnere enn både hvit ris og pasta. Potet inneholder mindre kalorier, mer vitamin C og mer fiber. Fiber gjør godt for fordøyelsen og bidrar til at du føler deg mett lengre. Flere studier som sammenligner måltider med pasta, ris og potet med samme kalorimengde viser at man blir mer mett av måltider med potet.

Ikke all potet er sunn

Ernæringsrådgiveren mener at dersom det er vanskelig å både smake og gjenkjenne at produktet en gang har vært en potet er det stor sannsynlighet for at poteten også har mistet mange av sine gode næringsstoffer.

– Mange potetprodukter er svært bearbeidet. Pommes frites fra et gatekjøkken som ikke er flink til å skifte frityroljen vil kunne gi helseskadelig fett. Pommes frites kan til sammenligning med kokt potet inneholder over tre ganger så mye kalorier, og metter i tillegg dårligere. Mye av grunnen for at bearbeide potetprodukter også metter mindre er fordi mye av cellestrukturene i poteten er brutt ned.

Gjør valget lett for forbrukeren

–Et godt eksempel på lettvinte produkter som treffer forbrukerne i en hektisk hverdag er grillpoteter i form med krydder som kan legges rett på grillen. I et slik produkt bevares alle de gode næringsstoffene. Det foregår med andre ord mye god produktutvikling som treffer forbrukerbehov og som gjør det lettere for forbrukere å velge gode,og

raske løsninger med sunne potetprodukter. Gjennom konkurransen NM i frukt og grønt dagligvare gjør vi tiltak for å fremme de beste aktørene i Norge på dette området, forteller Bogstrand Sagen.

Trenger poteten litt ekstra smak for å treffe dagens forbruker?

– Hjemme hos oss foretrekker både store og små litt ekstra smak på poteten. Store poteter deler jeg ofte i båter og har i ovnen sammen med litt krydder og rapsolje. En liten halvtime i ovnen så er de klare. På sommeren koker jeg småpoteter i ti minutter og lar de få en rask tur på grillen og nå på høsten kokes det småpoteter på 15 minutter når tiden er knapp. Etter å ha kokt potetene blander jeg dem raskt i litt god olje, litt salt, krydder og eventuelt noen sitrondråper. Spiser du potet på denne måten bevarer du de gode næringsstoffene.

Landet vårt er perfekt for å dyrke poteter

– Norge er et potetland. Poteten er godt egnet til å dyrke i hele landet, og er svært lagringsdyktig og vi har potensiale til å bli selvforsynte med potet. I dag er 80 % av poteten vi spiser norskprodusert.Se derfor etter norsk når du handler og velg norsk potet når du kan, oppfordrer ernæringsrådgiveren.

Fredag 22. september

17.00 Motbakkeløpet Grønnhammeren Opp. Start og påmelding på vedplass før

Tronsmoen gård (3 km. sør for Auma).

Påmelding på stedet fra kl. 17.

19.00 Quiz på Huldra.

Dørene åpner kl. 18. Påmelding til tlf. 949 71 119. Maks 6 personer per lag. Butikkene på Steia holder åpent til kl. 1900.

Lørdag 23. september

Norsk Mandelpotetfestivals markedsdag på tunet til naturbruksskolen Storsteigen vgs. Stands med kvalitetsprodukter innen lokalmat, husflid, kultur og naturligvis mandelpotet som selges i sekk av Alvdal Mandelpotetdyrkelag.

Skolen har samtidig åpen dag med liv og røre av ungdomsbedrifter og presentasjon av undervisningsaktiviteter sammen med NordØsterdal vgs. Skolens kantine er åpen hele dagen.

10.30 Bodene på tunet til Storsteigen vgs. åpner for salg

11.00 Offisiell åpning med søstrene Stussligstuen Nitrist

11.15 Alvdal Tynset janitsjarkorps spiller

11.30 The Burning Creatures spiller fra scena

12:30 Tale fra scena

13.30 NM i mandelpotetskrelling med påfølgende finaler

14.30 Kåring og premiering av skrellekonkurranse og beste stand

Det blir hesteridning for barna, og åpent fjøs. Reodor Felgen kommer, og kanskje dukker også Solan og Ludvig

opp. Kom og smak på

Under markedsdagen vil det være ulike aktiviteter som passer for barna. I 2019 var blant annet melking av geiter populært. Arkivfoto: Anne Skjøtskift

Markedsdagen byr på god stemning og et variert program. Her fra 2019 da det ble satt publikumsrekord. Foto: Ole S. Heggset

Også i år avholdes NM i mandelpotetskrelling. Her er Magnus Kveberg (midt i bildet), som portretteres i årets festivalmagasin, godt i gang med sin etappe i 2019. Foto: Ole S. Heggset

Hovedattraksjonen på festivalen er og skal være mandelpoteta. Arkivfoto: Anne Skjøtskift

Bygdekvinnelagets dessertbord, og meld deg gjerne på NM i mandelpotetskrelling i løpet av markedsdagen!

Frich´s Alvdal serverer spesialretter med mandelpotet både fredag og lørdag. Konferansier er Operabonde Arne Eggen.

Inngang kr 100,-. Barn under 16 år, gratis. Vi tar Vipps, kort og kontanter! Alvdøler anbefales å gå eller sykle grunnet begrenset parkering.

Søndag 24. september

Huset Aukrust holder måneraketten La Pollo XIII åpen.

11.00 Skigruppa på Alvdal inviterer til åpen dag på Steimoegga

Små og store kan få prøve skyting og rulleski (ta med hjelm, skisko og staver), og delta på diverse barmarkstrening. Det blir servert gratis vafler til alle.

Alvdal Mandelpotetdyrkerlag

Eivind Landfastøyen

Tlf: 624 88 600/920 21 128

Ståle Eggestad Tlf: 994 21 372

Ole SørhuusTlf: 906 80 084

Hans Kristian Øverland

Tlf: 906 800 84/906 81 966

18.00 Søberg Gård. Tre-retters middag og påfølgende konsert med Maria Haukaas Mittet.

Konsert og bar, dørene åpnes kl. 19.00. Billetter kjøpes på soberggard.no

Storsteigen VGS

Tlf: 922 29 845

Inge Olav Murud/

Per Jørgen Murud

Tlf: 950 38 446/908 30 442

Gunnvor og Elfrida Stussligstuen Nitrist åpner Norsk Mandelpotetfestival 2023. Foto Ivar Thoresen

Arne Eggen er fast inventar under Norsk Mandelpotetfestival, og stiller også i år som konferansier. Her står han sammen med mandelpotetdyrkerne Ola Nørdsti, Kjell Arne Dystebakken, Olav Magne Samuelshaug og Eivind Landfastøyen i 2017. Foto: Ivar Thoresen

Da uværet Hans kom til gards

- Natt til onsdagen var det ikke noe søvn i det hele tatt, da satt jeg bare og fulgte med, sier potetbonde Ståle Eggestad om uværet Hans.

Han bor midt på Eggestad-sletta på Alvdal, hvor gården og jorda grenser til både Glomma og Folla.

- Det er Folla som er den store bekymringa når det er flom. Hvis den går over sine bredder kommer den nedover mot oss, og da blir det skader tvert, sier Ståle Eggestad.

Fryktet store skader Bonden spisset naturlig nok ørene da de første varslene om Hans kom.

- Når det skal variere mellom 50-90 millimeter nedbør på én dag, så gjør du deg noen tanker. Jeg var ganske sikker på at det ikke ville bli så mye som 90 millimeter på en dag, men man vet jo ikke, sier Eggestad ettertenksomt.

- Med 90 millimeter på én dag og det resterende regnværet som var meldt, var jeg bekymret for hele gården. Jeg så for meg vannskader i bolighus, i tillegg til potensielle skader på potet og øvrig jord. Poteta tåler jo ikke å ligge under vann over lenger tid. Da vil den bli ødelagt.

Erfaring med flom

På Eggestad gård tømte Ståle, foreldrene og noen naboer kjellere for alt inventar –for andre gang i år. De ryddet uthus og

lagerrom, og flyttet rundballene til trygg grunn. Kopplammene ble flyttet inn tirsdagskvelden, så de stod i fjøs.

- Vi fikk flere henvendelser av både familie, venner og naboer som ville vi skulle ta kontakt hvis vi trengte hjelp. Dette er noe vi setter stor pris på, sier Ståle.

- Men vi gjorde ingen tiltak når det gjelder potetjord, for det er litt begrensa hva en får gjort når en har elver på hver

side av åkeren. En må bare håpe på det beste, fastslår bonden.

For «det verste» vil gi store konsekvenser.

- Det er jo snakk om tapt avling. Reelt tap. Det er klart at det utgjør noen verdier og at det blir store tap totalt, medgir Eggestad.

Det har han erfaring med fra tidligere år. Både i 1995 og 2013 lå gården under vann.

Dronebilde sørover fra Eggestad-sletta. Foto: Florian Englert

- Vi har fått litt erfaring med årene, på godt og vondt. Men en kan jo ikke gå rundt og være bekymra for flom hele tiden, det nytter ikke, smiler Eggestad.

Flom og tørke om hverandre

Det har utvilsomt vært en spesiell sesong. Med store mengder snø i fjellene sent i mai, var mange spente på en mulig vårflom. Det var da Ståle og alle hjelperne ryddet gården for første gang i år.

- I år ventet vi minst en uke med potetsettinga, for vi var litt bekymra en periode. Men det gikk bra og vi satte poteta. Så ble det jo en tørkeperiode, og da satte vi i gang vanning på potet og andre jorder, forteller Eggestad.

- Stort sett klarer vi å berge avlinga med vanning, men du rekker ikke over alt, det er det som er problemet. Men det ble jo vannet forholdsvis mye, anlegget gikk vel konstant i en måned, forklarer han.

I juli var det ikke behov for vanningsanlegg lenger. Det regnet jevnt og trutt, og bakken ble mettet av vann. Etter uker med nedbør meldte altså uværet Hans sin ankomst.

- På verst tenkelige tidspunkt. Poteta var omtrent moden, det var bare snakk om en fem ukers tid så skulle det tas opp, sier Eggestad.

- Trasig

Dronebildene fra området sør for Sjulhusbrua, rett ved gården til Ståle, viser hvordan vannet lå i store sjøer på den store sletta. I skrivende stund har ikke Eggestad oversikt over hvilke konsekvenser flommen har ført til.

- Det er for tidlig å si, men jeg har funnet potet som har råtnet og det kan jeg ikke ta

Ståle Eggestad og hunden Mira kan smile av at skadene på potetåkeren heldigvis ikke ble så store som fryktet. Tap blir det likevel, for eksempel i denne delen av åkeren som stod under vann i forbindelse med uværet Hans.

opp. Jeg må spare igjen deler av åkeren som har stått under vann i lengre tid, sier Eggestad.

Han medgir at det er kjedelig når værgudene stikker kjepper i hjulene for avlingen.

- Du føler jo at det er litt nytteløst. Det er trasig når det blir slik i innspurten av sesongen. Men vi skal ikke klage, vi da, for vi har egentlig sluppet veldig billig unna sammenlignet med andre kommuner i landet, sier Eggestad.

- Det kom ikke vann i hverken kjeller eller hus denne gangen. Mesteparten av jordene og deler av potetåkeren var dekket med vann. Jeg har ikke full kontroll over poteta enda, men ser at avlingen er ødelagt der vannet stod lengst, det er druknet. På grasmark ellers er det ingen skader av betydning, annet enn at det blir litt forurenset fór. Men det har egentlig gått ganske greit.

I vår hadde han besøk av skoleelever ved Alvdal barneskole, som var med og satte potet.

- Poteta som 2.trinn (nåværende 3.trinn, journ.anm.) var med og satte i vår, har klart seg. Så den skal de få være med på å ta opp senere i høst, forsikrer bonden.

Foto: Trine Asphaug Dalen

Slik så det ut i potetåkeren under flommen. Foto: Trine Asphaug Dalen

Poteta tåler ikke å ligge lenge under vann, da råtner den slik som denne. Foto: Trine Asphaug Dalen

Da grossistene bestemte at småpoteta ikke var store nok til at de kunne selges i butikk, tenkte

mandelpotetbonde Stig Rune Stai nytt. Nå har han levert små mandel som gourmetpotet til restauranter i over ti år.

Stig Rune Stai, Stai Fjellmandel. Foto: Privat

Gourmetmandel fra Kvikne

- I perioder er det masse med sauen, og litt mindre potet. Eller motsatt. Men det går jevnt og det blir mange timer i løpet av et år, ja, når vi holder på som vi gjør. Men så lenge en synes det er moro, er det greit. Jeg synes det er greit å stå opp om dagene og gå på jobb, ja, sier Stig Rune. Foto: Privat

Ine og Stig Rune ute i åkeren. - Vi leverer små mandel til restaurantene helt til i mai, så det har blitt en helårsgesjeft. Før ryddet vi bort alt utstyret i oktober, men nå skjer det ting hele året, forteller Stai. Foto: Privat

- For vår del startet det i 2012. Småpoteta var det ingen som ville ha, fikk vi beskjed om, spesielt av grossistleddet. Siden det var uaktuelt å levere i butikk, tok vi en runde til restauranter i Trondheim. Det ble godt mottatt, forteller Stig Rune Stai.

Han driver Stai Fjellmandel hjemme på Kvikne med kona Ine, godt hjulpet av pappa Stein Arnt og mamma Kari-Åse.

- Vi er jo en familiebedrift. Pappa er med aktivt, så mye som han har mulighet til. «Modern» er også med fortsatt, og trør til når det står på som mest. Ellers er det mye innleid ungdom i høstinga. Men gjennom sommeren og våren klarer vi oss stort sett med familie, sier Stig Rune.

Skiftende forbrukertrender

At småpoteta måtte utnyttes, så han tidlig.

- Mandelpoteta anlegger nye skudd hele sommeren, så er det én ting som er sikkert, er det at du får småpotet. Vi

utnyttet noen rom på gården og fikk tak i vaskelinje, og begynte å vaske og levere små mandel sjøl. Det har vi holdt på med i elleve sesonger nå, så det ruller og går bra, konkluderer Stig Rune.

Nå har imidlertid trenden med store poteter i butikkene snudd.

- Grossistene har sine maler for grønnsaker, som de mener forbrukeren vil ha. Men det viser seg at når kundene får tilbud om andre størrelser på poteta, vil de ha det. Så nå er det småpotet «alle» skal ha, sier Stig Rune. Han mener endringen først og fremst skyldes forbrukertrender.

- Den yngre garde vil ha mindre størrelser. Det skal jo gå kjapt, og små poteter har kortere tilberedningstid. Storhusholdning vil også ha små størrelser, for det tar seg jo bedre ut med fem små poteter på tallerkenen, enn én stor, forklarer kviknedølen.

- Det er også en fordel med små

forpakninger, for mange har ikke lagring lenger. Før kjøpte folk inn hele vinterforsyningen og satte i kjelleren. Nå er det små leiligheter og mindre husholdninger, og folk må kjøpe middager til få dager om gangen. Da er det mindre forpakninger som gjelder, og de selges også i butikk, sier han før han legger til:

- Det er ofte dyrere kilopris på småpoteta, men den selger bra.

Nevnte endring i trendene påvirker imidlertid ikke salget hos Stig Rune.

- Nei, vi leverer til restaurantene uke for uke uansett, og vi får levert greit. Det meste av «konkurransen» vår har vært import, forklarer han.

- Noen vil jo ha andre sorter enn mandel, så jeg tenker egentlig ikke på det som konkurranse. Vil restaurantkunden ha små mandel så kan vi levere det, og vil de ha noe annet så er det helt greit.

- Markedet endrer seg hele tiden og det >>

Stig Rune ble norgesmester med mandelpotet under Potetkampen 2019, i konkurranse med potetbønder fra fem andre landsdeler. Kviknedølen gikk av med seieren da han hadde høyest dekningsbidrag på avlinga. Han beskriver seg selv som en svært selvkritisk produsent: –Jeg er aldri fornøyd med produksjonen. Jeg ser alltid etter tiltak som kan gjøre meg bedre, enten det er gjødsling eller vanning. Foto: Privat

har vært en morsom reise til nå! Vi har utviklet driften og blant annet fått nye lokaler med kjøling. Da har vi kontroll på temperaturen og unngår groe, så vi kan levere mer utover våren, forklarer Stai.

Han har likevel ikke behov for å utvide.

- Det er jo en balansegang. Det er ingen vits i å gape over for mye, for du må klare

Vanning er en stor del av jobben. – Det er noe av det vi bruker mest tid på. Ti kilometer med rør og slanger legges i åkeren etter setting på våren, og tas opp før opptak på høsten. Slangene sørger for at 350 spredere forsyner alle åkre med vann ved tørke og frost, forklarer Stig Rune. Foto: Privat

å levere. Derfor holder vi oss på et greit nivå hvor vi kan få til det meste sjøl, og så er både vi og restaurantene fornøyde. Det er jo et ganske tidkrevende arbeid, smiler Stig Rune.

Han synes det er ekstra morsomt å få levere små mandel fra Kvikne til fagmiljøet med restaurantkokkene.

- Det er stort sett de samme som har vært med hele veien, og vi får gode tilbakemeldinger. Jeg tror det er fint for dem å se ansiktet til den som produserer. Det er ikke bare en vilt fremmed, men du har et ansikt på produktet ditt. Det tror jeg de setter pris på, avslutter Stai.

kona Ine og døtrene Julie, Kristine og Sofie. – Ine og jeg begynte med å ha fulle jobber ute, så poteta var bare ettermiddags- og kveldssyssel. Vi har også hatt små unger samtidig. Det var ganske hektisk i oppstarten, sier Stig Rune som flyttet hjem til Kvikne i 2015 og overtok gården i 2018. Foto: Privat

Potetburger

På nettsiden frukt.no kan du finne mange tips til middager der poteten spiller hovedrollen. Her finner du for eksempel oppskrift til en fantastisk god potetburger.

- Smakfulle burgere hvor potet er hovedingrediens. Server dem gjerne med coleslaw, salat og karamellisert løk i grovt burgerbrød. De vil garantert overraske. Har du «potetrester» så kan du gjerne bruke de også, står det å lese på frukt.no, en nettside som eies av Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Tidsbruk: 20-40 minutter

Ingredienser (4 porsjoner)

500 g poteter

½ snittet purre - ca. 2 dl

1 løk

3 båter hvitløk

1 dl brødrasp

1 dl revet hvitost

1 egg

4 ss sesamfrø

salt og pepper

1 ts røkt paprikapulver

2 ss olje til steking

2 ss smør

Til servering

4 blad crispysalat

4 ss coleslaw

4 skiver tomater

4 grove hamburgerbrød

Fremgangsmåte

1) Kok potetene med skallet på. Skrell dem når de er ferdig kokt.

2) Skjær purre i strimler og skyll godt.

3) Finhakk løk og hvitløk.

4) Stek løk, hvitløk og purre blankt i varm panne.

5) Riv de skrelte potetene og bland inn egg, løk, revet ost og brødrasp.

6) Smak massen til med litt salt og pepper. (Om du ønsker kan du tilsette krydder som du liker, røkt paprikapulver er veldig godt her.)

7) Form massen til 4-6 burgere.

8) Stek burgerne i varm stor panne i litt stekeolje og smør, 3-4 minutter på hver side. Dryss på sesamfrø før du snur dem.

9) Server potetburgere i grove burgerbrød med salatblad, coleslaw og karamellisert løk.

Foto: Frukt.no

Haukaas Mittet gjester Fjøset

Den nordnorske sangfuglen, blant annet kjent for sin Idol-deltakelse og seier i NRK-suksessen Stjernekamp, har med seg sin faste gitarist til Alvdal. I Fjøset vil de fremføre låter fra hennes første album på norsk, «Heim», og hennes siste plateprosjekt «Øyliv/Byliv».

- Publikum får nyskrevne låter, mine egne sanger fra et albumet Øyliv/Byliv, som handler om det å dra fra nord til sør, smått til stort, øy til by…

Kontrastene man opplever ved å flytte fra bygd til by, og nord til sør ikke minst - vi er jo et eget folkeslag der oppe, ler Maria Haukaas Mittet.

Oppvokst med gård

Hun kaller seg selv for kystrotte og kan ikke huske å ha vært i Nord-Østerdal tidligere, selv om mannen hennes bruker å fiske på Tynset om sommeren.

Konseptet Søberg Gård føles likevel litt kjent for den blide nordlendingen.

- Jeg vokste jo opp med jorder rundt meg, og to gårder som hadde drift. Vi drev ikke sjøl, mamma og pappa hadde

andre yrker, men mamma er vokst opp på et lite småbruk, forteller hun.

- Det er kjente omgivelser sånn sett, selv om jeg er vant til kystgård. Jeg var ofte på besøk i nabofjøsene, og fikk være med på kalving. Det var ikke så mye dyrket mark, men mer dyr. Jeg husker møkklufta hver vår, og at mamma måtte ta inn klesvasken, ler artisten.

- Så fjøs føler jeg meg hjemme i, for det var jo lekeplassen da jeg vokste opp.

Mandel-tilhenger

Nå håper hun å treffe mange NordØsterdøler under konserten på Søberg.

- Jeg håper at de kommer og blir kjent med meg og min musikk. Jeg har med meg en gitarist som jeg har jobbet med i 10-15 år, som er superdyktig, og vi skal lage en variert og fin time med historier fra mitt liv. Jeg regner med at mange kan kjenne seg igjen i historiene, sier Haukaas Mittet. Jeg gleder meg veldig! Mandelpotet, Søberg gård og intimkonsert er helt i min gate, sier Maria.

Helaften på fremste rad

Arrangør Maren Solvang Johnsen tilbyr to billettkategorier til de som ønsker å oppleve Maria Haukaas Mittets konsert på Søberg Gård.

- Man kan enten gå for en helaften med tre-retters middag og billetter på fremste rad til konserten, eller man kan kjøpe kun konsertbilletter, forteller Solvang Johnsen.

Hun tror konserten med Haukaas Mittet vil passe perfekt i lokalene på Søberg.

- Maria synger vakkert på sin egen dialekt og hun har latt seg inspirere av nordnorske viser. Jeg tror det blir en veldig nær, intim opplevelse. Det passer oss godt, å arrangere konserter som publikum virkelig kjenner på kroppen.

Billetter finner du på soberggard.no.

Under Norsk Mandelpotetfestival entrer Maria Haukaas Mittet scena i Fjøset på Søberg Gård.

- Mandelpotet er jo min favoritt, sammen med Gulløye fra Senja, utbrøt Maria Haukaas Mittet da hun forstod at konserten hennes er lagt til Norsk Mandelpotetfestival. - Jeg må passe på å få med meg mandelpotet fra Alvdal da, la hun til. Foto: Agnete Brun

Forsket på bruk av fiberduk ved dyrking av mandelpotet

line Stubsjøen (32) jobber som rådgiver på grovfôr og potet hos Norsk Landbruksrådgiving på Tynset. Foreløpig går det mest i gras- og grasproduksjon, men hun står klar til å ta over Vidar Westums rådgiverstilling på potet når han blir pensjonist ved utgangen av 2023.

At det var potetrådgiver hun skulle bli, lå ikke i kortene fra tidlig av.

- Jeg brukte litt tid på å finne ut hva jeg ville, eller rettere sagt hva jeg ikke ville. Jeg har vært innom litt forskjellig av studier, men peilet meg til slutt inn på en utdanning som gjorde at det både kunne la seg gjøre å flytte hjem og få en jobb jeg så for meg at jeg kunne trives i, forteller Oline.

Høsten 2021 startet hun altså på masterstudier ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås.

- Siden jeg er litt fersk i faget, tenkte jeg at det var fint å velge et tema med potet, som går på det grunnleggende. Så jeg

skrev om effekten av fiberduk ved dyrking av mandelpotet i høyereliggende strøk. Hvis man endrer vekstvilkårene til poteten, hvordan endrer vekst og utvikling seg?

Med seg på prosjektet fikk hun veileder Anne Berit Wold fra NMBU, og Eldrid Molteberg ved Nibio på Apelsvoll. I tillegg til nevnte Vidar Westum hos NLR.

- Jeg har har fått pirke borti de beste av de beste, og plage dem nesten fritt med alle spørsmål. Det har vært luksus, smiler Stubsjøen.

Tre forsøksfelt

Hun opprettet tre forsøksfelt, hos tre ulike feltverter.

- For å få frem effektene av lokalklimatiske forskjeller, ulik høyde over havet og litt ulik behandling gjennom sesongen, hadde jeg forsøksfelt hos Stig Rune Stai på Kvikne, Nina Haarseth i Rendalen og Vidar Westum på Tynset. Jeg ville se på hvordan feltene utviklet seg likt, og finne ut av hvordan og hvorfor feltene kanskje utviklet seg ulikt gjennom sesongen, forklarer Stubsjøen.

Forsøksoppsettet var helt likt på de tre stedene, og hun fikk sponset fiberduk av NorGro, et firma som forhandler forskjellige produkter til grønnsaks- og potetprodusenter.

- Vi hadde to forskjellige dekketider. Vi la på duken så fort som mulig etter at poteta var satt. Deretter var den ene duktiden at duken lå på fram til poteten begynte å spire (Duk 1), og så rullet vi den av. Da lot vi den andre halvdelen av fiberduken ligge på til produsenten skulle hyppe (Duk 2), cirka i starten av juli. Så var det å registrere hvordan riset, og resten av planta vokste og utviklet seg resten av sesongen, sier Stubsjøen.

Hun var i feltene og gjorde registreringer seks ganger i løpet av vekstsesongen 2022.

- Jeg målte rismasse, altså høyde ganger bredde på riset, og jeg registrerte spiring, om det var mye ugras og skadedyr, og om jeg kunne se sykdommer. Jeg gravde også litt for å se på utvikling på utløperne og knollene, forklarer Stubsjøen.

- Da vi tok opp feltet i midten av september, tok jeg med prøver fra fire representative ruter i hvert høstefelt, og fikk analysert prøvene på Apelsvoll forskningsstasjon. Der brukte de en optisk sorteringsmaskin som registrerte størrelse, form og farge. Vi målte tørrstoffinnhold, og bedømte skallkvalitet og ytre kvaliteter som mandelpoteta ofte blir sortert ut på. Det kunne være flassing og hvor delikat den ser ut.

Etter feltarbeidet og analyser, var tiden inne for å kjøre statistikk og sette ord på hva hun hadde funnet ut.

Duk 1: Duk til spiring

Målet med undersøkelsene var å se hvilken effekt fiberduk har på dyrking av mandelpotet i høyereliggende strøk.

- Resultatene viste at den første duktiden, duk til spiring (Duk 1), ga høyest total avling i alle feltene. I den totale avlingen har man fraksjoner, og i mandelpotet er den salgbare fraksjonen 30-150 gram. Duk til spiring ga høyest totalavling både i den totale og i den salgbare avlingen, forklarer Stubsjøen.

- Det stemmer bra overens med noen av kildene jeg hadde. Hvis man legger på duk ganske raskt etter at man har satt poteta, kan man gi den en boost på et tidlig stadie, som gjør at de utvikler seg raskere enn uten duk.

- Ble kvaliteten også bedre?

- Ikke nødvendigvis. Feltet på Tynset dro kanskje mest fordel av duk om man bare ser på tallene, både når det gjelder avling og salgbar avling. Men når man ser på

Oline Stubsjøen fra Nytrøa i Tynset fullførte i vår mastergraden sin ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). I oppgaven undersøkte hun effekten av fiberduk ved dyrking av mandelpotet i høyereliggende strøk.

Oline foran det ene forsøksfeltet med fiberduken på, etter at poteta var satt. Foto: Privat

andre kvaliteter, var det en større andel misformede knoller og en ganske stor andel misfargede, blåfargede knoller. Det kan jo være at de har ligget for høyt i fåra. At de ikke har vokst seg nedover, men utover og sprengt litt av fåra. Eller at det er blitt hyppet for sent, sier Stubsjøen.

Høyest avling gir altså ikke automatisk best kvalitet.

- Man skal jo treffe på flere parametre. Iallfall på mandelpotet som er kjent for å være avlang, gul, litt delikat og fin matpotet, legger Stubsjøen til.

Av andre forskjeller mellom forsøksfeltene, kan hun fortelle at det var mest småpotet på Kvikne. Der var det også lavest avling totalt sett av de tre feltene.

- Feltet i Rendalen hadde høyest tørrstoffinnhold, og det kan ha noe med varmen å gjøre. Varm temperatur i jorda kan gi høyere tørrstoff i knollene. Rendalen ligger lavere over havet enn de to andre forsøksstedene, og hadde høyere gjennomsnittstemperatur både i lufta og i jorda gjennom sesongen. Så det kan ha en sammenheng med det, forklarer Stubsjøen.

Tørrstoffinnholdet sier noe om kokekvaliteten.

- Mandel har et forholdsvis høyt tørrstoffinnhold, som helst skal ligge på 18-22 prosent. Det er det som gjør at den er melen; at den har et lavere vanninnhold og et høyere tørrstoffinnhold. Det er det som gjør at den fort kan kokes i stykker. Som matpotet er det en viktig kvalitet for potet å ha, sier Stubsjøen, og sammenligner med chipspotet:

- Chipspotet har oftere lavere tørrstoffinnhold, for den skal holde seg under koking og frityr.

Men tørrstoffinnholdet skal ikke være for høyt heller, for da tåler mandelpoteta veldig lite koking.

- Rundt 22 prosent er ønskelig for mandelpotet, men feltet i Rendalen hadde i behandlingen duk til spiring knoller med 28 prosent tørrstoffinnhold. Det er ganske høyt, oppsummerer Stubsjøen.

Duk 2: Duk til hypping

- Alle de tre feltene hadde høyest avling ved duk til spiring (Duk 1). Og alle hadde da litt lavere avling ved duk til hypping (Duk 2), men fortsatt høyere enn uten duk. Med tanke på avlingen så man altså en fordel av duk til hypping, sier Stubsjøen.

Men andre parametere spilte også inn.

- Riset i åkeren så ganske jevnt ut som det med duk til spiring, men da jeg grov opp og la den ut viste det seg at riset ved duk til hypping var 20-30 centimeter høyere enn ved duk til spiring. Men det hadde begynt å vokse ut i vinkel og riset var ganske spinkelt. Det hadde også mindre bladverk enn riset ved duk til spiring, oppsummerer Stubsjøen før hun begynner å forklare:

- Det kan tyde på at planten er blitt stresset under duken, og at den vokser seg lang og litt mer spinkel i søken etter lys. Det kan også tyde på at den ikke utvikler like mye blader som hvis den hadde hatt duken av, fordi det er mindre områder å drive fotosyntese på.

Under bakken så hun dessuten at rotsystemet var dårligere utviklet, med noen røtter som søkte seg litt lenger ned i jorda.

- De søkte kanskje etter mer vann, fordi de bruker opp mye av fuktigheten som er i

jorda når den er veldig varm. Det var også et stort ansett av knoller, eller forsøk på å ansette mange knoller, og det er jo en reproduktiv ting. Når planter er stressa vil de forte seg å formere seg før de går dukken, forklarer Stubsjøen.

- Vi så tendenser til det, men ikke alle utløperne ble faktisk potetknoller da vi kom lenger ut i vekstsesongen. Dette kan tyde på at plantene var stressa under varme forhold tidlig i sesongen.

I Rendalen fant hun en noe større andel blåfargede knoller på duk til hypping (Duk 2), samtidig som andelen med flassing var lavere.

- Og god skallfasthet er jo noe man ønsker i mandelpotet, for det er både mer delikat for dem som skal kjøpe og spise dem. Men det er også viktig for lagringsevnen. Et sunt og godt skall gjør mandelpoteta mer rustet for å stå imot mikroorganismer, og bidrar til at den klarer å holde mer på fuktighet ved lager.

Fikk ikke konkludere

Oline Stubsjøen fikk så forskjellige resultater på hvert av feltene, at veilederne frarådet henne å konkludere med tanke på resultatene. I stedet gjorde hun en oppsummering av funnene sine:

1) I fjellstrøk hvor vi driver litt marginalt med potetdyrking - det vil si at vi har

Her ser man at fiberduken er rullet av på deler av forsøksfeltet (Duk 1, til spiring), mens den fortsatt ligger på den andre delen (Duk 2, til hypping). Foto: Privat

en kort vekstsesong, så vi har ett konkret vindu å benytte oss av - kan det være aktuelt å bruke duk for å øke avlingen og bedre modning og utseende, i tillegg til å redusere flassing.

2) Duken kan i tillegg virke som beskyttelse mot frost tidlig i sesongen.

3) Duk til spiring (Duk 1) hadde de fleste fordelene, så det kan være en fordel dersom temperaturen ikke blir for høy. Vi så ved duk til hypping (Duk 2), at hvis temperaturen blir for høy, kan du få med en del kvaliteter som gjør at det blir lite fordelaktig å bruke duken.

4) Det er dokumentert at duk til spiring gir en jevnere spiring av potetplantene. Det er imidlertid viktig at duken ikke ligger for lenge, for da vil plantene utvikle for lange stengler på grunn av redusert lystilgang.

5) Tommelfingerregel: Det koster 1000 kroner å legge duk på én dekar og det krever fire personer for å legge èn dekar med duk på én time. Med en grunnlønn på 200 kr/time per person, og det at man kan bruke èn fiberduk i tre år, har Oline beregnet at det vil koste 1133 kroner per dekar for fiberduk. Om man får 7 kr/kg for den salgbare avlingen i potet, må man ha en meravling - avling i pluss - på minimum 162 kg per dekar, for at det skal lønne seg å dyrke med fiberduk. Det var det på alle feltene til spiring, med klart størst meravling på Tynset med 800 kg/dekar.

6) - Det koster imidlertid mye for produsenten å legge duk, så om arbeidsinnsatsen og kostnaden veier opp for de fordelene som er, er jeg ikke sikker på, sier Stubsjøen. - Og hvis det er meldt varmt vær de to ukene etter setting, er det ikke sikkert at man har de store økonomiske fordelene av å legge fiberduk.

POTEToppskrift

Ovnsbakt tortilla med oliven og grønnsaker

Tortilla er som en omelett med poteter, og her har vi i tillegg tilsatt paprika, hvitløk og oliven. Tortillaen vår har vi bakt i ovnen for at den skal bli ekstra luftig og høy. Server den som en egen rett med salat til eller ved siden av annen middag eller som tapas. Oppskrift fra Frukt.no

Ingredienser (4 porsjoner)

200 g mandelpoteter

1 løk

1 grønn paprika

1 rød paprika

2 båter hvitløk - knust

10 sorte oliven

5 egg

0,5 dl melk

1 dl lettrømme

0,5 dl olivenolje

100 g revet hvitost

salt og pepper etter smak

Fremgangsmåte

1) Varm ovnen til 190°C.

2) Skrell mandelpoteter og løk og del paprika i to og rens den for frø og hinner. Skjær poteter, løk og paprika i små terninger. Hakk oliven.

3) Fres potet- og løkterningene i litt olje i 5-6 minutter. Tilsett paprikaterningene og knust hvitløk og fres videre et par minutter.

4) Visp sammen egg, rømme og melk og bland inn grønnsaksterningene og oliven. Hell blandingen over i en ildfast form.

5) Dryss revet ost på toppen.

6) Stek formen i ca. 30 minutter.

7) Når tortillaen er ferdig stekt, ta den ut av formen ved å vende formen over på en skjærefjøl. Skjær tortillaen i "kakestykker" og server, enten kald eller lun.

Foto: Frukt.no

Hvem bør få

Frivillighetsprisen i 2023?

Nå ønsker Alvdal Frivilligsentral forslag til hvem som bør få prisen i år.

I fjor møtte mer enn 60 personer opp for å feire den frivillige innsatsen som legges ned i Alvdal hvert år, og for første gang ble det delt ut en pris til en av dem som står på år etter år. Nå er tiden inne for å løfte frem nye frivillige. Av alle de som står på for frivilligheten i Alvdal, hvem vil du løfte frem som kandidat til årets Frivillighetspris?

Forslag med skriftlig begrunnelse kan sendes til daglig leder hos Alvdal Frivilligsentral, May Kristin Holøien, på e-post: post@alvdal.frivilligsentral.no eller SMS: 908 92 517.

Frist: 15.oktober.

Prisutdelingen vil foregå 5.desember.

Statutter for Frivillighetsprisen

i Alvdal, opprettet av Alvdal

Frivilligsentral

• Frivillighetsprisen kan deles ut til enkeltpersoner/lag og foreninger som har utført en særlig frivillig innsats og engasjement gjennom lengre tid, til det beste for medmennesker i Alvdal Kommune.

• Prisen deles ut etter følgende kriterier

- Den som mottar prisen, skal ikke motta den for lønnet arbeid.

- Fortrinnsvis velge kandidater som ikke har fått en ærespris gjennom andre lag og foreninger.

- Den som mottar prisen skal ha gjort en frivillig innsats gjennom flere år.

- Den som får prisen må fortrinnsvis bo i Alvdal.

• Alle innbyggere i Alvdal Kommune kan komme med forslag på kandidater. Forslagene skal være skriftlige og begrunnet. Det skal komme frem hvem som har foreslått kandidaten(e).

• Styret i frivilligsentralen (juryen) vedtar hvem som skal motta frivillighetsprisen. Styret består av styreleder Bjørn Lutnæs, nestleder Helene Bjørnstad Eide, og styremedlemmene Inger Stuedal Olsen, Inge Rune Wahlstrøm, Gun Kjølhaug, Asmund Pedersen, Leif Langodden (kommunens representant) og Mona Murud (kommunens vararepresentant).

• Prisen kan eventuelt deles opp i to like store deler og utdeles til to enkeltpersoner og/eller lag og foreninger. Vedtaket skal være godt begrunnet. Det er endelig, og kan ikke påklages.

• Prisen består av et diplom og et prisbeløp/kunstverk som for tiden utgjør 5 000 kr.

– Noe av det fineste i vårt samfunn er frivilligheten vi har og tilliten vi har til hverandre, sa Leiv Skare da han ble tildelt Frivillighetsprisen 2022.

HEDRET: Leiv Skare har i en årrekke stått på som frivillig i Alvdal. For det ble han valgt blant flere nominerte til å motta fjorårets frivilligpris i Alvdal. Daglig leder May Kristin Holøien og styreleder Bjørn Lutnæs delte ut prisen. Foto: Lars Vingelsgård

Velkommen til s!

Tilbud

23. september.

Steia 14, 2560 Alvdal • 62 48 99 00 • post@sansblomster.no • sansblomster.no

3

Fagerhøy 9, 2560 Alvdal

FAGERHØY

Innflyttningsklar og moderne selveier leilighet med terrasse og garasje med bod. Solrikt og sentrumsnært.

Boligtype: Leilighet

Soverom: 2

Primærrom: 74 m²

Bruksareal: 78 m²

Energimerking: B

Eieform: Eier (Selveier)

Pris: 2 950 000 kr

Ta kontakt ved interesse eller for visning

Simen Steigen

Tlf.: 905 50 556

E-post: simen.steigen@jess-bygg.no

stk høstlyng 99,-

Tilbud gjelder fredag 22. og lørdag

Fredag 22. september langåpent til kl. 19.00

Tilbud på grønne planter

VI RYDDER LAGERET UNDER

÷40% MuckBoot Muckmaster støvler

Grønne. Høye og lave. Alt skal bort, gjelder så lenge beholdningen rekker.

÷25% Peistønne med 500 tennposer

Tilbudet gjelder torsdag 21. september til lørdag 23. september

÷70% Diverse sommervarer fra stavlafthuset

Alt skal bort, gjelder så lenge beholdningen rekker.

Har du vært

på månen i år?

Flåklypatoppen med La Pollo XIII er åpen lørdag og søndag til og med uke 41.

Astronautene våre tar deg med i 4 etasjer med Reodor Felgens oppfinnelser før vi lander på månen.

Huset Aukrust er åpen tors-søn 11 til 16, og har åpen hver dag i høstferien uke 40 og 41. Grupper på bestilling.

Velkommen!

Mer informasjon og nettbutikk www.aukrust.no

Spekepølsene

Vi står på stand på mandelpotetfestivalen

Lys i høstmørket

I butikken har vi stort utvalg av stearinlys

www.soberggard.no

til både kvardag og fest er tilbake

RIMELIG FRAKT I

Parkveien 12, 2500 Tynset

Telefon: 62 48 02 88

E-post: tynset@bohus.no

Hverdager: 10:00-17:00

Lørdag: 10:00-15:00

Farvel, lysrør!

I

Heldigvis finnes det mye bedre alternativer - som er både kostnadseffektive og bra for miljøet. Ta

for

Vi leverer og monterer

Zaptec elbillader der du trenger det .

Lader alle elbiler! Zaptec er ledende i elbillademarkedet når det gjelder sikkerhet, og er sertifisert med de høyeste sikkerhets-standardene.

Kontakt oss for tilbud på levering og montering av Zaptec lader!

Telefon: 62 48 82 30 E-post: post@noes.no

Scanpan 785,Scanpan svart 1199,Kasserolle 12,5 ltr. 886,Kjøkkensjefens kasserolle 3 ltr. 469,-

Vi leverer alt innen grus og pukk

- når kvalitet teller!

Vi leverer kvalitetsmasser fra Auma og Hanestad Steinbrudd.

Transport av masser ordner vi, og kan levere hjemme på gårdsplasser eller ferdig lagt på veier.

Masser kan også hentes direkte i våre grustak.

Produksjonen kan sendes Live eller arkiveres som et opptak for senere bruk.

Stream kan sendes til de fleste plattformer, nettsider, Facebook, YouTube etc.

ARBEIDSOMRÅDE:

• VA-anlegg

• Masseforflytning/transport

• Graving av veier/tomter

• Vedlikehold av veier - hele året

• Grøfting/drenering

• Klipping av biovirke

• Levering av grus og pukk

• Tining av stikkrenner/ vannledninger

MASKINPARK:

GRAVEMASKINER:

• 2,5 tonn, 8 tonn og 19 tonn med hydrauliske hammere

LASTEBILER:

• 3 stk dumperbiler med henger

• 1 stk med underliggende skjær

• Transporthenger

• Hjullaster

•

Alvdal og Tynset

• Tilbyr klassene A, B, BE og T

• Trafikalt grunnkurs

•

traktor 50 km/t

Ta

for arbeid innen graving, transport, brøyting, steinmuring, riving, grøfting, vann og kloakk.

Utsalg på Plassen av alle typer rør, betongkummer, forskalingsblokk, støttemur, belegningsstein, pukk, grus, isolasjon m.m.