SPENNING NYHETSMAGASIN FRA MØRE TRAFO
2. utg. 2023
NY SUPERMASKIN
SKJÆRER STÅL 3-årig avtale med SOM SMØR
Glitre Energi Nett s 3 side 3
Møre Trafo; størst i Skandinavia på transformatorer og nettstasjoner.
Leder: 2023 et godt år for Møre Trafo Ny supermaskin Solgun er Møre Trafos første HR-leder Elektrifiserer en av landets tøffeste fergestrekninger Ny omsetningsrekord Et kunstverk fra Møre Trafo Ingen Møre Trafo uten Borgny Takker av etter 40 år med transformatorer 107 ble med på super blåtur Julefest
2 3 4 6 9 10 12 17 21 23
2023 ET GODT ÅR FOR MØRE TRAFO
2023 vil gå inn i historien som et godt år for Møre Trafo. Vi har hatt våre utfordringer, men de store linjene er gode. Slik det ser ut når dette skrives ligger vi an til å få en omsetningsvekst på 45% fra 2022 til 2023. Mye av veksten er kostnadsdrevet, men det er også en god vekst i produsert volum. Dette gjelder både for transformatorer og for nettstasjoner. Prisene på transformatorer har gått mye opp de siste årene. Bakgrunnen er dels økte råvarepriser, men også at mengden av råvarer i hvert produkt har økt. Dette har skjedd på grunn av nye forskriftskrav om lavere tap. For kundene våre er selvsagt økt pris uheldig på kort sikt. Oppsiden er at prisveksten vil hentes inn igjen gjennom lavere tapskostnader hvert år så lenge transformatorene er i drift. Med en stadig strammere energibalanse og forventning om økende energipriser blir heldigvis regnestykket bedre for hvert år. Det økende rentenivået har gjort at viljen til å investere er redusert. Dette har gått spesielt hardt ut over byggebransjen. For Møre Trafo sin del merker vi også markert nedgang i ordreinngangen, spesielt i 2. halvår 2023. Vår vurdering er likevel at det underliggende behovet for både transformatorer og nettstasjoner fortsatt er der, og at markedet vil ta seg opp igjen når vi har passert rentetoppen. Sett fra et kundeperspektiv har redusert etterspørsel en positiv effekt siden leveringstidene da går ned. På sikt kan effekten likevel være uønsket. Det er stor enighet i alle miljø som analyserer kraftmarkedet om at elektrisitetsforbruket i Norge vil øke mye de neste årene. NVE publisert i høst en oppdatert kraftmarkedsanalyse. I denne legger de til grunn at strømforbruket i Norge vil øke med 56 TWh fra i dag og frem mot 2040. Dette er en økning på over 40%. Investeringene innen energisektoren er fra før begrenset av manglende kapasitet i strømnettet. Det er spesielt kapasiteten i sentralnett og regionalt distribusjonsnett som er sprengt, og begrensingene ligger i anlegg det tar tid å forsterke. Om «gryteklare» prosjekt utsettes, og i stedet besluttes samtidig med at ny nettkapasitet kommer på plass, er dette uheldig. Det vil skape press på leveringskapasiteten frem i tid. SIDE 2 | MØRE TRAFO
Styret og ledelsen i Møre Trafo har tillit til at analysene om vekst i elektrisitetsforbruket stemmer. Vi holder derfor fast på våre planer om å bygge kapasitet for å kunne møte en fremtidig vekst i markedet. Vi har allerede gjennomført investeringer i både bygg og maskiner, men ser at det er behov for å gjøre enda mer. Vi holder på med å montere et nytt lakkanlegg, dette skal settes i drift nå i desember. Vi er i gang med å etablere et nytt bygg som skal gi plass for en ny produksjonslinje for vakuum tørking/fylling/ trykktesting av transformatorer, anlegget skal ferdigstilles i løpet av 2024. Investeringen vil øke vår produksjonskapasitet, men minst like viktig er at det nye utstyret vil gi en enda bedre og jevnere kvalitet på våre transformatorer. Vi arbeider også med et nytt bygg for produksjon av nettstasjoner. For dette prosjektet planlegges byggestart i løpet av første halvår 2024. Norge er gjennom internasjonale avtaler forpliktet til å redusere utslippene av klimagasser, og har satt høye mål for reduksjon i bruk av fossile brensler. Vi ser at dette er med og driver markedet vi leverer til, og at fokuset i stadig sterkere grad rettes mot bærekraftige produkt. Et krav som blir skjerpet fra og med 2024 er at alle produkt skal kunne dokumentere sitt «miljøavtrykk» gjennom en standardisert produktdeklarasjon (EPD). Vi er i gang med å møte de nye kravene til dokumentasjon, men ser at det er et omfattende arbeid. Vi har også ambisjoner om å i løpet av 2024 bli sertifisert i henhold til ISO 45001 (Arbeidsmiljø). Som jeg innledet med har 2023 vært et aktivt og godt år for Møre Trafo. Jeg vil takke både leverandører og kunder for et godt samarbeid, og ser frem til å gå løs på målene vi har satt oss for 2024. Jeg vil på vegne av bedriftsledelsen ønske alle våre lesere en riktig god jul og et fremgangsrikt nytt år.
RUNAR TANDSTAD ADM. DIREKTØR/ CEO
En god investering for økt effektivisering.
En ny supermaskin er på plass for å øke produksjonen av deler til transformatorer og nettstasjoner hos Møre Trafo.
Fiberlaseren utfører jobben ca. 2,5 ganger raskere enn den gamle maskinen. Den bruker også mindre energi og gass. – Den nye fiberlaseren skjærer ut deler av opptil 25 millimeter tykke stålplater og metallplater, forklarer teknisk sjef i Møre Trafo, Fred Anton Alvestad. Mye raskere Fiberlaseren erstatter en 20 år gammel speil-lasermaskin. Den nye maskinen utfører jobben ca. 2,5 ganger raskere enn den gamle maskinen. Den bruker også mindre energi og gass.
duksjonskapasiteten, og derfor har Møre Trafo er sterkt fokus på å investere i nye og mer effektive maskiner – og i nye bygninger. Og i et høykostland som Norge må man ha en høy grad av automatisering for å være konkurransedyktige på pris. – Med våre nye investeringer ønsker vi å øke produksjonen og samtidig fornye maskinparken. Noen av våre viktigste maskiner er over 30 år og klar for utskifting, sier teknisk sjef Fred Anton Alvestad.
Effektivisere – Vi holder fortsatt på med opplæring på den nye fiberlaseren, men har stor tro på at den vil være en svært god investering for å effektivere produksjonen av deler til transformatorer og nettstasjoner, sier Fred Anton Alvestad. Modne for utskifting Møre Trafo har stor etterspørsel på sine produkter i en tid hvor svært mye skal elektrifiseres. I første kvartal i år hadde Møre Trafo en rekordstor ordreinngang. Ifølge CEO Runar Tandstad er den største utfordringen nå å øke pro-
Teknisk sjef i Møre Trafo, Fred Anton Alvestad.
MØRE TRAFO | SIDE 3
SOLGUN ER MØRE TRAFOS FØRSTE HR-LEDER Hun kastet seg rundt da jobben som HRleder i Møre Trafo dukket opp. Nå har Solgun Janet Welle landet det hun beskriver som drømmejobben. HR-leder Solgun Janet Welle.
Hun følte den nyopprettede stillingen var midt i blinken for hennes kompetanse, erfaring og hva hun brenner for. Og en sjelden mulighet fordi det ikke har vært tradisjon med HR-stillinger i industrien på Sunnmøre. Utrolig glad — Dette blir kjempespennende og jeg er utrolig glad for at jeg fikk jobben. Jeg har i det meste av mitt yrkesaktive liv jobbet med humankapital og utvikling på ulike arenaer. Det å få lov til å være med på å skape en konstruktiv arbeidskultur i en så solid og fremoverlent bedrift, er for meg en drømmejobb. Møre Trafo har en spennende historie, gode grunnverdier og så seiler vi i medvind. Et veldig godt utgangspunkt for gode prosesser, mener Solgun. Hjem fra Stavanger Etter 23 år i Stavanger flyttet hun og mannen Ole-Johnny Myrseth hjem til Sykkylven. Ifølge Solgun var det Ole-Johnny som ivret mest for å flytte tilbake. Selv hadde hun mange flotte arbeidsår i Stavanger og var nok ikke like klar for Sykkylven som ektemannen. Nå tre år etter hjemkomsten og jobben i Møre Trafo er hun veldig glad for å være tilbake der hun vokste opp. Nyter naturen — Det føles veldig, veldig kjekt å være her, og på Møre Trafo har jeg truffet alt fra gamle kjente fra ungdomstiden til foreldre til mine venner. Jeg har blitt tatt godt SIDE 4 | MØRE TRAFO
imot hos alle ansatte og møtt en utrolig inkluderende personalgruppe. Som HMS-koordinator vil arbeids miljøet her bli en stor del av det jeg fremover skal bruke mye tid på å arbeide med, sier Solgun som er mamma til de seks år gamle tvillingene Lars og Lilja, og eldstemann Håkon som snart fyller 20. Familien nyter naturen så ofte de kan med turer i skog og mark og på hytta i Megardsdalen. Solgun har også hatt en aktiv idrettskarriere som volleyballspiller på øverste nivå. Begynte som lærer Hun er utdannet som lærer ved Høgskulen i Volda (1990 til 1994) men syntes nok etter hvert at det ble litt tungt og rutinepreget. I 2008 til 2016 tok hun forskjellige sertifiseringsutdanninger ved blant annet The Coaching Institute i Stavanger og NTNU i Trondheim, for å bygge opp sin veiledningskompetanse. Bred erfaring Hun har gjort veldig mye forskjellig, og har en bred og variert arbeidserfaring. Hun har drevet eget firma, drevet med salg, jobbet som konsulent innenfor bedriftsrådgivning, leder- og ledelse-utvikling, rekruttering, organisasjonsutvikling, arbeidsrettet rehabilitering og hun har jobbet innen barnevern. Etter at hun var tilbake i møbelbygda i 2020 har hun vært avdelingsleder for Sykkylven Opplæringssenter og det siste året HMS-rådgiver for Bedriftshelsetjenesten i Sykkylven.
En glad gjeng fra produksjonsteamet hos Møre Trafo. Foto: Havnevik AS
Fokus på kvalitet — Jeg vil karakterisere Møre Trafo som en fremoverlent bedrift med et sterkt fokus på kvalitet. Det er vel også derfor det nå ble viktig med en person i min rolle. Når bedriften vokser fort, er det viktig å ha et overordnet system med de mange prosesser som følger med, mener Solgun. HRM-system Som oppstartsoppgave står implementeringen av et nytt HRM-system (ledelse av menneskelige ressurser) som skal ivareta og systematisere alle personaldata. Det er viktig når Møre Trafo skal utvikle gode strategier i alt fra ansettelser, kompetanseutvikling til daglig personalledelse.
helse og sikkerhet i arbeidsmiljø. Som tidligere nevnt setter Møre Trafo kvalitet høyt, og dette er en standard som er viktig for vår drift og våre kunder. Vi vil følge standarder som sikrer at alle som jobber i Møre Trafo har et trygt og godt arbeidsmiljø, forklarer Solgun. For å bli sertifisert kreves at man har et dokumentert system for kontinuerlig forbedring. En viktig del av HR- lederens jobb her vil være dokumentasjonsinnhenting og systemetablering.
Bærekraft Kundene stiller strenge krav til Møre Trafo når det gjelder miljø, kvalitet og kundetilfredshet. Møre Trafo kan vise til at de nå er sertifiserte for å møte og oppfylle disse kravene. Møre Trafo er offisielt sertifisert i henhold til ISO 9001 (kvalitetsledelse) og ISO 14001 (miljøledelse). Med Solgun i spissen begynner arbeidet med arbeidsmiljø-sertifisering. Med disse tre sertifiseringene er grunnpilarene for bærekraft på plass. Sikre trygt og godt arbeidsmiljø — ISO45001-sertifisering er det internasjonale ledelsessystemet for arbeidsmiljø, og gir bedrifter et rammeverk for kontroll og kontinuerlig forbedring når det kommer til
Positiv energi og samhold blant våre engasjerte medarbeidere hos Møre Trafo. Foto: Havnevik AS
MØRE TRAFO | SIDE 5
ELEKTRIFISERER EN AV LANDETS TØFFESTE FERGESTREKNINGER
SIDE 6 | MØRE TRAFO
Lødingen-Bognes i Ofoten omtales som en av landets tøffeste fergestrekninger, og blir nå også landets lengste elektrifiserte fergestrekning med god hjelp fra Møre Trafo. – Et krevende prosjekt med mange utfordringer, forteller Bjørn Lade om Møre Trafos medvirkning og leveranser til prosjektet som Statens Vegvesen omtaler som en milepæl for det grønne skiftet til havs. 22 kilometer Fergesambandet er en del av riksvei 85, overfartstiden er 60 minutter og fergestrekningen 22 kilometer lang. Strekningen drives av Torghatten Nord med tre batteriferger fra 2024 med 11 avganger daglig i hver retning på hverdager og 21 om sommeren. – Det er ikke lenge siden mange ville sagt at det ikke var mulig å drifte elektrisk ferge på en så lang og krevende strekning, sa divisjonsdirektør Bjørn Laksforsmo i Statens vegvesen til NTB da kontrakten med Torghatten Nord ble landet. Størrelsen, en utfordring Til sammen seks fulle biler fra Møre Trafo ble lastet opp samtidig for å klare transporten av alt utstyret som skulle leveres. Ifølge Bjørn Lade var Møre Trafos kanskje største utfordring størrelsen på anlegget med hele 8MVA installert effekt fordelt på 2 stk. 4MVA trafoer 22000/11000V. Størrelsen henger sammen med den lange fergestrekningen hvor fergene på kort ligge-tid må lade mye effekt.
Må kjøles ned – Trafoene blir overlastet i korte perioder når fergene ligger til kai. For å klare å kjøle ned igjen trafoene er det installert to kraftige vifter i hver av de to nettstasjonene Lødingen og Bognes. For å redusere støy fra viftene blir de turtallstyrt ved hjelp av termostat og PLS (programmerbar logisk styring), forklarer Bjørn Lade. Krevende design Statens Vegvesen hadde krav om et spesielt design på både nettstasjonen og det isolerte Teknikkhuset. Det innebar såkalt pulpet- eller pulttak med 20 graders takvinkel og sølvgrå farge. I tillegg skulle de ha ytre kledning med Sibirsk lerk. – På grunn av sanksjonene mot Russland var det naturlig nok umulig, og vi endte derfor opp med norsk furu Royal-impregnert og med kundens fargeønske, sier Bjørn Lade. Høye teknikkhus En annen utfordring var transporten av de isolerte Teknikkhusene som har en innvendig høyde på to meter og 80 cm for å få plass til Siemens høyspent kontaktorer 11kV. Dette sammen med det spesielle taket ga teknikkhusene en høyde på hele tre meter og 80 cm. – De måtte derfor transporteres uten tak og med takene på egen bil sammen med ringmurene i betong. De to teknikkhusene ble levert med presenning montert for å beskytte høyspent utstyret mot fukt og skitt under transporten nordover, forteller Bjørn Lade.
Foto: Statens Vegvesen.
MØRE TRAFO | SIDE 7
Skreddersøm: håndtering av store effekter og skreddersydd Siemens-utstyr for 11kV og 22kV installert i isolerte Teknikkhus.
Transportutfordringer: Isolerte Teknikkhus med hele 3,80 meters høyde for å romme Siemens høyspent kontaktorer 11kV.
Møre Trafo fikk sin samarbeidspartner på isolerte teknikkhus til å produsere de spesielle pulpettakene. Trafoene ble produsert med forhøyet beskyttelse som innebærer FR3 olje KNAN og overtrykks ventil. Krevende – Det som gjorde denne jobben spesielt krevende for vår del var de store effektene som skulle håndteres og at utstyret som skulle monteres på 11kV og 22kV var spesialtilpasset de store effektene. Utstyret ble levert av Siemens og montert av oss før forsendelse. Spesielt de to isolerte Teknikkhusene måtte i forbindelse med forsendelsen dimensjoners slik at løfting og transport tålte vektene av dette utstyret, forklarer Bjørn Lade. Anlegget er et av de største som Møre Trafo har levert. Tidligere har Møre Trafo levert samme løsning blant annet til sambandet Moss-Horten.
Bjørn Lade, Møre Trafo.
OBS! Neste fagseminar på Kiel-ferga er 31. januar til 2. februar 2024.
SIDE 8 | MØRE TRAFO
Runar Tandstad, CEO i Møre Trafo.
NY OMSETNINGSREKORD I september omsatte Møre Trafo for 104 millioner kroner. Det er nok en gang ny omsetningsrekord for Skandinavias største produsent av ferdigmonterte nettstasjoner.
Produksjonsselskapet i Sykkylven går så det suser, og den forrige omsetningsrekorden ble satt i mars i år med 89 millioner kroner.
– Det er fortsatt lang leveringstid, men leveringssitua sjonen er nå langt bedre for kundene våre enn den var i fjor, forteller Tandstad.
Alt passert fjoråret – Ved utgangen av september var den totale omsetningen 591 millioner kroner, og med det har vi allerede passert hele omsetningen i 2022 på 573 millioner kroner, sier CEO i Møre Trafo, Runar Tandstad.
Verdens lengste Det er stor etterspørsel etter Møre Trafo sine produkter, og Møre Trafo bidrar ikke minst mye til det grønne skiftet med elektrifiseringen til lands og til vanns. Nylig fullførte de en stor og utfordrende leveranse til det som blir verdens lengste elektrifiserte fergestrekning, 22 km lange Lødingen-Bognes i Ofoten.
Effektive I løpet av høsten har Møre Trafo effektivisert og satt i drift flere nye maskiner. Dette sammen med dyktige ansatte har gjort det mulig å øke produksjonen betydelig. Ordreinngangen var i september på 52 millioner kroner. Det har redusert ordrereserven til 311 millioner kroner.
Videre vekst – Vi holder fullt trykk på våre planer om nye bygg for produksjon av både transformatorer og nettstasjoner. Vi har fortsatt tro på videre vekst, sier en fornøyd administrer ende direktør i Møre Trafo. MØRE TRAFO | SIDE 9
ET KUNSTVERK FRA MØRE TRAFO På Bentsebrua skole på Sagene i Oslo er en MiniMaxi nettstasjon fra Møre Trafo blitt en del av et kunstprosjekt. I forbindelse med byggingen av den nye ungdomsskolen ved Akerselva konkurrerte flere kunstnere om flere kunstprosjekter, deriblant utsmykkingen av en nettstasjon. Bak utsmykkingen av nettstasjonen står kunstnerne Anders Lilleaas, Erik Olsvik og Bjørnar Bredvold fra kollektivet SprayDays Oslo. Nettstasjonen som skal forsyne det nye skolebygget med strøm, står nå som et kunstverk i det som har vært et gammelt industriområde. Enestående – Denne nettstasjonen er nok temmelig enestående i sitt slag med flott grafittidekor som virkelig lyser opp i mørketiden, sier salgs- og markedssjef i Møre Trafo, Ivar Lifjeld.
Irfan Ahmed Aftab, prosjekteringsleder i NCC, kan fortelle at det i forkant av utsmykkingen var en lang prosess med Møre Trafo som produsent av stasjonen og nettselskapet Elvia som eiere, for å få avklart gjennomføringen av utsmykkingen, blant annet hvilken type lakk som kunne aksepteres. Uvanlig – Det er ikke vanlige at det gjøres utseendemessige endringer på disse nettstasjonene. Det skal stå noen nettstasjoner i Lofoten som har fått en noe spesiell bekledning. Og ved ladestasjonen for el-biler på ferjekaien på Vestnes i Romsdal, står en MAXI nettstasjon som er foliert slik at folk kan «se inn» i nettstasjonen, forteller Lifjeld.
Foto: Walter Brzyski
SIDE 10 | MØRE TRAFO
Motiv Bentsebrua skole: Målet bak motiv og uttrykk har vært å kombinere impulser fra området og Akerselven, vår samtid og energien til de kommende skoleelevene. Kunstnerne har fokusert på sterke og energiske farger sprayet med et uttrykk inspirert av den digitale tidsalderen vi lever i. Humlen symboliserer lærerne som får elevene til å blomstre. Sommerfuglen representerer elevenes personlige vekst og økte kunnskap. Den er også et symbol på områdets metamorfose fra riving av eldre bygg til byggeplass og til slutt ferdig skole. Sammen med plantene representer insektene områdets natur. Sikkerhetssjekk Elvia som er eiere av nettstasjonen som skal forsyne den nye ungdomsskolen med strøm, fulgte prosessen med utsmykkingen for å sikkerhetsjekke at forskriftskravene ikke ble påvirket. – Det kunne være en viss fare for at maling trakk inn i stasjonen, men alt er helt forskriftsmessig, sier Walter Bryzyski, Plan og fagansvarlig distribusjonsnett i nettselskapet Elvia. 360 millioner NCC og Oslo kommune ved Oslobygg KF har signert kontrakt om bygging av Bentsebrua skole. Ungdomsskolen er på 9000 BTA (bruttoareal), og har plass til 540 elever.
kolen vil få en meget høy miljøstandard og kontraktsumS men er på 360 millioner kroner. Høy miljøambisjon For å nå byggets ambisiøse miljømål vil skolen blant annet bli bygget med solcelleanlegg og utstrakt bruk av tre. Det blir også tilrettelagt for biomangfold utendørs med «aktive» tak. Materialvalgene i byggeprosessen skal etter planene redusere klimagassutslippene med 40 prosent i forhold til et standard referanseprosjekt. Kunstprosjekter I tillegg til utsmykkingen av nettstasjonen, vil flere kunstprosjekter skape et helt spesielt estetisk miljø på skolen. Kunstneren Camilla Steinum skal lage bronseskulpturen Pusterom som skal fungere som en fredelig kokong hvor elever kan trekke seg tilbake og få en pause i en hektisk skolehverdag. Kunstneren Liv Bugges verk Himmelspeilet består av et støpt betong-område hvor himmelhvelvingen og dens stjerner speiles ved hjelp av rundt 150 skårne og slipte stein plassert innenfor et messinggrid med diameter på syv meter. Verket skal inspirere betrakteren til å løfte blikket mot stjernehimmelen, og reflektere over våre kos miske omgivelser og historiske forståelse av denne.
MØRE TRAFO | SIDE 11
INGEN MØRE TRAFO UTEN BORGNY Hun er den flotte dama som fikk østlendingen Oddvar Rieve Kristiansen til å bli værende i Sykkylven og starte det som i dag er suksessen Møre Trafo.
SIDE 12 | MØRE TRAFO
Møre Trafo ligger nydelig til i Sykkylven, med utsikt mot de fantastiske Sunnmørsalpene.
Mor Møre, Borgny Kristiansen (96) – fanget både på lerret og i virkeligheten. Fotografert av Knut Vik.
For ingeniøren med transformatorer som emne i Diplomoppgava si, hadde ingen planer om å slå seg ned i møbelbygda for godt da han kom til Sykkylven. Første gang i 1948 for å reparere en ødelagt generator hos det lokale kraftverket. Et omfattende arbeide som krevde flere turer. Men etter hvert var det også noe annet som trakk. Han møtte henne som ble kona hans, Borgny.
Mor Møre I dag omtales den blide, imøtekommende og vitale 96-åringen med respekt som Mor Møre (Trafo). Hun liker det. Føler seg både beæret og stolt. Og veldig glad for at livsverket til Oddvar går så godt. For det ble på mange måter en tøff og trang fødsel.
– Da ble det ikke mer snakk om å reise, fortalte han i et intervju med Sunnmørsposten. Borgny følte forpliktelser ikke minst i forhold til å hjelpe sin mor, og det var aldri aktuelt for henne å flytte fra Sykkylven.
– Ja, det var slett ikke enkelt å komme til Sykkylven å få innpass som østlending fra Sarpsborg. Ei heller å få lån i banken her, forteller Borgny Kristiansen om mannen hun falt for, giftet seg med og som i 1951 etablerte AS Møre Transformatorfarbrikk på Aursnes. MØRE TRAFO | SIDE 13
Portrettet av Borgny og Oddvar Kristiansen pryder veggen i administrasjonsbygget hos Møre Trafo.
Ble nektet lån Oddvar fikk ikke en krone da han søkte om lån til å etablere egen virksomhet. Som østlending ble han møtt med skepsis. Vondt ble til verre da han på banksjefens spørsmål ikke kunne bekrefte at han var avholdsmann og måtte vedgå at han røyka. Lån var utelukket. – Tenk det. Sånn var det, forteller Borgny med et skjevt smil over datidens pietistiske tilstander. Ekornes-allierte Men Oddvar hadde skaffet seg gode venner og allierte i Ekornes-familien. Borgnys søster Torbjørg var gift med Martin Ekornes, broren til Jens Ellingsen Ekornes som startet det som ble møbelprodusenten Ekornes. Avholdsmannen og ikke-røykeren Jens tok en alvorsprat med banken – og «det årnæ sæ» for Oddvar. Et munnhell fra tidligere Østfold som ingeniøren tok med seg til Sunnmøre og utviklet det nærmest som sitt varemerke når ting så som mørkest ut. Skulle ikke tilbake – Oddvar var som Jens full av ideer og skaperglede. De kom godt overens, og jeg husker Jens sa om Oddvar at han «ikke skal ned igjen», forteller Borgny. SIDE 14 | MØRE TRAFO
– Altså ikke tilbake til Sarpsborg hvor han jobbet med transformatorer for AS Rich. Pfeiffer? – Ja, akkurat, det var det han mente. Jens likte både Oddvar og ingeniørutdanninga hans og mente Sykkylven trengte mer enn bare møbelindustri. Så Jens spilte en viktig rolle for at Oddvar kom i gang, mener Borgny som også var en god støttespiller for mannen sin. Vertskap for et utall fabrikkgjester Hun tok seg av hjem og barn, og var også lenge vertskap i eget hjem for kunder og andre som kom på fabrikkbesøk. Da dekket hun opp og disket de flotteste middager. Men å legge seg opp i driften av fabrikken hevder hun at hun ikke gjorde. Bortsett fra en viktig inngripen: Arkitekten bak juleselskapene Borgny hadde ikke helt sansen for det tradisjonelle julebordet hvor det nok kunne gå ei kule varmt. Derfor mente hun at et juleselskap for hele familien måtte være mye bedre. Et førjulsselskap med ansatte, ektefeller, samboere, deres barn og pensjonistene. – Det er jeg stolt av at jeg fikk til, sier Borgny og smiler. Juleselskapet er fortsatt kjempepopulært.
I snart 50 år har barn og voksne samles for å markere høytiden og gå rundt juletreet – i tradisjon tro.
Runar var nevøen til Møre Trafo-grunnleggar Oddvar Rieve Kristiansen, som hedres med denne bysten, sentralt plassert i innganspartiet til Møre Trafo.
Full klaff på dansegulvet Borgny var den yngste av de tre døtrene til Guri og Bent Sandal på Vik. Hun jobbet på lensmannskontoret og ble beskrevet som ei flott og livlig dame da hun traff Oddvar for første gang, på en dansefest i ungdomshuset Vårvon i Straumgjerde. Og som han kunne danse!
Tanta til den nye sjefen Runar er tantebarnet til Borgny. Hun legger ikke skjul på at hun alltid har hatt tro på Runar som nå styrer Møre Trafo med stødig hånd. Runar fikk et klart råd fra sin onkel Oddvar da han spurte om hva han burde studere: Elektro, var svaret.
– Jeg husker fortsatt den kvelden, smiler 96-åringen.
– Jeg skjønte at det ville bli noe helt spesielt av Runar allerede da han stolt kunne fortelle at han hadde lært opp katta si til det å stå i mål, forteller Borgny og ler hjertelig. Runar har alltid vært en fotballentusiast.
Oddvar hadde nemlig gått på danseskole i Oslo under krigen og «kunne dansetrinn som få i Sykkylven kunne hamle opp med», som det står å lese i boka til Møre Trafos 60 års jubileum. Høstet stor applaus Borgny har alltid holdt seg godt informert om tingenes tilstand på Møre Trafo. 19. september var hun innom fabrikken og hadde med seg blomster og hilsninger til alle ansatte som har bidratt så stort til at Møre Trafo nå går så bra. – Jeg hadde informasjonsmøte for ansatte samme dag og kunne fortelle om de gode resultatene for Møre Trafo, men hilsenen fra Borgny fikk mye større applaus, forteller administrerende direktør Runar Tandstad.
– Han hadde døpt katta Beckenbauer etter den tyske fotballstjerna, forteller Tor Rieve Kristiansen, den mellomste av Borgnys tre sønner. Tor var i mange år først teknisk sjef og deretter administrerende direktør for Møre Trafo. Ringen sluttet Selv om Oddvar ikke la noe press på sine tre sønner om å føre Møre Trafo videre, fattet Tor interesse både for ingeniørfaget og fabrikken. – Og jeg må jo si at jeg var glad da Tor etter hvert tok over livsverket til Oddvar. Jeg husker Tor kom hjem den dagen han hadde blitt sjef og sa at «nå er ringen sluttet», forteller MØRE TRAFO | SIDE 15
Borgny og smiler. Oddvars tre sønner Tor, Dag og Jo Rieve Kristiansen er majoritetseiere i Møre Trafo. 72 år etter Runar Tandstad tok over som ny administrerende direktør etter Leif Leira våren 2023. Ingeniøren som også har utdanning innen økonomi og ledelse, overtok Møre Trafo 72 år etter at onkelen hans etablerte bedriften. Helt fra Runar var liten har han hatt et helt spesielt godt forhold til Møre Trafo. Både Runars far og svigerfar jobbet hos Møre Trafo, og flere av hans brødre har sommerjobbet på Skandinavias største produsent av transformatorer og nettstasjoner. Runar jobbet selv som sommervikar på Møre Trafo da han var yngre. Det var der og da at han fikk interessen for ingeniørfagene. Borgny et samlende punkt – Borgny er og har vært et samlende punkt i familien. Hun følger godt med på alt som foregår, og er fortsatt bedre oppdatert enn de fleste. Dette gjør hun fordi hun bryr seg, og slik har hun alltid vært. Dette er nok også grunnen til at hun i bedriften omtales som Mor Møre, sier Runar Tandstad. Hun har nok hatt innflytelse Runar tror nok ikke helt på det Borgny sier om at hun aldri har lagt seg opp i utviklingen og driften. Kjenner han Borgny rett så har hun helt sikkert hatt stor innflytelse der også.
Brødrene Jo, Dag og Tor Rieve Kristiansen.
SIDE 16 | MØRE TRAFO
– Oddvar var en klok mann og han lyttet nok mer til Borgny sine råd enn det som fremkommer i den offisielle bedriftshistorien vår, mener Runar. Klok og morsom Også Borgny beskriver mannen sin som klok – og morsom og først og fremst opptatt av at andre skulle ha det bra. Hun mistet ham så altfor tidlig. Oddvar døde av hjerteinfarkt bare 65 år gammel. I flere år var det Borgnys store frykt at det skulle ende slik. Tøffe tak For det var mange tøffe tak og ikke alltid like lett å få hjula til å gå rundt i Oddvars tid. Selv om Oddvar alltid forsøkte å være positiv, og var svært godt likt av sine ansatte, vet Borgny at han hadde sine tunge stunder da det i perioder så mørkt ut. Tidlig hjertesyk – Han jobbet nærmest døgnet rundt, men sa selv at han aldri hadde hatt en kjedelig dag i Sykkylven eller på fabrikken. Men kanskje var det alt stresset som fabrikken tross alt medførte, som gjorde ham hjertesyk da han var i slutten av 50-årene Han var en fin mann, og om han sitter der oppe og ser ned på oss i dag så tror jeg han ville ha vært stolt av å se at livsverket hans går så godt, sier Mor Møre.
Mor Møre, Borgny Kristiansen.
TAKKER AV ETTER 40 ÅR MED TRANSFOR MATORER
Kårstein sammen med to historiske transformatorer fra tidlig 1950-tallet. Den ene av disse er faktisk laget av ingeniør og Møre Trafo-gründer Oddvar Rieve Kristiansen selv.
MØRE TRAFO | SIDE 17
I 40 år har Møre Trafo, beregninger, konstruksjoner og produktutvikling av transformatorer vært en stor del av livet til Kårstein Longva. Nå er han pensjonist og forlater det som har vært hans univers.
– Nei, det er klart det vil bli et savn. Både jobben og ikke minst menneskene, sier Kårstein som er en av de fremste kapasitetene i Norge og Norden på transformatorer. Sivilingeniøren innen El. kraft har siden sin første dag på Møre Trafo vært konstruksjons- og produktsjef for transformatorer. Han har gått fra tegnebrett og kalkulator til automatisert beregning og optimalisering, og drevet produktutvikling og systembygging av fordelingstransformatorer. Kårsteins kunnskap og kompetanse er anerkjent både eksternt og internt. Verdifull kompetanse – Møre Trafo har utviklet seg fra å være en produsent til også å bli et betydelig kompetansesenter for transformatorer. Det er ikke minst takket være mange års innsats fra Kårstein Longva, sier salgs- og markedssjef Ivar Lifjeld. Styreleder i Møre Trafo, Tor Rieve Kristiansen, peker på hvor verdifull Kårstein har vært for Møre Trafo: – Kårstein har preget den tekniske utviklingen av selskapet, og styrket oss i markedet gjennom den tillit – ute blant kundene – hans kompetanse har gitt oss. Han har vært veldig verdifull for oss. Får Norge til å funke Klokka er trolig det siste Kårstein har tenkt på i selskap med trafoer og dyktige kollegaer. Derfor er han på sin side full av takknemlighet for at kona har latt ham få bruke masse tid på transformatorer. Og tid på å utvikle produkter som er så strategisk viktige for at Norge funker. En helt ny verden – Det grunnleggende er å få saker og ting til å fungere, å se resultatet fysisk og nært i vår produksjon. Det motiverer at både medarbeidere, operatører internt og kunder er tilfreds. Transformatoren inneholder veldig mange fagområder. Når man går i detaljene på produkter åpner det seg en helt ny verden, forteller Kårstein entusiastisk om drivkraften sin.
SIDE 18 | MØRE TRAFO
Bygge kunnskap Kunnskapsbygging er av større viktighet for Kårstein enn å finne opp nye revolusjonerende produkter hele tiden. Den kunnskapen bygges og kontrolleres best ved å produsere i og nært egen bedrift. – Høy egenproduksjon har gitt oss større muligheter til å være unike og fleksible i uttesting av nye løsninger i produktutviklingen, mener Kårstein. Ved tegnebrettet fire år gammel Det finnes et bilde av Kårstein der han fire år gammel sitter dypt konsentrert over sin fars tegnebrett og prøver tegne maskinen. Kanskje var det der og da det hele begynte. – Den virkelig store interessen for elektro-mekaniske løsninger fikk jeg på verkstedet til Tresfjord Kommunale Elektrisitetsverk. Der manglet det verken verktøy eller muligheter. Senere arbeidet jeg så ofte jeg kunne som elektromontør i min fars elektroinstallasjonsbedrift. Vi var høyt og lavt i alt fra bolighus og industribygg til trålere, forteller Kårstein om starten på karrieren. Var det her interessen for ingeniørfaget startet? Dette bildet fanger øyeblikket av fire år gamle Kårstein, i dyp konsentrasjon over sin fars tegnebrett.
Høyspenningsteknologi Interessen for matematikk og fysikk førte ham til NTH i Trondheim og utdanning innen blant annet høyspenningsteknologi og reguleringsteknikk. Hovedoppgaven Systemløsninger for installasjoner i industri og institusjonsbygg leverte han ved Institutt for Elkraftteknikk i desember 1979. Hans første jobb, 1980-1981 ble derfor i ett rådgivende ingeniørfirma med prosjektering av elektriske installasjoner i større bygg. – 17. oktober 1983 ble jeg ansatt i Møre Trafo som den gang het AS Møre Transformatorfabrikk etter å ha arbeidet ved energiforsyningsavdelingen i NEBB fra 1981 til 1983. I NEBB tegnet jeg høyspenningsarrangement og styringer for kraft og transformatorstasjoner. Jeg var prosjektleder for bygging av 132kV og 420kV anlegg og fulgte opp montører ute på anleggene. Konstruksjon og produksjon I Møre Trafo ledet han konstruksjonsavdelingen for transformatorer med tegnebrett og kalkulator. Deretter utviklet han et program for beregning og optimalisering av transformatorer som et produktutviklings- og ledelsesverktøy. Utviklingen startet i 1989 og er en kontinuerlig prosess. Tidkrevende programutvikling – Kort oppsummert er dette en digital systematisering av kunnskap og løsninger som vi har tilegnet oss her fra starten av Møre Transformatorfabrikk. Beregningsprogrammet er den sentrale kilden for dokumentasjon av transformatorer, pristabeller/kalkyler for salg og tekniske data for kunde osv., forklarer Kårstein.
Skreddersydd programvare Programvaren er skreddersydd Møre Trafos løsninger og produksjonsutstyr. Når en ny kundespesifikasjon eller norm oppstår, kan man meget raskt tilpasse seg de nye kravene. Det har gitt Møre Trafo et klart fortrinn. Programvaren sørger også for at man i systemet har en kvalitetsstyring med standardiseringen av materialer og metoder. Utviklet helt ny transformator – Grunnlaget for de løsninger vi har i dag, ble lagt på 1990-tallet og i begynnelsen av 2000 da vi analyserte og testet alle deler i transformatorene. Vi reduserte antall deler i hver transformator og reduserte antall varianter av transformatorløsninger i vår produksjon. Vi spisset produktspekteret og endret til småserieproduksjon, sier Kårstein som mener at den sikreste måten å lansere et nytt produkt i markedet på, foregår med små steg, men det forutsetter gjennomprøvde løsninger. Små steg i teknologi – store steg i tapsreduksjon – I utviklingen av både Tier 1 i 2015 og Tier 2 i 2021 har Europa hatt klare rammebetingelser om lavere tap. For å sikre transformatorenes tekniske kvalitet har vi benyttet gjennomprøvde løsninger samtidig som vi har senket induksjon i kjernene og strømtetthet i viklingene. Det har ført til betydelige økning i materialkostnader og betydelig økning i arbeidskostnader for hver transformator.
Resultatet fra beregningsprogrammet går indirekte via MRP-systemet til jobbkort og den daglige produksjonen, men også direkte for innstilling av kjernepakkerobot og viklemaskiner. – Programutviklingen har vært tidkrevende, men det har gitt Møre Trafo fordeler. Forbedringer har kunnet foregå dynamisk. Endringer kunne testes umiddelbart og uten ventetid, sier Kårstein.
Denne transformatoren representerer 1990-tallets grunnleggende endringer i transformatorer, der grundig analyse og optimalisering førte til reduserte deler og småserieproduksjon, og la selve fundamentet for dagens løsninger.
MØRE TRAFO | SIDE 19
Et stort samarbeide Kårstein mener gode avtaler som stor frihet, fleksitid og resultatlønn sikrer Møre Trafo dyktige medarbeidere. Han beskriver Møre Trafo som et stort samarbeidsprosjekt hvor alle personer og funksjoner er like viktige og hvor alle gjør sin del for å lykkes med felles målsetting. – I Møre Trafo er det store muligheter for faglig utvikling innenfor mange fagområder, sier Kårstein som står bak en rekke kurs, publikasjoner og tekniske artikler om transfor-
matorer. Og han har vært medlem av standardiserings komiteen for transformatorer NK 14 -IEC TC14 fra 1989. Barnebarn og båt Kårstein Longva har både barnebarn og båt, og som pensjonist ser han fram til å kunne ta flere turer i skog og mark og til hytta som ligger over skoggrensen. Men først må et kranglete kne repareres for mannen som nok hadde spilt fotball også den dag i dag om det hadde vært mulig.
Ivar Lifjeld (salgs-/ markedssjef), Kyrre Søholt (produkt- og designsjef transformatorer), Kårstein Longva og Runar Tandstad (CEO)
NYANSATTE DET SISTE HALVÅRET: Produksjon: Linus Tafjord - mekanisk Dag Ruben Moen Ødegård – vikling Tommy Lade – vikling Fredrik Aure Overå – mekanisk Kjetil Fallingen – vedlikehald Per Johan Tronsen – nettstasjon Lise-Marie Rotnes – kjerneavdeling
SIDE 20 | MØRE TRAFO
Lærlingar: Marius Andre Leirmo – industrimekanikar Noureddin Arrat – automatiker Funksjonærar: Solgun Welle – HR leder Nyansatt ved servicesenteret på Kløfta: Frank Hagen Erland Tomtsveen
107 BLE MED PÅ SUPER BLÅTUR
De aller, aller fleste hadde ikke peiling på at de skulle havne på Lille Kalvøy – et lite øyparadis i Ellingsøyfjorden, da de møtte opp til høstens blåtur fredag 22. september.
Hele 107 Møre Trafo-ansatte storkoste seg på turen med uhøytidelige konkurranser som ballongblåsing, hesteskokasting, papirflykasting og kasting med ringer. Det var også innlagt quiz med spørsmål fra hverdagen i Møre Trafo. Deltakerne ble delt inn i ti grupper hvor «Team V egard» stakk av med seieren. Det ble sølv til «Team S olgunn» og bronse til «Team Hallgeir». Ved 20-tiden var det duket for servering i det koselige selskapslokalet til Gardaløa, med nydelig sjømat som krabber og reker og utsøkt spekemat på menyen. Etter mat og drikke ble det tid til en god prat både ute og inne frem til returen med båt rundt kl. 23. Det mente mange var alt for tidlig…
– Møre Trafo gjennomfører hver høst en tur for de ansatte der det sosiale samholdet skal være i fokus. I år var turmålet ukjent helt til det siste. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger på at dette var en skikkelig vellykket blåtur hvor alle koste seg, forteller Møre Trafo-sjefen Runar Tandstad. – Det er alltid hyggelig å møte kollegaer utenom jobben, og vi setter stor pris på at bedriften har en slik årlig høsttur, sier Lisbeth Bråstad, kundeservice. Kjetil Monsøy, Trude Tandstad, Runar Hole og Runar Tandstad utgjorde arrangementskomiteen som stod for den vellykka blåturen, og som til og med klarte å holde helt tett om hvor årets tur skulle gå.
MØRE TRAFO | SIDE 21
Det kjempes om seieren!
Midt i en spennende runde med hesteskokasting, utforsker Møre Trafo-gjengen både treffsikkerheten og lagånden.
Duket for servering i det koselige selskapslokalet til Gardaløa.
Vi ønsker alle våre leverandører, kunder og ansatte med familier en fredelig jul og et riktig godt nytt år.
Vi ønsker alle våre leverandører, kunder og ansatte med familier en
SIDE 22 | MØRE TRAFO
JULEFEST FOR HELE TRAFO-FAMILIEN Den tradisjonsrike feiringen har blitt en hjørnestein i bedriftens kultur og skaper årlig et knutepunkt for ansatte og deres nærmeste. I år er det 48. gangen vi arrangerer julefest – som er mer enn bare en fest, den er blitt en kjærkommen tradisjon som generasjoner av ansatte har sett fram til. Barn og voksne forenes rundt det pyntede juletreet, akkompagnert av juletoner og fellesskap i sann juleånd.
Julegaver til alle under 16 år Julefestkomiteen, bestående av engasjerte ansatte, står bak planleggingen. En ekstra glede for de yngste er julepresangene, nøye utvalgt og innpakket for å glede alle barn under 16 år. N issen kommer også for anledningen.
Et høydepunkt Administrerende direktør Runar Tandstad sier at julefesten har utviklet seg til å bli et høydepunkt for de ansattes familier. – Den årlige julefesten er ikke bare en feiring av julen, men også en anledning til å styrke båndene mellom ansatte og deres familier.
Dette er et arrangement som sparker i gang juleferien for de ansatte, som nå tar en velfortjent juleferie etter nok et år med fantastisk innsats.
«Same procedure» Fra sine beskjedne røtter i kantina på fabrikklokalene på Aursnes har julefesten vokst til en imponerende begivenhet, nå holdt på Sykkylven kulturhus. Med en «same procedure»-tilnærming er det skapt kontinuitet og forutsigbarhet som gjør at alle ser fram til årets feiring med like stor forventning som årene før.
I tillegg gir julefesten anledning til å hedre trofaste ansatte gjennom utdeling av utmerkelser som gullklokke for 25 års tjeneste og Norges Vel Medalje for lang og tro tjeneste etter 30 år. Det er også en anledning til å hylle jubilanter med 40 og 50 års ansettelse. – Vi setter stor pris på denne tradisjonen, og anledningen til å spre juleglede og skape varige minner for alle ansatte og deres nærmeste, avslutter Runar.
I ÅR TILDELER VI UTMERKELSE TIL FØLGENDE: Frank Hansen Egil Finnes Jo Arve Furland Lars Even Nysæter Knut Arne Hjelseth Rune Aurdal Kårstein Longva
Ansatt i 20 år ved Møre Trafo Norges Vel Medalje etter 25 år ved Møre Trafo 30 år ved Møre Trafo 30 år ved Møre Trafo 40 år ved Møre Trafo 40 år ved Møre Trafo 40 år ved Møre Trafo
MØRE TRAFO | SIDE 23
Tekst: SMP Brand Studio // Design/produksjon: Havnevik AS
Mer av det som teller