Monitor nr 3 2014

0314

En verdig vinner Næringsprisen for Vefsn 2014 går til Truck og Maskin. Eier Terje Båtstrand tok i mot prisen og takket de ansatte for å gjøre det mulig.

Side 2 og 3

Skal bli best Side 8 og 9

Høyhus i sentrum

Side 12 og 13

2

PRISVI

TEMA: Arbeidsplasser For å skape arbeidsplasser er vi nødt til å ha bedrifter som er villige til å satse.

En sånn bedrift er Truck og maskin AS. For sin satsing blir de belønnet med Vefsn kommunes næringspris. Samtidig trenger vi politikere som ser de store linjene og kan samarbeide på tvers av partigrenser.

Vi har utfordret tre lokalpolitikere til å komme med sitt syn på næringspolitikk.

Terje og Hallvard Båtstrand er godt fornøyd med utmerkelsen.

2

Vi i MON

Prosjektlede

F.v.: Leif Søfting (daglig leder), Harald Wiggo Erdal (næringskonsulent), Hege Amundsen (administrasjon).

F.v.: Thomas Bjørnå (Vefsnaprosjektet), Laila A. Olderskog (Vi-vil-heim), Snorre Lund (næringskonsulent), Terje Kolsvik (kompetansesentret).

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

INNERE

ere

Det er ikke snakk om å hvile på laurbærene for den prisvinnende bedriften Truck og Maskin AS. Under næringslivslunsjen 9. oktober ble Næringsprisen for Vefsn 2014 delt ut. Det var Truck og Maskin AS som ble ropt opp av ordfører JannArne Løvdahl.

– Å bli hedra på en sånn måte er en stor ære. Jeg vil takke for prisen som jeg tar imot på vegne av alle ansatte i Truck og Maskin, sa Terje Båtstrand, som sammen med Bjørnar Sandmo starta opp firmaet for 32 år siden. Han skryter imidlertid av de ansatte og sier at uten dem ville en sånn vekst vært umulig.

– Vi har sammen startet på en ny reise som vi forhåpentlig bare har sett begynnelsen på, legger Båtstrand til.

Terje Båtstrand er nå eneeier av konsernet Truck og Maskin, etter at Bjørnar Sandmo ble kjøpt ut 1. januar 2014.

Med en nøktern og kontrollert filosofi og et fokus på kvalitet, har bedriften sakte med sikkert bygget seg opp fra en lokal servicebedrift til en nasjonal leverandør. I år vil konsernet passere en omsetning på 50 millioner kroner.

– Det er ikke verst for en liten gründerbedrift startet av to stykker, sier Båtstrand med et smil.

Verken Båtstrand eller Sandmo var fødte forretningsfolk. Deres styrke var at de kunne faget sitt; mekanikerfaget. I tillegg hadde de en evne til å se nye muligheter og våge å satse utenfor sin egen komfortsone. Stort sett hele veien har Truck og maskin hatt arbeid hos sin gamle arbeidsgiver Alcoa. På 80-tallet inngikk de sine første utleieavtaler på gaffeltrucker.

På 90-tallet startet Alcoa outsourcing av flere av bedriftens sekundærvirksomheter for å kunne reindyrke aluminiumsproduksjonen. Etter en anbudsrunde tok Truck og Maskin over alt vedlikeholdet av maskiner og utstyr. I 2003 undertegnet selskapene en åtteårsavtale, som ble forlenget med ytterligere tre år i 2011. Nå er de igjen på oppløpssiden av en ny runde.

– Jeg vil gjerne takke Alcoa Mosjøen som turte å satse på en liten, lokal bedrift. Det viste seg å være et godt valg, slår Båtstrand fast.

I etterkant av finanskrisa fikk bedrifter et stort fokus på egne kostnader. Dette førte også til et høyt fokus på forbedringer med sikte på kostreduksjoner. Truck og Maskin har utviklet et system der

satser videre

arbeid og prosedyrer blir satt i system med formål på kontinuerlig forbedring. Det går i korthet ut på at kunden skal oppnå maksimal opptid på sin kjørtøypark og dermed mer effektiv drift samt kostbesparende.

– Vi må jobbe smartere enn konkurrentene, sier Båtstrand.

Det konseptet tok man også med seg til Alcoa Lista i Farsund, som ønska en lignende avtale som aluminiumsverket i Mosjøen hadde.

1. april i fjor tok Truck og maskin over vedlikeholdet der nede og har nå en bemanning på ti nye ansatte. Suksessen har gjort at man også begynner å se mulighetene utenfor Norges grenser. Det siste tilskuddet til Truck og maskin-staben er Hallvard Båtstrand, Terjes sønn, er ansatt som forretningsutvikler og har ansvaret for å se på nye markeder.

– Vi ser det nå, halvannet år etter etableringen på Lista, at avdeling allerede utfører tjenester i tråd med våre standarder og Alcoas forventning. Etableringen ble på en måte en syretest for TM med lokasjon så langt unna hovedkontoret og komfortsonen som det er mulig å komme. Når vi lykkes der, hvorfor kan vi ikke gjøre det samme andre steder, spør Hallvard Båtstrand retorisk.

Han slutta i «verdens beste jobb» hos Ernst & Young for å ta på seg utfordringa med å utvikle Truck og maskin videre.

– Vi kom til Lista uten egne ansatte og måtte starte bygging fra grunnen av, og mener vi har klart å bygge opp et godt navn og rykte på den korte tiden. Nå ringer det bedriftsledere til oss og lurer på hvordan vi har klart å få tak i de folka vi har.

Det viser at vi har gjort mye rett, sier Hallvard og viser til seg sjøl og faren.

Lojalitet, samarbeidsevne og redelig er tre ord som går igjen for å forklare suksessen. Hardt arbeidende med stort pågangsmot og sterk tro på at det er mulig er andre nøkkelord.

– Slik vi ser det utfører vi ikke bare en servicetjeneste for Alcoa, vi er en strategisk samarbeidspartner. Vi går sammen om å utvikle løsninger og ser på muligheter som gagner begge parter, sier Terje Båtstrand.

Med gode referanser fra Alcoa i Mosjøen og Lista gjør at også andre kunder utenfor Norge har begynt å bli nysgjerrige på Truck og maskin.

– Vi er en liten organisasjon og det er flere brikker som må på plass før vi er klare for å ta neste steg.

2015 blir et spennende år hvor kanskje tiden er inne, avslutter Hallvard.

FAKTA Truck og maskin AS Etablert av dagens eiere Terje Båtstrand og Bjørnar Sandmo i 1982.

Bedriften har i dag 35 ansatte fordelt i Mosjøen, Mo i Rana og Lista.

I år runder bedriften 50 millioner kroner i omsetning.

Terje Båtstrand delte prisen med alle sine ansatte.

leder LEIF SØFTING Daglig leder

Sammen om sakene I denne utgaven av MONitor har vi invitert tre politikere, med vidt forskjellig politisk ståsted, for å snakke om næringsutvikling i kommunen vår. Alle kommuner i landet jobber hardt for å få flere arbeidsplasser og innbyggere. For å få til dette må man ha en næringsutviklingsstrategi med tverrpolitisk enighet. Heldigvis er det mange ting alle står sammen om, til tross for at man i utgangpunktet har forskjellig politisk ståsted.

Vi står ovenfor en tid med samfunnsmessige endringer.

En rekke store saker som vil påvirke Vefsn diskuteres nå.

Kommunestruktur, flyplass, sykehus, nye veiløsninger, osv vil ha mye å si for hverdagen vår i de kommende år.

Derfor er det interessant å se at politikerne vi inviterte til samtale gir uttrykk for at det mange ganger er viktigere med «Vefsn-hatt» enn partihatt, og at de i disse store sakene ofte har mye mer til felles enn det som skiller politisk.

At vil har flott natur og et rikt kulturliv er vel og bra, og kan gi litt ekstra krydder til dem som vurderer Mosjøen som arbeidsplass. Men vi må ikke lure oss selv. Ingen kommer hit på grunn av det. Det er mange steder som kan tilby det samme. Det vi først og fremst må tilby er spennende og interessante arbeidsplasser. Eller en mulighet for etablering og utvikling. Slik holder vi også på de innbyggerne og de bedriftene vi har i dag, og da f innes det muligheter for de mange unge som drar ut for å skaffe seg utdannelse å komme hjem igjen til en jobb som er relevant og interessant.

Da jeg startet i denne jobben hadde jeg en uttalt ambisjon om å jobbe mer med å støtte og motivere små bedrifter og hjelpe grundere som vil i gang med sin egen bedrift.

Veksten i privat sektor kommer fra disse bedriftene, ikke fra de store og etablerte. Det er hyggelig å se at det er knoppskyting og mange som satser, og vi i MON KF har bidratt til at noen av disse har kommet i gang, både med rådgivning og økonomisk tilskudd. Men jeg merker jo at «de store sakene» som jeg nevnte innledningsvis, tar mye av våre resurser. Det er ingen motsetning mellom disse to tingene, de store sakene påvirker vår attraktivitet som bosted og jobbsted, og begge deler må ivaretas. Vårt mandat ligger i Næringsplanen, vedtatt av kommunestyret, og der er viktigheten av kommunikasjon, transport og det å være et attraktivt sted å bo, understreket.

2015 blir et spennende år for oss i Vefsn. Det vil i løpet av året kunne komme avgjørelser i viktige saker som vil påvirke byen og kommunen i mange år framover. Der har vi en jobb å gjøre for å påvirke beslutningstakerne og sikre at Vefsn kommunes syn på de forskjellige sakene er godt kjent og at våre interesser ivaretas. Vår jobb MON KF er ikke bare å gi våre lokalpolitikere et godt beslutningsgrunnlag i saker som legges fram, men også sikre at de har den nødvendige informasjon slik at de kan arbeide videre på sine politiske arenaer, det være seg fylke, sentralt eller i egne partiorganisasjoner. I de store og viktige sakene fattes ikke beslutningene i Vefsn, men på fylkesnivå eller nasjonalt. Men vi lever med konsekvensene, og da vil vi selvsagt ha mest mulig innflytelse på løsninger som velges!

Så det mangler ikke på store og viktige oppgaver. Ingen vil lykkes alene, enten man er bedriftsleder eller politiker, men sammen kan vi utrette mye! La oss sørge for at Vefsn er tydelig på kartet i tiden framover!

Jobber for fremtiden

Fearnleysgt. 7–9, 8656 Mosjøen Tlf. 75 11 13 10

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

3

Laila Olderskog og Jørn Clausen jobber for å bedre forutsetningene for filmskaperne på Helgeland.

Ønsker å legge til rette for En mulighetsstudie skal kartlegge hva som skal til for å lykkes med film på Helgeland.

MON, Sentrum Næringshage og filmmiljøet på Helgeland har inngått et samarbeid for å gjøre det lettere å lykkes med film i vår region.

Produksjon av film er en relativt ny næring og Helgeland har vært tidlig frampå.

– Vi har et miljø som lever av å lage film. Nå har det blitt synliggjort et behov for å styrke det miljøet og få det til å vokse, sier Jørn Clausen, leder av Sentrum Næringshage i Mosjøen.

Han nevner David Kinsella og Kathrine Haugen, som begge har blitt nominert i Amanda, sistnevnte har i tillegg fått prisen. De viser at det er mulig, men film er et tøft marked hvor det er stor kamp om de offentlige bevilgningene.

– Filmmiljøet i Vefsn har et stort potensial. Unggutter som Simen Nyland og Aleksander Nordaas lever av det her, sier Clausen.

Det var filmmiljøet som tok initiativ til prosjektet, som MON tok tak i og involverte næringshagen.

– Vi har satt i gang en mulighetsstudie.

En strategisk analyse for å se hva som skal til for å lykkes. Det handler om å til-

4

FILM

rettelegge for en infrastruktur. Vefsn blir for lite så dette er et prosjekt for hele Helgeland, og hele Helgeland har gode muligheter for levering av film, forklarer Clausen.

Samarbeidet mellom næringshagen, MON og filmmiljøet er nært. Det er filmmiljøet sjøl som kommer med innspill om hva de trenger.

– De representerer det faglige. Det kan ikke vi noe om. Vi kan mer om forretning og strategi, slår Clausen fast.

Clausen sammenlikner filmproduksjon med et byggeprosjekt. Gjør du alt aleine blir ikke bygget store greiene. Du trenger forskjellige leverandører.

– Hva slags leverandører har man på Helgeland? Det er noe vi skal prøve å finne ut. Vi skal finne ut hva som trengs og hva som skal til for å styrke det miljøet vi allerede har.

Prosjektet skal presenteres før jul og deretter skal den modellen som presenteres videreutvikles. Næringshagen og MON vil selvfølgelig bistå når modellen har fått aksept.

For å få til noe trengs det både offentlig og privat kapital. Håpet er å kunne få på plass et filmstudio med green screen.

– Forhåpentligvis vil dette kunne gi en synergieffekt med skoler og høyskoler. I tillegg kan et studio for eksempel brukes som black box, når det ikke er i bruk.

Samdrift vil være en god ting, sier Clausen.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Målet er å tilrettelegge for filmskaperne slik at de kan vokse og bli bærekraftige. For å få til det må miljøet opp i en viss størrelse. Per i dag er det veldig personavhengig.

– Film skal settes på kartet som en tilførsel av nye muligheter for Helgeland.

På sikt kan det også skape arbeidsplasser, sier Clausen.

Simen Nyland har, sammen med Aleksander Nordaas, vært blant dem som har

gått bresjen for å bygge opp miljøet og kompetansen rundt film i Mosjøen.

– Det vi håper på er at det er liv laga for et studio som er bærekraftig og noe alle kan få nytte av, sier Nyland.

Han er klar på at dette kan bety mye for filmmiljøet.

– Det kan utgjøre en stor forskjell. Da får vi profesjonelle lokaler og verktøy hvor vi kan utvikle oss videre, avslutter han.

Simen Nyland (til venstre), her sammen med Sandra Steffensen og Aleksander Nordaas, mener at et studio vil bety mye for filmmiljøet.

LEASING?

VI ORDNER LEASING FOR DE FLESTE DRIFTS- OG ANLEGGSMIDLER. TA KONTAKT MED DIN BEDRIFTSRÅDGIVER!

- EN KOMPLETT LOKALBANK

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

5

Vivilheim var på plass under Rootsfestivalen i Brønnøysund. Her ved ambassadør Christin Hiller.

Utvider

VIVILHEIM I Vefsn og Rana er Vivilheim allerede et kjent begrep. Nå utvider de virksomheten til Brønnøy og Alstahaug.

– Vi har fått 275.000 kroner av fylkeskommunen for å utvide Vivilheim til kysten med utgangspunkt i regionsentrene, sier Laila A. Olderskog, som er prosjektmedarbeider i Vivilheim.

Jobben med nyetableringene har pågått hele året og man er allerede godt i gang i Brønnøysund, hvor arbeidsgruppa hadde sitt første møte i juni. Allerede så er det seks partnere på plass.

I tillegg har Vivilheim fått på plass et godt samarbeid med Rootsfestivalen. I sommer var de på plass på festivalen for å markere oppstarten av etableringen og gjøre seg synlige i regionen.

– Vi merker at de har mye mindre kjennskap til hva Vivilheim er enn i Vefsn. Der-

6

for brukte vi mye tid på å snakke med folk og forklare hvem vi er og hva vi gjør, sier Olderskog.

Rootsen var et for øvrig et ideelt tidspunkt å være i Brønnøysund for Vivilheim.

Den beskrives ofte som en heimkommerfest, hvor studenter og andre som bor borte fra hjemkommunen legger ferien dit. I tillegg fikk representantene snakka mye med næringslivet.

– Nå planlegger vi og jobber med det kommende juletreffet. Det første vi skal ha i Brønnøysund, slår Olderskog fast.

Når det gjelder Sandessjøen har de ikke kommet like langt, men det jobbes kontinuerlig med bedrifter for å få til flere partnere.

I Vefsn har Vivilheim kommet så langt at nesten alle de snakker med kjenner til prosjektet.

– Vi har kommet så langt at bedrifter ringer til oss med spørsmål om å få bli med.

Tidligere var det vi som måtte ringe rundt å spørre. Så det er godt kjent både i Mosjøen og på Mo. Høsten er gjerne den tida på året da flest

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

foreldre tar kontakt for å melde podene, som har flytta hjemmefra for å studere, inn i Vivilheim.

– At vi har blitt så kjent er kjempepositivt, slår Olderskog fast.

Også i Mosjøen blir det juletreff i år, men sommertreffene skal man gå mer bort i fra.

– Vi legger mer vekt på å reise rundt og treffe medlemmene der de er. Det er noe medlemmene ønsker, og det ser vi også på oppmøtet.

De som melder seg inn, gjør det ofte i starten på grunn av fordelene, som for eksempel billig trening når man er hjemme.

Men det endrer seg ofte når de blir eldre.

– Jo nærmere de kommer slutten av studietida, jo mer opptatt blir de av å få kontakt meg næringslivet og nettverksbygging. Vi har kjørt en markedsundersøkelse og den har vist at dette med nettverksbygging er det viktigste for våre medlemmer, forteller Olderskog.

I tillegg kan medlemmene legge inn CV på Vivilheims hjemmesider, hvor det også blir utlyst sommerjobber.

Til sammen er det 40 partnere knyttet til Vivilheim. De fleste av dem dekker hele regionen. Ønsket er at så mange som mulig blir med rundt og presenterer seg sjøl.

Framover blir det lagt mer vekt på å markedsføre seg på videregåendeskoler. Da får man huket tak i potensielle medlemmer før de reiser ut, framfor å måtte leite dem opp etterpå.

– Vi skal bli synlige på studiemesser og forhåpentligvis få lov til å komme inn i klassene, sier Olderskog. Hun er sjøl glad for å kunne jobbe med Vivilheim, og syns det er artig å komme så nært på studentene.

– Vi har tid til å snakke med og svare på spørsmålene til de som henvender seg. Det er viktig. Vi følger dem og oppfordrer dem til å ta kontakt. Vi skal fungere som et kontaktpunkt mellom dem og næringslivet. Jeg trives godt med å reise rundt, stå på stand og snakke med folk. Selv får jeg også bygget med et stort nettverk, avslutter Olderskog med et smil.

%# 3,, #- 6 1 (, - ,

( )-(%1(, -* % ( 4

, "4 -# # 4 1 ! 3 , # , ! 4 , # ', ,+ %#1 1 " %-- %,

,- # , - -14 1 ! %# $7& $$$./

! ! # , 1 555+ ! ! # , 1+#% 3# - #1 , . &7 77 22 3# - #1 , 1 ! ! # , 1+#%

Mosjøen og omegn NÌringsselskap KF www.mon.no

7

Det har vært en god sommer for Mosjøen Camping og Bård Bergrem.

8

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

RUSTER OPP campinglivet Målet til Mosjøen camping er å bli den beste campingplassen nord for Dovre. Da kreves det satsing.

I løpet av sommeren har Mosjøen camping fått på plass fem splitter nye leiligheter av høy standard. Det betyr flislagt bad, dusjkabinett, komfyr, oppvaskmaskin, stue med sofa og flatskjerm-TV. I tillegg er gamle campinghytter erstatta med nye.

– Vi ser at campingturistene ønsker mer komfort. Camping har også blitt en mer akseptert overnattingsform, sier Bård Bergrem, som eier Mosjøen camping.

Etter et par måneders byggetid sto de nye leilighetene ferdig 1. juli og de har vært populære fra første dag. Selv nå, utenfor sesong er det kun en som står ledig.

– Vi begynner å få mer yrkestrafikk hit. Det er bra for oss hvis vi klarer å leie dem ut hele året, forklarer Bergrem.

Den siste utbygginga har kosta fire millioner kroner og Bergrem mener at hvis man skal utvikle seg og bli bedre, er man nødt til å investere hele tida.

Helt siden han kjøpte campingen i 1992 har Bergrem vært opptatt av å utvikle plassen kontinuerlig. Besøkstallet har også hatt en stigende kurve hele veien.

– Vi bygger hele veien etter behov og hva som er forsvarlig økonomisk. Nå så vi behovet for å øke standarden, slår han fast.

Etter at Pizzabakeren ble samlokalisert med campingen har man merka en større strøm av folk. I tillegg blir bowlinga stadig mer populær. Litt av planen hele veien er å danne aktivitetssenter, som også de som bor i Mosjøen kan få glede av.

Bowlinga har hatt en stadig vekst. Det hjelper også å ha fått Pizzabakeren i samme bygg.

– Det har gjort at vi har økt med halvannet årsverk, sier Bergrem.

Målet er å få utvida sesongen så lenge som mulig. Derfor skal også uteområdene utvikles til sommeren.

Campingnæringa registrerer at det har blitt trendy med campingferie, men at turistene krever bedre standard. De små, dårlige campingplassene forsvinner mens de større vokser.

På Mosjøen camping har man ikke så mange «fastboende», men det er flere som kommer igjen hvert år. Bergrem klassifiserer sommeren som «veldig bra». Noe som igjen betyr at det blir lettere å investere mer i campingplassen.

– Jeg vil tro at dette blir et bra år. I sommer har det vært en 30 prosent økning i besøket. Noe skyldes nok været, men jeg liker å tro at det også er fordi folk trives her.

Han trekker også fram brosjyren om

Mosjøen, som har blitt delt ut i 5000 eksemplarer.

De som ikke har fått plass i sommer har blitt sendt videre til andre plasser.

Denne sesongen har lekelandet med bungie jump vært populært. Til neste sesong skal det utvides med flere aktiviteter. Det er også på tegnebrettet å sette opp fem leiligheter til, men ingenting er bestemt der ennå.

Bergrem ønsker å øke standarden på hele campingplassen. I første rekke skal man øke standarden på sju hytter slik at de, i likhet med leilighetene, får femstjerners kvalitet.

Når det er fullt på campingen om sommeren, med 400 overnattende er Mosjøen camping den største overnattingsplassen i Vefsn, men Bergrem slår seg ikke til ro med det.

– Vi har som mål å bli den beste campingplassen nord for Dovre. Og vi er ikke så langt unna.

Nytt og hjemmekoselig i campingens nye leiligheter.

Dette er første sommeren de nye leilighetene har vært i bruk, og de er veldig populære.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

9

Næringssamarbeid

Styreleder Håkon Johansen, Mosjøen Næringsforening

Gjennom alle tider har bedrifter og næringsforeningene på Helgeland hatt et godt samarbeid, men de siste årene har det vært et lite vakuum. Det forsøker vi nå å gjøre noe med gjennom Næringsarena Helgeland, et samarbeid mellom næringsforeningene på Helgeland.

Det betyr at Mosjøen næringsforening, Ranaregionen næringsforening, Alstahaug næringsforening og Brønnøy næringsforening skal treffes jevnlig og diskutere saker til det beste for vår region.

Det er ingen tvil om at flyplassdiskusjonen har gjort samarbeidet mellom Rana og Vefsn utfordrende. Vi føler at den diskusjonen nå har blitt profesjonalisert og at man kan skille denne saken fra resten, og fortsette med det gode samarbeidet. Og et samarbeid mellom næringsforeningene gjør også at den diskusjonen vil drukne. Og det er bra, for vi kan ikke ødelegge denne muligheten.

Vi må se Helgeland som en næringsmessig region. Da er det viktig at næringsforeningene går i spissen og prioriterer. Det blir selvfølgelig en utfordring å lage en prioriteringsliste som alle er enig om, men den utfordringa skal vi klare. Hvis næringsforeningene kan opptre sammen som et talerør for næringslivet på store deler av Helgeland, har vi vunnet stort.

Helgeland har utviklet seg til å bli en merkevare, både nasjonalt og internasjonalt.

Det å kunne fronte saker sammen vil være en være en styrke.

Derfor er Næringsarena Helgeland et godt tiltak. Står vi samlet så er det kun muligheter.

Hvordan sk Vefsn vokse Tre kommunepolitikere snakker om næringsutvikling.

For å få nye innbyggere til Vefsn må det være attraktive arbeidsplasser tilgjengelig. Hvordan legger man til rette for at både nytt og eksisterende næringsliv skal trives og vokse? Vi utfordret tre politikere til en prat om temaet.

Jann-Arne Løvdahl er ordfører, og selv om partitilhørigheten er Arbeiderpartiet, er han tydelig på at han representerer alle partier som ordfører. Spesielt i næringsspørsmål. Odd Langvatn sitter i kommunestyret for Høyre og er administrerende direktør i Widerøe Internett. Johanne Skjølberg er gruppeleder for SV og partiets eneste representant i kommunestyret. Hun jobber som inspektør ved Mosjøen skole.

Spørsmålet er hvordan de som politikere kan jobbe for å utvikle næringslivet i Vefsn.

– Vi må tenke arbeidsplasser. Det er det som skaffer mat og brød på bordet, og er forutsetning nummer en for at folk etablerer seg her, slår Langvatn fast.

– Definer næring. Gode skoler og god læring er næringsutvikling for meg. Vi må starte tidlig. Jeg har ingenting imot at ungdommene drar ut, men vi må lokke dem tilbake så de kan bruke kompetansen sin her, mener Skjølberg.

Samtaler dreier seg inn på skole og Langvatn mener at et godt skoletilbud er viktig for tilflyttere. Han forteller at han nylig har ansatt to tilflyttere, og for dem var en god skole og et nytt svømmebasseng noe som spilte inn på valget av Mosjøen.

Skjølberg er inne på samme spor og sier at utenlandske leger, som vurderer å flytte til Norge, sjekker kvaliteten på skolene, før de bestemmer seg for om de skal si ja til jobb her.

Hun mener også at partiene må stå sammen om de store sakene som er viktige for kommunen. Noe de har gjort i blant annet flyplass- og vindmøllesaken, men hun skulle ønske det var enda bedre.

– Vi trenger en felles Vefsn-strategi for næringssakene våre.

Ordføreren stiller spørsmålet om de som politikere har god nok kontakt med næringslivet for å vite hva de ønsker.

– Vi har næringsarealer, men det er det ingen som etterspør, sier han.

– Som god tilrettelegger må man legge en strategi som vi følger. Nå er vi litt her og der, svarer Skjølberg.

Langvatn forklarer at det er et stort vekstpotensial i mange eksisterende bedrifter i Vefsn. Utfordringa er imidlertid å få dem til å satse.

– Vi snakker hele tida om nyetableringer, men det hjelper vel så mye med gode program for de 700 bedriftene vi har i Mosjøen. Det skal bare litt bedre fokus til før man kan forsvare å øke bemanningen med en halv stilling. Det betyr 350 ekstra arbeidsplasser, sier han.

– Det er jo en rekke suksesshistorier der ute, som vi egentlig aldri hører om, sier Skjølberg, som mener at man har en jobb å gjøre med å snakke opp kommunen og hverandre.

– Man må ikke snakke om at Vefsn ikke går godt. Det går jo så det knaker. Vi er en kommune i vekst, legger Løvdahl til.

De tre politikerne begynner å diskutere Helgelandssykehuset og et nytt sykehus i Vefsn. De tror det vil være med å trekke flere spesialister til kommunen.

Et spørsmål som melder seg er hva folk etterspør etter at de har funnet en jobb som kan være aktuell.

– Vi hadde en her som søkte jobb hos oss. Han var overvelda over musikktilbudet. Vi må fortsette å støtte det frivillige. Det er en billig måte å skape aktivitet, sier Langvatn.

– Folk etterspør natur og kultur, hva man kan fylle tida man ikke er på jobb med. Vi skal ha de beste til Vefsn, da må vi ha det beste tilbudet med de tingene på plass, sier Skjølberg.

Løvdahl innrømmer at mangelen på barnehagedekning er et problem og at folk har sagt nei til jobber her på grunn av det. Det er en utfordring som må jobbe videre med.

Et viktig redskap for politikerne er kommunens næringsselskap, MON. – Når vi har bestemt oss for å ha et næringsselskap må det bli brukt. Det er et selskap som fungerer, sier Løvdahl.

– Samtidig er det viktig at vi hele tiden diskuterer MONs rolle, legger Skjølberg til.

10 Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Odd Langvatn, Jann-Arne Løvdahl og Johanne Skjølberg diskuterer hvordan

– Noen misforstår imidlertid hva MON skal være. Mange blander selskapet sammen med både Næringsforeningen og Generator, det bør vi kanskje gjøre noe med. Kanskje vi bør være litt klarere, spør Langvatn.

Måten man blir møtt på som næringsdrivende er utrolig viktig, mener ordføreren. Man må ha et system som fungerer. Som så mye annet innenfor næringslivet handler det om best mulig tilrettelegging. Langvatn henger seg på: – Det handler om å ha en infrastruktur og et regelverk som fungerer så man slipper å gå gjennom en labyrint av papirer og andre ting. Å gjøre ting enkelt er en konkurransefordel.

Skjølberg er opptatt av at kommunen må opptre rettferdig og forutsigbart. Derfor må man følge de arealplaner man vedtar

kal e videre?

næringsarealene i Vefsn best kan brukes.

og ikke gi så mange dispensasjoner for omregulering, slik det ofte blir i dag.

– Jeg er enig i at vi har for mange dispensasjoner, men kommer noen med en kjempeide må vi legge til rette for det, skyter Løvdahl inn.

Praten går over i hvorfor nye arbeidsplasser ikke blir lagt merke til. Langvatn viser til Kompetansehuset og sier at de er et godt eksempel på å fange opp de nye retningene i arbeidslivet.

– Primærnæringene blir nedlagt, men hvorfor blir ikke Kompetansehuset lagt merke til? Fordi de ikke har høye piper, og da legger ikke folk merke til at de produserer noe, sier Langvatn.

– Kanskje vi skulle laget noen virtuelle piper for å vise at selv om pipene har blitt borte så vokser det fram mange nye arbeidsplasser fortsatt. Vi er en kommune i vekst og har masse å være stolt av.

Alle tre er skjønt enige om Alcoa er en bedrift de må ta vare på og sikre at kommunen gjør det som er mulig for at de kan utvikle seg videre. De er også enig om at kompetansearbeidsplasser for kvinner er noe man bør satse på. I dag er det nesten alltid to som ser etter riktig jobbutfordring når en ung familie vurderer å flytte hit, og kompetansearbeidsplasser utenom utdannings- og helsesektoren er en utfordring.

– Jeg skjønner det kan bli motstridende interesser, men

jeg ønsker et næringsliv som snakker mer sammen. Ikke alle føler at næringsforeninga representerer dem. Næringslivet i dag er svært variert, vi må sikre at vi forstår hele næringslivet, ikke bare det tradisjonelle, mener Skjølberg.

– Vi trenger et framoverlent næringsliv og mer samarbeid. Vi har mange eksempler på at bedrifter som slår seg sammen gjør det godt. Vi må få bort revirtankegangen. Ofte blir det mer vekst av samarbeid, mens mange tenker at man «gir vekk» noe man ellers ville være alene om. avslutter Langvatn.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

11

Hvordan det nye bygget vil se ut fra parkeringa.

Fra torget.

Og fra parken.

Grovsøm utebruk TIL

VI LAGER:

• Presenning etter mål • Båtputer • Messan VI REPARERER:

• Båtkalesjer • Scooter og ATV-sadler

Lensegata 8, Mosjøen Tlf. 75 17 65 60

12

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Harry Nicolaysen, Knut Wulff Hansen og Christian Wulff Hansen jobber for å få på plass et høyhus i sentrum.

STORE PLA Om få år kan det bli medisinsk senter og hotell i et 60 meter høyt bygg i sentrum av Mosjøen.

Knut Wulff Hansen, Christian Wulff Hansen og Harry Nicolaysen har gått sammen og planlegger et høyhus på tomta mellom Frisk 3 og Kompetansehuset. Hvis alt går i orden skal det bli både medisinsk senter, rehabilitering og hotell under samme tak.

Andre- og tredjeetasje er tenkt som et reint medisinsk område, mens de to neste brukes til rehabilitering. Over disse etasjene vil det eventuelle hotellet komme, men leiligheter er også en mulighet.

– Alt avhenger av hvordan det går med hotellplanene, sier Knut Wulff Hansen.

Førsteetasje blir mottaksområde og resepsjon.

Prosessen nå går ut på å finne ut hvordan det skal se ut. Bygget kommer ikke til å bli som på bildene som ble lagt fram for politikerne (de samme bildene som du finner i saken her).

– Vi får daglig innspill på hvordan det skal se ut,

sier Wulff Hansen med et smil.

Man har gått litt bort i fra det leilighetspreget fra de første bildene og vil ha noe mer hotellignende, gjerne med innslag fra Mosjøen. For å spille på trebebyggelsen i sentrum vurderer man nå å bygge nedre del i tre, mens øvre del blir i glass.

– Det som er fint med glass er at det forsvinner litt. Det kan også gi et flott speilbilde i bygget. Vi ønsker å finne et fint uttrykk som er litt annerledes, sier Wulff Hansen.

Nå gjelder å få på plass den private reguleringa og finne et presentabelt uttrykk. Man jobber også med å få på plass en film og ei interaktiv side hvor man kan bevege seg rundt i bygget. Blant annet har det blitt brukt dronehelikopter for å vise utsikten fra 15. etasje. Å få til et bygg på tomta, som i dag brukes til parkering, har vært en tanke i mange år. Og det er mange år siden ideen om et bygg med forskjellige helsefunksjoner kom på banen. Wulff Hansen har vært med ordfører Jann-Arne Løvdahl og snakket om rehabilitering med Helse Nord.

– Mosjøen er såpass flatt at det passer godt til rehabilitering, for eksempel til opptrening etter en

Mange grunner til å velge Mosjøen

Foto: Tor Martin Leines Nordaas.

✔ Innbyggertallet er i vekst.

ANER for sentrum hofteoperasjon. Da skal man gå mye. Slike plasser ligger ofte litt øde til. Jeg tror at det rehabiliteringssenter mer sentralt vil være noe folk ønsker. Og Mosjøen passer perfekt til det.

Helsedelen av huset vil være privat, men Wulff Hansen ser for seg et samarbeid med kommunen.

Prosjektet vil uansett være umulig å gjennomføre uten velvilje fra Vefsn kommune.

På den ene etasjen åpnes det nå for et privat sykehus.

– Det ligger an til å bli et fellessykehus på Helgeland. Da vil det før eller siden dukke opp private sykehus. Hvis vi er først ute med et privatsykehus vil det være bra, slår han fast.

En annen ide er å få kommunens fastleger under samme lag.

Tankene på hotell har kommet underveis. Og seinest under Tiendebytte viste det seg at overnattingskapasiteten i Mosjøen ikke er god nok.

– Fru Haugans er bra, men vi har for lite kvalitativ hotellkapasitet i Mosjøen. Ser vi rundt oss så er det tydelig at Mosjøen sakker etter på dette. Hvis vi skal være en arrangementsby må noe gjøres, slår Wulff Hansen fast.

Et slikt prosjekt vil også bety betydelige arbeidsplasser. Et grovt anslag tilsier rundt 100 stykker.

Hvis alt går som det skal kan de første ta inn i 2017.

Wulff Hansen skryter av kommunen, som vedtok at det planlagte bygget kan ha en høyde på inntil 60 meter.

– All ære til kommunen som var så utrolig positivt innstilt. Det er bra at politikerne ser hva som skjer i Rana og Bodø og ser at det er mulig med høyere bygg.

Han mener at dette er omtrent eneste plassen i sentrum hvor et såpass høyt hus kan bygge, fordi det er relativt skjerma av bygningene rundt.

Nå skal byggerne ta seg en runde og snakke med de forskjellige hotellkjedene for å lodde stemninga på å bli med. Det betyr at presentasjonen og må være ferdig i første delen av november. Det betyr igjen at man må lande på et utseende.

– Dette skal være et signalbygg så det gjelder å finne et fint uttrykk som avspeiler det vi vil vise med Mosjøen, avslutter Wulff Hansen.

✔ 7 mil fra Sandnessjøen i vest, 9 mil fra Mo i Rana i nord, 16 mil fra Brønnøysund i sørvest, samt mellomriksveg til Sverige i øst.

✔ Vårt nye badeland på Kippermoen frister kanskje, og hotellkapasiteten økes kraftig når Fru Haugans Hotels tilbygg står ferdig.

✔ Vefsn kommune og private utbyggere kan tilby byggeklare tomter i flere byggefelt for deg som ønsker å etablere deg her.

✔ Mosjøen har et rikt kulturliv og omtales ofte som «kulturbyen» på Helgeland.

Faste arrangementer gjennom året er – Sjøgata Live i februar – Hanedager i juni – Galleria og byfest i juli – Tiendebytte i september – Gulldager i august.

Mulighetene og opplevelsene finner du i Vefsn kommune

– et steg foran www.vefsn.kommune.no

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no 13

HJELPER Rana Vefsn bistår Rana med rotenonhjelp.

Arbeidet med å få på plass et kompetansesenter for innlandsfiske er allerede godt i gang. MON har såpass med kompetanse at de har vært med på å bistå Rana.

– Vi har jobbet i Rana for å kartlegge Langvatnet og elvene i smitteregionen, sier prosjektleder Thomas Bjørnå.

MON har også fått ansvaret for bevaringsprosjektet på sjøørret, som er et samarbeid med Rana jeger og fisk og grunneierne.

– Det handler om å ta vare på og artsteste, for deretter å legge det på genbank for å ta vare på sjøørreten. Dette er et prosjekt som kom i gang etter at smitten ble oppdaget, sier Bjørnå.

I tillegg har MON bistått med rotenonbehandlinga av Ranavassdraget. Både selve behandlinga og forberedelsene.

– Vi skal også være involvert i den videre kartlegginga, slår Bjørnå fast.

Bjørnå og Terje Kolsvik er glad for at de får brukt den kompetansen de har på huset og kan bistå andre regioner med det de kan. Neste år går turen til NordNorges siste smitteregion, Skibotn, for å bistå med arbeidet der.

– Dette hjelper oss med å bygge på kompetansen vår videre, avslutter Bjørnå.

MON bruker fiskekompetansen sin i Rana.

Sjekk befolkningskartet

Kompetent arbeidsliv Helgeland regionråd vil hjelpe regionens nyinnflyttere.

Gå inn på mon.3dsolutions.no og sjekk selv.

Hva er midtpunktet på Helgeland?

Det er en stadig diskusjon om hva som er Helgelands midtpunkt og hvor det vil være fornuftig å legge forskjellige fasiliteter. Nå kan du, via MONs hjemmesider, sjekke hvor mange innbyggere man når ved å legge for eksempel et sykehus i Mosjøen.

I menyen til venstre finner du en link som heter «Befolkningskart». Da kommer du inn på ei kartside

14

hvor du kan sette midtpunktet og sjekke hvor mange innbyggere du når innen for en radius på 50 eller 75 kilometer.

Som et eksempel når man nesten 75.000 mennesker innenfor en radius på 75 km med Mosjøen som utgangspunkt.

Kartet er utarbeidet av 3D Solutions på oppdrag fra MON.

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

Helgeland regionråd er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, Rødøy, Træna og Vefsn.

Regionrådet arbeider med saker av felles interesse og av betydning for regionen. Nå har de starta et nytt prosjekt for sine medlemskommuner de kaller for kompetent arbeidsliv.

Næringslivet har overfor Helgeland regionråd ytra ønske om en forenkla presentasjon av Helgeland gjennom en nettportal. Ei side de kan henvise til når de rekrutterer arbeidskraft utenfra.

Portalen skal ha enkel tilgang til alt man trenger når man kommer flyttende til et nytt sted. Og hvis man har familie vil det også være informasjon om jobb til partner, skole og den slags.

Kommunens hjemmesider vil også være kobla opp mot portalen.

Fram til nå har mye av jobben gått med på å kartlegge hva som bør være på ei slik side. Ønske er også ei framside som skal danne et bilde av Helgeland.

Håpet er at containerne som går til og fra Mosjøen skal fullastes med gods.

Ønsker gods på

BÅT OG JERNBANE Knutepunkt Helgeland, som er et samarbeid mellom Mosjøen havn og MON, har satt i gang et prosjekt som skal bidra til å overføre mer gods fra bil til bane og båt.

Etter at Alcoa-ruta med aluminium og anoder ble lagt om gir det store muligheter ved Mosjøen havn.

Tidligere gikk ruta mellom Mosjøen og Island. Nå går ruta ukentlig mellom Mosjøen og Rotterdam. I tillegg til Island og andre havner i Norge og England.

Mosjøen havn og MON jobber nå sammen med prosjektet Knutepunkt Helgeland, for å kunne utnytte denne situasjonen bedre.

– I dag er det stort sett bare Alcoa-gods i containerne og vi har mye kapasitet, sier prosjektmedarbeider Snorre Lund. Både nord- og sørgående trafikk er interessant. Koblinga mot Island gir også muligheter mot USA og Canada.

– Vi driver nå og kartlegger potensielt gods og undersøker prisnivået, sier Lund.

Håpet er at mer gods gjennom Mosjøen havn vil gi flere arbeidsplasser, samtidig som det kan være med på å redusere logistikkostnader for næringslivet, som igjen vil bedre konkurranseevnen.

Avfall?

Vi finner løsning Ring oss for tilbud!

Tlf. 950 90 999

Mosjøen er et naturlig godsknutepunkt på Helgeland for 80.000 innbyggere.

– Vi har jernbanen, E6 og en havn som ligger nære skipsleia. Den koblinga mellom bil, bane og båt er viktig. Vi må tenke nord, sør, øst og vest for å finne de rasjonelle løsningene, sier Lund.

Det jobbes kontinuerlig med å få en mer funksjonell havn i Mosjøen. Samtidig etterspør Alstahaug mer jernbanegods. Dagens løsning med jernbanegodsterminal på Mo for lasting og lossing blir såpass klønete at flere velger transport med bil, stikk i strid med regjeringens ønsker om mer effektive og miljøvennlige transporter.

– Derfor er det naturlig med godsterminal både i Mosjøen og på Mo, slår Lund fast.

Nå som man har fått på plass en ny kran, containertruck og sidelaster for containere er det på tide å markedsføre mulighetene.

– Vi er fortsatt i startgropa på markedsføringsbiten og det er mye kartlegging som må gjøres. Nå er denne muligheten en godt bevart hemmelighet, sier Lund som forteller at de er klare for bestillinger allerede nå.

Lund håper at mer godstrafikk på havna også kan sørge for å få mer gods fra vogntogene og over på bane.

– Det er et stort potensial å få gods over på bane, slår han fast.

Når det gjelder prosjektene med å få mer gods over på båt og jernbane jobber Mosjøen havn og MON tett sammen med Alcoa Mosjøen, Mosjøen industriterminal, CargoW, CargoNet, Jernbaneverket, Transped, Vesterbekkmo transport og andre relevante bedrifter og organisasjoner.

Til prosjektet har Knutepunkt Helgeland fått tilskudd på inntil 300.000 av Nordland fylkeskommune.

Prosjektleder og leder i Mosjøen havn, Kurt Jessen Johansson, forteller at det er investert mye penger i havna for å legge alt til rette for mer gods over på båt, helt i tråd med regjeringens ønsker.

– Vi har gjort våre investeringer, Mosjøen industriterminal har gjort sine og Vesterbekkmo transport har gjort sine så nå er vi klare. De investeringene gjør at vi kan tilby et godt produkt, sier prosjektlederen.

Det er også et ønske fra Alcoa å få på plass tredjepartslast på sine transporter.

– Det er kjempeviktig for alle parter.

Med markedsføringsprosjektet godt i gang er en modell for hvor man skal henvende seg og hvordan, hvis man skal ha transportert noe gods, like rundt hjørnet, lover Jessen Johansson.

www.returashmil.no

• Rørinspeksjon • Kosting • Høytrykkspyling • Slamsuging

Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund

Mosjøen og omegn Næringsselskap KF www.mon.no

15

16

Slik vil det nye fengselet se ut i bybildet.

Fortsetter jobben for

FENGSEL

Nå som fengselsplanene er spikra lokalt fortsetter jobben med å påvirke de sentrale myndighetene.

Det lå ingen penger til nytt fengsel i Vefsn inne i statsbudsjettet som ble lagt fram i forrige uke, men det var heller ikke forventa.

– Vi har tett kommunikasjon mot de sentrale myndighetene. Nå skal vi til Oslo og informere de ulike fraksjonene i justisdepartementet så de har den nødvendige bakgrunnsinformasjonen, forteller leder i MON, Leif Søfting.

Fordelen med fengselsplanene i Mosjøen er at det er et prosjekt som i prinsippet er klar. For en drøy måned tid siden godkjent et enstemmig Vefsn kommunestyre omreguleringen av det tidligere militærområdet på Skjervengan. Mesteparten av området er nå regulert for privat og offentlig tjenesteyting og ligger dermed klart for bygging av et nytt fengsel.

– Dette er det eneste av de planlagte fengselsprosjektene som er klart til å settes i gang, sier Søfting.

Spørsmålet er også hvordan det skal finansieres.

Prosjekteringen viser at et nytt fengsel vil koste godt over 400 millioner kroner. Justisminister Anders Anundsen har uttalt at regjeringen åpner for å vurdere Offentlig-privat samarbeid (OPS) som en finansieringsløsning for å få flere soningsplasser i norske fengsler. I Mosjøen finnes det allerede interessenter som vil være med om en slik løsning velges.

– Vi har allerede satt i gang en prosess om det skulle bli aktuelt. Vi har lagt opp løp der det kan bygges på begge måter, både gjennom OPS og statlig finansiering, slår Søfting fast.

For å være sikre på at man har kapasitet nok til å gjøre den jobben som kreves så har kommunen inngått et samarbeid med Mosjøen næringsforening, hvor sistnevnte stiller ressurser til disposisjon etter behov.

Nytt fengsel blir et viktig punkt for Leif Søfting og MON framover. Nå har de også knyttet til seg Mosjøen næringsforening i arbeidet.

Oversikt over hvordan fengselet er tenkt lagt opp.

– Derfor kan vi hele veien følge prosjektet opp med tilstrekkelig kapasitet.

Det er for tidlig å snakke om noe tidsaspekt for realisering. Det vil i stor grad være avhengig av valg av finansieringsmodell.

Søfting er klar på at et nytt fengsel vil bety ekstremt mye for Vefsn. Tanken er å benytte ressurser som allerede finnes i lokalmiljøet. For eksempel på institusjonskjøkken, utdanningsinstitusjoner og psykiatrikompetansen.

– Vi har foreslått en slik modell. Det vil styrke

grunnlaget for lokale bedrifter å utvikle seg og trygge disse institusjonene, samtidig som vi kan tilby mye lokalt. Et nytt fengsel vil også bety nye arbeidsplasser og det er selvfølgelig også viktig.

Men det aller viktigste er selvsagt at et nytt fengsel vil ivareta samfunnsmessige behov og gi en kraftig forbedring av tilbudet som Kriminalomsorgen kan gi til insatte. Muligheter for utdanning og forberedelse til livet utenfor murene blir betydelig forbedret og både ansatte i fengselet, helsevesen og andre vil få arbeidsforhold man kan være bekjent av.

Jobber for fremtiden

• Utgiver: Mosjøen og Omegn Næringsselskap KF • Redaktør: Harald Wiggo Erdal • Opplag: 11 200 • Tekst, design og produksjon: HA reklame • Distribusjon: Innstikk i Helgeland Arbeiderblad i Alstahaug, Brønnøy, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord, Sømna, Vefsn, Vega og Vevelstad.

• Trykk: Nr 1 trykk, Mosjøen