Tema: Havbruk by Helgelendingen

Tema:

Havbruk FRA SMOLT TIL FILET:

Side 6-9

FISKEKONGEN:

Side 16 og 17

EN LYS IDÉ:

Side 34 og 35

26. februar 2015 Temabilag til Namdalsavisa og Helgelendingen Ansvarlige redaktører: Kim Riseth og Petter T. Stocke-Nicolaisen

Torsdag 26. februar 2015

Den blå næringa

– Ei rivende utvikling er

Havbruksnæringa ga over 42 milliarder kroner i eksportinntekter i Norge i 2013. I løpet av den neste tiårsperioden forventer den blå næringa i Ytre Namdal at de må rekruttere 1.000 nye ansatte.

sjøen alene med 42 årsverk i Norge. Det er ikke bare lokalitetskommunene som får gevinst i form av sysselsetting og verdiskaping. Kommuner uten matfiskproduksjon kan få store ringvirkninger relatert til for eksempel forfabrikk, brønnbåtrederi, kassefabrikk, transport og bunkersanlegg, heter det i rapporten.

JONAS OLSEN

Vokser stadig

Ifølge en rapport fra Nofima, et næringsrettet forskningsinstitutt som driver forskning og utvikling for akvakulturnæringa, fiskerinæringa og matnæringa, bidrar ett havbruksanlegg på

Den blå næringa vokser mer og mer for hvert år. I løpet av den neste tiårsperioden forventer havbruksnæringa i Ytre Namdal at de må ha hele 1.000 nye ansatte innen 2025. Derfor har de nå startet et prosjekt for å kartlegge hva som skal til for å kapre framtidas

jonas.olsen@namdalsavisa.no 918 98 887

arbeidstakere. – Det er utfordrende å rekruttere nye medarbeidere, både når det gjelder fagarbeidere og de med høyere utdanning, forteller Frode Lauritzen, personalsjef hos Sinkaberg-Hansen på Rørvik.

Havbruksnæringa eksporterte for om lag 40 millioner kroner i 2013

RAPPORT FRA NOFIMA

– Vi trenger å vite hvor vi står hos ungdommen. Derfor har ei bredt sammensatt gruppe av bedrifter gått sammen for å kartlegge hva ungdom-

men vet om den blå næringa, om hvilke muligheter som finnes lokalt og hva som motiverer ungdommen når de skal velge utdannelse, fortsetter Lauritzen.

Lokal arbeidskraft – Vi ønsker at en større andel lokal arbeidskraft skal ta del i den rivende utviklinga i Ytre Namdal. Forhåpentligvis vil denne undersøkelsen bli starten på et større arbeid med å bygge opp omdømmet lokalt, mener konsernsjef Are Brekk i Moen Marin Group. Kartlegginga skjer i form av en spørreundersøkelse som er sendt ut til alle ungdomsskoleelever og elever på videregående skoler i Ytre Namdal og Bindal. Prosjektet er delfinansiert av

Torsdag 26. februar 2015

Oversikt over oppdrettskonsesjoner Tall og informasjon er hentet fra Fiskeridirektoratet og proff.no (tallene er i hele 1.000). Namdalen:

Helgeland:

Marine Harvest: 22 konsesjoner. (Lokasjoner i Flatanger, Fosnes, Leka og Nærøy) Driftsresultat: 2012: 667.053 2013: 2.460.221

BioMar AS: Tre konsesjoner. (Lokasjon på Alstadhag Driftsresultat: 2012: 64.574

Salmar Farming AS: Sju konsesjoner. (Lokasjoner i Flatanger og Namsos) Driftsresultat: 2012: 166.282 2013: 929.221 Bjørøya Fiskeoppdrett AS: Fem konsesjoner. (Lokasjon i Flatanger) Driftsresultat: 2012: 19.132 2013: 62.636 Rauma Stamfisk: To konsesjoner. (Lokasjoner i Flatanger) Driftsresultat: 2012: -2.047 2013: -11.127 Nesset Sjømat AS: To konsesjoner. (Lokalsjoner i Flatanger) Driftsresultat: 2012: -933 2013: 1.946 Emilsen Fisk: Fem konsesjoner. (Lokasjoner i Leka, Vikna og Nærøy) Driftsresultat: 2012: -530 2013: 62.353 Sinkaberg-Hansen: 17 konsesjoner. (Lokasjoner i Vikna, Nærøy, Bindal og Brønnøy) Driftsresultat: 2012: 49.533 2013: 81.796 Midt-Norsk Havbruk: Ni konsesjoner. (Lokasjoner i Vikna og Nærøy) Driftsresultat: 2012: 25.770 2013: 116.625 Aqua AS: To konsesjoner. (Lokasjoner i Vikna og Nærøy) Driftsresultat: 2012: 6.707 2013: 22.502 Salmonor AS: Fire konsesjoner. (Lokasjoner i Vikna og Nærøy) Driftsresultat: 2012: 23.277 2013: 107.445

i gang det interkommunale foretaket Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal (NYN).

Eksport Havbruksnæringa eksporterte for om lag 40 milliarder kroner i 2013, noe som utgjorde 70 prosent av den totale norske sjømateksporten i 2013, heter det i rapporten fra Nofima. Videre skriver de at det anslås at næringa skal ha en vekst fram mot 2050 på fem millioner tonn fisk, og 240 milliarder kroner i omsetning. Ei økning som synliggjør en økonomisk bærekraft som er få næringer forunt.

Veterinærmedisinsk Oppdragssenter: To konsesjoner. (Lokasjoner i Flatanger) Driftsresultat: 2012: 43.212 2013: 32.147 Namdal Settefisk: En konsesjon. (Lokasjon på Skorstad) Driftsresultat: 2012: 2013: 11.811 Williksen Nils AS: Tre konsesjoner. (Lokasjoner i Vikna) Driftsresultat: 2012: – 6.394 2013: 2.924 Val videregående skole: En konsesjon. (Lokasjon i Nærøy) Pharmaq AS: En konsesjon. (Lokasjon i Nærøy) Salmo Future AS: To konsesjoner. (Lokasjoner i Nærøy og Leka)

2013: 31.843

Nova Sea AS: 22 konsesjoner. (Lokasjoner i Vevelstad, Vega, Rødøy, Sømna, Træna, Alstadhaug, Lurøy og Leirfjord) Driftsresultat: 2012: 146.350 2013: 448.794 Marine Harvest AS: 27 konsesjoner. (Lokasjoner på Alstadhaug, Brønnøy, Dønna, Herøy og Rødøy) Driftsresultat: 2012: 667.053 2013: 2.460.221 Seløy Sjøfarm AS: To konsesjoner. (Lokasjoner i Herøy) Driftsresultat: 2012: -794 2013: 19.570 Kobbvåglaks AS: To konsesjoner. (Lokasjoner i Herøy) Driftsresultat: 2012: 7.746 2013: 26.377 Kvarøy Fiskeoppdrett: Fire konsesjoner. (Lokasjoner i Lurøy) Driftsresultat: 2012: 1.738 2013: 42.525 Lovundlaks AS: Fire konsesjoner. (Lokasjoner i Lurøy) Driftsresultat: 2012: -9.443 2013: 46.521 Tomma Laks: To konsesjoner. (Lokasjoner i Nesna) Driftsresultat: 2012: 7.878 2013: 48.047 Selsøyvik Havbruk AS: To konsesjoner. (Lokasjoner i Rødøy) Driftsresultat: 2012: 9.651 2013: 14.870 Vega Sjøfarm: En konsesjon. (Lokasjon i Vega) Driftsresultat: 2012: 6.095 2013: 6.797 Vegalaks AS: En konsesjon. (Lokasjon i Vega) Driftsresultat: 2012: 4.916 2013: 6.722 Skei Marinfisk: Ti konsesjoner. (Lokasjoner i Bindal og Leka) Norsk Havbrukssenter: En konsesjon. (Lokasjon i Bindal) Aquaculture Innovation: En konsesjon. (Lokasjon i Bindal) Aga Halibut AS: Tre konsesjoner. (Lokasjoner i Dønna) Helgeland Havbruksstasjon: Sju konsesjoner. (Lokasjoner i Herøy og Dønna) Tomma Steinbit AS: En konsesjon. (Lokasjon i Nesna) Vikholmen Utvikling: To konsesjoner. (Lokasjoner i Nesna) Bindalslaks AS: Fem konsesjoner. (Lokasjoner i Bindal)

ANNONSE

Torsdag 26. februar 2015

Lindseth Reklame, Steinkjer - Foto: Steinar Johansen, Stian Holmen.

- offensiv og fremtidsrettet havbruksaktør langs namdalskysten

FØRSTEKLASSES LAKS Topp kvalitet i alle ledd

VÅRE ANLEGG ER I FRONT med det nyeste innen produksjonsmetode og teknologi

VI PRIORITERER Å STYRE HELE VERDIKJEDEN fra smolt til ferdig matfisk og foredlet vare

VI HAR FOKUS PÅ SUNN FISK OG FRISKE FOLK Arbeidsfolket er vår viktigste ressurs. - Folk trives og blir...

VÅRE PRODUKTER HAR GODT RENNOMÉ hos kresne kunder i over 60 markeder - verden rundt -

SinkabergHansen. På namdalskysten – i skjærgården ut mot Atlanterhavet finner vi de beste levevilkårene, med stabilt kaldt og rent havvann. Vi eier og driver hele verdikjeden, fra smoltproduksjon til slakteri og bearbeiding og har dermed full kontroll på kvalitet og matsikkerhet. Rett fra havet sendes ferske fileter ut i verden. Vi har alt som trengs for å tilby en fersk, førsteklasses laks til et kresent internasjonalt marked.

VÅRE OVERSKUDD INVESTERES I KONSERNET - i kvalitetsutvikling - i FoU-aktiviteter - og bærekraftig produksjon

ANNONSE

Torsdag 26. februar 2015

KOMENT 02/05

KOMPLETT FOR HAVBRUKET

• • • • • •

Megling maritim transport Brønnbåt Døgnvakt Transport av levende fisk Flytting og sortering av fisk 908 78 071 Alle typer avlusing 10 moderne brønnbåter med stor kapasitet

Dykking ROV Døgnvakt Fortøyning Notvasking 995 21 611 Slep og frakt Mære-avlusning

• Ukentlig rute mellom Namsos og Tromsø med bl.a fiskefôr og trelast • Lasteport og kraner for de fleste typer Telefon last/oppdrag

478 25 100

www.ntsasa.no

Reisen fra smolt

Torsdag 26. februar 2015

Siden starten i 1977 har Sinkaberg-Hansen vokst seg til å bli en av de største lokale oppdrettsaktørene i Ytre Namdal. JONAS OLSEN

jonas.olsen@namdalsavisa.no 918 98 887

RØRVIK: Med sine 160 ansatte fordelt på fabrikk, matfiskanlegg og settefiskanlegg, produserte de i 2012 hele 21.000 tonn laks i anleggene til Sinkaberg-Hansen. Hovedkontoret ligger på Rørvik, men selskapet drifter til sammen 17 oppdrettskonsesjoner fordelt i Vikna, Nærøy, Bindal og Brønnøy. Oppdrettseventyret på Marøya i Rørvik startet tilbake i 1977 da Finn Sinkaberg satte smolt i havet for første gang. Nøtene lå ved Marøya, der det var fine forhold. Starten gikk bra, og tre år senere kunne Sinkaberg slakte 3.000 fisk, mens 7.000 fisk fortsatt var i havet. På 1970-tallet begynte oppdrett av fisk å bli utbredt i Norge, og Sinkaberg føyde seg inn i rekka av oppdrettsaktør på den tida. Ved slakting ble fisken hentet i kar, og slaktinga foregikk med kniv på den gamle Fossabrygga som lå ved Esso på Rørvik. I 1982 var tomta til det nye slakteriet på Marøya klar, og i 1983 sto et nytt slakteri klart til bruk.

Du får nesten en form for relasjon til fisken.

" Røkter

JON SANDOW

Fusjon

Da kalenderen viste 1998, fusjonerte familiebedriften Sinkaberg med Bindalsmolt AS og Bindalslaks AS, som eies av Bjørn og Signar Berg-Hansen. Selskapet får da navnet Sinkaberg-Hansen og ut fra fusjonen ekspanderte de til å ha oppdrettsanlegg langs hele Namdalskysten og på Helgeland. – Nå har vi alt fra smolt til slakteri og videreforedling. De aller fleste oppdrettsaktørene har både smolt og slakteri. Det er to andre slakterier i Ytre Namdal, men vi er de eneste som holder på med videreforedling, forteller personalansvarlig hos SinkabergHansen, Frode Lauritzen. – Vi er en del av det du kan kalle for hjørnesteinsnæringa her i området. Det er utrolig mange som er koblet opp mot denne næringa, og det gir igjen mange positive ringvirkninger, legger Svein Gustav Sinka-

berg til. Vi sitter inne på kontoret til Svein Gustav Sinkaberg, fabrikksjef på Marøya og sønn til grynderen Finn Sinkaberg. Han forteller om en bedrift som kan skilte med svært positive tall de siste årene. – Driftsresultatet for 2014 er ikke helt klart ennå. Men på driftsinntektssida tror jeg vi kommer tett opp mot en milliard kroner, og resultatmessig er vi veldig godt fornøyd med fjoråret, sier Svein Gustav Sinkaberg. I 2013 hadde konsernet et driftsresultat på 81,796 millioner kroner.

Utvikling Mens Finn Sinkaberg startet i ei tid hvor det tok tre år fra han satte fisken i havet til han kunne ta den opp, slakte den og selge den til en høy markedspris. I dag tar det mye kortere tid fra fisken settes ut til den ender opp som filet. Det tar omtrent 500 dager fra fisken settes ut i merdene som smolt, til den tas opp og slaktes. Laksen har da en vekt på rundt 5,5 kilo. For å produsere 5,5 kilo med fisk, brukes det til sammen seks kilo tørrfor per fisk. Hvis du så tenker at det på en lokalitet finnes mellom seks og ti merder, som hver inneholder bortimot 150.000 fisk... Da skjønner du fort at det er en del kilo med for som skal settes til livs. – I høysesongen kan vi sende cirka 150 tonn fisk ut av fabrikken på hvert skift. Det vil si omtrent ett vogntoglass per time, forklarer Svein Gustav Sinkaberg. Årstida har en del å si på hvor mye fisken vokser. Er det kaldt i vannet, vokser den dårlig. Først når temperaturen er høy, gir fisken full gass.

I markedet – Vi har en klar filosofi som går på at vi skal være i markedet hele tida. Derfor legger vi oss på et snitt, og på den måten streber etter å være til stede i markedet hele tida. Det er noe vi må gjøre hvis vi skal holde på med videreforedling. Da må vi ha fisk tilgjengelig hele tida, forteller Sinkaberg. – Det har igjen god effekt når det kommer til rekruttering av arbeidskraft. Vi kan tilby en stabil og forutsigbar arbeidsplass. Samtidig er det god omdømmebygging, legger Lauritzen til. I juli 2015 skal Sinkaberg-Hansen ha klar en helt ny båt. Med sine 24 meter vil den bli det største fartøyet selskapet noen gang har hatt, og den kommer med en prislapp på rundt 40 millioner kroner. Det er Moen Marin som har prosjektet og Sinkaberg-

SENDT AV GÅRDE: Kassevis med laks blir sendt ut fra slakteriet på Marøya.

Hansen er nå på utkikk etter mannskap til båten. – Når en båt er over 15 meter, faller den inn under et regelverk når det kommer til mannskap. Derfor søker vi nå blant annet etter skipper, sier Lauritzen. – Hvordan ser det ut for Sinkaberg-Hansen framover? – Det er litt vanskelig å si. Generelt sett ser det veldig lyst ut for næringa. Premissene for vekst er uklare slik det er nå, og vi har en del utfordringer vi må ta tak i. Kanskje spesielt når det kommer til lakselus. Her investerer vi 140 millioner i ulike tiltak. Utfordringene ligger på utgiftssida, men vi er veldig optimistiske når det gjelder pris på fisken. I løpet av de ti siste årene har prisen stabilisert seg på rundt 40 kroner.

Anlegg Rett utafor Eidshaug ligger ett av oppdrettsanleggene til familiebedriften. Her er det til sammen åtte merder, hvor det er fisk i fire av dem. Siden 80-tallet har det vært merder utafor Eidshaug. NA ble med ut for å se hvordan livet er ute på anlegget. Det er til sammen fire personer som arbeider turnus ute på merdene, to og to i gangen. Når de ikke er ute og får unna vedlikeholdsarbeid, sitter de på anleggsflåten og følger med at fisken får rett mengde med for.

Vi er en del av det du kan kalle for hjørnesteinsnæringa i Ytre Namdal

FRODE LAURITZEN Personalansvarlig hos Sinkaberg-Hansen

– Fisken som er i merdene nå, ble satt ut i september i 2013 og skal slaktes nå, forteller Jon Sandow. Han sitter foran fem skjermer, hvor fire av dem viser fiskene under vann og merdene over vann. Her kan de sitte opp til ni timer i gangen for å følge med at alt er slik det skal være. – Blir det ikke lange dager når du sitter og stirrer på en skjerm? – Du blir jo mer sliten i hodet etter en arbeidsdag foran dataskjermen, enn hvis du er ute på merdene. Men det at vi har kamera under vann, slik at vi kan justere formengden ganske nøyaktig, er et veldig godt verktøy, mener Sandow.

➥

PLUKKER UT: Mariann Andersen sender avgårde nylig ankommet laks.

til ferdig filet

Torsdag 26. februar 2015

FILET: De ferdige filetene legges på samlebåndet. Her er John Einar Skage i aksjon.

RENSER: Her fjernes eventuelle rester av innmaten. Nærmest til venstre: Tor Martin Albrigtsen. Bakerst venstre: Line Skage. Nærmest høyre: Mariabe Skillingstad. Bakerst høyre: Mona Lomakka.

FORNØYD: Svein Gustav Sinkaberg er fornøyd med fjoråret hos Sinkaberg-Hansen.

Torsdag 26. februar 2015

Lange dager: I opptil ni timer i strekk kan Jon Sandow sitte og følge med at fisken får rett mengde for. Fortsettelse... På ti meters dyp henger kameraene, og ved å se om det kommer for helt ned til kameraet, vet de oppe i anleggsflåten at de sender ut litt for mye mat, og de kan stille formaskinen inn slik at den sender ut litt mindre føde til fisken.

Forhold til fisken – Det er egentlig ganske interessant å følge med på fisken. Du får nesten en form for relasjon til den når du har sittet og fulgt med på den siden den ble satt ut. Du har fulgt den gjennom hele oppveksten, ler Sandow. – Med tanke på miljøet mener jeg at det burde vært pålagt å ha kamera på alle oppdrettsmerder. Da har vi mye mer kontroll og kan hindre at det kommer mye avfall til havbunnen, legger han til. Foruten de 17 konsesjonene Sinkaberg-Hansen har selv, tar slakteriet imot fisk fra rundt

åtte andre konsesjoner. – Vi samarbeider veldig godt med flere andre oppdrettsaktører i området. Vi er som sagt de eneste som driver med videreforedling, og det er noe vi virkelig satser på. Men vi har ikke ei egen salgsavdeling. Der samarbeider vi med Hallvar Lerøy. Vi har derfor egentlig bare en kunde, og 99 prosent av salget vårt går gjennom Lerøy, forklarer Lauritzen.

Vi har en klar filosofi som går på at vi skal være i markedet hele tida.

Svein Gustav Sinkaberg

Sinkaberg-Hansen inngikk samarbeidet med Hallvar Lerøy i 2008 og sender av gårde fisk til deres fabrikk i Frankrike.

Videreforedling Bedriften produserte i 2012 cir-

ka 7.300 tonn produkter. De bruker omtrent 35 prosent av eget råstoff til bearbeiding. De har investert mye i utvikling av nye produkter, blant annet bearbeiding av dagfersk laks. Dette kalles pre-rigor. Ved å produsere pre-rigor, gjøres all håndtering av fisken før den er dødsstiv, mens man ved postrigor lagrer fisken (2-5 dager) til den går ut av rigor før den bearbeides. For å kunne gjøre en pre-rigor produksjon, forutsettes det at slakteri og videreforedling skjer i samme bygning. Dette er på grunn av den korte tida man har til rådighet ved pre-rigor produksjon. På sikt håper oppdrettsaktøren på Marøya at rundt 80 prosent av laksen som produseres i egne selskaper, skal bearbeides i eget hus.

Flott arbeidsplass: Det synes Tordis Fjær Solbakk (til venstre) og Alexandra Strängby.

Torsdag 26. februar 2015

Mye som skjer: Personalansvarlig hos Sinkaberg-Hansen, Frode Lauritzen, forteller at videreforedling av fisk er noe bedriften vil satse mer på framover.

Folger med: På skjermene kan røkterne se hva fisken foretar seg.

Kuttes: Mye av det som foregår i slakteriet gjøres av maskiner. Her kuttes en nylig ankommet laks i to.

eidshaug: Her har det vært oppdrettsanlegg siden 1980-tallet.

ANNONSE

Torsdag 26. februar 2015

DETTE ER EN ANNONSE FOR MATREGIONEN, BETALT AV MOEN MARIN GROUP, SINKABERG-HANSEN AS OG NYN IKS

Om ti år har vi rekruttert mer enn 1 000 nye ansatte – bare innenfor marin og maritim sektor…

Prosesskompetanse 2015

Kunnskap | Mangfold | Samarbeid | Utviklingsvilje

www.nyn.no MOEN MARIN GROUP AS | SINKABERGHANSEN AS NYSKAPING OG UTVIKLING YTRE NAMDAL IKS

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Akvakultur FOR DRIFTIGE JENTER OG GUTTER

Val videregående skole www.val.vgs.no post@val.vgs.no – Tlf. 74 38 90 00

Våre tjenester PEH sveising Mekaniske verkstedtjenester Stålbearbeiding Sveising av stål, alu og syrefast Salg og overhaling av pumper Ekstruder sveising Pe sveisemaskiner fra 25-630 mm

Våre produkter Komplette PEH røropplegg Flytebrygger Bølgedempere Vakumluftere CO -luftere 2

Hansketørkere Peh komplette rørdeler Sorteringsmærer i PEH

7960 Salsbruket. Tlf. 74 39 87 70. Mobil 913 34 625 firmapost@havbruk-service.no

Torsdag 26. februar 2015

FAMILIEBEDRIFT: Kare J. Devik (til venstre) er administrerende direktør, Rune Devik er økonomidirektør mens Odd devik er teknisk sjef.

– Vi kom oss opp Da flodbølgen rammet Statland i fjor, mistet Namdal Settefisk tre millioner fisk. Nå har de kommet seg opp på beina og kan se tilbake på et innholdsrikt år. JONAS OLSEN

jonas.olsen@namdalsavisa.no 918 98 887

SKORSTAD: Det som skulle være et jubileumsår for Namdal Settefisk fikk en brå start da en flodbølge skylte over Statland i januar i fjor. Trykket fra bølgen gjorde at slangene som fører vann til anlegget ble brutt av, og som følge av dette gikk det tapt tre millioner fisk. – Totalt fikk vi en omsetningssvikt på mellom 20 og 30 millioner kroner på grunn av tapet, forteller administrerende direktør hos Namdal Settefisk AS, Kåre J. Devik. – Heldigvis var det hovedsakelig snakk om småfisk som nettopp var blitt satt i tankene. Hadde dette skjedd i juni

for eksempel, er det ikke sikkert at noe av fisken på anlegget ville ha overlevd, legger Odd Devik til. Kåre, Odd og Rune Devik står for den administrative drifta av familiebedriften som ble stiftet i 1984, fra tuftene av Otterøysmolt AS. Da med Odd Devik i førersetet. – Det har vært et givende, men travelt år. Vi har måttet være kreative og løsningsorienterte. Når det er sagt, må vi si at vi er imponert over både leverandører, folk generelt og ikke minst de ansatte som hjalp oss rett etter at bølgen slo til. Det virker som om folk stiler opp for hverandre når det skjer noe, fortsetter Kåre Devik.

Travelt I oppryddinga etter flodbølgen måtte rør legges på nytt, og for at dette skulle gå så fort som mulig, måtte bedriften punge ut av egen omme for å dekke kostnadene ved blant annet rørlegginga. – Vi måtte forskuttere, og la ut rundt fem millioner kroner bare for rørlegginga, forklarer Odd Devik.

Bedriften, som har sitt hovedsete på Skorstad på Otterøya, produserer smolt til oppdrettsanlegg fra Sunnmøre i sør til Finnmark og Russland i nord. De produserer også yngel til andre settefiskanlegg. Kort fortalt er prosessen slik at de tar imot rogn, klekker dem og plasserer det som da er blitt til smolt, i store tanker til de er store nok til å bli satt ut i oppdrettsanlegg.

Konsern – Vi eier tre settefiskanlegg i Norge. Du har Aglen Settefisk AS på Aglen, Skorstad Settefisk AS hvor vi befinner oss nå. Så har du Statland Settefisk As på Statland, fortsetter Devik.

Du kommer ikke langt med kun en million kroner i denne bransjen.

" ODD DEVIK

Til sammen er det 24 ansatte på de forskjellige anleggene, og i høysesonge-

ne leier de inn ekstra personell for å få unna det verste trykket. – Namdal Settefisk er en av de største innenfor smoltproduksjon i Norge som fortsatt er privateid og som ikke har noe matfiskanlegg på eiersida, forklarer Devik. I 2013 fikk selskapet et driftsresultat på 11.8 millioner kroner, og de forteller at 2014 også skal komme over på plussida. Til tross for det store tapet i januar. – Der holder vi fortsatt på med regnestykket, men det vi kan si, er at vi er fornøyde med resultatet. Det har vært et travelt år, med mange utfordringer. Vi fikk vann i tankene igjen fire dager etter flodbølgen, men det er først nå vi har kommet oss ordentlig på beina igjen, sier Devik.

Renseanlegg I 2010 investerte anlegget på Skorstad i et topp moderne rense- og resirkuleringsanlegg for vannet. Hele 99,9 prosent av vannet blir resirkulert og brukt på nytt. I tillegg tar den nye investeringa

Torsdag 26. februar 2015

VARMEPUMPE: Odd Devik viser fram varmepumpa som både kan hente temperaturen fra havet, og fra ferskvannet.

SMOLT: Kåre J. Devik tar opp en haug med smolt som om ikke lenge skal finne vegen ut til et oppdrettsanlegg.

AVFALL: Resirkuleringsanlegget hos Namdal Settefisk tar avfallet fra fisken og legger det i en lukket tank.

p på beina igjen opp alt avfallet fra fisken og sorterer det til en egen lukket tank, hvor avfallet igjen blir brukt til biogassproduksjon. – Det er også bønder som har sett litt på muligheten til å bruke avfallet som gjødsel, og på den måten unngå å bruke kunstgjødsel. Det er visstnok mye mer futt i avfallet fra fisken, enn det er i kunstgjødsla, forklarer Devik. Videre framover har selskapet store planer om å investere i et nytt og større resirkuleringsanlegg på Skorstad. Det skal etter planen stå ferdig i løpet av 2015. På Statland er de også i planleggingsfasen når det kommer til utbygging av anlegget. Her skal det komme seks mye 12-meterskar. Ei investering til flere titall millioner kroner. – Du kommer ikke langt med kun en million kroner i denne bransjen, ler Devik senior. Smolten er på settefiskanlegget i sju til åtte måneder før de sendes ut til forskjellige oppdrettsanlegg. Planen med å investere i et større resir-

kuleringsanlegg, er at de ønsker å produsere større fisk – opp mot 250 gram. – Dette vil gjøre at oppdrettsanleggene kan slakte mye tidligere, og i tillegg kan det bidra til mindre tilvekst av lus samt at fisken blir mer motstandsdyktig, mener Devik. Namdal Settefisk kan produsere til sammen ti millioner fisk fordelt på alle anleggene, og to av anleggene til Namdal Settefisk AS ligger i det som er en nasjonal laksefjord. Ifølge Devik fører dette kun med seg positive konsekvenser. – Vi har kontrollører på besøk hvert eneste år. En annen fordel er at vi ligger skjermet til for annen fiskeoppdrett, og på den måten er mindre utsatt for sykdommer. Det er nok ingen andre anlegg i Norge som tar flere prøver av fisken enn det vi gjør hos oss. Dette er fordi vi også eksporterer en god del fisk ut av landet, sier Kåre Devik.

SVØMMER: Her ser du fisk som vil bli til laksefilet om ei stund.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Moen Marin - leverandĂ¸r av kvalitetsbĂĽter og utstyr y til oppdrettsnĂŚringen Moen ettskrogs ServicefartĂ¸yer VĂĽre ettskrogs multifunksjons servicefartĂ¸y er designet for bruk i ulike havbruksoperasjoner. Stor trekkraft og posisjoneringsdyktighet gjĂ¸r fartĂ¸yene ogsĂĽ egnet for tyngre operasjoner. Moen Oppdrettskatamaraner Moen Marin NabCat-fartĂ¸yer bygd i aluminium er bĂĽter designet spesielt med tanke pĂĽ best mulige arbeidsforhold for brukerne. Vi har de siste ĂĽrene levert et stort antall bĂĽter, og ďŹ&#x201A;ere er under bygging.

VAKTTELEFON 24/7

Moen Tarpus Avlusningspresenninger Nyheten Moen Tarpus presenninger har et nytt og enda bedre design - optimalisert ut i fra brukererfaringer. De er produsert i materialer av beste kvalitet. De mest etterspurte stĂ¸rrelsene lagerfĂ¸res.

74 39 55 80

SkaMik Avluser Ny, miljĂ¸vennlig og bĂŚrekraftig avlusningsmetode. HĂ¸yteknologisk utstyr fra SkaMik fjerner lusa pĂĽ en skĂĽnsom mĂĽte. Meget gode testresultater! MarkedsfĂ¸res og selges gjennom Moen Marin.

Vi har mobilt presseutstyr og hjelper deg pĂĽ plassen For mer info, kontakt en av vĂĽre representanter

Kolvereid. Tlf. 74 39 55 80. post@industributikk.no â&#x20AC;˘ www.industributikk.no

Georg Nesset +47 489 59 048 georg.nesset@moenmarin.no Helge Brendryen +47 913 68 286 helge.brendryen@moenmarin.no

w w w. m o e n m a r i n . n o

! ! " %% " % $ " ! ! ! ### !

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Vi har rengjøringsmaskinen du trenger! Varmtvannsvasker i mellomklassen med mange bruksmuligheter HDS 10/20-4 M - 30-200 bar - 500-1000 liter/time

Gulvvaskemaskin B 150 R AWD Kaldtvannsvasker i superklassen HD 10/25 SX

- 150-150 liter beholder rent/skittent vann - 750/900 mm vaskebredde

- 40-230 bar - 400-930 liter/time

Våt og tørrsuger med to motorer NT 65/2 - 254 mbar - 65 liter beholder

Kaldtvannsvasker for industrien HD 16/15-4 Cage + - 30-150 bar - 500-1600 liter/time

Bensindrevet kaldtvannsvasker HD 1050 B - 40-230 bar - 500-1000 liter/time

Sideportskip • Kysttransport Stavanger - Tromsø - Stavanger

Be om tilbud! Tlf. 74 32 20 00 74 39 00 66

Din lokale

www.eidshaug.no

EMBALLASJELEVERANDØR

Fiskekongen

Torsdag 26. februar 2015

NORSK FISKETRANSPORT ■ Norsk fisketransport er et av

verdens tre største selskaper på frakt av levende fisk, og har totalt over 100 ansatte. ■ Norsk Fisketransport Holding AS leverte et årsresultat på 48 millioner i 2013. ■ I høst kjøpte selskapet tre nye brønnbåter med 35 ansatte fra Fosnavaag Wellboat for 500 millioner kroner. ■ Harry Bøe ble i 2014 kåret til Årets næringslivsaktør i Namdalen. ■ Han hadde i 2013 en skattbar inntekt på 5,9 millioner kroner, en formue på 13 millioner kroner, og betalte 1,9 millioner kroner i skatt

Torsdag 26. februar 2015

STOLT: Bak Bøe er arbeiderne i gang med å bygge en av verdens største foringsstasjoner til oppdrett. – Dette er vi veldig stolte over, sier han.

HILSER PÅ: Det er mye latter når Bøe går rundt for å hilse på. Her er han i en hyggelig samtale med Bjarne Sandnes (i midten) og Tor Håkon Haugerøy.

RUNE VIKING: Båten var i sin tid verdens største brønnbåt.

GODT HUMØR: Hei, mister boss, smilte Ianko Zetocha da Bøe kom for å hilse på.

– Det er teknisk umulig å ta seg fri fra jobben, sier Harry Bøe.

hele kaianlegget i Ottersøy slik det er i dag. Du må holde tunga rett i munnen når du skal liste opp alle selskapene hvor Bøe har en finger med i styre og stell. Videre i 2004, nærmere bestemt i august, ble Nærøysund Holding en realitet ved hjelp av karen fra Kolvereid. Selskapet går i dag under navnet Nærøysund Kystservice.

JONAS OLSEN

jonas.olsen@namdalsavisa.no 918 98 887

KOLVEREID: Direktøren for Norsk Fisketransport klarer aldri å la jobb være jobb. Telefonen er alltid på. Fra 1. februar var Harry Bøe nok en gang å se i direktørstolen for Norsk Fisketransport AS (NFT). Grynderen fra Kolvereid startet sin yrkesaktive karriere hos Kolvereid Fiskmatkjøkken, og deretter har det bare ballet på seg. Hele tida har det dreid seg om fisk av forskjellig slag, og på det travleste hadde han intet mindre enn 37 styreroller i den blå næringa i Namdalen. – Det er jo en livsstil, smiler han.

Den første båten vi kjøpte var MS Steigen, som vi kjøpte fra Follalaks AS

" HARRY BØE

Nå er antall styreroller blitt til 26, men hverdagen har ikke blitt mindre travel av den grunn. Mellom alle styremøter og andre gjøremål, har forretningsmannen fra Kolvereid funnet plass i kalenderen til å ta

en prat med NA. Oppe på kontoret han har til disposisjon i Namdalshagen i Namsos, kommer vi inn på hva den travle mannen har foretatt seg opp gjennom årene. Etter ett års vikariat hos Kolvereid Fiskmatkjøkken var han innom NorwayFoods to år før han i 1985 startet hos Sinkaberg på Marøya. Her jobbet han i ti år før han gikk videre til Namdal Salmon. – Etter fire år ble Namdal Salmon fusjonert med Fjord Seafoods, og jeg ble der fram til 2004. Jeg har gjort mye rart, kan du si, smiler Bøe. 2004 skulle vise seg å bli et travelt år. I januar 2004 så Norsk Fisketransport dagens lys. Slakteriet til Fjord Seafoods ble lagt ned, og da bestemte Bøe seg sammen med Børge Lorentzen for å starte bedriften som har vokst til et konsern – og i 2013 hadde de et driftsresultat på 72,2 millioner kroner. – Vi gikk inn med 108.000 kroner i aksjekapital og eide 50 prosent hver. Den første båten vi kjøpte var MS Steigen, som vi kjøpte fra Follalaks AS. Etter det kjøpte vi oss opp i Polarsild og Veidsnes og Folla Sjøtransport, forklarer Bøe.

Suksesshistorie Samme år som de startet opp NFT, investerte de i juni 20014 i kaia i Ottersøy. Her har de opp gjennom årene bygd flere nye bygg og utvidet kaiområdet betraktelig. – Jeg har vel vært med og bygd opp

Jeg har gjort mye rart.

HARRY BØE

– Der har vi fortsatt en finger med i spillet, smiler Bøe. – Du fikk litt å gjøre akkurat det året? – He he, ja. Det var et travelt år, sier Bøe. Det stoppet ikke der. For to år senere var Bøe svært delaktig i etableringa av DBSC Holding AS, og i 2009 kjøpte SSInvest seg inn i «Dokka» i Ottersøy. – Skipsinvest AS er også med i Moen Marine Group, hvor vi har 33 prosent eierskap. Vi driver med litt forskjellig og har kontor på Kolvereid, Ottersøy og i Trondheim. Så er vi også litt med i Torghatten AS, med 1,1 prosent eierskap. Når vi snakker om Norsk Fisketransport, kommer vi ikke utenom å kalle det for en suksesshistorie. Det første driftsåret kom de ut med hele 7,5 millioner kroner i overskudd.

Tar aldri fri – Med alle disse rollene, har du tid til ferie? Blir det ikke slitsomt i lengden? – Det går egentlig veldig bra. Du må bare bruke timene, men ferie er det ikke mye av her i gården, ler han. – Når du kommer heim etter en arbeidsdag, klarer du å legge fra deg jobben? – Det er teknisk umulig å koble helt av. Telefonene er alltid på. Hvis det er noen i denne bransjen som sier at de klarer å koble av, så er det bare noe de sier. Jeg synes alt med jobben er gøy, smiler den glade grynderen. Vi kommer inn på hva suksessformelen er for å sitte med en så suksessfull bedrift etter 11 år. Ifølge Bøe er formelen meget enkel. – Du må bare stå på og jobbe mye. Jeg jobber gjerne gjennom pinse, påske og jeg tar telefonene når den ringer, rett og slett. Samtidig må du være omstillingsdyktig og ta de utfordringene som kommer. Jeg tror det er derfor at vi i NFT gjør det så bra, nettopp det at vi tar de utfordringene som kommer, sier Bøe. – Hvordan er det å ha familie i en så travel hverdag? – Selvsagt er det litt vel travelt noen ganger, men det vender de seg til.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

DIN MARITIME SAMARBEIDSPARTNER! DIN MARITIME SAMARBEIDSPARTNER! Kystens beste utvalg!

Alt innen fiskeredskaper for yrke og fritid

Alt innen fiskeredskaper DIN MARITIME SAMARBEIDSPARTNER! for yrke og fritid Båter - Motorer - Båtutstyr - Arbeidstøy - Jernvarer - Rekvisita

Jakten på den perfekte balanse

Kystens beste utvalg!

Båter - Motorer - Båtutstyr Arbeidstøy - Jernvarer - Rekvisita

Alt innen fiskeredskaper for yrke og fritid Båter - Motorer - Båtutstyr - Arbeidstøy - Jernvarer - Rekvisita

MaxSea TimeZero PLOT med full radar og ekkolodd!

• CHIRP ekkolodd med bunnklassifisering, HIV Kompensasjon • Fleksible digitale UHD radarløsninger med suveren oppløsning

• Detaljerte kartfunksjoner: Radar overlay, Flyfoto, Ekkoinformasjon, 3D, PBG • ARPA og AIS plotting, AIS Online

• Online Værmelding/ Værkart • Fjerndiagnostikk av øvrige instrumenter om bord (Via N2k) • Fjernsupport

8801 Sandnessjøen, Tlf. 75 04 02 18

Tlf: 74 39 10 00

www.furuno.no

www.arnebjornvold.no

annonse

Din maritime samarbeidspartner

Torsdag 26. februar 2015

Mørenot Øksningan AS Øksningsveien 395, 8850 HERØY Tlf: 75 05 94 90 - Fax: 75 05 91 94 post@notboter.no

- Sertifisert iht. NS 9415 som notprodusent og verksted - Nye nøter, reparasjoner, vask og impregnering - Avkastnøter, tauverk og utstyr m.m - Fortøyning - Nyhet: Nå reparerer vi avlusningspresenninger og luseskjørt - Nyproduksjon, ombygging og service - Nødreparasjoner, kontakt Odd mobil: 481 54 208 - Stor kapasitet - 4100m³ nothotell / lagringsplass, 3 arbeidsbaner á 30m - 80m Dypvannskai, ved lavvann 7,5m dypt - Alltid tilgjengelig, personlig kontakt og god service Offisiellforhandler forhandler av av arbeidstøy arbeidstøy og Offisiell ogverneutstyr verneutstyrfra fraUnivern, Univern, medkonkurransedyktige konkurransedyktige priser med prisertil tilbedrifter bedrifterog ogprivatpersoner. privatpersoner.

Med et av kanskje verdens mest hardføre kystområder som arbeidsplass har Seløy Undervannservice AS vunnet tillit som en profesjonell og pålitelig leverandør av maritime tjenester. Maritim entreprenør med aktivitet på land, på sjøen og under vann: • Legging og sikring av sjøkabel • Survey • Berging og heving • Entreprenørvirksomhet • ROV oppdrag • Grunnboring • Langtidsleie av lektere • Andre oppdrag

www.seloy.no 8850 Herøy Tlf. 75 06 84 00

Norsk Havbrukssenter På Norsk Havbrukssenter kan du lære om moderne havbruk og miljøet rundt oppdrettsanleggene. I tillegg til «drop-in» besøk tilbyr vi skreddersydde opplegg for skoleklasser barnehager, bedrifter og andre grupper. Guidede turer på hverdager kl. 10:45 og 14:00(ellers på forespørsel). Vi har åpent hele året!

Tlf: 750 06 950/41635070 www.havbrukssenter.no www.facebook.no/Norsk.Havbrukssenter Toft, 8909 Brønnøysund - Koordinater: N 65 28 11, E 012 08 02

Skal vinne kampen

Torsdag 26. februar 2015

SUGER UT PENGER: Vakuumteknologi kan gi store besparelser i slambehandlinga på settefiskanlegg i Norge. Teknologien er klar–og er utviklet av Salsnes Filter. Fra venstre: Odd Arne Trefjord, Åge Langås, Øyvind Prestvik, Otto Sjølien, Jørgen Trettli Takacs, Ole Morten Malvik, Inge Magne Iversen, Jan Szczepanzki, Jakob Reppen, Jon Lennart Ness, Jörg FOTO: BJØRN TORE NESS Blumenstein, Einar Åge Nordhus, Jo Arne Strømhylden og Edgar Sandvik.

Det foregår et kappløp i havbruksnæringa. Det kjempes om å levere teknologi som vil gi store besparelser for settefiskanleggene. Den kampen skal Salsnes Filter vinne. PÅL MORTEN SKARET

paal.morten.skaret@namdalsavisa.no 915 93 937

SALSNES: – I Norge finnes det i dag ca. 200 settefiskanlegg for produksjon av laksesmolt. Her har man alltid hatt rensing, men i løpet av de siste årene er det kommet skjerpede krav om at partiklene man renser ut (forspill og ekskre-

menter fra fiskekarene) må transporteres til godkjente avfallsanlegg, eller at slammet kan brukes som jordforbedringsmiddel i landbruket. Nå er det slik at vi har vintre i Norge hvor det ikke er lett å spre gjødsel, og i kystkommunene kan det være vanskelig å finne tilstrekkelig spredningsareal. Så for mange er eneste alternativ å kjøre slammet til godkjent sted for avhending, for eksempel EcoPro i Verdal. – Utfordringa er at tørrstoffandelen i settefiskslam er lavt, slik at volumene som skal transporters blir svært store. Og det koster penger, mye penger, sier markedsansvarlig for akvakultur i Salsnes Filter, Øyvind Prestvik og eksemplifiserer: – Med ei foring på 500 tonn per år, gir

dette typisk 1.000 tonn slam i konsentrert form per år. For å frakte bort dette kreves om lag 50 lastebillass per år. Ved en kostnad på 30.000 kroner. Per tur blir dette 1,5 million kroner per år, sier Prestvik.

Vakuum sparer penger Og der kommer den nye filtreringsteknologien som bedriften på Salsnes har utviklet inn. De håper at nyvinninga skal stå for en stor del av omsetninga deres i framtida. – Våre siler er fra før spesialdesignet for å gi høy renseeffekt og tørt slam. Men for å gjøre det ekstra tørt, har vi utviklet ei vakuumløsning som suger væske fra filterbåndet i Salsnes-filtrene. På ett av testanleggene tapper vi nå ca. 1,6

tonn vann per dag, noe som gir betydelige besparelser for oppdretter, om lag to tredeler mindre enn hva som er vanlig i dag. Målet er imidlertid enda tørrere slam, og vi vil i løpet av våren gjennomføre flere fullskala tester for å undersøke hva som er mulig. Vi kan på mange måter si at oppdretterne kjemper en kamp om tørrest mulig stoff, og i den kampen skal vi prøve å være best i klassen. I selskapet som ble startet i 1991 av grynderen Audun Fosseng på Smines, har kommunale avløpsanlegg stått for den største delen av omsetninga. Nå satser bedriften i tillegg mer og mer inn på akvakultur. – Vi har jobbet mot akvakultur også tidligere, men mer som en ren komponentleverandør. Vi har sett at behovene

n om tørrstoffet

Torsdag 26. februar 2015

SVEISENT: Her produserer en av de ansatte på Salsnes Filter et av de mest solgte produktene til bedriften, SF2000.

SALSNES FILTER ■ Bedriften utvikler

filtreringsteknologi som skiller ut tørrstoff gjennom bruk av forskning, produksjonsutvikling, testing og kvalitetssikring. ■ Bedriften ble startet i 1991 da de utviklet et mekanisk filtreringssystem til behandling av vann til settefiskanlegg i Norge. Prototypsystemer ble også installert for å behandle kommunalt avløpsvann. ■ Markedsgjennombruddet kom imidlertid først i 1998 da Salsnes Filtersystemene kunne bevise at det renseteknologien tilfredsstilte nye europeiske og norske krav til utslipp. ■ I 2012 ble Salsnes Filter kjøpt opp av Trojan Technologies, og de driver nå som et varemerke innen forretningsgruppa Trojan Technologies.

har blitt større for at vi skal bli en totalleverandør av prosessutstyr. De vil ha «turn key»-anlegg, hvor vi leverer, installerer og igangkjører komplette prosessanlegg, sier administrerende direktør, Otto Sjølien.

Har ett godt utgangspunkt Med lang erfaring innenfor kommunale renseanlegg, hvor selskapet har levert 100 anlegg i Norge og internasjonalt, har Salsnes Filter et forsprang til konkurrentene når de nå pensler seg inn på et nytt marked. Filtreringsteknologien til bedriften er ettertraktet verden rundt, og nå håper de å erobre et «nytt» marked. – Det har aldri vært så stort fokus på slambehandling i akvakultur som nå, og

mye av det vi har levert til kommunale anlegg, hvor vi over mange år har levert turn-key prosessløsninger, kan vi kjøre direkte inn på havbruk. Det gir oss et godt utgangspunkt – som vi skal utnytte i den videre satsinga, sier Sjølien. – Hvor attraktiv er teknologien for settefiskanleggene i Norge? – Veldig. Vi jobber med å få på plass en betydelig kontrakt nå, hvor vi faktisk skal ta slammet helt fram til 80–90 prosent tørrstoff, og hvor hele linja er fullautomatisert og med svært god overvåking og kontroll. Om vi lykkes her, tror vi dette vil bli en stor del av omsetninga vår i framtida, sier Prestvik. Vi har en løsning klar som jeg tror blir veldig godt tatt imot i markedet, sier han.

FORSTERKET MED KEVLAR: Salsnes Filter-systemet

SF2000 er forsterket med kevlar.

JO DA, DET ER RØR: Rør til slamtransport ligger klare i produksjonshallen.

Salsnes Filter satser også mot andre deler av aquakulturnæringen. – Vi har blant annet levert mange anlegg det siste året til applikasjoner som lakselusfiltrering på brønnbåter–herunder verdens største brønnbåt RoFjell, filtersystemer til notvaskeri, og til filtrering i lakseslakterier, samt for vannbehandlingsprosessen i resirkuleringsanlegg. Blant den siste kategorien er det levert Salsnes Filter blant annet til Salmar Follafoss samt til Nofima på Sunndalsøra. Vi ser at de store aktørene velger robuste løsninger, når de skal løse sine utfordringer, utstyret må virke 24-7-365 og ha høy effekt, og det er vi fornøyd med sier Sjølien

GLADE LAKSER: Direktør Otto Sjølien (til venstre) og markedsansvarlig Øyvind Prestvik.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Vår kompetanse din trygghet

Godkjent merkebøye for markering av oppdrettsanlegg Valgfritt toppmerke Valgfritt signal

Plass for solcellepanel Stige og rekkverk i 316 rustfritt stål

Lagringsboks til batteri

Skumfylt med polyurethane

Løfteøyer i 316 rustfritt stål

Fortøyningsøye i 316 rustfritt stål Intern ballast

www.egersundnet.no

Ytringen Avis AS

7970 Kolvereid · Tlf. 909 05 361

budoghustad.no nordlysforsikring.no

SAMMEN GIR VI DEG TRYGGHET FOR BÅT OG MANNSKAP ...og vi trygger deg og din familie Vi har de forsikringsdekningene som sikrer deg og dine og fartøyet best mulig om noe uforutsett skulle skje. Har du behov for å forsikre båt, mannskap, fangst eller ﬁskeutstyr, ta kontakt med oss. I tillegg har vi fokus på å redusere risikoen for uhell. Vi gir hvert år betydelige tilskudd til skadeforebyggende arbeid. Se våre hjemmesider for en fullstendig oversikt.

Slik får du kontakt: Bud og Hustad Nordlys

tlf. 71 26 67 00 tlf. 75 54 40 88

annonse

Torsdag 26. februar 2015

TA TUREN INNOM OSS, VI HAR UTVIDET BUTIKKEN! MONTERING AV GARN.

MØRENOT FISHERY, DIN LEVERANDØR AV FISKEREDSKAP OG ARBEIDSTØY!

DELIVERING THE DIFFERENCE™

MØRENOT FISHERY AS | Havnegata 10, 7900 Rørvik | T: 95 13 85 12 | tiw@morenot.no

PHARMAQ tilbyr fiskehelse gjennom skreddersydde vaksine- og terapiløsninger tilpasset arter i ulike regioner

www.pharmaq.no

Torsdag 26. februar 2015

Ringer i vannet r

Ifølge SINTEF genere- Kasser annen lokal bedrift som tjerer hver arbeidsplass i En ner penger på å serve oppoppdrettsnæringa 1,7 drettsnæringa i Herøy er Bra Kasser AS. Bedriften som ble årsverk i tilknytning etablert i 2011 er lokalisert på til industrien. På Hestøya ved siden av laksefaHerøy er Marine brikken, og leverer alt av isoporkasser som bedriften trenHarvest en viktig ger. oppdragsgiver for Bedriften hadde i 2013 fire mange. ansatte og driftsinntekter på TRINE M. ALBRIGTSEN tips@helg.no 901 64 396

– Vi kjøper årlig varer og tjenester for 1,6 milliarder kroner i regionen fra Nord-Trøndelag til Troms, forteller regiondirektør Turid Lande Solheim i Marine Harvest. – Halvparten av det er fôr, men resten spres på lokale leverandører, forteller Kjell Stokbakken som er fabrikksjef på Marine Harvest sin fabrikk på Herøy. Her er fabrikken akkurat kommet i gang igjen etter en to uker lang produksjonsstans.

Fornyer – Når tilgangen på fisk er liten, som den ofte er på denne tiden av året, utnytter vi tiden til opprustning av prosesslinja og fornying. I denne perioden har vi hatt 40–50 mann fra firma i regionen, som for eksempel Helgeland Rør og Sinus, i arbeid her. Så selv under stillstand skaper fabrikken ringvirkninger, sier Stokbakken. – Alle disse skal jo både reise, sove og spise, så på denne måten er vi med på å skape en motsyklus til sesongen i reiselivet. På Seløy Kystferie kunne de melde om fullt belegg denne perioden, midt på svartvinteren.

Nøter En av de første bedriftene som etablerte seg for å serve oppdrettsnæringa i Herøy er Mørenot Øksningan AS. De startet opp i 1998, da oppdrettsmerdene ennå var så små at nota fikk plass i ei trillebår, men har vokst seg store sammen med oppdrettsnæringa. I 2013 hadde bedriften ifølge regnskapet 15 ansatte, driftsinntekter på 19, 3 millioner kroner og et overskudd på 2,7 millioner etter skatt. I tillegg til oppdrettsnæringa server bedriften også fiskeflåten med nøter og vedlikehold. Bedriften er fortsatt delvis lokaleid. God AS (Odd og Gunn Evy Endresen fra Herøy) eier 31,25 prosent av aksjene, mens resten eies av Mørenot Holding AS i Møre og Romsdal.

52,8 millioner kroner. De leverte et overskudd etter skatt på en drøy halvmillion. Bra Kasser AS eies 100 prosent av Bra-Vask Holding AS hvor Torbjørn Grimstad er eneste aksjonær.

Kjøleteknikk – Vi prøver å bruke lokale leverandører så fremst de er konkurransedyktige, sier Stokbakken. Da fabrikken skulle utvidet med nytt kjølelager i fjor var det det vesle lokale firmaet Elektro & Kjøleteknikk AS, som fikk kontrakten med å installere kjølinga. Firmaet som holder til i Herøy har seks ansatte og eies av Jan Harry og Mariann Edvardsen.

Oppdrett er ei næring for framtida

TURID LANDE SOLHEIM Regiondirektør Marine Harvest

– Det er artig å kunne gi et lite lokalt firma slike oppgaver, og se at de leverer godt og er konkurransedyktige på pris, sier Stokbakken.

Distriktsnæring – Oppdrett er og vil alltid være ei distriktsnæring. Jeg er stolt over at vi skaper så mange arbeidsplasser i distriktet. Det er utrolig mange bygdesamfunn som kan leve på grunn av oss. En typisk oppdrettslokalitet hos Marine Harvest gir seks arbeidsplasser. Det betyr mye i små samfunn, sier regiondirektør Lande Solheim. Fabrikken på Herøy er godt etablert og konsernet har ingen planer om å flytte den, forsikrer hun. – Oppdrett er ei næring for framtida. Jeg er helt sikker på at vi vil oppleve fortsatt vekst så snart vi får løst de miljøutfordringene som næringa står over for nå. Hele kystlinja fra Helgeland og nordover ligger fantastisk godt til rette for oppdrett, sier Lande Solheim. – At vi er lokalisert i Herøy fører til mange indirekte ringvirkninger også. Det blir flere barn i barnehagen, større omsetning i varehandelen og stadig bedre samferdselsløsninger som kommer alle innbyggerne til gode, sier Stokbakken.

GÅR GODT: Mørenot Øksningan er en lokal bedrift som har vokst seg stor sammen med oppdrettsnæringa.

FOTO: TRINE M. ALBRIGTSEN

Torsdag 26. februar 2015

rundt merdene

LEVERER ALT: Bra Kasser AS ble etablert i 2011, og leverer i dag alt av kasser som laksefabrikken på Herøy trenger. FOTO: TRINE M. ALBRIGTSEN

KJØLER NED: Da Marine Harvest utvidet med nytt kjølelager i fjor fikk Elektro og Kjøleteknikk AS oppdraget med å montere FOTO: TRINE M. ALBRIGTSEN kjøleteknikken.

LEDERE: Regiondirektør Turid Lande Solheim i Marine Harvest, og fabrikksjef på fabrikken på Herøy Kjell Stokbakken. FOTO: TRINE M. ALBRIGTSEN

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Et globalt selskap med sterk lokal forankring

www.marineharvest.no

Vi innrømmer det. Den så vi ikke komme.

Aqualine Midgard System® er et resultat av flere års forskning med ett mål for øyet – Å HINDRE RØMNING. Gjennom vinterens orkaner har Midgard-systemet bevist at selv i ekstremvær og på svært utsatte lokaliteter er samspill mellom not, bunnring og flytekrage optimalt. Store aktører som Salmar, Lerøy og Bjørøya ﬁskeoppdrett har investert i et stort antall Midgard-nøter til sine anlegg; flere ligger allerede i sjøen.

www.aqualine.no

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Marøystrand, 7900 Rørvik Tlf. 416 31 411. E-post: post@naqua.no

KYSTBYEN RØRVIK 19.-22. mars 2015

Nærøysund Aquaservice AS er en bedrift med 20 ansatte, som leverer tjenester hovedsakelig til havbruksnæringen. Nytt av året er at vi nå også leverer kartlegging av havbunn med multistrålelodd, vasking av merder og posisjonering på ROV. VÅRE TJENESTER: • ROV med posisjonering • Utlegg av fortøyninger • Frakt og slep

• • • •

Plastsveis Skivevask av nøter Bunnkartlegging Verkstedtjenester

Multistrålelodd Vi har nå startet med bunnkartlegging ved hjelp av WASSP multistrålelodd fra Olex.

Posisjonering Vi har investert i posisjonering på ROV, som er kompatibel med Olex.

Ringvasker Vi har utrustet en lekter for vasking av oppdrettsringer. Bunnringvask og kontroll av bunnringsoppheng kan tas i samme operasjon.

www.naqua.no

l i t n e m m o k l Ve kreifestivalen! S En gang i året skjer det et under!

Da kommer den elskovssyke skreien fra Barentshavet til Viknaværene! Her ‹‹bor vi i matfatet›› og priser dette underet med en egen festival. Så vær velkommen som vår gjest!

Utdrag av programmet: –

VANDSØYADAG. Båttur til fiskeværet og skreimåltid på fiskarheimen

–

KONSERT. 30 år på scenen: Vidar Johnsen (eks. VAMP)

–

SKREIDAG med

Fiskarbondens marked. Arena Kystmuseet Norveg

På Rederiet: BuschBrun Sugar Louis Quiz På Heimbrygga: Rorbupub/Lygarkveld Skreimåltid på: Restaurant Norveg, Leia Kafé og Kysthotellet Rørvik

! ik v r ø R l ti a g el h g eg L

Følg oss på: • skreifestivalen.no • facebook.com/skreifestivalen • instagram.com/skreifestivalen

Vi står bak Skreifestivalen: NORDØYAN AS

Vikna Kommune

Ytre Namdal Catering

Torsdag 26. februar 2015

Fiskekar Vannet som kommer inn i karene er renset og har en kvalitet som gjør at fisken trives.

Foringssystemer Integrert i de tekniske systemene til resirkuleringsanlegge er også et foringssystem som sørger for at yngelen i anlegget har optimal foring.

Pumping av vann Vannet i anlegget løftes kun en gang av ei pumpe. Resten er selvfall. Deler vannstrømmen En tredjedel av vannet blir sendt igjennom de biologiske filtrene for hver gjennomstrømning.

UV filter Med UV-lys drepes bakterier og virus i vannstrømmen. CO2 fjerner CO2 fjernes fra vannet Biologiske filter Her omdannes giftig ammoniakk til forbindelser som er ufarlige for fisken.

KOMPLISERT: Den biologiske og den tekniske kunnskapen er nå kommet så langt at avanserte og robuste resirkuleringsanlegg kan bygges som bruker over 95 prosent av vannet på nytt. Me

Slik sparer smoltan Det er ikke ofte økonomi og økologi går hånd i hånd. Men når det gjelder resirkuleringsanlegg for smoltproduksjon, er det tilfelle. BIRGER AARMO

birger.aarmo@namdalsavisa.no 909 63 298

BOTNAN: – Resirkulering er å

bruke det vannet som har gått igjennom fisketankene på nytt. Det kan være enkle prosesser som gjenbruker bare litt av vannet, eller det kan være opp mot 100 prosent resirkulering, sier Erik Odgård fra Aqua Group. De monterte nylig et resirkuleringsanlegg hos Neptun Settefisk i Botnan utenfor Namsos. – Dette anlegget er konstruert for omkring 95–97 prosent gjenbruk av vannet, sier Odgård.

Det har opp igjennom årene vært mang en påstand om at gåten med resirkulering var løst. Men det er ikke før i det siste det har skjedd.

ståelsen av biologien var på plass. – Siden den gang er det forsket veldig mye på resirkulering. Spesielt i Danmark, sier Odgård som kommer fra Aqua Group sin danske avdeling.

Kompliserte forhold – Mye startet i Danmark i forbindelse med åleoppdrett på 1980-tallet. Veldig mange resirkuleringsanlegg ble satt i gang, men ingen av dem er vel i funksjon nå, sier Odgård. Verken teknologien eller for-

Mange prosesser MEKANISKE FILTRE:

Disse siler ut alt avfall fra fôr og avføring fra fisken.

Vannet i et resirkuleringsanlegg må igjennom mange ulike prosesser før det går tilbake til fiskekarene. Enkelt sagt gjøres det på

Torsdag 26. februar 2015

Okygenering Før vannet går tilbake i fiskekarene blir oksygennivået kontrollert og nytt oksygen satt til etter behov.

DEN FØRSTE FISKEN: Så fort anlegget var klart ble den første yngelen satt inn. Resirkulering gir anlegg med begrensede vannressurser mulighet til større produksjon.

Mekaniske filtre Fjerner fôr-rester og avføring fra vannet som kommer fra fiskekarene. Avfallsstoffene blir tatt vare på, og deponeres på en sikker måte.

en det er komplisert teknologi.

MANGE PROSESSER: Resirkulering består av mange prosesser. Mekanisk rensing, utlufting, oksygenering foregår her.

nlegget på vannet denne måten: Først blir det organiske materialet filtrert ut av vannet mekanisk. – Dette materialet tar man vare på, og det slippes ikke ut i sjøen eller lenger ned i vassdraget. Det er en økologisk fordel for omgivelsene, sier Odgård. Siden går vannet igjennom uv-filtre som dreper bakterier og virus med ultrafiolett lys. Deretter må Co2 luftes ut av vannet.

MINILABORATORIUM:

Espen Holm fra Aqua Group ser til at alt fungerer,

– Fisken puster inn oksygen på samme måte som oss. Avfallsstoffet Co2 vil gradvis hope seg opp i vannet. Det må vi ta ut. Etter det går omkring en tredel av vannstrømmen igjennom biologiske filtre som fjerner eller omdanner TAN (betegnelse som måler total mengde nitrogen). Ved fordøyelse og nedbrytning av protein dannes nitrogenforbindelsen ammoniakk, som er et giftstoff. I et biologisk

filter er det en bakteriekultur som omdanner farlig ammoniakk til nitritt og videre til nitrat. Etter biofilteret bli nytt oksygen tilført vannet, så kan det igjen brukes i oppdrettskarene. – Dette er en komplisert prosess, men nå har teknologien og forståelsen av biologien gjort at vi kan gjøre dette på en sikker måte, sier Odgård. For oppdretteren er det flere fordeler med resirkulering. – Mindre vann inn i anlegget

betyr mindre fare for å få inn sykdommer. I tillegg er det mindre vann som skal varmes opp og en redusert kostnad med det. Samtidig blir det aller meste av organisk materiale fjernet fra vannet som går ut av anlegget, og således sparer det miljøet, avslutter Erik Odgård.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

l tra

n Ce

nn Fu H av

nn Fu

is av kru

S av

nn Fu

lia Go av

Ing en en ris

jep

Bja

se fel

g sti

nn brø

tin

r le fo

n or

N av

n ste

et av tsh

e te ns Ha

ren Ba

sta Aa av nn Fu

rre Tø

lte

fe vit øh Sn av

n ela rm d

Det er snart 40 år siden Statoil åpnet sitt første kontor i Nord-Norge. Vi har vært med på oppturer og nedturer. Vi har sett oljeprisene falle, stige, så falle igjen, og vi vet hvordan det føles å komme tomhendte tilbake fra havet. Men er det én ting landsdelen og de som bor her har lært oss, så er det at tålmodighet lønner seg. Vi har vært her i 40 år - og vi er klare for de 40 neste.

l av Sk av

ing ist

W av

nn Fu

Berg-og dalbane.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Herøy kommune - Et hav av muligheter

Foto: Sigurd Sjåvik

Velkommen til Herøy kommune. Vi jobber målrettet for å være et godt sted å jobb og bo. Vi ønsker deg hjertelig velkommen som innbygger eller turist.

Forsyningsbase for drift og boring på Skarv, Norne og Aasta Hansteen

I 2012 kom Herøy kommune på tredjeplass i Europarådets kåring av de mest nyskapende kyst-kommunene i Europa.

Herøy marine næringspark

HAVBRUK

ER MER ENN FISKE! Vi har kjempegodt utvalg av årets bikinier og badedrakter med tilbehør! Kom i vår butikk, eller se www.guni.no

Foto: Yngve Magnussen

• Seks bedrifter er etablert • God infrastruktur på sjø og land • Industrikai under etablering, som kan ta båter opp til 10 000 bruttotonn • Kommunen er i ferd med å regulere en betydelig utvidelse av næringsparken • Tomt kan leies eller kjøpes til selvkost • Vi jobber for å etablere et kontorfellesskap og kompetansesenter i næringsparken • Dersom du er interessert i mer informasjon om mulighetene i næringsparken ber vi deg ta kontakt Tlf. 75068000 - post@heroy-no.kommune.no - heroy-no.kommune.no

Har du riktig størrelse? - Vi hjelper deg!

www.guni.no

I Domusbygget, Mosjøen Tlf. 75 17 16 42

i gågata Mosjøen • Tlf. 75 17 16 42

annonse

Torsdag 26. februar 2015

GOD MAT MED GOD SAMVITTIGHET! For å bli din neste sunne middag har jeg spist bærekraftig og riktig sammensatt fôr i hele mitt liv. Slik har jeg fått god helse og mye næring. Det har også vært bra for omgivelsene mine. Bon Appétit til meg og til deg!

ISO 9001 ISO 14001 ISO 22000 OHSAS 18001

Norsk oppdrettslaks og ørret inneholder nok omega-3 til å dekke det årlige behovet for mer enn 50 millioner mennesker. EWOS henter alle marine råvarer til ﬁskens fôr fra regulerte ﬁskerier.

ewos.no

FØRSTEHJELPSUTSTYR Vi har opplæring/kurs på hjertestarter

Produkter for havbruk og fiskenæringen

Vi lager førstehjelpsutstyr etter behov. Be om pristilbud.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Elektriske installasjoner og service

- Har du en renseutfordring?

for maritime fartøy, havbruk og fiskeri • Kraftproduksjon og generatorer • Kraftdistribusjon • Elkraft og signal • Automasjon og overvåkning • Nødstrøm og batterianlegg • El-kontroll • Belysning/lanterner • Brannvarsling • Motor- og frekvensomformere • Prosessanlegg

- Vi leverer høykvalitets ﬁltermaskiner for rensing av vann til oppdrettsnæringen. Høye renseeffekter og utskilling av tørt slam – som letter videre prosess og slamhåndtering. Leveranse av enkeltmaskiner eller turn-key prosjekter. Spesialtilpasninger for ditt anlegg.

Døgnåpen vakttelefon

Kompetanse, kvalitet og tillit

Luseﬁltrering på brønnbåter og slakterier Prosessvann på slakterier Notvaskeri Resirkuleringsanlegg Slamlinjer på setteﬁskanlegg

LY S E H O D E R . elcom-as.no | 74 39 39 33

Trio Media 02/15

Ta kontakt for en hyggelig prat om hvordan vår teknologi kan løse din renseutfordring, eller for å avtale et anleggsbesøk.

Salsnes Filter AS, 7800 Namsos Øyvind Prestvik, tlf. 971 81 550, Ivar Solvi tlf. 916 65 210 www.salsnes-filter.no/

– En ly

Torsdag 26. februar 2015

VOKSENDE: Oppdrettsnæringen er i vekst på Helgeland og Stig Gøran Olsen er fornøyd med ringvirkningene.

Viktig for framtiden Oppdrettsnæringen utgjør en stor kundegruppe for handelsnæringen i Alstahaug. JARL GUNNAR SANDHOLM jarl@helg.no 414 66 123

ALSTAHAUG: Det finnes mange lokale aktører i Alstahaug som leverer varer til oppdrettsnæringen, som et eksempel kan jeg nevne at i fjor så kjøpte Nova Sea alene varer for 25 millioner kroner i vår kommune, forteller kommunal næringssjef i Alastahaug, Stig Gøran Olsen.

Mange behov Selv om det fysisk ikke er like mange oppdrettslokaliteter i Alstahaug kommune som for eksempel i nabokommunene Herøy og Dønna, så har også Alstahaug merket ringvirkningene av den stadig voksende havbruksnæringen langs Helgelandskysten. Ifølge en fersk rapport fra NOFIMA er det en lange rekke ulike næringsaktører som i dag nyter godt av havbruksnæringens be-

hov. Den største leverandøren er utvilsomt forprodusentene, men også transportnæringen, verkstedsindustrien og også forskningsinstitusjoner leverer sine tjenester til havbruksnæringen. - I Sandnessjøen har blant annet Helgeland Havbruksstasjon kontorer i Sentrum næringshage, de er landets største privateide forskningsstasjon, påpeker Olsen.

Det er viktig at den rette kompetansen er på plass når næringen ønsker å gå nye veier.

STIG GØRAN OLSEN Næringssjef i Alstadhaug

Kompetanse Næringssjefen legger til at det er et viktig ledd i framveksten til havbruksnæringen, at det også legges til rette for kompetansearbeidsplasser, som for eksempel dem som Helgeland Havbruksstasjon har gjort mulig. Helgeland Havbruksstasjon startet opp sin virksomhet i år 2001. I takt med økende oppdragsmengde innen

forsøk, fiskehelse og miljøtjenester, har selskapet utvidet sin kapasitet. Selskapet har utviklet seg til å bli et anerkjent selskap og en viktig bidragsyter innen utvikling av den marine industri og næring. Siden oppstarten i 2001 med tre ansatte, har Helgeland Havbruksstasjon i dag 19 ansatte, hvorav 8 forsøksteknikere med fagbrev og lang erfaring fra oppfølging av forsøk. Åtte personer har formalkompetanse på høyskole og universitetsnivå, og 2 personer med doktorgrad og 6 personer med mastergrad. Kompetansen er også viktig med tanke på framtidens utfordringer for havbruksnæringen. - Det er fortsatt utfordringer knyttet til blant annet luseproblematikk, og det er viktig at kompetansen på fiskehelse holdes ved like, fastslår Olsen. Han mener det er viktig at den rette kompetansen er på plass når næringen ønsker å gå nye veier med for eksempel lukka merder og landbasert oppdrett.

ERFARING: Arne Bjørnvold AS har vært på kysten

siden 1924.

PATENT: Lysene som produseres på loftet hos Arne Bjørnvold AS er laget etter eget patent.

ysende mulighet Torsdag 26. februar 2015

LYS: Medeier i Stellaria og Triway AS, Hans Einar Jakobsen (til høyre) og daglig leder hos Arne Bjørnvold AS, Gunnar Meyer ser muligheter i å levere lys til oppdrettsnæringen.

(FOTO: JARL G. SANDHOLM)

Arne Bjørnvold AS har levert skipselektronikk på Helgelandskysten siden 1924. Nå skal de også levere egenproduserte lys til oppdrettsnæringen. JARL GUNNAR SANDHOLM jarl@helg.no 414 66 123

SANDNESSJØEN: Etter at det for kort tid siden kom nye pålegg fra Kystverket om merkingen av oppdrettsanlegg i åpen sjø, er det etter hvert kommet flere firma på banen som ønsker å tilby oppdrettsnæringen slike produkter. - Vi har fått bestillinger til tre anlegg allerede, forteller daglig leder ved Arne Bjørnvold AS, Gunnar Meyer.

Nybrottsarbeid Arne Bjørnvold AS har vært et merkenavn på kysten i snart hundre år og sammen med selskapene Stellaria og Triway AS, har bedriften nå utviklet sitt eget patent for signallys til oppdrettsanlegg og lysene er allerede i produksjon i

Arne Bjørnvold AS sine lokaler på bryggekanten i Sandnessjøen sentrum.

Vi har laget patentet helt fra bunnen av.

HANS EINAR JAKOBSEN

- Vi sjekket markedet først og kom fram til at mange av disse produktene som allerede finnes på markedet ikke er det som næringen ønsker. Det er først og fremst tyngden på lysene og prisen det er misnøye med, sier Hans Einar Jakobsen, som er medeier i både Stellaria og Triway AS. - Vi fikk de først forespørslene fra næringen i fjor sommer og vi kom fram til at dette var noe vi kunne utvikle selv, tilføyer Meyer.

Voksende kundegruppe Meyer er sikker på at havbruksnæringen på sikt vil utgjøre en stadig større del av bedriftens kundegrunnlag og han synes også det er spennende å kunne bidra

med kompetanse mens denne utviklingen pågår. -Det er selvfølgelig artig å være med på å utvikle noe lokalt, påpeker han. Jakobsen, som bidrar med det meste av teknologisk kompetanse under produksjonen av signallysene, ser bokstavelig talt også lyst på det nye produktets potensial. - Vi har laget patentet helt fra bunnen av med det nyeste av GPS-teknologi og LED-teknologi. I tillegg har vi utviklet en egen bevegelsesgenerator som gjør at batteriene i lysene lades opp ved hjelp av bevegelsene i sjøen, forteller Jakobsen.

Viktig merking Det er Kystverket som forvalter den såkalte Forskrift om farvannsskilting og navigasjonsinnretninger, som setter retningslinjene for hvordan fiskemerdene skal merkes med lys. Sjefingeniør hos Kystverket, Bjørn Erik Krosness påpeker at denne merkingen er meget viktig. - Vi vet at det for eksempel har vært lakserømninger etter at merder har blitt påkjørt av båter, fordi merdene har vært dårlig merket, sier Krosness. Regelver-

ket ble revidert etter 1. januar 2013 og trådte i kraft nå i år. Lysene som produseres hos Arne Bjørnvold AS innfrir de nye standardene.

Det er selvfølgelig artig å være med på å utvikle noe lokalt

GUNNAR MEYER

Meyer og Jakobsen kan også fortelle at lysene er laget slik at de nå også kan oppgraderes til å brukes til posisjonsovervåking av fortøyningsbøyene til anleggene. - Har dere funnet noe navn på det nye produktet? - Nei, ikke enda men vi skal snart begynne å jobbe med markedsføringen også, lover Meyer.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Vaskesystem for havbruk NEPTUNE 7-72 DE â&#x20AC;&#x153;HITRAâ&#x20AC;? HĂ¸ytrykksvasking under vann

NEPTUNE 7-72 DE â&#x20AC;&#x153;HITRAâ&#x20AC;? dieseldrevet varmtvannsvasker, diesel brenner for oppvarming av vannet, impeller sugepumpe, inverter, rustbeskyttet. En komplett vaskelĂ¸sning for oppdrettsanlegg under vann og over vann, for fjerning av blĂĽskjell, rur, tang og tare pĂĽ merdeULQJHU Ă&#x20AC;\WHSRWRQJHU NMHWWLQJHU Ă&#x20AC;nWHYHJJHU JDQJEDQHU XWOLJJHUH under vannlinjen pĂĽ bĂĽter og brygger. Den â&#x20AC;&#x153;patenterteâ&#x20AC;?hydrodynamiske Potong lansen og merden /rur lansene sammen med oppvarmet (70-80 grader) saltvann / ferskvann gjĂ¸res jobben enkelt og effektivt.

Alle oppdrettsanlegg har for-rĂ¸r, disse kan vĂŚre fra 50-500 meters lengde. Her brukes TESS sin lette hĂ¸ytrykksslange, trommelen har hydraulisk drift og det er inntil ca 300 meter slange. I kombinasjon med en spesialdyse og varmtvann fra hĂ¸ytrykksvaskeren vasker dette forrĂ¸rene effektivt rene for fettansamlinger. Slangen drar seg automatisk innover rĂ¸ret, og dras tilbake og kveiles pĂĽ trommel ved hjelp av hydraulikk.

Merde / rur lansene leveres etter standard mĂĽl pĂĽ merderingen 400 mm - 450 mm - 500 mm - 630 mm. RenholdslĂ¸sning

for oppdrettsanlegg DY Ă&#x20AC;\WHSRWRQJHU XQGHU YDQQ Vasking av merderinger under vann Vasking av gangbaner pĂĽ merdeanlegg 9DVNLQJ DY YHJJHQH Sn Ă&#x20AC;nWHU XQGHU YDQQ Fjerning av blĂĽskjell / rur Fjerning av tang og tare +\GURG\QDPLVN URWHUHQGH ODQVH IRU Ă&#x20AC;\WH SRWRQJHU PHUGHULQJHU Ă&#x20AC;nWHYHJJHU XQGHU YDQQOLQMHQ EnWHU DOOH omrĂĽder under vann. Merder / rur lanser for merderinger under vann Mario lanse for gangbaner, brykker etc. Flytende hĂ¸ytrykkslange 9DVNLQJ

ente t pat e h y nse ensn Verd rvannsla unde

7HNQLVNH VSHVLÂżNDVMRQHU WLOEHKÂĄU NEPTUNE 7-72 DE â&#x20AC;&#x153;HITRAâ&#x20AC;? Pumpetrykk: 240 bar Vannmengde: 1368 l/time Motortype: Mitsubushi S3L2-16HK Drivstoff forbruk: 6,8 l/time Impeller fortrykkspumpe lĂ¸ftehĂ¸yde 5 mtr. Pistolgrep: Ergo 2000 Inngangskobling: Fast til havvann Lanse: FlexoPower Plus Dyse: 0700 / 07 Egen-/totalvekt: 510 kg MĂĽl LxBxH (cm): 1130x910x1050 Kabinett i SS304 Stainless.

'X VNDIIHU GHJ UDVNW RJ HQNHOW SURGXNWHU RJ WMHQHVWHU IUD Anton Grevskottsvei 2 - 7037 Trondheim Tlf.: 73 95 20 00 - Faks: 73 95 20 01 E-post: trondheim@tess.no www.tess.no

annonse

Torsdag 26. februar 2015

DET KJØLIGE OVERBLIKKET AV HELE EUROPA

Tlf.: 74 38 91 90

post@kholthe.no

www.kholthe.no

Det er alltid lettere å få et overblikk fra toppen. utgangspunkt i Norge, samt nordlige Skandinavia, rmo-Tra r nsit skapt det perfekte distribusjonssystemet for kjøle- og frysegods – et system som strekker seg helt ned til det sydligste Europa. Os

Brem Br Urkk Urk A tw An we pen ulooggnne S M e P att ila rde x rceelo adr

miles ahead www.thermo-transit.com MO-TRANSIT Norge AS Fjellboveien 11, 2016 Frogner Oslo +47 64 98 05 50 Ålesund +47 70 10 26 00 Bø i Vesterålen +47 76 11 49 40 Namsos +47 74 22 666 0

– kvalitet som tradisjon i over 65 år – Nybygg, reparasjoner, ombygginger, samt oppmålinger

USLÅELIG prestanda PRESTASJONochOG oslagbar bränsleekonomi DRIVSTOFFØKONOMI Avancerad teknik, hög kvalitet driftsäkerhet är några av Volvo Pentas välkända egenskaper. Avansert teknikk, høyoch kvalitet og driftssikkerhet er noen av Volvo Lägg till oslagbar prestanda och effektiv bränsleekonomi så får du en långsiktig investering som Pentas velkjente egenskaper. håller förtil framtiden. Genom en kombinationog av renare motorer och smarta tillbehörså för får Legg uslåelige prestasjoner effektiv drivstofføkonomi

Marinemotorer 13 – 900 hk Aggregater 78 – 525 kVA

du en langsiktig investering som holder for framtiden. Gjennom kombinasjon av renere motorer og smart tilbehør for økonomisk kjøring, kommer vi fram til lavt drivstofforbruk og lave CO2-utslipp.

Rørvik Marina A/S Tlf: +47 74 36 05 20 post@rorvikmarina.no

www.volvopenta.no

annonse

Torsdag 26. februar 2015

SIKKERHETSSENTERET RØRVIK AS – Din leverandør av sikkerhetsopplæring 20 år 1994-2014

Noen av våre kurs:

Nye og praktiske lokaler med topp moderne utstyr

Vi bidrar også med diverse kurs for havbruksnæringen blant annet brønnbåtkurs og sikkerhetskurs. Ta kontakt for nærmere informasjon.

- Grunnleggende og videregående sikkerhetskurs - Repetisjon av grunnleggende og videregående sikkerhetskurs - Sikkerhetskurs for ﬁskere - Repetisjon av sikkerhetskurs for ﬁskere - Grunnkurs og repetisjonskurs for hurtigbåt - GOC og ROC - Medisinsk behandling - BRM, ERM og ECDIS - Retrening for navigatører og maskinister - Passasjer- og krisehåndtering - Livbåtkurs og hurtiggående MOB

Hansvikvegen 3C • Tlf. 74 39 22 22 • post@ssras.no • www.ssras.no

VI FEIRER

ÅR I NORGE MED JUBILEUMSTILBUD

NAVI OG DAB+ FOR KUN KR. 85,-* PARTNER MESTER 2 WD 90 HK FRA

164.500,-

KR. EKS MVA • • • • • •

AIRCONDITION 3 SETER RADIO/CD MED BLUETOOTH SKYVEDØR MED VINDU ESP LAKKERTE FANGERE, LISTER, SPEIL OG LED LYS • SKINNRATT

*Tilbud kr. 85,- er eks mva. GARANTI 5 ÅR/100.000 KM. Forbruk blandet kjøring fra 0,45 l/mil.CO2-utslipp fra 118 g/km. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto, utstyr kan avvike. Importør Bertel O. Steen AS.

PEUGEOT PARTNER MESTER

Bjøra, 7863 Overhalla Tlf.: 74 28 13 08 • Fax.: 74 28 23 16

annonse

Torsdag 26. februar 2015

– GJØR HAVET LØNNSOMT!

TOTALLEVERANDØR AV KVALITETSUTSTYR INNEN FISKERI OG HAVBRUK

Havbruk // Trål // Snurrevad // Not // Teiner // Garn // Line // Tau

www.rorvik-kulde.no Strandveien 68 // NO-9300 Finnsnes // Norge Tel +47 700 800 00 // Fax +47 700 800 01 post@refa.no // www.refa.no

“Biologi gjennom teknologi”

AKVA group er verdens ledende leverandør av både plast- og stålmerder. Polarcirkel er den mest kjente merkevaren i oppdrettsnæringen med mer enn 45.000 merder levert verden over. Alle våre merder monteres og vedlikeholdes av profesjonelle montasjeteam og serviceteknikere. AKVA group er i dag eneste globale totalleverandør av både merdbasert og landbasert oppdrett.

www.akvagroup.com

Your Aquaculture Technology and Service Partner

Torsdag 26. februar 2015

Positiv til oppdrett

EN GLAD FISK: – Vårt anlegg er i lukkede merder, og på fire år så har vi ikke hatt en eneste lakselus, understreker Arnfinn

Torgnes.

Daglig leder i Norsk havbrukssenter i Brønnøysund, Arnfinn Torgnes i Norsk er positiv til oppdrettsnæringen, og ser lyst på framtida. JILL-MARI ERICHSEN jill@helg.no 484 47 015

BRØNNØYSUND: Torgnes har nettopp vært i fylkestinget i Svolvær for å forklare nettopp hvor flott næringen er. – Jeg er helfrelst på vegne av oppdrettsnæringen. Vi produserer mat på den sunneste måten, og da blir det et paradoks at næringene sliter med de miljøproblemene som vi sliter med. Vi

blir stadig møtt mye med spørsmålene om vi har lus eller rømning, og det er problemer som næringen jobber med. Oppdrettsanlegget til Norsk havbruk i Brønnøysund er et visningsanlegg. Torgnes har ofte folk på besøk og forklarer dem hvordan lakseoppdrett fungerer.

Jeg er helfrelst på vegne av oppdrettsnæringen.

ARNFINN TORGNES Daglig leder Norsk havbrukssenter

– Vårt anlegg er i lukkede merder, og på fire år så har vi ikke hatt en eneste lakselus. Når vi har besøk av turister så viser vi dem gjerne et anlegg som

VISER FRAM: Oppdrettsanlegget til Norsk havbruk i Brønnøysund er et visningsanlegg.

har hull i nota, for så å vise fram de lukkede merdene. Da ser de prinsippet. – Hvordan fungerer de lukkede merdene? – Enkelt forklart så er det en merd med presenning i bunnen. Utenpå presenningen er det en not sånn at vi er helt sikre på at rømning ikke skjer. Vi pumper opp for-rester og skitt, og fjerner dette fra merden. Vi ser at det er fullt mulig å drive med lukkede merder, sier Arnfinn Torgnes. – Hva er det mest positive med oppdrettsnæringen? – De største fordelene er at man produserer god mat og at næringen tjener penger. Samt at den genererer arbeidsplasser. Så det er ikke bare en fordel. Det er mange, sier Arnfinn Torgnes.

HØY AKTIVITET: Det skjer mye i oppdrettsnæringen om

dagen.

– Den Det forventes en dobling av verdens etterspørsel etter fisk. Potensialet er størst i Nord-Norge, og på Helgeland er mulighetene for vekst veldig store. JILL-MARI ERICHSEN jill@helg.no 484 47 015

SANDNESSJØEN: I en rapport utarbeidet av Sparebanken Nord -Norge kommer det fram at oppdrettsnæringen har potensial for stor vekst fram mot 2030. På Helgeland og i Nord-Norge ligger noen av verdens mest produktive havområder. Det er forventet stor etterspørsel etter oppdrettsfisk, noe som gir et stort potensial for vekst. Dette gir også bedre muligheter for større lønnsomhet i næringen. Dersom miljøutfordringene løses og logostikken forbedres, samt at det stilles nok arealer til disposisjon, så kan Helgeland sammen med Nord-Norge bli verdens hovedleverandør av sjømat i 2030.

Torsdag 26. februar 2015

STORT POTENSIAL: På Helgeland og i Nord-Norge ligger noen av verdens mest produktive havområder. Det er forventet stor etterspørsel etter oppdrettsfisk, noe som gir et

stort potensial for vekst.

n viktige næringa – Etter vår mening, som også underbygges av produksjonsestimater fra blant annet SINTEF, er det et potensial for dobling av lakseproduksjonen på Helgeland. Dette avhenger selvfølgelig at en løser de utfordringer næringen står overfor med henhold til fiskehelse og lus. Markedet for fisk antas å være til stede for en slik dobling. Helgeland har gode naturgitte forutsetninger for havbruk. Konfliktnivået med andre interesser er relativt lavt. Antall lokaliteter må økes noe for å kunne produsere den økte mengden med laks, sier banksjef i Sparebanken Nord-Norge avdeling Sandnessjøen, Jan Ove Styve.

Ny teknologi Ny teknologi kan løse dagens utfordringer med lakselus og rømning fra oppdrettsanlegg. Utviklingen av nye lukkende merder kan løse disse problemene som næringen sliter med i dag. – Næringen trenger ny teknologi og produksjonsmetoder for å være bærekraftig og dermed kunne utvide produksjonen. Lukkede merder er en av flere metoder som testes ut. Lukkede merder og økt bruk av landbasert oppdrett er interessant men vil sannsynlig-

vis begrense seg til en del av produksjonsfasen for eksempel opptil fisken er en kilo. – Næringen selv jobber kontinuerlig med nye metoder både for å redusere og unngå rømning men også redusere negativ effekt av rømt oppdrettslaks. Lakselus og fiskehelse er en stor utfordring og er vel den enkeltfaktoren som i størst grad er til hinder for utviklinga (økt produksjon). Det jobbes med nye bærekraftige metoder for avlusning for å redusere bruken av kjemiske midler. Det foregår også forskning og utvikling på nye og bedre kjemiske midler. Etter flere gode år i bransjen og med de framtidsutsikter en ser, vil nok investeringsviljen både fra næringen selv, nye investorer og finansieringsmiljøet være til stede. I rapporten er det nevnt at en tredjedel av Norges samlede arealer finnes i Nord-Norge, men mindre enn to prosent av dette arealet er utnyttet eller bebygget i dag. Men en investering krever mer kapital, og det er forventet at sjømatnæringen vil utføre investeringer for 20 milliarder kroner. Sjømatnæringen spiller derfor en viktig rolle. Ikke bare for Norge men også for verdens matvareforsyning.

– VERDEN TRENGER NORSK LAKS: – Sjømatnæringen er viktig og skal være en viktig næring for Helgeland i overskuelig framtid. Verden trenger norsk laks, sier banksjef Jan Ove Styve.

Stor bidragsyter Norge står for litt av 50 prosent av verdens totale lakseproduksjon. 95 prosent av norsk sjømat sendes ut av landet, og den norske lakseproduksjonen tilsvarer årlig rundt to milliarder måltider. Det ble satt eksportrekord for norsk sjømat i de tre første kvartalene av 2014. Den samlede eksportverdien var på 48,5 milliarder kroner. En økning på 6,7 milliarder kroner fra samme periode i 2013. – Helgeland er en stor bidragsyter innenfor sjømatnæringen. I produksjon

utgjør Helgeland cirka 10–12 prosent av den norske produksjonen og cirka 50 prosent av hele Nordland sin produksjon av laks. På Helgeland har en hele verdikjeden fra forskning og utvikling, via produksjon, slakting og foredling. Sjømatnæringen er viktig og skal være en viktig næring for Helgeland i overskuelig framtid. Verden trenger norsk laks, sier banksjefen.

Forsker på fiske

Torsdag 26. februar 2015

I Brønnøysund fokuseres det på fiskens velferd. Veterinær og forsker Arve Nilsen hos veterinærinstituttet tror på en framtid med oppdrett. Lukkede anlegg kan bli en viktig del av framtidas oppdrettsnæring. JILL-MARI ERICHSEN jill@helg.no 484 47 015

BRØNNØYSUND: Lakselus er et stort problem for fisk i oppdrett i dag. Lakselusa sprer seg raskt i anlegg og mellom anlegg, bruk av medisin mot disse parasittene har i mange år vært oppdretternes viktigste våpen, men i den siste tida har lusa begynt å få overtaket. Stadig økende problemer med legemiddelresistens har gitt oppdretterne stadig færre muligheter til å bli kvitt lusa. – Kjemisk kontroll av lakselusa kan vi ikke fortsette med. Det går bra en stund, så øker omfanget igjen. Plutselig er lusa resistens, og det er nesten pinlig å si det. Men dette kom overraskende på nesten samtlige fagmiljø. Folk trodde at vi var så flinke i Norge. At det bare var i Chile sånne ting kunne skje. Vi glemte vår a-b-c. At når vi bruker mye legemidler, så blir lusa resistent. Legemidler mot lus som slice og flubenzuroner må være en tidsavgrenset løsning. Også fordi de har en lang nedbrytningstid, og er skadelige for skalldyr i nærområdene, sier forsker og veterinær ved veterinærinstituttet, Arve Nilsen.

Fiskens velferd Fiskens velferd fram til slaktedagen skal stå i fokus. – Det har vært mye fokus på prosenten av fisk som blir borte fra merdene, det vil si fisk som dør fra den blir satt ut i sjøen og fram til slaktedagen. Dette tallet har vært ganske stabilt de siste årene, og har ligget på mellom 15 til 20 prosent. Han mener likevel at det er mange måter å se på velferd på. At tallet for dødeligheten har vært stabilt er ikke nødvendig ensbetydende med at den resterende fisken i merdene har det bra. – Det er ikke nødvendigvis slik at det å overleve er bra. Ulempen med fisk er at det er vanskelig å vite om hvordan den har det. Når vi snakker om andre former for husdyr som er lettere å forstå seg på, så blir man mer enig om hva velferd betyr. Når det gjelder fisk så kan det ofte være vanskelig å vurdere det samme.

Matproduksjon i stor skala

Han sammenligner fiskeoppdrett med slaktegrisproduksjon eller slaktekylling. – Det vi ser er at alle disse måtene å produsere mat på i så stor skala kan være problematisk når det gjelder dyrevelferd. Det gjelder også fiskeoppdrett. Mitt inntrykk er at mulighetene for å legge til rette for bedre velferd er god kompetanse for håndtering av fisken. Og dette har blitt mye bedre de siste ti årene. Nilsen understreker at det nå har blitt innarbeidet en forståelse for at fisk kan oppfatte smerte og ubehag. – Likevel så håndterer vi fisk annerledes enn dyr som vi jakter på. Det er inLukkede merder gen andre dyrearter som vi drukner i så stor skala som Han tror imidlertid ikke at vi gjør med for eksempel bruk av bademidlene som fisk i garn. brukes, som hydrogenpeFisk i oppdrett har i åreroksid og pyretroider, er TAR EN TITT: Forskerne Kristoffer like skadelige fordi de har Vale Nielsen fra Veterinærinstituttet vis vært plaget med dødelighet som en følge av anen mye kortere nedbrytog Asbjørn Bergheim fra IRIS grep av lakselus, akutt sykningstid i miljøet. (International Research institute dom som PD eller ILA, – De belastningene som of Stavanger) måler vannkvalitet men han mener at dette vi ser her for fisk og miljø og fiskevelferd i en lukket merd hos ikke nødvendigvis er det indikerer ikke at dette er en Norsk Havbrukssenter våren 2014. med problematiske med uakseptabel miljøbelastfisk i oppdrett. ning. Flubenzuroner deri– Det er nok den daglige tilværelsen som er mot er det dokumentert at man må bruke minst mulig. Hovedpoenget er at noen midler et av de største problemene for velferden. er mer skadelige enn andre, og at alle midler Merdene fylles opp med små smolt, så vokser fisken til den slaktes på 4 til 5 kgs størrelse. på sikt vil bidra til en resistens. For to og et halvt år siden startet han på en Plassen som er tilgjengelig på slutten av dendoktorgrad i dette med lukkende merder. Al- ne produksjonstida kan være et dilemma her lerede nå kan han slå fast at metoden fungerer som med gris og kylling. På et tidspunkt kan det bli lite plass, noe som kan føre til kamp om 100 prosent mot lakselus. – Det kommer litt an på oppsettet, men i vår mat eller territorium. Vi må vite hva som er forskning her så ser vi at den fungerer 100 pro- grensene for god velferd og sørge for at disse sent. Vi ser imidlertid at vannet om vinteren blir fulgt. blir for kaldt i områdene der vi holder til i ytre Brønnøysund, og det gir en dårlig velferd for Strengere krav fiskene. I Bindalsfjorden derimot, der har de Kravene til kurs om fiskevelferd og håndtevarmt og fint vann, det samme vil gjelde i ring av fisk har blitt strengere. Det synes Nilmange andre fjorder langs kysten. sen er bra. Han forsker og lager fysiske regnestykker på – Jeg tror at det er mulig å drive fisk i opphva som skal til for at fisken skal trives, og drett innenfor en type forståelse av god dyresamtidig bidra til å løse luseproblematikken. velferd. Det er en del livshendelser som vi vet – Min oppgave er å prøve å finne ut av hva er stressende, og som vi bør forsøke å få gjenfisken krever for å kunne ha et godt liv. Det må nomført bedre. Dette handler også mye om bety noe for alle at maten vår har det bra før økonomi, og jeg mener at næringen har økoden blir mat. Fokus på velferd på viktig i all nomisk god nok ryggrad til å utvikle bedre utdyreproduksjon, og noe næringa vil tjene på styr og metoder enn det som finnes i dag for å på sikt, sier Arve Nilsen. øke fiskevelferden, sier Arve Nilsen.

ens velferd

Torsdag 26. februar 2015

LAKENS VELFERD: Arve Nilsen (til høyre) forsker på laksens velferd i lukkete merder, Her ved en av de første merdene fra AKVA Design AS som ble testet ut ved Norsk Havbrukssenter utenfor Brønnøysund.

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Kaldere sjø kaller på ekstra beskyttelse

Målrettet bruk av funksjonelle fôr kan være et viktig bidrag

primo – styrking før vinteren )R VSFYWX ½WO Q XIV ZMRXIVIRW YXJSVHVMRKIV FIWX • primo MRRILSPHIV OSQTSRIRXIV WSQ WX]VOIV ½WOIRW KIRIVIPPI MRHVI JSVWZEV SK bidrar til helhetlig robusthet • primo har også komponenter som bygger slimlaget tykkere med endret WEQQIRWIXRMRK HIXXI IV ½WOIRW ]XVI JSVWZEV

focus winter – styrking når temperaturene faller 0EZI ZMRXIVXIQTIVEXYVIV F]V To ¾IVI YXJSVHVMRKIV IR EZ HIQ IV ZMRXIVWoV • focus winter inneholder komponenter kjent for virkning mot sårdannelse • focus winter har også høye nivåer av vitaminer kjent for effekt på sårheling

focus lice – styrking for håndtering • Styrking av slimlaget er spesielt viktig i perioder med behandlingsoperasjoner 7PMQPEKIX IV SKWo ½WOIRW ZMOXMKWXI FEVVMIVI QSX ]XVI TEVEWMXXIV WSQ PYW • focus lice bygger et tykkere slimlag med endret sammensetning

Q Produktene leveres med

som gir økt appetitt og økt opptak av aktive virkestoffer

Generelt

• Velg fôr tilpasset vinterproblemer som erfaringsmessig oppstår

• Start fôringen tidlig, i god tid før problemene kommer

Kontakt BioMar om konkrete råd for vinteren på dine anlegg B i o M a r A S – 7 0 1 0 Tr o n d h e i m – T l f . + 4 7 7 6 1 1 9 2 0 0 – w w w. b i o m a r. n o

Torsdag 26. februar 2015

Foto: Steinar Johansen

annonse

Torsdag 26. februar 2015

Maritim presisjon Maritim vekst... AQS er en ledende leverandĂ¸r av servicetjenester til havbruk. Vi har i dag 7 fartĂ¸y og rundt 50 engasjerte medarbeidere som opererer langs hele kysten innen arbeidsomrĂĽdene IRUWÂĄ\QLQJ QRW RJ Ă&#x20AC;\WHNUDJH og DYOXVLQJ $*' EHKDQGOLQJ I lĂ¸pet av 2015 vil vi sette i drift ytterligere 4 fartĂ¸y. Telefon 74 28 82 00 | post@aqs.no | www.aqs.no

En solid leverandĂ¸r av

NORSK LAKS i 40 ĂĽr!

Ă&#x2026;R

HET K AS

Administrasjon og slakteri Vikna

Lakseoppdrett 1 lokalitet Fosnes

Lakseoppdrett 3 lokaliteter Leka Lakseoppdrett 3 lokaliteter NĂŚrĂ¸y

â&#x20AC;˘ Automasjon og elektrotjenester maritimt og landbasert â&#x20AC;˘ EnergilĂ¸sninger forďŹ&#x201A;ĂĽter, bĂĽter og landbasert industri â&#x20AC;˘ Energi styringssystemer â&#x20AC;˘ Diesel, hydraulikk, plate og sveisetjenester â&#x20AC;˘ StĂĽlhaller, lagerbygg og stĂĽllektere til konkurranse-dyktige priser â&#x20AC;˘ Elsjekk maritime anlegg â&#x20AC;˘ Engineering â&#x20AC;˘ Prosjektering og dokumentering â&#x20AC;˘ Elsjekk maritime anlegg â&#x20AC;˘ Kursing/opplĂŚring av driftspersonell elektrisk anlegg â&#x20AC;˘ FartĂ¸y www.viteq.as â&#x20AC;˘ ForďŹ&#x201A;ĂĽter

Tlf. 479 99 555

www.emilsenďŹ sk.com

Torsdag 26. februar 2015

KUNNSKAP: På Vega Delikatesser er kunnskap en dyd. Her er det Stig Heide (t.v.) og Tor Jonny Edvartsen som fileterer fersk fisk.

FOTO: HILDEGUNN NIELSEN TJØSVOLL

Vega som merkevare

Delikatesser fra havet Vega er i ferd med å bygge seg opp en merkevare som når langt utover landets grenser. HILDEGUNN NIELSEN TJØSVOLL hildegunn@helg.no 958 92 942

Det handler om verdensarvstatusen først og fremst. Menneskets samspill med ærfuglen gjennom generasjoner har gjort at Vegaøyan har blitt en del av den prestisjefulle verdensarvlista til UNESCO. For dette er Vega blitt kjent verden over. Turister kommer fra alle hjørner for å se og lære mer om ærfugl, ederdun og e-hus.

Fisk som merkevare Ordfører Andre Møller får anerkjennende nikk når han forteller hvor han kommer fra. Stadig flere har assosiasjoner til Vega. Fortsatt er det noen som gjerne vil prate om dramaserien Himmelblå, men i all hovedsak dreier det seg om opplevelser de selv, eller noen de kjenner har hatt på Vega. – Folk spør ofte hva vi gjør på Vega, hva vi jobber med. Da svarer jeg at vi i hovedsak er en landbrukskommune, men at havbruk også er svært viktig. Da kommer ofte Vega delikatesser opp, forteller Møller.

Sunt og helt ferskt Ordføreren er også styreleder i Vega delikatesser. Derfor er det med en velsmakende stolthet han spiser dette når han nyter røykelaks på hoteller fra Trondheim og nordover. – Den nye profilen til Vega delikatesser er godt kjent, folk kjenner igjen produktet. Særlig folk som har flyttet fra Vega spør hvor de kan få tak i varene, sier Møller. – Hva betyr Vega delikatesser for markedsføringen av Vega? – Dette er den største private bedriften i kommunen og de setter Vega på kartet profilmessig. De flagger kvalitet og de har stolte ansatte som er med på identitetsbygging. Det legges mer sjel i arbeidet når man håndskjærer fisken, forklarer Møller.

Kortreist mat Alt av hvitfisk er villfisk og den kjøpes nordfra og sendes sørover med hurtigruta. Daglig leder Kato Fredriksen er på farten når vi ringer. Han skal hente skrei, lever og rogn som kommer med hurtigruta til Brønnøysund. Fisket dagen før og skal pakkes på Vega. Produktene selges fra Trondheim til Finsnes i nord. Tilbakemeldingene på produktene de lager er stort sett positive, de negative tilbakemeldingene brukes kon-

SMILER: Daglig leder Kato Fredriksen. struktivt for å forbedre produktet. – De som jobber hos oss kan fisk. Det er veldig viktig. Det er ikke hvem som helst som ser hva som er en dårlig filet, sier Fredriksen. Det er dette håndverket som gjør at han kan skryte av at de har veldig god kvalitet på sine produkter. I fjor omsatte bedriften fra Vega for 27 millioner kroner, men de har vært oppe i nesten 30 millioner. – Fisken vi produserer er kun to dager gammel når vi pakker den. Det er kort vei fra havet til kunden. Det mener vi er en for-

del. Derfor vil folk handle med oss, sier han. Sjefen liker å si at han tilbyr alt fra sushi til sursild. Salget av førstnevnte har tatt seg opp i det siste. Fire ansatte sørger for å produsere 1400 brett med sushi i uka. Dette gjør de i en ny sushiavdeling. Det er også investert i en ny filetavdeling og snart legges 2,5 millioner kroner på bordet for nye maskiner til pakking av fersk fisk. De skal pakkes i skål. Det er slik forbrukeren vil ha det. En smak av havets delikatesse.

SUSHI: Etterspørselen etter den asiatiske delikatessen er økende.

NEST

Mars E UTGAVE: 2015 Over

100.00 lesere!

TREFF FOLK DER DE ER! Ingen kjenner Namdalen og Helgeland som oss. Ved å annonsere i Namdalsavisa og Helgelendingen når du over 100.000 lesere i hele 25 kommuner! Vi dekker følgende kommuner i Namdalen og på sør- og midt-Helgeland: Namsos Namdalseid Flatanger Fosnes Høylandet Overhalla Grong Snåsa Lierne

Røyrvik Namsskogan Nærøy Leka Vikna Bindal Sømna Brønnøy Vega

Vevelstad Herøy Alstahaug Leirfjord Dønna Vefsn Grane og Hattfjelldal

Neste utgave kommer 25. mars 2015: Ta kontakt for tilbud på annonsering. www.namdalsavisa.no