R-2010-028_GLA_Verdikjedeanalyse_på_miljøpåvirkningen_av_fysisk_og_elektronisk_kommunikasjon_i_No

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

Utarbeidet for Posten Norge AS

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Dokumentdetaljer Econ-rapport nr.

R-2010-028

Projektnr.

5Z10003.10

ISBN

978-82-8232-121-1

ISSN

0803-5113

Interne koder

GLA/KGA/pil, KIB

Dato for ferdigstilling

28. april 2010

Tilgjengelighet

Offentlig

Kontaktdetaljer Oslo

Stavanger

Econ Pöyry

Econ Pöyry

Pöyry AS

Pöyry AS

Postboks 5

Kirkegaten 3

0051 Oslo

4006 Stavanger

Besøksadresse: Biskop Gunnerus’ gt 14A 0185 Oslo Telefon:

45 40 50 00

Telefon: 45 40 50 00

Telefaks: 22 42 00 40

Telefaks: 51 89 09 55

e-post:

oslo.econ@poyry.com

e-post:

Web:

http://www.econ.no

Org.nr:

960 416 090

stavanger.econ@poyry.com

Copyright © 2010 Pöyry AS

R-2010-028

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

INNHOLD AKRONYMER

1

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER

3

1

INNLEDNING

7

1.1

Bakgrunn fysisk og elektronisk kommunikasjon

7

1.2

Problemstilling

8

1.3

Metode og avgrensninger

8

1.3.1 1.4 2

Avgrensninger Diskusjon om analysen

9 9

FYSISK KOMMUNIKASJON

11

2.1

11

Verdikjeden

2.1.1

Adressert kommunikasjon

12

2.1.2

Uadressert kommunikasjon

12

2.1.3

Typer av papirprodukter

13

2.2

Miljøpåvirkning ved papirproduksjon

14

2.2.1

Uttak av råvare: tømmer og trevirke

16

2.2.2

Totale utslipp fra skogsbruk

18

2.2.3

Produksjon av papir

18

2.2.4

Produksjon av konvolutter

19

2.2.5

Totale utslipp ved papirproduksjonen

20

2.3

Miljøpåvirkning ved trykking og printing

21

2.3.1

Trykking

21

2.3.2

Print

22

2.3.3

Totale utslipp ved trykking og print

22

2.4

Transport inn til Posten

23

2.4.1

Transport av tømmer til papirfabrikk

23

2.4.2

Transport av papir til print

23

2.4.3

Transport av papir til trykk

24

2.4.4

Transport av trykket materiale til Oslo

24

2.4.5

Transport av avfall

24

2.4.6

Utslippsfaktorer

24

2.4.7

Totale utslipp ved transport

24

2.5

Distribusjon av post

25

2.5.1

Antagelser om avstand

26

2.5.2

Totale utslipp ved distribusjon

28

2.6

R-2010-028

Håndtering av papiravfall

28

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

2.6.1 2.7 3

Totale utslipp ved papiravfall Totalt miljøregnskap

30

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON VIA PC OG MOBILTELEFON

33

3.1

33

Elektronisk verdikjede

3.1.1

Kompliserende faktorer

34

3.1.2

Verdikjeden i vår analyse

35

3.2

Tidligere analyser av miljøpåvirkningen ved elektronisk kommunikasjon

35

3.3

Produksjon av utstyr

38

3.4

Lage, sende, motta/lese og lagre elektronisk budskap

39

3.4.1

4

30

Printing av meldinger

43

3.5

Håndtering av elektronisk avfall

44

3.6

Oppsummering miljøeffekter fra elektronisk kommunikasjon

45

3.7

Eksemplifisering av CO2 utslipp fra elektronisk kommunikasjon

45

KONKLUSJON OG DISKUSJON

49

4.1

Fysisk kommunikasjon

49

4.2

Elektronisk kommunikasjon

51

4.3

Utslipp fra husholdningene

53

REFERANSER

R-2010-028

55

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

AKRONYMER CH4

Metan

CO2

Karbondioksid

EA

International Energy Agency

EE-avfall

Elektrisk og elektronisk avfall

EE-produkter

Elektriske og elektroniske produkter

EMAS

Eco-management and audit scheme

EPA

United States Environmental Protection Agency

F

Fosfor

FSC

Forest Stewardship Council

GB

Gigabyte, enhet for lagring av digital informasjon

GWh

Gigawatt time, energienhet

IKT

Informasjon og kommunikasjonsteknologi

IP

Internettprotokoll

IPPC

Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensing

ISO 14001

Internasjonal miljø standard

kB

Kilobyte

KOF/COD

Kjemisk oksygenforbruk (Chemical oxygen demand), måler utslipp av organisk materiale til vann

kWh

Kilowatt time, energienhet

LCA

Livsløpsanalyse

Mbps

Megabyte per second, måleenhet for båndbredde

MWh

Megawatt time, energienhet

N

Nitrogen

NMVOCF

Flyktige organiske forbindelser

NOx

Nitrogenoksider

UMTS

Universal Mobile Telecommunications System

PEFC

Program for the endorsement of forest certification schemes

PM10, PM2.5

Svevestøv

Pop-up

Sprett-opp vindu

SO2

Svoveldioksid

SSB

Statistisk Sentral Byrå

www

world wide web (internett)

R-2010-028

1

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

2

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Resymé All postreklame og brev som husholdningene mottar har, uansett om det leveres fysisk eller elektronisk, en form for miljøpåvirkning. I verdikjeden for fysisk kommunikasjon oppstår disse ved produksjon av papir, trykking/printing og distribusjon av brev og postreklame, og består stort sett av utslipp av CO2, NOx, SO2 og partikler til luft. Utslippene ved distribusjon avhenger av om det brukes tog eller fly, hvor sistnevnte genererer store utslipp av CO2.

For elektronisk kommunikasjon er utslippene av CO2 i hovedsak koblet til brukerfasen.

Her er det mange faktorer som påvirker hvor store utslippene blir, bl.a. hvilken type utstyr som blir brukt og hvorvidt budskapet blir skrevet ut eller ikke. Utslippene av CO2 ved sendning av en melding er også vanskelig å beregne ettersom elektroniske budskap kommunisert via world wide web (www) transporteres gjennom et komplekst og ikke-fysisk system. Produksjon av PC og mobiler kan gi store utslipp av helse- og miljøskadelige stoffer, som for eksempel kan føre til ødeleggelse av lokale økosystemer.

Bakgrunn Fysisk kommunikasjon består bl.a. av brev og reklame som posten distribuerer til våre postkasser hver virkedag. Adressert post og reklame kan enten sendes som A- eller Bpost. A-post når adressaten neste dag, mens B-post kan ta litt lenger tid. Mellom hovedterminalene transporteres B-post på bane og på lastebil, og A-post transporteres på lastebil og fly. Mesteparten av adressert post og reklame er såkalt print.1 Uadressert reklame er typisk fargeglade brosjyre som er trykket. Distribusjonsmønsteret for uadressert reklame kan sammenlignes med B-post. Ved årsskiftet var det 2.143.000 privathusholdninger i Norge og Posten distribuert totalt 74.226.000 kg brev, og postreklame til disse husholdningene. Hver husholdning mottok da 34,6 kg brev og postreklame. Her er ikke aviser og magasiner inkludert, kun ”kommunikasjon”.

Elektronisk kommunikasjon skjer via en PC eller mobiltelefon. E-post og sms kan sammenlignes med adressert fysisk kommunikasjon, ettersom mottakeren er kjent.

Uadressert fysisk kommunikasjon minner mer om reklame på en spesifikk internettside.

Ofte kommer denne reklame som ”pop-up”.

For å finne ut hvor stor miljøpåvirkning fysisk og elektronisk kommunikasjon kan ha, har Posten ønsket å få gjennomført en verdikjedeanalyse av disse kommunikasjonsformene, dvs. et miljøregnskap som følger kommunikasjonen fra vugge til grav.

For fysisk kommunikasjon – brev og postreklame som sendes til postkassen – har vi gjennomført en kvantitativ verdikjedeanalyse (eller et miljøregnskap), dvs. tallfestet miljøbelastningen fra uttak av råvare til avfallshåndteringen.

For elektronisk kommunikasjon – kommunikasjon via PC og mobiltelefon – har vi også vurdert miljøbelastningen i hvert steg, men her er analysen i større grad kvalitativ. Den kvantitative analysen er begrenset til sending og lesing av budskapet, og omfatter ikke produksjon og kassering av det elektroniske utstyret.

1

Print er en direkte elektronisk overføring av originaler fra datamaskin (for eksempel en grafisk arbeidsstasjon eller en PC) til en trykkemaskin/skriver uten bruk av trykkplater etc.

R-2010-028

3

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Problemstilling Å finne ut miljøpåvirkningen av fysisk og elektronisk kommunikasjon i Norge basert på hele verdikjeden. Studien viser også miljøbelastningen fra den totale mengde brev og reklame som en husholdning mottar pr. år, og dette sammenlignes mot den totale miljøbelastningen fra en husholdning.

Konklusjon Verdikjeden for fysisk kommunikasjon og de største utslippskildene illustreres i Figur A. De hovedsaklige utslippene kommer fra fossilbasert energiforbruk ved produksjon av papir, trykk/print, og distribusjon av brev og postreklame.

Figur A

Verdikjeden for fysisk kommunikasjon, inkl. de største utslippskildene

Produksjon av produkt

Avfall

• Skogsbruk • Produksjon av papir • Trykk/print • Transport inkl distribusjon

• Material gjenvinning • Energi gjenvinning

Bruk

Karbondioksid (CO2)

Nitrogenoksider (NOx)

Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir, trykk/print, transport)

Energigjenvinning

Nitrogenoksider (NOx)

Svoveldioksid (SO2)

Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir, trykk/print, transport)

Energigjenvinning

Svoveldioksid (SO2) Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir) Svevestøv (PM10) Transport Nitrogen (N) til vann Papirproduksjon, trykk/print

Den post og brevreklame som en gjennomsnittlig husholdning mottar hvert år genererer knappe 14 kg CO2, og dette fordeler seg nokså jevnt på de tre ulike typene av kommunikasjon: A-post, B-post og uadressert reklame, se Tabell A. Tabell A

CO2-utslipp fra brev og postreklame som sendes til en gjennomsnittlig husholdning i Norge

Utslipp

Totalt

A-post

B-post

Reklame

CO2 (kg/år)

14

4,6

4,9

4,6

R-2010-028

4

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

A-post utgjør kun 13 prosent av den totale mengde brev og postreklame som en husholdning mottar, men ettersom mye av denne transporteres med fly er den mer utslippsintensiv enn B-post og uadressert reklame. B-post utgjør 44 prosent og uadressert reklame 43 prosent.

En gjennomsnittlig husholdning genererer nærmere 30.000 kg C02 pr. år, avhengig av antall flyreiser, bilbruk etc.. Det betyr at den fysiske kommunikasjonen utgjør cirka 0,5 promille av en husholdnings utslipp av klimagasser. 14 kg CO2 tilsvarer omtrent samme mengde utslipp som genereres ved å kjøre 7 mil med en personbil, eller spise ett kilo storfekjøtt. En enveis flyreise for en person fra Oslo til Bergen genererer ifølge SAS utslippskalkulator 54 kg CO2, dvs. nesten tre ganger så mye utslipp som årlige utslipp fra brev og postreklame til en husholdning.

Verdikjeden for elektronisk kommunikasjon og de største utslippskildene illustreres i Figur B. Produksjon av elektronisk utstyr og håndtering av avfall har lokale miljøeffekter, som kan skade både mennesker og natur, og bidra til ødeleggelse av økosystemer. Utslippene av CO2 er i hovedsak koblet til brukerfasen. Elektronisk kommunikasjon gir en miljøbelastning som ikke er neglisjerbar, men det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor denne er.

Figur B

Verdikjeden for elektronisk kommunikasjon, inkl. de største utslippskildene

Produksjon av produkt

Bruk

Avfall

• PC • Mobiltelefon • Transport av produkt

• Lage melding • Sende medlding • Motta/lese melding • Lagring av melding

• Materialgjenvinning • Energigjenvinning • Deponering • Transport av avfall

Ødeleggelse av økosystemer, naturlig grunnvann, tap av fruktbar jord Inngrep i landskap og jord Økotoksikologiske effekter Avfall fra gruvedrift mv, utslipp til luft og vann + nedbryting av det stratosfæriske ozonlaget

Karbondioksid (CO2)

Nitrogenoksider (NOx)

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet

Energigjenvinning

Nitrogenoksider (NOx)

Svoveldioksid (SO2)

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet

Energigjenvinning

Svoveldioksid (SO2)

Toksikologiske effekter Lekkasjer/avrenning fra avfallsdeponier

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet Stråling Fra bruk av LCD-skjermer

For å illustrere miljøbelastningen ved elektronisk kommunikasjon har vi valgt å bruke et par eksempler, basert på aktuelle studier. Vi har beregnet miljøbelastningen fra en sms, epost på 7 kB og en reklame på internett (44 kB). Det er imidlertid viktig å være klar over at det er vanskelig å sammenligne ulike studier.

R-2010-028

5

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell B viser CO2-utslippet som en e-post på 7 kB, en sms på 7 kB og en annonse på Internett (44 kB) genererer.

Tabell B

CO2-utslipp fra en e-post (7kB), en sms (7 kB) og annonse på internett (44 kB)

Utslipp

E-post

Sms

Annonse på internett

CO2 (g/sendning)

0,039 – 0,063*

0,175

0,2 – 0,4

* Utskrift av en e-post: 1,5 g/sendning

R-2010-028

6

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

1

INNLEDNING

Papir har blitt brukt til kommunikasjon i flere hundre år. Det er gjennomført mange kartlegginger av papirets miljøeffekter, og flere miljøvernorganisasjoner har fokusert på fordeler ved redusert bruk av papir. Elektronisk kommunikasjon er en mye nyere kommunikasjonsmåte som har vokst fram de siste decenniene. Det er og har vært en rask utvikling både hva gjelder utstyr og hvordan meldinger sendes. Elektronisk kommunikasjon har også uønskede miljøeffekter, men hvordan og hvor store effektene er, er det vanskelig å finne ut. En grunn til det er at utviklingen er så rask at man ikke ”rekker” å lage en studie før den er utdatert. En annen grunn er at det er vanskeligere å identifisere alle kildene til miljøeffekter ved elektronisk kommunikasjon.

1.1

BAKGRUNN FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

Posten distribuerer brev og postreklame til postkasser hver virkedag. Adressert post og reklame kan enten sendes som A- eller B-post. A-post kommer frem til adressaten neste dag, mens B-post kan ta litt lenger tid. Mellom hovedterminalene transporteres B-post på bane og på lastebil, og A-post transporteres på lastebil og fly (for en mer utførlig beskrivelse av distribusjonsmønsteret, se tabell 2.14). Adressert post er typisk private brev (cirka 1 prosent av den totale postmengden), fakturer, informasjon og reklame fra bank, forsikring og informasjon fra det offentlige. Mesteparten av denne posten og reklamen er såkalt print.2 Uadressert reklame følger et litt annet distribusjonsmønster, men kan sammenlignes med B-post. Uadressert reklame er typisk fargeglade brosjyre som er trykket. Ved årsskiftet var det 2 143 000 privathusholdninger i Norge, og Posten distribuert totalt 74 226 000 kg brev og postreklame til disse husholdninger. Hver husholdning mottok da 34,6 kg brev og postreklame. Her er ikke aviser og magasiner inkludert, kun ”kommunikasjon”.

Posten samarbeider med sine kunder for å minske miljøbelastningen, bl.a. gjennom å sende reklame så målrettet som mulig, for eksempel kun til de målgruppene som er interessert i det kunden har å tilby. For adressert post og reklame er det også viktig å ha en oppdatert adresseregister slik at returen blir liten. Dessuten tilbyr Posten makulering av returpost på stedet, istedenfor å transportere dette tilbake til kunden.

Elektronisk kommunikasjon skjer via en PC eller mobiltelefon. E-post og sms kan sammenlignes med adressert fysisk kommunikasjon, ettersom mottageren er kjent.

Uadressert fysisk kommunikasjon minner mer om reklame på en spesifikk internettside.

Ofte kommer denne reklame som ”pop-up”. Elektronisk kommunikasjon på sosiale medier (facebook, twitter mv,) har vokst frem de siste åren, men det er litt mer uklart hvordan man kan sammenligne denne type kommunikasjon med fysisk kommunikasjon.

I Norge kan husholdninger reservere seg mot uadressert reklame. Denne rettigheten er fundert i markedsføringsloven, og den ble benyttet av rundt 600.000 husstander i 2009 (Postens reservasjonsregister, 2010). Markedsforingsloven sier videre at det er forbudt i næringsvirksomhet å rette markedsføringshenvendelser til fysisk personer ved hjelp av elektronisk kommunikasjonsmetoder, som for eksempel elektronisk post og telefaks.

Herunder omfattes også tekst og multimediemeldinger til mobiltelefon (sms og mms) (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2004). Dette betyr at det er ikke mulig å sende motstykket til uadressert reklame via e-post eller sms uten tillatelse.

2

Print er en direkte elektronisk overføring av originaler fra datamaskin (for eksempel en grafisk arbeidsstasjon eller en PC) til en trykkemaskin/skrivere uten bruk av trykkplater etc.

R-2010-028

7

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

1.2

PROBLEMSTILLING

Econ Pöyry har fått i oppdag av Posten Norge AS (Posten) å gjennomføre en verdikjedeanalyse for miljøpåvirkningen av fysisk og elektronisk kommunikasjon i Norge. Hensikten med studien er ikke å stille de to kommunikasjonsmåtene opp mot hverandre, men å finne den optimale måten å kommunisere på fra et miljøperspektiv. Posten ønsker en objektiv gjennomgang av de ulike verdikjedene for å kunne gi rett råd til sine kunder. Posten ønsker videre å sammenligne miljøbelastningen fra den totale mengde brev og reklame som en husholdning mottar pr. år mot den totale miljøbelastningen fra en husholdning.

1.3

METODE OG AVGRENSNINGER

Fysisk kommunikasjon defineres i dette prosjekt som brev og postreklame som sendes til postkassen. For fysisk kommunikasjon har vi gjennomført en kvantitativ verdikjedeanalyse (eller miljøregnskap), dvs. at vi har funnet tall på miljøbelastningen (for eksempel kg utslipp av CO2) i hvert steg av verdikjeden, fra uttak av råvare til avfallshåndteringen. For elektronisk kommunikasjon har vi også sett på miljøbelastningen for hvert steg, men her er analysen i større grad kvalitativ.

Et miljøregnskap kan sammenlignes med det som kalles for screening i en livsløpsanalyse (LCA), hvor målet er å identifisere de viktigste aspektene i livsløpet. En screening kan enten være en selvstendig analyse, eller inngå som en del av en fullstendig LCA. En screening utføres vanligvis ved hjelp av lett tilgjengelige data. Siden målet er å identifisere de viktigste prosessene er datakvalitet av mindre betydning enn i en full LCA. Det er imidlertid viktig å inkludere alle prosesser og materialer som kan være av stor betydning (Moberg et al., 2007).

Verdikjedene for både fysisk og elektronisk kommunikasjon består av de tre hovedelementene produksjon, bruk og avfall. For fysisk kommunikasjon kan produksjonssteget deles opp i flere delsteg, og bruk genererer ingen utslipp. For elektronisk kommunikasjon vil det midterste elementet – bruk – være det viktigste.

Figur 1.1

Verdikjeden for fysisk og elektronisk kommunikasjon

Produksjon

Bruk

Avfall

Fysisk kommunikasjon I miljøregnskapet har vi sett på den totale mengden brev og postreklame som en husholding mottar pr. år i sin postkasse, og sammenlignet dette med den totale miljøbelastningen fra en husholding pr. år. Produksjonssteget i verdikjeden har vi delt opp i fire steg: skogbruk, produksjon av innsatsvare (papir), produksjon av produktet (brevet, reklamen) og transport, inklusive distribusjon.

For å få et bilde av hvor den fysiske kommunikasjonen (brev og postreklame) som deles ut i Norge blir produsert har vi gått bakover i verdikjeden. Posten har data over hvor mye brev og postreklame som blir delt ut i Norge. Basert på informasjon om Postens 50 største kunder, som til sammen har mer enn 50 prosent av markedet, har vi funnet ut hvor

R-2010-028

8

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

produktene blir printet og trykket. Denne informasjon gir oss gode estimat på hvor papiret er produsert, og hvor treet kommer fra. Den andre delen av verdikjeden er bedre kjent, ettersom Posten har detaljert data over postdistribusjonen, og SSB (Statistisk sentralbyrå) har statistikk om avfallsbehandlingen. Vi har, der det er mulig og hensiktsmessig, basert våre beregninger på data fra papirprodusenter og print- og trykkerihus. I tillegg har vi brukt anerkjente rapporter, herunder så mye norsk og nordisk litteratur som mulig.

Vi har i den fysiske verdikjeden hatt fokus på papirets miljøeffekt, ettersom det er den innsatsvaren som bidrar mest, men vi har også sett på andre innsatsvarer som for eksempel trykksverte.

Elektronisk kommunikasjon For den elektroniske kommunikasjonen har vi sett på kommunikasjon via PC og mobiltelefon. Miljøbelastningen og effektene i hvert steg av verdikjeden er først og fremst vurdert kvalitativt. For elektronisk kommunikasjon er det vanskelig å vurdere miljøeffekten ettersom sender har liten kontroll over hele verdikjeden. Sender vet ikke hvilken vei meldingen tar på www, og hvilken type av utstyr mottageren har. Dette, sammen med den raske utviklingen i elektronisk kommunikasjon og dermed mangelen på oppdaterte tall, gjør det svært vanskelig å gjennomføre et tilsvarende miljøregnskap med lik kvalitet som for fysisk kommunikasjon.

For den elektroniske verdikjeden er det ikke like lett å få et dekkende bilde på hvordan kommunikasjonen finner sted, men for å få et så godt bilde som mulig har vi intervjuet aktører som bruker elektroniske medier for å sende reklame/kommunikasjon. Det er imidlertid en stor forskjell på elektronisk og fysisk kommunikasjon ved at produksjonen av utstyret (PC, mobiltelefoni, skjerm mv.) skjer på et globalt marked. Det er derfor ikke nødvendig å bruke ”norske tall” på samme måte som for den fysiske kommunikasjonen.

Bruken av PC og mobiltelefoni er delvis også global ettersom elektroniske meldinger følger den veien på nettet der det er minst trafikk, hvilket ikke nødvendigvis er den ”korteste veien” i et geografisk perspektiv. Vi har derfor i større grad brukt internasjonale rapporter innenfor dette området.

1.3.1

Avgrensninger

Tidsrammen for studien har vært forholdsvis kort, og det har verken vært mulig eller hensiktsmessig å gjennomføre en full livsløpsanalyse av de to kommunikasjonsmåtene. Vi har basert oss på tidligere gjennomførte miljøregnskap mv. og annen tilgjenglig informasjon, og har sett oss nødt til å gjøre tydelige avgrensninger.

For tiden er klimautfordringen den miljøeffekt som står høyest på agendaen, og mange rapporter og studier ser kun på disse utslippene, og ikke andre utslipp til luft og vann.

Dette har medført at det til dels har vært vanskelig å finne gode tall for alle miljøeffekter i alle steg av verdikjedene.

1.4

DISKUSJON OM ANALYSEN

Å sammenligne fysisk kommunikasjon med elektronisk kommunikasjon er vanskelig, ettersom en del elektronisk kommunikasjon, for eksempel en e-post, i liten grad direkte substituerer et brev. De nærmeste 10-20 årene kommer samfunnet sannsynligvis å gjennomgå en drastisk omstilling når det gjelder bruken av elektronisk kommunikasjon, og mye av dagens forbruk og vaner vil se annerledes ut i 2020. Allerede i dag ser vi at kommunikasjon i økende grad skjer gjennom sosiale medier, og innen kort tid kommer sannsynligvis lesebrett til å finnes i mange hjem. Hvilken betydning det vil ha for papirforbruket er imidlertid høyst usikkert. Det var mange i dataalderens begynnelse, og spesielt da PC-en ble introdusert, som spådde at vi i dag skulle leve i et papirløst samfunn, hvilket ikke har vist seg å stemme. Vi bruker minst like mye papir i dag som

R-2010-028

9

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

tidligere. En studie fra mediebyrået Carat viser at kundeavisene som mottas i postkassen i stor grad er startstedet for elektronisk aktivitet, så det ene mediet erstatter heller ikke nødvendigvis de andre (Carat, 2010).

I denne rapporten ser vi kun på miljøeffektene og tar ikke med samfunnsnytten, men det kan være interessant å reflektere kort om dette. En viktig aspekt å ha med seg er at det er mottageren som bestemmer hvordan hun eller han vil bli kommunisert med. Postcomms årlige gjennomgang av postmarkedet viser at til tross for utviklingen av elektronisk media, sier 49 prosent av selskapene som ble intervjuet at fysisk kommunikasjon er den viktigste kommunikasjonskanalen for virksomheten (Postcomm, 2008).

Vi kommer til å bruke mer og mer elektronisk kommunikasjon. Ifølge en rapport fra the Climate Group for the Global eSustainability Initiative (GeSI) (the Climate Group, 2008) Smart 2020 – vil utslippene av klimagasser3 fra IKT-bransjen øke dramatisk fram til 2020.

Samtidig vil denne utviklingen lede til at de totale klimagassutslippene reduseres, ettersom digitaliseringen vil bidra til reduserte utslipp i andre sektorer. Econ Pöyry konkluderer i en rapport for Fornyings- og Administrasjonsdepartementet at IKT kan gå fra å være en del av klimautfordringen til å bli en viktig del av løsningen ved å forenkle, rasjonalisere og erstatte en rekke funksjoner og tjenester. I dag står IKT, gjennom produksjon og drift, for ca. 2,5 prosent av de globale klimagassutslippene. Samtidig viser anslag at IKT kan bidra til å redusere totale klimagassutslipp med opptil 15 prosent innen 2020 gjennom en rekke tiltak. IKT kan for eksempel bidra til redusert reiseaktivitet gjennom fjernsamarbeid, overgang fra materielle til virtuelle produkter og energieffektivisering i bygninger og transportmidler (Econ Pöyry, 2009).

Det er også viktig å huske på at det er vanskelig å sammenligne fysisk kommunikasjon med elektronisk kommunikasjon. Det er flere forklaringer på dette. Når man sender et brev kan avsender bestemme og ha kontroll på miljøbelastningen. Når man sender en e-post eller en sms vet man ikke hvilken vei meldingen tar fra avsender til mottaker, samt at man ikke vet hvilken type utstyr mottageren har. Mottageren kan ha en energieffektiv bærbar PC som slås av når den ikke er i bruk, eller en stasjonær PC med en gammel skjerm som aldri skrues av. I tillegg er utviklingen av elektroniske kommunikasjonsmedier veldig rask, og de PC eller mobiltelefoner som brukes i dag vil i liten grad være i bruk om 5 år. Miljøbelastningen fra nyere PC og mobiltelefoner er langt mindre enn fra eldre utstyr: PC’er blir mer og mer energieffektive, og smarte ladere som ikke bruker strøm når de sitter i eluttaket er på vei inn på markedet (the Climate group, 2008).

Til tross for utfordringen med å finne fellesnevnere har Pitney Bowes (2008) prøvd å lage en referansebane for å sammenligne kommunikasjon via postkasse med e-post. De konkluderer imidlertid med at det er umulig å foreta en bred sammenligning av karbonfotavtrykkene fra post og e-post, fordi karbonfotavtrykkene fra begge kommunikasjonsmåtene avhenger av et stort sett med variabler over hele livsløpet.

En viktig forskjell mellom de to verdikjedene er at for elektronisk kommunikasjon er brukerfasen mye viktigere, og spesielt hva gjelder utslipp av kulldioksid. For den fysiske verdikjeden er denne fasen mer eller mindre irrelevant.

3

En drivhusgass (klimagass) er en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, og som ved økte konsentrasjoner vil bidra til global oppvarming. Karbondioksid (CO2) er den viktigste klimagassen.

R-2010-028

10

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

2

FYSISK KOMMUNIKASJON

I denne rapporten omfatter fysisk kommunikasjon brev og postreklame som distribueres av Posten til mottakernes postkasse. Brev og postreklame deles inn i adressert og uadressert kommunikasjon. Adressert kommunikasjon kan enten sendes som A- eller Bpost, avhengig av hvor raskt den skal nå mottakeren. Mesteparten av denne kommunikasjon er såkalt print, for eksempel kontoutskrifter fra en bank. Uadressert kommunikasjon kan sammenlignes med B-post. Uadressert kommunikasjon er typisk fargeglade brosjyrer som er trykket.

2.1

VERDIKJEDEN

Vi har analysert verdikjeden for fysisk kommunikasjon – brev og postreklame - og på bakgrunn av denne gjort de avgrensninger som er relevante for et miljøregnskap.

Verdikjeden til brev og postreklame består av en rekke aktører. Vi har tatt utgangspunkt i modellen illustrert i Figur 2.1, der de fire første stegene er en del av produksjonssteget i Figur 1.1.

Figur 2.1

Skogbruk • Tre/flis

Verdikjede for fysisk kommunikasjon

Produksjon av innsatsvare • • • •

Papirmasse Papir Lim Etc

Trykk/print

Transport

Avfall

• Trykk • Print

• • • •

• Fra brukt produkt • Fra produksjons stegene

Av råvare Av innsats Av produkt Distribusjon

Første ledd i verdikjeden er uttak av tømmer, dvs. skogbruket, som leverer virke til den trebaserte industrien, treforedling og til energiproduksjon. Første ledd i den tremekaniske industriens foredling består av aktører innen treindustrien, som i sin tur er leverandører til andre trebaserte foredlingsbedrifter, for eksempel produsenter av ferdighus og bygningsartikler. I tillegg leverer de flis og biprodukter til treforedlingsbedriftene. Treforedlingsbedriftene består av masse-, papp og papirprodusenter. Vi har ikke tatt med eventuelle grossistledd i verdikjeden, men antar at størstedelen av papirprodusentene leverer varer direkte til trykkerier. Skog- og trenæringen er transportintensiv. Virke fra nasjonale skogeierne fraktes i hovedsak med bil og jernbane til sagbruk og treforedlingsfabrikker.

Importert virke fraktes hovedsakelig med båt. De ferdige produktene krever også mye transport, både fra skogbruk til papirprodusenter, fra produsent til kunde, distribusjon av post og til slutt til avfall. Til slutt blir papiret til avfall, og blir enten gjenvunnet eller går til forbrenning eller deponi.

Fysisk kommunikasjon er delt opp i adressert og uadressert kommunikasjon. Adressert kommunikasjon består hovedsakelig av printet materiale – ”brev”, mens uadressert hovedsakelig er trykket, se også Figur 2.3. Print kalles også digitaltrykk, og er en direkte elektronisk overføring av originaler fra datamaskin (for eksempel en grafisk arbeidsstasjon eller en PC) til en trykkemaskin uten bruk av trykkplater e.lign. (Profiltorget, 2010).

R-2010-028

11

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

2.1.1

Adressert kommunikasjon

Ifølge statistikk fra Posten, basert på de 50 største kundene for adressert kommunikasjon, printes 96 prosent i Norge og de resterende 4 prosent i Norden (i hovedsak Danmark). I Norge er den største aktøren Strålfors som har mer enn 50 prosent av printmarkedet. Vi har derfor valgt å bruke tall fra Strålfors prosesser i miljøregnskapet. Adressert kommunikasjon består vanligvis av et brev, eventuelt et innstikk og en konvolutt. 40 prosent av kommunikasjonen (i vekt) er innstikk som kan være både trykket og printet.

Strålfors har liten kontroll på produksjonen av innstikkene, og vi har derfor valgt å behandle dem som trykket produkt. I tillegg sendes en del kataloger (for eksempel Ellos og HM) med adressert post (B-post), men dette er trykket material.

Strålfors kjøper 70 prosent av alt som går ut i deres konvolutter (med andre ord ”brev”) fra Grafisk produksjon i Ljungby i Sverige. Papiret blir levert enten på rull, og da kommer 99 prosent fra M-real, eller på ark, hvor 70 prosent kommer fra M-real. Alt i alt kommer ca 80 prosent av papiret fra M-real. M-real produserer papiret i Husum Mill i Sverige. Papiret heter Modo Preprint Plus 80-115 g/m² og er et trefritt, ubestrøket ekstra hvitt papir som består av 60 prosent kjemisk masse. 62 prosent av tømmeret som de bruker kommer fra Sverige, de resterende fra Russland (16 prosent) og Baltikum (21 prosent). Den totale andelen av tømmeret som er sertifisert i papiret, som kjøpes fra M-real, er 32 prosent. Mreal bruker ikke gjenvunnet papir i sin produksjon.

I tillegg kjøper Strålfors konvolutter fra to ulike produsenter i Norge: Lyche Konvolutt AS og Bong. Vi har kun fått informasjon fra Lyche som produserer sine konvolutter i Norge (80 prosent) og Tyskland (20 prosent). Papiret i konvoluttene kommer fra UPM-Kymmene i Finland.

Posten mottok i 2009 2.439 tonn fra Strålfors. Ifølge tall fra Strålfors var 1.400 tonn av dette papir og konvolutter. Det betyr at 40 prosent av adressert kommunikasjon består av innstikk, og 60 prosent av printet material (”brev” og konvolutt). Vi har videre antatt at halvparten (i vekt) av det printede materialet er konvolutt og halvparten er brev.

2.1.2

Uadressert kommunikasjon

Når det gjelder uadressert kommunikasjon, viser statistikk basert på Postens 50 største kunder for uadressert reklame, at 78 prosent av papiret som distribueres via Posten blir trykket i de nordiske landene. ”Trykk” er en prosess der en original omdannes til filmer som så brukes som basis for trykkplater – en for hver farge (Profiltorget, 2010).

Mesteparten, 55 prosent, trykkes i Norge, og 23 prosent i øvrige Norden. De resterende 22 prosentene blir trykket i andre europeiske land, som Tyskland, Nederland, Polen og Italia. Store trykkerier utenfor Norden som leverer produkter til det norske markedet er Mohn Drucke i Tyskland, Kroonpress i Estland og Winkowski i Polen.

R-2010-028

12

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 2.2

Fordeling av hvor post som distribueres i Norge trykkes

Europa; 22 % Norge Norden Norden; 23 %

Norge; 55 %

Europa

Ifølge Stora Enso kommer rundt 70 prosent av alt papiret som brukes til trykk i Norge fra Finland, og ca 30 prosent fra Sverige4. Stora Enso mener også at trykkeriene i Europa nesten utelukkende bruker papir som er produsert i Norden, hvilket betyr at mer eller mindre alt trykket papir som går via post i Norge er produsert i Norden.

Figur 2.3

Fordeling av 1 kg post på hhv. adressert og uadressert kommunikasjon

0,57 kg adressert kommunikasjon (printet material)

0,145 kg ”brev”

0,145 kg papir fra Sverige

0,145 kg konvolutt

0,145 kg papir fra Finland

0,28 kg innstikk og kataloger Innstikk og kataloger (f. eks postordre) som trykket material

1 kg post

0,43 uadressert reklame (trykket material)

2.1.3

0,39 kg reklame trykkes i Norge

Papir fra Finland og Sverige

0,16 kg reklame trykkes i Norden

Papir fra Finland og Sverige

0,16 kg reklame trykkes i Europa

Papir fra Finland og Sverige

Typer av papirprodukter

Papiret som brukes i Norge består hovedsakelig av 3 hovedgrupper, avispapir, magasinpapir og finpapir. Se tabell 2.1 for en beskrivelse av de ulike papirtypene.

4

Basert på intervju med Stora Enso.

R-2010-028

13

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.1

Egenskaper for ulike typer papir

Papirtype

Bruksområde

Produsert hvor?

Standard avispapir

Aviser Reklame

95 prosent av forbruket av slikt papir i Norge blir produsert i Norge.

Store produsenter er Norske Skog og Stora Enso. Ca 70 prosent er produsert i Norge, resten i Sverige.

Forbedret avispapir

Reklame

Ca 95 prosent av forbruket av slikt papir i Norge blir produsert i Norden. Norske Skog er størst.

Ukeblader Reklamemagasiner En god del går gjennom posten

Ca 95 prosent av dette produseres i Norden, særlig i Finland, Sverige og Norge. UPM-Kymmene og Sappi er største produsenter.

Ubestrøket

Kopi/kontor papir Konvolutt

Ca 90 prosent produseres i Norden. Resten i Tyskland og øvrige Europa. Stora Enso, UPMKymmene og M-Real er store produsenter

Bestrøket

Bøker Finreklame

Ca 85 prosent produseres i Norden. Resten i øvrige Europa, hovedsakelig i Tyskland og Sveits.

Stora Enso, Sappi og Arctic Paper er største produsenter.

Avispapir

Magasinpapir

Finpapir

2.2

MILJØPÅVIRKNING VED PAPIRPRODUKSJON

Hovedkomponenten i den fysiske verdikjeden er papir. Alt papir (gresk pápyros) er et tynt, flatt materiale som består av fiber som holdes sammen av elektrostatiske (vann)bindinger.

Fibrene er gjerne fra tre, men andre materialer som bomull, lin og hamp kan også brukes.

For å lage 1 kg papir brukes ca 3 kg tømmer.5 Papiret er basert på en fornybar ressurs, og det tømmeret som brukes inngår i det naturlige kretsløpet for CO2. Produksjon av papiret, trykksakene og transport medfører imidlertid flere utslipp både til luft og vann, se Boks 2.1 for en beskrivelse av ulike typer av utslipp og hvilke skadeeffekter de kan ha.

5

Intervju med M-real ved Johnas Arvidsson

R-2010-028

14

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Boks 2.1

Utslipp og miljøeffekter

Komponent

Viktige kilder

Skadevirkning

Karbondioksid (CO2)

Forbrenning av fossilt brensel, avskoging

Øker drivhuseffekten.

Metan (CH4)

Deponier, bruk av fossilt brensel

Øker drivhuseffekten og bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

Nitrogenoksider (NOx)

Forbrenning (industri, veitrafikk)

Øker risikoen for luftveislidelser (særlig NO2).

Bidrar til forsuring og skader på materialer, samt dannelse av bakkenær ozon.

Svevestøv (PM2,5 og PM10)

Veitrafikk

Øker risiko for luftveislidelser.

Svoveldioksid (SO2)

Forbrenning

Øker risiko for luftveislidelser sammen med andre komponenter. Forsurer jord og vann og skader materialer.

Flyktige organiske forbindelser (NMVOC)

Veitrafikk

Kan inneholde kreftframkallende stoffer. Bidrar til dannelse av bakkenær ozon.

Dioksiner

Treforedlings, sjøfart og avfallsforbrenning

Oppkonsentreres i organismene og i næringskjedene. Kreftfremkallende.

Miljøgifter (arsen, benzen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv)

Treforedling, trafikk, forbrenning,

Kreftfremkallende og/eller gir akutte skader. Flere oppkonsentreres i næringskjeden

Organiske stoffer

Papirproduksjon

Forbruker oksygen ved nedbrytning i vann, som kan ha skadelige effekter på plante- og dyreliv.

Måles i form av KOF, kjemisk oksygenforbruk

Nitrogen (N)

Treforedling, deponier

Leder til overgjødsling av vann og vassdrag

Fosfor (F)

Treforedling, deponier

Leder til overgjødsling av vann og vassdrag

Miljøgifter (arsen, benzen, kadmium, kobber, krom, kvikksølv)

Papirproduksjon, deponier

Kreftfremkallende og/eller gir akutte skader. Flere oppkonsentreres i næringskjeden

Utslipp til luft

Utslipp til vann

Kilde: SSB, Miljøstatus i Norge

Miljøbelastning fra papirproduksjon oppstår som følge av bruk av vann, kjemikalier og energi. Dette forbruket gir utslipp til luft av klimagasser, svovel- og nitrogenforbindelser, utslipp til vann av organiske stoffer, samt restprodukter (kjemikalier, slam) som må behandles. Tabell 2.2 viser utslipp av klimagasser ved papirproduksjon fra en rekke tidligere studier.

R-2010-028

15

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.2

Utslipp av klimagasser ved papirproduksjon

Kilde: Pitney Bowes Inc (2008)

Spesifikke miljøproblemer knyttet til produksjon av papir basert på jomfruelige råvarer, dvs. tømmer, er:

mulig fare for skogsødeleggelser, både grunnet hogst og kjemikalieforbruk, samt mulig reduksjon av biologisk mangfold

utslipp av klorerte organiske forbindelser til vann

utslipp av svovel- og nitrogenforbindelser til luft

bleking som produserer klororganiske forbindelser som langsomt blir brutt ned i naturen, og som kan skade vannlevende organismer

produksjon av cellulosemasse kan gi utslipp av metaller med fare for helse- og miljøskade.

Spesifikke miljøproblemer knyttet til produksjon av papir basert på returfibrer er:

bruk av avsvertingskjemikalier som kan gi helse- og miljøskade

eventuelle utslipp av metallholdig slam

eventuelle utslipp av klorerte organiske forbindelser til vann.

2.2.1

Uttak av råvare: tømmer og trevirke

Tre og papir er i utgangspunktet bærekraftige ettersom de både er fornybare og gjenvinnbare ressurser. Skogens vekst skapes i fotosyntesen mellom solenergi, CO2 og vann, og denne prosessen gjør skogen til en fornybar kilde for trefiber og energi, se Figur 2.2.

Skogen binder også CO2, og totalt lagrer verdens skoger ca 100 ganger verdens årlige klimautslipp. Hvis skogvolumet økte med en prosent, ville verden ha vært CO2 nøytral. Det er derfor viktig å stoppe den globale avskogingen, men det er samtidig optimalt i et klimaperspektiv å avvirke hogstmoden skog og plante ny skog. I Vest-Europa er 42

R-2010-028

16

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

prosent av landområdene dekket av skog, noe som tilsvarer en økning med 30 prosent siden 1950. I Norge utnyttes bare 40 prosent av årlig skogstilvekst industrielt (Norske Skog, 2010).

Figur 2.2

Skogens kretsløp (Norsk industri, 2010)

Europas skoger øker i utbredelse i et omfang som tilsvarer 1,5 millioner fotballbaner hvert år, og bærekraftig skogbruk er en sterk driver til denne utviklingen (cepi, 2010).

Alt trevirke som brukes i norsk papirproduksjon og mye som er brukt i nordisk papirproduksjon er hentet fra sertifiserte selskaper. Skogssertifikat er en spesiell type av miljømerke, som garanterer at det tømmer eller trevirke som brukes er (legalt) innkjøpt og stammer fra sertifiserte skoger. Skogsertifisering er et frivillig instrument for å sikre et økologisk, sosialt og økonomisk bedre skogbruk. De to viktigste ordningene for sertifisering av skog er PEFC (Program for the endorsement of forest certification schemes) og FSC (Forest Stewardship Council), se Boks 2.2 for en beskrivning av disse ordningene. For tiden er omtrent 7 prosent av verdens skoger sertifiserte.

R-2010-028

17

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Boks 2.2

Sertifiseringsordninger for skogbruk

FSC (Forest Stewardship Council) er en internasjonal frivillig organisasjon som ble dannet i 1993. Organisasjonen arbeider for en miljøvennlig, og sosialt og økonomisk bedre skjøtsel av skog. Sertifisering i henhold til FSC er basert på at man følger eller oppfyller ti internasjonale prinsipper og kriterier for skogsbruk. Nasjonale sertifiseringsstandarder settes opp i samsvar med de internasjonale FSC prinsippene og kriteriene i en nasjonal samarbeidsprosess. I dag er det FSCsertifisert skogareal i 65 land, blant annet i Sverige, Polen, USA, Brasil og Sør-Afrika.

Omkring 60 millioner hektar skog er sertifisert.

I Norge eksisterer det for tiden ikke FSCsertifisert skog. Det har heller ikke blitt utviklet en egen FSC-standard for norske skoger, men gjennom den nye Levende Skog enigheten har alle partene forpliktet seg til å bidra til at en FSC prosess skal komme i gang, og at det utarbeides en egen FSC standard for Norge.

PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification Schemes), er en uavhengig, non-profit, frivillig organisasjon, dannet i 1999. Dette er en paraplyorganisasjon for nasjonale og regionale ordninger for skogsertifisering. De ordninger som deltar er basert på internasjonalt “godkjente” krav og nasjonale tilpasninger. I Europa har man blitt enig om prinsippene på ministernivå. Det er forholdsvis store forskjeller mellom standardene i de ulike landene. Formålet for PEFC-Norge er å legge forholdene til rette for at sertifisering av skog etter Levende Skogs Standarder for et bærekraftig skogbruk i Norge skal kunne knyttes opp mot PEFC. PEFC-Norge består av: Norges Skogeierforbund, Norsk Skogbruksforening, Treforedlingsindustriens Bransjeforening, Treindustrien, Fellesforbundet og Jenter i Skogbruket. Statskog SF og Det norske Skogselskap møter som observatører.

Kilde: fsc, 2010; pefc, 2010

Ved vurderingen av miljøbelastningen ved uttak av tømmer fra skogen, har vi valgt å kun se på utslipp ved transport av tømmeret til fabrikk. Grunnen til dette er at vi forutsetter et bærekraftig skogbruk som generer marginale utslipp. Flere studier hevder at bærekraftig skogbruk faktisk kan redusere nettoutslipp av CO2, forutsatt at man tar ut gammel skog og erstatter denne med nye trær med et større opptak av CO2.

2.2.2

Totale utslipp fra skogsbruk

I Tabell 2.3 har vi sammenstilt utslippene til luft fra skogsbruk, dels totalt og dels fordelt pr. husholdning. I Tabell 2.4 har vi fordelt utslippene etter ulike typer av fysisk kommunikasjon.

Tabell 2.3

Utslipp fra skogsbruk, totalt og pr. husholdning

Utslipp

Totalt (kg)

Pr. husholdning (g)

NOx

74 238

34,64

PM10

776

0,36

Tabell 2.4

Totale utslipp pr. husholdning oppdelt i ulike typer kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

NOx

4,89

15,59

14,90

PM10

0,05

0,16

0,16

2.2.3

Produksjon av papir

Som drøftet ovenfor (kap. 2.1) antar vi at alt papir som brukes til både adressert og uadressert kommunikasjon kommer fra Norden. Det er rimelig å anta at miljøstandarder og miljøkonsekvenser er forholdsvis like i de nordiske landene, og vi har sammenlignet noen av de store papirprodusentene som M-Real, Holmen, Norske Skog og UPM-

R-2010-028

18

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Kymmene. Utslippen av CO2 varier fra 112 til 264 g/kg papir, avhengig av de energikilder som brukes på anleggene. Vi har valgt å bruke utslippsdata fra M-Real, da vi vet at mye av papiret kommer derfra. De viktigste miljøeffektene ved produksjonen av papir hos MReal fremkommer i Tabell 2.5.

Alle papirprodusentene er med og støtter initiativet Paper Profile, som er en frivillig, internasjonalt tilpasset miljødeklarasjon av papirprodukter. Paper Profile fungerer som en miljødeklarasjon for de enkelte papirproduktene som følger en felles standard, og som bl.a. inneholder informasjon om produktsammensetning, sentrale miljøparametere, miljøledelse og innkjøp av trevirke.

Tabell 2.5

Utslipp fra papirproduksjon g/kg papir

Utslipp til luft CO2 (inkl. utslipp fra innkjøpt elektrisitet)

112

SO2

0,72

PM10

0,027

NOx

1,84

Utslipp til vann COD

11,9

N

0,252

Kilde: M-Real.

2.2.4

Produksjon av konvolutter

Konvoluttene som brukes i adressert kommunikasjon har vi forutsatt at produseres ved Lyche Konvolutt AS i Drammen. En konvolutt består ifølge Lyche av:

Papir (produsert av UPM-Kymmene, Finland)

Vindusfolie (produsert av Multiplastics, England)

Siliconstraps (produsert av Mondi, Finland)

Lim (produsert av Eukalin, Tyskland)

Trykkfarge (produsert av Doneck, Nederland)

Mengden råvarer pr kg konvolutt vises i Tabell 2.6 (informasjonen er hentet fra Årsrapport Miljø der innsatsvarene siliconstraps og vindusfolie ikke er inkludert). Lyches prosesser tilfredsstiller miljøkravene til det nordiske miljømerket Svanen. Praktisk talt alt svinn og avfall fra produksjonsaktivitetene blir resirkulert eller destruert på en forsvarlig måte.

Tabell 2.6

Innsatsvarer i produksjonen av konvolutter, kg/kg ferdig konvolutt

Råvarer

Vekt (kg)

Papir

1,663

Lim

0,021

Farge: vann basert

0,006

Sprit

0,004 (dl)

Kilde: Lyche Konvolutt AS

Som det fremkommer av Tabell 2.6 er bruken av andre innsatsvarer liten sammenlignet med papir. I tillegg er disse produsert i Europa med forholdsvis strenge miljøkrav, bl.a.

R-2010-028

19

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

regulert gjennom IPPC-direktivet6, dvs. at utslippene pr. kg konvolutt kan antas å være marginale. Vi har derfor valgt å ikke ta med utslipp som genereres ved produksjon og transport av disse i det totale miljøregnskapet, men kun fokusere på utslipp koblet til produksjon av konvoluttene, samt produksjon og transport av papiret. Sistnevnte skjer ved UPM Kymmenes fabrikk i Kaipola, Finland. UPM Kymmene er miljøsertifisert i henhold til ISO 14001-standarden7, og i tillegg er fabrikken i Kaipola sertifisert i henhold til EMAS (Eco-Management and Audit Scheme).8 Vi forutsetter samme energiforbruk og utslipp som ved M-Real.

Utslippen fra produksjon av konvolutt er i hovedsak koblet til bruk av energi. Lyche bruker 0,07 kWh pr. 1.000 konvolutter. Strålfors bruker i hovedsak C5 konvolutter og 1.000 C5 veier 7,1 kg. Energiforbruk pr. kg konvolutt er dermed 0,01 kWh. 2.2.5

Totale utslipp ved papirproduksjonen

I Tabell 2.7 har vi sammenstilt utslippene til luft ved produksjon av papir og konvolutter, dels totalt og dels fordelt pr. husholdning. I Tabell 2.8 har vi fordelt utslippene etter ulike typer av fysisk kommunikasjon.

Tabell 2.7

Utslipp ved papirproduksjon, totalt og pr. husholdning

Utslipp

Totalt (kg)

Pr. husholdning (g)

CO2

11 654 002

5 438

SO2

74 919

35,0

NOx

191 459

89,3

PM10

2 809

1,31

N

26 222

12,2

COD

1 238 238

578

Tabell 2.8

Totale utslipp pr. husholdning oppdelt i ulike typer kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

CO2

761

2 447

2 338

SO2

4,89

15,73

15,03

NOx

12,51

40,20

38,42

N

1,71

5,51

5,26

PM10

0,18

0,59

0,56

COD

80,89

260,0

248,5

6

Direktiv om integrert forebygging og begrensning av forurensning (EUs rådsdirektiv 96/61 EF), som samler reguleringen av alle forurensende utslipp fra én og samme virksomhet i én tillatelse

7

ISO 14001 er en internasjonal standard som krever at virksomheten innfører et system for miljøstyring. Standarden krever blant annet at det utarbeides en egen miljøpolicy, og at det jobbes målrettet med mer energieffektive produksjonsmetoder.

8

EMAS er en frivillig ordning for miljøregistrering av virksomheter innen EU. En EMAS-godkjenning betyr at bedriften både overholder og går lenger i sitt miljøarbeid enn det som er lovfestede miljøkrav

R-2010-028

20

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

2.3

MILJØPÅVIRKNING VED TRYKKING OG PRINTING

Som nevnt ovenfor blir uadressert kommunikasjon trykket, mens adressert kommunikasjon printes (med unntak av innstikkene som normalt er trykket). Nedenfor beskriver vi miljøbelastningen ved hhv. trykking og printing.

2.3.1

Trykking

Det brukes en rekke råvarer og stoffer i trykkeprosessen som kan medføre utslipp av miljøskadelige stoffer. Produksjon, bruk og utslipp av fargestoffer og bruk av løsemidler og fuktevann kan ha betydelige miljøkonsekvenser, både i form av helse- og miljøfarlige kjemikalier, og når det gjelder energibruk.

Tallene vi har fått oppgitt fra Posten viser at ca 55 prosent av alt trykket materiale som går via Posten trykkes i Norge, ca 23 prosent trykkes i Norden for øvrig, og ca 22 prosent i Europa. For trykkeriene i Norden antar vi at de har omtrent samme miljøbelastning, dels grunnet lignende miljøreguleringer, og dels at vi for elforbruket, som er den største kilden til utslipp, antar samme utslippskoeffisient for de nordiske landene. I tillegg er de fleste store trykkerier i Norden Svanemerket, noe som sikrer tilnærmede null utslipp av kjemikalier og farlige stoffer til vann eller jord, og gjenvinning av avfallet fra trykkeprosessen. Kravene som Svanen stiller på trykkerier er dels obligatoriske og dels poenggivende. De obligatoriske kravene er knyttet til bruk av trykkfarger, folier, lakk, lim, toner, blekk, løsningsmidler, fuktevannstilsetninger og algemidler. De såkalt poenggivende kravene betyr at trykkeriene kan velge mellom forbedrende tiltak knyttet til valg av papir, mengde papiravfall, redusert energiforbruk og kjøp av miljømerkede produkter og tjenester.

For å finne ut miljøbelastningen ved trykking i Norge og Norden har vi tatt utgangspunkt i et norsk trykkeri. Noen av de største trykkeriene i Norge som også står for en stor andel av det trykte materialet som distribueres via Posten er Norprint, Hjemmet Mortensen, Aktietrykkeriet, Ålgård Offset, Naper, Aller trykk, Schibsted Trykk og 07 gruppen. Vi har valgt å ta utgangspunkt i data om utslipp fra Norprint, se tabell 2.7. Norprint angir at man i 2009 brukte 7.878 MWh naturgass, 3.413 MWh elektrisitet, og cirka 12.000 tonn papir, hvorav omtrent 10 prosent gikk til svinn. Vi har også sett på et trykkeri i Tyskland (Mohn Drucke) for å få et bilde av utslippene fra et trykkeri utenfor Norden, se tabell 2.8. Den store forskjellen mellom nordiske og europeiske trykkerier er CO2-utslipp fra elforbruket, ettersom utslippene av CO2 pr. kWh (utslippskoeffisienten) er lavere i det nordiske kraftmarkedet hvor man har en stor andel vannkraft, enn i for eksempel Tyskland, hvor man har en stor andel kullkraft.

Tabell 2.7

Oversikt utslipp fra nordisk trykkeri (Norprint)

Utslipp

g/kg produkt

Kilde

CO2

180

Bruk av naturgass og elektrisitet

CO

0,275

Bruk av naturgass

NOx

0,165

Bruk av naturgass

Hydrokarbon

0,002

Bruk av naturgass

Kilde: Norprint

R-2010-028

21

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.8

Oversikt utslipp fra Mohn Drucke

Utslipp

g/kg produkt

CO2

198

CO

0,00021

SO2

0,00001

NOx

0,00044

N

0,00308

PM10

0,00001

CH4

0,0059

Kilde: Mohn Drucke

2.3.2

Print

Vi bruker data fra Strålfors printing prosess for å beregne miljøbelastningen i denne delen av verdikjeden. Som nevnt ovenfor består adressert kommunikasjon vanligvis av et brev, eventuelt et innstikk og en konvolutt. 40 prosent av kommunikasjonen (i vekt) er innstikk som kan både trykkes og printes. Strålfors har liten kontroll på produksjonen av innstikkene, og vi har derfor valgt å behandle dem som trykket produkt.

Ifølge Strålfors er det energiforbruket som er den største miljøbelastningen i deres produksjonsprosess. Energiforbruket i 2009 var totalt 3,4 GWh, fordelt på el og fjernvarme. Alt Strålfors produserer distribueres med Posten. Den totale produksjonen var ifølge Posten, som veier inngående post, 2,44 tonn. Det betyr at energiforbruket pr kg post produsert av Strålfors er 1,39 kWh. Strålfors bruker printpulver (toner) som de i hovedsak kjøper fra Xerox. I 2009 brukte de cirka 6,6 tonn printpulver. Toner består av polymerer (75-90 prosent), jernoksider (ca 20 prosent) og pigment/karbonsvart (5-10 prosent), og ingen av disse er giftige ifølge Xerox safety data sheet.

Svinnet i prosessen var i 2009 ca 58 tonn (tilsvarende 2 prosent), og er det samme som reprint og eventuell feil i materiell som går til sikkerhetsmakulering. Dette blir behandlet som avfall, se også kapittel 3.6.

Utslippet fra printingprosessen vil således kun være CO2 fra bruk av elektrisitet: 150 gCO2/kg printet produkt.

2.3.3

Totale utslipp ved trykking og print

Tabell 2.9 viser de totale utslippene fra print- og trykkprosessen for den mengde brev og postreklame en husholdning mottar i løpet av et år. Tabell 2.10 viser utslippene fordelt på A-post, B-post og uadressert reklame.

R-2010-028

22

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.9

Utslipp ved trykking og print, totalt og pr. husholdning

Utslipp

Totalt (kg)

Pr. husholdning (g)

CO2

12 907 274

6 023

CO

15 925

7,43

SO2

0,176

0

NOx

9 560

4,46

N

50

0,023

PM10

0,146

0

CH4

10

0,005

Hydrokarbon

116

0,05

Tabell 2.10

Totale utslipp pr. husholdning oppdelt i ulike typer kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

CO2

843

2 710

2 590

CO

1,040

3,344

3,195

SO2

0

0

0

NOx

0,625

2,007

1,918

N

0,003

0,011

0,010

PM 10

0

0

0

CH4

0,001

0,002

0,002

Hydrokarbon

0,008

0,024

0,023

2.4

TRANSPORT INN TIL POSTEN

Transport av den fysiske kommunikasjonen, unntatt distribusjonen, består av følgende fire ledd: 1) transport av tømmer (og andre innsatsvarer) til papirprodusenten, 2) transport av papir (og andre innsatsvarer) til hhv. trykking og printing, 3) transport av ferdige produkter til Posten og 4) transport av avfall. Vi har fokusert på transporten av tømmer og papir ettersom det utgjør den helt klart største mengden. Transport av øvrige innsatsvarer er vesentlig mindre, samt mer usikker, og innenfor dette prosjektet har det ikke vært mulig å beskrive den i detalj.

2.4.1

Transport av tømmer til papirfabrikk

Vi baserer transport av tømmer på informasjon fra M-reals anlegg i Sverige. M-reals tall er sannsynligvis ikke representative for skogbruket generelt, men en stor del av papiret kommer fra Sverige, og vi tror derfor M-reals tall vil gi et godt estimat på hvor langt tømmeret transporteres. Ifølge M-real transporteres tømmeret totalt 615 km, hvorav 25 prosent transporteres med lastebil, 58 prosent med båt og 17 prosent med tog.

2.4.2

Transport av papir til print

Papir til print transporteres med trailer fra M-real, Husum (Sverige) til lager i Ljungby (985 km) i Sverige, og videre til Oslo (500 km, dvs. totalt 1.485 km). Papir til konvolutt transporteres i hovedsak med skip fra UPM-Kymmenes anlegg i Kaipola, Finland til Oslo (1.500 km).

R-2010-028

23

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Strålfors produksjon er plassert i Oslo, og vi inkluderer derfor ikke med noen transport av print til postterminal. I distribusjonen inngår lokal hentning av brev og postreklame, og denne transporten vil bli inkludert der.

2.4.3

Transport av papir til trykk

Som nevnt kommer mesteparten av papiret som trykkes i Norge fra Sverige og Finland. Vi har antatt de 30 prosentene som kommer fra Sverige er produsert på M-reals anlegg i Husum, og at de 70 prosentene fra Finland kommer fra UPM-Kymmenes anlegg i Kaipola.

For den andelen som trykkes i Norden har vi antatt at alt transporteres med trailer 600 km.

Den delen som trykkes i Europa trykkes også på papir fra Sverige og Finland. Vi har antatt at alt transporteres på trailer 300 km og skip 800 km.

2.4.4

Transport av trykket materiale til Oslo

55 prosent av brev og postreklame som trykkes, blir trykt i Norge. Som for printet material inngår denne transporten i distribusjonen.

23 prosent trykkes i Norden, og her har vi antatt Stockholm som middeldistanse (529 km), samt at alt kjøres med trailer.

22 prosent trykkes i Europa. To av de største trykkeriene er Mohn Drucke i Tyskland og Winkowski i Polen. Vi har antatt at 50 prosent trykkes på hver av disse to trykkerier.

Transport fra Winkowski til Oslo skjer med trailer (1.555 km). Transport fra Mohn Drucke til Oslo skjer med trailer (275 km) og skip (824 km) (Econ, 2008).

2.4.5

Transport av avfall

Basert på opplysninger fra Rekom forutsetter vi at 75 prosent av papiret blir levert til papirgjenvinning, og at 25 prosent går til energiutnyttelse.

Bl.a. basert på STØ (2009) antar vi at halvparten av papiret som materialgjenvinnes blir gjenvunnet ved Norske Skogs fabrikk i Skogn, og at resten blir eksportert til gjenvinning i Sverige eller Asia. For forbrenning antar vi at 85 prosent forbrennes i norske anlegg og at 15 prosent eksporteres til Sverige, basert på informasjon fra Rekom om at ca 15 prosent av restavfallet for tiden blir eksportert til Sverige.

Transportavstandene for hhv. gjenvinning og forbrenning er hentet fra STØ (2009), og er antatt å være 800 km for gjenvinning (uansett om denne skjer i Norge eller Sverige), 85 km for energiutnyttelse i Norge, og 419 km for energiutnyttelse i Sverige.

2.4.6

Utslippsfaktorer

For trailer har vi brukt samme utslippsfaktorer som Posten, og for skip har vi brukt utslippsfaktorer fra Econ (2009), se Tabell 2.11.

Tabell 2.11

Utslippsfaktorer for transport

Utslippsfaktor

Skip (g/tonnkm)

Trailer (g/tonnkm)

CO2

4,688

50,6

NOx

0,100

0,077

PM10

0,001

0,001

SO2

0,006

0,002

2.4.7

Totale utslipp ved transport

Tabell 2.12 viser de totale utslippen fra transport under de ulike leddene som er beskrevet ovenfor. Tabell 2.13 viser utslippene fordelt på A-post, B-post og uadressert reklame.

R-2010-028

24

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.12 Utslipp

Totale utslipp fra transport Totalt (kg)

Pr. husholdning (g)

CO2

7 896

3,684

NOx

27,02

0,013

PM10

0,31

0,000

SO2

1,25

0,001

Tabell 2.13

Totale utslipp fra transport oppdelt i ulike former for kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

CO2

0,424

1,592

1,519

NOx

0,002

0,006

0,005

PM10

0,000

0,000

0,000

SO2

0,000

0,000

0,000

2.5

DISTRIBUSJON AV POST

Postens distribusjonsstruktur er komplisert og omfattende. Posten har utarbeidet en CO2kalkulator der man, gjennom å trykke inn det postnummeret pakken sendes fra og mottagerens postnummer, kan få informasjon om pakkens karbonfotavtrykk. Det er en meget detaljert modell som ligger bak denne beregningen, og i vår casestudie har vi benyttet oss av denne modellen, som er godkjent av CO2-fokus. For å se på miljøpåvirkningen fra all brev og postreklame som en husholdning mottar på ett år har vi imidlertid vært nødt til å gjøre en hel del forenklinger for å få en håndterbar datamengde.

Det finnes i dag 12 hovedterminaler. Den adresserte kommunikasjonen kan følge to ulike postganger: A- og B-post, der A-posten er garantert å komme fram følgende virkedag, mens B-post tar 3-5 virkedager. Den uadressert reklamen følger stort sett samme distribusjonsmønster som B-post, og vi har derfor valgt å bruke samme distribusjonstall som for B-post. I hovedpostgangen (mellom hovedterminalene) i regionen 4-9, hvilket omfatter Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark, fraktes B-post i hovedsak med tog, og A-post i hovedsak med fly. De fleste togene drives av el (78 prosent av totalt transportarbeid med tog), men en del går også på diesel (22 prosent). I regionen 0-3, hvilket omfatter Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Hedemark og Oppland), fraktes alt på trailer (som tar minst 20 tonn). Mellom 03 og 4-9 fraktes B-post i hovedsak med tog, og A-post i hovedsak med fly. For den lokale postgangen, dvs. fra hovedterminalen til lokalkontoret (og fra lokalkontor til hovedterminal) skjer transporten med lastebil (5 - 11 tonn). I lokaldistribusjon (fra lokalkontoret til mottakers postkasse) bruker Posten i dag 92 prosent varebil (mindre enn 3,5 tonn). Postens mål er å redusere andelen bil i lokaldistribusjonen med 50 prosent innen 2015, og overføre distribusjonen til el-moped, el-biler, e-traller, og gående og syklende bud.

Vi har i samråd Posten funnet en måte å beregne utslippet fra distribusjon av post og reklame for en gjennomsnittlig husholding i Norge, som gir et godt estimat og en god speiling av virkeligheten, se Tabell 2.14. Vi multipliserer de forskjellige boksene i Tabell 2.14 med den andel post og reklame (kg) som ble transportert i hver ”boks” forrige år, og til slutt dividerer vi med antall husholdninger (2,143 mill).

R-2010-028

25

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 2.14

Modell for å beregne utslipp fra distribusjon av post og reklame

Fra 0-3 til 0-3 A og B-post: Avstand fra lokalkontor til hovedterminal * utslipp lastebilbil + avstand mellom hovedterminaler * utslipp trailer + avstand fra hovedterminal til lokalkontor (40) * utslipp lastebil + avstand lokalkontor til mottagere * utslipp varebil * 0,92

Fra 0-3 til 4-9 A-post: Avstand fra lokalkontor til hovedterminal i 0-3 regionen * utslipp lastebil + avstand hovedterminal 0-3 til hovedterminale 4-9 (avstand fra terminal i Oslo til terminal Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger/4 inkl vektning) * utslipp fly + avstand fra hovedterminal til lokalkontor * utslipp lastebil + avstand lokalkontor til mottagere * utslipp varebil * 0,92 B-post: Samme, men transport med tog istedenfor fly og en annen vektning

Fra 4-9 til 0-3 A-post: Avstand fra lokalkontor til hovedterminal i 4-9 regionen * utslipp lastebil + avstand hovedterminal i 4-9 regionen til hovedterminalene i region 0-3 (avstand fra terminal Trondheim, Tromsø, Bergen og Stavanger/4 til terminal i Oslo (inkl vektning) * utslipp fly + avstand fra hovedterminal til lokalkontor i 0-3 regionen * utslipp lastebil + avstand lokalkontor til mottagere * utslipp varebil * 0,92 B-post: Samme, men transport skjer tog istedenfor fly og en annen vektning

Fra 4-9 til 4-9 A-post: Avstand fra lokalkontor til terminal i 4-9 regionen * utslipp lastebil + gjennomsnittlige avstanden som posten mellom terminalene i 4-9 regionen blir fraktet (inkl vektning) * utslipp fly + avstand fra hovedterminal til lokalkontor i 4-9 regionen * utslipp lastebil + avstand lokalkontor til mottagere * utslipp varebil *0,92 B-post: Samme, men transport skjer med tog istedenfor fly

2.5.1

Antagelser om avstand

Antagelser om avstand mellom lokalkontor til mottagere, hovedterminal til lokalkontor (og vise versa), og mellom hovedterminaler i 0-3 er basert på informasjon fra Posten.

Avstanden mellom hovedterminal fra 0,3 til 4-9, og fra 4-9 til 4-9 er beregnet basert på en avstandstabell og en fordelingsnøkkel som Posten har utarbeidet. Avstandene er vektet mot hvor mye som transporteres mellom de ulike hovedsentralene ifølge fordelingsnøkkelen.

Vi har brukt følgende avstander:

Lokalkontor til mottagere:

Det kjøres 200 000 km hver virkedag til 2,4 millioner postkasser. I gjennomsnitt kjøres det 0,1 km pr. postkasse, og det er 511 postkasser på en gjennomsnittlig budrute.

Hver budrute blir da på 44 kilometer, og gjennomsnittlig avstand fra distribusjonsenhet til mottaker blir da 22 km.

Hovedterminal til lokalkontor (og vise versa): 40 km

Mellom hovedterminaler i 0-3: 40 km

Mellom hovedterminaler fra 0-3 til 4-9 og fra 4-9 til 4-9 −

R-2010-028

Fra 0-3 til 4-9 (og vise versa):

26

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

−

−

Totalt A-post: 451 km9

−

Totalt B-post: 389 km10

Fra 4-9 til 4-9: −

Totalt A-post: 586 km11

−

Totalt B-post: 535 km12

Tabell 2.15 viser på hvor mye av A-post, B-post og uadressert reklame som transporteres mellom de ulike regionene.

Tabell 2.15

Oversikt over mengde A-, B-post og reklame som transporteres mellom de ulike regionene

Fra/Til

0-3

0-3 Type post

A-post

A-post

3 220

B-post

B-post

4-9

B-post Reklame

Reklame

A-post

B-post

Reklame

3 936 12 278

Reklame A-post

SUM (tonn)

4-9

7 156 17 680

10 702 1 174

29 958 16 437

1 123 1 997

2 297 1 084

4 348

SUM (tonn)

27 139

3 081 247

4 595 74 226

9

Oslo – Stavanger: 340 km, Oslo - Bergen: 320 km, Oslo – Trondheim: 365 km, Oslo – Tromsø: 1120 km; 0,23 * 340 + 0,30 * 320 + 0,33 * 365 + 0,14 * 1120 = 451 km

10

0,24 * 340 + 0,34 * 320 + 0,36 * 365 + 0,06 * 1120 = 389 km

11

Stavanger – Bergen: 170 km , Stavanger – Trondheim: 590 km, Stavanger – Tromsø: 1360 km, Bergen – Trondheim: 460 km, Bergen – Tromsø: 1220 km, Trondheim – Tromsø: 775 km; 0,16*(0,3*1360+0,16*1220+0,54*775)+0,21*(0,66*170+0,08*1360+0,25*590)+0,43*(0,33*170+0,2*1220+0,47*460)+ 0,2*(0,32*460+0,32*590+0,36*775) = 586 km

12

0,23*(0,25*1220+0,16*1360+0,59*775)+ 0,35*(0,73*170+0,05*1360 + 0,22*590)+0,28*(0,4*170+0,09*1220 + 0,52*460)+14*(0,35*460+0,51*590+0,14*775) = 535 km

R-2010-028

27

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

2.5.2

Utslippsfaktorer

Posten og Jernbaneverket regner ikke med noen utslipp fra elektriske tog, så vi har i dette miljøregnskap antatt at utslipp fra tog er 0.

Tabell 2.16.

Oversikt over utslippsfaktorer

Utslippsfaktor

Trailer >20 tonn (g/tonnkm)

Fly (g/tonnkm)

Bil 5-11 tonn (g/tonnkm)

Dieseltog (g/tonnkm)

Varebil <3,5 tonn (g/tonnkm)

CO2

50,6

2 226

140

59,3

233

NOx

0,0077

7,893

0,264

0,872

0,310

PM10

0,001

0,01

0,005

0,1

0,103

SO2

0,002

0,212

0,004

0,011

0,009

2.5.3

Totale utslipp ved distribusjon

Tabell 2.17 viser de totale utslippene fra distribusjonen. Tabell 2.18 viser utslippene fordelt på A-post, B-post og uadressert reklame.

Tabell 2.17

Totale utslipp

Utslipp

Totalt (kg)

CO2

8 043 760

3 754

NOx

28 654

13,37

PM10

707

0,33

SO2

577

0,03

Tabell 2.18

Pr. husholdning (g)

Totale utslipp fra distribusjon oppdelt i ulike former for kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

CO2

3 150

307

296

NOx

11,04

1,18

1,16

PM10

0,02

0,12

0,12

SO2

0,3

0,02

0,02

2.6

HÅNDTERING AV PAPIRAVFALL

Når papiret blir til avfall kan det enten gjenvinnes til nytt papir eller som energi, eller kasseres (dvs. deponeres eller brennes uten at energien utnyttes). Ifølge tall fra SSB ble det i 2007 generert 1.300 tonn papir, papp og kartong, og av dette ble ca 50 prosent materialgjenvunnet, 14 prosent energiutnyttet, 18 prosent deponert eller brent uten energiutnyttelse og 18 prosent gikk til annen eller uspesifisert behandling (SSB, 2009: Avfallsregnskap for Norge). Fra 1. juli 2009 er det imidlertid forbudt å deponere nedbrytbart avfall (for eksempel papir), men det er noen deponier som har fått dispensasjon fra dette forbudet, slik at det fortsatt deponeres noe avfall. Det papiret som tidligere ble deponert blir nå hovedsaklig levert til energiutnyttelse.

Andelene for de forskjellige behandlingsmåtene gjelder all slags papir, og det kan antas at papiret brukt til adressert og uadressert kommunikasjon i større grad blir materialgjenvunnet enn hva totaltallene viser. Basert på opplysninger fra Rekom forutsetter vi at 75 prosent av papiret blir levert til papirgjenvinning og at 25 prosent går til energiutnyttelse. Gjenvinning av materialer eller energi erstatter en annen ressurs/produksjon,

R-2010-028

28

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

og det kan derfor være aktuelt også å ta hensyn til miljøeffekter ved den produksjonen som erstattes. Hvis miljøeffektene er større ved den unngåtte produksjonen vil gjenvinning ha en positiv miljønytte i miljøregnskapet.

Transport av avfall Basert på opplysninger fra Rekom forutsetter vi at 75 prosent av papiret blir levert til papirgjenvinning, og at 25 prosent går til energiutnyttelse.13 Avfallet må transporteres fra husholdningene til gjenvinningsanlegg eller forbrenningsanlegg. Bl.a. basert på STØ (2009) antar vi at halvparten av papiret som materialgjenvinnes blir gjenvunnet ved Norske Skogs fabrikk i Skogn, og at resten blir eksportert til gjenvinning i Sverige eller Asia. For forbrenning antar vi at 85 prosent forbrennes i norske anlegg og at 15 prosent eksporteres til Sverige, basert på informasjon fra Rekom om at ca 15 prosent av restavfallet for tiden blir eksportert til Sverige. Den høye transporten av avfall til Sverige skyldes bl.a. deponiforbudet og begrenset forbrenningskapasitet i Norge, men denne kapasiteten vil mest sannsynlig øke de nærmeste årene, hvilket kan redusere eksporten til Sverige. Transportavstandene for hhv. gjenvinning og forbrenning er hentet fra STØ (2009), og antatt å være 800 km for gjenvinning (uansett om denne skjer i Norge eller Sverige), 85 km for energiutnyttelse i Norge og 419 km for energiutnyttelse i Sverige.

Transport av papiret til avfallsforbrenning i Norge, Sverige og til gjenvinning skjer på biler.

Materialgjenvinning Gjenvinning av papiret skjer ved en papirprodusent, enten denne er lokalisert i Norge eller i utlandet. Returpapiret inngår i produksjonen av nytt papir, og vil da erstatte uttak av tømmer. Man vil da unngå utslippene ved uttak av tømmer, men for øvrig er det ikke antatt å være noen forskjell i utslippene ved papirproduksjonen ved bruk av hhv. jomfruelig og gjenvunnet papirmasse. Det antas at 19 prosent av papiret forsvinner i prosessen, dvs. at 1 kg papir tilsvarer 0,8 kg papirmasse. 1 kg gjenvunnet papir vil dermed kunne spare utslipp av 0,026 g CO2 ved uttak og transport av tømmer. Tallet er så lite at vi velger å ikke ta med det i det totale miljøregnskapet.

Energiutnyttelse Om papiravfall brennes, produseres energi. Papir er et biobrensel som kan redusere behovet for fossilt brensel som olje og kull. Forbrenning av avfall skjer på totalt 19 anlegg i dag (Miljøstatus, 2010). De siste årene er det bygget nye forbrenningsanlegg med høy miljøstandard. Alle gamle anlegg er enten oppgradert eller nedlagt, slik at utslippene av miljøgifter er til dels vesentlig redusert. Anlegg som forbrenner avfall må ha konsesjon i henhold til avfallsforskriften kap. 10 om forbrenning av avfall. Konsesjonskravene er blitt betydelig skjerpet de siste årene. Ved energiutnyttelse genererer et tonn avfall i gjennomsnitt 2 MWh energi, under antagelse at utnyttelsesgraden er 80 prosent. Ved forbrenning av papir genereres det ikke noen nettoutslipp av CO2 (ettersom utslippene inngår i den naturlige CO2-syklusen). Energien fra forbrenning av papiravfall vil således erstatte elektrisitet og andre brensel, og ettersom avfall ikke genererer CO2 vil man ”spare” CO2 på å forbrenne papiravfall.

For å beregne nettoeffekt på klimautslipp ved energigjenvinning må man gjøre noen antagelser om hvilken energiform som blir erstattet av den energi som gjenvinnes ved forbrenningen. Ved forbrenning av avfall vil den energi som produseres erstatte både elektrisitet og andre brensel. I den norske stasjonære energibruken utgjør de fossile brenslene olje, kull, koks og gass omtrent 15 prosent, se for eksempel Econ Pöyry (2007).

13

E-post fra daglig leder, 12.03.2010.

R-2010-028

29

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Hvis vi antar at gjennomsnittlig CO2-utslipp er 0,5 kg pr. kWh for fossilt brensel14 er CO2innholdet i den norske stasjonære energimiksen 0,08 kg/kWh. Den marginale energikilden er i mange tilfeller kullkraft, med et CO2-innhold på 0,8 kg/kWh. Tabell 2.19 sammenfatter miljøeffektene ved forbrenning av papir. For en mer fullstendig oversikt over utslipp av miljøskadelige stoffer ved avfallsforbrenning vises for eksempel til ECON (2000).

Tabell 2.19

Utslipp ved forbrenning av papir Gram pr. kilo papir

CO2

0 (-160)

NOx

0,286

SO2

0,0364

PM 10

0,00104

Kilde: Econ Pöyry

2.6.1

Totale utslipp ved papiravfall

Tabell 2.20 viser de totale utslippen ved forbrenning av avfall. Tabell 2.21 viser utslippen fordelt på A-post, B-post og uadressert reklame.

Tabell 2.20

Totale utslipp ved forbrenning av papiravfall

Utslipp

Totalt (kg)

Pr. husholdning (g)

CO2 (g)

-2 969 023

-1 385

NOx (g)

675

0,315

PM10 (g)

5 307

2,476

SO2 (g)

19

0,009

Tabell 2.21

Totale utslipp fra forbrenning av papiravfall oppdelt i ulike former for kommunikasjon

Utslipp

A-post (g)

B-post (g)

Reklame (g)

CO2

-194

-623

-596

NOx

0,044

0,142

0,136

PM 10

0,347

1,114

1,065

SO2

0,001

0,004

0,004

2.7

TOTALT MILJØREGNSKAP

I tabell 2.22 har vi summert de ulike stegene i verdikjeden for den mengden brev og postreklame en husholdning mottar i løpet av et år. Totalt genereres nærmer 14 kg CO2, og det aller meste genereres i trykkeprosessen og papirproduksjonen. Transporten inn til Posten gir kun marginale utslipp, mens distribusjonen ut til husholdningene står for ca ¼

14

Naturgass har det laveste CO2-innholdet, omtrent 0,3 kg/kWh, mens kull har det høyeste, 0,8 kg/kWh. CO2-innholdet for fyringsolje ligger et sted mellom disse, avhengig av forbrenningsteknologien.

R-2010-028

30

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

av utslippene. Mesteparten av dette kommer fra A-post som blir distribuert med fly, se tabell 2.23.

Tabell 2.22 Utslipp

Totalt miljøregnskap for den mengden brev og postreklame en husholdning mottar pr. år Skogbruk

CO2 (g)

Papirproduksjon

Trykk/ print

Transport

Distribusjon

Avfall

Totalt

5 438

6 023

4

3 750

-1 385

13 82915

CO (g)

7,43

SO2 (g) NOx (g)

35

N (g) PM10 (g)

0

COD (g)

7,431

35,0

0

0

0,03

0,32

35

89,3

4,46

0,01

13,37

2,48

144

12,2

0,02

1,3

0

12,25 0

0,33

0,01

578

2 578

CH4 (g)

0,005

0,005

Hydrokarbon (g)

0,05

0,05

Tabell 2.23

Totalt klima (CO2) regnskap for den mengden brev og postreklame en husholdning mottar pr. år oppdelt i ulike former for kommunikasjon Papirproduksjon

Trykk/ print

Transport

Distribusjon

Avfall

Totalt

A-post (g)

761

843

0,42

3 150

-194

4 561

B-post (g)

2 447

2 710

1,59

310

-623

4 846

Reklame (g)

2 338

2 590

1,52

300

-596

4 634

CO2

15

Skogbruk

Tatt i betraktning at 600 000 husholdninger reserverer seg mot uadressert reklame: • Utslipp fra husholdninger som reservert seg: 9407 gram • Utslipp fra husholdninger som ikke reservert seg: 15 843 gram

R-2010-028

31

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

32

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

3

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON VIA PC OG MOBILTELEFON

For den elektroniske kommunikasjonen ser vi i denne analysen på kommunikasjon via PC og mobiltelefon. Verdikjeden er delt opp i tre hovedsteg: produksjon, bruk og avfall. Miljøbelastningen og effektene i hvert steg vil først og fremst bli vurdert kvalitativt. For elektronisk kommunikasjon er det vanskelig å vurdere miljøeffekten, blant annet ettersom sender har liten kontroll over hele verdikjeden. Sender vet ikke hvilken vei meldingen tar på world wide web (www) og hvilken type av utstyr mottageren har. Dette, sammen med den raske utviklingen i elektronisk kommunikasjon og dermed mangelen på oppdaterte tall gjør at det ikke er mulig å gjennomføre et tilsvarende miljøregnskap som for fysisk kommunikasjon.

3.1

ELEKTRONISK VERDIKJEDE

Det er til dags dato ikke gjort mange analyser av miljøbelastningen ved bruk av internett og elektronisk kommunikasjon, blant annet fordi teknologien, eller bruken av den, er relativt ny, og utvikler seg raskt. De studier som har sett på ressursbruken ved elektronisk kommunikasjon viser imidlertid at miljøpåvirkningen ikke nødvendigvis er neglisjerbar. For eksempel har EPA (United States Environmental Protection Agency) estimert at drift av datasentrene i USA står for 1,5 prosent av totalt energiforbruk i landet. Andre analyser viser til at IT-sektoren stod for 2 prosent av de globale utslippene av CO2 i 2007 (Garter, 2007; referert til i The Climate Group, 2008). Miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon vil også bli større, i takt med utviklingen innenfor dette markedet. For eksempel blir elektronisk markedsføring stadig mer energikrevende, gjennom at den i økende omfang baseres på filmer med lyd fremfor et stillbilde, og den totale energibruken assosiert med bruk av PC og mobiltelefoner øker i takt med at vi bruker teknologisk utstyr på nye måter i hverdagen.

Miljøpåvirkningen kan deles in i tre faser, se Figur 3.1, der den første delen omhandler produksjon av utstyret, den andre fokuserer på miljøpåvirkningen av å skrive, sende og lese et elektronisk budskap, og den siste omhandler miljøpåvirkningen ved kassering/ gjenvinning.

Figur 3.1

Verdikjede for miljøbelastningen fra elektronisk kommunikasjon

Produksjon av produkt

Bruk

Avfall

• PC • Skjerm • Ladere og andre tilbehør • Telefon • Transport av utstyr

• Tidsbruk • Størrelse på informasjon • Type informasjon • Transport (av informasjon)

• Material gjenvinning • Energi gjenvinning • Deponering • Transport av avfall

Man kan med fordel dele opp brukssteget i flere delsteg. Figur 3.2 viser en illustrasjon over denne mer detaljerte verdikjeden.

R-2010-028

33

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 3.2

Verdikjede for elektronisk kommunikasjon

1. Produksjon av hardware

2. Lage melding

3. Sende melding

4. Motta/lese melding

5. Lagring av melding

6. Avfall /resirkulering

I tillegg til disse stegene vil transporten mellom noen av stegene ha miljøeffekter, for eksempel transport mellom produksjonssted for det ferdige utstyret og til kjøperen/ brukeren av utstyret, samt eventuell print av melding.

Verdikjedene for å sende reklame på mobiltelefon (sms) og PC (e-post) er lik i flere steg.

Den store forskjellen er at man bruker basestasjoner (mobilmaster) når meldingen sendes (og mottas) via mobiltelefon istedenfor serverer. Meldingen lages imidlertid på PC, så denne fasen er lik. I tillegg skrives ikke meldinger som sendes på mobiltelefon ut, og det går ikke med energi til å lagre en melding på samme måte på en mobiltelefon. Livsløpet til utstyret kan også være forskjellig for hhv. PC og mobil.

3.1.1

Kompliserende faktorer

Å beregne miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon med utgangspunkt i verdikjeden gjengitt ovenfor er ikke ukomplisert, både fordi man har et ufullstendig bilde av hvilke miljøpåvirkninger som faktisk er tilstede i de ulike fasene, samt at talfestingen av de miljøpåvirkningene man har kjennskap til er usikre. Blant annet kan det være en utfordring å estimere miljøpåvirkningen i sendefasen. Elektroniske budskap kommunisert via world wide web (www) transporteres gjennom et komplekst og ikke-fysisk system. Utgangspunktet for transporten av en e-post er basert på internettprotokollen (IP). Med IP blir hver elektroniske beskjed delt opp i ulike deler, som alle kan transporteres via ulike stier, avhengig av trafikkmengden på internett. Dette medfører at geografiske distanser ikke er sammenfallende med distansene en e-post reiser for å nå mottakeren. Med andre ord er det ikke enkelt å definere verken antall eller hvilke switchere, routere og servere som er involvert i forsendelsen av en e-post, og dermed miljøpåvirkningen av å sende et elektronisk budskap (Zurkirch og Reichart, 2001: 75). At e-posten er sendt fra en avsender i Norge til en mottaker i Norge, der elektrisiteten som drifter serverne i hovedsak er basert på vannkraft, betyr ikke at det er mulig å si at utslipp assosiert med sende-fasen er tilnærmet null, ettersom e-posten kan gå innom servere i andre land der elektrisiteten for eksempel er fremstilt ved hjelp av kullkraft. Slike egenskaper ved verdikjeden til elektroniske budskap kompliserer en analyse av miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon.

En annen faktor som bidrar til at det kan være vanskelig å estimere miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon er at miljøpåvirkningen vil variere svært mye, avhengig av omstendighetene. Tidligere beregninger av miljøpåvirkningen bærer sterkt preg av hvilke forutsetninger som ligger til grunn for analysen langs ulike dimensjoner. For å kunne tallfeste miljøpåvirkningen må man ta en rekke valg, for eksempel om størrelsen på det elektroniske budskapet som sendes, hva slags PC man bruker (laptop, eller stasjonær, samt energieffektiviteten til PC’en), hvor lang tid avsender og mottaker bruker foran PC’en i forbindelse med konstruksjon og lesing av budskapet, og om e-posten skrives ut eller ikke etc. Til sammen refereres disse valgene til det å sette systemgrensen for studien, og dette gjør at det endelige resultatet lett får begrenset gyldighet utover det gitte scenarioet i fokus. Slike faktorer kan gjøre det vanskelig å generalisere funn fra enkeltanalyser til andre kontekster, for eksempel mellom land. For eksempel, europeiske og amerikanske analyser av miljøpåvirkningen til elektronisk kommunikasjon viser at de stegene i verdikjeden som har størst innvirkning på den totale miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon er lage- og lesefasen, på grunn av elektrisitetsforbruket under disse fasene. I Norge, der nesten all elektrisitet er produsert fra vannkraft, kan imidlertid den

R-2010-028

34

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

relative fordelingen av miljøpåvirkningen mellom de ulike stegene være noe annerledes.

At resultatene fra en analyse av miljøpåvirkningen til elektronisk kommunikasjon er svært avhengig av forutsetningene som ligger til grunn gjør det også enkelt å angripe funnene, og å motbevise dem med utgangspunkt i andre forutsetninger.

Argumentene ovenfor viser at det er nødvendig å være bevisst på usikkerheten i tallmaterialet som ligger til grunn for beregning av miljøbelastningen ved elektronisk kommunikasjon, samt å være bevisst på forutsetningene som ligger til grunn for de enkelte analysene.

Til tross for variasjoner i forutsetninger og resultater i de analysene vi har funnet, er det imidlertid full enighet om at elektronisk kommunikasjon gir en miljøbelastning som ikke er neglisjerbar, selv om det ofte er lett å glemme dette fordi man ikke ”ser” verdikjeden og den direkte påvirkningen i samme grad som for et fysisk brev i papirformat, som man for eksempel transporterer med fly og lastebil.

3.1.2

Verdikjeden i vår analyse

Som grunnlag for diskusjonen av miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon har vi intervjuet norske aktører i IKT-sektoren, samt gått gjennom funn fra tidligere analyser.

Ettersom markedet for elektronisk utstyr er globalt, har vi brukt internasjonale rapporter som bakgrunn for diskusjonen om miljøpåvirkningen av produksjon av utstyret.

Europeiske og amerikanske rapporter er også brukt som grunnlag for diskusjonen av de andre to fasene, selv om det kan være forskjeller her mellom hva som er den faktiske miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon i Norge og andre land, blant annet på grunn av energikilden.

Siden det er et omfattende fokus på utslipp av klimagasser og global oppvarming i debatten om miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon, vil dette perspektivet også prege vår diskusjon. En oversikt over den potensielle miljøpåvirkningen på andre miljøområder av verdikjeden til elektronisk kommunikasjon vil imidlertid bli gjengitt, uten at denne vil tallfestes.

3.2

TIDLIGERE ANALYSER AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

Som nevnt ovenfor finnes det ikke mange analyser av miljøpåvirkningen ved elektronisk kommunikasjon, men de som er gjort kan gi en del verdifull informasjon for vår analyse. Vi går derfor kort gjennom noen av disse nedenfor. Det er imidlertid viktig å være klar over at utgangspunktet for de enkelte analysene varierer, fra miljøpåvirkninger av IT-utstyr, utslipp av CO2-ekvivalenter forbundet med livssyklusen til en nettavis, miljøpåvirkningen av å sende en e-post via intranettet og CO2-utslipp assosiert med det å sende en gigabyte over internett, blant annet. Selv om disse analysene ikke fokuserer direkte på miljøpåvirkningen av å sende en e-post, en sms eller en reklame over internett, som er det overordnede fokuset i denne rapporten, er miljøpåvirkningen identifisert i disse analysene likevel ansett som sammenlignbare med miljøpåvirkningen assosiert med hele eller deler av livssyklusen til det å sende e-post og elektronisk reklame.

En oversikt over de potensielt viktigste miljøpåvirkningene av de ulike stegene i livsløpet for elektronisk utstyr er gjengitt i Tabell 3.1. Denne oversikten er hentet fra Langrock m.fl.

(2002) hvor man ser på miljøpåvirkningen av verdikjeden til IT-produkter. De skiller her mellom inngripen i miljøet (påvirkningen), og den påfølgende miljøeffekten av dette, hvor for eksempel utslipp av CO2 er en inngripen i miljøet, mens klimaendring er en miljøeffekt.

R-2010-028

35

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Tabell 3.1

Potensielle miljøeffekter fra elektronisk kommunikasjon

Fase i livssyklusen/aktivitet

Intervensjoner i miljøet som resulterer fra aktiviteten

Resulterende påvirkning på miljøet

Anskaffelse av materiell.

• Utvinning av råmateriale (olje, kopper, platina, kvikksølv, silisium, kadmium etc.)

Inngrep i landskap og jord

Ødeleggelse av økosystemer, naturlig grunnvann, tap av fruktbar jord, endringer i mikroklimaet

Avfall fra gruvedrift mv.

Mulige økotoksikologiske16 effekter Endringer i bruk av land og landskap

Utslipp til luft (som hydrofluorkarboner, hydrogen, silan, arsen, flyktige organiske forbindelser)

Nedbryting av det stratosfæriske ozonlaget Økotoksikologiske effekter på plante- og dyreliv Virkninger Helseskader formennesker

Utslipp til vann, av syrer, alkaliske stoffer, metaller, organiske løsemidler

Økotoksikologiske effekter

Lekkasjer/avrenning fra avfallsdeponier (f.eks. avfallsrester, hydroksidholdig slam, rester etter lodding, slam som inneholder tungmetaller)

Toksikologiske effekter (spesielt fra bly og andre tungmetaller)

Utslipp av bakkenær ozon

Innvirkning på menneskelig helse

Produksjon og salg • Produksjon av elektroniske produkter (for eksempel halvledere, kondensatorer, kretskort, mønsterkort, bilderør (CRT), LCD-skjermer, etc.)

• Montering av IKT-produkter

Bruksfase • Bruk av utstyr • Produksjon av driftsmateriell (papir, toner, batterier …)

End-of-life management Avfallsbehandling (forbrenning, deponering, gjenvinning) Uforsvarlig avfallshåndtering (eksport av avfall, illegal dumping)

Gjennom hele livsløpet • Energiproduksjon • Transport

Stråling fra LCD-skjermer

Effekt på mennesker fortsatt uklar

Utslipp til luft og vann, produksjon av avfall

Toksikologiske effekter

Utslipp til luft, spesielt fra forbrenning (for eksempel bromerte dioksiner og furaner)

Toksikologiske effekter

Lekkasjer/avrenning fra deponier (f. eks. bly, krom, radioaktive substanser, asbest, bromerte flammehemmere)

Toksikologiske effekter

Utslipp til luft (CO2 og andre klimagasser, NOx,SOx)

Klimaendringer Forsuring

Som det fremkommer av tabellen, er det potensielt mange ulike miljøeffekter fra livsløpet til IT-utstyr, som kan påvirke både vann, jord, luft og menneskers helse. Disse mulige miljøpåvirkningene er imidlertid ikke tallfestet, fordi det i følge Langrock m.fl. (2002), er vanskelig å etablere en sammenheng mellom miljøpåvirkningen og den tilhørende miljøeffekten. Med andre ord har man ikke klart gjennom forskning å bevise hva effekten av disse miljøpåvirkningene er, ettersom den giftige effekten på dyr, planter og mennesker 16

Økotoksikologi er vitenskapen om hvordan fremmedstoffer og miljøgifter spres i og påvirker naturen.

R-2010-028

36

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

avhenger blant annet av giftighetsgraden til kjemikaliene, hvor lenge man utsettes for miljøpåvirkningen, konsentrasjonen av kjemikaliene som slippes ut, og i hvilken grad kjemikaliene reagerer med andre substanser. Dessuten avhenger miljøpåvirkningen også av hvordan kjemikaliene spres i miljøet, og hvorvidt de er bio-akkumulerende (dvs. konsentreres i næringskjeden). Det er derfor bare mulig å gi en kvalitativ fremstilling av de mange mulige miljøeffektene av livssyklusen til IT-utstyr, men ikke å tallfeste dem, ifølge Langrock m fl (2002).

Moberg m.fl (2007) har imidlertid gjort en studie der utslippet av klimagasser forbundet med elektronisk kommunikasjon er forsøkt tallfestet. Med utgangspunkt i en elektronisk utgave av en avis, estimerte de antall kg CO2 ekvivalenter assosiert med det å lese nettavisen i 30 minutter, hvor 5,5 MB ble lastet ned. I analysen ble utslippet estimert å tilsvare 35 kg CO2 pr. år for en unik leser17.

Nedenfor følger et par andre eksempler på livsløpsanalyser med fokus på kvantifisering av klimagassutslipp, her av livsfasene til PC og mobiltelefon. Basert på disse studier kan man konkludere med at utslippet fra en PC er fra 350 til 500 kg CO2 i et livsløp, mens utslippen fra en mobiltelefon er 17- 55, det vil si omtrent en tiendedel.

Figur 3.1

Utslipp av klimagasser fra livsløpet til en I-Phone Klimagassutslipp fra livscykeln av en I-Phone 3G er 55 kg Produksjon Bruk Transport Resirkulering

Kilde: Apple – Product Environmental reports

Figur 3.2

Utslipp av klimagasser fra livsløpet til en MacBook Pro Klimagassutslipp fra livscykeln av en 15inch MacBook Pro er 490 kg

Produksjon Bruk Transport Resirkulering

Kilde: Apple – Product Environmental reports

17

Det antas at en unik lesers konsum av nettaviser pr. år tilsvarer 913 MB og 61 timer med lesing pr. år.

R-2010-028

37

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 3.3

Utslipp av klimagasser fra livsløpet til en Nokia mobiltelefon Klimagassutslipp fra en Nokia er i gjennomsnitt 17,5 kg Råmaterial Nokia fabrikk Transport Bruk Resirkulering

Kilde: Nokia – Life Cycle Thinking

En standard bærbar PC genererer 336 kg CO2 under sin levetid på fire år ifølge det norske selskapet Misa som gjort en studie for Acento Finance (Misa, 2010). Ifølge telefonprodusenten Sony Ericsson er utslippen fra en gjennomsnittlig Sony Ericsson-telefon med 3,5 års levetid er totalt 23,5 kg CO2 (Sony Ericsson, 2010).

For å se på miljøkonsekvensene av mobiltelefoner kan man også ta utgangspunkt i tall fra en sveitsisk livssyklusanalyse utført av ESU-services, Motorola, Swisscom og Deutsche Telekom, hvor fokuset er på bruk av UMTS nettet og hvilke CO2-utslipp dette gir (Emmenegger, Frischknecht, Stutz, Guggisberg, Witschi and Otto, 2006). Universal Mobile Telecommunications System (eller UMTS) er en teknologi for tredje generasjons mobiltjenester (3G) i mobilnett, og anvendes for å tilby overføring av data og bilde fra eller til mobiltelefoner. Det ble tatt i bruk kommersielt fra 2001 og ble utviklet for å utfylle mobilstandarden GSM, som brukes for mobil taletelefoni over hele verden. Studien har beregnet utslippene forbundet med overføring av 1 GB i mobilnettet og uslipp fra en gjennomsnittlig telefonkunde gjennom ett år. UMTS nettet kan overføre både datapakker og samtaler. Alle komponenter i UMTS-nettet som mobiltelefoner, basestasjoner, antenner, switching systemer, kabelsystemet og switchingsentre, er vurdert. Miljøvirkninger er vurdert å ta hensyn til alle de store livssyklus faser som råmaterialutvinning, produksjon, bruk, demontering og avhending av produktet og nødvendig infrastruktur. I følge analysen forbruker 1 GB overførte data i UMTS nettverket mellom 640 og 800 MJ ekvivalenter av primær energi. Dette medfører et utslipp av CO2 på mellom 20 og 25 kg.

Med et spesielt fokus på miljøpåvirkningen av e-post, har Zurkirch og Reichart (2001) sett på det relative forholdet av miljøpåvirkningen mellom ulike faser i prosessen med det å sende interne e-poster i firmaet Swisscom. Funn fra deres analyse viser at det ofte er fasene før og etter sending av e-posten som skaper de største miljøpåvirkningene, og ikke selve sendefasen. Bruk av PC’en for å skrive e-posten, samt eventuell printing og scanning av dokumenter viste seg å ha en relativt omfattende miljøpåvirkning.

Så langt har vi gått igjennom konklusjoner fra noen tidligere analyser av potensielle miljøeffekter ved elektronisk kommunikasjon. I de neste delkapitlene går vi nærmere inn på miljøpåvirkningen av de tre fasene produksjon av utstyr (hardware), lage/sende/lese det elektroniske budskapet og avfallshåndtering.

3.3

PRODUKSJON AV UTSTYR

Mye av produksjonen av utstyret (PC og mobiltelefoner) skjer i utviklingsland, og det finnes lite informasjon tilgjenglig fra produsentene om miljøeffektene ved denne prosessen. Det finnes imidlertid noe informasjon om hva slags materiale som brukes i disse prosessene. For produksjon av mobiltelefoner benyttes for eksempel metallet kobolt

R-2010-028

38

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

i fremstillingen av batteriet for å gi dem lengre levetid. I kondensatoren kan det finnes coltan og kretskortet kan være loddet med tinn. Disse metallene utvinnes blant annet i Kongo under relativt uregulerte forhold (både hva gjelder ytre miljø, arbeidsmiljø og arbeidsforhold ellers), og eksporteres videre til Kina der deler til mobiltelefoner fra blant annet Nokia og Sony Ericsson blir produsert (NRK, 2009). Andre land der komponenter til mobiltelefoner blir laget, og mobiltelefoner blir produsert er USA, Japan, Taiwan, Korea, Thailand, India og i EU. Selv om en mobiltelefon er av en relativt liten størrelse, betyr ikke det at produksjonen av den har små miljøpåvirkninger. Teknologisk utvikling gjør at mobiltelefoners størrelse og vekt stadig reduseres, hvilket også reduserer materialforbruket. Allikevel består en mobiltelefon av flere hundre små deler, som hver er komplekse produkter. Produksjonen av disse delene krever et høyt energiforbruk, samt av andre resurser og prosesskjemikalier.

Dessuten består flere av materialene av kjente og ukjente potensielt farlige substanser, hvor spesielt chips (kretskort), Printed Wiring Boards (PWB) og LCD har stor påvirkning (Tema Nord., 2008). For produksjon av PC’er benyttes i stor grad samme type deler som i mobiltelefoner, men i større omfang, hvilket gjør at miljøpåvirkningen vil være den sammen, men justert for mengden material.

Som diskutert tidligere kan det være svært vanskelig å tallfeste miljøpåvirkningen av produksjonen av mobiltelefoner og PC’er. Den raske utskiftningstakten for dette utstyret er en viktig årsak til økende miljøbelastning. I den vestlige verden byttes mobiltelefoner i gjennomsnitt hver 18 måned (TemaNord, 2008). Tall fra IKT-Norge viser at vanlig brukstid for PC’er blant deres medlemmer er 3-4 år.18 Sony Ericsson tilbyr i dag oversikter over miljøpåvirkningen av deres mobiltelefoner, ved at kjøpere kan se omtelefonen inneholder for eksempel kvikksølv eller kadmium, men den totale miljøpåvirkningen av en mobiltelefon har man ikke tallfestet (bare et gjennomsnittlig karbon fotavtrykk – se kapittel 3.3).

3.4

LAGE, SENDE, MOTTA/LESE OG LAGRE ELEKTRONISK BUDSKAP

Som påpekt ovenfor, er det elforbruket som bidrar til miljøbelastningen i fasene der det elektroniske budskapet lages, sendes og leses på en PC eller en mobiltelefon. Det er også disse fasene som representerer den største kilden til den totale miljøbelastningen av elektronisk kommunikasjon, i følge livssyklusanalyser gjort på området.

Moberg m.fl (2008) analyserer miljøpåvirkningen av en nettavis fordelt på ulike faser, som vist i Figur 3.4 og Figur 3.5. Som det fremkommer av Figur 3.4, der estimatene tar utgangspunkt i europeisk elektrisitetsmiks var det energiforbruket forbundet med det å lese nettavisen på PC som bidro mest til den totale utslippsmengden i løpet av livsløpet.

Den totale effekten på global oppvarming ble estimert til 14 kg CO2-ekvivalenter pr. år for en unik leser. Av dette utgjorde effekten av å lese nettavisen 8 kg CO2 pr. år.

Figur 3.5 viser resultatene fra tilsvarende analyse, men basert på en svensk elektrisitetsmiks. Som tidligere er det energiforbruket forbundet med det å lese nettavisen som er hovedbidragsyteren til utslippene fra livsløpet. Den totale effekten av livssyklusen til en nettavis ble her estimert til 6 kg CO2 pr år for en unik leser, hvorav det å lese nettavisen er estimert til å tilsvare i overkant av 2 kg CO2.

18

Intervju med Benedicte Fasmer Waaler fra IKT-Norge, 2010.

R-2010-028

39

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 3.4

Utslipp av klimagasser for en nettavis fordelt på ulike faser i livsløpet.

Europeisk energimiks

Kilde: Moberg m.fl (2008)

Figur 3.5

Utslipp av klimagasser for en nettavis fordelt på ulike faser i livsløpet.

Svensk energimiks

Kilde: Moberg m.fl (2008)

Resultatene fra Moberg m.fl (2008) gir et bilde av den potensielle utslippsmengden assosiert med livsløpet til et elektronisk budskap, og effekten av lesefasen i denne syklusen, sammenlignet med de andre fasene. Utslipp av CO2 assosiert med lesefasen vil imidlertid variere mye avhengig av en rekke faktorer som er situasjonsbetinget. For eksempel vil energieffektiviteten til mottakerens PC’er påvirke den totale utslippsmengden. I Moberg m.fl. (2008) er det lagt til grunn at PC’er og skjermen som benyttes for å lese nettavisen ikke er de mest energieffektive, med et energibehov på 280 W til sammen (dvs. at en times bruk tilsvarer et energiforbruk på 0,28 kWh). Dagens PC’er, og spesielt laptoper uten tilleggsskjermer er betydelig mer energieffektive under bruksfasen.

Tall fra 2005 viser at gjennomsnittlige PC’er og LCD-skjermer på markedet ved dette

R-2010-028

40

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

tidspunktet hadde et energiforbruk tilsvarende 110 W i hvilemodus, mens tilsvarende tall for laptop var 32 W (Moberg m.fl, 2009), og det er rimelig å anta at det har vært en fortsatt økning i energieffektiviteten til PC’er også etter dette.

En annen faktor som kan ha innvirkning på energiforbruket ved lesing av det elektroniske budskapet, og dermed også utslippet av CO2, er hvorvidt PC’en slås av når man ikke bruker den, eller om den står på, for eksempel hele døgnet. I en rapport skrevet av The National Energy Foundation og 1E fremkommer det av en spørreundersøkelse blant britiske bedrifter at 69 prosent av arbeidstakerne slår av PC’en hver natt, mens 18 prosent aldri slår av PC’en på jobb. 13 prosent sier at de lar PC’en stå på om natten minst en natt i uken. Noe informasjon om brukermønstre for hjemme-PC’er finnes også, for eksempel viser en spørreundersøkelse utført av Sun Microsystems at 58 prosent av amerikanere slår av hjemme PC’en sin etter bruk. Jönbrink og Amen (2006) gjennomgår undersøkelser av brukermønstret for hjemme-PC’ er og viser at spennvidden i brukstimer pr. dag for hjemme-PC’er varierte fra to til seks timer. I Moberg m.fl. (2007) er det lagt til grunn at hjemme-PC’er står på i fire timer pr. dag i gjennomsnitt.

For fasen forbundet med det å lage det elektroniske budskapet vil miljøpåvirkningen variere etter de samme situasjonsbetingede faktorene som for lesefasen, det vil si hvor lang tid man bruker foran PC’en til å lage budskapet, hvor energieffektivt utstyr som benyttes, hvordan elektrisiteten som drifter det elektroniske utstyret produserer og lignende.

Miljøpåvirkningen av det å sende det elektroniske budskapet kan som diskutert tidligere være vanskelig å tallfeste, på grunn av måten elektroniske budskap sendes over internett.

Dersom man har tilgang til informasjon om datamengder som transporteres over internettet og energien som går med til å drifte infrastrukturen til internettet, er det imidlertid mulig å gjøre noen beregninger. Basert på tall om datatrafikken og energiforbruket til nettverket i USA, er det gjort beregninger på gjennomsnittlig energibruk pr. gigabyte (GB) med data som senes over internettet (Taylor og Koomey, 2008). Disse beregningene inkluderer imidlertid kun utslipp assosiert med energiforbruket til nettverksutstyret som leder frem til a) brukerterminalen for virksomheter, og b) hjemmet til privatbrukere. Med andre ord utelukker analysen alt sluttbrukerutstyr som PC’er, modemer og lignende, men den inkluderer servere og nettverksutstyr hos virksomheter. Figur 3.6 viser systemgrensene for studien.

R-2010-028

41

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 3.6

Systemgrenser for analyse av energiforbruket ved å sende data over internett

Kilde: Taylor og Koomey, 2008

Med utgangspunkt i disse avgrensingene estimerer Taylor og Koomey (2008) at elforbruket kan antas å ligge mellom 9 og 16 kWh pr GB. Videre legger de til grunn et utslipp på 618 kg (1362 lbs) CO2-ekvivalenter pr. MWh, hvilket medfører et utslipp av CO2ekvivalenter på 5,5-9 kg pr GB som sendes over internett. Utslippskoeffisienten for energibruket i denne studien er vesentlig høyere enn utslipp pr kWh i det nordiske kraftmarkedet.

For å summere opp diskusjonen av miljøpåvirkningen assosiert med det å lage, sende og lese et elektronisk budskap, er det elforbruket i disse fasene som representerer kilden til miljøpåvirkningen, gjennom utslipp av klimagasser i kraftproduksjonen. Tiden man bruker foran PC’en for å lage og lese budskapet kan derfor ha en relativt stor innvirkning på den totale miljøpåvirkingen. Den faktiske miljøpåvirkningen vil imidlertid avhenge av hvilken energikilde som er benyttet for å drifte PC’ene og infrastrukturen til internettet.

Mobiltelefoner Sms lages også på en PC. En sms sendes via en server gjennom en såkalt ”Gateway” till nettoperatøren, for eksempel Telenor, og videre til mottageren via en basestasjon. Hvilken basestasjon som brukes avhenger av hvor mottageren befinner seg. Belastningen fra sms på basestasjonene er veldig liten, sammenlignet med samtaler til og fra mobiltelefoner.19

19

Samtale med Jan-Erik Sørgaard, tidligere leder for Aspiro Mobile Marketing.

R-2010-028

42

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Treffsikkerheten hos sms er langt større enn hos e-post da i prinsippet alle leser en sms, men bare omtrent 25 prosent av alle e-poster blir lest ifølge Jan Erik Sørgaard, tidligere leder for Aspiro Mobile Marketing.

Basestasjonene bruker mye energi og i takt med at det blir flere abonnenter samt at telefonene brukes til mer avansert kommunikasjon (mer Mbps) så kreves det flere basestasjoner. Samtidig blir programvaren mer energieffektiv, og flere nettselskap fokuserer på bruk av ren energi. Ericsson har statistikk som viser trenden på den årlige utslippen av CO2 hos en abonnent og det har minsket drastisk siden første generasjon mobilnett i midten på 80-talet, samtidig som mer data sendes, se Figur 3.7.

Figur 3.7

Årlige CO2-utslipp fra bruk av mobiltelefoner

Kilde: Ericsson – Life Cycle Assessment and Carbon Footprint (2010)

Ett tema som er diskutert, men som man foreløpig har mindre kunnskap om er strålning fra basestasjonene (mobilmastene). Brennpunkt (NRK) lagde en sak på dette i januar 2010 og har fått medhold i Klagenemnda for miljøinformasjon, at NetCom må utlevere en liste over sine basestasjoner i Norge. I fjor sommer ble Telenor pålagt å levere ut sin liste slik at Brennpunkt etter kort tid kunne publisere kartet over GSM-stasjonene til Telenor.

Her kan folk selv søke å se om de oppholder seg i nærheten av mobilsenderne (NRK, 2009).

3.4.1

Printing av meldinger

Dersom mottakeren av det elektroniske budskapet velger å printe ut e-posten eller reklamebudskapet vil utslippet assosiert med livsløpet til elektronisk kommunikasjon øke.

Det finnes ulike estimater på hvor mye av elektroniske dokumenter som printes. I en undersøkelse blant litt over 2 000 kontoransatte svarte færre enn halvparten at de var forsiktige med å printe ut papirutgaver av elektronisk post og dokumenter, mens en fjerdedel sa de ikke brydde seg mye om hvor mye de printet. Andre estimater på omfanget av utskrift av elektroniske dokumenter viser at den gjennomsnittlige amerikanske kontormedarbeideren skriver ut mer enn 1 000 sider pr. måned (se for eksempel Jimenez, 2004).

R-2010-028

43

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

3.5

HÅNDTERING AV ELEKTRONISK AVFALL

PC og mobiler inneholder mange skadelige stoffer og må derfor behandles utenfor vanlig husholdningsavfall, som såkalt EE-avfall. Eksempler på miljøgifter i dette avfallet er bly, kvikksølv og kadmium. Bly brukes blant annet i lyspærer, kabler og loddetinn. Bly er et giftig tungmetall som kan akkumuleres i benbygningen og føre til skader på hjerne og nervesystem. Kadmium er et tungmetall som sammen med nikkel utgjør viktige bestanddeler i oppladbare batterier til elektrisk verktøy. Kadmium kan føre til skader på nyrer og skjelett, og kan ved innånding gi lungekreft. Kvikksølv er et grunnstoff som leder strøm, og er dermed mye brukt i elektrisk og elektronisk utstyr. Kvikksølv binder seg til fettvev i kroppen og kan forårsake nerveskader, og gi misdannelser på fostre.

Det er opprettet returselskaper for EE-avfall for å sikre at dette avfallet behandles på en forsvarlig måte. Alle norske importører og produsenter av elektronisk utstyr må være medlem av et av Klima- og forurensningsdirektoratets godkjent returselskap for EE-avfall.

Alle forhandlere av EE-produkter skal ta i mot utrangerte EE-produkter uten kostnad.

Kasserte EE-produkter kan også leveres til kommunalt mottak. Bakgrunnen for returordningen er myndighetenes forskrift om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter (Avfallsforskriften). Denne forskriften pålegger produsenter og importører i Norge et ansvar for å ta miljøriktig hånd om kasserte produkter, samt gjenvinne og resirkulere materialene i produktene. Målsettingen for EE-avfall er en innsamlingsgrad på 80 prosent.

EE-avfall demonteres manuelt i egne behandlingsanlegg, og de deler som inneholder miljøgifter blir behandlet som farlig avfall, mens resten i stor grad blir gjenvunnet. Ifølge Elretur går rundt 90 prosent av EE-avfallet som kommer til retursystemene til gjenbruk, materialgjenvinning eller energiutnyttelse, se også Figur 3.8 (Elretur). De resterende 10 prosentene deponeres eller forbrennes uten energiutnyttelse.

EE-avfallet består av flere typer metaller som kan gjenvinnes. Ifølge RENAS (returselskap for EE-avfall fra næringslivet) utgjør jern 60 prosent av det innsamlede materialet. Andre viktige metaller er aluminium, kobber og messing. I tillegg gjenvinnes blant annet mange plasttyper og glass fra lysrør.

Figur 3.8

Disponering av EE-avfall innsamlet via Elretur, 2008

Kilde: Elretur

R-2010-028

44

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

3.6

OPPSUMMERING MILJØEFFEKTER FRA ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

I dette kapittelet har vi diskutert miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon. I Tabell 3.2 har vi sammenstilt de viktigste punktene i denne diskusjonen, delt inn i de tre ulike fasene av livssyklusen, produksjon av utstyr, lage/sende/lese det elektroniske budskapet og håndtering av elektronisk avfall. Som det fremkommer her kan det konkluderes med at selv om det er uvisshet og uenighet om hva den faktiske miljøpåvirkningen av elektronisk kommunikasjon er, er det enighet om at denne miljøpåvirkningen ikke er neglisjerbar.

Tabell 3.2

Oppsummering

Fase i livssyklusen

Mulige miljøeffekter

Funn fra tidligere analyser

Produksjon av utstyr (PC’er, mobiltelefoner, servere og lignende)

Inngrep i landskap og jord → ødeleggelse av økosystemer, naturlig grunnvann, tap av fruktbar jord + endringer i mikroklimaet Avfall fra gruvedrift mv. → økotoksikologiske effekter Utslipp til luft + nedbryting av det stratosfæriske ozonlaget → økotoksikologiske effekter på plante- og dyreliv + helseskader for mennesker Utslipp til vann, av syrer, alkaliske stoffer, metaller, organiske løsemidler → økotoksikologiske effekter Lekkasjer/avrenning fra avfallsdeponier → toksikologiske effekter

I en studie av utslipp av CO2-ekvivalenter forbundet med å lese en nettavis ble produksjon av PC og skjerm estimert å tilsvare ca 1,5 kg CO2-ekvivalenter hver pr. år pr. unike leser (Moberg, Johansson, Finnveden og Jonsson, 2007; 2009)

Lage/sende/lese det elektroniske budskapet

Utslipp av bakkenær ozon som kan ha innvirkning på menneskelig helse Stråling fra LCD-skjermer. Effekt på mennesker fortsatt uklar Utslipp til luft og vann og produksjon av avfall, med mulige toksikologiske effekter

I en studie av livssyklusen til en nettavis, ble det å lese avisen estimert å tilsvare 2 og 8 kg CO2-ekvivalenter pr år for en unik leser basert på hhv. en svensk og en europeisk elektrisitetsmiks (Moberg, Johansson, Finnveden og Jonsson, 2007; 2009) Basert på tall om datatrafikken og energiforbruket til nettverket i USA, er det gjort beregninger på gjennomsnittlig utslipp av CO2-ekvivalenter pr. GB som sendes over nettet. Utslippet tilsvarte 5,5-9 kg pr. gigabyte (Taylor og Koomey, 2008)

Håndtering av elektronisk avfall

Utslipp til luft, spesielt fra forbrenning Lekkasjer/avrenning fra deponier

Konklusjon

Enighet blant ulike aktører om at elektronisk kommunikasjon gir en miljøbelastning som ikke er neglisjerbar Den mer konkrete tallfestingen er det imidlertid ikke enighet om, blant annet fordi man ikke har full oversikt over miljøpåvirkningene av hele livssyklusen, og fordi den faktiske miljøpåvirkningen vil variere mye avhengig av den gitte situasjonen

3.7

EKSEMPLIFISERING AV CO2 UTSLIPP FRA ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

For å illustrere miljøbelastningen ved elektronisk kommunikasjon har vi valgt å bruke et par eksempler. Vi har valgt å fokusere på brukerfasen av to grunner: For det første utgjør belastningen av en e-post/sms en svært liten del av hele livsløpet til maskinene, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ta med utslipp fra de to andre fasene. For det andre, hvis man allikevel skulle velge å ta med utslippene fra produksjon av utstyr for elektronisk

R-2010-028

45

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

kommunikasjon kan man argumentere for at man også bør ta med utslipp fra produksjon av trykkerimaskiner mv som brukes for å lage et fysisk brev. I og med at det er veldig få relevante studier over bruksfasen for mobiltelefoner har vi vært nødt til å bruke utslippstall for sms som inkluderer produksjon av utstyr. Det betyr at utslipp pr. sent sms er noe høyere enn for e-post og internettbruk.

I brukerfasen er det elforbruket som i hovedsak genererer utslipp av klimagassen CO2. Vi har derfor kun fokusert på CO2-utslipp.

Verdikjedene for å sende informasjon via mobiltelefon (sms) og PC (e-post) er like i flere steg. Brevet lages på PC for alle produktene, så designfasen er helt lik.

E-post En amerikansk studie gjort ved Berkeley University har sett på energibruken og CO2intensiteten ved å sende reklame over internett. Basert på tall om datatrafikken og energiforbruket til nettverket i USA, er det gjort beregninger på gjennomsnittlig energibruk pr. gigabyte (GB) med data som sendes over internett (Taylor og Koomey, 2008). Disse beregningene inkluderer imidlertid kun utslipp assosiert med energiforbruket til nettverksutstyret som leder frem til a) brukerterminalen for virksomheter, og b) hjemmet til privatbrukere. Med andre ord utelukker analysen alt sluttbrukerutstyr som PC’er, modemer og lignende, men den inkluderer servere og nettverksutstyr hos virksomheter. Da vi ikke tar med designfasen for fysisk kommunikasjon og ikke heller utslipp assosiert med produksjon av utstyr vil dette fortsatt være en rettferdig sammenligning.

Med utgangspunkt i disse avgrensingene estimerer Taylor og Koomey (2008) at elforbruket kan antas å ligge mellom 9 og 16 kWh pr GB. Videre legger de til grunn et utslipp på 618 kg (1362 lbs) CO2-ekvivalenter pr. MWh, hvilket medfører et utslipp av CO2ekvivalenter på 5,5-9 kg pr GB som sendes over internett. Tallene i rapporten stammer fra år 2006 og ettersom både dataflyt over internett og energien som brukes av telekommunikasjonsutstyr er i rask endring, bør resultatene fra rapporten betraktes som et øyeblikksbilde. Det angis videre i rapporten at energiforbruket pr GB (energiintensiteten) var ti ganger så stor i 2000 som i 2006, og hvis man antar at denne utviklingen har fortsatt er utslippen pr. GB som sendes i dag sannsynligvis vesentlig mindre enn i 2006.

En e-post med informasjon fra en bank vil typisk være i størrelsen 7 kB. Det er ikke vanlig å sende med vedlegg i en slik utsendelse, men isteden en link som mottageren kan gå inn på for å få mer informasjon/reklame, hvilket gjør at 7 kB er en rimelig antagelse på størrelse av dokumentet.20 Om mottageren går inn på linken vil det også ”koste” elektrisitet og således generere utslipp av CO2, men det velger vi å ikke inkludere.

Et A4 papir som brukes i en vanlig skriver veier ca 5 gram og man trenger et papir for å skrive ut en e-post. Vi har tatt utgangspunkt i fra samme verdikjede som for B-post, men ikke inkludert distribusjonssteget når vi har beregnet utslippene fra utskrift av en e-post.

En e-post på syv kB genererer 0,039 – 0,063 gram CO2.

Utskrift av denne e-posten genererer 1,46 gram CO2 SMS For å se på miljøkonsekvensene ved sending av adressert reklame ved hjelp av sms har vi tatt utgangspunkt i livssyklusanalysen av bruk av UMTS nettet og utslipp av CO2-relatert til dette, referert til i del 3.2. Studien ble utført av ESU-services, Motorola, Swisscom og Deutsche Telekom.

20

Intervju med Arild Horsberg, Bring Dialogue, 2010

R-2010-028

46

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Studien har beregnet utslippene forbundet med overføring av 1 GB i mobilnettet og utslipp fra en gjennomsnittlig telefonkunde gjennom ett år. UMTS nettet kan overføre både datapakker og samtaler. I vårt case er det interessant å se på hvor stort utslippet forbundet med å sende informasjon via internett til en mobiltelefon er.

Som forklart tidligere er alle komponenter i UMTS-nettet som mobiltelefoner, basestasjoner, antenner, switching systemer, kabelsystemet og switching sentre, vurdert i analysen. Man har sett på miljøvirkningene i alle store livsløpsfaser, som utvinning av råmaterialer, produksjon, bruk, demontering og avhending av produktet og nødvendig infrastruktur. Omfanget (eller systemgrensene) i denne studie er dermed større enn omfanget i vårt case, ettersom det inkluderer produksjonsfasen. Det betyr at utslippet for forsendelse av en sms er høyre enn for en e-post.

Overføring av 1 GB data bruker mellom 180 og 225 kWh. Den største delen av CO2utslippet kommer fra produksjon av mobiltelefonen pga mobilens korte levetid. Deretter er bruken av elektrisitet til kjøling i basestasjonene en viktig kilde til CO2-utslipp. Grunnen til at basestasjoner har lavere miljøpåvirkning enn mobiltelefonen er at de har betraktelig lengre levetid. Ved å bruke en større andel fornybar energi i energimiksen kan nettverksoperatører redusere CO2-utslippene betraktelig. Videre er produksjon av elektroniske komponenter, levetiden for apparater og energiforbruk viktige parameter som påvirker miljøprofilen for en sms.

Ved overføring fra fastnett til mobiltelefon er utslippet ca mellom 20 og 25 kg CO2/GB. Dersom vi regner med at det ved kommunikasjon via sms blir overført like stor mengde data (7 kB) som ved e-post, er en sms med beregnet til å gi 0,175 gram CO2 pr. sms (basert på et energiforbruk på 180 kWh/GB).

Reklame på internett Vi har brukt samme studie (Taylor og Koomey, 2008) som for å estimere utslippet fra å sende en e-post, da det er den eneste studien vi har funnet som har beregnet energibruk og CO2-utslipp ved bruk av internett.

Som beskrevet ovenfor inkluderer disse beregningene kun utslipp assosiert med energiforbruket til nettverksutstyret som leder frem til a) brukerterminalen for virksomheter, og b) hjemmet til privatbrukere, dvs. at den ikke tar med energibruk og utslipp hos mottakeren ved lesing av budskapet.

Taylor og Koomey (2008) har tatt utgangspunkt i en reklamekampanje der man sender ut totalt 308 GB med reklame/informasjon til 7 millioner mottakere. Det betyr at hver mottaker vil motta 44 kB med informasjon. Informasjonsmengden tilsvarer en liten trykket reklameavis.

44 kB tilsvarer et utslipp på 0,2 – 0,4 gram CO2.

Resultat Tabell 3.3 viser CO2-utslippet som en e-post på 7 kB, en sms på 7 kB og en annonse på Internett (44 kB) genererer.

Tabell 3.3

CO2-utslipp fra en e-post (7kB), en sms (7 kB) og annonse på Internett (44 kB)

Utslipp

E-post

Sms

Annonse på Internett

CO2 (g/sendning)

0,039 – 0,063*

0,175

0,2 – 0,4

* Utskrift av en e-post: 1,5 g/sendning

R-2010-028

47

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

48

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

4

KONKLUSJON OG DISKUSJON

Vi har gjennomført en verdikjedeanalyse av miljøpåvirkningen ved fysisk og elektronisk kommunikasjon i Norge. Denne analysen viser at miljøbelastningen fra den totale mengde brev og reklame som en husholdning mottar i løpet av et år gir et utslipp av CO2 på ca 14 kg. Nedenfor sammenligner vi dette tallet med øvrig miljøbelastning fra en husholdning.

Vi har basert oss på en verdikjede med tre hovedelementer for både fysisk og elektronisk kommunikasjon: Produksjon, bruk og avfall. For fysisk kommunikasjon er produksjonsfasen delt opp i flere deler, mens vi har sett bort fra bruksfasen ettersom denne i prinsippet ikke gir noen utslipp. For elektronisk kommunikasjon er imidlertid bruksfasen den viktigste.

4.1

FYSISK KOMMUNIKASJON

Verdikjeden for fysisk kommunikasjon og de største utslippskildene er illustrert i Figur 4.1.

Figur 4.1

Verdikjeden for fysisk kommunikasjon, inkl. de største utslippskildene

Produksjon av produkt • Skogsbruk • Produksjon av papir • Trykk/print • Transport inkl distribusjon

Avfall Bruk

• Material gjenvinning • Energi gjenvinning

Karbondioksid (CO2)

Nitrogenoksider (NOx)

Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir, trykk/print, transport)

Energigjenvinning

Nitrogenoksider (NOx)

Svoveldioksid (SO2)

Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir, trykk/print, transport)

Energigjenvinning

Svoveldioksid (SO2) Forbrenning av fossilt brensel (produksjon av papir) Svevestøv (PM10) Transport Nitrogen (N) Papirproduksjon, trykk/print

De hovedsaklige utslippene for den fysiske verdikjeden kommer fra bruken av fossilt brensel, enten til energi som brukes ved produksjon av papir, trykking og printing eller til transport i distribusjon av brev og postreklame. Den del av utslippen som er koblet til bruk av elektrisitet er forholdsvis lave da det nordiske kraftsystemet til stor del er basert på vannkraft.

R-2010-028

49

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Utslippene fra distribusjonen avhenger av om brevet går som A-post med fly mellom hovedterminalene, eller om det går som B-post og fraktes med tog. Vi har beregnet det totale utslippet av CO2 for den mengde post og brevreklame som en gjennomsnittlig husholdning mottar pr. år, og fordelt utslippen på de tre ulike typene av kommunikasjon: A-post, B-post og uadressertreklame, se Tabell 4.1.

Tabell 4.1

CO2-utslipp fra brev og postreklame som sendes til en gjennomsnittlig husholdning i Norge

Utslipp

Totalt

A-post

B-post

Reklame

CO2 (kg/år)

14

4,6

4,9

4,6

A-post utgjør kun 13 prosent av den totale mengde brev og postreklame som en husholdning mottar, men ettersom mye av denne transporteres med fly er den mer utslippsintensiv enn B-post og uadressert reklame. B-post utgjør 44 prosent og uadressert reklame 43 prosent.

I beregningen av utslippen fra distribusjon har vi delt opp Norge i to regioner:

Region 0-3, hvilket omfatter Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold, Buskerud, Telemark, Hedemark og Oppland),

Region 4-9 hvilket omfatter Sørlandet, Vestlandet, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

I hovedpostgangen (mellom hovedterminalene) i region 4-9, og mellom 0-3 og 4-9, fraktes B-post i hovedsak med tog og A-post i hovedsak med fly. I hovedpostgangen i 0-3 fraktes all post på trailer. Vi har beregnet de totale utslippene innenfor disse regioner oppdelt på A-post, B-post og reklame, og mellom dem, samt utslipp for en gjennomsnittlig sendning.

Boks 4.1

Totale utslipp oppdelt på A-post, B-post og reklame, samt utslipp for en gjennomsnittlig sendning Fra 0-3 til 0-3

A‐post CO2 totalt CO2 pr. send (26,3 g)

B‐post CO2 totalt CO2 pr. send (74,3 g)

Reklame CO2 totalt CO2 pr. send (39,1 g)

Fra 0-3 til 4-9

994 859 kg

8,12 g

3 793 250 kg 23 g

3 306 340 kg 12,1 g

Fra 4-9 til 0-3

A‐post CO2 totalt CO2 pr. send (26,3 g)

B‐post CO2 totalt CO2 pr. send (74,3 g)

Reklame CO2 totalt CO2 pr. send (39,1 g)

5 159 400 kg 34,3 g

5 541 650 kg 23,2 g

5 123 800 kg 12,2 g

A‐post CO2 totalt CO2 pr. send (26,3 g)

B‐post CO2 totalt CO2 pr. send (74,3 g)

Reklame CO2 totalt CO2 pr. send (39,1 g)

R-2010-028

1 538 600 kg 34,30 g

623 000 kg 23,2 g

1 356 560 kg 12,2 g

Fra 4-9 til 4-9 1 809 600 kg A‐post CO2 totalt 42,2 g CO2 pr. send (26,3 g)

340 209 kg B‐post CO2 totalt 23,30 g CO2 pr. send (74,3 g)

77 404 kg Reklame CO2 totalt 12,3 g CO2 pr. send (39,1 g)

50

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

I brev og postreklame inngår kataloger (for eksempel fra HM og Ellos). Disse er trykket material som sendes med B-post. En katalog veier i gjennomsnitt 145 gram og generer omtrent 45,5 gram CO2.

For å kvalitetssikre våre beregninger har vi sammenlignet våre resultater med Emip studien ”The facts of our value chain”. Ifølge denne studien er utslippet fra distribusjon av post til en husholdning 14 kg CO2 pr. år. Dette tilsvarer 0,1 prosent av de totale utslipp fra husholdninger i Europa. Ifølge våre beregninger er utslippet fra distribusjon i Norge ca 3,75 kg CO2 pr. husholdning pr. år. Avviket kan sannsynligvis forklares med at vi i vår studie kun inkluderer utslipp fra kommunikasjon som vi har definert som brev og postreklame. Vi har dermed valgt å ekskludere varer, aviser, magasiner etc.

4.2

ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON

For den elektroniske kommunikasjonen har vi sett på kommunikasjon via PC og mobiltelefon. Miljøbelastningen og effektene i hvert steg er først og fremst vurdert kvalitativt.

For elektronisk kommunikasjon er det vanskelig å vurdere miljøeffekten, bl.a. grunnet at sender har liten kontroll over hele verdikjeden. Dette, sammen med den raske utviklingen i elektronisk kommunikasjon og dermed mangelen på oppdaterte tall gjør at det ikke er mulig å gjennomføre et tilsvarende miljøregnskap som for fysisk kommunikasjon.

Produksjon av elektronisk utstyr og håndtering av avfall har lokale helse- og miljøskadelige effekter, og kan bl.a. bidra til ødeleggelse av økosystemet. Utslipp av CO2 er i hovedsak koblet til brukerfasen. Det er udiskutabelt at elektronisk kommunikasjon gir en miljøbelastning som ikke er neglisjerbar, men det er knyttet stor usikkerhet til hvor stor denne er.

Verdikjeden for elektronisk kommunikasjon og de største utslippskildene er illustrert i Figur 4.2.

R-2010-028

51

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 4.2

Verdikjeden for elektronisk kommunikasjon, inkl. de største utslippskildene

Produksjon av produkt

Bruk

Avfall

• PC • Mobiltelefon • Transport av produkt

• Lage melding • Sende melding • Motta/lese melding • Lagring av melding

• Materialgjenvinning • Energigjenvinning • Deponering • Transport av avfall

Ødeleggelse av økosystemer, naturlig grunnvann, tap av fruktbar jord Inngrep i landskap og jord Økotoksikologiske effekter Avfall fra gruvedrift mv, utslipp til luft og vann + nedbryting av det stratosfæriske ozonlaget

Karbondioksid (CO2)

Nitrogenoksider (NOx)

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet

Energigjenvinning

Nitrogenoksider (NOx)

Svoveldioksid (SO2)

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet

Energigjenvinning

Svoveldioksid (SO2)

Toksikologiske effekter Lekkasjer/avrenning fra avfallsdeponier

Forbrenning av fossilt brensel /bruk av elektrisitet Stråling Fra bruk av LCD-skjermer

For elektronisk kommunikasjon er utslipp av CO2 i hovedsak koblet til brukerfasen. Lesefasen av et elektronisk budskap vil variere avhengig av en rekke situasjonsbetingete faktorer. For eksempel vil energieffektiviteten til mottakerens PC’en påvirke den totale utslippsmengden. Utslippet av CO2 assosiert med sendning av en melding er også vanskelig å estimere da elektroniske budskap kommunisert via world wide web (www) transporteres gjennom et komplekst og ikke-fysisk system. Utgangspunktet for transporten av en e-post er den så kalte internettprotokollen (IP). Med IP blir hver elektronisk beskjed delt opp i ulike deler, som alle kan transporteres via ulike stier, avhengig av trafikkmengden på internett. Dette betyr at geografiske distanser ikke er sammenfallende med distansene en e-post reiser for å nå mottakeren.

Vi har funnet et par eksempler på den totale mengden CO2 utslipp som ulike PC’er og mobiltelefoner genererer i løpet av sin levetid, se tabell 4.2.

CO2-utslipp fra PC og mobiltelefon i hele livsløpet. kg pr. enhet

Tabell 4.2 Utslipp

I-Phone 3G

Nokia mobiltelefon

Sony Ericsson mobiltelefon

15-inch Macbook Pro

Standard bærbar PC

CO2 (kg/enhet)

55

17,5

23,5

490

336

R-2010-028

52

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

For å illustrere miljøbelastningen ved elektronisk kommunikasjon har vi valgt å bruke et par eksempler, basert på aktuelle studier. Vi har beregnet miljøbelastningen fra en sms og e-post på 7 kB og en reklame på internett (44 kB). Det er imidlertid viktig å vare klar over at det er vanskelig å sammenligne ulike studier.

Tabell 4.3 viser CO2-utslippet som en e-post på 7 kB, en sms på 7 kB og en annonse på Internett (44 kB) genererer.

CO2-utslipp fra en e-post (7kB), en sms (7 kB) og annonse på internett (44 kB)

Tabell 4.3 Utslipp

E-post

Sms

Annonse på internett

CO2 (g/sendning)

0,039 – 0,063*

0,175

0,2 – 0,4

* Utskrift av en e-post: 1,5 g/sendning

I eksemplet ovenfor ser vi at utslipp fra sendning av en sms er større enn sendning via epost, hvilket sannsynligvis ikke speiler virkeligheten. Den studien vi baserte beregningen av utslipp fra sms på, inkluderer også utslipp fra produksjon av utstyr, hvilket ikke studien som vi brukt for å bregne utslipp fra e-post gjør. Vi har ikke klart å finne studier av de ulike kommunikasjonsmåtene som har samme avgrensninger og forutsetninger, og dette er en viktig grunn til at tallene i tabell 4.3 må tolkes med forsiktighet.

4.3

UTSLIPP FRA HUSHOLDNINGENE

For å få en oppfatning av hvor store utslippene er fra den mengden brev og postreklame husholdningene mottar hvert år, er det hensiktsmessig å sammenligne de dels med totale utslipp fra en husholdning og dels med utslipp fra andre aktiviteter mv. i husholdningene.

Det finnes ikke noen statistikk e.lign. over utslipp av klimagasser fra en husholdning som er helt relevant for dette formålet. Ifølge statistikk over kommunefordelte klimagassutslipp fra SSB slipper en gjennomsnittlig husholdning ut 7,7 tonn CO2 pr. år, og hvis man går ut fra dette utgjør brev og reklame nesten 2 promille av samlede utslipp. I dette tallet inngår alle utslipp fra landbasert virksomhet i Norge, dvs. at utslipp fra næringsvirksomhet også er med. På den andre siden inkluderer ikke tallet flyreiser og CO2-utslipp fra produksjon og transport av importerte varer.

I forbindelse med regjeringens klimakampanje Klimaløftet ble det utarbeidet en klimakalkulator (www.klimakalkulatoren.no). Hvis man bruker denne kalkulatoren og oppgir gjennomsnittlig forbruk for 3 personer (en gjennomsnittlig husholdning består av 2,3 personer) er utslippene beregnet til nærmere 30.000 kg CO2 pr. år. De hovedsaklige utslippene pr. sektor kommer fra:

Transport −

Fly (2 enveis i Skandinavia pr. år og 2 enveis i Europa pr. år) 21

−

Bil (13 300 km pr. år)

Bolig: 135 kvm hus med strømfyring

Mat: 5 kjøtt- og 2 fiskmiddager

Forbruk: Møbler, elektrisk utstyr, klær og sko, tjenester

21

Beregningene er svært sensitive for oppgitt transportforbruk, og da spesielt antall flyreiser. Hvis man legger til en reise utenfor Europa for hele familien vil utslippene øke med ca. 15.000 tonn og transport blir den klart største utslippskilden.

R-2010-028

53

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Figur 4.3

En husholdnings årlige utslipp ifølge klimakalkulatoren?

Transport

Bolig

Mat

Forbruk

15 % 40 % 24 %

23 %

I dette perspektivet tilsvarer utslippene fra den post og reklame som blir levert til postkassen omtrent 0,5 promille av de totale CO2 utslippene fra en husholdning.

Forklaringen på at utslippene er høyere pr. husholdning når man bruker klimakalkulatoren, sammenlignet med statistikken fra SSB over de totale utslippene fra Norge, er at importerte utslipp fra produkter vi konsumerer i Norge, men som produseres utenfor landets grenser, også er inkludert i klimakalkulatoren. Da vi beregnet utslippene fra brev og postreklame har vi inkludert de importerte utslippene hvilket gjør det mer hensiktsmessig å bruke denne kalkulatoren i en sammenligning. Kalkulatoren gir også et mer korrekt bilde av størrelsen på våre utslipp.

14 kg CO2 er omtrent på størrelse med utslipp forbundet med produksjon av 1 kg storfekjøtt (inkludert oppføding av dyrene) og med å kjøre en personbil i omtrent 7 mil (Framtiden i våre hender, 2010). Ifølge SSB kjører hver innbygger ca 3 mil med personbil hver dag, dvs. at utslippene fra post og reklame tilsvarer to dagers kjøring med bil i en gjennomsnittlig husholdning. En enveis flyreise for en person fra Oslo til Bergen genererer ifølge SAS utslippskalkulator 54 kg CO2, dvs. nesten tre ganger så mye utslipp som årlige utslipp fra brev og postreklame til en husholdning.

R-2010-028

54

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

REFERANSER Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2004): Ot.prp. nr. 92 Om lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår (markedsføringsloven) http://www.regjeringen.no/nn/dep/bld/Dokument/proposisjonarog-meldingar/Odelstingsproposisjonar/20032004/otprp-nr-92-2003-2004.html?id=393469 Carat (2010): http://www.carat.no/Nyheter/Carat/Inspirasjon/Kjedene-mister-kunder-paaveien-fra-postkassen-til-nettet Cepi (2010): www.cepi.org Econ Pöyry (2009): IKT og klimagassutslipp, Rapport 2009-082.

Econ Pöyry (2008): Miljøregnskap for Eniros kataloger, Rapport 2008-03.

Econ Pöyry (2007): Energibærere i Norge. Rapport 2007-083.

Econ (2000): Miljøkostnader ved avfallsbehandling. Rapport 2000-085.

Emip (2009): The facts of our value chain. European mail industry platform.

Emmenegger, Frischknecht, Stutz, Guggisberg, Witschi and Otto (2006): Life Cycle Assessment of the Mobile Communication System UMTS Towards Eco-Efficient Systems. LCA Case Studies.

Ericsson (2010): Life Cycle Assessment and Carbon Footprint 2010 http://www.ericsson.com/ericsson/corporate_responsibility/climate_change_energy/life cycle_assessment/index.shtml Forest Stewardship Council (fsc) (2010): www.fsc.org Jönbrink A. K. and Amen R. (2006): Intermediate step report for EuP study Lot 3, Task 3, Consumer behaviour and local infrastructure, EuP preparatory study, TREN/D1/402005, Lot 3, Task 3, Draft report, 22 December 2006.

Tilgjengelig på: http://extra.ivf.se/ecocomputer/default.asp Larsen, H.F., M. Hauschild og M. S. Hansen (2006): Ecolabelling of printed matter – part II, Life cycle assessment of model sheet fed offset printed matter. Working Report no.

24, Danske miljøstyrelsen, København.

Langrock, Ott and Dworak (2002) Environmentally Friendly ICT-Products. I WWF sin rapport Sustainability at the Speed of Light.

Nokia – Life Cycle Thinking (2010): http://www.nokia.com/environment/we-create/creatingour-products/life-cycle-thinking Norsk industri (2010): http://www.norskindustri.no/raastoff/raastoff-article1309-464.html NRK (2009): http://www.nrk.no/programmer/tv/brennpunkt/1.6951496.

Miljøstatus (2010): www.miljostatus.no Misa (2010): http://www.misa.no/inhold/om_misa/ Moberg, Å., M. Johansson, G. Finnveden og A. Jonsson (2007, 2009): Screening environmental life cycle assessment of printed, web-based and tablet e-paper newspaper, KTH, Stockholm Pefc (2010): www.pefc.org Pitney Bowes Inc. (2008): The Environmental Impact of Mail: A Baseline.

R-2010-028

55

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

Post- og Bringavisen (2009) Post- og Bringavisen nr 12 2009, http://www.posten.no/ binary?id=37142 Postens reservasjonsregister (2010) Profiltorget (2010): http://www.uib.no/form/protorg/02tjenester_og_maler/om_trykk_print/ trykk_print.htm Sony Ericsson (2010): http://www.sonyericsson.com/cws/companyandpress/sustainability/ energy?cc=se&lc=sv SSB (2009): Avfallsregnskap for Norge, 2009 Taylor C. and Koomey J. (2008): Estimating Energy Use and Greenhouse Gas Emissions of Internet Advertising. February 14th, 2008 Working Paper. Prepared for IMC2.

The Climate Group (2008): Smart 2020 Enabling the low carbon economy in the information age.

Tema Nord (2008): Environmental Innovations in the Nordic Mobile Phone Industry. Green Markets and Greener Technologies (GMCT) Zurkirch, M. and Reichart, I. (2001): Environmental Impacts of Telecommunication Services – Two Life-Cycle Analysis Studies. EMPA

R-2010-028

56

VERDIKJEDEANALYSE AV MILJØPÅVIRKNINGEN VED FYSISK OG ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON I NORGE

R-2010-028

57

Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap.

Pöyry er et globalt konsulent- og engineeringselskap som har en visjon om å bidra til balansert, bærekraftig utvikling. Vi tilbyr våre oppdragsgivere integrert forretningsrådgivning, helhetlige løsninger for komplekse prosjekter og effektiv, beste praksis design og prosjektledelse. Vår ekspertise dekker områdene industri, energi, byutvikling & mobilitet og vann & miljø. Pöyry har 7 000 eksperter lokalisert i ca. 50 land, både lokalt og globalt.

Pöyrys forretningsrådgivere veileder kundene og hjelper dem å finne løsninger på komplekse forretningsutfordringer. Gjennom årene har vi bygget opp betydelig næringsspesifikk kunnskap, tankelederskap og ekspertise. Vi setter denne kunnskapen i arbeid på vegne av våre kunder, og bidrar med ny innsikt og nye løsninger på forretningsspesifikke utfordringer. Pöyry Management Consulting har omtrent 500 konsulenter i Europa, Nord-Amerika og det asiatiske stillehavsområdet.

.

Econ Pöyry Pöyry AS Biskop Gunnerus’ gt 14A 0185 Oslo

Tlf: 45 40 50 00 Faks: 22 42 00 40 E-post: oslo.econ@poyry.com

www.econ.no / www.poyry.com

Econ Pöyry er den norske delen av Pöyry Management Consulting, med kontorer i Oslo og Stavanger. Vi opererer i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk. Vi har bidratt til informert beslutningstaking for virksomheter, organisasjoner og offentlig sektor i mer enn 20 år. Vi tilbyr tre integrerte typer av tjenester og arbeidsmetoder: Markedsanalyse, Markedsdesign og Strategi- og forretningsrådgivning. Våre tre viktigste kompetanseområder er energi, samfunnsøkonomi og miljø og klima.