Aktuelt Kristenradikalt Tidsskrift n r. 3 2 0 11 - 2 5 . 책 r g a n g
RAUS, RAUSERE FOLKEKIRKE
foto: Torben Brenden Pedersen
Bidragsytere: • • • • • •
Leder av forbundet i Kristiansand, Håvard Tveit Ihle, har skrevet om Gud og matematikken Trond Egil Hustad Jakobsen har anmeldt boken Kirken som folkebevegelse Kristiansandforbnder, Olaf Engestøl, har skrevet teksten «En moderne mørkemanns bekjennelser» Oslosekretær Ingvar Skjerve har intervjuet bispedømmekandidat Torkil Hvidsten En ekstra takk til Torben Brenden Pedersen for å la oss bruke bildet av Oslo Domkirke Ny redaksjonsmedlem er Sindre Punsvik.
AKT (aktuelt kristenradikalt tidsskrift) utgis av Norges Kristelige Studentforbund. De meninger som kommer fram i bladet står for redaksjonens og den enkelte forfatters mening. Bladet kommer ut fire ganger i året. Forsidebilde: Torben Brenden Pedersen Ansvarlig redaktør: Leder av NKS, Andreas Ihlang Berg Redaktør: Ida M. Haugen Gilbert
Sindre Punsvik; matematiker med et ufeilbarlig blikk for detaljer.
Layout: Christoffer Horsfjord Nilsen Kontaktinformasjon: AKT Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo www.forbundet.no e-post: akt@forbundet.no Vi tar gjerne imot bidrag, både bilder og tekster. Bilder må være i høy oppløsning, minimum 300 dpi, samt egne seg for trykking i svart/hvitt. Dersom ikke annet er avtalt, bør ikke artiklene overstige 5000 tegn, mellomrom inkludert. Omtaler av bøker, musikk, film o.l. bør ikke overstige 2000 tegn. Trykk: Flisa Trykkeri Opplag: 1200 Løssalg: 30,Abonnement: 110,Støtteabonnement: 250,Abonnementet løper til skriftlig oppsigelse.
Dette bladet er laget med støtte fra FOKUS – Forum for Kvinner og utviklingsspørsmål.
Ingrid Brækken Melve er kulturredaktør i Akt. Forslag til Ingrid sendes kultur@akt.no 2
akt
nr 3 - 2011
Stem fram en raus, rausere folkekirke Bodøbiskop Tor Berger Jørgensen mener at betydningen av valgdeltakelse sjelden har blitt så tydelig som etter tragedien 22. juli. I intervjuet med ham på side 14 peker han på hvordan reaksjonene etter hendelsen understreker Den norske kirkes posisjon som folkekirke. Han er opptatt av at kirken evner å vise takhøyde og romslighet for mangfold, men understreker viktigheten av valgdeltakelse for nettopp å videreutvikle, beholde og synliggjøre disse verdiene. Behovet for et åpent og inkluderende mangfold tydeliggjøres av hendelsen 22. juli. Hendelsen viser hvor farlig det er å isolere meninger, ideologier og religioner utenfor en demokratisk ramme. Og hvilke katastrofale handlinger meninger og holdninger kan føre til, dersom de ikke tåler å møte dialog og diskusjon. Dette viser samtidig hvor betenkelig sensur er. Kanskje sier dette noe om konsekvensene for folkekirken den dagen kirken løsrives fra staten. Om den aldri blir like ekstrem som en ideologi isolert innad i enkeltmennesket Breivik, er rausheten og mangfoldet truet og takhøyden falleferdig straks kirken går sin egen vei og erklærer enkelte regler og lover som absolutte for alle. Den dagen kommer ikke sørgende sammen i kirken. Man blir stående utenfor en lav dør og smal port. En sådan kirke har ikke plass til mangfoldet av sørgende. De må gå et annet sted. Jørgensen understreker at kirken må fremme dyder som åpenhet og sann hetssøken, ikke avskjære slik søken ved vedtatte forventninger om hva som er «rett svar». Han mener vi nå har fått se hvor dramatisk det kan bli å tegne fiendebilder – å ekskludere noen i en gruppe av «andre»: «muslimer», «homofile», «ukristelige», «kristne». Filosofen Lèvinas mener at moralen ikke kan leve i et isolert individ. Det er nettopp gjennom ansikt-til-ansikt-møtet med «den andre», at moralen blir til og eksisterer. Han poengterer at vi ikke kan oppdage hva mennesket er ved å søke i vårt eget indre, men bare i møte med et annet menneske med ansikt. Straks noen blir en del av noen «andre», mister de sitt personlige ansikt. Filosofien til Lèvinas kan vi bruke som en oppfordring til å våge og la meninger og fordommer møte virkelighet. Og hvor mye enklere må det ikke være å bombe en gruppe «ansiktsløse andre» sønder og sammen, enn å drepe noen under åpent søkende øyenkontakt med virkeligheten? Ha et riktig godt møte med et nytt semester, nye mennesker og vokt Dem for å sette maske på noen «andre». Da hindrer du henne eller han i å fremtre som virkelig.
Redaktøren
akt
nr 3 - 2011
3
Kai Kyllingstad
EN GOD BANK FOR KNIF - EN GOD BANK FOR DEG! Er din arbeidsgiver tilknyttet KNIF, kan vi tilby DEG kjempegode priser p책 banktjenester! Kontakt Kai Kyllingstad p책 telefon 38 17 37 81 eller e-post: kky@sparebankenpluss.no
Kirken som motkultur og folkebevegelse
akt
nr 3 - 2011
5
Tekst: Ingvar Skjerve Foto: Christoffer Horsfjord Nilsen
Progressiv kristen, sier du? ”Progressiv” er det nye buzzordet på kirkas venstre fløy. Men vet noen egentlig hva progressiv kristendom er? Osloforbundets organisasjons sekretær, Ingvar Skjerve, går i dialog med Oslo Bispe dømmeråds representant Torkil Hvidsten om begrepet. Vi som mener Jesus mante oss til solidaritet og som tror homofil kjærlighet er like mye verdt som heterofil i Guds øyne, mobiliserer til valgkamp for progressive kandidater ved kirkevalget og lager progressive, kristne tankesmier. Men hva betyr det? Akts utskremte, organisasjonssekretær Ingvar Skjerve, tok en prat med en som har tenkt mye om dette; Torkil Hvidsten. Han er tidligere leder i Forbundet, mastergradsstudent i kristendom og sitter i Oslo Bispedømmeråd.
Hvidsten: I så fall må vi sørge for at arbeidet med å utvikle vår tids progressive kristendom ikke bare utføres av teologer med bakgrunn fra middelklassen og Teologisk Fakultet ved UiO! Ikke minst må ikke-teologene være med! Det pågår et generasjonsopprør på den kristne venstresida nå, naturlig nok, i og med at samfunnet har forandret seg ganske kraftig fra våre foresattes tid. Liberalteologien og 70-tallets folkekirketeologi var gode og viktige krefter, men vi må også komme oss videre. Jeg vet ikke hvordan den nye progressive kristendommen vil bli, og vi må huske at vi snakker om en bevegelse med en retning, ikke en sluttet forsamling med ferdig utformet program og dogmer. Men teologisk sett mener jeg to ting bør være helt sentrale for den nye bevegelsen: Å bringe Jesus tilbake, og å diskutere tanken om Gudsriket.
«Gudsriket»
Hvidsten: Ryktene om min motstand mot at kirka skal være folkebevegelse er betydelig overdrevet. Etterarbeidet etter 22. juli er et eksempel på folkekirka på sitt beste, der kirka er til stede med språk som kan gi tilværelsen skikkelse når det kommer til livets grunnvilkår. Men jeg er skeptisk til en kirke som ter seg som om dens primære mål er å være enig med så mange som mulig til enhver tid. Dessuten krever det flerreligiøse samfunnet en ny debatt om hva folkekirka skal være og hvilken posisjon den skal ha i samfunnet.
Hvidsten: Tanken om Gudsriket har ring virkninger i teologien. Pietistene plasserte Gudsriket helt hinsidig. Det var noe man vant fram til ved å bli frelst i dette livet, og som først skulle realiseres i evigheten. Det førte til at det var så uendelig kvalitativt annerledes, at det ikke ble grenser for hvor uviktig og ond denne verden var. Det var en kristendom der Ånden ble altoverskyggende. I etterdønningene av både pietismen og en autoritær, mektig og konservativ kirke, ble kristen moral forbundet med en menneskefiendtlig moralisme. Etterkrigstidas radikalere i Skandinavia tydde til skapelsesteologien for å gjenvinne verdens og menneskenes guddommelige verdi. Det var kristendom der Faderen ble altoverskyggende. Det var et viktig grep, men de glemte Jesus, og de plasserte fortsatt Gudsriket helt hinsidig. Det var noe man kunne håpe på for evigheten. I denne verden var det verdslige verdier som gjaldt. Kirka skulle ikke bringe kristelige verdier, tanker og argumenter inn i den verdslige debatten. Dermed overlot man til de konservative og pietistene å forvalte kristen etikk og retorikk.
Ingvar: Kjernen i kristendommen, særlig den nordisk-lutheranske, er slik jeg ser det en ganske radikal egalitarisme; Gud kommer deg i møte. Det er troen som frelser, ikke din evne til å forstå mysterier eller gjøre godt. Burde ikke kjernen i
Skjerve: Hva mener du at talen om Gudsriket bør inneholde? Hvidsten: Forbundets teologiske plattform har kimen i seg til det jeg mener er den bibelske posisjon: Gudsriket er et paradoks som allerede
Skjerve: Du har ytret en viss skepsis mot overskriften ”Kirken som folkebevegelse”. For meg er noe av nøkkelen til at noe er progressivt, at det mobiliserer mange mennesker. Jeg er bekymret for at progressiv kristendom skal bli en eliteidrett. Eller; jeg ser vel mer at den er det. Det er noe med all denne tvilen. Alle disse prinsippene. Intellektualismen.
6
en progressiv kristendom være å nå så mange som mulig med det enkle, radikale budskapet og en etikk basert på det? På meg later det til at det er middelklassens verdipolitikk og poststrukturalistisk bibellesning som opptar de progressive teologene og det progressive kirkefolket. Frelsen, Guds kjærlighet, den store nåden? Nei, det overlater vi til Oslo Kristne Senter!
akt
nr 3 - 2011
er kommet og ennå ikke er kommet. Samtidig. Og det er med Jesus det skjer. Gudsriket er uendelig nåde og glede som vi aldri kan forvente å oppnå i denne verden, men ved inkarnasjonen - ved at Ordet har blitt menneske og tatt bolig iblant oss, som det heter - finnes Gudsriket allerede blant oss. Som håp, som forventing, som opplevelse, som kamp og som krav til oss. Vi kan ikke vite hvordan Gudsriket vil være i sin rene form, men Jesus har sagt noe om hvilke krefter som står imot Gudsriket: Fattigdom, undertrykkelse, urettferdighet. Skjerve: Og så vil du altså bringe Jesus tilbake? Hvidsten: En nøkkelrolle for progressive kristne må være å stå opp i alle disse sosiale kampene - fordi vi er kristne. Og derfor må vi våge å argumentere for at vi tar disse kampene fordi vi mener Jesus har vist at det er Guds vilje at vi står opp mot urett. Det er for eksempel i homofilispøsmålet en uendelig forskjell på en argumentasjon som sier at homofilt samliv er flott fordi kjærlighet mellom likeverdige mennesker er i tråd med Guds vilje, og en argumentasjon som sier at folk må få gjøre som de vil uten at kirka skal legge seg borti det. Kirka er snart ikke lenger en statskirke. Luthersk kristendom er slett ikke landets eneste livssyn. Gud er forlengst utradert fra den selvfølgelige ontologi. Det er ikke lenger autoritært eller undertrykkende å løfte Jesus inn i offentlig debatt og sosial kamp.
Finnes en mellomting?
Skjerve: Lederen i forbundet sa det veldig godt her om dagen "Når vi står på stand ved siden av Ny Generasjon så er det noe som blir veldig pussig. De står der og forkynner gledens budskap om hvor kul Jesus er. Og så er vi de keitete akademikerne med alle forbeholdene. Jesus var interessant, liksom." Jeg mener jo ikke at vi skal bli Ny Generasjon, men det må da vel gå an å finne en mellomting? Hvidsten: Og akkurat den versjonen av Jesus synes jeg vi godt kan overlate til Ny Generasjon. Herlighetskristendommen er religion på nyliberalismens premisser: Rikdom og lykke kan vinnes individuelt ved tro på Gud og rett livsførsel. Skulle du være så uheldig å mangle rikdom og lykke får du skylde deg sjøl og begynne å tro bedre. Det er på mange måter det perverse vrengebildet av pietismen, perfekt tilpasset konsumkapitalismen.
Ta tilbake metafysikken?
Skjerve: Tilbake til utgangspunktet med den radikalt egalitære, kristne metafysikken. (Og ▶▶▶
akt
nr 3 - 2011
7
ja; jeg har litt problem med at jeg faktisk sa det der) Jeg tenker at det er et slags kjernespørsmål. Hva med nåden og frigjøringen i metafysisk forstand? Jeg har aldri helt blitt fortrolig med den frigjøringsteologiske ideen om Jesus som samfunnsrefser. Jeg ser jo at han kan leses og tolkes slik, men ser samtidig at det gjør ham litt stusslig. Bergprekenen er en flott tale, men om en ser på den som kritikk av sosioøkonomiske systemer/forhold, så blir den vel egentlig forholdsvis banal? Målt opp mot andre tidlige samfunnsrefsere eller moralfiloser er Bibelens Jesus temmelig middelmådig. Hans sosialkritikk får først tyngde, når en anerkjenner ham som Guds sønn og sendebud, som forløseren - når en gir ham en rolle i Gudsrikedramaet. Det kan godt være han mente at vi skulle dele solidarisk og ta stå opp for de sårbare, men var det alt?
åndeligheten, er at den kristne også peker utover, mot nesten og verden. New Age-åndeligheten oppfatter jeg at fort retter seg innover og dyrker selvet og egenutviklingen. Det er en klar fare for at den formen for åndelighet ender i at man får akkurat de svarene man ønsker seg selv og blir til selvdyrkelse og jakt på personlig vinning og suksess. Det kristne venstre må ta med seg kravene og forpliktelsene som troen stiller oss. Nettopp fordi Jesus også er Gud. Fordi hans løfter, krav og forkynnelse er knyttet til den gud som skaper verden og gir oss liv og muligheter. Jesus uten Gud blir bare en kul kompis som vi kan bruke som det passer oss. Det skal vi vokte oss for.
Hvidsten: Dette henger netopp sammen med tanken om Gudsriket. Liberalteologene forsøkte å fjerne metafysikken fra religionen. De satt igjen med en Jesus som liksom skulle være historiens beste etikklærer. Eller tidenes mest radikale radikaler. Eller det enkelt mennesket som hadde lidd mest og mest spektakulært noen sinne. I lengden ble dette "ekstreme mennesket", denne superhelten, både uinteressant og uvesentlig. Dessuten en historisk forfalskning. Og viktigst av alt: Ikke noe særlig å tro på. Så jeg er helt enig i at metafysikken må inn igjen, selv om jeg ikke er så glad i det begrepet. Jeg vil kanskje si at Gudsriket må inn igjen. Sentrum for kristendommen er inkarnasjonens uendelige mysterium: At Gud ble menneske. Jesus Kristus er fullt Gud og fullt menneske. Samtidig. Det er Gud selv som har tatt bolig blant menneskene og sagt at våre liv, våre gjøremål, valg og handlinger har betydning for Gud. Dette er et paradoksalt mysterium utenfor rekkevidden av fornuften.
Hvidsten: Jesusskikkelsen kan brukes til så mangt. Ingen klarer å holde fast på alle aspektene ved ham samtidig. Faktisk ble han allerede i den tidlige kirka brukt til så mangt, noe vi ser i de bibelske fortellingene om ham. Fra Markusevangeliets engstelige unge mann som samtidig lever midt i verden og i en kosmisk kamp han aldri helt forstår, til Lukas' sosiale opprører, og til Johannes' kosmiske keiser. Spørsmålet er vel litt
Skjerve: Metafysikk er på mange måter blitt folkesport. Folk er på søken etter magisk, religiøst fundament (kall det hva du vil) i livet sitt. Er det ikke lettsindig å overlate dem til Marianne Behn og New Age-industrien eller broder Haram og Pavekirken? Jeg sier ikke at du mener det, men du presenterer et trosforankret samfunnsoppdrag for Kirka, som vel ikke gir så mye rom for mystikk. Og hva skal vi med religion uten mystikk? Er det ikke meningsinnholdet i eksistensen, hensikten med tilværelsen på randen av universet Jesus har mest å si om – eller i alle fall mer enn han kan si om kampen mot nyfattigdommen? Hvidsten: Jeg oppfatter at en grunnleggende forskjell på kristen åndelighet og New Age8
Hvem er den progressive Kristus?
Skjerve: Hvem blir så Jesus for de progressive?
troen på at skaperverket er gitt oss av Gud, og at vi derfor har et uendelig ansvar for å forvalte det. I tillit til at Gud har utstyrt oss med gode retningslinjer for hvordan vi kan leve sammen. Progressiv kristendom må absolutt ha rom for åndelighet og mystikk. Men det trenger ikke være det kristne venstres oppgave å være fullkommen kirke. Og vi kan ikke skape en bevegelse basert på folks individuelle religiøse erfaringer. En ting det kristne venstre i hvert fall ikke skal gjøre, er å skape et sluttet åndelig fellesskap basert på politisk overbevisning. Politisk rettroenhet gir ingen forrang overfor Gud. Til messe- og nattverdsfellesskapet må alle være velkomne på like fot - raddisen og rasisten, over griperen og offeret.
Hva er de progressives arena?
Skjerve: Du reiser jo et annet spørsmål her, for så vidt. Spørsmålet om organisering. På hvilket nivå utøves progressiv kristendom, for å si det litt klønete. Jeg vi tro at vi er enige om at målsetningen må være å vinne den kristne mainstream - at de fleste som kaller seg kristne skal ha et innhold i sin tro og sin religiøse praksis som bidrar til frigjøring og
Det er ikke lenger autoritært eller undertrykkende å løfte Jesus inn i offentlig debatt og sosial kamp. hva slags rolle det kristne venstre vil ha, i forhold til resten av kirka, til resten av venstresida og til samfunnet forøvrig. Jeg er opptatt av at tro også er noe vi gjør. På det personlige plan, i messefellesskapet, overfor nesten – og overfor verden. Jeg er overbevist om at vi må holde fast på Jesus som sann Gud og sant menneske. Også tenker jeg at vår rolle er å løfte fram den Jesus som raste mot urett.
Hva blir kjerkas rolle?
Skjerve: Hvilken rolle får kirka? Hvidsten: Kirka som sådan skal forvalte de uuttømmelige fortellinger om Gud og men nesker på mange nivåer. Det er de voldsomme spørsmålene om kampen mellom skapelse og tilintetgjørelse, mellom liv og død, godt og ondt. Det er fortellingene om menneskelige livsvilkår, om våre muligheter og begrensninger, om synd og manglende vilje til å handle godt, om kjærlighet og streben etter å gjøre godt tross alt. Og den må snakke om det som skjer i mellom mennesker, på personlig nivå og på samfunnsnivå. Som kirke må den gjøre det i
akt
nr 3 - 2011
forsoning. Enn så lenge forvaltes vel det som ligner mest på dette av et ganske lite forbund av stort sett teologisstudenter. Etter hvert også av en tankesmie. Men vi må vel ha ambisjoner utover dette? Hva er de progressives arena? (Siste ord) Hvidsten: Jeg tror møteplassene må vokse fram der folk føler behov for dem. Men én ting er klart: progressive kristne må være aktive i kirka! Midt i den store, tunge og tidvis frustrende kolossen som hoved strømskirka og de etablerte trossamfunnene utgjør. Det kristne venstre trenger møteplasser - seminarer, tidsskrifter, studentforbund og what not for å utveksle tanker, erfaringer og inspirasjon. Men det kristne venstre må ikke skape seg enklaver mer eller mindre langt utenfor allfarvei. Vi trenger teologer og tankesmietenkere - men bare så lenge de bidrar til bredere enga sjement, og ikke sitter fornøyde i elfenbens tårnene sine og forvalter Sannheten i en engere akademisk krets av relativt likesinnede. Dét er kanskje den viktigste arven vi tar med oss fra folkekirke-radikaliteten. ■
Tekst: Ida M H Gilbert Foto: Kirkens informasjonstjeneste
– Teologisk «tradisjonell», heller enn konservativ I et portrettintervju i Klassekampen i vår kom det frem at Bodø-biskop Tor Berger Jørgensen var «politisk radikal», men «teologisk konservativ». Han mener dette er utdaterte merkelapper. – I den tida hvor den politiske radikalismen vokste fram – tilbake på 70-tallet – ble det sterkt poengtert at det var umulig å ha et teologisk konservativt standpunkt og samtidig være politisk radikal. Nå må jo det modereres, landskapet ser nå helt annerledes ut enn på den tida, sier Tor Berger Jørgensen. – Føler du at noen nesten kan mangle en begrepsdefinisjon på sammenhengen mellom politisk engasjement og teologi? – Viktig for meg hele veien har vært å peke på den sterke sammenhengen mellom min Kristustro, som jeg opplever som grunnleggende tradisjonell – om ikke konservativ – og et samfunnsmessig engasjement.
Frigjøringsteologisk posisjon
Jørgensen mener han tilhører en frigjørings teologisk posisjon. – Hvis jeg nå i ettertid skal plassere meg selv vil jeg jo si at jeg tilhører en frigjøringsteologisk posisjon. Han forklarer det med at hans måte å lese skriften på har sitt utgangspunkt i et møte mellom forbildet Jesus og menneskenes livssituasjon i et gitt samfunn og kontekst. – Dette er ikke eksklusivt en radikal måte å tenke på – også innen pietistisk tradisjon har de hatt denne måten å lese bibelen på. Så den
samfunnsbortvendende pietistiske tradisjon, den føler jeg meg fremmed for. Men at troen angår livet og at livet leves under ønsket om å frigjøre mennesker som er bundet både under sosiale og praktiske rammer, der opplever jeg at det er et engasjement med tradisjon.
Liberal – progressiv – radikal – konservativ ... og så videre Forbundet har hatt en forståelse av seg selv som teologisk ”liberale” – nå stresser man det begrepet der litt, og har mer gått over til å definere seg som del av en progressiv bevegelse. – Hva tenker du om hvordan man forstår og definerer begrepene da? – Når man jobber langs de aksene som jeg gjør og samtidig vil være veldig kirkekritisk på sentrale lærespørsmål så føler jo jeg at jeg står i en veldig tradisjonell kontekst. Jørgensen har for eksempel ingen problemer med undere, som jomfrufødsel og legemlig oppstandelse. – Slike ting er ikke et stort tema for meg, jeg har ingen problemer med å forestille meg at et under som jomfrufødselen kan ha skjedd. Da har jeg mye større dignitet knytta til oppstandelsen som fysisk oppstandelse.
akt
nr 3 - 2011
– Arvesynden da? – Man definerer nok dette litt annerledes nå enn det jeg gjorde tidligere, sier han og peker på to dimensjoner ved dette som fortoner seg annerledes for ham i dag enn før. – Den ene er jo måten å snakke om menneskets fortapthet på, og dermed også fortapelsen som den dobbelte utgang. Tenker jeg personlig tilbake til da min misjonsmotivasjon begynte midt på femti-tallet, var aldri fortapelsen en del av dette. Han ønsket snarere å dele det gode budskapet knytta opp mot Kristus. – Det føler jeg fortsatt og kunne gjerne dratt ut som misjonær igjen uten problemer. Fryktperspektivet har likevel aldri stått sentralt i min teologi, sier han og mener dette på mange måter virker modererende på oppfatningen av at han har en konservativ teologi. – Jeg vil nok kalle meg teologisk ”tradisjonell”, snarere enn ”konservativ”.
9
KVA SLAGS KYRKJE VIL DU HA? Bror Arnfinn Haram OP (St Dominikus kloster, Oslo) Kva slags kyrkje eg vil ha? På ein måte er det feil spørsmål – for kyrkja er ikkje eit ideal, ein ynskjedraum eller noko eg lagar for at det skal passe meg. Kyrkja er ein realitet, skapt og gitt av Gud. Eg er katolikk – kyrkja er ikkje min klubb, men ein universell, synleg og historisk fellesskap som eg tilhøyrer ved dåpen og trua. Det er kyrkja som ber meg, ikkje eg som ber kyrkja.
I ein norsk og europeisk kontekst i dag er det nødvendig at kyrkja: •
er fri frå staten
•
oppgir tanken på å dominere samfunnet slik ho har gjort i den kristne einskapskulturen. Folkeyrkja si tid er forbi.
•
er open for alle som vil ta imot Kristi kall til dåp og disippelskap
Men kyrkja er ein fellesskap som stadig må fornyast, stadig må leve opp
•
har sitt sentrum i feiringa av messa
til det ho er i Kristus. Det ser vi alt i Det nye testamentet og i urkyrkja; dei
•
er ein diakonal fellesskap som engasjerer seg i kulturen og samfunnet,
truande og kyrkja som fellesskap blir oppmuntra og korrigert slik at ho på
og set spørsmålet sosial rettferd og menneskeverd på dagsordenen,
alle nivå skal leve opp til sitt kall og sin misjon.
lokalt og internasjonalt
Fredrik Glad-Gjernes (utenlandssjef i KFUK-KFUM Global) Jeg drømmer om en kirke der vi bygger global bevegelse i kamp for det hele
kirke hvor vi våger å be og arbeide for at fattigdom avskaffes og okkupasjon
mennesket. En kirke som ikke tåler urettferdig politikk, men ser at politisk
avsluttes.
endring i favør av de minste i verden er selve gudstjenesten.
Jeg vil ha en kirke der viljen er stor til å samarbeide med muslimer og andre
Jeg drømmer om en kirke hvor nasjonale grenser ikke er viktige og
som ikke er kristne, og hvor samtalen og samarbeidet om Guds skaperverk
fellesskapet er globalt og åpent. En kirke som ser rettferdighetskampen som
er viktigere enn endeløse diskusjoner om hvor preses skal sitte eller hvem
misjon, og disippelgjøring som normalt.
som er verdige til å gifte seg i kirka.
Jeg drømmer om en kirke der håpet om en bedre verden skinner i ansiktet
Jeg vil ha en kirke som kjemper. Det fins ingen fred uten rettferdighet. Og
på medlemmene. Et fellesskap der troen på en utrolig Gud er praktisk. En
kjærligheten kan overvinne alt.
Tarald Stein (dikter og transaktivist) Jeg tror det er typisk kvekersk at jeg først ikke forstod spørsmålet. Etter å
Kvekere har generelt stor tiltro til den hellige ånd. Det gode budskapet vil
ha tenkt meg om forstår jeg at det siktes til den norske kirke (som etter
nå mennesker enten man har en kirke eller ikke. Dermed blir organisering
min oppfatning ofte er mer norsk enn kirke). Jeg er faktisk fortsatt medlem
av religionen mindre viktig. Samtidig er det mitt inntrykk at kvekere mener
og kommer til å stemme under kirkevalget. Jeg vil at denne kirken skal få
at det bør finnes et kirkelig og religiøst mangfold. Ikke alle har en tro som
kontakt med røttene sine. Jeg skulle ønske at den norske kirke ville være et
vil føle seg hjemme hos kvekerne, og disse (som rent realistisk utgjør en
sted hvor den hellige ånd ville være velkommen, og ikke en brysom gjest
majoritet) trenger også sammenhenger hvor de kan møte Gud i fellesskap
fra en annen kultur. Det hadde vært fint å ha en statskirke som i større grad
med andre.
turde å tale makt og mammon imot, en kirke som tok Jesu identifikasjon med de svake og utstøtte på alvor. Slik er det ikke alltid i dag. Når jeg er i ferd med å bli kveker er det delvis fordi jeg ikke lenger tror en slik kirke er mulig.
10
akt
nr 3 - 2011
Tekst o g foto: Gaute Brækken
Søker kirkemakt Begge har vært aktive i Osloforbundet, begge er interessert i kirkepolitikk, men de har ikke møttes før Akt samlet dem til dialog om kirkelige spørsmål. Ragnhild Bjørvik Opsahl (25) og Solvor Hagen Eliassen (26) stiller begge til valg til Kirkemøtet i Den norske kirke. Ragnhild til Oslo bispedømmeråd, Solvor til Nord-Hålogaland. Nå sitter de rundt samme kjøkkenbord og samtaler om makt, folkekirke, samlivsspørsmål – og hva slags kirke de vil ha. - Hva var det som fikk dere til å stille til Kirkevalget?
Bjørvik Opsahl ønsker enkelt og greit å gjøre noe med ting hun misfornøyd med. - Jeg stiller fordi jeg synes at når man er misfornøyd med ting som man mener burde være annerledes, så må man prøve å gjøre noe med det selv! Derfor meldte jeg min interesse for å stille til valg, og ble nominert via ungdomsrådet i Nord-Hålogaland bispedømme, forteller hun.
Samliv
- Kirkens samlivsutredning legges frem til høsten. Hvordan vil dette endre kirken? - Det kan fort bli en kirkesplittende debatt, men jeg mener det er kjempesunt at vi nå må ta denne debatten, sier Ragnhild. Det er absolutt på tide at vi også diskuterer samboerskap. Hvordan man selv vil leve som prest, skal være opp til presten selv, hvem man bor med er et personlig spørsmål. Folk flest forstår ikke at samboerskap
prester. Biskopenes motstand er for stor, avslutter hun.
Folkekirken
Begge er veldig opptatt av kirken som folkekirke. Med bakgrunn nordfra peker de på den viktige rommet kirken fyller i ”vanlige” folks bevissthet. - Det handler ikke bare om å gå på gud stjenester og være direkte aktive på den måten. Det er ingen som går i kirken til vanlig, men alle kommer i kirken på julaften, forteller begge. De er enige om at folkekirkebegrepet brukes på en annen måte i Oslo enn nordpå. - I Oslo blir det for mye fokus på de som er aktive. Jeg er opptatt av at kirken skal rette seg mot alle som er døpte, sier Hagen Eliassen. Hennes kirkelige engasjement kom gjennom ungdomsråd i menigheten hjemme og speider
Solvor til venstre og Ragnhild til høyre.
- Jeg har vært leder av ungdomsrådet i Oslo bispedømme de siste tre årene, og har vært på Ungdommens kirkemøte. Jeg har samarbeidet tett med bispedømmerådet, og ser at jeg nå må skaffe meg mer innflytelse for at det skal begynne å skje ting der. Ungdom må være til stede i de bestemmende organene i kirken! Det er ungdomsrådet som har foreslått meg som kandidat, svarer Hagen Eliassen.
skal være et problem i kirken, for dem er det et irrelevant spørsmål. Solvor tror at den kommende debatten kan bli enda verre enn for eksempel debatten om felles ekteskapslov. Hun tror det kan bli en følelsesladet debatt. Mange kommer til å føle seg tråkket på. - Jeg mener at tiden er moden for å akseptere samboerskap, men jeg tror ikke at Kirkemøtet i den kommende perioden vil tillate samboende ▶▶▶
akt
nr 3 - 2011
Solvor Hagen Eliassen, 26 år. Stiller til valg til Oslo bispedømmeråd. Ragnhild Bjørvik Opsahl, 25 år. Stiller til valg til Nord-Hålogaland bispedømmeråd. 11
arbeidet. Her trekker hun fram hvor viktig det er at speiderne kan oppsøke Gud på andre plasser enn i kirkerommet. Da hun kom til Oslo ble Forbundet hennes menighet. Ragnhild er opptatt av at Nord-Hålogaland bispedømme er svært, geografisk dekker det hele Troms og Finnmark. Og kirkelig er det store forskjeller. Hun har bare kjennskap til menighetene i Tromsø, og er derfor opptatt av at hun, for å kunne gjøre en god jobb for hele bispedømmet, må lytte til andres erfaringer. I fremtiden ønsker hun å bo og jobbe i Nord-Hålogaland, og vil være aktiv i kirken lokalt. Hun håper derfor at hun ikke ender opp som en kirkepamp som mister lokalperspektivet, som innebærer en forståelse av at kirken er mye mer enn det som foregår innenfor kirkerommets vegger.
Gudstjenestereformen
Ragnhild er ikke så stor fan av gudstjeneste reformen som innføres i år. Hun er redd for at det skal bli for store liturgiske forskjeller rundt om i landet. En gudstjeneste skal være en gudstjeneste, uansett hvor man er i Norge, mener hun. Solvor er enig i at reformen er ganske radikal, men hun tror ikke at reformen vil virke splittende på kirken. Reformen vil bli innført nokså forsiktig, for å ikke provosere for mye. Hun tror mange vil synes at det er spennende å få inn nye elementer
i gudstjenesten. - Mange under 30 år finner sin kirketilhørighet utenfor de tradisjonelle menighetene, skyter Ragnhild inn. Det er kanskje ikke så dumt at det er slik, fordi bredden i tilbud er viktig i ungdomsårene. Likevel skulle hun aller helst ønske at den Den norske kirke fungerte som et felles samlingspunkt.
Kirkepolitikk
- Kirkepolitikk er interessant fordi kirken skal være en samfunnsengasjert røst, synes Solvor. Hun var imponert over biskop Tor B. Jørgensen da han gikk ut mot oljeboring i Lofoten. Det er mange viktige spørsmål som Kirken bør mene noe om, som Norges krigføring, rettferdig økonomisk politikk, vern om skaperverket. Det viktigste i Jesu budskap er at vi må vise respekt for hverandre, ta vare på hverandre og dele av det vi har. Dette er evangeliet i handling. Ragnhild er enig: - Kirken har kjempemye makt. Derfor må vi være tydelige på sosiale spørsmål. Vi snakker mye om alt det gode vi skal gjøre, men vi gjør det ikke! Det som Solvor nevner er viktig, men vi har også de mindre spørsmålene som er minst like viktige, som hvordan vi forholder oss til de som bor på gata. - Hva slags kirke vil dere ha? - Jeg stiller til valg med ungdomsspørsmål
som en fanesak, understreker Solvor. Jeg ønsker å være en liberal røst i kirken! Samtidig må man ha forståelse for at det finnes ulike kirkepolitiske synspunkter. Jeg beundrer biskop Kvarme for hans engasjement for asylsøkere, og for at han er så flink til å se folk og å høre på ungdommene. Men jeg har også sagt klart i fra til ham om at jeg er uenig med ham i hans samlivsetiske synspunkter. Likevel, når vi vet hvor vi har hverandre går det an å samarbeide. Ansettelse av prester er en av bispedømme rådets viktigste oppgaver, mener Solvor. Man må ansette prester som er egnet til jobben og som passer til menigheten, og ikke bare prester som har de samme meningene som man selv har! Man skal ikke ansette en prest fordi han eller hun er homofil, det blir bare unødig maktkamp av slikt. Solvor har også jobbet mye med å få en egen Unge Voksne-kirke i Oslo, og dette er noe hun ønsker å følge opp, slik at prosjektet blir vellykket. Ragnhild er også opptatt av ansettelsessakene. Hun vil ha flere prester som hun selv kan stå inne for rundt om i bispedømmet, og vil ikke at prester skal bli bortvalgt på grunn av seksuell legning. Det er en jobb å gjøre for å gi kvinnelige prester bedre arbeidsforhold i bispedømmet. Men man kan ikke heller plassere hvem som helst hvor som helst, man må også lytte til menighetens ønsker og behov. ■
Prosjekt høstjakke Allerede da juli bikket over i august kjente jeg på abstinensene. Små lette dunk i brystet når jeg tenkte på den tiden som snart skulle komme. Noen uker til nå, så kunne jeg begynne jakten. Siden jeg hadde flyttet til et sted hvor man er avhengig av t-banen, så hadde jeg mye tid til å drømme om den. Hver gang det kom et nytt menneske på t-banen gransket jeg dem. De fleste forkastet jeg, men noen hentet jeg inspirasjon fra. Jeg hadde bestemt meg. Butikken jeg skulle handle i hadde jeg gjort til en av mine nærmeste venner. En butikk for unge, urbane og sofistikerte menn. Jeg er en ung, urban og sofistikert mann. Det kommer knapt som et sjokk for noen at jeg skriver det, men noen ganger må det sies rett ut Og endelig kom det kjølige draget i luften jeg hadde lengtet etter. Et hint om en ny årstid. Et hint om et nytt klesplagg. Høstjakken! Jeg så den for meg. Den måtte være grå. Halvlang. Tettsittende. Pris spiller ingen rolle. Hva slags rolle spiller prisen på en høstjakke når du kommer den i hu? Og det ble slik. Jeg så på det jeg hadde kjøpt og så at det var godt. Og jeg vil gjerne råde alle i ungdommens dage til å kjøpe en pen høstjakke. Slik at vi sammen går høsten velkledd i møte. Gaute Granlund
12
akt
nr 3 - 2011
Tekst: Ida Gilbert
På vinnerlaget Ny utenlandssjef i KFUK-KFUM Global, Fredrik GladGjernes, er typen som ser spirende muligheter der andre bare ser ørken.
At det er vanskelig å lære en dinosaur et nytt triks, har utenlandssjef Fredrik Glad-Gjernes forstått. Derfor mener han rettferdighetskampen starter hos ungdom. At han er KFUK-KFUM´er i sjela, som han sier, passer derfor utmerket med planene om å nedkjempe all verdens fattigdom. – Dette er en kamp vi må ta og kampen må begynne hos ungdom! Det som er så spennende med å jobbe i KFUK-KFUM Global, er nettopp fokuset på ungdom og kvinner som kampens viktigste aktører. Vi er allerede blant verdens største ungdoms- og kvinneorganisasjoner. Den nye utenlandssjefen taler med en stemme som gjør at man tror ham: Dette kan vi faktisk få til! – Ungdom skal ha en sterkere stemme i samfunnsdebatten. Vi må myndiggjøre ung dommer, sette dem i stand til å ta mer makt til å få gjennomført tingene de synes er viktige, sier han og vektlegger at ungdom må bli involvert tidlig i viktige prosesser som fredslaging, økonomisk rettferdighet, miljø og rettferdighetskamp.
Sjeldent pågangsmenneske
Daglig stiller jobben ham ansikt til ansikt med urettferdighet, maktmisbruk og korrupsjon. Likevel har Fredrik Glad-Gjernes ennå ikke opplevd å miste motet. – Du slår meg som en ukuelig optimist. Blir
Ny utenlandssjef i KFUK-KFUM Global, Fredrik Glad-Gjernes
for målgruppa, da får jeg lyst til å gjøre noe annet. I KFUK-KFUM Global får han muligheten han søker. Og jobbe på den måten som passer ham. – Jeg liker full fart med mange parallelle, åpne prosesser og høye mål!
Folkebevegelse mot fattigdom
Nå vil han først og fremst spisse kampånden hos
”Hvis du kjemper for noe som er fundert på gode verdier, universelle sannheter – så kan du egentlig ikke tape.” aldri du, som de fleste andre, grepet av en avmaktsfølelse? – Jeg kan jo bli sliten og lei, men så langt har jeg ikke blitt motløs. Det hjelper å koble av med noe praktisk. Som å kjøre et lass på søpla, eller leke med ungene. I det gamle kråkeslottet jeg bor med familien er det alltids et tilhengerlass som kan kjøres til gjenbruksstasjonen. Minstejenta Tale liker å være med dit. Han er altså ikke typen som bare stirrer på søppelet. – Kan du nevne et eksempel på en gang du selv fikk lyst til å gi opp? – Når organisasjonsprosesser tar mer tid og krefter enn de prosessene som skaper resultater
unge mennesker. Og kampen skal verken være voldelig eller dørgende kjedelig. Tvert i mot. – Vi kan koble kamp og feiring. Kampen må også bli en fest, slik det ble i Sør-afrika mot Apartheid. Kunst og kultur ble del av kampen. Til slutt ble kampen en stor mobiliseringsfest. TT-88 på Hamar var en slik fest. Med masse antiapartheid arbeid. Vi sang, lagde ”Free Nelson Mandela” t-skjorter og gikk i tog. Slik vil også vi gjøre det! Sier han og røper suksessoppskriften. – Vi må tenke at vi er på vinnerlaget, men at det kommer til å kreve tid og penger. Hvis du kjemper for noe som er fundert på gode verdier, universelle sannheter – ja, da kan du egentlig ikke tape, sier optimisten som vet hva
akt
nr 3 - 2011
han snakker om. CV´en hans viser at han har en tendens til å gjennomføre målene han setter seg. – Jeg var blant annet med i SLUG (slett u-landsgjelda). Da vi ba om sletting av multilateral gjeld lo de av oss i Utenriksdepartementet. Noen år senere var dette offisiell politikk både i Norge og verdensbanken, sier han og forklarer at det ikke trenger å være så vanskelig. – Erfaringen min fra å bygge opp Changemaker og kampanjearbeidet i Kirkens nødhjelp, er at de kampene vi tar på oss, de vinner vi. Vi ble ofte ledd av først, men vant fordi vi sto kampen ut, sier han og mener at den makten som en global ungdomsbevegelse innenfor YMCA/YWCA vil bygge opp, kan brukes til flere ulike rettferdighetskamper: Avskaffelse av fattigdom, stoppe klimaendringer, rettferdig fred i Israel og Palestina, og så videre. – Det er en lang prosess, men de som satte seg fore å avskaffe slaveriet kan ikke ha følt seg høye i hatten da de begynte – men de klarte det. Hvorfor i all verden skal ikke vi sette oss det samme målet for våre kampsaker? Spør han, tenker seg om og sier med overbevisning i stemmen. – Først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de mot deg – så vinner du! Intervjuet sto første gang på trykk i Globalnytt 2011. 13
Tekst: Ida M H Gilbert Foto: May Britt Johansen
Radikal profil:
Kirkelig talerør for homofile Bodøbiskop Tor Berger Jørgensen ønsker seg en kirke som tåler de åpne samtalene. Han mener 22.juli-tragedien speiler en raus og inkluderende folkekirke med stor betydning for hele folket. Jørgensen er spent på hvilke konsekvenser 22. juli får for folk og kirke, og tror at vi heretter tåler samtaler om de vanskelige spørsmålene på en annen måte enn før. – Krisen som vi nå har vært gjennom, har understreket betydningen av Den norske kirke nettopp som folkekirke. Den viser oss at kirken helt spontant og uplanlagt er stedet hvor folk kan komme sammen på denne måten, sier biskop i
kanskje vi kan videreutvikle disse holdningene mer bevisst enn tidligere. – Hvilke forventninger har du til høstens kirkevalg i så henseende? – Mitt håp er da at valgene vil virke åpnende. At den teologiske og kirkepolitiske samtalen kan få det til å spire og gro i menighetene, heller enn at vi slår hverandre i hodet. Jeg tror jo kirkas framtid er avhengig av at den framstår som troverdig og nær folks virkelighet. Det tror jeg den gjør ved å tørre å være åpen og inklu derende. Jørgensen vektlegger at man nå i aller høyeste grad trenger temperatur og diskusjoner om hvordan kirken skal være framover. – Utfordringen er jo både å få folk til å stille, og å få fram hva folk står for slik at folk føler at de vet hvem de stemmer på og hva vedkommende vil representere. Å få fram hva den enkelte representerer blir spesielt viktig i 2011-2015.
«Det som skjedde 22. juli understreker kirkens betydning for folk når det virkelig gjelder.» Bodø, Tor Berger Jørgensen og mener dette ikke ville vært mulig uten at kirken hadde hatt et godt grunnlag fundert i folkets bevissthet. Biskopen har nemlig tenkt seg om. Folke kirkens betydning, rolle og utfordringer dominerer refleksjonene. Nå, under en måned før kirkevalget og etter 22. juli-tragedien, tenker han desto mer over kirkens rolle i et samfunn han mener må heve taket for enda større mangfold. – Det som skjedde understreker kirkens betydning for folk når det virkelig gjelder. Her framstår kirka som, slik den etter min mening skal være, åpen og inkluderende, sier Jørgensen og mener den slik er med på å bygge bro mellom folk i mange tradisjoner, deriblant innvandrere i en muslimsk tradisjon. Han mener dette samtidig synliggjør det store fellesskapet kirken faktisk er. Ikke bare innad i seg selv, men også i møte med sam funnets utfordringer. Noe som tyder på en kirke som våger å søke sannhet i verden omkring den.
I perioden bestemmes videreutviklingen av Den norske kirke etter grunnlovsendringene, det politiske forliket og hvordan dette skal se ut framover. Vi vil ha store diskusjoner omkring samlivsetiske utfordringer. Og vi vil ha store ting knytta opp til gudstjenester, trosopplæring og slike saker.
Ønsker åpnende kirkevalg
Jørgensen mener at spørsmålet om like verdige samlivsformer er en av mange viktige saker i den kommende fireårsperioden innen for kirken. Bodøbiskopen blir ofte oppsøkt av homofile som sier at det er godt å ha en domprost som er så tydelig på å støtte dem, og nettopp tydelighet er en sentral dyd for biskopen. – Vi har langt igjen før homofile kan føle seg fullt akseptert i kirken. Det er nok også langt igjen før alle forstår at homofilispørsmålet ikke bare er en sak, men dreier seg om enkeltmenneskers liv. Derfor må debatten preges av respekt og ydmykhet.
En slik kirke ønsker Jørgensen seg. En kirke som vokser ved valgdeltakelse og mangfold i bispe dømmerådene. – Kanskje vil vi heretter kanskje søke mot en måte å forstå hverandre på som er mindre konfliktorientert og mer samlende. Men opp fatningen av hva som er hva, har nok mye med medias måte å fremstille kirkemyndighetene på, sier han og peker på at det ofte blir satt fokus på de som bruker sterkest språk. – Egentlig mener jeg at kirken er raus og inkluderende slik den er nå, og at det vi har sett i disse dagene er et eksempel på dette. Men 14
Fremheve kandidater
– Det er jo ikke sånn at folk stormer til urnene for å delta på kirkevalget. Hva kan man gjøre for å stimulere til større oppslutning? Jørgensen peker på forrige valg, i 2009, hvor det likevel ble betydelig høyere deltakelse. Han tror det kan skyldes ny valgordning. – Tidligere har jo alle valg til bispedømme rådet vært indirekte, så det var første gang med direkte valg. Jeg har selv vært rundt og sett steder hvor den nye valgordningen førte til radikalt større deltakelse.
Kirkens signaler viktige
akt
nr 3 - 2011
Jørgensen håper derfor på stor valgdeltakelse som kan fremheve stemmer som representerer disse verdiene. – Mitt håp er at vi nå skal kunne styrke det kirkelige mangfoldet ved at homofiles plass i kirken er dokumenterbart – representert på en tydelig og klar måte. Jeg håper man lykkes med å få inn flere kirkemøterepresentanter som selv både er aktive kirkemedlemmer og åpne rundt sin homofile identitet og eventuelt sitt homofile samliv. Et slikt nærvær av folk som kjenner problemet av egen erfaring, vil være viktig for kirka.
Kristne må ta stilling
Som biskop konfronteres Tor Berger Jørgensen kontinuerlig med spørsmålet om å engasjere seg og å ta stilling. Han mener det er fare på ferde om kirken unngår kontroversielle spørsmål, og styrer unna debatter om etikk. – Selv om noen vil unngå diskusjon i kirka, er det mange etiske utfordringer vi er nødt til å forholde oss til som kristne. Heller enn å skyve noe vekk i fra denne virkeligheten. Bibelen gir oss klare instrukser om det, og ikke minst å bevare et blikk for dem som blir rammet av fordommer, generaliseringer og forsøksvis usynliggjøring, sier han engasjert. – De homofile har jo lidd sånn skjebne gjennom lang, lang tid. Alle som føler de blir gjenstand for andres maktovergrep er viktig for oss å lytte til.
Teologisk samfunnsengasjement
– Vil du si at samfunnsengasjementet ditt er teologisk begrunnet? – Ja, det vil jeg absolutt si. Måten Jesus fungerte på tydeliggjør spenningsflaten mellom et etablert samfunn og de normene som gjaldt da. Det viser en utrolig evne til å gjennomskue og avsløre ytre maktstrukturer og snu det til fordel for enkeltindividet, sier Jørgensen og nevner hvordan Jesus våget å bryte radikalt med gitte normer og konforme, religiøse oppfatninger. – For meg går det nesten ikke an å lese Nytestamentet uten å se sånne konsekvenser. Vi må se dem som ikke blir sett, dem som blir satt utenfor, dem som blir ramma av andres makt misbruk – både religiøst og samfunnsmessig. – Hvilken kirke ønsker du deg? – Jeg ønsker meg en kirke som tåler de åpne samtalene. Som tåler å la seg utfordre, men som likevel makter å holde sammen om et sentralt fokus på Kristus. Og jeg tenker at hvis vi greier det, så tåler vi veldig mye av denne verdidiskusjonen om hvordan Jesus som forbilde skal tolkes inn i vår gitte situasjon. Der vi prøver å lukke igjen, og si at ”dette hører ikke hjemme her”, der mener jeg vi gjør oss selv og kirka en stor bjørnetjeneste. ■
•• ••
••
••
Bodøbiskop Tor Berger Jørgensen ønsker at kirkevalget skal virke åpnende.
akt
nr 3 - 2011
Tor Berger Jørgensen (født 1945) er biskop i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke. Jørgensen har arbeidet 15 år som misjonsprest i Japan for Det Norske Misjonsselskap og var deretter general sekretær i samme organisasjon fra 1991 til 1999. I 2000 endret Jørgensen syn om homofiles stilling i kirken og han har siden vært blant de mest liberale i dette spørsmålet. En knapp uke før han skulle vigsles til biskop gav han overfor Aftenposten tilkjenne at han gikk inn for at det inn føres et eget ritual i kirken for homofile par som inngår partnerskap. Biskop Tor Berger Jørgensen preste viet i 2009 en samboende til prest. Ordinasjonen var historisk i og med at aldri tidligere har en prest som har levd åpent som samboer blitt ordinert til prest i Den norske kirke. Dette er også i strid med Kirkens egne regler. I 1995 slo biskopene fast at en samboer ikke kan ordineres. Med dette kom biskopen på kollisjonskurs med andre toppledere i Den norske kirke.
15
Velkommen til en raus folkekirkehelg! I forbindelse med Kirkevalget i Den norske kirke 11. og 12. september i år har flere organisasjoner gått sammen om kampanjen Raus folkekirke, for å få valgt inn flest mulig bra representanter i de kirkelige organene. Les mer om dette på rausfolkekirke.no.
Radikal profil - ikke nok tekst
I forbindelse med denne kampanjen ønsker vi å samle flest mulig Forbundere en helg i Oslo for å jobbe for en raus folkekirke og sette fokus på kampanjen. Dette blir høstens semesterstart og en viktig begivenhet. Landsstyret i Forbundet kommer til å delta. Denne helgen har vi også besøk av tre medlemmer i Forbundet i Palestina, og det vil også bli anledning til å bli kjent med disse. Tid: 26.-28. august 2011 Sted: Universitetsgata 20, Oslo. Pris: 100,- Betales helst i forkant til kontonr. 3000.17.18602. Reise og overnatting: Reise bestilles selv, vi har reservert senger på Cochs pensjonat. Påmelding og spørsmål: Ta kontakt med Ingvar eller Gaute på 2240580, eller post@forbundet.no. Det er fullt mulig å være med på deler av programmet, vi vil i så fall gjerne ha en omtrentlig beskjed om hva du vil delta på i forhold til beregning av mat osv.
FORELØPIG PROGRAM FOR RAUS FOLKEKIRKEHELGA 26.-28. AUGUST 2011 Fredag 26.08.11 17.00: Innsjekking, suppe og brød 19.00: Demokratimesse i Skaperens, Frigjørerens og Livgiverens navn. 20.00: Kirkekaffe Lørdag 27.08.11 10.00: Morgenbønn 10.30: Åpningsforedrag: Hva betyr en raus folkekirke? Hva er det vi slåss for? 11.30: Kaffepause 12.00: Presentasjon av materiell og nettsider for rausfolkekirke.no 12.30: Workshop: Hvordan vinne kirkevalget? 14.00: Lunsj 15.00: Workshopene fortsetter 16.00: Samling i salen - presentasjon av gruppenes arbeid 17.00: Pause 18.00: Middag 19.00: Lanseringsfest for kristenogprogressiv.no Søndag 28.08.11 09.30: Frokost 11.00: Gudstjeneste 13.00: Kirkekaffe
16
akt
nr 3 - 2011
En moderne mørkemanns bekjennelser KRONIKK
Selvutnevnt mørkemann og Kristiansand-forbunder Olaf Engestøl mener Hanne Herland langt på vei fører en respektløs retorikk overfor sine meningsmotstandere.
Av Olaf Engestøl
For meg som finner min moralske og kulturelle identitet i den post-pietistiske lekmanns bevegelsen, er det når jeg skal analysere de kristne verdiene naturlig å gå tilbake til pietismens far, Philip Jacob Spener. I hans hovedverk Pia desideria går et av hans seks punkter ut på at kristne skal være ydmyke og tilbakeholdne når de disputerer, uavhengig hva man måtte mene om Spener og pietismen forøvrig er det vanskelig å være uenig i det. Og slik jeg ser det går Hanne Herland mye lengre enn den jevne debattant kristen eller ikke i å føre en respektløs retorikk ovenfor meningsmotstandere, det burde hun holde seg for god til. Hanne Herland skriver i hennes innlegg i vårt land 29. Mars slik hun ofte gjør i et historisk perspektiv, og det er bra folk har godt av å være sin historie bevist. Men kan de kristne verdiene leve på historien, eller må de stadig bæres frem og revitaliseres gjennom brennende kristne? Min egen bevegelse har tatt et oppgjør med mye av det vi holdt på med i fortiden med våre menneskebud, og det retoriske skillet mellom “de uomvendte” og “de kristne” har heldigvis blitt veldig mye mindre, jeg skulle ønske Hanne Herland var villig til å gjøre det samme og med ærlighet og frimodighet si: “Ja, kristne har i fortiden gjort mye som ikke var greit, men også mye godt og viktig. Og jeg tror at de kristne verdiene er like gode i dag, uavhengig av hva som har blitt gjort i fortiden” Jeg skal ikke gå inn på hennes Habermas referanse i dette innlegget, det har andre gjort tidligere. Men finner det jo noe underlig at henne og andre meningsfeller til stadighet refererer til flaggbæreren for den nymarxistiske Frankfurtskolen som er særdeles religions kritisk. Klassikeren Max Weber påpekte forøvrig det samme mye klarere, lenge før. At
Philip Jacob Spener (Wikimedia Commons)
ved bortfallet av tradisjonell religion ville man falle bort i en kald rasjonalisme. Jeg vil hevde at min bevegelse og tilsvarende sekulære slik som avholdsbevegelsen og den nyere miljøbevegelsen viste at han tok feil på akkurat dette punktet. Moderniteten svekker ikke moralens betydning, tvert imot. Og det er nettopp angrepet på moderni teten som får meg, en moderne mørkemann til å reagere. Min professor Ola Tjørhom og jeg er uenige i ganske mye når det kommer til moral, politikk og kultur. Men han har fått meg til å innse noe veldig viktig, at moderniteten og klassisk kristendom har samme interesse, og bør danne felles front. Sosiologen Bryan Turner påpekte blant annet disse to kjennetegnene på moderniteten: asketisk disiplin og en tro på at instrumentell, målrettet fornuft har universell gyldighet. Det gir liten mening å snakke om vranglære og moralsk utglidning om det ikke finnes en universell gyldig sannhet. Våre mot standere er de som hevder at det ikke finnes en allmenngyldig moral, rett og galt, sant og usant. Hanne Herland går til en viss grad i forsvar for en asketisk disiplin, men blir litt trist over at hun skyver kritikken over på mennesker i en sår situasjon som har opplevd et ekteskapsbrudd. Det er fullt mulig å stå for et tradisjonelt kristent syn på ekteskapet og samtidig erkjenne at vi har
akt
nr 3 - 2011
langt større utfordringer med den hedonistiske nytelseskulturen enn det. Da tenker på at de fleste lever videre i over dådig luksus selv om vi ser at miljøet tar store skader av det, jeg snakker om at de største protestaksjonene er mot bensinprisen med tusener av mennesker dør av sult og sykdom i den tredje verden og jeg snakker om at menneskene i byen jeg bor i Kristiansand har store aksjoner mot eiendomsskatt mens politikerne konkurrerer om hvem som kan være hardest mot tiggerne i byen vår. Hvor forsvant idealet om gudsfrykt med nøysomhet hos mine meningsfeller? La oss som Kristne følge det kallet vi er gitt, til å ta de kristne verdiene på alvor. Begynne med våre egne feil, mangler og ufullkommenhet slik at vi sammen skal kjempe for redelighet, nøysomhet og medmenneskelighet. Og i både liv og lære vise at de tradisjonelle kristne verdiene bærer i seg løsningen på våre mange av våre samfunnsproblemer om vi tar disse verdiene med det alvoret de fortjener.
Olaf Engestøl Jr. er ordførerkandidat for KrF i Iveland Kommune og assistent ved institutt for kristen filosofi. 17
Tekst: Anders Martinsen, stipendiat ved Teolo gisk fakultet, UiO
Avmoralisering eller moralens tilbakekomst? ”Is this really how we wish to teach our children? That the natural state of our naked bodies or the necessary and beautiful force of love and sexuality is supposed to be more hidden and moralized than wars and destruction?” (Fuck for Forest Love statement).
På Kristi himmelfartsdag kom øko-porno aktivistene Fuck for Forest (FfF) tilbake fra sin obskure tilværelse og skapte overskrifter. Sist gang jeg ble oppmerksom på dem var i forbindelse med en Cumshots konsert på Quarten 04. Da hadde to medlemmer sex på scena. Denne gangen nøyde aktivistene seg med å simulere sex på alteret og kirkegulvet mens en gubbe fremsatte
”Disse såkalte provokatørene fremstår som like ille, om ikke verre, moralister enn den jevne prest og teolog.” et budskap til støtte for Einar Gelius (og kropp, sex, ytringsfrihet og sånn). Nå er det klart at slike stunts har en begrenset holdbarhet slik at det må gå en del år mellom hver gang. En gang kan det vekke oppmerksomhet, den andre gangen har sjokkeffekten forsvunnet. Man fremstår bare som de narrene man er. Jeg er verken en motstander eller tilhenger av FfF. Jeg bryr meg ikke mye om at de har sex i skogen og filmer det. Jeg har ikke noe sans for at de blotter seg i kirken, men jeg synes ikke det fortjener mye oppmerksomhet, selv om den er kritisk. Det jeg synes er pussig er at de fremstår som like ille, om ikke verre, moralister enn den jevne prest og teolog. Det som irriterer meg er den insisterende moralistiske holdningen deres hvor de fremfører banalt svada med en tyngde og innlevelse som skulle tilsi at de leste fra litteraturens mesterverk, for eksempel deres ”love statement” eller gå på hjemmesiden deres for å se en sniktitt på en film som kombinerer kirkekritikk og oralsex. Det er like lite sexy som is med ketchup er appetittelig og illustrerer ikke annet enn hvordan historien brukes for å begrunne egne meninger og holdninger.
Årsaken til at jeg tar dette opp er at redaktøren ba med skrive en Akt-kronikk om at mange teologer fraskriver seg ytring av normativ stillingstagen (hennes påstand, ikke min) i frykt for å virke moraliserende; om det ikke snarere er en plikt for prestene å formidle moral og etisk ansvar. Videre spurte redaktøren om det skyldes feighet og eventuelt hva slags omkostninger dette gir. Min personlige mening er at det er mest klokskap bak beslutningen om teologer og prester fraskriver seg moralisering. Deretter at vi har mistet fint lite. Det er fordi jeg stort sett forbinder moralisering med ytringer preget trangsyn og uvitenhet motivert av en trang til å mene noe om ting. Derfor er det liten grunn til å høre på konservative kristne snakke om populærkultur eller sex. Hva kvalifiserer for eksempel Laila Dåvøy til å ha en relevant mening om tv-spill (hun ville forby GTA 3 da hun var barne- og familieminister)? På samme måte er det liten grunn til å bry seg om FfFs religionskritikk. Moralismen har neppe forsvunnet, men den har antatt nye former og den er mindre preget av institusjonene: Kirkens påvirkningskraft har forvitret; dannelseselementet forfektes i skolen, men etter å ha lest læreplanen for religionsundervisning er min vurdering at den fremstår som oppsplittet og utydelig framfor klart. Vi finner tendenser til moralisme andre steder Palestina-tilhengere, feminister, dyre vernere og miljøa ktivister bruker ofte et moralistisk fordelingspunkt for å gjøre seg uangripelig. Dette er ikke de verste eksemplene, de har tross alt sympatiske saker (selv om jeg skulle ønske at klimaseilasen skulle treffe et isfjell som hadde slitt seg løs fra Nord-polen med verdens siste isbjørn på toppen), men det er vel de man har lettest for å støte på i Forbundssammenheng.
”De brydde seg ikke om å kjenne Gud, derfor overga Gud dem til en sviktende dømmekraft, så de gjør slikt som ikke sømmer seg” (Rom 1.28).
18
akt
nr 3 - 2011
forbundsstoff
Norges Kristelige Studentforbund har ledige hybler og kollektivboliger i de største norske byene til rimelig leie.
akt
nr 3 - 2011
19
Sammen for en rausere folkekirke Forbundet leder et samarbeid for en rausere folkekirke, og gjør det lettere å finne gode kandidater som fremmer disse holdningene via egen nettside.
Øverst f.v: Forbundssekretær Ingvar Skjerve, generalsekretær Gaute Brækken, leder Skeiv Ungdom Åshild Marie Vige, leder Andreas Ihlang Berg, Stine Walmsness, Tor Even Fougner fra Teologene, Maria Hevzy fra Kristne arbeidere og Sara Elisabeth Skreppedal Moss fra Åpen kirkegruppe (foto: Ida Gilbert).
20
akt
nr 3 - 2011
I disse lokalvalgstider er det også tid for kirkevalg i Den norske kirke (Dnk). I den forbindelse leder Forbundet et samarbeid med Kristne Arbeidere, TeoLOgene, Åpen Kirkegruppe og Skeiv Ungdom om å finne ut av hvilke kandidater som er for en åpen og inkluderende kirke for alle. Den norske kirke skal og må være en kirke som er åpen, inkluderende og raus. Den skal ikke stenge folk ute eller diskriminere på bakgrunn av kjønn, alder, etnisitet, sosial status eller seksuell orientering, derfor har vi dannet Raus Folkekirke. Vi vil: •
At likestillingsloven skal gjelde, uten unntak, for Dnk At Dnk skal vedta en felles ekteskapsliturgi for homofile og heterofile
•
At det er Dnk sin oppgave å arbeide for mindre sosiale og økonomiske forskjeller i Norge og i verden forøvrig
•
At alle menighetene i Dnk skal miljøsertifiseres og at det kun brukes rettferdig kaffe i kirkelig regi
•
At Dnk skal være åpen for alle som søker dens fellesskap og sakramenter
•
At Dnk skal være styrt av sine medlemmer gjennom åpne og demokratiske prosesser
•
At Dnk skal aktivt søke samarbeid med sosiale bevegelser som arbeider for global rettferdighet, fred og menneskerettigheter, og være en tydelig stemme i kampen for et verdig liv for alle
•
At Den norske kirke skal behandle alle likt uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, sosial status og etnisitet.
Dette vil vi fordi kirka består av alle som er medlemmer i den og kirka skal ha rom for alle som søker seg til den. Kirka er også en institusjon som skal engasjere seg for at rettferd ikke bare skjer innenfor sine egen murer, men også i samfunnet her til lands og i verden. Raus Folkekirke har sendt alle delegater spørsmål hvor de har svart ja eller nei på de standpunkt som er nevnt ovenfor. På denne måten er det enkelt for deg å finne ut av hvem du har lyst til å stemme på i ditt bispedømme. Gå inn på www.rausfolkekirke.no for å finne dine kandidater til kirkevalget. Andreas Ihlang Berg
akt
nr 3 - 2011
21
Tekst: Håvard T veit Ihle illustrasjonsfoto: shuttersto ck.com
Kan matematikken seia oss noko om Gud?
Det kan verke som om dei to ideane i overskrifta er av dei mest ulike ein kan tenke seg, kva kan dei bety for kvarandre? I matematikken har vi den aller sikraste kunnskapen, her kan vi vise til formelle bevis for alle stega i prosessen og kan være sikre på at resultata vi kjem fram til stemmer. I kontrast er kunnskapen vår om Gud kanskje den mest tentative og subjektive vi har, både kultur og personlegdom er avgjerande for korleis vårt bilete av Gud vert forma. Denne ulikheita gjer seg tydelig når vi ser oss rundt i verda. Matematikken, i den grad den er utvikla, er den same overalt på jorda. Eventuell usemje kan berre eksistere i dei spørsmåla som matematikken enda ikkje har kunne bevise svaret på. Biletet av Gud derimot, er heilt annleis hos ein tilfeldig indar og ein tilfeldig svenske, eller ein bonde frå middelalderen. Ja sjølv ulike personar frå same forsamling vil ha individuelle bilete av Gud.
Er to pluss to alltid lik fire?
Den interessante samanhengen mellom dei to ideane kjem tydeligare fram om vi spør oss kor generell denne tilsynelatande objektive og uangripelege posisjonen til de matematiske sanningane eigentlig er. Om vi 22
tenker oss at det finst intelligent liv på andre planetar i universet verkar det openbart, for meg i alle fall, at dei vil koma fram til den same matematikken me har her på jorda, sjølv om dei kanskje startar i ein annan ende. Kan det i det heile finnast eit univers der to pluss to ikkje er lik fire, eller er dette umogleg? Kva om det ikkje fanst eit univers i det heile, ville framleis to pluss to vere lik fire? Desse spørsmåla er ikkje lette å svare på, og dei er av dei grunnleggjande spørsmåla i matematikkfilosofien. For Platon er ikkje den fysiske verda den mest verkelege, det finst ei idéverd der dei perfekte ideane eksisterer, ei verd som er den eigentleg verkelege verda. På same måten som skuggar er midlertidige og ubetydelige produkt av fysiske objekt, er fysiske objekt sjølve berre flyktige fenomen som er produkt av de ideala dei forsøker å etterlikne. Uansett om Platon si idélære er riktig eller ikkje, så opnar han for tanken om at abstrakte idear kan eksistere uavhengig av den fysiske verda. Kan matematikkens orden og skjønnheit vere eit glimt av ei transcendent verd utanfor den fysiske? Og i så fall, kva kan matematikken seia oss om Gud?
Universets språk er matematikken
For Pythagoras var matematikken menneske
akt
nr 3 - 2011
sjela si redning, den var forbindelsen mellom mennesket og himmelen. Pytagorearane trudde at alle naturfenomen kunne fork larast med matematikk og tal, og matematikken var den sentrale delen av det religiøse livet. Pytagorearane hadde rett i at vi treng mate matikk for å forklara naturfenomen, dette har vorte tydelegare og tydelegare gjennom historia. Då Newton skulle ut arbeide si rørslel ære måtte han utvikle ei heilt ny grein av matematikken for å beskrive rørslene til objekt i universet. Etter som vi kjem inn i den moderne fysikken, vert det berre meir og meir tydeleg kor sentral matematikken er i universets oppbygging. Både kvante mekanikken og den generelle relativitets teorien er svært matematiske teoriar og den moderne strengteorien er så å seie utelukkande ein matematisk konstruksjon. I sciencef ictionromanen Kontakt av Carl Sagan finn dei ein skjult boskap i desimalane til konstanten . Dette er eit veldig interessant tankeeksperiment som får ein til tenke på heilt nye måtar over dei store spørsmåla. Sjølv om eg ikkje meiner at vi skal leite i desimalane til etter skjulte bodskap frå universets skapar, så meiner eg at om matematikken er språket universet talar, så seier dette oss kanskje noko om skaparen.
Tekst: Ingrid Brækken Melve illustrasjonsfoto: shuttersto ck.com
Elektrisitet Morgen med Simone Weil
elektrisiteten er mellom oss det er et faktisk forhold den er der og den er der ikke hindrer navnet mitt kroppen i å finne sin egen tyngde så lenge jeg ikke vokser utover men holder fast i det tomrommet jeg fyller ut i rommet kan navnet stemme og elektristeten benyttes til nyttige formål knekke ordene på midten og kjøre strøm gjennom dem for å lime sammen etterpå hvert ord er separat og på papiret har vært ord sitt eget navn den er der og den er der ikke og jeg vet ikke hva elektrisitet er jeg kunne ha lært meg det men jeg vil ikke vite hva de driver med hvordan de tapper vannet og hvordan de former jorden jeg har nok strøm i huset til å opprettholde denne maskinens summing og koke vann til pulverkaffen og lys det er allerede for lyst sånn som denne vårdagen har revet seg vekk fra vinternatten jeg har ikke ord eller stort nok navn til å vite hva de driver med hvordan dette går til hvert år og hvorvidt livet skal nytes eller utholdes hva opprettholder hva er det en balanse som alltid står i fare for å bli ubalanse eller omvendt hva opprettholder hva er navnet mitt formen jeg skal finne jeg er her og jeg er her ikke jeg vil heller krype langs veggene enn å synge sanger andre har skrevet for at vi skal fylle dem med luft og lyd og hva lyd er vet jeg ikke annet enn at det er en viss forskyvning
og et mål skal de som synger finne sammen skal de finne det som er helt nødvendig eller det som er helt vilkårlig eller er dette navn anvendt for å tappe dammene i utholdbare mengder og forme jorden etter en oppskrift etter en geometri som er tenkt å skulle dekke over det som er nødvendig hvis noe er helt nødvendig hvis noe er helt nødvendig skal vi knekke det opp og kjøre strøm gjennom det og finne ut hvordan det er stemt i rommet hvordan lydbølgene beveger seg mot de som gjør krav på tomrommet i rommet innholder elektristeten små flammer som skal finne sammen eller er flammen noe vi tilfører for å lage nye nødvendigheter og nye navn på det som sover er natten en fortsettelse av dagen eller skal natten knekkes opp av dagen og fylles med lyspartikler og lydbølger eller omvendt sov hun på magen eller sov hun på ryggen eller sov hun krøllet rundt noe som var enda mindre sover jeg på magen eller sover jeg på ryggen jeg sover krøllet rundt hendene mine som for å stoppe dem i å skrive videre fordi noen andre skal skrive om natten noen andre skal sette seg ned og lede disse setningene ut i rommet og knekke dem opp på midten og fylle dem med natt
akt
nr 3 - 2011
23
Kirka er også en revolusjonær kraft! Anmeldt av Trond Egil Hustad Jakobsen
I boka Kirken og arbeiderbevegelsen berører forfatter Nils Ivar Agøy de tette båndene mellom arbeiderbevegelsen og folkekirka i historien. Den verdensvide kirka har vært revolusjo nerende i ord, handling og sakramenter men også bidratt til korstog og undertrykkelse. Kirkas historie er mangfoldig, brutal og revolusjonerende på en og samme tid, som jeg selv i min pure ungdom fikk inn i Sosialistisk Ungdom sitt prinsipprogram sammen med mine venner i ”religiøs fraksjon”. Vi sier den norske statskirke anno 2000 tallet. Den er spydspiss for kampen mot krigen i Irak. Den går i front da afghanske flyktninger gikk pilegrimsleden fra Trondheim til Oslo og Bispegården i Gamlebyen. Den kjemper aktivt for en bærekraftig og miljø- og naturvennlig framtid gjennom kampen mot oljeboring i nord med Biskop Tor Berger Jørgensen i førersetet. Store deler av arbeiderbevegelsen i Norge ser opp til Kirka. Nettopp på grunn av kampen
1800 tallet og også ut på begynnelsen av 1900 tallet hadde Arbeiderpartiet programfestet skille mellom stat og kirke, samt at de var et revolusjonært og marxistisk parti. Dette innså ledelsen av partiet var skadelidende for å tiltrekke seg nye velgere. Med tid og stunder skiftet de fokus fra å si at ”religion er opium for folket”, og da i negativ forstand – til å si at de kunne leve med statskirkeordningen. Dette bidro da også til at Arbeiderpartiet ble et parti for den brede del av arbeiderbevegelsen. En arbeiderbevegelse som på mange måter alltid har vært ”sterk i trua” – men kanskje ikke de som oftest har blitt sett i benkeradene i kjerka. Men det gjør de på Vålerenga. I alle fall under Einar Gelius sin ledelse gjennom et drøyt tiår. Kombinasjonen; arbeidsfolk, fotballmammaer og innvandrergutta har blitt en del av Vålerenga kulturen. Og kirka står sterkt på Vålerenga. Og vil nok fortsette å gjøre det også etter Gelius sin tid. Men Gelius har skapt bro til arbeiderbevegelsen. Han har invitert folk opp på hans talerstol som har pratet vanlige arbeideres sak. Deriblant LOs første kvinnelige leder Gerd Liv Valla. Og Valla og Gelius har sammen skrevet ”fattigdomsmanifestet”. Et manifest for å få bukt med fattigdommen i verdens rikeste land.
Vanlige arbeidsfolk bruker kirka til de viktige begivenhetene i livet: Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Her ligger også kimen til at vi har en statskirkeordning. mot krig, forsvar av klimaet og for en rettferdig asyl- og flyktningepolitikk. Selv om ”rettferdig” nok er et mer dekkende begrep enn ”liberal” her. I tillegg har arbeiderbevegelsen alltid satt pris kulturarven vår; kristendommen som viser seg gjennom statskirkeordningen. Vanlige arbeidsfolk bruker kirka til de viktige begivenhetene i livet; dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Her ligger også kimen til at vi har en statskirkeordning, tror jeg. Og forfatteren Nils Ivar Agøy skriver flere steder i boken om vanlige arbeidsfolks tilknytting til kirka, og de konsekvensene dette har hatt for Arbeiderpartiet i særdeleshet. På slutten av 24
Gelius har hatt Gubbelaget, speideren, barneog ungdomsarbeid, godt kirkebesøk og satt dåpsrekord og bryllupsrekorder i kirka. Ikke hans kirke, men Vålerengas kjerke. Så de 600 sidene om arbeiderbevegelsen og kirka lever videre også i dag. Den lever i Norge gjennom Biskopenes og Kirkemøtets demokratiske rett til å handle og si ifra når urett skjer ”Du skal ikke tåle den urett som ikke rammer deg selv…”. Og kirka står opp for mennesker både i dag, og på vegne av kommende generasjoner. Den dagen kirka ikke lenger gjør det vil linken til arbeider bevegelsen og partiene på venstre sida
akt
nr 3 - 2011
svekkes, og i særdeleshet Arbeiderpartiet. Sånn sett blir det spennende å se den dagen kirka løsrives fra staten? Hva skjer da med Arbeiderpartiet? Og hva skjer da med linken mellom arbeiderbevegelsen og kirka? Mye tyder på at den fortsatt vil være sterk. Men det betinger at kirka må fortsette den demokratiseringen som har foregått gradvis de siste 100 åra. Trond Giskes demokratireform, som Aaserud nå sitter ved roret til er avhengig av å lykkes. Uten demokrati i kirka vil mye av den politiske radikaliteten forsvinne. Da mister også kirka makt og innflytelse. Det er dette boka til Agøy handler om. Linken mellom arbeiderbevegelsen og kirka. Kanskje han noen ganger skriver vel mye om Arbeiderpartiet og litt lite om vanlige arbeidere, men det er i så fall det eneste ankepunktet mot boka. Boka er rett og slett et must for enhver som engasjerer seg i kampen for fred, frihet og rettferdig fordeling på vår vakre jord. Og for enhver som ser linken mellom arbeider bevegelsens politiske kamper og Jesus sine ord og gjerninger. Og for enhver som tar til seg ordene i Bergprekenen.: ”Sæle dei som er fattige i sin ånd. Himmelrike er deira”, og ”Sæle dei som skapar fred. Dei skal kallast Guds born”. Og avslutningsvis: Som en Høyrerepresentant sa på Stortingets talerstol på 80- tallet i en tilspisset debatt om religion og politikk: ”Hvis !"#$%&'()' *#+%",%#+%-%)%./%& det er et parti i denne sal som kan kalle seg for kristent så må det være S o s i al i s t i s k Venstreparti”. ?"./'@-*#'A)BC
01%&&"&)%#2'/$344%./%#2'5617'8",%&'4#*9':".';<=>
Trond Egil Hustad Jakobsen – kristensosialist og nestleder i Studentforbundet i 2004 - 2006
Forbundshelg 2011
Hjertelig velkommen! Forbundshelgen er støttet økonomisk av FOKUS – Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål
Norges Kristelige Studentforbund, Universitetsgaten 20, N-0162 Oslo Telefon +47 22 40 50 80, Fax +47 22 40 50 81, post@forbundet.no www.forbundet.no, Konto: 3000.17.18602, Org.nr. NO 964 848 017 akt
nr 3 - 2011
25
forbundsstoff
Leders spalte Dette nummeret av AKT er det første etter terrorangrepet 22. juli. Norge har forandret seg og vi har fått erfare den maktesløsheten som terroren førte med seg da bomben smalt i regjeringskvartalet og da mennesker ble skutt og drept på Utøya. Målet var demokratiet og det systemet som eksisterer rundt det. Politikerne har vært ute og understreket hvor viktig det er at demokratiet ikke får lov til å bli rammet. Demokratiet som den beste måten flest mulig kan ha innvirkning på verden vi ønsker å leve i, er et fundament for vårt samfunn. Denne parallellen er helt klar også når det kommer til statskirka. Den demokratiske prosessen har begynt i kirka og vi må gjøre den til det verktøyet den er ment å være, at flest mulig er med på å skape den kirka vi ønsker å ha. For å få et reelt demokratisk system i kirka, hvor et flertall fremfor et mindretall får bestemme hva kirka skal være, må alle bruke stemmeretten sin også her. Derfor leder Forbundet et samarbeid med diverse organisasjoner som deler vårt syn om kirka og om den demokratiske prosessen. Vi har dannet Raus Folkekirke og trenger du å finne ut av hvilke kandidater som ønsker en åpen og inkluderende kirke, kan du gå inn på rausfolkekirke.no. Bruk din stemmerett og stem fram de du mener skal representere deg og kirka.
26
akt
nr 3 - 2011
forbundsstoff
WSCF AP Statement on the July 22 Attacks in Norway We share the grief of the Norwegian people for the lost lives, most of them young people, in the calibrated bombing and shoot-out in a youth camp in Utoya islands last Friday in Norway. We are one with the international call for justice for all the victims, along with their families, friends and the people of Norway. The twin attacks in Norway, reportedly by a single individual whose prime motivation which is slowly coming to light, is alarmingly slanted towards hatred on the Muslims and immigrants in Norway. We are alarmed that these are aimed at encouraging more extreme rightist Christian ideology, xenophobia, islamophobia, racism and animosity against people of color in Europe. Recently we have just witnessed the attacks on Roma camps and expulsion of the Roma people. In our contexts, religious and racial bigotry is an issue that we also must address. Elsewhere, terrorism, attacks on religious and cultural minorities has deep connections with neo-fascism. If this triumphs, the aim of those who want to systematically maim and attack innocent lives will also succeed. As we pray and call for justice for the victims, let us also not forget to cast light on the deep roots of such atrocities, intertwined in the political, cultural, and economic milieu. Thru this, may we find solutions that will promote democracy, peace and justice in our midst.  On behalf of the Human Rights Justice and Peace (HRJP) Committee of the WSCF Asia Pacific.
akt
nr 3 - 2011
27
forbundsstoff Tekst: Ida M H Gilbert illustrasjonsfoto: shuttersto ck.com
Kunsten å dele bo Det er ikke bare seg selv man skal holde orden på studietiden. Plutselig står man til knærne i kjærestens uvaner, også. Hva om man da skal inngå en felles leiekontrakt? I studietiden tar mange sjansen på å jekke opp forholdet til samboerskap. Dette er ikke alltid uproblematisk. Når individuell frihet kolliderer med andres behov, er det grunnleggende ting man bør forberede seg på. Leder for psykologi og rådgivningstjenesten i Oslo og Akerhus studentsamskipnad (OAS), Anne Karine Lie, gir råd til blivende samboere. De fleste har hørt hvor viktig det er å være klare. Finnes det en «magisk grense» for når man er klare for samboerskap? — Dette er veldig individuelt. Før man tar dette steget er det viktig å snakke ordentlig gjennom hva man ønsker. Man bør være forberedt på å prøve seg fram. Det tyder ikke på dårligere kjærlighet å la være. Det er viktig at man skisserer en intensjonsavtale, tuftet på gjensidig forståelse. Husk å stå opp for egne behov, samtidig som man tar hensyn til den andre! I Erlend Loes roman Tatt av kvinnen, gjøres det underholdning av prototypen på et ubalansert forhold. Mindre lystig er egne problemer. Hvordan kan man gripe rattet for å unngå å havne på ville veier? — Begge parter må klare å sette ord på hva dette forholdet er og hva man ønsker seg. De fleste har godt av å ta mer stilling i begynnelsen, framfor å la forholdet gli nærmest ubemerket over til samboerskap. Snakk sammen! Slik slipper man en dag å lure på hvorfor den gule kommoden (i «Tatt av kvinnen», red.anm) står i gangen. En utfordring er kunsten å dele utgifter. Hvilke økonomiske hensyn bør man avklare? — Så lenge hver eier sitt, så går dette ofte bra. Men sørg for å ha orden på leiekontrakten! Det er viktig at begge skriver under, slik at den ene ikke risikerer å bli sittende igjen med alt hvis forholdet skulle skjære seg. Tenk på forholdet som en bedrift. En liten døgnåpen bedrift, hvor to ansatte samarbeider om å få den til å fungere best mulig. Her gis ingen avlastning i form av vikarer og ferieordninger. Hvordan kan samarbeidet bli optimalt her? — Det er lurt å bli enig om en felles økonomi.
28
Snakk om økonomi sammen, og kom til enighet om en felles pott. Hva partene kommer fram til, er opp til hver enkelt. Her finnes ingen fasit. Men man skal diskutere forholdene og avtale dette i tide. Det klassiske «gifte seg til spenn-trikset» er ikke tilrådelig her? — Det er viktig at ingenting går usagt forbi.Vis respekt! Ikke ha en skjult dagsorden, men avklar alt i tide. Hva om den ene er godt etablert med jobb og har klart å bygge opp en egen økonomi. Er det da rettferdig at man bidrar med like mye? — Jeg understreker – vær enige! Man trenger ikke nødvendigvis å ha en fordelingsstrategi hvor alle utgifter deles likt, men det bør være avtalt på forhånd. Ruset på romantiske forestillinger om tillit og evig kjærlighet er det fristende å droppe alt som minner om tørre kontrakter og økonomiske piggtråder. Hvilke forholdsregler bør man ta? — Ta ikke for gitt at parforhold ikke trenger formelle avtaler. En bedrift trenger avtaler for å fungere. Hvorfor skal parforhold være annerledes? Det er dumt å ta for gitt at slike ting går i orden av seg selv.
akt
nr 3 - 2011
Bare for en generasjon siden flyttet kun radikale hippier sammen før en formell ekteskaps seremoni. Den gang var det frierier, svære familiesammenkomster og automatisk sameie. Er overgangen fra eremitt til samliv for lettvint i dag? — De fleste har godt av å gjøre noe større ut av hva de går inn i, for å markere overgangene. Når svunnen mystikk møter hverdagens trivialiteter: Duken sier hverdag, legghårene gror og korken på tannkremtuba blir et stadig hyppigere samtaletema enn makens vakre hår som flagrer i vinden. Hva nå? Sier man opp kontrakten og går hver til sitt? Eller skal man kjempe for et forhold som handler mest om doskålas posisjon? — Hvis hverdagen dreier over i irritasjon er det viktig å spørre: Hva gir denne irritasjonen uttrykk for? Man kan bære over med ganske mye hår i sluken hvis alt er greit ellers. Men si pent i fra. Spør partneren: Er det et tidspunkt vi kan sette oss ned å snakke? Forbered deg på å legge fram problemene. Ikke la strikken ryke over et par sokker på badegulvet. Ta et husmøte i tide. Alle bedrifter trenger personalmøter for å ta opp problemer og fordele ansvar. Det gir de ansatte gode arbeidsforhold.
forbundsstoff
Prayer to Norway and SCM Norway Our loving and gracious God, We pray for your healing spirit to touch the lives of the people of Norway, We ask that your love and compassion bring comfort to the families, friends and loved ones of those who died in the July 22nd tragedy. We pray that the perpetrator of this crime be put to justice, so that faith in the ideals of justice, peace, freedom and liberty be restored in our hearts. God, it is you who is the source of life and wisdom, We seek your grace and wisdom to discern your will and the meaning of this painful incident, We ask that you guide the leaders of Norway and the international community to seek lasting peaceful solutions to the problems fuelling religious and racial tensions in Norway and elsewhere. We pray for the safety and well-being of students, youth and our dear friends in SCM Norway We remember in our prayers communities of religious, ethnic and cultural minority groups in Norway and elsewhere in Europe, Let not bigotry, exclusion and hatred further escalate the tension in the aftermath. May your grace, justice, peace and love be with the people in Norway in this time of grieving and loss.
AMEN WSCF Asia Pacific Region sent this Prayer and Message to SCM Norway on the tragic incident that happened last July 22 in Utoya and Oslo.
akt
nr 3 - 2011
29
Returadresse:
akt
Norges Kristelige Studentforbund Universitetsgata 20 0162 Oslo
Universitas II
Ved tidenes morgen la kloden vår ut på vandring på søken etter livets kilde; sitt opphav. En lengsel drev den så intens at den dro med seg sola i sin retning slik en hund av og til kan trekke sin eier ut av sofaen når denne helst vil ligge i ro å se på teve et program om hvordan menneskets forståelse av klodens posisjon i verdensrommet, har vært i konstant utvikling gjennom århundrene og at vi idag helt har sluttet å operere med begreper som periferi og sentrum når vi omtaler universets sammenhenger
foto: Christoffer Horsfjord Nilsen