Psykopp nr. 1 - 2016 by Stiftelsen psykiatrisk opplysning

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr. 1 Mars 2016 • 23. årgang • Kroner 75,-

nytt

FA MILIE TER A PEU T

ØIVIND ASCHJEM – Alle mennesker har en historie »4

LI V E T & SKOLEN

MELDEPLIKT FORAN TAUSHETSPLIKT » 18

ILL: MARI K ANSTAD JOHNSEN

VOLD OG PSYKISK HELSE – Psykisk syke er ikke tikkende bomber » 31

NY FORSKNING: FLYKTNINGERS PSYKISKE HELSE

FAGARTIKKEL: SPILLAVHENGIGHET

»33

»42

HISTORISK: ANNA FREUD – ARVTAKER OG NYSKAPER »38

LPP: MEDLEMSSIDER »45

INNHOLD

ISELIN KLEPPESTØ THORSEN Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

BIDRAGSYTERE

LINE NOER BORREVIK Frilansjournalist

PER FLAATHE Fotograf

HJØRDIS HALLELAND MIKALSEN Frilansjournalist

ANNE KRISTINE BERGEM Skribent

LEDER

PORTRETT: ØIVIND ASCHJEM

LIVET & SKOLEN:

DA ELEVENE KASTET MASKEN

VOLD MOT BARN

NYTT FRA STIFTELSEN

TEMA: BARNAS BESTE

TÅLE

TEMA: VOLD OG PSYKISK HELSE

NY FORSKNING: DEN HELSEFARLIGE KULTURSKVISEN

AKTUELT

SPALTIST

HISTORISK: ANNA FREUD - ARVTAKER OG NYSKAPER

FAGARTIKKEL: SPILL OG SPILLEPROBLEMER – AVHENGIGHET, UNDERHOLDNING, TIDS- OG PENGESLØSERI

LPP MEDLEMSSIDER

HERTERVIG FORLAGSKATALOG

VIKTIGE TELEFONNUMMER OG ADRESSER

MATHIAS KLINGENBERG Frilansjournalist

HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer

VIBECKE ULVÆR VALLESVERD Fagrådgiver i Barns Beste

PSYKOPP NYTT ER EN INFORMASJONSARENA OG ET MAGASIN FOR PSYKIATRI, PSYKOLOGI OG PSYKISK HELSE. BLADET BLIR UTGITT FIRE GANGER I ÅRET – MARS, JUNI, SEPTEMBER OG DESEMBER. UTGIVER: STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING ANSVARLIG REDAKTØR: ELIN SKOGEN REDAKSJON DETTE NUMMER: ISELIN KLEPPESTØ THORSEN, ELIN SKOGEN, TINA GRØNNEVIK, MARIKEN STEEN. LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE HAR FASTE MEDLEMSSIDER OG ER REDAKSJONELT ANSVARLIG FOR DISSE SIDENE. OPPLAG: 3 800 EKSEMPLARER. LAYOUT/TRYKK: WWW.IMPRESSMEDIA.NO

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Dagfinn Bjørgen, Leder KBT Midt-Norge Anna S. Songe-Møller, Dosent i drama/ Professor in Drama, UiS Lars Ravn Øhlckers, Sjefpsykolog/Psykologspesialist, BUPA, SUS Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Irene Grastveit, coach i MindUp Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

LEDER

Årets første nummer av Psykopp nytt tar for seg et av de mest alvorlige og vanskelige emnene; nemlig vold mot barn. Øivind Aschjem, som har gjort det å hindre og lindre som sin livsoppgave, er intervjuet i denne utgavens portrett. Han forteller om krenkelser mot de yngste blant oss. Krenkelser som handler om redsler, fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Han ser de store konsekvensene av vold i nære relasjoner, at de ofte har evigvarende effekt. Til oss voksne sier han: - Se barnet! Vi har plikt til å reagere hvis vi vet noe om en situasjon. For sitt arbeid har han fått Kongens fortjenestemedalje i sølv. Han var med til Slottet da Kongen fikk høre barn fortelle om sine redsler, vold og overgrep. Historien ble nylig fortalt i NRK-serien om Kongeparets 25 år på tronen. Han holder nå på å skrive historien som i løpet av høsten blir en bok for barn, utgitt på Hertervig forlag. At foreldre mishandler og dreper sine barn er utenfor vår fatteevne. Av den grunn er det for mange som snur seg bort, som ikke orker å se. Dette har engasjert Inga Marte Thorkildsen som i klar tekst sier: Det er vår fordømte plikt å melde fra ved mistanke om vold mot barn. I sin bok «Du ser det ikke før du tror det» vil hun stigmatiseringen og bagatelliseringen av vold og overgrep mot barn til livs. – Skal du jobbe med barn må du orke å tåle det barn utsettes for, hvis ikke bør du skifte jobb, sier hun, og mener at mangelen på handlekraft henger sammen med mangelen på kompetanse. I dette nummeret kan du også lese vår fagartikkel om «Den helsefarlige kulturskvisen». Jonas Rønningsdalen Kunst har i sin ferske doktoravhandling tatt for seg den risikoen for psykisk uhelse flerkulturelle i Norge kan utsettes for, i skvis mellom sin egen minoritetskultur og majoritetskulturen. Han mener at forventninger fra begge kulturer kan medføre stress og angst. Det handler om spillavhengighet i artikkelen «Spill og spilleproblemer». Dette er et tema som vekker mange sterke meninger og ikke minst følelser. Hvorfor spiller vi? Hva er det som gjør at gambling, veddemål og andre spill alltid har vært en del av vår historie, og hva er det som driver oss? Anna Freud førte psykoanalysen videre etter sin berømte far, Sigmund Freud. Hun er en av de mest kreative tenkere i psykoanalysens historie. Hennes arbeid har hatt stor betydning for utviklingen av terapeutisk arbeid med barn, og for forståelsen av barns psykologiske utvikling. Bli bedre kjent med henne i vårt historiske portrett av henne i dette nummeret. Redaksjonen ønsker dere en fin vår, og håper at årets første nummer av Psykopp nytt kan være en kilde til nytte og hygge. Mens vi venter på lysere kvelder og varmere tider kan vi glede oss over dette vårdiktet av Bjørnstjerne Bjørnson: Jeg velger meg april I den det gamle faller, i den det ny får feste; det volder litt rabalder,dog fred er ei det beste, men at man noe vil. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

ELIN SKOGEN ANSVARLIG REDAKTØR

PORTRETT

– Jeg er en slags arkeolog, sier Øivind Aschjem. – Jeg leter etter barns opprinnelse, og viser den fram for å gjøre oss oppmerksomme på hvor skjørt et barn er.

ALLE BARN ER VÅRE SØSKEN TEKST: LINE NOER BORREVIK FOTO: PER FL A ATHE

PORTRETT

«Et menneske er mer enn du ser. Alle har historier»

en drøy mannsalder har familieterapeuten gravd etter de tøffe historiene. For at vi bedre skal forstå dem vi møter, men framfor alt for at vi skal hindre at barn har det vondt. Året var 1984. Psykiatrisk sykepleier Øivind Aschjem jobbet på en psykiatrisk poliklinikk, og sluttet ikke å forundre seg over at pasientene som kom til klinikken så ut til å ikke ha familie. – Jeg ble nysgjerrig på hvor de kom fra, alle disse pasientene som vi diagnostiserte, medisinerte og sendte ut igjen. Da jeg begynte å undersøke fant jeg en historie hos alle, og den historien handlet om en krenkelse som hadde satt dype spor. Selvsagt visste han ikke at det skulle bli begynnelsen på et livslangt og altoppslukende engasjement for å hindre og lindre. Veien fram til der han er i dag, hos de yngste barna, har gått gjennom generasjonene. – Jeg leste en avisartikkel om vold mot eldre, og fikk i gang et prosjekt i Telemark som rettet seg mot denne aldersgruppen. Blant de eldre fant jeg også historier om krenkelser i barndommen. Et menneske er mer enn du ser. Alle har historier.

smerten nå! Det skal slutte å gjøre vondt nå! Adressaten er foreldrene. Foreldre må forstå hva krenkelsen påfører barnet. Han er nemlig sikker på at ikke alle foreldre skjønner hvor skadet barn blir, hvor dype spor som setter seg. Derfor vil han at alle foreldre skal høre om det, høre historiene om krenkelser, sorg og smerte. – Jo mer direkte vi klarer å fortelle, jo bedre. Ja, det vil alltid være noen foreldre som ikke skjønner det med fornuften sin. De må skjønne det med følelsene, og der er det utstillingen vår kommer inn. Utstillingen «Hvis klær kunne snakke» er sett av 70 000 mennesker, mange av dem barn og unge. Vandreutstillingen er satt sammen av plagg, mange av dem små sparke bukser og trøyer, som har tilhørt barn som ble utsatt for vold og overgrep. Ett av plaggene er ikke anonymisert, det har tilhørt Christoffer Kihle Gjerstad, som døde åtte år gammel. Stefaren er dømt for mishandlingen, moren er dømt for å ikke ha grepet inn. – Som voksne må vi benytte enhver anledning til å spørre om barn er trygge. Vi kan ikke nå alle, men hvis vi kan hindre en Christoffer bare en gang, så er det bra. Jeg har ingen illusjoner om å redde alle, men vi må prøve hardere å redde flere.

Krenkelser. Et ord vi gjerne forbinder med blasfemi og karikaturstrid. Og med sjølhøytidelige mennesker som bruker krenkelse som synonym for en helt alminnelig fornærmelse. I Øivind Aschjems verden handler krenkelser om redsel, fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt. Om at barnas viktigste voksne – som de elsker og stoler på, som de har uendelig lojalitet til, som de er avhengige av – svikter dem på det groveste. – De tunge avtrykkene av vold, overgrep og omsorgs svikt som settes tidlig i et barns liv, har ofte evigvarende effekt. Jeg tror vi i noen situasjoner kan overvurdere nytten av terapi, det er grenser for hvor mye vi kan reparere. Den veien man skal gå fra ingen til noen blir tung og lang når man stadig blir innhentet av minnet om å ikke være elsket.

Aschjem snakker om viktige ting. Hjerteskjærende ting. Når han gjør det er han rolig og velformulert, nøler sjelden og bruker ingen meningsløse fyllord. Han snakker som han jobber, uten pauser og med et tydelig formål. – Jeg vil gjerne fortelle. Jeg er litt som barna, jeg har så mye å fortelle. For barn vil gjerne fortelle. Det er ikke alltid de har ordene, og noen ganger er de så altfor slitne av å være redde. – Vi spør gjerne skolebarn som ser utstillingen vår om hva de ville gjøre hvis de fikk vite at noen ble slått. En jente svarte: Først skulle vi hvile, så leke, og så prate. Vi voksne vi vil prate, prate og prate, for vi skjønner ikke hvor slitsomt det er å være redd hele tiden. Barnet må hvile trygt, så kan vi prate. Han er opptatt av å lære barn som har det godt å skjønne at de ikke må være redde for å spørre – eller for å tåle det de får høre.

I følge ham selv begynte han bakerst i boka og bladde seg framover de neste 36 årene. Han begynte med de eldre. Nå jobber han for å redde de minste. – Det primære med å hindre vold mot barn er ikke å forebygge at de blir pasienter som voksne, men å hindre

ØIVIND ASCHJEM (f. 1949)

»» I 2001 utgav han intervjuboka «Nei, nei gutt!» sammen med journalist Morten Lie Hagen

»» FAMILIETERAPEUT og psykiatrisk sykepleier

»» Ble tildelt Kongens fortjenestemedalje høsten 2013 for sitt arbeid mot familievold

»» HAR SIDEN 1984 arbeidet med bekjempelse av familievold og hjulpet familier og barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt hjemme.

»» Arbeider i dag som familierådgiver i Langesund i Bamble kommune i Telemark

»» Tidligere leder i Alternativ til Vold i Telemark »» Initiativtaker til barneboka og teaterforestillingene «Sinna Mann», som har blitt filmatisert, og til kampanjen og nettstedet reddesmaa.no

DELER AV Øivind Aschjem er pensjonist, og maler abstrakte bilder. Andre deler er ikke kjent med pensjonsavtalen.

PORTRETT

«Jeg tror den såkalte profesjonelle distansen hemmer oss i møtet med barna»

Foreldre som mister omsorgen fordi de har skadet og sviktet barnet, blir sjelden møtt med sympati. – De er i dyp sorg over å ikke ha lyktes. Ingen foreldre begår overgrep med glede. Det eneste menneskelige er å også ta vare på dem. Han mener han kommer nær barna fordi han går inn med hele seg. Uten snev av profesjonell distanse, faglig begrunnet avstand. – Jeg blir mer sliten av å gjemme meg enn å vise meg fram. Jeg tar ikke lidelsene med meg hjem, jeg tar med meg historiene og minnet om den gode samtalen. Jeg tror den såkalte profesjonelle distansen hemmer oss i møtet med barna.

– Et barn som vil fortelle henvender seg gjerne til et annet barn, de går sjelden til en voksen først. Derfor er det viktig at barn vet at ikke alle barn har det bra. Hva kan vi voksne gjøre? – Se barnet, si hei og gi uttrykk for at du er glad for å se det. Gi den hverdagslige anerkjennelsen, den hverdagslige kjærligheten. Vi har plikt til å reagere hvis vi vet noe om en situasjon, men ofte vet vi ikke. Men vi kan hjelpe litt ved å invitere barnet inn. Det er ikke sånn at bare noen kan snakke med barn som er skadet. Alle kan det, men ikke alle tør. Aschjem kan mange historier om krenkede barns opplevelse av den etterlengtede tryggheten, det lille øyeblikket av fred og trøst. Han forteller om miljøarbeideren som tok imot et barn på kontoret, der hun hadde satt fra seg de nye støvlene hun akkurat hadde kjøpt. – Barnet ba om å få låne den ene støvelen med seg hjem, fram til neste ukes møte. En støvel! Som om den skulle være et minne om den gode samtalen, og et løfte om en ny samtale. En støvel i senga til trøst. Sånn kan det være.

Deler av Øivind Aschjem er pensjonist. Den pensjonerte delen sover litt lenger om morgenen, leser avisene nøyere enn før, og nyter livet som ektemann, far og ikke minst, bestefar til tre. Den andre delen hviler sjelden. – Fantasien og kreativiteten har ikke fått med seg at jeg er pensjonist. Selv om jeg kanskje jobber bare to dager i uka nå, så holder hodet mitt på hele tiden. Pønsker ut nye måter vi kan nå folk på. Han leder det han tror må være Norges minste organisasjon. De er to personer i Reddesmå, som ble startet for ni år siden. I dag beskrives Reddesmå som en folkebevegelse som vil jobbe kompromissløst for å oppdage, beskytte og hjelpe de minste barna. – Vi vil bringe fram barnas sorg og smerte, og stille sterkere krav til dem som møter barn og foreldrene deres. Vi vil ha flere ressurser til barnehager, barnevern, jordmortjenesten og helsestasjonene, og vi vil ha andre formidlingsformer. Fagfolk er flinke til å snakke med hverandre, men det er andre vi må snakke med. Redde små velger å presentere utstillinger, holde konserter, og undervise studenter og fagarbeidere som møter de minste barna. Vi håper vi kan utfylle og forsterke alt arbeid som gjøres for å beskytte barn. Den doble betydningen er ikke tilfeldig. Det handler om små som er redde, og å redde de små.

«Det er grenser for hvor mye vi kan reparere» Han var med til Slottet da kongen fikk høre barn fortelle om redsel, vold og overgrep. Historien ble nylig fortalt i NRK-serien om Kongeparets 25 år på tronen, og Kongens egen gjenfortelling ender med at han sier: Jeg visste ikke hva jeg skulle si, så jeg sa: Én ting er helt sikkert og det er at dette er ikke din skyld. – Vi må innse hvor viktig dette med skyld er, for et barn gjør alt det kan for å stoppe det som skaper redselen, og når det ikke lykkes bærer barn på skyldfølelsen. Lojaliteten til foreldrene er uendelig, og mange barn som er tatt fra foreldrene ønsker seg tilbake igjen i årevis etterpå. Vi må forstå at selv om vi tror vi har løst situasjonen med omsorgsovertagelse, så bærer barnet en sorg lenge, lenge etterpå.

Han drømmer om å eksportere «Hvis klær kunne fortelle», og er allerede i ferd med å etablere de rette kontaktene for å få til det. Utstillingen skal bli bok, og Aschjem jobber med en rekke andre formidlingsprosjekter der han skriver

ØIVIND ASCHJEM mener vi også må ha omsorg for foreldrene som ikke lykkes med å ta vare på barnet sitt, og anerkjenne også deres sorg.

«Barnet må hvile trygt, så kan vi prate» tekster. Besøket på Slottet kommer ut mellom to permer i høst. Engasjementet har også gitt ham heder og ære. På kontoret har han en hilsen fra daværende justisminister Knut Storberget som takker for å ha blitt oppmerksom på betydningen av overgrep mot barn. Det gjeveste klappet på skulderen er i edelt metall. – Jeg er stolt av Kongens fortjenstmedalje i sølv. Jeg forventet det ikke, men da jeg fikk den tenkte jeg at jeg

har fortjent den. Det går kanskje ikke an å si det, men jeg tenker at jeg faktisk gjør det, smiler han. Hva drømmer du om? – Hvis jeg, når jeg er 75 år, ser at ansatte i barnehager og skoler inviterer alle foreldre inn til samtaler om barns behov for trygghet, da er jeg stolt. Jeg drømmer om at uttrykket «Alle barn er våre søsken» skal gjøre oss modige og snille.

LIVET & SKOLEN

DET ER LIVETS SKOLE – OG SKOLEN I LIVET. Daglig samspill med mennesker og omgivelser er lik læring for barn, og læringen er nært sammenvevd med lek og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og utvikle seg gjennom alt de erfarer. Men når barn kommer i skolealder er læring betinget av flere faktorer. Lærere må derfor både ha kunnskap

om individet og forståelse for hvordan individet samhandler med sine omgivelser for å kunne gi læring på en god måte. Det samme må foreldre – for å kunne følge opp barna på veien. På de neste sidene kan du lese om aktuelle tema knyttet til barn og unges hverdag, i og utenfor skolen.

ILLUSTRASJON: MARI K ANSTAD JOHNSEN

LIVET & SKOLEN

I de sosiale mediers tidsalder er det viktigere enn noen gang å fremstå som at man har det bra. Dette gjorde elever fra Harestad skole i Randaberg opprør mot da de åpnet Schizofrenidagene 2015.

DA ELEVENE KASTET MASKEN TEKST: MATHIAS KLINGENBERG

FOTO: SKJALG OMDAL

FOTO: PATRIK WALLGREN

LIVET & SKOLEN

Schizofrenidagene »» Nordens største, faste tverrfaglige psykiatrikonferanse »» Arrangementet er et samarbeid mellom blandt annet Helse Vest, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Helsedirektoratet og Rogaland Fylkeskommune

»» Avholdt for første gang i 1989 »» I 2015 ble konferansen avholdt fra 2. til 6. november. Temaet var «Emotions in motion – Når blir følelser lidelser?»

et er tidlig på morgenen 2. november 2015. 35 spente elever mønstrer på en ventende buss på Harestad skole i Randaberg. Bussjåføren setter bussen i gir og kjører i retning Stavanger. Elevene, som er i alderen 13 til 16 år, er kledd i sort. Alle bærer masker. Tolv av maskene er helt hvite, mens resten er fargerike og uttrykksfulle. Felles for alle maskene er at de skjuler ansiktet til menneskene som bærer dem. – Vi lever i et samfunn hvor alle egentlig går med masker, bare ikke så bokstavelig som vi gjør i dette stuntet. Ta for eksempel Instagram. Der viser du ikke ditt sanne jeg, kun den beste siden av deg selv, sier Rebekka Bø (16). Bussen er fremme i Stavanger sentrum. Bø og elleve andre sortkledde elever med hvite masker stiller seg utenfor oljebyens domkirke. Så begynner fremføringen av det elevene har forberedt i flere måneder.

dem i det videre arbeidet. – Selv om vi ikke er psykisk syke, har jo alle mennesker disse grunnfølelsene. Dermed kan vi kjenne oss igjen i dem, sier Rebekka Bø. Elevene valgte fire grunnfølelser: sinne, sorg, glede og frykt. De ønsket å dramatisere disse følelsene, samtidig som de ville fortelle oss noe om samfunnet de vokser opp i – et samfunn hvor det nesten er viktigere å fremstå bra overfor andre enn å ha det bra med seg selv. STERK FORESTILLING

Resultatet av elevenes arbeid får sentrumsgjengere til å flokke seg rundt domkirken denne mandagen tidlig i november. Kristina Vistnes (15) trer frem foran folkemengden. Sammen med en medelev dramatiserer hun frykt ved å bokstavelig talt trykke ned en tredje elev så mye at eleven til slutt ligger sammenkrøpet, forknytt og redd på den kalde asfalten. Det hele foregår i total stillhet. De øvrige skuespillerne står helt stille under Vistnes’ gruppes dramatisering. Så er det Erik Meling (16) sin gruppes tur. Scenen begynner med at Meling og en jente holder hender. Så tar hun en annen gutts hånd. Når Meling ser det, blir han sint og begynner å sloss med jentas andre flørt. – Min gruppe demonstrerte sinne, og vi valgte å bruke utroskap for å vise den følelsen, sier Meling. Både unge, gamle, ruspåvirkede og rusfrie mennesker berøres av forestillingen. – Mange kom bort til oss for å fortelle hvor sterk de

FØLELSER I BEVEGELSE

Det er ikke tilfeldig at datoen for stuntet sammenfaller med åpningen av Schizofrenidagene 2015. Noen måneder i forveien fikk skolen en forespørsel fra arrangørene av Schizofrenidagene om å skape litt oppmerksomhet rundt konferanseåpningen. Temaet skulle være «Emotions in motion» – følelser i bevegelse. Med det utgangspunktet engasjerte både elever og lærere seg i planleggingen. I valgfaget «design og redesign» laget elevene masker, mens i valgfaget «sal og scene» utformet de en forestilling som skulle kunne vises ute på gata. Samtidig fikk de besøk av Kristin Fjermestad, fagansvarlig for Schizofrenidagene 2015. Hun lærte elevene om grunnfølelsene og inspirerte

FOTO: MATHIAS KLINGENBERG

MASKELØSE: Elevene ved Harestad skole i Randaberg ønsker seg et samfunn hvor du kan vise hvem du egentlig er. Fra venstre: Ann Siren Solensteen, Kristina Vistnes, Rebekka Bø, Erik Meling, Anne Maria Weld og Anne Hagen.

syntes forestillingen var. Det var tydelig at de skjønte hva vi prøvde å formidle, sier Anne Hagen, dramalærer ved Harestad skole og ansvarlig for valgfaget «sal og scene».

gjøre som vi selv vil, også på sosiale medier, konkluderer Meling. MEDIEOPPMERKSOMHET

Følelser og psykisk helse er ikke et eget fag ved Harestad skole, men både elevene og lærerne sier det har vært både gøy, interessant og givende å jobbe med det. I tre timer spiller de forestillingen sin i Stavanger sentrum – om og om igjen, på flere forskjellige plasser. Samtidig som folk samler seg rundt de tolv elevene som dramatiserer følelser, går de øvrige 23 elevene rundt i sentrum med fargerike masker som symboliserer ulike følelser. Både NRK og Stavanger Aftenblad kommer for å fotografere, filme og skrive om stuntet. Man kan med andre ord trygt si at oppdraget fra komiteen bak Schizofrenidagene om å skape oppmerksomhet rundt konferansen er utført. Lærernes favorittscene spares til slutt: På slutten av hver forestilling kaster elevene masken på bakken. I noen øyeblikk blottlegger de ansiktet sitt for tilskuerne. Snart finner de ut at det er ubehagelig å være vise sitt sanne ansikt. De tar masken opp og på seg igjen. Det er jo tross alt tryggest å ikke vise hva som skjuler seg bak masken.

SKUMLE FØLELSER

Underveis i prosjektet reflekterte elevene over ulike følelser og hvor vanskelig det er å vise dem. – Det er skummelt å vise hva du føler inni deg, sier Anne Maria Weld (16). – Nå har vi fått mer kunnskap om hva følelser er, men det er fortsatt utrygt å vise dem, sier Kristina Vistnes. De fremhever sosiale mediers innflytelse, da spesielt bildedelingstjenester slik som nevnte Instagram. – Der viser du bare en forfalskning av deg selv, ikke hvordan du egentlig har det, sier Meling. – Kommer vi noen gang til å klare å legge vekk maskene? – Det er jo det vi prøver å få til med dette stuntet, svarer Meling. – Man må være åpen for å bygge et samfunn hvor du kan legge masken vekk og være deg selv, supplerer Bø. – Vi burde kutte ut alt som er av sosiale medier, foreslår Ann Siren Solensteen til elevene. Hun er sosiallærer på ungdomstrinnet. Solensteen høster latter fra forsamlingen, samtidig som flere av elevene sier seg enig med henne. – Vi burde ikke bry oss om hva alle andre mener, men

Leve mer, gruble mindre!

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress mestring for unge

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

LIVSMESTRING FOR UNGE Kjøp boka på hertervigforlag.no

HERTERVIG AKADEMISK

Leve mer, gruble mindre! er skrevet for og til ungdom. Målet er å lære unge voksne å takle livets mange utfordringer – ved å være mer til stede i egne liv. LEVE MER, GRUBLE MINDRE! av Kjersti B. Tharaldsen, er basert på mestringskonseptet “oppmerksom mestring” som presenterer oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et hensiktsmessig utgangspunkt for å styrke egne mestringsevner. Boka tar sikte på å gi ungdommer veiledning i hvordan en kan takle

ulike former for påkjenninger, hvordan en kan forstå følelseslivet sitt, og hvordan en kan kommunisere på en god måte med de rundt seg. Leve mer, gruble mindre! består av en hovedbok, en arbeidsbok og en voksenveileder.

Leve mer, gruble mindre! Kjersti B. Tharaldsen / 2014 Hovedbok: kr. 350,Arbeidsbok: kr. 199,Voksenveileder: kr. 65,E-bok: kr. 335,-

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

Ferske tall fra Nasjonalt kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at rundt ett av 10 barn opplever grov vold i hjemmet. I fjor ble nær 5 500 saker som omhandler vold mot barn anmeldt til politiet. I 2010 var tallet 3 805. Økningen er størst blant de aller minste barna.

VÅR FORDØMTE PLIKT – Det er vårt fordømte ansvar å melde fra ved mistanke om vold mot barn, sier bokaktuelle Inga Marte Thorkildsen. Hun vil stigmatiseringen og bagatelliseringen av vold og overgrep mot barn til livs. Det er hun ikke alene om. TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN ILLUSTRASJON: ISTOCK

et handler om helsepersonell som snur seg bort, som ikke orker å se. Som ikke klarer å ta innover seg at en mor eller en far med viten og vilje kan skade sitt eget barn. Eller læreren som reagerer på elevens blåmerker og oppførsel, men som ikke orker å tenke på at de kan skyldes mishandling fra mor eller far. – Skal du jobbe med barn må du orke å tåle det barn utsettes for, hvis ikke bør du skifte jobb, sier Inga Marte Thorkildsen som har skrevet boken «Du ser det ikke før du tror det» med nettopp dette som tema. Hun er ikke den eneste som vil stigmatiseringen rundt vold og overgrep mot barn til livs. Mangeårig barnelege Jens Grøgaard har hatt fokus på problemstillingen i 25 år. Ada Sofie Austegard har arbeidet utrettelig for å bedre barns rettigheter siden hun mistet datteren i Baneheia for 16 år siden, og Kripos-etterforsker Kåre Svang har jobbet mange år med saker der små barn utsettes for grov vold. De har alle samme budskap: Ikke snu ryggen til det mishandlede barnet. Våg å stille de ubehagelige spørsmålene, våg å melde fra.

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

INGA MARTE THORKILDSEN:

FOTO: SOLFRID SANDE

«Mangelen på handlekraft henger sammen med mangelen på kompetanse»

arn som utsettes for vold fra sine foreldre blir ikke sett eller hørt, fordi voksne ansvarlige mennesker ikke orker å tro det verste. Det gjør for vondt å ta innover seg at en mor eller en far med viten og vilje mishandler sitt eget barn. At naboen snur seg bort, eller at fotballtreneren aner at noe er galt, men ikke griper inn – er ille nok. Men at fagfolk som kan utgjøre en forskjell for voldsutsatte barn ikke orker å ta innover seg realitetene, er enda mer alvorlig. I et moderne velferdssystem må vi kunne forvente at profesjonelle klarer å forholde seg til ansvaret de har for barns helse og sikkerhet. Samtidig er jeg sterkt kritisk til utdanningens manglende oppmerksomhet rundt dette, her har vi et systemproblem like mye som et individuelt problem, sier Inga Marte Thorkildsen.

Tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderings minister, Inga Marte Thorkildsen, er i dag byråd for eldre-, helse- og sosialtjenester i Oslo kommune. Hun har enga sjert seg sterkt i barns rettigheter, blant annet gjennom den private stiftelsen Forandringsfabrikken i Oslo. – Mangelen på handlekraft henger nært sammen med mangel på kompetanse, status og engasjement fra ledere på alle nivå. Dette fagfeltet er preget av ildsjel-arbeid – altfor mye overlates til tilfeldighetene. Vold og overgrep mot barn er et av vår tids største folkehelseproblem, likevel utdannes det stadig nye kull som ikke får tilstrekkelig kunnskap om hvordan de kan hjelpe barna. Økt kompetanse vil føre til at flere slår alarm, og at flere barn får hjelp. Her har vi en stor og viktig oppgave foran oss, sier hun.

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

JENS GRØGAARD:

FOTO: JAN PET TER LYNAU / VG

«Det som skjedde med Christoffer må aldri skje igjen»

old mot barn er et stigmatisert og forsømt område. Dessverre er det slik at helsepersonell, lærere, barnehageansatte og andre voksne som møter barnet utenfor hjemmet er redde for å tråkke på foreldrenes følelser, for å «rope ulv» eller fremstå som overdrevent dramatiske. De velger derfor å distansere seg. Det er mindre ubehagelig å tro på foreldrenes bortforklaringer, sier Jens Grøgaard, som har vært barnelege i over 40 år, de siste 25 årene med særlig fokus på vold mot barn. Grøgaard har vært rettsoppnevnt sakkyndig i over 100 saker med barn som den fornærmede par – deriblant Christoffer-saken, hvor en 8 år gammel gutt ble mishandlet til døde av sin stefar. – Jeg er klar over at det ikke er enkelt. At mennesker som jobber med barn ofte har store kvaler. «Skal jeg gå videre med dette, eller skal jeg tro på mor når hun sier at barnet fikk blåmerkene da hun falt ned fra stellebordet? Uhell skjer jo, og hun virker som en omsorgsfull mor …». Men slik er det altså ikke lov å tenke. Vi får heller tåle

ubehaget det medfører, sier Grøgaard som mener at bedre samarbeid mellom etatene er avgjørende for å få bukt med problemet. – I dag er samarbeidet for dårlig, det er lett å gjemme seg bak taushetsplikten eller henvise videre og tenke at «dette er egentlig ikke mitt bord», sier han og viser til Christoffer-saken. – Drapet på Christoffer er et tragisk, men godt eksempel på problemforflytning. Christoffer var en aktiv gutt med ADHD og synlige skader som ble bortforklart med «han falt over et skap», «han er høyt og lavt den gutten, han har jo ADHD». Flere fattet mistanke om at noe var galt, men ingen grep inn. Jeg har sett mange voldsutsatte barn, men ingen har hatt så store skader som Christoffer. Selv med min lange erfaring er det sterkt å tenke på hva han må ha gjennomgått av smerte, angst og lidelse. Nå må vi alle stå sammen om et felles mål; at det som skjedde med Christoffer aldri skal skje igjen.

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

i kan ikke akseptere at personer i sentrale offentlige instanser lukker ører, øyne og tanker om at vold mot barn forekommer. For det skjer. De første årene ble jeg stadig forferdet over hva enkelte kan utsette barna sine for, det blir jeg ikke nå lenger, sier Kripos-etterforsker Kåre Svang. Han har jobbet med mishandling og alvorlig vold mot barn siden 1998, og bistår alle landets politidistrikter i disse sakene når de ber Kripos om hjelp. – Jeg tror mange mennesker har en oppfatning av at foreldre ikke skader sine barn. Det gjelder mannen i gata, i barnehager, skoler, i helsevesenet og i politiet. Ja, til og med i domstolene. Så lenge folk ikke orker å ta innover seg dette, har vi et problem, sier Svang og forteller at de som kan hjelpe barna ofte gjemmer seg bak taushetsplikten. – Det er veldig viktig å påpeke at meldeplikten overgår taushetsplikten. Det må vi ikke glemme, sier Svang. Han fortsetter: – De sakene jeg får på bordet er ofte de groveste, i tillegg er det store mørketall, sier Svang som påpeker at helsesøstre har en spesielt viktig oppgave i forhold til de aller minste barn. – Ofte er helsesøstre den eneste utenforstående voksne som ser de minste barna. Derfor er det uhyre viktig at helsesøstrene ikke er godtroende og naive, men våger å spørre det ubehagelige spørsmålet: Slår du barnet ditt? Hvordan forklarer du disse blåmerkene? Jeg tror ikke de som jobber på helsestasjonene er klar over hvor viktige de faktisk er, de kan være barnets eneste sjanse,

sier Svang som mener at å legge større krav bak pålagte helsekontroller av spedbarn kan være med på å sikre barn mot foreldrevold. Han etterlyser konkrete sjekklister hos helsestasjonene slik at alle foreldre blir spurt om vold mot barna. Men ikke alle kommer på helsestasjonen med babyen sin. Her kommer de pålagte helsekontrollene inn. – Pålagte helsekontroller av spedbarn er viktig, dessverre viser de seg å ikke være så pålagte likevel. Noen helsestasjoner har et system for å fange opp de som ikke kommer på helsekontroll med barna sine, andre ikke. Det samme gjelder tannhelsetjenesten. Når barnet kommer i treårs-alderen har de pålagt tannkontroll hvor det ved flere anledninger er avdekket vold, misbruk og omsorgssvikt, sier han. I disse dager arbeider regjeringen med en opptrappings plan med tanke på vold i nære relasjoner. – Mitt håp og ønske er at større satsing på pålagte helsekontroller blir satt fokus på i denne opptrappings planen. Det tror jeg kan være redningen for mange barn, sier Svang som i likhet med Grøgaard etterlyser et tettere samarbeid mellom etatene. – Godt samarbeid er avgjørende for at saken skal få en god start, sier han. At antallet anmeldte barnevoldssaker øker er ikke over raskende for den erfarne etterforskeren. Samtidig påpeker han at det også kan ha en sammenheng med at flere saker blir avdekket nå enn tidligere. – Og det er jo et skritt i riktig retning, sier han.

KÅRE SVANG:

FOTO: ELIN HARSTAD IVERSEN / RINGERIKES BL AD

«Blir ikke lenger overrasket hva enkelte kan utsette barna sine for»

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

Tallenes klare tale »» Ferske tall fra politidirektoratet viser at det i fjor ble anmeldt 5 476 barnevoldssaker til politiet. Dette er en markant økning, særlig blant de aller minste barna. I 2005 ble 33 saker som omhandler barn under ett år anmeldt til politiet, i fjor var tallet 217 saker. Det er nesten en seksdobling i løpet av de siste 10 årene. (Statistikken fra politidirektoratet inkluderer tvang, legemsfornærmelser, legemsbeskadigelse, trusler, uaktsomt drap, uaktsomhet i trafikken der fornærmede er under 18 år).

ADA SOFIE AUSTEGARD:

FOTO: PET TER EMIL WIKØREN / VG

«At foreldre både mishandler og dreper sine barn ligger utenfor vår fatteevne»

et er rart hvordan det er nedfelt i vår bevissthet at foreldre elsker sine barn, og derfor ikke kan utøve vold på barnet sitt. At foreldre både mishandler og dreper sine egne barn ligger på en måte utenfor vår fatteevne. Den brutale sannheten er at dette skjer altfor ofte, sier Ada Sofie Austegard, som kort tid etter at datteren ble drept i Baneheia for 16 år siden startet Stine Sofies Stiftelse. – Jeg er lei av voksne som synes vold mot barn er vanskelig å jobbe med. Det er ikke de voksne som har det vanskelig. Det er barna! Mange ganger kan det virke som om hensynet til de voksne skal gå foran hensynet til barnet, sier hun og legger til: – Også politiet har en jobb å gjøre her, de er flinke til å snakke om viktigheten av refleksbruk, men tør ikke snakke

med barna om vold. Gjennom Stine Sofies stiftelse har Ada Sofie jobbet utrettelig for å forebygge og avdekke vold mot barn, samt påvirke myndighetene til å styrke barns rettssikkerhet. Filleristing av babyer har vært en hjertesak for Stine Sofies Stiftelse fra starten. Da de startet dette arbeidet mistet 5–7 barn årlig livet som følge av at foreldrene ristet babyene sine. I dag er tallet nede i 3–4. – Vi tilbyr også kommunepakken, hvor vi besøker alle barnehagene i kommunene, samt holder foredrag for foreldre og ansatte. Vi har Jegvilvite.no som er et e-læringsvertøy, primært rettet mot barna, og vi er i disse dager i ferd med å utarbeide en app som skal være til hjelp for voksne som jobber med barn, forteller hun.

LIVET & SKOLEN: VOLD MOT BARN

Filleristing maltrakterer spedbarnshjernen Flere spedbarn drepes hvert år som følge av filleristing. Like mange blir påført varige hjerneskader. Når et spedbarn ristes kraftig, beveges hodet så mye at hjernen blir ødelagt. Det kalles «Shaken baby syndrome». Den samme skaden skjer ved bilkollisjon og ved kraftig oppbremsing. Hvert år blir drøyt 15 babyer filleristet av foreldrene sine i Norge. En tredel av babyene overlever med alvorlige senkomplikasjoner, slik som lammelser, blindhet og betydelig mental ødeleggelse. I tillegg viser forskning at disse barna er overrepresentert i ADHDstatistikken. Her til lands har vi færre saker enn i resten av verden – men det er likevel 15 saker for mye. I USA er det tusen slike dødsfall i året. Det tilsvarer én baby hver åttende time, året rundt. Stine Sofies Stiftelse er blant dem som har satt søkelys på filleristing av spedbarn gjennom informasjonsprogrammet «Din fantastiske baby». Informasjonsprogrammet har som mål å sørge for at alle nybakte foreldre vil få den informasjonen de trenger for å vite at de aldri skal riste et barn. Stiftelsen sender ut DVDen «Din fantastiske baby» til landets fødeavdelinger og helsestasjoner hvor den deles ut kostnadsfritt til nye foreldre. Filmen kan også ses på YouTube.com.

FOTO: ISTOCK

Nytt utvalg mot barnevold Regjeringen har nylig opprettet et offentlig utvalg som skal gjennomgå alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. – Vold mot barn og unge er et stort samfunnsproblem, og en tragedie for de berørte. Vi trenger mer kunnskap for å bedre systemene som skal forebygge og hjelpe, sier barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) i en pressemelding. Målet er å avdekke mulige svikt i offentlig håndtering. Dette er det første utvalget i sitt slag på barnevoldsfeltet. Oppnevningen av utvalget er ett av tiltakene i regjeringens tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og unge (2014–2017). – Vi har hatt mange alvorlige tilfeller der barn har blitt utsatt for grov vold, overgrep og alvorlig samfunnssvikt. Hvis hjelpeapparatet svikter er det viktig å vite hvorfor, slik at vi kan forebygge, sier Horne.

m.fl.

og samhandling, i samarbeid med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

ÅMELDING

Vi ønsker hjertelig velkommen til SESAM-konferansen 2016!

urs/sesam16/ NYTT FRA STIFTELSEN

nformasjon: Stiftelsen Opplysning 51 93 88 01 psykopp.no

REGIONAL KONFERANSE I ELDREMEDISIN 2016 Samhandling for eldres helse Stavanger 1. juni-2. juni Målet med SESAM-konferansen er å formidle ny kunnskap og gi inspirasjon til arbeidet med eldres helse i alle deler av helsetjenesten. Denne årlige konferansen er en møteplass for utvikling av faglige nettverk og en mulighet til å skape bedre samhandling.

HEI!

Eldremedisin er sammensatt, og helsesvikt må ses i et helhetlig perspektiv. Derfor har programmet stor bredde og søker både å gi faglig oversikt og presentere konkrete erfaringer fra vår helseregion.

Nytt opplag Hertervig Forlag lanserer 4. opplag av det populære brettspillet HEI – et spill om følelser, tanker og situasjoner. Samtaleverktøyet har blitt en stor suksess, og blir stadig tatt i bruk av flere.

Arrangører er SESAM – Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, i samarbeid med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Se www.psykopp.no for program og påmelding.

Dette er et brettspill som passer for barn, ungdom og familier. I spillet er det ulike spørsmål om hva dere liker, ikke liker og om ting dere har opplevd. ”Hei” har enkle og fleksible regler, som gjør at det kan passe for ulike aldersgrupper. Spillet har mange spørsmålskort om ulike tema, som bl.a. relasjoner, selvfølelse, fantasi og evnen til å ta andres perspektiv. Man kan velge kort etter spillernes alder og ønske om tema. Hei-spillet er et verktøy for å sette ord på tanker og følelser, og er samtidig en lekpreget aktivitet som voksne og barn kan gjøre sammen. Alder: fra 4-99 år Antall spillere: 2-6

Mennesker uttrykker seg og reagerer ulikt. Spesielt kan ungdom til tider ha en oppførsel som gir grunn til bekymring. Psykiske problemer rammer alle aldersgrupper, men alvorlige lidelser starter ofte i tenårene. Tidlig hjelp og behandling er viktig for å bli frisk. Psykoser kan forebygges. Dersom du sliter eller er engstelig for at noen du kjenner har psykiske problemer, bør du søke råd og veiledning. Kontakt oss og snakk med våre erfarne medarbeidere, så får du den hjelpen du behøver.

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

TIDLIGE TEGN // isolerer seg // sover dårlig // angst // tristhet // konsentrasjonsvansker // forsømmer hygiene, jobb eller skole // ekstremt opptatt av temaer som // døden, politikk eller religion // store humørsvingninger // tankene høres ut som stemmer // snakker usammenhengende // føler seg forfulgt eller styrt av andre

reload.no

en o n t a t på se er e n g e t ste del i r l ø f k s t i e t k D e y r s p m y n k e r be har e n e r e at lær

TEMA: BARNS BESTE

Brannslukning og svingdørs-innleggelser. Det er slik Monica Løkkemo (38) definerer den behandlingen hun har fått.

Mor og barn ble svingdørspasienter TEKST OG FOTO: GUNDER CHRISTOPHERSEN / BARNS BESTE

eg sitter i dag med en følelse av ikke å bli hørt. Jeg skal ikke si at jeg ikke har fått noe hjelp, men hjelpen jeg har fått var ikke nok. Monica er mor til tre barn på 10, 15 og 17 år. Ingen av dem bor i dag hos henne. – Dette er en direkte konsekvens av at jeg ikke fikk rett hjelp til rett tid, sier hun.

TRØBLETE BAKGRUNN

Monicas historie er en historie om trøbbel. Hun slet gjennom hele skolegangen og sier selv hun satt mye på gangen eller rektors kontor. Hos helsesøsteren fant hun noen å snakke med som ikke dømte henne basert på trøbbelet. – Men problemene forfulgte meg uansett hva jeg gjorde. Da jeg var 18 ble livet for vanskelig å håndtere. Etter en samtale med en rådgiver på skolen ble jeg sendt til legevakta og så til DPS. Men det var ikke noe annet enn brannslukning, sier hun i dag.

DELER FOR Å HJELPE ANDRE

Monica Løkkemo møtte forskere og studenter da Høgskolen i Lillehammer inviterte til en forskersamling om barn som pårørende i fjor vår. I dag har Monica gjennomført en opplæring som brukerrepresentant i regi av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner). Hun vil gjerne bruke sin historie for å hjelpe andre. Hun har gjennomført en miniversjon av PMTOopplæringen (Parent Management Training – Oregon) og har også kjennskap til Marte Meo-metoden. – Når en mor tar motet til seg og ber om hjelp, er det svært viktig at hun blir sett, hørt og respektert for den hun er. At hjelpeapparatet tar seg tid til å sette seg ned og lytte, ikke stigmatisere ut fra diagnoser eller plager. Men heller samarbeide om en løsning som er til det beste for både mor og barn. Etter min mening er det ofte ikke mye som skal til, sier hun og viser til sin egen historie.

Monica fikk seg kjæreste, ble gravid og mor som 20-åring, isolerte seg, ble satt på antidepressiva og kom i kontakt med den ene psykiatriske sykepleieren etter den andre. Så kom barn nummer to, kjøp av hus, skilsmisse og flere konflikter. – Da tok jeg for første gang kontakt med barnevernet. Jeg slet økonomisk og trengte avlastning og ble enig med far om en 50/50-deling. Så ble det av ulike årsaker en del flyttinger, nye kommuner og nye helsepersonell, barnevernsarbeidere og kjærester før jeg møtte far til barn nummer tre. Det ble nytt giftemål, skilsmisse, konflikter, dårlig samarbeid, nye flyttinger og nye psykiatritjenester, forteller hun.

SVINGDØRSPASIENTER

32 år gammel kom det en lysning. Et av barna hadde fått diagnosen AD/HD og Monica ba selv om at hun også måtte få en utredning på det samme. – Jeg hadde rett. Jeg hadde AD/HD. I en alder av 32 år fikk jeg endelig medisiner som gjorde at jeg kunne sitte stille og slappe av i blant. Men til tross for at jeg hadde mine egne utfordringer, kom alltid barna i første rekke. Jobben med å sørge for at de skulle få den hjelpen de trengte, var en heldagsjobb. De viste tydelige tegn på at de ikke hadde det så godt. De har vokst opp med en mamma med psykiske helseplager, sier hun. Alle barna har vært innom BUP-systemet og ved flere anledninger ba Monica barnevernet om hjelp. Men hun mener hjelpen ble avsluttet for tidlig. – Utredninger, samtaler og altfor tidlig utskrivning har resultert i flere re-henvisninger, og barna har blitt svingdørspasienter i ung alder, sier hun. DIAGNOSE BLE REDNINGEN

Etter at Monica fikk AD/HD-diagnosen kom nok en nedtur. Høsten 2009 ville barnevernet utrede hennes omsorgsevne. – Da raste hele verden. Jeg ble innlagt på akutt psykiatrisk, og etter tre måneder som svingdørspasient ble jeg henvist til Enhet for gruppeterapi. Der ble det nye utredninger som førte til at jeg endelig fikk en diagnose som

gjorde at alle brikkene falt på plass. Jeg hadde emosjonelt ustabil og paranoid personlighetsforstyrrelse. Jeg ble så utrolig glad. Jeg fikk endelig et navn og en forklaring på det jeg slet med, og i tillegg skulle jeg endelig få den hjelpen jeg burde ha fått for lenge siden. Så nå i dag, etter fem år med hardt arbeid i behandling , er jeg så utrolig stolt over at diagnosene mine ble fjernet, sier hun. Hun har i dag fått noe samvær med de to eldste barna og har minstebarnet hos seg annenhver helg. – TA VARE PÅ BARNA!

Monica har fått med seg lovendringen som kom i 2010 når det gjelder helsepersonells plikt til å sørge for at barn som pårørende blir ivaretatt. – I dag stiller jeg med undrende til hvorfor dette ikke ble ivaretatt i mitt tilfelle. Det var ikke før jeg selv nevnte det, etter at jeg hadde gått noen år i behandling, at det ble gjort grep i forhold til dette. Det var jo ikke sånn at jeg ikke fortalte at jeg hadde barn. Dette mener jeg er alvorlige feil og mangler i systemet, og det er forferdelig at dette skal gå utover uskyldige barn, sier hun. Monica mener det er enkle grep som kan gjøres for å bedre samarbeidet rundt en mor. – Ta dere tid og lytt. Gi mer rom for å benytte seg av skjønn og samarbeid tverrfaglig. Vær løsningsorientert fremfor problemsentrert, sier hun.

– Da raste hele verden.

TREBARNSMOR MONICA Løkkemo følte ikke hun fikk riktig hjelp før hun var i 30-årene. Hun ber helsepersonell være mer åpne for skjønn og samarbeid – ikke minst med tanke på barna.

TÅLE Det er morgener hvor tanken på å trekke dyna over hodet og bli der har vært veldig nær det å bli mer enn bare en tanke. Det er dager hvor det lille sekundet før bekymringene setter inn og hukommelsen slås på er eneste fritid.

Kjærligheten min er uslitelig. Ikke som stål. Som en vidjekvist om våren, er den. Den bøyes og tøyes og strekkes. Men den brekker ikke. Jeg tåler. Hver dag smiler jeg med ønsket om en god dag. Hver dag sender jeg med tillit til mestring i sekken sammen med penger til mat. Jeg tror på mitt barn. Jeg tror at livet blir bedre. Jeg tror at mitt barn blir en vakker og klok voksen med et viktig og verdifullt liv.

Mange morgener og dager er sånn når jeg som mamma bekymrer meg for barnet mitt. Mitt kloke, vakre og overtenkende barn har det ikke bra. Tanken på det river og sliter i hjerte og hode. Jeg ser på bilder fra småbarnstiden. Alt var på mange måter enklere da, enda det visste jeg ikke. Mulighetene mine til å lindre, trøste og løse problemer i mitt barns verden virket i alle fall enklere da. Jeg hadde en verktøykasse med utstyr som virket. Jeg kunne blåse på, jeg kunne trøste, jeg kunne synge, jeg kunne bysse.

Det er bare så mange dager til. Det er ikke det spor poetisk å bekymre seg for en tenåring med livsutfordringer. Likevel er det lettere å formidle smerten på den måten. Åtte prosent av barn og unge mellom tre og atten år har i følge Folkehelseinstituttet psykiske helseplager som kvalifiserer for en diagnose. Angst, depresjon og såkalte ”atferdsvansker” er dominerende. Jeg setter atferdsvansker i hermetegn, fordi jeg synes det er et meningsløst begrep. Det går da ikke an være syk i atferden sin? Atferd er et språk, med eller uten ord, og er et uttrykk for noe, etter min mening. Men i denne sammenhengen er det en avsporing å diskutere det. For nesten hvert barn som sliter med psyken sin, er det voksne omsorgspersoner som bekymrer seg i større eller mindre grad. Foreldre som prøver å håndtere bekymringen sin som best de kan. Foreldre som sliter med selvanklagelser og skyld. Kanskje til og med skam. Foreldre har mange spørsmål, men ingen å spørre. Ikke minst sliter mange med maktesløshet.

Jeg prøver nå også. Å trøste og å løse. Men trøsten virker ikke på samme måte som før. Jeg må tøyle min problemløsningsiver. For det vonde, det tunge, den fryktelig angsten kan ikke fikses. Og jeg har heller ikke på noen måte et ønske om å få mitt barn til å føle at han er feil eller må fikses. For han er ikke det. Han er seg selv. Men det er vondt å se at han og verden omkring ikke passer så godt sammen. At obligatorisk skolegang i klasser på 26 elever i timesvis hver dag ikke er håndterbart. Hva kan jeg gjøre? Jeg bretter dyna til side og setter føttene på det kalde gulvet. Dag etter dag. Hukommelsen våkner og supermammadrakten må på. Ikke fordi jeg er super, men fordi jeg er mamma. Fordi jeg må ikle meg en utholdenhet som har iblant oppleves å ha dimensjoner av overnaturlighet.

Er det min skyld? Gjorde jeg noe galt da han var liten? Er jeg ikke god nok mor?

Jeg kan ikke fly. Jeg kan ikke løfte biler og slukke vulkaner. Jeg kan ikke bære mitt barn på hendene gjennom hverdagene. Jeg kan ikke engang løfte tyngden av mitt barns skuldre.

Slike spørsmål vil dukke opp hos mange som opplever at barna deres sliter psykisk. Det er naturlig å tenke sånn, men det har ikke noe for seg. Fortiden er tilbakelagt. Det kan også påføre barnet ekstra

Likevel Jeg er sterk.

ILL: GET T Y IMAGES

belastning hvis man hele tiden søker bekreftelse på at man er god nok som forelder. Men man kan snakke med barnet sitt. Bry seg og bry seg om. Spørre barnet om hvordan han eller hun har det. Vente tålmodig på svar hvis det trengs. Vise og fortelle barnet at det er elskverdig i seg selv akkurat slik det er. Noen foreldre vil vite at de har gjort ting som ikke har vært bra for barnet. Selv ikke da hjelper det barnet at man som forelder bader i selvanklagelser. Man kan be barnet sitt om tilgivelse og så kan man gjøre det man kan for å være en god forelder. Kanskje må man be om hjelp, veiledning eller støtte fra andre. Man blir ikke en dårligere forelder av det, snarere tvert i mot. Fordi det er knyttet så mange fordommer til psykiske helseplager, er det slik at foreldre til og med kan kjenne på skam over at de har et barn som ikke er som alle andre. Når andre foreldre forteller om skoleprestasjoner, idrettsprestasjoner og planer for framtida, er det fristende å feste blikket på et punkt langt under bordet og være stille. For hva skal man si? ”Hjemme hos oss er vi glad for dager uten angstanfall, vi.” Redselen for hva de andre skal tro, at egne frykter om dårlig foreldreskap skal bekreftes eller kanskje redselen for at ingen skal tåle å høre om det – at det skal bli helt stille – ligger der på lur. Mange som våger å si noe, vil oppleve at det er flere foreldre som kjenner på de samme følelsene, de samme bekymringene og den samme skammen. Bare ved å snakke om det og akseptere at ”sånn er det for oss akkurat nå” kan det bli mindre skamfullt. For det å ha psykisk helseplager er ingenting å skamme seg over. ”Sånn er det bare for mange av oss på et tidspunkt eller flere i løpet av livet”. Å være alene om de vonde følelsene eller ikke snakke om bekymringene sine, gjør det i hvert fall ikke bedre, verken å være barn eller forelder.

familie. Hun hadde ingen å spørre, så hun ringte 113. Hun fikk gode svar av en erfaren sykepleier. Det er fristende å trekke på smilebåndet av historien, men egentlig er den ganske illustrerende. Hvor skal bekymrede foreldre henvende seg når de lurer på om det er unormalt at tenåringen lukker seg inne på rommet sitt eller ikke vil gå ut med venner i helgen, for eksempel? I dag kan foreldre ringe barnevernet hvis de er bekymret for barna sine. Noen gjør det. Men da skal man enten være forferdelig fortvilet eller svært trygg på sin egen foreldrerolle. De færreste av oss vil innrømme usikkerhet og bekymring, særlig til noen med makt og myndighet. Kanskje skulle vi hatt en bekymringstelefon for foreldre, hvor man kunne ringe noen med erfaring og trygghet og snakke litt om barnet sitt og alle tankene og bekymringene omkring det. Maktesløshet. Det er fristende å bøye nakken og la tyngden av armer og hode trekke seg ned bare ved å lese ordet. På mange måter er det det vi må gjøre. Vi må kjenne tyngden. Men vi må også kjenne at vi tåler tyngden. Det er det vi kan gjøre for barna våre. Det er det jeg kan gjøre for barnet mitt. Jeg kan erkjenne hvor tungt det er å være maktesløs samtidig som jeg kan kjenne at jeg klarer å bære det. Det gjør vondt, men jeg klarer det. En dag av gangen. Innimellom kommer det gode dager og håpet smiler som et solstreif i vinterkulda. De andre dagene tåler jeg.

Vi har barneombud. Vi har barn og unges alarmtelefon. Vi har selvfølgelig ikke nok tilbud til barn og unge som strever, men vi har heller ingenting for foreldre som bekymrer seg. Da jeg jobbet i turnustjeneste, mottok legevaktsentralen en telefon fra en bekymret mor til et lite barn som lurte på om det var farlig at barnet hadde 36,8 grader kroppstemperatur. Hun visste at 37 var det normale. Hun bodde alene med barnet sitt på en helt annen kant av landet enn det som måtte finnes av

ANNE KRISTINE BERGREM

VOLD OG PSYKISK HELSE

Mennesker med psykosesykdommer går ikke rundt som udetonerte voldsbomber. Faktisk er risikoen for å bli påkjørt av en uoppmerksom sjåfør høyere enn å bli utsatt for vold fra en person med psykisk lidelse.

PSYKISK SYKE ER IKKE TIKKENDE BOMBER TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN

sykisk syk mann siktet for drap», «42-åringen var psykotisk da han drepte», «Broren ble drept av psykisk syk». Tre overskrifter hentet fra norske aviser. Overskrifter som skremmer, og fører til frykt for mennesker med psykiske lidelser. Men er det virkelig sånn at psykisk syke går rundt i samfunnet som tikkende voldsbomber? Har vi grunn til å være redde? – Det er lov å bli redd, men det er viktig å ikke la redsel gro fast på grunnlag som ikke er reelt, stort sett er frykten ubegrunnet, sier professor i psykologi Stål Bjørkly. Han forklarer: – Det hersker en oppfatning om at mennesker med psykiske lidelser er potensielle voldsutøvere. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for å hevde at mennesker med psykiske lidelser i sin alminnelighet er farligere enn andre; det en myte som er delvis medieskapt og som fører til unødvendig stigmatisering av denne gruppen.

MOTSATT EFFEKT

Han vet hva han snakker om. Stål Bjørkly har skrevet både bøker og avhandlinger om denne tematikken. Til daglig jobber han ved Kompetansesenter for rettspsykiatri ved Oslo universitetssykehus og er forskningsveileder på Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri på samme sted. – Det stemmer at mennesker med enkelte personlighetsforstyrrelser er mer tilbøyelige for å utføre voldelige handlinger. Da dreier det seg ofte om psykopater, eller personer som innfrir diagnosen dyssosial personlighetsforstyrrelse, og som i særlig grad framstår som kald, beregnende, ekstremt selvsentrert og uten innlevelsesevne og empati. Men i de aller fleste tilfeller kan den psykiske lidelsen faktisk ha motsatt effekt; mennesker som er engstelige, sliter med angst og tvangslidelse, vil heller trekke seg unna enn å gå inn i en voldelig situasjon, sier han.

VOLD OG PSYKISK HELSE

STÅL BJØRKLY »» Professor, dr. psychol., spesialist i klinisk psykologi »» Ansatt ved SIFER, nasjonalt kompetansesenternettverk i sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

FOTO: BJØRN BRUNVOLL / ROMSDALS BUDSTIKKE

»» Professor ved Høgskolen i Molde

RISIKO OG FORVARSEL

Bjørkly vedgår at det er en utfordring å identifisere risikotilstander som kan knyttes direkte til utøving av vold. – For å forebygge voldshandlinger kreves det et bedre behandlings- og oppfølgingstilbud. Videre må det legges til rette for en mer målstyrt oppfølging av noen av disse pasientene etter utskriving. Det må særlig legges vekt på å kunne fange opp pasientens individuelle risikosignal tidligst mulig, sier han, og forklarer; – Et eksempel kan være at en person som har jevnt over god sosial kontakt med omverdenen, isolerer seg fra andre. Hvis dette har vært foranledningen til tidligere vold, så er det et forvarsel. Et annet eksempel er når en person gjenopptar rusing etter å ha vært nykter i lang tid. Da bør varsellampene lyse, i alle fall om vedkommende tidligere har utøvd vold i forbindelse med rus, sier Bjørkly.

LOGISK KORTSLUTNING

Bjørkly påpeker at det som gjør en person farlig ikke er den psykiske lidelsen i seg selv, men miljøet og livssituasjonen vedkommende befinner seg i. – Det kan dreie seg om rusmisbruk, doping, et dårlig ekteskap eller et dårlig nabolag, sier han og påpeker at rus kan sammenlignes med gnisten som antenner lunta. – Når et drap blir begått av psykisk syk person, blir det i media omtalt som et psykotisk drap. Dette beror på en logisk kortslutning. Voldshandlingen kan for eksempel være utført i rus, men om vedkommende som utøver handlingen er psykisk syk får diagnosen automatisk skylda, ikke det at vedkommende var ruspåvirket da ugjerningen ble begått, forklarer Bjørkly. – Men; diagnoser dreper ikke. Faktum er at sann synligheten for å bli drept av noen fra «normalbefolkningen» er større enn å bli drept av en sinnslidende.

NY FORSKNING: FLYKTNINGER OG PSYKISK HELSE

Flerkulturelle i Norge risikerer å bli klemt mellom sin egen minoritetskultur og majoritetskulturen. Det kan føre til både stress og angst, viser Jonas Rønningsdalen Kunsts ferske doktoravhandling.

DEN HELSEFARLIGE KULTURSKVISEN TEKST: MATHIAS KLINGENBERG

følge SSB hadde 15,6 prosent av Norges befolkning innvandringsbakgrunn per 1. januar 2015. Det betyr at over 800 000 norske statsborgere forholder seg til kulturer fra to ulike land: det landet en selv eller ens foreldre utvandret fra, og Norge.

personens psykiske helse. – Flerkulturelle har det best når de føler tilhørighet til både sin egen minoritetsgruppe og til det øvrige norske samfunnet. Da blir det å være flerkulturell en styrke. Men i praksis kan dette ofte være en utfordring. De møter forventninger fra både minoritetskulturen og majoritetskulturen om å følge deres kultur. Man kan fort bli sett på som for norsk eller ikke norsk nok. Disse forventningene kan medføre både stress og angst, sier Kunst.

Å balansere mellom to sosiale identiteter kan gå ut over ens psykiske helse, viser ny forskning. Jonas Rønningsdalen Kunst forsvarte nylig sin doktorgrad på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Med utgangspunkt i nasjonalitet og religiøsitet, undersøkte Kunst forholdet mellom ulike sosiale grupper i samfunnet.

Tidligere mente man at minoritetsgrupper som ankommer et samfunn gradvis skulle gi opp sin kultur i favør majoritetskulturen. Nyere forskning viser at de fleste flerkulturelle, for eksempel norskpakistanere, ønsker å identifisere seg som både nordmenn og pakistanere. Men det er altså lettere sagt enn gjort.

FORVENTNINGSPRESS

Et av funnene hans er at når mennesker med innvandrerbakgrunn føler seg avvist av enten minoritetseller majoritetskulturen, har det en negativ effekt på

NY FORSKNING: FLYKTNINGER OG PSYKISK HELSE

ILL: GET T Y IMAGES

“Man kan fort bli sett på som for norsk eller ikke norsk nok. Disse forventningene kan medføre både stress og angst”

Jonas Rønningsdalen Kunst »» Postdoktor ved Social and Intergroup Relations Lab (SIRL), Psykologisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO). »» Avla doktorgrad ved samme institutt i desember 2015 med tittelen «Clash of civilizations? How acculturation and common identity processes shape the relationship between majority and Muslim minority groups in the West».

FOTO: UIO

»» Har mastergrad i kultur- og samfunns psykologi fra 2011 og bachelorgrad i generell psykologi fra 2009.

ISLAMFRYKT STRESSER MUSLIMER

DETTE BØR SAMFUNNET GJØRE

Kunst peker på to mulige grunner til dette. Den første er det forskeren kaller islamofobi. Betegnelsen beskriver en frykt for muslimske minoriteter og deres religion. Islamofobe personer tror altså at den muslimske minoriteten består av voldelige og farlige mennesker som vil snikislamifisere landet. – Jo mer islamofobe majoritetsbefolkningen er, jo sterkere krever de at den muslimske minoritetsgruppen må gi opp sin religion for å bli en del av det norske samfunnet, sier Kunst.

Kunst har testet hvordan ulike tiltak påvirker spenningen mellom forskjellige sosiale grupper. En nøkkel er ifølge forskeren å fokusere på elementer de ulike sosiale gruppene har til felles. – Muslimer og kristne ble mer vennligstilte mot hverandre da vi minnet dem på at begge religioner har Abraham som stamfar. Denne observasjonen har vi imidlertid også gjort i studier med palestinere i Midtøsten og jøder i USA. I en annen undersøkelse vi gjorde i USA hjalp det å minne deltakerne med ulike innvandringsbakgrunner på at alle faktisk var eller hadde vært innvandrere, forteller Kunst. – Noen studier viser at det til og med kan være så lett som å minne gruppene på at alle har til felles at de er mennesker, supplerer han.

Islamofobien påvirker også muslimenes helse. – Vi fant en sterk sammenheng mellom dårligere velvære blant muslimer og hvorvidt de opplevde islamofobi fra majoritetsbefolkningen. Muslimer som følte at majoritetsbefolkningen fryktet dem, var mer plaget av angst og stress. Dette gjaldt i mange tilfeller uavhengig om muslimene selv hadde vært utsatt for direkte diskriminering.

Når vi blir minnet om likhetene mellom de ulike sosiale gruppene, blir vi mer tilbøyelige til å aktivt hjelpe hverandre. – Folk som mener at innvandrere er en del av den norske identiteten, bidrar mer i den aktive integreringen, sier Kunst.

«OSS» OG «DEM»

En annen mulig årsak er religiøs fundamentalisme. Ordet brukes her for den sterke troen på at det kun finnes en vei til frelse, og at den må følges strengt og bokstavelig. Kunst fant en sammenheng mellom fundamentalisme og det å mislike medlemmer av andre grupper. Denne sammenhengen var sterkere ved kristen fundamentalisme enn muslimsk fundamentalisme. – Fundamentalistiske personer baserer sitt verdensbilde til stor grad på sin religion. Dette verdensbildet beskytter de ofte ved å støte ut alternative trosretninger og ved å fokusere på forskjeller heller enn likheter. Konsekvensen er at det opprettholder bildet av «oss» og «dem», sier Kunst.

Dette kan fremme samhold på tvers av grupper, og gjøre at begge gruppene aksepterer hverandre i høyere grad. – Dermed kan samfunnet vise at det er greit at minoritetspersoner identifiserer seg med både majoritetsgrupper og sin egen minoritetsgruppe. Det vil fremme den psykiske helsen for personer med minoritetsbakgrunn og gjøre at de fungerer bedre i samfunnet, sier Kunst.

AKTUELT

RADIKALISERING OG PSYKISK HELSE Er det en sammenheng mellom radikalisering og psykisk helse? Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Senteret er internasjonalt orientert og utvikler kunnskap på et internasjonalt, akademisk nivå. Et av prosjektene NKVTS arbeider med i 2016, er å identifisere eventuelle sammenhenger mellom radikaliserings prosesser og individers psykiske helse. Det antas i regjeringens Handlingsplan mot voldelig ekstremisme (2014) at «radikalisering og voldelig ekstremisme kan sees i sammenheng med voldsproblematikk, atferdsvansker og psykiske problemer.» NKVTS har ikke tidligere utført forskning på dette temaet, og denne kunnskapsoppsummeringen kan sees som et første skritt i dette arbeidet. Hovedmålet er å beskrive foreliggende kunnskap om eventuelle sammenhenger for deretter å etablere kompetanse på NKVTS innenfor radikalisering og terrorisme.

BARNEFATTIGDOM OG PSYKISK HELSE Flere studier har funnet sammenheng mellom familiens økonomi og barns psykiske helse, som depresjon, atferdsproblemer, antisosial atferd eller angst. Generelt: » Fattige barn har i gjennomsnitt dårligere språkutvikling og kognitiv utvikling, og klarer seg dårligere på skolen, enn barn fra mer velstående familier. Norske funn: » Psykiske lidelser er fem ganger høyere i lavinntektsfamilier enn i familier med gjennomsnittsinntekt. » Det er funnet signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn, som atferdsproblemer, hyperaktivitet/ uoppmerksomhet, følelsesmessige problemer og problemer i vennerelasjoner. » Det er funnet sammenheng mellom familieøkonomi og søvnproblemer hos barn. Les mer om funnene og de ulike studiene på psykologtidsskriftet.no Kilde: nkvts.no

For deg som ønsker hjelp, råd eller kunnskap om radikalisering og voldelig ekstremisme nå, er nettsiden www. radikalisering.no en nettside med informasjon om myndighetenes arbeid for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Her finnes linker til en rekke nyttige dokumenter, relevant forskning, samt statusrapporter for regjeringens arbeid på feltet. Den kan være nyttig for eksempel for ansatte i kommuner, skoler, barnevern eller politi, eller for andre som jobber med ungdom, foreldre og de unge selv. Kilde: nkvts.no

MANGE UNGE PÅ MEDISIN Langt flere tenåringer bruker nå medisiner mot psykiske lidelser enn for ti år siden. Det viser en ny studie fra Folke helseinstituttet og Høgskolen i Hedmark. Forsker Ingeborg Hartz har fingransket reseptregisteret og funnet ut hvor mye medisiner mot psykiske lidelser som er gitt til barn under 18 år de siste ti årene. Det er særlig bruken av sovemidler som har økt, både blant gutter og jenter. I tillegg har bruken av midler mot depresjon eksplodert for 17-årige jenter. I 2014 hentet om lag 2 300 17-årige jenter ut en resept på medisin mot psykisk lidelse (hovedsakelig antidepressiva og sovemedisin), mot bare drøyt 1 400 stykker i 2004. Men resultatene viser også at bruken av ADHD-medisiner blant gutter har vært stabil siden 2010. – Det er langt flere gutter og jenter som nå går på medisiner mot en eller annen psykisk lidelse, men vi vet ikke om flere sliter eller om det bare er flere som behandles, sier Hartz, som nå vil følge opp med en studie hvor forskerne kobler data på antidepressivabruk fra reseptregisteret med diagnosedata fra pasientregisteret. Les mer på forskning.no

KOMMUNENE MANGLER PSYKISK HELSETILBUD Mange kommuner sliter med å gi gode tilbud til psykisk syke og rusmisbrukere. BARN SKAL IKKE UTSETTES FOR VOLD.

Nedbyggingen av det statlige psykiske helsevernet blir ikke godt nok fulgt opp med styrking av kommunale tilbud, sier helsetjenesteforsker Solveig Osborg Ose i Sintef. – Nedgangen i antall døgnplasser i det statlige psykiske helsevernet er en frukt av politiske føringer og Samhandlingsreformen. Men nedbyggingen er ikke fulgt opp med noen styrking av kommunenes tilbud. Antallet kommunale årsverk knyttet til psykisk helse og rus har stått på stedet hvil siden 2008, sier Ose. Sintef samler hvert år inn data fra alle landets kommuner på oppdrag fra Helsedirektoratet. Analysene presenteres i en rapport som sendes til alle kommuner og legges åpent ut på internett. Her er tallene fra 2015:

De skal heller ikke være vitne til vold. Vi er enige om det. Vi har lovfestet at slik skal det være. Likevel lever altfor mange barn med vold i sin hverdag. De er livredde, både for sitt eget liv og for livet til personer de er glade i. Å bli eller ikke bli værende der volden utøves, er ikke opp til barnet. Og barnet er underlegen, ikke minst med tanke på fysisk styrke. Barnet er en redd og liten person som ikke har makt over egen skjebne. Likevel tilpasser barna seg situasjonen de ikke kan rømme fra. Tross redsel og underlegenhet, bretter de opp ermene og handler. De forebygger vold ved å eliminere triggere. De går fysisk inn som skjold for å beskytte den som utsettes for vold. De beskytter og trøster søsken. Og de ringer om nødvendig etter ambulanse eller andre voksne som kan hjelpe. De er små helter som gjør en enormt krevende innsats.

Kommunale årsverk, psykisk helse- og rusarbeid (2015) De 10 429 årsverkene som ifølge kommunenes rapportering er viet tjenester til voksne innen psykisk helse-og rusarbeid, fordeles slik etter tiltakets art: » Boliger med fast tilknyttet personell: 4 231 (41 prosent) » Hjemmetjenester/ambulante tjenester for hjemmeboende personer: 2 205 (21 prosent) » Behandling, oppfølging, rehabilitering, koordinering/faglig ledelse: 2 524 (24 prosent) » Aktivitetssenter/dagsenter: 745 (7 prosent) » Andre aktiviteter, kultur og fritidstilbud: 321 (3 prosent) » Kommunalt tilrettelagte arbeidstiltak: 403 (4 prosent) Kilde: Sintef Teknologi og samfunn, avd. Helse

Det er åpenbart at barnet påtar seg et ansvar som barn ikke skal ha, de er unge omsorgsgivere med et altfor belastende ansvar. Men innsatsen deres vitner samtidig om en styrke, en kreativitet, en kapasitet og mestringsevne som gir håp om at det er mulig å påvirke eget liv i fremtiden. Mange barn klarer seg bra, selv om de vokser opp med vold i sin hverdag. Det betyr ikke at vi skal bagatellisere og akseptere volden. Volden skal stoppes. Men kanskje er det nettopp barnas evne til å lage seg mestringsstrategier, som gjør at noen tross vonde erfaringer får et godt liv. Barn er ikke passive ofre i håpløshetens bås. De er også heltemodige aktører med evne til aktiv handling.

Vibecke Ulvær Vallesverd, Fagrådgiver i Barns Beste

TEMA: HISTORISK

Anna Freud (1895–1982) førte psykoanalysen videre etter sin berømte far, Sigmund Freud. Hun er en av de mest kreative tenkere i psykoanalysens historie. Hennes arbeider har hatt stor betydning for utviklingen av terapeutisk arbeid med barn, og for forståelsen av barns psykologiske utvikling.

Anna Freud – arvtaker og radikal nyskaper TEKST: HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

nna ble født samme år som hennes far grunnla psykoanalysen. Sigmund Freud g jorde sin første fulle analyse i 1895 og brukte begrepet psykoanalyse for første gang i 1896. Anna var den yngste av Sigmund og Martha Freuds seks barn. Allerede i 20-årene ble hun regnet som sin fars fremste representant, ledsager og sekretær. Mange vil også si at hun var hans fremste intellektuelle arvtaker og den viktigste videreutvikler av hans tanker (Dyer, 1983). En av dem som har skrevet om hennes arbeid har karakterisert henne både som en radikal nyskaper og en sterk konservativ (Wallerstein, 1984). I 1918 ble Anna Freud uteksaminert som lærer, og i 1922 ble hun sertifisert som psykoanalytiker i Det psykoanalytiske selskap i Wien. I årene hun arbeidet som lærer var hun inspirert av ideene til den italienske legen og pedagogen Maria Montessori (1870-1952) og den amerikanske filosofen og psykologen John Dewey (1859–1932). I 1927 publiserte Anna «Fire forelesninger om barneanalyse». Fra det tidspunktet regnes hun som den ledende i Wiens miljø for barneanalyse. TOK UTGANGSPUNKT I NORMALUTVIKLING

For Anna Freud var psykoanalysen først og fremst en observasjonsvitenskap. Det var en måte å se og analysere på. Psykoanalysen ga en forståelsesramme og begreper for å forstå, men det var som faren også understreket en metode som var under utvikling etterhvert som man fikk kliniske erfaringer (S. Freud, 1953-1974). På samme

måte som sin far, delte hun sin interesse mellom det som kalles normal utvikling og det som var patologi. Klassikeren «Normality and Pathology in Childhood», som i en svensk utgave heter «barnets psykiske helse» (A. Freud, 1995), viser godt at utgangspunktet var normalutviklingen. Anna Freud beskrev feilutvikling eller uheldige tilpasninger ut i fra forståelsen av normalutvikling. FIKK SENTER OPPKALT ETTER SEG

Familien Freud måtte i 1938 flykte fra Wien. De etablerte seg så i London. Året etter døde faren, men Anna fortsatte arbeidet, og konsentrerte seg om nyfødte barn som vokste opp uten sine familier. Sammen med den amerikanske pedagogen og psykoanalytikeren Dorothy Burlingham (189 1–1979) utviklet hun det som i dag er verdens ledende senter for psykoanalytiske studier og behandling av barn (Freud, A. 1968-1981). Senteret har i dag fått hennes navn, men den gang het det Hampstead Child-Therapy Course and Clinic (A. Freud, 2015). Den første store videreutviklingen av psykoanalysen etter Sigmund Freud var hennes «The Ego and the Mecanisms of Defence» (Wallerstein, 1984:70 & Yorke i A. Freud, 2015). Til forskjell fra Sigmund Freud, som hadde lagt vekt på forsvar mot drifter og driftserstatninger, la Anna vekt på det følelsesmessige. Boken kom ut allerede i 1936 og må ha vært omfattende diskutert med faren. LEDENDE INNEN KLASSISK PSYKOANALYSE

Ved sin død den 9. oktober 1982 var Anna Freud verdens

ANNA OG SIGMUND FREUD: Far og datter diskuterte og delte klinisk erfaringer og teoretiske arbeider. Faren arbeidet fĂ¸rst og fremst med voksne og Anna bidro med studier av barn, som var et nytt fagomrĂĽde den gang.

FOTO: WIKIPEDIA

ANNA FREUD, 1957: Hun var en innflytelsesrik østerriksk psykoanalytiker og datteren til psyko analysens grunnlegger, i hvis fotspor hun fulgte. Anna videreutviklet psykoanalytisk behandling av barn og er en av de mest kreative tenkere i psyko analysens historie. Hennes arbeider har hatt stor betydning for utviklingen av terapeutisk arbeid med barn.

ledende skikkelse innen klassisk psykoanalyse. Hun var anerkjent som en av psykoanalysens viktigste utviklere og hadde mottatt en rekke æresdoktorater og professorater. Hun var en kvinne med et brennende engasjement. Faren hadde kalt henne Antigone-Anna etter Ødipus datter Antigone. Hun hadde med store personlige offer vært lojal mot sin familie. Anna viste, etter hans mening, en tilsvarende lojalitet til sin familie. At hun var dedikert til sin far og hans ideer er det lite tvil om, men det kan heller ikke være tvil om at hun tok selvstendige standpunkt og videreutviklet hans ideer. Det var også i tråd med farens ønske. Han understreket at nye kliniske erfaringer måtte føre til en utdypning og videreutvikling av det fundamentet han hadde lagt. Det er som selvstendig tenker og videreutvikler av psykologien og psykoanalysen hun bør huskes og leses. Anna Freud forsket på barn som hadde mistet en eller begge foreldrene under den andre verdenskrig. Hun viste oss at det var separasjonen fra de voksne som var det største trauma for barna, og ikke krigens vold og ødeleggelser. Måten dette skjedde på hadde, etter hennes forståelse, avgjørende betydning hvor traumatisk atskillelsen var. I den grad det gikk å planlegge atskillelser mente hun det var viktig at de skjedde gradvis. PINONEER PÅ STUIDER AV KRIGSTRAUMATISERTE BARN

Anna Freuds arbeid har spesiell betydning for arbeidet med krigstraumatiserte barn. Hun foretok en rekke observasjoner av barn som hadde vært utsatt for ekstreme belastninger og også av barn som hadde vært utsatt for destruktive voksne. Et spesielt gripende eksempel var barn som hadde vært i konsentrasjonsleirer. Som vi alle 40

vet, er krigstraumer og barns tap av voksne også en stor og vedvarende utfordring i vårt tid. Alle som arbeider med barn kan med hell lese Anna Freud. Hun henvender seg til både psykoanalytikere, lærere og alle typer behandlere. Anna Freud har kommet i skyggen av sin far, men Sigmund Freud hadde aldri ønsket det slik. Han skjønte mer enn noen verdien av hennes videreutvikling av psykoanalysen og ikke minst av hennes arbeid med barn.

Referanser: Dyer,R. (1983). Her Father’s Daughter: The Work of Anna Freud. New York: Jason Aronson. Freud, Anna (2015). Selected Writings. London: Penguin Freud, Anna (1995). Barnets psykiska hälsa. Stockholm: Natur och Kultur. Freud, Anna (1968 – 1981). The Writings of Anna Freud. Bind 1 – 8. New York: International Universities Press. Freud, Sigmund (1953 – 1974). Standard Edition of the Complete Works of Sigmund Freud. Bind 1 – 24. New York: International Universities Press. Wallerstein; R. (1984). Anna Freud: Radical Innovator and Staunch Conservative. The Psychoanalytic Study of the Child, 39: side 65 – 80. Yorke, Clifford (2015) Foreword I Freud, Anna (2015). Selected Writings. London: Penguin. Side xi-xxxiii).

KOMMER FOR SALG!

llustrasjoner:theNounProject

Hvorfor spiller vi? Hva er det som driver oss? Oghvaerdetsomgjøratgambling,veddemålogandrespill alltidharværtendelavmenneskehetenshistorie?

FAGARTIKKEL

Spill og spilleproblemer – avhengighet, underholdning-, tids- og pengesløseri FORFATTERE: HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE OG CARSTEN SY VERTSEN

»» Som et ledd i satsingen på å redusere og å forebygge spilleproblemer ble det høsten 2006 et samarbeid mellom Helsedirektoratet, Kompetansesenteret rus- region øst (KoRusØst) og Høgskolen i Lillehammer utviklet et kurstilbud for dem som arbeider med spilleproblemer. De første samlingene ble gjennomført våren 2009. Utdanningen tilbys nasjonalt, men har også hatt deltakere fra Sverige. Den er samlingsbasert med nettbasert samarbeid mellom samlingene.

42 42

FAGARTIKKEL

PENGESPILL (GAMBLING)

Det er mange historiske eksempler på uvettig pengespill. Klassikeren er Dostojevskijs nesten selvbiografiske bok «Spilleren» (1889 og senere utgaver). I Norge har vi tilsvarende eksempler som forfatteren Knut Hamsun og maleren Edvard Munch, og dessverre svært mange eksempler der mennesker har spilt seg fra gård og grunn. Økonomiske problemer på grunn av pengespill er heller ikke uvanlig i vår tid selv om vi har regulerende lovgivning. Pårørende blir offer. En moderne variant av pengespill har utviklet seg innen aksje- og verdipapirspekulasjon. Etter at det ble mulig å investere i slike transaksjoner på nett har omfanget av dem økt drastisk. Tidligere krevde det mer penger å drive slik investering, og det var nødvendig å bruke profesjonelle meglere. I dag er kostnadene mindre, og korttidsinvesteringer kan utføres av alle over nettet. Antallet som har fått økonomiske problemer har økt dramatisk. Mens det før var en liten gruppe som investerte spekulativt, har det nå blitt mange. Det er lett å forstå ønsket om den store gevinsten og spenningen rundt det. De fleste pengespill, som ulike typer kasino og nettspill, er rene tilfeldighetsspill, men det finnes også spill som krever spesielle ferdigheter. Poker er et eksempel på dette. Gaming – ulike typer dataspill - er noe man kan øve seg opp i og som dyktige spillere kan få høy status av i sine spillmiljøer. Forskere fra Universitet i Bergen antar at vi i Norge har rundt 70.000 spillere og at rundt 5 % er avhengige av spillet i den forstand at

de ikke klarer å regulere spillingen. En langt større gruppe kan karakteriseres som problemspillere (Mentzoni med flere, 2010). DATASPILL (GAMING)

De siste årene har utfordringene med dataspill blitt fokusert på. Dels fordi det skaper problemer for ungdommer som snur døgnrytmen, faller ut av skolearbeid og arbeidsliv, og dels fordi bekymringen for at spill med voldelig innhold kan utløse aggressiv atferd som kan føre til vold. For familier er ofte omfattende spilling årsak til store konflikter. Flere høyprofilerte voldssaker har vært koblet opp mot voldelige dataspill. Det er imidlertid vanskelig å avgjøre hva som kom først: dataspillene eller patologien? Dataspill er nå en så normal ungdomsaktivitet at nesten alle i de aktuelle aldersgruppene har erfaringer med spill. De siste ti årene har salg av dataspill økt fra 375 millioner kroner til 1.930 millioner kroner. Mens man tidligere hadde dataspill på datamaskiner har vi nå i tillegg fått spill på smarttelefoner og nettbrett, og det er omfattende salg av tjenester knyttet til spillene. Statsminister Erna Solbergs favorittspill «Candy Crush» utvides med stadig flere tjenester, og får på denne måten nytt liv. UKONTROLLERT SPILLING, AVHENGIGHET OG DIAGNOSEBEGREPET

Både i forhold til dataspill, pengespill og spekulative investeringer er det noen som ikke klarer å kontrollere sin spilling. Både i faglitteratur og media skrives det om spilleavhengighet. Som for andre avhengighetsdiagnoser med

psykologisk avhengighet er det stor faglig diskusjon og uenighet. Eksempler er handlemani, sexavhengighet, og spenningsavhengighet. Mens penge pillavhengighet har blitt akseptert diagnostisk er ennå ikke data spillavhengighet noen etablert diagnose. Det er utviklet en lang rekke behandlingstiltak for dem som har utviklet spilleproblemer. Behandling nytter, men det kan være vanskelig å nå dem som har problemer. Ganske mange er lite motivert for behandling. Det er også en utfordring at spill er for mange en positiv del av både ungdoms- og voksen kulturen. Voksengenerasjonen har lett for å stemple ungdomsgenerasjonens fritidsaktiviteter negativt, men det betyr naturlig nok ikke at de alltid er negative. Den kjente forskeren Mark Griffits påpeker at problematisk spilleatferd på nett har samme karakteristika som annen avhengighet (Griffits, 2002). Uansett hvordan vi forholder oss til det diagnostiske er det viktig å erkjenne at vi står overfor atferd som er svært problematisk både for spillere, deres pårørende og andre rundt dem. Psykiateren Elling Fekjær konkluderer med at avhengighet er et anvendelig og korrekt begrep, men ikke et spesielt dypsindig begrep, og ikke et spesielt faglig begrep (Fekjær, 1998). SKADEVIRKNINGER

Mange opplever spill som en måte å koble ut på og som meningsfulle fritidsaktiviteter. For noen er spill viktig sosialt. Ikke minst gjelder dette dataspill, men også spill som poker er sosiale aktiviteter. Noe av det mest problematiske oppstår når spillere isolerer »

43 43

FAGARTIKKEL

seg sosialt og faller ut av normale sosiale sammenhenger. Skadevirkninger av overdrevent spill er godt dokumenterte. Ikke minst gjelder det for pengespill. Havarert økonomi, ødelagte relasjoner, ungdom som fallert ut av skolen, kraftige depresjoner og tilfeller av selvmord er eksempler på skadevirkninger. For både skole, arbeidsliv, helse og sosialsektoren har spilleproblemer vært og kommer til å fortsette å være en stor utfordring. Overgangen til nettspill gjør at det ikke er mulig å regulere tilgang på spill annet enn gjennom omfattende internasjonale avtaler.

(Turkle, 2015). Godt forebyggende arbeid og god behandling bygger også på det. Naturligvis er det også slik at det noen ganger krever at vi setter den enkelte i stand til å klare sine relasjoner, og at vi noen ganger hjelper til å sette ord på det utålelige. Spilleproblemer er tross alt også noen ganger et symptom på underliggende problemer.

MISTER EVNEN TIL PERSONLIGE RELASJONER

Moderne digitale spill og teknologi er laget for å fange vår oppmerksomhet (Eyal og Hoover, 2015). Noe av den «fanger» oss så mye at det er problematisk. Vårt forhold til avhengighetsskapende teknologi kommer til å bli en av våre store utfordringer fremover, det gjelder enten det er Facebook eller underholdningsspill på data. Den kliniske psykologen og sosiologen Sherry Turkle hevder at en av utfordringene vi står overfor er at den digitale teknologien har ført til en kraftig nedgang i vår evne til empati. Basert på standard psykologiske tester fant hun at collegestudenter hadde en 40 % nedgang i empati de siste 20 årene (Turkle, 2011). Dersom hun har rett i sine undersøkelser er den store utfordringen at svært mange av oss avstumpes og mister sin evne til gode personlige relasjoner. Utfordringen ligger dermed ikke i spillene, men i at vi, som hun skriver, er alene sammen. Gode samtaler og vår evne til å stå i kommunikasjon med andre mennesker er selve testen på vår menneskelighet

Referanser Dostojevskij, Fjodor M. (1889). Spilleren roman om en ung mands erindringer. Kristiania: Cammermeyer. Eyal, Nir og Hoover, Ryan (2015). How to Build Habit- Forming Products. Stanford: Porfolio Press. Fekjær, Elling (1998). Vi bør avmystifisere avhengighetsbegrepet. Rus og avhengighet, 1, 1998, side 30 – 32. Griffits, Mark (2002). Gambling and Gambling Addictions in Adolescence. Oxford: Blackwell Mentzoni, R. med flere (2010). Problematic Video Game Use: Estimated Prevalence and associations of mental and physical health. Cyberpsychology, Behaviour and Social networking. Overå, Stian & Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2016). Spilleavhengighet. Gaming og Gambling. Stavanger: Hertervig Akademisk (Under utgivelse) Turkle, Sherry (2015). Reclaiming Conversation. The Power of Talk in a Digital Age. London/New York: Penguin. Turkle, Sherry (2011). Alone Together: Why we expect More from technology and Less from each Other. New York: Basic Books

44 44

Hvordan har du og familien din det? Når du som pårørende fram til dem du trenger å snakke med i hjelpeapparatet og i kommunen din? Det er naivt å tro at alle som leser dette kan svare ja på spørsmålet mitt. Men det er gledelig å se at det skjer bevegelse i pårørendepolitikken her i landet. Flere kommuner er sitt ansvar bevisst og starter tiltak for pårørende. Flotte eksempler er Fredrikstad kommunes nye Pårørendesenter og Bodøs pårørendeprosjekt. Bakgrunnen for det prosjektet er et behov for å styrke kommunens tilbud og samarbeide med pårørende og nettverk. Med nye nasjonale føringer og et økt bistandsansvar, trenger pårørende innenfor psykisk helse og rus veiledning og hjelp til å mestre sin hverdag og ivareta egen helse. LPP har mange saker på agendaen. Mange av dere har fått med seg at har Regjerningen varslet om at det skal utarbeides Pakkeforløp innen psykisk helse og rus. Dette arbeidet er i gang og vår tidligere styreleder er med i arbeidsgruppen i forkant av Pakkeforløpet. Denne arbeidsgruppen skal i første omgang komme med innspill og stille kritiske spørsmål til de utfordringene vi ser og til hvilke grupper som kan prioriteres. I Fellesaksjonen for medikamentfrie behandlingsforløp i psykiske helsetjenester er LPP fortsatt pådriver for at Bruker/pasienter skal ha en mulighet til å velge behandling, også et medikamentfrie behandlingsforløp.

Med samhandlingsreformen vil flere få behandling hjemme og pårørende får en mer omfattende og tydeligere rolle enn tidligere. LPP påpeker også at høringen mangler tiltak for barn som pårørende og at søsken som pårørende ikke er nevnt. Høringen sier heller ikke at det i hovedsak er kvinner som tar seg av støtten og omsorgen, eller at deres engasjement får konsekvenser for deres egen helse og arbeidssituasjon. LPP ønsker også at det opprettes forpliktende kontrakt mellom behandlingsapparatet, kommunen, bruker og pårørende. I vårt høringssvar refererte vi til Sintefs rapport; Kommunalt psykisk helse og rusarbeid 2015; hvor det sies at brukerorganisasjonene har fått 25% mindre i økonomisk støtte i siste periode. Rapporten gir LPP god omtale og trekker fram at LPP har et godt samarbeid med mange kommuner om tiltak for pårørende. Møteplass trekkes fram som et godt eksempel. LPP poengterte at kompetansen blant helsepersonell må styrkes for å bedre samarbeid med pårørende og at det må settes fokus på behandlingsmetoder som inkluderer familien og nettverket. Jeg har stor tro på vår påvirkningskraft og gleder meg til LPPs 20 års jubileum i Trondheim i juni 2016. Det blir flott å sette fokus på alt arbeidet som utføres, og å gjøre stas på alle ildsjelene som har vært med fra helt fra oppstart av organisasjonen og fram til nå. Jeg ønsker dere alle en fin senvinter.

I høringssvar til Endringer i helse og omsorgstjenesteloven – styrket pårørendestøtte, påpeker LPP at selv om pårørende ikke har juridisk plikt til å drive omsorg, står de for 50% av omsorgen. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og brukerorganisasjon. LPP fremmer medlemmenes interesser ved å arbeide for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPP SENTRALT Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

Hilsen Anne S. Sund Landstyreleder

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som medlem av foreningen. Som pårørende regnes foreldre, ekte feller og samboere, søsken, barn, besteforeldre, venner og andre med nær og varig tilknytning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Ungdomsmedlemskap (15-30 år): kr. 150,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

En søsters historie

Stormen og stillheten Miriam Neegaard har skrevet romanen «Stormen og stillheten» som handler om ei jente som mistet sin bror i psykiatrien grunnet svikt i systemet. Boken er skrevet på bakgrunn av egenerfaring. Boken følger Amalie i tiden etter broren Andreas sin uventede død. Hun kommer seg så vidt gjennom dagene med alle tankene i hodet, og nettene er preget av mye mareritt, med minner fra barndommen.

– Vi visste nesten ingenting om hva som skjedde i behandlingen hans. Foreldrene mine forsøkte å få vite mer, men ble møtt med en stengt dør. Alt ble begrunnet i taushetsplikten, sier Miriam.

Andreas var et vidunderbarn med musikk- og fargesynestesi, som spilte piano helt fra han var veldig liten. Som attenåring ble han tvangsinnlagt med hasjutløst psykose. Amalie skjønner at hvis hun noen gang skal kunne se fremover, så må hun finne ut hva som egentlig skjedde med han. Hun krever å få innsyn i journalene til broren, og der oppdager hun store svikt i systemet.

Først når han døde, fikk familien innsyn i journalene.

- Jeg hadde mange tanker og mareritt, så skrivingen var en form for terapi.

Antall

tegn br ødtekst hele ar (minus tikkele n sitater) : 3

Kort tid etter brorens død begynte Miriam å skrive. - Jeg hadde mange tanker og mareritt, så skrivingen var en form for terapi. Det ga et rom der jeg kunne plassere tanker og følelser. Etter hvert som jeg gikk igjennom min brors journaler, innså jeg at jeg ønsket å formidle en historie. Jeg ville formidle hvor galt det kan gå når et system som er satt til å hjelpe, misforstår, sier hun.

Boken er stort sett forfatterens egenopplevde historie, men karakterene har fått fiktive navn.

6 70 i nkl me llomrom

- Ved å skrive fiksjon kunne jeg prioritere det jeg syntes var relevant for å få frem historien. Samtidig kunne jeg distansere historien fra min egen, og la være å skrive selvbiografisk om den nålevende familien min. Amalie i boken har noen av mine karaktertrekk, men de er dratt ut i det ekstreme.

- Det er viktig at pasienten blir satt i sentrum, og ikke diagnosen. Det er helt galt at mennesker settes på sterke medisiner og utsettes for tvang før psykososiale tiltak en gang har vært forsøkt. Antipsykotiske medisiner har mange og alvorlige bivirkninger. Å bli utsatt for tvang er svært traumatiserende. Vi må tenke nytt, og se på helt andre behandlingsalternativer, mener hun.

Stormen og stillheten handler om hvordan et musikalsk talent blir kneblet og fastbundet i et umusikalsk system, og hans storesøsters jakt på svar.

OM FORFATTEREN

For Miriam er ikke romanen bare en bok, men også et slags minneskrift til broren hennes. Han var musiker, og den beste måten å hedre han på var gjennom litteratur, som integrerer deler av musikken hans. Musikken, samt følelsene og bildene den maner frem, skulle få en stor plass i boken.

Forfatter Miriam Neegaard hadde en lillebror som ble tvangsinnlagt i psykiatrien med rusutløst psykose som attenåring. Han ble aldri frisk og døde i 2011.

– Vi visste nesten ingenting om hva som skjedde i behandlingen hans.

- Jeg har valgt å la musikken få så stor plass fordi jeg ser musikken som en slags motvekt til det paradigmet som til nå har vært rådende i psykiatrien, og jeg ser musikken som et symbol på retningen slik psykiatrien bør videreutvikle seg. Pasienter er

Miriam mener at hennes bror var blitt feildiagnostisert og feilbehandlet i psykiatrien gjennom hele innleggelsen.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

ikke først og fremst syke, men hele mennesker, som trenger helhetlige behandlingsopplegg. Ikke bare med medisiner, men med omsorg, trygghet, forståelse og medmenneskelighet, sier Miriam.

Nå i ettertid, etter at hun har lest journalene hans, studert helserett og sett hva bivirkningene av medisinene gjorde med han, forstår og mener hun at behandlingen ikke var til det beste for han. Men det var hun ikke i posisjon til å forstå for 10 år siden.

Å VÆRE PÅRØRENDE

- Det er mye positivt som har skjedd på pårørendefeltet siden broren min ble lagt inn i 2005, og jeg tror den bistanden man kan få ved pårørendesentrene utgjør en viktig støtte for mange. Men jeg tror fortsatt ikke det er mange nok pårørende som vet om hvilken støtte og bistand man faktisk kan få ved pårørendesentrene, sier Miriam.

- Jeg mener at det psykiske helsevernet bør ta innover seg at det er familie og pårørende som kjenner pasienten best, sier Miriam. Miriam forteller blant annet at hvis hun hadde visst mer, så hadde hun kanskje kunnet hjelpe ham mer også. I stedet endte hun med å ofte være veldig redd for å gjøre feil. - Det jeg savnet aller mest som pårørende, var informasjon; informasjon om behandling, prognose, medisiner, bivirkninger av medisiner og hva vi som pårørende kunne gjøre for å hjelpe han. Ved siden av dette savnet jeg en form for forståelse og støtte, forteller hun.

- Det jeg savnet aller mest som pårørende, var informasjon. - Pasienter og pårørende lever svært sammenvevde liv, og pårørende burde ha en helt essensiell rolle i behandlingsforløpet. Om behandlingspersonellet hadde snakket med oss, ville de også kunne foretatt en utredning på et rikere grunnlag. Jeg har forståelse for at ikke alle pasienter ønsker å involvere pårørende i like stor grad, men broren min ønsket at familien skulle være involvert, og han ønsket å redusere bruken av medisiner. - Jeg savnet også å dele erfaringer med andre pårørende. Broren min ble for første gang lagt inn i 2005, og da var det ikke noe pårørendesenter i Oslo. Miriam tror at det var i denne fasen hun hadde det største behovet for informasjon, fordi hun ikke forstod noen ting. - Jeg hadde mange spørsmål jeg ønsket å få svar på, og det å ikke få svar var veldig frustrerende. Jeg fikk et inntrykk av at behandlingen var noe som skulle være isolert, og at de behandlingsansvarlige visste hva de gjorde. Jeg hadde jo ingen grunn til ikke å ha tillit til systemet.

- Han er ikke så veldig sympatisk, han sønnen din! Behandlingsansvarlig til den tvangsinnlagtes far

Hun forteller at hun blant annet har fått flere henvendelser fra unge pårørende som spør om de kan møtes for å dele erfaringer, fordi de ikke har noen å snakke med. Noen har vært i kontakt med pårørendesentre, men de savner likevel å snakke med pårørende på sin egen alder. - Helsevesenet har fortsatt en stor jobb å gjøre når det gjelder rutiner for å ivareta og inkludere pårørende. Jeg tror at det er viktig at de viser forståelse for den krevende situasjonen mange pårørende gjennomgår, og at de behandler både pårørende og pasienter med respekt. - Faren min har fortalt noe fra en samtale han hadde med en behandlingsansvarlig en gang. Rett etter broren min var lagt i belter, sa den behandlingsansvarlige til han: ”Han er ikke så veldig sympatisk, han sønnen din!” Sånne ting sier man bare ikke rett etter man har utsatt noen for tvang. Behandlingspersonell burde ta obligatoriske kurs i etikk, menneskerettigheter og tvangsforebygging, men det er en annen sak, avslutter hun. Boken er utgitt av Juritzen Forlag AS, og kan kjøpes i bokhandel, eller på nett.

DU HJELPER ANDRE. MEN HVEM HJELPER DEG?

Å være pårørende til en med psykiske problemer handler ofte om å la egne behov og følelser komme i andre rekke. Men for at du skal kunne hjelpe andre, er det viktig at du også tar vare på deg selv. LPP fokuserer på de pårørende. Vi tilbyr rådgivning og støtte, og gir deg gode verktøy til å takle en vanskelig hverdag. Som medlem i våre lokallag møter du mennesker som er i samme situasjon som deg. Sammen kan dere utveksle erfaringer og være hverandres støttespillere.

TA KONTAKT I DAG, SÅ HJELPER VI DEG MED VEIEN VIDERE! Chat med oss på lpp.no eller ring oss på tlf 22 49 19 22.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Nytt pårørendesenter i Fredrikstad Etter påtrykk fra LPP har det nå omsider kommet på plass et pårørendesenter i Fredrikstad. Senteret er et prøveprosjekt finansiert av Helsedirektoratet, i inntil tre år. Senteret har kommet etter at LPP i lengre tid aktivt har jobbet med å få kommunen med på et slikt lag. Samarbeidet kom på plass, og Fredrikstad Kommune søkte Helsedirektoratet om opprettelse av et slikt senter, og fikk søknaden innvilget.

Senteret har tre stillinger. En prosjektleder i 80% og to erfaringskonsulenter i 50%. Flertallet er LPPmedlemmer, og altså pårørende selv. Tilbudet er nå på vei opp, og den 16. mars markeres den offisielle åpningen av senteret, i forbindelse med pårørendedagen på St. Crox-huset.

Med gode ildsjeler i den kommunale virksomheten som også gikk med et ønske om bedre tiltak for pårørende, og et engasjert LPP, kom samarbeidet raskt på plass, og søknaden ble sendt.

- Jeg trodde jeg kunne mye om pårørende etter å ha jobbet i helsevesenet i mange år, men så ble jeg pårørende selv.

Antall tegn br ødtek (minus sitater og

I første omgang er dette et årlig prosjekt, med mulighet for inntil tre års varighet. Etter dette er håpet og tanken at behovet skal være synliggjort i tilstrekkelig grad til at dette blir et permanent tilbud fra kommunen.

Mai Ida Synnes Haakafoss, prosjektleder

Selve senteret vil i første omgang vel og merke være lokalisert på Helsehuset i Fredrikstad, noe Haakafoss ser på som en styrke. – Her er det et fagmiljø, og mange vi kan trekke på i oppstarten. Samme hvor vi nå snakker om jobben vår, er folk i ekstase. Det skjer mye på pårørendefeltet, og det er gøy å se den anerkjennelsen pårørende er i ferd med å få, sier hun.

3 990 i

- Jeg trodde jeg kunne mye om pårørende etter å ha jobbet i helsevesenet i mange år, men så ble jeg pårørende selv. Det sa Mai Ida Haakafoss, som er prosjektleder for pårørendesenteret. Hun fortalte dette til 15 lydhøre deltakere på LPP Nedre Glommas årsmøte, og det er nettopp LPP Nedre Glomma som har vært pådriver for å få et slikt senter på plass.

nkl m

En annen styrke for pårørendesenteret er at de også innehar fagkompetansen, da Haakafoss både er familieterapeut og har helserett i grunn, noe som vil komme pårørende til gode. Om kort tid vil også senteret flytte til nye lokaler i Britannia-huset, slik at det skal være lettest mulig tilgjengelig for pårørende.

- Vi kjemper for de vi er aller mest glad i her i verden, og vi vet hvilke mangler som finnes og hvor skoen trykker. Jytte Undrum, lokallagsleder LPP Nedre Glomma

Organisatorisk er senteret underlagt avdeling «læring og mestring», som hører til virksomheten «Friskliv og mestring». - Støtte, kunnskap og styrking av pårørende skal være vårt viktigste virke, forteller Haakafoss. Hun sier også at senteret ønsker å være en inspirasjon for andre kommuner, for å få tilsvarende tilbud for

Pårørendesenteret er lokalisert på Helsehuset i Fredrikstad. Foto: Helsehuset

pårørende spredt rundt. Hun mener helsevesenet er fullt av mennesker som vil mye bra, men at man er usikre på taushetsplikt osv, og dermed hemmes i pårørendearbeidet. Æren for opprettelsen av senteret tillegger hun både kommunen og LPP. - Organisasjonen har banket på mange dører, raslet og bråket over lengre tid, slik at myndighetene og fagmiljøene i dag erkjenner viktigheten av bedre pårørendearbeid og inkludering av pårørende. Pårørendes tid har kommet, sier hun. På sikt er tanken at både gruppe- og kursvirksomhet skal inn i driften, men her vil også mye av veien bli til mens man går.

- Organisasjonen har banket på mange dører, raslet og bråket over lengre tid. Dette er lagt merke til. Mai Ida Synnes Haakafoss, prosjektleder

Dette ble også underbygget av Haakafoss, som sa det sånn: - Pårørende står ovenfor harde prøver, og noen må gi opp i perioder. Derfor er det også så viktig at vi støtter hverandre og er der for hverandre, slik at vi sammen kan overkomme prøvene. Vi greier nok ikke å finne den perfekte løsningen for alle, men forhåpentligvis kan vi lette hverdagen for mange.

Kontaktinfo til pårørendesenteret:

Den offisielle åpningen er altså den 16. mars, og tanker for fremtiden vil bli presentert. Senteret er også i gang med både utarbeidelse av brosjyremateriell, informasjon på kommunens nettsider og en generell synliggjøring, slik at pårørende skal bli oppmerksomme på tilbudet.

Pårørendekoordinator i Fredrikstad kommune: Mai Ida Synnes Haakafoss, familieterapeut med videreutdanning i helserett Telefon: 69 30 68 60, mobil: 45 87 80 38. E-post: maihaa@fredrikstad.kommune.no

Jytte Undrum er lokallagsleder i LPP Nedre Glomma, og har vært en av pådriverne for opprettelsen av tilbudet. - Vi kjemper for de vi er aller mest glad i her i verden, og vi vet hvilke mangler som finnes og hvor skoen trykker. Derfor er det så viktig at vi får et samarbeid med kommunen, der man også benytter seg av erfaringskonsulenter, lytter til pårørende, men ikke minst også oppretter tilbud til pårørende selv, slik at vi kan motvirke at pårørende selv ender som syke, sier hun.

kst hel e artik kelen g fakta bokser ):

Erfaringskonsulent Kjersti Andersen Telefon: 69 30 68 33, mobil: 45 87 80 42. E-post: kjeand@fredrikstad.kommune.no Erfaringskonsulent Morten Aasterud Telefon: 69 30 68 32, mobil: 45 87 80 42. E-post: moraas@fredrikstad.kommune.no

mellom rom

Ny bok fra SEPREP: Mening og mestring ved psykoselidelser Hvordan er den psykiske helsen i Norge i dag? Og hva gir mening og mestring ved psykoselidelser? Målet med boken er å bidra til økt forståelse for hvordan mennesker med psykoselidelser og deres nærmeste opplever og lever med dette. Forfatterne ønsker å rette blikket framover. Hvor står vi i det psykiske helselandskapet i dag, og hvilke fenomener og forståelser kan gi ny innsikt til psykoselidelser som er verdt å ta med videre? Fofratter: Frank Oterholdt og Gunnar Haugen Boken er utgitt av Universitetsforlaget og kan kjøpes i bokhandel eller på nett.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

To pårørendehistorier Ingen vil hjelpe oss... Min hverdag er tøff... Jeg har en samboer som har en tøff fortid og oppvekst med alkohol, misbruk og vold av foreldre. Han vokste opp i Oslo, havnet i feil miljø, drev med rus og var kriminell. Han klarte til slutt å komme seg bort fra dette og sluttet med narkotikaen! Utrolig flink! Men, alt dette kom jo med en stor bagasje. Nå sliter han sterkt psykisk, har angst, sosial angst, panikk angst og sikkert andre ting som ikke har blitt utredet. Å leve på sidelinjen med dette er utrolig vanskelig. Man blir egentlig veldig målløs oppi sånne situasjoner, for det man sier til personen hjelper ikke.

Antall

1 550 in

tegn br ødtekst

Uansett hvor mye man prøver å komme med råd eller positivitet så er det bare negativitet som kommer tilbake. Hvis jeg ser han ikke har det bra, og spør «Hvordan går det?», så får jeg til svar «Hva faen tror du?». Da er det jeg som blir såret og stille.

kl mell omrom

Hvorfor skal jeg prøve å bry meg? Samtidig som jeg vet at det er angsten som prater, ikke han. Systemet har sviktet for han, så han får ikke den hjelpen han trenger eller de medisinene han trenger for å komme seg litt ovenpå igjen og jobbe med angsten. Vi har en datter sammen. Han føler veldig på det at han ikke klarer å være med på ting med henne eller finne på ting med henne. Han klarer ikke besøke min, eller sin egen familie. Angsten er for sterk. Hadde han fått medisiner kunne han gjort dette. Men legen vil ikke gi han noe. Hverdagen vår er en berg-og-dal-bane. Man vet aldri når vognen trekkes opp og kjører ned den bratteste delen. Han er i ferd med å gi opp... Ingen vil hjelpe oss...

Et hjertesukk fra en sliten, frustrert og hjelpesløs mor... I disse dager er det nøyaktig 2 år siden min 28,5 år gamle sønn med asberger og bipolar lidelse slapp ut fra fengsel. Der hadde han sittet i 5 mnd uten noen som helst slags form for behandling etter at han ble overflyttet dit direkte fra lukket avd psyk.

Jeg har dessuten fått påvist en sykdom i fordøyelsessystemet som resultat av stress. Ikke festlig å vite at sønnen ofte vandrer ute både dag og natt i fremmed land,- og legger fra seg eiendeler over hele kloden da han ikke orker ta med seg alt hver gang han reiser videre.

Dessverre har han vært altfor mange ganger tvangsinnlagt psyk de siste 10 år. Hans største ønske var å bli flyttet tilbake til psyk,- som en overgang til friheten. Men psyk sa nei tre ganger.

Vi har hele tiden kjempet mot makter og myndigheter inkl. Kontrollkomisjonen og Fylkeslegen. Rene skyggeboksingen. Absolutt INGEN kan hjelpe oss. (Bortsett fra at jeg går jevnlig til samtaler hos psykiater.) Hverken politi eller lege kan hjelpe da han er over 18 år og har valgt dette livet selv....! Han har rett og slett falt imellom alle stoler som finnes!

Siden da har min sønn vært på flukt. I april 2014 dro han til utlandet hvor han har fartet rundt i hele SørEuropa og nå i senere tid utenfor Europa (Georgia og Armenia). Ekstremt vekslende i humøret, men nesten hele tiden sint på alt og alle her hjemme. Aller mest på oss foreldre.

Antall

3 480 i

tegn br ødtekst

Hele familien lider under dette. Min datter som ikke har sett sin 3 år eldre bror på 2 år, sier hun helst vil late som hun ikke har noen bror i det hele tatt!

nkl me llomrom

Livet var et sant mareritt da han i 4 mnd. valgte å bo som tigger og uteligger på gata i Frankrike. Likeså da han lenge truet med å dra til Syria. Han nekter å ta imot våres tilbud om å komme og hente han/kjøpe flybillett hjem. Av og til vil han heller ikke la oss vite hvor han befinner seg.

Hvor lenge holder vi ut dette? Blir vi alle snart syke selv? Jeg føler jeg snart ikke har mer krefter igjen. I forrige uke knakk jeg sammen nok en gang på jobb og gikk hjem etter å ha mottatt enda en veldig skremmende melding, selv om jeg vet han ofte ikke mener mye av det han skriver.

For tiden leier han seg inn på billige hosteller,- men aldri veldig lenge av gangen. Føler seg ikke trygg noe sted. Sier han aldri vil hjem. Hvertfall ikke før det er slutt på “konflikten” - en konflikt som bare eksiterer i hans hode.

Vi er livredde han skal havne som uteligger igjen da NAV nå truer med å stoppe uføretrygden hans fordi han har oppholdt seg så lenge i utlandet. Vi er redd han heller velger det, istedenfor å komme hjem og få orden på økonomien og livet sitt igjen.

Forferdelige herjinger på nettet. Stygge trusler, falske FB-sider mm. Han skriver ofte de værste mailer/sms en mor kan få. Ikke få ganger har han truet med selvmord bl.a.

Det er nesten så jeg har lyst til å skrive brev til Helseministeren! Gid noen kunne gripe inn og redde en kjekk, oppegående ung mann med mange ressurser som dessverre ikke selv skjønner at han er syk og trenger hjelp!

Ja, livet er fortsatt et mareritt. Mang en gang lurer jeg på om jeg får se min kjære sønn igjen. (Traff han EN eneste dag i hele fjor.) Jeg går liksom i høyspenn hele døgnet ventende på hva hans neste “utblåsning” er. Så jeg er plaget av stress, søvnproblemer, konsentrasjonsvansker med mer, i tillegg til at jeg har måttet trappe ned på min fulle stilling.

Det er en stor tragedie at psykiatrisk avviste han da han selv ville ha behandling! Det er en stor tragedie at vi som pårørende ikke har blitt tatt på alvor!

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Forstyrrelser i selvopplevelse og psykoseutvikling Klinikk for psykisk helse og rus, FoU-avdelingen i samarbeid med LPP Bærum og Bærum DPS, avholdt pårørende skole over to kvelder om psykose og schizofreni. Målet med undervisningen var å skape mer forståelse om diagnosene. Det var fokus på hva som er god behandling og hvilke momenter som kan bidra til å støtte den enkelte i bedringsprosessen. I den forbindelse holdt Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist et foredrag om temaet; hvordan forstå psykose og forstyrrelser i selvopplevelse.

Prodromalfasen inneholder imidlertid også mer «skjulte» og særpregede fenomener, for eksempel endret selv¬opplevelse, svekket eierskap til opplevelser og markante endringer i atferd og interessefelt (459).

Værnes satte fokus på typiske symptomer ved psykose og schizofreni samt typiske symptomer i prodromalfasen. Videre forstyrrelser i selvopplevelse i prodromalfasen, hvordan forstå psykoseutvikling i lys av forstyrrelser i selvopplevelse, samt hva kunnskapen om dette kan brukes til.

Varselfasen, som i faglitteraturen også kalles UHR (Ultra High Risk) eller ARMS (At Risk Mental State) (244;460–463), har ingen sikre varseltegn. Derfor kan man først i ettertid si om de faktisk var tegn på psykoseutvikling. – kilde: Helsebiblioteket.no

Antall

tegn br ødtekst

5 790 i

Psykose er ikke én bestemt lidelse eller sykdom, men et tegn eller symptom som enkelt beskrevet kan kalles en forvirringstilstand. Psykoser kan være svært ulike fra person til person. Symptomene kan variere mye, de kan også variere hos en enkelt person hvis vedkommende får flere episoder med psykose.

nkl me

Forskningsprosjekter utarbeidet av danskene Parnas og kolleger (1998) og av norske Møller og Husby (2000), viser at forstyrrelser i selvopplevelse er veldig vanlig i prodromalfasen til pasienter med schizofreni.

Værnes uttalte at det er mye som tyder på at slike forstyrrelser kan bidra til utvikling av psykose. Dette spesielt når det gjelder schizofreni og lignende tilstander. Dog påpekte han videre at det er viktig å være oppmerksom på at lignende forstyrrelser også kan forekomme ved andre psykiske lidelser uten at det utvikles til psykose. Det vil da si angst, depresjoner og akutte belastninger eller traumer.

Personer med psykose kan høre stemmer mens andre hører ikke. Noen har også sanseopplevelser som ikke oppleves av andre. Noen kjenner seg forfulgt, mens andre har tankekaos, misforståelser som er fastlåst eller andre uforklarlige forestillinger. Noen føler at de mister seg selv. Angst og uro preger ofte den som opplever symptomene. – Kilde: Helsenorge.no Den første fasen i psykoseutvikling kalles vanligvis varselfasen eller prodromalfasen. Den utvikles oftest langsomt, over måneder og år. I noen mer sjeldne tilfeller utvikles den raskt over dager eller uker. De mest tilgjengelige symptomene er alminnelige og uspesifikke tegn på at vedkommende ikke har det bra psykisk, som angst, indre uro, konsentrasjons- og hukommelsesvansker, sosial isolasjon, søvnvansker.

- Forstyrrelser kan komme og gå eller bli mer vedvarende, men variere i styrke, uttalte Værnes. Det er ikke uvanlig at man begynner å oppleve andre mennesker som fremmede, merkelige eller uvirkelige. Det er som om man ikke lenger er naturlig til stede i verden. Det kan føles som om det som skjer ikke lenger er mine opplevelser, tanker, følelser og kroppslige bevegelser, fortalte Værnes.

Videre viste han til flere eksempler som var beskrevet av ulike pasienter:

Værnes beskrev noen tegn som kan være symptomer på en psykoseutvikling:

- Noen ganger når hun kjører bil kan hun plutselig føle det som om det ikke er hun som kjører bilen, men bilen som kjører henne.

- Når man begynner å legge merke til og se seg selv og omverden på en ny måte. - Ser seg selv og omverden mer «utenfra», observerer for eksempel sosiale situasjoner man deltar i, egne bevegelser, tanker, følelser og sanseinntrykk fra kroppen.

- Han opplevde ofte i tenårene når han var sammen med andre, at det som skjedde ikke angikk han som om han ikke var der på ordentlig. Andre kommenterte at han virket fjern.

Dette kan bidra til at man blir enda mer fremmed for seg selv, gjør seg selv til en ting eller et objekt. Andre mennesker kan også oppleves på samme måte og omverden som mer livløs eller faktisk også omvendt, ekstra betydningsfull og påtrengende. Videre kan det lede til typiske symptomer på psykoselidelser som for eksempel vrangforestillinger, svekket evne til målrettet aktivitet og hallusinasjoner.

- Han har ofte opplevd at tankene ikke føles som hans egne, de føles «mekaniske». Noen ganger har han tenkt at det må være en slags intelligent kraft som «skriver» tankene hans. - Kroppen kjennes som fremmed og «for stor». Hun kan føle at armer og ben ikke beveger seg uten at det er hun som styrer dem, og at kroppen støter borti ting eller beveger seg som i sirup.

t hele a

Det kan også utvikles «negative» symptomer som apati; det som foregår angår ikke meg, jeg er ikke her på ordentlig. Eller affektmatthet; det er som om følelsene mine ikke er mine, jeg observerer mine egne følelser.

rtikkel en:

Pårørende kan kanskje se at han/hun viser lite følelser.

ellomro m

Når den «selvfølgelige» følelsen av at jeg er meg svekkes, svekkes også evnen til å skille mellom det som er viktig for meg fra det uviktige. Dette kan lede til problemer med å ta enkle valg i hverdagen. Noen henger seg opp i detaljer som enkelte ord og mister det helhetlige syn. Det kan også oppstå for eksempel forvirring i forhold til dagligdagse rutiner, forklarte Værnes. Værnes mener at denne kunnskapen kan brukes til å gi mer forståelse om personens opplevelse og utfordringer med å mestrer hverdagen. Ved å fokusere på personens personlige symptomer, skapes det mer mulighet til å øke forståelse for pasientens situasjon hos de pårørende. Ikke bare det standardiserte om symptomer fra læreboka. For pasienter som har vært gjennom behandling og har blitt bedre så kan de og deres pårørende lettere fange opp forverring ved å kjenne til de individuelle symptomer. På den måten kan kanskje behandlingen starte igjen tidlig i sykdomsforløpet, avsluttet Værnes.

Tor Gunnar Værnes, psykologspesialist

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

LPP ER 20 ÅR Dette feirer vi med jubileumskonferanse i TRONDHEIM lørdag til søndag 11.-12. juni Her blir det faglig påfyll, guidet tur, god mat, og ikke minst meget sosialt og hyggelig! En unik mulighet til å få en pause i hverdagen!

Hold av datoen. 56

Mer informasjon vil komme til deg som er medlem!

HERTERVIG FORLAG: UTGIVELSER

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

HERTERVIG FORLAG

HERTERVIG AKADEMISK

Forlaget ble etablert i 1989, og utgir et bredt spekter folkeopplysningshefter/ brosjyrer om emner innen psykiatri og psykisk helse. Utgivelsene er rettet mot pasienter, pårørende og allmennheten. Forlaget gir også ut spesialhefter og undervisningsopplegg til bruk på sykehus, institusjoner og for organisasjoner. Litteraturen blir fortløpende revidert etter hvert som ny forskning og kunnskap foreligger.

Forlaget ble etablert i 1999 da Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ønsket å åpne opp for et bredere emnespekter og utgivelser. Forlaget utgir populærvitenskapelige bøker, dokumentarer og beretninger fra brukere og pårørende.

Forlaget ble etablert i 2007 og er Stavangerregionens eneste akademiske forlag. Utgivelsene holder høy faglig kvalitet og fremlegger ny forskning, gir forskningsoversikter og pedagogisk tilrettelagt undervisningsmateriell for fagfeltene, universitets- og høgskolesektoren. Utgivelsene blir fortløpende revidert etter hvert som ny forskning og kunnskap foreligger.

PSYKOPP Faglitteratur Opplysningsmateriell Undervisningsmateriell Mestringsbøker Biografi/dokumentar

FORLAGET Populærvitenskap Dokumentar/fakta Biografi

AKADEMISK Faglitteratur Psykiatri/psykologi Sosialhistorie Krigsminner Lyrikk

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG FORLAG: AKTUELLE TITLER

Marit Hoem Kvam

passer ekstra godt i . Den egner seg også sning på et bibliotek.

gikk og har arbeidet r gjennomført flere å har skrevet et forord og bøker om emnet mange forelesninger som kan gi grunnlag ANN. Fortellingen om

788282 161336

Hertervig Forlag

I S B N 978-82-8216-133-6

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging. «I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt! Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse og sosialfag.

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

Til hjelp og veiledning ed bakgrunn i teorier agdelen er å gi den overgrep, og forslag det oppstår mistanke

FILIOKUS OG BLÅMANN-KLÅMANN – fortellingen om en vond hemmelighet

låhuset hvor Blåmann pe kaker og inviterer tter hvert at Blåmann il Blåmann-Klåmann. så – takket være en nde hemmeligheten

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

I FOR STORE SKO En tekstsamling om

Ingunn Folgerød sykehusprest og terapeut Leif Jon Paulsen

Da far ble overgriper

barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland • Christina Birkemose

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

MARIT HOEM KVAM

Illustrasjoner: Ida Eva Margrethe Neverdahl

FILIOKUS OG BLÅMANN-KLÅMANN FORTELLINGEN OM EN VOND

I FOR STORE SKO EN TEKSTSAMLING OM BARN

HEMMELIGHET

I OMSORGSROLLER

DA FAR BLE OVERGRIPER

Filiokus må gå forbi Blåhuset hvor Blåmann bor når han skal gå ærend for mamma. Men etter hvert viser det seg at Blåmann ikke er snill. Han begynner å klå på Filiokus. Det er en vond hemmelighet å bære på.

Hva gjør du om du plutselig får vite at noen i familien din er arrestert for grusomme ugjerninger? Da Ingunn Folgerød i 2004 fikk vite at hennes far var siktet for seksuelle overgrep mot mindreårige gutter, stod hun og familien overfor mange og vonde utfordringer. De hadde behov for kunnskap om situasjonen de befant seg i, men fant ingen litteratur om det å være i familie med en overgriper.

Dette er en bildebok som voksne bør lese sammen med barnet. Til hjelp og veiledning finnes en egen fagdel bakerst i boka, hvor forfatteren med bakgrunn i teorier og erfaringer forklarer hva som skjer. Fagdelen skal gi den voksne leseren innsikt i problemområdet seksuelle overgrep, og forslag til hva man kan gjøre og hvor man kan henvende seg hvis det oppstår mistanke om overgrep. Både bildeboka og fagdelen kan leses av alle, men passer ekstra godt i pedagogiske sammenhenger. Forfatter Marit Hoem Kvam er doktor i spesial pedagogikk og har arbeidet med temaet seksuelle overgrep i mange år. Hun har gjennomført flere forskningsprosjekt i samarbeid med Redd Barna, som har skrevet bokas forord. Filiokus og Blåmann-klåmann Fortellingen om en vond hemmelighet Marit Hoem Kvam. Ill. Ida Eva Margrethe Neverdahl / 2012 Kr. 250,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt. Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fagpersoner innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. I for store sko En tekstsamling om barn i omsorgsroller Vibecke Ulvær Vallesverd og Iselin Kleppestø Thorsen (red.) / 2014 Kr. 249,Leif Jon Paulsen / 2012Kr. 100,-

Med dette heftet ønsker forfatteren å dele sine erfaringer for å hjelpe mennesker i tilsvarende situasjon. Sammen med tidligere sykehusprest og terapeut Leif Jon Paulsen, gir Folgerød råd og veiledning til helsetjeneste, politi og media. Da far ble overgriper Ingunn Folgerød og sykehusprest og terapeut Leif Jon Paulsen / 2012 Kr. 100,-

HERTERVIG FORLAG: MESTRINGSBØKER

Geir Thingnæs

Mestringsbok ved angstlidelser

Geir Thingnæs

Mestringsbok ved stemningslidelser

Mestringsbok ved psykose

HERTERVIG AKADEMISK

MESTRINGSBOK

Geir Thingnæs & Jan Olav Johannessen

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

VED ANGSTLIDELSER

MESTRINGSBOK VED STEMNINGSLIDELSER

MESTRINGSBOK VED PSYKOSE

Angst er den vanligste psykiske folkesykdommen. Lidelsen kan være invalidiserende og behandlingen ofte krevende og langvarig. Angsten kan ha mange årsaker. Det er derfor viktig å legge til rette for et bredt samarbeid mellom pasient og behandler.

Med stemningslidelser mener vi stemninger som går ut over det vi regner som normalt. Stemningslidelser er derfor en samlebetegnelse på mange forskjellige lidelser hvor symptomene og årsakene er forskjellige. Stemningslidelser kalles også for affektive lidelser.

Psykose kan virke skremmende for den som har eller har hatt det, men også for pårørende og venner. En psykose kan virke uforståelig også for behandlere, som kan føle seg maktesløse.

I psykiatrisk behandling er det enda viktigere enn ved kroppslig sykdom at pasienten er en aktiv medarbeider i behandlingen. Ved å ha denne studieboken som verktøy kan pasienten og behandleren i fellesskap og samarbeid finne lidelsens start og konsekvenser. Boken vil også fungere bra i et selvhjelpsperspektiv. Gjennom felles forståelse kan man finne en vei ut av lidelsen.

Denne boken skal være til hjelp for pasienter med stemningslidelser. Formålet er å bidra til å overvinne stemningslidelser eller til å takle problemer på en bedre måte. Boken er delt inn i fire deler som følger fasene i behandlingen slik den praktiseres ved Gruppepoliklinikken ved Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus, med både teoristoff og praktiske oppgaver. Boken kan brukes i både individuellsamtaler og i gruppebehandling.

Mestringsbok ved angstlidelser Geir Tingnæs / 2008 Kr 349,-

Boken viser hvordan vi kan arbeide med en psykose, og hva som skal til for å få det bedre. Det er ikke en selvhjelpsbok, men en bok pasient og behandler sammen kan bruke for å skape mestring. Hensikten er å gjøre alvorlige forvirringstilstander mindre skremmende, slik at vi bedre kan mestre de problemene en psykose skaper. Mestringsbok ved psykose Geir Thingnæs og Jan Olav Johannessen / 2010 Kr 270,-

Mestringsbok ved stemningslidelser Geir Tingnæs / Revidert 2012 Kr 270,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG AKADEMISK

Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD Den lille boken om følelser er fortellingen om to barn, Julie og Jonas, Gro Merete Grønvold Eilertsen som opplever hendelser somKristine setter tanker følelser Illustrasjoner: Ingrid Hasund og Idaog Maria Mustad i sving. Boken gir en nær og var innføring i hva følelser er, og hvordan voksne og barn forholder seg til dem.

I S B N 978-82-8216-120-6

Gerd-Ragna Bloch Thorsen

Psykiater og forfatter Gerd-Ragna Bloch Thorsen, som døde plutselig 55 år gammel, gamme den 19. august 2006, har tidligere skrevet to bøker for barn, Elena (1995) og Veien til Louisiana (2006), i tillegg til voksenromanen Gate Closed (2008).

OM FØLELSER

n er et resultat av ønsker fra foreldre et verktøy de kan benytte for å samtale barn om ADHD.

Den lille B O K E N

Merete Grønvold Eilertsen er psykologalist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært tt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling arn og unges psykiske helse (ABUP), iansand siden 2005. Her har hun jobbet elt med barn og unge med ticstilstander ndre nevropsykiatriske tilstander. Fra til 2013 var hun tilsluttet Habit Reversal ning-teamet ved ABUP. Siden 2013 har hun et ved DPS Solvang, døgnpost for voksne.

HERTERVIG FORLAG: FOR BARN OG UNGE

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med Den og lille nye klassekamerater venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Trainingteamet ved ABUP.

BOKEN OM FØLELSER

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

Gerd-Ragna Bloch Thorsen

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn. Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

I S B N 978-82-8216-137-4

788282 161206

LOTTE-LOPPE

788282 161374

Hertervig

DEN LILLE BOKEN OM FØLELSER

OLE TIKKTAKK

Hva er forskjellen på følelser og tanker? Hvorfor gråten noen av glede, mens pappa blir sint når han egentlig er redd? Den lille boken om følelser er fortellingen om to barn, Julie og Jonas, som opplever hendelser som setter tanker og følelser i sving. Boken gir en nær og ærlig innføring i hva følelser er, og hvordan voksne og barn forholder seg til dem. Boken passer for barn fra 5 år og eldre.

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen til en med Tourettes påvirkes av alt som foregår rundt. Boken beskriver stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

– FOR SÅNN ER DET Å HA ADHD

Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker? Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen. Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD Gro Merete Grønvold Eilertsen / 2014 Kr 199,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

Den lille boken om følelser Gerd-Ragna Block Thorsen / 2009 Kr. 200,-

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen, og kan også fungere som en nyttig påminnelse til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage og skole. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne. Ole Tikktakk - for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund (ill.) / 2013 Kr. 199,-

HERTERVIG FORLAG: FOR BARN OG UNGE

Leve mer, gruble mindre!

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress mestring for unge

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

«Målet med Leve mer, gruble mindre! er å lære unge voksne å takle livets mange utfordringer – ved å være mer til stede i egne liv»

HERTERVIG AKADEMISK

HEI-SPILLET

LEVE MER GRUBLE MINDRE

Hei-spillet er et verktøy for å sette ord på tanker og følelser, og er samtidig en lekpreget aktivitet som voksne og barn kan gjøre sammen. Spillet består av spørsmålskort om ulike tema, blant annet relasjoner, selvfølelse, fantasi og evnen til å ta andres perspektiv. Reglene er enkle og fleksible, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Spillet er utviklet i samarbeid med BUPA (Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling) og Hertervig Forlag.

Leve mer, gruble mindre! er basert på mestringskonseptet ”oppmerksom mestring” som presenterer oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et hensiktsmessig utgangspunkt for å styrke egne mestringsevner. Boka tar sikte på å gi ungdommer veiledning i hvordan en kan takle ulike former for påkjenninger, hvordan en kan forstå følelseslivet sitt, og hvordan en kan kommunisere på en god måte med de rundt seg.

Hei – et spill om tanker, følelser og situasjoner Kristin Sommerseth Olsen, Guro Winsnes og Lars Øhlckers (red.); Cecilie Leiseth Skipnes (ill.) / 2014 Antall spillere: 2-6 Alder: 4-99 år Kr. 390,-

Leve mer, gruble mindre! består av en hovedbok, en arbeidsbok og en voksenveileder. Hovedboken finnes også som E-bok. Leve mer, gruble mindre! Kjersti B. Tharaldsen / 2014 Hovedbok: kr. 350,Arbeidsbok: kr. 199,Voksenveileder: kr. 65,E-bok: kr. 335,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG FORLAG: KOGNITIV TERAPI

Ingvard Wilhelmsen

Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg

Ingvard Wilhelmsen

selv. Forutsetningen for å utøve denne lederrollen på en

Det er ikke mer synd på deg enn andre

god måte er at dine holdninger til de grunnleggende temaene i livet er på plass. Synet vi har på oss selv,

Ingvard Wilhelmsen

andre mennesker, fortiden, døden og verden avgjør hvilke automatiske tanker og følelser vi opplever i en

finne mine grunnholdninger? Er det mulig å skille mellom ekte og tenkte problemer? Hvordan kan jeg

endre meg? Disse spørsmålene belyses ut fra kognitiv terapi, en av de best dokumenterte og effektive

samtaleformer innen psykologi og psykiatri. Du kan ikke stole på dine tanker eller følelser. Er du en katas-

trofetenker, vil dine konklusjoner regelmessig være feilaktige, og selv om du er sjalu behøver ikke det bety at din partner har noen på si. Veien ut av sosial angst,

panikklidelse, hypokondri, tvangslidelse, spiseforstyrrelser og depresjon beskrives ved hjelp av pasient-

historier. I egne kapitler beskrives teknikker som kan

hjelpe oss å identifisere, teste og endre våre grunn-

– En bok om ansvar og frigjøring

leggende holdinger. Boken retter seg til terapeuter, pasienter, personer i lederstillinger og folk flest. Boken

kan hjelpe deg å finne, og beholde, den gode balansen mellom aktivitet og hvile, arbeid og fritid, nærhet og distanse, yte og nyte. Professor dr. med. Ingvard Wilhelmsen (f. 1949) har hovedstilling ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen og er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har bistilling som overlege ved Medisinsk Klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her driver han blant annet en liten Hypokonderklinikk,

som

del

Medisinsk

Poliklinikk. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i

Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi

gitt situasjon. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg

Sjef i eget liv - en bok om

terapi

styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy.

og andre fora. Han har tidligere skrevet bøkene ”Hypokondri og kognitiv terapi”, PAX Forlag AS, Oslo 1997 (ISBN 82-530-1916-5) og ”Livet er et usikkert prosjekt”, PAX Forlag AS, Oslo 2000 (ISBN 82-530-2179-8).

KONGEN ANBEFALER – HOLDNINGER FOR FOLKET

Forfatteren tar utgangspunkt i en 30 år gammel kvinne Hvordan kan vi best mulig takle all verdens stress, press, utfordringer, omstillinger, sykdom, familierelasjoner, arbeidspress og ansvar? I denne boken blir disse spørsmålene belyst ut fra prinsippene i kognitiv terapi, og kong Harald Vs holdninger. Disse blir løftet frem som eksempler for folket. Forfatteren hevder at man kan ha ulike meninger om monarkiet, men så lenge vi har en konge, bør vi i hvert fall høre etter hva han sier! Boken henvender seg til alle nordmenn, men med spesiell adresse til dem som sliter med angst, sykdom, sterkt arbeidspress eller stort ansvar. Mens boken «Sjef i eget liv» er en generell innføring i kognitiv terapi og bygd opp omkring de vanligste psykiske lidelsene, er ”Kongen anbefaler – holdninger for folket” en praktisk anvendelse av de samme prinsippene. Her settes tenkningen inn i hverdagssituasjoner som ikke nødvendigvis representerer psykisk lidelse, men utfordringer som vi alle kan regne med å møte en eller annen gang. Kongen anbefaler - holdninger for folket Ingvard Wilhelmsen; Per Dybvig (ill.) / 2006 Kr 299,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

DET ER IKKE MER SYND PÅ DEG ENN ANDRE – EN BOK OM ANSVAR OG FRIGJØRING

Forfatteren tar utgangspunkt i en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst går inn i en offerrolle. Hun føler seg krenket da hun i samtale med forfatteren, som er hennes terapeut, får høre at det er ikke mer synd på henne enn andre. Til tross for dette tar hun et gjennomgripende oppgjør med egne holdninger og atferd, og oppnår en helt ny frihet og et nytt ansvar. Boken er basert på pasientens egen beretning, med kommentarer av Wilhelmsen, og er beregnet på mennesker som har låst seg fast i en offerrolle. Det er ikke mer synd på deg enn andre En bok om ansvar og frigjøring Ingvard Wilhelmsen / 2011 Kr 299,* Finnes også som lydbok

Hertervig Forlag

Wilhelmsen er mye brukt som foredragsholder i faglige

Hertervig Forlag

SJEF I EGET LIV – EN BOK OM KOGNITIV TERAPI

Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg selv. Forutsetningen for å utøve denne lederrollen på en god måte er at dine holdninger til de grunnleggende temaene i livet er på plass. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg finne mine grunnholdninger? Er det mulig å skille mellom ekte og tenkte problemer? Hvordan kan jeg endre meg? I boken belyses disse spørsmålene ut fra kognitiv terapi; en av de best dokumenterte og effektive samtaleformer innen psykologi og psykiatri. ”Sjef i eget liv” inneholder pasienthistorier og beskrivelse av teknikker som kan hjelpe oss å identifisere, teste og endre våre grunnleggende holdninger. Boken retter seg til terapeuter, pasienter og folk flest. Sjef i eget liv Ingvard Wilhelmsen / 2004 Kr 299,-

HERTERVIG FORLAG: PSYKOSE OG SCHIZOFRENI

Bjørn Rishovd Rund | Redaktør

Schizofreni

Jan Olav Johannessen

Bjørn Rishovd Rund | Redaktør

Schizofreni

HVA ER

PSYKOSE? Introduksjon om psykotiske lidelser for omsorgspersoner, familie og venner

Du kan lese om både forebygging, behandling og forløp, og forhåpentligvis vil du etter å ha lest dette heftet forstå at psykoselidelsene ikke er uhelbredelige tilstander, men at nesten alle som får en slik lidelse kan bli friske dersom de tar aktivt del i behandlingen.

Hertervig Akademisk

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

SCHIZOFRENI

Schizofreni representerer i mange henseender en av de største utfordringene innen vårt helsevesen. Det er en lidelse som rammer unge mennesker og er antakeligvis den sykdommen som koster samfunnet mest. Årsaksforholdene ved schizofreni er sammensatte og komplekse. Norske forskere har levert viktige bidrag i forhold til forståelsen og behandlingen av schizofreni, og denne boken gir et overblikk over behandling og forskning både her i landet og internasjonalt. Den 4.utgaven er vesentlig revidert i forhold til de tre første utgavene. Schizofreni (4.utg.) Bjørn Rishovd Rund (red.) / 2011 Kr 300,* Finnes også som lydbok

HVA ER PSYKOSE? INTRODUKSJON OM PSYKOTISKE LIDELSER FOR OMSORGSPERSONER, FAMILIE OG VENNER

Psykose er et gresk ord, og gir liten mening for nordmenn. I dette heftet forklarer forfatteren hva psykose egentlig er, på et lettfattelig språk, og med alminnelige norske begreper. Leseren vil forstå at psykiske lidelser generelt, og psykoselidelser spesielt, ikke er noe «rart» eller noe mystisk. Psykoser er alvorlige psykiske sammenbrudd, som enkelt sagt kan betegnes som alvorlige «forvirringstilstander». Du kan lese om både forebygging, behandling og forløp, og forhåpentligvis vil du etter å ha lest dette heftet, forstå at psykoselidelsene ikke er uhelbredelige tilstander, men at nesten alle som får en slik lidelse kan bli friske dersom de tar aktivt del i behandlingen. Hva er psykose? Introduksjon om psykotiske lidelser for omsorgspersoner, familie og venner Jan Olav Johannessen / Revidert 2011 Kr 70,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG FORLAG: DEPRESJON OG STEMNINGSLIDELSER

DEPRESJON Sorg er kjærlighetens pris. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke troende og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning. En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg er en del av livet. Vi kan aldri fjerne eller behandle bort sorg, men forfatterne har som mål at boken kan bidra til innsikt og åpenhet rundt sorg som en felles menneskelig utfordring vi alle vil kunne bli berørt av.

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Marie Smith-Solbakken er historiker og instituttleder ved Instituttet for Kultur- og Språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hans-Jørgen Wallin Weihe er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. Begge er forfattere og forskere involvert i spørsmål som spenner fra det historiske og til det samfunnsvitenskapelige og praktisk fellesmenneskelige utfordringer.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

SORG – KJÆRLIGHETENS PRIS

Sorg

og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i etog livsløpsogså pasienter perspektiv og som et kulturelt fenomen.

I S B N 978-82-8217-204-2

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

Hertervig Akademisk Forlag

Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttigForfattere: informasjon. Hans-Jørgen Wallin Weihe 788282 172042

HERTERVIG AKADEMISK

og Marie Smith-Solbakken

Einar Kringlen

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

epresjonsheftet

I S B N 978-82-7786-239-2

Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. Han har vært professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling fra 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennom tidene fra 2007. Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011.

over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

Trond F. Aarre og Petter Bugge

Stemningslidelser I S B N 978-82-8217-200-4

HERTERVIG AKADEMISK

788277 862392

HERTERVIG

788282 172004

Forfatter: Professor dr. med. Einar Kringlen Utgitt 2012

DEPRESJON Einar Kringlen

– Det er ikke så rart at han er sliten, uopplagt og interesseløs. Han er jo så gammel, og har jo så mange sykdommer som fører til smerter. (FRA BOKEN)

“Depresjon hos eldre” gir en god og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. Boken viser hvordan psykologiske, sosiale og biologiske faktorer spiller en rolle når depresjon oppstår sent i livet. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel er det få som får riktig diagnose og nødvendig behandling. Årsakene til det er flere. Ofte bortforklarer den eldre selv, pårørende og helsepersonell tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange eldre vet derfor ikke selv at de har depresjon. Noen føler håpløshet, og tenker at det ikke finnes behandling som kan hjelpe, mens andre oppsøker hjelp og blir møtt med mangel på forståelse i hjelpeapparatet.

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Knut Engedal

Knut Engedal (f. 1946) er spe fordypning i alderspsykiatri, i psykogeriatri ved Universit gikk av med pensjon i 2013, sin professor tjeneste, fag- og Nasjonal kompetansetjenest Som forskningsområde har E interesse for demens – spesi og kombinasjon av depresjo publisert en rekke vitenskap og bidratt til flere fagbøker.

DEPRESJON HOS ELDRE

Einar Kringlen professor i psykiatri

e og mennesker

HERTERVIG

UtgittHan 2012 har vært Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag DEPRESJON og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling framest vanlig DEPRESJON DEPRESJON. Depresjon er den 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, forekommende psykiske lidelse og kan både barn, og eldre. I denne Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennomramme tidene fra unge 2007. Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011. framstillingen gir forfatteren en oversikt 9

er samt ere i

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Einar Kringlen professor i psykiatri

ER SORGEN. Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse ogMange kansammenligner sorg medgir en amputasjon. Denne boken er sorgen ramme både barn, unge og eldre. I Kjærlighetens denneprisframstillingen forfatteren en drøfter sorg med utgangspunkt i historiske oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, studier, konkrete hendelser, litterære dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og som beskrivelser, psykologiske teorier, for troende og ikke-troende, depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning tilutfordring kreativitet.

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Aktuell litteratur fra Hertervig Forlag

Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi, og boken vektlegger en biopsykososial modell for forståelse av dette fenomenet. Boken gir praktiske råd til alle som har omsorg for eldre, helsepersonell, hjelpetjenester, og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

– et informasjonshefte om depresjoner og bipolare lidelser for pasienter, pårørende og andre

I boken presenteres kapitler som er skrevet av klinikere og forskere som er toneangivende innen sine fagområder. En av helsepersonellets sentrale oppgaver er å bistå både enkeltindividet og familien til å håndtere krisen de står overfor uavhengig av diagnose. Kapitlene synliggjør hvordan profesjonell kunnskap og kompetanse kan bidra til å lindre lidelse og mobilisere individets og familiens ressurser.

Det sårbare mennesket

Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at utfordringer i livet oppleves som vanskelige. Bokens sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet. Både i sykdom og helse gjennom hele livsløpet er individet utsatt når en krise rammer. Familien har en sentral plass som støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær og kjær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med medmennesker i krise.

Det sårbare mennesket Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

DET SÅRBARE MENNESKET. Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at ut fordringer i livet oppleves som vanskelige. Sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet, både i sykdom og helse gjennom hele livet er individet utsatt når en krise rammer. Familien er sentrale støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær rammes. Helsepersonellet ISBN 978-82-8217-200-4 forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med mennesker i krise.

DEPRESJON HOS ELDRE

Boken er tilegnet Nina Aarhus Smeby som gjennom sitt virke som sykepleier har utmerket seg ved å rette det faglige fokus mot de mest sårbare pasienter, deres familier og spesielt mot barna. Hun har gjennom sitt engasjement inspirert og motivert både pasienter, familier og helsearbeidere. Det er et håp om at dette festskriftet skal fungere som en veileder og et hjelpemiddel for nybegynnere og erfarne helsearbeidere både innenfor somatisk og psykisk helsearbeid.

Hertervig Forlag

I S B N 978-82-8216-127-5

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

STEMNINGSLIDELSER ET HEFTE OM DEPRESJONER OG BIPOLARE LIDELSER FOR PASIENTER,

Forfattere: Liv Nilsen, Karen L. Kautzman Bjøro, Ellen Wego og Inger Schou Bredal Utgitt 2010

HERTERVIG PÅRØRENDE OG ANDRE AKADEMISK 9 788282 172004 Bestill på www.psykopp.no 9

788282 161275

Hertervig Forlag

Heftet om stemningslidelser henvender seg til personer med depresjoner og bipolare lidelser samt deres pårørende. Det er også beregnet på studenter innen helse- og sosialfag og medarbeidere i førstelinjetjenesten som har behov for økt kunnskap om emnet. Heftet om stemningslidelser egner seg også som en innføring i emnet for beslutningstakere og mennesker som på andre måter har et forhold til, eller ansvar for, mennesker med disse lidelsene. Stemningslidelser Trond Aarre, Petter Bugge / Revidert 2012 Kr 100,-

HERTERVIG

DEPRESJON

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelsen og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Boka omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Depresjon er skrevet for fagfolk innen psykiatrien, men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon her. Depresjon Einar Kringlen / 2012 Kr 200,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

– Psykologisk og biologisk forståelse og behandling

DEPRESJON HOS ELDRE – PSYKOLOGISK OG BIOLOGISK FORSTÅELSE OG BEHANDLING

Mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel stilles det sjelden riktig diagnose i denne gruppen, men det finnes god hjelp å få for dem som blir sett. Boken er skrevet for å øke forståelse og kunnskap hos alle som har omsorg for eldre. Den gir også praktiske råd til helsepersonell, hjelpetjenester og ikke minst til pårørende og de eldre selv. Depresjon hos eldre - psykologisk og biologisk forståelse og behandling Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf / 2014 Kr 349,-

Guro Hanevold Bjørkløf

Guro Hanevold Bjørkløf (f. 19 Nasjonal kompetansetjenest 01.10.14). Hanevold Bjørkløf spesialist i klinisk gerontops ved medisinsk fakultet, Univ år har hun arbeidet ved alde sengepost ved Ullevål unive avdeling, Lier, Vestre Viken, og behandling av eldre pers depresjon.

HERTERVIG FORLAG: DIVERSE TITLER

Rusa gal?

Rusa eller Gal_4_020508

09-06-08

12:44

Side 1

Margot Bratteteig • Ingunn Hove • Amund Aakerholt

Å leve med en alvorlig sykdom

JAN BJARNE BØE

Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser

eller

Liv skal leves!

Å leve med en alvorlig sykdom

eller

Rusa gal?

JAN BJARNE BØE

Liv skal leves!

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

LIV SKAL LEVES - Å LEVE MED EN ALVORLIG SYKDOM

4. revidert

utgave

RUSA ELLER GAL SAMMENHENGER MELLOM

RUSMISBRUK OG PSYKISKE LIDELSER

Noen ord snur opp ned på livet. Diagnose er et slikt ord. Det markerer overgangen til en ny fase i livet, skillet mellom før og nå. Det er en rystende opplevelse å få en diagnose som kreft, ALS eller Parkinsons sykdom. Og overgangen er full av motstridende følelser, og i en rar runddans møtes angst og håp. I boken Liv skal leves står informantene i sentrum og forteller sine historier om hvordan de fikk sin diagnose, og om hvordan de levde og lever sine liv med den. Det er en bok om sorg, sykdom og det mørke sinn, forståelig nok. Samtidig forteller den om håp og verdighet, om hverdagsheroisme og omsorg for de nærmeste. Boken henvender seg til mennesker som lever med en alvorlig diagnose, og til pårørende og helsepersonell.

Forfatterne av dette heftet har jobbet med stoffmisbrukere innenfor en avdeling for rusrelatert psykiatri i flere år, og er blitt stadig mer oppmerksomme på forekomsten av psykiske lidelser av ulik karakter hos disse pasientene. Det fokuseres i dette heftet på sammenhenger mellom rusmiddelmisbruk og ulike psykiske lidelser, og det gis en beskrivelse av ruskulturen, tiltaksapparatet og behandlingsmodeller. Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser Margot Bratteteig, Amund Aakerholt, Ingunn Hove / Revidert 2012 Kr 120,-

Liv skal leves - Å leve med en alvorlig sykdom Jan Bjarne Bø / Utgitt 2015 Kr 250,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

VIKTIGE TELEFONNUMMER OG ADRESSER

ADHD Norge Tlf 67 12 85 85 www.ADHDnorge.no Norsk OCD Forening P.b. 3008 Lade c/o Psykiatrisk Institutt 7441 Trondheim Tlf.: 73 86 45 98 Mobil 938 17 441 Angstringen Norge Nettverk av selvhjelpsgrupper og landsdekkende informasjonsarbeid Tlf. 476 82 446 E-post: angstringen@angstringen.no www.angstringen.no Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 – gratis grønt nummer DIXI Ressurssenter for voldtatte Stiftelsen DIXI Ressurssenter, Oslo Arbins gt 1, 0253 Oslo Telefon: 22 44 40 50 Faks: 22 44 40 55 E-post: dixi@dixioslo.no www.dixi.no Erfaringskompetanse.no: Pb. 298 Sentrum, 3701 Skien Informasjonssenteret Hieronimus Pb. 1752, 5816 Bergen Tlf.: 55 56 03 04 www.hieronimus.org

Kompetansesenteret for angstlidelser Aker Universitetssykehus, Divisjon psykiatri. Sognsvannsveien 21 0320 Oslo Tlf. 22 92 39 72

Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 23 10 38 80 E-post: post@ www.psykiskhelse.no psykiskhelse.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Rådgivningstelefon: 22 49 19 22 Chat med oss på www.lpp.no

Senter for spiseforstyrrelser Madlaveien 13, 4008 Stavanger Tlf.: 51 52 99 66 E-post: sfospis@online.no www.senterforspiseforstyrrelser.no

Mental Helse Norge Storgata 38, 0182 Oslo Tlf.: 09875 hjelpetlf: 116 123 arbeidslivstlf: 815 44 544 www.mentalhelse.no

Senter mot seksuelle overgrep Rogaland Telefon: 51 97 19 00

Mental Health Net En av de største nettinformasjonene om psykisk helse for både pasienter og behandlere. Gir lenker til mange amerikanske nettsteder. www.mentalhelp.net Norsk selvhjelpsforum Pb. 15, 0330 Oslo Tlf.: 23 33 19 00 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no www.selvhjelp.no Norsk Tourette forening Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Tlf.: 31 41 10 55 E-post: post@touretteforeningen.no www.touretteforeningen.no Rådet for psykisk helse

Støttesenteret mot Incest Stiftelsen SMI, Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 31 46 50 Faks: 23 31 46 51 E-post: postmaster@smioslo.no www.sentermotincest.no Voksne for barn Stortorvet 10, 0155 Oslo Tlf.: 488 96 215 Hjelpetlf.: 810 03 940 E-post: vfb@vfb.no www.vfb.no

BLI ABONNENT! F책 4 utgaver av Psykopp Nytt til 250 kroner i 책ret. Bestill abonnement p책 hertervigforlag.no eller p책 epost: post@psykopp.no

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

Samhandling for eldres helse

SESAM KONFERANSEN 2016 TEMAER Demens Depresjonsbehandling Eden Alternativ Implementering Ernæring m.m. FOREDRAGSHOLDERE Per Kristian Haugen Hans Johan Breidablik Anne-Marie Boström Helge Bergslien Laila Dolmseth Refsnes Dag Årsland Kristina Iden m.fl. PÅMELDING www.psykopp.no/kurs/sesam16/

Mer informasjon: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning t 51 93 88 00, f 51 93 88 01 www.psykopp.no

Regional konferanse i eldremedisin Stavanger 1. og 2. juni Målet med SESAM-konferansen er å formidle ny kunnskap og gi inspirasjon til arbeidet med eldres helse i alle deler av helsetjenesten. Denne årlige konferansen er en møteplass for utvikling av faglige nettverk og en mulighet til å skape bedre samhandling. Eldremedisin er sammensatt, og helsesvikt må ses i et helhetlig perspektiv. Derfor har programmet stor bredde og søker både å gi faglig oversikt og presentere konkrete erfaringer fra vår helseregion. Arrangører er SESAM - Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling, i samarbeid med Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning.

Vi ønsker hjertelig velkommen til SESAM-konferansen 2016!