Psykopp nr 3 - 2014 by Stiftelsen psykiatrisk opplysning

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse

Foto: Solfrid Sande

Nr 3 september 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

BIPOLAR SUPERSTAR Stig Mass Andersen gjør musikk av sykdom ENSOM PÅ CAMPUS Studenter sliter med å få venner

nytt INGA MARTE THORKILDSEN:

– Jeg er egentlig ganske sint

HØSTEN ER BRUDDSESONG Søk par-hjelp i tide PSYKISK SYKEMELDING Flere unge i statistikken SCHIZOFRENIDAGENE Årets foredragsholdere

LPPS MEDLEMSSIDER

Iselin Kleppestø Thorsen

Leder

Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

En sommer er over – og hvilken sommer! Solen har vært ekstra generøs og mange har fått ladet batteriene med en lang og god ferie. Men sommeren kan også være krevende for mange. Lange ferier synliggjør ofte konflikter i familier og par forhold, og i dette nummeret av Psykopp Nytt kan du lese om utfordringer ved samlivsbrudd og hvordan høsten er høysesong for familievernkontorene. Høsten er også en tid hvor forventningsfulle ungdommer over hele landet spent skal gå i gang med studier, og mange flytter hjemmefra for første gang. For noen blir ikke studielivet som de drømte om. Det sosiale livet med nye venner uteblir, og en Sentio-undersøkelse utført for Universitas og Norsk Studentorganisasjon viser at hele én av fire studenter er ensomme. Vi har snakket med leder av studentorganisasjonen StOr ved Universitetet i Stavanger, Amund Thomassen, som selv har opplevd å føle seg ensom på campus. Inga Marte Thorkildsen mistet drømmejobben, men ikke engasjementet. Her forteller hun om det nye livet utenfor politikken, om å skrive cv for første gang, om netthetsen, og sitt brennende engasjement for barna. Det lov å drømme stort, ifølge «Bipolar superstar» Stig Mass Andersen. Han har gjort seg selv til stjerne. I juni ble en drøm oppfylt da han entret scenen i Sofienbergparken i Oslo for å avslutte Musikkfest 2014. Hans prosjekt er å nå frem til folk med sitt budskap før de blir syke. Dette er noen smakebiter fra Psykopp Nytt nr. 3, som også har en fyldig omtale av innholdet i Schizofrenidagene 2014 (3.–7. november). I år har konferansen tittelen «Tro eller vitenskap» og legger psykiske helsetjenester under lupen.

BIDRAGSYTERE Tonje Pedersen Journalist

Solfrid Sande

Frilansjournalist og fotograf

Øyvind Ellingsen Fotojournalist

Hans-Jørgen Wallin Weihe

Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer

Marie SmithSolbakken

Historiker og leder ved instituttet for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger

Jon Fauskanger Bjåstad Psykologspesialist

Hjørdis Halleland Mikalsen Frilansjournalist

Med en sesonginspirert oppskrift fra Chef Lyhne på menyen ønsker vi alle våre lesere en god høst! Margrethe Sønneland Frilansjournalist

Elisabeth Straumøy

Grafisk designer og tekstforfatter

Elin Skogen Ansvarlig redaktør Fredrik Lyhne

Kokk og ernæringsfysiolog

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

Psykopp Nytt er en informasjonsarena og et magasin for psykiatri, psykologi og psykisk helse. Bladet blir utgitt fire ganger i året – mars, juni, september og desember. Utgiver: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ansvarlig Redaktør: Elin Skogen Redaksjon dette nummer: Iselin Kleppestø Thorsen, Tonje Pedersen, Elisabeth Straumøy. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har faste medlemssider og er redaksjonelt ansvarlig for disse sidene. Opplag: 3 800 eksemplarer. 2 Layout/trykk: www.impressmedia.no

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Kari Vevatne, instituttleder UiS, Institutt for helsefag Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen på Lillehammer Målfrid J. Frahm-Jensen, pårørende Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Anne Lise Øxnevad, psyk. sykepleier, SUS, Psyk. divisjon Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

innhold september 2014

PROFIL

Inga Marte Thorkildsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

SUKSESS MED SYKDOM

Bipolare Stig Mass Andersen drømmer stort . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

USYNLIGE STUDENTER

Vondt å være ensom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

NYTT FRA PSYKOPP OG HERTERVIG FORLAG

Kurs og konferanser, aktuell litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

HØST – OG TID FOR BRUDD

Høysesong hos familievernkontorene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 FRA PSYKISK SYK TIL UFØR?

Psykisk lidelse er de unges lidelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 DORIS MAY LESSING (1919–2013)

Ikke bare bipolar

s. 8

Like engasjert

s. 4

Det mentale sammenbruddet som grunnlag for fornyelse. . . . . . . . . . . . . 29 OPPSKRIFT FRA CHEF LYHNE

Lys grønnsaksgryte …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 INNSPILL

Hysj. Stille. Lytt.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 IG NOBEL

Finurlig pris for fjollete forskning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 SCHIZOFRENIDAGENE 2014

Hva virker for hvem? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Forlagskatalog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Doris Lessing

s. 29

Samlivsbrudd

s. 18

Student og ensom s. 13

ÂŤBarna er fortsatt min hjertesakÂť

Inga Marte Thorkildsen mistet drømmejobben, men ikke engasjementet. Hun tar ennå «saka» for barna. Tekst og foto: Solfrid Sande

hadde ikke den store erfaringen fra arbeidslivet. Nå måtte hun ta ansvar for reising og all organisering selv, en øvelse hun mener bare har vært sunn. – Jeg trives egentlig godt utenfor, men jeg savner jo politikken også. Det er jo ikke tvil om at jeg stamper litt i sagmuggen når jeg er på besøk på Stortinget. Nå jobber Thorkildsen på et annet plan, i tett kontakt med barn og unge med erfaringer som kan hjelpe andre. Den politiske erfaringen har hun med som viktig bagasje. Som stortingsrepresentant var hun alltid nysgjerrig. Ved å se med egne øyne hvordan blant annet barnevern, politi og fengsel fungerer, og gjennom å jobbe frivillig hos forskjellige etater en uke hver sommer i flere år, fikk hun kunnskap til å fatte beslutninger, et stort nettverk, og respekt for fagmiljøene. – Jeg er egentlig ganske sint. Vi vet så mye om hva barn sliter med i dag, men gapet mellom det vi vet og det vi gjør er blitt større enn før. Jeg stusser jo over hvor lav prestisje og status det har å jobbe med barnepolitikk. Men det er jo den jobben som er aller viktigst for hvordan fremtiden blir.

– Vi må ikke være tålmodige på vegne av folk som under trykkes bare fordi det skjer i familien. Men vi må være respektfulle og ydmyke i møte med andre mennesker uansett, sier Inga Marte Thorkildsen.

FRIHET Inga Marte Thorkildsen overleverte motvillig nøkkelen fra seg da Solveig Horne (FrP) tok over som barnelikestillings- og inkluderingsminister i fjor høst. Ut av Stortinget bar det også for Thorkildsen – etter tolv travle år. Hun kunne sittet med beina høyt og slappet av en stund, men det er ikke hennes stil. Thorkildsen har raskt skapt seg en ny travel hverdag på utsiden av politikken. Nå er hun spesialrådgiver i Forandringsfabrikken, som jobber for at barn og unges interesser skal bli hørt når systemer som angår dem skal lages, og har et engasjement i kompetansenettverket BarnsBeste, for barn som pårørende. Med andre ord fortsetter hun sitt glødende engasjement for barn og unge.

Selv er Thorkildsen flasket opp i demonstrasjonstog, og hun startet tidlig å se saker som var verdt å kjempe for. Hun er tross alt datteren til sosionomene Lindis Thorkildsen, kvinnesakskvinne og SV-veteran, og Nei til EU-leder Heming Olaussen. Sønnen hennes på fire lurer noen ganger på hvorfor mamma stadig må dra bort. Thorkildsen må forklare at det er barn som vokser opp som ikke har så snille mammaer og pappaer. Sønnen er mye sammen med pappaen sin, og resten av storfamilien står også i kø for å være sammen med ham. Noen ganger får han også bli med mamma på tur. – Vi må også bry oss om hva slags samfunn vi har rundt oss. Det ville vært fryktelig bortkastet om alle som sitter med masse kunnskap og kompetanse bare skulle bry seg om sin egen familie.

NY HVERDAG Som statsråd innen sitt store interessefelt var 36-åringen på topp, i en krevende jobb med stor påvirkningskraft. Da regjeringsskiftet var et faktum, ble Thorkildsen først litt desperat. Hva skulle hun gjøre nå? Hun måtte skrive sin første ordentlige CV. Et spennende verv i FN glapp, men prosessen rundt ble en god skole i overgangen fra statsråd og politikerlivet til en vanlig hverdag. For Inga Marte Thorkildsen, som bare var 25 år gammel da hun kom inn på Stortinget,

Thorkildsen har ikke dårlig samvittighet. Det er den som holder kvinner tilbake fra ting de burde ha gjort, mener hun. For henne er feminisme et frihetsprosjekt, der begrepet frihet har en litt annen mening enn høyresidens. For Thorkildsen blir det mindre valgfrihet når vi dyrker kjønnsrollene.

«Vi må også bry oss om hva slags samfunn vi har rundt oss. Det ville vært fryktelig bortkastet om alle som sitter med masse kunnskap og kompetanse bare skulle bry seg om sin egen familie.» – Jeg liker best mennesker som er trygge på hvem de er. Folk er mest spennende når de har mange ulike kvaliteter ved seg.

NETTHETS Thorkildsen har fått mye oppmerksomhet, både som kvinne og politiker. Hun er aktiv i sosiale medier og får både ris og ros for sine ytringer. I sin nye rolle som spesialrådgiver for psykisk helse i Forandringsfabrikken mottar hun en del kritikk fra foreldre i barnevernsystemet, blant annet på sosiale medier. Hun forstår frustrasjonen, men mener den går mest utover dem som lar den få utløp i offentligheten. At andre hiver seg på og spisser stemningen ytterlig ere bekymrer henne, men hun synes det er best å få alle holdninger ut i offentligheten, og ikke gjemme noe vekk. Selv har hun bare blokkert én person på Facebook, og må tåle mye grums i sitt eget kommentarfelt. Hun bekymrer seg allikevel for én ting:

KAMP MOT URETTFERDIGHET Bak smilet er det harmen over urettferdighet som driver henne videre. Når det topper seg, er det mannen hennes som er trygghet og støtte. Han er rolig og balansert. Hun er blitt mindre streng med seg selv etter at hun ble mor, men hun er ikke typen som setter seg ned og gir opp. I kontakten med mennesker som opplever store traumer og tragedier setter hun sitt eget liv i perspektiv. – Jeg har vært ute så mange vinternetter. I justis komiteen hadde jeg nærkontakt med foreldrene til drepte barn. En gang ringte en kvinne meg og sa: «Nå har han en pistol og skal drepe meg».

– Ord kan bli til handling. Jeg bekymrer meg for hva som kan skje dersom en eller annen galning tror jeg er så fæl som de sier.

36-åringen trives med sin nye tilværelse. Til glede for venner og familie har hun fått mer fritid, med tid til å trene hot yoga, møte venninner og koble ut med skravlekvelder om alt og ingenting.

LAR SEG IKKE KNEBLE En ting er å få kritikk for politiske beslutninger eller jobben hun gjør, en annen sak er det når hetsen på nett blir personlig. At en partikollega i Stavanger gikk til privat søksmål mot ytringer på nett og vant frem synes Thorkildsen er bra. Selv orker hun som regel ikke å ta kampen. Hun mener det er blitt et demokratisk problem når kvinner spesielt trekker seg fra offentligheten etter hets, og at mange unge kvinner ikke orker tanken på å engasjere seg. Selv lar hun seg ikke kneble, men alt setter allikevel spor. Hun har ikke gått rundt og vært redd, men sier mye har vært ubehagelig, spesielt den seksuelle trakasseringen.

SKRIVER BOK Thorkildsen har nå fått et debutantstipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, samt fra Fritt Ord. I høst skal hun skrive bok om vold og seksuelle overgrep mot barn, om hva som gjør at vi griper inn for sent når det gjelder disse barna. Hun har mye kunnskap, opplevelser og ideer som skal ned på papiret. – Jeg er så utrolig glad og har så mange sommerfugler i magen at jeg nesten ikke får sove om natten. Jeg håper at boken skal være en gnist som skal tenne en flamme hos de som ønsker å gjøre en forskjell. Jeg kommer til å jobbe med barns rettigheter og likestilling resten av livet. Det brenner jeg aller mest for. ■

– Du vil helst ikke la andre lese det folk får seg til å skrive. Du har jo mest lyst å bare glemme det. Men det er jo ikke riktig. De burde blitt straffeforfulgt.

«Det er lov å drømme stort»

Den bipolare musikeren Stig Mass Andersen har gjort seg selv til stjerne: Bipolar Superstar.

Tekst og foto: Solfrid Sande

Mange venner og Stigs familie er på plass i Sofienbergparken. Runar Eggesvik og Gry Løining hjelper til med å blåse opp badeballene som skal kastes fra scenen under konserten.

«Jeg vil nå frem til folk før de har blitt syke.»

Stig Mass Andersen står i solen i Sofienbergparken i Oslo. Det er snart hans tur til å entre scenen, et øyeblikk han har ventet lenge på. Prosjektet hans Bipolar Superstar avslutter Musikkfest 2014. – Denne sangen skrev jeg da jeg var tvangsinnlagt, sier han da han står på scenen og ser utover parken og alle folkene. Han sier det med en letthet, som om han bare forteller hva han spiste til frokost.

– Lettheten er noe av det som tiltaler folk, sier han. Mass Andersen har skammet seg mye over syk dommen, og over hva han foretok seg i manisk tilstand. Som da han sa opp den forrige jobben i åpent kontorlandskap – på rim. Og som den gangen han dro ned til Stortinget for å få kulturministeren til å hjelpe ham med å få platekontrakt. Han var overbevist om at han var superstjerne.

Det som startet som en manisk idé er nå virkelighet.

BIPOLAR SUPERSTAR – Nå klarer jeg å gå inn i det jeg skammet meg mest over, og lage noe ut av det. Det er min styrke nå, sier Andersen.

Konserten i parken sto på dagsplanen Mass Andersen skrev ned en sommerdag han var i behandling. Han var hellig overbevist om at han skulle ha konsert i Sofienbergparken, og skrev i manisk stil ned en detaljert dagsplan. Den dagen han trodde konserten skulle være, ble han tvangsinnlagt i stedet.

I 2007 ble musikeren og kundekonsulenten for første gang satt ut av spill. Etter flere år med sykdom og tre innleggelser er han nå tilbake i hverdagen med riktig medisin, og med diagnosen bipolar i bagasjen. Musikken han lager har fått en ny dimensjon. Tekstene er mer personlige, og de er sterke. «Frykten sperret meg inne, og alt var sort, så jeg gjemte meg bort,» skriver han. Men tekstene er heller ikke uten humor. Mass Andersen har en egen evne til å balansere alvor og letthet.

ÅPENHET På kjøreplanen han skrev den gang, hadde han skrevet at han skulle på scenen klokken 22. Det ble klokken 21 i stedet – som avslutningsband under Musikkfest 2014. Stig Mass Andersen er glad for å

– Jeg synes det er viktig at folk tar grep om sin egen historie, sier Stig.

være en del av Musikkfest. Han får vist frem prosjektet Bipolar Superstar og spille for et nytt publikum. Mass Andersen ønsker at hans historien skal gi andre håp. Gjennom konserter og foredrag viser han vei og bygger ned fordommer. Han ble rådet av enkelte å ikke være åpen om sykdommen. Han valgte åpenheten.

en stor klem. Folk fra musikkbransjen skryter. Venner og kollegaer er imponert. Hovedpersonen selv føler seg på plass. Han klarer å nyte opplevelsen. Han har kommet tilbake. – Jeg er blitt flinkere til å hente meg inn. Derfor er jeg mindre redd for å bli manisk, og er heldigvis kreativ uten. Jeg lever et ganske vanlig liv. Det er nettopp det jeg ønsker å formidle.

– Jeg har selv sett hvor viktig det er å bli møtt på riktig måte av arbeidsgiveren. Jeg vil nå frem til folk før de har blitt syke.

Bipolar Superstar kunne oppleves under Bruken festivalen i Fredrikstad og på Slottfjellfestivalen i Tønsberg i sommer, og Mass Andersen håper 2015 skal bli året for gjennombruddet. Han ønsker å holde flere foredrag og bruke mer tid på musikken, og han sysler med tanken om å gjennomføre også andre ting han har planlagt i mani – med konsert på Telenor Arena som den aller største drømmen.

«Om du velger å droppe meg fordi jeg har vært syk, er det du og ikke jeg som har et problem» synger han i «Du, ikke jeg». Nå kjenner 33-åringene signalene. Han tvinger seg selv til å sove, selv om han kjenner kreativiteten presse på. Før kunne han være opp natten når ideene spant rundt. Nå har han struktur. Han trener, jobber nesten fullt, blogger og har oppdrag som foredragsholder, og bruker resten av tiden på Bipolar Superstar.

– Jeg klarer å nyte de små tingene i livet og føler meg sterkere nå. Musikkfest har gitt meg tro på at det er lov å drømme stort. Jeg lever her og nå, forteller Stig Mass Andersen. ■

PÅ PLASS Stig Mass Andersen og makkeren Jonas Granly avslutter med sangen om Sofienbergparken, «Sommer i Soffern». Responsen er god. Etter konserten kommer Mass Andersens far og tante bak scenen for å gi ham

LES MER OM STIG MASS ANDERSEN PÅ WWW.BIPOLARSUPERSTAR.NO

Leder av studentorganisasjonen stOr ved Universitetet i Stavanger, Amund Thomassen, har selv opplevd ensomhet i studietiden. NĂĽ jobber han for at flest mulig studenter skal fĂ¸le seg inkludert i det sosiale livet pĂĽ universitetet.

Usynlig ensomhet Fadderuka er i gang. Studentene florerer på campus, kjøper kilovis med bøker og finner nye venner. Men for noen blir studielivet alt annet enn det de drømte om. Hele én av fire studenter er ensomme. Tekst: Tonje Pedersen. Foto: Steinar Engelsen.

ENSOMHET BLANT STUDENTER • En av fire studenter føler seg ensomme i studietiden. • I 2013 oppga hele 26 prosent av Norges studenter at de føler seg ofte eller svært ofte ensomme. • Studenter og pensjonister er de to største samfunns gruppene som opplever mest ensomhet. • Studenter i Oslo og Akershus føler seg oftest ensomme. Her svarer tolv prosent at de svært ofte føler seg ensomme, mens 16 prosent ofte føler seg ensomme.

«Det er forventet at studenter skal ha det kult. Da er det vanskelig å erkjenne at livet faktisk ikke er kult.» Bladene på trærne gulnes. Lufta blir kjøligere, men preges fortsatt av en mild sensommersol. Det er august og klart for et nytt studieår. På undervisningsstedene rundt i landet bugner det av liv. Klynger med studenter samler seg rundt på universitetsområdene. De ler, drøfter fagene de har valgt og snakker om planene for kvelden. Det er de synlige studentene. De mindre synlige er de som ikke har noen å stå i klynge med. De som går på toalettet i undervisningspausene for å slippe å se ensomme ut, og de som ingen kjenner etter et helt år i samme forelesningssal.

er at de ikke synes. De holder seg for seg selv og vil ikke vise at de ikke har venner. Ensomheten kommer fram på anonyme undersøkelser, sier Thomassen. Etter et år som engasjert student i Stavanger med masse venner, fikk han selv en liten vekker på vei hjem til Oslo. – En jente kom bort til meg og sa at hun hadde studert med meg i et halvt år. Hun hadde tatt akkurat de samme fagene som meg, men hadde ikke fått venner på studiet. Jeg fikk helt sjokk. Jeg trodde jeg kjente alle i klassen, men hadde aldri sett henne før. Så lett er det å bli usynlig. Alle har et ansvar for sine medstudenter. Dra med deg de som er mye alene, oppfordrer han.

ENSOMHET KAN GI ANGST 26 prosent av Norges studenter føler seg ofte eller svært ofte ensomme, viser en Sentio-undersøkelse utført for Universitas og Norsk studentorganisasjon (NSO) i 2013. Ensomhet kan i verste fall utvikle seg til psykiske lidelser som depresjon og angst.

«JEG ER UINTERESSANT» I korridorene på Universitetet i Stavanger henger store oppslagstavler rundt på møtestedene. En av plakatene skiller seg ut. Den henger på hver eneste tavle: Trenger du noen å snakke med?

Leder av studentorganisasjonen stOr ved Universitetet i Stavanger, Amund Thomassen, har selv opplevd ensomhet i studietiden.

– Jeg begynte som studentprest for seks år siden og skjønte allerede da at ensomhet var noe vi måtte ta tak i. Ensomhet blant studenter er vår tids siste tabu, mener Stefan Emmerhof.

– Jeg var 20 og studerte statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Det var en stor forelesningssal, masse mennesker og få kjente. Jeg følte meg utenfor og trivdes ikke sosialt. Dermed gikk jeg en del alene til og fra forelesningene. Det er forholdsvis enkelt å bli alene blant tusener, sier han.

– Det er forventet at studenter skal ha det kult. Da er det vanskelig å erkjenne at livet faktisk ikke er kult.

Det var først året etter da han kom til Stavanger, at studentlivet ble bedre for Thomassen.

Som studentprest får han svært mange henvendelser fra studenter som føler seg alene.

– Jeg begynte å engasjere meg i studentlivet og studentorganisasjonen. Plutselig hadde jeg et sosialt nettverk. Det har alt å si for studiene. Det er nesten håpløst å gjennomføre tre–fem års studier alene.

– Det er veldig mange som kommer og snakker med meg – altfor mange. Noen sender også mail. De sier at de er alene, har ingen å være med, at de går på toalettet i pausene for å slippe å se ensomme ut. Det river i meg. For mange er helgene verst, for da er det ingenting som skjer.

MAN BLIR USYNLIG Som leder for studentene, er ensomhet et tema han brenner for. I en undersøkelse fra Student samskipnaden i Stavanger fra 2011, oppga hele 10 prosent av studentene at de var ensomme i studietiden.

Ifølge Emmerhof er det bare i pensjonistgruppen man finner like mange ensomme som blant studenter. – Det gjør noe med selvbildet. Jeg er ikke så interessant, jeg, forteller de seg selv. Depresjon kan bli en konsekvens. Gjennomføring av studiet blir vanskelig uten venner. ■

– 10 prosent er kanskje ikke så mye, men det innebærer 1.000 personer. Den største utfordringen

nytt fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og Hertervig Forlag

Konferanse: Schizofrenidagene 2014

Ny bok – kommer i november

Mestringsbok ved angstlidelser

Psykiater Odd Lingjærde: Liv og forskning – En faglig selvbiografi

Revidert utgave Den vanligste psykiske lidelsen er angst. Angst over tid skaper en følelse av håpløshet. Men mestring skaper håp. Denne boken viser hvordan vi systematisk og målrettet kan arbeide med en angstlidelse. Denne boken er ikke en selvhjelpsbok, men et samarbeidsprosjekt hvor pasient og behandler samarbeider for å skape mestring.

Målet med behandlingen er at pasienten skal mestre sin angstlidelse på en bedre måte. For når vi mestrer angsten får vi en bedre livskvalitet. Som ved alle psykiske lidelser er egeninnsats og kunnskap om lidelsen viktig for å komme til mål. Det er viktig å velge den behandlingsformen som gir best mulig symptomlette på kortest mulig tid, og at bedringen opprettholdes.

Forfatteren er så å si født inn i eget fagfelt. Han vokste opp ved et stort psykiatrisk sykehus hvor faren var overlege på 1930-tallet, og har dermed et unikt overblikk over psyki atriens historie i Norge – fra før 2. verdenskrig og frem til i dag. I boken loser forfatteren leseren gjennom utvalgte tradisjoner og utviklingslinjer i norsk psykiatri – med be skrivelser av oppvekst, skolegang, medisinstudier, og etter hvert egen inntreden i psykiatrien.

www.psykopp.no

Boken er først og fremst skrevet for psykiatere, og andre klinikere i fagfeltet, men kan også være av interesse for andre faghistorisk interesserte.

Schizofrenidagene 2014 Tro eller vitenskap? – Psykiske helsetjenester under lupen 3. november–7. november Hvordan kan vi sikre at flere får virksom behandling? Kan viten om placebo-mekanismer hjelpe oss til å forbedre behandlingsutbyttet?

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Telefon 51 93 88 00 Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

ANSATTE Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

HERTERVIG AKADEMISK

Elin Skogen, daglig leder elin@psykopp.no Patrik Wallgren, markedssjef patrik.wallgren@psykopp.no Iselin Kleppestø Thorsen, redaktør iselin@psykopp.no Aida Naqasha, konferansekoordinator aida@psykopp.no Natalia K. Vines, sekretær post@psykopp.no Mette HERTERVIG Rørosgaard, regnskapssekretær mette@psykopp.no Lise Hetland, informasjonsmedarbeider lise@psykopp.no AKADEMISK Maria Skogen, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Cathrine Gjelsvik, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Mangor Soma, logistikk

788282 161404

Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse og sosialfag.

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

Psykiater ODD

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland • Christina Birkemose

LINGJÆRDE

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

LIV OG FORSKNING

–- et spill om følelser, tanker og situasjoner

HERTERVIG AKADEMISK

– en faglig selvbiografi

Liv og forskning

Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

I FOR STORE SKO

ved angstlidelser

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

I S B N 978-82-8216-140-4

Geir Thingnæs

Mestringsbok

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

Revidert mestringsbok

I for store sko

Brettspill: Hei!

Brettspill

Hva vet vi om effekten av medikamentell behandling, psykoterapi og miljøterapi?

Hei!

Hvorfor trenger vi vitenskap og hva skiller den gode fra den dårlige?

De fleste samtaler i psykisk helsevern med barn og unge, som ellers i verden, begynner slik; «Hei!» Noen ganger fortsetter samtalen lett av seg selv, men andre ganger er det vanskelig å få snakket om hvordan man har det, hva man føler og hvem man er.

Tror vi for mye på forskningen? Hvordan kan vi redusere stigma rundt psykiske lidelser? www.schizofrenidagene.no

En av psykologene ved BUPA i Stavanger, Kristin Sommerseth Olsen, har sammen med psykologspesialist Guro Winsnes fra Ås Kommune, utviklet brettspillet «Hei». Dette spillet kan voksne bruke som en hjelp i samtaler med barn. Spillet gir barnet rom for å sette ord på og dele følelser. Spillet er såpass enkelt og fleksibelt i bruk at det kan passe for samtaler med barn på mange forskjellige arenaer.

I for store sko Tekstsamling Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

Kristin og Guro begynte å utvikle dette spillet som studenter ved psykologutdanningen på NTNU i Trondheim. – Når vi skulle ha våre første pasienter, oppdaget vi at det kunne være nyttig med et lekent hjelpemiddel når barnet syntes det var vanskelig å skulle snakke om vonde tema. Vi tegnet spillet for hånd, og det estetiske uttrykket fra dette studentarbeidet er bevart i spillet som nå er masseprodusert, sier Guro. Spillet har blitt produsert i samarbeid med BUPA og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning/ Hertervig Forlag i Stavanger.

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging. «I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgs givere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt!

www.psykopp.no

§ 1 Navn Stiftelsens navn er «Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning»

skal primært utarbeides og presenteres slik at fagstoffet er lett tilgjengelig for allmennheten i sin allminnelighet og overfor pasienter, pårørende og nærstående i særdeleshet. Stiftelsen tar også sikte på å utgi aktuelt fag/opplysningsstoff for helseog sosialpersonell, undervisningssektoren, politi, jurister m.fl. Styret står fritt til å vurdere utgivelser m.m. som ikke kommer inn under formålsparagrafen.

§ 2 Formål Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en organisasjon som vil bidra til større åpenhet og kunnskap om psykiatri og psykisk helse. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opplysning. Stiftelsen er opprettet på non-profit basis, og det utbetales ikke andel av overskudd. Opplysningsmateriellet

– Ferier var det verste vi gjorde sammen

Sommerferien er en påkjenning for par som sliter, og om høsten øker pågangen på familievernkontorene. Men mange venter for lenge. I gjennomsnitt kommer parene først til samlivsterapi seks år etter at problemene startet. Tekst: Tonje Pedersen. Illustrasjonsfoto: unsplash.com

BELASTNING

Mens mange par har ladet batteriene med en lang og god ferie, har sommeren for andre vært preget av konflikter og dårlig stemning i parforholdet. Ferie er selve prøvelsen for et parforhold, og blant de som sliter blir konfliktene ekstra tydelige i sommerferien. Høsten er derfor høysesong for familievernkontorene. Likevel søker mange hjelp for sent.

– Selv om antall skilsmisser har gått litt tilbake, ser vi at det skjer en del brudd på høsten. I gjennomsnitt søker par hjelp hele seks år etter at problemene startet. Når konfliktene er så fastlåste, forsvinner både følelsene, tilliten og kjærligheten, oppsummerer professor og psykolog Frode Thuen ved Høgskolen i Bergen. Han har i flere år forsket på samlivsbrudd og familievern.

– Det er en overraskelse at mange har det så tøft også lenge etterpå. Enkelte som er blitt forlatt føler seg skuffet og sviktet, og rolleendringen i livet kan være tøff. Også den som går ut av forholdet kan få store problemer etterpå, sier Thuen.

SKÅNTE BARNA Det er lørdag formiddag i midten av august. I en enebolig i en bygd utenfor Bergen sitter «Bente» (40) alene og spiser frokost. Barna er hos faren. Hun har helga for seg selv og mye tid til å tenke. «Bente» og ektemannen har strevd med forholdet i flere år. Nå holder de på å dele boet og skal fortsette livet hver for seg. – Vi har alltid hatt det vanskelig sammen. I flere år har jeg tenkt at vi må få hjelp, men han har ikke vært interessert i å snakke med noen. Det ble til at jeg gikk til familievernkontoret selv, forteller hun. «Bente» møtte ektemannen for 15 år siden. Han var tydelig interessert i henne, og hun ble forelsket og betatt av oppmerksomheten hun fikk. Selv om noe skurret ganske tidlig, tenkte hun at det ville bedre seg med tiden. Slik gikk det ikke. – Han har alltid vært manipulerende overfor meg. Det var en slags psykisk manipulering. Jeg var aldri god nok. I begynnelsen tenkte jeg nok at det skulle gå seg til, og at vi skulle vokse sammen. Etter at vi fikk barn, gjorde jeg alt for å skåne barna.

«Samlivsbrudd er en stor belastning for den psykiske helsen. Hele én av tre får angst, depresjon eller søvnmangel.»

Som for mange andre, ble også feriene i denne familien de tøffeste periodene for parforholdet. – Ferier var det verste vi gjorde sammen. Det var som at det lå en klam hånd over forsamlingen – enten vi var alene eller sammen med andre. Den dårlige stemningen blir veldig tydelig når vi er sammen over lang tid.

Professor Frode Thuen

Tross et vanskelig parforhold og mye konflikter hjemme, var «Bente» innstilt på å redde ekteskapet. Hun skånte barna og prøvde å holde konfliktene skjult. Det førte til at hun alltid var sliten og manglet energi.

– De fleste som går fra hverandre går gjennom en lang prosess, og det er en stor belastning for den psykiske helsen, sier han.

– Jeg følte meg så utrolig trøtt og sliten hele tiden og orket ikke å bli med på noe sosialt med venner. Jeg trodde at jeg var syk og oppsøkte legen som tok flere prøver av meg. Alle verdier var normale og helsen min var god. Legen hjalp meg med å innse at dette var psykisk og noe jeg slet med, fordi ekteskapet mitt ikke fungerte.

Hele én av tre får angst, depresjon eller søvnmangel etter et samlivsbrudd. Selv to år etter bruddet, sliter hele 30 prosent av kvinnene med psykiske lidelser. 20 prosent av mennene opplever det samme.

«I dag er det befriende for meg å leve alene, selv om det er en stor sorg at vi ikke har lykkes.»

Under samtale tar terapeutene utgangspunkt i hva som har fungert i forholdet tidligere. Målet er å finne tilbake til de gode periodene. Terapeuten sitter ikke med svarene, men med de gode spørsmålene som får folk til å tenke selv. – For å gi folk en ny start prøver vi å se på hva som har matchet i livet tidligere, samt gi noen verktøyer som kan brukes rundt kjøkkenbordet hjemme. Parforholdet og familien er vel verd å kjempe for. Gi deg selv tid, gå noen runder med hverandre og søk hjelp. For mange er det mye bra som en kan bygge forholdet på videre. Vi vet at ensomheten etter bruddet blir tøft. Mange savner partneren og barnelivet i huset.

– PRØV HARDERE!

Flere ganger ba «Bente» ektemannen om at de sammen kunne søke hjelp. Han hadde ikke tro på parterapi og nektet å bli med. Til slutt gikk hun til familievernkontoret alene. Etter flere samtaler, ble hun rådet til å bryte ut av forholdet.

Forsker Frode Thuen har inntrykk av at mange gir opp litt lett. Hele 60 prosent av folk som har opplevd samlivsbrudd, oppgir at de i perioder etter bruddet har hatt store konflikter om barna. Rundt 30 prosent har konflikter om samvær over lengre tid.

– Jeg har vurdert dette fram og tilbake i mange år. Hva er best for barna, har jeg spurt meg selv. Jeg har holdt ut i mange år, men fant ut at jeg ikke klarte å leve i dette mer. I dag er det befriende for meg å leve alene, selv om det er en stor sorg at vi ikke har lykkes, gråter hun stille.

– En skilsmisse er i mange tilfeller en dårlig løsning. Det er forferdelig belastende, og mange barn sliter med valget foreldrene har tatt. Barn med skilte foreldre er dobbelt så utsatt som andre med skolevansker og psykiske problemer. De kan også få det vanskelig langt inn i voksenlivet.

SØKER HJELP PÅ HØSTEN Også Jon Aarsland opplever at foreldre gir opp litt for tidlig.

Leder på Familievernkontoret i Sør-Rogaland, Jon Aarsland, opplever større pågang fra par som ønsker hjelp på høsten enn ellers i året.

– I ettertid sier noen at de heller ville vært i et dårlig ekteskap enn i intet ekteskap. Jeg skulle gjerne sett mer utholdenhet. Husk at dere alltid skal være foreldre. Heldigvis ser vi også at en del prøver for barnas skyld. Etter samtaler hos oss, kan noen par oppleve en ny vår. ■

– På høsten er vi ofte mer nedstemte enn ellers. Mange har brukt sommeren til å finne ut av ting, men innser at de trenger å snakke med noen utenfra. Hos oss skal det være veldig enkelt å ta kontakt. Alle ansatte er familieterapeuter med en helsefaglig grunnutdanning, og kan gi god veiledning, forteller han. Tilbudet på familievernkontoret er gratis.

SAMLIVSBRUDD

De fleste som tar kontakt med et familievernkontor er i alderen 30–50 år. Håpet er at flere unge mellom 20 og 30 tar kontakt.

• En av tre sliter med psykiske lidelser etter samlivsbrudd. • Fortsatt to år etter bruddet, oppleves hverdagen som tung. • Høsten er den tiden flest tar kontakt med familievernkontorene. • Lange ferier gjør parkonfliktene mer synlige. • Vold og trakassering er uforenlig med et parog familieliv – søk råd og støtte om dette er en del av ditt liv.

– Terskelen for å søke hjelp har heldigvis blitt mindre. Vi er nok fortsatt ikke kjent nok blant de yngste og skulle gjerne sett at yngre par kommer. Denne alderen er en utfordrende tid for mange med små barn, jobb og økonomiske utfordringer. Det er også en tid der det er mulig å få god hjelp til å legge grunnlaget for et godt forhold, sier han.

Nyhet! BRETTSPILL

Fortell om no e du gleder deg til.

788282 161404

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

I S B N 978-82-8216-140-4

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

–- et spill om følelser, tanker og situasjoner

Beskriv deg selv med tre ord.

Kan du si to måter å vise at man er lei se g på?

Hvis du hadd e fått tre øn sk hva hadde du ønsket de er, g da?

Hva er en go d venn for de g?

HEI! Dette spillet er ment som en hjelp til deg som har samtaler med barn. Spillet vil gi dere en måte å snakke om følelser, tanker og situasjoner. «Hei» har en enkel struktur og kan brukes uten at man trenger å være for bundet til regler.

SJENERT

Erfaringer har vist at «Hei» kan passe for barn helt fra førskolealder og opp til ungdomsalder. Den voksne er en aktiv deltaker som kommer med egne svar og refleksjoner og som kan støtte, hjelpe og gi forklaringer til barnet.

www.psykopp.no

390,-

Psykisk lidelse er de unges lidelse Statistikken fra NAV er langt fra lystig lesning om en ser på årsaken til sykemeldinger. Antall sykemeldinger på grunn av psykiske lidelser øker – spesielt blant de unge. Det bekymrer psykiater Jan Olav Johannessen.

Tekst: Øyvind Ellingsen

Forskningssjefen har sett en tendens til at arbeidslivet har blitt mer inkluderende de siste årene. Han tror det kan redusere antallet unge som faller utenfor på grunn av psykisk lidelse.

– Psykiske lidelser er unge menneskers lidelse, og cirka 75 prosent av all psykisk lidelse debuterer før fylte 25 år. Det vanligste er angst og depresjon. Årsakene er sammensatte. Det er i dag større aksept for psykiske lidelser, og temaet er mer belyst. Areidslivet er på mange måter blitt mer teoretisk og på mange måter mer krevende. De som er mer praktisk enn teoretisk anlagt, har færre valgmuligheter i yrkeslivet. I tillegg er rus og utrygge oppvekstvilkår en del av statistikken, forteller Johannessen, som er tidligere overlege ved psykiatrisk avdeling på SuS (Stavanger universitetssjukehus).

– For å redusere antall sykemeldinger og unge som blir uføre må man satse på tidligere inngripen i angst- og depresjonslidelsene fra fastleger og annet helsepersonell. Riktig behandling gitt tidlig i sykdomsforløpet gir de beste resultatene, mener psykiateren. Noen psykologer har tatt til orde for at personer som lider av angst eller depresjon bør fortsette å jobbe i så stor grad som mulig, og ikke nødvendigvis bli

Illustrasjonsfoto: unsplash.com

SUNT Å VÆRE I JOBB

Forskningssjef og psykiater Jan Olav Johannessen er bekymret over antall unge som blir sykemeldte og etter en tid arbeidsuføre på grunn av psykisk lidelse.

Tidligere sjefslege ved psykiatrisk avdeling på Stavanger universitetssjukehus, Jan Olav Johannessen, er bekymret over at stadig flere unge blir sykemeldt og senere uføre på grunn av psykiske lidelser. FOTO: ØYVIND ELLINGSEN

sykemeldt. Årsaken er at fellesskapet og samholdet på en arbeidsplass kan være til hjelp.

NAV-overlege Søren Brage er til dels enig med Andersen.

– SYKEMELDTE FURTER

– Sykemelding løser ikke noen problem, men bare fjerner den sykemeldte fra en belastende situasjon. Samarbeid og dialog med arbeidsgiver er mer løsningsorienter tilnærming, selv om det ikke alltid er nok, mener NAV-overlege Søren Brage.

– De som sykemelder seg furter, og legene fungerer som nyttige idioter som tillater sykemelding, har psykolog Jan Atle Andersen uttalt til Kvinneguiden.no. Han mener folk må lære å ta ansvar for egne følelser.

STOR ØKNING

– Lær deg heller å ikke å irritere deg over andre, men jobb med deg selv. Slutter du å irritere deg, vil du få et bedre liv. Pass dine egne saker og hold deg unna sladder, ellers blir du smittet av andre, mener han.

– Er det for lett å bli sykemeldt for psykiske lidelser i dag? – De aller fleste leger tar psykiske lidelser alvorlig og vet at passivitet ikke er en god behandling. For både depresjon og angst bruker legene gradering i større utstrekninger enn for andre lidelser. Det er mulig at denne andelen kan økes ytterliggere, og at det er helsemessig gunstig for mange med psykisk lidelse, sier Brage. ■

– Man må selvsagt kunne sykmelde på grunn av psykiske lidelser, men det må være en psykisk lidelse og ikke bare et «livsproblem». Trenden med «man går og sykmelder seg» ved motgang i livet må nok brytes, men egentlig vet vi jo lite om hvor vanlig det egentlig er, sier Johannessen.

NAV er bekymret

KRAFTIG ØKNING

NAV er bekymret over økningen. – Det er bekym ringsfullt at antallet sykemeldte med psykiske lidelser har økt. Det har ført til økning i antallet personer med avklaringspenger og uførpensjon på grunn av psykisk lidelse. Forebygging og tidlige tiltak er viktig, slik at ikke disse tilstandene blir kroniske. NAV prøver hele tiden å styrke samarbeidet med psykiatrisk helsetjeneste og psykologtjenesten, sier Søren Brage i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Overlegen er bekymret, men tror ikke økningen skyldes mer åpenhet omkring psykiske lidelser.

Fra 2000 til 2011 økte antallet sykemeldinger grunnet psykiske lidelser med 20 prosent. Sykemeldinger grunnet lettere psykiske symptomer økte med hele 145 prosent i samme periode. Ferske tall fra NAV første kvartal i 2014 viser at den vanligste årsaken til sykemelding er muskel- og skjelettlidelser, med 32,6 prosent av alle sykemeldinger. Den neste årsaken er sykdommer i luftveiene, som utgjør 17,4 prosent av alle arbeidstakere. På sekkeposten psykiske lidelser er prosenten 14,3.

– Det er tvilsomt. Jeg kan ikke huske å ha sett i faglitteraturen at økt åpenhet om psykiske lidelse fører til lavere antall sykemeldinger, selv om man kan tenke seg at med økt åpenhet er det lettere å forbli i arbeid. Dessverre kan man også tenke seg det motsatte – med økt åpenhet blir det mer akseptert for sykemelding av psykiske årsaker, og dermed enda flere sykemeldinger, sier Brage.

6,5 prosent av oss var sykemeldt i kortere eller lengre perioder første kvartal i år.

BØR PSYKOLOGER SYKEMELDE? I 2001 utarbeidet Psykologforeningen, på oppfordring fra Sosial- og helsedepartementet, en skisse til prosjekt for utprøving av anled ning for psykologer til å sykemelde. Men denne forsøksordningen er ikke iverksatt. Psykologforeningen mener at man i dag har god oversikt over fordelene ved at psykologer innvilges rett til å sykemelde sine pasienter og å kunne henvise dem til spesialisthelsetjenesten, og andre relevante tjenester som fysioterapi og nevropsykologiske undersøkelser. Praksis i dag er at psykologen kontakter fastlegen til pasienten, og overlater til ham å skrive ut sykemelding. – Jeg ser ingenting i veien for at psykologer kan sykmelde, men det er viktig at de da samarbeider med pasientens fastlege, slik at denne er orientert, og man får utelukket mulige fysiske årsaker til psykisk lidelse, mener psykiater og forskningsdirektør Jan Olav Johannessen. Overlege ved NAV, Søren Brage, mener at sykemelding ikke er alltid er rett medisin når en får angst eller blir deprimert. (FOTO: NAV)

Foto: faksimile http://33.media.tumblr.com

DORIS MAY LESSING (1919–2013)

Raushet, vennlighet, omtanke og åpenhet er oppskriften på suksess, mener Kathrine Aspaas, som selv endret kurs i livet.

Doris May Lessing (1919–2013)

DET MENTALE SAMMEN BRUDDET SOM GRUNNLAG FOR FORNYELSE Som individer trenger vi å befri oss fra det fengsel som andres forventninger kan representere. Noen ganger fører det til et sammenbrudd, men det kan være nødvendig for å få et liv på egne premisser. Doris Lessing mente at den viktigste psykologiske dimensjonen i boken «Den gyldne notatbok: en roman» var at den beskrev hvordan et mentalt sammenbrudd kan virke helende ved at den befrir fra de illusjonene man har basert livet på. Det er også en dimensjon som går igjen i hennes forfatterskap.

Tekst: Marie Smith-Solbakken og Hans-Jørgen Wallin Weihe

Det er få forfattere som har levd et så omflakkende internasjonalt liv som Doris Lessing. I Europa er det antakelig ingen forfatter som har fått så mange litterære priser som henne og hun er den aller eldste som noen gang har mottatt Nobelprisen i litteratur. Det skjedde i 2007 da hun var 88 år gammel. Hun var glødende aktiv til det siste. I sin Nobeltale som hun kalte «Om å ikke vinne Nobelprisen» rettet hun fokus mot den globale ulikhet i muligheter og hvordan holdningen til fortelling og litteratur hadde endret seg. Inntekten for foredraget ga hun til barn som var i en sårbar situasjon på grunn av HIV/AIDS. Dette var illustrerende for hennes engasjement. Doris Lessings siste bok «Alfred og Jenny» kom ut i 2008. Den handlet om foreldrenes liv slik de hadde

levd det og slik de hadde håpet det skulle ha blitt. Det var et fantastisk psykologisk grep som fikk frem hvordan livet kan bli preget av drømmer om noe som aldri ble realisert. Sammen med hennes to selvbiografiske bøker «Skyggevandringer» som kom på norsk i 1997 og «Under huden» som kom på norsk i 1995 gir de dyp psykologisk innsikt i hvordan det er å leve et liv preget av foreldrenes traumer. Både hennes mor og far var preget av sine krigsopplevelser fra første verdenskrig. Begge hadde ønsket et annet liv enn de fikk og Doris liv ble preget av det. Doris Lessings far mistet et av sine ben under krigen. Han møtte moren til Doris på et sykehus der hun var sykepleier. Moren hadde vært forlovet med en lege som ble drept under krigshandlingene. Etter krigen

Doris May Lessing (1919–2013)

flyttet moren og faren til Persia og Doris ble født der. I 1925 flyttet til den britiske kolonien Rhodesia som i dag kalles Zimbabwe. Det var her Doris fikk sin oppvekst. Hun sluttet på skolen som femtenåring og fikk jobb som hushjelp og telefonist. Hun ble gift to ganger og fikk tre barn.

REAKSJONEN PÅ URETTFERDIGHETEN På slutten av trettitallet ble hun aktiv kommunist. Det sørlige Afrika rommet lag på lag av urettferdigheter. Undertrykkelsen av den svarte befolkning var en dimensjon, men det var også store klasseforskjeller i den hvite befolkningen og et brutalt kapitalistisk system. I 1949 flyttet hun sammen med sin yngste sønn til London. De to eldste, en datter og en sønn, ble igjen i Sør-Afrika med sin far. Det var i London forfatterskapet startet med boken «Det synger i gresset» som kom ut på engelsk i 1950 og på norsk året etter. Det var en bok som fikk fram mange dimensjoner av livet i det sørlige Afrika, rasemotsetninger, klassemotsetninger og ikke minst den undertrykte kvinnerollen. Kampen mot apartheid gjorde at hun ble erklært uønsket både i Rhodesia og Sør-Afrika av de rasistiske regimene som styrte disse landene. I 1956, etter invasjonen av Ungarn, meldte hun seg ut av det britiske kommunistpartiet. I 1962 kom boken som ble hennes litterære gjennombrudd: «The Golden Notebook». Det varte helt til 1975 før den kom i norsk utgave. Mange oppfatter denne boken som en klassiker innen feministisk litteratur. Litteraturvitere deler gjerne inn forfatterskapet i tre deler. Den første fasen fra 1944–1956 viste en klar ideologisk kommunistisk orientering med tematisering av sosial urettferdighet; den neste orienterte seg mot psykologiske dimensjoner fra 1956–1969 og senere i livet en mer åndelig orientering preget av Sufi-islamsk tenkning. En slik inndeling er allikevel en grov forenkling. Hele forfatterskapet er preget av både psykologisk innsikt og sosialt engasjement. En av hennes mest innflytelsesrike bøker kom i 1985 og som i den norske utgaven fra 1987 fikk tittelen «Den gode terroristen». På det tidspunktet var forfatteren langt fra kommunist. Hun var først og

Doris May Lessing (1919–2013)

fremst en uavhengig tenker, men hun hadde ingen problemer med å formidle det positive engasjementet bak en terrorist i et urettferdig samfunn.

FEMINISTEN SOM IKKE VILLE VÆRE FEMINIST I et intervju med The New York Times den 25. juli 1982 anklaget Doris Lessing feminister for å forsøke å få henne til å komme med forenklede uttalelser om menn og kvinner. Doris Lessing ville ikke være feminist dersom det betydde at hun måtte komme med en forenklet mannskritikk og presentere menn ut fra et slags fiendebilde. Hun ville ikke plasseres i noen kategori og la stor vekt på sin uavhengighet både som forfatter, samfunnsdebattant og menneske. For henne var det også avgjørende at mennesker kunne leve med sine svakheter og at det var i de dedikerte mellommenneskelige relasjonene at løsningen fantes. Det betydde ikke at hun ikke så destruktiviteten og fornedrelsen, men at beskrivelsen av det mørke hadde potensialet til endring og innsikt.

UTMERKELSENE HUN SA NEI TIL Doris Lessing takket ja til mange litterære utmerkelser, men takket nei til høye prestisjefulle engelske titler og adelskap. Hun tok imot fortjent ros, men avviste titler som var koblet til samfunnsstrukturer og klasse. Hun brøt ikke med sine prinsipper og valgte å stå som en uavhengig tenker og forfatter til sin død.

DET ENORME FORFATTERSKAPET Doris Lessing skrev både under sitt eget navn og pseudonymet Jane Somers. Hun skrev fra hun var omtrent femten år gammel og kom med sin siste bok som nittiåring. Hun var sterk og uavhengig, men forholdt seg til sine egne svakheter og mørke sider på en svært åpen måte. Bøkene hennes handler om sosial urettferdighet, kvinneundertrykkelse og livets mange sider. De er spennende og engasjerende. De er kunnskapsrike og orientert mot det dagsaktuelle. I 1987 kom hun med en bok om krigen i Afganistan – hun unnlot ikke å engasjere seg selv om hun var gammel. Hun skrev litteratur som vil bli lest i årene som kommer og som var viktige innspill i tiden hun levde. Da hun døde hadde hun publisert over femti romaner og

Foto: faksimile http://www.abc.net.au/am/indexes/2013/am_20131118.htm

en lang rekke mindre arbeider. En lang rekke av dem kom i mange oppgaver og hun er oversatt til en rekke språk.

LITTERATUR

I den norske bibliotekdatabasen BIBSYS kommer Doris Lessing opp med 393 treff. Mange av dem er bøker som er skrevet om henne. Det finnes et eget Doris Lessing Selskap som støtter studier av hennes forfatterskap. En god del av forfatterskapet finnes på norsk, men mye er ikke oversatt.

Lessing, Doris (1995). Under huden: første bind av min selvbiografi, til 1949. Oslo: Gyldendal

HVORFOR SKAL VI LESE DORIS LESSING? Vi lærer mye om oss selv ved å lese hennes bøker. De gir god psykologisk innsikt og det er engasjerende velskrevet litteratur. Hun har gitt bidrag til verdenslitteraturen som er varige. Doris Lessings bøker anerkjenner også mentale lidelser og utfordringer på en måte som få andre forfattere. Hun behandler det aller vanskeligste i livet på en respektfull, men hudløs måte. Det trenger vi alle.

Lessing, Doris (2009). Alfred & Emily. Oslo: Gyldendal Lessing, Doris (1997). Skyggevandring: annet bind av min selvbiografi, 1949–1962. Oslo: Gyldendal

Lessing, Doris (1987). Den gode terroristen: en roman. Oslo: Gyldendal Lessing, Doris (1987). Ordene våre blir borte med vinden: og andre aktstykker om den afghanske motstandsbevegelsen. Oslo: Gyldendal Lessing, Doris (1987). The wind blows away our words: and other documents relating to the Afghan resistance. London: Picador Lessing, Doris (1985). The Good Terrorist. London: Cape Lessing, Doris (1975). Den gyldne notatbok: en roman. Oslo: Pax Lessing, Doris (1962). The Golden Notebook. London: Michael Joseph Lessing, Doris (1951). Det synger i gresset. Stavanger: Stabenfeldt

Doris May Lessing (1919–2013)

Psykopp Nytts lesere er i gode hender hos kokk og ernæringsfysiolog Fredrik Lyhne. Han er lidenskapelig interessert i mat og hvordan det påvirker hverdagen vår. Se liteKitchen.no for flere oppskrifter.

Lys grønnsaksgryte … … med hvite alubiabønner! Tekst og foto: Fredrik Lyhne

Denne oppskriften er en av mine hverdagsfavoritter. Ved å trekke ut smakene over lang tid får vi en smakfull grønn saksbuljong og supermøre grønnsaker. I kombinasjon med smørmyke alubiabønner får vi en herlig rett som er like god som den er sunn! Lag gjerne en stor porsjon kraft og frys ned. Grønnsaks kraft er mild og allsidig og kan brukes i utallige gryter, supper og sauser.

Oppskriften gir 4 porsjoner.

INGREDIENSER 150 tørkede hvite bønner lagt i vann over natten 1 løk i grove terninger 2 gulrot i grove terninger 150 gram sellerirot i grove terninger 150 g kålrot i grove terninger ½ purreløk i grove skiver 1 neve grovhakket persille 5 laurbærblad Vann, salt og pepper

FREMGANGSMÅTE Vask, skrell og kutt alle

grønnsakene. Ha deretter grønnsakene i en gryte og hell over vann. Kok opp og la kraften trekke på svak varme i minst to timer. Juster med vann dersom det er nødvendig. Tilsett bønnene og kok dem møre i kraften, ca 20 minutter.* Fjærn laurbærbladene. Smak til med salt og pepper. Server og nyt! *Koketiden på bønnene kan variere.

AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT

Å dele gir styrke En bok om å finne styrke og livslyst, selv når skyggene føles ekstra mørke. Tekst: Maren K. Sekkingstad

Da Anbjørg Sætre Håtun fikk kreft, valgte hun ikke å la sykdommen holde henne lenger nede enn nødvendig. Anbjørg døde i januar i år, og hennes ønske med å skrive denne boken, er at den skal gi håp og styrke. Boken handler om det å dele, om å sette pris på livets både opp- og nedturer. Sætre Håtun viser gjennom personlige tekster og bilder hvordan hun holdt håpet oppe. Hvilke mentale teknikker hun brukte, så hun klarte å bevare livslyst og takknemlighet selv da det blåste som verst. En fin bok om livet, selv når det føles som om alt går en i mot. ■

Verdensdagen for psykisk helse 2014:

Se hverandre – senk skuldrene Med temaet «Hverdagsstress og psykisk helse» skal Verdensdagen for psykisk helse i 2014 fokusere på forebygging av negativt stress på arbeidsplassen, i barnehager og på skoler, og i den enkeltes hverdag. Tekst: Lise Hetland

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har erklært stress som den tredje største helsefaren i vårt århundre. Folkehelseinstituttet påpeker at daglig stress og opplevelse av manglende mestring gir økt risiko for å utvikle angst og depresjon. Psykisk stress oppstår når kravene vi møter blir større enn ressursene når vi skal mestre krevende situasjoner. Endrede krav i både skole- og arbeidsliv i tillegg til i hverdagen ellers skaper økt psykisk stress.

Verdensdagen (World Mental Health Day) markeres i over 150 land og er den største globale markeringen for psykisk helse. 10. oktober er en offisiell FN-dag, og i Norge markerer vi Verdensdagen over fire uker rundt denne datoen. ■ Kilde: www.verdensdagen.no

I vesten dyrker vi den utadvendte personlighetstypen. Man skal være utpreget sosial og underholdende, risikovillig og kontaktsøkende og man skal by på seg selv.

Tekst: Margrethe Sønneland. Illustrasjonsfoto: stocksy.com

EKSTROVERT IDEAL I boken Stille – introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke, presenterer Susan Cain en teori om hvordan det ekstroverte idealet i stadig større grad preger vår kultur. Som voksne må flere av oss arbeide i grupper i kontorer uten vegger, og under ledere som verdsetter sosiale ferdigheter høyere enn alt. Det forventes at vi skal markedsføre oss selv nærmest skamløst, dersom vi skal komme videre i karrieren. I skolen opplever barn at pultene skyves sammen i klynger for å fremme læring i grupper, og forskning viser at et flertall av lærere anser idealstudenten for å være ekstrovert. Barn fores med idoler som viser at det å eksponere seg selv, stå på scenen, være rockestjerne eller skuespiller, er synonymt med suksess. «Lykken» forbindes altså med ekstroversjon.

Hysj.

HELLER HANDLING ENN TENKNING Susan Cain mener at mange introverte skjuler seg for seg selv, fordi vi lever med dette verdisystemet der man tror at idealpersonligheten er en selskapelig ledertype som trives med å være i rampelyset; en som foretrekker handling foran kontemplasjon – dyp tenkning.

Eller man kan bli syntes synd på og i verste fall sykeliggjort. Som voksen, kan man oppleve å få dårlig samvittighet om man sier nei takk til sosialt samvær fordi man i stedet ønsker å lese en bok.

Det å være introvert, eller følsom, alvorlig og sjenert, er blitt et andreklasses personlighetstrekk, et sted mellom skuffelse og en sykdom, skriver Cain. Mennesker som søker stillhet og mindre stimuli, kan føle at de er «feil» og at de burde være annerledes.

INTROVERT ELLER EKSTROVERT? Det finnes nesten like mange definisjoner på introvert og ekstrovert som det finnes personlighetspsykologer, skriver Cain, men de er likevel enige på noen punkter. Introverte føler seg vel med mindre stimulering enn ekstroverte. Ekstroverte liker det ekstra kicket de får av aktiviteter som å møte nye mennesker, ta raske

Diskrimineringen av de stillfarende kan forårsake dyp psykisk smerte, i følge Cain. Man kan til stadighet bli bedt om å «komme ut av skallet», eller blir stemplet som dum, treig, innesluttet, asosial, sær og kjedelig.

Stille. Lytt. idealet? Kanskje skoleelever ikke har så vondt av å øve opp konsentrasjonen sin ved å arbeide for seg selv i det stille i blant? Kanskje har samfunnet godt av å lytte til de introverte? For det er faktisk slik at noen av våre største ideer, kunstverk og oppdagelser, kom fra stille og tankefulle mennesker som hadde kontakt med sin indre verden. Uten de introverte, skriver Cain, ville verden verken hatt gravitasjonsteorien, relativitetsteorien, Google, Chopins nokturner, W.B. Yeats poesi eller Harry Potter. ■

avgjørelser, og ha flere baller i luften på en gang. De liker spenning og stimuleres av jakten på belønning som penger og status. Det siste er de introverte nesten immune mot. De jobber saktere og er mer målbevisste, og har en mektig konsentrasjonsevne. Introverte foretrekker ofte å uttrykke seg skriftlig fremfor å samtale.

HYSJ – LYTT I en verden der individualitet har en slik positiv klang, hvorfor har det blitt så om å gjøre og få alle personlighetstyper til å nærme seg det utadvendte

Kilde: Cain, Susan (2013): Stille – Introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke. Oslo: Pax forlag A/S.

Finurlig pris for fjollete forskning Nå er det endelig vitenskapelig bevist at countrymusikk kan føre til flere selvmord og at å sukke er lyden av håp som forlater legemet. Tro det eller ei, men dette er forskningsresultater som er belønnet med en (slags) nobelpris i psykologi.

Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Illustrasjonsfoto: iStockPhoto.com

Forskning har i flere tilfeller ført til avgjørende og viktige gjennombrudd for menneskeheten. De mest oppsiktsvekkende resultatene blir gjerne belønnet med priser, der Nobels Pris er den gjeveste.

Ignatius Nobel. Han skal ha vært en fjern slektning av Alfred. Men når sant skal sies, finnes det ingen spor etter vedkommende.

KÅTE SOLDATER Men det finnes mye forskning som er mer latterfremkallende enn viktig. Til disse ble det i 1991 etablert en egen pris, Ig Nobelpris, som er et kjærlig motsvar til den mer pompøse Nobels Pris.

Blant de mange helsprø forskningsprosjektene som har blitt belønnet med Ig Nobelspris er en amerikansk studie som fastslo at byer som spiller mer countrymusikk på radio enn gjennomsnittet har høyere selvmordsrate, en annen for sin studie som viser at tregulv med planker er best egnet til å slepe sauer over. Eller hva med denne: I 2007 fikk US Air Force Wright Labratory prisen for utviklingen av en kjemisk bombe som gjør fienden kåte på soldatene de slåss mot.

USANNSYNLIG FORSKNING Prisen som deles ut ved universitetet i Harvard i USA hver høst, kommer i 10 ulike kategorier, og går til forskningsprosjekter som «ikke kan eller bør gjentas» og «først får folk til å le, deretter til å tenke». Selv om Ig Nobelprisen er et humorarrangement, er de nominerte forskningsrapportene virkelige nok, og det er ekte nobelprisvinnere som står for utdelingen. Navnet kommer fra det lite flatterende engelske ordet ignobel som betyr lav, ussel, uverdig eller vanærende.

UNYTTIG OM URINPRØVER Flere norske forskere har vunnet denne noe tvilsomme prisen. I 1995 fikk norske Martha Kold Bakkevig fra Sintef Unimed i Trondheim prisen for inngående undersøkelse om hvordan vått undertøy innvirker på kroppens varmeregulering og komfort. Prosjektet ble gjort i samarbeid med den danske forskeren

Navnet har altså svært lite med Alfred Nobel å gjøre, selv om det er hevdet at prisen er oppkalt etter en viss

Ruth Nielson. Året etter fikk Harald Moi prisen for sin rapport «Spredning av gonoré via en oppblåsbar dukke», sammen med Ellen Kleist fra Grønland. Samme år mottok Anders Barheim og Hogne Sandvik fra universitetet i Bergen prisen for sin rapport om «Effekten av øl, hvitløk og rømme på appetitten til igler». Allmennlege Arvid Vatle ble beæret med prisen i 1999 for å ha studert hva slags flasker folk bruker til urinprøver i sin artikkel «Unyttig om urinprøver».

emosjonelle uttrykk som latter og gråt derimot, var behørig utforsket. Resultatet av studien ble, blant annet, at definisjonen på et sukk er lyden av håp som forlater legemet.

SUKKESITUASJONER For å teste hypotesen arrangerte Teigen og hans studenter potensielle sukkesituasjoner. For ikke å gjøre det veldig emosjonelt ble deltakerne gitt to kognitive oppgaver; én svært vanskelig og én uløselig. Først etterpå ble det avslørt at det var sukkene de var interessert i, og ikke hvordan oppgavene ble løst. Det viste seg at størsteparten av «forsøkskaninene» sukket, og at de aller færreste husket at de hadde gjort det. Teigen og studentene konkluderte med at sukket uttrykker en erkjennelse av restart, når man gir opp et forsøk og må prøve på nytt igjen. Forskningsresultatet ble gjengitt i en artikkel som stod på trykk i Scandinavian Journal of Psychology, men at skulle bli tildelt Ig Nobelspris for arbeidet, hadde nok professor Teigen ikke drømt om. Kanskje reagerte han med et oppgitt sukk? ■

SUKKOLOGI Sist en nordmann fikk prisen var i 2011, da den anerkjente psykologiprofessoren Karl Halvor Teigen ved universitet i Oslo fikk prisen for forskningsartikkelen «Er et sukk bare et sukk?». Forskningsprosjektet tok for seg det menneskelige sukkets rolle som følelssignal. Psykologiprofessorens hensikt med den noe underlige forskningen var å vise psykologistudentene på profesjonsstudiet hva man kan gjøre med et nytt fenomen, som det ikke finnes mye forskning på. Han fant ut at det var svært lite litteratur å oppdrive om sukking, til tross for at å sukke er et både vanlig og hørbart fenomen. Andre

Foto: Paul Jeffrey

VANN FORANDRER ALT Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen utvikler hele samfunn. Sammen skal vi sikre varig tilgang til rent vann for 1 million mennesker.

BLI BØSSEBÆRER FOR TV-AKSJONEN NRK 19. OKTOBER

RING 02025 BLIMED.NO

Ny bok fra Hertervig forlag – Et viktig dokument om utviklingen i norsk psykiatri de siste 80 årene, sett fra en erfaren kliniker, forsker, og en klok person. DAG ÅRSLAND Psykiater og forskningssjef ved Regionalt senter for eldremedisin og samhandling, Psykiatrisk divisjon, Stavanger universitets sjukehus. Professor i klinisk demens forskning, Sektionen för neurogeriatrik ved Karolinska Institutet, Stockholm

Psykiater ODD

LINGJÆRDE

Lanseres i november

LIV OG FORSKNING – en faglig selvbiografi

Odd Lingjærde er en kjent og aktet psykiater som har bidratt vesentlig til psykiatrifagets utvikling i Norge og Norden. Her skriver han om sitt liv som psykiater, med hovedvekt på egen kliniske, og særlig forsknings messige aktivitet innen psykofarmakologi, og lysbehandling av vinterdepresjon. Forfatteren er så å si født inn i eget fagfelt. Han vokste opp ved et stort psykiatrisk sykehus hvor faren var overlege på 1930-tallet, og har dermed et unikt overblikk over psykiatriens historie i Norge – fra før 2. verdenskrig og frem til i dag. I boken loser forfatteren leseren gjennom utvalgte tradisjoner og utviklingslinjer i norsk psykiatri – med beskrivelser av oppvekst, skolegang, medisinstudier, og etter hvert egen inntreden i psykiatrien. Boken er først og fremst skrevet for psykiatere, og andre klinikere i fagfeltet, men kan også være av interesse for andre faghistorisk interesserte.

Schizofrenidagene 25 år 3.–7. november

Hva virker for hvem? Årets Schizofrenidager stiller viktige spørsmål, og har tittelen «Tro eller vitenskap – psykiske helsetjenester under lupen». Det handler om resultatene av våre psykiske helsetjenester. Hva vet vi om effekten av de metodene vi bruker?

Tekst: Jon Fauskanger Bjåstad – faglig leder Schizofrenidagene 2014

I år feirer Schizofrenidagene 25 år. Helseminister Bent Høie vil åpne jubileumskonferansen, og en rekke ledende internasjonale forskere og klinikere vil presentere behandlings- og tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Den nasjonale TIPS-konferansen har også jubileum – den vil bli avholdt for tiende gang i forkant av konferansen.

tilstander i plenumsforedraget «Evidence based effective treatments in psychosis and «near psychosis» conditions». En fullstendig liste over foredragsholdere finnes på schizofrenidagene.no.

MER TILGJENGELIG BEHANDLING Den norske satsningen «Rask psykisk helsehjelp» er inspirert av lavterskelsatsingen «Improving Access to Psychological Therapies (IAPT)» i England. IAPT er et nasjonalt program som har som mål å gjøre evidensbasert behandling av angst og depresjon tilgjengelig for dem som trenger det. Professor David Clark fra Oxford University kommer til Schizofreni dagene for å presentere resultater fra program met, som har vekket internasjonal oppsikt. Over én million personer har startet behandling, og foreløpige resultater viser at 65 prosent har en signifikant forbedring, og at et betydelig antall ikke lengre er avhengige av trygdeytelser etter gjennomført behand

VIRKER VÅRE PSYKISKE HELSETJENESTER? Det er ikke et enkelt spørsmål å besvare, men i løpet av konferansen håper vi å bli noe klokere. Schizofrenidagene 2014 tar opp sentrale spørsmål om behandling av psykiske lidelser gjennom et vidt emnespekter, og mange spennende foredragsholdere står på programmet. En av dem er Professor Patrick McGorry, som tidligere er kåret til «Australian of the year» for sitt arbeid innen psykisk helse. McGorry skal snakke om effektive behandlinger for psykose

PSYKODYNAMISK TERAPI

LAVTERSKEL TILTAK

ANTIDEPRESSIVA

CBT

EVIDENTBASERT

BEHANDLINGSTILTAK

ORGANISASJON

TIME TO CHANGE

ling. Professor David Clarks arbeid bør være av stor interesse for klinikere, brukere, forskere, ledere i kommune og helsesektor, samt politikere.

ERFARINGSSTEMMEN Erfaringsstemmen er en viktig del av Schizofreni dagene, og er godt representert også i årets program. Vernepleier, erfaringsformidler og komiker Rigmor Galtung stiller spørsmålet: «Må det ha evidens for å virke?» Forfatter og erfaringsformidler Petter Nilsen spør: «Hva er god hjelp for meg i psykosen?» Leder i Mental Helse, Dagfinn Bjørgen, skal holde innlegget «Har brukere som medforskere noe å si for forskningsresultatene?» Trond Hatling, leder i NAPHA, stiller spørsmål om vi «Tror for mye på forskningen?» Vi får også et bidrag fra sykepleier og erfaringsformidler Hege Lyster Carlsen med foredraget: «Fra barn som pårørende til voksen og sykepleier». President i Norsk Psykologforening Tor Levin Hofgaard vil sette fokus på viktigheten av å satse på behandling og tiltak for barn og unge med foredraget «Barn og unge, bedre investering enn bank og børs. Forebygging i psykisk helse – fra ord til handling».

inngår som en del av dette spesialseminaret. Tirsdag 4. november arrangerer vi et heldags spesialseminar med tittelen «The nature and treatment of anxiety disorders in children and adolescents» rettet mot klinikere som jobber med angstlidelser hos barn og ungdom.

ANTISTIGMA: «TIME TO CHANGE!» Schizofrenidagene har alltid satt søkelys på viktigheten av antistigma-tiltak. Vi gleder oss til å høre Professor Graham Thornicroft fra Institute of Psychiatry, Kings College London, snakke om arbeidet som er gjort i England på dette området. Han vil presentere resultater fra blant annet «Time to change»-program met i forelesningen «Evidence of how to reduce stigma and discrimination». «Time to change» er det største programmet som noensinne er gjennomført i England for å redusere stigma og diskriminering av personer med psykiske vansker.

MINISEMINAR OM SØVN, RELIGION OG KOSTHOLD Som deltaker kan du velge mellom flere miniseminarer knyttet til årets tema. Blant annet skal søvnforsker Mari Hysing fra RKBU Vest holde miniseminar om «Søvn og psykisk helse hos barn og ungdom: Hva vet vi og hva kan vi gjøre?» Torgeir Sørensen og Gry Stålsett om «Er religion til hjelp eller byrde for mennesker med psykisk lidelse?» Siv Kvernmo tar opp betydningen av ernæring og kosthold for barn og unges psykiske helse, og på seminar hos Professor Bengt Lindstrøm ved NTNU er tema «Fra tro til vitenskap – salutogen teori og evidens for helsefremming og livskvalitet».

PLACEBO-EFFEKTEN? Forskning har vist at hvis man forventer at en behandling skal virke, kan det påvirke behandlingsresultatet positivt. Dette kalles placebo-effekten, og har resultert i at mange studier placebo-kontrolleres for å se om behandlingen som evalueres kan vise til signifikant bedre resultat enn placebo. Professor Lene Vase Toft fra Aarhus Universitet skal informere oss om hvordan kunnskap om placebomekanismer kan hjelpe oss til å forbedre behandlingsutbyttet.

FLERE MINISEMINARER • Kognitiv atferdsterapi som behandlingsmetode for personlighetsforstyrrelser, tvangslidelser, spise forstyrrelser og sosial fobi • Veiledet selvhjelp for angst og depresjon • Kognitiv miljøterapi • Behandling for spesifikke fobier • Habit reversal training for tics (HRT) • Intensiv dynamisk korttidsterapi for atferds vansker(ISTDP) • Recovery og evidensbasert praksis • Jobbfokusert kognitiv terapi og bruk av klient og resultatstyrt praksis (KOR) i behandling.

SPESIALSEMINARER OM AUTISME OG ANGSTLIDELSER Peter Vermeulen er en kjent forfatter og foredragsholder på autismespektertilstander. Til Schizofrenidagene kommer han med forelesningen «Putting autism into context». Et videopptak av professor Tony Attwood

FOLKEOPPLYSNINGEN SCHIZOFRENIDAGENE I STAVANGER 2014

NRK-programmet «Folkeopplysningen» skapte debatt da første sesong satte søkelyset på alternativ behand ling. I høst er det klart for en ny sesong, og vi får besøk av begge programlederne. Fysiker Andreas Wahl holder vitenshow fra scenen; «Universet på 42 minutter» og psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg skal avslutte årets konferanse med å holde GerdRagna Bloch Thorsens minneforelesning, hvor han stiller spørsmålet «Hvorfor trenger vi vitenskap og hva skiller den gode fra den dårlige?»

Konferansearrangører er: Stavanger universitets sjukehus Psykiatrisk divisjon og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning i nært samarbeid med RKBU Vest, Sola DPS, Jæren DPS, BarnsBeste, Stavanger kommune, Sandnes kommune, Klepp kommune, Universitetet i Stavanger, Fylkesmannen i Rogaland, NAPHA, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi, SEPREP, Rådet for Psykisk Helse, Klubbgata Legesenter og Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (Rogaland).

KUNST OG PSYKISK LIDELSE 3. oktober holder kunstkritiker Trond Borgen foredrag i Stavanger kunstmuseum, om kunstneren Lars Hertervig (1830–1902). Hertervig er kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylket, og regnes som en av våre største kunstnere. Slik har det ikke alltid vært. I sin samtid ble han stemplet som gal etter et opphold på Gaustad asyl på 1850-tallet. En kunstner som var syk på sinnet kunne ikke skape kunst, var holdningen da. I årene etter hans død endret dette synet seg langsomt. I dag kan vi se Hertervigs bilder uten de gamle fordommene.

FAGFORELESNINGER • «Evidence-based treatment for depression in young people: from pharma to organization.» Professor Ian Hickie, University of Sydney. • «Medikamentell behandling av barn og unge i psykisk helsevern – hjelper det?» Professor Siv Kvernmo, Universitetet i Tromsø. • «Evidensbaserte psykoterapier for barn, voksne og eldre.» Professor Lars-Göran Öst, Karolinska Institutet/UiB • «Hvordan man kan implementere virk somme intervensjoner i praksis.» Profes sor Terje Ogden, Universitetet i Oslo • «Hva sier forskning om behandlingseffekt på personlighetsforstyrrelser?» Professor Kate Davidson, University of Glasgow • «Pasientsamtalen – bør den alltid være psykodynamisk informert?», plenumsinnlegg ved professor Per Vaglum, Universitetet i Oslo. • «Psykisk helsehjelp som virker – hvordan lære av dem som søker hjelp?» Kommunepsykolog Birgit Valla. • «Streamlining interventions for childhood anxiety disorders for mental health services.» Professor Ron Rapee, Macquarie University, Australia

VELKOMMEN TIL PUBLIKUM! Hvert år inviterer Schizofrenidagene til publikums foredrag. På Vitenfabrikken i Sandnes skal det i år handle om både søvn og fobier. Søvnforsker Mari Hysing ved RKBU Vest kommer for å snakke om hvordan man kan fremme god søvn hos barn og ungdom, og Professor Lars-Göran Öst skal holde forelesningen; «Fobier hos ungdom og voksne: Veldig vanlig, men lite behandlet, til tross for effektive behandlingsmetoder». I Stavanger holdes det foredrag i Psykopp sine lokaler, og først ute er sjefspsykolog Torkil Berge. Tema er utmattelse og slitenhet – en energityv som stjeler livskvalitet. Hva kan man gjøre med det? Foredraget er basert på Berges bok «Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag». Psykologspesialist Bjørn Brunborg ved RKBU Vest kommer også til Psykopp med foredrag om programmet «De Utrolige Årene» – foreldreveiledning som virksom behandling for atferdsvansker hos barn.

KOMMER DU? Vi håper å skape en minneverdig konferanse i 2014. Velkommen! Påmelding og mer informasjon om programmet finnes på www.schizofrenidagene.no

Årets begivenhet rundt hjørnet Det er like før årets likepersonkonferanse går av stabelen, og for en samling det kommer til å bli!

andre som er der du har vært, så ta kontakt med lokallaget ditt og engasjer deg! Vi trenger alltid flere som er villige til å bidra for andre.

Likepersonkonferansen har utviklet seg til å bli et utrolig spennende og godt konsept. Programmet har også truffet godt og er veldig interessant, så dette blir moro. Her har sekretariatet virkelig gjort en kjempejobb. Årets målsetning er 100 pårørende og dette kommer virkelig til å bli det store høydepunktet for LPP i år. Dette gleder jeg meg til, og jeg håper virkelig du også melder deg på og kommer.

Jeg og daglig leder Kenneth Lien Steen har også deltatt på EUFAMI-konferanse i sommer. Dette er en europeisk paraplyorganisasjon for pårørendeorganisasjoner, og dette har medført at vi er i gang med et tettere samarbeid med flere av våre europeiske søsterorganisasjoner. Dette hever derfor også pårørendearbeidet til et helt nytt nivå. Som en direkte konsekvens får vi blant annet besøk fra Tyskland på likepersonkonferansen vår. Dette er et resultat av samarbeidet i EUFAMI. Her kommer vi til å få høre mer om begrepet «Recovery». Dette er et satsningsområde fra Helsedirektoratet for brukerne, men vi innfører det nå også for pårørende. Recovery er noe vi kommer til å bli mye mer kjent med etter hvert, og som jeg har stor tro på at vil være til god nytte for oss pårørende.

Vi er nå i ferd med å få på plass lokallag i vårt nordligste fylke, nemlig Finnmark. Det betyr at LPP nå er repre sentert med lokallag i samtlige av landets fylker, og det er jeg utrolig godt fornøyd med. Det er viktig at vi pårørende står sammen. Vi vet alle hvilken kamp det er vi daglig kjemper, og hvor tung denne er. Det er en styrke å være flere, og ved å stå sammen i et nettverk, sånn som vi nå gjør, så styrker vi hverandre, vi hjelper hverandre og vi skaper oss sammen en bedre hverdag. Kjenner du noen som er pårørende til noen som sliter, så tips de derfor gjerne om LPP.

Med dette vil jeg derfor avslutte med å si vel møtt til likepersonkonferansen. Jeg gleder meg til å møte deg! Anne-Grethe Terjesen Landsstyreleder

Våre lokallag trenger også oppegående tillitsvalgte. Dersom du har energi, overskudd og er villig til å hjelpe

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og brukerorganisasjon. LPP fremmer medlemmenes interesser ved å arbeide for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Brugata 1, 0186 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som medlem av foreningen. Som pårørende regnes foreldre, ekte feller og samboere, søsken, barn, besteforeldre, venner og andre med nær og varig tilknytning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Historie fra virkeligheten

Jeg måtte være så sterk! Jeg var tidlig i tenårene da det skjedde. Min lillesøster ble syk i 12–13-årsalderen. Det jeg merket meg i ettertid, er at dette var en tid der vi andre ble tilsidesatt. Ingen helsepersonell har spurt hvordan vi har det. Vi har ikke fått noen informasjon. Grunnet sykdommen ble barndommen redusert og vi måtte bli voksne fort. Jeg ønsker å vise at det ble gjort mye feil mot meg og min bror, og hvordan det er å være søster til en person med psykiske problemer. Her er min historie.

Illustrasjonsbilde/SXC.hu

Hjemme i familien måtte jeg holde maska. Jeg og min bror måtte være anonyme og sterke. Vi kunne ikke reagere, for mamma var så sliten og trengte ikke flere byrder. Det begynte å gå utover både det sosiale og skolen. Karakterene ble dårligere og dårligere, og jeg sluttet nesten å gå, for jeg hadde ikke krefter til skole. Det endte med at jeg strøk på de siste avgangseksamenene. Alt skled ut.

Da min søster ble syk var det ingen som forstod noe. Det vi så var at hun ble en tidlig rebell, med utagerende oppførsel som ble verre og verre. Hun ble helt annerledes enn hva vi i familien kjente henne som. Hun stakk av, stjal, misbrukte alkohol og hun begynte å ruse seg på alt som var tilgjengelig. Stadig vekk fikk vi skremmende telefoner der uten forstående fortalte om hva hun hadde gjort. Hverdagen ble helomvendt, og ingen skjønte noe. Vi gikk på pigger og forventet at det når som helst kom en telefon der noen fortalte at hun hadde gått enda lengre. For når vi trodde toppen var nådd, fant hun alltid en måte å toppe det på.

Stadig mer dramatiske ting skjedde. Jeg hadde ikke kontroll på noe. Lillesøster havnet med feil folk og skyldte penger overalt. Rusverdenen tok kontakt med meg for å få pengene sine. Det viste seg at hun hadde en egen oppdiktet historie til hver og en av familiemedlemmene, og om oss. Hun løy og sa at mamma drakk for mye. Det endte med at barnevernet kom. Det var utrolig tøft for mamma, og jeg var så sliten.

Klimaks ble nådd da jeg gikk på videregående. Vi fikk beskjed om at hun hadde forsøkt å ta selvmord. Jeg husker at jeg satt i en bil rett etter at jeg fikk beskjeden, og plutselig følte jeg at jeg måtte komme meg vekk. Jeg måtte ut. Jeg måtte ha luft! Jeg vet ikke helt hva som skjedde. Det er mulig jeg har fortrengt noe av det, men det endte med at jeg hoppet ut av en bil i fart, landet på et asfaltert fortau. Helt psykisk utmattet.

Til slutt orket jeg ikke mer. Jeg bodde i en boble av angst, og måtte komme meg bort. Jeg flyttet til en annen by, og fikk til og med skjult nummer. Men angsten fortsatte. Jeg hadde sosial angst, besvimte mange ganger, og gikk i tillegg inn i en depresjon. En dag fikk jeg panikkanfall. Foran universitetet stivna jeg helt og klarte ikke å gå gjennom inngangsdøra. Alt stoppet opp, og igjen ble det en periode med mye fravær. Det var nå selvmordstankene kom.

Etter dette ble det mye ut og inn på institusjoner for lillesøster. I gode perioder sa hun at hun ikke ville dø. I dårlige perioder var det gjentatte selvmordsforsøk. Ettersom tvang ikke ble benyttet, kunne hun skrive seg selv ut fra sykehus. Dette benyttet hun seg av ofte.

Hver gang jeg sto i tredje etasje, så jeg ned og tenkte på å kaste meg ut. Jeg ville ha slutt på alt. Det eneste som stoppet meg var at jeg ikke kunne gjøre dette mot mamma. Jeg merket selv at noe var alvorlig galt, men klarte ikke å gjøre noe med det.

Når hun kom hjem måtte vi rydde bort ting i huset. Det finnes så mye man kan ruse seg på! Matvarer, krydder, hårspray. Alt måtte vekk. I tillegg måtte vi låse inn verdi saker, og vite hvor alt var til enhver tid, for lillesøster stjal. Stemningen var veldig anspent hver gang hun skulle komme hjem, for vi viste at det kom til å bli bråk.

Familien visste for så vidt om tankene mine, men skjønte ikke alvoret i det. Heldigvis hadde jeg en kjæreste som så hva som skjedde og som fikk meg til behandling. I en lang periode gikk jeg inn og ut av sykehus.

DET BLIR VERRE Jeg var veldig sliten, og i lang tid klarte jeg ikke å godta at hun var syk. Det var ingen som fortalte oss noe. Mamma og pappa fortalte oss om de gangene det var en ny krise, men ingen fortalte oss om fremgang, planer eller hvorfor det skjedde. Vi levde i en negativ boble.

Det som har hjulpet meg mest, er et lavterskeltilbud, der jeg fikk kognitiv terapi over en lengre periode. Fremgangen var merkbar for hver gang. Etter dette sa jeg fra til mamma og pappa. For første gang ble de oppmerksom på hvor viktig det er at søsknene får høre om det som skjer.

Etter det første selvmordsforsøket, ble det arrangert møter med sykehuset der vi var invitert, men disse ble det aldri noe av. Resultatet ble at jeg og min bror ikke hadde noen å snakke med, og vi levde i uvitenhet om hva som skjedde med søster, hvorfor det skjedde og hva som ville skje.

SAVNER NOEN Å SNAKKE MED Dette er nå to år siden, og i dag går det bedre med oss begge. Søstera mi har for første gang hatt et langt opphold uten å bli innlagt, og jakter nå på egen leilighet.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Samtalegruppe for søsken i aldersgruppen 14–18 til personer med psykiske helse problemer.

Det som skremmer meg, er at det tok så lang tid å sette en diagnose på henne. Det viste seg at hun hadde hørt stemmer siden hun var 12 år, og begynte å ruse seg for å døyve disse. Ingen visste noe. Hun sa ingenting om dette til noen. Det er først nå i dag at hun har fått en diagnose. Over 10 år etter at det startet.

Gruppemøtene vil gi råd og veiledning knyttet til det å være pårørende, samt informasjon om rettigheter, behandling, medisinering og tjenesteapparatet i Oslo. I gruppen har du mulighet til å trene på grensesetting- kommunikasjon som demper konflikt i stedet for å forsterke. Øke forståelse for psykisk lidelse og hvordan reagere på avvikende atferd.

Etter at jeg snakket med foreldrene mine er den negative boblen blitt brutt for meg. Jeg blir nå skjermet for det verste, men får informasjon og får også høre om det positive.

Gruppen går over 6 ganger, med oppstart 29/10. Gruppene vil bli ledet av Karen Marie Kjønnøy og Liv Nilsen. Begge med faglig bakgrunn fra Ullevål sykehus og erfaring fra å lede psykoedukative flerfamiliegrupper.

Jeg leser meg opp på fagfeltet på egenhånd, og har meldt meg inn i LPP, der jeg er med på de fleste forelesningene og møtene som arrangeres. Allikevel savner jeg å kunne snakke med de som behandler lillesøster. I dag er det ingen der for oss søsken.

Arrangør: PIO-Senteret Hvor: PIO-Senteret, Hammersborg Torg 3, 0179 Oslo For mer informasjon og påmelding: ole@lpposlo.no

LPPs rådgivningstelefon for pårørende

22 49 19 22 Åpningstider: Mandag–fredag kl. 10.00–15.00 Tirsdag kl. 10.00–19.00

LPP Telemark med 10-årsjubileum LPP Telemark fyller 10 år, og rundt 30 personer møtte opp for å feire begivenheten. Både foredrag, samvær og en god lunsj sto på programmet. Lokallagsleder Anne Sanchez Sund startet dagen med å lede tilhørerne gjennom LPP Telemark sin historie. – Mitt engasjement startet med at jeg ble tatt med når helsepersonellet trengte meg som en ressurs, men jeg fikk aldri noen råd eller hjelp selv, fortalte hun. – Det endte med at jeg selv måtte til behandling, men på venteværelset fant jeg et blad med reklame for et kurs i Trondheim. Det ble mitt første møte med LPP, sa Sund. Både LPP Vest-Agder, LPP Grimstad/Aust-Agder og landsstyret var representert for å feire dagen sammen med LPP Telemark. Dagen ble en suksess, og alle gikk hjem med en god følelse om at dette er et lag i medvind.

Lokallagsleder i LPP Telemark Anne Sanchez Sund (til venstre) mottar hyllest fra landsstyret ved landsstyremedlem Borghild Spiten Mathisen.

LPP TELEMARK BLIR TIL Kurset var «Pårørende en ressurs». Her var det både rollespill og informasjon. – Etter dette reiste jeg hjem som «LPP Telemark», fortalte hun til nesten 30 tilhørere.

Det har også blitt et nitidig og årelangt samarbeid med Sykehuset Telemark. Her har jobben både vært å fremme pårørendes rettigheter, men også ta tak i de endringene LPP opplevde med kommunesamarbeidet når opptrappingsmidlene forsvant.

På selve stiftelsesmøtet møtte det 20 stykker. Det var opprinnelig «Grenland Pårørendeforening» som ble restartet som LPP Telemark, etter å ha ligget nede i noen år. – Det vi sa på oppstartsmøtet sier vi enda. Det er de samme sakene vi jobber med, fortalte Sund til forsamlingen. Hun viste også fram gamle avisoppslag fra oppstarten.

Nå har LPP Telemark fått en fast kontordag. De driver med veiledning, enesamtaler, samtalegrupper og selvhjelpsgrupper. De har kurs og seminarer, medlems møter og temamøter. – I dag har vi 95 medlemmer. Innen året er over skal vi være 100, og innen neste år skal vi være 150, sa en engasjert Sund, før hun avsluttet:

– Avisoppslagene medførte at mange meldte seg ut, da de ikke ville vises offentlig, men det medførte også mange nye henvendelser. Det hele ballet såpass på seg, at i 2012 vant jeg Porsgrunnsprisen, på vegne av LPP, fortalte hun.

– Livet blir ikke enklere med LPP, men du blir sterkere.

I snitt har LPP Telemark nå hatt et møte i måneden, i nå 10 år. – Det har alltid vært noen som har kommet. Uten dere hadde det ikke vært noe LPP, så tusen takk skal dere alle ha, sa hun. Hun fortalte også om da hun fikk beskjed om at «alle kjenner oss jo allikevel, så hvorfor ikke være åpen om det?». Resultatet ble stand på gata og full åpenhet. Noen av deltakerne på jubileumsfeiringen.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Fagartikkel

Anne Fjell er spesialkonsulent for familie behandling ved Regionalt kompetanse senter for tidlig intervensjon ved psykoser (TIPS Sør-Øst).

Søsken til personer som utvikler en psykose for første gang

Det å ha en søster eller bror kan være viktig. I barne- og ungdomsårene vil en søskenrelasjon kunne by på selskap, følelsesmessig støtte og praktisk hjelp. Kvaliteten og styrken i søsken relasjoner vil være betinget av muligheter for kontakt, nærhet i alder, og bruk av tid sammen. dette ikke var noe tegn eller spesielle indikatorer på at noe var galt, fordi han jo var en tenåring»

Hvordan søsken blir påvirket når en søster eller bror utvikler en psykoselidelse er lite undersøkt. Følgelig er det utarbeidet lite informasjon tilpasset denne gruppen. Det er også et faktum at søsken ofte blir forsømt av hjelpeapparatet eller bare tilfeldig trukket inn når foreldre blir invitert inn i et behandlingstilbud til deres sønn eller datter.

Personen som utvikler en psykose for første gang, vil selv ikke alltid være oppmerksom på forandringene og behovet for å søke hjelp. Møtene med søsken bør gjennomføres uten foreldrenes deltagelse. Foreldre vil i hovedsak i denne fasen streve med egne reaksjoner og ha mindre overskudd til å ta perspektivet til andre barn i familien. Søsken vil også ha nytte av å slippe å ta hensyn til sine foreldre når de skal snakke om sine egne reaksjoner.

Personer som utvikler en psykose for første gang vil i stor grad bo hjemme (Singh J, 2007). Søsken vil derfor på samme linje som foreldre trenge informasjon om hvordan de kan forstå og hva de kan gjøre for å være en god støtte for sin søster eller bror. Det vil bidra til at personen som utvikler psykoseproblemer i størst mulig grad blir ivaretatt i sitt hjemmemiljø og får muligheter til optimal støtte også fra sine søsken. Et annet viktig aspekt ved å trekke inn søsken i behandlingen, er at de også skal få mulighet til å ta vare på seg selv og sine egne behov i en vanskelig situasjon for familien.

VANLIGE REAKSJONER PÅ PSYKOSEUTVIKLING HOS SØSKEN Som en følge av en manglende hjelp til å forstå en psykoseutvikling, vil mange søsken reagere med sorg og tristhet. Disse reaksjonene vil være en normal reak sjon på å ha mistet kontakten med en bror eller søster.

BEHOVET FOR HJELP TIL Å FORSTÅ

For noen vil imidlertid situasjonen bidra til at de står i fare for å utvikle en depresjon. I forhold til søskens egne liv, vil brorens eller søsterens problemer for noen bli så krevende at de får problemer med å konsentrere seg om sin egen yrkeskarriere, og mange vil erfare en betydelig senket livskvalitet. Andre vil streve med sinne og skamfølelse overfor broren eller søsteren som har bidratt til at eget og familiens liv er blitt kraftig forandret og problematisk.

Informasjonen om endring i atferd og tegn på «at det er noe som ikke er helt riktig» vil søsken ha behov for å få hjelp til å forstå Noen reaksjoner fra søsken kan være: «Han ble så stille – det var noe av det første jeg la merke til fordi jeg alltid tenkte om han som en svært aktiv person»

Det er også mange som strever med tanker om risiko for selv å komme i samme situasjon, og noen vil utvikle en form for overlevelsesskyld for å ha «sluppet unna». Når søsken får egne barn, vil mange bære på en engstelse for at deres barn skal kunne arve brorens eller søsterens problemer. En annen belastende komponent er bekymringer for å få ytterligere forpliktelser når foreldre blir eldre og faller fra. En del søsken vil oppleve situasjonen så vanskelig og smertefull at de distanserer seg eller forlater familien sin.

«Han begynte å bli svært tynn, skoleprestasjonene hans ble dårlige og han ønsket svært ofte å være alene. Han røkte jo litt hasj. Men det var ikke før jeg fikk en telefon og vi snakket i en hel time at jeg skjønte noe var galt når alt han gjorde var å gråte» «Når jeg ser meg tilbake var det så mange tegn fra han i lang tid. I løpet av en kort periode begynte han sakte men sikkert å bli en annen person. Men jeg tenkte at

søsken trenge hjelp til å sette grenser og holde en viss avstand for å beskytte seg selv. Den psykoedukative metoden med fokus på følelsesmessig støtte, hjelp til problemløsning og kommunikasjonstrening for å kunne mestre situasjonen på en best mulig måte vil med fordel kunne brukes. Dette vil også bidra til å vedlikeholde søskenrelasjonen og slik ha en positiv effekt på søskens livskvalitet. En bror uttalte etter å ha deltatt i en psykoedukativ flerfamiliegruppe over tid:

Mange søsken forteller at familielivet ble forandret og noen ganger «snudd på hodet» i forbindelse med symptomutviklingen. Søsken registrerer at foreldre utvikler store belastninger i denne perioden og holder egne bekymringer skjult for foreldrene av frykt for å belaste dem ytterligere. Noen vil kunne overkompensere for å gjøre foreldre mer fornøyd, mange vil igjen utvikle sjalusi i forhold til foreldrene på grunn av en opplevelse av å bli oversett og manglende muligheter til å snakke med og få foreldrenes oppmerksomhet på seg og sin situasjon.

«Gruppen har bidratt til at jeg ble kjent med søsteren min igjen og det har hatt stor betydning for meg personlig å være en del av en slik gruppe»

PSYKOSEPROBLEMENES INNVIRKNING PÅ SØSKENS LIVSKVALITET

HVORFOR ER DET VIKTIG Å IVARETA SØSKEN TIL PERSONER SOM UTVIKLER EN PSYKOSELIDELSE?

I en ny, australsk studie (Bowman S. et al., 2014) doku menteres at kjønnsforskjeller, nummer i søskenflokken, pasientens voldelighet og forsøk på eller gjennomført selvmord har stor betydning for livskvaliteten hos søsken til personer som utvikler en første episode psykose. I denne studien ble søsken-kandidatene delt inn i fire kategorier; eldre og yngre brødre, eldre og yngre søstre.

Forhold mellom søsken varer lenger enn et ekteskap, overlever foreldres død, gjenoppstår etter krangler/ konflikter som ville ha knust andre former for vennskap. Søskenrelasjoner blomstrer i tusenvis av former med nærhet, avstand, varme, mistillit og loyalitet (Goode, 1994).

Studien ble gjennomført 18 måneder etter igangsatt behandling av en første episode psykose. Resul tatene i studien viste at søsken til personer med en psykoseutvikling har en forhøyet risiko for både depresjon og angst. I tillegg viste de fall i skolepresta sjoner og reduksjon i sosiale relasjoner. Imidlertid fant man at eldre brødre generelt hadde høyere skår når det gjaldt livskvalitet, mens yngre søstre hadde de laveste skårene. Ved selvmordsforsøk viste søstre å ha en forhøyet risiko for redusert livskvalitet enn pasientens brødre. Når søsken bodde sammen med pasienten, bidro det til en generell, lav tilfredshet.

I et normalt utviklingsforløp vil en søskenrelasjon innebære en viktig ressurs, ikke minst i ungdomsperioden og tidlig i et voksenliv fordi bånd og relasjoner som er utviklet over år bidrar til en viktig følelsesmessig støtte og praktisk hjelp. En god, voksen søskenrelasjon har en tendens til å bli fornyet når egne barn modnes og flytter hjemmefra og bidrar til gode mestringsstrategier og adekvat psykologisk tilpasning, høyere selvfølelse, tilfredshet med eget liv, bedre mental helse og en positiv holdning til utdanning (Goodman R. 1999, Branje S. et al., 2004, Malla N. et al., 2005, Oliva A et al., 2005, Gass K. et al., 2007)

SØSKENS RESSURSER OG BEHOV FOR HJELP FOR Å TILPASSE SEG SITUASJONEN

I Nasjonale retningslinjer for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser er samtaler med søsken anbefalt som en del av et familiesamarbeid. (kap 8 pkt 4.7, side 65).

Mange søsken vil etter hvert som psykoseproblemene utvikler seg ofte være pasientens eneste sosiale holdepunkt. Mange søsken bidrar med en imponerende innsats og et stort engasjement i forhold til å hjelpe søsteren eller broren med sosiale aktiviteter utenfor hjemmet. I denne relasjonen vil søsken også ha en god tilgang til og ofte være de første til å observere tegn på forverring.

Betydningen av å trekke inn søsken i behandlingen til personer med en førstegangspsykose er foreløpig lite dokumentert. Men i tråd med anbefalinger om tidlig behandling ved psykoselidelser, vil økt kunnskap om søskens reaksjoner og innvirkning på deres egen situasjon bidra til å bedre behandlingstilbudet og prognosen for deres brødre og søstre som utvikler en psykose for første gang.

Hvis ikke dette engasjementet blir anerkjent og fanget opp, vil også mange søsken i likhet med foreldre stå i fare for å brenne ut og utvikle egne belastninger fordi mange vil forstrekke seg. I en slik situasjon vil mange

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Referanser: • Goodman R. The extended version of the Strengths and Difficulties Questionnaire as a guide to child psychiatric caseness and consequent burden. J Child Psychol Psychiatry. 40(5):791–9, 1999.

• Bowman S. et al. The impact of first episode psychosis on siblings quality of life. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol, 2014. • Goode Erica. The secret World of Siblings. «U.S. News & World Report, 1994.

• Malla N et al. Social support and three-year symptom and admission outcomes for first episode psychosis. Schizophr Res. 80(2-3):227–34, 2005.

• Singh SP. Developing services for the carers of young adults with early-onset psychosis- implementing evidence-based practice on psychoeducational family intervention. Journal of psychaotrid and Mental Health Nursing. 282–290, 2007.

• Oliva A et al. Sibling relationships during adolescence European Journal of Developmental Psychology Volume 2, Issue 3, 2005.

Flere prosjekter på gang Gjennom medlemskapet i EUFAMI er LPP nå involvert direkte eller indirekte i flere ulike forskningsrelaterte prosjekter. Blant annet gjennomføres det nå undersøkelser på både Schizofreni og pårørendes utfordringer generelt. I samarbeid med universitetet i Leuven i Belgia gjennomføres det en større europeisk undersøkelse som tar for seg en hel rekke ulike aspekter ved det å være pårørende. Her ser man på hvordan tjenestetilbudet fungerer, hvilket tilbud man faktisk har, og hva man eventuelt ikke har. Hvordan pårørende involveres og inkluderes er også en del av undersøkelsen. LPP er også i gang med et samarbeid med våre søskenorganisasjoner i Sverige, Danmark og Finnland. Her er en nordisk undersøkelse på vei. Denne vil ta for seg hovedutfordringene pårørende står ovenfor i de nordiske landene, og vil dermed sammenligne situasjonen i de nordiske landene på et enda tettere nivå enn hva den europeiske undersøkelsen vil gjøre.

European Federation of Associations of Families of People with Mental illness

LPP er derfor også, i samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse, i gang med å utvikle en egen kunnskapsbank for pårørendefakta. I denne banken skal forskning, undersøkelser, avhandlinger, statistikk og rapporter systematiseres, slik at god pårørendekunnskap enkelt skal kunne finnes.

I Sverige er det også en egen undersøkelse som går på Schizofreni på gang. Denne tar både for seg brukere og pårørende, relatert til møtet med helsevesenet. Spesielt vil man se på hvilken informasjon som gis, om denne er god nok, hvordan man bedre kan samhandle og hvordan pårørende opplever hele situasjonen. Dette er også en nordisk undersøkelse som markedsundersøkelsesforetaket Medmind står bak, men som altså utelukkende retter seg mot Schizofreni.

Felles for prosjektene er at de trenger respondenter. Derfor vil vi oppfordre alle pårørende til å svare på spørreundersøkelsene når de kommer. Vi sitter alle på en uvurderlig kunnskap om hvordan feltet fungerer. Dette må vi få systematisert og delt, slik at fakta kommer ut og når alle relevante instanser.

Likepersonkonferansen 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen 18.–19. oktober 2014

Recovery

Pårørendepolitikk

Pårørendes rettigheter

Hvordan brukeren ser pårørende

Hva myndighetene tenker om pårørende

Erfaringsutveksling Brukermedvirkning Påvirke politikere

Selvhjelp

Pris: Fra 1000,Påmelding og fullt program: www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

ByBo vinner pris for boligsosialt arbeid! ByBo vant i mai i år Statens pris for boligsosialt arbeid, med den begrunnelse at de har både hatt et særlig godt blikk for, engasjement for og utholdenhet for de som trenger ekstra mye, og at de har utviklet gode tiltak og jobbet faglig godt og utholdende med denne gruppa. ByBo, som er Kirkens Bymisjons boligsosiale arbeid i Oslo, har pågått i 15 år, og de har i dag 70–80 leiligheter fordelt på 7 hus og noen enkeltleiligheter.

Fleksibilitet; at folk trenger forskjellige ting ut fra forskjellige behov. Varighet; de trenger langvarig, og ikke midlertidig hjelp.

Det startet som et svar på at mennesker som sliter med rusavhengighet og psykiske lidelser havnet i en runddans mellom hospits, kommunal bolig og på gata, fordi de ikke hadde et boligtilbud som passet, manglet bolig, og hadde mange utfordringer knyttet til det å bo.

Trygghet; for folk som lever med mer utrygghet enn de fleste. - Bolig er kjempeviktig, men folk må få den hjelpen de trenger for at bolig skal være bra for de. Det er lett å stille krav og forventninger for de man skal bosette, i stedet for å tenke hva skal til for å få dette til å fungere for brukeren. Det er ikke alltid de får det til, men tilrettelegging og å gi folk den støtten de trenger, er det det handler om, hevder Nybø.

- Tanken bak er at bolig har den samme grunnleggende betydning for alle, en betydning som kanskje har blitt undervurdert for gruppa som utgjør ByBos brukere, sier daglig leder i ByBo, Marit Nybø. Hun påpeker at bolig har stor betydning som en base, ramme for livet, og for å skape en grunnleggende trygghet for folk.

Og nettopp dette er juryens begrunnelse for at ByBo vant prisen. «De fanger opp mennesker som faller utenfor de kommunale bosettingstilbudene, de tenker helhetlig, fleksibelt og er nytenkende, er utholdende og tenker varighet, samt at de er et forbilde for andre gjennom måten de samarbeider med offentlige etater på», skriver juryen.

Hovedprinsippene til ByBo er fleksibilitet, varighet og trygghet:

EN TRYGG BOLIG REDUSERER AKUTTINNLEGGELSER I dag leier ByBo ut leiligheter uten tidsbegrensning til kvinner og menn fortrinnsvis fra Oslo. Noen få er fra andre kommuner. Pål Reinertsen, læringsagent og del av boligsosialt team i ByBo, forteller at målgruppen er mennesker som har utfordringer knyttet til rus og psykisk helse, med liv som preges av dårlig økonomi, ensomhet og ustabilitet. I tillegg til å trenge bolig, har de behov for oppfølging i boligen. Langsiktighet er derfor en viktig faktor i arbeidet. Han viser til at boligtilbudet reduserer behovet for akuttinnleggelser, og er derfor bra for folk både helsemessig og ressursmessig. ByBo, her representert ved Marit Nybø og Pål Reinertsen, vant i 2014 statens pris for sitt boligsosiale arbeid

mye trøbbel at man helst vil unngå de. Dette utfordres alle av, også de som jobber i dette feltet. Behovet for å tilrettelegge for taperne på dette markedet er ikke minkende, men dessverre økende, hevder Nybø.

ET VARMT HJERTE – De har et varmt hjerte for mennesker som sliter, derfor vant de årets pris for sitt boligsosiale arbeid. Det sier landsstyreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen, som selv satt i juryen. – Det er vanskeligere for Kirkens Bymisjon å levere, da de ikke får særlig med offentlig støtte. For kommunene er det en plikt å bosette, men Kirkens Bymisjon gjør det fordi de mener det er viktig. Det vitner om et veldig romslig syn på mennesker, sier hun.

Fra “Vannposten” driver Kirkens Bymisjon “ByBo”.

Boligene har litt forskjellig profil, noen bor alene, andre bor i et hus med til sammen 20 personer. Alle boligene til ByBo er regulert av vanlig husleiekontrakt, uten vilkår og tidsbegrensning.

Terjesen viser til at prosjektet legger opp til en stor grad av medbestemmelse over hvor man skal bo. – De tilrettelegger for at folk skal kunne få bo sånn som de selv ønsker. Dette er den gruppen mennesker som er vanskeligst å få bosatt i samfunnet, og da er det prisverdig at de gjør nettopp det, sier Terjesen.

Idealet er at det skal ligne mest mulig på et hjem med de kvaliteter som skal til for at folk kan bygge sitt liv der. Noen steder er det mye bemanning, mens andre steder klarer beboerne det meste selv. De som ønsker å benytte seg av ByBos tilbud må registrere seg som boligsøker via NAV. De henvender seg så til ByBo. Deretter er det inntaks- og vurderings samtaler før de flytter inn. Inntaksprosessen hos ByBo er ubyråkratiske, og så lenge det er ledige leiligheter og de har et godt tilbud til vedkommende, skal prosessen gå ganske raskt. Reinertsen påpeker at det er viktig å snakke med pårørende slik at de vet mest mulig om den som skal flytte inn så de får best mulig hjelp. – Det er nyttig og nødvendig å samarbeide med pårørende før og under flytting, både for brukeren og for ByBo. For mange betyr kontakten med familien mye. De vet ofte hva som trengs, og hvor behovene er størst, sier han.

Landsstyreleder i LPP Anne-Grethe Terjesen var en av deltakerne i juryen for statens pris for boligsosialt arbeid i 2014

FORTSATT STORE UTFORDRINGER Etter prisutdelingen er ikke ByBo mindre engasjerte enn før. Fremdeles er det et stort behov for flere boliger i Oslo. – Det er både en faglig stor utfordring og en politisk kamp. En kamp om prioritering av mennesker som fort blir usynlige i sin bolig, og for de som skaper så

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Bygger bro med Høgskolen i Harstad LPP Harstad har i mange år samarbeidet med Høgskolen i Harstad. Nå har de, med lokallagsleder Ann-Kirsti Brustad i spissen, klart å føre pårørendeperspektivet inn i undervisningen. På pensum i dag står Recovery, brukermedvirkning og erfaringskompetanse. Lokallaget har tidligere blitt kontaktet av Høgskolen for å holde åpne foredrag for studenter. I tillegg har de hatt stand i aulaen i forbindelse med Verdensdagen. I år er studieplanen endret. Samarbeidet er blitt utvidet. Lokallaget har nå spikret to faste forelesninger vår og høst, der de forteller om pårørendes roller, erfaringer og mestring på individ- og systemnivå. Fagene er bl.a. videreutdannelse i Psykisk Helsearbeid, Sykepleien, Barnevernspedagog og Vernepleien.

LPP Harstad har innledet samarbeid med Høgskolen i Harstad. Foto: Kjetil Nilsen/HiH

En mer åpen studieplan betyr at studenter, gjennom eget initiativ, skal bidra til egen læring. Før var studentene gitt én uke i studietiden til å oppsøke organisasjoner. Nå kan de bruke studietiden gjennom hele semesteret til å besøke organisasjoner som LPP Harstad. Det er altså gitt mer plass til erfaringsutveksling og det bidrar til økt kunnskap og samspill mellom teori og praksis.

LPP har vært med å organisere dialogmøter på skolen, med panel bestående av pårørende og brukere. Nå planlegges det 2 årlige dialogmøter på skolen, med kommunen. Ett på høsten og ett på våren. De første dialogmøtene avvikles under verdensdagsuken 6. og 7. oktober på Høgskolen med tema Motivasjon og arbeidsglede.

I tillegg til forelesningene kan studenter avtale å besøke medlemsmøtene til LPP, Bikuben, ha hjemmebesøk hos pårørende, være med på likepersonsamtaler, eller på møteplass for pårørende, som LPP Harstad arrangerer sammen med Lærings- og mestringssenteret (LMS) og Veiledningssenteret for Pårørende i Nord-Norge.

I tillegg til årlige avtalte dialogmøter, har lokallaget nå blitt en aktiv deltaker i arbeidsgruppen for plan for utfordringer med rus og psykiatri i Harstad kommune. Lokallaget planlegger også, i samarbeid med Selvhjelp Norge, Høgskolen og Bikuben, å starte en selvhjelps gruppe på skolen, hvor pårørende og studenter på tvers av utfordringer kan delta.

Det varierer med enkeltvis besøk til små grupper av studenter gjennom hele året, og felles for møteplassene er at studenter møter og snakker med de pårørende, slik at de får kjennskap til en pårørendes hverdag.

LPP og pårørende får dermed muligheten til å bidra mer aktivt i undervisningen, gjennom at det blir avsatt tid, og at pensum er mer rettet mot brukermedvirkning og erfaringskompetanse. De ulike samarbeidsarenaer, Recovery-prosesser og historier bidrar til å etablere gode nettverk og øke kunnskapen. Samspillet mellom LPP og Høgskolen vil samlet gi gjensidig læring og en god samfunnsgevinst.

I forbindelse med studieoppgaver og masteroppgaver, avtales ofte intervjuer med LPP og pårørende. En student brukte hyppig samtalekveldene med pårørende til sin masteroppgave om kriseteam, der pårørende snakket om sine møter med kommunen. Det kom frem at mange faller utenfor hjelpen et kriseteam kan gi, og dette er verdifull kunnskap som LPP Harstad videreformidler til kommunen.

Aktuell litteratur Et utvalg bøker fra Hertervig forlag, Hertervig Akademisk og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning: 9

788282 161404

I S B N 978-82-8216-140-4

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

KOMMER

Psykiater ODD LINGJÆRDE LIV OG FORSKNING

–- et spill om følelser, Nyhet! tanker og situasjoner

BRETTSPILL

– en faglig selvbiografi

Liv og forskning

HEI

– en faglig selvbiografi

– et spill om følelser, tanker og situasjoner

Psykiater Odd Lingjærde

Kommer i november

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Trainingteamet ved ABUP.

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland

Ole Tikktakk

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse. Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

– for sånn er det å ha tics

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

• Christina Birkemose

Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

NYHET

I S B N 978-82-8216-137-4

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

Iselin Kleppesto Thorsen (red.) Hertervig

788282 161374

I for store sko

Ole Tikktakk

en tekstsamling om barn i omsorgsroller

– for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustratør: Ingrid Kristine Hasund

Vibecke Ulvær Vallesverd og Iselin Kleppestø Thorsen (red.)

199,-

249,-

Kristin Sommerseth Olsen og Guro Winsnes

395,-

349,-

Geir Thingnæs

Mestringsbok

Geir Thingnæs

Geir Thingnæs | Jan Haslerud | Tone Madland Skeie

ved stemningslidelser

Mestringsbok

ved angstlidelser

ved tvangslidelser

REVIDERT HERTERVIG AKADEMISK

Geir Thingnæs

REVIDERT

UTGAVE

Mestringsbok ved angstlidelser 270,-

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt! Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse og sosialfag.

I FOR STORE SKO

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Mestringsbok ved stemnings lidelser Geir Thingnæs

REVIDERT

UTGAVE HERTERVIG

UTGAVE

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

Schizofreni

Mestringsbok ved tvangslidelser

Gerd-Ragna Bloch Thorsen og Jan Olav Johannessen (red.)

110,-

Geir Thingnæs

270,-

BESTILL PÅ psykopp.no Prisene gjelder til desember 2014. Porto kommer i tillegg.

Abonner på Psykopp Nytt ❏

4 nr per år 250,B-blad

Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på magasinet Psykopp Nytt.

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse

Foto: Finn Ståle Felberg

Nr 2 juni 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

LA DET BLOMSTRE! Hage og psykisk helse “I FOR STORE SKO” Ny bok om unge omsorgsgivere

nytt

KOMIKERBRØDRE Om humor og galskap

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SKOLEVEGRING Følelsen av å ikke strekke til HVA SKJER HOS PSYKOLOGEN? Finn Skårderud og Ingvard Wilhelmsen

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . PSYKODYNAMISK TERAPI

LAVTERSKEL TILTAK

ANTIDEPRESSIVA

CBT

EVIDENTBASERT

BEHANDLINGSTILTAK

ORGANISASJON

Send til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning / Hertervig forlag, Kirkegt. 40, 4006 Stavanger, eller e-post på: post@psykopp.no Nettbestilling: www.psykopp.no (komplett oversikt over hefter og bøker). Telefon: 51 93 88 00. Faks: 51 93 88 01. Abonnementet løper til vi mottar skriftlig oppsigelse.

Schizofrenidagene 2014 har fokus på resultatene av våre psykiske helsetjenester. Hva vet vi om effekten av de metodene vi bruker? Hva virker for hvem? Ledende internasjonale og nasjonale forskere, samt klinikere vil presentere behandlings- og tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Noen av disse er: David Clark // Kate Davidson // Graham Thornicroft // Lars-Göran Öst // Patrick McGorry Ron Rapee // Ian Hickie // Siv Kvernmo // Per Vaglum // Torleif Ruud // Terje Ogden

TIME TO CHANGE

? TRUDE LORENTZEN:

Mysteriet mamma

Med innlegg fra de fremste forskere og klinikere, erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig markering av 25-års jubileum for Schizofrenidagene.

www.schizofrenidagene.no

LPPS MEDLEMSSIDER

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKODYNAMISK TERAPI

LAVTERSKEL TILTAK

ANTIDEPRESSIVA

CBT

EVIDENTBASERT

BEHANDLINGSTILTAK

ORGANISASJON

www.schizofrenidagene.no

TIME TO CHANGE