Psykopp nr. 4 - 2014 by Stiftelsen psykiatrisk opplysning

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr 4 desember 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

Foto: Thomas Haugersveen

THOMAS SELTZER:

– Det er ingenting dekadent ved å ruse seg

nytt

RIGMOR GALTUNG Sentralt å integrere kropp, psyke og sjel TERROR & ANGST Grubler du på hva som kan skje? SKOLEHUNDEN THOMAS Thomas (4) øker empati og gir ro LPPS MEDLEMSSIDER

Iselin Kleppestø Thorsen

Leder

Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

BIDRAGSYTERE

Vi skriver desember måned og nærmer oss avslutningen på året 2014. Et nytt år venter med nye opplevelser og muligheter.

Jan Inge Haga Fotograf

Høsten 2014 har vært aktiv for Psyk Opp, og ikke minst produktive for Hertervig Forlag. 25-årsjubileet for både Schizofrenidagene og Psyk Opp er avholdt.

Elisabeth Rongved Journalist/skribent

Schizofrenidagene startet beskjedent i 1989 med et enkelt foredrag om schizofreni, i en liten sal i Folkets hus i Stavanger. Etter 25 år har konferansen vokst til å bli Europas største tverrfaglige psykiatrikonferanse. Årets tema «Tro eller vitenskap – psykiske helsetjenester under lupen» ble drøftet, og fremtredende helseledere, forskere, pårørende og brukerrepresentanter fra inn- og utland var til stede. Rundt 800 deltakere og hele 5 000 besøkende var innom i løpet av konferanseuken.

Ann-Mari Gregersen Frilansjournalist

Hans-Jørgen Wallin Weihe

Professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer

Psyk Opp etablerte seg tidlig på 90-tallet med butikk og kontor på gateplan – midt i Stavanger sentrum. På den tiden var psykiatribegrepet tabu og psykisk helse et ikke-eksisterende begrep. Antistigmaarbeidet har vært og er fremdeles i fokus, og Psyk Opp har både nasjonalt og etter hvert internasjonalt vært med på en opplysningsrevolusjon innen emnet.

Kari Lorentzen Psykolog

Må man ha en rus- og psykiatrihistorie for å være en kreativ sjel og kunstner? Thomas Seltzer er denne utgavens portrett.

Line Noer Borrevik

Hunden Thomas er ansatt på Resen skole i Danmark, hvor han lærer barn med ADHD medfølelse og bidrar til mindre stress og bråk i klassen.

Journalist

Mørketiden kan være en god tid for noen, andre føler den tyngende og utfordrende. Uansett hvilke utfordringer vi står overfor, trenger vi tid til refleksjon. Gerd-Ragna Bloch Thorsen skrev i sin bok «Uttrykk» fra 2003:

Hjørdis Halleland Mikalsen Frilansjournalist

«Fremtiden er nå Nå kom og gikk Imellom ligger livet Og består av øyeblikk»

Margrethe Sønneland Frilansjournalist

Med disse ordene håper jeg desembernummeret av Psykopp Nytt kan være til nytte og inspirasjon.

Gunder Christophersen

Webredaktør BarnsBeste

Fredrik Lyhne

Kokk og ernæringsfysiolog

Elin Skogen Ansvarlig redaktør

Alf Ove Hansen Fotograf

Thomas Haugersveen Fotograf

Carsten Flo Journalist

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

Psykopp Nytt er en informasjonsarena og et magasin for psykiatri, psykologi og psykisk helse. Bladet blir utgitt fire ganger i året – mars, juni, september og desember. Utgiver: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ansvarlig Redaktør: Elin Skogen Redaksjon dette nummer: Iselin Kleppestø Thorsen, Elisabeth Rongved, Elisabeth Straumøy. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse har faste medlemssider og er redaksjonelt ansvarlig for disse sidene. Opplag: 3 800 eksemplarer. Layout/trykk: www.impressmedia.no

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Kari Vevatne, instituttleder UiS, Institutt for helsefag Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen på Lillehammer Målfrid J. Frahm-Jensen, pårørende Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Anne Lise Øxnevad, psyk. sykepleier, SUS, Psyk. divisjon Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

innhold desember 2014

PORTRETT: THOMAS SELTZER

En vanlig sjel i en gubbes legeme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

SKOLEHUNDEN THOMAS

Thomas (4) øker empati og gir ro. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 FØDSELSDEPRESJON

Nærhet i tøffe tider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 UNDRE MEG PÅ …

Kraften i ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

Thomas Seltzer

s. 5

Rigmor Galtung

s. 45

DEPRESJON

Sårbarhetsgenet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 YOGA SOM EGENTERAPI

Yoga som egenterapi ved psykiske vansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 SØVN HOS UNGE

Sov uten tv og pc . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 TERROR & ANGST

Redd for terror? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 PSYKIATER NIC WAAL:

Tok liten ære for stor heltedåd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 FAGARTIKKEL

Mord, schizofreni og Oxford English Dictionary. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 RIGMOR GALTUNG

Sin egen forsker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 DIKTSAMLING

Vonde følelser, men også tro og håp. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 NYTT FRA PSYK OPP OG HERTERVIG FORLAG

Aktuell litteratur. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 OPPSKRIFT FRA CHEF LYHNE

Linguini med dampede blåskjell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 JUBILANTER

Psyk Opp og Schizofrenidagene 25 år. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 ÆRESPRISEN

Ærespris til tidsvitne i norsk psykiatri. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Forlagskatalog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

Fødselsdepresjon s. 17

En vanlig sjel i en gubbes legeme Det er helt ordinære folk som rammes av rus og psykiske lidelser, og selvmord dreper langt flere enn trafikken. Så da passer det, kanskje, å dra på biltur med Thomas Seltzer.

Tekst: Line Noer Borrevik. Foto: Thomas Haugersveen.

Navn: Thomas Seltzer Alder: 45 år Yrke: Programleder og musiker Sivilstand: Samboer, stedatter på 12 år Bor: Oslo vest

– Se på henne, sier han, mens vi rykker fjesene våre løs fra innsiden av frontruten.

– Shit. Denne dagen har kommet fullstendig på hodet. Thomas Seltzer full av beklagelser. Men han har likevel ikke tid. Sånn er det bare.

– Amfetaminhår, ikke sant, sier han og nikker mot døde, vannstoffblonde fjon i enden av alle etterveksters mor. Den magre kroppen luter framover mot klissvått høstregn, ansiktsuttrykket har erfart at angrep er det beste forsvar.

Det som skulle være en hyggelig, sivilisert prat på en semihipp kafé på Oslo vest, blir i stedet en hektisk biltur i Oslo sentrum. Thomas bak rattet i morens bil. Han skal komme til å sammenligne seg med Ingvar Ambjørnsens «Elling», men det er først på Majorstua.

– Tror du hun vil ha det sånn? Tror du hun ruser seg for å ha det gøy?

NÆR DØDEN

TO SIDER, SAMME SAK

Audiensen er altså innskrenket til det knapt gjen kjennelige, men Thomas treffer kompenserende tiltak. Han snakker mens han kjører, simultankapasiteten står til en svak laud. Kvinnen han nesten jevner med jorden i et fotgjengerfelt utenfor det gamle Blitzhuset i Pilestredet styrer etter alt å dømme mot det målet Thomas var nær ved å forskuttere.

Spørsmålet er åpenbart retorisk. Han venter ikke på svar heller. – Ingen velger å ha det sånn. Det er dette politikerne må skjønne. Det er dette ruspolitikken må ta innover seg.

Rus og psykiatri er nemlig ikke søskenbarn. Ikke er de siamesiske tvillinger heller.

meg, folk som mener at kunstnere må lide mer for å kunne skape kunst. At man må ha en rushistorie og en psykisk lidelse for å være en kreativ sjel og en kunstner.

– De er samme individ, de bor i samme kropp, og vi må behandle hele problemet. Det er ikke lett når så mye ved rus er kriminalisert.

HELT VANLIG DØLL Han tar en mikroskopisk pause, og setter Trygde kontoret-blikket i passasjeren sin.

Han snakker på inn- og utpust. Mye skal sies, og så lange er ikke Oslos gater heller. Han har ting han skal gjøre, det er krise. Thomas er kallet, han behøves, og da leverer han. Det er ikke rom i denne dagen for tilreisende journalister.

– Man må ikke det. Thomas Seltzer tråkler seg vestover i byen. Han holder i rattet nesten hele tiden, bortsett fra når han peker mot Oslo S og vifter litt oppgitt.

GULLREKKA-MATERIALE Thomas Seltzer er rockeren som kom til oss fra et sted ingen borgerlige mennesker forholder seg til, og satte seg godt til rette på hedersplassen i de tusen hjem. Trygdekontoret er en seersuksess. Dette finurlige debattprogrammet der temaene er uforutsigbare og gjestene kan være berømte, rare eller vanlige, der alt blir behandlet med et gravalvor som bobler av humor og uhøytidelighet. Seltzer er den neste Skavlan, sies det. Han er på vei inn i gullrekka. Det er faktisk ikke vanskelig å finne folk som mener han er bedre enn Kongen av fredagskvelden.

«Det er ingenting dekadent ved å ruse seg.» – Gå ned på Plata, hvor den nå måtte være flyttet til akkurat nå. De folkene du finner der er akkurat like dølle som de du treffer på bussen i morgenrushet. Hun vi så i Pilestredet, for eksempel. En helt vanlig, døll dame. Hun har ikke spesielt stor sjel. Det er helt andre årsaker til rusen. Selvmedisinering er ikke noe man driver med fordi man er et geni.

Seltzer vil noe med det han gjør. – Mitt prosjekt akkurat nå er å normalisere rus og psykiske lidelser. Jeg tenker at det er tveegget at kjendiser står fram med rus- og psykiatrihistorien sin. Altså, det er jo fint, men vi må passe oss for å gjøre det til et adelsmerke, eller skape en forestilling om at det finnes en sjelelig elite.

Det dugger på innsiden av frontruta. Vifta til Thomas Seltzers mor jobber hardt. – Stor sjel som årsak til rusmisbruk kan man vel ikke behandle.

«Jeg tenker at det er tveegget at kjendiser står fram med rus- og psykiatrihistorien sin.»

SELTZERS VINTERNATT Han kan snakke mye om den verste av alle symbioser, og han vet hva han snakker om. Tungsinnet og mørket har han hatt med seg helt fra barndommen. – Det utviklet seg til en klinisk depresjon, godt hjulpet av mye alkohol og at jeg ble veldig glad i kokain. Et forførende og personlighetsforstyrrende dop. Og ja, rus løsner kreativitetsmuskelen, men livsførsel med tung alkoholisme skaper ikke stor kunst.

Det vakte oppsikt da Thomas Seltzer på kronikkplass i Dagbladet tok et oppgjør med det han kaller romantisering av rus og psykiske lidelser. Bakgrunnen for kronikken var artisten Lene Marlins historie om selvmordsforsøk og et tungt mørke.

Det er der skoen trykker i norsk ruspolitikk. – Det er noe Kristelig Folkeparti-aktig over det hele, som om gamle alkiser begynner å drikke før de står opp om morgenen fordi de har lyst på en gøyal fest. Please, ber han, og fortsetter:

– Jeg var jo ikke ute etter å ta Lene Marlin. Det var særlig reaksjonene på hennes historie som tente

– Vi tror at en regulering av rusmarkedet innebærer en liberalisering, men det kan vel knapt bli mer liberalisert enn det er i dag. Alle kan få tak i alt, og pris varierer med tilgang og etterspørsel. Regulering vil bidra til kontroll, men det forutsetter at vi klarer å se at folk ruser seg fordi de er syke. Det er ingenting dekadent ved å ruse seg.

«Vi skal normalisere psykiatri og rus, men vi skal passe oss for å trivialisere.»

MELANKOLIKEREN – Og så må vi få til en ordentlig satsing på førstelinje tjenesten innen psykisk helse. Dette handler om hva velferdsstaten skal være opptatt av. Dødeligheten ved

depresjon er mye høyere enn i trafikken, folk dør i køen. Tenk deg ramaskriket hvis kreftpasienter ble behandlet sånn. Det vi må skjønne er at rusproblemer og psykiske lidelser er noe som rammer vanlige folk. Det er en viktig erkjennelse for å få ryddet opp i politikken på dette området. Det er høst, og Thomas Seltzer er på sitt beste. Han liker høstløv og vanlige hverdager. – Det er melankolikeren i meg. Man skal liksom være glad i våren, ikke sant, men jeg er litt som Karin Boye,

jeg synes det gjør vondt når knopper brister. Det er en sammensatt mann som ratter rundt i Oslo sentrum i mors japanske konebil av eldre modell. Han forbereder en ny sesong med Trygdekontoret, spiller konserter med Turboneger, bølgesurfer, digger Kate Bush, ferierer i eget hus på Costa Rica, og spiller pyramidespill med Charter-Svein. – Svein er en av mine favorittfolk, han er full av energi og entusiasme. Da han inviterte meg med i denne pyramidesaken var det ikke for å lure meg, men for at jeg også skulle bli millionær. Jeg tenkte jeg hadde råd til å tape 200 dollar, og det gjorde jeg, ler han.

LITT ELLING Ikke særlig selvhøytidelig, men helt klart forfengelig. Og litt hjelpeløs. – Jeg prøver å se ut som en sånn urban mediefyr, men så har jeg gubbekropp. Når jeg kler meg selv mener samboeren min jeg ligner en transportarbeider fra en østlandsbygd. Og hun har rett. Han flirer, og fortsetter med å forklare hvordan storkaren skal kjennes på dette kjøretøyet. – Mor har bil og jeg har parkeringsplass. Det hender at jeg nevner for henne at jeg vil skaffe meg en tøffere bil, en som kler meg bedre, men da sier mor at «vi» ikke kan kjøpe en bil til og bruke opp parkerings plassen «vår» på den, og jeg tenker at det er litt Elling-aktig, dette. Men det er fint, for jeg liker Elling. Jeg er litt Elling.

HELIKOPTERPSYKOLOG Som barn ville han bli helikopterpilot, men endte med en universitetsgrad i blant annet psykologi. – Det er ikke sikkert at helikopteret har gått. Kanskje jobber jeg som pilot på Sola om ti år. Jeg liker Stavanger og flytter gjerne tilbake. – Hva vil du med det du gjør? – Gjøre verden til et mindre kjedelig sted. Jeg er interessert i det folk kommer med, og liker tankene andre setter i gang hos meg. Jeg har ikke så mange fanesaker, men akkurat det med rus og psykiatri er en hjertesak. Jeg er opptatt av at vi skal normalisere psykiatri og rus, men vi skal passe oss for å trivialisere. ■

Thomas (4) øker empati og gir ro Hunden Thomas lærer barn med ADHD medfølelse. Den firbeinte sørger også for mindre bråk og stress i klassen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Alf Ove Hansen.

NEDERLAG

«Det har jeg hørt, men i dag har jeg Thomas med,» svarte Rikke.

De tre guttene fra Resen skole i Danmark er flinke til å sette ord på hva golden retrieveren betyr for dem. Nederlagene har vært der for flere av dem. Barn med ADHD kan ha vansker med å vise empati, fokusere og gjøre én ting om gangen. Skolegangen er ofte forbundet med vansker. Enten blir de mobbet, eller så kan de være den som mobber og er utagerende. Ingen av delene gir mange venner. Hvordan kan så en hund endre noe av dette?

«Ok, skal vi hente ham nå?» kom det raskt fra gutten.

MYK PELS De snakket sammen en time. Det falt en ro over det, og når det ble for tøft, tok gutten en pause og koste med Thomas sin myke pels. Den konfronterende samtalen ble ikke pinlig likevel. Mange har nemlig heller ikke gode opplevelser med å snakke med en lærer i én til én-situasjoner, og motstanden er stor. Med en stor hund liggende på fanget, går det derimot bedre.

Resen skole på Jylland har 609 elever. Av disse går 44 i spesialklassen, som igjen er delt inn i 3 avdelinger. I C er Rikke Espersen lærer for 11 elever. Hun har utdanning i spesialpedagogikk, veiledning, KRAP (kognitiv, ressursfokusert og anerkjennende pedagogikk), neuropsykologi og pedagogikk. I tillegg har hun 4 golden retrievere. I starten ble Thomas en del av fortellinger i klassen, og så fikk barna se en ekte hund i undervisningen. Hun kunne raskt merke at hunden hadde en positiv effekt.

– I den sammenhengen var Thomas en terapihund, men da visste jeg med sikkerhet at han også kunne være et pedagogisk redskap, sier Rikke. For la det ikke være noen tvil om det. Det er koselig med hund ja, men Thomas er ikke med bare for å gi kos og klemmer. Han er ikke et leketøy i friminuttene, men en ansatt på skolen. Rektor så nemlig at dette ga resultater. Thomas er nå en del av staben. Lønn er vann og veterinær.

«Det var mer bråk før Thomas kom til oss,» synes Paul (13)

– Thomas gjør jo ikke noe i seg selv. Nytten skjer når han blir satt i sammenheng med våre pedagogiske strategier, når vi setter ord på det vi ser og lager en læring som overføres til andre sammenhenger. Da har han har sin berettigelse i skoleregi. Da kan han være et verktøy til å fasilitere en læring. For det er vår opplevelse at læringen barna får, den overfører de.

HUND SNUR STEMNING – Thomas dempet seg da energien ble høy hos barna, og da dempet også barna seg. Hva skjer, tenkte jeg. Hvorfor blir han et motsatt speil? Thomas ble med lengre og lengre av gangen. Fremdeles skapte han ro. Han ble et felles punkt, og jeg kunne se at barna hadde små samtaler med ham. Én sa for eksempel «Snakk dempet. Thomas liker ikke at vi roper».

«JEG FÅR ALLTID SKYLDEN» Mange er utfordret på empati, å forstå samspill, å utsette egne behov samt lese voksne og hverandre. Thomas er lett å lese med sitt tydelige kroppsspråk og hale. Lærerne bruker dette til å spørre «Hvordan kan du se at andre barn blir lei seg?». Mange har heller aldri hatt en bestevenn. Thomas er med på å skape vennskap til andre elever. En elev fikk sin første bestevenn etter 14 dager, og hunden var døråpner.

Det var én episode som tidlig gjorde at Rikke tenkte at Thomas kunne være noe mer enn en besøkshund. En av guttene hadde stjålet en MP3-spiller fra en medelev, og ville ikke snakke med noen om det.

– Det er ikke slik at det som skjer i klassen og med barna ikke hadde skjedd uten Thomas, men det skjer mye, mye raskere. Han er for eksempel en fin bølgebryter når vi får nye barn i klassen. De stoler på Thomas, han tar imot og gjør at de føler seg viktig. Mange har med seg tanker som «Jeg får alltid skylden, jeg har ingen venn, jeg er en som slår». Hunden søker hen og gir, og vi kan si til barnet «Du slår jo ikke Thomas, og han er jo din venn». Det kan høres lite ut, men gjør en stor forskjell.

«I morgen skal uansett vi snakke,» sa Rikke. «Det kan du bare glemme», var svaret. Hvordan få samtalen til ikke å bli en straff, men noe som peker frem og har læring, tenkte Rikke. Han og hunden har alltid hatt god kontakt. Hva om jeg tok ham med? Hun ringte rektor, og fikk lov til å prøve. «Du kan fremdeles bare glemme at vi skal snakke,» sa gutten neste dag.

– Jeg liker matematikk, men ikke dansk. Det er så vanskelig å stave ordene. Da kommer Thomas til meg og hjelper meg å være rolig, sier Paul.

KREVENDE FOR LÆRERE Den firbente er et pedagogisk redskap på mange ulike måter. Læringen med hunden oppstår spontant, og det krever mye av Rikke. En må kunne sin jobb, ha overblikk og også sikre at hunden har det bra. Tegner det til å bli utagering i klassen, er avtalen at Rikke tar ut Thomas i bilen og tar ham tilbake når det er ro.

«Thomas gjør meg mer rolig og glad. Jeg ville vært litt mer aggressiv uten ham,» sier Mikkel (12)

– Nå har Thomas vært en del av klassen i godt et år. Vi ser at det hjelper. Når elevene får styr på følelser og empati, så trives og utvikles de bedre. Stresset reduseres både på skolen og hjemme, og det hjelper på innlæringen. Etter en konflikt, er Thomas med på roe barna slik at vi kan snakke om episoden, lære av den og gjøre dem bedre rustet neste gang problemer oppstår.

på området, men Rikke har lest at i USA er det gjort undersøkelser som blant annet beviser at hunder – og bare det å være i kontakt med dem – øker produksjonen av blant annet dopamin. Noe som barn med ADHD har lite av. Det gir dem ro, og hun ser også at når Thomas kommer inn, øker lykkefølelsen og det å få til noe.

«Å sitte stille er vanskelig. Da kjæler jeg litt med Thomas, og så kan jeg konsentrere meg igjen,» forteller Patrick (13)

– Resen skole har ikke barn som har brukt mindre medisin i den perioden Thomas har vært her, men det kunne også vært interessant å vite hvordan slike ting kan påvirkes av en skolehund, mener hun.

Det er mange små opplevelser som gjør hverdagen og jobben til en stor glede for Rikke Espersen. En gang var det en gutt som ikke hadde vært på skolen på ett år.

HALLO, NORGE! Rikke Espersen forteller at det er positive ting på gang. Det er én i Danmark som har skrevet masteroppgave om emnet, samt pedagog- og lærerstudenter som har skrevet bacheloroppgaver.

– Jeg og Thomas sto da i porten og tok imot ham de få gangene han kom. Etter hvert kom han oftere og oftere. «Så fint at du kommer på skolen,» sa jeg en gang. «Det er klart, Thomas står jo og venter på meg. Jeg kan ikke svikte ham.»

Hun er også åpen for å komme til Norge, dersom noen vil høre mer om Thomas sin betydning. En utdanning er også på gang.

HUND OG DOPAMIN Det er mye som skal falle på plass for at andre skoler kan gjøre det samme. Ledelse og kolleger skal støtte det, det må være riktig lærer og rett hund. Så langt har Rikke bare hørt om en skole i Århus som har begynt med hunder som pedagogisk verktøy. Det har ikke vært forespørsler fra fagpersoner, ADHD-foreninger eller andre for å få vite mer om hvordan Thomas brukes og resultatene. Det er også lite faglitteratur

– Med oss har vi Danmarks mest kjente hundeekspert og forfatter Irene Jarnved. Hun arbeider til vanlig profesjonelt med blant annet utdanning av adferds behandlere og instruktører. Vi håper at de første søkerne kan begynne i januar 2015. Målet er å få frem vitenskap i arbeidet vårt. Flere lærere med hund kan gi mer evidens på at dette virker. Ikke at dette bare er én historie med én hund, sier Rikke Espersen. ■

– På min forrige skole gikk det ut over andre når jeg var sur. Nå plager jeg ikke andre, jeg faller til ro med Thomas. Det er slitsomt å ha ADHD, men på en måte er det bra. Hadde jeg ikke hatt ADHD, ville jeg ikke vært på Resen skole med Thomas, sier Mikkel.

Thomas er ingen kosehund som går ute i friminuttene. Han er et pedagogisk verktøy, og ansatt på Resen skole. Og selvsagt med på bildet over alle ansatte. Lønn? Veterinærutgifter.

Nærhet i tøffe tider Å bære sin lille baby tett inntil kroppen hjalp da Eva Cathrin Lindset var deprimert.

Tekst: Elisabeth Rongved. Foto: Privat.

– Jeg greide kanskje ikke å gi Tuva all stimulering som småsnakk, smil og blikkontakt de første, tunge månedene. Men jeg vet at jeg ved å bære henne mye, ga henne nærheten hun behøvde, forteller Eva Cathrin Lindset (33).

Nå i ettertid er det vanskelig å huske den første, vonde tiden. – Det tok tid før jeg skjønte at jeg var deprimert. Jeg hadde nok med å få livet til å gå rundt, og var ikke i stand til å reflektere rundt min egen reaksjon til den traumatiske starten. Konsentrasjonen min ble borte, jeg greide knapt å føre en samtale, og jeg var irritabel og sint. Men jeg var ikke lei meg eller trist, og derfor tenkte jeg ikke på at jeg kunne være deprimert. Den innsikten kom først etter et halvt års tid.

Da Eva Cathrins andre barn var nyfødt, fikk den lille plutselig feber. Nyfødte babyer skal ikke ha høy temperatur, og Eva Cathrin, som selv er lege, skjønte at noe var alvorlig galt da babyen ble blå og marmorert i huden. Den fem dager gamle datteren hadde fått hjernehinnebetennelse. De neste to ukene tilbrakte den nybakte moren på nyfødtintensiven, livredd for at lille Tuva ikke ville overleve. Hjemme var en to år gammel storebror, og en pappa som løp frem og tilbake for å passe på alle.

LIVSVIKTIG BÆRING Eva Cathrin søkte profesjonell hjelp da datteren var bikket seks måneder. Lenge var det vondt å tenke på om hun hadde påvirket babyen sin negativt ved å være mentalt fraværende de første månedene. Men fra fødselen bar hun datteren mye i sjal, slynge og bæresele.

– Det var en veldig tung periode. Vi var trøtte og travle, som alle småbarnsfamilier. Lillesøster var ofte syk de neste månedene, og vi var mye inn og ut av sykehuset. Jeg turte ikke å sove, og gikk i konstant redsel for når vi ville miste henne. Ikke om. Når. Jeg opplevde en eksistensiell redsel, som satt dypt i meg, minnes Eva Cathrin.

– Jeg tilbrakte en tid i Mosambik som student, og så hvordan foreldrene bar babyene sine på ryggen. Da jeg kom hjem til Norge, oppdaget jeg at mange foreldre bærer også her. Å bære i sjal er praktisk,

LÆR MER OM BÆRING Ønsker du mer informasjon om bæring av babyer, kan du lese mer her: – www.tettinntil.no: Norsk nettsted for bæring og tilknytningsomsorg. – www.bereglede.no: Norsk butikk og bæretøyspesialist. – www.babywearinginternational.com: Internasjonal nettside med informasjon om bæring av babyer.

som da vi bodde i fjerde etasje uten heis. Men aller viktigst er nærheten man kan gi babyen når man bærer den tett inntil kroppen. Jeg mener det er naturlig å bære et spedbarn som har vært inni mors kropp i ni måneder. En baby som bæres er dessuten mer til stede der det skjer og får med seg mye mer enn fra gulvet eller vognen.

å miste henne igjen. Men bæringen var noe som skjedde der og da, og som ga meg mulighet til å kose med henne uten at jeg måtte være livlig og glad i ansiktet. Gjennom å bære henne i alle situasjoner, greide jeg å gi henne nærhet, og hun var med på det som skjedde, selv om jeg kunne være fraværende. En kanadisk studie indikerer at babyer som bæres mye, gråter mindre. Dette stemmer overens med Eva Cathrins opplevelser.

I ettertid er Eva Cathrin overbevist om at bæringen ga datteren en god og trygg start – tross alt. For mødre som er deprimerte, kan bæretøy være et uvurderlig verktøy for å fremme kontakt, nærhet og tilknytning med babyen, mener hun.

– Jeg hadde veldig liten toleranse for babygråt og sutring, eller høye lyder generelt. Med en gang jeg bar Tuva inntil meg, ble hun helt rolig. Derfor ble spedbarnstiden tross alt enklere, enn om jeg skulle ha hatt en baby som også gråt mye. ■

– I ettertid tenker jeg at jeg kanskje ikke turte å knytte meg for sterkt til Tuva da hun var baby, i redsel for

Psykolog: – Bæring kan være positivt – Å bære babyen skaper god kroppskontakt, og kan være positivt når mor er deprimert, sier psykolog Silje Marie Haga.

enn andre, og krever oppmerksomhet på den måten. Gråten kan være med å sikre at barnet får nødvendig omsorg, nettopp fordi det ikke roer seg alene. Et rolig barn kan oftere bli liggende alene og dermed ikke få den nærheten den egentlig trenger.

– Fødselsdepresjon er et komplekst område, og det finnes ingen fasit for hva som hjelper. Men deprimerte mødre holder noen ganger en viss avstand til babyen, og gir bare rent mekanisk den omsorgen barnet trenger. Da kan bæring være til god hjelp. Kroppskontakt har mye å si for babyens utvikling, og mor kan også oppleve økt glede ved å kose med barnet, sier psykolog Silje Marie Haga, som har skrevet en doktoravhandling om årsaker til fødselsdepresjon.

Bæring kan stilne gråt og slik gjøre barseltilværelsen lettere, og livet tryggere for den lille. – Det er jo en intuitiv respons å ta opp og kose og bysse et gråtende barn. Spedbarn generelt liker veldig godt å bli båret tett inntil mor eller far. De fleste babyer, om ikke alle, vil roe seg når de blir båret inntil en velkjent kropp, sier Haga.

– Hvis man forventer at det å bære barnet i sjal skal føre til umiddelbar kjærlighetsfølelse og kontakt, kan nederlagsfølelsen bli stor om dette ikke skjer. Men bæring kan være veldig positivt uansett.

FOREBYGGING VIKTIGST Det aller viktigste tiltaket mot fødselsdepresjon er imidlertid forebygging, mener psykologen.

STILNER GRÅT

– Mødre som ber om hjelp må bli møtt på en god måte i helsevesenet. Det er viktig skille mellom hva som er vanlige reaksjoner på morsrollen, og hva som er symptomer på depresjon. Ja, det kan være slitsomt og tøft å bli mor, men å bli deprimert er ikke normalt, understreker hun. ■

Ifølge Haga kan deprimerte mødre synes at barnet gråter mye, selv om barnet kanskje ikke gråter mer enn andre barn. – Men noen barn gråter oftere og med mer intensitet

Undre meg på …

Kraften i ordet Tekst: Margrethe Sønneland. Foto: stocksy.com.

Små svarte flekker i all slags fasonger på en hvit bakgrunn. Eller rytmiske lydbølger fra en munn, tegn fra ivrige fingre, eller hvite, runde forhøyninger på et ark. Jeg har aldri sluttet å undre meg over kraften i ordene. De må ha noe magisk ved seg.

å bruke navn som kan fremkalle egenskaper som knyttes til navnet. Hører slike historier bare hjemme i primitive kulturer? Vel, «snakk om sola,» sier vi. I det ligger det en forestilling om at ved å si et navn høyt, kan vi få personen til å plutselig stå rett foran oss. Magisk! «Bank i bordet,» sier vi også. Det er for å forhindre at vi påkaller det fæle vi nettopp snakket om. «Det går troll i ord» er et uttrykk som brukes fremdeles. Vi tror altså på et eller annet bevisst eller ubevisst nivå at ved å si ordet eller ordene, så får vi ting til å skje i virkeligheten. Simsalabim!

Tenk bare på navn, for eksempel. I noen kulturer gir foreldrene barna navn etter hvilke egenskaper de ønsker at barna skal ha: egenskapene til et dyr, en keiser, en religiøs leder, en kriger, eller et menneske de holder kjært. Gjør vi ikke litt sånn her i Norge, også, mon? Hvorfor kaller vi barnet for «Anna» med begrunnelsen at det var navnet til bestemor? Er det fordi vi har en forestilling om at noen av bestemors egenskaper blir videreført til barnet – og derfor ikke glemt? Da jeg var ungdom, mente vi at alle som het «Ronny» var småkriminelle bajaser. Så da kunne jeg ikke kalle min egen sønn «Ronny», for jeg ønsket ikke at han skulle bli en bajas. Det er forunderlig.

Ord er så kraftfulle. Har du noen gang opplevd å snakke med en venn om hvordan du har det, og så sier plutselig vennen et ord som får det til å løsne inni deg? Akkurat det ene ordet, det helt spesielle ordet – når det blir uttalt, så faller noe på plass i kroppen. Det fører til at alt inni deg liksom ”lander”. Ord kan merkes i kroppen. Mange ord sklir forbi oss, og forsvinner i en sky av annen støy. Men noen ord brenner seg fast i brystet, og slipper aldri taket. Det kan gå årevis. Kanskje forsvinner de aldri, men ligger der og svir livet ut. Likevel er det en merkelig kraft som kan få brannen til å krympe til usle, hvite glør. Og det er et annet ord. Et helt spesielt ord. ■

Noen steder i Afrika må man være forsiktig med å kalle ting ved dets rette navn. Ser man en slange farlig nær, bør man kalle den et «tau» eller et «rep». Kalles slangen for «slange» begynner den å oppføre seg som … ja, nettopp – en slange. Derfor er de forsiktige med

Sårbarhetsgenet Noen er mer sårbare enn andre. Hvorfor er det slik at noen utvikler depresjon etter stressede livshendelser, mens andre ikke? Har du en kortvariant av et gen er du særlig utsatt for depresjon.

Tekst: Margrethe Sønneland. Illustrasjonsfoto: unsplash.com.

HALVPARTEN AV OSS ER EKSTRA UTSATT Ifølge Folkehelseinstituttet rammes mellom 6 og 12 prosent av oss til enhver tid av depresjon, men så mange som halvparten av oss har sårbarhetsgenet – et kort gen som koder for serotonin. Når personer som har det korte «serotonin g enet» opp l ever stressede livshendelser, øker sjansene for å utvikle en depressiv lidelse.

fikk personene problemer med arbeidshukommelsen. Det kunne han se ved å fotografere hjerneaktiviteten under oppgaveløsningen. Personer med det korte genet brukte store ressurser i hjernen uten å gjøre det bedre på testene. Det vil altså si at hjernen stresset og brukte masse energi, men forsøkspersonene gjorde det ikke bedre av den grunn. De gjorde det faktiske dårligere på oppgavene.

Forskere har lenge prøvd å forstå hvordan «serotonin genet» virker på hjernen vår, for å finne ut hvorfor noen som har genet utvikler depresjon, mens andre ikke gjør det.

Dette kan altså bety at når livet blir vanskeligere og vanskeligere så «stresser» hjernen hos noen av oss, vi får vansker med å holde orden på sanseinntrykkene, og arbeidshukommelsen vår svekkes.

HJERNEN STRESSER I MOTBAKKER

DEPRIMERENDE FØLELSER KAN VARE LENGE

Stipendiat Rune Jonassen ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo lot forsøkspersoner med den korte genvarianten bli utsatt for ulike oppgaver og fant at ettersom vanskelighetsgraden på oppgavene økte,

Jonassen viser i en oppfølgingsstudie at forbindelsen mellom hjerneområder som regulerer følelsene våre og områder som oppfatter følelser, er svakere hos de av oss som har den korte genvarianten. Det kan

bety at deprimerende følelser ikke forsvinner like fort som hos personer uten den korte genvarianten.

depresjon. Men, positive miljøfaktorer som for eksempel beskyttende og trygge familieforhold og gode arbeidsmiljø, vil kunne motvirke utviklingen.

POSITIVE MILJØFAKTORER MOTVIRKER Halvparten av oss går rundt med det korte sårbar hetsgenet, men likevel utvikler ikke halvparten av oss depresjoner. Jonassen forklarer dette med det innfløkte samspillet mellom gener og miljøfaktorer.

– Gener og miljø henger sammen i kompliserte samspill gjennom utvikling, læring og aldring, sier Jonassen til forskning.no. ■ Kilde: www.forskning.no

– Det korte genet er assosiert med depresjon og innebærer dermed en sårbarhet. I samvirke med genet finnes miljøfaktorer som enten kan være positive og beskyttende, eller negative og farlige, sier han til forskning.no.

BAKGRUNN: Rune Jonassen disputerte nylig ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo med avhandlingen «The Serotonin Transporter Polymorphism in Cognition: Intermediate Phenotypes associated with Emotion Regulation and Brain Function».

Det vil altså si at vårt sosiale miljø også har betydning for om vi utvikler depresjon eller ikke. Dersom vi både har det korte sårbarhetsgenet og møter negative livshendelser, vil vi være ekstra utsatte for å utvikle

YOGA SOM EGENTERAPI

YOGA SOM EGENTERAPI VED PSYKISKE VANSKER Yoga er en praktisk disiplin, med røtter i indisk filosofi, som tilbyr verktøy for å skape endring i eget liv.

Tekst: Kari Lorentzen. Illustrasjonsfoto: pixabay.com og unsplash.com.

lere psykologer, leger og andre helse arbeidere tar stadig mer innover seg at kropp og sinn henger sammen. Yoga tilbyr livsfilosofiske retningslinjer og konkrete tiltak for hvordan vi kan forbedre fysisk og psykisk velvære og bryte uheldige mønstre. Yoga handler om å være oppmerksomt til stede og stadig finne gode måter å være i verden på gjennom selvbevissthet og selvledelse. Gjennom god kontakt med og behandling av en selv, kan det bli lettere å omgås andre på en mer sannferdig, nyansert og vennlig måte. Yoga innebærer integrerende arbeid med kroppen, sinnet og pusten. Gjennom regelmessig praksis kan yoga fremme opplevelse av balanse, helse og tilfredshet. Det foreligger mange paralleller mellom yoga og psykologi som gjør det mulig å anvende yoga terapeutisk ved psykiske vansker.

yogaterapi, kombinerer yogapraksis med moderne medisin og psykologi. Gjennom anerkjente tidsskrifter publiseres stadig flere akademiske artikler om yoga som terapeutisk verktøy. I det følgende vil det gis en introduksjon til yoga og et innblikk i yogaens terapeutiske muligheter.

YOGA Yoga har sin opprinnelse i de eldste indiske skrifter, vedaene. Vedaene inneholder seks filosofiske måter å forstå livet på. Yogafilosofien er en av disse. Yoga sutras, nedskrevet ca 300 år f. Kr., gir en utfyllende beskrivelse av hva yoga er, og hvordan man kan leve et liv i kontakt, balanse og forening med seg selv og andre. Det finnes andre viktige yogatekster slik som Bhagavad Gita og Hatha Yoga Pradipika, men Yoga sutras sies å være den teksten som i størst grad rommer yogaens tilnærming til helse.

YOGATERAPI Helhetlig medisin er et voksende fagfelt, og helse personell har begynt å anbefale yoga og liknende selvhjelpsmetoder som supplement til ordinær behandling. En ny retning, som går under betegnelsen

Det meste av yogaens tankegods har blitt overlevert muntlig fra lærer til elev gjennom århundrene. Det foreligger få antikke lærebøker i yoga. Yogaens ulike retninger har vokst frem over tid. Fra 1930-tallet ble

YOGA SOM EGENTERAPI

det i India utviklet en slags syntese mellom klassisk yoga, engelsk linjegymnastikk og kampsport. Fra 1970-tallet vokste særlig interessen for de fysiske yogaformene i Vesten. Ulike retninger ble brakt inn fra ulike hold. Mye av det som undervises i dag representerer derfor en variert blanding av østlige og vestlige kulturer. Ikke all yogaundervisning følger yogaens klassiske prinsipper om tilstedeværelse og erkjennelse som opprinnelig skulle fremme den psykologiske evnen til å se og behandle seg selv og andre med omsorg og respekt. Mange kjenner yoga som en fysisk disiplin, og praktiserer fysiske yogaøvelser som en del av et treningsregime. Gjennom århundrene ble yoga praktisert og ført videre som en åndelig tradisjon, med den hensikt om å komme nærmere noe utenfor en selv og den verdslige eksistens. Men yogatekstene beskrev også hvordan yoga kunne anvendes for å fremme helse og tilfredshet i den verdslige verden. I følge yogafilosofien kommer menneskelig lidelse fra sinnet, og fra de individuelle og typiske tanke-, følelses- og atferdsmønstrene vi utvikler. Til tross for at sinnet og livet stadig er i bevegelse og endring forsøker sinnet å skape stabilitet og kontroll gjennom utviklingen av vaner og tendenser. De utvikles bevisst og ubevisst, for at vi skal oppleve en form for kontinuitet, forutsigbarhet, kontroll, stabilitet og identitet. Våre antakelser, forventninger, preferanser, holdninger, overbevisninger og handlinger knyttes til lagrede tilbøyeligheter i kropp, pust og sinn. Men typiske reaksjonsmønstre fungerer oftest bare funksjonelt i korte perioder. Vår tendens til å holde på mønstre og til å reagere automatisk, gjør at vi stadig misoppfatter og misforstår nåtiden slik at vi reagerer og forholder oss lite funksjonelt. Fortidens løsninger blir på denne måten dagens problemer og symptomer. For å minimere ugunstig vanedannelse og negativ effekt av uheldige mønstre, oppfordrer yogafilosofien til at man skal engasjere seg aktivt i egen vanedannelse. Ved hjelp av yogaens metoder er tanken at man kan skape gode vaner som forebygger og forfiner ugunstige tanke-, følelsesog atferdsmønstre. Yoga blir en måte å sikre at man er bevisst til stede, åpen og mottakelig på, slik at man lettere kan tilpasse seg livets mange vendinger,

YOGA SOM EGENTERAPI

og leve et best mulig liv under de til enhver tid gitte betingelser. Yoga sutras kan derfor forstås som en veiledning i å kultivere et åpent og oppmerksomt sinn og en veiledning i hvordan man kan innrette seg i livet for å oppleve vedvarende balanse og tilfredshet til tross for livets belastninger og uforutsigbarhet. Yoga sutras skisserer åtte grener av menneskelig væren, der typiske mønstre dannes, og på en gunstig måte kan endres og forfines. Disse åtte grenene er de sentrale ashtangas. Grenene bidrar med konkrete retningslinjer og tiltak for hvordan endring kan finne sted innenfor hvert aspekt. De åtte grenene er: 1. Vårt forhold til andre og retningslinjer for hvordan vi kan omgås andre 2. Vårt forhold til oss selv og retningslinjer for livsstil og livsførsel 3. Vårt forhold til kroppen og øvelser for å ivareta denne 4. Vårt åndedrett og pusteøvelser for å ivareta åndedrettets naturlige kvaliteter 5. Våre sanser og metoder for kontroll av sansene 6. Vårt sinn og vår kontroll av sinnet gjennom konsentrasjonsøvelser 7. Vårt sinn og vår kjennskap til sinnet gjennom meditasjon som en form for lengre fokusering 8. Vårt sinn og meditasjon over så lang tid at vi blir uforstyrret av tid og rom og kjenner oss i ett med den overordnede eksistens og bevissthet. Yogaens åtte grener går over i hverandre. Retnings linjene i de første grenene er veiledende under utførelsen av de fysiske øvelsene. De fysiske øvelsene utføres ofte i forening med pusten. Sansene kontrolleres under konsentrasjon. Pusteøvelser kan være en viktig del av meditasjonen. For noen er det de fysiske øvelsene som er inn gangsporten til yoga. For andre er det kanskje tekststudier og refleksjon rundt de livsfilosofiske retningslinjene. Ulike yoga retninger vektlegger ulike grener og metoder. Yogaens første gren, som omhandler menneskers forhold til hverandre, ansees imidlertid å være svært viktig. Dette fordi alle

mennesker er i verden med andre, og fordi det ofte er mellom mennesker at lidelse oppstår. Den indiske yogamesteren Krishnamacharya skal ha uttrykt at det er i opplevelsen av ens forhold til andre man virkelig vil kunne erfare yogaens positive effekt. Yoga er mer enn en time gruppetrening. Det er en åtte-grenet og mangfoldig tilnærming til helse som forstår og behandler psykiske vansker og menneskelig lidelse på en helhetlig måte. En yoga praksis skal gjenspeile tiltak og prosesser som er avgjørende for endring i det virkelige livet. At yogaens kvaliteter overføres til det man holder på med i verden utenfor er en forutsetning. Yogamatten fungerer som et laboratorium der kroppen, pusten og sinnet kan utforskes, og der etableringen av helsefremmende vaner kan foregå. I yoga ansees øvelser som fremmer selvmedfølelse, aksept, tillit, løsrivelse, overgivelse, forsoning, viljestyrke, selvtillit, målrettethet, entusiasme og motstandskraft som viktig. Dette er psykologiske grunntema det er lett å kjenne igjen og som vi vet har avgjørende betydning for psykisk helse.

YOGA OG PSYKOLOGI I psykoterapi reflekteres yogaens mål om å redusere lidelse og fremme balanse og tilfredshet. Det ansees som viktig å få bistand med å håndtere og tilpasse seg forandring i livet. Å finne nye måter å tenke, handle og håndtere følelser på er sentralt. Som i psykodynamisk terapi vektlegger yoga innsikt og relasjoner. Som i atferdsterapi vektlegger yoga behovet for direkte handling og tiltak. Som den humanistiske og eksistensielle psykologien, er man i yoga opptatt av eksistensielle tema og selvrealisering som inngangsporten til menneskets opplevelse av sannhet og glede. Som flere psykologiske tilnærminger vektlegger yoga menneskets utvikling av vaner og typiske reaksjonsmønstre. Innenfor den psykodynamiske tradisjonen betegnes mønstrene ofte for patogene antakelser og overføringer. Innenfor den kognitive tradisjonen benyttes begreper som automatiske tanker, tolkninger og skjema. I både yogatradisjonen og psykologisk teori fremheves menneskets behov for å oppleve verden som trygg, forutsigbar og stabil som årsak til mønsterdannelsen.

YOGA SOM EGENTERAPI

Psykologien og yogatradisjonen er også enige om at det er når våre typiske måter å oppfatte og være i verden på drives av fortiden og ikke lenger er hensiktsmessige her og nå, at symptomer, plager og lidelse oppstår. At det kan trekkes flere paralleller mellom yoga, psykologi og psykoterapi ansees å muliggjøre en kombinasjon av yoga og mer tradisjonell psykologisk intervensjon. Yoga kan fungere som en integrert del av individuell samtalebasert psykoterapi. «Phoenix Rising Therapy» er et eksempel på dette. «Phoenix Rising Therapy» består av et repertoar av assisterte yogastillinger og humanistisk inspirerte samtaleteknikker. Yoga kan også integreres i klinisk psykologisk arbeid som et tilbud i gruppe på klinikk eller døgnavdeling. Regionalt Senter for voksne med Spiseforstyrrelser (RESSP) ved Nordlandssykehuset arrangerer eksempelvis yoga i grupper for pasienter med spiseforstyrrelser. Lovisenberg Diakonale sykehus har yoga som en del

YOGA SOM EGENTERAPI

av sin behandling av angstlidelser. Yoga kan også tas i bruk for å forebygge sykdom og lidelse hos utsatte grupper. Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) har tilbudt mindfulnesskurs for gravide som inkluderer enkle yogaøvelser. I Sverige har man besluttet at yoga skal tilbys som en del av kriminalomsorgen i landets fengsler, og yoga er tatt i bruk i rehabiliteringen av langvarig sykemeldte. Om yoga praktiseres med en terapeut som del av psykoterapi, eller som supplement i gruppe, vil yoga kunne være en aktiv og egenterapeutisk tilnærming som tilbyr verktøy som kan benyttes i eget liv. Fra evidensforskning vet man at mennesker med psykiske vansker trenger hjelp til å ta i bruk spesifikke mestringsstrategier og ferdigheter for å takle sine vansker. Det som er viktig når metoder skal velges, er at de oppleves meningsfylte for den de er ment å være nyttige for. I lys av psykoterapiforskningen kan yoga fungere som egenterapi for mennesker som har tro på at de kan nyttiggjøre seg av yoga, og som opplever

yogafilosofien som meningsfull og motiverende. Yogapraksisen bør erverves under veiledning av en lærer som ivaretar klientens interesser og behov på en profesjonell og terapeutisk måte. Yogalæreren bør ha psykologisk kompetanse til å kunne vurdere hvorvidt yogapraksisen gir ønsket effekt. Ubehag og vanskelige erfaringer må kunne følges opp underveis.

EFFEKTFORSKNING PÅ YOGA Grunnforskning på yogaens psykofysiologiske effekter startet i India i 1920 årene, og innebar etter hvert også empiriske undersøkelser av hvordan yoga kunne anvendes terapeutisk. De siste femti årene har vitenskapen i flere land vist voksende interesse for yogaens terapeutiske effekter. Effektstudier på yoga har stort sett sammenlignet yogapraksis med det å ikke få behandling, eller yogapraksis med annen oppfølging. Studiene har adressert effektene av en rekke kortere yogapraksiser, med stor variasjon i bruk av øvelser og metoder. Den postklassiske og fysiske yogaen, som oftest inkluderer en rekke fysiske øvelser, avspenning, pusteøvelser og meditasjon, har særlig blitt gjenstand for studier. Generelt kan man si at empirisk forskning viser at yoga har gunstig effekt på menneskers helse. Den forskningen som hittil er gjort på yoga og psykiske vansker viser at yoga særlig har en positiv effekt på stress relaterte plager som angst, depresjon, kronisk tretthet, søvnvansker, anspenthet og smerter. Forskning har også vist at yoga kan ha gunstig effekt ved kompleks traumatisering og posttraumatisk stresslidelse, schizofreni, ADHD, spiseforstyrrelser, avhengighetsproblematikk og kognitive vansker. The International Alliance of Yoga Therapists (IAYT) har publisert en rekke referanselister over akademisk litteratur på yoga og psykiske vansker.

YOGAENS VIRKSOMME FAKTORER Yogaens virksomme faktorer ble opprinnelig forstått med utgangspunkt i energiteori og tradisjonell indisk medisin, Ayurveda. Konsepter som livskraft og energisentre er fremdeles essensielle for å forstå yogaens terapeutiske aspekt fra et yoga perspektiv. Men, yogaens virksomme faktorer kan også forstås gjennom en mer fysiologisk og psykologisk tilnærming. I det følgende vil noen av

yogaens terapeutisk virksomme faktorer belyses. Disse glir over i hverandre og er «empowerment», «mindfulness», stressregulering og kroppsbevissthet.

Empowerment Yoga innebærer «empowerment». «Empowerment» betegner prosesser som styrker menneskets egen kraft til å utforske egne problemer, og erverve seg nødvendige ressurser for å håndtere de. Det handler om de aktive prosessene som innebærer at man tar tilbake myndighet og endringskraft i eget liv. Forskning dokumenter betydningen av tilnærminger som vektlegger «empowerment» og som fokuserer på å forstå og fremme menneskets aktive evne til læring, proaktiv atferd, mestring og tilpasning. Hvordan man på egenhånd og daglig basis aktivt kan vende blikket innover, og komme i kontakt med eget endringspotensiale er ikke alltid tema i tradisjonell psykoterapi. Yoga gir konkrete forslag og muligheter for hvordan psykiske vansker kan utforskes og håndteres. Både kroppen, pusten og sinnet ansees å være en kilde til visdom og helbredelse. Yoga kan med enkelhet praktisere hjemme. Å kunne delta aktivt i eget endringsarbeid på daglig basis, er like viktig som å komme til ukentlige konsultasjoner. Å kunne vende bllikker innover er viktigere enn å søke løsninger utenfor en selv.

Mindfulness Yoga kjennetegnes av «mindfulness». «Mindfulness» beskrives i psykologien som en tilstand der vi er fullt og helt til stede i det som skjer i og rundt oss på en vennlig og ikke-dømmende måte. I en tilstand preget av «mindfulness» er man ikke distrahert, men så forankret i seg selv at man kan iaktta sinnets og kroppens strøm av sansefornemmelser, tanker og følelser uten å identifisere seg med det, forfølge det eller reagere på det. Den aksepterende registreringen av sinnets innhold tjener som utgangspunkt for god selvregulering og veloverveide handlingsvalg. I en «mindful» tilstand skapes en sterk forbindelse med den delen av bevisstheten som er klar over seg selv og verden. Den delen av bevisstheten går ofte under betegnelser som vår indre kjerne, vår sanne natur, vårt stille senter, vår sjel og ånd. «Mindfulness» som tilstand og meditasjonsform har sin opprinnelse i

YOGA SOM EGENTERAPI

buddhistisk meditasjon og psykologi, men har felles tankegods med yogatradisjonens syn på sinnet. Fysiske yogaøvelser har eksempelvis, når utført etter tradisjonelle meditative prinsipper, blitt beskrevet som mindfulness i bevegelse. Professor i medisin, Jon Kabat-Zinn, har utviklet et åtte ukers program som kalles Mindfulness-Based Stress Reduction (MBSR). Dette programmet inkluderer yoga, og illustrerer konkret hvordan yoga kan tilby innganger til det oppmerksomme nærværet.

Stressregulering En av yogaens best dokumenterte effekter er regulering av stressresponser. Traumatiske hendelser, farer og trusler gjør at kroppen iverksetter fysiske forsvar i form av aktivering. Aktiveringen er ment å mobilisere kroppen for å fremme overlevelse. Kroppen kan reagere i form av flukt, kamp, frys og underkastelse. Alle mennesker har en «sone for optimal aktivering». Et toleransevindu. Når aktivering er innenfor dette vinduet klarer man å erfare og romme sanseinntrykk, oppfatninger, følelser og tanker, og prosessere informasjon på en effektiv måte. Ved aktivering iverksettes et komplekst sett av interaksjoner mellom kroppens hormonsystem og nervesystem. Det kan være vanskelig å regulere denne aktiveringen. Ofte innser ikke kroppen at farer er over, slik at kroppens stressresponser forblir aktivert. Langvarig aktivering utenfor toleransesonen kan få alvorlige fysiologiske og psykologiske følger og vise seg som somatiske og psykiske symptomer i form av søvnløshet, redusert næringsopptak, humørforandringer og kroppslige smerter. At ånde drettet kan regulere stressresponser er allment anerkjent innen kroppsorienterte retninger, men bruk

YOGA SOM EGENTERAPI

av pustens beroligende og legende kraft har ikke vært en selvfølgelig del av tradisjonell psykoterapi. Gjennom kontakt med det spontane åndedrettet og bevisst pust kan man med yoga påvirke det autonome nervesystemet i kroppen, som bestemmer aktivering og hvile. Sutraene beskriver pustens rolle som en bro mellom kropp og sinn. Følelser innebærer aktivering. Når man evner å balansere aktivering kan man også regulere følelser. Å lære å regulere følelser er en viktig del av psykoterapi. Oppøvning av evnen til regulere aktivering kan øke tilliten til at følelsesladd materiale kan håndteres. Det kan redusere psykiske vansker.

Kroppsbevissthet Yoga tilbyr øvelser som fremmer kroppsbevissthet. Kroppsbevissthet innebærer å ha oppmerksomhet på kroppen, å oppfatte og erfare kroppen, å være bevisst forestillinger om kroppen, å ha kroppsbeherskelse, og kjenne til egen kroppsholdning og eget bevegelsesmønster. Kroppen huser hele mennesket. Sinnet og oppmerksomheten bor i kroppen, opplevelsen av nåtiden eksisterer i kroppen, nervesystemet ligger i kroppen, pusten beveger seg i kroppen, og følelsene kjennes i kroppen. Vi lever livet som kropp. Det er som kroppslige vesener vi kjenner følelser og hvordan det står til i livet. Kropps- og bioenergetisk inspirerte psykologer har beskrevet hvordan det negative, moralsk forkastelige og ubehagelige kan bindes i spenninger og blokkeringer i kroppens muskulatur og bindevev. Når vi vender oss bort fra det som oppleves ubehagelig og uønsket, kan kroppen bli sinnets avfallsplass. Psykoterapeutisk arbeid med fokus på kropp og kroppsbevissthet har vist god effekt i behandling av psykiske vansker og lidelser. Å kunne fornemme

psykisk relaterte muskelspenninger og følelsesstyrte kroppsbevegelser, identifisere følelser og utforske holdninger til egen kropp står sentralt. Kroppen speiler vår psykiske tilstand, men kroppslige øvelser som frigir spenninger og fremmer kroppsbevissthet er vanligvis ikke en del av tradisjonell psykoterapi. Å komme i kontakt med kroppen kan bidra til at man ser sammenhengen mellom eget symptombilde og egen bakgrunnshistorie, og vite hvordan man kan forebygge psykiske tilbakefall ved å registrere og hensynsta tegn i kroppen. Yogaens fysiske øvelser styrker, mykgjør og balanserer kroppen. Kroppen blir mer fleksibel og avspent. Gjennom opplevelse av stabilitet, støtte, letthet og hvile bringes velbehag inn i kroppen slik at kroppen kan bli bedre å være i og således også lettere å lytte til.

AVSLUTNING Stadig flere mennesker strever angivelig med psykiske vansker og stressrelaterte plager. Etterspørselen av terapeutisk bistand er stor. Det er ikke mulig å gi alle med psykiske vansker et tilfredsstillende tilbud om psykoterapi. Mestringskurs, selvhjelp og egenterapi vies stadig mer oppmerksomhet. Denne artikkelen springer ut fra forfatterens egen glede over å ha oppdaget yoga som helsebringende livsfilosofi og praksis. Som psykolog har positive erfaringer med yoga skapt et ønske om å formidle yogaens potensiale i arbeid med psykiske vansker. Yoga er som artikkelen har illustrert ikke en treningsform, ei heller en mystisk tradisjon. Yoga er en praktisk disiplin som med letthet kan praktiseres i gruppe eller på egenhånd for å fremme psykisk helse. Forhåpentligvis vil fagfeltet yogaterapi stadig utvikle seg videre, slik at det psykiske helsevernet gis virkemidler til å

videreutvikle yoga som evidensbasert supplement til klinisk psykologisk arbeid. Jo flere verktøy mennesker med psykiske vansker har tilgjengelig, jo lettere vil det antakelig være å skape varig positiv endring. Jo flere innfallsvinkler psykiske helsearbeidere har til sitt arbeid, jo flere kan de antakelig hjelpe. ■ Referanser Bachman, N. (2011) The path of the yogasutras. A practical gude to the core of yoga. Boulder Colorado: Sounds True Inc. Balasubramaniam, M., Telles, S. & Murali, D. P.M. (2013). Yoga on our minds: a systematic review of yoga for neuropsychiatric disorders. Frontiers in Psychiatry 3: 117. Binder, P. E. (2011). Et oppmerksomt liv. Om relasjon, kropp og nærvær i eksistensens psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Binder, P. E. & Vøllestad, J. (2010). Å være til stede sammen: Oppmerksomt nærvær i psykoterapi. Tidsskrift for Norsk Psykolog Forening, 47, 112-113. Campbell, D. E. & Moore, K. A. (2004). Yoga as a Preventative and Treatment for Depression, Anxiety, and Stress. International Journal of Yogatherapy, 14, 53-58. Desikachar, T. K. V. (1995). The Heart of Yoga. Rochester Vermont: Inner Traditions International. Emerson, D. & Hopper, E. (2011). Overcoming Trauma through Yoga. Reclaiming your body. Berkeley: North Atantic Books. Forbes, B. (2011). Yoga for emotional balance. Simple practices to help relieve anxiety and depression. Boston: Shambala Publications. Holen, A. & Hobbel, T. (2009). Yogaboken. Bevegelse og pust. Oslo: Dyade Forlag. Kabat-Zinn, J. (1994). Wherever You Go There You Are: Mindfullnes Meditation in Everyday Life. New York: Hyperion. Khalsa, S. B. S. (2004). Yoga as a Therapeutic Intervention: A Bibliometric Analysis of Published Research Studies. Indian Journal of Physiology and Pharmacology, 48, 3, 269-285. Kroese, A. (2003). Stress. Meditasjon. Yoga. Avspenningsøvelser. Oslo: Ascheoug. Lee, M. (2001). Phoenix Rising Yoga Therapy. Beyond Talk Therapy: Using Movement and Expressive Techniques in Clinical Practice.Wachington DC: American Psychological Association (APA); 1 edition. Levine, P. A. (2010). In an unspoken voice. How the Body Releases Trauma and Restores Goodness. California: North Atlantic Books. Lowen, A. (1994). Bioenergetics: The Revolutionary Therapy That Uses the Language of the Body to Heal the Problems of the Mind. New York: Penguin Compass. Ludwig, D. S. & Kabat-Zinn, J. (2008). Mindfulness in medicine. Journal of American Medical Association, 300, 1350-1352. Gyllensten, A. L., Hansson, L. & Ekdahl, C. (2003). Outcome of Basic Body Awareness Therapy. A Randomized Controlled Study of Patients in Psychiatric Outpatient Care. Advances in Physiotherapy, 5, 4, 179-190. Ogden, P. & Minton, K. (2000). Sensorimotor Psychotherapy: One Method for Processing Traumatic Memory. Traumatology, 6, 3, 149-173. Papp, M. (2001). Kropp-och-själ trening. En sammanställning av fysiologiska och mentala effekter av Body-Mind trening. Svensk Idrottsforsking, 4. Papp, M. (2004). Body-Mind trening (kropp-och-själ trening), dess fysiologiska och mentala effekter. Svensk Idrottsforsking, 2. Papp, M. (2006). Yoga-kropp-och själ träning. Vad visar senaste forskingen?. Svensk Idrottsforsking, 1. Papp, M. (2008). Yoga – effekt på hjärta, kärl, humör och melatonin. Idrottsmedicin, 4. Simpkins, A. M., & Simpkins, C. A. (2011). Meditation and Yoga in Psychotherapy. Techniques for clinical practice. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc. Smith, E. W. L. (1985). The Body in Psychotherapy. Jefferson NC: McFarland & Company Inc. Publishers Weintraub, A. (2012). Yoga skills for therapists. Effective Practices for Mood Management. New York: W. W. Norton & Company.

YOGA SOM EGENTERAPI

SOV UTEN TV OG PC Ikke rart ungdom er trøtte mandag morgen. Søvnmessig drar de tur/retur New York hver helg. Tekst: Ann-Mari Gregersen. Illustrasjonsfoto: pixabay.com.

– Er det noen som lurer på noe spesielt?

to av prosjektene. For de som vil fordype seg i disse, er navnene «Den store mor og barn-undersøkelsen» og «Ung i Hordaland».

Psykolog og forsker Mari Hysing fra Universitetet i Bergen ser ut over lokalet før publikumsforedraget under Schizofrenidagene. «Jeg har en 7-åring som sliter med å sove. Håper på gode råd» «Jeg jobber i barnehage, med ansvar for 14 ett-åringer» «Håper på tips for ungdommer.» «Jeg har ei på 12 som sliter»

– Det som er så spennende med barn og søvn, er at det hele tiden er i forandring fra vi blir født til vi blir gamle. Mye er felles, men selvsagt er det også aldersspesifikke ting. I starten styrer biologien, mens foreldre og baby tilpasser seg. Etter hvert etableres et fast sovemønster. Så kommer puberteten, en lur etter skolen blir vanlig for noen og i helgene forskyves døgnrytmen.

– Ok. Da har vi hele spektret, konstaterer Hysing.

NEI TIL SAMSOVING Når er søvn et problem? Hva er normalt, og hva er ødeleggende? Det er ikke alltid svarene kan være kategoriske. Men er noe problematisk for deg, er det hjelp å få. En må prøve seg frem til hva som fungerer, for alle tilfeller er unike. Fra småbarnsfasen er det viktig med tilrettelegging, faste rammer og å hjelpe barnet til å finne søvnen selv. En må minske ytre hjelp, og også innfinne seg med at det blir verre før det blir bedre.

SØVN I FORANDRING De neste 45 minuttene brukes til en rask og effektiv gjennomgang av spebarn, barn og unges behov. Noen svar blir gitt fra forskningens verden, andre fra hennes egen. – Jeg har tre barn selv, på 5, 10 og 13 år. Så jeg har også hatt perioder med lite søvn og gjort noen feil i boka. For alt er jo lett i teorien.

– Våre undersøkelser viser at risikofaktorer ikke er amming, men samsoving. Dette opprører mange, men tallene viser at det øker risikoen for hyppige oppvåkninger senere. Å være avhengig av voksne for å sove, er ikke ideelt.

Hysing har bred erfaring fra klinikk-arbeid. Både med premature barn, små barn og ungdommer. Hun har sett de flest tenkelige utfordringer. Nå er Hysing fulltidsforsker, og resultatene det fortelles fra er fra

Mari Hysings beste tips er å lage en oversikt over barnet eller ungdommen søvn før en starter med å endre adferd.

– Da har unge som oppdrag å bekymre seg på dagtid, når de er opplagt og har tid. Da viser det seg ofte at ting ikke er så farlige likevel. På kveld er subsitutter som lydbok og musikk ikke ønskelig. Det føles som det virker, men forskningen støtter ikke dette. Da er vi tilbake til tiden med små barn. Det er nemlig ønskelig at de unge også klarer å sove uten ytre hjelp. ■

– Ofte ser en ting en ikke er bevisste på. Start en dag hvor dere er opplagte og motiverte. Og ikke etter en ferie, der søvnen ofte er satt mye ut av rytme.

10 TIMER FOR 10-ÅRINGER Foto: faksimile: www.uib.no

Hos noen kan søvnvanskene starte i tidlig pubertet, rundt 10–11-årsalderen. Her trenger de 9–10 timers søvn, mens fra 16 år holder det med 8–9 timer. – Mange unge sover derimot bare 6,5 time i hverdager og 8,5 i helger. De drar altså tur/retur New York hver helg. Med konstant underskudd på søvn, og med jetlag, er de klare for skole hver mandag. Bare 13 prosent av jentene sier for eksempel at de ikke er trøtte på man dager. Årsakene er flere, men elektronikk er en tidstyv. Alt fra chatting til bildemeldinger kan forsterke negative tankemønstre, og videre gi krisemaksimering og bekym ringer. Alt dette kan lede til dårligere psykisk helse.

Det forskes mye på søvn i Norge. Mange unge sliter med søvn, og får for lite av den. Mari Hysing anbefaler at det innføres leggetid, slik at de unge ikke skal være de siste i seng i familien.

MARI HYSING (1976) Psykolog og forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge ved Uni Helse Bergen. Disputerte i 2010 med avhandlingen «Mental health in children with chronic illness».

INNFØR LEGGETID Et råd er å ha mobil, pc og tv ute av rommet en periode. Felles kjøreregler i huset og fast leggetid vil hjelpe. Hysing er ikke tilhenger av at det er de unge som legger seg sist i familien. Mari Hysing har for noen også innført bekymringshalvtimen.

Forsknings-/kompetanseområder, søvn hos barn, psykisk helse hos barn med kronisk sykdom, nevropsykologi, helsepsykologi. Les mer på helse.uni.no.

Redd for terror? Terrortrusler er blitt en del av den norske virkeligheten. For noen blir redsel til angst. HvordanÂ kan vi mestre en hverdag med stadige trusler?

Tekst: Elisabeth Rongved. Illustrasjonsfoto: istockphoto.com og gratisography.com.

«Terrorhandling planlagt i Norge.» «Frykter norske terrorister.» «Ber publikum være årvåkne.» Store avisoverskrifter vekket sommersløve nordmenn fra dvalen i slutten av juli. Et terrorangrep på norsk jord skulle være under planlegging. I høst kom nok et budskap: Det er reell sannsynlighet for et terrorangrep på norsk jord i løpet av det neste året. Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner har gjort oss upopulære blant utenlandske terroristgrupper. Og mens mange greier å trekke på skuldrene og tenke «det skjer ikke meg», gjør slike trusler at noen av oss blir redde. En av dem som ikke greier å legge vekk redselen når media melder om terrortrusler mot Norge, er blogger og småbarnsmor Trine Lise Jacobsen (28).

VERDEN RYKKER NÆRMERE «Jeg har satt barna til denne verden for å ta vare på dem, beskytte dem mot det som er vondt, trøste dem om de har vondt eller vonde drømmer. Og jeg kjenner angsten griper et godt tak i halsen og brystet, klemmer det sammen så det er så vidt jeg kan puste, og tårene presser på, for tenk om det skulle skje dem, meg eller mannen noe?» skrev Jacobsen på bloggen sin 24. juli.

Blogger og småbarnsmor Trine Lise Jacobsen (28). Foto: privat

oppleves vanskelig å legge dem bort. Dette kan raskt føre til at søvnen blir dårlig og at man begynner å unngå situasjoner som trigges av bekymring, sier psykolog og stipendiat Sverre Urnes Johnson ved Modum Bad og Universitetet i Oslo. Urnes Johnson, som er spesialist på angstlidelser, har aldri møtt Trine Lise Jacobsen, og uttaler seg på generelt grunnlag.

– Da det planlagte terrorangrepet ble varslet i som mer, ble jeg redd for at det skulle skje noe med barna eller oss alle. Man ser jo hvordan krig og terror skjer i andre land, med selvmordsbombere, bilbomber og eksplosjoner på tog. Tenk om en eller flere av oss hadde vært i nærheten, om noe sånt hadde skjedd i Norge, sier hun.

– Å unngå spesifikke situasjoner fordi man er redd for hva som kan skje, gir næring til bekymringene. I tillegg vil et bekymringsfokus raskt føre til at man er på vakt. Oppmerksomheten rettes mot farer i stedet for nøytrale stimuli. Hvis man bekymret for terrorister, skanner man omgivelsene etter ting som bekrefter bekymringen, og legger gjerne merke til alle mennesker som kan virke litt skumle. Slik oppstår en ond sirkel hvor søken etter trusler og økt bekymring forsterker og opprettholder angsten, beskriver Urnes Johnson.

Jacobsen, som har tre barn mellom 1 og 6 år, be skriver seg selv som en «hønemor», og sier hun har blitt mer bekymret etter at hun fikk barn. Familien bor i Vestfold, og unngikk turer til Oslo og til store kjøpesenter i de aktuelle sommerdagene.

«IKKE VÆR REDD»

– Jeg unngikk steder med mange mennesker på ett sted, for fra andre land har vi jo sett at terroristenes mål er steder med mange mennesker. Vi voksne klarer alltids å passe på oss selv. Men når man har barn, slår morsinstinktet og urinstinktene til. Når man har en terrortrussel hengende over seg, så blir man litt ekstra var og beskyttende. Men jeg vil ikke vise barna at jeg er redd, poengterer hun.

For myndighetene har det vært viktig å unngå panikk. – Det er viktig at det ikke spres unødig frykt. Dette er ikke en konkret trussel, sa medlem i Utenrikskomiteen på Stortinget, Per Sandberg (FrP), til Aftenposten i oktober.

FRA BEKYMRING TIL ANGST

For Jacobsen er slike innspill vanskelige å forholde seg til.

– Det er normalt å bli engstelig når myndighetene kommer med slike varsler. Etter terrorangrepet på Utøya fikk vi nordmenn erfare at det utenkelige faktisk kan skje også her. Det er et problem dersom man merker at bekymringene tar overhånd og at det

– Jeg synes det blir litt spesielt å si at vi ikke skal være bekymret, men at det er greit å være litt på vakt. Da tenker man gjerne: «Vet myndighetene mer enn de sier?» Jeg føler jeg må prøve å få kontroll på

situasjonen, og vite til en hver tid hvor familien min er. Det hadde kanskje vært litt deilig å klare å ta avstand fra truslene, men det ligger ikke i min natur, sier Jacobsen. Hun tror hun hadde greid å venne seg til det dersom terrortrusler ble en del av hverdagen. – Jeg hadde nok funnet en måte å få livet til å gå sin vante gang. Men jeg hadde nok alltid sjekket både to og fem ganger hvor nærmeste nødutgang var. Jeg hadde nok heller ikke tatt så mye tog, eller oppholdt meg i store byer og på store senter så altfor mye.

BEHOVET FOR KONTROLL Mennesker har en tendens til å søke kontroll i tilværelsen. Bekymring oppstår ofte når man opp lever tap av kontroll, bekrefter psykologen. – I vår kultur er det sett på som viktig å være «føre var» og utføre forskjellige risikoberegninger for å være på den sikre siden. Dette er imidlertid vanskelig når trusselen er lite spesifikk, som med den overhengende terrortrusselen. Hvem skal vi egentlig være på vakt mot? Muslimer? Den ustabile naboen? Høyreekstreme?, spør psykologen retorisk. Faktum er jo at vi ikke har mulighet til å kontrollere alt. En parallell kan være når vi setter oss i bilen og kjører på motorveien. Siden du selv styrer bilen, kan du tenke at du har kontroll, men i realiteten har du jo bestemt deg for å stole på alle andre i trafikken også. Urnes Johnsen mener det er viktig at myndighetene kommuniserer at man ikke skal være unødig redde. – All den tid Norge er med i NATO og deltar i inter nasjonale operasjoner, så vil vi bli sett på som en fiende av enkelte terrororganisasjoner. Som samfunn kan vi da velge hvilken vei vi skal gå: Myndighetene kan sette i gang flere sikkerhetstiltak og oppfordre befolkningen til å være stadig mer på vakt. Eller vi kan velge å stole på at vi har ansvarlige myndig heter og handlekraftige politikere, og ellers tenke at de fleste mennesker er gode, og at Norge er et trygt land å bo i til det motsatte er bevist. De to ulike måtene å forholde seg til verden på vil gi ulik grad av angst. ■

Er du redd? Her er psyko logens råd: Psykolog Sverre Urnes Johnson er dobbelt kompetansestipendiat ved Modum Bad og Universitetet i Oslo, og spesialist på angstlidelser. Han har følgende råd til deg som bekymrer deg mye:

1. Bekymring blir en lidelse når du opplever bekymringene som overdrevne og ukontrollerbare, gir deg fysiske symptomer, fører til unngåelse og fører til nedsatt funksjonsnivå. 2. Opplever du at du er mer redd enn andre og for eksempel er borte fra jobb eller ikke får sove som følge av bekymringene, bør du søke hjelp hos en psykolog. 3. Spør deg selv når du kjenner bekymringen komme: «Hva er det jeg driver med nå?» Forsøk å skape distanse til bekymringen og sette ord på det du er redd for. Bekymringer er tanker – ikke virkelighet. 4. Spør deg selv hva målet ditt med å bekymre deg er. Mange vil svare at de vil være forberedt dersom noe skal skje. Et naturlig oppfølgingsspørsmål er da: Er du sikker på at du bekymrer deg for de rette tingene? Da vil de fleste innse at dette kan man aldri vite. Det gjelder å innse at man ikke kan kontrollere alt. ■

Tok liten ære for stor heltedåd Nic Waal (1905–1960) er viden kjent for sitt banebrytende arbeid innen barneog ungdomspsykiatrien i Norge. Hennes heltemodige innsats under krigen er det langt færre som kjenner til. Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Foto: Faksimile: www.lds.no.

En kald novembernatt i 1942 får Nic Waal en kryptisk melding via telefon: «Det er de små pakkene som skal hentes denne gangen,» sier en stemme i andre enden av røret. Den unge legen og småbarnsmoren fra Oslo er involvert i motstandsarbeid og skjønner straks hva beskjeden betyr; i natt skal nazistene hente jødiske kvinner og barn for å deportere dem til dødsleirene i Tyskland og Polen. Nic vet at hun må handle raskt. Hun får varslet sin venninne Nina Hasvold, som er bestyrerinne på det jødiske barnehjemmet i Holbergs gate. Nic kaster på seg noen klær og setter seg i bilen tilhørende Oslo legevakt – som lege har hun tilgang på både bil og bensin – og kjører avgårde.

at tyskerne er i ferd med å sette opp en veisperring. Hun har bilen full av jødiske barn, og vet at om hun stanser nå vil de bety slutten for dem alle. Hun gir full gass, og kjører forbi. Det blir avfyrt skudd, men ingen kommer til skade. Nic avleverer de yngste barna, og kjører tilbake for å hente de eldste. Men denne gangen velger hun en annen rute. Ved morgengry, bare få timer senere, banker Gestapo på døren til barnehjemmet. Men leiligheten er tom. Datoen er 26. november og 532 jødiske fanger føres ombord i «Donau». 302 menn, 188 kvinner og 42 barn. Bare ni voksne menn overlever.

BEMERKELSESVERDIG

DRAMATISK FLUKT

Nic Waal, eller Caroline Scweigaard Nicolaysen, som var hennes døpenavn, var blant landets første barnepsykiatere og omtales ofte som barneog ungdomspsykiatriens mor. Internasjonalt er hun kjent som elev av den østerrikske psykoanalytikeren Wilhelm Reich. Nic Waal var en bemerkelsesverdig kvinne. Hun var sterkt engasjert, og beskrives ofte som pågående, på grensen til aggressiv, men samtidig svært sensitiv. Hun slet livet gjennom med depresjoner og psykosomatiske lidelser. En vanskelig situasjon rent menneskelig, men en styrke i møte med pasientene. Nic Waal hadde en helt spesiell utstråling. Som ung ble hun portrettert i tre norske romaner; «Syndere i sommersol» og «En dag

Omtrent samtidig, i Holbergs gate 21, blir 14 barn i alderen 10 til 14 år vekket av Nina Hasvold. Hun ber dem være musestille og kle på seg i en fart. De må ta på seg to av alt, sier hun. To truser, to bukser, to gensere. De må ta skoene i hånden og liste seg ned baktrappen – for i leiligheten under bor en kvinne med nazisympatier. Blir de oppdaget, kan det få skjebnesvangre følger. Ute på gaten venter Nic. Hun skal kjøre barna til en annen venninne, Gerda Tanberg på Ullern, hvor barna skal ligge i dekning. Det er ikke plass til alle i bilen, men Nic og Nina stuer først sammen de yngste i bilens baksete. Når de kommer til Majorstua ser Nic til sin store forferdelse

i oktober» av Sigurd Hoel og «Underveis» av Helge Krog. Som skikkelsen «Evelyn» i «En dag i oktober» tegner Hoel et bilde av en vakker, selvstendig, intelligent og sårbar kvinne, som i utpreget grad evnet å vekke forelskelse hos menn og sjalusi hos kvinner. Nic Waal og Sigurd Hoel var gift i 9 år. Og som privatpraktiserende lege i Oslo på slutten av 30-tallet ble hun gjenstand for en Chat Noirvise: «Fru Nic Hoel har psykoanalysert meg, har ‘a psykoanalysert deg?».

del i en annen, mens hun hele tiden i sitt yrkesliv gikk inn i andre menneskers personlige konflikter. I 1954 druknet hennes tredje ektemann Aleksander Helju i en båtulykke der hun selv bare med nød og neppe overlevde. Nic Waal døde av hjerteslag 1960, bare 55 år gammel. Hun tok lite ære for sin innsats under andre verdenskrig, men fikk æresbevisningen «Righteous Among the Nations» sammen de andre som bidro til å redde barnehjemsbarna ut av Norge i 1942. ■

MOTSTANDSKVINNE Episoden med det jødiske barnehjemmet var ikke den eneste gangen Nic Waal utviste stort personlig mot i farefulle situasjoner. Under den tyske okkupasjonen var hun aktiv i motstandsbevegelsen sammen med sin daværende ektemann Jacob Wessel Waal. Ekteparet hjalp blant annet motstandsfolk over grensen til Sverige. Hun ble flere ganger arrestert av tyskerne; siste gang ble hun fengslet og satt på Grini oktober 1943 til mai 1944. Sønnen Helge Waal beretter i sin biografi om moren at det er indikasjoner på at Nic Waal utførte bankran for å finansiere motstandsbevegelsen!

• Født i Oslo i 1905, døde i 1960. Foreldrene var Major Vilhelm Bernhoft Nicolaysen (1866–1929) og Anna Horn (1872–1933). • Gift tre ganger: Sigurd Hoel fra 1927 til 1936. Jacob Wessel Waal fra 1937 til 1947. Aleksander Helju fra 1951 frem til hans død i en tragisk drukningsulykke i 1954. To barn, Helge og Berit, fra ekteskapet med Jacob Wessel Waal. • Startet Norges første institutt for barnepsykiatri; Nic Waals Institutt.

FØLSOM

Kilder: Artikkel i Tidsskrift for den norske legeforening av Jon Lange: Nic Waal – norsk barneog ungdomspsykiatris mor, Norsk biografisk leksikon og sønnen Helge Waals bio grafi om sin mor: «Det urolige hjertet» (Pax, 1991)

Nic Waals liv var preget av at hun var et følsomt menneske som modig gikk inn i sin tids spenninger: Hun vokste opp under én verdenskrig og tok aktivt

FAGARTIKKEL

MORD, SCHIZOFRENI OG OXFORD ENGLISH DICTIONARY Kirurgen William Chester Minor (1834–1920) var en av de viktigste bidragsyterne til Oxford English Dictionary; den store oversikten over det engelske ord og språk. Det uvanlige var at han hadde begått mord og satt innesperret på sinnssykeasyl alle årene han korresponderte med redaktør James Murray.

Tekst: Hans-Jørgen Wallin Weihe.

or generasjoner av forskere har Oxford English Dictionary vært et helt nødvendig oppslagsverk. Selv om vi i dag i stor grad bruker nettet er fremdeles Oxford English Dictionary den autoritative kilden til riktig bruk av engelske ord. William Chester Minor blir anerkjent som en viktig bidragsyter, kanskje den viktigste, i forordet til oppslagsverket. Minor står nevnt blant andre forskere og er omtalt med sin akademiske tittel doktor. Den første utgaven tok over 70 år å produsere, var på 12 store bind og ble ferdig i 1928.

DR JAMES MURRAY OG DR. WILLIAM CHESTER MINOR Jeg tar med historien rundt det første møtet mellom redaktøren for oppslagsverket og Dr. Minor. Den viser noe om forventningen til forskeren og erfaringene med den akademiske kontakten med ham. En kald høstaften i 1896 reiste den høyt anerkjente språkforskeren Dr. James Murray med tog fra Oxford til en liten landsby som heter Crowthorne i Berkshire. Som redaktør for Oxford English Dictionary hadde han i over 20 år korrespondert med Dr. Minor og regelmessig invitert ham til universitetet i Oxford. Svaret på invitasjonene hadde alltid vært at Minor dessverre var forhindret. Han beklaget hver gang, men det var ikke mulig for ham å reise.

Fagartikkel

På slutten av 1890-årene var oppslagsverket nesten halvferdig. Murray ønsket å takke sin gode hjelper, å treffe ham og naturligvis å diskutere faglige utfordringer framover. Han hadde telegrafert til Dr. Minor og fått instrukser om reisen. Han ville bli møtt på stasjonen. Da han kom frem sto det en uniformert kusk, hest og vogn og ventet. Turen fram gikk unna på under en halvtime. En lang allé med poppeltrær førte fram til en ruvende murbygning. En tjener viste ham opp til et stort rom fullt av bokhyller. Bak en blankpusset mahognipult reiste det seg en velkledd mann. Dr. Murray hadde forberedt seg på hvordan han skulle møte Dr. Minor. Han strakte fram hånden og sa; «God kveld til Dem Sir, jeg er Dr. James Murray fra London Filologiske Selskap og redaktøren for New English Dictionary. Det er en stor ære og glede for meg etter så lang tid til slutt å treffe Dem – De er min mest flittige og nøyaktige hjelper, Dr. W. C. Minor?» Det ble en kort pause, mannen bak pulten kremtet; «Jeg beklager, men det er ikke meg. Det er på ingen måte som De tror. Jeg er direktøren for Broadmoor asyl for kriminelt sinnssyke. Dr. Minor er her, men han er pasient. Han har vært pasient hos oss i over

20 år og er av dem vi har hatt her lengst. Han har begått mord. Han er sinnssyk.»

påstått at brennemerkingen av desertøren utløste den psykiske lidelsen; «it drove him mad».

Møtet var ikke akkurat slik, men det var slik det ble husket og formidlet i pressen, og det er riktig at Murray lenge var uvitende om bakgrunnen til Dr. Minor. Det er også riktig at de traff hverandre for første gang på sykehuset. Det skulle bli mange og gjentatte besøk, med lange diskusjoner og etter hvert et tett og nært vennskap mellom to menn som delte en altoppslukende interesse for språk.

DEN GODE LEGE

OPPVEKSTEN Dr. Minor vokste opp i en misjonærfamilie og ble født på Ceylon. Moren døde tidlig. Faren tok seg ganske raskt en ny hustru. Det kom nye barn og flere av dem døde tidlig – det var ganske vanlig med mange barnedødsfall på den tiden. Minor fikk god skolegang trass mye reising under oppveksten. Han lærte seg også tidlig flere språk. Da han ble tretten ble han sendt tilbake til USA. Det tok seks år før resten av familien kom hjem. I februar 1863 ble Minor uteksaminert fra Yale Medical School. Han hadde spesialisert seg innen komparativ anatomi og var utdannet som kirurg fra et av USAs mest prestisjefulle medisinske studiesteder.

En del av journalene skrevet av Dr. Minor eksisterer ennå. De dokumenterer at han var en dyktig lege, han førte nøyaktige journaler og hadde velbegrunnede diagnoser. Dette var ingen selvfølge, han var faktisk i dårlig selskap. Mange av dem som fikk jobb som leger under krigen var totalt inkompetente. Minor fortsatte i US Army etter krigen og i 1866 hadde han grad av kaptein. Han fikk attester for å være en fremragende forsker, med en svært høy etisk standard.

FRA DEN MERKELIGE TIL DEN SYKE Gradvis begynte han imidlertid å vise en merkelig atferd. Han ble mistenksom, begynte å gå bevæpnet, ble aggressiv og oppsøkte prostituerte. I 1868 ble han diagnostisert som mentalt syk med diagnosen «monomania». Det er en diagnose som ikke lengre brukes, men denne tilstanden går ut på at man er sykelig opptatt av et emne. I 1869 ble han diagnostisert som kronisk syk. Årsaken antok man var krigsopplevelser. I dag ville vi sagt at han led av posttraumatisk stress. Han ble innlagt, men beholdt sin militære grad og lønn – han var

KRIGSTRAUMENE Fire dager før det blodigste slaget under den amerikanske borgerkrigen – slaget ved Gettysburg 1.–3. juli 1863 – undertegnet Minor kontrakt med den amerikanske hær. Det var store tap og omfattende lemlestelser blant dem som ble såret under den amerikanske borgerkrigen. Forholdene på sykehusene bak fronten var vanskelige; for sanitetsavdelingene i kampsonen var de helt forferdelige. 360 000 nordstatssoldater og 258 000 sørstatssoldater døde. For hver enkelt som døde i kamphandlinger døde det to av infeksjoner og dårlig hygiene. Dr. James Murray. Faksimile: www.wikipedia.org

I 1864 ble Minor sendt til frontlinjen. Kamphandlingene resulterte i mange sårede, og siden de ofte foregikk i tørt buskas som tok fyr fikk mange omfattende brannskader. Det var mange deserteringer – til sammen flere titusener soldater deserterte både fra nord og sør. Det var dødsstraff for desertering, men i praksis var det ikke mulig å bruke slik straff når så mange deserterte. Mange ble brennemerket med en D for desertør. Det var kirurgens opp gave å brennemerke, og Minor ble ved ett tilfelle kommandert til å brennemerke en desertør i ansiktet. Ettertiden står igjen med at Minors opplevelser under borgerkrigen nok var belastende, men det er

Fagartikkel

Dr. Minor. Faksimile: www.bbc.co.uk

«Captain Retired». I 1871 kom han ut av sykehuset, han reiste til Boston dels for å være sammen med sin bror og dels for å treffe gode venner.

REISEN TIL EUROPA Høsten samme år reiste Minor til Europa. Han ville bort fra alt sammen. Han ville se Paris, London, Roma og Venezia. Med seg hadde han malesaker, bøker og annen bagasje. Han tok også med seg sin revolver. Høsten i London var tåkete og sur. Minor hadde med seg introduksjonsbrev og traff kjente kunstnere, men gradvis isolerte han seg. Han flyttet fra sitt hotell til et pensjonat. Der kom han med den ene merkelige anklagen etter den andre. Han følte seg forfulgt og spionert på. Klokken to om natten den 17. februar skjøt han en bryggeriarbeider, ble arrestert og dømt som sinnssyk til opphold på asyl. Saken var ganske

Fagartikkel

klar, Minor var mentalt syk og samfunnet måtte beskyttes mot ham. Under rettssaken kom det frem at han var det vi i dag vil kalle paranoid schizofren. Det var ingen tvil verken om sinnssykdom eller skyld.

OPPHOLDET PÅ CROWTHORNE – FORSKEREN I CELL BLOCK 2 Pasient nummer 742 ble innsatt 17. april 1872. Slik står det i journalen fra fengselet Crowthorne. I 2014 har Crowthorne status som spesialsykehus omgitt av murer og moderne sikkerhet. Oppgaven er den samme som i 1871, men behandlingen er preget av moderne psykiatriske metoder. I 1871 var filosofien at de innsatte skulle behandles humant, men isolert fra andre. Det var ingen forsøk på noen form for terapi, men gjennom egne økonomiske midler hadde Minor fri tilgang på bøker som han kunne bestille fra bokhandlere, og han kunne drive med akvarellmaling.

«Med seg hadde han malesaker, bøker og annen bagasje. Han tok også med seg sin revolver.» til USA. Beslutningen ble fattet av Winston Churchill. Han hadde bedt spesielt om å få saken og skar raskt igjennom. Broren i USA sørget for at han fikk plass på sykehus i USA. Dr. Murray – som nå har blitt Sir Murray – og hustru kommer for å ta farvel.

DE SISTE ÅRENE

Det første bindet av det som skulle bli Oxford English Dictionary ble publisert i 1884. På dette tidspunktet bar verket fortsatt navnet New English Dictionary. Faksimile: www.independent.co.uk

Det var fra fengselet, eller asylet, han begynte med å korrespondere med Dr. James Murray som hadde annonsert i fagtidsskrifter etter bidrag til Oxford Dictionary. Det svarte William Chester Minor på og han startet med å sende inn bidrag. Det kom en jevn strøm av dem, ofte flere brev om dagen, i over 20 år. Flere av brevene han sendte eksisterer ennå i arkivene i Oxford. De viser en meget kunnskapsrik forsker med omfattende kjennskap til det engelske språk. Korrespondansen med Dr. Murray viser også fremragende refleksjonsevne, en fantastisk iherdighet og evne til fordypning. For Dr. Murray var han en fremragende forsker og en fantastisk ressurs. Han ga ham full anerkjennelse for bidragene han kom med.

FORHOLDENE FORVERRER SEG Forholdene på Crowthorne ble lenge lagt til rette for Minors forskning. I 1895 fikk fengselet en ny direktør som gikk inn for et strengere regime. Om det var dette eller alderen som påvirket Minors helse vet vi ikke, men han ble dårligere. I 1902 skadet han seg selv og begynte å gruble religiøst.

WINSTON CHURCHILL REAGERER I 1910 ble det besluttet i det britiske justisdepartement, mot direktørens innstilling, at Minor kunne overføres

Minor forble på sykehus livet ut. Han endte sine dager på en institusjon for eldre mentalt syke, men hele tiden vekslet han mellom sykdom og penetrerende klarhet. Han etterlot sin boksamling til Oxford og ga donasjoner til sitt gamle universitet Yale og til humanitært hjelpearbeid. Presidenten til Yale skrev et takkebrev.

HVA KAN VI LÆRE AV DR. MINOR? Dr. Minors historie er en fascinerende historie om posttraumatiske stressreaksjoner og mentale lidelser, men også om evnen til å finne mening. Filologi er ikke et vanlig hjelpemiddel for behandling av mentale lidelser. I dette tilfellet var det kanskje både forskning om språk og kontakten med en forsker som verdsatte innsatsen som mobiliserte funksjonsevnen. Dr. Murray ga anerkjennelse for Minors forskning. Vi andre bør også huske ham for den. Innsatsen til Dr. Minor viser hvilke ressurser som kan finnes hos mennesker der vi lett kun ser mentale lidelser. ■ Litteratur: Claridge, Gordon (1985). Origins of Mental Illness: temperament, Deviance and Disorder. Oxford: Oxford University Press. Green, Jonathan (1996). Chasing the Sun: Dictionary Makers and the Dictionaries They Made. New York: Jonathan Cape. Murray, Elizabeth (1977). Oxford English Dictionary (OED), Caught in the Web of Words: J.A.H. Murray and the Oxford English Dictionary. Oxford: Oxford University Press. Sutcliffe, Peter (1978).The Oxford University Press: An Informal History. Oxford: Oxford University Press. Winchester, Simon (2014). The Surgeon of Crowthorne. A Tale of Murder, Madness and the Making of the Oxford English Dictionary. London: Folio Society.

Fagartikkel

Sin egen forsker – «Hvordan har du det nå?» «Er du inne i god periode?» Det hender jeg får disse spørsmålene, og da må jeg jo bare si at 95 prosent av tiden er jeg jo frisk! Utfordringen med å ha en diagnose er at en ikke ser hele mennesket, bare diagnosen.

Tekst: Ann-Mari Gregersen. Foto: Jan Inge Haga.

OFFERKRUKKE? NEI TAKK

smertefullt. Rigmor Galtung husker godt for noen år siden da hun ble dårlig og dro på legevakten. Hennes erfaring tilsa at nå trengte hun en innleggelse. En ung, eplekjekk lege med snus var ikke like sikker.

Rigmor Galtung prater både på ut- og innpust. Dette er veldig sentralt for henne. For hun har bipolar lidelse, hun er ikke bipolar. Hun har ikke lagt seg i en offerkrukke. Vi møter komikeren, vernepleieren og forfatteren rett etter innlegget hennes på Schizofrenidagene. «Må det ha evidens for å virke», var overskriften. Da Galtung var 11 år, fikk hun angst. Som 20-åring møtte hun depresjonen. Mange års erfaring med sykehus, legevakt, innleggelser, leger, terapi og medisiner gjør at hun har mye på hjertet.

«Nei, du er ikke i nærheten av å være dårlig nok.» «Jeg har vært innlagt flere ganger, og skrevet bok om min egen lidelse. Har du lest den?» «Nei, det trenger jeg ikke. Har vært borti hundrevis av bipolare lidelser. Men jeg kan legge deg inn dersom du i noen år fremover går på DPS.»

– Hvem kan få lov til å definere hvem du er? Forskere, leger, andre hjelpere? Kan vi forske på mennesker og generalisere på opplevelser, hvem de er? Jeg tviler. Jeg er ikke imot forskning og medisinering, men du kan generalisere så mye at det ikke er et menneske igjen. Jeg lever med min lidelse, men er ulik alle andre.

Det ble ikke noe av. Og for Galtung er det stadig mer viktig å høre på seg selv, forske på seg selv og utdanne seg selv.

PILLER OG VEKT

EPLEKJEKT PÅ LEGEVAKTEN

– Jeg provoserer sikkert mange med det. Jeg er ikke forsker, men har erfaring som vernepleier med å jobbe

Å ikke bli hørt eller trodd på egen erfaring, er

Scenen er Rigmor Galtungs hjem. Hun holder foredrag, og nå jobber det knallhardt med en ny forestilling kalt «Tur/retur knestående». Som ja, handler om psykiatri med en humoristisk vinkel.

med syke og vært syk selv. Men mange forskere har ikke vært i felt på 20 år, og mange har heller ikke jobbet noe særlig med seg selv. Personlig hadde jeg nytte av samtaleterapi som yngre. Jeg ble kjent med meg selv, og trengte medisiner. Men trenger jeg det hele livet? Jeg er usikker, og det mener jeg at jeg skal få lov til. 30 kilo har jeg gått opp siden starten. Neida, det er ikke beviser for at det er pillene dine, svarer legene. Selv om jeg går ned i vekt med en gang jeg slutter. Så hvordan kan andre ha erfaring på ditt liv?

«Jeg er ikke imot forskning og medisinering, men du kan generalisere så mye at det ikke er et menneske igjen.» 48

Rigmor Galtung nekter å kalle oppturene sine for mani. – Jeg har en evne til å kjenne vanvittig glede over tilværelsen!

«Noen i bransjen er nok redd depresjonen min, men dette er gjerne folk som selv sliter.» – Jeg kunne jo ikke forholde meg til dem ut fra hva jeg hadde lest, men hvem de var som mennesker. I møte med dem, som jeg var på talerstolen og som komiker, er jeg meg selv. Jeg forsøker å være autentisk og sann. Selv om hun har vært både pasient og jobbet i psykiatrien, er det komikerfaget som ligger hennes hjerte nært. Nå ryktes det om et comeback. Eller, helt borte har hun jo aldri vært. Foruten foredrag hvor hun har brukt komikken, har Galtung jobbet underveis med ting som barne-tv og dubbing. Nå er komikeren klar for det harde arbeidet som kreves for å lage en bra forestilling.

For Rigmor Galtung har mange ting vært nyttige. Hun ser det som sentralt å integrere kropp, psyke og sjel. God nytte har hun blant annet av meditasjon fra Egypt. 45-åringen er glad det åpnes opp for å forske på alternative metoder.

DEPRESJON Tittelen blir «tur/retur knestående», og den tar for seg psykisk helse.

MØTER HVER SOM DE ER Som vernepleier og erfaringskonsulent møtte hun mange med ulik bakgrunn, noen hadde rusproblemer, andre en felles psykoselidelse.

– Det er viktig for meg å si noe om at «vanlige» mennesker trenger å høre det jeg har på hjertet. Derfor jeg lager forestillingen med humor. Da blir

RIGMOR GALTUNG Født 1969 Komiker, skuespiller, foredragsholder og vernepleier Særlig kjent for sine imitasjoner, spesielt av Gro Harlem Brundtland Forfatter av boka «Fullt lys og stummende mørke»

«Jeg lever med min lidelse, men er ulik alle andre.»

Jobber nå med ny forestilling «Tur/retur knestående»

det lettere og mindre «farlig» å nå folk med et seriøst tema på den måten. Friskliggjøring, normalisering og antistigma er drivkreftene for det jeg gjør. Da Galtung ble syk, var hun redd for å fortelle om det. Skam spilte inn, og hva ville bransjen si? Ville hun miste jobber? – Det skjedde jo ikke, og mange har vært veldig støttende. Noen i bransjen er nok redd depresjonen min, men dette er gjerne folk som selv sliter. Men slik er det. Livet i seg selv er sterkt, og kreativiteten min kommer fra livet mitt. Min egen depresjon kan komme. Da blir jeg redd for alt mulig, også at jeg ikke får til å stå på scenen. Men det går jo over.

MINDRE FLINK PIKE Rigmor Galtung er derimot ikke redd for å prøve nye ting og nye fagfelt. – Jeg utvikler meg hele tiden, og tar meg selv inn i det i nye også på scenen. Jeg prøver å være autentisk, og her og nå-basert på scenen. Privat er jeg mindre opptatt av å være flink pike, men forsøker mer og mer å være i verden som meg selv. Generelt synes jeg at trenden på akkurat det er i ferd med å snu faktisk. Men klart, mange våger fremdeles ikke være ærlige med seg selv og omverden om hvordan de faktisk har det. Så det er viktig å «se» andre, og være direkte med andre. Selv om scenen står henne nært, slipper likevel vernepleieren i henne også ut. – Jeg vil gjerne holde foredrag i skolen, og jobber med et opplegg for å nå ut til 1000 skoler. Mange barn og unge er pårørende, og det er vanskelig for dem å snakke om det. Mitt bidrag vil være å ufarliggjøre innleggelser, psykoser og det som følger med. For selv om jeg har en lidelse selv, så føler jeg meg ikke unormal. Stort sett funker jeg bra, jeg! ■

Foto: Stein-Erik Karlsen

Vonde følelser, men også tro og håp Tekst: Carsten Flo.

«Under snøen spirer solen» er en sår, vakker og sterk diktsamling med ord om livets skjørhet. Versene smyger seg inn under huden, og drar leseren inn i et univers med beskrivelser av kreft på godt og vondt. Forfatteren spiller på et følelsesmessig stort register.

– Diktsamlingen ble til fordi mor, venner og bekjente har berørt meg med sin sykdom. Jeg håper diktsamlingen blir godt mottatt, og at diktene kan gi noe til andre som rammes av kreft, til deres pårørende, venner og etterlatte. Jeg håper den speiler tro og håp i tillegg til de vonde følelsene som tap og fortvilelse.

Målfrid J. Frahm Jensen er aktuell med sin femte diktsamling, Under snøen spirer solen. Hun debuterte med diktsamlingen Spor i menneskeland i 2001. Videre har hun gitt ut Livets bølger (2003), Gjennom ord (2007), og Når vi forstår (2009).

– Kanskje er diktet «Under snøen» representativt for diktsamlingen: under snøen spirer solen vekker varsomt frøene fra i fjor kjøttmeisen synger i speilet fra en vinter ■

– «Under snøen spirer solen» er i sin helhet viet kreft. Den gir et godt bilde av den følelsesmessige berg- og dalbanen mange opplever når de får kreft, forteller Jannicke Haugan, daglig leder i Kreftomsorg Rogaland. En av tre personer rammes direkte av kreft, i tillegg rammes familie og venner indirekte. – Av tre som rammes, går det godt med to, forklarer Haugan for å understreke at det finnes håp selv om man overveldes av håpløshet.

SAVNER MOREN Forfatterens mor ble rammet av kreft i 2000. Hun kjempet en lang kamp med opp- og nedturer. Hun var sterk, livsglad og hadde et enormt pågangsmot. Hun døde dessverre i juni 2012. – Jeg har savnet henne hver dag siden, forteller Målfrid J. Frahm Jensen, som selv har kjent på frykten da legen fant en kul i lungen hennes. Heldigvis holder den seg i ro.

HERTERVIG AKADEMISK

788282 172042

SORG – KJÆRLIGHETENS PRIS ER SORGEN. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke-troende, og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Hertervig Akademisk Forlag

I S B N 978-82-8217-204-2

HERTERVIG

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Marie Smith-Solbakken er historiker og instituttleder ved Instituttet for Kultur- og Språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hans-Jørgen Wallin Weihe er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. Begge er forfattere og forskere involvert i spørsmål som spenner fra det historiske og til det samfunnsvitenskapelige og praktisk fellesmenneskelige utfordringer.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

DEPRESJON

DEPRESJON Einar Kringlen professor i psykiatri

Einar Kringlen

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. Han har vært professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling fra 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennom tidene fra 2007. Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011.

I S B N 978-82-8217-200-4

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

788282 172004

Boken er tilegnet Nina Aarhus Smeby som gjennom sitt virke som sykepleier har utmerket seg ved å rette det faglige fokus mot de mest sårbare pasienter, deres familier og spesielt mot barna. Hun har gjennom sitt engasjement inspirert og motivert både pasienter, familier og helsearbeidere. Det er et håp om at dette festskriftet skal fungere som en veileder og et hjelpemiddel for nybegynnere og erfarne helsearbeidere både innenfor somatisk og psykisk helsearbeid.

788282 161275

Hertervig Forlag

I S B N 978-82-8216-127-5

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

I boken presenteres kapitler som er skrevet av klinikere og forskere som er toneangivende innen sine fagområder. En av helsepersonellets sentrale oppgaver er å bistå både enkeltindividet og familien til å håndtere krisen de står overfor uavhengig av diagnose. Kapitlene synliggjør hvordan profesjonell kunnskap og kompetanse kan bidra til å lindre lidelse og mobilisere individets og familiens ressurser.

Det sårbare mennesket

Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at utfordringer i livet oppleves som vanskelige. Bokens sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet. Både i sykdom og helse gjennom hele livsløpet er individet utsatt når en krise rammer. Familien har en sentral plass som støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær og kjær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med medmennesker i krise.

Det sårbare mennesket Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

Forfattere: Hans-Jørgen Wallin Weihe og Marie Smith-Solbakken Utgitt 2012

DEPRESJON. Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon. Forfatter: Professor dr. med. Einar Kringlen Utgitt 2012

– Det er ikke så rart at han er sliten, uopplagt og interesseløs. Han er jo så gammel, og har jo så mange sykdommer som fører til smerter. (FRA BOKEN) “Depresjon hos eldre” gir en god og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. Boken viser hvordan psykologiske, sosiale og biologiske faktorer spiller en rolle når depresjon oppstår sent i livet. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel er det få som får riktig diagnose og nødvendig behandling. Årsakene til det er flere. Ofte bortforklarer den eldre selv, pårørende og helsepersonell tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange eldre vet derfor ikke selv at de har depresjon. Noen føler håpløshet, og tenker at det ikke finnes behandling som kan hjelpe, mens andre oppsøker hjelp og blir møtt med mangel på forståelse i hjelpeapparatet. Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi, og boken vektlegger en biopsykososial modell for forståelse av dette fenomenet. Boken gir praktiske råd til alle som har omsorg for eldre, helsepersonell, hjelpetjenester, og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

DET SÅRBARE MENNESKET. Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at ut fordringer i livet oppleves som vanskelige. Sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet, både i sykdom og helse gjennom hele livet er individet utsatt når en krise rammer. Familien er sentrale støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med mennesker i krise.

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Lotte er åtte år og stort sett akkurat som alle andre jenter på åtte. Det er bare en liten ting – en liten loppe som av og til fyller hele Lotte. Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker? «Det er vanskelig å være Lotte når Lotte-Loppe våkner. Da kommer det stadig nye tanker i hodet. Nye tanker, nye ideer, nye ting å gjøre. Hva var det egentlig jeg skulle nå? Jeg glemmer så lett når Lotte-Loppe lager liv.»

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykologspesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Fra 2010 til 2013 var hun tilsluttet Habit Reversal Training-teamet ved ABUP. Siden 2013 har hun Knut Engedal jobbet ved DPS Solvang, døgnpost for voksne. Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ADHD.

DEPRESJON HOS ELDRE

nytt Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning. En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg er en del av livet. Vi kan aldri fjerne eller behandle bort sorg, men forfatterne har som mål at boken kan bidra til innsikt og åpenhet rundt sorg som en felles menneskelig utfordring vi alle vil kunne bli berørt av.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Aktuell litteratur fra Hertervig Forlag Sorg er kjærlighetens pris. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke troende og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Lotte-Loppe

Knut Engedal (f. 1946) er spesialist i psykiatri med fordypning i alderspsykiatri, og professor emeritus i psykogeriatri ved Universitetet i Oslo. Før han gikk av med pensjon i 2013, var han ved siden av sin professor tjeneste, fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Som forskningsområde har Engedal hatt spesiell interesse for demens – spesielt Alzheimers demens og kombinasjon av depresjon og demens. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler, og skrevet og bidratt til flere fagbøker.

– for sånn er det å ha ADHD Gro Merete Grønvold Eilertsen

Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund og Ida Maria Mustad

Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand. «Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

DEPRESJON HOS ELDRE

Forfattere: Liv Nilsen, Karen L. Kautzman Bjøro, Ellen Wego og Inger Schou Bredal Utgitt 2010

– Psykologisk Hertervigog biologisk forståelse og behandling

Bestill på www.psykopp.no

fra Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning og Hertervig Forlag

Guro Hanevold Bjørkløf Guro Hanevold Bjørkløf (f. 1971) er fagsjef demens i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (siden 01.10.14). Hanevold Bjørkløf er klinisk psykolog og spesialist i klinisk gerontopsykologi, og PhD-stipendiat ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. De siste ti år har hun arbeidet ved alderspsykiatrisk poliklinikk og sengepost ved Ullevål universitetssykehus og psykiatrisk avdeling, Lier, Vestre Viken, hovedsakelig med utredning og behandling av eldre personer med demens og depresjon.

Depresjon hos eldre

Lotte-Loppe

Depresjon hos eldre

Lotte-Loppe

– psykologisk og biologisk forståelse og behandling

– for sånn er det å ha ADHD Forfatter: Gro Merete Grønvold Eilertsen

Forfattere: Knut Engedal og Gro Hanevold Bjørkløf

Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker? Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen. Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand. «Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

Denne boken gir en grundig og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel stilles det sjelden riktig diagnose i denne gruppen, men det finnes god hjelp å få for dem som blir sett. Depresjon hos eldre kan være vanskelig å gjenkjenne. Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi. I boken er det lagt vekt på hvordan psykologiske, sosiale og biologiske faktorer spiller en rolle når depresjon oppstår sent i livet. Den belyser også hvordan diagnosen kan overses. Ofte bortforklarer de eldre selv, pårørende og helsepersonell, tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange vet derfor ikke selv at de har depresjon, eller gir opp å søke hjelp etter å ha blitt møtt med manglende forståelse i hjelpeapparatet. «Depresjon hos eldre» er skrevet for å øke forståelse og kunnskap hos alle som har omsorg for eldre. Den gir også praktiske råd til helsepersonell, hjelpetjenester og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

Leve mer, gruble mindre! Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stressmestring for unge Forfatter: Kjersti B. Tharaldsen

– Det er ikke så rart at han er sliten, uopplagt og interesseløs. Han er jo så gammel, og har jo så mange sykdommer som fører til smerter. (FRA BOKEN)

Leve mer, gruble mindre er skrevet for og til ungdommer og unge voksne for å lære dem å være mer til stede i egne liv, og slik takle livets mange utfordringer bedre. Leve mer, gruble mindre! er basert på mestringskonseptet Oppmerksom mestring som presenterer oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et hensiktsmessig utgangspunkt for å styrke egne mestringsevner. Etter en presentasjon av oppmerksomt nærvær vil du lære hvordan du kan takle

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

ANSATTE

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Telefon 51 93 88 00 Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

HERTERVIG AKADEMISK

Elin Skogen, daglig leder elin@psykopp.no Patrik Wallgren, markedssjef patrik.wallgren@psykopp.no Iselin Kleppestø Thorsen, redaktør iselin@psykopp.no Aida Naqasha, konferansekoordinator aida@psykopp.no Natalia K. Vines, sekretær post@psykopp.no Mette HERTERVIG Rørosgaard, regnskapssekretær mette@psykopp.no Lise Hetland, informasjonsmedarbeider lise@psykopp.no AKADEMISK Maria Skogen, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Cathrine Gjelsvik, informasjonsmedarbeider info@psykopp.no Mangor Soma, logistikk

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress mestring for unge

Mons Bjone

Geir Thingnæs

SAMLIV Mestringsbok a er Den lille boka om

Hv ved angstlidelser dette? Dette er ei bok for dere som er kjærester og

planlegger et liv sammen. Det er også ei bok for dere som allerede lever i parforhold, som gjerne vil forbli der og gjøre forholdet bedre. Boka er både for dere som har levd sammen kort tid, og dere som har levd sammen i mange år og ønsker å «blåse liv i gamle glør». Dette er ei bruksbok med praktisk anvendbar teori og lett forståelige forklaringer på hva som er bra for forholdet, og hva som ødelegger og river ned. Den er like gyldig for mann og kone som for likekjønnede parforhold.

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

Forfatteren bygger deler av boka på teoriene til den amerikanske samlivsterapeuten John Gottman og på erfaringer fra sitt eget liv. Forfatteren ble skilt i 1997 og gift på nytt i 2000 og har til sammen over 40 års erfaring i samliv. Mons Bjone (født 1942) har tidligere gitt ut Den lille boka om SAMTALER (2012).

Den lille boka om SAMLIV

Leve mer, gruble mindre!

Den lille boka om

SAMLIV

Mons Bjone

www.seniorcoach.net ISBN 978-82-8216-145-9

Mons Bjone HERTERVIG AKADEMISK

Leve mer, gruble mindre!

Ill.: Siv Grethe Bøhn-Pettersen

HERTERVIG AKADEMISK

Psykiater ODD LINGJÆRDE LIV OG FORSKNING – en faglig selvbiografi

Revidert mestringsbok

Den lille boka om samliv

ulike former for påkjenninger, lære mer om følelseslivet ditt, og hvordan du kan kommunisere på en god måte med de rundt deg. Hovedbudskapet er at det kun er du som har ansvar for ditt eget liv og hvordan du vil leve det, og disse bøkene vil kunne gi deg noen redskap til å mestre livet ditt på best mulig måte.

Liv og forskning

i parforhold, som gjerne vil forbli der og gjøre forholdet bedre. Boka er både for dere som har levd sammen kort tid, og dere som har levd sammen i mange år og ønsker å «blåse liv i gamle glør». Dette er ei bruksbok med praktisk anvendbar teori og lett forståelige forklaringer på hva som er bra for forholdet, og hva som ødelegger og river ned. Forfatteren bygger deler av boka på teoriene til den amerikanske samlivsterapeuten John Gottman og på erfaringer fra sitt eget liv. Forfatteren ble skilt i 1997 og gift på nytt i 2000 og har til sammen over 40 års erfaring i samliv.

Leve mer, Gruble mindre Består av en hovedbok i e-bokutgave, en fysisk arbeidsbok og en voksenveileder.

Mestringsbok ved angstlidelser Revidert utgave

Mons Bjone (født 1942) har tidligere gitt ut Den lille boka om SAMTALER (2012).

Den vanligste psykiske lidelsen er angst. Angst over tid skaper en følelse av håpløshet. Men mestring skaper håp. Denne boken viser hvordan vi systematisk og målrettet kan arbeide med en angstlidelse. Denne boken er ikke en selvhjelpsbok, men et samarbeidsprosjekt hvor pasient og behandler samarbeider for å skape mestring.

Liv og forskning – En faglig selvbiografi Odd Lingjærde er en kjent og aktet psykiater som har bidratt vesentlig til psykiatrifagets utvikling i Norge og Norden. Her skriver han om sitt liv som psykiater, med hovedvekt på egen kliniske, og særlig forskningsmessige aktivitet innen psykofarmakologi, og lysbehandling av vinterdepresjon.

Målet med behandlingen er at pasienten skal mestre sin angstlidelse på en bedre måte. For når vi mestrer angsten får vi en bedre livskvalitet. Som ved alle psykiske lidelser er egeninnsats og kunnskap om lidelsen viktig for å komme til mål. Det er viktig å velge den behandlingsformen som gir best mulig symptomlette på kortest mulig tid, og at bedringen opprettholdes.

Forfatteren er så å si født inn i eget fagfelt. Han vokste opp ved et stort psykiatrisk sykehus hvor faren var overlege på 1930-tallet, og har dermed et unikt overblikk over psyki atriens historie i Norge – fra før 2. verdenskrig og frem til i dag. I boken loser forfatteren leseren gjennom utvalgte tradisjoner og utviklingslinjer i norsk psykiatri – med be skrivelser av oppvekst, skolegang, medisinstudier, og etter hvert egen inntreden i psykiatrien.

www.psykopp.no

Den lille boka om samliv Forfatter: Mons Bjone. Illustrasjoner: Siv Grethe Bøhn-Pettersen

Boken er først og fremst skrevet for psykiatere, og andre klinikere i fagfeltet, men kan også være av interesse for andre faghistorisk interesserte.

Dette er ei bok for dere som er kjærester og planlegger et liv sammen. Det er også ei bok for dere som allerede lever

§ 1 Navn Stiftelsens navn er «Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning»

skal primært utarbeides og presenteres slik at fagstoffet er lett tilgjengelig for allmennheten i sin allminnelighet og overfor pasienter, pårørende og nærstående i særdeleshet. Stiftelsen tar også sikte på å utgi aktuelt fag/opplysningsstoff for helseog sosialpersonell, undervisningssektoren, politi, jurister m.fl. Styret står fritt til å vurdere utgivelser m.m. som ikke kommer inn under formålsparagrafen.

§ 2 Formål Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en organisasjon som vil bidra til større åpenhet og kunnskap om psykiatri og psykisk helse. Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning er en frittstående uavhengig stiftelse hvis formål er å fremme psykiatrisk opplysning. Stiftelsen er opprettet på non-profit basis, og det utbetales ikke andel av overskudd. Opplysningsmateriellet

Psykopp Nytts lesere er i gode hender hos kokk og ernæringsfysiolog Fredrik Lyhne. Han er lidenskapelig interessert i mat og hvordan det påvirker hverdagen vår. Se liteKitchen.no for flere oppskrifter.

Linguini med dampede blåskjell Jeg er ikke med på julematkarusellen med mine egne oppskrifter, men foreslår dette sunne avbrekket blant de tunge middagene som skal fordøyes i desember. Tekst og foto: Fredrik Lyhne

De beste blåskjellene høstes om høsten og vinteren. Jeg synes vi bør benytte anled ningen til å servere gode blå skjellretter, kanskje særlig nå i førjulstiden hvor det er mye kjøtt på menyen. Linguini og capellini er mine favoritter i pastafamilien. Linguini gjør seg godt i retter som Frutti di Mare, Linguini Vegetar, og selvfølgelig Linguini med dampede blåskjell. En annen favoritt er den pris vinnende olivenoljen Dauro, fra den spanske produsenten Bodegas RODA. Oljen fås på Meny og jeg vil påstå at den er verdt prisen for den smaks interesserte. PS Dauro er en kaldpresset olivenolje, og bør derfor ikke varmebehandles.

Oppskriften gir 4 porsjoner.

INGREDIENSER 2 kg blåskjell 2 dl hvitvin eller vann 250 g linguini 1 fennikel i skiver 3–4 grovsnittede vårløk 4 finsnittede sjalottløk Fersk kjørvel og/eller oregano Salt Dauro olivenolje Maldon havsalt

FREMGANGSMÅTE Skyll og rens skjellene godt i kaldt vann. Kast skjell som er knust eller flyter. Sett på en stor gryte (5 L) på maks styrke på komfyren. La det bli ordentlig varmt. Ha i blåskjell og vin. Sett på lokk. La blåskjellene dampe til de åpner seg, 2–3 min. Sil deretter av kraften i en beholder og ta innmaten ut av skjellene.*

Kok opp en gryte med vann og salt til pasta. Stek fennikel forsiktig på ca 70 % varme mens pastaen kokes. Ha deretter i sjalottløk og stek i et par minutter før du har i vårløken. Smak til med salt. Tilsett til slutt de dampede blåskjellene. Hell av vannet når pastaen er ferdig kokt og fordel på 4 tallerkener. Fordel deretter blåskjell og grønnsaker. Pynt med urter. Server med havsalt, en god oliven olje og gjerne litt godt brød! *Blåskjellkraft er en veldig smakfull basis i supper og sauser, så spar på kraften.

AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT • AKTUELT

Bruk det Snakketøyet du har! Er det vanskelig å snakke med barn om sykdom? Eller med foreldre når sykdom preger familien? På nettsiden Snakketøyet.no kan du finne enkle og konkrete tips til en samtale om sårbare tema. Tekst: Gunder Christophersen, BarnsBeste.

– Vi vil trygge barn og voksne når foreldre er syke, sier prosjektleder Signegun Romedal i BarnsBeste – nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende.

– Vi har laget en enkel og oversiktlig samtaleguide hvor du finner anbefalinger og eksempler. Så har vi delt opp i aldersgrupper, vi har hjulpet helsepersonell med en enkel kartleggingsguide og vi har listet opp ordliste med forklaringer. Vi har også fått med informasjon om hva du kan gjøre om du er ytterligere bekymret for det aktuelle barnet, sier Romedal.

Snakketøyet.no har tatt utgangspunkt i tre samtale situasjoner. Den første er når helsepersonell møter foreldre. Neste er helsepersonell i møte med barn og ungdom. Den siste er når andre voksne – det kan være treneren, naboen eller læreren – møter barn som har foreldre med sykdom.

Snakketøyet er utviklet av BarnsBeste i samarbeid med psykiater Anne Kristine Bergem og psykolog Svein Øverland. Det er designer Oscar Jansen som har laget illustrasjonene. ■

Schizofrenidagene 25 år:

25 år for galskap Dermed var Schizofrenidagene over for denne gang. Både fagfolk og folk flest har strømmet til arrangementet, og da psykolog Torkil Berge skulle ha publikumsforedrag om utmattelse sto det kø til langt ut på gaten. Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Foto: Jan Inge Haga.

Det startet beskjedent i 1989 med enkle foredrag om schizofreni i gymsalen på psykiatrisk. Pårørende gikk mann av huse for å lære mer om en diagnose som hadde rammet en sønn, datter eller ektefelle. En diagnose de knapt klarte å uttale navnet på, og som var så tildekket av skam at de likevel ikke hadde turt om de kunne. I dag er Schizofrenidagene i Stavanger Europas største faste, tverrfaglige psykiatrikonferanse. Årets konferanse trakk 4000 deltakere.

KRITISK SØKELYS PÅ BEHANDLINGSMETODER

FORNØYDE ARRANGØRER

FØLELSER

– Vi er svært fornøyd med arrangementet, og har allerede fått gode tilbakemeldinger fra både ut- og innland, sier faglig leder for Schizofrenidagene, psykolog Jon Fauskanger Bjåstad.

Det ligger mye arbeid bak en konferanse som Schizofrenidagene, og Bjåstad medgir at man sitter tilbake med en slags lufta-ut-av-ballongen-følelse når det hele er over.

Schizofrenidagene i Stavanger er Europas største faste, tverrfaglige psykiatrikonferanse, og har siden 1989 samlet deltakere og foredragsholdere fra hele verden. Men Schizofrenidagene er ikke bare en konferanse for fagfolk. Hvert år arrangeres flere publikumsforedrag for folk flest. I år sto temaer som fobier, søvnproblemer og utmattelse på plakaten. Da psykolog Torkil Berge skulle ha foredrag om energityver og utmattelse i Psyk Opps lokaler i Kirkegaten i Stavanger kom det så mange folk at det stod kø til langt ut i gaten.

– Det ligger halvannet år med arbeid bak konferansen, så man kjenner nok på en slags lettelse når det er over og alt har gått bra. Men om et år er det på an igjen, og vi er godt i gang med å planlegge neste års konferanse, tema er bestemt og flere foredragsholdere er allerede på plass, sier han.

Tema for årets konferanse var «Tro eller vitenskap – psykisk helsetjeneste under lupen». – Vi synes vi fikk belyst årets tema fra flere vinklinger, blant annet ved å sette et velmenende kritisk søkelys på psykiske helsetjenester, forskning og metoder, og ikke minst gjennom å høre mennesker som selv har vært i systemet dele sine erfaringer, sier Bjåstad.

Neste år vil Schizofrenidagene ha fokus på følelser og hjernens emosjonelle struktur – under overskriften «Emotions in motion – Når blir følelser lidelse?». ■

Psyk Opp 25 år:

Opplysningsrevolusjonen Med åpenhet som fremste verktøy har Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning (Psyk Opp) vært med på å legge grunnlaget for en opplysningsrevolusjon innen psykisk helse. Tekst: Hjørdis Halleland Mikalsen. Foto: Jan Inge Haga.

ET UMETTELIG BEHOV

Da Psyk Opp tidlig på 90-tallet etablerte seg med kontorer på gateplan midt i Stavanger, måtte de selge grytekluter og skjerf for at folk skulle våge å gå inn dørene. De trengte et alibi. Skulle noen komme til å spørre hvorfor du var innom kontoret til Psyk Opp – så var det selvsagt på grunn av gryteklutene. Ikke det vesle heftet om Schizofreni – som ble dyttet langt ned i plastikkposen. En eldre mann kom innom en dag, og påpekte at gardinen i vinduet ut mot gaten burde være trukket for. Psykiske lidelser er ikke lenger så tabubelagt som for 25 år siden, men det er fremdeles mye som må gjøres. Spesielt er psykiske problemer blant barn og unge et økende problem.

For 25 år siden hadde daværende overlege ved psykiatrisk avdeling ved Stavanger sentralsykehus, Jan Haslerud fra Stavanger, hatt kontakt med så mange fortvilte pårørende at han bestemte seg for å ta affære. Han var rystet over mangelen på informasjon og oppfølging. Noe måtte gjøres. Haslerud fikk med seg tre kolleger som alle investerte 100 kroner hver i startkapital for å produsere et lettfattelig hefte om den mest stigmatiserte av psykiske lidelser; schizofreni. Det ble opprettet et provisorisk «kontor» på et toalett på psykiatrisk avdeling, her ble heftene lagret og distribuert. Behovet for kunnskap om psykiske lidelser viste seg å være umettelig, og heftet måtte trykkes opp på ny. Og på ny. De fire entusiastene brukte av sin fritid. Ektefeller og barn ble satt i arbeid. Men fremdeles var behovet stort.

EN REVOLUSJON – Schizofrenidagene og det arbeidet Psyk Opp har gjort for avstigmatisering av psykiske lidelser har vært med å legge grunnlaget for en opplysningsrevolusjon innen psykiatrien, sier Helse- og omsorgsminister Bent Høie, som er full av lovord om arbeidet den lille, ideelle stiftelsen har lagt ned de siste 25 årene.

NORDEN STØRSTE I dag, 25 år senere, har virksomheten for lengst flyttet ut av toalettet på psykiatrisk og inn i et av byens mest fargerike hus, midt i Stavanger sentrum. Forlagshuset Hertervig, Nordens største nisjeforlag innen litteratur om psykisk helse, er etablert, og stiftelsen driver utstrakt folkeopplysning rettet mot mennesker i alle aldersgrupper og alle samfunnslag. Arbeidet har også nådd ut over landets grenser, med avdelingskontor i Russland og bistandsarbeid i Tanzania. ■

– De har gjort et uvurderlig arbeid for tilgjengelig gjøring av informasjon til samfunnet. Holdningene til og kunnskapen om psykisk helse har gjennomgått en revolusjon siden den gangen stiftelsen startet sitt arbeid, og den har alltid vært i forkant, sier han.

Ærespris til tidsvitne i norsk psykiatri Schizofrenidagenes ærespris ble i år tildelt nestor i norsk biologisk psykiatri og psykofarmakologi, Odd Lingjærde.

Tekst: Psykopp. Foto: Jan Inge Haga

Prisvinneren er så og si født inn i eget fagfelt. Han vokste opp ved et stort psykiatrisk sykehus hvor hans far var overlege på 1930-tallet, og har dermed et unikt overblikk over psykiatriens historie i Norge, fra før 2. verdenskrig og frem til i dag. Odd Lingjærde er fremdeles engasjert i sitt fag, og aktuell med boken «Liv og forskning – en faglig selvbiografi».

Odd Lingjærde har virket ved Åsgård sykehus og Universitetet i Tromsø fra 1972; senere ved Gaustad sykehus og universitetet i Oslo hvor han ble til han gikk av med pensjon i 1999. I sitt virke har han publisert en lang rekke vitenskapelige arbeider innenfor biologisk psykiatri, psykofarmakologi og lysbehandling ved vinterdepresjon, og skrevet flere bøker. Hans bok «Psykofarmaka; medikamentell behandling av psykiske lidelser» har siden utgivelsen i 1966 vært en av de mest utbredte og anvendte lærebøker i Skandinavia. Nå kommer den i 6. utgave. ■

Odd Lingjærde er pensjonert psykiater og professor i psykiatri, og har bidratt vesentlig til psykiatrifagets utvikling i Norge og Norden. Han har vært sentral innen Skandinavisk psykiatrisk forskning i en årrekke – blant annet med mangeårig tillitsverv i skandinavisk selskap for psykofarmakologi. Hans forskning spenner over et vidt felt. Hovedvekten har vært på psykofarmakologi og på lysbehandling ved vinterdepresjon. Med sin store kunnskap og behagelige vesen har han inspirert mange yngre kolleger til psykiatriforskning – innenfor flere felt.

Schizofreniprisen deles ut hvert år under Nordens største årlige psykiatrikonferanse – Schizofrenidagene. Prisen deles ut til personer eller organisasjoner som gjennom sitt virke har utmerket seg innen helsefeltet psykiatri, og bidratt til forskning, behandling, åpenhet, kunnskap og informasjon om psykisk helse.

Bufdir opprettholder sitt vedtak Så har de omsider bestemt seg. Bufdir opprett holder sitt vedtak om at LPP ikke lengre skal få noen tilskudd fra Bufdir. Begrunnelsen er altså noe så oppsiktsvekkende som at LPP ikke jobber for å bedre hverdagen for mennesker med funksjonsnedsettelse, som direktoratet så pent skriver.

På den positive siden så har vi vært i møte med statssekretæren for å levere våre innspill til ny nasjonal helseplan. Vi har kommet med i arbeidsgruppen som skal utarbeide en ny veileder for hvordan å inkludere pårørende som en ressurs, og vi har ikke minst deltatt på «toppmøtet».

Pårørende bidrar med andre ord ikke for våre kjære. Det er helt utrolig at direktoratet velger å bruke en slik argumentasjon, men vi får bare registrere at direktoratet altså ikke mener at det å styrke pårørende direkte vil kunne være medvirkende for å bedre hverdagen til brukeren selv, men også faktisk forebygge og forhindre at pårørende selv ender som brukere.

På sistnevnte var temaet «Medisinfrie alternativer», og dette har vært et pågående arbeid over tid i fellesaksjonen som LPP deltar i. Nå har dette altså havnet på myndighetenes dagsorden, og vi opplever at fokus nå er såpass sterkt på dette, at det vil overraske oss dersom ikke noe nå skjer. Beklageligvis ser vi nok fortsatt ikke at man helt har tatt inn over seg det store omfanget av pårørende. Gjennom «Pårørendeprogrammet 2020» skal vi jo få en helt ny og framtidsrettet pårørendepolitikk, men dette må løftes på et helt annet nivå enn å diskutere enkelte mindre tiltak her og der.

Tilskuddet fra Bufdir utgjør for LPP ca. 1 million kroner, noe som er 25 % av hele vårt budsjett. Det betyr at vi trolig ikke vil kunne greie å avholde likepersonkonferanse neste år. I tillegg er det åpenlyst at dette vil gå ut over vårt aktivitetsnivå, og vi må derfor nå bruke litt tid på å se nøyaktig hva vi nå regelrett må kutte ut.

Vi registrerer derfor at det i alle fall fortsatt er mer enn nok å ta tak i! Anne-Grethe Terjesen Landsstyreleder

Saken er nå vel og merke i Barne- og likestillings departementet for endelig avgjørelse, så vi setter vår lit til at politikerne snur direktoratets avgjørelse i denne saken.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og brukerorganisasjon. LPP fremmer medlemmenes interesser ved å arbeide for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Brugata 1, 0186 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som medlem av foreningen. Som pårørende regnes foreldre, ekte feller og samboere, søsken, barn, besteforeldre, venner og andre med nær og varig tilknytning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Hva skjer i organisasjonen? Organisasjonen vokser, stadig flere menn melder seg inn og LPP flytter. Fra 1.2.15 vil LPPs nye adresse være: LPP, Karl Johans gate 6, 0154 Oslo. – Brugata 1 var aldri ment som noe annet enn en mellomstasjon, forteller daglig leder i LPP, Kenneth Lien Steen. Årsaken til at LPP havnet i Brugata var flerdelt. – For det første skulle daværende kontor rives, samtidig som behovet ikke var all verden for et år siden. Svært mye har skjedd, og organisasjonen vokser seg rett og slett ut av lokalene våre, sier han. – På bare et år har aktiviteten i organisasjonen eksplodert. Vi driver med stadig mer, har stadig mer, og trenger rett og slett mer lagerplass, sier han. I tillegg tenker man seg nå muligheten for å dra organisasjonen ytterligere et steg videre. – Med nye, flotte lokaler, får vi nå helt nye muligheter. Vi kan begynne å arrangere kurs i eget hus, vi kan ha fysiske rådgivningstimer i egne, lukkede rom, vi kan ha større møter enn tidligere, og det gir oss i det hele tatt en rekke nye muligheter, sier Steen.

Kenneth LIen Steen er daglig leder i LPP

en liten trend til at det faktisk er lov å si at hverdagen er vanskelig, men det er fortsatt et godt stykke igjen. Snittalderen i organisasjonen er fortsatt 53 år, og det tar tid før de yngre er klare til å hjelpe andre. Først må man få hodet over vannet selv, sier han.

De nye lokalene er nøye utvalgt med tanke på frem tiden, og Steen forteller videre at det her er utvidelses muligheter, både med tanke på nye tjenester til landets pårørende, men også med at man nå får større lagringsplass, noe som betyr at mer kan sendes ut raskere.

For øyeblikket består LPPs sekretariat av bare to personer. Dersom ikke Bufdirs vedtak endres av Barneog likestillingsdepartementet, vil det trolig også bli vanskelig å satse ytterligere i nær framtid.

I tillegg øker medlemstallet. I 2013 hadde organisasjonen en vekst på hele 12,5 %. Også i 2014 fortsetter trenden. – Det er tydelig at det begynner å bli akseptabelt å være pårørende. Samtidig våger stadig flere å gå til det steget å be om hjelp, i tillegg til at stadig flere innser at det faktisk er en styrke i å nettopp våge dette steget, sier Steen.

– Vi skal allikevel fortsette å stå på hver eneste dag, både for å få styrket organisasjonen, men ikke minst, for å prøve å gjøre hverdagen best mulig for alle landets pårørende, avslutter Steen.

Stadig flere menn melder seg også inn i organisasjonen, og i løpet av siste år, har styrkeforholdet mellom kvinner og menn endret seg fra 3,1 til 2,9. I tillegg forteller Steen at stadig flere yngre melder seg inn.

Kalenderen på LPPs nettside vil stadig oppdateres med aktiviteter rundt omkring i hele landet, så følg med på nettsiden, og ta gjerne kontakt med ditt lokallag. Kontaktinformasjon til alle lokallag finner du også på www.lpp.no, eller ved å kontakte sekretariatet:

– Det ser ut som om vi har et lite generasjonsskifte på gang. Også blant de yngre virker det som om det er

21 07 54 33 lpp@lpp.no

Latteryoga – Tilgjengelig, enkelt, lett, umiddelbart og virkningsfullt! Latteryoga ble startet i India 13. mars 1995 av legen Madan Kataria i samarbeid med hans kone Madhuri som er yogalærer. Latteryoga er bygget opp med utgangspunkt i latterens helsegevinster og yoga. Latteryoga består av fire hovedbolker: Klapping, pust, lekenhet og latteryogaøvelser. Latteryoga gjøres som regel i en gruppe. Man gjør forskjellige enkle oppvarmings og forberedelses-øvelser. Øvelsene er lekne og lette å utføre. Det finnes Latteryogaklubber finnes i over 72 land og nye klubber oppstår kontinuerlig. Hjernen gjør ikke forskjell på falsk og ekte latter og dette gir kroppen positive virkninger. Størst gevinst får man om man holder på i ca. 15–20 minutter. Den ekte latteren kommer ofte av seg selv etter at man har ledd en stund. For noen kommer den ekte latteren raskt for andre kan det ta litt lenger tid. Kroppen får uansett en helsegevinst.

Joakim Serpinsky er latteryoga-instruktør

Du er velkommen til å dele glede og latter i felleskap med andre! Ha-ha-ha-ha-ha-ha-he-he-hi-hi-hi-ho-ho-ho!!! Nytt Latteryoga-kurs starter torsdag 15. januar Tid: 17.30–18.30 Sted: Pio-senteret, Hammersborg torg 3 Antall ganger: Hver torsdag fra 15. januar til 19. februar Antall deltagere: Ca. 20 Påmelding sendes: ole@lpposlo.no / 22 49 19 22

Latteryogaøvelsene er med på å utløse velvære- og gledeshormoner (dopamin, endorfiner). Relasjonen til andre kan bli bedre og man kan få økt sitt overskudd til å takle livets små og store utfordringer. Latter er bra for fordøyelsen, muskelavspennende og det styrker immunforsvaret. De indre organene får en god stimuli/massasje. Gjennom latterøvelser minskes stress og ny oksygen tilføres kroppen/cellene. Ett minutt med latter tilsvarer 10 minutter med jogging/roing og er i tillegg morsomt!

LPPs rådgivningstelefon for pårørende

22 49 19 22 Åpningstider: Mandag–fredag kl. 10.00–15.00 Tirsdag kl. 10.00–19.00 63

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Likepersonkonferansen 2014

Tas pårørende på alvor? Landsstyreleder i LPP, Anne-Grethe Terjesen, er storfornøyd med oppmøtet under Likepersonskonferansen 2014. Med over 100 pårørende er dette ny rekord.

– Jeg mener at vi som organisasjon dekker det som er nødvendig, sier hun.

Målet med konferansen er å skape et nettverk gjennom å samle pårørende og lokal lagene. Det er totalt 32 lokal lag, og Terjesen mener det er positivt at både personlig- og organisasjonsarbeid kommer sammen. Anne-Grethe Terjesen er landsstyreleder i LPP

Hun er imidlertid bekymret for at de ikke skal kunne arrangere Likepersonkonferanse neste år, dersom støtten fra Bufdir blir kuttet med én million kroner. – Dette er veldig synd ettersom det er en viktig arena hvor pårørende kan få påfyll og mulighet til å stille spørsmål, sier Terjesen.

– Når vi samles, ser vi at vi alle er i samme båt, forteller Terjesen.

Som landsstyreleder i LPP tar hun absolutt de pårørende på alvor, og syns det er merkelig at ingen tar tak i de store utfordringene som følger med det å være pårørende.

TAUSHETSPLIKT Konferansen er todelt. Den ene delen består av fagstoff, den andre delen er personlige foredrag. Blandingen skaper både forståelse og kunnskap.

TRE HOVEDØNSKER Politisk duell, gjennomgang av samhandlingsreformen, foredrag fra Forandringsfabrikken, RECOVERY, departementets tanker om samarbeid med brukere og pårørende, pårørendes rettigheter og motivasjon og stressmestring var på programmet i år.

De tre hovedønskene LPP har om bedring er: – Ønske om større fokus på pårørende politikk på et nasjonalt plan. – Ønske om flere pårørendesentre i Norge. I dag er det kun ett pårørendesenter i Oslo. Dette er det eneste i hele Norge, og de skulle gjerne sett at flere sentre åpnet rundt om i landet.

Etter gjennomgangen av samhandlingsreformen ble det stilt kritiske spørsmål fra publikum om hvorfor ikke taushetsplikten blir tatt opp under konferansen. Anne-Grethe Terjesen mener at dette temaet har blitt tatt opp under tidligere konferanser og at det også skal tas opp ved senere anledninger.

– Ønske om å opprette en nasjonal pårørende telefon. Terjesen er veldig positiv til at det har åpnet et pårørendesenter. PIO-senteret er drevet i et samarbeid mellom Oslo kommune og LPP.

– Det handler om at helsepersonell tolker taushetsplikten for strengt, og ikke bruker sunn fornuft. Mange praktiserer taushetsplikten feil, noe som er et resultat av dårlig kunnskap hos helsevesenet, mener Terjesen.

– Dette er et utrolig bra tiltak, men det er kun for Osloborgere. Vi er jo også bek ymret for de pårørende andre steder i Norge, sier Terjesen, som bor i Oslo, og jobber på senteret én gang i uken.

Eneste pårørendeorganisasjon LPP har kun to ansatte, resten er tillitsvalgte. Som eneste rene pårørende organisasjon i Norge jobber LPP for å påvirke og fortelle om rettigheter til pårørende. De vil fremme de pårørendes sak.

– Jeg lurer på hvorfor ikke kompetansesenter for pårørende blir prioritert. I Norge har vi ikke tatt de pårørende på alvor, mener hun.

Savner fokus på menn som pårørende Thomas Fernandes er selv pårørende. Han savner et større fokus på menn som pårørende. – Hvor ofte har du hørt ordet pappa i løpet av denne konferansen? Spør Fernandes.

eksempel. Fernandes tror dette skyldes det spesielle båndet til mor, eller at far ikke har vært til stede.

Ordene pappa og fedre er sjeldent brukt under Likepersonkonferansen 2014. Den største delen av deltakerne er kvinner og mødre som pårørende. Fernandes mener at dette ikke er en unnskyldning til å utelukke fedre og menn som pårørende.

Han ønsker spesielt at LPP setter fokus på fedre og mannens rolle som pårørende. Som han selv opplevde i begynnelsen, er det mange menn som ikke vet hva de skal gjøre i en situasjon hvor noen i familien blir psykisk syk.

AVLASTE HVERANDRE

– Det er flere tilfeller hvor mannen stikker av eller ikke gjør noe som helst, forteller han.

Thomas Fernandes kom til Norge på 1970-tallet. Kona hans er norsk, og sammen har de to døtre. Begge døtrene er voksne, men en av dem sliter med den psykiske helsen. Fernandes forteller at det kom som et sjokk da han fikk vite at datteren var syk. Han visste ikke hva han skulle gjøre, eller hvordan han skulle opptre.

Det som er viktig å huske på er at det er mange menn som bidrar til situasjonen, og til og med er den eneste pårørende. Nettopp derfor burde man trekke frem de fedrene som får det til, og vise eksempler for de som ikke får det til, mener han.

– Jeg var redd, men veldig glad for at vi var to om å dele ansvaret og avlaste hverandre, forteller han.

– Gi mennene en konkret rolle som hjelper brukeren, det er jo derfor vi er her på LPPs konferanse. For å bli best mulig pårørende, sier han.

Han er klar over at relasjonen mellom far og datter, og mor og datter kan være forskjellig. Ofte har mor og datter et spesielt omsorgsbånd. Dette betyr ikke at far ikke kan bidra med noe. Far kan for eksempel bidra med det praktiske. Han forteller om en gang datteren ville på ferie, men ikke ønsket å reise alene. Da stilte Fernandes opp og tok med seg sin voksne datter på ferie.

SAMARBEID OG ÅPENHET Han mener på ingen måte at han vet hva som er best, men ønsker at det fantes tiltak for menn som pårørende i Norge. I Danmark har de blant annet fedrekafeer, hvor pårørende fedre møtes over en kaffe og snakker sammen om det å være pårørende. I dag bor datteren hans i en omsorgsbolig og har det veldig bra. Familien til Fernandes har vært åpen om datterens lidelse med familie og venner. Han mener at åpenhet er noe som også vil føre til mer fokus på menn som pårørende.

– Hadde ikke min kone og jeg laget en formel og oppskrift på hvordan vi skulle fordele oppgavene vi hadde med vår datter hadde jeg ikke visst hva jeg skulle gjøre, innrømmer han.

– Åpenhet kan føre til at flere menn vet hva de kan bidra med og føle seg sett, sier han.

– Jeg tror mange opplever at kvinnens rolle er veldig klar. Det er ikke bærekraftig når mannen ikke vet hva hans rolle er, spesielt med tanke på det å være pårørende, sier han.

UVITENDE Under de mange foredragene på Likepersonkonferansen blir ikke fars rolle nevnt én gang. Ungdommene ved Forandringsfabrikken snakket om familien i helhet, men drar stadig frem mor som

Thomas Fernandes er pårørende og pappa. Foto: Helena Walle

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Likepersonkonferansen 2014

Fikk råd fra Proffene Likepersonkonferansen hadde storslått besøk av PsykiskhelseProffene ved Forandrings fabrikken. Harald (20) og Ylva (21) har begge slitt psykisk, og delte sine historier. Av: Helena Walle

av at han hadde det vondt. Han har vært innlagt syv ganger, to av dem på skjerming. I dag jobber han for Forandringsfabrikken og har 40 prosent stilling som assistent på en barneskole. – Jeg jobber med rabagaster som meg selv, og skamkoser meg med det, forteller Harald entusiastisk.

GJEMTE SEG I KJELLEREN

Forandringsfabrikken: Hege, Ylva og Harald holdt foredrag under Likepersonkonferansen 2014. Foto: Helena Walle.

Ylva er fra Fredrikstad og interesser seg for mye forskjellig, men akkurat nå er det metrikk som gjelder. Foreldrene hennes har ikke bodd sammen siden hun var liten, og hun kan ikke se for seg at de noen gang har gjort det heller.

Forandringsfabrikken er en liten stiftelse som lytter til ungdommens meninger om hva som burde blitt gjort for å bedre deres situasjon.

– Når jeg spurte mamma hvorfor hun ble sammen med pappa svarte hun: «Han hadde jo motorsykkel da,» forteller Ylva.

– Det hjelper å snakke med de som vet hva det dreier seg om, derfor tar vi med ungdommen til makten, forteller Hege Eika Frey, som driver prosjektarbeid med PsykiskhelseProffene.

Da Ylva var ni år døde foreldrene til moren. Dette førte til at moren ble deprimert. I en alder av ni år forstod ikke Ylva hva som foregikk. Mangel på omsorg og forståelse førte til at hun var redd, og tilbrakte mye tid i kjelleren hvor hun gjemte seg. Ylva har vært en del hos DPS og vært innlagt én gang. I dag jobber hun 80 prosent hos Forandringsfabrikken, og trives med det.

For en liten stund siden hadde ungdommene ved Forandringsfabrikken møte med Erna Solberg. De har også holdt foredrag for politikerne på Stortinget.

HVA BETYR PÅRØRENDE? Hege Eika Frey jobber for Forandringsfabrikken og har tatt med seg et par av sine flotte kolleger. Foredraget er ment for at de pårørende skal få innsyn i hvordan det er fra brukerens side.

Frey stiller de to ungdommene spørsmålet: Hva betyr pårørende for dere?

TURBULENT BARNDOM

– Mamma er alt. Selv om det har vært en humpete vei mellom oss, har mamma alltid vært viktigst for meg, svarer Harald.

Harald er fra Suldal og liker fjell, fenalår og hiphop. Han beskriver barndommen sin som turbulent, fylt med mye frustrasjon og sinne. Helt siden han var fem år gammel har han vært innblandet med barnevernet. Da han var 15 år ble han satt på institusjon. Han forteller at han ofte banket opp og mobbet folk på skolen, som et resultat

De pårørende betyr veldig mye for Harald. Men han skulle ønske foreldrene hadde forklart ham hva som foregikk underveis. Da de sendte ham på institusjon trodde han at det var foreldrenes ønske. I virkeligheten hadde de hatt utallige møter med barnevernet hvor

de sloss for ham. I dag verdsetter han virkelig de fine øyeblikkene han har med familien.

– Kjærlighet er den mest smittsomme sjukdommen jeg vet om, ler Harald.

– Det er først nå jeg ser at foreldrene mine har prøvd å gjøre det beste for meg. Før så jeg gjennom et nøkkelhull. Jeg trodde jeg så alt gjennom nøkkelhullet, men det er mye mer bak døra, forteller han.

– I Suldal er det ikke vanlig å gi hverandre komplimenter. Det beste du kan få høre er at «det var ikkje så gale». Hvis noen sier det, har du virkelig gjort noe bra i Suldal, forteller han.

Han har tatovert et hjerte med en trekant over for å symbolisere sitt elsk/hat-forhold han har til familien.

ANSVARSFRASKRIVELSE Harald mener at ordet «adferd» er en ansvarsfraskrivelse fra staten. Han ble feildiagnostisert med ADHD. Dette førte til at folk alltid skyldte på diagnosen når Harald gjorde noe galt.

For Ylva er pårørende det aller viktigste. – Det er de pårørende som gjør at man vil bli frisk, sier hun.

PSYKISK VOLD

– De så ikke meg, kun diagnosen. Det var som om de satt ett merke i panna mi. Endelig hadde de en unnskyldning til hvorfor jeg var dritten i samfunnet, sier han.

Ylva ble diagnostisert med ADHD, og fikk ritalin mot dette. Medisinen hjalp de første seks månedene, men så hjalp det ikke lenger. Det var et resultat av at det virkelige, underliggende problemet ikke ble tatt hånd om.

All klagingen, diagnosen og skylden gjorde at Harald ble mer og mer sint. Lite kjærlighet førte til mer sinne. Det ble en ond sirkel, som var vanskelig å bryte.

Ylva har aldri hatt noe fysisk forhold til moren. Hun mener det er viktig å rydde opp i problemene, og ikke minst løse konfliktene. Selv har hun aldri løst en krangel med moren. De bare venter til problemet forsvinner.

Ylva var motsatt av Harald. Istedenfor å utagere tok hun alt innover seg. Hun begynte med selvskading fordi det føltes godt. Etter hvert ble det en unnskyldning til å bli sett.

– Jeg visste at moren min var glad i meg av logiske grunner. Det stod jo i journalen min, ler hun.

– Når folk ikke ser problemet mitt får jeg ikke hjelp, sier hun.

Dette førte til psykisk vold i hjemmet ettersom presset var for stort. Ylva skulle selv ønske at barnevernet hadde blitt innblandet, og at hun ble flyttet fra sin egen familie. Samtidig var hun redd for å komme til en ny familie, ettersom hun syns familier er skumle.

GJØR DITT BESTE Harald har ett råd til de pårørende. Gjør ditt beste, og fortell brukeren hva som foregår. – Uansett hva som har gått galt i barndommen lever man lenge på å vite at foreldrene har gjort alt i sin makt for å kjempe og gjøre sitt beste, sier han.

– Jeg er ikke sint på moren min. Jeg er sint på alle rundt, fordi de ikke blandet seg inn, sier hun.

KJÆRLIGHET Ylva mener det viktigste er å fortelle at man bryr seg uansett om det går bra eller dårlig.

De to ungdommene er enige om at kjærlighet og omsorg er to helt forskjellige ting. Kjærlighet er varmt, mens omsorg kan være kaldt.

Det publikum vil ta med seg fra besøket av Forandringsfabrikken er kjærlighet og ærlighet. En av mødrene i salen sa også at hun etter råd fra ungdommene skal tørre å være en mor, og ta en spade for en spade.

De beskriver det som en pizza. Først har man en pizzadeig, det er basisbehovene. Så legger man på ingredienser. Ingrediensene er omsorgen, ettersom det gjør pizzaen mer smakfull. Men ingen vil spise denne pizzaen fordi den er kald og ustekt. Når man steker den blir den varm og virkelig god. Dette er kjærligheten.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Likepersonkonferansen 2014

Gjenoppbygging for pårørende Den tyske foredragsholderen og forfatteren Janine Berg-Peer, tok turen til Likeperson konferansen 2014. Her delte hun sin historie om det å være mor som pårørende. ektemannen sin, det nytter ikke. Den eneste vi kan endre er oss selv, smiler hun. Datterens sykdom kom som et sjokk. Men sjokket stoppet ikke der. Som pårørende ble hun også overrasket over uhøflige psykiatere og leger. For ikke å snakke om hver gang datteren fikk anfall. – Jeg var konstant nervøs og stresset. Ikke bare brukeren blir forvirret av å være psykisk syk. Vi som pårørende føler oss vel så hjelpeløse, forteller hun.

PÅRØRENDE FASER Hun syns at det å aldri vite når neste anfall inntreffer er det mest krevende med psykiske lidelser. Selv har hun gått igjennom mange faser som pårørende og har delt opp fasene i ulike kategorier. Først var hun den hjelpeløse pårørende. Kjennetegn er at du går ned i vekt, er konstant nervøs, tar piller for å roe deg ned og klare å sove. Hjelpeløsheten er rett og slett et resultat av at ingen forteller deg hva du skal gjøre. – Jeg flyttet til seks forskjellige leiligheter fordi jeg trodde det var nødvendig for å hjelpe datteren min. I ettertid ser jeg at det var totalt unødvendig, sier Berg-Peer.

Inspirerende foredragsholder: Janine Berg-Peer holdt foredrag for fullspekket sal under Likepersonkonferansen. Foto: Helena Walle

Fra å være hjelpeløs pårørende gikk hun til å være den frelsende pårørende. Hun prøvde å løse alle mulige problemer og var overbeskyttende. Hun snakket med doktorene, vasket datterens leiligheten, og betalte lån og regninger for henne. Dette resulterte i utmattelse, uten at det hjalp datteren noe særlig.

Berg-Peer har fire barn, alle i voksen alder. Den ene datteren lider av Schizofreni. Hun har derfor lang erfaring med å være pårørende. De siste 20 årene har hun jobbet med å dele sine opplevelser og gi råd til andre pårørende.

SJOKK

En gruppe Berg-Peer aldri har vært innom selv er den kontrollerende pårørende. I denne fasen vet den pårørende akkurat hva som er best for barnet. De tar seg av alt og fortrenger sine egne behov. Deres motto er at jo mer de gjør, jo bedre er det for brukeren, og alt vil gå tilbake til det normale. Berg-Peer lurer på om de innerst inne gjør det mest for sin egen del, og ikke for brukeren.

I foredraget forteller hun om alle bekymringene som følger med å ha en bruker i familien. For eksempel når datteren ikke vil ta medisin, eller får anfall. – Jeg spurte ofte meg selv hvorfor ikke datteren min kunne forandre seg? Hvorfor kan ikke legene forandre seg? Men det er akkurat som å prøve å endre

HVORDAN NYTE LIVET – Ikke misforstå, jeg beundrer alle pårørende. Mange av oss vet ikke hvordan vi skal nyte livet, og hvordan vi skal takle den psykiske lidelsen, sier hun.

nevne situasjoner hvor de har blitt diskriminert har de ingen eksempler, men svarer at psykiske lidelser blir diskriminert generelt.

Hun mener at det ikke trenger å være slik. Selv om det er usikkert når anfallene kommer, pågår ikke krisen hele tiden. Derfor lurer hun på hvorfor det ikke er mer snakk om gjenoppbygging for de pårørende.

– Da datteren min introduserte seg for fem av sine studievenner fortalte hun at hun var schizofren. Etter hun hadde fortalt dem spurte hun: Er dere redd for meg nå? Vennene bare lo og syns hun var kjempemorsom og tøff som fortalte det, forteller Berg-Peer.

– En viktig ting å huske på er at den psykiske lidelsen ikke er noen sin skyld. Derfor kan man ikke fokusere på hva vi har gjort galt, men hva vi kan gjøre bedre, forteller hun.

I dag beskriver hun seg som en pragmatisk pårørende. Hun støtter datteren til en hver tid, men er mye mer avslappet. Ingenting blir bedre av å bekymre seg. I hodet ditt er det konstant et anfall eller en krise, men i virkeligheten oppstår krisen kun innimellom.

Et kjent fenomen blant psykisk syke er at de syns samfunnet er dårlig. De syns jorden er et fælt sted, og at alle er uhyggelige. Berg-Peer pleide å alltid være enig med datteren i dette, og synes synd på henne. Etter hvert innså hun at det ikke hjalp å samtykke. Isteden lærte hun datteren at livet er tøft, og at man må møte utfordringene det har å by på.

– Psykosene trenger ikke være så dramatiske, og vi trenger ikke ofre alt. Det er mange pårørende som tar seg av brukeren uten å gi opp egne hobbyer og interesser, sier hun. Mange sier at de tror sykdommen kommer til å helbredes med tiden. Helbredelse er ikke viktig for henne. Hun har akseptert at datteren er syk.

SKAM – Jeg har aldri skammet meg over at datteren min er psykisk syk. Ingen skammer seg over at noen har diabetes eller kreft, så hvorfor skal man skamme seg over psykiske lidelser? spør hun.

GODE LIV Grunnen til at hun begynte å holde foredrag var fordi hun ble spurt gjennom jobber om å holde seminarer. Hun fikk mye oppmerksomhet ettersom hun er en av få som vil snakke om temaet. Dette førte til at hun kom på TV i 2013 for å snakke om bokutgivelsen. Hun skriver nå sin andre bok om pårørende.

Hun forteller en historie om en dame som satt på t-banen med sønnen sin. Sønnen er psykisk syk, og ser ganske ustelt og annerledes ut. Det som skjer er at en dame stirrer konstant på ham. Moren forteller henne at hun syns det er veldig uhøflig at hun stirrer på ham. Damen ble satt ut, og resten av folkene på t-banen begynte å juble og klappe. Når de gikk av t-banen begynte sønnen å gråte og takket moren for at hun stod opp for ham.

– Den skal hete noe som «sacrificing yourself is no solution». Det er ikke en veldig sexy tittel, men det er det den skal handle om, smiler hun. Grunnen til at ikke mange vil gjøre intervjuer og holde foredrag om det å være pårørende tror hun skyldes redsel. Hun mener det er viktig å komme sammen med folk i samme situasjon og diskutere, ikke bare høre på fagfolk.

– Poenget med historien er at hvis man ikke står frem og snakker om sykdommen, kan ikke folk forstå seg på den heller, ser hun.

DISKRIMINERING – Både bruker og pårørende kan leve med psykiske lidelser. Ikke bare leve, men leve gode liv.

Hun reagerer på at mange ikke vil snakke om psykiske lidelser fordi de blir diskriminert. Når Berg-Peer ber dem

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Historie fra virkeligheten

Vokste opp med en psykisk syk mor Christine Svendsen vokste opp med en psykisk syk mor. Hun endte selv opp som syk, og erfaringene medførte et sterkt ønske om å hjelpe andre, gjennom å gi råd til hvordan pårørende bør gå fram.

Jeg visste at mamma hadde det vondt. Jeg husker en kveld da mamma hadde det spesielt fælt, tenkte jeg at «jeg skulle ønske mamma døde så hun kunne komme til et bedre sted og at jeg kunne flytte til noen andre». Tanken gav meg skyldfølelse og jeg følte meg som en egoistisk datter. Jeg var sikker på at mamma ikke klarte seg uten meg, så det var ikke aktuelt at jeg skulle dø. Da jeg var i midten av tenårene, begynte jeg med selvskading. Jeg følte meg trist og tung, og ensom. Vi hadde det ikke bra som familie, og litt og litt ble familien oppløst. Selvskadingen min var det eneste konkrete jeg hadde. Da mamma fikk greie på kuttingen, fikk jeg kjeft. Hun ba om å få lommeknivene mine. Jeg gav dem til henne, også var den «samtalen» over. Vi snakket aldri om hva selvskadingen handlet om. Ett år senere ble jeg innlagt. Mamma ble innlagt omtrent samtidig. Jeg fikk vite at mamma faktisk var psykisk syk, og at jeg var det også. Jeg fikk sjokk. Ingen hadde snakket med meg og faktisk sagt det som det var. Jeg skjønte ingenting.

Christine Svendsen vokste opp med en psykisk syk mor. Foto: Privat

Jeg vokste opp med en psykisk syk mor. Det gjorde dagene uforutsigbare og jeg følte meg aldri sikker på hva jeg møtte når jeg kom fra skolen. Var mamma på bunn og satt og gråt, eller trippet hun rundt og sang mens hun vasket huset?

Symptomene mine endret seg, og vokste seg til å bli det som skulle bli paranoid schizofreni. Jeg sa ingenting til familien, fordi hos oss, snakket vi ikke om problemene. Jeg skjulte alt jeg var redd for, jeg smilte hele tiden og klappet til og med katten jeg var redd for, for at ingen skulle få vite noe om hvordan jeg hadde det.

Jeg visste ikke at mamma var syk. Jeg var sikker på at slik det var hos oss, var sånn det skulle være. Hos bestevenninnen min var det helt annerledes. Der var det så varmt og kjærlig. Hos oss kaldt og overfladisk. Jeg trodde det var hennes familie som var spesiell, ikke min.

Jeg bærer ikke nag til noen for at ting ble som de ble. Ingen har ment at jeg skulle ha det vondt, og ingen har visst hvordan fremtiden (min) kom til å bli. Men noen ting kunne vært gjort annerledes.

Det verste jeg visste var når mamma var «nede». Hun satt og gråt og gråt, og jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Jeg valgte å late som ingenting, og holde meg på rommet. Jeg hadde aldri med venner hjem, fordi stemningen hos oss var så intens.

På neste side kan du lese noen av Christines råd til hva pårørende bør gjøre.

IKKE KJEFT NÅR NOEN SKADER SEG SELV

VÆR ÆRLIG OM AT NOEN ER SYK

Man føler seg gjerne sårbar, ensom, forlatt, uviktig, i veien, osv., og får man kjeft når man gjør den ene tingen som hjelper en å holde ut, er det som å si «Du har rett, det er rett det du føler.»

Det er vondt og vanskelig å hele tiden dekke over at man sliter. Jeg hadde ønsket at mamma hadde fortalt meg at hun var syk, at det faktisk var en grunn til at vår familie var annerledes. Jeg skulle også ønske mamma hadde fått hjelp, for sin egen og vår (barna) sin del.

FORTELL BARNA HVA SOM SKJER Jeg har vært vitne til mye skummelt, og har ikke forstått hva som faktisk har skjedd. Jeg har ligget utallige timer i sengen og prøvd å forstå hva som er annerledes med min mamma enn med andre sine foreldre. Hvorfor kunne ikke jeg våge å ta med venner hjem fordi det er så fælt hjemme, når det alltid er så koselig å komme på besøk til venner?

IKKE LE/FNYS/SI «HÆ?!?» ELLER «NEI, NÅ TULLER DU» Når man åpner seg for noen, er det viktig at man føler at man ikke blir dømt. Om man begynner som smått og fortelle, vis interesse og spør litt forsiktig. Om du viser at du takler å høre det, og tror på det som blir sagt, vil det være lettere å fortsette å fortelle.

SI AT DU ER DER

Når man skader seg/gråter/knuser et glass eller lignende, gjør man det fordi man er fryktelig frustrert. Det er blodig alvor. Det handler om at man har det vanskelig. Får man beskjed om at man «tuller», altså motsatt av alvor, føler man seg tråkket på og latterliggjort.

IKKE BRUK ORD SOM «TULL» OG «TA DEG SAMMEN»

Uten å presse, fortell at «om du vil prate, er jeg her for deg». Del gjerne noe fra ditt eget liv, som kan hjelpe personen å forstå at du faktisk kan skjønne (f.eks.: Da jeg var barn, ble jeg mobbet fordi jeg hadde så store ører. Jeg ble så lei meg at jeg knuste et vindu med en stein og løp min vei).

Bekymrer du deg litt ekstra før jul?

Vi vet hvordan det føles når julen henger i en tynn tråd. Å være pårørende til en person med psykiske problemer kan være en ekstra påkjenning i høytidene der man skal vise omtanke, og tilbringe mye tid sammen med venner og familie. Les mer om vårt arbeid på lpp.no.

Trenger du noen å rådføre deg med? Ring vår rådgivningstelefon:

22 49 19 22 Åpningstider: Mandag-fredag: 10-15 // Tirsdag: 10-19

NYEBØKERfraHertervigForlag Viktige telefoner og adresser ADHD Norge Tlf 67 12 85 85 – www.ADHDnorge.no

Norsk OCD Forening P.b. 3008 Lade c/o Psykiatrisk Institutt, 7441 Trondheim. Tlf.: 73 86 45 98. Mobil 938 17 441

«Det er vanskelig å være Lotte når Lotte-Loppe våkner. Da kommer det stadig nye tanker i hodet. Nye tanker, nye ideer, nye ting å gjøre. Hva var det egentlig jeg skulle nå? Jeg glemmer så lett når Lotte-Loppe lager liv.»

Lotte-Loppe

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ADHD.

– for sånn er det å ha ADHD Gro Merete Grønvold Eilertsen

Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund og Ida Maria Mustad

Angstringen Norge Nettverk av selvhjelpsgrupper og landsdekkende informasjonsarbeid. Tlf. 22 22 35 30. www.angstringen.no E-post: angstringen@angstringen.no Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand.

kr 199

«Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 – gratis grønt nummer DIXI Ressurssenter for voldtatte Stiftelsen DIXI Ressurssenter, Oslo Arbins gt 1, 0253 Oslo – Telefon: 22 44 40 50 – Faks: 22 44 40 55 www.dixi.no – E-post: dixi@dixioslo.no

Hertervig

LOTTE-LOPPE

Erfaringskompetanse.no: Pb. 298 Sentrum, 3701 Skien

Informasjonssenteret Hieronimus Pb. 1752, 5816 Bergen. Tlf.: 55 56 03 04. – www.hieronimus.org Kompetansesenteret for angstlidelser Aker Universitetssykehus, Divisjon psykiatri. Sognsvannsveien 21, 0320 Oslo. Tlf. 22 92 39 72 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Brugata 1, 0186 Oslo – Tlf: 21 07 54 33 – E-post: lpp@lpp.no – Nettside: www.lpp.no Mental Helse Norge Storgata 38, 0182 Oslo Tlf.: 09875 – hjelpetlf: 116 123 – arbeidslivstlf: 815 44 544 – www.mentalhelse.no

«Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

Mental Health Net – En av de største nettinformasjonene om psykisk helse for både pasienter og behandlere. Gir lenker til mange amerikanske nettsteder. www.mentalhelp.net Norsk selvhjelpsforum – Pb. 15, 0330 Oslo. Tlf.: 23 33 19 00. www.selvhjelp.no – E-post: post@norskselvhjelpsforum.no

Aktuell litteratur fra Hertervig Forlag

Sorg er kjærlighetens pris. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke troende og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning. En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg er en del av livet. Vi kan aldri fjerne eller behandle bort sorg, men forfatterne har som mål at boken kan bidra til innsikt og åpenhet rundt sorg som en felles menneskelig utfordring vi alle vil kunne bli berørt av.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Rådet for psykisk helse, Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo. Tlf.: 23 10 38 80 Sorg www.psykiskhelse.no – E-post: post@psykiskhelse.no Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Kjærlighetens pris er sorgen

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

788282 172042

Hertervig Akademisk Forlag

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

DEPRESJON

DEPRESJON Einar Kringlen professor i psykiatri

Einar Kringlen

Forfattere: Hans-Jørgen Wallin Weihe og Marie Smith-Solbakken Utgitt 2012

I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel er det få som får riktig diagnose og nødvendig behandling. Årsakene til det er flere. Ofte bortforklarer den eldre selv, pårørende og helsepersonell tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange eldre vet derfor ikke selv at de har depresjon. Noen føler håpløshet, og tenker at det ikke finnes behandling som kan hjelpe, mens andre oppsøker hjelp og blir møtt med mangel på forståelse i hjelpeapparatet.

Senter mot seksuelle overgrep – Rogaland – Telefon: 51 97 19 00 Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

I S B N 978-82-8217-200-4

Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi, og boken vektlegger en biopsykososial modell for forståelse av dette fenomenet. Boken gir praktiske råd til alle som har omsorg for eldre, helsepersonell, hjelpetjenester, og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

Støttesenteret mot Incest Stiftelsen SMI – Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 31 46 50 – Faks: 23 31 46 51 www.sentermotincest.no – E-post: postmaster@smioslo.no HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

788282 172004

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

Det sårbare mennesket

Det sårbare mennesket Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

Forfatter: Professor dr. med. Einar Kringlen Utgitt 2012

I S B N 978-82-8216-127-5

788282 161275

Hertervig Forlag

Voksne for barn Stortorvet 10, 0155 Oslo. Tlf.: 23 10 06 10 Hjelpetlf.: 810 03 940 – www.vfb.no – E-post: vfb@vfb.no Bestill på www.psykopp.no Forfattere: Liv Nilsen, Karen L. Kautzman Bjøro, Ellen Wego og Inger Schou Bredal Utgitt 2010

Vi støtter Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Psyk Opp Info:

Støtteabonnement PsykOppNytt: Sandnes kommune

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Knut Engedal Knut Engedal (f. 1946) er spesialist i psykiatri med fordypning i alderspsykiatri, og professor emeritus i psykogeriatri ved Universitetet i Oslo. Før han gikk av med pensjon i 2013, var han ved siden av sin professor tjeneste, fag- og forskningssjef ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. Som forskningsområde har Engedal hatt spesiell interesse for demens – spesielt Alzheimers demens og kombinasjon av depresjon og demens. Han har publisert en rekke vitenskapelige artikler, og skrevet og bidratt til flere fagbøker.

DEPRESJON HOS ELDRE

Senter for spiseforstyrrelser – Madlaveien 13, 4008 Stavanger. Tlf.: 51 52 99 66 www.senterforspiseforstyrrelser.no – E-post: sfospis@online.no I S B N 978-82-8217-204-2

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Norsk Tourette forening Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Tlf.: 31 41 10 55. www.touretteforeningen.no – E-post: post@touretteforeningen.no

kr 349 DEPRESJON HOS ELDRE

– Psykologisk og biologisk forståelse og behandling

DEPRESJON HOS ELDRE Denne boken gir en grundig og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel stilles det sjelden riktig diagnose i denne gruppen, men det finnes god hjelp å få for dem som blir sett. «Depresjon hos eldre» er skrevet for å øke forståelse og kunnskap hos alle som har omsorg for eldre. Den gir også praktiske råd til helsepersonell, hjelpe tjenester og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

Bestill på www.psykopp.no

Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen. Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Erfaring tilsier at åpenhet rundt diagnoser er viktig – spesielt viktig når det kommer til ADHD, som for mange er en svært synlig tilstand. «Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD» er et bidrag til arbeidet med å bygge ned fordommer og øke forståelse og aksept – både hos voksne og barn.

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ADHD.

Den lille boka om mestring for unge

– for sånn er det å ha ADHD

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

Dette er ei bok for dere som er kjærester og planlegger et liv sammen. Det er også ei bok for dere som allerede lever i parforhold, som gjerne vil forbli der og gjøre forholdet bedre. Boka er både for dere som har levd sammen kort tid, og dere som har levd sammen i mange år og ønsker å «blåse liv i gamle glør». Dette er ei bruksbok med praktisk anvendbar teori og lett forståelige forklaringer på hva som er bra for forholdet, og hva som ødelegger og river ned. Den er like gyldig for mann og kone som for likekjønnede parforhold.

Gro Merete Grønvold Eilertsen

Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund og Ida Maria Mustad

NYHET

DEPRESJON HOS ELDRE

– Psykologisk og biologisk forståelse og behandling

www.seniorcoach.net

Guro Hanevold Bjørkløf (f. 1971) er fagsjef demens i Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse (siden 01.10.14). Hanevold Bjørkløf er klinisk psykolog og spesialist i klinisk gerontopsykologi, og PhD-stipendiat ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. De siste ti år har hun arbeidet ved alderspsykiatrisk poliklinikk og sengepost ved Ullevål universitetssykehus og psykiatrisk avdeling, Lier, Vestre Viken, hovedsakelig med utredning og behandling av eldre personer med demens og depresjon.

Lotte-Loppe

ISBN 978-82-8216-145-9

– for sånn er det å ha ADHD

Depresjon hos eldre

Mons Bjone Ill.: Siv Grethe Bøhn-Pettersen

Den lille boka om samliv

Leve mer, gruble mindre! Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stressmestring for unge

Forfatter: Mons Bjone. Illustrasjoner: Siv Grethe Bøhn-Pettersen

150,-

Kjersti B. Tharaldsen 335,-

788282 161404

I S B N 978-82-8216-140-4

- et spill om følelser, tanker ogog situasjoner – et spill om følelser, tanker situasjoner

Barns opplevelser av å være omsorgsgiver er langt fra identiske. Det er derfor avgjørende å finne frem til det enkelte barns behov for å kunne gi familier som strever tilpasset og nødvendig oppfølging.

- et – et spill spill om om følelser, følelser, tanker tanker ogog situasjoner situasjoner

«Jeg var heldig – noen mennesker så meg på kritiske punkter i livet» Christina

–- et spill om følelser, tanker og situasjoner

– en faglig selvbiografi

BRETTSPILL

Liv og forskning

HEI

– en faglig selvbiografi

– et spill om følelser, tanker og situasjoner

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

«I for store sko» er en tekstsamling som gir et innblikk i krevende livssituasjoner og hvilke behov unge omsorgsgivere har for støtte. En fellesnevner er ønsket om å bli sett og hørt! Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fag personer innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse og sosialfag.

I FOR STORE SKO

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med nye klassekamerater og venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne.

Psykiater Odd Lingjærde 349,-

NYHET

E-bok med arbeisbok

Knut Engedal og Gro Hanevold Bjørkløf 349,-

LIV OG FORSKNING

SAMLIV

HERTERVIG AKADEMISK

Gro Merete Grønvold Eilertsen) 199,-

– psykologisk og biologisk forståelse og behandling

LINGJÆRDE

Den lille boka om

Mons Bjone

Guro Hanevold Bjørkløf

Psykiater ODD

NYHET

Mons Bjone (født 1942) har tidligere gitt ut Den lille boka om SAMTALER (2012).

Hertervig

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

En tekstsamling om barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen • Martin Eikeland

Ole Tikktakk

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse. Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn.

– for sånn er det å ha tics

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

• Christina Birkemose

I S B N 978-82-8216-137-4

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

Iselin Kleppesto Thorsen (red.) Hertervig

788282 161374

I for store sko

Ole Tikktakk

en tekstsamling om barn i omsorgsroller

– for sånn er det å ha tics

Vibecke Ulvær Vallesverd og Iselin Kleppestø Thorsen (red.) 249,-

Illustratør: Ingrid Kristine Hasund 199,-

Gro Merete Grønvold Eilertsen

Kristin Sommerseth Olsen og Guro Winsnes 395,-

BESTILL PÅ psykopp.no Prisene gjelder til mars 2015. Porto kommer i tillegg.

Abonner på Psykopp Nytt ❏

4 nr per år 250,B-blad

Ja takk! Jeg vil gjerne abonnere på magasinet Psykopp Nytt.

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr 3 september 2014 • 21. årgang • Kroner 75,-

Navn:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Foto: Solfrid Sande

sepersonell, .

Leve mer, SAMLIV Hva ermindre! gruble dette?

Lotte-Loppe

Den lille boka om SAMLIV

mer for første os unge og relasjon til ken vektlegger

DEPRESJON HOS ELDRE

ell tretthet, m normale tegn om. Mange eldre t, og tenker at det er hjelp og blir

Lotte er åtte år og stort sett akkurat som alle andre jenter

påHanevold åtte. Det er bare en liten Bjørkløf ting – en liten loppe som av og til Knut Engedal og Gurofyller hele Lotte.

Mons Bjone

er det få som får er flere.

Et utvalg bøker fra Hertervig forlag, Hertervig Akademisk og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning: Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

eløs. Han er jo smerter. (FRA BOKEN)

ng i et tema som ale og biologiske

Aktuell litteratur

ENSOM PÅ CAMPUS Studenter sliter med å få venner

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

HØSTEN ER BRUDDSESONG Søk par-hjelp i tide PSYKISK SYKEMELDING Flere unge i statistikken

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Telefon: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . PSYKODYNAMISK TERAPI

LAVTERSKEL TILTAK

ANTIDEPRESSIVA

CBT

EVIDENTBASERT

BIPOLAR SUPERSTAR Stig Mass Andersen gjør musikk av sykdom

SCHIZOFRENIDAGENE Årets foredragsholdere

BEHANDLINGSTILTAK

ORGANISASJON

TIME TO CHANGE

nytt INGA MARTE THORKILDSEN:

– Jeg er egentlig ganske sint

Send til Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning / Hertervig forlag, Kirkegt. 40, 4006 Stavanger, eller e-post på: post@psykopp.no Nettbestilling: www.psykopp.no (komplett oversikt over hefter og bøker). Telefon: 51 93 88 00. Faks: 51 93 88 01. Abonnementet løper til vi mottar skriftlig oppsigelse.

Schizofrenidagene 2014 har fokus på resultatene av våre psykiske helsetjenester. Hva vet vi om effekten av de metodene vi bruker? Hva virker for hvem? Ledende internasjonale og nasjonale forskere, samt klinikere vil presentere behandlings- og tiltaksforskning som kan vise til gode resultater for barn og voksne med psykiske vansker. Noen av disse er: David Clark // Kate Davidson // Graham Thornicroft // Lars-Göran Öst // Patrick McGorry Ron Rapee // Ian Hickie // Siv Kvernmo // Per Vaglum // Torleif Ruud // Terje Ogden

Med innlegg fra de fremste forskere og klinikere, erfaringsformidlere og spennende kulturinnslag ønsker vi å skape en minneverdig markering av 25-års jubileum for Schizofrenidagene.

www.schizofrenidagene.no

LPPS MEDLEMSSIDER

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

Emotions in motion - NĂĽr blir fĂ¸lelser lidelse? ICDevelopment & DSeMotions. Velkommen til Schizofrenidagene 2015! 2.-6. november i Stavanger Forum.