Psykopp nr. 4 - 2015 by Stiftelsen psykiatrisk opplysning

PSYKOPP – et magasin om psykiatri, psykologi og psykisk helse Nr. 4 Desember 2015 • 22. årgang • Kroner 75,-

nytt

PSY K I ATER & FORFAT TER

DAN SIEGEL Mannen som gjør hjerneforskning forståelig »5

LI V E T &SKOLEN

ERNA SOLBERG Gi barna god selvtillit » 13

FLYKTNINGER & PSYKISK HELSE Med traumer i bagasjen » 36

NY FORSKNING: BARN MED PERSONLIG HETSFORSTYRRELSER

FAGARTIKKEL: «ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY»

HISTORISK: HELGA ENG –PIONER INNEN BARNEPSYKOLOGI

»22

»40

LPP: MEDLEMSSIDER »49

INNHOLD

LEDER 3 ISELIN KLEPPESTØ THORSEN Redaktør, Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

PORTRETT: HJERNESTJERNEN SIEGEL

LIVET & SKOLEN: 10 BIDRAGSYTERE

ANN-MARI GREGERSEN Frilansjournalist

ERNA SOLBERG OM SKOLEHELSETJENESTEN

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP FOR BARN

NY FORSKNING: BARN MED PERSONLIGHETSFORSTYRRELSER 23 NYTT FRA PSYKOPP 26

MARTE ØSTMO Journalist og fotograf

TEMA: FRYKT OG SINNE 27 AKTUELT 30

HJØRDIS HALLELAND MIKALSEN Frilansjournalist

SPALTIST 31 TEMA: ANOREKSI 32 TEMA: FLYKTNINGERS PSYKISKE HELSE

JAN INGE HAGA Fotograf

ANNE KRISTINE BERGEM Spaltist

HISTORISK: HELGA ENG 40 FAGARTIKKEL: «ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY» 43

LPP MEDLEMSSIDER 49 HERTEVIG FORLAGSKATALOG 61 BENT OVE AULID Journalist og fotograf

VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER

KIRSTI ELLEFSEN Journalist

ALF OVE HANSEN Fotograf

PSYKOPP NYTT ER EN INFORMASJONSARENA OG ET MAGASIN FOR PSYKIATRI, PSYKOLOGI OG PSYKISK HELSE. BLADET BLIR UTGITT FIRE GANGER I ÅRET – MARS, JUNI, SEPTEMBER OG DESEMBER. UTGIVER: STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING ANSVARLIG REDAKTØR: ELIN SKOGEN REDAKSJON DETTE NUMMER: ISELIN KLEPPESTØ THORSEN, ELIN SKOGEN, TINA GRØNNEVIK, MARIKEN STEEN. LANDSFORENINGEN FOR PÅRØRENDE INNEN PSYKISK HELSE HAR FASTE MEDLEMSSIDER OG ER REDAKSJONELT ANSVARLIG FOR DISSE SIDENE. OPPLAG: 3 800 EKSEMPLARER. LAYOUT/TRYKK: WWW.IMPRESSMEDIA.NO

Styret i Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning Jan-Erik Nilsen, styreleder, sjefsykepleier, SUS, Psykiatrisk divisjon Kristin Gilje Johannessen, rådgiver Randaberg vs Kari Vevatne, instituttleder UiS, Institutt for helsefag Hans-Jørgen Wallin Weihe, Høgskolen på Lillehammer Målfrid J. Frahm-Jensen, pårørende Jeanette Bjørke-Bertheussen, LIS-lege, Psykiatrisk divisjon Olav Thorsen, allmennlege Eigil Harstad, HMS-sjef Stavanger kommune Irene Grastveit, coach i MindUp Jone Schanche Olsen, seksjonsoverlege SUS, Psyk. divisjon

LEDER

I år var det 27. gang Schizofrenidagene ble arrangert i Stavanger. Siden 1989 har konferansen vært et treffpunkt for fagfolk fra hele landet, med spennende foredrag fra nasjonale og internasjonale klinikere og forskere. Schizofrenidagene er blitt en konferansearena som er unik i nasjonal og internasjonal sammenheng, og den er Europas største, faste tverrfaglige psykiatrikonferanse. Et treffpunkt for nettverksbygging, faglig påfyll og gode kulturopplevelser. Årets tema var «Emotions in motion – når blir følelser lidelse?», og i dette nummeret av PsykOpp nytt finnes flere saker som omhandler dette temaet. Daglig samspill med mennesker og omgivelser er lik læring for barn, og læring er nært sammenvevd med lek og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og utvikler gjennom det de erfarer. I vår faste spalte «Det er livets skole – og skolen i livet» tar vi blant annet for oss å gi elever opplæring i psykologisk førstehjelp – noe som skal være med på å forebygge psykiske problemer. Regjeringen har bevilget 270 millioner kroner til skolehelsetjenesten og helsestasjonene i 2015. For 2016 er det en lovnad på enda 200 millioner kroner ekstra til dette formålet. PsykOpp nytt fikk et intervju med Statsministeren hvor vi ba henne redegjøre for hva Regjeringen ønsker å oppnå med denne satsningen. Samfunnet vårt er nå i en situasjon med store utfordringer. Flyktninger strømmer til landet vårt. Flere av dem bærer med seg traumer og mentale arr. Har vi noe å frykte? Hvordan kan vi hjelpe? I artikkelen «Med traumer i bagasjen» gir psykiater Jone Schanche Olsen en forklaring på hva posttraumatisk stresslidelse er, og hvordan vi best mulig kan legge til rette for å ta imot mennesker på flukt. Julen nærmer seg. Denne tiden kan være en god tid for noen, mens andre føler den tyngende og utfordrende. Uansett hvilke utfordringer hver og en av oss står overfor, trenger vi tid til refleksjon. Redaksjonen ønsker at magasinet kan gi inspirasjon og bidra til refleksjon i denne tiden. Vi ønsker dere alle en riktig god jul med ordene fra diktsamlingen «Utrykk» av Gerd-Ragna Bloch Thorsen: Ansikt til ansikt kan vi først stå når vi begge har tatt ansiktet på

ELIN SKOGEN ANSVARLIG REDAKTØR Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Kirkegt. 40, 4006 Stavanger Tlf 51 93 88 00. Faks 51 93 88 01 E-post: post@psykopp.no www.psykopp.no

PORTRETT

Psykiater Dan Siegel gjør komplisert hjerneforskning forståelig.

HJERNESTJERNEN SIEGEL TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: ALF OVE HANSEN

PORTRETT

øker du på navnet Dan Siegel på nett får du 267 000 treff. Det er bra for en psykiater. Rett nok er noen av treffene på en plateprodusent. Likevel.

for barn og unge. For tiden er han forsker og foreleser på regionalt kunnskapssenter for barn og unge i Bergen. Han sier Siegel regnes som seriøs, og er blitt særlig anerkjent gjennom bøkene han har skrevet. – Siegels bøker er grundige og etterrettelige. Han er blitt så anerkjent som han er, fordi han evner å oversette denne komplekse teoretiske hjerneforskningen til modeller som er praktisk og klinisk anvendelige. Det gjør at hjerneforskning er blitt mer klinisk relevant. Nordanger sier at Siegel har tydeliggjort hva barn trenger, hva som kan være hensiktsmessig å legge vekt på og hva vi kan gjøre for å optimalisere hjerneutviklingen. – Dan Siegel har vært en inspirator, så jeg har først og fremst gledet meg til å se han i det virkelig liv. Han er god til å trekke sammen mange nye felt. For å få fullt utbytte av en slik forelesning, skal du være inne i hans tenkning. Det er et høyt teoretisk nivå. Jeg forventer ikke ny kunnskap i seg selv, men å få et utbytte av hans måte å oppsummere et felt på, som har betydd mye for meg.

TVITRER, SKRIVER OG SNAKKER

På Twitter har den Harvard og UCLA-utdannede psykiateren Siegel 27 000 følgere, og har stikkord der som bestselgende forfatter, nevropsykiater, Mindsight-lærer og interpersonlig nevrobiologi. Han har ikke tatt med at han også er en pioneer innen sistnevnte, som tar for seg at hjerne og sinn utvikles gjennom sosiale relasjoner. Han samler kunnskap blant annet fra nevrobiologi, antropologi, kognitiv vitenskap, emosjonsforskning, sosiologi, psykologi og psykiatri for å forklare hvordan hjerne og sinn utvikles gjennom mellom-menneskelig samspill. Siegel har også sin egen kanal på YouTube, og på Facebook følges han av nesten 57 000 personer. Vil du lese noe av det han har skrevet, har han 19 bøker til salgs på Amazon. Full oversikt over alt er selvsagt på hans hjemmeside drdansiegel.com, hvor du også kan se og høre hans teorier. Hans fulle navn er for øvrig Daniel, men siden han selv kaller seg Dan, gjør også vi det.

FORSKER OG FORMIDLER

Dan Siegels foredrag på 45 minutter er i gang, og han går frem og tilbake på scenen uten et manus. Dette har han gjort før, men det er likevel imponerende å høre ham snakke om sinnet og få salen aktiv uten en eneste power point. – Hvor mange av dere rundt 900 som er her, har hatt en eneste time om sinnet under utdanning? I går på mitt heldagsseminar var det én som svarte ja. Ingen flere? Dere jobber altså med psykisk helse, men ingen har fått noen kunnskap om sinnet? Noen som synes det er litt rart? Salen nikker. Han har tilsynelatende alle i sin hule hånd. Han fortsetter med å fortelle at dersom vi ikke vet hva et sinn er, hvordan skal vi da si hva som er et sunt sinn? Som psykiater ble han lært opp til å finne symptomer, og når du ble kvitt disse, var du frisk. Nå tenker han at det ikke er nok å si at du er frisk, dersom du har fravær av symptomer.

Onsdag 4.november står Dan Siegel klar på scenen i Stavanger forum. Han er toppnavn på Schizofrenidagene 2015, og kommer direkte fra foredrag i København. Senere skal han til Berlin, Santa Monica, Los Angeles og Las Vegas. En fullsatt sal følger med. Temaet er «The developing mind. Affect, regulation and psychopatology.» Siegel er kjent for å gjøre komplisert stoff forståelig. Blant de som har hørt ham snakke om hjernens egenskaper og hva vi selv kan gjøre for å det bedre, er alt fra politikere, forretningsfolk, lærere, foreldre, dommere og helsearbeidere til Alanis Morissette, Kongen av Thailand, Pave Johannes Paul II, Hans hellighet Dalai Lama – og Google. Og denne onsdagen i november også norske fagfolk.

TRE PUNKTER FORMER DEG

Siegel snakker om hva hjerneaktivitet er, og hvordan aktiviteten blir til en følelse eller en oppfattelse av en

GJØR HJERNEFORSKNING RELEVANT

Dag Ø. Nordanger er psykologspesialist i klinisk psykologi

Daniel J. Sigel

»» Redaktøransvar for The Norton Professional Series on Interpersonal Neurobiology, som har over 35 utgivelser

»» Født 1957 »» Bor i California

»» Gitt ut mange fagbøker, som «Mindsight», «Pocket Guide to Interpersonal Neurobiology», «The Developing Mind» (andreutgave), «The Mindful Therapist», «The Mindful Brain», «Parenting from the Inside Out» med Mary Hartzell, M.Ed. Står også bak New York Timesbestselgeren «The Whole-Brain Child» med Tina Payne Bryson samt «Brainstorm».

»» Klinisk professor i psykiatri ved UCLA School of Medicine. »» Direktør for the Mindful Awareness Research Centre. »» Direktør for the Mindsight Institute, undervisning om hvordan nevrobiologi og relasjonskunnskap kan gi oss større innsikt i oss selv og andre.

»» Hans nyeste utgivelse er «No-Drama Discipline» med Tina Payne Bryson.

DAN SIEGEL er superstjerne på forsker himmelen. Han delte sine teorier med norske fagfolk på Schizofrenidagene i Stavanger.

PORTRETT

«MINDSIGHT» Det er større enn innsikt, og noe annet en mindfulness. Det handler om å se seg selv innenfra, overvåke seg selv og være i stand til å endre og modifisere hva som skjer med innsikt og styrke. Det handler også om å ta inn over seg relasjonene en har til andre. Klarer en dette og å sette relasjoner i sammenheng, får en det mye bedre. følelse. Hva er en følelse, en tanke, sinne, glede? Subjektive opplevelser? Og hva er så det? Han konkluderer med at det er tre punkter som former deg. Relasjoner med andre, hjernen din og sinnet ditt. Sinnet er bevissthet, viten at du har det og prosessering. Sinnet er det som skjer inni deg, og sammen med andre.

fremhever at du har en utviklingsmulighet. Det er altlid mulig å integrere seg selv, både i forhold til hjerne, eget selv og i forhold til andre. Du kan alltid gjøre ting for å skape integrasjon. Sigels utgangspunkt er spesielt viktig om en har opplevd ting i livet som ikke har vært gode. Da er hans modell bra på å si hva som kan være en vei videre.

Og han snakker om svekkede og underutviklede koblinger. Har du ikke en trygg tilknytning, så får det negative konsekvenser. Utrygg tilknytning skaper strategier og mønstre i hjernen som er lite fleksible i møte med livets utfordringer, og det svekker vår mulighet til å integrere opplevelser på en sunn måte. Han legger stor vekt på at mental helse alltid er en reise, det er ingen slutt. Hjernen er alltid i utvikling. Dermed er det alltid håp.

Key note-speakeren som hovedpersonen på en konferanse heter, blir alltid tatt godt vare på. Også av Schizofrenidagene. Det gir også arrangøren tid til å bli mer kjent med foreleserne. Dan Siegel var intet unntak. LAMSLÅTT PÅ PREIKESTOLEN

– Vi tok ham med til Preikestolen, og pratet hele turen. Siegel var opptatt av hvilken retning det norske samfunnet hadde tatt og hvordan vi forvaltet vår rikdom. Han syntes vår måte hørtes bra ut. Selve Preikestolen tror jeg ikke han helt var klar over hva var. Da han kom på toppen, ble han lamslått over utsikten og hvor langt ned det var, forteller Lars Ravn Øhlckers.

RIGIDITET ELLER KAOS

Lars Ravn Øhlckers er sjefpsykolog på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Helse Stavanger. Han har kommet tett på Dan Siegel under oppholdet. Øhlckers var også med i komiteen som fikk Siegel til Stavanger. – De opererer på et litt annet nivå i USA. I starten forholdt vi oss til hans assistenter. Vi fikk bekreftet ganske raskt at han ville komme, og han hadde ingen særlige krav. Nå har jeg vært med han i noen dager, og Siegel er en veldig generøs, åpen og vennlig person. Han er hyggelig med absolutt alle han møter, og stiller opp både på bilder og signerer bøker. Som fagperson er Lars Ravn Øhlckers også imponert. – Dan Siegel sier at våre sinn er komplekse system, som består både av det som skjer i hjernen og også det som skjer mellom mennesker. Sigel sier også at alle psykiatriske symptomer handler om rigiditet eller kaos. Når en snakker om å ha god eller dårlig psykisk helse, er det snakk om hvor en havner mellom rigiditet eller kaos. På et tidspunkt kan en havne i rigiditet eller kaos, og da har en dårlig integrasjon mellom ulike deler av selvet. For å få et sunt sinn, handler det om å lage nye forbindelser mellom mennesker og internt i oss selv, og slik skape nye forbindelser i hjernen.

Naturen betyr mye for Siegel. På vei til Preikestolen ble det også mange stopp underveis. Han var høyt og lavt med kameraet sitt. – Siegel tok bilder av alle broer og bekker han så. Han er jo opptatt av forbindelser mellom delene i hjernen. Så vann og broer ble hjernemetaforer. Dette skal brukes i hans nye bok, og tanken er at det skal vise hjerneceller som fyrer sammen, og så flommer energi gjennom koblingene som gjøres. De strømningene er som bekker. SUNT SINN

– Han gjør også mye for å ha et sunt sinn. Hver morgen gjør han noe som heter «Wheel of awareness», forteller Øhlckers. – Alle på dagsseminaret fikk prøve det. Skeptiske og staute Vestlandet møtte åpne California. «Wheel of awareness» er en halvtimes øvelse i å kjenne etter sansene våre, kroppen vår, fornemmelse av oss selv og fornemmelsen av å fornemme psykologiske prosesser som minner og tanker. Til en viss grad ble jeg mindre skeptisk. Vi i Norge har godt av å utfordre hele tankesettet vårt. Siegels måte å tenke om psykisk helse er så annerledes, mener Øhlckers.

Øhlckers er opptatt av at Siegel mener at utvikling alltid er mulig, og at det må være målet i behandlingen. – Vi har en dragning mot sykdomstenkning. Siegel

DAN SIEGEL fikk med seg en tur til Preikestolen da han besøkte Norge og Schizofrenidagene i november. Og bildet av ham selv på Preikestolen blir trolig omslaget på Dan Siegels neste bok. (Foto: Lars Ravn Øhlckers)

SAMARBEIDER SMART

Åshild Skogerbø er undervisningsansvarlig psykolog på psykiatrisk divisjon på SUS. Hun var også med i konferansens organisasjonskomité, og synes det var en seier å få Siegel på plass. – Det er mange som forsker på hjernen. Hvorfor er akkurat Siegel blitt så stor og kommersiell? – Det har nok noe med kombinasjonen amerikaner, språk og at han er lur i forhold til samarbeid. Han har ikke nødvendigvis stått for all forskningen selv, men han har samlet hjerneforskningen. Det som gjør han stor, er både det han står for selv og det at han representerer miljøet rundt hjerneforskningen. Han er god til å samarbeide, og har en fot i mange faglige miljø. Jeg har selv forskerbakgrunn, og tenkte på statistiske modeller før jeg visste at han hadde samarbeidet med matematikere. Han tar noe som er stort

og gjør det om til modeller, som nesten er på grensen til det banale, sier Skogerbø. Modellene har likevel en funksjon, både for behandlere og pasienter, mener Skogerbø. Pasientene må forstå hva som feiler dem, og Siegel bidrar til å gi faktiske innspill rent psykoedukativt, altså hvordan en behandler psykiske lidelser ved hjelp av pedagogiske prinsipper. Dan Siegel er altså anerkjent i fagmiljøer verden over, men han har også skrevet bøker i mer populærvitenskapelig form. Siegels bøker om tenåringshjernen, barneoppdragelse og sinnet er alle skrevet med vanlige folk for øyet.

LIVET & SKOLEN

DET ER LIVETS SKOLE – OG SKOLEN I LIVET. Daglig samspill med mennesker og omgivelser er lik læring for barn, og læringen er nært sammenvevd med lek og omsorg. Barn kan lære gjennom alt de opplever og utvikle seg gjennom alt de erfarer. Men når barn kommer i skolealder er læring betinget av flere faktorer. Lærere må derfor både ha kunnskap

om individet og forståelse for hvordan individet samhandler med sine omgivelser for å kunne gi læring på en god måte. Det samme må foreldre – for å kunne følge opp barna på veien. På de neste sidene kan du lese om aktuelle tema knyttet til barn og unges hverdag, i og utenfor skolen.

ILLUSTRASJON: MARI K ANSTAD JOHNSEN

LIVET & SKOLEN

Barns oppvekst er først og fremst foreldrenes oppgave. Men det er også lærernes, helsesøsters, barnehagenes og helsestasjonenes oppgave å ta tak i det når et barn sliter. Det er en kjede av apparater som alle må ha fokus på barnas mentale helse, mener Statsministeren.

– VI MÅ RUSTE MENNESKER TIL Å KLARE LIVENE SINE TEKST: KIRSTI ELLEFSEN FOTO: MARTHE GARMANN

Vår oppgave? Foreldrenes, skolens eller politikernes? – Barns oppvekst er først og fremst foreldrenes oppgave. Men det er også lærernes, helsesøsters, barnehagenes og helsestasjonenes oppgave å ta tak i det når et barn sliter. Det er en kjede av apparater som alle må ha fokus på barnas mentale helse, mener Statsministeren. Hun og Regjeringen har satset på skolehelsetjenesten og helsestasjoner og bevilget 270 millioner til kommunene i 2015, og varslet en bevilgning på 200 millioner ekstra i 2016.

lt for mange barn og unge opplever at de får for lite hjelp når de sliter psykisk, sier Statsminister Erna Solberg. Psykisk helse er et viktig satsningsområde for Statsministeren.

Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem blant barn og unge i Norge. Til enhver tid sliter 15-20 prosent mellom 3 og 18 år her i landet med nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av disse har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse.

Hva ønsker Regjeringen å oppnå med denne satsningen? – Hvis vi kan hjelpe barn og unge tidlig, så er det en viktig investering for samfunnet . Vi har et godt utbygd helsevesen med tilbud når det gjelder somatisk helse. Men det bør bli et like bra tilbud for mental helse; mer behandling og mindre medisinering. Jeg tror på et lavterskeltilbud, og på et godt utviklet samarbeid mellom skole, helsesøstre, psykologer og foreldre. Førstelinje-tjenesten og spesialhelsetjenesten må samarbeide tettere.

TIDLIG HJELP

– Jeg mener det er viktig å sørge for å hjelpe barn i en tidlig fase. Da må vi kunne avdekke problemene tidlig. Psykiske problemer i barndommen vil kunne påvirke hele det videre livsløpet, så jo tidligere barn får hjelp, jo bedre får de det, sier Statsministeren og påpeker at det ikke behøver å dreie seg om diagnoser eller alvorlige lidelser, men om barn i en livskrise, om barn med lav selvtillit, sosial angst, sjenanse og lignende. – Det verste du gjør mot et barn, er å ikke gi det god selvtillit. Vår oppgave er å ruste barna til å takle motgang.

«Det krever politisk lederskap å sikre at mennesker med psykiske lidelser og folk som sliter med rus prioriteres i vår helsetjeneste.» SITAT FRA ERNA SOLBERGS BLOGG

LIVET & SKOLEN

Tilbudet har vært for dårlig? – Ja. Det har vært for få helsesøstre, for liten psykologkapasitet og for lite fokus på mental helse. Og kanskje for mye medisinering.

en «helsebror» – altså en mannlig helsesøster. For mange unge gutter kan det være en fordel å kunne snakke med en mann om ting de sliter med, tror Statsministeren. Til sammen ble det i 2014 og 2015 bevilget 385 millioner over statsbudsjettet til kommunene for å styrke skolehelse – og helsestasjonstjenesten. Disse midlene er ikke øremerket, og i 2014 gikk under halvparten av bevilgningen på 180 millioner til dette.

Erna Solberg har reist mye rundt i landet og snakket både med helsepersonell og brukere av psykiske helsetjenester. Mange steder opplever hun at lavterskeltilbudene fungerer bra. Et eksempel Statsministeren gjerne trekke frem som en vellykket satsning, er den såkalte Mandalsmodellen, med tidlig angstmestring blant skoleelever og særskilt fokus på gutters psykiske helse gjennom helsebrorprosjektet. – Ett sted møtte jeg en gutt som hadde mistet faren sin. Han fortalte at han hadde fått veldig god oppfølging. I forkant av valgkampen besøkte jeg også noe barn som var veldig sjenerte, og slet med enkle ting som å våge å rekke opp hånden. Dette hadde de jobbet lenge med, og øvd på å bli mer modige. Da jeg besøkte dem var det flere som rakk opp hånden og våget å ta ordet, sier Statsministeren. Hun husker også godt et møte med en mindreårig asylsøker. – Da jeg spurte hvordan han opplevde helsetilbudet, svarte han at det var så mange forskjellige mennesker å forholde seg til hele tiden. Det har han nok rett i. Han fortalte også at det nesten bare var damer han møtte innenfor helsetjenestene. I dag har denne kommune fått

Hva gjør regjeringen for å sikre at folk får samme oppfølging når ikke alle kommuner bruker pengene til formålet? – Det er flere dilemmaer knyttet til dette med øremerking. Skal midler øremerkes må det kontrolleres hvordan kommunen bruker pengene sine, og man må bruke mye midler på oppfølging og byråkrati. Jeg mener vi må ha tillit til lokalpolitikerne, og til måten de forvalter tildelte midler på. Det er en viktig jobb for oss som sitter sentralt å snakke med våre lokale politikere om hvor viktig vi mener et godt tilbud innenfor psykisk helse er. Å øremerke midlene er en fallitterklæring i troen på våre lokale politikere. Erna Solberg mener alle foreldre må ha fokus på å gi barna selvtillit, som er noe annet enn å skjemme dem bort. – Vi må ruste mennesker til å klare livene sine. Det er en viktig konservativ verdi.

reload.no

noen t a å p et n g r at e t e e e t s l s r e Det fø n psykisk lid ekymret har e meste er b de nær

Mennesker uttrykker seg og reagerer ulikt. Spesielt kan ungdom til tider ha en oppførsel som gir grunn til bekymring. Psykiske problemer rammer alle aldersgrupper, men alvorlige lidelser starter ofte i tenårene. Tidlig hjelp og behandling er viktig for å bli frisk. Psykoser kan forebygges. Dersom du sliter eller er engstelig for at noen du kjenner har psykiske problemer, bør du søke råd og veiledning. Kontakt oss og snakk med våre erfarne medarbeidere, så får du den hjelpen du behøver.

SØK HJELP SÅ RASKT SOM MULIG, DA ER SJANSEN STØRST FOR Å BLI FRISK

TIDLIGE TEGN // isolerer seg // sover dårlig // angst // tristhet // konsentrasjonsvansker // forsømmer hygiene, jobb eller skole // ekstremt opptatt av temaer som // døden, politikk eller religion // store humørsvingninger // tankene høres ut som stemmer // snakker usammenhengende // føler seg forfulgt eller styrt av andre

LIVET & SKOLEN

Bærum kommune gir elever opplæring i psykologisk førstehjelp. Det skal forebygge psykiske problemer.

Å TAKLE FØLELSER TEKST OG FOTO: BENT OVE AULID

sykologisk førstehjelp handler først og fremst om hvordan vi snakker til oss selv. Særlig hvordan vi snakker til oss selv når vi opplever vanskelige situasjoner, sier psykolog Solfrid Raknes som har utviklet metoden. – Det handler om de tankene vi egentlig ikke har lyst å innrømme at vi tenker: Disse tankene som vi på voksenspråk kaller «automatiserte negative tanker». I Psykologisk førstehjelp er de omdøpt til røde tanker. Det var australske Paula Barret som i sin tid introduserte begrepene røde og grønne tanker. Senere forenklet Solfrid Raknes systemet, slik at barn lettere kan forstå det. – Jeg har gjort det gøyere! Barn synes Psykologisk førstehjelp er lekent og lurt, helsesøstre og lærere synes det er enkelt og pedagogisk. Og alle er glade for at det er så enkelt å huske systemet: Vi bruker hånden som huskeliste – og hånden har vi jo alltid med oss, sier Raknes. OPPLEVES SOM NYTTIG

Oppskriften er å huske at det også finnes alternativer til de negative tankene, at det finnes «grønne tanker». – Rødt og grønt er så enkelt at barn og ungdom forstår meningen med én gang. Dessuten blir det plutselig lett å forstå at vi faktisk kan å stille spørsmål ved forestillingene våre. At det kan være smart å undersøke hvilke tanker og følelser som dukker opp i oss når vi føler at noe er skummelt, farlig eller ekkelt, sier hun. Solfrid Raknes forteller stolt at helsesøstrene melder tilbake at de opplever at Psykologisk førstehjelp gjør dem til bedre helsesøstre: 500 helsesøstre hadde vært på kurs i Psykologisk førstehjelp. Seks måneder etter kurset fortalte 80 prosent av dem at de «ofte eller daglig» brukte

elementene i Psykologisk førstehjelp. – Folk opplever Psykologisk førstehjelp som nyttig, smiler Solfrid Raknes. MÅTEHOLDEN

En rekke voksne jeg har vært i kontakt med under arbeidet med denne artikkelen, fremhever hvor enkelt og effektivt de selv synes det er å nyttiggjøre seg begrepene grønne og røde tanker når det kjelker seg til i deres eget liv. Når jeg forteller dette til Solfrid Raknes, prøver hun å le det bort. – Hvorfor unngår du spørsmålet mitt? – Det ville være vanvittig stormannsgalskap av meg å hevde at Psykologisk førstehjelp-systemet passer til voksne. Jeg tenker at Psykologisk førstehjelp er laget for barn og ungdom. Dersom vi formidler modellen til foreldrene, gjør vi det lettere for foreldrene å hjelpe ungene sine. Som bonus har vi gitt foreldrene et verktøy de kan bruke i sitt eget liv, svarer Raknes. Hun er særdeles fornøyd med at bærumskolen gir opplæringen i Psykologisk førstehjelp til samtlige elever på femte og åttende trinn, ikke kun til elever som har problemer. – På den måten slipper en enkeltelev å rekke hånden i været og forsiktig si: « … det er noe jeg sliter med … ». «Bedre føre var»-rapporten avdekket at 80 prosent av barn og unge som sliter med psykiske lidelser, faktisk aldri hadde snakket med helsepersonell om problemene sine. Derfor er jeg svært glad for at opplæringen i Bærum er organisert slik at kunnskapen når ut også til alle dem som vi vanligvis ikke når, sier Raknes.

Psykologisk førstehjelp »» gjør det lettere å snakke med barna på en konkret måte om det som er vanskelig for dem. »» gjør at man raskere kommer til kjernen av problemet. »» gjør det lettere å forstå hva som skjer i situasjoner som blir vanskelige, slik at det blir mulig å gjøre noe med situasjonen.

»» er IKKE egnet i alle situasjoner: Barn som utsettes for mobbing, omsorgssvikt eller foreldrekonflikter skal IKKE hjelpes til å utholde situasjonen. Slike situasjoner skal barna slippe å måtte stå i. »» halvparten av femteklassingene i Bærum forteller at de bruker det de lærte om Psykologisk førstehjelp.

»» skal lære barna å unngå å snakke negativt til seg selv, slik at de unngår å snakke seg inn i en depresjon.

– I perioder kan rødtankene ta overhånd. Da kan man øve seg på å tenke grønntanker. Gi grønntankene mer tid, rom og makt!

TIPS! På Youtube gir Solfrid Raknes en innføring om Psykologisk førstehjelp. På Youtube finner du også «Roald er redd» – en nydelig film om røde og grønne tanker.

– I ALL ENKELHET kan vi si at Psykologisk førstehjelp handler om å forebygge at elevene utvikler psykiske helseproblemer, sier psykolog Solfrid Raknes som har utviklet metoden.

Ivrige hender Elevene i klasse 6A på Lysaker skole følger interessert med når helsesøster Åshild underviser i Psykologisk førstehjelp.

ange hender rekkes ivrig opp i luften når helsesøster Åshild spør elevene hvor mye de husker av det de lærte om Psykologisk førstehjelp i fjor. – Jeg husker den røde, dumme tanken som sier at «dette klarer du ikke», sier Ola. – Jeg husker at vi skulle skrive hva vi tenkte og følte, sier en jente og fortsetter: – Jeg husker at jeg var sikker på at jeg ikke kom til å klare det. At jeg kanskje kom til å skade meg. Men så tenkte jeg på de røde og grønne tankene og så turte jeg forsøke allikevel. Og jeg klarte det! TANKESTAFETT

Ekstra moro blir det når Åshild deler klassen i to lag som skal konkurrere mot hverandre. Hun forklarer oppgaven: Mette er 11 år. En dag sier mamma: «I morgen er pappa bortreist og jeg jeg må være hjemme etter at jeg har lagt småguttene. Derfor må jeg hente deg senest klokken 20». «Å, nei!» sier Mette. Hun vil ikke bli hentet så tidlig. Hun og mamma snakker om det. De blir enige om at Mette kan få bli til 21, men da må hun gå hjem alene. Neste kveld, da klokken begynner å nærme seg 21, oppdager Mette at det er blitt veldig mørkt ute. Plutselig oppdager hun at veien hjem ser veldig skummel ut i mørket. Mette er ganske mørkeredd og kanskje lurer det noen slemme mennesker der ute i mørket? Hva skal hun gjøre? Hun har jo lovet mamma å være hjemme til litt over 21, og Mette vet at mamma blir redd dersom hun ikke kommer hjem som lovet. Men det er altfor skummelt og mørkt til at hun tør å gå hjem alene! Det går jo ikke å ringe mamma og be henne komme, heller, for mamma har jo sagt at hun må være hjemme hos småguttene. Hva i all verden skal hun gjøre? SMART LØSNING

Helsesøster Åshild står ved tavlen og spiller Mette. En elev fra det røde laget løper frem og prøver å påvirke Mette med røde tanker. En grønn elev prøver å få Mette til å lytte til grønne tanker. Mette tar ett skritt til rød side når eleven med den røde tanken var mest overbevisende, ett skritt retning grønn side når grønn tanke er mest overbevisende. Kampen bølger frem og tilbake. Mette går snart hit,

snart dit. Rødt lag får Mette til å tenke på at det kan komme noen store, glefsende hunder. Til slutt er det Amalie på det grønne laget som overbeviser Mette: Hun kan jo ringe mamma med mobilen. Så kan hun fortsette å snakke med mamma samtidig som hun går hjemover. Da slipper hun å være alene i det skumle mørket. MANGLER ORD

Åshild er full av lovord om filmen «Innsiden ut» som mange steder går på kino nå. Filmen handler om alle følelsene på innsiden av hodet. Blant annet viser filmen hvordan man ofte må akseptere sorg for å finne tilbake glede. – Noen barn vet hva følelser er og kan snakke om dem. Andre barn mangler ord. Også femteklassinger kan ha problemer med å klare dette alene. Etter undervisning i Psykologisk førstehjelp kommer det alltid elever på døra som ønsker hjelp til å sortere følelser og tanker, forteller Åshild. GJEMMER SEG

Mange av barna synes også det er gøy å bli lært at noen følelser kan gjemme seg inne i andre følelser. Det er jo ikke alltid at man vil eller klarer å vise at man er redd eller trist. Da hender det at man tøffer seg eller er sint i stedet. – Av og til er det litt vanskelige å vite hva som er den ekte, den egentlige følelsen. Jeg forteller barna at er lurt å vise den ekte følelsen til noen de er trygge på. Jeg råder foreldrene det samme: Let etter den ekte følelsen, den følelsen som har gjemt seg. BITTE LITT BEDRE

«Oi, må det ikke alltid være sånn?» undret gutten. Åshild smiler litt moderlig når hun forteller om eleven som banket på døren hennes. Gutten som hadde lært at det fantes noe mer enn de dumme, røde tankene. At det også fantes grønne, snille tanker. Det gjør godt å høre helsesøster Åshild fortelle om en nydelig femteklassing som forbauset hadde oppdaget at det var noe selv han kunne gjøre når alt bare føltes dumt. Noe han selv kunne gjøre som fikk ham til å oppleve at livet ble bitte litt bedre.

LIVET & SKOLEN

BRENNER FOR PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP P

FOTO: PRIVAT

sykologisk førstehjelp er et veldig pedagogisk verktøy. Barna forstår veldig raskt hva vi mener, sier Grethe Cederkvist. Hun er avdelingsleder for skolehelsetjenesten og blant annet leder for helsesøstrene ved de 29 kommunale barneskolene i Bærum. – Vi hadde ikke dette verktøyet for 12 år siden da jeg begynte å jobbe med psykisk helsetjeneste i en liten Vestfold-kommune. Da vi senere tok i bruk Psykologisk førstehjelp, opplevde jeg at barna forsto metoden, og det gjorde dem bedre i stand til å mestre utfordringene de balet med. Derfor brenner jeg for Psykologisk førstehjelp – jeg vet at det hjelper! sier Cederkvist. RØDMER OG STAMMER

Hun opplever at Psykologisk førstehjelp gir elevene en tankebevissthet og en følelsesbevissthet. – Du lærer at tankene dine kan lure deg. At tankene dine kan påvirke hvordan du har det, hvordan du føler det. At tanker og følelser veldig ofte henger sammen. Som eksempel nevner Cederkvist hvordan mange elever strever med å holde presentasjoner i klassen. Hvordan man føler seg teit og alt er dumt. Noen rødmer, andre begynner å stamme. – Elevene vet alt om slike nederlagsfølelser. Jeg tror alle har vært i situasjoner hvor det bare skjer noe med deg, uten at du helt skjønner hva som skjer eller hvorfor. Ettersom du ikke skjønner eller forstår, vet du heller ikke hva du kan gjøre. Derfor lar du situasjonen og ubehaget bare vedvare, tenker kanskje at slik som dette, slik er det bare. Ulempen er at vi ofte tar med oss dette ubehaget GRETHE CEDERKVIST er avdelingsleder for skolehelsetjenesten i Bærum kommune. 20

LISBETH HAMMER Krog (H) har vært ordfører i Bærum siden 2011. I november 2014 skrev hun på hjemmesiden sin:

«… Jeg har stor tro på tankens kraft når livet ikke lenger går på skinner eller veien er ukjent og utydelig. Tanker og følelser henger sammen, og det handler om ikke å miste motet. Når vi vet at mange barn og unge sliter, er det viktig med forebygging. Jeg er derfor glad for at Psykologisk førstehjelp kan bidra til at elevene opplever bedre mestring både i og utenfor skolen.» FOTO: R AGNHILD HOEM

inn i neste situasjon. Dermed blir den nye situasjonen påvirket av noe dumt som skjedde tidligere. Med Psykologisk førstehjelp lærer elevene at det er lurt å stoppe opp. Analysere hva som skjer. Skille tanker og følelser fra hverandre. Da er det mange som opplever at de kan gjøre noe med situasjonen fordi de nå forstår mer av hva som faktisk skjer, hvorfor de føler som de gjør, forteller Cederkvist. SJEF I EGET LIV

Bærum kommune bruker 100 000 kroner i året på å undervise samtlige femte- og åttendeklassinger i Psykologisk førstehjelp. Kommunestyret påla samtidig skolene å legge til rette for bruk av elevenes undervisningstid til opplæringen. – Det er godt å kunne vise til kommunestyrets vedtak. Godt å kunne dokumentere at kommunens folkevalgte mener barnas psykiske helse er så viktig at det skal brukes ressurser på det. Det er mange med meg som mener at Psykologisk førstehjelp er et så viktig verktøy at ”alle” burde fått opplæring i det, sier Cederkvist. Hun forteller at elevene er veldig tydelige når de forteller at de bruker kunnskapen om Psykologisk førstehjelp i mange situasjoner. Evalueringene har også vist at nær sagt alle elevene har fått med seg noe viktig: At de selv kan påvirke sin egen situasjon. – Det er kanskje det aller viktigste. Men samtidig må vi ikke tro eller forvente at en femteklassing kan nyttiggjøre seg dette uten litt drahjelp. Derfor underviser vi lærerne og tilbyr foreldrene kurs.

Politisk vilje »» Fra november 2013, da Hilde Arneberg på vegne av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet la frem forslaget i Hovedutvalg for barn og unge, gikk det raske tak: Forslaget høstet mye applaus fra såvel skoleadministrasjon som politikere. Formannskapet og kommunestyret vedtok enstemmig å bevilge et årlig tilskudd på 100 000 kroner i årene frem til 2018. Deretter tok noen helsesøstre på seg oppgaven å skreddersy undervisningen til 9- og 10-åringene i femte klasse og til de 12–13-årige ungdommene i åttende klasse. Allerede høsten 2014 var undervisningen i Psykologisk førstehjelp i full gang.

«Ett barn mindre» ILL: ISTOCK

Da sønnene til Elisabeth Berge fikk undervisning i Psykologisk førstehjelp, inviterte kommunen samtidig foreldrene til kurs i metoden.

lisabeth Berge bor sammen med sønnene på 11 og 14 år. Da sønnene hennes i vår fikk undervisning i Psykologisk førstehjelp, inviterte kommunen samtidig foreldrene til kurs i Psykologisk førstehjelp. – Kurset gikk over tre samlinger på dagtid, og jeg måtte ta fri fra jobben for å kunne delta. Men det var det verdt! Ikke bare fikk jeg satt mange tanker på plass, vi utvekslet erfaringer, og det var godt å høre at flere sliter med de samme utfordringene i hverdagen, sier Berge. Hun opplever Psykologisk førstehjelp som et nyttig verktøy, og hun er veldig glad for at skolen nå tilbyr slik opplæring. – Det er en mangel i vår kultur at vi ikke lærer å håndtere følelser og tanker, sier hun. – Etter at guttene hadde hatt om Psykologisk førstehjelp

på skolen, var dommen deres: «Dette var teit.» Elisabeth Berge skulle gjerne sett at skolen gikk enda grundigere til verks i bruken av kognitive teknikker. – Men så lenge iallfall jeg greier å bruke metoden, blir det jo ett barn mindre her i huset, smiler hun. Ett barn mindre rett og slett fordi Psykologisk førstehjelpverktøyet gjorde at hun i større grad ble klar over sin egen væremåte: Hvordan hun håndterer stress og sinne, og hvordan hun reagerer på autopilot. I dag tenker hun roligere gjennom hvordan hun kan velge å reagere på masse rot i gangen når hun kommer hjem. Og dermed lytter hun oftere til de grønne tankene: «Det er mye hyggeligere for alle om jeg gir guttene en klem enn at jeg kjefter på dem og skaper en dårlig stemning som kan vare flere timer.» Og «Ja vel, gangen er rotete, men det er da ikke så farlig. jeg fikk iallfall opp døren.»

NY FORSKNING

I snitt starter en personlighetsforstyrrelse i 12–13-årsalderen. Behandlingen kan derimot starte mange år etterpå.

TIDLIG START, SEN HJELP TEKST: ANN-MARI GREGERSEN

eg har hørt mange fortellinger fra mine pasienter i 20- og 30-årene. De forteller om et smertefullt liv fra de var 10 til 15 år. De forteller at om en sterk indre smerte, selvmordstanker og noen har også forsøkt å ta livet sitt, sier Øyvind Urnes. Urnes har 30 års erfaring som kliniker, forfatter og foreleser rundt temaet barn og personlighetsforstyrrelser. Og han har mye å si. Han mener at det er en stor utfordring å identifisere personlighetsproblemer i tidlig alder, men at det er mulig både å forebygge og å gjøre noe tidligere enn vi vanligvis gjør det. – En snittstart for personlighetsforstyrrelser er i 12-13-årsalderen. Det oppdages sjelden, selv om maladaptive personlighetstrekk er tilstede og skaper problemer. Jeg vil påstå at alt taler for at det er viktig med tidlig intervensjon av emosjonelt ustabile trekk, sier Øyvind Urnes.

og kjæreste. De viser en umoden dømmekraft og viser risikoatferd. De er også veldig sensitive for belønning. KAN GÅ BEGGE VEIER

Her skjer det altså også en debut av mange psykiske lidelser. Her er det mulighet for både utvikling og feilutvikling, og sårbarhet for psykiske lidelser. Normalt sett er det slik at en vokser seg ut av personlighetsproblemer. En blir mindre impulsiv og oppmerksomhetssøkende. Noen vokser seg derimot inn i personlighetsproblemer. – Noen får en emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, BPD*. Kjennetegn er blant annet at de ikke kan regulere tristhet, sinne eller angst. De har en temperamentsmessig sårbarhet. Det vil si at de er lett antennelig og har en høy nevrotisisme, er engstelig, irritabel, nedfor, skamfull, impulsiv og usikker. De har også en høy åpenhet for opplevelser. SØKER DET NEGATIVE

OVERAKTIV HJERNE

Den sosiale hjernen er i en rivende utvikling, og barn og unge står over store utviklingsmessige oppgaver både sosialt og personlighetsmessig. I ungdomstiden skjer en finstilling av nevronale forbindelser, selvorganisering og en erfaringsavhengig modning av hjernen finner sted. – Alle ungdommer har en emosjonell overaktiv hjerne. Vi vet hvilke utslag det gir. Det er mange prosesser på gang, både psykologiske og fysiske endringer. Hjernen er under ombygging. De har en sterk orientering mot venner

Biologiske funn hos personer med BPD-symptomer viser en forstyrrelse i frontolimbisk regulering, spesielt av negativ effekt. De har en forstyrrelse i stressregulering og en forhøyet smerteterskel. – En veldig høy andel av pasienter med personlighets forstyrrelser har også blitt utsatt for mishandling som barn. Man har ingen holdepunkter for at en spesiell traumetype er viktigere enn andre. En må vurdere hvilken innflytelse hendelsene hadde på hver enkelt person. Traumatisering i barndom- og ungdomstid gir

NY FORSKNING ØYVIND URNES mener det aller beste er å forebygge, og at økt kunnskap om blant annet tenåringshjernen er en vei å gå.

ØYVIND URNES »» Overlege og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, seksjon for personlighetspsykiatri ved Oslo universitetssykehus. »» Utdannet gruppeanalytiker fra Institutt for Gruppeanalyse, hvor han nå underviser og blant annet driver et toårig kurs i mentaliseringsbasert gruppeterapi. »» Medforfatter i læreboken «Personlighetspsykiatri». »» Interessefelt og forskningsområder er tilknytningsteori, temperament og mentalisering i forståelse og behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser.

FOTO: NAPP

Noen er supersosiale og sensitive, og ikke slik at du ser det umiddelbart. Øyvind Urnes forteller hvordan helsemyndighetene i Australia instruerer helsepersonell. De skal vurdere å undersøke emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse hos ungdommer mellom 12 og 18 år når de har noen av følgende problemer:

forandringer i en rekke nevrobiologiske systemer i hjernen som er i en erfaringsbasert modningsprosess fra 0 til 25 år. Dette gir sårbarhet. Mentalisering er fundamentalt evnen til å forstå og fortolke menneskelig atferd på bakgrunn av intensjoner eller underliggende mentale strategier; planer, drømmer, forhåpninger, holdninger, lurerier, bedrag etc. Hypermentalisering av ungdom med borderlinetrekk viser seg i form av at de er overfortolkende og ikke kan se bort fra irrelevant informasjon. De vil gjerne ha informasjon som vekker negative følelser. – Er det et genetisk sårbart trekk, som ikke kan korrigeres i en traumatiserende oppvekstsituasjon? Det vet vi ikke, både spør og svarer Urnes. MER KUNNSKAP

Forebygging med tidlig intervensjon, eller behandling med BPD-diagnose? Det beste hadde vært å forebygge, men vi har ikke gode nok svar og ideer på hvordan vi kan forebygge. Øyvind Urnes mener at det vi kan gjøre, er å øke kunnskap om tilknytning, emosjonsregulering og ungdomshjernen, slik at de unge kan bli bedre forstått. – Hensikten er å identifisere trekkene ved tidlig intervensjon. Før det blir alvorlig med massiv selvskading. Vi vet noe om risiko for å utvikle BPD. Det er dersom det er barn av BPD-foreldre, dårlig stressmestring, lav selvfølelse, utrygg tilknytning, depressive trekk og mistenksomhet.

» Hyppig suicidalitet eller selvskading » Markert emosjonell instabilitet » Forekomst av mange psykiske lidelser samtidig (rus, angst, depresjon) » Manglende bedring ved etablerte behandlinger for psykiske lidelser » Store funksjonsproblemer (egenomsorg, skole, venner, familie) TRANG TIL Å SØKE HJELP

I Norge er det flere spørreskjemaer som er tilgjengelig og kan brukes. Blant annet «Borderlinetrekk hos barn og ungdommer, Borderline Personality Features Scale for Children, BPFSC-11 (Sharp et al 2014)», oversatt av Tore Aune & Kyrre Svarva. Disse kan brukes i tillegg til klinisk evaluering med et utviklingsperspektiv. Målet for behandlingen mener Urnes er at de unge får en bedre evne til å tilpasse seg og til å redusere psykopatologien. For eksempel ved å få en bedre emosjonsregulering og mentalisering. En tredje punkt er også viktig. – Vi må også hjelpe dem til å komme bort fra et skadelig engasjement hos helsevesenet. Mange har en trang til å søke hjelp, og det kan gjøre at de kommer i et destruktivt samhandlingsforhold hos helsevesenet. Vi må heller fremme en bedre hjelpesøkende atferd.

BRETTSPILL! «En snittstart for personlighets

forstyrrelser er i 12-13-årsalderen. Det oppdages sjelden»

BPD

I KORTE TREKK

»» Borderline, innen psykologi og psykiatri, et begrep som opprinnelig betegnet psykiske lidelser som i alvorlighetsgrad lå mellom de alvorligste sinnslidelsene (psykoser) og de lettere sinnslidelsene (nevroser). I amerikansk psykiatrisk klassifikasjon (DSM-systemet) blir begrepet brukt om en alvorlig personlighetsforstyrrelse som er kjennetegnet ved tendenser til impulsive handlinger uten å tenke på konsekvensene i kombinasjon med svingende stemningsleie og oftest manglende selvkontroll (sinneutbrudd).

»» BPD-trekk i ungdomsalder lar seg identifisere reliabelt og valid. »» BPD-trekkene ses i barnealder hos en gruppe sårbare og ofte traumatiserte barn. »» BPD-trekkene fører til store funksjonsproblemer og ofte til voksen-BPD. »» Alt taler for at kortvarig og fokusert tidlig intervensjon er virksom, og vil sannsynligvis forhindre senere utvikling av alvorlig BPD.

»» I ICD-10 kalles borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, borderlinetype. Innenfor psykodynamisk teori brukes begrepet borderline også om en måte å organisere personligheten på som er kjennetegnet ved impulskontrollsvikt, svikt i realitetsorganisering og bruk av primitive forsvarsmekanismer.

»» Det fins evidensbaserte tilnærminger for behandling. »» Ca. 15 BPD-programmer for barn og ungdommer i Norge kan tilpasses tidlig intervensjon.

Kilde: Store medisinske leksikon

UTREDNINGSPAKKE »» NAPP (Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri) jobber med å lage en utredningspakke for ungdom med BPD-trekk. Denne skal blant annet bestå av et spørreskjema, BPFSC-11, med 11 enkle screeningspørsmål (Sharp et. al 2015). Skjemaet ser ut til å være nyttig i forhold til å fange opp relevant informasjon og BPD-problematikk.

FOTO: SHUT TERSTOCK

»» Behandling av ungdom er ett av NAPPs satsningsområder, og de har et gratis introduksjonsmøte for MBT-A fredag 15. januar 2016. Her vil du få informasjon og delta i diskusjon om muligheten for å starte opp med MBT-A, i en eller annen versjon, på ditt arbeidssted.

NYTT FRA PSYKOPP

MIDLER FRA EXTRASTIFTELSEN I november 2015 delte ExtraStiftelsen ut et rekordstort beløp til helseprosjekter og forskning over hele landet. 235 millioner kroner ble fordelt på 544 store og små prosjekter. 1,3 millioner kroner ble tildelt Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning. Midlene skal fordeles på to prosjekter innen rehabilitering og ett innen forebygging. Les mer om prosjektene her: Prosjekttittel: Omsorg for traumatiserte barn (OTB). Barnehagens møte med barn som har erfart flukt, krig og vold Prosjektleder: Klara Øverland, PhD; klinisk psykolog barn og unge Prosjektet retter seg mot barnehager som opplever å arbeide med barn som kommer fra en bakgrunn hvor de eller foreldrene har opplevd flukt, krig og/eller vold. Prosjektet har utgangspunkt i Øverlands doktorgrad om barnehagens arbeid med barn som opplever samlivsbrudd, og Vaages doktorgrad om flyktninger. Ved besøk i barnehager opplevde Øverland og Vaage at det var stor usikkerhet knyttet til følelsesregulering og ivaretakelse av disse barna. Det eksisterer lite kunnskap om hvordan man identifiserer og arbeider med disse barna. Målsettingen for prosjektet på overordnet nivå er å bedre små barns psykiske helse, ved å utvikle god informasjon og kompetanse hos barnehageansatte som arbeider med barna og familiene. Ved å tilby et undervisningsopplegg, samt foreta kartlegging av de ansattes behov kan en veilederpakke utvikles.

Prosjekttittel: Gangster Yoga Prosjektleder: Alexander Medin De siste årene har det kommet fram mye vitenskapelige dokumentasjon over de positive virkninger som yoga gir. Forskjellige former for yoga er nå en akseptert treningsform i samfunnet og blir i stadig større grad integrert som behandlingsform innen helsevesenet, ulike institusjoner som fengsel, rusinstitusjoner, barnevernet og psykiatrien. I USA og England har man over flere år fått positive resultater med å bruke yoga i behandling av traumer for soldater, innsatte i fengsler, atferdsproblemer blant barn og unge. Gangster Yoga har som målsetting å tilby innsatte i norske fengsler ukentlig yogaundervisning. Undervisningen skal hjelpe dem til å bruke soningstiden på en konstruktiv måte; slippe spenninger i kropp og sinn, møte seg selv, rydde opp i forstyrrende mønstre, forbedre sine holdninger og bli en bedre utgave av seg selv den dagen de løslates.

Prosjekttittel: : Back in the Ring Prosjektleder: Klara Øverland, PhD; klinisk psykolog barn og unge Målsettingen med BITR er å hjelpe rusavhengige i aktiv rus og de underordnet LAR til en rusfri tilværelse g jennom øket livskvalitet og forbedret fysisk og psykisk helse, der de selv tar ansvar for sine liv og handlingsmønstre. Drivkraften bak dette prosjektet er å gi hjelp til selvhjelp. Prosjektet bruker yoga, pust og meditasjonsteknikker for å bygge opp større selvinnsikt. BITR fokuserer også på veldedighetsarbeid da dette hjelper rusavhengige oppleve gleden av å kunne gjøre en jobb, og samtidig kunne være til nytte for andre. 20-30 deltagere som utmerker seg får muligheten til å være med på et en-måneds besøk i India, hvor de deltar i intensiv yoga- og meditasjonsundervisning, og gjør veldedighetsarbeid overfor fattige og trengende. Tidligere deltagere integreres i utviklingen av prosjektet og har en viktig rolle i undervisningen og rekrutteringen av nye deltagere. I første runde av prosjektet jobbet BITR med over 20 rusavhengige og fikk stor oppmerksomhet i media. Mange av deltagerne sluttet med Metadon og Subutex, andre fra å være i aktiv rus kom seg over i LAR. Dette kan bli et friskt virkemiddel i rusomsorgen; samfunnet betaler 1-2 millioner kr for en behandlingsplass på institusjon. 75 % av disse har tilbakefall innen 3-5 år. Prosjektet ønsker å styrke verdigheten til enkeltindividet, integrere det tilbake i samfunnet, finne alternative behandlinger av rus, og bidra til å spare staten for framtidige store summer.

TEMA: FRYKT OG SINNE

Terapeuter og pasienter påvirker hverandre mer enn man tror.

FORVALT EMPATIEN BEDRE TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: ALF OVE HANSEN

åvirker sterke inntrykk deg mer enn du tror? Og bør du være empatisk hele tiden? Det lurte psykologspesialist Per Isdal på i sitt foredrag under Schizofrenidagene i Stavanger i november. Han startet Alternativ til Vold i 1987, og leder nå Stavangeravdelingen. Isdal er kjent for å holde levende, engasjerte og personlige foredrag. Denne fredagen var intet unntak. Tema var sterke inntrykk og sterk empati, som kanskje er sterkere enn terapeuter tror, merker – og tåler. HELSEFARLIG JOBB

– Jeg ble selv smittet av vold i 2013. Arbeidet mitt med pedofile og voldtektsmenn påvirket meg, og jeg tok farge av det. Både mitt indre språk, følelser og tanker. Husk at vi har de mest helsefarlige jobbene som finnes. Helseog sosialsektoren troner øverst på statistikken med 7,9

sykedager i snitt per person per år. Snittet generelt er 5,4. Det er en stor forskjell, sier Isdal fra scenen. Isdal forsøker å vise hva mange terapeuter og andre i helsesektoren opplever daglig. Noen, som han selv, har «bare» pasienter på et kontor, og hører og lever seg inn i deres vanskelige historier. Han ser ikke slag og mishandling direkte, men han lever seg så inn i det at det blir som en film i hodet. Mange voldsutøvere har høy selvmordsrisiko. På 27 år har 3 pasienter tatt livet at seg. Han vet altså ikke alltid om han ser dem igjen. Hans kone jobbet på akuttpsykiatrisk avdeling på Ullevål, og så ofte selvskading. Isdal viser et bilde av en arm som er kuttet. Selv blir han kvalm og dårlig av bildet. Men for andre er dette deres arbeidshverdag. – Kan vi venne oss til det, slik at det blir greit? Blir det å høre på voldsomme historier og se blødende armer like vanlig som å se trær langs veien? Hva skjer da med oss?

PER ISDAL »» Født 1957 »» Psykologspesialist »» Etablerte Alternativ til vold i 1987 »» Leder ATV Stavanger

PSYKOLOGSPESIALIST PER ISDAL mener terapeuter ikke skal være mindre empatiske, men at de må forvalte empatien på en annen måte.

TEMA: FRYKT OG SINNE

«Ikke driv med Zumba og annet fjas. Pump jern, spenn muskulaturen og gjør det ordentlig.»

Hvordan får vi til å venne oss til å tåle det som andre blir syke av? Og hvis det er slik, hva er prisen for å utvikle slik immunitet? Isdal forteller om en sykepleier fra Stavanger som gikk hos ham i en periode. Hun hadde tenkt følgende: «Jeg var borte fra jobb i to måneder. Så sto jeg der en dag på kjøkkenet og kom til å kikke på klokken. Så tenkte jeg jøss. Klokken er halv to, og ennå har ingen kalt meg fitte i dag». Dette var hverdagen hennes, og hun hadde blitt utrolig god til ikke å merke krenkelsene og grenseoverskridelsene. De var blitt vanlige. OVERBELASTNING

Per Isdal tenker på seg selv som en butikk, og han har hatt to vareopptellinger. En gang før han ble psykolog, så 15 år senere. Både privat og profesjonelt var det blitt mørkere. Tidligere var han et sosialt menneske, nå bevegde han seg mot ensomhet. Han ønsket å være i fred, slippe å snakke. – Hva hadde jeg funnet om jeg hadde g jort en vareopptelling i terapirommet? Tendenser jeg kunne ha funnet, var at jeg var litt mindre engasjert, litt mindre varm, noen kjedet meg, ble mer glad når noen droppet timen, mindre sensitiv i konfrontasjoner og unngående. Snakket mindre om den ekle volden, og det ble flere timer med bare «prat». Jeg la merke til at jeg ikke gikk inn i volden. Alt dette handler om overbelastning. Klarer og orker ikke ubehag. Alt ledet mot «compassion fatigue». TERAPEUTEN SOM FORMEL 1-BIL

Den sterke empatien må aldri undervurderes. Som mennesker og terapeuter er vi enormt empatiske. Per Isdal har hatt mye glede av å lese Babette Rotschilds bøker. Hun er opptatt av PTSD, og skriver bøker som retter seg mot både pasient og terapeut. – Hvis jeg som terapeut skulle være en bil, mente jeg at jeg var en Opel og at jeg var brukbar til å kjøre den. Rotschild sier derimot at jeg og andre terapeuter ikke er en Opel, men en Formel 1-bil. Vi er sykt avanserte, vanvittig sensitive og utrolig kraftfulle. Og vi må lære oss å kjøre bilen. Kjører vi den som en Opel vil det gå dårlig. Og som Formel 1-bil er vi avhengig av en hel organisasjon for å fungere. Der de trenger bensin, gode dekk og så videre –

trenger vi veiledning, kompetanse, inspirasjon og å snakke sammen, sier Per Isdal. Empati er selvsagt avgjørende i en terapeutisk prosess, men det er ikke sikkert at du skal ha det hele tiden. – Babette Rotschild sier at 100 prosent empati er farlig. Vårt system er så følsomt og mangfoldig at vi blir smittet av pasienten. Vi har millioner av speilnevroner, fra ansiktsuttrykk, kroppsholdning, stemmeleie og puls, til den sterkeste som er gjesping. Følg med i terapisamtaler, og se hvor fort du automatisk kan sitte som pasienten, snakke som henne. Speilnevronene gir en enorm somatisk empati. Vi tar inn kropper og følelser langt sterkere enn vi tror, og dette er kraftfeltet mellom pasient og terapeut. FORVALT EMPATIEN

Per Isdal vil at vi skal huske at det som fyres opp sammen, kobles sammen. Med andre ord, når en pasient opplever noe, tar terapeutens kropp inn dette. Kropp, språk, stemme, historien som fortelles tar terapeuten inn samtidig, og det utløser noe i hjernen vår. Mennesker er veldig avanserte, og møtet med pasienter og deres historier er mye sterkere enn en selv opplever. Terapeuter må lære seg å ”gå mer til og fra”. En kan ikke «være der» hele tiden. Da forsterkes pasientenes speilnevroner og en blir som dem. Målet er å ta eierskap og styring på empatien. Velg empati når det er nødvending, som i de mest smertefulle delene av terapien. Komplett speiling er dessuten heller ikke klientens behov. – Jeg fikk meg hjul på stolen, slik at jeg kunne snurre litt på den og komme meg litt vekk. Til og fra kan være å bare se ut av vinduet i kort tid, fremfor å være nær hele tiden. Vi må bryte kraftfeltet. Er pasienten lavmælt, snakk fortere. Len deg frem, om de lener seg tilbake. Styr kroppen med viljen din og gå inn og ut av kraftfeltet, og vær bevisst din egen kropp. Det er ikke snakk om at vi skal bli mindre empatiske, men vi må forvalte empatien vår. Isdal mener vi må finne våre egne forandringspunkter. Han syns politifolk er kloke. – Politiet har skjønt kraften de jobber i. Mange går rett fra forferdelige opplevelser på arbeid til å pumpe jern. Ikke driv med Zumba og annet fjas. Pump jern, spenn muskulaturen og gjør det ordentlig!

AKTUELT

BARNDOM PÅVIRKER PSYKISK HELSE MER ENN KRIG Voksne flyktninger som går til be handling innen psykisk helsevern i Norge, er sterkere preget av trau matiske barndomserfaringer enn av krigs- og torturtraumer, viser ny norsk studie. Deltakerne i studien var 54 voksne pasienter med flyktningbakgrunn. De var alle tatt inn til behandling ved distriktspsykiatriske poliklinikker (DPS) og hos privatpraktiserende psykologer eller psykiatere på grunn av psykiske problemer knyttet til krigserfaringer. De kom fra 15 ulike land, og pasientene i studien hadde flere symptomer enn deltakere i en del tilsvarende studier. Hele 98 prosent hadde alvorlig depresjon, 96 prosent slet med angst og 79 prosent oppfylte kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Forskerne fant ut at ulike negative livshendelser ga ulike reaksjoner.

BARN I BEHANDLING

For eksempel at barndomstraumer var sterkere forbundet med kroppslig uro, søvnproblemer, vansker med å regulere følelser og med generell lav livskvalitet. Mens krigstraumer ga mest gjenopplevelsessymptomer. – Da vi så på pasientenes traume erfaringer og problemene de hadde da de kom til behandling, så vi at krigstraumene alene forklarte en lavere andel i variasjon av psykiske helseplager og livskvalitet enn det barndomstraumer alene gjorde. Derfor kan vi si at barndomsopplevelsene har større sammenheng med psykisk helse og livskvalitet, sier psykolog forsker Marianne Opaas. Studien ble gjennomført ved Nasjo nalt kunnskaps s enter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og er en del av doktorgradsarbeidet til psykolog og forsker Marianne Opaas. Du kan lese mer om studien på forskning.no. Kilde: forskning.no

TIPS! HELSEBLOGGEN Institutt for psykososial helse ved Universitetet i Agder forsker og arbeider med spørsmål om psykososial helse og måter vi mennesker er i verden på. Forskningsmiljøet har ambisjoner om å drive grunnleggende forskning innen psykososial helse, men også om å utvikle praksisnær kunnskap. På Helsebloggen formidler de innsikter og resultater fra forskningen sin og belyser fagrelevante temaer. Det kan handle om kunnskap som har blitt til som følge av konkrete forskningsprosjekter på instituttet, men også forskningsresultater og faglige perspektiver mer generelt. Helsebloggen finner du på forskning.no

Om lag 55 000 pasienter ble behandlet i psykisk helsevern for barn og unge i fjor. Det utgjør 5 prosent av befolkningen under 18 år, og er så å si uendret fra året før. Flere gutter enn jenter behandles i psykisk helsevern for barn og unge. På nasjonalt nivå var 53 prosent gutter, og det var relativt liten forskjell mellom regionene. Gutter i aldersgruppen 7-12 år og jenter 16 år og eldre er de klart største pasientgruppene, og de utgjør henholdsvis ca. 23 og 20 prosent av pasientgrunnlaget. Videre viser kartleggingen at det er flere gutter enn jenter i de tre yngste aldersgruppene, mens det er markant flere jenter i gruppen 16 år og eldre. De vanligste henvisningsgrunnene for de eldste barna (13 år og eldre) er ”Mistanke om depresjon”. For de eldste guttene er også ”Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse” (ADHD) hyppig forekommende. For de eldste jentene var ”Mistanke om angstlidelse” en gjentagende henvisningsgrunn i tillegg til ”Mistanke om depresjon” og ”Mistanke om spiseforstyrrelse”. Mer enn dobbelt så mange gutter som jenter var henvist med ”Mistanke om hyperkinetisk forstyrrelse” (ADHD) i aldersgruppen 7 til og med 12 år. Blant gutter var også ”Mistanke om trasslidelse/- atferdsforstyrrelse” en vanlig henvisningsgrunn. ”Alvorlig bekymring for barn” var dominerende henvisningsgrunn for begge kjønn i aldersgruppen under 6 år. Henvisningsgrunn ”Mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse” (autisme) utgjør derimot en vesentlig mindre andel av henvisningsvolumet for jenter enn for gutter. Kilde: Aktivitetsdata for psykisk helsevern for barn og unge , Helsedirektoratet

FAG OG FØLELSER

ULIK GRAD AV MOTSTANDSDYKTIGHET

Barn og unge bryr seg ikke om utdanning eller tittel. De ønsker seg tilgjengelige voksne som bryr seg.

Noe av svaret på hvorfor vi mennesker reagerer så forskjellig, kan vi finne i det som i psykologien kalles resiliens.

Mange barn og unge har foreldre eller andre voksne som ser dem og snakker med dem. Andre har dessverre ikke det, og er alene med følelsene sine. Kanskje har de ingen voksne. Kanskje vil de ikke bry dem. Kanskje er de redde for ikke å bli tatt på alvor. Barn og unge kan ha rukket å gjøre seg dårlige erfaringer eller ha gitt opp troen på at det er mulig å få hjelp.

Resiliens er en form for motstandsdyktighet og motstandskraft og sier noe om hvorvidt en person vender tilbake til utgangspunktet etter å ha opplevd alvorlige negative hendelser. Personer med mye motstandsdyktighet klarer å bruke ressursene som finnes rundt seg. Det handler om sosiale evner, familienettverk og at du klarer å ta kontakt med noen det kan være hensiktsmessig å snakke med. Nå har forskerne Lihong Huang og Svein Mossige ved Voldsprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) vist at denne motstandsdyktigheten har stor betydning for hvordan ungdom håndterer livet etter å ha opplevd en alvorlig negativ hendelse. Studien baserer seg på rundt 4000 deltakere som har opplevd enten psykisk vold, fysisk vold eller seksuelle overgrep på et tidspunkt i livet sitt. – Vi fant ut at gruppen som fortalte oss om de mest alvorlige erfaringene og samtidig hadde de mest alvorlige psykiske vanskene, var ungdommene som hadde de laveste skårene på motstandsdyktighet. Mer kunnskap om resiliens kan derfor hjelpe oss til å forstå mer om hvordan vi bør forebygge negative følger av vonde erfaringer, sier Lihong Huang. Kilde: forskning.no

Hvem ser disse barna? Hvem representerer håpet om at livet kan bli bedre og at det går an å få hjelp? Barn i Norge skal gå på skole. De skal lære å lese, skrive, regne samt beherske elektroniske hjelpemidler. Det er fint at barn får kunnskap og muligheter til å “bli noe”. Enda viktigere enn å bli noe, er å være noe. For mange barn og unge vil det være avgjørende å få hjelp til å være for at det i det hele tatt skal bli mulig å lære noe. På skolen er det voksne - lærere, skolehelsetjeneste og andre. Noen ungdommer har fortalt om den læreren eller den helsesøsteren som brydde seg. Det var ikke yrkestittelen eller utdanningen som var avgjørende. Det viktige var at det var en voksen som var tilgjengelig, både gjennom fysisk tilstedeværelse og ikke minst mentalt. Det var en voksen som så dem. Hva trenger barn og unge? Svaret er blant annet tilgjengelige helsesøstere, miljøarbeidere som tilbringer tid sammen med elevene der hvor de er, klasser med en størrelse som gjør det mulig å se hver enkelt elev samt lærere med interesse både for fag og følelser.

Anne Kristine Bergem Psykiater og rådgiver

TEMA: KROPP OG PSYKISK HELSE

Hun kunne sagt mye om alt som kan bli bedre. Erfaringsformidler Juni Raak Høiseth vil heller fortelle hva anoreksi-behandlere gjør rett.

Når ett menneske klemmer 900 TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: ALF OVE HANSEN

vil falle av og du vil visne. Det eneste som vil være igjen etter deg er en stilk, en lang stilk med torner på. Skarpe torner, som vil stikke og skrape inni meg slik at jeg alltid vil kjenne at jeg savner deg. Kjære, kjære deg. Forlat meg ikke. I meg kan du leve, jeg skal gi deg vann, slik at du kan blomstre. Aldri har jeg hatt noen som har stått meg så nær som deg. Du er spesiell, du er min. Du er bare min, og ingen kjenner deg slik som jeg gjør. I hver lille del av kroppen min har du satt et avtrykk, og jeg er glad for det. Jeg setter pris på deg, og alt du har gjort for meg. Alt du har lært meg. Vi to utfyller hverandre. Du er sterk når jeg er svak. Du er full når jeg er tom. Min kjære, kjære rose.

et er ikke godt å vite hva de forventer, de 900 deltakerne på Schizofrenidagene i Stavanger. De vet at kvinnen på scenen heter Juni Raak Høiseth, og at hun er erfaringsformidler. Hvert år inviterer psykiatrikonferansen en foreleser som har kjent problemene på kroppen. I år er temaet anoreksi. Det kan være det knyter seg litt i noen mager. Juni Raak Høiseth leser opp et inntaksnotat fra 2003: «Årsak/henvisning: Har fra barneårene slitt med invalidi serende panikkangst og en del kroppslige symptomer, blant annet mye magesmerter og hyperventilasjonsanfall. Mageplagene er utredet med kliniske undersøkelser – alt med normale funn. Har også hatt anoreksi-tendens som går i perioder, men den har i en viss grad gått ut av kontroll nå. Psykiatrisk status: Klar og orientert og gir god kontakt. Virker dog noe engstelig. Gjemmer seg mye bak håret.»

Raak Høiseth er også utdannet kulturformidler. Nå formidler hun spiseforstyrrelsen sin. Mange i salen er beveget. Hennes kjærlighet til sult gjorde at hun fra 2003 til 2011 var på ulike institusjoner. Hun hadde 1000 samtaler med terapeuter. Hva var viktig for henne i tilfriskningsprosessen? Det spør alle om. Men det er ikke lett å svare på. Gjennom jobben hos Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge og gjennom arbeid i ROS, Rådgivning om spiseforstyrrelser, holder hun mange foredrag. En gang for en gruppe som tok videreutdanning i psykisk helsearbeid. Tittelen var «utenfra-innenfra»-perspektiv. – Foredraget jeg lagde til dem passer også for dere. Dere er mine studenter, og jeg vil si dere noe viktig, sier Juni Raak Høiseth med klar stemme fra scenen:

Hva skjer, tenker nok noen. Skal vi få høre om årevis med behandling? Hvordan hun ble frarøvet ungdomstid, deler av voksenliv. Tristhet, bitterhet? Nei. Juni Raak Høiseth vil formidle følelser. Behandleren ba henne skrive et brev i 2003, og dette deler hun nå: TIL MIN VENN SPISEFORSTYRRELSEN:

Kjære, kjære deg. Du er som en blomst, en rose. Du blomstrer inni meg. Du åpner deg opp, og du lukker deg igjen, men det viktigste av alt er at du ikke visner. Du lever inni meg. Du svikter meg ikke. Jeg vil at du skal være klar over at du har en stor plass i hjertet mitt. Jeg pleier deg og tar vare på deg. Når jeg har deg er jeg trygg, du passer på meg. Dersom du ikke er hos meg, vil jeg bli tom. En del av meg vil forsvinne. Dine blader

Kjære, kjære studenter. Jeg håper dere forstår hvor mye godt dere kan gjøre for andre og hvor mye dere kan bety for andre. Jeg tenker på hvor mye et ekstra minutt, en klapp på skulderen,

«NOVEMBER ER trist»-boka handler om følelser og tanker Juni Raak Høiseth hadde da hun var syk. (Illustrasjon: Eli Raak Torsholt)

JUNI RAAK HØISETH »» 31 år »» Erfaringsformidler hos Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling i Midt-Norge »» Har hatt anoreksi. »» Foreleste på Schizofrenid agene med tittelen «Jeg har blitt frisk siden sist». »» Har gitt ut boken «November er trist», med støtte fra Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse. Boka kan leses på erfaringskompetanse.no

JUNI RAAK Høiseth ønsket både å dø og å leve da hun var på sitt sykeste. Viljen til å se det positive, og til å ønske noe så enkelt som å klatre i trær – var et viktig skritt på veien.

eller kanskje til og med en klem kan gjøre. Jeg tenker på hvor viktig det er å gi folk tid. Jeg tenker på hvor heldig jeg har vært som stort sett har blitt møtt med respekt og ydmykhet. Jeg tenker på alle de flotte og dyktige fagfolkene jeg har møtt. Jeg tenker på alt jeg har lært gjennom den kunnskapen de har ervervet seg både gjennom teori og praksis, men ikke minst gjennom den erfaringen de har gjort seg gjennom møter med mennesker. Evidensbasert eller ikke, utenfra eller innenfra, jeg bryr meg lite. For først og fremst kjenner jeg på en takknemlighet for alle som har trodd på meg. For alle som har gått veien sammen med meg. Trodd på meg når jeg ikke trodde på meg selv. En takknemlighet for de som har presset meg når jeg trengte det, trøstet meg når jeg trengte det, stilt krav til meg og lært meg til å ta ansvar for eget liv. Dere må aldri slutte å tro! Dere må aldri slutte å være nysgjerrige på de menneskene dere møter. Den dagen dere blir likegyldige i det arbeidet dere gjør, det er den dagen dere må vurdere hvorvidt dere heller bør jobbe med regnskap. Jeg håper dere klarer å holde motet oppe og fortsette å tro selv når dere møter mennesker dere har lyst til å gi opp. Mennesker som på det tidspunktet dere møter dem ikke er i stand til å ta imot. Dersom dere har funnet riktig inngangsport så vil de på

et eller annet vis ta imot. Jeg håper dere vil ta imot kunnskapen til de menneskene dere møter på samme måte som de vil ta imot den kunnskapen dere gir dem. Jeg håper dere vil utveksle kunnskap og erfaringer med hverandre. Jeg håper dere finner deres vei. Jeg vil at dere skal vite at dere er viktige. Jeg vil at dere skal vite at dere blir satt pris på. Jeg vil at dere skal velge mennesker framfor regnskap. Kjære, kjære studenter. Jeg tror på dere! Da Juni Raak Høiseth er ferdig med foredraget sitt, er det som om alle har fått en stor klem. En ekte og god klem. – Håpet er at jeg klarer å berøre alle som er her, at jeg treffer følelsene deres. En teoretisk presentasjon med forskning klarer ikke det, sier Raak Høiseth. Hun kunne snakket mye mer, og det er flere ting til hun gjerne vil si både til media og fagfolk: – Jeg får panikk av at noen tror det bare dreier seg om kropp. Jeg sluttet ikke å spise fordi jeg så tynne modeller i et blad. Jeg vet bare at jeg var deprimert. Anoreksi får ellers mest oppmerksomhet da den er så dødelig. Likevel er faktisk overspising den største spiseforstyrrelsen. De fleste som har spiseforstyrrelser er faktisk normalvektige!

TEMA: KROPP OG PSYKISK HELSE

«NOVEMBER ER TRIST»-boka handler om følelser og tanker Juni Raak Høiseth hadde da hun var syk. (Illustrasjon: Eli Raak Torsholt)

TEMA: FLYKTNINGERS PSYKISKE HELSE

Flyktninger strømmer til landet vårt. En del av dem bærer med seg traumer og mentale arr. Har vi noe å frykte? Ikke hvis de blir godt mottatt, mener psykiater Jone Schanche Olsen, daglig leder for landets eneste poliklinikk for traumatiserte flyktninger.

MED TRAUMER I BAGASJEN TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN FOTO: JAN INGE HAGA

Posttraumatisk stresslidelse er en alvorlig angstlidelse som kan ramme mennesker som har vært involvert i en hendelse som oppfattes som livstruende eller svært traumatisk. (helsebiblioteket.no)

2004 ble en ung mann knivstukket og drept av somalier på trikken i Oslo. Flere ble skadet. Gjerningsmannen ble dømt til tvungen psykisk helsevern, og en overlege ved Ullevål Universitetssykehus fikk en formell advarsel for uforsvarlig pasientbehandling. I 2013 ble to menn og en ung kvinne knivdrept i en buss i Årdal. Gjerningsmannen var asylsøker fra Sør Sudan og skulle etter planen sendes ut av landet dagen etter. Han tok senere sitt eget liv. GODT LIV MED TRAUMER?

– Kom inn, kom inn, sier psykiater og overlege Jone Schanche Olsen. Han kommer direkte fra et møte om flyktningsituasjonen, og har ikke engang rukket å ta av seg jakken. – Det går i ett om dagen. Vi jobber for å være klar til flyktningestrømmen. Den store bølgen har ikke nådd oss enda, men den kommer, sier han og smiler. Fra kontoret sitt har han upåklagelig utsikt over Gandsfjorden. Det blåser godt, fjorden er urolig. Støyen fra Hillevågsveien trenger så vidt gjennom veggene. Et tog skramler forbi. Livet går sin vante gang i lille Norge. Vi skal snakke om et tema Jone Schanche Olsen kan mye om: flyktninger og posttraumatiske stresslidelser. – Det er naturlig å kjenne på uro når man hører om tragiske hendelser der psykotiske asylsøkere har gjort grusomme ting mot uskyldige mennesker. Særlig med tanke på den flyktningestrømmen vi opplever i dag. Samtidig er det viktig å understreke at det å være traumatisert

ikke er ensbetydende med å være potensiell drapsmann. Faktisk er det fullt mulig å leve et godt liv med traumatiske opplevelser i bagasjen. Det avgjørende er hvordan livet fortoner seg i etterkant, hvordan de blir mottatt, sier han og gestikulerer ivrig. Dette er tydeligvis noe som engasjere. – Ta for eksempel de norske menn og kvinner som satt i tyske konsentrasjonsleirer under andre verdenskrig. Flere valgte å tie om grusomhetene de hadde vært vitne til, de delte det ikke engang med sine nærmeste, og fikk heller ikke behandling for de psykiske skadene de var påført – likevel levde de et godt liv. Det er ingen tvil om at de var traumatiserte, poenget er at de kom hjem til en trygg tilværelse, til en familie som tok imot med åpne armer, til en meningsfull tilværelse med jobb, tak over hode og et sosialt nettverk. Da blir traumene lettere å leve med. Flyktningene som kommer til Norge kommer til en tilværelse som består av dag ut og dag inn med venting og uvisshet, langt vekke fra sine vante omgivelser, og om de i tillegg blir møtt med skepsis og avvisning fra nordmenn, er det å utsette flyktningene for ytterligere traumer – og da kan det fort gå fra vondt til verre, sier Schanche Olsen. Han vet hva han snakker om. Krigstraumer og flyktningers psykiske helse har vært hans fagfelt i 25 år. SYMPATI ER AVGJØRENDE

– Ny forskning viser at det å bli møtt med sympati er en avgjørende faktorer i traumebehandling. Det burde være et tankekors i disse dager, sier Jone Schanche Olsen.

Han er daglig leder av Transkulturelt senter ved Stavanger Universitetssykehus, en egen psykiatrisk poliklinikk for traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Det eneste av sitt slag i landet. Senteret åpnet i november i fjor og har til nå behandlet rundt 130 pasienter. – Like før trikkedrapet ble et forsknings- og kompetanse senter for traumatiserte flyktninger lagt ned i Oslo, sier han og rister oppgitt på hodet. – Hjelp til traumatiserte flyktninger må oppjusteres, ikke nedjusteres. Dagens verdensbilde forteller oss at krigstraumer må få større prioritet, sier han. SOFISTIKERT TORTUR

Foruten Jone Schanche Olsen består teamet ved Transkulturelt senter av barnepsykiater Aina Basilier Vaage, klinisk sosionom Bodil Irene Høyer, psykolog Domnine Lecoq og sekretær Hedwig Bogstad-Kvam. Daglig møter de mennesker som har opplevd krigshandlinger, tortur eller seksualisert vold, mange har sett sine hjem bli lagt i ruiner, de har mistet alt. Foruten klinisk behandling av flyktninger, skal teamet bistå kommunene, veilede, holde kurs og jobbe med metodeutvikling. – Transkulturelt senter startet som et toårig prosjekt, men er kommet for å bli, sier han. Tanken om et eget senter for krigstraumer er ikke ny.

– Dette er noe vi har ønsket lenge, de første prosjektskissene var ferdige for ti år siden. Utgangspunktet var et skrikende behov for et godt og likeverdig tilbud til traumatiserte flyktninger. Dessuten er dette noe vi forpliktet oss til da vi skrev under på FNs tilleggsprotokolls til torturkonvensjonen, sier Schanche Olsen som har lang erfaring med behandling av torturofre. – Mange forbinder tortur med fysisk mishandling, men torturmetodene har blitt mer sofistikerte de senere år. Nå blir batonger ofte byttet ut med inngående kunnskaper om hvordan man skal knekke et menneskes mentale helse. Verdighet og selvrespekt blir lagt i grus, min jobb er å hjelpe til med å bygge opp igjen selvrespekten, sier han. – Dere er fem ansatte. Med tanke på det stadig økende antallet flyktninger; er det nok? – Jeg har dyktige og kompetente kollegaer, men jeg skulle selvfølgelig sett av vi var flere om jobben. Det sier seg selv at vi blir nødt til å prioritere, sier han. – Hva gjør mest inntrykk på deg i møte med senterets brukere? Svaret kommer kontant. – Hvor mye et menneskesinn er i stand til å tåle. De har blitt fratatt alt de har, inkludert selvrespekten. Likevel klarer de å reise seg igjen. Det slutter aldri å fascinere meg.

TEMA: FLYKTNINGERS PSYKISKE HELSE

FAKTA OM FLYKTNINGER: »» En flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Flyktningkonvensjonen fra 1951, og tilleggsprotokollen fra 1967 er det viktigste beskyttelsesinstrumentet for verdens flyktninger. (FN) »» Så langt i år har over 773 000 flyktninger og migranter krysset Middelhavet til Europa, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon. (IOM) »» Over 3 420 mennesker har omkommet eller forsvunnet i forsøket. »» Det store flertallet har ankommet Hellas (over 627 000) og Italia (over 141 000). »» I oktober alene krysset hele 218 000 mennesker Middelhavet, alle utenom 8 000 ankom Hellas. De aller fleste kom fra Syria, Irak og Afghanistan. »» Antallet som krysset Middelhavet i hele 2014, var 219 000. Kilde: IOM, NTB, UNHCR, Dagbladet

TEMA: HISTORISK

Hun var en liten og vever peppermø med runde briller, håret satt opp i en knute og var kjent for å være ganske distré. Men bak det unnselige ytre var professor Helga Eng en intelligent og viljesterk kvinne med et brennende hjerte for barnesinnet.

Liten kvinne, stor betydning TEKST: HJØRDIS HALLEL AND MIK ALSEN FOTO: NTB/SCANPI

restasjonene til Helga Eng fra Rakkestad er imponerende. I en tid hvor kvinnens plass var i hjemmet tok hun den aller første doktorgraden med barnepsykologi som emne og ble landets første kvinnelige professor i pedagogikk. Hele sitt voksne liv forsvarte hun barnets rett til en egen barndom som noe mer enn en forberedelse til det «egentlige» livet, voksenlivet, og gjorde en banebrytende innsats i forskningen på barns og ungdoms utvikling og læring. Og det i en tid da psykologien var ubrutt mark, og ikke engang eksisterte som eget fag – men som en del av filosofien. Gjennom sin forskning, sine bøker, artikler og foredrag bidro den vevre kvinnen til å utvikle en viktig forståelsen av barns psyke. Selv fikk hun aldri barn, men ble tidlig «fengslet av barnesinnet», som hun selv uttrykte det.

eldst av døtrene. Dermed ble hun tvunget inn i de voksnes verden altfor tidlig. Helga hjalp til med å stelle de yngste barna. Hun lekte med dem, leste eventyr, lærte jentene å strikke og sy, lagde mat og stelte hus. Selv om det var vanskelig, var Helga stolt over sin rolle som storesøster og oppdrager. Og det var trolig i disse årene den første spiren til ønsket om å forstå barnets psyke ble sådd. Innimellom barnepass og husarbeid tok unge Helga seg tid til bøker. Hun elsket å lese, og pløyde seg møysommelig gjennom alle bøkene i farens bokskap, og alle skolens lærebøker. Til og med pedagogisk litteratur slukte hun; som Norsk skoleblad og bøker om morsmålundervisningens metodikk. Helga drømte om å bli lærer og ville gjerne gå middelskolen, men hun fikk ikke lov fordi hun var jente. Dessuten trengtes hun hjemme. Men drømmen om å bli lærer ga hun aldri slipp på, og tilslutt fikk hun farens velsignelse.

TIDLIG VOKSEN

De fleste kvinnelige akademikerne i Helgas tid var døtre av velstående menn, Helga derimot kom fra små kår. Hun ble født i 1875 som barn nummer fire og eldste jente i en søskenflokk bestående av fire jenter og fire gutter. Faren, Hans Andersen, var småbruker, kirkesanger og allmueskolelærer i Rakkestad. Han var kjent for å være en god lærer, og både Helga og hennes søsken likte å se faren undervise. Det må ha vært inspirerende, for alle de åtte barn ble lærere i voksen alder. Helgas mor, Johanne Marie, ofret all sin tid til familien. Hun bakte brød, kjernet smør, spant, vevde, strikket, sydde – og fødte barn. Hun var 42 år da hun fødte sitt åttende barn fjerde juledag 1885; en liten pike som fikk navnet Anna Margrete. Tre uker senere døde Johanne Marie. Lærer Andersen satt tilbake med åtte barn og bunnløs sorg. Helga var 11 år, og

SVAK FOR PENE KLÆR

Men veien til målet var kronglete og lang. Økonomi var en utfordring, og hun måtte innimellom ta opphold i utdannelsen for å tjene til livets opphold. Hun var 18 år da hun reiste Asker seminar og tok høyere lærerprøve, senere tok hun artium. Da Helga var 23 år gjorde livet nok en dramatisk vending da hennes far døde brått av lungebetennelse, bare 60 år gammel. De to yngste barna var 12 og 14, og Helga tok enda en gang på seg morsrollen for sine yngre søsken. Våren 1900 fikk Helga jobb ved Lakkegata skole i Kristiania, hvor hun trivdes godt. Lønnen for kvinnelige lærere var så som så på den tiden, rundt 900 kroner i året. For mannlige lærere derimot, lå årslønnen på rundt 1400 kroner. Lærerinnene hadde jo likevel bare seg selv og forsørge, var argumentet. I virkeligheten strevde

HELGA KRISTINE Eng (1875-1966) var psykolog og pedagog, og blir omtalt som en pioner innen barnepsykologi.

FOTO: NTB/SCANPIX

«TITTENS» TEGNINGER

mange med å få endene til å møtes, deriblant Helga. Bøker var en stor utgiftspost, dessuten elsket hun å gå i teater og på konserter. I tillegg var hun svak for pene klær, og selv om hun sydde mye selv ble det utgifter til stoffer i ull, silke og alpakka. INTERNASJONALT GJENNOMBRUDD

Å studere var det som fylte livet hennes, og hun ble stadig mer fasinert og fengslet av barns psyke og utvikling. Fordi det var lite å hente om dette temaet i Norge, reiste hun til Tyskland for å studere. Vel hjemme i Norge igjen tok hun fatt på sitt doktorgradsarbeid, en utforsking av barns forståelse for og bruk av abstrakte begreper. Doktorgraden vakte stor interesse hos reformvennlige pedagoger både i Norge og i utlandet. Avhandlingen ble oversatt til tysk og brukt til øvelser og i diskusjoner ved tyske universiteter. 25. januar 1913 disputerte Helga Eng for den filosofiske doktorgrad. Hun var den første som tok doktorgraden på et psykologisk emne, og den tredje kvinnen som tok doktorgraden i Norge. Den stillferdige lærerdatteren fra Rakkestad hadde klart det man ikke trodde var mulig; en kvinne som hadde gjort pionerarbeid innen et fag som knapt eksisterte. Helga deltok lite i det sosiale livet, hun omgikk meste sine tre søstre. Det var også i disse nære relasjonene hun fant utgangspunktet for det som skulle føre til at Helga Eng ble et internasjonalt navn.

Romantikk tok Helga seg aldri tid til, og hun ble aldri gift. Hun var ikke den eneste; av de fire Eng søstrene var det bare den yngste, Anna Margrethe, som ble gift. På den tiden bodde Helga i en romslig leilighet i Waldemar Thranesgate sammen med sine søstre. Anne Margrethe og ektemannen fikk leilighet i samme bygård, og da datteren Mette Margrethe ble født våren 1918 tok de tre tantene ivrig del i jentas oppdragelse og fulgte begeistret med på alle små trinn i jentas utvikling. Men Helga tok det et skritt videre. Hun begynte å foreta mer systematiske observasjoner, hun iakttok blant annet vesle «Tittens» språklige utvikling og førte ordforrådet hennes opp alfabetisk i skrivehefter med register. Den vesle var på besøk hver dag og likte spesielt godt å tegne sammen med sin kjære «tante Gilla». Helgas oppfatning var at det manglet forskning på utviklingen av barns tegning og den pedagogiske betydningen av dette. Nå hadde hun unik mulighet, og begynte straks å samle, registrere og katalogisere alle «Tittens» tegninger. Resultatet av dette møysommelige arbeidet ble boka «Barnetegning. Fra den første streken til farvetegningen», som kom ut i 1926. Dette verket ble oversatt til fem språk og gjorde Helga Eng til et internasjonalt navn innen psykologi og pedagogikk. Flere år senere, i 1944, fulgte hun opp med «Margretes tegning. Fra det 9. til det 24. året.». Til sammen utgjorde de to bøkene et unikt pionerarbeid; ingen hadde tidligere skrevet så inngående og fullstendig om ett individs tegning. «NÅ ER JEG FERDIG!»

Helga Eng fortsatte sitt arbeid ufortrødent, hun skrev bøker og avhandlinger og i 1938 fikk hun stillingen som professor i det nyopprettede forskningsinstituttet for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Heller ikke da hun ble pensjonist klarte hun å legge ned arbeidet, og fortsatte som vikarierende professor i noen år til. I en alder av 90 år skrev hun en bok på 480 maskinskrevne sider om familien Eng og tilhørende slekter. Våren 1966 var boken ferdig, og en dag tidlig i mai bar Helga skrivemaskinen sin ut fra arbeidsrommet og satte den på gangen. «Nå er jeg ferdig!», sa hun til niesen Mette Margrethe. Få dager senere fikk Helga Eng et illebefinnende og døde. Hovedkilde: «Helga Eng. Psykolog i barnets århundre» av Elisabeth Lønnå. Fagbokforlaget, 2002.

«Hvordan jeg ble kjent med fisk»

– Bestselgeren som ble til på et psykiatrisk sykehus Den tsjekkiske sportsjournalisten Ota Pavel (1930 – 1973) ble tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus i 1964. Han dekket vinterolympiaden i Innsbruck samme år, og i etterordet til sin berømte bok beskriver han sin galskap som oppsto der. TEKST: HANS-JØRGEN WALLIN WEIHE

«Jeg ble gal under vinterolympiaden i Innsbruck. Hjernen min ble tåkete, det var som om tåke fra Alpene omga den. I møtte ansikt til ansikt en herre – det var djevelen. Han hadde hover som en hest, pels, horn, råtne tenner og så ut som han var hundre år. Med denne skikkelsen i hodet klatret jeg opp i bakkene ovenfor Innsbruck og tente på en gårdsbygning. Jeg var overbevist kun en stor flamme kunne brenne bort tåken. Mens jeg tok ut hester og kuer fra bygningen kom det østerrikske politiet. De satte på meg håndjern og tok meg ned til dalbunnen. Jeg forbannet dem, tok av meg skoene og gikk barføtt gjennom snøen. Jeg tenkte på Kristus når han ble ledet til korset. Ved grensen ble jeg overlevert til leger fra Praha.» VEL TIL RETTE I SIN GALSKAP

Pavel forteller videre hvordan han fant seg vel til rette i sin galskap. Han gjorde alt med stor overbevisning og syns det var fantastisk å være Kristus som velsignet andre. Det var imidlertid en forferdelig tid for hans nærmeste. Etter å ha blitt medisinert innså han imidlertid sin tilstand. Han beskriver det som forferdelig. Han ble diagnostisert som bipolar. BESTSELGEREN

Det var under oppholdet på psykiatrisk sykehus og under sine vanskeligste perioder at han skrev boken han ble så berømt for. Den handler i all enkelhet om barndomsopplevelser knyttet til fiske. Han beskriver sin far, sine egne og andre fiskeentusiasters opplevelser. GLIMT INN I EN VIRKELIGHET

I etterordet beskriver han sine fiskeopplevelser som glimt inn i en virkelighet han kunne forholde seg til. Han husket hvordan han dro ut tidlig på morgenen, hvor store fiskene han fanget var, det duggvåte gresset tidlig om morgenen når han gikk ned dit han skulle fiske, og tålmodigheten som krevdes når han ventet på at det skulle bite. Det meste i livet

hans ble borte i galskapens tåke, men fiskeopplevelsene var igjen. Han formidlet sine fiskehistorier med stor selvironi og humor. Minnet om fiske hjalp Pavel til å gå videre i en periode hvor han ofte tenkte på selvmord. Han opplevde fiske som frihet og som et fellesskap med naturen. Det var en slik frihet han lengtet etter som innesperret på lukket avdeling på et psykiatrisk sykehus. En frihet som fantes inne i hans hode, og som han formidlet til verden gjennom boken. HYGGELIG OG DRAMATISK LESNING

Barndomshistoriene om fiske er hyggelig, men også dramatisk lesning. Pavel hadde en jødisk far og en tsjekkisk mor. Både faren og broren ble sendt til konsentrasjonsleirer, men begge overlevde krigen. Fisk var i perioder snakk om kampen for å overleve, men i andre perioder var det ren fritidsaktivitet. KOMMUNISTISK TRØSTESLØSHET OG LYSPUNKTENE

I Tsjekkoslovakia ble historiene lyspunkt i en ellers grå kommunistisk trøstesløshet fra en mann som hadde blitt gal. Han skapte håp og humor fra et sted der ingen hadde trodd at det kunne spire. Historiene fikk dermed en politisk dimensjon som ingen hadde tiltenkt dem. De representerte ikke bare et håp og minner for forfatteren, men for et helt folk som var innesperret under et totalitært regimes galskap. Noen humorister får en slik betydning. Ota Pavel var en av dem. I introduksjonen til den engelske utgave av boken står det at forfatteren døde av hjerteattakk i Praha i 1973. På Wikipedia står det at han begikk selvmord. Ota Pavel strevde med sitt liv. Kanskje det nettopp er derfor han hadde den unike evnen til nærhet, tilstedeværelse og ubegrenset tålmodighet som «Hvordan jeg ble kjent med fisk» formidler.

Litteratur: Pavel, Ota (2010). How I came to know fish. London: Penguin Classic. Pojar, Milos (2007). Pavel, Ota. Encylopaedia Judaica, Volume 15. Detroit: Macmillan Reference. Side 698. Wikipedia (07.10.2015). Ota Pavel. https://en.wikipedia.org/wiki/Ota Pavel 42

FAGARTIKKEL

«Illness Management and Recovery»: Et nytt gruppebasert behandlingstilbud ved Sola Distriktpsykiatriske Senter (DPS) for personer med alvorlig psykisk lidelse FORFATTERE: CAMILL A LER A AND, PSYKOLOGSPESIALIST I ETTERVERNSPOLIKLINIKKEN (EVP) SOL A DPS; TORGRIM VÅGAN, MUSIKK TER APEUT I EVP; JØRN IDSAL, LEDER I EVP; MAJA L ARSSON, SYKEPLEIER OG TE AMLEDER I EVP.

Illness Management and Recovery (IMR) er en evidens- og erfaringsbasert, manualisert og strukturert behandlingsform for personer med alvorlig sinnslidelse (Mueser et al, 2002). De siste årene har behandlingsformen fått stadig større utbredelse i USA og Skandinavia. I Norge ble den første gang brukt ved Kronstad DPS, Bergen, i 2012. I dag anvendes også IMR ved Nordfjord Psykiatriske Senter, Akerhus Universitetssykehus (AHUS), og Sola Distriktpsykiatriske senter (DPS), Stavanger.

43 43

IMPLEMENTERING AV IMR

Sola Distriktpsykiatriske Senter (DPS) ble første gang introdusert for IMR under et studiebesøk i 2013 ved Kronstad DPS i Bergen. Når Ettervernspoliklinikken (EVP) startet ved Sola DPS høst 2014 ønsket vi å etablere en faglig profil basert på evidens- og kunnskapsbasert klinisk forskning. Foreløpig består EVP av et team med en sykepleier, psykologspesialist, musikkterapeut og leder. Et fåtall helsepersonell sitter således med et poliklinisk ansvar for en gruppe pasienter med langvarige, kompliserte og alvorlige psykiske lidelser. Flere av pasientene har et kompliserende rusmisbruk, og mange behandles under tvunget psykisk helsevern. Ved å satse på IMR ønsket vi å dekke et behandlingsbehov hos disse pasientene, på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte. I samarbeid med Sola kommune og brukerrådet ved Sola DPS, søkte vi midler gjennom Mental Helse til Extrastiftelsen for å utdanne gruppeledere i IMR. Søknaden ble innvilget, og i løpet av våren 2015 gjennomførte 20 gruppeledere (6 fra kommunen og 14 fra DPS) IMR-utdanningen. Sola DPS og Sola kommune har i løpet av vår/sommer 2015 startet tre IMR-grupper, og flere er planlagt i løpet av høsten. Å starte noe nytt er utrolig spennende og samtidig en utfordrende prosess. På DPS-nivå har vi hele tiden vektlagt at IMR skal være forankret i ledelsen. Både ledere og mellomledere, miljøterapeuter og behandlere har derfor deltatt i IMR-opplæringen. Selve opplæringen har til nå bestått av fire fagdager og to veiledningsdager, ledet av psykolog Rikard Färdig fra Uppsala i Sverige. I starten valgte vi ut to interne veiledere fra Sola DPS, som etter planen skal overta veiledningsfunksjonen til Rikard Färdig. Gruppelederne møtes hver uke hvor sentrale problemstillinger blir tatt opp og drøftet sammen med våre interne veiledere. Hensikten er at IMRdriften skal bli uavhengig av ekstern veiledning i løpet av ett år, og de interne veilederne skal overta denne funksjonen. HVA ER IMR?

IMR er utviklet for personer med en alvorlig psykisk lidelse, hovedsakelig

innenfor schizofrenispekteret. IMRprogrammet fremhever læring om psykiske lidelser slik at deltagerne skal kunne ta informerte beslutninger om egen behandling. IMR integrerer både sykdomsmestring og personlig utvikling (recovery). I tillegg til å mestre symptomer og forebygge tilbakefall, fokuseres det på å utvikle håp, bedre den enkeltes livskvalitet og jobbe aktivt mot personlige mål (Mueser et al, 2006). IMR presenteres som et kurs hvor deltageren blir invitert til å delta. Kurset består av 11 moduler, hvor samtlige har vist seg virksomme ved behandling av psykoser (Mueser et al, 2006). I starten av kurset får alle deltagerne utdelt en egen perm, og for hver samling utdeles arbeidsark med informasjon fra hvert emne. Deltagerne får selv ansvaret for egen arbeidsperm og tar den med hjem mellom hver samling. Modulene inneholder informasjon om selve bedringsprosessen ved psykiske lidelser og psykoedukasjon om ulike alvorlige psykiske lidelser. Andre aspekter ved lidelsen som tas opp er; forhold til medisiner (psykofarmaka), familieforhold, forebygging av tilbakefall, bedring av sosialt nettverk, effektiv bruk av støtteapparatet og bedre kontroll ved rusavhengighet. Modulene er presentert i tabellen på neste side. Hver samling varer 45-60 minutter og har en fastlagt struktur. Det anbefales at deltagerne begynner med modul 1 siden tematikken, tilfriskning og tilfriskningsmål, er aktuelt for alle. Tilfriskningsmodulen har til hensikt å engasjere deltagerne, øke bevisstheten om hva tilfriskning betyr og lage personlige tilfriskningsmål. I denne prosessen arbeider deltagerne med en skriftlig plan for hvordan han/hun kan oppnå sine tilfriskningsmål. Ut ifra planen jobber deltagerne mellom IMR-møtene konkret og stegvis mot sine tilfriskningsmål. På neste møte går man i fellesskap gjennom hva deltagerne har gjort siden sist og hvilke hindringer de har møtt på veien. De resterende moduler vil ha ulik relevans for hver enkelt deltager. Hjemmeoppgaver gis hver uke, og disse er todelt. I tillegg til at deltagerne skal bestemme seg for et steg de skal

gjennomføre for å komme nærmere sitt tilfriskningsmål, skal de velge en hjemmeoppgave ut ifra det konkrete emnet som er i fokus. Selv om deltagerne kan velge mellom flere oppsatte alternativer, finnes alltid muligheten til å definere sin egen oppgave. Hjemmeoppgaver er sentralt i IMR med tanke på å engasjere deltagerne mellom hver samling. TILFRISKNINGSMÅL

IMR har som sagt til hensikt å hjelpe deltagerne å sette seg personlige tilfriskningsmål og finne konstruktive strategier for å oppnå disse målene. Uavhengig av hvilken modul eller tema som gjennomgås i kurset, setter man av tid til å se på hvor deltagerne befinner seg på veien mot sine tilfriskningsmål og steg de eventuelt har tatt for å komme videre mot målet. Et sentralt spørsmål i den sammenheng er: Hva betyr bedring/ tilfriskning for deg? Bedringsprosesser i hverdagen kan handle om de små, kanskje for andre, usynlige ting. For noen innebærer det å få seg en venn eller partner, gå ned i vekt, begynne å trene, klare å ta bussen alene. For mange kan slike endringer medføre et stort sprang i livskvalitet og følelse av mestring. Ingen mål er bedre eller dårligere enn andre. De skal ha en personlig verdi og representere den enkeltes tilfriskning. MÅLGRUPPE, FORM OG VARIGHET

IMR er utviklet for personer med alvorlig psykisk lidelse, med eller uten rusmisbruk. For å kunne delta i IMR bør man i tillegg ha et evnenivå innenfor normalområdet. IMR fullføres i løpet av ett år, enten i gruppe eller individuelt. Ved å gjennomføre kurset i gruppe er potensialet for gjensidig læring og støtte gjennom utveksling av erfaringer betraktelig større. Optimalt læringsutbytte får man som regel når gruppestørrelsen er mellom fire og åtte deltagere. Vanligvis møtes gruppen ukentlig over en periode på ni måneder (40 uker). Enkelte ganger velger man å bruke lenger tid på enkelte emner ut ifra ulike hensyn og ønsker hos gruppen. Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har som regel lite tilgang til »

44 44

FAGARTIKKEL

TABELL 1. Moduler i Illness Management and Recovery

Modul

Emneer

Målsetning

Antall samlinger

»» Tilfrisknings-strategier

- Øke forståelsen for recovery

- Sette personlige tilfriskningsmål - Lage planer for å nå sine mål - Engasjere gruppedeltagerne

»» Fakta om schizofreni

- Identifisere symptomer

- Avlive myter om schizofreni - Håndtering av stigma

»» Stress- og sårbarhetsmodellen

- Øke forståelsen for at stress og biologisk sårbarhet forårsaker symptomer

- Diskutere strategier for å redusere og mestre stress og biologisk sårbarhet - Øke kunnskapen om ulike behandlingsmuligheter

»» Etablere sosial støtte

- Diskutere hvordan sosial støtte kan bidra til tilfriskning

- Lære strategier for å oppnå eller forbedre sosial støtte

»» Å bruke medisiner effektivt

- Øke kunnskapen om virkning og bivirkninger av medisiner

- Øke ferdighetene i å diskutere medisin-spørsmål med sin lege - Hjelpe deltagerne til å reflektere over fordeler og ulemper ved å bruke medisiner

»» Rusavhengighet

- Lære om skadevirkninger av de ulike rusmidlene

- Lære strategier for å håndtere russug

»» Forebygging av tilbakefall

- Lære at tilbakefall er mulig å unngå

- Lage personlig plan for forebygging av tilbakefall

»» Stressmestring

- Øke kunnskapen om hvordan man kan bedre evnen til å håndtere stress

- Kartlegge og praktisere strategier for å forebygge og mestre stress

»» Mestring av problemer og vedvarende symptomer

-Få oversikt over de ulike tjenester i psykisk helsevern og NAV

- Kartlegge trygdeordninger og forsikringer deltagerne har rett på - Finne strategier for å tale sin sak i offentlige instanser

10)

»» Hvordan få dekket behov og rettigheter i psykisk helsevern

- Få oversikt over de ulike tjenester i psykisk helsevern og NAV

- Kartlegge trygdeordninger og forsikringer deltagerne har rett på - Finne strategier for å tale sin sak i offentlige instanser

11)

»» Sunn livsstil

Valgfri modul

45 45

evidensbasert, aktiv behandling fra spesialisthelsetjenesten. Andre aktører følger som regel tettere opp. Ofte har fastlege ansvar for medikamentell behandling. Mange får god oppfølging fra kommunale helsetjenester, blant annet psykisk helsearbeidere, ulike botiltak og miljøterapeutiske tiltak i hjemmet. Spesialisthelsetjenesten møter enkelte av pasientene som regel bare i kriser og ved akutte innleggelser. Det handler da mest om å igangsette akutte behandlingstiltak for å stabilisere pasientens tilstand. En årsak til at denne gruppen ikke mottar aktiv, ikke-medikamentell behandling fra spesialisthelsetjenesten i mer stabile faser, kan være antagelsen om at de i begrenset grad profitterer på slik behandling. I helsetjenesten jobber man ofte under et «kost-nytte» prinsipp, hvor det siktes til at konkrete tiltak skal gi en målbar effekt og svare seg økonomisk for samfunnet. Økonomisk «gevinst» oppnår man ved at pasientene er i mindre behov av kommunale og statlige helsetjenester, og at de i større grad kan bidra til samfunnet ved å bli mer funksjonsdyktige. Enkelte med alvorlig psykisk lidelse går under benevnelsen «kronisk syke», noe som kan føre til økt stigmatisering og mindre håp om bedring. Vender man blikket mot forskningen på området, viser den tvert i mot at de fleste «kommer seg» eller opplever bedring fra sin lidelse, helt opptil 80 prosent, men det tar lengre tid, gjerne opptil 1020 år (Carpenter og Kirkpatrick, 1988; Davidson et al., 2005). Samtidig er bedringsprosessene mindre entydige og «rett frem» sammenlignet med andre lidelser. Prosessen er avhengig av flere faktorer, blant annet et tett og langvarig samarbeid mellom pasienten/brukeren og de ulike instansene, hvor alle aktører drar i samme retning. Kontinuitet, helhet og samarbeid er nøkkelbegreper. IMR: RECOVERY I PRAKSIS

Implementering av IMR springer ut fra et behov for å integrere evidensbasert behandling i et recoveryperspektiv. Recovery, eller bedringsprosesser, kan ses på som en holdning eller filosofi som fremmer muligheter og tro på at mennesket kan leve meningsfulle

og tilfredsstillende liv, på tross av en psykisk lidelse (ref). Sentrale elementer i bedringsprosessen er tilhørighet, håp, mening, myndiggjøring (empowerment), identitet og mål. Det er en måte å leve et liv på som er tilfredsstillende, deltagende og fylt av håp, selv med de begrensninger som lidelsen forårsaker. Bedring involverer utvikling av ny mening og innsikt i eget liv (Anthony 1993). Som definisjonen beskriver er selvbestemmelse og selvstyring sentralt i recovery-prosessen, hver person må finne sin egen vei. IMR-programmet tar utgangspunkt i en recovery-tankegang. Hver enkelt deltager har en unik kunnskap og erfaring som er verdifull i sin personlige bedringsprosess. Terapeuten «vet ikke best», men er en fasilitator og samarbeidspartner. Deltagernes egne erfaringer, på godt og vondt, gir nyttig informasjon om hva som har fungert og ikke fungert tidligere. Terapeuten har ikke svarene eller løsninger på deltagernes problemer, men legger til rette for fruktbare bedringsprosesser hos deltagerne. TERAPEUTISK GRUNNLAG I IMR

IMR i praksis henter sent rale momenter fra Motiverende Intervju (MI), kognitiv atferdsterapi (CBT) og pedagogikk (Mueser et al, 2006). Eksempler på pedagogiske strategier eller læringsstrategier er bruk av oppsummeringer, dele opp budskapet i mindre deler, undersøke om deltagerne har forstått budskapet, og 2-veis kommunikasjon. Innlæringssituasjonen er strukturert. Man skal eksempelvis forklare tydelig hva man skal gjøre i neste omgang, hvordan man skal gå frem og gjenta ved behov. Mange med alvorlige psykiske lidelser har varierende grad av kognitive begrensninger som følge av sin sykdom. Læringsstrategiene i IMR er anvendt for å ta høyde for disse begrensningene og tilpasse innlæringssituasjonen til deltagernes kognitive utfordringer. MI-prinsipper anvendes for å engasjere og vedlikeholde deltagelse i programmet, og for å relatere generell informasjon til deltagernes personlige bedringsprosess. Fra kognitiv terapi bruker man teknikker

som skal stimulere deltagerne til å bruke ferdigheter og mestringsstrategier for å få en bedre hverdag, samt jobbe med å overgå det som hindrer deltagerne i å bruke disse ferdighetene. Eksempler på slike teknikker er problemløsningsmetoder, modell-læring, bruk av rollespill, målformulering og kognitiv re strukturering av dysfunksjonelle antagelser. FORSKNINGSGRUNNLAG FOR IMR

IMR har tatt utgangspunkt i forsk ning som viser hvilke aspekter ved forskjellige tiltak som er mest virksom me i beha ndl ingen for denne gruppen. I 2002 gjennomgikk Mueser 40 randomiserte kontrollerte studier av mestringsprogrammer for alvorlige psykiske lidelser. Basert på studiene identifiserte han fem effektive komponenter fra de programmene som var virksomme, blant annet psykoedukasjon, lære hvordan man kan forhindre tilbakefall, læring av mestrings- og sosiale ferdigheter og riktig medisinbruk. Gjennomgangen viste at ingen av de virksomme komponentene var samlet i ett enkelt program. Mueser ønsket å inkorporere samtlige komponenter i et enhetlig behandlingsprogram, hvor han til slutt kom frem til Illness Management and Recovery. En sentral komponent i IMR er psykoedukasjon. Det er en grunnleggende opplæring om psykisk sykdom som blant annet bedrer evnen til å gjenvinne kontroll over livet. Psykoedukasjon gir i tillegg muligheter for en mer samarbeidende og likeverdige relasjoner mellom pasienten og den profesjonelle hjelperen (Mueser et al, 2002). Forskningen viser at psykoedukasjon er en forutsetning for å fatte informerte beslutninger om egen behandling. Den kan styrke graden av individualisert behandling og redusere drop-out. Men selv om psykoedukasjon gir kunnskap, fant Mueser et al (2002) at den i mindre grad endret atferd. Programmer som inkluderte elementer av kognitiv atferdsterapi (KAT) førte derimot til ønsket atferdsendring, sannsynligvis fordi en bidrar til aktiv læring av mestringsstrategier og modifiserer dysfunksjonelle antagelser. »

46 46

FAGARTIKKEL

TEORETISK GRUNNLAG FOR IMR

IMR er hovedsakelig basert på to teoretiske modeller, transteoretisk modell og stress- og sårbarhetsmodellen (Mueser et al., 2006). Den transteoretiske modellen, motiverende intervju (MI) beskriver hvordan motivasjon for endring kan gå gjennom ulike faser eller stadier. For å stimulere til endring kan det være nødvendig med fase-spesifikke intervensjoner. I IMR-programmet blir motivasjonsteknikker anvendt både innledningsvis og gjennom hele forløpet. Stress- og sårbarhetsmodellen legger til grunn at schizofreniens utvikling og utfall er bestemt av samspillet mellom individets biologiske sårbarhet, stress og mestring. I IMR lærer deltagerne hvordan lidelsen kan håndteres med utgangspunkt i modellens hovedprinsipper, blant annet redusere rusmisbruk, øke sosial støtte, optimalisere stressmestring, engasjere seg i meningsfulle aktiviteter og bruke medisiner effektivt, med hensikt å redusere symptomer, tilbakefall og nye innleggelser. Gjennom å kombinere arbeidet mot et personlig mål og bedret sykdoms mestring, blir den overordnede hensikten i IMR å hjelpe deltagerne på veien mot tilfriskning. IMR: HVA SYNES DELTAGERNE?

Flere studier som er gjennomført de siste årene viser positiv endring hos deltagerne (Levitt et.al., 2009; Hasson-Ohayon et.al., 2007). Blant annet har studier vist at IMR-kurset fører til færre innleggelser og tilbakefall, økt kunnskap om psykiske lidelser, bedre mestring av symptomer, mer konsekvent bruk av medisiner, økt håp og nedgang i suicidale tanker. Tilbakemeldinger fra våre deltagere så langt har vært utelukkende positive. Samtlige deltagere opplever at temaene som tas opp er viktige og relevante for dem. En av deltakerne i IMR har uttrykt at hun tror kurset kan bidra til at det går lengre tid mellom hver gang hun trenger innleggelse. Hun tror det er nyttig å ha arbeidspermen tilgjengelig, både i gode og dårlige perioder, for å minne seg selv på hvordan hun kan mestre symptomer og holde fokus på mål. En annen deltager sier at fokuset i kurset er viktig, nemlig hva de selv kan gjøre på veien mot tilfriskning,

fremfor et fokus på for eksempel å ta medisiner som foreskrevet av lege. Å jobbe mot et tilfriskningsmål kan for mange være utfordrende. Det krever fokus og utholdenhet og mange ganger tilbakeskritt og følelse av manglende mestring. Samtidig gir deltagerne tilbakemelding om at det oppleves som nyttig å jobbe såpass strukturert mot et mål, og ikke minst lære seg til å ta små skritt om gangen. De opplever at de lærer av hverandre og støtter hverandre. Selv om mange deltagere har lært mye om psykiske lidelser tidligere, mener de kurset gir læring på en annen måte. På samlingene presenteres materialet mer i form av felles refleksjoner og tema for undring, hvor deltagerne er hovedpersonene i diskusjonene, og eventuelle konklusjoner trekkes i fellesskap. En av sykepleierne i EVP gjennom fører individuell IMR med en deltager. Hans kommentarer til kurset er: «Jeg har holdt fokus på samme mål en lang periode nå, dette har jeg ikke klart tidligere. Det er positivt å fokusere på ett steg av gangen, og ha et konkret mål å jobbe mot.» I forkant av hver IMR-samling serveres en halvtimes lunsj hvor både deltagerne og gruppelederne spiser sammen. Vi har en uformell og hyggelig samling rundt matbordet før kurset starter, og flere av deltagerne har kommentert den positive betydningen lunsjen har for dem. IMR: HVA SYNES GRUPPELEDERNE?

IMR legger opp til at terapeuten fritas fra en normativ posisjon, som impliserer at deltagerne skal styres i en viss retning, for eksempel å ta sine medisiner som anbefalt. Samtalen og refleksjonene rundt de ulike emnene har en åpen og undrende karakter. På den måten beveger terapeutene seg bort fra den tradisjonelle hjelperrollen, hvor man står frem som en problemløser. En nylig publisert studie gjennomført i Danmark og USA viser hvordan IMR blant annet kan skape endringer i holdninger hos personalet, endringer i dialog mellom personalet og deltager/pasient, samt hvordan man forstår de ulike rollene (Dalum et al,

2015). Blant annet formidlet fagpersoner i studien at de ble mer optimistiske og håpefulle på vegne av deltagerne og deres muligheter i livet. Samtalene fikk mer fokus på deltagernes drømmer, ønsker og håp for fremtiden, noe som bidro til at deltagerne gjenvant mer kontroll i et liv som for mange opplevdes kaotisk. Disse endringene fikk også ringvirkninger utenfor IMR-programmet, blant annet ble måten man var i dialog med pasienter ellers, en naturlig og integrert del av behandlingen. Vi som gruppeledere har allerede fått merket hvordan IMR utfordrer våre måter å tilnærme oss pasienter på. I IMR skal vi «sitte på hendene», ikke komme med løsninger når deltagerne blir tause, men heller la dem bruke den tiden de trenger til å finne løsninger og fremgangsmåter på egenhånd. Hvis deltagerne ikke kommer frem til noe, lar vi temaet ligge til senere. Uansett hvor velmenende hjelpen og støtten vi tradisjonelt gir, blir den fort vårt prosjekt og ikke pasientens. Vi vil for ofte for mye på pasientens vegne. Når deltagerne selv finner frem til svaret eller løsningen, får det en helt annen kraft og innflytelse på deres liv. Denne grunnholdningen i IMR har uten tvil fått betydning for hvordan vi forholder oss til behandlingsprosesser med pasienter, også utenfor kurset. Bare en så enkel metode som å stille mer åpne spørsmål fremfor lukkede, fører til at deltageren i større grad «trer frem» og blir synlig, både for oss og for seg selv. En dialog basert på åpenhet og undring kan således fremme utvikling både hos deltagerne og terapeuten. Ved gjennomføring av IMR kan behandlerne i stor grad bygge på eksisterende kompetanse, men på en mer organisert og effektiv måte. Vi som arbeider ved Ettervernspoliklinikken erfarte at IMR besto av velkjente elementer, men var systematisert, strukturert og gjort eksplisitt på en mer pedagogisk måte. Selv om teamet vårt har ulik faglig bakgrunn, er IMR forenlig med hver enkelt sitt faglige ståsted. IMR har på den måten forent det som er felles mellom oss, og samtidig gjort denne felles faglige profilen mer eksplisitt og synlig. »

47 47

IMR FRA EN MUSIKKTERAPEUT SITT PERSPEKTIV:

Musikkterapeuten ved Sola DPS er en av omtrent 20 musikkterapeuter som jobber innen psykisk helsevern i Norge i dag. Han ser IMR som et verdifullt og godt tilpasset tilbud til brukerne, men også som noe som skaper fellesskap i behandlingsteamet. «IMR som metode og arbeidsmåte er nytt for meg, og jeg må som gruppeleder lære å bruke meg selv på andre måter. Jeg kan heller ikke støtte meg på det verktøyet jeg behersker best og føler meg tryggest på, nemlig musikken. Jeg innså likevel tidlig i IMR-opplæringen at holdningene og kunnskapen jeg har med meg fra musikkterapistudiet i stor grad er forenelig med holdningene som ligger til grunn i IMR og hvordan man tenker at IMR kan være nyttig for deltagerne. Som musikkterapeut jobber jeg i stor grad ressursorientert, ofte med et fokus på positive opplevelser, mestring og myndiggjøring, med utgangspunkt i deltagerens egen musikk-identitet, noe som har mange likheter med recoveryperspektivet slik det er beskrevet over. Å kunne tilby et behandlingstilbud som i stor grad involverer brukermedvirkning til mennesker som ofte blir behandlet under tvang, oppleves som meningsfullt, både faglig og personlig, og dette gjelder i like stor grad for musikkterapi som for IMR.» Musikkterapeuten ser mange likheter mellom musikkterapi og IMR, og trekker frem det å jobbe mot tilfriskningsmål som har personlig betydning for den det gjelder

som et godt eksempel. «Disse målene kan være uavhengig av sykdom, symptomer eller problemer. I musikkterapi er det også vanlig å sammen komme fram til målsettinger hvor deltageren gjennom musikk kan jobbe mot betydningsfulle mål, ofte uavhengig av et problemfokus.» Selv om det er en mangefasettert faggruppe med ulike arbeidsmetoder som jobber sammen har IMR ført til at vi innbyrdes ser mer likheter enn forskjeller i måten vi jobber på. «Jeg er den eneste musikkterapeuten på Sola DPS, og det kan av og til være utfordrende å arbeide med det musikkterapeutiske fokuset når resten av teamet fokuserer på sine områder. IMR-gruppen har derimot, som nevnt over, blitt et felles samarbeidsprosjekt for ettervernspoliklinikken, og noe vi som ansatte brenner for. En av deltagerne i IMR fortalte at hun følte seg heldig som fikk delta i et slikt tilbud, jeg føler meg heldig som får være med å tilby dette kurset». IMR: HVA SYNES VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE?

Implementering av IMR har ført til en styrket samhandling mellom kommune og DPS. I veilederen IS-2076 fra Helsedirektoratet «lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne» kan en lese i kapittel 4.3.3; «behandling, oppfølging og rehabilitering av mennesker med alvorlige og langvarige psykiske problemer» at ansatte i psykisk helseog rusarbeid bør beherske sentrale kunnskapsbaserte metoder

som kognitiv terapi og motiverende intervju. Det vektlegges at kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten arbeider sammen om å gi samtidige tjenester. Virksomhetsleder for rus og psykiatritjenesten i kommunen, Rita Ims, og avdelingsleder i kommunen, May Heggdal, er entydige på at IMR har gjort utrolig mye positivt for deres brukere. Det at brukere med alvorlig psykisk lidelse nå engasjerer seg i sin egen tilfriskning, og oppleves motivert for endring, er utrolig bra. Samtidig har dette vært en felles kompetanseheving for de ansatte på tvers av kommune og DPS. VEIEN VIDERE

Vi har erfart at IMR-programmet fyller et tomrom med hensyn til et aktivt behandlingstilbud for personer med alvorlig psykisk lidelse. Allerede nå foreligger venteliste til IMRgruppene, og vi planlegger oppstart av flere nye grupper i løpet av høsten og våren. Tilbakemeldingene så langt har vært oppløftende. Samtidig krever implementering og videreutvikling god planlegging og koordinering på tvers av enheter og faggrupper. Gruppelederne har en travel hverdag med sine faste arbeidsoppgaver, hvor gjennomføring av IMR-gruppene kommer i tillegg. Implementeringen må være godt forankret på ledelsesnivå, men også nedover i organisasjonen. Vi er fortsatt i startgropa, men på sikt ønsker vi å utvide og spre tilbudet til andre kommuner og DPS i regionen.

Referanser: Dalum, H.S., et al (2015). From Recovery Programs to Recovery-Oriented practice? A qualitative Study of Mental Health Proffesionals’ Experiences When Facilitating a Recovery-Oriented Rehabilitation Program. Archives of Psychiatric Nursing. Hasson-Ohayon, I., Roe, D. og Kravetz, S. (2007). A randomized controlled trial of the effectiveness of the Illness Management and Recovery program. Psychiatric Services, 58, 11, 1461-1466.

Levitt, A.J., Mueser, K.T., DeGenova, J. (2009). Randomized controlled trial of Illness management and Recovery in multiple-unit supportive housing. Psychiatric Services, 60, 12, 1629-1636. Mandelid, L.J., Lid, B. og Färdig R. (2012). IMR-Illness Management and Recovery: Strukturert psykoedukasjon gjennom kobling av evidensbaserte og erfaringsbaserte tilnærminger i et dagbehandlingsprogram ved psykoser.

48 48

Mueser, K.T., Corrigan, P.W., Hilton, D.W. (2002). Illness Management and Recovery: A Review of the Research. Psychiatric Services, 53, 10, 1272-1284. Mueser, K.T., Meyer, P.S., Penn, R.C. (2006). The Illness Management and Recovery program: Rationale, development and preliminary findings. Schizofrenia Bulletin, 32, S1, 532-543.

Nye planer lagt Som nyvalgt landsstyreleder går jeg en svært spennende tid i møte. Jeg takker for tilliten jeg ble vist på Landsmøtet, og jeg ser fram til å lede LPP den neste perioden. LPP har blitt en markant aktør på pårørendefeltet gjennom å fronte de sakene vi som pårørende er sterkt opptatt av. Det skal vi fortsette med! Jeg ser fram til å samarbeide med alle landets pårørende, som sitter med mye egenerfaring og stor kunnskap. Jeg ønsker dere velkommen med deres innspill. Disse er viktige for oss i vårt videre arbeid! Landsmøtet har vedtatt en ny handlingsplan. Denne er en tydeliggjøring av vårt pårørendefokus. Vi vil arbeide for ulike tilbud og tiltak til pårørende, samtidig som vi fortsetter den politiske kampen for å bedre pårørendes hverdag. Vi ønsker en styrking av pårørendes rettigheter, og vi skal arbeide for at kunnskap om familie og nettverk blir en del av helsepersonells opplæring. LPP er med i arbeidet med den nye pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet, og skal aktivt bidra til implementering av denne.

felles interesser og saker vi brenner for. Vi ønsker å fokusere på at brukeren skal ha en tilpasset bolig med tilstrekkelig oppfølging, at det finnes medisinfrie behandlingstilbud og arbeide videre med å redusere tvangsbruken. Dette er bare et lite utdrag av de sakene det nye landsstyret kommer til å jobbe med. Jeg gleder meg til å ta ordentlig fatt på oppgavene, og til å samarbeide med dere ute i lagene. Tiden går fort, julehøytiden står for døren. Vi vet at tiden rundt jul kan være tung for mange pårørende og for dem vi er pårørende til. Både rådgivningstelefonen og chatten kommer til å holde åpent store deler av jula/romjula. Her må du gjerne ta kontakt om det er noe vi kan hjelpe til med, eller om du bare ønsker å prate med noen. Avslutningsvis vil jeg ønske dere alle en fredelig jul. LPP fortsetter utrettelig, også inn i det nye året. Anne Sanchez Sund Landsstyreleder

LPP har etablert et godt samarbeid med flere brukerorganisasjoner, der vi sammen har en del

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse (LPP) LPP er en uavhengig interesse- og brukerorganisasjon. LPP fremmer medlemmenes interesser ved å arbeide for anerkjennelse og respekt for pårørendes situasjon, både overfor myndigheter og samfunnet for øvrig. LPP driver sin virksomhet basert på tre hovedpilarer: Verdighet, omsorg og løsninger.

LPPS LANDSKONTOR Daglig leder: Kenneth Lien Steen Besøks-/postadresse: Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Telefon: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no Nettside: www.lpp.no LPPS MEDLEMSSIDER Ansvarlig redaktør: Kenneth Lien Steen E-post: kenneth@lpp.no Telefon: 21 07 54 33

MEDLEMSKAP I LPP Vi ønsker alle som er pårørende, eller som har et nært og varig forhold til personer med psykiske lidelser hjertelig velkommen som medlem av foreningen. Som pårørende regnes foreldre, ekte feller og samboere, søsken, barn, besteforeldre, venner og andre med nær og varig tilknytning til den som er syk. Støttemedlemskap kan tegnes av enkeltpersoner, organisasjoner og firmaer som slutter seg til organisasjonens formål.

Enkeltmedlemskap: kr. 290,- pr. år Familiemedlemskap: kr. 420,- pr. år Støttemedlem personlig: kr. 290,- pr. år Støttemedlem bedrift/ organisasjon: kr. 560,- pr. år

www.lpp.no

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Hurdalssjøen Recoverysenter

Først ute Ved Hurdalssjøen Recoverysenter er Ole Andreas Underland først ute i landet med å tilby et medikamentfritt behandlingstilbud. Som landets første offentlige godkjente private sykehus med et slikt tilbud, står Incita klare med 25 plasser. 200 personer står på venteliste, men Underland får ingen pasienter...

Hurdalssjøen Recoverysenter er først ute i landet med å tilby et medikamentfritt behandlingsalternativ. Som det første offentlige godkjente private psykiatriske sykehuset, står helseforetaket Incita klare til å ta imot pasienter som ønsker et medikamentfritt behandlingsløp. Plassene står klare, tilbudet er klart, kompetansen er på plass, men pasientene kommer ikke.

De fleste er unge mennesker med mange, og til dels svært tunge medisiner.

- De regionale helseforetakene må bestille plass for pasienten. Det gjør de ikke, forklarer Ole Andreas Underland. Han er administrerende direktør og gründer i det private helseforetaket Incita.

- For å få en slik godkjenning, kreves det avtale med et offentlig godkjent sykehus, forklarer Underland. I november 2014 kom de første fire psykiatriske pasientene til Hurdalssjøen.

“De regionale helseforetakene må bestille plass for pasienten. Det gjør de ikke.”

- Jeg hadde ikke særlig greie på dette med medisinfri behandling, før jeg møtte Fellesaksjonen (se faktaboks på neste side). Når 19 brukerorganisasjoner ber om noe i 5 år, deriblant de 5 i fellesaksjonen, så må det ligge noe bak. Derfor skal vi prøve mye annet, før vi prøver medisiner.

I 2014 inngikk Incita avtale med Vestre Viken HF. Avtalen medvirket til at Hurdalssjøen Recoverysenter i august 2015 ble godkjent som et selvstendig psykiatrisk sykehus.

Etter et foredrag Underland holdt om opptrappingsplanen for rus hvor han hadde påpekt at et verdig og adekvat botilbud ute i kommunene måtte være selvsagt, ble han konfrontert med sine egne ord.

Det kan ikke være sånn at det bare er én behandlingsform som gjelder. Mennesker er for ulike og unike til det, sier han. Underland peker på at behandling også må bestemmes ut fra hva pasienten selv har tro på. Brukermedvirkning er viktig, som i all annen medisinsk behandling, og må stå sterkt.

– Dersom det er så enkelt, hvorfor lager du det ikke selv?, spurte en deltaker i salen. Det var da han bestemte seg. Det var nettopp det han skulle gjøre. Dette ble starten på Underlands første helseforetak, hvor bolig var et hovedtema. Dette foretaket ble solgt, og Incita så senere dagens lys.

- Ingen legemidler i psykiatrien er ment til bruk livet ut, sier han. Underland viser også til at vi innen somatikken kan «shoppe» den behandlingsmåten vi selv mener er best gjennom fritt sykehusvalg, og at dette egentlig også skal gjelde innen psykiatrien.

– Alvorlig syke i spesialisthelsetjenesten får hjelp, men mange begår selvmord. Når det kan gå så langt, til tross for at hjelpen er til stede, må man stille spørsmålet om det er mangler ved tilbudet, og om det kan finnes bedre alternativer, sier han. Underland mener alt for mange ikke opplever håp, eller at de mottar tilbud utformet slik at de ikke kan tro på behandlingen selv. - Incita startet et rusbehandlingstilbud, og drev i hovedsak med avgiftning, forteller Underland. De fleste ble innlagt hos Incita etter fristbrudd i det offentlige helsevesenet. Men fristbruddene, og dermed brukerne, «forsvant» da regjeringen I 2011 innførte en ordning med såkalt “pasientutsatt fristbrudd”. Etterspørselen etter de private plassene ble borte, men behovet for behandling ble ikke mindre, forteller han. Underland peker også på at det neppe var særlig vanskelig å få heroinavhengige til å frivillig godta å vente “litt” til utover en frist for behandling satt ut fra faglige hensyn.

Siden 2007 har Incita allikevel hatt avtale med Velferdsetaten i Oslo kommune om å gi tilbud til mennesker med dobbeltdiagnoser, rus og psykiatri.

Hurdalssjøen Recoverysenter

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

– Problemet er bare det at vi innen psykiatrien vet at vi får antipsykotika uansett hvilket tilbud vi velger, gjerne supplert med en rekke andre medikamenter. Alt blir likt, sier han.

- Du må ikke være medikamentfri. Du velger selv, påpeker Underland. Han mener ordtaket «Empower the patient» er treffende. – Da skjer det noe, dette er skummelt. Dette er tanker som bryter med det tradisjonelle tankesettet innen psykiatrien. Da opplever vi et offentlig helsevesen som reserverer seg, et offentlig helsevesen med lange tradisjoner for å gjøre som de selv vil, og ikke som pasienten ønsker. Da nektes pasientene en mulighet for å prøve andre tilnærminger til å bedre sin helsemessige situasjon, enn bare medikamenter, sier Underland.

I august i år sto 50 personer på venteliste til Hurdalssjøen Recoverysenters nye medikamentfrie tilbud. I november har dette økt til 200. Allikevel har senteret fortsatt ikke kunnet ta imot pasienter. – Et helseforetak må være innsøkende instans. Vi har ikke anledning til å åpne for privat betaling, forteller Underland. Fritt behandlingsvalg gjelder ikke pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern. Tilbud om medikamentfri behandling er heller ikke inkludert i ordningen. Eneste vei inn til oss er gjennom bestilling fra det helseforetaket pasienten tilhører. Samtidig viser Underland til at svært mange pasienter i psykiatrien er underlagt tvang. En stor og viktig gruppe er derfor uansett utelatt.

Incita skal bidra med innovasjon og utvikling. Vi skal bidra med det pasientene selv ønsker seg. Dette er ikke noe vi gjør for å tjene penger, se gjerne på regnskapet. Her ligger det ikke store inntekter. Vi gjør dette fordi vi ønsker å levere bedre tjenester til de syke, enn hva man tidligere har greid. Alt vi gjør følger prinsippet; Det må være slik at vi kunne tenke oss å være der selv. Det er vårt mål, avslutter han.

“Ved senteret skal minst 50 % av de ansatte selv ha egenerfaring med psykiatrien.” Ved senteret skal minst 50 % av de ansatte ha egen erfaring med psykiatrien. Ellers gjelder de samme kravene for erfaringskonsulentene som for alle andre. – De må være gode på å gi håp. Dersom du får kreft, får du besøk av Kreftforeningen, som hjelper deg på veien. Hva om du får schizofreni?, spør Underland retorisk. - Det som gir håp, er å møte mennesker du kan sammenligne deg med. Dersom han kan, så kan jeg også, mener han. Underland viser også til at andre faktorer spiller en viktig rolle. Omgivelsene, maten vi får i oss. Alt spiller inn. Rammene rundt må være på plass.

Senterets plassering er ikke tilfeldig. Omgivelsene skal være slik at man ønsker å være der selv.

Incita har som mål å opprette 10 recoverysentre. Utfordringen er at ingen av de offentlige helseforetakene inngår avtale om behandling hos foretaket. – Fagfolk ber daglig om å få lov til å jobbe her, men RHFene sender altså ikke pasienter, forteller han.

Fellesaksjonen Fellesaksjonen jobber for at det skal etableres medisinfrie døgnbaserte behandlingsenheter ved alle landets helseforetak.

Underland mener derfor at regjeringen nå må instruere dem til å benytte seg av denne type tilbud. Han viser til at det dreier seg om et offentlig godkjent privat sykehus. Ingen har respondert på Incitas initiativ til å inngå rammeavtaler. Enkelte har svart at de skal se på det, men intet har skjedd.

Aksjonen består av LPP, Mental Helse, WSO, Hvite Ørn og Aurora. Les mer om aksjonen på: www.medisinfrietilbud.no.

Avdelingssjef Trond Fjetland Aarre ved Nordfjord psykiatrisenter viser til at antipsykotiske middel har effekt mot utvalgte symptom og i akutt- og vedlikeholdsbehandling, men samtidig trolig mindre enn hva man tror. De gir også ofte store bivirkninger, og bedrer ikke negative symptomer eller funksjonsevnen. Dette sa Aarre på Kontrollkommisjonskonferansen som ble avholdt på Raddison Blu i Oslo 12.-13. november.

“Jeg hadde en kjærlighet til medisinene, men opplevde at kjærligheten ikke ble gjengjeldt.” - Jeg hadde en kjærlighet til medisinene, men opplevde at kjærligheten ikke ble gjengjeldt, sa Aarre. Han viste videre til at han ikke kunne se for seg et mer alvorlig inngrep enn å påtvinge en medborger en endret hjernekjemi. Årsaken til dette var i fremste rekke de alvorlige bivirkningene medisinene gjerne gir. Aarre mente derfor at vi fortsatt skal benytte antipsykotiske middel, men at vi skal være kritiske til langvarig bruk. Ved Nordfjord psykiatrisenter ble det gjennomført en brukerundersøkelse under ledelse av Torleif Ruud. Denne undersøkelsen stilte relativt åpne spørsmål, men der svarene overrasket helsepersonellet.

Trond Fjetland Aarre, Nordfjord psykiatrisenter

- Statistikken viser bedret resultat for tilbakefall på kort sikt med medikamentell oppfølging, men grafene treffes og flater ut etter tre år, sa Aarre. Han viste her til lite til ingen forskning, da studiene gjerne stanser etter kun tre år. Studier viser også at sjansen for tilbakefall er vesentlig redusert ved tett kontakt med DPS.

Blant annet ble det stilt spørsmål om hva brukerne var mest fornøyd med. Svaret her var fastlegen. På de påfølgende plassene fulgte så oppfølging etter utskrivning, innleggelsen og psykiateren. Medikamentene fulgte på en 8. plass. Konklusjonen var at relasjoner og kontinuitet står høyt på ønskelisten.

Aarre klargjorde også medisinenes mørkeside, gjennom å vise til de bivirkningene de gjerne gir, som nevrologiske (ubevisst smatting, tygging, etc.), psykiske (passivitet, uengasjert, etc.), metabolske (vektøkning, etc.), tap av hjernevev og økt risiko for død, spesielt blant personer med demens og Parkinson, mens det også er en usikkerhet rundt om risikoen også er større for personer med Schizofreni.

På spørsmål om hva brukerne ønsket seg, var svaret også kanskje noe overraskende. Øverst på ønskelista til de psykiatriske pasientene sto nemlig en bedre somatisk helse. De kommende plassene besto her av økt aktivitet, venner, en kjæreste, et bedre seksualliv, før mindre psykiatriske symptomer så fulgte på 6. plass. Også her så man at menneskelige relasjoner sto øverst på ønskelista. Aarre pekte dermed på at medikamenter åpenbart ikke kan innfri ønskene alene. Han mente derfor at diskusjonen ikke er om medikamentene virker, men mot hva? Aarre viste til at medikamenter har en akutt effekt, men at forskningen viser at det er uklart om de hjelper i den psykososiale tilvirkningsprosessen.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Bedre Psykiatri Ungdom (BPU), et tilbud til unge pårørende i Danmark. Med lokallag i København og Aalborg, står nå organisasjonen klare med en rekke ulike aktiviteter for unge pårørende. Organisasjonen ligger under foreningen Bedre Psykiatri. Visjonen er å bedre forholdene for unge som er pårørende til psykisk syke.

blir som regel knyttet opp mot et eller flere prosjekter. Det være seg som for eksempel nettverksgrupper, kommunikasjonsutvalg og arrangementer ute i allmenheten for å få belyst BPU.

ARBEIDSFORM OG TILBUD

De frivillige får individuell oppfølging, slik at også deres trivsel blir ivaretatt. BPU fokuserer i tillegg på at det frivillige arbeidet kan styrke både CV og utdannelse, da formelle papirer på innsatsen utleveres av organisasjonen. Samt at det er muligheter for deltagelse i relevante kurs.

Arbeidet deles i fire prinsipper; Inkludere pårørende, pårørendestøtte, recovery og fjerne tabuer på feltet. BPU har utarbeidet tre ulike gruppetilbud til pårørende: Den første er debattgrupper, hvor det utveksles erfaringer. Man har diskusjoner/samtaler rundt emner som konflikthåndtering, grensesetting, skyldfølelse og skam.

- Jeg kom inn i organisasjonen da jeg skulle begynne å studere psykologi og ønsket å finne et frivillig arbeid som var relevant, forteller Julie Mohr, frivillig i BPU.

Samtalegrupper som består av en kombinasjon av erfaringsutveksling mellom deltagerne og teori, er den andre. Lederen for gruppen legger frem tema som skal diskuteres. Det kan for eksempel være konflikthåndtering. Leder skal være en ungdom. Noen ganger trekker de inn eksterne fagfolk. Emnene blir valgt ut i fra deltagernes behov og ønsker.

LPP fikk møte to ivrige unge damer som yter en enorm innsats for organisasjonen. Julie Mohr og Line Kjær fortalte at da de engasjerte seg så skjedde det ikke så mye i organisasjonen. Det var usikkerhet om hva som ville skje fremover for «alt var helt stille». De valgte derfor å sette fokus på å mobilisere BPU mer, de så begge muligheter.

Kroppsterapeutiske grupper er den tredje. Her setter deltagerne fokus på sitt indre, få et «pustrom» i hverdagen. Målet med disse øvelsene er å gi redskaper som kan gi overskudd og styrke til den pårørende.

- Noe av det første vi gjorde da vi kom inn i organisasjonen var å finne ut hvordan vi kunne få inn midler, da det var mangel på penger, uttalte Kjær. De forteller at inntektene nå i stor grad er basert på fondsmidler som er til øremerkede prosjekter. Samtidig har organisasjonen nå kommet seg på beina, med ny giv, og det blir spennende å følge utviklingen til en spirende ungdomsorganisasjon for pårørende.

BPU arrangerer også nettverksgrupper, foredrag og kafékvelder, de sender ut kvartalsvis nyhetsbrev til sine medlemmer.

FRIVILLIGHET I FOKUS BPU setter mye fokus på rekruttering av unge frivillige. De er opptatt av at de frivillige skal få utvikle seg innenfor foreningen og åpner opp for kreative innspill i forhold til nye ideer og prosjekter. Den personlige bakgrunnen behøver nødvendigvis ikke å være at de selv har erfaring med psykiske lidelser. Det viktigste er at de har interesse for området og vil være med på å gi en bedre hverdag til de som er rammet. Det legges opp til at de frivillige kan engasjere seg på flere nivåer ut i fra interesse og kapasitet. Men de fleste 54

Julie Mohr og Line Kjær, Bedre Psykiatri Ungdom

DU HJELPER ANDRE. MEN HVEM HJELPER DEG?

Å være pårørende til en med psykiske problemer handler ofte om å la egne behov og følelser komme i andre rekke. Men for at du skal kunne hjelpe andre, er det viktig at du også tar vare på deg selv. LPP fokuserer på de pårørende. Vi tilbyr rådgivning og støtte, og gir deg gode verktøy til å takle en vanskelig hverdag. Som medlem i våre lokallag møter du mennesker som er i samme situasjon som deg. Sammen kan dere utveksle erfaringer og være hverandres støttespillere.

TA KONTAKT I DAG, SÅ HJELPER VI DEG MED VEIEN VIDERE! Chat med oss på lpp.no eller ring oss på tlf 22 49 19 22.

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

«Det er lov å ha riper i lakken» I forbindelse med markeringen av verdensdagen for psykisk helse arrangerte LPP Grimstad/Aust-Agder, i samarbeid med Mental Helse og Angstringen, et åpent møte som høstet stor suksess. Teamet for markeringen var “Egenverdi” under slagordet: «Se hverandre - kast maska». I denne forbindelse inviterte de til åpent møte med tittelen «Det er lov å ha riper i lakken», hvor det var inngått et samarbeid med bilentusiasten og storsamleren Johan Benad Ugland.

Selv hadde hun arbeidet i mange år på videregående skole. Der hadde hun fått erfare både elever og deres nærmeste gå gjennom ulike faser i forhold til psykisk helse.

Primus motor for arrangementet, Lise Tveiten fra LPP Grimstad/Aust-Agder åpnet møte hvor hun samtidig takket Ugland for sitt bidrag. Som hun sa: Det er bokstavelig talt ingen riper i lakken her, mens hun skuet utover den flotte bilparken.

ÅPENHET Guttorm Eskild Nilsen innledet med et foredrag hvor han snakket om åpenheten som har utviklet seg i forhold til psykisk helse. Han mente det var flott at kjendiser som Fabian Stang, Kjell Magne Bondevik og Lene Marlin hadde stått frem og fortalt åpenlyst om sine psykiske utfordringer, og at de nå var bra igjen. Men samtidig påpekte han at det også var viktig å tenke på de som faktisk ikke blir bra igjen.

SPESIELT FOR MENN Halvparten av alle nordmenn vil oppleve en eller annen form for psykisk utfordring i løpet av livet. Åpenhet rundt dette tema er hos mange tabubelagt, og da spesielt hos menn. Men det er lov å innrømme at man har noen riper i lakken, at livet ikke alltid er så enkelt.

- Livet mitt har blitt så mye bedre etter min verste psykiske knekk, men jeg vet aldri hva som vil skje, sa Nilsen.

Derfor valgte LPP Grimstad/Aust-Agder, Mental Helse og Angstringen å invitere til et åpent møte med omvisning i bilsamlingen til Ugland først. Dette da spesielt mange menn interesserer seg for temaet. Det skal dog legges til at mange av de kvinnelige deltagerne også viste stor interesse.

Nilsen snakket videre om masker i overført betydning; at det er noe som vi fleste tar på oss og bytter hver dag. Som for eksempel den alvorlige masken man tar på seg i en begravelse, eller den glade masken på en fest, når man kanskje egentlig ikke vil være der og er trist og lei. Noen ganger kan masken være grei å ha på, men det er viktig at den ikke gror fast og at man glemmer den man egentlig er, uttalte han videre.

Leder i LPP Grimstad/Aust-Agder, Anna Margrethe Andersen, fortalte at Ugland hadde vært fantastisk og vist stor vilje for å bistå i arrangementet. Det var han selv som stod for omvisningen og fortalte ivrig om biler og deres historikk.

- Jeg ønsket å være åpen om min livssituasjon, kaste masken for å hjelpe andre. Det var også viktig for meg å si det som det var, spesielt ovenfor ungene mine. Men også få frem budskapet om at de ikke var årsaken til at pappa var syk. Åpenhet blant venner og kollegaer kan være en fordel, men husk at du har ingen plikt til å forklare det, fortalte Nilsen.

STOR PÅGANG - Arrangementet var åpent for alle, men grunnet begrenset med plasser var det forhåndspåmelding med først til mølla prinsippet. Vi måtte si nei til mange, for pågangen var så stor, uttalte Andersen.

Nilsen konkluderte sitt foredrag med at det er bra for deg å kaste maska, fortelle at du har riper i lakken, når du føler deg trygg og moden nok.

En av deltagerne på arrangementet fortalte at hun hadde lest om det åpne møtet i lokalavisen. Selv om hun ikke hadde direkte erfaring som pårørende til en psykisk syk, fant hun temaet både interessant og viktig. Som hun sa; de fleste av oss får psykiske utfordringer i løpet av livet.

Gunstein Draugedalen delte åpenhjertelig sin historie om da han som 15-åring ble seksuelt misbrukt. Overgrepet gjorde livet svært vanskelig for han. 56

Det gikk ut over livskvaliteten, og han måtte kjempe i motvind etter misbruket. Hele tiden ble han forfulgt av opplevelsen, men den kom ikke frem før mange år etter. Overgrepet skjedde i 1961, men ikke før 1987 ble byllen sprukket. Da var Draugedalen kommet til et veiskille i livet, hvor konsekvensen av å ta mangfoldig med Valium over tid, synligjorde seg og endte med innleggelse på Modum bad. Dette skulle vise seg å være redningen for han. En psykiatriker på Modum bad fikk han til å møte fortiden, være åpen om den og bearbeide misbruket. Dette endret livssituasjonen hans, og ble starten på et nytt og bedre liv.

Innledere, arrangører og debattanter

- Uten helse, uten stemme, satt jeg der. Følte jeg ikke hadde noe fremtid. Kan ikke skjønne i dag hvordan jeg kunne fungere igjen, uttalte Draugedalen.

ÅRETS TEMA Rikki Philippi fra Verdensdagen for psykisk helse i Norge hadde tatt seg turen til Grimstad og snakket om bakgrunnen for årets tema. Hun fortalte at årets tema var basert på forskning i forhold til menn og selvmord, da seks unge menn i gjennomsnitt tar livet sitt hver dag i Norge. Mange av de er i utgangspunktet utad velfungerende med gode presentasjoner. Men bak masken skjuler det seg noe helt annet. Johan Benad Ugland viste stolt fram samlingen sin

- Menn velger ofte litt andre løsningsstrategier. De skal ofte være «menn» og døyver smertene med rus, fortalte Philippi. Videre fortalte Philippi at Verdensdagen for psykisk helse var viktig for å belyse et helseproblem som rammer så mange. Akkurat som fysisk helse, kan også psykisk helse svinge. Alle foredragsholderne, i tillegg til psykiater Audun Irgens, studentprest Hans Jørgen Wennesland og representanter fra organisasjoner, samt Grimstad kommunens psykiske helseteam, avsluttet kvelden med paneldebatt. Lise Tveiten stod i bresjen for å styre ordet og hun sørget for å igangsette et stort engasjement i salen. Ivrigheten var så stor at Tveiten til slutt måtte gå inn og avslutte debatten, av tidsmessige årsaker.

Anna Margrethe Andersen, styreleder LPP Grimstad/Aust-Agder

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Grandseminaret 2015 Årets Grandseminar gikk av stabelen 28. november. Rundt 90 personer møtte på fasjonable Grand Hotel, der tema var hentet fra Peer Gynt: “Ja, tænke det; ønske det; ville det med, - men gjøre det!” ble utgangspunktet for det som etter hvert ble en dokumentarfilm. 14 år i psykiatrien, 45 innleggelser, mange av de med tvang. Filmen er en sterk historie om Renates egen kamp mot mørket. Filmen forteller om Renate som fikk diagnosen schizofreni. Behandlingen besto av medisinering og antipsykotika i forskjellige kombinasjoner og doseringer. – Det gikk bedre med Renate. I 2004 flytter hun inn i en rehabiliteringsbolig, hun ble satt på en ny medisin, alt skulle bli så mye bedre, og det var i det hele tatt en fin tid. Men plutselig bare døde hun. I journalen står det også at dødsårsaken er ukjent, fortalte Hoel.

Inger Hagen og Helge Hjort

Styreleder i LPP Oslo, Helge Hjort, åpnet konferansen sammen med daglig leder på PIO-senteret, Inger Hagen. - Jeg er gallionsfiguren, og Inger er den som gjør jobben, sa Hjort. – Programmet kommer til å bestå av mye følelser, gråt og sterke historier, kunne Hagen fortelle.

Grunnet svært mangelfull journalføring, viste det seg at oversikten over medisinbruken var svært uoversiktlig. Statens helsetilsyn behandlet saken, men konkluderte med at det var gitt en adekvat behandling. Etter 10 års jobbing med filmen, begynte Hoel å stille stadig større spørsmål til legemiddelindustrien. Hun viste til at legene er prisgitt den informasjon legemiddelindustrien velger å gi. Hun stilte derfor spørsmål til hvor opplyste apparatet som utskriver medikamentene faktisk er til bivirkninger og uønskede effekter av medisiner.

Programmet startet med diktlesning av Arnhild Litleré, før første seanse så ble «Tostemt», hvor salen ble tatt med i to unge jenters ulike kunstneriske innfallsvinkler på sine historier, gjennom Miriam Neegaards bok, og Anniken Hoels film. I 2011 mistet Miriam Neegaard sin bror Helge. Dette førte til boka «Stormen og stillheten». - Jeg begynte å skrive ganske kort tid etter dette. Jeg hadde mange tanker i hodet mitt og mareritt, så jeg begynte å skrive for å få plassert tankene et annet sted enn i hodet, fortalte Neegaard. Musikk, paykiatri og kampen for rettferdighet er en rød tråd i boka. – Jeg ønsket å formidle tanker fra et søskenperspektiv. Hvert kapittel har noe med musikk å gjøre. Dette er en slags motvekt til psykiatrien. Jeg tror dette er en bedre måte å nå frem til menneskers følelser på, enn å skrive en fagbok, sa hun. «Dødsårsak – Ukjent» startet som et prosjekt i 2005, da Anniken Hoel mistet sin søster Renate. Dette

Miriam Neegaard og Anniken Hoel

Filmen gikk etter historien om Renate over til å se på nettopp medisinbruk og industriens iver etter å maksimere sine profittmarginer. – Med denne filmen vil jeg formidle det jeg har lært gjennom denne etterforskningen, løfte opp og se de større strukturelle sammenhengene i samfunnet som har ført oss dit vii er nå, sa Hoel.

Han pekte videre på at bivirkningene av medisiner trolig er større enn hva man har tenkt, og at dette må settes fokus på. – Dette må føre til at det hyppigere må være uklart om vi skal fortsette med tvangsmedisinering, sa Norviste. - Når det brenner i hodet til et menneske, så slukker vi brannen. Det bruker vi antipsykotika til. Men at den samme medisinen skal benyttes til å bygge et menneske opp igjen, det fremstår uforståelig, sa han. Nordviste pekte derfor på at poenget gjerne er spørsmålet om kort, kontra lang sikt.

Hun fortalte at hun har sett på interne dokumenter i legemiddelindustrien, der fokuset ensidig har gått på hvor mye penger man skulle tjene på det enkelte segmentet. Det økonomiske fokuset har overskygget det menneskelige.

Bergem startet sitt innlegg med å fortelle om psykiatriens historie. Allerede på 1700-tallet kom ønsket om å hjelpe folk opp igjen.

Psykofarmaka og tvangsbruken pekte begge på som utfordringer i dagens behandling. Begge viste også til at pårørende må være en ressurs. Neegaard viste til at hun også fikk svært lite informasjon rundt sin brors behandling.

Gjennom historien vendte psykiatrien seg plutselig mot å ivareta avvikere og ta ut samfunnsproblemer. Hvorfor man valgte å ta på seg denne rollen, fremstår på Bergem som uforståelig. Hun viste til at det gjennom tiden har skjedd mye grusomt, men samtidig også mye bra.

Hun viste til at hun hadde stor tiltro til apparatet, trodde hennes bror fikk god hjelp, men fikk selv ingen informasjon om hvordan hun skulle forholde seg til han, eller hva som skjedde med han. – Det er viktig med en mer humanistisk tilnærming enn hva vi tidligere har hatt, sa Neegaard.

- Det er også viktig å huske at mye av det som er gjort, er gjort med et ønske om å hjelpe. Det er gjort med et ønske om å finne en kur for ulike lidelser, sa Bergem.

Neste seanse var så en panelsamtale om fremtidens behandling og medisinfrie tilbud. I panelet satt psykiater Ola Nordviste, tidligere landsstyreleder i LPP, AnneGrethe Terjesen og leder av Norsk psykiatrisk forening, Anne Kristine Bergem.

Terjesen viste til at dagens praksis er medisiner, og at det er brukt fryktelig mye medisiner gjennom tiden. - Det er klart det er brukt mye medisiner, sa Bergem. Hun viste til at dersom dette skal kunne endres, må holdninger blant behandlere endres.

Terjesen fortalte om bakgrunnen for kravet om et medisinfritt tilbud. Hun fortalte at dette hadde kommet på agendaen i 2011, der LPP gikk sammen med We Shall Overcome, Hvite Ørn, Aurora og Mental Helse i en fellesaksjon for å få et medisinfritt tilbud på plass.

Den unisone enigheten var at utfordringen ligger i endring av holdninger.

- Brukerorganisasjonene er kjent for ikke å gi seg, sa Terjesen. Hun viste til at politikerne hadde vært lydhøre, og at jobben var fagfolkene. Regjeringen har nå uttalt at brukerorganisasjonene skal være med på utviklingssiden av et slikt tilbud. Kravet fra regjeringen er at et slikt tilbud skal være oppe innen 1. juni 2016. Nordviste startet med å stille seg spørsmålet hvorfor det er så viktig for oss å fortsatt bestemme over psykiatriske pasienter. Han mente vel og merke at det innimellom måtte til, når man mister sin indre fornuft, men det er ikke gitt at en person nødvendigvis bør tvangsmedisineres av den grunn.

Ola Nordviste, Anne-Grethe Terjesen og Anne Kristine Bergem

Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse

Ny bok om pårørende Kari Bøckmann og Alice Kjellevold sin bok «Pårørende i helsetjenesten» som kom ut i 2010 har fått en stor oppgradering. Boken er nå lansert i ny utgave, med tittelen: «Pårørende i helseog omsorgstjenesten» Kari Bøckmann er psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi og arbeider ved Nordlandssykehuset.

Helsepersonell må gjenkjenne pårørendes behov, vektlegge deres forståelse av problemene, anerkjenne deres innsats og etterspørre deres kunnskaper om pasienten.

Alice Kjellevold er dr. juris og førsteamanuensis ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger. Sammen har de skrevet boka «Pårørende i helseog omsorgstjenesten» som kom ut i ny versjon nå i høst.

Samtidig må helsepersonell respektere pårørendes mestringsevne, og finne gode og effektive måter å møte den pårørendes behov på. Pårørende trenger støtte for sin egen del, og råd og veiledning for å finne sin rolle som pårørende. God praksis i arbeid med pårørende må bygge på helselovgivningen som regulerer virksomhetens, helsepersonellets, pasientens og pårørendes rettigheter og plikter. Det må også bygges på hva som vurderes som faglig og etisk riktig.

Boken retter fokuset på de som er pårørende til personer med en alvorlig sykdom, enten psykisk, somatisk eller begge deler. Med pårørende menes det i boken alle som har en nær tilknytting til den som er syk.

Målgruppen for boken er studenter, helseog omsorgspersonell, pårørendeorganisasjoner og helseog sosialforvaltningen. Bøckmann og Kjellevold håper også at pårørende, pasienter og brukere får nytte av boken.

Fokuset i boken er pårørendes roller, reaksjoner og behov. Det fokuseres på de rettigheter og muligheter som pårørende er gitt gjennom helselovgivningen, der hovedbudskapet er at helsepersonell har ansvar for å tilrettelegge forholdene slik at pårørendes rettigheter blir ivaretatt, og deres ressurser kan være bidragsytende.

Boken er et resultat av samarbeid på tvers av faggrenser. Begge forfatterne har samarbeidet om alle kapitlene, og målet har vært å få til en intergrert klinisk og juridisk fremstilling.

Bøckmann og Kjellevold er tydelige i sin bok om at betydningen av å involvere pårørende er udiskutabel. Pårørende har en nøkkelrolle i omsorgen for sine nærmeste.

Vi i LPP mener denne boken er et meget godt verktøy til studenter og ansatte i helsesektoren. Boken hever pårørenderollen til et nivå vi selv mener vi bør være på, og gir kunnskap til nye og gamle i helsesektoren om oss, og våre behov.

De mener derfor at det er helt sentralt at helsepersonell bidrar til at pårørende får nødvendig informasjon, at de får medvirke ved gjennomføring av helsehjelpen og bidra med sine erfaringer.

Vi mener også at dette er en meget god bok til deg som pårørende. Her vil du få en bok med dyp forståelse over det å være pårørende, dine behov, hvilke rettigheter du har og hva du kan forvente av helseog omsorgspersonell. Boken er utgitt av Fagbokforlaget.

Boken peker videre på at samfunnet har et ansvar for å tilby helsetjenester som inkluderer pårørende til mennesker som blir alvorlig syke. Dette må være bygget på kunnskap og en stor respekt for hvordan pårørende rammes ved en alvorlig sykdom hos en de er glad i.

HERTERVIG FORLAG: UTGIVELSER

STIFTELSEN PSYKIATRISK OPPLYSNING

HERTERVIG FORLAG

HERTERVIG AKADEMISK

Forlaget ble etablert i 1989, og utgir et bredt spekter folkeopplysningshefter/ brosjyrer om emner innen psykiatri og psykisk helse. Utgivelsene er rettet mot pasienter, pårørende og allmennheten. Forlaget gir også ut spesialhefter og undervisningsopplegg til bruk på sykehus, institusjoner og for organisasjoner. Litteraturen blir fortløpende revidert etter hvert som ny forskning og kunnskap foreligger.

Forlaget ble etablert i 1999 da Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning ønsket å åpne opp for et bredere emnespekter og utgivelser. Forlaget utgir populærvitenskapelige bøker, dokumentarer og beretninger fra brukere og pårørende.

Forlaget ble etablert i 2007 og er Stavangerregionens eneste akademiske forlag. Utgivelsene holder høy faglig kvalitet og fremlegger ny forskning, gir forskningsoversikter og pedagogisk tilrettelagt undervisningsmateriell for fagfeltene, universitets- og høgskolesektoren. Utgivelsene blir fortløpende revidert etter hvert som ny forskning og kunnskap foreligger.

PSYKOPP Faglitteratur Opplysningsmateriell Undervisningsmateriell Mestringsbøker Biografi/dokumentar

FORLAGET Populærvitenskap Dokumentar/fakta Biografi

AKADEMISK Faglitteratur Psykiatri/psykologi Sosialhistorie Krigsminner Lyrikk

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

og r i k

ERTERVIG KADEMISK 172042

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Hertervig Akademisk Forlag

2-8217-204-2

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

s forskning. v dem har av livet. Vi ål at boken utfordring

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

jon. Denne hendelser, de og ikke et livsløps-

HERTERVIG FORLAG: AKTUELLE TITLER

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

SORG KJÆRLIGHETENS PRIS ER SORGEN

Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke-troende, og som en eksistensiell utfordring. Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning. En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg – Kjærlighetens pris er sorgen Hans-Jørgen Wallin Weihe, Marie SmithSolbakken / 2012 Kr. 250,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

MEN LIVET MÅ GÅ VIDERE – OM KRISER, ULYKKER OG KATASTROFER

Heftet er bygget opp rundt beretningen Halvor Hedenstad selv har skrevet. Han mistet samboer og sønn i Tsunamikatastrofen i Sør-Øst Asia i 2004. Historien knyttes sammen med faglige kommentarer, veiledning og råd til personer som utsettes for alvorlige livshendelser. I tillegg beskrives normale stressreaksjoner, sorgreaksjoner og råd for hvordan hjelpepersonell best kan hjelpe mennesker i kriser, både individuelt og i grupper. Men livet må gå videre – om kriser, ulykker og katastrofer Egil Waldenstrøm / 2012 Kr. 100,-

HERTERVIG FORLAG: MESTRINGSBØKER

Geir Thingnæs

Mestringsbok ved angstlidelser

Geir Thingnæs

Mestringsbok ved stemningslidelser

Mestringsbok ved psykose

HERTERVIG AKADEMISK

MESTRINGSBOK

Geir Thingnæs & Jan Olav Johannessen

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

HERTERVIG

VED ANGSTLIDELSER

MESTRINGSBOK VED STEMNINGSLIDELSER

MESTRINGSBOK VED PSYKOSE

Angst er den vanligste psykiske folkesykdommen. Lidelsen kan være invalidiserende og behandlingen ofte krevende og langvarig. Angsten kan ha mange årsaker. Det er derfor viktig å legge til rette for et bredt samarbeid mellom pasient og behandler.

Med stemningslidelser mener vi stemninger som går ut over det vi regner som normalt. Stemningslidelser er derfor en samlebetegnelse på mange forskjellige lidelser hvor symptomene og årsakene er forskjellige. Stemningslidelser kalles også for affektive lidelser.

Psykose kan virke skremmende for den som har eller har hatt det, men også for pårørende og venner. En psykose kan virke uforståelig også for behandlere, som kan føle seg maktesløse.

I psykiatrisk behandling er det enda viktigere enn ved kroppslig sykdom at pasienten er en aktiv medarbeider i behandlingen. Ved å ha denne studieboken som verktøy kan pasienten og behandleren i fellesskap og samarbeid finne lidelsens start og konsekvenser. Boken vil også fungere bra i et selvhjelpsperspektiv. Gjennom felles forståelse kan man finne en vei ut av lidelsen.

Denne boken skal være til hjelp for pasienter med stemningslidelser. Formålet er å bidra til å overvinne stemningslidelser eller til å takle problemer på en bedre måte. Boken er delt inn i fire deler som følger fasene i behandlingen slik den praktiseres ved Gruppepoliklinikken ved Psykiatrisk klinikk, Stavanger Universitetssykehus, med både teoristoff og praktiske oppgaver. Boken kan brukes i både individuellsamtaler og i gruppebehandling.

Mestringsbok ved angstlidelser Geir Tingnæs / 2008 Kr 349,-

Boken viser hvordan vi kan arbeide med en psykose, og hva som skal til for å få det bedre. Det er ikke en selvhjelpsbok, men en bok pasient og behandler sammen kan bruke for å skape mestring. Hensikten er å gjøre alvorlige forvirringstilstander mindre skremmende, slik at vi bedre kan mestre de problemene en psykose skaper. Mestringsbok ved psykose Geir Thingnæs og Jan Olav Johannessen / 2010 Kr 270,-

Mestringsbok ved stemningslidelser Geir Tingnæs / Revidert 2012 Kr 270,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG AKADEMISK

Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD Den lille boken om følelser er fortellingen om to barn, Julie og Jonas, Gro Merete Grønvold Eilertsen som opplever hendelser somKristine setter tanker følelser Illustrasjoner: Ingrid Hasund og Idaog Maria Mustad i sving. Boken gir en nær og var innføring i hva følelser er, og hvordan voksne og barn forholder seg til dem.

I S B N 978-82-8216-120-6

Gerd-Ragna Bloch Thorsen

Psykiater og forfatter Gerd-Ragna Bloch Thorsen, som døde plutselig 55 år gammel, gamme den 19. august 2006, har tidligere skrevet to bøker for barn, Elena (1995) og Veien til Louisiana (2006), i tillegg til voksenromanen Gate Closed (2008).

OM FØLELSER

n er et resultat av ønsker fra foreldre et verktøy de kan benytte for å samtale barn om ADHD.

Den lille B O K E N

Merete Grønvold Eilertsen er psykologalist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært tt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling arn og unges psykiske helse (ABUP), iansand siden 2005. Her har hun jobbet elt med barn og unge med ticstilstander ndre nevropsykiatriske tilstander. Fra til 2013 var hun tilsluttet Habit Reversal ning-teamet ved ABUP. Siden 2013 har hun et ved DPS Solvang, døgnpost for voksne.

HERTERVIG FORLAG: FOR BARN OG UNGE

Ole skal begynne i første klasse, og har nettopp flyttet til et nytt sted. Vi får være med på hans første skoledag, og første møte med Den og lille nye klassekamerater venner. Men Ole har Tourettes syndrom, og det er ikke alltid lett. Gjennom ham blir vi kjent med Ole Tikktakk:

Gro Merete Grønvold Eilertsen er psykolog spesialist i klinisk nevropsykologi. Hun har vært ansatt ved Sørlandet Sykehus, ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP), Kristiansand siden 2005. Her har hun jobbet spesielt med barn og unge med ticstilstander og andre nevropsykiatriske tilstander. Siden 2010 har hun vært tilsluttet Habit Reversal Trainingteamet ved ABUP.

BOKEN OM FØLELSER

“Når Ole Tikktakk kommer på besøk, er det kriblerier i magen. Det er en skummel følelse der som sier at noe ikke er greit, og en boblefølelse i brystet som gir lyder ut av munnen.”

Gerd-Ragna Bloch Thorsen

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen påvirkes av alt som foregår rundt ham. Her beskrives stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

Boken er et resultat av ønsker fra foreldre om et verktøy de kan benytte for å samtale med barn om ticstilstander.

Samtidig som boken henvender seg direkte til barnet er boken full av påminnelser til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage, skole og foresatte om at barn med Tourettes syndrom er som alle andre barn. Boken er laget som et supplement til den gode samtalen. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne.

Ole Tikktakk – for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen Illustrasjoner: Ingrid Kristine Hasund

I S B N 978-82-8216-137-4

788282 161206

LOTTE-LOPPE

788282 161374

Hertervig

DEN LILLE BOKEN OM FØLELSER

OLE TIKKTAKK

Hva er forskjellen på følelser og tanker? Hvorfor gråten noen av glede, mens pappa blir sint når han egentlig er redd? Den lille boken om følelser er fortellingen om to barn, Julie og Jonas, som opplever hendelser som setter tanker og følelser i sving. Boken gir en nær og ærlig innføring i hva følelser er, og hvordan voksne og barn forholder seg til dem. Boken passer for barn fra 5 år og eldre.

Dette er en informasjonsbok for hovedpersonen selv – barnet – men også for venner og klassekamerater. Gjennom Ole får du kjennskap til hvordan hverdagen til en med Tourettes påvirkes av alt som foregår rundt. Boken beskriver stresset, misforståelser som kan oppstå, hvordan det er å ha ufrivillige tics, fra følelsen før ticset til hvor sliten man blir av å ticse.

– FOR SÅNN ER DET Å HA ADHD

Boken om Lotte-Loppe gir et innblikk i utfordringene et barn møter når tankene hopper og spretter, samtidig som det stadig stilles krav fra venner, foreldre og skole. De fleste har hørt om ADHD, men vet vi egentlig hva det vil si å ha konsentrasjonsvansker? Dette er en informasjonsbok rettet mot barn som har ADHD – deres foreldre, søsken, venner og klassekamerater. Den er også full av påminnere og informasjon til voksenpersoner, og like nyttig for poliklinikken, kontaktpersonen i PPT, barnehagen og skolen. Boken gir en lett innføring i diagnosen, og er et godt utgangspunkt for den gode samtalen med barn om temaet. Lotte-Loppe – for sånn er det å ha ADHD Gro Merete Grønvold Eilertsen / 2014 Kr 199,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

Den lille boken om følelser Gerd-Ragna Block Thorsen / 2009 Kr. 200,-

Boken er laget som et supplement til den gode samtalen, og kan også fungere som en nyttig påminnelse til alle som jobber i poliklinikk, PPT, barnehage og skole. Målet er å ufarliggjøre tics og lette kommunikasjonen om tics mellom barn og voksne. Ole Tikktakk - for sånn er det å ha tics Gro Merete Grønvold Eilertsen, Ingrid Kristine Hasund (ill.) / 2013 Kr. 199,-

HERTERVIG FORLAG: FOR BARN OG UNGE

Leve mer, gruble mindre!

Oppmerksomt nærvær (mindfulness) og stress mestring for unge

Kjersti B. Tharaldsen • Forord av Ingvard Wilhelmsen

«Målet med Leve mer, gruble mindre! er å lære unge voksne å takle livets mange utfordringer – ved å være mer til stede i egne liv»

HERTERVIG AKADEMISK

HEI-SPILLET

LEVE MER GRUBLE MINDRE

Hei-spillet er et verktøy for å sette ord på tanker og følelser, og er samtidig en lekpreget aktivitet som voksne og barn kan gjøre sammen. Spillet består av spørsmålskort om ulike tema, blant annet relasjoner, selvfølelse, fantasi og evnen til å ta andres perspektiv. Reglene er enkle og fleksible, og kan tilpasses ulike aldersgrupper. Spillet er utviklet i samarbeid med BUPA (Barneog ungdomspsykiatrisk avdeling) og Hertervig Forlag.

Leve mer, gruble mindre! er basert på mestringskonseptet ”oppmerksom mestring” som presenterer oppmerksomt nærvær (mindfulness) som et hensiktsmessig utgangspunkt for å styrke egne mestringsevner. Boka tar sikte på å gi ungdommer veiledning i hvordan en kan takle ulike former for påkjenninger, hvordan en kan forstå følelseslivet sitt, og hvordan en kan kommunisere på en god måte med de rundt seg.

Hei – et spill om tanker, følelser og situasjoner Kristin Sommerseth Olsen, Guro Winsnes og Lars Øhlckers (red.); Cecilie Leiseth Skipnes (ill.) / 2014 Antall spillere: 2-6 Alder: 4-99 år Kr. 390,-

Leve mer, gruble mindre! består av en hovedbok, en arbeidsbok og en voksenveileder. Hovedboken finnes også som E-bok. Leve mer, gruble mindre! Kjersti B. Tharaldsen / 2014 Hovedbok: kr. 350,Arbeidsbok: kr. 199,Voksenveileder: kr. 65,E-bok: kr. 335,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG FORLAG: KOGNITIV TERAPI

Ingvard Wilhelmsen

Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg

Ingvard Wilhelmsen

selv. Forutsetningen for å utøve denne lederrollen på en

Det er ikke mer synd på deg enn andre

god måte er at dine holdninger til de grunnleggende temaene i livet er på plass. Synet vi har på oss selv,

Ingvard Wilhelmsen

andre mennesker, fortiden, døden og verden avgjør hvilke automatiske tanker og følelser vi opplever i en

finne mine grunnholdninger? Er det mulig å skille mellom ekte og tenkte problemer? Hvordan kan jeg

endre meg? Disse spørsmålene belyses ut fra kognitiv terapi, en av de best dokumenterte og effektive

samtaleformer innen psykologi og psykiatri. Du kan ikke stole på dine tanker eller følelser. Er du en katas-

trofetenker, vil dine konklusjoner regelmessig være feilaktige, og selv om du er sjalu behøver ikke det bety at din partner har noen på si. Veien ut av sosial angst,

panikklidelse, hypokondri, tvangslidelse, spiseforstyrrelser og depresjon beskrives ved hjelp av pasient-

historier. I egne kapitler beskrives teknikker som kan

hjelpe oss å identifisere, teste og endre våre grunn-

– En bok om ansvar og frigjøring

leggende holdinger. Boken retter seg til terapeuter, pasienter, personer i lederstillinger og folk flest. Boken

kan hjelpe deg å finne, og beholde, den gode balansen mellom aktivitet og hvile, arbeid og fritid, nærhet og distanse, yte og nyte. Professor dr. med. Ingvard Wilhelmsen (f. 1949) har hovedstilling ved Institutt for indremedisin, Universitetet i Bergen og er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han har bistilling som overlege ved Medisinsk Klinikk, Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her driver han blant annet en liten Hypokonderklinikk,

som

del

Medisinsk

Poliklinikk. Wilhelmsen har i flere perioder vært med i

Sjef i eget liv - en bok om kognitiv terapi

gitt situasjon. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg

Sjef i eget liv - en bok om

terapi

styret i Norsk Forening for Kognitiv Terapi og er medlem av Academy of Cognitive Therapy.

og andre fora. Han har tidligere skrevet bøkene ”Hypokondri og kognitiv terapi”, PAX Forlag AS, Oslo 1997 (ISBN 82-530-1916-5) og ”Livet er et usikkert prosjekt”, PAX Forlag AS, Oslo 2000 (ISBN 82-530-2179-8).

KONGEN ANBEFALER – HOLDNINGER FOR FOLKET

Forfatteren tar utgangspunkt i en 30 år gammel kvinne Hvordan kan vi best mulig takle all verdens stress, press, utfordringer, omstillinger, sykdom, familierelasjoner, arbeidspress og ansvar? I denne boken blir disse spørsmålene belyst ut fra prinsippene i kognitiv terapi, og kong Harald Vs holdninger. Disse blir løftet frem som eksempler for folket. Forfatteren hevder at man kan ha ulike meninger om monarkiet, men så lenge vi har en konge, bør vi i hvert fall høre etter hva han sier! Boken henvender seg til alle nordmenn, men med spesiell adresse til dem som sliter med angst, sykdom, sterkt arbeidspress eller stort ansvar. Mens boken ”Sjef i eget liv” er en generell innføring i kognitiv terapi og bygd opp omkring de vanligste psykiske lidelsene, er ”Kongen anbefaler – holdninger for folket” en praktisk anvendelse av de samme prinsippene. Her settes tenkningen inn i hverdagssituasjoner som ikke nødvendigvis representerer psykisk lidelse, men utfordringer som vi alle kan regne med å møte en eller annen gang. Kongen anbefaler - holdninger for folket Ingvard Wilhelmsen; Per Dybvig (ill.) / 2006 Kr 299,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

DET ER IKKE MER SYND PÅ DEG ENN ANDRE – EN BOK OM ANSVAR OG FRIGJØRING

Forfatteren tar utgangspunkt i en 30 år gammel kvinne som etter en vanskelig oppvekst går inn i en offerrolle. Hun føler seg krenket da hun i samtale med forfatteren, som er hennes terapeut, får høre at det er ikke mer synd på henne enn andre. Til tross for dette tar hun et gjennomgripende oppgjør med egne holdninger og atferd, og oppnår en helt ny frihet og et nytt ansvar. Boken er basert på pasientens egen beretning, med kommentarer av Wilhelmsen, og er beregnet på mennesker som har låst seg fast i en offerrolle. Det er ikke mer synd på deg enn andre En bok om ansvar og frigjøring Ingvard Wilhelmsen / 2011 Kr 299,* Finnes også som lydbok

Hertervig Forlag

Wilhelmsen er mye brukt som foredragsholder i faglige

Hertervig Forlag

SJEF I EGET LIV – EN BOK OM KOGNITIV TERAPI

Dersom noen skal være sjef i ditt liv, må det være deg selv. Forutsetningen for å utøve denne lederrollen på en god måte er at dine holdninger til de grunnleggende temaene i livet er på plass. Hva styrer mine følelser? Hvordan kan jeg finne mine grunnholdninger? Er det mulig å skille mellom ekte og tenkte problemer? Hvordan kan jeg endre meg? I boken belyses disse spørsmålene ut fra kognitiv terapi; en av de best dokumenterte og effektive samtaleformer innen psykologi og psykiatri. ”Sjef i eget liv” inneholder pasienthistorier og beskrivelse av teknikker som kan hjelpe oss å identifisere, teste og endre våre grunnleggende holdninger. Boken retter seg til terapeuter, pasienter og folk flest. Sjef i eget liv Ingvard Wilhelmsen / 2004 Kr 299,-

HERTERVIG FORLAG: PSYKOSE OG SCHIZOFRENI

Bjørn Rishovd Rund | Redaktør

Schizofreni

Jan Olav Johannessen

Bjørn Rishovd Rund | Redaktør

Schizofreni

HVA ER

PSYKOSE? Introduksjon om psykotiske lidelser for omsorgspersoner, familie og venner

Du kan lese om både forebygging, behandling og forløp, og forhåpentligvis vil du etter å ha lest dette heftet forstå at psykoselidelsene ikke er uhelbredelige tilstander, men at nesten alle som får en slik lidelse kan bli friske dersom de tar aktivt del i behandlingen.

Hertervig Akademisk

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

SCHIZOFRENI

Schizofreni representerer i mange henseender en av de største utfordringene innen vårt helsevesen. Det er en lidelse som rammer unge mennesker og er antakeligvis den sykdommen som koster samfunnet mest. Årsaksforholdene ved schizofreni er sammensatte og komplekse. Norske forskere har levert viktige bidrag i forhold til forståelsen og behandlingen av schizofreni, og denne boken gir et overblikk over behandling og forskning både her i landet og internasjonalt. Den 4.utgaven er vesentlig revidert i forhold til de tre første utgavene. Schizofreni (4.utg.) Bjørn Rishovd Rund (red.) / 2011 Kr 300,* Finnes også som lydbok

HVA ER PSYKOSE? INTRODUKSJON OM PSYKOTISKE LIDELSER FOR OMSORGSPERSONER, FAMILIE OG VENNER

Psykose er et gresk ord, og gir liten mening for nordmenn. I dette heftet forklarer forfatteren hva psykose egentlig er, på et lettfattelig språk, og med alminnelige norske begreper. Leseren vil forstå at psykiske lidelser generelt, og psykoselidelser spesielt, ikke er noe «rart» eller noe mystisk. Psykoser er alvorlige psykiske sammenbrudd, som enkelt sagt kan betegnes som alvorlige «forvirringstilstander». Du kan lese om både forebygging, behandling og forløp, og forhåpentligvis vil du etter å ha lest dette heftet, forstå at psykoselidelsene ikke er uhelbredelige tilstander, men at nesten alle som får en slik lidelse kan bli friske dersom de tar aktivt del i behandlingen. Hva er psykose? Introduksjon om psykotiske lidelser for omsorgspersoner, familie og venner Jan Olav Johannessen / Revidert 2011 Kr 70,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

HERTERVIG FORLAG: DEPRESJON OG STEMNINGSLIDELSER

DEPRESJON Sorg er kjærlighetens pris. Mange sammenligner sorg med en amputasjon. Denne boken drøfter sorg med utgangspunkt i historiske studier, konkrete hendelser, litterære beskrivelser, psykologiske teorier, som utfordring for troende og ikke troende og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i et livsløpsperspektiv og som et kulturelt fenomen.

Bakgrunnsmaterialet er både egen forskning og gjennomgang av andres forskning. En rekke mennesker har bidratt med sine egne erfaringer. Noen av dem har mistet sine nærmeste, andre har hatt andre typer tap. Sorg er en del av livet. Vi kan aldri fjerne eller behandle bort sorg, men forfatterne har som mål at boken kan bidra til innsikt og åpenhet rundt sorg som en felles menneskelig utfordring vi alle vil kunne bli berørt av.

Sorg Kjærlighetens pris er sorgen

Marie Smith-Solbakken er historiker og instituttleder ved Instituttet for Kultur- og Språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger. Hans-Jørgen Wallin Weihe er professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Lillehammer. Begge er forfattere og forskere involvert i spørsmål som spenner fra det historiske og til det samfunnsvitenskapelige og praktisk fellesmenneskelige utfordringer.

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

SORG – KJÆRLIGHETENS PRIS

Sorg

og som en eksistensiell utfordring. Forfatterne drøfter sorg i etog livsløpsogså pasienter perspektiv og som et kulturelt fenomen.

I S B N 978-82-8217-204-2

HERTERVIG

HERTERVIG AKADEMISK

Hertervig Akademisk Forlag

Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttigForfattere: informasjon. Hans-Jørgen Wallin Weihe 788282 172042

HERTERVIG AKADEMISK

og Marie Smith-Solbakken

Einar Kringlen

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

epresjonsheftet

I S B N 978-82-7786-239-2

Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. Han har vært professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling fra 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennom tidene fra 2007. Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011.

over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Boka er skrevet for alle fagfolk innen psykiatrien. Men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon.

Trond F. Aarre og Petter Bugge

Stemningslidelser I S B N 978-82-8217-200-4

HERTERVIG AKADEMISK

788277 862392

HERTERVIG

788282 172004

Forfatter: Professor dr. med. Einar Kringlen Utgitt 2012

DEPRESJON Einar Kringlen

– Det er ikke så rart at han er sliten, uopplagt og interesseløs. Han er jo så gammel, og har jo så mange sykdommer som fører til smerter. (FRA BOKEN)

“Depresjon hos eldre” gir en god og tankevekkende innføring i et tema som er viktig for mange. Boken viser hvordan psykologiske, sosiale og biologiske faktorer spiller en rolle når depresjon oppstår sent i livet. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel er det få som får riktig diagnose og nødvendig behandling. Årsakene til det er flere. Ofte bortforklarer den eldre selv, pårørende og helsepersonell tretthet, nedstemthet og mangel på energi og glede i hverdagen som normale tegn på alderdom, eller som symptomer på annen somatisk sykdom. Mange eldre vet derfor ikke selv at de har depresjon. Noen føler håpløshet, og tenker at det ikke finnes behandling som kan hjelpe, mens andre oppsøker hjelp og blir møtt med mangel på forståelse i hjelpeapparatet.

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Knut Engedal

Knut Engedal (f. 1946) er spe fordypning i alderspsykiatri, i psykogeriatri ved Universit gikk av med pensjon i 2013, sin professor tjeneste, fag- og Nasjonal kompetansetjenest Som forskningsområde har E interesse for demens – spesi og kombinasjon av depresjo publisert en rekke vitenskap og bidratt til flere fagbøker.

DEPRESJON HOS ELDRE

Einar Kringlen professor i psykiatri

e og mennesker

HERTERVIG

UtgittHan 2012 har vært Einar Kringlen har bred erfaring fra klinikk og forskning. professor i klinisk psykologi, i medisinske atferdsfag og professor i psykiatri, tilknyttet Psykiatrisk klinik, Vinderen, som administrerende overlege. Han er forfatter av en rekke fag- og lærebøker innen medisinske atferdsfag DEPRESJON og psykiatri, bl.a. Syke mennesker og medisinsk behandling framest vanlig DEPRESJON DEPRESJON. Depresjon er den 1983, Medisin og samfunn, Den kliniske samtalen, Individ og psykiatri, forekommende psykiske lidelse og kan både barn, og eldre. I denne Psykiatriens samtidshistorie og Norsk psykiatri gjennomramme tidene fra unge 2007. Hans lærebok Psykiatri kom i sin 10. utgave i 2011. framstillingen gir forfatteren en oversikt 9

er samt ere i

Hans-Jørgen Wallin Weihe Marie Smith-Solbakken

Einar Kringlen professor i psykiatri

ER SORGEN. Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelse ogMange kansammenligner sorg medgir en amputasjon. Denne boken er sorgen ramme både barn, unge og eldre. I Kjærlighetens denneprisframstillingen forfatteren en drøfter sorg med utgangspunkt i historiske oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, studier, konkrete hendelser, litterære dens symptomer og behandling. Han omtaler også bipolare tilstander, og som beskrivelser, psykologiske teorier, for troende og ikke-troende, depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning tilutfordring kreativitet.

Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

Aktuell litteratur fra Hertervig Forlag

Det er bevist at mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi, og boken vektlegger en biopsykososial modell for forståelse av dette fenomenet. Boken gir praktiske råd til alle som har omsorg for eldre, helsepersonell, hjelpetjenester, og ikke minst til pårørende og de eldre selv.

– et informasjonshefte om depresjoner og bipolare lidelser for pasienter, pårørende og andre

I boken presenteres kapitler som er skrevet av klinikere og forskere som er toneangivende innen sine fagområder. En av helsepersonellets sentrale oppgaver er å bistå både enkeltindividet og familien til å håndtere krisen de står overfor uavhengig av diagnose. Kapitlene synliggjør hvordan profesjonell kunnskap og kompetanse kan bidra til å lindre lidelse og mobilisere individets og familiens ressurser.

Det sårbare mennesket

Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at utfordringer i livet oppleves som vanskelige. Bokens sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet. Både i sykdom og helse gjennom hele livsløpet er individet utsatt når en krise rammer. Familien har en sentral plass som støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær og kjær rammes. Helsepersonellet forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med medmennesker i krise.

Det sårbare mennesket Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

DET SÅRBARE MENNESKET. Alle mennesker har en iboende sårbarhet. For noen fører denne sårbarheten til at ut fordringer i livet oppleves som vanskelige. Sentrale tema er menneskesinnets sårbarhet, både i sykdom og helse gjennom hele livet er individet utsatt når en krise rammer. Familien er sentrale støttepersoner, men familiemedlemmer er også sårbare når en som er nær rammes. Helsepersonellet ISBN 978-82-8217-200-4 forventes å opptre profesjonelt, men også helsepersonell er utsatt i møte med mennesker i krise.

DEPRESJON HOS ELDRE

Boken er tilegnet Nina Aarhus Smeby som gjennom sitt virke som sykepleier har utmerket seg ved å rette det faglige fokus mot de mest sårbare pasienter, deres familier og spesielt mot barna. Hun har gjennom sitt engasjement inspirert og motivert både pasienter, familier og helsearbeidere. Det er et håp om at dette festskriftet skal fungere som en veileder og et hjelpemiddel for nybegynnere og erfarne helsearbeidere både innenfor somatisk og psykisk helsearbeid.

Hertervig Forlag

I S B N 978-82-8216-127-5

Liv Nilsen | Karen L Kautzman Bjøro | Ellen Wego | Inger Schou Bredal (red.)

STEMNINGSLIDELSER ET HEFTE OM DEPRESJONER OG BIPOLARE LIDELSER FOR PASIENTER,

Forfattere: Liv Nilsen, Karen L. Kautzman Bjøro, Ellen Wego og Inger Schou Bredal Utgitt 2010

HERTERVIG PÅRØRENDE OG ANDRE AKADEMISK 9 788282 172004 Bestill på www.psykopp.no 9

788282 161275

Hertervig Forlag

Heftet om stemningslidelser henvender seg til personer med depresjoner og bipolare lidelser samt deres pårørende. Det er også beregnet på studenter innen helseog sosialfag og medarbeidere i førstelinjetjenesten som har behov for økt kunnskap om emnet. Heftet om stemningslidelser egner seg også som en innføring i emnet for beslutningstakere og mennesker som på andre måter har et forhold til, eller ansvar for, mennesker med disse lidelsene. Stemningslidelser Trond Aarre, Petter Bugge / Revidert 2012 Kr 100,-

HERTERVIG

DEPRESJON

Depresjon er den mest vanlig forekommende psykiske lidelsen og kan ramme både barn, unge og eldre. I denne framstillingen gir forfatteren en oversikt over det vi i dag vet om depresjon, dens utbredelse og årsaker, dens symptomer og behandling. Boka omtaler også bipolare tilstander, og depresjon og bipolar lidelse blir diskutert i tilknytning til kreativitet. Depresjon er skrevet for fagfolk innen psykiatrien, men også pasienter og pårørende, helsebyråkrater og politikere vil finne nyttig informasjon her. Depresjon Einar Kringlen / 2012 Kr 200,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

– Psykologisk og biologisk forståelse og behandling

DEPRESJON HOS ELDRE – PSYKOLOGISK OG BIOLOGISK FORSTÅELSE OG BEHANDLING

Mekanismene bak depresjon som forekommer for første gang etter fylte 65 år ikke er de samme som for depresjon hos unge og voksne mennesker. En slik aldersdepresjon synes å stå i nær relasjon til somatisk sykdom, funksjonssvikt og tap av autonomi. I Norge har hver femte person over 65 år depresjon. Likevel stilles det sjelden riktig diagnose i denne gruppen, men det finnes god hjelp å få for dem som blir sett. Boken er skrevet for å øke forståelse og kunnskap hos alle som har omsorg for eldre. Den gir også praktiske råd til helsepersonell, hjelpetjenester og ikke minst til pårørende og de eldre selv. Depresjon hos eldre - psykologisk og biologisk forståelse og behandling Knut Engedal og Guro Hanevold Bjørkløf / 2014 Kr 349,-

Guro Hanevold Bjørkløf

Guro Hanevold Bjørkløf (f. 19 Nasjonal kompetansetjenest 01.10.14). Hanevold Bjørkløf spesialist i klinisk gerontops ved medisinsk fakultet, Univ år har hun arbeidet ved alde sengepost ved Ullevål unive avdeling, Lier, Vestre Viken, og behandling av eldre pers depresjon.

HERTERVIG FORLAG: DIVERSE TITLER

Rusa gal?

Rusa eller Gal_4_020508

t fag ll som

et»

I FOR STORE SKO – en tekstsamling om barn i omsorgsroller

unge

I FOR STORE SKO En tekstsamling om

Margot Bratteteig • Ingunn Hove • Amund Aakerholt

eller

barn i omsorgsroller • Anne Kristine Bergem • Svein Overland • Ellen Katrine Kallander • Hjordis Halleland Mikalsen

Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser

• Martin Eikeland • Christina Birkemose

Vibecke Ulvar Vallesverd og Med etterord av: Inga Marte Thorkildsen

Side 1

Iselin Kleppesto Thorsen (red.)

I FOR STORE SKO EN TEKSTSAMLING OM BARN I OMSORGSROLLER

eller

til det

12:44

Rusa gal?

e som jellige

09-06-08

Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning

‑Hvor går grensen før barns oppgaver hjemme blir en belastning? I denne boken møter du ti unge voksne som har vokst opp med foreldre som av ulike årsaker har hatt behov for støtte i voksenrollen. De har forskjellige historier, men felles for dem er at de har påtatt seg omsorgsoppgaver som normalt hører til voksne. Boken er relevant for alle som kan bidra til å gjøre barns hverdag enklere, men er spesielt rettet mot fagpersoner innen pedagogikk, helse og sosial, samt myndigheter og beslutningstakere. Den er også aktuell som tilleggslitteratur på studier i pedagogikk, helse og sosialfag. I for store sko Vibecke Ulvær Vallesverd, Iselin Kleppestø Thorsen (red.) / 2014 Kr 249,-

4. revidert

utgave

RUSA ELLER GAL SAMMENHENGER MELLOM

RUSMISBRUK OG PSYKISKE LIDELSER

Forfatterne av dette heftet har jobbet med stoffmisbrukere innenfor en avdeling for rusrelatert psykiatri i flere år, og er blitt stadig mer oppmerksomme på forekomsten av psykiske lidelser av ulik karakter hos disse pasientene. Det fokuseres i dette heftet på sammenhenger mellom rusmiddelmisbruk og ulike psykiske lidelser, og det gis en beskrivelse av ruskulturen, tiltaksapparatet og behandlingsmodeller. Rusa eller gal? Sammenhenger mellom rusmisbruk og psykiske lidelser Margot Bratteteig, Amund Aakerholt, Ingunn Hove / Revidert 2012 Kr 120,-

Se alle utgivelser på www.hertervigforlag.no

VIKTIGE TELEFONER OG ADRESSER

ADHD Norge Tlf 67 12 85 85 www.ADHDnorge.no Norsk OCD Forening P.b. 3008 Lade c/o Psykiatrisk Institutt 7441 Trondheim Tlf.: 73 86 45 98 Mobil 938 17 441 Angstringen Norge Nettverk av selvhjelpsgrupper og landsdekkende informasjonsarbeid Tlf. 22 22 35 30. E-post: angstringen@angstringen.no www.angstringen.no Barn og unges kontakttelefon: 800 33 321 – gratis grønt nummer DIXI Ressurssenter for voldtatte Stiftelsen DIXI Ressurssenter, Oslo Arbins gt 1, 0253 Oslo Telefon: 22 44 40 50 Faks: 22 44 40 55 E-post: dixi@dixioslo.no www.dixi.no Erfaringskompetanse.no: Pb. 298 Sentrum, 3701 Skien Informasjonssenteret Hieronimus Pb. 1752, 5816 Bergen Tlf.: 55 56 03 04 www.hieronimus.org

Kompetansesenteret for angstlidelser Aker Universitetssykehus, Divisjon psykiatri. Sognsvannsveien 21 0320 Oslo Tlf. 22 92 39 72 Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse Karl Johans gate 6, 0154 Oslo Tlf: 21 07 54 33 E-post: lpp@lpp.no www.lpp.no Mental Helse Norge Storgata 38, 0182 Oslo Tlf.: 09875 hjelpetlf: 116 123 arbeidslivstlf: 815 44 544 www.mentalhelse.no Mental Health Net En av de største nettinformasjonene om psykisk helse for både pasienter og behandlere. Gir lenker til mange amerikanske nettsteder. www.mentalhelp.net Norsk selvhjelpsforum Pb. 15, 0330 Oslo Tlf.: 23 33 19 00 E-post: post@norskselvhjelpsforum.no www.selvhjelp.no Norsk Tourette forening Bragernes Torg 13, 3017 Drammen Tlf.: 31 41 10 55 E-post: post@touretteforeningen.no www.touretteforeningen.no

Rådet for psykisk helse Postboks 817 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 23 10 38 80 E-post: post@ www.psykiskhelse.no psykiskhelse.no Senter for spiseforstyrrelser Madlaveien 13, 4008 Stavanger Tlf.: 51 52 99 66 E-post: sfospis@online.no www.senterforspiseforstyrrelser.no Senter mot seksuelle overgrep Rogaland Telefon: 51 97 19 00 Støttesenteret mot Incest Stiftelsen SMI, Oslo Postboks 8895 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf.: 23 31 46 50 Faks: 23 31 46 51 E-post: postmaster@smioslo.no www.sentermotincest.no Voksne for barn Stortorvet 10, 0155 Oslo Tlf.: 23 10 06 10 Hjelpetlf.: 810 03 940 E-post: vfb@vfb.no www.vfb.no

BLI ABONNENT! F책 4 utgaver av Psykopp Nytt til 250 kroner i 책ret. Bestill abonnement p책 hertervigforlag.no eller p책 epost: post@psykopp.no

B-blad

Returadresse: Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, Kirkegaten 40, 4006 Stavanger ISSN: 0805-1674

RESSURSPAKKE SamtaleverktĂ¸y for barn og unge i samspill med voksne

hertervigforlag.no