Relasjonsboka

Christina Schacht-Magnussen

Gunnar Brox Haugen

Anne Ek

Svein Haugsgjerd

Relasjonsboka Relationsbogen

Dynamisk relasjonsarbeid – medmenneskelig, sammenhengende og effektiv behandling for mennesker med psykiske lidelser

RELASJONSBOKA RELATIONSBOGEN

© Hertervig Akademisk

© Christina Schacht-Magnussen, Gunnar Brox Haugen, Anne Ek og Svein Haugsgjerd

Omslagsdesign og sats: Impress Publisering

Papir: 115 g G-Print

Satt med: Arno Pro 11/14

Trykk: Kai Hansen Trykkeri

Utgivelser: 1. utgave 2022. ISBN: 978-82-8217-246-2

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

post@hertervigforlag.no www.hertervigforlag.no

RELASJONSBOKA RELATIONSBOGEN

Dynamisk relasjonsarbeid – medmenneskelig, sammenhengende og effektiv behandling for mennesker med psykiske lidelser

Christina Schacht-Magnussen, Gunnar Brox Haugen, Anne Ek og Svein Haugsgjerd

Døden i de store byer

De store byer, Herre, er som steder undergangen rammer; de største er som flukt fra flammer, og uten trøst er deres jammer, og deres lille liv forødes der�

Og lenge dør de, dør de som i kjeder og de går bort som tiggersker må gå �

O Herre, gi enhver sin egen død: Den går fra dét i livet som er brukt og hadde mening, kjærlighet og nød �

For vi er bare blad og bare skall �

Den store død vi har i oss, er all vår hensikt her: vår virkelige frukt �

Rainer Maria Rilke

utdrag fra diktet, gjendiktet av André Bjerke, Jeg klinger ved timens berøring, Aschehoug, 1964

Forord

Christina Schacht-Magnussen, Gunnar Brox Haugen, Anne Ek og Svein Haugsgjerd

Bakgrunn:

Lars Thorgaard (1947–2010) var en dansk psykiater og psykoanalytiker som arbeidet i mange år med relasjonsarbeid og relasjonsbehandling som særlig interessefelt, og som var knyttet til arbeidet med de mest alvorlig psykisk syke� Hertervig forlag ga i 2006 ut en fembindsserie som ble kalt «Relationsbehandling i psykiatrien» Første bind var skrevet i samarbeid med hans gode venn og kollega, den norske psykiater og psykoanalytiker Eivind Haga (1933–2018): Gode relationsbehandlere og god miljøterapi� Denne boka har siden vært trykket opp i to nye opplag (2009 og 2014), det siste gjennom et spleiselag mellom Stiftelsen PsykOpp og Stiftelsen SEPREP�

SEPREP Tverrfaglig Utdanningsprogram (SEPREP TU) har brukt den som pensum på sine videreutdanninger siden 2006 da vi ikke har funnet noen god erstatning for den Dette følte vi en forpliktelse til å gjøre noe med Det er få andre bøker enn Lars Thorgaards bøker som beskriver så inngående relasjonsarbeid som eget tema og relasjon som terapi � For noen år siden drøftet vi derfor idéen om å redigere Thorgaards fembindsverk i samarbeid med Hertervig Forlag� Det er et omfattende materiale, og det ville kreve mye å gjøre dette på en skikkelig måte� Vi, Gunnar Brox Haugen og

Christina Schacht-Magnussen, ble derfor enige med Elin Skogen i Hertervig Forlag om at det er behov for en ny bok om relasjonsarbeid, som bygger videre på temaer fra Lars Thorgaards bøker, som stadig er like aktuelle � Senere har Anne Ek og Svein Haugsgjerd kommet med i redaksjonen og styrket bredden i arbeidet � Nye aktuelle temaer er også kommet til de seneste årene� I Norge har vi blant annet fått et nytt forslag til tvangsbegrensningslov (NOU 2019:14)

Ellers har det vært en god del offentlig debatt om utviklingen innenfor psykisk helsevern i Norge� Det er et økende opprør når det nå er kjent at flertallet av landets psykiatriske sykehus legges ut for salg for å finansiere nybygg med langt færre plasser til langtidsbehandling i spesialiserte psykiatriske sykehus � Uten noen form for faglig konsekvensutredning eller overordnet debatt i Stortinget har helseforetakene bestemt at samlokalisering av somatikk og psykiatri i nye, store sykehus er et gode Det innebærer at mer behandling og oppfølging flyttes over på kommuner/bydeler og på familier til de mest alvorlig syke� Noe lignende har allerede skjedd i Danmark, der flere psykiatriske sykehus som lå i naturskjønne omgivelser, er blitt solgt, og psykiatriske avdelinger er flyttet til nye, store «supersygehuse»�

Det har også vært mye diskusjon både i Danmark og Norge etter at vi har fått manualiserte pakkeforløp� Pasienter tilbys avgrensede behandlingsforløp som retter seg mot en spesifikk diagnose eller spesifikke symptomer� Det er viktigere enn noensinne å bevisstgjøre og faglig begrunne at det i behandlingsarbeidet, især med mennesker med komplekse lidelser, er behov for ekstraordinær oppmerksomhet på og vedvarende innsats omkring relasjonsarbeidet � Samtalen og samarbeidet med og om pasienten må være i fokus, for aktivt å motvirke tendensen til oppsplitting, fragmentering og en truende fremmedgjøring av behandlingsinnsatsen � Det er solide faglige begrun nelser for at de alvorligst syke pasientene må få tilbud som innebærer stabilitet og kontinuitet i omsorgen � Dette er sammenfallende problemstillinger i våre naboland �

Den menneskelige psyke er kompleks og mangfoldig� Behandlingen av mennesker med psykisk lidelse krever en individualisert, sammenhengende og helhetsorientert behandling Hensikten med boka er å belyse viktigheten av at relasjonsarbeidet sikres en sentral plass i behandlingen og i behand lingsapparatet, samt i sosial- og helsefaglige grunnutdanninger og

videreutdanninger� Relasjonens betydning er helt grunnleggende i møter med mennesker med alvorlige psykiske lidelser� Relasjonens betydning kan ikke over vurderes og er den faktoren vi som de gode hjelpere har et særlig

ansvar for å dyktig gjøre oss i, i møte med våre medmennesker� Det er også den røde tråden gjennom hele denne boka �

Bokas redaksjon og forfattere er tverrfaglig og tverrnordisk sammensatt � Boka henvender seg til alle med interesse i å få og fastholde medmenneskelige, profesjonelle og sammenhengende behandlingsforløp for mennesker med psykisk lidelse� Thorgaard fremhevet ofte følgende: «Psykiatrien er et sted hvor det er svært at bevare sin professionalitet og medmenneskelighed intakt, fordi man netop der stilles over for ufattelig stor lidelse�»

Psykiske lidelser er lidelser som ikke lar seg lindre eller helbrede uten at pasientens og de pårørendes aktive medvirkning i behandlingen � All psykiatrisk behandling hviler helt og holdent på kommunikasjon og samtaler med pasienten �

I forbindelse med et foredrag om relasjonens betydning for et godt behandlingsresultat var det en høyt plassert ledelsesperson i psykiatrien som stilte følgende spørsmål: «Når relationen har så afgørende betydning for et godt behandlingsresultat, vil det så sige, at der egentlig blot kræves af psykiatrimedarbejdere, at de har et stort hjerte og nogle varme hænder?»

Spørsmålet minner oss om hvor viktig det i denne sammenhengen er å understreke at etablering og opprettholdelse av medmenneskelige og profesjonelle relasjoner til pasientene ikke bare er noe man kan fordi man har en helsefaglig utdanning� Det er en høyt spesialisert disiplin, som krever utdanning og trening�

Dessverre har møtet og samarbeidet med pasienten hatt trange kår i psykiatrisk behandling gjennom de siste tiår� Det har snarere vært fokus på å tilby spesialiserte behandlingsmetoder til bestemte sykdomsbilder, hvilket også har preget ledende fagtidsskrifter og helsefaglige utdanninger og etterutdanninger�

Thorgaard ville i mange år gjøre noe med dette� Han fremhevet at psykiatrisk behandling og diagnostikk helt og holdent hviler på kommunikasjon og samtaler med pasienten, og at psykoterapeutisk holdning og psykodynamisk forståelse er det beste redskapet til å gjøre bruk av samtalen � Et vesentlig formål med Thorgaards fembindsverk «Relationsbehandling i psykiatrien» var derfor også å få den psykodynamiske tenkningen inn i psykiatrien igjen, ved å presentere den i en moderne og systematisert utgave, ikke kun for leger og psykologer, men for det miljøterapeutiske personalet i særdeleshet � Selv omtalte Thorgaard sin tilnærming som gammel vin på nye flasker� Mange behandlere tok Thorgaards tenkning og redskaper til seg, men tiden var kanskje ikke moden for at det kunne lykkes for alvor å få iverksatt eller

konsolidert den tilnærmingen i psykiatriske institusjoner� I hvert fall er den dynamiske og relasjonelle psykiatrien mange steder så godt som forsvunnet �

Etter hvert som moderne psykoterapiforskning har fått slått grundig fast at det er relasjonen og terapeutens relasjonskompetanse som har størst betydning for et godt behandlingsresultat, håper vi at tiden nå er moden for en høyere grad av anerkjennelse av den psykodynamiske tenkningens betydning i moderne psykiatrisk behandling

I alt behandlingsarbeid er det nøye sammenheng mellom vårt eget teoretiske grunnlag og de behandlingsmetodene vi anvender� «Mainstreampsykiatri» som er i tiden, er fundert på et rent empirisk grunnlag, og behandlingsmetodene retter seg i overveiende grad mot symptomatologi, atferdskorreksjon og medisinering, som er et viktig ledd i psykiatrisk behandling�

Disse behandlingsmetodene kan allikevel ikke brukes til å forstå hvordan mennesket utvikler seg og inngår i relasjoner Psykisk lidelse oppstår i relasjoner og må behandles i relasjoner:

«…  psykopatologi oppstår og finner sin spesifikke utforming i en mellommenneskelig relasjon … All den stund psykopatologi er utformet i et emosjonelt mellommenneskelig samspill, må også avbygning av patologi finne sted i et slikt samspill» (Killingmo, 1989)

I profesjonelt relasjonsarbeid er det ikke tilstrekkelig at behandlere har sine egne teorier og modeller om hvordan menneskets psykisk er satt sammen og interagerer i relasjoner� Det å ha en grunnleggende psykodynamisk forståelse kan medvirke til å forhindre eller begrense at behandlere i så høy grad kommer i motoverføringens vold � Med dette mener vi eksempelvis at deres forståelse av og reaksjoner på pasientens sykdomsuttrykk eller atferd blir overfladisk eller basert på egne private erfaringer Psykodynamiske tilnærminger tilbyr langt de mest omfattende og dybdegående teorier om mennesket og menneskelige relasjoner� Psykodynamiske teorier har som grunnleggende premiss at psykopatologi kan forstås innenfor rammen av en normalpsykologisk utvikling� Det vil med andre ord si at all psykopatologi prinsipielt er forståelig fra en psykologisk synsvinkel, og at pasienter og behandlere grunnleggende er mer ens enn forskjellige� En psykodynamisk tilnærming er ikke en metode, men en grunnholdning som innebærer at pasienten møtes på en likeverdig og respektfull måte, der behandleren ikke er den som forteller pasienten hva som skal gjøres� Han vil trekke inn samarbeidet med pasienten om å skape en felles forståelse, mening og sammenheng, slik at pasienten kan komme til å mestre sine vanskeligheter og sin tilværelse mest mulig selv� Thorgaard fremhevet at psykodynamisk

forståelse stimulerer både behandlere og pasienter til lydhørhet, refleksjon og gjensidighet � På denne måten appelleres det i høy grad til pasientens selvovertakelse, gjenoppdagelse av autonomi, ansvar og forpliktelse både overfor seg selv og andre�

I denne boka søker vi, fra forskjellige vinkler, å belyse at moderne psykiatri har behov for mer kunnskap om relasjoner� Det handler om når relasjoner er konstruktive og medfører vekst, og når de er destruktive og bryter ned samarbeidet, ikke bare med pasienten, men også mellom fagpersoner, avdelinger og sektorer� Vi trenger også kunnskap om hvilke rammebetingelser som må være til stede for å få og fastholde en med menneskelig, sammenhengende og effektiv psykiatrisk behandling i møtet med mennesker med alvorlige psykiske lidelser� Dette innebærer en psykiatri som bygger på demokrati, som trekker inn pasienter, pårørende og medarbeidere, som har sitt fokus på medansvar, medarbeid, medvirkning, medbestemmelse, medviten, samarbeid, sammenhold, sammenheng osv�

Behandlingsmiljøet og behandlingsorganisasjonen tjener en meget viktig funksjon, nemlig å være en «vikarierende personlighetsstruktur» for mennesker som på grunn av sin psykiske lidelse har vanskelig for å holde seg selv samlet, sitt liv og sine relasjoner, og som derfor trenger hjelp til å få til nettopp dette� Det krever tid , tålmodighet, utholdenhet og kontinuitet � Thorgaard fremhevet at det er et ufravikelig krav til beslutningstakerne, psykiatriorganisasjonene og psykiatrimedarbeiderne å ha et inngående empatisk blikk for at omstruktureringer og høyt turn-over blant personalet skaper brudd i livsviktige kontinuiteter i relasjoner� Mange mennesker med alvorlig psykisk lidelse strever med å få og fastholde stabile relasjoner som er sentralt for deres lidelse, og de har ofte opplevd mange tap og svik, også av behandlere� Derfor er det nødvendig at man i psykiatriorganisasjonene gjenoppdager betydningen av tid, både til oppbygning og avslutning av relasjoner, herunder tid til felles bearbeiding av avskjed og tap�

Inndelingen av boka:

Del 1 dreier seg om behovet for et paradigmeskifte, og kapitlene i denne delen retter blikket mot relasjonen som faglig, medmenneskelig og politisk fenomen i moderne psykiatri �

Del 2 handler om relasjonsarbeid i praksis, og omtaler relasjonens betydning i behandlingsarbeidet og relasjonen som terapi i seg selv�

Del 3 er bokas siste del og tar for seg organisatoriske forutsetninger for relasjonsarbeidet � Her omtales også ledelsens rolle og ansvar for relasjonsarbeidet og rammevilkårene for dette� I denne delen er det søkelys på de strukturene i behandlingsorganisasjonen som har betydning for etablering og fastholding av en relasjonell psykiatri � Betydningen av utdanning, trening og veiledning/supervisjon som nødvendig for å arbeide profesjonelt med relasjoner er sentralt her Dette er nødvendig for å bevisstgjøre og disiplinere forståelsen av det som foregår i og under overflaten i relasjoner og i behandlingsorganisasjonen �

Lars Thorgaard som mentor:

I forbindelse med at Lars Thorgaard døde i 2010, laget vi et minneskrift til vår venn Leif Jonny Mandelid skrev den gang at Thorgaard i sine tekster refererte til sin veileder i psykoterapi, den sveitsiske psykoanalytikeren Gaetano Benedetti (1920–2013)� Både Benedetti og Thorgaard fant sin plass innenfor en kontinentaleuropeisk forankret forståelse av psykiske lidelser og måten de kommer til uttrykk på � Rainer Maria Rilke var en forfatter som Lars var veldig glad i, og som han gjerne siterte Rilke var regnet som en av de største tyskspråklige dikterne i det 20 � århundre� Han var født i Praha i 1875 og døde i Sveits i 1926 � Blant annet var han en periode sekretær og lærling hos den franske billedhoggeren Auguste Rodin � Han klarte på en særegen måte å fange det moderne menneskets lodd og ble en europeer på stadig reisefot, men han hadde alltid med seg noen faste holdepunkter i noen bestemte bøker� Han hevdet følgende:

Blant alle mine bøker er det bare noen få som jeg ikke kan unnvære, og de har jeg alltid med i min bagasje, hvor jeg enn er: Bibelen, og den store danske dikter Jens Peter Jacobsens bøker. De må skaffe Dem det lille bind som heter “Seks noveller”, og romanen “Niels Lyhne”, og så må De begynne å lese den første novellen, den som heter “Mogens”. En verden vil åpne seg for Dem, lykken, rikdommen, den uendelige storhet i denne verden. Lev en stund i disse bøkene, lær av dem det De trenger å lære, men fremfor alt: lær å elske dem.

(Rainer Maria Rilke: Brev til en ung dikter, 1929)

Rilke selv lærte seg dansk for å lese J� P� Jacobsen på originalspråket � Obstfelder og Hamsun leste han på norsk � Rilke er oversatt til norsk av André Bjerke i blant annet Vers på vandring, Aschehoug 1952, med flere av Rilkes dikt oversatt � Om Rilkes diktning sier Bjerke det slik: «I syklonens sentrum sies det å være et stille rom, uten et vindpust � Rilkes diktning er et slikt rom av stillhet, innerst i et syklonårhundre� Han skapte selv et nytt ord for det: Weltinnenraum – indreverdensrom » Rilkes diktning utfordrer oss et århundre senere�

I Norge fikk Gunvor Hofmo (1921–1995) formidlet Rilkes diktning av sin kjæreste venn, østerriksk-jødiske Ruth Maier (1920–1942)� Det gjorde et uutslettelig inntrykk på den unge Hofmo� Gunvor Hofmos store sorg i livet var at Ruth Maier ble sendt med transportskipet Donau og sendt til Auschwitz, der hun endte sitt liv i gasskammeret � Det hører med til historien her at Gunvor Hofmo i perioden mellom 1954 og 1975 var innlagt på Gaustad psykiatriske sykehus en rekke ganger� I Hofmos ellevte diktsamling Det er sent fra 1978 skriver hun ut klagesangen, sorgen og tiden i diktet hun har kalt «Rilke»� I boka her vil dere finne dikt av både Rilke, Hofmo og Rolf Jacobsen (1907–1994)� Poesien er språkets forlengede arm, hevdet sistnevnte� Hans dikt om broenes skjønnhet, handler om menneskelige relasjoner

Det går en linje og fortolkning fra Jyllands store poet J� P� Jacobsen (1847–1885) via Rainer Maria Rilke og Gunvor Hofmo til forklaringen og forståelsen av vår gode venn Lars Thorgaard, når han skriver om eksistensielle forhold i det å være menneske� Han fant relasjonens veier og verdi � Han var en viktig ledestjerne for oss både i Danmark og Norge i det relasjonsarbeidet som vi har vektlagt i undervisning, veiledning og ulike utdanninger i de siste

25 år Hva Lars selv ville ha understreket, går frem av disse minneord etter hans død i 2010 � Vi tenker stadig i vår undring: «Hva ville Lars sagt nå?»

På den måten kan vi si at han fortsatt er vår mentor, flere år etter sin død, og det vil han fortsette å være i årene fremover�

To lys for Lars

Vi tenner to lys og spør om meningen

– det har alltid vært krevende å leve

– det har aldri vært lett å dø

«Livet går aldri helt opp», sa Lars med filosofen (Løgstrup)

Vi tenner to lys for sorgen, savnet

– det å skille lag

Vi tenner to lys for gledene, minnene

– det vi har hatt i lag

«Tap og sorg er kjærlighetens vesentligste konsekvenser», sa Lars

Noen evner å speile mennesket

– et opplevende, meningsskapende vesen

Noen blir for andre en ledestjerne, stifinneren

i sin iver etter å finne og forstå oss

– det vi står i og strir med

«Virkeligheten er det som virker», sa Lars

Noen forsyner nestekjærlighetens kraft i møtet

– skaper den nødvendige trygghet og tro

Menneskets iboende verdighet

– grunnleggende i alt vi foretar oss

«Kjærlighet er konsentrert oppmerksomhet mot den andre, som så vekker den andres gjensvar», sa filosofen (Løgstrup)

Lars så oss andre, brydde seg, beriket oss slik at vi så litt tydeligere relasjonene i egne og andres liv

Vi ble medvandrere på hans mange dialogmøter med relasjonsarbeidere i det psykiske helselandskapet

«Alle psykiske lidelser dreier seg om altfor stor angst», sa Lars

Vi skal ta vare på arven etter Lars �

Med hilsen og takk for ettertenksomhet, omtanke, ord vi aldri har fått sagt �

Vi tenner to lys for Lars

Gunnar Brox Haugen (2010)

DEL 1

Behov for paradigmeskifte

Moderne psykoseforståelse:

Fra hjernelidelse til stresslidelse

Og noen andre viktige ting om psykose …

Jan Olav Johannessen og Inge Joa

Detsiste tiåret har sett en betydelig utvikling i hvordan vi forstår psykoselidelser� Vi kan nå se en mye tydeligere logikk i utviklingen av psykiske lidelser gjennom stadier og faser, og vi forstår mye bedre hvordan psykiske lidelser utvikles gradvis, og som et resultat av opplevd stress� Vi har ny kunnskap om stressreaksjoner, psykisk og fysisk, og vi forstår mer av våre psykiske opplevelser som indre avtrykk av ytre hendelser� Og hvordan stress-systemene og immunsystemene spiller sammen, som resultat av ytre påkjenninger, livspåkjenninger� I fortid og nåtid �

Hvordan vi forstår psykisk lidelse, er også avgjørende for hvordan tjenestetilbudet utformes, hvilket innhold det gis, og hvilke behandlingstilnærminger vi gir prioritet � Denne forståelsen har variert opp gjennom historien; de to ytterpunktene er de som forstår psykiske lidelser som utelukkende miljøbetingete, og de som på den andre siden forstår psykisk lidelse som biologiske, arvelige sykdommer på linje med mange somatiske lidelser� Hvis man betrakter psykose som en biologisk lidelse der psykosegjennombruddet er nærmest uunngåelig, på linje med for eksempel Chorea Huntington, vil vekten ligge på biologiske behandlingstilnærminger og

Moderne psykoseforståelse: Fra hjernelidelse til stresslidelse

omsorgstjenester� Hvis man betrakter psykisk lidelse og psykoselidelsene som miljøbetingete, vil vekten ligge på korreksjon av ytre miljø, relasjonelle aspekter og forebygging�

I dette kapitlet vil vi se på følgende forhold:

• Hva er psykose?

• Hvordan og hvorfor oppstår psykose?

• Uheldige livshendelser

• Anbefalt behandling

• Hvordan går det?

På 1940–60-tallet var forståelsen langt over på det miljømessige, mens pendelen svingte over i en biologisk forståelse på 70–90-tallet � På 2000-tallet svingte pendelen igjen, mye takket være ny forskning og kunnskap om epidemiologi, psykiske traumer, gener og epigenetikk (Epigenetikken er et bindeledd mellom arv og miljø, fordi den på molekylnivå forklarer hvordan miljøpåvirkning kan endre uttrykket til de fleste gener�)

Gjennombruddet omkring epigenetikk, forståelsen av at også genuttrykk er påvirkbart av omgivelsene, menneskets opplevelser, har vært avgjørende for moderne forståelse av årsakssammenheng i psykiske lidelser Og vi vet at det epigenetiske også virker over flere generasjoner (Jiang et al �, 2019)� Og, det ser ut til at betydningen av den genetiske risiko er mye mindre enn vi tidligere antok, kanskje så lite som 5–6 % av risikoen, slik forskningsbildet står i dag (Bassett et al �, 2017, Goes et al �, 2017)�

Leboyer og Schurhoff sier det slik i en artikkel i Schizophrenia Bulletin (2014):

Inntil ganske nylig er schizofreni og bipolare lidelser blitt oppfattet som to separate tilstander. Denne distinksjonen blir fortsatt undervist om i medisinske studier, opprettholdt i diagnostiske klassifikasjoner, stolt på av tilsynsmyndigheter, medikamentfirmaer, forskere og interessegrupper. Psykiatere vet at mellom disse to diagnostiske enheter er der ikke bare symptom ­, diagnostisk og behandlingsmessig overlapp, men også felles genetiske og miljømessige risikofaktorer.

Mange av de genetiske funnene ser ut til å være overlappende mellom forskjellige psykiske lidelser, noe som tyder på at det kan være et relativt stort innslag av felles bakenforliggende årsaker og sykdomsmekanismer�

Dynamisk relasjonsarbeid – medmenneskelig, sammenhengende og effektiv behandling for mennesker med psykisk lidelse

Forskning viser at gode relasjoner er avgjørende for et godt behandlingsresultat. Denne boka bidrar til sentrale perspektiver på dynamisk relasjonsarbeid i praksis, og bygger videre på temaer fra Lars Thorgaards fembindsverk Relationsbehandling i psykiatrien (Hertervig, 2006). Boka understøtter en medmenneskelig, sammenhengende og effektiv behandling for mennesker med alvorlig psykisk lidelse. Målgruppe for boka vil være alle som har sitt arbeid innenfor dette fagfeltet i helse- og sosialtjenesten i kommunene og spesialist helsetjenesten. Boka vil også kunne leses med utbytte for dem som har egne erfaringer som pasienter og pårørende, og beslutningstakere i helseforetak og kommuner.

Boka er blitt til gjennom et nordisk samarbeid, der en tverrfaglig sammensatt gruppe av redaktører og forfattere med ulike ståsteder bidrar med sentrale perspektiver på dynamisk relasjonsarbeid i praksis. Kapitlene er sortert etter tre hovedemner: Behov for paradigmeskifte, Relasjonsarbeid i praksis – relasjon som terapi og Organisasjon, utdanning og ledelse. Stiftelsen SEPREP (Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser) og Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning har bidratt med midler til denne utgivelsen.