Ă…rsmelding 2016
Hordaland
INNHOLD 4
Organisering
5
Ansatte
6
SatsingsomrĂĽder
7
Hovedprosjekter for USHT Hordaland 2016
24
Medarrangør av konferanser og samlinger
24
Undervisning/spredning
25
USHT Hordaland er representert i følgende fora
26
Samarbeid med kommuner i Hordaland
28
Historisk tilbakeblikk
FORORD Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing med sentre i hvert fylke. Målsetningen er å være pådrivere for kompetanse og utvikling i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Delmål: 1) Pådriver for fag- og tjenesteutvikling innen lokalt og nasjonalt definerte satsingsområder 2) Pådriver for videreutvikling av praksistilbudet til elever, lærlinger og studenter 3) Pådriver for kompetanseutvikling hos ansatte 4) Tilrettelegger for forskning og utvikling i helse- og omsorgstjenestene I 2015-2016 ble utviklingssentrene i landet evaluert og vertskommunene fikk anledning til å søke om videreføring av rollen som vertskommune. Bergen kommune ble av helse og omsorgsdepartementet i høst tildelt rollen som vertskommune for USHT Hordaland i fortsettelsen. Det skal utarbeides et samfunnsoppdrag for utviklingssentrene i 2017 som erstatter strategien «Utvikling gjennom kunnskap 2011-2015». Oppdraget setter rammer for arbeidet i utviklingssentrene og er forpliktende for vertskommunene. Året 2016 har vært preget av høy aktivitet i tråd med Bergen kommune sitt oppdragsnotat og tildelingsbrev fra Helsedirektoratet. Samarbeid med kommunene, fylkesmannen i Hordaland, KS Hordaland, fylkeskommunen i Hordaland, Senter for omsorgsforskning vest, Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, høgskoler og universitet i Bergen og Helsedirektoratet har en avgjørende betydning for de resultatene USHT oppnår. Vi vil derfor benytte anledningen til å takke våre samarbeidspartnere for viktige bidrag i 2016 og ser frem til et fortsatt godt samarbeid for å utvikle en fremtidsrettet omsorgstjeneste med fokus på forbedringsarbeid og pasientsikkerhet hvor vi involverer bruker og spør «Hva er viktig for deg?».
Kari Sunnevåg Leder USHT Hordaland
3
ORGANISERING Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing som skal bidra til gode pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Satsingen er tilskudds finansiert av Helsedirektoratet og en videre føring av undervisningssykehjemsmodellen fra 1999. USHT Hordaland er etablert med Bergen kommune som vertskommune. Vi er administrativt tilknyttet Byrådsavdeling for helse- og omsorg i Bergen kommune. USHT Hordaland har 23 kommuner i sitt primærnedslagsfelt. 10 kommuner i Helse Fonna regionen er tilknyttet USHT Fonna/Haugesund. Senteret har et fag og samarbeidsråd med representanter fra: ◆◆ Høgskolen i Bergen
◆◆ Eldrerådet i Bergen kommune
◆◆ VID
◆◆ Funksjonshemmedes fellesorganisasjon
◆◆ KS ◆◆ Universitetet i Bergen ◆◆ Helse Bergen ◆◆ Senter for omsorgsforskning Vest ◆◆ Fylkesmannen i Hordaland ◆◆ Hordaland Fylkeskommune
◆◆ Askøy kommune ◆◆ Kvam kommune ◆◆ Norsk sykepleierforbund ◆◆ Delta ◆◆ Fagforbundet ◆◆ Bergen kommune
Det er gjennomført 2 møter i fag og samarbeidsrådet i 2016. Senter for omsorgsforskning vest (SOFV) mottar midler for å ha særskilte oppfølgingsoppgaver knyttet til utviklingssentrene i vest, blant annet å arrangere nettverkssamlinger for de fire utviklingssentrene i vår region (Hordaland, Sogn og Fjordane, Fonna og Rogaland). Det er gjennomført 1 nettverkssamling i 2016. USHT Hordaland har 4 faste stillinger, og i tillegg er det 3 personer i engasjementstillinger.
4
ANSATTE
Kari Sunnevåg
Bodil Berg
Kristensen Leder, geriatrisk sykepleier, Spesialrådgiver, MPA CBS intensivsykepleier, M. Phil
Per Waardal
Sønneve Teigen
Spesialrådgiver, sykepleier
Rådgiver, geriatrisk sykepleier
PROSJEKTANSATTE Grethe Skorpen Iversen
Elna Ekmann
Palliativ sykepleier og prosjektleder 50 % i lindrende behandling
Vernepleier og prosjektleder 30 % ernæring august -desember
Elona Zakariassen
Omar R. Rimawi
Nevrosykepleier og prosjektleder 50 % ernæring januar-mai
Økonomikonsulent 10 % engasjement.
ANSATTE FRA PARTNERINSTITUSJONER SOM ER FAGLIG TILKNYTTET SENTERET GJENNOM PROSJEKTER Herdis Alvsvåg
Dagny Faksvåg Haugen
Professor VID
Seksjonsoverlege, professor Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest, Helse Bergen
Oddvar Førland Førsteamanuensis Senter for omsorgsforskning vest
5
SATSINGSOMRÅDER ◆ Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7 ◆ Hverdagsrehabilitering ◆ Velferdsteknologi ◆ Universell utforming ◆ Ernæring ◆ Forebyggende hjemmebesøk til eldre ◆ Tannhelse i hjemmesykepleien ◆ Demensomsorg ◆ Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt ◆ Kunnskapsbasert praksis ◆ Internasjonalt arbeid - studieturer
6
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016 Pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24-7» Læringsnettverk for forebygging av fall og trykksår i Hordaland 17 kommuner fullførte læringsnettverket 8. mars 2016. 17 kommuner med fallpakken og 14 kommuner med trykksårpakken. Spredning av e-læring om fall og fagprosedyre forebygging av trykksår. USHT ledet læringsnettverket med midler fra Fylkesmannen i Hordaland.
Læringsnettverk for ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Bergen 25 sykehjem deltar. Tiltakene som piloteres er: Tavlemøter, i pasientens fotspor og pasientsikkerhetsvisitt. USHT leder læringsnettverket i samarbeid med etat for alders og sykehjem. Midler tildelt fra Fylkesmannen i Hordaland.
7
5. april 2016 • Prosjektgruppen i Voss kommune - Hverdagsrehabilitering.
8
1. desember 2016 • Nettverkssamling – ledelse av pasientsikkerhet
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
Kompetanseheving i forbedringsmetode og pasientsikkerhet USHT har tre ansatte som har gjennomført en nordisk forbedringsagent utdanning i regi Pasientsikkerhetsprogrammet I Trygge Hender 24/7. USHT var respresentert med en deltager i Improvement Coaches Program i regi IHI (Institute for Health Care Improvement) og Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender 24-7. Som et ledd av utdannelsen har et tverrfaglig team pilotert innsatsområdet Ledelse av pasientsikkerhet på Løvåsen sykehjem. Piloten dannet grunnlaget for læringsnettverket Ledelse av pasientsikkerhet i sykehjem i Bergen.
Samling i utdannelsen for forbedringsagenter i Danmark 2016
Hverdagsrehabilitering Et 3-årig forskningsprosjekt om hverdagsrehabilitering i Voss kommune er avsluttet. Utviklingssenteret har ledet styringsgruppen for prosjektet, som har vært drevet av Høgskolen i Bergen. Våren 2016 ble det arrangert en sluttkonferanse for prosjektet. Hverdagsrehabilitering er nå en ordinær tjeneste i kommunen. Utviklingssenteret har bistått Bergen kommune med etablering av hverdags rehabilitering som tjeneste. Utviklingssenteret er og representert i etablering av hverdagsrehabilitering i Lindås kommune.
9
Velferdsteknologi Nettverk for kommuner i Hordaland: Det er etablert et nettverk i velferdsteknologi for 17 kommuner i Hordaland. Nettverket har hatt 3 samlinger med ca 60 deltagere på hver samling. Det er innhentet erfaringer fra både det nasjonale programmet i velferdsteknologi, og lokale erfaringer fra kommuner på Vestlandet. Siktemålet har vært kompetansespredning og kompetanseoppbygging for de deltagende kommunene.
Samarbeid med Vestlandsløftet Utviklingssenteret har i 2016 utviklet et samarbeid med det regionale nettverket for Vestlandsløftet/elektronisk meldingsutveksling. Vi tar sikte på samordning av nettverkene mot kommunene, for å få til en mer effektiv struktur og større virkning av kompetansehevingen.
Studiebesøk Utviklingssenteret har arrangert flere studiebesøk innen velferdsteknologi, delvis ved bruk av EU stipender. Studiebesøkene har vært til Århus og Gøteborg kommuner.
Prosjektutforming og deltagelse Utviklingssenteret har vært inne i delprosjekter i Bergen, Lindås og Voss kommuner i forhold til velferdsteknologi. Utviklingssenteret har laget grunnlaget for en kompetanseplan i Bergen kommune, som senere er tildelt midler fra Fylkesmannen. Senteret skal fasilitere gjennomføringen av planen utover i 2017. Senteret har lagt til rette for en søknad til Regionale Forskningsfond Vest om tjenesteutvikling innen velferdsteknologi
Universell utforming Utviklingssenteret har fått tildelt midler fra Husbanken og BUF direktorat/ Deltasenteret til kompetanseoppbygging innen velferdsteknologi og universell utforming. Det er utviklet et 3 – trinns program/temadager i samarbeid med Høyskolen. Programmet vil bli tilbudt alle kommunene på Vestlandet, gjennom eksisterende nettverk mot kommunene. Prosjektet er regionalt og vil bli gjennomført i samarbeid med de andre utviklingssentrene i vest.
10
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
Ernæring Ernæring til mennesker med utviklingshemming Utarbeidelse av en ernæringsstrategi startet november 2014. Det har vært en fortløpende prosess for tilpasning til praksisfeltet i Bergen kommune. Strategien er godkjent i etat for tjenester til utviklingshemmede og implementering starter i Bergen kommune i januar 2017. Strategien vil også bli vurdert og evt. tilpasset til bruk i Lindås kommune.
KOM PETA NSE
HEV END E TILT AK I ERN ÆRIN G I PLEI E- OG OMS ORG STJE
NES TEN
KUNNSKAP OM ERNÆRING I TJ ENESTER TIL UTVIKLING SHEMMEDE Rapport 3/16
SLUTTRAPPORT 2014–2016
Tannhelse i hjemmesykepleien Utviklingssenteret leder et forskningsprosjekt om tannhelse til pasienter som får hjemmesykepleie. Prosjektet er støttet av Regionalt forskningsfond Vestlandet.
Hordaland Etat for tjenester til utviklingshemmed e
I prosjektet skal en gjøre en omlegging av tjenestetilbudet, slik at det blant annet blir mer spesialiserte og dedikerte tannpleiere som foretar den faktiske tjenesten. Vi vil se om dette gir et bedre tilbud både i forhold til brukerne, pårørende og ansatte, både i tannhelsetjenesten og hjemmesykepleien. Prosjektet skal foregå over tre år (2015–2017), og har deltagelse fra Bergen (sone Landås), Tysnes og Os kommuner. USHT leder prosjektet, mens Universitetet i Bergen skal ha faglig prosjektledelse. Fylkestannlegen i Hordaland, Kompetansesenter for tannhelsetjenesten i vest, Senter for omsorgsforskning vest og FFO/Forbundet Tenner og helse deltar. Som ledd i prosjektet ble det i 2016 arrangert et studiebesøk for prosjektgruppen til Mariestad i Sverige, der de har gjennomført et lignende prosjekt. Studiebesøket ble i hovedsak finansiert ved EU-stipender.
11
Forebyggende hjemmebesøk til eldre Et tre-årig prosjekt i alle kommuner på Vestlandet Bidratt til ferdigstilling av idéhåndbok og artikkelskriving av 3 artikler, forventer siste artikkel publisert i 2017. Opprettholder kontakt med Helsedirektoratet som publiserer en egen veileder innen helsefremmende og forebyggende hjemmebesøk i januar 2017.
VITENSKAPELIG ARTIKKEL
Lokal web-side: Forebyggende hjemmebesøk til eldre Nasjonal web-side: Prosjekt: Forebyggende hjemmebesøk til eldre i vest
Hvilken betydning har forebyggende hjemmebesøk? En kvalitativ studie av eldre menneskers erfaringer Bjørg Aspenes Sjøbø
✉❧bjas@os-ho.kommune.no Trygghetssykepleier i Os kommune, Hordaland. Hun har lederutdanning og videreutdanning i aldring og helse samt mastergrad i helsetjenester til eldre. Sønneve Teigen
✉❧Sonneve.Teigen@bergen.kommune.no Rådgiver og prosjektleder ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. Hun er utdannet sykepleier og har videreutdanning i geriatri, veiledning, ledelse og pedagogikk. Herdis Alvsvåg
✉❧herdis.alvsvag@vid.no Utdannet sykepleier og Cand.polit i sosiologi, professor i helsefag. Fagutviklingsleder ved VID vitenskapelige høgskole, studiested Bergen. Oddvar Førland
✉❧oddvar.forland@hib.no Forsker og førsteamanuensis ved Senter for omsorgsforskning Vest, Høgskolen i Bergen og VID vitenskapelige høgskole.
NR. 1
|
ÅRG.2
|
2016
|
SAMMENDRAG Hvilken betydning har forebyggende hjemmebesøk? En kvalitativ studie av eldre menneskers erfaringer. Bakgrunn: Det finnes en omfattende forskningslitteratur knyttet til helseeffekter av forebyggende hjemmebesøk til eldre, men det etterlyses mer kvalitativ forskning for å forstå hvilken betydning tilbudet har for de eldres hverdag. Hensikt: Hensikten med studien var å utforske eldre menneskers erfaringer med forebyggende hjemmebesøk, spesielt rettet mot betydningen selve besøket hadde for dem. Metode: I studien anvendes kvalitativ metode med en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det ble gjort 15 semistrukturerte intervju. Tolv informanter var gifte, tre var enker. Analysen av materialet var eksplorerende og deskriptiv, og det ble foretatt systematisk tekstkondensering. Resultat: Funnene i studien viste at forebyggende hjemmebesøk har vært en positiv erfaring for de deltakende eldre, selv om noen av dem i utgangspunktet ikke så behovet for besøket. Analysen resulterte i fire hovedtema: 1. Vage forventninger, 2. Å oppleve seg sett, 3. Nyttige råd og påminnelser, 4. Å oppleve økt trygghet etter å ha fått en kontaktperson i kommunen. Konklusjon: Studien viser at hensikten med forebyggende hjemmebesøk ikke ble oppfattet av de eldre eller var for utydelig i sitt budskap. Likevel ble besøkene erfart som anerkjennende og nyttige,
TIDSSKRIFT FOR OMSORGSFORSKNING
Vitenskapelig artikkel i tidsskrift for omsorgsforskning
12
Bjørg Aspenes Sjøbø
|
© UNIVERSITETSFORLAGET
Sønneve Teigen
Herdis Alvsvåg
Oddvar Førland
s. 47–58
Demensomsorg Demensomsorgens ABC USHT i Hordaland har inngått avtale med Nasjonal Kompetansetjeneste for Aldring og Helse om spredning av opplæringskonseptet Demensomsorgens ABC. Vi har erfaring med implementering av opplæringen i Bergen kommune. Nå inviterer vi alle kommuner i Hordaland til å melde sin interesse for oppstart av Demensomsorgens ABC. USHT vil gjennomføre opplæringen sammen med kommunene. Om konseptet, se http://www.aldringoghelse.no/startside/abc-opplaering-1 Vi startet opp med første «kull» i Os kommune på Demensomsorgens ABC perm 1 høsten 2016.
FOLK
OS & FUSAPOSTEN LAURDAG 1. OKTOBER 2016
21
Skal bli betre på demens-omsorg Mykje kan gjerast for å betra livskvaliteten til dei som er ramma av demens, noko tilsette i eldreomsorga i Os lærer meir om. ÅSA NORD asa.nord@osogfusa.no
Torsdag starta 25 tilsette i Os kommune, dei fleste frå Luranetunet bu- og behandlingssenter, på kurset «Demensomsorgens ABC». Dette er eit studium utarbeidd av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse. – Demens kan ikkje kurerast og er ein forferdeleg sjukdom for dei som bli råka. Men det er mykje forsking på området og vi veit at mykje kan gjerast, fortel Bodil Margrethe Berg Kristensen frå Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland. For å betra kvardagen til demenspasientar kan ein driva det dei kaller personsentrert omsorg og miljøbehandling. – Musikkterapi er eit eksempel på noko vi ser har god effekt, fortel Berg Kristensen.
På oppdrag frå direktoratet
Helsedirektoratet har gitt Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester oppgåva med å sørga for opplæring i kommunane. Sidan 2007 har over 22.000 tilsette i fleire enn 400 kommunar vore gjennom studiemateriellet for Demensomsorgens ABC eller Eldreomsorgens ABC. Torsdag starta Os si første gruppe på studiet, leia av Bodil Margrethe Berg Kristensen og kollega Sønnøve Teigen frå Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland.
Tverrfagleg
Studiet går på tvers av alle faggruppene som arbeider med personar med demens. – Her i Os har vi samla mellom
Omsorgsarbeidar Lise Lundervik, som sit ved PC’en for å registrera seg, er flankert av nytilsett hjelpepleiar Thomas Bergstedt og hjelpepleiar Mariann Førde Bernsen. Bak dei står nestleiar ved Luranetunet, Hilde Storum, i samtale med helsefagarbeidar og nattevakt Inger Brandsdal. Alle fem er tilsett ved Luranetunet og byrja på kurs torsdag. anna aktivitørar, helsefagarbeidarar, assistentar og hjelpepleiarar, seier Sønneve Teigen. Ho meiner det er eit stort pluss for vidare diskusjonar at gruppa er så vidt samansett når det gjeld erfaring og fag. Etter samlinga torsdag blir gruppa delt inn i studiegrupper som skal møtast ein gong i månaden eller oftare gjennom semesteret. Studiegruppene blir organiserte i samarbeid med arbeidsgjevar. Der diskuterer kursdeltakarane det dei har lese sidan sist og kor-
leis ein skal tenkja i forhold til ulike situasjonar med demente. I vårsemesteret er det ny samling og fleire grupper.
Rett på skulebenken
Svenske Thomas Bergstedt har nettopp kome tilbake i jobb som hjelpepleiar ved Luranetunet si demensavdeling. Han har arbeidd der før, men vore i Bergen ein periode. Torsdag var han ein av dei 25 tilsette som var med på oppstartssemniaret for det eittårige studiet, og det allereie før han ordentleg har starta i
nye-jobben. – Eg gler meg, det er flott å få gå kurs og kjekt å vera tilbake, seier han. Kollega og omsorgsarbeidar ved buavdelinga, Lise Lundervik, er eining. Ho trur kurset blir nyttig i jobben. – Eg synest det er spennande å få utvikla meg sjølv og dela erfaringar på denne måten.
Ny satsing
– Vi har forstått det slik at Os vil satsa meir på kompetansebygging innan demensfaget, seier
Sønneve Teigen. Ansvarleg for kurset i Os er nestleiar ved Luranetunet, Hilde Storum, saman med demenskoordinator i Os kommune, Astrid Døsen. Døsen er svært glad for at Os kommune satsar på å auka kunnskapen kring demens og sender sine tilsette på kurs. Målet med kurset er å gje dei tilsette dei verktya dei treng i praksis.
Artikkel i Os &(86) Fusaposten Trudi tok catwalken med storm Rullator er inga hindring for ein runde på catwalken. Berre spør Trudi (86) som var ein av mange modellar under moteshowet
frå Øyro teke på seg. Butikkinnehavar Tove Tvedt Skarstein fortel at heis etter heis med bebuarar kom opp til kantina, og litt over kl 17 var det så godt som fullt på stolar og i rullestolar, og med god hjelp frå Os Frivillighetssentral vart alle plasserte slik at dei skulle få sjå
Byrkjeland, Trudi, som entra scenen på spesial-trappetrinn laga av vaktmeisteren to minutt før start. Ho inntok scenen som om ho aldri hadde gjort noko anna. Dama er 86 år, kjem frå Nederland og elskar nye oppgåver og utfordringar, skryter Skarstein.
13
14
25. oktober 2016 • VIPS-kurs
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
VIPS praksismodell – basiskurs for personsentrert omsorg til personer med demens USHT har to ansatte som er sertifisert til å drive opplæringen VIPS – basiskurs på oppdrag fra Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse. Vi har gjennomført tre 2-dagers kurs for 9 kommuner i Hordaland. Til sammen 53 ansatte har fått opplæring i å holde kurs på egen arbeidsplass. USHT tilbyr kontinuerlig kurs til alle kommuner i Hordaland.
15
22
LAURDAG NYHENDE
HORDALAND 27. FEBRUAR 2016
PERSONSENTRERT: Ergoterapeut Helga Øvstedal og hjelpepleiar Liv Kolskår jobbar på utgreiingsavdelinga ved Voss sjukeheim. Her skal dei setja pasientane i sentrum gjennom kvardagslege gjeremål.
Vips, så er personen i fokus FAKTA | VIPS
Demensomsorga skal bli endå betre med VIPSmetoden. – Dette vil sikra at me ser ting meir frå pasienten sitt perspektiv, seier hjelpepleiar Liv Kolskår og ergoterapeut Helga Øvstedal ved Voss sjukeheim. 14 tilsette i helsetenesta i Voss og omland har siste tid vore på VIPS-kurs. VIPS står for Verdigrunnlag (ein person sin verdi er uavhengig av alder og kognitive ressursar), Individuell omsorg, Pasientperspektiv og støttande Sosialt miljø.
Fagleg forankring – Personsentrert omsorg vil seia å ha fokus på pasienten si oppleving av ulike situasjonar. Det er utruleg viktig for korleis me møter pasienten sine behov. Pasienten skal kjenna seg trygg, respektert og oppleva meistring, seier Helga Øvstedal, ergoterapeut ved Voss sjukeheim. Ho jobbar på avdeling for utgreiing av demens. På same avdelinga jobbar hjelpepleiar Liv Kolskår. Ho ser Vips-metoden som eit godt verktøy, som konkretiserer kva ein skal gjera, når og korleis, slik at alt får ei fagleg forankring. – No skal me som har vore på kurs prøva det ut fyrst, og deretter læra det vidare til andre avdelingar, seier Kolskår.
Sjå mennesket Eigne fagmøte på tvers av fag og nivå, skal sikra at ein jobbar strukturert og likt. Då blir kvar-
16
FELLESKURS: Helsepersonell frå Voss, Ulvik, Kvam og Vaksdal har lært meir om personsentrert omsorg for personar med demens. Kursleiar er Bodil Berg Kristensen (t.h.) frå Utviklingssenter for sjukeheim og heimetenester. dagen oversiktleg og trygg for pasientane. Personsentrert omsorg føreset at tilsette kjenner den einskilde bebuaren. Når ein veit meir om livet dei har levd, er det lettare å sjå heile personen, ikkje berre sjukdomen. Omsorga handlar mykje om miljøtilrettelegging, slik at pasienten får bruka eigne ressursar. – Eit enkelt døme: for at han eller ho skal smørja maten sjølv, må dei ha bestikk dei klarar å bruka, seier Øvstedal. For ein person med demens er det viktig at ting er enkelt og oversiktleg. Då blir tilveret føreseieleg og trygt. VIPS-metoden er innført i Nordhordland, sist veke heldt
Modellen om personsentrert omsorg vart introdusert på 1990-talet av Tom Kitwood. VIPS praksismodell vart vidareutvikla og sett i system (2007) av Dawn Brooker. Skal bidra til meir heilskapleg omsorg, auka kvalitet på tenestene. Omsorga skal vera verdibasert (V), individuelt tilpassa (I), personsentrert (P) og sosialt støttande (S). Helsepersonell i Voss, Vaksdal, Ulvik og Kvam fekk VIPS-opplæring sist veke. Kurshaldar er Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester i Hordaland. Kurset er utvikla ved Nasjonal Kompetanseteneste for Aldring og Helse.
Personsentrert omsorg VOSS: Ein person med demenssjukdom treng hjelp til å halda fast ved kven han er. Dei grunnleggjande psykologiske behova, trøyst, identitet, tilknyting, å bli inkludert og aktivisert, forsvinn ikkje når ein får ein demenssjukdom, dei kan tvert imot bli sterkare. Ein person med demens treng meir hjelp og støtte enn før for å dekka desse behova. Personsentrert omsorg gjennom VIPS praksismodellen hjelper pleiarane å gje denne støtta, mellom anna gjennom eit fast fagmøte kvar veke med drøfting av konkret pasientsituasjon. (Kjelde: Aldring og helse, Nasjonalt kompetansesenter).
Bodil Berg Kristensen kurs for Voss, Vaksdal, Kvam og Ulvik.
Voss får eigen demenskoordinator
Fått oppskrift
VOSS: For å styrkja demensomsorga er det oppretta ei stilling som demenskoordinator i Voss kommune. Stillinga er ei 50 prosent prosjektstilling i eit år, med mogeleg forlenging. Fem personar søkte, og ergoterapeut Helga Øvstedal vart vurdert å ha dei beste kvalifikasjonane. Ho har no takka ja til jobben. – Demenskoordinator vil få god mo-
– På Voss møtte eg 14 flotte representantar for fire kommunar, både sjukepleiarar, ergoterapeutar, hjelpepleiarar og ufaglærte. No har dei fått oppskrifta og verktøyet, og så skal dei tilbake og undervisa i eigen institusjon, seier spesialrådgjevar Bodil Berg Kristensen frå Utviklingssenteret for sjukeheim og heimetenester. Utviklingssenteret stiller med råd og rettleiing når kommunane jobbar med kvaliteten i eigne tenester. ANNE RIVENES | tekst og foto ar@avisa-hordaland.n
gelegheit til å påverka og forma korleis oppfølging og utgreiing av personar med mistanke om, eller bekrefta demens vert handtert. Demenskoordinator vil vera ein samarbeidspartner for fastlegar, kommunelegar, innbyggjarane og anna fagpersonell i helse- og omsorgsavdelinga, heiter det saksutgreiinga til administrasjonsutvalet.
skal kjenna seg trygg, « Pasienten respektert og oppleva meistring. HELGA ØVSTEDAL
Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt (lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt omfang) Palliasjon i hjemmet Et 4-årig utviklingsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen og Bergen kommune, har pågått siden 2013. Det er et mål at alle soner i hjemmesykepleien skal ha et godt verktøy og god kompetanse til å ivareta mennesker med alvorlig uhelbredelig sykdom og deres pårørende, slik at de kan være lengst mulig hjemme og eventuelt få dø i sitt hjem. På bakgrunn av erfaringer fra piloten, har prosjektet i 2016 utarbeidet en egen prosedyre («Palliasjon i hjemmet») til bruk for hjemmesykepleien i Bergen. Prosedyren er prøvd ut i fire bydeler og er nå godkjent i hjemmesykepleiens kvalitetssystem. Prosjektet skal arbeide videre med implementering i hjemme sykepleien i 2017. USHT har deltatt i prosjekt/styringsgruppen i 2013–2015. I perioden fra juni 2015 til juni 2017, er senteret representert med ca 30 % stilling som prosjektleder.
Studentinvolvering, en viktig del av prosjektet «Palliasjon i hjemmet»
17
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
Lindrende behandling til mennesker med utviklingshemning – Tror du vi kan klare det? Et kompetansehevende tiltak for ansatte i bofelleskap. Oppstart august 2015 – 3 års prosjekt. KLB, Helseregion Vest, Helse Bergen, Bergen kommune og andre kommuner i regionen. Overordnet målsetning er at voksne personer med utviklingshemning skal få god lindrende behandling og omsorg ved livets slutt i trygge og kjente omgivelser, ved å bygge opp personalets kompetanse innen grunnleggende palliasjon og styrke samarbeidet innad i de kommunale helse- og omsorgs tjenestene og mellom kommunale helse- og omsorgstjenestene og kommunehelsetjenesten.
Nettverkskoordinator på landsbasis Livets siste dager – plan for lindring i livets sluttfase. Stillingen ble i 2015 finansiert av USHT og Helse Bergen (Kompetansesenter i lindrande behandling) Evaluering er gjennomført. Belyser behov for videreføring. Nettverkskoordinator - Livets siste dager eller Nettverkskoordinator - Studietur.
Grethe Skorpen Iversen til høyre – prosjektleder postervinner på den nasjonale konferansen i palliasjon Stavanger 2016
18
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
Kunnskapsbasert praksis Utarbeidelse av kunnskapsbaserte prosedyrer 22 ergoterapeuter, fysioterapeuter og sykepleiere fra etat for helse tjenester, etat for hjemmebaserte tjenester, etat for alders og sykehjem og byrådsavdeling for helse og omsorg i Bergen har utarbeidet 6 kunnskaps baserte prosedyrer på bestilling fra etatsledelsen. USHT har vært pådrivere og fasilitator for fagringer som ble arrangert våren 2016 i Bergen kommune med 6 heldagssamlinger. Dette var en videreføring av ansatte i Bergen som tok videreutdanning i kunnskapsbasert praksis i 2015. Rådgiver Anne Dalheim i Helse Bergen/Folkehelseinstituttet har veiledet deltagerne på og mellom samlingene. Dette har vært et viktig bidrag til at kommuneansatte har fått nødvendig kunnskap som bidrar til at det beste tilgjengelige forskningsgrunnlaget på valgt tema får nytteverdi i praksis. Modellen kan videreføres. Temaene er: ◆◆ Stell av permanent blærekateter hos hjemmeboende pasienter ◆◆ Smitteverntiltak i hjemmebaserte tjenester – håndhygiene, beskyttelsesutstyr og avfallshåndtering ◆◆ Jebsen-Taylor håndfunksjontest – pålitelig måling av barns håndfunksjon ◆◆ Gruppetrening for pasienter med hoftebrudd ◆◆ Koordinator og Individuell plan i primærhelsetjenesten ◆◆ Implementering av kunnskapsbaserte ◆◆ fagprosedyrer i primærhelsetjenesten Målet er å publisere fagprosedyrene på Helsebiblioteket i løpet av 2017.
Livets siste dager – Implementering og bruk av plan for lindring i livets sluttfase Kunnskapsbasert fagprosedyre er publisert på Helsebiblioteket i 2016. Helse Bergen v/Kompetansesenter i lindrande behandling var hovedansvarlig sammen med representanter fra Sunniva senter, Haukeland Universitetssykehus, USHT Hordaland og kommunene Fjell og Samnanger.
19
FAGRINGER 2016
Etat for hjemmebaserte tjenester
Etat for hjemmebaserte tjenester
20
Etat for helsetjenester
Etat for helsetjenester
Etat for helsetjenester
ByĂĽrdsavdeling for helse og omsorg og Etat for alders og sykehjem
21
April 2016 • Studietur om pasientsikkerhet til Danmark.
22
HOVEDPROSJEKTER FOR USHT HORDALAND 2016
Internasjonalt arbeid – studieturer Våren 2016 arrangerte USHT to studieturer finansiert med EU stipender: Tannhelse og velferdsteknologi deltagere fra Os, Tysnes, Bergen kommune, Fylkestannlegen, Åsane videregående skole og Universitetet i Bergen besøkte Mariestad og Gøteborg i Sverige. Ledelse av pasientsikkerhet deltagere fra Fjell, Kvam, Bergen kommune og Lønborg videregående skole besøkte Thisted og København i Danmark.
11. mai 2016 • Studietur om tannhelse til Mariestad kommune
23
MEDARRANGØR AV KONFERANSER OG SAMLINGER Hverdagsrehabiliteringskonferanse 4. og 5. april 2016 i Bergen Forskningsresultater og erfaringer fra Voss. (Voss kommune, USHT Hordaland, Senter for omsorgsforskning Vest, Høgskolen i Bergen, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Helse Bergen – Voss sjukehus. Helse og omsorgskonferansen 24. og 25. april 2016 på Solstrand (FMHO, KS, Senter for omsorgsforskning Vest og USHT HRD) Vold mot eldre – Gratis seminar 13. juni i Bergen - RVTS Vest (Regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), NKVTS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress) og USHT Hordaland inviterer til seminar for ansatte i sykehjem og hjemmetjenester. Oppfriskningskurs - for sykepleiere og sykepleiestudenter i hjemmesykepleien i Bergen kommune 2 dager 10. og 15. november Erfaringskonferanse nr. 9 5.–6. september 2016 Trondheim - Helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre inne helse, velferd og kultur. Fagdag for hjemmesykepleien i Bergen 19. oktober 2016 Regional fagdag - Helseregion vest i Bergen 29. november 2016 Livets siste dager – Plan for lindring i livets sluttfase. (USHT og KLBKompetansesenter i lindrande behandling Vest)
UNDERVISNING/SPREDNING Utviklingssenteret underviser i stort omfang til ansatte i praksis tilknyttet prosjekter og innsatsområdene våre. USHT blir profilert gjennom undervisningsoppdrag i ulike temaer på høyskolene (HiB, VID), Lønborg videregående skole og Verdighetssenteret.
24
USHT HORDALAND ER REPRESENTERT I FØLGENDE FORA ◆◆ Kvalitetssystemet i Byrådsavdeling for helse og omsorg (BHO), Bergen kommune 2016 – Beskrivelse av systemet på byrådsavdelingens sektorspesifikke områder ◆◆ Utarbeidelse av Plan for tjenester til utviklingshemmede, Bergen kommune ◆◆ Ressursgruppe for frivillighet i Bergen kommune ◆◆ Referansegruppe Palliasjon i Askøy kommune ◆◆ Fagråd i Nasjonalt Pasientsikkerhetsprogram I Trygge Hender 24/7 ◆◆ Nasjonalt profesjonsråd for utdanning og forskning innen sykepleie ◆◆ Styret til Senter for omsorgsforskning vest ◆◆ Prosjektforum og kontaktperson til Helsedirektoratet – Forebyggende hjemmebesøk til eldre. ◆◆ Nasjonalt og lokalt nettverk – Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse
◆◆ Regionalt nettverk for USHTene i Vest, Senter for omsorgsforskning Vest, Fylkesmannen i Vest og KS ◆◆ Nasjonal gruppe – omsorg ved livets slutt i sykehjem ◆◆ Nasjonal referansegruppe «Livets siste dager» ◆◆ Råd for nasjonalt prosedyrenettverk i Helsebiblioteket ◆◆ Styringsgruppen DiaHealth ◆◆ Nasjonal gruppe i regi Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse som har fått i oppdrag fra Helse og omsorgsdepartementet å utrede et helhetlig nasjonalt innovasjonssystem og innovasjonsmodell for helseog omsorgstjenestene ◆◆ Hordaland Fylkeskommune – Koordingeringsgruppe for lærere i videregående skole ◆◆ Hordaland Fylkeskommune – Arbeidsgruppe – Rekruttering til helse og oppvekstfag
◆◆ Nasjonalt nettverk – Helsedirektoratet og USHTene og Sentre for omsorgsforskning i landet
25
SAMARBEID MED FØLGENDE KOMMUNER I HORDALAND I 2016
Fall
Trykksår
Ledelse av pasient sikkerhet
KOMMUNE (33) Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo* Eidfjord Etne* Fedje Fitjar* Fjell Fusa Granvin Jondal* Kvam Kvinnherad* Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda* Os Osterøy Radøy Samnanger Stord* Sund Sveio* Tysnes* Ullensvang* Ulvik Vaksdal Voss Øygarden
◆ ◆
◆ ◆
◆
◆
◆
Ernæring E-læring
Velferdsteknologi
◆ ◆
◆ ◆ ◆ ◆ ◆
◆
◆ ◆
◆
◆
◆ ◆ ◆
◆ ◆ ◆ ◆
◆
◆
◆
◆
◆
◆ ◆
◆ ◆ ◆ ◆
◆
◆ ◆ ◆
◆ ◆ ◆ ◆
◆ ◆
◆ ◆
◆
◆
◆
◆
◆
◆
◆ ◆
◆ ◆
◆ ◆
◆ ◆ ◆
* Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Helse Fonna har 10 kommuner i Sør-Hordaland som ansvarsområde. Kommunene får i tillegg tilbud og deltar i prosjekter knyttet til USHT Hordaland. ◆ Pasientsikkerhetsprogrammet I trygge Hender
26
◆ ◆ ◆
Livets siste dager og andre palliasjonsområder ◆ ◆ ◆ ◆
ABC Demens
Vips
Tannhelse
Hverdags rehabilitering
◆ ◆ ◆
◆
◆
◆
◆ ◆
◆ ◆ ◆ ◆
◆ ◆
◆
◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆
◆
◆
◆
◆ ◆ ◆ ◆ ◆ ◆
KOMMUNE Askøy Austevoll Austrheim Bergen Bømlo* Eidfjord* Etne* Fedje Fitjar* Fjell Fusa Granvin Jondal* Kvam Kvinnherad* Lindås Masfjorden Meland Modalen Odda* Os Osterøy Radøy Samnanger Stord* Sund Sveio* Tysnes* Ullensvang* Ulvik Vaksdal Voss Øygarden
27
HISTORISK TILBAKEBLIKK
Undervisningssykehjemmet i Songdalen, SONGDALSTUNET, ble etablert som ett av de seks undervisningssykehjemmene. ABILDSØ overtok som undervisningssykehjem i Oslo, etter Tåsenhjemmet.
Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo fikk tilskudd fra geriatriprogrammet til å utarbeide en NASJONAL PLAN FOR UNDERVISNINGSSYKEHJEM.
1996
2005
KARASJOK ble definert som et eget prosjekt med fokus på den samiske befolkningen.
2001
2006 1999-2003
LØVÅSEN UNDERVISNINGS SYKEHJEM overtok rollen fra Fylllingsdalen undervisningssykehjem i 2006.
Planen ble STØTTET AV SOSIALDEPARTEMENTET i 1999 og innebar underprosjekter i Oslo (Tåsen hjemmet), Bergen (Fyllingsdalen sykehjem), Trondheim (Søbstad sykehjem) og Tromsø (Kroken sykehjem).
2004 Det ble bestemt å satse videre på UNDERVISNINGS SYKEHJEMSMODELLEN, og undervisningssykehjemmene ble etablert som en fast ordning.
28
Målet om UNDERVISNINGS SYKEHJEM I ALLE FYLKER i Norge ble nådd.
2008
Undervisningshjemme tjenesten i Hordaland ble opprettet i 2009, men driftet fra 2010 i SONE SOLHEIM i Bergen.
Utviklingsentrenes rolle og organisering ble EVALUERT av NIBR/NIFU
2015
2010
2011 NYTT NAVN OG NY LOGO: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester. Ble et FELLES UTVIKLINGSSENTER for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland med felles arbeid gjennom overordnet strategi 2011-2015 fra Helsedirektoratet – Utvikling gjennom kunnskap.
2009 UNDERVISNINGS HJEMMETJENESTER ble etablert i alle landets fylker.
2016 HOD laget NYE FØRINGER for fremtidens Utviklingssentre. På den bakgrunn ble vertskommunene invitert til å søke om videreførng. Helsedirektoratet har fått i oppdrag å lage et samfunnsoppdrag for Utviklingssentrene f.o.m. 2017. Bergen k ommune ble på nytt tildelt rollen som VERTSKOMMUNE for Utviklingssenteret i Hordaland høsten 2016.
29
30
LĂŚringsnettverk i Hordaland - Forebygging av fall og trykksĂĽr
31
Foto Morten Wanvik (minus side 9, 18, 22 og 23) | Grafisk produksjon: Bodoni
Hordaland
9 Tr ykksak 6
IL J
24
1
M
9
utviklingssenter@bergen.kommune.no www.bergen.kommune.no/utviklingssenter
Ă˜M ERK E T
RĂĽdstuplassen 5 Postboks 7700 5020 Bergen