Historisk person: 
 RenÊ Descartes Av Hanna, Serianna, Rine og Hilde
René Descartes - en fornuftens mann René Descartes var en fransk filosof og vitenskapsmann som levde på 1500- og 1600-tallet. Han ble født inn i en rik familie, i 1596, og fikk etter hvert en høy utdanning, blant annet innen filosofi, fysikk, matematikk og etikk. Han var opptatt av å finne sannheten i mennesket og verden, noe som man ser igjen i hans arbeid. Han var spesielt opptatt av menneskets fornuft. Han var dessuten opptatt av sammenhengen mellom filosofi og vitenskap. Utenom dette, trivdes han godt med å reise rundt og prate med folk, samt si sine meninger.
Filosofi
Cogito er sum - jeg tenker derfor er jeg René Descartes hadde en rekke filosofiske ideer. Den viktigste tanken hans var at ingen ting var sikkert, noe som førte til at heller ingen ting skulle tas for gitt. Dette var et synspunkt han angivelig skal ha levd etter hele sitt liv, og noe av det han brukte mest tid på å prøve å bevise. For å fremme sitt syn, publiserte Descartes en rekke teser – 21 krav – som alle skulle oppfylles for at noe skulle være en sannhet. Descartes mente dessuten at det kun fantes én eneste sann sannheten som han uttrykte ved «Cogito ergo sum» - «Jeg tenker, derfor er jeg». En annen av Descartes ideer var at mennesket har en sjel, som gjør at vi kan vise følelser. Dyr derimot har ikke sjel - og kan ikke vise følelser. Derfor er dyr - ifølge Descartes - maksiner.
Religion
Descartes vs kirken Descartes var en kristen mann, og levde som de fleste franskmenn på 1600-tallet som katolikk. Han var likevel ikke en av kirkens beste menn, ettersom han hele tiden stilte spørsmål ved kirkens troverdighet. Han sa blant annet at «(Jeg skal) ikke akseptere noe som sant hvis det ikke er helt åpenbart for meg at det er det». Med dette sier han nemlig at det som står i bibelen, altså det kirken sier, ikke nødvendigvis er sant. Han sier ikke at det er løgn, men at det må kunne bevises for at det skal være en sannhet. Så lenge det ikke er mulig å bevise de bibelske tekstene kan de heller ikke ansees som sanne. Denne tvilen er hovedgrunnen til at kirken hadde et dårlig syn på Descartes. Kirkens store makt førte til at hans tekster i flere år var forbudt i svært mange land.
Vitenskap
Vitenskapens viten Descartes var svært opptatt av sannheten, og han skjønte etter hvert at den beste måten å finne sannheten på var gjennom vitenskap. Han utviklet blant annet den vitenskapelige metoden basert på de 21 reglene for sannhet, i tillegg til at han kom frem til en rekke vitenskapelige funn, blant annet hvordan øyet og kroppens automatiske refleks fungerer. Denne fremstillingen av øyet og refleksen er den samme som vi bruker idag
Matematikk
René Descartes i matematikkens verden René Descartes var mer en filosof enn en matematiker, men mye av hans syn var trolig inspirert av matematikken. Han innførte flere viktige metoder og tankemåter som fikk påvirkning i matematikken. Og han bidrar sterkt til å grunnlegge både moderne matematikk og naturvitenskap. Han mente at matematikken var den eneste kunnskapen som var man kunne være sikker på. I 1637 kom han ut med ”La Géométrie” som markerer begynnelsen på den analytiske geometrien. Han brukte algebrametoder til å definere og studere geometriske objekter. Ved hjelp av ”La Géométrie” skulle geometrien tilbakeføres til algebraen. Det rettvinklet koordinatsystem er oppkalt etter René Descartes, og kalles kartesisk.
«Hans nyvinning, nå kjent som koordinat geometri, er basis for all moderne anvendt matematikk» - Morris Kline (1953)
Politikk
Politisk påvirkning René Descartes var ikke så spesielt opptatt av å ha meninger om hvordan samfunnet skulle fungere, men la vekt på at den enkelte skulle forbedre seg selv. I boken sin Discours de la Methode forsikret han om at han ville legge vekte på å følge de lovene som gjaldt. På tross av at Rene Descartes på mange punkter var enig med Galileo Galilei, ble han ikke utsatt for noen form for forfølgelse. Selv om han ikke ble forfulgt for sin forskning og sine meninger, sørget fortsatt kirken for at bøkene hans var forbudt i lang tid var forbudt. Han ga også uttrykk for at han betraktet det opplyste enevelde som den beste styreform.
Påvirkning
Samtid... Det har gjennom århundrene variert hvilke deler av Descartes arbeid som har hatt innflytelse på menneskers tanker og handlinger. Blant annet engasjerte hans naturfilosofi mange, og denne stod sentralt frem til 1700-tallet. Det neste århundret var fokuset rettet mot Descartes tanker om kropp-sjeltodelingen, og da spesielt den følsomme sjelen, samt hans syn på at dyr er som maskiner. Descartes var meget opptatt av hvordan man kunne oppnå sikker viten og hans tanker om dette utfordret blant annet filosofer som Hume og Kant. Det har også kommet frem at Descartes var en stor inspirasjonskilde for Isaac Newton, hvor Newton fortsatte på noe av hans arbeid.
Påvirkning
...og framtid På 1900-tallet ble den kartesiske tvil til kunnskap om den ytre verden tatt opp til diskusjon, og en reaksjon på dette var å gå tilbake til at man kun kan kjenne sine egne sansedata. Descartes arbeid er et eksempel på en kulturelt engasjert filosofi hvor han fremstilte en systematisk omformulering av den eksisterende naturfilosofien på en måte som ble hørt og forstått blant folk. Den dag i dag er problematikken rundt kropp-sjel-todelingen fremdeles aktuell, og filosofene strides om dette. I tillegg til dette har Descartes vært av stor betydning innenfor matematikken slik vi kjenner den i dag. Et eksempel på dette er det kartesiske koordinatsystem og innen optikk (refleksjons- og refraksjonsloven).
Kilder KILDELISTE
1. Strand A. (2009) René Descartes. Lokalisert 09.03.2015 på internett: http://www.uio.no/studier/emner/hf/ifikk/EXPHIL03/h12/ 2. Martinsen V. Filosofi: En innføring: René Descartes. Lokalisert 09.03.2015 på Internett: http://filosofi.no/rene-descartes/
9