Havets papegøye i Halten

At det hekker lundefugl på Halten har for mange vært en godt bevart hemmelighet. Er du heldig og får se den, skjønner du hvorfor den har fått tilnavnet «havets papegøye».

Før trøndelagsfylkene ble slått sammen, var Halten det eneste stedet i SørTrøndelag hvor vi kunne finne en koloni med den vakre lunden. I dag kan storfylket Trøndelag skilte med to hekkeplasser med lundefugl. I tillegg til Halten hekker lunden på Sklinna, nord-vest for Leka.

Men Halten har ikke alltid huset den særdeles flotte sjøfuglen. For å finne ut når den fant det for godt å føre arten videre ytterst i havgapet på Frøya, har lokalavisa kontaktet seniorrådgiver i Statens Naturoppsyn (SNO), Georg Bangjord, som har stor kunnskap om fuglelivet på Frøya, og som har besøkt Halten siden 1980-tallet.

Noen få i Horsøyene

- I 1954 publiserte Arnold Gisvold (kunstner og «naturmann», journ.mrk) en artikkel i tidsskriftet «Naturem» som beskriver dyre- og fuglelivet i Froan og på Halten. Der beskriver han at minst ett par med lunde hekket i Saløyan i Horsøyan, sørvest for Halten. Også i 1974, da ornitolog Otto Frengen utførte tellinger avsjøfugl i Froan, ble det konstatert hekking der, forteller Georg Bangjord.

- Første sikre tegn på hekking i selve Halten fikk jeg i juni 1985, da åtte lunder ble sett på hekkeplass i moloen mellom Lille Reinsøy og Steinsøya i Halten. Etter den tid økte antallet til nærmere 150 tidlig på 2000-tallet. Maksimumsnotering ble gjort av Hans Einar Ring og meg i juli 2004, da vi telte 144 individ. I perioden 2011 til 2014 så vi fortsatt rundt 100 lunder i kolonien, men etter det har antallet gått nedover, i likhet med resten av landet. De siste årene har det bare vært noen titalls lundefugler å se i Steinsøysundet, sier Bangjord.

Ikke til å ta feil av - Ved mitt siste besøk i Halten, 13. juni i år, observerte jeg 27 individ ved moloen på Steinsøya, men det var på ettermiddagen, og et ugunstig tidspunkt for telling. Formiddagen er å foretrekke for å få riktig antall. sier han.

De siste årene har forøvrig minst ett lundepar valgt seg ut moloen på Husøya for å føre slekta videre, og flere har opplevdv å spasere forbi dem på få meters hold. Denne moloen er forøvrig dominert av teist, men også den er i tilbakegang.

Lunden er ikke å ta feil av når den er i praktdrakt om sommeren. Med det store, fargerike nebbet, og lubne kroppen, kan den se større ut enn den er. Den er noe mindre enn teisten, som mange i øyregionen er mer kjente med. Begge inntar en noe annerledes vinterdrakt, men mens teisten går over i mer gråspraglete drakt, er det hovedsaklig hodet og nebbet som endrer seg når høsten kommer hos lunden.

Nebbet er både mindre og svakere farget om vinteren, etter at den iøyenfallende, fargerike nebbplata i rødt blått og gult har falt av.

Sammen med teisten

I Halten er det altså inne i molosteinene mellom Lille Reinsøy og Steinsøya den har funnet det for godt å hekke, sammen med en god del teist. Fra hovedøya Husøya ligger hekkeplassen i skjul bak Reinsøya hvor fyret står. Men fra den lange Husøymoloen kan det være mulig å se den, i alle fall med kikkert.

Da kan du være heldigere om du foretar «øyhopping», og drar med båt over til for eksempel Fuggelholmen, og går derfra via Rorsøya og videre til Steinsøya. I moloen mellom Steinsøya og Lille Reinsøya kan du være heldig og treffe på de flotte lundene.

Ønsker minst mulig ferdsel

Det finnes mennesker som har besøkt Halten i flere tiår, og som har foretatt nevnte «øyhopping» hvert år, men som ennå har til gode å se en lunde. Men har du flaks, kan du altså få oppleve deler av kolonien når de har en velfortjent rast på de store steinene.

- Jeg vil likevel anmode om å ta hensyn, og ferdes minst mulig der i hekketiden, enten det er til fots, eller med båt, slik at lunden får hekke i fred, avslutter Georg Bangjord i SNO.

Det er i Steinsøymoloen, bak fyrøya Reinsøya, at de fleste lundene i Halten hekker. På det meste er det observert nesten 150 individ der, men antallet har gått mye ned de siste årene.

Lundefuglen er utrolig flott sjøfugl, som blir lagt godt merke til. Om vinteren er nebbet både mindre, og svakere farget, da nebbplata den har i hekketiden faller av.

Lunde (Fratercula arctica), som nasjonalt også kalles både lundefugl og sjøpapegøye, er en pelagisk dykkende sjøfugl som kommer inn til kysten av Nordatlanteren for å hekke i fuglekolonier. Arten tilhører gruppen lunder (Fratercula) i alkefamilien (Alcidae) og regnes som regel som monotypisk,[7] men på et tynt klinisk grunnlag regner noen også med tre underarter.[8][9] Lunde er Norges vanligste sjøfuglart og en nøkkelart for økosystemene i havet utenfor kysten vår.

Havets papegøye blir den også kalt, lunden. I praktdrakt, i hekketiden, har den et iøyefallende vakkert nebb i rødt, gult og blått.

Det er bare to steder i Trøndelag det hekker lunde. Det er på Sklinna i tidligere Nord-Trøndelag, og i Halten.