Meir! sommar/haust 2015 by Høgskulen i Volda

MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA SOMMAR/HAUST 2015

MØT FIRE FRIVILLIGE PÅ STUDENTHUSET ROKKEN ERLE OG HÅVARD GAV PUBLIKUM EN VRANGFORESTILLING MARIA MIKKELSEN MOTTOK

JOURNALISTPRIS

LEVE

OPPLEVE

Dokumentaristene Med gårdsdrift og dyr som terapi

Fadderveka 2015 Lobbyisme i praksis

STUDERE Segltokt på Sunnmørskysten Veka vi tok over Øyra skule

AUGEBLIKKET

1. @ingridohaugen: Volvo, fjell, blomster og brænnesaft er ein del av eksamen i Visuell kommunikasjon. 2. @lizpalm: Den kjente fotografen Dr. Stuart Franklin opna utstillinga til studentane på Documentary Photography. 3. @silje_bjerknes: Journalistikkstudentane klare for oppdrag under VM på ski i Falun. 4. @theamadelen92: Sminka for bachelorframsyninga «Jenta, mammaen og søpla». 5. @marlenesa: Tar med pensum på tur! 6. @stinefa: Studiofotografering er ein del av livet på Media, IKT og design. 7. @karinaahaugen: Avslutningstur med utefag-gjengen på barnehage lærarutdanninga. 8. @kathrineso: I lykkerus over å ha levert bacheloren i Idrett. 9. @tromler88: Oppsett for eksamen i Musikk. #HiVolda – bli kjend med høgskulen og studentmiljøet i Volda. Du kan følgje @hivolda på Instagram og Twitter, og Høgskulen i Volda på Facebook. 2

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEIAR

Studere, leve, oppleve Det er viktig å finne eit studium som passar deg og dine interesser, men det er også viktig å finne den riktige studiestaden. I denne utgåva av Meir! kan du lese om opp levingane som ventar studentane den første veka i Volda, og om korleis studentlivet i bygda sentrerer seg rundt Studenthuset Rokken og frivillig arbeid. Du får møte Hedvig som hadde PR-praksis hos ei lobbyverksemd i EU-hovudstaden Brussel, og barne verns pedagog Maria som brukar gardsdrift og dyr for å hjelpe barn og unge. Ingeløw og Susanne har laga dokumentar filmen «Jakten på kroppsidealet» som hadde premiere på Den Norske Dokumentar film festivalen i Volda, og deler sine tankar om

trening og praksis i studiet. Erle og Håvard gjev oss eit innblikk i si bachelorframføring som handlar om det å vere psykisk sjuk. VGjournalist Maria fortel om arbeidet med saka som gav ho og kollegaen hennar Den store journalistprisen 2015. Grunnskulelærarstudentane Håvard og Marte fortel om korleis det var å ta over ein heil skule i praksisperioden, medan friluftslivsstudent Aslaug tar oss med på ei vekes segltokt langs Sunnmørskysten. Kvart år kjem om lag 1000 nye studentar til Volda for å studere, leve og oppleve. Vi håpar at du også blir ein av dei. Velkommen til Volda!

ANN KARENE RASMUSSEN samfunnskontakt@hivolda.no

Bidragsytarar

NATALIE KRISTIANSEN Studerer Journalistikk

SUSANN SIVERTSEN Studerer PR, kommunikasjon og media

OLE ANDREAS VEKVE Studerer Media, IKT og design

ASLAUG EIDE Studerer Friluftsliv

Kulturredaktør i Peikestokken. Styremedlem i Norsk Journalist lag i Volda og frivillig på Rokken.

Tidlegare prosjektleiar i PRstudentane. Frilansskribent for Rana Blad.

Webansvarleg for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen.

Økonomiansvarleg i Volda Kristelege Studentlag.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

INNHALD

Meir! 2015 10 FADDERVEKA 2015 Leder for Fadderveka lover fullpakket program under Fadderveka 18.–22. august. 12 DOKUMENTARISTENE Ingeløw og Susanne forteller om dokumentarfilmen «Jakten på kroppsidealet». 14 SEGLTOKT PÅ SUNNMØRSKYSTEN Friluftslivsstudent Aslaug tar oss med på ei vekes seglas.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

16 GAV PUBLIKUM EN VRANGFORESTILLING Drama- og teaterstudentene Erle og Håvard laget teaterstykke om å være psykisk syk.

26 LOBBYISME I PRAKSIS PR-student Hedvig forteller om sin praksis i EU-hovedstaden.

20 STUDENTARBEID Kreative studentar viser fram sine prosjekt.

28 VEKA VI TOK OVER ØYRA SKULE Håvard og Marte var ein del av leiarteamet då 3. årsstudentane tok over barneskulen.

22 MED GÅRDSDRIFT OG DYR SOM TERAPI Barnevernspedagog Maria hjelper unge med dyr og gårdsdrift.

30 GIR TILBAKE TIL STUDENTSAMFUNNET Møt fire frivillige på Studenthuset Rokken.

34 EN VIKTIG HISTORIE Å FORTELJE VG-journalist Maria fekk Den store journalistprisen for «Historien om Odin». 36 VOLDA-KART Ei oversikt over campus, sentrum og fritidsaktivitetar i Volda. 38 FESTIVALÅRET I VOLDA Ei oversikt over dei største festivalane i studiebygda.

INNHALD

MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA SOMMAR/HAUST 2015

Redaktør Ann Karene Rasmussen samfunnskontakt@hivolda.no Redaksjon og produksjon Kontor for samfunnskontakt – Ann Karene Rasmussen, Tone Solhaug og Tina Kjensli Dyrseth Design Kib & Morits www.kibogmorits.no Foto Gina Næss Korslund, Marte Sandbakk, Ann Karene Rasmussen, Synne Lykkebø Hafsaas, Aslaug Eide, Frode Sætre, Ola Einang, Susann Sivertsen, Ole Andreas Vekve, Marte Aubert, Simen Gald, Tone Solhaug, Kib & Morits Trykk Printing AS Opplag 5000

Web hivolda.no

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Laget reklamefilmer for Reiselivet på Sunnmøre

Studentar pitcha konsept for dei store produksjonsselskapa Under Nordiske Mediedager i Bergen var mellom anna studentar frå journalist utdanninga på Høgskulen i Volda utfordra til å pitche sine TV-konsept framfor eit panel av fagfolk frå dei store produksjonsselskapa og publikum i salen. Frå HiVolda pitcha Oda Ording og Siri-Ann Roska TV-serien Ungmøre. Med i utvikling og produksjon av serien var også Erlend Wingan, Tiril Mettesdatter Solvang og Kristian Dugstad. I kvar episode møter vi to ungdommar med ulikt verdisyn. Serien tar for seg tema som religion og seksualitet, og pengar og press. – Det var veldig nervepirrande å skulle pitche for så mange bransjefolk som har mykje erfaring med å lage TV. Vi hadde Hasse Lindmo som mentor og fekk gode tilbakemeldingar på dei 60 sekunda vi hadde plukka ut frå serien, seier dei to Volda-studentane.

Et nytt og spennende samarbeid mellom Høgskulen i Volda og Reiselivet på Sunnmøre har allerede gitt svært positive resultater. Da Høgskulen i Volda høsten 2014 startet opp emnet «Outdoor Media Production» i bachelorgraden Media, IKT og design, meldte medieproduksjonsstudenter fra hele Europa seg. Med fantastiske fjell, fjorder og kyst som klasserom har 40 studenter lært å formidle aktiviteter i friluft, naturopplevelser og å fremme en destinasjon. Senhøsten 2014 inngikk Høgskulen i Volda ved emnet «Outdoor Media Production» og Destinasjon Ålesund & Sunnmøre et historisk og unikt samarbeid. Studentene ble utfordret til å bruke naturen og kulturen rundt seg til å lage reklamefilmer for Ålesund og Sunnmøre, i en så realistisk setting som mulig.

Søkjarrekord til sosionomstudiet I fjor hadde HiVolda 109 førstevalssøkjarar til utdanninga, medan det i år er 135 søkjarar. – Sjølvsagt er det gledeleg at sosionomutdanninga har fått slik auke i søknaden, heile 23,85 %! Når auken på nasjonalt nivå er 5,7 %, så syner dette at vi merker oss ut - ikkje berre mot distrikta, men og mot byane. Vi har eit av dei høgst kompetente fag miljøa innanfor sosialfag i Noreg, og vi er tydelege nasjonalt sett på fleire område, seier Hallgerd Conradi ved Institutt for sosialfag.

– Vi utdanner fremtidens medieprodusenter, og for å lykkes med det er vi helt avhengige av å jobbe tett på «virkeligheten». Ingenting er mer motiverende og lærerikt enn å få jobbe for virkelige kunder med krav til resultatet og levering, sier emneansvarlig Dag S. Roland. I april var det filmlansering av de seks beste filmene som Destinasjon Ålesund og Sunnmøre hadde valgt ut og vil bruke i markedsføringen av regionen. Filmene kan sees på youtube.com/visitalesund

Lærarutdanning sikrar jobb Tal frå Statistisk sentralbyrå viser at Noreg vil mangle 38000 lærarar i 2025. – Med ei lærarutdanning er ein etterspurd arbeidskraft til trygge jobbar over heile landet, seier dekan Arne Myklebust ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Dekan Myklebust seier at ein mangel på nesten 40 000 lærarar om ti år er alvorleg, og at vi som samfunn har høge ambisjonar for skulen vår. – Noreg treng engasjerte, velutdanna og flinke fagfolk. Det er barn og unge som er vår viktigaste kapital – dei er det sentrale fondet som skal bere og utvikle samfunnet vårt inn i framtida. Her trengst det gode fondsforvaltarar – her trengst det gode barnehagelærarar og grunnskulelærarar. Desse signala må dei unge få, seier dekan Myklebust.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Nettverksbygging for PR-studenter

Ny rektor ved høgskulen Frå august 2015 er Johann Roppen ny rektor ved Høgskulen i Volda. Han beskriv HiVolda som «Den kommunika tive høgskulen». – Høgskulen i Volda er ein av dei beste høgskulane i landet på kommunikasjon. Det kan verke sjølvsagt, men mellommenneskeleg kommunikasjon gjennomsyrer undervisning og forsking i medie-, kultur-, språkfag og pedagogiske fag ved høgskulen. Eg trur dette kommunika tive fellesskapet er ei viktig forklaring på kvifor våre studentar er blant dei aller beste i landet til å fullføre bachelor utdanning. Kommunikasjon på nye platt former er – eller er i ferd med å bli - ein naturleg del av fagleg aktivitet på dei fleste fag ved høgskulen, seier Roppen. Han bidreg også sjølv til kommunikasjon med fag folk og studentar gjennom eigen blogg og Twitter: blogg.hivolda.no/jr | @RoppenJ_media

I mars var vi tre studenter som jobbet som frivillige på Energy Communication Conferanse i Stavanger. Vi fikk høre kommunikasjonsfolk snakke om sine utfordringer, oppturer og nedturer, med humor, alvor og et smittende engasjement. Vi fikk høre kommunikasjonssjefen for Statoil Aberdeen snakke om hvordan en kommuniserer internasjonalt og globalt når det gjelder klimautfordringer, og Ann Helen Braathen fortelle om #prosjektnyjobb – om å blogge seg til ny jobb. Enerwe-konferansen handlet også om nettverksbygging. Her fikk vi møte mennesker som setter teoriene vi lærer om på høgskolen, ut i praksis, og som brenner for faget sitt. Konferansen var en fantastisk mulighet til å se hvor mangfoldige jobbmulighetene er, hvor viktig kommunikasjon er, og hvor mye jeg gleder meg til å komme meg ut i praksis. TEKST HILDE TUNGE | FOTO FREDRIK HOVLAND

Workshop om molekylær gastronomi Under Forskingsdagane ved HiVolda 18.–22. september 2015 er eit av arrangementa ein workshop i «molekylær gastronomi» med forskarar frå HiVolda, Universi tetet i Helsingfors og Universitetet i Turku og dessutan lokale kokkar og kokkelærarar. Erik Fooladi, som under viser i naturfag og mat kultur og helse i Volda, har tatt initiativet til denne work shopen. Tema er møte mellom vitskap og handverk i kontekst av matlaging der deltakar ane i felles skap utforskar spørsmål om mat og mat laging som enno ikkje er fullt ut forstått og undersøkt i vitskapen, men som handverket har forhalde seg til i lang tid. Arrange mentet er ope for alle, men med begrensa plass. hivolda.no/forskingsdagane. FOTO ANU HOPIA/ERIK FOOLADI

Stuentar til London for å lære om fleirkulturalitet I april reiste spente barnehagelærarstudentar til Redbridge i London for å lære meir om emnet «Samfunn, religion, livssyn og etikk». Gjennom eit program som gjekk over tre dagar, skulle vi få meir kunnskap om og innsikt i mangfald, fleirkulturalitet og ulike religionar. På Fairlop Primary School observerte eg 4–5 år gamle barn. Då undervisninga byrja, sette barna seg i ein ring på golvet og var aktivt deltakande gjennom heile undervisninga. På onsdag besøkte vi først eit hindutempel, og deretter ein moské. Vi blei ført inn i bønnerommet der vi fekk lære om islam, høyre koranen bli resitert, og sjå korleis ei bøn blei utført. Vi diskuterte alt ifrå ekstremisme til kjønnsroller. Til slutt besøkte vi ein gurdwara, som er eit sikhtempel. Torsdag besøkte vi Christchurch Primary School med over 1000 elevar, og over 60 talte språk. Etter studieturen sit eg igjen med mange inntrykk, ei større forståing og meir kunnskap. TEKST MARITA SOLVANG SANDVIK

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Brygga seg til beste kulturbedrift Volda Studentbryggarlaug vann pris for beste kulturbedrift på fylkesmessa for studentbedrifter i Ålesund i vår. Det var første gong studentar frå Høgskulen i Volda tok del i ein konkurranse for studentbedrifter. Ideen og bedrifta som Knut Larsen driv i lag med medstudentane Christian Alhaug, Vilde Sævik og Tomas Hansen, spring ut ifrå emnet Entreprenørskap i kulturnæringar ved Avdeling for kulturfag, som vart starta opp i fjor. – Tanken er å vere ei bedrift som skal lære opp studentar i å bryggje eige øl. Vi vann kulturprisen på fylkesmessa fordi vi ønskjer å fremme den ølkulturen som er i vinden no. Fokuset er ikkje på rus, men på smaken og handverket. Heile dommarpanelet lét seg imponere, seier ein engasjert Knut.

Stor auke i Voldastudentar til Europa

Humor utfordrar erotikk Anne-Pia Nygård leverte i vår si masteroppgåve i Nynorsk skriftkultur med temaet erotikk på nynorsk. – Bak valet av å skrive om erotikk på nynorsk ligg det eit ønske om å sjå på språket frå ein annleis vinkel. Både erotikk og nynorsk er jo noko som ligg forankra i nordmenn på både godt og vondt. Ein del av prosjektet til Anne-Pia var å sjå om erotikken blir annleis på nynorsk enn på bokmål. – Lesaren sin bakgrunn og erfaring spelar ei rolle for kva målform han les på, men det viktigaste er måten forfattaren formulerer seg på når det kjem til skildring av det erotiske, uavhengig av målform. Hovudutfordringa til erotisk skildring på nynorsk er at det ligg så mykje humor i nynorske formuleringar at det øydelegg for erotikken.

God søking til nyoppstarta Naturguideutdanning I august startar Naturguideutdanning (60 stp.) ved høgskulen. Med 33 førsteprioritetssøkjarar til 20 studieplassar var det stor interesse for det nye tilbodet. – Seksjon for Idrett og Friluftsliv er svært glade for dei gode søkjartala. Vi har i alle år hatt fokus på å skape spanande studium, og vi ser at det er ein marknad for slike utdanningar. Folk er no i større grad villige til å betale for guidetenester, og reiselivet vil ha sertifiserte guidar. Dessutan er naturen på Sunnmøre, nærleiken til fjord og fjell, dei perfekte rammene for friluftlivsundervisning, seier seksjonsleiar Frode Sætre.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Dobbelt så mange studentar frå Høgskulen i Volda vel utveksling i europeiske land. Det er ein god trend, meiner Arne Humberset, som er leiar for Internasjonalt kontor ved høgskulen. I skuleåret 2014/15 har 50 studentar ved Høgskulen i Volda valt å reise til eit land i Europa på utveksling, gjennom Erasmus+-programmet. Det er dobbelt så mange som i skuleåret før. Med det er HiVolda den niande største utdanningsinstitusjonen i Noreg på Erasmus+utveksling, medrekna alle universitet og høgskular. – Det er veldig gledeleg at studentane vel Europa, og eg håpar trenden held fram. Internasjonal kompe tanse vil bli stadig viktigare i arbeidsmarknaden og det er i Europa at vi finn våre nærmaste handelspart narar, seier Humberset. For utveksling til Europa kan studentane velje mellom 92 ulike universitet i 24 land, som HiVolda har samarbeid med. Humberset trekker fram London, Dublin, Brussel og Berlin som dei mest populære byane å reise til for studentane frå Volda. FOTO HAAGEN DYBVAD GRØNTVEDT

NYHEITER

Høgskulen i Volda satsar på MOOC Massive Open Online Courses (MOOC) er ein del av den digitale satsinga til høgskulen. Frå september vil det vere mogeleg å ta kursa Slektsgransking og Læringsdesign som MOOC. – HiVolda har i fleire år vore ein av dei fremste blant høgskulane innanfor nettstudium/ fleksible studietilbod. Det er strategisk viktig for høgskulen å tilby nettstudium av høg kvalitet slik at fleire får tilgang til kompetanseutvikling. MOOC er ein del av den vidare utviklinga og framtida, og HiVolda skal også vere synleg i dette landskapet. MOOC skal kunne vere eit supplement til andre nett- eller distanseovergripande studietilbod, seier studiedirektør Gonnie Smit. Du vel sjølv om du vil ta MOOC som eit kurs. Då har ikkje høgskulen formelle opptakskrav, og du får heller ikkje studiepoeng. Dersom du ønskjer formell kompetanse, kan du velje å gjennomføre MOOCen som student og ta eksamen ved kursslutt. Kurspåmelding er å finne på mooc.no

Jobbet med store aktører på Sunnmøre Gjennom en to måneder lang praksisperiode fikk de nå nyutdannede Media, IKT og design-studentene Aurora Bratli Brunvoll og Silje Slålien Thoen jobbe med noen av de største bedriftene på Sunnmøre. De har i det siste semesteret hatt en to måneder lang praksisperiode hos reklame- og designbyrået Kib & Morits i Volda. – Her får vi smaken på arbeidslivet og jobber med reelle oppdrag, forteller Silje. Studentene har hatt en unik mulighet til å jobbe med store aktører på Sunnmøre. – Vi har fått designe nettsider, lage logoer og jobbe med den visuelle profilen til forskjellige firma, sier Aurora og Silje. De er ikke i tvil om hvor viktig praksisperioden vil bli for dem når de etter hvert skal ut og søke jobber.

Kaarstadfestivalen 2015 Årets avgangsstudentar på bachelor i Musikk presenterte sine 15 bachelorkonsertar i konsertsalen i Kaarstadhuset på høgskulen og på Studenthuset Rokken under Kaarstadfestivalen. Det blei presentert musikk frå ulike sjangrar og frå ulike epokar i nyare musikkhistorie. Blant konsertane var Cornelia Myhre med «Saxophone rhythms». – Det var ei fantastisk oppleving å avslutte desse tre åra i Volda med ein konsert på Rokken, med fullt hus og god stemning. Etter konserten fekk eg ståande applaus og mykje positiv tilbakemelding, seier Cornelia. Les meir om festivalen på hivolda.no/kaarstadfestivalen FOTO OLAV STANDAL TANGEN

Film til prestisjefylt festival Samarbeidet mellom Høgskulen i Volda og Ulstein Group i Ulsteinvik fortsetter å høste fordeler. «Frankulstein», en film laget av studenter og ansatte ved animasjons utdanninga på høgskolen, ble valgt ut i kategorien oppdragsfilm til en av verdens største og mest prestisjefylte animasjonsfestivaler, Animafest Zagreb. Filmen handler om visjonæren som etablerte Ulstein Group i 1917. På toppen av fjellet i Ulsteinvik sentrum står det et mørkt slott. Her er den ambisiøse Doctor Frankulstein og hans merkelige assistent Egon. Maskiner skjelver, gnister flyr, laboratoriet bruser. Frankulstein er endelig i ferd med å realisere sin drøm. Filmen kan sees her: vimeo.com/104699332

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Fadderveka 2015 TEKST HEATHER ØRBECK ELIASSEN FOTO ANN KARENE RASMUSSEN

For mange er det både spennende og litt nervepirrende å flytte til et nytt sted. Derfor er det fint med en uke der man blir kjent med nye og «gamle» studenter, og får redusert stressnivået før studenttilværelsen slår til for fullt. – Det er mye arbeid som ligger bak årets program. Vi har jobbet med Fadderveka helt siden januar, så nå er det meste klart, og vi har troen på at det blir en bra uke, forteller grunnskolelærerstudent Nikolai Bjørnevik Flisnes og trekker på smilebåndet. Nikolai er leder for Fadderveka 2015, og håper de nye studentene har store forventninger. FULLPAKKET PROGRAM Med over 20 aktiviteter fra 18. til 22. august kan det neppe bli en kjedelig start på studentlivet. – Volda er som en karusell som stadig snurrer, og aldri stopper, sier Nikolai og forklarer: – I Volda er det alltid noe som skjer, så vi har bestemt oss for at årets tema skal være «Tivoli». Alt fra rebusløpet til hjemmesiden vil gjenspeile temaet. Nikolai oppfordrer studentene til å bli med på det som skjer. Det er planlagt en rekke ulike aktiviteter, og styret håper at de får dekket alles behov. Noen vil kanskje ta det med ro på kino, mens andre vil danse på konsert. Nikolai lover et fullpakket program med DJ-kurs, fjellturer, konserter og Doc Lounge, som serverer det beste av internasjonal dokumentarfilm. – Vi ønsker at alle studentene skal kose seg i Fadderveka, og har derfor planlagt rundt fire ulike aktiviteter hver dag. I tillegg er det konserter nesten hver kveld på Studenthuset Rokken. Det er stor grunn til å glede seg, forteller han.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NETTVERK PÅ TVERS AV UTDANNINGENE Som medlem i lokal- og studentlag i Volda får man en gylden mulighet til å bli kjent med folk på tvers av utdanningene og folk utenfor studentmiljøet. Nikolai forteller at de ønsker å legge til rette for at de nye studentene allerede i Fadderveka skal få flere muligheter til å melde seg inn i lokal- og studentlag. – Det skal arrangeres en dag med stands på høgskolen der studentene kan melde seg inn i alt fra Student-TV og studentavisa Peikestokken til trenings senteret Stamina Hot og Kristen Idrettskontakt (KRIK), forteller Nikolai.

passe på at de får en like bra fadderuke som jeg hadde da jeg selv var fadderbarn, sier Marte. – Under Fadderveka vil fadderne være ansva rlige for å arrangere sosiale sammenkomster og morsomme aktiviteter for sine grupper, forteller Nikolai.

OVER 120 FADDERE Fadderansvarlig, musikkstudent Elisabeth Anundsen, er overveldet. Det er utrolig mange som har meldt seg som faddere i år; over 120 faddere vil ta imot de nye studentene. – Jeg er utrolig takknemlig for at så mange har lyst til å bli kjent med de nye studentene. Det kan fort bli mange inntrykk som ny student, og derfor er det viktig med faddere som kan svare på spørsmål og hjelpe til med alt man måtte lure på.

Volda er virkelig et sted der man har det gøy, men for mange kan det være en omstillings prosess å flytte fra en stor by til en liten bygd. – Volda er et sted som må oppleves. Du kan kanskje savne storbylivet innimellom, men så innser du at det gode studiemiljøet og den fine bygda gjør Volda til det mest fantastiske stedet å studere. Det beste med Volda er at så mange fine mennesker er samlet på et lite sted. Du kan nesten ikke unngå å få deg venner for livet, sier Natalie.

Tredjeårsstudent på PR, kommunikasjon og media, Marte Vasbotten, er enig. Hun lover å sørge for at fadderbarna hennes får en super start på studentlivet. – Det er hyggelig å bli kjent med de nye som har valgt samme studiet som meg, så jeg skal

Fadderveka.no @fadderveka på Instagram/Twitter facebook.com/Fadderveka Last ned appen i App Store

VOLDA MÅ OPPLEVES Journalistikkstudent Natalie Kristiansen var selv fadderbarn i fjor høst, og syntes Fadder veka var over all forventning. – Fadderveka var fantastisk, men husk å ta med gode sko. Du kommer til å gå mye. Til skolen, til Rokken, opp fjellene eller rundt Rotevatnet.

OPPLEVE

Faddervekestyret lover tivolistemning i Volda. Øverst til høgre økonomiansvarlig Karoline Strand, fadderansvarlig Elisabeth Bolli Anundsen, PR- og multimedieansvarlig Marie Dahle og leder Nikolai Bjørnevik Flisnes.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

– HØGSKOLEN FLYR INN INSPIRERENDE FOREDRAGSHOLDERE TIL OSS. DYKTIGE JOURNALISTER OG DOKUMENTARISTER SOM DRIVER MED DETTE HVER DAG. 12 MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Dokumentaristene TEKST OG FOTO SYNNE LYKKEBØ HAFSAAS

Ingeløw Elise Kopperud og Susanne Sundbye gikk i vår ut fra masterstudiet i Dokumentar og journalistikk. Avslutningen på studiet toppet seg da de fikk vise frem sin siste dokumentarfilm under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen. Ingeløw har bakgrunn innen medieproduksjon fra Høgskolen i Gjøvik, mens Susanne tidligere har studert journalistikk og kring kasting i Norge, Australia og Danmark. Begge ønsket å studere videre etter å ha fullført sine bachelor grader, og valget falt på en mastergrad i Dokumentar og journalistikk ved Høgskulen i Volda. – Det beste med masterstudiet i Volda er at høgskolen flyr inn inspirerende foredrags holdere til oss. Dyktige journalister og dokumentarister som driver med dette hver dag, og som dermed kan svare på andre spørsmål enn lærerne våre kan, sier Ingeløw. – Jeg har opplevd at vi selv kan ønske oss tema til forelesningene. Kullene på masterstudiet er svært forskjellige fra år til år, og det er positivt at lærerne tilpasser seg studentene, skyter Susanne inn. POSITIVT OM KROPP Det siste halve året har dagene og nettene gått med til ekstremt mye arbeid med deres siste dokumentarfilm «Jakten på kroppsidealet». En positivt vinklet film, som handler om mennesker som lever for trening og kropp. – Prosjektet startet egentlig med en nysgjerrig het rundt hvordan trening påvirker oss i

hverdagen. De selger jo til og med treningsklær på H&M, sier Ingeløw. Filmen er i sjangeren ”infotainment”, som er en blanding av informasjon og underholdning. Den følger fire mennesker fra forskjellige steder i landet, som alle får mye positivt ut av å trene. For én har trening vært redningen fra en spiseforstyrrelse, for én annen handler det kun om å ha god helse. – Personlig hater jeg å trene, og blir faktisk provosert når venninner av meg snakker om treningssentre. Jeg synes trening har blitt ekstremt hauset opp, men jeg har lært mye under veis og forstår det mer nå, forteller Susanne. – Jeg meldte meg faktisk inn på SATS i går, sier Ingeløw og bryter ut i latter. FILMPREMIERE PÅ DOKFILM Studentene søkte om å få vise filmen sin fram under Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda, og forteller at det betydde mye for dem å ha filmpremieren foran et stort publikum. – Det er ingen selvfølge at man får vist filmen sin under festivalen, så det var utrolig stort at vi fikk anledning til det. Vi kjente mange i salen, og det var stor stas å få positive

tilbakemeldinger på noe vi har jobbet så mye med, sier Ingeløw og legger til at det ikke hadde vært like lett å få det samme resultatet om de ikke hadde laget filmen gjennom høgskolen. – Det er vanskelig å få tak i midler, og den økonomiske støtten vi har fått gjennom høg skolen, har vært en stor fordel i startfasen, mener Ingeløw. JOBBTILBUD FØR ENDT UTDANNING Gjennom ekstern praksis i Aftenposten-TV og i VGTV i hovedstaden har begge fått jobb i de to web-tv-redaksjonene før endt utdanning. – Det viktigste jeg har fått ut av masterstudiet i Volda, er praksisen jeg hadde i AftenpostenTV. Det å få ekstern praksis gjennom master studiet er gull verdt, mener Susanne. De nyeksaminerte studentene forteller at de er utrolig takknemlige for å få tilbud om å jobbe i Norges to største aviser. – Web-tv er fremtiden, og det er utrolig gøy å få jobbe med en kanal som får mer og mer betydning og seere. Men jeg ønsker likevel å ha private dokumentarprosjekter utover arbeids tiden, legger Ingeløw til.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Segltokt på Sunnmørskysten TEKST ASLAUG EIDE FOTO ASLAUG EIDE, FRODE SÆTRE OG OLA EINANG

Andreårsstudentane på friluftsliv reiste på ei vekes segltokt kring kystfriluftslivsbasen på Yksnøya i slutten av mai. Det vart ein tur med både vind i segla, fiskesuppe i gryta og hjartet i halsen. Vi var i alt 15 studentar med to staute rett leiarar, Frode Sætre og Ola Einang. Turen starta i Volda der båten ”Nordlys” tok oss frå hamna i sentrum og ut til Yksnøya. Der starta vi arbeidet med å rigge til båtane me skulle bruke på turen, ”Nelly” og ”Anna”. Det var veldig stas å rigge til desse båtane, med lensetakkel, fokkesegl, vantenål, klyverbom og mange andre avanserte faguttrykk som eg personleg aldri trudde eg skulle lære. Det er viktig for Frode og Ola å ta vare på tradisjonane innanfor båtbruk, og dei deler engasjert denne kunnskapen. Med båtane ferdig rigga bar det ut på bøljan blå for å teste ut vinden – som ikkje var der … Nesten heile første dagen gjekk med til å ro, men å ro er jo noko sjøfolk må kunne. På slutten av dagen kom det nokre vindpust, og kan tru dei pusta vart utnytta! Det er kjekt å ro, men det er endå kjekkare å segle! VI STYRTE SKUTENE På båtane vart det ein del kaos i starten, for det er mykje å setje seg inn i. Ein skal stramme fokka her, og slakke lensetakkelet der. Men sidan dei fleste av oss hadde vore på desse båtane første året på studiet, var det berre behov for litt oppfrisking før rutinane kom tilbake. Fordelinga på båtane er slik at alle har noko å gjere: Ein person navigerer etter kart, ein styrer roret, tre styrer kvart sitt segl: storsegl, fokkesegl og klyversegl, og to styrer falla til dei ulike segla. Om det er nokon til overs, får dei i

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

oppgåve å fiske middag. Målet med turen var at vi studentar skulle styre skutene, men det var likevel veldig trygt å ha lærarar til stades når land kom litt for nær. Første natta overnatta vi på ei fin øy kalla Nykreimsholmen. KAPPSEGLING MELLOM NELLY OG ANNA Dagen etter var det heldigvis meir vind, og med det meir segling. Vi rullerte på oppgåvene på båten slik at alle fekk prøvd seg på alt. Det var ei intern kappsegling mellom ”Nelly” og ”Anna”, men kven som vann vart vi aldri einige om. Vi segla forbi kvarandre rett som det var. Dagens mål var Borgarøya, som viste seg å vere ein nydeleg plass med mykje historie. Der var det allereie ein tysk seglbåt, og skipperen vart ganske imponert då vi kom opp mot vinden, kryssande med ”that old boat”. Borgøya var den perfekte leirplassen, med både vatn og utedo. På kveldane laga vi ulike delikatesser som fiskesuppe med sjølvfiska fisk, ham burger a lá student, spagetti carbonara og sjokoladepudding til dessert. Vi veit å kose oss! Morgonen kom, og vi segla til Herøy for å utforske. Her driv dei ein leirskule der dei lærer born om gamle tradisjonar som å garve saueskinn og ta ut tran frå fisken. Vi fekk ei omvising, og mykje informasjon som var eit veldig fint innspel til kystfriluftslivet som vi allereie heldt på med. Derfrå segla vi vidare; eller det var vel eigentleg tilbake i retning Yksnøya.

OG SÅ HELDT DET PÅ Å GÅ GALE Vi overnatta ei natt på Bentholmen ved Storøya. Frode og Ola fortalde ulike røvarhistorier, både frå eigne liv og livet til kystfolk i området. Dei svara sjølvsagt òg på spørsmål frå ivrige studentar. Siste dagen av segltoktet brukte vi til å segle rundt Yksnøya, noko som enda med å bli ei oppleving der livet stod på spel, i alle fall frå ein urøynd seglar sitt perspektiv. Det var nydeleg seglevind, den sterkaste vi hadde opplevd denne turen. Og sidan Yksnøya er relativt rund i forma, seier det seg kanskje sjølv at det er veldig fint å segle med medvind den eine sida, og heller litt meir utfordrande når ein skal runde øya for å segle opp att andre sida. Det var ein episode der båten kom ganske nær land, var klar for å vende, men ingenting skjedde. Land kom nærmare og nærmare, og mannskapet venta på smellet, som kunne blitt ganske hardt med tanke på farten båten hadde. Men då tok læraren styringa i siste liten, og styrte unna land med nokre titals centimeter. Då hjartet hadde sokke ned igjen på navigatøren, vart alle einige om at DET var nære på. Men det var veldig artig for det, vi fekk jo til og med prøve ein jibb, som er ei heilomvending av båten! Då vi var heilskinna tilbake i hamna på Yksnøya, sette vi i gang å rigge ned båtane, og ei fin oppsummering i sola gav ei perfekt avslutning på ein særs lærerik og eventyrleg tur.

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Gav publikum en vrangforestilling TEKST NATALIE KRISTIANSEN FOTO GINA NÆSS KORSLUND

Som en del av bacheloroppgaven i Drama og teater setter studentene opp et eget teater stykke. Erle Slagsvold og Håvard Hestetun ønsket å vise hvordan det er å være psykisk syk. Klokken er seks en kald vårkveld, og det er to timer til premieren på «En VrangForestilling» i Kaarstad-huset på høgskulen. I teatersalen står det en seng, et dekket frokostbord for to, et badekar fylt med vann, og flere bokser barberskum er plassert på en hylle. Skuespillerne Erle og Håvard er ennå usminket, og det er en nervøs stemning i rommet. «En VrangForestilling» er en del av bacheloroppgaven deres, og de har selv hatt ansvar for alt fra idé til forestilling. – Det har vært vanskelig, utfordrende, frustrer ende og gøy. Man får lage noe helt eget, og blir veldig stolt av å få lov til å sette sitt navn på plakaten, sier Håvard. BARBERSKUM OG BADEKAR Skuespillerne forteller at en av de største ut fordringene underveis har vært å finne rekvisitter uten et budsjett å forholde seg til.

– Vi har funnet mye på søppeldynga, sier Erle og ler. Håvard legger til at alt barberskummet som står på hylla, har de fått sponset av en lokal butikk. – Til å begynne med tenkte vi at det skulle bli lett å skaffe rekvisittene. Men når vi er i Volda og leter etter et badekar og det ikke er noen som skal kaste sitt, da blir det vanskelig. Det er også irriterende å vite at du vet det finnes der ute, men at du ikke har penger til å kjøpe det, sier Erle. BLANDET PRIVATLIV OG SKOLE Forholdet dem imellom har også bydd på noen utfordringer. – Vi må innrømme det, selv om du ikke vil, sier Erle til Håvard. Håvard nikker nølende. – Vi er kjærester også, så det blir selvfølgelig intenst. Jeg har sterke meninger, og han har

sterke meninger. Det har vært vanskelig å finne balansen mellom å være privat og det å jobbe profesjonelt. Jeg har sagt til Håvard når vi har vært hjemme, at «Vi må snakke sammen om denne scenen, for den fungerer ikke», da har jeg fått beskjed om at vi ikke er på skolen, sier Erle og ler. – FORSTÅR FOLK STYKKET? Den siste måneden har de øvd hver dag, men det er ingen som har sett forestillingen ennå. Derfor er de veldig spente på tilbake meldingene. – Vi har ønsket å holde temaet skjult før forestillingen, men det handler om vrang forestillinger, og å sette de stigmaene som eksisterer i dagens samfunn, og psykisk sykdom i et nytt lys, sier Erle.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Etter en stund må Erle og Håvard gå for å sminke seg og roe nervene. De ønsker å være i fred. De sier at nervøsiteten ikke skyldes at det er sensorer til stede. – Det er mer det å være ærlig med seg selv og rettferdig mot det verket man har skapt. Vi ønsker jo at det skal komme frem rett, og at folk forstår det eller ikke forstår det, alt ettersom. Når de kommer tilbake en halvtimes tid før forestilling, legger de papir og penner under alle stolene. Det viser seg å være spørreundersøkelser de ønsker at publikum skal svare på etter at de har sett forestillingen. – Vi vil bruke en spørreundersøkelse til å finne ut om folk forstod stykket. Om de trodde på fiksjonen, hva de tenker om stykket, og om de kanskje har fått et nytt syn på psykiske lidelser. Vi lurer også på om virkemidlene vi brukte, var sterke nok, sier Erle. ER DET EGENTLIG MAX SOM ER SYK? At stykket er intenst, er noe publikummet i den

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

fullsatte salen absolutt får oppleve. Sensorer og familie sitter på første rad, mens flere andre interesserte også har møtt opp. Til å begynne med sitter latteren løst, fordi alvoret i stykket kanskje ikke helt er forstått ennå.

– VI VILLE VISE HVOR EKTE DET ER FOR DEN SOM ER SYK. VEDKOMMENDE SER OG HØRER TING SOM IKKE ER DER. I stykket møter vi en kvinne som er samboer med psykisk syke Max. Eller det er i alle fall slik det virker til å begynne med. Max forlater aldri huset og rører ikke maten

ved frokostbordet. Det er vanskelig å føre en samtale med han, og han blir fort helt oppslukt i enkelte ting. Kvinnen forlater huset hver dag, og får beskjed av Max om å kjøpe med nytt barberskum hver gang. Barberskummet blir så plassert i en hylle, på rekke og rad med andre uåpnede bokser. En dag bestemmer kvinnen seg for å ta et bad. Plutselig blir badekaret fullt av blod. Hun kjefter på Max for å ha lagt et barberblad i badekaret. Men gjorde han egentlig det? EN ANNEN VIRKELIGHETSOPPFATNING Erle og Håvard har tatt i bruk sterke virkemidler i sin fremstilling av hvordan det er å være psykisk syk. Etter at kvinnen kaster ut Max på grunn av en krangel, er han fortsatt til stede. Han går rundt i rommet, uten at vi ser han. Stemmen hans overdøver hennes tanker, og de fleste i publikum skjønner nok hvilken vending stykket har tatt. Det er kvinnen som er syk, Max eksisterer ikke. Det kommer et sukk fra flere i publikum, som for å vise at det

STUDERE

endelig gikk opp for dem hvordan det hele henger sammen. – Vi ville vise hvor ekte det er for den som er syk. Vedkommende ser og hører ting som ikke er der. Vi tror det blir tatt mer på alvor hvis publikum også får denne vrangforestillingen fordi de tror på henne. Og plutselig viser det seg at det er hun som har en annen virkelighets oppfatning. STORE PLANER VIDERE Med en fullført bachelorgrad i Drama og teater er ambisjonene klare: De vil bli skuespillere begge to. På spørsmål om hva som er målet videre med stykket, svarer Erle med et lurt smil: – Å sette det opp på Oslo Nye. Håvard er litt mer beskjeden. – Vi får se på det. Men det hadde jo vært gøy å ta det opp senere og laget film av det. Vi fikk flere tilbakemeldinger fra læreren om at det er veldig filmatisk.

BACHELORFORESTILLINGENE VÅREN 2015 Den verste prinsessen, Silje B. Godal (adaptasjon av The worst princess av Anna Kemp) | Tre menn i en flaske, Ole E. Omenås, Ingvald Våga og Eirik R. Sivesind | Jenta, mammaen og søpla, Julie C. Valla (Flickan, mamman och soporna av Suzanne Osten) | En VrangForestilling, Erle N. Slagsvold & Håvard S. Hestetun (eige manus) | Ett skritt frem og to tilbake, Mathilde S. Henriksen & Richard von Løwensprung (adaptasjon av Kaninkjærleik av Ulf Nilsson) | Monolog, Martin Trondsen (utdrag frå Peer Gynt, Revisoren og Rabarbers) | En slags hyllest, Anette Finnanger (av Benjamin Schostakowski). | Drama og retorikk i næringslivet, Kristian Glomnes | Peripeti, Vilde Sævik (eige manus) | 36 dramatiske situasjoner, Christian P. A. Alhaug (adaptasjon av The Thirtysix Dramatic Situations av Georges Polti) | NAV – the musikal, Kent A. Sæterøy (eige manus og musikk)

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDENTARBEID

Prosjekt: Designe og produsere kopp, og mangfoldiggjere den gjennom ein støypeprosess Emne: LEIRE- design og produktutvikling Av: Monica Vermeer

Prosjekt: Portrett av eigaren av tatoveringsstudioet «Tro, Håp & Kjærlighet» Emne: Documentary photography Av: Miriam Andrea Jøms

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Prosjekt: Poster inspirert av konstruktivisten El Lissitzky Emne: Visuell kommunikasjon Av: Eivind Karlsen

STUDENTARBEID

Prosjekt: Magasin (utdrag) Emne: Editorial Design Av: Julie Boullier, Kasia Kwiatkowska, Matthew Hutchinson og Kristin Bauer.

Prosjekt: Editorial fashion photography med tema eventyr Emne: Creative Commercial Photography Av: Marte Sandbakk, Jens Garratt, Live Kristiane Sveva, Kim SĂŚtre og Sina Englhardt

Prosjekt: Karakterfoto av Kishore Gajendra Emne: Photo for Media Av: Catarina Beija

Prosjekt: Karakterdesign til animasjonsfilmen Kitchen_Pathea Emne: Animasjon 5 Av: Renate Tjelta

MEIR! / HĂ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

LEVE

Med gårdsdrift og dyr som terapi TEKST TINA KJENSLI DYRSETH FOTO ANN KARENE RASMUSSEN

På familiegården i Skjåstaddalen på Sunnmøre har barnevernspedagog Maria Nikkinen Rørstad skapt sin egen arbeidsplass. Etter Inn på tunet-prinsippet bruker hun gårdsdrifta og dyra i arbeidet med barn og unge som trenger et avbrekk fra hverdagen. – Målet er at de skal oppleve mestring og trivsel gjennom meningsfullt arbeid på gården og i samspill med dyra, forteller hun. I det hvitmalte gårdshuset som hun og samboeren Torbjørn har overtatt etter Marias besteforeldre, er det liv og røre hele uka, seint som tidlig, både til hverdags og i ferier. – Det skjer noe her hele tiden, forteller Maria, mens hun løfter opp familiens nyeste tilskudd, Eskild, fra vogga. – Før Eskild kom til verden, hadde vi fri hver mandag og én helg i måneden. Det vil si at vi ikke hadde besøk her, men tok oss av alt i kulissene. I ferier har vi gjerne åpen gård eller besøk av ungdommer som har fått innvilget ferie hos oss. Vi tilbyr også opplevelsesdager for skoleklasser, barnehager og familier, men det er ikke noe som er ukentlig og fast. Maria tar imot ungdommer på dagsbesøk som et alternativ til skolehverdagen, og på døgn

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

avlastning og helgeavlastning som styrking til fosterhjem. Det er her behovet har vist seg å være størst. – Ungdommene har soverom på loftet. Vi lager frokost og spiser middag sammen, og jobber med gårdsdriften. Vi slipper å bli avbrutt av tidligvakter og seinvakter, for så å ta opp igjen en god kontakt flere dager seinere. Vi driver lite og intimt, og jeg synes vi oppnår resultat på en annen måte ved å jobbe på denne måten. Samtidig er vi i større grad likestilte når vi må samarbeide om driften på gården. HAR BYGD SIN EGEN KOMPETANSE OG ARBEIDSPLASS Som oppvokst på gård opplevde Maria tidlig verdien av møtet mellom mennesker og dyr, og bestemte seg senere for at det var dette samspillet hun ønsket å jobbe med. Noen ferdigsydd utdannelse eller stillingsannonse fantes ikke, og hun ble nødt til å bygge sin egen kompetanse.

– Jeg gikk både hestelinje, helse- og sosialfag og barne- og ungdomslinja på videregående. Med utgangspunkt i interessene mine fant jeg frem til at barnevernspedagogutdannelsen i Volda inneholdt flere av de emnene jeg ønsket å fordype meg i videre. Under studiene på høgskolen gikk Maria hele tiden med motivasjonen om å starte noe eget, og så etter muligheter for hvordan hun kunne bruke dyra hjemme på gården. – Alle anledninger vi hadde i valgfrie emner, prosjekter og ekskursjoner, brukte jeg til å orientere meg og reise til andre som drev med det som tidligere het Grønn omsorg, og som i dag heter Inn på tunet. Etter tre år med studier på høgskolen tok hun sats. Hun flyttet hjem til familiegården sammen med kjæresten, og startet opp aktivitetstilbudet «Hos Maria».

LEVE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

– DE EGENSKAPENE VI MÅ HA FOR Å FUNGERE SAMMEN MED DYR, ER DE SAMME EGENSKAPENE VI MÅ HA FOR Å FUNGERE SAMMEN MED ANDRE MENNESKER. På under ett år gikk hun fra å drive tilbudet i kombinasjon med to andre jobber, til å ha det som fulltidsbeskjeftigelse. – Det gikk veldig bra, veldig fort. Skal du satse, og starte egen bedrift, kan du ikke jobbe ni til fire, og tenke at det skal gå seg til. Vi jobber veldig mye, og det var jeg også veldig bevisst på. Torbjørn jobber turnus med flyktninger i Ørsta, og hjelper til når han er hjemme. Gården er også et generasjonsbruk. Foreldrene mine bor i huset ved siden av, og er naturlig involvert i noen av aktivitetene på dagtid sammen med ungdommene. Med Eskild hvilende i armene forteller Maria at hun har ventelister, og at det stadig kommer telefoner fra folk som er blitt anbefalt gården, og ønsker å komme på besøk.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

– Det er jo kjempebra for meg, men samtidig er det jo trist at det er et så stort behov for et slikt tilbud. NØKKELEN ER OVERFØRINGSVERDIER Eskild løftes forsiktig over i Torbjørns armer før Maria og gårdshunden Lilli viser vei ut i fjøset. Her bor det både hester, kaniner, høner, undulater og vaktler. For ikke å glemme de 33 oksene til Marias pappa. – De setter ungdommene stor pris på å få være med på å fore, sier Maria smilende. I det hun åpner døra inn til hønene, er Lilli på plass og passer på at de holder seg i fjøset. Det er høner i alle former og fasonger, og Maria forteller at flere av dem, i likhet med mange av de andre dyra på gården, er omplassert.

– For ungdommene som kommer hit, er det fint å kunne være med på å redde dyr som ikke har hatt det så bra. Det oppstår en form for speiling til deres eget liv. Det er så basalt og naturlig når du plukker det fra hverandre. Det handler om å få de grunnleggende behovene dekt. Flere av ungdommene har opplevd å ikke bli sett, eller ulike former for svik. Når de kommer hit, må vi lære dem å få tillit til personer på nytt. Det er her jeg synes dyra er så gode å ha. Jeg tenker at måten vi behandler dyr på og det samspillet vi har med dem, ikke er så ulikt hvordan vi mennesker har det. Og her ligger nøkkelen til Marias pedagogiske arbeid. – Det er snakk om overførings verdier. De egenskapene vi må ha for å fungere sammen

LEVE

med dyr, er de samme egenskapene vi må ha for å fungere sammen med andre mennesker – vi må kunne tolke deres signaler, se situasjonen fra andres perspektiv og sette våre egne behov til side. Flere av de barna og ungdommene som kommer hit, trenger å trene på disse ferdighetene for å fungere bedre sosialt. Maria mener at både gårdens faste rutiner – med foring og stell av dyr, samt de små øyeblikkene som oppstår når ungdommene får til noe med dyra på trening, er noe de vokser på. – Når de har opplevd å fungere sosialt med dyra,

kan det bli mindre skummelt å gå ut i store folkemengder, eller fungere i et klasserom. BONDEROMANTIKK Gården er plassert mellom bratte fjell ved enden av Raustadvatnet, og med Hjørund fjorden som nærmeste nabo. Det gir muligheter for både fjellturer og fisking. For Maria er det viktig at de vanlige gjøremålene på gården fungerer som pedagogiske aktiviteter. – Vi går tur i fjellet og drar på fisketurer. Det høres kanskje litt bonderomantisk ut, men ungdommene er med på å så og høste sin egen mat – vi lager skikkelig «heimelaga» mat med

råvarer fra gården – fra jord til bord. Vi jobber mye utendørs og bruker kroppen og sansene aktivt, slik at vi får en god blanding av både fysisk og psykisk trening. Nå har Maria drevet aktivitetstilbudet på gården i snart fire år. De erfaringene hun har gjort seg og den kunnskapen hun sitter inne med, deler hun med studenter på sosialfag utdanningene ved Høgskulen i Volda. – De kommer hit til gården for å se hvordan jeg jobber. Jeg veileder dem på oppgaver og besøker klassene for å motivere og vise hvilke muligheter som finnes med studiene.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Lobbyisme i praksis TEKST HEDVIG TØNNESEN FOTO SUSANN SIVERTSEN

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Denne våren fullførte jeg bachelorgraden min i PR, kommunikasjon og media. Siste semester fikk jeg unik arbeidserfaring gjennom to måneders praksis hos en norsk lobbyvirksomhet i Brussel. For tre år siden søkte jeg meg inn på PR, kommunikasjon og media, og visste ikke helt hva jeg gikk til. Men blandingen av teoretiske fag som kommunikasjonsteori og medie vitenskap og mer praktiske som journalistikk, konseptutvikling og strategiarbeid har passet meg veldig bra. I løpet av årene i Volda har jeg hele tiden fått praktisk erfaring. DRØMMEN OM BRUSSEL I andre klasse dro vi på studietur til Brussel for å få innsikt i kommunikasjonshverdagen til offisielle representanter og private aktører som jobber opp mot EU. Hvordan klarer noen å påvirke der norske politikere ikke har noe de skulle sagt? Norges forhold til EU gjør kommunikasjonsutfordringene i Brussel helt spesielle. Jeg hadde ærlig talt tenkt på EU som et stort, kjedelig byråkrati. Men det er et heftig demokrati som samler en rekke representanter fra 28 medlemsland. Det blir 28 ministre. 751 parlamentarikere. 28 direktorater med 14 000 saksarbeidere. Og 30 000 lobbyister som prøver å påvirke politikken som utformes i Brussel. Norge har sagt fra seg retten til å være med i de politiske forhandlingene, selv om en god del av norsk politikk, både statlig og kommunalt, styres fra Brussel. På denne svære politiske arenaen som er så inderlig viktig for norsk politikk og næringsliv, prøver norske aktører å påvirke dem som egentlig ikke har noen grunn til å føye seg etter norske interesser. Jeg ble veldig fascinert av denne måten å jobbe med strategisk kommunikasjon. Allerede på flyet hjem la jeg en plan for hvordan jeg skulle komme meg tilbake. EN FOT INNENFOR Siste semester skulle vi ut i ekstern praksis. Jeg måtte gripe muligheten. Jeg søkte hos den eneste norske lobbyvirksomheten som virkelig har klart seg i Brussel, treffende kalt Brusselkontoret. Dagen jeg fikk høre at jeg hadde fått praksis

plass hos Brusselkontoret og snart skulle tilbake til Brussel, var overraskelsen – og gleden – stor. I ettertid har jeg funnet ut at Brusselkontoret får inn drøssevis av søknader fra kandidater med masterutdanning og langvarig EU-interesse som ikke klarer å få en fot innenfor. Jeg tviler sterkt på at jeg hadde fått sjansen om jeg hadde søkt på egen hånd. God innsats fra høgskolen og Erasmus-stipend for utenlandsopphold ga meg muligheten til å få arbeidserfaring i et helt annerledes kommunikasjonsmiljø. DEN FØRSTE DAGEN Jeg kom til EU-hovedstaden i februar. Rett før jeg skulle inn på Brusselkontoret for første gang, føltes det som om alt jeg hadde lært mine tre år i Volda, forsvant. I tillegg hadde jeg en eller annen forestilling om at min nye sjef skulle spørre meg ut om EU, finne ut at jeg var totalt udugelig og så henvise meg til å trakte kaffe. Plutselig angret jeg på at jeg aldri helt har lært meg dette med filterkaffe. Heldigvis tok jeg feil. Kollegene min var hyggelige og inkluderende fra første stund, og gav meg ansvar fra dag én. Jeg var med på å skrive kronikker og strateginotater, lagde brosjyrer og satte mål for tilstedeværelse på nett og sosiale medier. Det var absolutt givende å føle at arbeidet mitt ble satt pris på, og at meningene mine telte. Det var også spennende å se på hvordan utspill fra Brussel kontoret formet debatten om Norges forhold til EU. UVURDERLIG INNSIKT Vi jobbet i et relativt lite team, og satt ofte sammen på kontoret. Teamet har tilegnet seg kunnskap og opparbeidet metoder til å påvirke EU gjennom 15 år, og det var veldig mye å lære bare ved å være flue på veggen. Gjennom praksisen min fikk jeg uvurderlig innsikt i en helt spesiell form for kommunikasjons rådgivning – en arbeidsmåte som åpner norske virksomheters mulighet til å påvirke på måter

de fleste ikke tror er mulig. Brusselkontoret må hele tiden jage etter kunnskap og nettverk som ikke akkurat gir seg selv når man fronter norske interesser. Teamet visste akkurat hvor og når det skjer i Brussel, fulgte saker tett og var gode til å invitere de riktige menneskene på kaffe. Slik hjelper Brusselkontoret norske aktører med å bli oppfattet som konstruktive bidragsytere i stedet for masete attpåklatter. EU-samarbeidet bryr seg jo ikke om norske interesser, men om europeiske interesser. Som i kommunikasjons faget ellers må man kommunisere på mål gruppens premisser, og da hjelper det fint lite å starte hver setning med ”Norway is” eller ”Norway wants”. Det er det mange norske politikere som ikke har skjønt. Jeg var veldig fornøyd med livet i Brussel, både i og utenfor arbeidstid. Byen er en litt merkelig blanding av belgisk kultur og et massivt internasjo nalt miljø. Belgias hoved stad er kjent for sjokolade, øl og belgiske vafler på den ene siden, og EU-institusjonene på den andre. Her møtes politisk interesserte mennesker fra hele Europa. Jeg opplevde at folk var inklu derende og veldig åpne for å introdusere meg for sine miljøer. At nett verket mitt vokste raskt, satte jeg stor pris på både sosialt og faglig. JOBBTILBUD Plutselig var to måneder i Brussel over, og det var vemodig å pakke sammen. Jeg skulle ikke lenger være der det skjer -– ikke lenger ha EU-institusjonene, spennende foredrag og kirsebærøl i umiddelbar nærhet. I Brussel hadde jeg vært så nær politikken at jeg på et tidspunkt var 20 cm fra visepresidenten av EUkommisjonen. Et par uker etter at jeg kom tilbake for å avslutte min fantastiske tid i Volda, fikk jeg e-post fra lederen av Brusselkontoret. Før første ord av bacheloroppgaven var skrevet, hadde jeg fått tilbud om fast jobb i Brussel.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Veka vi tok over Øyra skule TEKST HÅVARD HATLØY HAGEN OG MARTE ERTESVÅG FOTO SIMEN GALD OG KIB & MORITS

Med lærarane på studietur var vi om lag 60 grunnskulelærarstudentar som tok over ein barneskule i Volda med over 300 elevar. Vi hadde ansvaret for all planlegging og gjennomføring av undervisning, i tillegg til at to av oss sat i leiarteamet ved skulen. Rektor, assisterande rektor og alle lærarane reiste til London på studietur den andre veka i den tre veker lange praksisperioden i februar, og gav dermed oss studentane det fulle ansvaret for skulen. Lene Nupen, fagkonsulent for skulane i Volda kommune, var rektor på skulen, medan vi, Håvard Hatløy Hagen og Marte Ertesvåg, var i leiarteamet. I tillegg var fleire tilsette ved grunnskulelærarutdanninga på høgskulen til stades kvar dag. LEIARTEAMET I leiarteamet hadde vi ulike oppgåver. Vi hadde ansvar for morgonmøta kvar morgon der vi orienterte om kva som skulle skje den dagen og informerte om kva for nokre basisgruppeleiarar som kom frå høgskulen for å rettleie studentane. Fellesmøte to gongar i løpet av veka og eit oppsummeringsmøte for lærarar og studentar var også blant oppgåvene vi hadde. Vi hadde dessutan ansvar for å vere til stades på kontoret til faste tider, slik at medstudentane kunne finne oss dersom dei lurte på noko. Vi skulle syte for at alle studentane kvitterte på frammøtelister morgon og ettermiddag, passe på at det var nok studentar og assistentar i kvart team ved

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

sjukdom, og at det var godt og nok vakthald i friminutta. Ei av dei viktigaste oppgåvene vi hadde, var å vere positive og oppretthalde eit trygt og godt miljø for elevane, medstudentane og tilsette ved skulen. Det store ansvaret har utvikla gode leiareigenskapar hjå oss begge, og vi sette stor pris på at vi fekk fordele arbeidsoppgåvene og ansvaret mellom oss. KLASSELEIARANE Resten av studentane sat også med eit stort ansvar som klasseleiarar. Studentane skulle syte for at alle elevane fekk den under visninga og oppfølginga dei hadde rett på, sjølv om kontakt lærarane var på studie tur. Full overtaking av faga krev at tilpassa under visning, undervisningsopplegg og vekeplanar vert planlagt til rett tid. Dette gjorde den felles arbeidstida svært verdifull, ettersom mykje av plan legginga krev god kommunika sjon mellom studentane. Sidan alle fekk undervise i faste fag, fekk dei reflektere mykje over eiga undervisning. Gode tilbakemeldingar og konstruktiv kritikk frå medstudentar er også viktig for å utvikle seg vidare. I friminutta tok studentane alle vaktene.

Det gjorde at dei fekk møte elevane utanfor klasseromssituasjonar, samstundes som dei av og til måtte jobbe med konflikthandtering. Studentane fekk moglegheit til å prøve ut nye og varierte undervisningsopplegg, noko som vart teke godt imot av elevane. Variasjon er ein viktig faktor for elevane sin læringsvilje, og dette viste godt gjennom engasjementet deira. Utsegner som «Skulle ynskje du var læraren vår» gjorde skuleovertakinga ekstra artig. STADFESTING PÅ VAL AV RETT UTDANNING Under skuleovertakinga fekk studentane verkeleg prøvd seg i læraryrket, og for dei fleste var denne perioden ei stadfesting på at dei har valt rett utdanning. Studentane har kommentert at skuleovertakinga har vore noko av det mest lærerike dei nokon gong har opplevd. Nærleiken ein får til elevane, det store ansvaret, den gode følelsen når ein klarer å lære elevane noko nytt og alle dei gode tilbakemeldingane frå elevane har vore svært nyttig. Saman er alle opplevingane med på å skape god motivasjon for å bli ein god lærar.

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Gir tilbake til studentsamfunnet TEKST ISABEL HAUGJORD FOTO OLE ANDREAS VEKVE

Ånden for frivillig arbeid er stor i Volda, og med den største konsertarenaen mellom Bergen og Trondheim som studenthus er det her man finner flest frivillige i studiebygda. Siden studenthuset Rokken åpnet dørene for ti år siden, har det vokst seg stadig større og viktigere for studentsamfunnet, og er nå konsertarena, nattklubb, restaurant og café. For at et så omfattende studenthus skal gå rundt, har det alltid vært avhengig av frivillig arbeid. Flere hundre frivillige ansatte sørger for at det nesten hver kveld er en ny konsert eller et arrangement på programmet, og det er mange arbeidsområder som skal fylles for at dette kan skje: bar, crew, vakt, teknisk, PR, «kvissmaster» og DJ. MØTER ULIKE MENNESKER Blant de frivillige finner vi media, IKT og designstudent (MID) Silje Ljødal i baren, MIDstudent Sondre Styrk som hovedansvarlig, musikkstudent Timmy Aass som teknisk ansvarlig og fotograf Marius Beck Dahle. De har alle jobbet som frivillige på Rokken i tre år, og har mye positivt å si om det å være frivillig. – Hovedårsaken til at jeg ble frivillig, var at jeg

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

ville bli kjent med nye folk. Jeg kjente ingen her da jeg flytta til Volda, og studenthuset ble en veldig fin måte å oppnå dette på, forteller Sondre. – Det beste med å jobbe som frivillig på Rokken er at man møter så mange ulike mennesker fra forskjellige studier. Folk man kanskje ikke hadde møtt ellers, legger Silje til. Silje hadde ingen erfaring med å jobbe i bar, men begynte i jobben med det samme hun flyttet til bygda. Ingen av stillingene ved studenthuset krever forkunnskaper, men du må ha stå-på vilje og lysten til å lære noe nytt. VERDIFULL JOBBERFARING Hvert år rekrutterer studenthuset frivillige ved blant annet å ha stand utenfor høgskolen i Fadderveka. Det var her Timmy ble oppmerksom på muligheten til å jobbe som frivillig. – Jeg var innom standen første uka etter at jeg

flytta hit, og syntes det å jobbe på student huset hørtes gøy ut. Jeg hev meg bare med fra starten og har trivdes siden da, forteller Timmy. Han er nå teknisk ansvarlig på Rokken, hvor han og resten av de ansatte på teknisk sørger for at alt av lys-, lyd- og bildeutstyr fungerer som det skal til arrangementene. Han har også ansvar for resten av teamet, og setter opp arbeidslister og holder orden på utstyret. – Gjennom å være ansvarlig lærer du mye om lederrollen og det å ha ansvar for andre på teamet og utstyret som finnes. Du lærer også mye som kommer godt med senere i jobbsammenheng. Vi har blant annet hatt folk som har fått bra jobber innenfor teknisk arbeid etter å ha vært frivillige på Rokken, forteller Timmy. PUSLESPILLET ROKKEN Sondre er hovedansvarlig på sine vakter, og oppgavene hans handler mye om driften på

LEVE

– JEG VAR INNOM STANDEN FØRSTE UKA ETTER AT JEG FLYTTA HIT, OG SYNTES DET Å JOBBE PÅ STUDENTHUSET HØRTES GØY UT. JEG HEV MEG BARE MED FRA STARTEN OG HAR TRIVDES SIDEN DA.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

kveldstid. Han skal organisere kvelden godt på forhånd, sørge for at de ansatte har det bra og at kvelden går som den skal. Han hadde en del erfaring med vakthold og det å jobbe i bar før han kom til Volda, og prøvde seg derfor på disse stillingene. I tillegg til at han også har vært «kvissmaster» en lengre periode, før han ble hovedansvarlig. – Det jeg opplevde var at jeg i hver stilling opp daget en ny puslebrikke av hvordan Rokken i sin helhet fungerer, og hvor mange arbeids områder som må fylles for at det skal gå rundt, forteller Sondre. – Nå når jeg er hovedansvarlig, føler jeg at jeg

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

i større grad ser hele bildet av hvor massivt Rokken er, og mangfoldet som finnes bak dørene her både med tanke på mennesker og arbeidsoppgaver, legger han til. Et eget PR-crew sørger også for at det nesten alltid finnes en fotograf på jobb som tar bilder av arrangementene som foregår, og laster opp disse på sosiale medier som Facebook. Marius er en av fotografene i dette teamet, og han jobber også som fotograf utenom studenthuset. Han synes det er spennende med nye utfordringer. – Konsertbilder er veldig annerledes enn det

jeg holder på med til vanlig, da jeg jobber primært innen reklame- og motefotografi, så det er utfordrende og spennende, forteller han. GODER SOM FRIVILLIG Man får mange goder som frivillig på Rokken, som gjør godt for både studentenes økonomi og trivsel. Dette inkluderer gratis inngang på de fleste konserter og andre arrangementer, internfester, hytteturer, julebord og en attest. – De frivillige godene er store trekkplaster når man jobber frivillig. Det er deilig å slippe køen, og å komme gratis inn på de fleste konsertene, forteller Silje.

LEVE

I tillegg arrangeres det også internfester to ganger hvert semester, og julebord og hyttetur de frivillige kan være med på. – Jeg har vært med på flere hytteturer, og de aller fleste frivilligfestene. Det er alltid knall stemning, og det er noe som bidrar til et godt og sosialt miljø blant dem som jobber sammen, sier Sondre. HELLBILLIES’ MILLIONRIGG Som frivillig møter man ofte kjente fjes som kommer innom Rokken for å holde konsert. – Det er jo gøy at man også ofte møter på band og artister som er på Rokken tidlig på dagen, under konserten og etter, forteller Timmy. Men det er ikke alltid at konsertene går som planlagt. Timmy husker veldig godt den største riggen han har vært med på. – Det mest minneverdige fra teknisk jeg kan huske, var da Hellbillies skulle spille konsert i Volda. Det var den største riggen vi noen gang hadde satt opp, her snakker vi millionrigg, forteller Timmy. – Plutselig ble konserten avlyst på grunn av sykdom, og tidsklemma var stram for å komme

opp med en reserveløsning for kvelden. Det endte med at vi fikk rigga ned alt utstyret på under en halvtime og opp med nytt utstyr til en ny konsert. Det var et skikkelig kick, legger han til.

– HER ER DET SÅ STOR KAPASITET AT MAN FÅR SAMLA ALLE PÅ ET STED. VIKTIG MØTEPLASS Med over 400 arrangementer på Rokken i 2014 er det ingen tvil om at studenthuset er en viktig del av studentsamfunnet i Volda. – Det er jo det viktigste møtepunktet for studentene, sier Marius. – Uten studenthuset tror jeg folk hadde spredt seg mer. Her er det så stor kapasitet at man får samla alle på et sted, legger Timmy til.

Samtidig er innsatsen fra de frivillige av gjørende for at studenthuset kan fungere slik det gjør. – Det har jo alt å si at studentene er engasjerte, for at det skal gå rundt, forteller Silje. – Ja, Rokken er rett og slett avhengig av oss, og at vi tar i et tak, legger Sondre til. At erfaringene og opplevelsene de har fått gjennom å være frivillige kommer godt med senere i livet, er det liten tvil om, og de har mange gode argumenter som kan friste flere til å bli en del av det frivillige miljøet på student huset Rokken. – Du lærer å få en god arbeidsmoral, og spesielt vi i teknisk får erfaring som kommer godt med i jobber som er relatert til det videre, forteller Timmy. – For ikke å snakke om alle de nye vennene du får, legger Silje til. – Uansett hvilken arbeidsoppgave du har, så er det godt å føle at du har gitt noe tilbake til studentmiljøet. Det er det viktigste, sier Sondre.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Ei viktig historie å fortelje TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO MARTE AUBERT

Tidlegare journaliststudent Maria Mikkelsen trur på openheit, også når det gjeld mobbing og sjølvmord. Saman med kollega Synnøve Åsebø i VG fekk ho Den store journalist prisen 2015 for «Historien om Odin». – Mogelegheita til å belyse viktige tema er noko av grunnen til at eg blei journalist. Vi journa listar kan løfte fram og sette søkelys på ulike sider ved samfunnet som det kanskje ikkje blir snakka så mykje om, som ikkje fungerer eller som vi treng å få ein debatt rundt. 13 år gamle Odin Olsen Andersgård tok livet sitt i mars 2014, etter å ha blitt mobba på to forskjellige skular. Saman med Synnøve starta Maria det vanskelege arbeidet med å fortelje hans historie. – Vi meinte at det var ei viktig historie å fortelje. Det var viktig å sette søkelys på korleis vi som samfunn, og skulesystemet spesielt, handterer mobbing. TRUR PÅ OPENHEIT Maria trur på openheit kring mobbing og sjølvmord, men at det må omtalast med forsiktigheit. – Sjølvmord har til ei viss grad vore tabubelagt og myteomspunne, og difor trur eg det er bra at vi kan snakke ope om det. Samtidig har eg stor respekt for at det i Ver varsam-plakaten blir oppfordra til å vere forsiktig i omtalen av temaet – blant anna ved at ein gjev råd om å ikkje skildre metode. Ho omtalar «Historien om Odin» som ei av dei mest krevjande, men også viktigaste, sakene ho har jobba med. – Norske medium er varsame i si omtale av sjølvmord, og i denne saka var det dessutan eit barn som hadde tatt livet sitt. Vi jobba grundig med dei presseetiske utfordringane

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

ved saka og kontakta blant anna fagfolk for å få råd om korleis vi kunne fortelje historia på ein hensiktsmessig og skånsam måte.

kommentert og likt totalt 120 000 gongar – som naturligvis også bidrog til at ho blei kjent blant mange.

OVERVELDANDE RESPONS Historia skapte stort engasjement, og fleire stadar i Noreg vart det arrangert fakkeltog mot mobbing. – Responsen var overveldande og kom straks. Det var veldig godt å sjå at debatten gjekk i den retninga vi ønskte – nemleg at det blei ein debatt om mobbing og om kva vi som samfunn gjer med det. I vekene etter publiseringa fekk vi hundrevis av e-postar frå folk som kjente seg igjen i saka – dei takka oss for at vi fortalde det som også var deira historie. Det gjer inntrykk. At det blei tema i kongens og statsministerens nyttårstale, viser også kor mange dette rører ved.

DEN STORE JOURNALISTPRISEN «Historien om Odin» resulterte også i at dei to journa listane fekk Den store journalist prisen, som blir delt ut av Norsk Presse forbund, og som skal oppmuntre til og heidre kvalitet i journalistikken. – Vi visste jo at vi var nominerte, men at vi skulle vinne, hadde vi ikkje forventa. Då jury leiar Harald Stanghelle ringte meg for å fortelje om avgjersla, måtte eg først spørje om han var sikker på at han hadde ringt rett nummer. Vi er så klart veldig stolte og glade for at det vi synest er eit viktig tema, får merksemd. Samtidig er vi audmjuke overfor tilliten foreldra til Odin har vist oss – det er takka vere deira openheit og mot at denne historia har blitt kjent.

Maria og Synnøve fekk pris for Årets digitale historie under Nordiske mediedager, som er Nordens største årlege mediekonferanse. «Historien om Odin» var også ei av dei norske nettsakene som engasjerte flest i sosiale medium i 2014. – Vårt hovudfokus låg heile tida på at historia skulle presenterast digitalt, og at ho skulle ligge ope – og ikkje bak ein betalings mur. Kollega Tom Byermoen gjorde ein fantastisk jobb med presentasjonen på digitale platt former. Samla trur eg dette var avgjerande for at saka blei så godt lesen, og at historia fekk ei slik gjennomslagskraft. Mange delte ho også i sosiale medium – i dag er historia delt,

PRESSEETIKKEN I STUDIET VIKTIG Maria gjekk ut frå journalistikkstudiet i Volda i 2010, og fortel at den delen av studiet som handla om presseetikk, har vore særskilt viktig for ho i ettertid. – Mi erfaring er at ein som journalist jobbar med presseetiske spørsmål så å seie kvar dag, sjølv om problemstillingane sjølvsagt ikkje alltid er like komplekse. I VG er det stort fokus på dette – sjefredaktøren har kvar dag eit trappemøte der ulike saker eller problemstillingar frå det siste døgnet blir tatt opp. Ofte er det etikken som står i sentrum. Då skal du ha tenkt over vala du har tatt.

LEVE

– VI JOURNALISTAR KAN LØFTE FRAM OG SETTE SØKELYS PÅ ULIKE SIDER VED SAMFUNNET SOM DET KANSKJE IKKJE BLIR SNAKKA SÅ MYKJE OM, SOM IKKJE FUNGERER ELLER SOM VI TRENG Å FÅ EIN DEBATT RUNDT.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

ØRSTA–VOLDA LUFTHAMN HOVDEN

ENGESETVEGEN

SKJERVAVEGEN

20 44 29 SE LJE BA KK EN

INH

OTTAMARKA R PO

D UN EIM ES ÅL NDH O TR

EV LN

ANDERS VASSBOTN–VEGEN

R ØY

TA I GA

19 25

HALLKJELSGATA

IND

SBA

KKE

SNIPPA

HAMNEGATA / E39

GA TA

G VE

RØ

GA TA OR

STORMYRA

V JER

GYMNASVEGEN

O ST

ATA RG

18 E39

E39 24

VOLDSFJORDEN

Studiebygda Volda Høgskulen i Volda ligg i gangavstand frå sentrum og har gode og moderne fasilitetar. Alle studentbustadene er plasserte nær høgskulen. Studentane og miljøet kring høgskulen set sitt preg på Volda, og som student vil du ikkje mangle aktivitetar å fylle fritida di med.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Høgskulen i Volda 1 Berte Kanutte-huset 2 Synnøve Riste-huset 3 Ivar Aasen-huset 4 Hans Strøm-huset 5 Henrik Kaarstad-huset 6 Paviljong A, B, C 7 Idrettsbygget (svømmehall og idrettshall) 8 9 10 11

Heltne studentbustad Myrane studentbustad Porse studentbustad Røysmarka studentbustad

NYHEITER SUNNMØRSALPANE

14 KÅRSTADVEGEN

N IEB

KK BA

ØN GR

EN EG EV LT N

JOPLASSVEGEN

RØYSTUNVEGEN

SJUKEHUSVEGEN

SÆBØ

VIKEBYGDVEGEN 31

E39

38 37

STADIONVEGEN

OSLO BERGEN

ROTEVATNET

Stader

Aktivitetar

12 Kyrkja 13 Kino 14 Sjukehus 15 Volda Turisthotel 16 Studenthuset Rokken 17 Studentsamskipnaden for Sunnmøre 18 Stamina Trening Volda 19 Det Grøne Treet 20 Volda vidaregåande skule 21 Volda legesenter 22 Busstasjon/taxisentral 23 Kometland 24 Mylnå café 25 Sentrum 26 Kjøpesenter

27 Utrøna Seglarlag 28 Volda Dykkerklubb 29 Longboardbakke 30 Volda Skisenter 31 Volda rideklubb 32 Golfbane 33 Sandvolleyball 34 Årneset (grill- og badeplass) 35 Volda Jeger og Sportsfiskarlag

36 Utandørs fotballstadion 37 Innandørs fotballstadion 38 Skatepark 39 Volda Dirt Park 40 Munken badeplass 41 Tursti 42 Frisbeegolf 43 Klatresilo 44 Voldahallen

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

KALENDER

FOTO MARTE SANDBAKK

Festivalåret iVolda Igjennom året arrangerer studentane i Volda fem store festivalar. Nytt i år er at høg skulen også har regi på ein festival med studentane i sentrum. Bli med på å ønskje dei nye studentane velkomne, dukk inn i animasjonsverda og bli med på ei konsert spekka veke. Opplev ekstrem sport i Sunnmørsalpane, bli fengsla av dokumentarfilmar og få eit innblikk i det kulturelle studie miljøet ved høg skulen. Opplev festivalåret i Volda! Vi startar eit nytt studieår i august med å ønskje om lag 1000 nye studentar velkomne til studiebygda. Studentane arrangerer mellom anna rebusløp, konsertar og fjellturar. Fadder veka skal gjere dei nye studentane kjente med bygda – og med kvarandre.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Med Noregs eldste animasjonsutdanning ligg forholda godt til rette for ein festival som trekker til seg internasjonal merksemd. Animation Volda, som blir arrangert i september, bringar årleg saman fagfolk, studentar og filmelskarar. Fokus for årets festival er “breaking grounds”. VEKA feira i februar 30 år med m.a. Klovner i kamp, Marit Larsen og Vekerevyen. Målet med festivalen er å lage liv og stemning for å lyse opp mørke vinterdagar i studiebygda. Sunnmørsalpane og den fantastiske naturen kring Volda dannar grunnlaget for den største ekstremsportfestivalen i Noreg, X2-festivalen. Festivalen hadde 10-års jubileum i april med konkurransar innanfor mellom anna

fallskjerm hopping, tindebestiging og elve padling. På programmet stod også foredrag med friluftslivsentusiastar og konsertar. Noregs eldste og største dokumentar film festival i sitt slag kan du få med deg i april. Dokfilm er ein møteplass for dokumentar filmbransjen i Noreg, og har som målseting å syne det beste av norsk dokumentarfilm, fremje unge filmskaparar, og å vere verdas trivelegaste dokumentarfilmfestival. Nytt i år var Kaarstadfestivalen, som samla bachelorkonsertane til musikkstudentane ved Avdeling for kulturfag. Målet er at festivalen skal romme studentproduksjonar ved fleire av fagområda ved avdelinga i åra framover.

KALENDER

FADDERVEKA 18.–22. AUGUST Studieåret opnar med Fadderveka – ei veke fullspekka av ulike arrangement og aktivitetar. Fadrane gjer alt for at nye studentar skal få ein fin start. fadderveka.no

ANIMATION VOLDA 17.–20. SEPT. Volda har eit anerkjent animasjonsmiljø som utdannar nokre av dei mest kreative og dyktige animatørane i Noreg. Festivalen tiltrekkjer seg internasjonal merksemd. animationvolda.com VEKA I FEBRUAR Varierte opplevingar for studentar, lokale og tilreis ande. På programmet står det alltid kjende artistar, skidag og Vekerevyen. veka.no

X2-FESTIVALEN I APRIL Den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg som blir arrangert midt i hjartet av Sunnmørsalpane. x2festivalen.no

DOKFILM I APRIL Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er den største og eldste i sitt slag i Noreg og trekkjer til seg dokumentarfilmskaparar frå inn- og utland. dokfilm.no

KAARSTADFESTIVALEN I MAI Den nyoppstarta Kaarstad festivalen samlar student produksjonar ved Avdeling for kulturfag. hivolda.no/kaarstadfestivalen

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

FOTO TONE SOLHAUG

I tillegg til nettsida hivolda.no er Høgskulen i Volda (hivolda) også tilstades på Facebook, Instagram, Twitter og YouTube. Her deler vi fleire gode historier om studentmiljøet, høgskulen og livet i Volda.

Opplev Sunnmøre

TRONDHEIM

VOLDA

Volda er omgitt av djupe fjordar og høge fjell. Den varierte naturen gir deg høve til sjø- og båtliv, fjellvandring, klatring og skisport. Sunnmørsalpane har tindar som strekk seg opp mot 1700 meter over havet. Nokre av dei mest kjende fjella er Slogen, Kolåstinden, Bladet, Skårasalen og Råna, som gir utsikt over Hjørundfjorden.

BERGEN OSLO