Meir! - vinter/vår 2017 by Høgskulen i Volda

MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2017

MØT TORGEIR LINDBLAD BAK KAMERA PÅ 71° NORD FRILUFTSLIVSTUDENTANE TAR OSS MED TIL HAUGABREEN

BLI KJENT MED PETER LORD

DEN OSCAR-NOMINERTE ANIMATØREN BLIR PROFESSOR I VOLDA

LEVE

OPPLEVE

STUDERE

Godt levert, Maren Frå Volda til 71° nord

Frivillig folkefest We will «Studrock» you

Next stop: Zanzibar I Aristoteles fotspor

AUGEBLIKKET

1) @christian.bruras: Klatretur med fantastisk utsikt over Sunnmørsalpane. 2) @hivolda: Fine haustfargar på campus. 3) @deniscmerten // @kroellesatan: Heftige tonar frå musikkstudent. 4) @gjertrudronning: På gjensyn Volda – Hallo praksis i Kenya. 5) @vildusfsEg: Kreative grunnskulelærarstudentar tek naturen i bruk. 6) @voksvolda: Utflukt med bålet som midtpunkt. 7) @hege.andreassen: Finst det ein vakrare plass å lese pensum? 8) @juliehjermstad: Breie smil og glade jenter under Fadderveka 2016. 9) @f.halvorsen: Friluftslivstudentane tok buldre-utfordringa på strak arm. #HiVolda – bli kjend med høgskulen og studentmiljøet i Volda. Du kan følgje @hivolda på Instagram, Twitter, Snapchat, og Høgskulen i Volda på Facebook.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEIAR

Velkommen til studiebygda Med i overkant av 6000 fastbuande og om lag 2000 campus studentar, set studentane sitt preg på Volda. Til dagleg kan du vere med i alt frå student organisert idrett til høgskulekor, studentmedia og humanitære organisasjonar. I løpet av året er Volda også senter for fem store festivalar, og dei fleste av desse er studentdrivne. I denne utgåva av Meir! møter vi musikk studentar som sakna ein arena der band kunne spele sin eigen musikk, og skapte konseptet «Studrock». Vi får også eit innblikk i kva som ventar oss av konsertar og andre arrangement under VEKA 2017. Vi møter den Oscar-nominerte animatøren Peter Lord som nyleg er tilsett ved høgskulen,

Maren som er PR- og marknadsansvarleg i godtlevert.no, og Torgeir som var bak kamera i 2016-sesongen av 71° Nord. Vi får vere med friluftslivsstudentar på Hauga breen i Jølster, sosionom student Anne tar oss med i praksisperioden sin på Zanzibar i Tanzania og journalist student Dagfinn gir oss eit innblikk i kvardagen som utvekslings student i Thessaloniki i Hellas. Kvar haust kjem om lag 1000 nye studentar til studiebygda vår for å studere, bli ein del av det gode studentmiljøet og oppleve den fantastiske naturen på Sunnmøre. Vi håpar du blir ein av dei. ANN KARENE RASMUSSEN samfunnskontakt@hivolda.no

Velkommen til Volda!

Bidragsytarar

ANNE NORDENGEN Studerer sosialt arbeid, sosionom

TARJEI ENGESET OFSTAD Studerer journalistikk og friluftsliv

HILDE OLSEN AALVIK Studerer journalistikk

EVEN ØRJASÆTER Studerer journalistikk

Har hatt praksis på Zanzibar hausten 2016

Journalist i nyheitsredaksjonen i studentavisa Peikestokken.

Journalist i studentavisa Peike stokken. På utveksling til Aarhus i Danmark hausten 2016.

Korrekturansvarleg i studentavisa Peikestokken.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

INNHALD

Meir! 2016

6 NYHENDE Småsaker om det som skjer på høgskulen, og i studentmiljøet.

18 WE WILL STUDROCK YOU Musikkstudentar laga arena for band som spelar eigen musikk.

8 FRIVILLIG FOLKEFEST De frivillige lover en enda bedre VEKA-festival enn i fjor.

20 I ARISTOTELES FOTSPOR Journaliststudent Dagfinn gir oss et innblikk i utvekslingslivet i Thessaloniki, Hellas.

12 GODT LEVERT, MAREN Gjør suksess i ny bransje. 14 NEXT STOP: ZANZIBAR Anne tar oss med på sosionom praksis i Tanzania.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

22 SKAL BLI FORBILDE FOR FOLK PÅ TUR Friluftslivstudentane tar oss med til Haugabreen i Nordfjord.

24 FRA VERDENSKJENT ANIMATØR TIL PROFESSOR I VOLDA Vi møter Oscar-nominerte Peter Lord, som er nyansatt ved høgskulen. 28 FRÅ VOLDA TIL 71° NORD Møt tidligere mediestudent Torgeir bak kamera på 71° Nord. 30 KART OVER VOLDA Ei oversikt over campus, sentrum og fritidsaktivitetar i Volda.

32 LAG- OG STUDENT ORGANISASJONAR Eit utval lag og organisasjonar ved høgskulen og i Volda. 34 FESTIVALVÅREN I VOLDA Ei oversikt over dei største festivalane i Volda.

INNHALD

MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2017 Redaktør Ann Karene Rasmussen samfunnskontakt@hivolda.no

Redaksjon og produksjon Kontor for samfunnskontakt – Ann Karene Rasmussen, Per Straume og Tone Solhaug Design Kib & Morits www.kibogmorits.no Framsidefoto Eirin Myklebust Foto Eirin Myklebust, Matias Myklebust, Marius Beck Dahle, Chris-Håvard Berge, Olav Standal Tangen, Ole Andreas Vekve, godtlevert.no, Anne Nordengen, Denis Merten, Dagfinn Graneng og Stacy Petit, Torgeir Lindblad Trykk Printing AS Opplag 5000

Web hivolda.no

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Kommunen med på mediehus Eit samstemt kommunestyre i Volda sa i september 2016 ja til ein intensjonsavtale med Høgskulen i Volda om å få bygd eit mediehus som vil innehalde ein kino og kultursal/fleirbrukssal. – For høgskulen er det bra at vi får ei storstove på campus. Det gjer at vi kan opne oss mot lokalsamfunnet og regionen, i tillegg til at det opnar seg mogelegheiter for større kulturell aktivitet i Volda. For oss betyr det også at vi til dømes kan arrangere større konferansar, seier ein godt nøgd direktør ved høgskulen, Jacob Kjøde jr. Kultursalen/fleirbrukssalen og kinosalen skal kunne nyttast til mellom anna førelesingar, framsyning av film og anna audiovisuelt materiale, konsertar, teaterøving/teaterframsyning, fleirkameraproduksjon, konferansar og mottakingar. Mediehuset vil koste over 100 millionar kroner og difor må det lagast eit regjeringsnotat. – Etter at skisseprosjektet er ferdig neste år, er det meininga å ta det vidare til Kunnskapsdepartementet og få til eit regjeringsnotat. Passerer det der, vil prosjektet bringast vidare til realisering. Det er ingen signal om at bygget ikkje vert ein realitet, men ein må ta nokre formelle atterhald, seier Kjøde jr.

Setter Volda på kartet Åtte studenter fra Journalistikk og Media, IKT og design (MID) jobber hardt med å lage underholdning som setter Volda på kartet. I tillegg til egne prosjekt har de også en publiseringsavtale med NATT&DAG der de produserer artistintervju med kjente norske artister. Deres vri er bisarre locations, grundige spørsmål, et hint av gjøglerier og ikke minst vafler og jovial stemning. I Fanteriet møter vi Peder Haugfos, Hans Andreas Solbakken og Magnus Waaler som journalister, reportere og program ledere. Bak medie produksjon, regi, klipp og kamera står Torgeir Lindblad, Bastian Fjeld, Matias Myklebust, Torstein Sandven og Steffen Andersen. – Vi en gjeng på åtte stykker der alle har et felles eierskap til navnet, et indre driv til å bidra og et felles ønske om å skape noe bra. Vi spiller mye på absurditeter, ironi, grundig reasearch og det å tørre. Det at vi er tre journaliststudenter og fem MID-studenter er også en fin ting. Vi har ulik kompetanse og kan fokusere på det hver og enkelt er flinke på, sier Peder.

Medaljefangst for Voldastudentar En liten delegasjon med studenter fra Volda kom hjem med hele sju medaljer fra studentidrettslekene Bergen Challenge. Sju medaljer ble fasiten for Volda-studentene etter lekene i Bergen i oktober som samlet 1800 studenter fra rundt om i landet. Volda Studentidrettslag (VSI) stilte med to svømmere som begge virkelig fikk det til å flyte i bassenget. Til sammen tok de seks medaljer, og i tillegg ble det også en medalje i motbakkeløp. – På forhånd hadde vi nok håpet på at begge våre svømmere skulle komme hjem med en medalje fra Bergen. Mer enn det var vi usikre på, så å få med hele sju medaljer hjem er helt utrolig, sier Christian T. Christiansen, lederen av studentidrettslaget. – Hva forteller innsatsen i lekene om VSI? – Det forteller litt om at vi gjør noe riktig når vi klarer å bite fra oss såpass mye i et slikt mesterskap som vi gjør. Vi var en gruppe på 19 fra Volda av totalt 1800 deltakere. Med det var vi det femte beste studentlaget på medaljeoversikten med to gull, en sølv og fire bronse. Dette får oss også til å ønske å jobbe videre med å utvikle og forbedre vårt tilbud, slik at andre også skal få muligheten til å være med på et slikt arrangement, svarer Christiansen. 6

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Hvordan håndtere konfliktløsing i lek

Studentar med på NRK-satsing Når NRK skal spele inn ein ny dramaserie, som vil gå i beste sendetid på søndagar, ønskjer dei hjelp frå mediestudentar ved Høgskulen i Volda. Dei vil også nytte seg av høgskulen sine fasilitetar med tv- og lydstudio og teknisk utstyr. «Hjemmebane» heiter den nye serien som skal gå på NRK1 i 2018 og ha Ulsteinvik som kulissar. – Dette er erfaring som vi er glad for å kunne tilby studentane i samarbeid med NRK og Motlys. Studentane våre har ekstern praksis i store redaksjonar, men det er ein stor fordel om dei kan hospitere her lokalt også. Vi har hatt tett kontakt med NRK om store produksjonar som utdanningsinstitusjon gjennom mange år. Dette ser vi på som ein stor styrke, seier høgskulelektor ved Avdeling for mediefag , Kristian Fuglseth.

Smartere enn man trodde Når én humle først har lært seg noe nytt, kan kunnskapen spres raskt til andre humler. Det er godt nytt om insektet som det har blitt færre av på jorda og som er livsviktig for oss mennesker. – Humla er en imponerende skapning og gjennom studiet vårt får vi vist at den er flink til å lære. Humla har hjerne som stort sett fungerer på samme måte som hos oss mennesker, sier Eirik Søvik, førsteamanuensis ved Høgskulen i Volda. Han er biolog og underviser i naturfag ved høgskolen. I en forskningsartikkel som ble publisert i tidsskriftet PLoS Biology i oktober, har Søvik og hans kollegaer fra England og Kina konkludert med at humler har gode kulturelle og sosiale ferdigheter.

3. klassingene på barnehagelærerutdanningen har i høst hatt fire uker praksis i barnehager der de har hatt i oppgave å planlegge, lede og gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. I Hjellbakkane barnehage har Peder Sanne, Celine Løvoll Hildrestrand, Aleksander Kvernevik, Kurt Aron Cheng Emmerhoff og Silje Meyer tatt tak i voksenrollen i møte med barna. – Vi fikk i oppgave å utvikle tydelige voksne med evne og holdninger til å møte barnet som subjekt. Vi valgte å fokusere på konfliktløsning i lek, som handler om hvordan personalet kan håndtere konflikter i leksituasjoner på en god måte. Vi har ledet barnegrupper og personalgrupper gjennom ulike aksjoner med læring som formål, sier Peder.

På innsida av EU Med ein tredagars studietur til Spania blei studentane på emnet The European Union and Regional Development kjent med prosessane i EU på nært hald. Dei besøkte byane Malaga, Granada og Antequera, og fekk førelesningar med lokale professorar og bedrifter innanfor medisin og el-bilar. – Vi lærte mykje av å få førstehandserfaring med kva EU gjer, og korleis prosessane innanfor regional utvikling er. Vi besøkte mellom anna ein EU-finanisert helsepark og hamna i Malaga. Vi har også sett at dei minste bedriftene ikkje kjem så godt ut av prosessane, seier Hannah Schaefer, som utvekslar til høgskulen frå Stuttgart Media University i Tyskland.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Frivillig folkefest TEKST HILDE OLSEN AALVIK FOTO CHRIS-HÅVARD BERGE, OLAV STANDAL TANGEN, OLE ANDREAS VEKVE

Arbeidet med VEKA 2017 er i full gang. De frivillige arbeider målrettet for at VEKA skal bli bedre enn noen gang. – Vi har kommet veldig godt i gang. Vi er ikke i mål med alle bookinger ennå, men vi vet sånn cirka hva programmet skal være for de fleste dagene, forteller VEKA-sjef Tormod Malvin Sæther. De har allerede sluppet en artist: Sondre Lerche. – Vi er veldig fornøyd med å ha fått Sondre Lerche til VEKA. Han er en svært folkelig artist, og et fyrverkeri på scenen. Han er også en opplevelse av de sjeldne, og en stor og anerkjent artist. Vi tenker mye på sjanger når vi setter opp programmet. Vi vil at det skal være noe for enhver smak. De fleste liker Sondre Lerche. Han er også ute med nytt album nå, så han er aktuell, forteller bookingansvarlig Kristina Juul Jørgensen. De påfølgende artistene blir sluppet fortløpende. – Vi har booket en stor, internasjonal artist. Men det er ikke bankers helt ennå. Det er mange formaliteter som skal på plass. Vi har lyst til å kunne overraske stort i år, sier VEKAsjef Sæther.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

SPESIELL IVER Det er hans tredje år som frivillig for VEKA. – Du er med på å lage noe som er større enn deg selv. Det er inspirerende. Alle vil det samme. Det er noe helt annet enn å være i en kollokvie på skolen. For VEKA ønsker vi å jobbe dag og natt. Hvert år er jeg giret på å gjøre det enda bedre enn det var året før, forteller Tormod. For det å være frivillig krever sitt. – Det er nå det starter. Vi jobber noen timer i uken nå før jul. Det er mye planlegging som skal til. Når VEKA nærmer seg, jobber vi 24 timer i døgnet. Da tror jeg de fleste av oss undrer seg over hvorfor vi gjør dette, og tenker at vi aldri skal gjøre det igjen. Men så kommer vi til selve VEKA og får den store opplevelsen av å skape folkefest. Det å se alle de tusen som deltar på arrangementene, både barnefamiliene på dagen og studentene på kvelden, gjør at man tenker at det virkelig er verdt det, sier Sæther. ØNSKER LOKALSAMFUNNET VELKOMMEN Det er mange parter som spiller inn, og som vil

være med på laget. De frivillige forteller at uten Studentskipnaden hadde VEKA aldri kunne gjennomføres. De jobber også mot det private markedet for sponsorer. Lokal samfunnet er også en stor del av publikumet de frivillige ønsker å nå. – Hvert år ønsker vi å inkludere lokalsamfunnet enda mer. Vi ønsker å vise dem at studentene er en ressurs for hele bygden. Derfor arrangerer vi rusfrie arrangementer på dagtid hvor alle er velkomne. Jeg føler ikke at det er vanskelig å få lokalbefolkningen med, og vi føler oss godt tatt i mot i bygden. Derfor ønsker vi å gi noe tilbake, forteller Tormod. REVYDEBUTANT En av årets frivilligdebutanter er Dramastudent Sigmund Bratlie. Det er hans første år som student i Volda. Han hopper uti det med et magaplask. Han er årets revyinstruktør. – Jeg hørte at det trengtes folk til revyen. Interessen meldte seg med det samme. Jeg har en drøm om å bli regissør, og å jobbe med teater på et profesjonelt nivå, forteller Sigmund.

OPPLEVE

– NÅR VEKA NÆRMER SEG JOBBER VI 24 TIMER I DØGNET. DA TROR JEG DE FLESTE AV OSS UNDRER SEG OVER HVORFOR VI GJØR DETTE, OG TENKER AT VI ALDRI SKAL GJØRE DET IGJEN. MEN SÅ KOMMER VI TIL SELVE VEKA OG FÅR DEN STORE OPPLEVELSEN AV Å SKAPE FOLKEFEST. TORMOD MALVIN SÆTHER, VEKA-SJEF

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

– VI HAR BLITT GODT KJENT PÅ KORT TID. DET ER SOM OM VI LEVER I EN EGEN LITEN BOBLE, OG DET FØLES KJEMPEGODT. SIGMUND BRATLIE, REVYINSTRUKTØR.

Da han kom til Volda, hadde han en tanke om å være med på så mye som mulig i studentmiljøet. – Jeg ønsker å gi min innsats tilbake til det fantastiske studentmiljøet her i Volda. For det er en av tingene som har gjort mest inntrykk på meg. Folk er utrolig morsomme og hyggelige. Vi har blitt godt kjent på kort tid. Det er som om vi lever i en egen liten boble her, og det føles kjempegodt, sier den ferske instruktøren.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Erfaringen står det ikke på, og han liker en utfordring. – Jeg har spilt teater i ti-elleve år, og har blant annet vært med på å sette opp musikalen Grease hjemme i Løten. Det var da jeg virkelig fikk blod på tann, og fant ut at det er dette jeg ønsker å drive med både nå, og i fremtiden. Jeg har også spilt revy fire år tidligere, men det er nå alle erfaringer virkelig settes på prøve, forteller Sigmund.

Han er både nervøs og spent. Men mest av alt gleder han seg til å jobbe med folk med samme interesse. – Revyhumor og tull og tøys er en fantastisk måte å binde folk sammen på, sier in struktøren. Også VEKA-sjefens forventninger er høye. – Man kan aldri gå med en forventning om at det skal gå dårlig. Dette blir bra, og vi gleder oss!

OPPLEVE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

LEVE

Godt levert, Maren TEKST PER STRAUME FOTO GODTLEVERT.NO

I Volda fikk Maren Aas Nakken øynene opp for at hun er flink til å formidle de gode historiene. Nå bruker hun den egenskapen til å bygge videre på suksesshistorien til Godtlevert.no som PR- og markedsansvarlig. – Det var i Volda jeg lærte at kreativitet handler om å se nye muligheter og være løsnings orientert. Det handlet ikke bare om å være god til å skrive pressemeldinger eller svare godt for seg, forteller Aas Nakken når hun ser tilbake på PR, kommunikasjon og media-utdanninga som hun var ferdig med ved Høgskulen i Volda i 2012. Allerede før hun var ferdig med bachelorgraden sin fikk hun nyttig erfaring – både gjennom relevante praksisperioder i studiet og sommer jobber. Som den utadvendte personen hun er, satt ikke Maren stille og bare søkte på utlyste stillinger da hun var nyutdannet. Hun tok direkte kontakt med IKEA, overbeviste dem om at hun var rett person og fikk jobb som PRrådgiver. KREATIV JOBBSØKNAD Deretter gikk hun over til Norges største arrangement- og messearena – Norges Vare messe, hvor hun jobbet med innovasjon og konseptutvikling. Tilfeldighetene ville det slik at hun gjennom den jobben kom hun i kontakt med matkasseleverandøren Godtlevert.no. – Jeg forsto raskt at konseptet med matkasse ikke bare var en ny mat-trend, men en bransje som kom til å eksplodere. Godtlevert.no var da allerede i en enorm vekst, men jeg forsto at de ikke hadde en egen markedsansvarlig. Derfor tok jeg sats og tenkte: «Denne jobben

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

skal jeg ha!» Jeg gikk inn i min kreative boble og tenkte at til en nytenkende arbeidsplass, må jeg lage en nytenkende søknad. Jeg lagde derfor en bok om reisen til poteten som lette etter drømmejobben. Boka fikk jeg trykket opp i fire eksemplarer som jeg sendte til alle fire gründerne. Kort tid etter fikk jeg tilbud om å bli ansvarlig for PR og markedsføringen i Godtlevert.no, sier Aas Nakken. STORT ANSVAR Fra å stå uten en markedsansvarlig for rundt to år siden, leder nå Maren Aas Nakken en markedsavdeling hos Godtlevert.no. Du har kanskje fått besøk av kjendiskokken Ole Martin Alfsen i stua di gjennom TV-ruta, som presenterer konseptet deres. Planlegginga av slike reklamekampanjer styrer Maren med, i tillegg til veldig mye annet: – Det flotte med min arbeidsplass er at dagene aldri er like. Min jobb er å holde i kommunikasjonen og markedsføringen som skal tas ut i alle de forskjellige kanalene. Noen dager jobber jeg mye med sosiale medier, andre dager jobber jeg med TV-kampanje. Men hver dag må jeg passe på at alt som skal kommuniseres kommer ut til verden og at publikum både hører, ser og sitter igjen med en god følelse når de ser logoen vår. Jeg jobber tett sammen med min fantastiske markedsavdeling med det kreative arbeidet. I tillegg jobber jeg også med PR som består av

å svare journalister, selge inn saker til pressen og utarbeide en PR-strategi. NYTTIGE UTFORDRINGER Samarbeid var noe hun fikk inn i blodet under studietida i Volda. Overgangen til arbeidslivet ble ikke så stor etter den praksisrettede utdanninga hun tok. – Det jeg fant attraktivt ved studiet var at de la så mye vekt på praksisarbeidet. Vi hadde egne prosjekter og caser med ekte oppdragsgivere, studiotrening, konseptutvikling og present asjoner. Vi fikk ofte en kommu nikasjons utfordring som vi måtte løse sammen i team. Det var i Volda jeg lærte at jeg var god på å formidle de gode historiene. Og ikke minst at det var det jeg ville jobbe med i arbeidslivet, sier Aas Nakken, drøye fire år etter at hun var ferdig med studiene. STERK ANBEFALING Når det taleføre kommunikasjonstalentet til slutt skal sette ord på hvem PR, kommu nikasjon og media-utdanninga i Volda passer for, svarer hun slik: – Det passer for dem som vil bruke kreativi teten sin til å formidle noe til verden. Ut danningen passer for den som ønsker å være med på å forme noe og bruke sin lidenskap til å både løfte bedrifter, organisasjoner og mennesker. Det anbefales sterkt!

LEVE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

STUDERE

Next stop: Zanzibar

TEKST OG FOTO ANNE NORDENGEN

Klokken er 06.35 lørdag morgen den 10.september 2016. «Hello, and welcome to Air Kenyas flight to Nairobi». Følelsene jeg trodde jeg hadde full kontroll på, var plutselig ukontrollerbare. Har jeg gjort det riktige? Skal jeg virkelig forlate alt kjent og nært, og bevege meg inn i en helt ny og ukjent verden?

Jambo! Mitt navn er Anne Nordengen, jeg studerer 3. året sosionom og har valgt å ta praksisstudiet mitt i Zanzibar i Tanzania. DET NYE OG UKJENTE Uansett hvor mye lærerne våre hadde brifet oss på hvordan det er å komme til en ny kultur, kan det ikke sammenlignes med hvordan det egentlig føles på kroppen. Om du googler Zanzibar er det ikke å komme utenom at det ser ut som et paradis. Selv om man helst ikke vil ha for høye forventinger, så har man en viss anelse av hva man kommer til. Trodde jeg. Førsteinntrykket er definitivt at kulturen her i Øst-Afrika er helt annerledes enn hjemme i Norge. Her er alle du møter på velkomne og du slår kanskje av en lengre passiar med en person du absolutt ikke kjenner. På bussen sitter man

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

mer enn gjerne på fanget til hverandre og intimgrenser finnes ikke. Ser man dette i for hold til hvordan det er i vårt moderland, så er forskjellen stor. Hvordan skal det bli å komme hjem til kollektiv transport i Norge, uten at folk snakker høylytt om gårsdagens festligheter på Swahili med deg klemt midt i mellom? «LIVE CLEAN AND HOLD ON» Swahili er språket de snakker her. De fleste be hersker litt engelsk, men noen ingenting i det hele tatt. Dette er en utfordring, spesielt når det kommer til jobbsituasjonen. Jeg har praksis plassen min på to forskjellige rusinstitusjoner hvorav en er for menn og den andre for kvinner. På denne måten får jeg og mine to andre studievenninner sett hvordan de jobber med rusproblematikk og recovery program for begge kjønn. De fleste på institusjonene lever

etter mottoet «live clean and hold on», og en av klientene har hengt opp sitatet på veggen. Vår veileder her er utrolig dyktig på å til rettelegge timeplanen, slik at vi får best mulig utbytte av opp holdet. Selv om språket er vanskelig får jeg likevel være en god samtale partner for de på institusjonene som trenger noen å snakke med. Når man er avhengig av noe, i dette tilfellet rus, så er det godt å kunne gjøre noe aktivt når tankene er som verst. I Zanzibar er timeplanen lagt med aktiviteter hver uke, både for kvinner og menn. Dette kan være alt fra matlaging, dansing, fotball eller bading. Det å se den oppriktige gleden i øynene deres når vi gjør aktivitetene, er ingenting annet enn rørende.

STUDERE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

STUDERE

DEN AFRIKANSKE FAMILIEN Vi er syv sosionomstudenter og barneverns pedagogstudenter som sammen har reist ned hit. Ikke alle kjente hverandre fra før, men desto mer gøy er det å være på tur som en gjeng. Det å bo i kollektiv i Afrika sammenlignet med Norge er mindre problematisk enn jeg så for meg. Til tross for at det må telles antall sekunder vi står i dusjen, at vannet noen ganger er ikkeeksisterende og at strømmen titt og ofte går, vil jeg si at trivselen er høy i penthousen vår. I byens mest getto strøk vel å merke. Til daglig har vi frustrasjoner om alt fra mat forgiftning, hjemlengsel og dårlig struktur på arbeidsplassen. Det at vi er syv personer med syv forskjellige personlig heter, gjør det utfordrende når alle vil bli hørt. Noen vil kanskje snakke høyest og få mest opp merksomhet og andre trekker seg heller unna og tenker at deres utfordring ikke er like viktig. Til tross for at alle syv er ulike på hver sin måte, klarer vi å håndtere det som måtte komme på en ordentlig og ryddig måte. Dette er noe som

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

gjør dette samboerskapet i Afrika så bra, og gjør det lettere å være borte fra det kjente og nære. TIME OFF Utenom jobb og skolearbeid prøver vi å få litt sol på de norske, vinterbleke kroppene våre. Det skal ikke stikkes under en stol at det er opp mot 30 varmegrader og at det kun blir varmere for hver dag. Når sant skal sies, er ikke været så fint som alle vil ha det til. Dette til noens store fortvilelse. Da regnet står på som verst her nede, beroliger vi hverandre med at vi i alle fall ikke er like hvite som snøen når vi returnerer på Gardemoen. Det er mange fine plasser utenfor Stown Town, byen hvor vi bor, som står øverst på besøkslisten. Det tar ikke lang tid med taxi for å komme rundt omkring, så det er overkommelig. På kveldene bruker vi som oftest å spise ute, da dette er veldig billig, og en veldig fin måte å avslutte en lang og lærerik dag på sammen.

Vi har også fått deltatt på begivenheter i lokalsamfunnet, og det mest spesielle var et afrikansk bryllup. En opplevelse som få av oss kommer til å glemme. Med musikk så høyt at anlegget for lengst er sprengt, kjoler i de vakreste farger og kylling i en bøtte som takk for at vi kom, går dette inn i bøkene som en once-in-a-lifetime-experience. TIDEN FLYR Tiden flyr. Hvordan kan jeg ha vært her i 1 ½ måned allerede? Dette er vel egentlig et bra tegn, for det viser at jeg trives. Og det gjør jeg! Tross kulturforskjeller, litt hjemlengsel og mangel på strøm har jeg det veldig fint i Zanzibar. Det å kunne være med å utgjøre en forskjell for mennesker som trenger det og føle at man bidrar med noe positivt gir meg mye. Erfaringer fra disse tre månedene vil jeg ha med meg for alltid.

STUDERE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

– JSITATD FRA STARTEN OG HAR TRIVDES SIDEN DA.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

We will «Studrock» you TEKST HANS IVAR MOSS KOLSETH FOTO DENIS MERTEN

Konsept «Open Mic» på Studenthuset Rokken har fått ein konkurrent for ekte musikkelskarar. «Studrock» er eit nytt gratistilbod for studentband som ønskjer å vise seg fram for resten av bygda med eige materiale. I salen på Kaarstad-huset på Høgskulen i Volda har arrangørane rigga til ei scene for å vise fram den store variasjonen av band som held til på høgskulen. Både blåseensensemble, rock, metal og jazz fusion er representert. Dette er ein ny arena for band som ønskjer å spele fleire låtar saman hengande framfor eit musikk interessert publikum. FÅR VISE FRAM EIGNE LÅTAR Hendingsansvarlig Anders Horvei, tubaist Bård Inge Myklebust frå gruppa «Heilt Blåst» og vokalist i «Popaganda» Sondre Arnesen har lenge sakna eit tilbod som «Studrock» i Volda. – I byjinga var det berre bandet mitt «IRD» som ønska å arrangere ein konsert der vi kunne få vist fram våre eigne låtar, men så viste det seg at vi ikkje var aleine om dette. Ettersom fleire band ønska å vere med på konserten skjønte vi at det var behov for eit lavterskel tilbod der studentbanda kunne vise seg fram. Idéen bak konseptet er å spele eigne låtar, men sidan ikkje alle banda har nok materiale tillet vi også eit

par coverlåtar, seier Anders, som sjølv opptrer i fleire band i løpet av kvelden. Høgskulen lånar ut både utstyr og konsertsal til arrangørane slik at dei kan tilby ei gratis musikkoppleving av høg kvalitet. EIN ARENA FOR SKIKKELEGE «SET» Musikkstudentane ved Høgskulen i Volda er ein samansveisa gjeng som gjerne spelar i fleire band innan forskjellige sjangrar. Anders sjølv spelar både metal og jazz fusion i banda «IRD» og «Mordi og Disiplan». – «Studrock» ønskjer å vere ein arena der studentbanda kan vekse som live artistar, og få spele skikkelege «set». Planen er å ha tre til fire konsertar i året. Vi håpar at fleire band blir med, og sjølv om vi er svært nøgd med oppmøtet, håpar vi at det blir full sal neste gang, seier Anders optimistisk. VIL VISE MUSIKKMILJØET I BYGDA Bård Inge i gruppa «Heilt Blåst» håpar at «Stud rock» kan vise fleire studentar det gryande

musikkmiljøet i bygda. Han meiner at høva er ypparlege for å starte band i studiebygda og at ein ikkje treng stor musikalsk bagasje for å bli med i eit band. – Eg vil anbefale nystarta band som ønskjer seg konserterfaring å melde seg på arragement som «Studrock» og «Open Mic». «Heilt blåst» har ei opa innstilling og ønskjer å la nye folk prøve seg. Vi tilpassar vansklegheitsgrada på musikken til kvar enkelt person slik at folk med mykje og lite erfaring kan spele ilag. Musikk handlar om å ha det sosialt og kjekt, og vi prøvar å inkludere flest mogleg. Hendingsansvarleg Anders er svært nøgd med første kveld og håpar at hendinga vil motivere banda i studentmiljøet til å produsere meir eigen musikk og gje publikum ei unik opp leving. Artikkelen har tidlegare vore publisert i student avisa Peikestokken.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

I Aristoteles` fotspor TEKST OG STACY PETIT FOTO DAGFINN GRANENG OG STACY PETIT

Mørkeblå sjø, gresk mat og arkeologiske skatter. Gamle ruiner og kirker som omkranses av ut allige iskrembutikker, eksentriske gatemusi kanter og gresk middag til et par euro. Episke monumenter og storslåtte kulturminner. Folk med krøller. Thessaloniki er mer enn gamle bygninger og billig mat. Byen byr også på en herlig blanding av rågjengere, folk som kjører på rødt lys, trippelparkering og motorsykler på fortauet. Ikke at det er lov. Det er bare ingen som bryr seg. BORTSKJEMT, NORSK STUDENT Noen uker i Sentral-Makedonias største by og hovedstad har allerede satt noen inntrykk. Fra det eldre ekteparet som spanderte drosjeturen fra flyplassen, fremmede som tilbyr seg å betale for hele middagen, og til franskmenn med dreads som ønsker å selge deg hasj. Inn trykkene er altså ikke utelukkende positive, men det kan du heller ikke forvente. Spesielt ikke i et land som økonomisk sett fremdeles står på knærne. En av de største utfordringene du møter på i Thessaloniki er maten. Som norsk student med full statlig støtte og Erasmusstipend har du råd til å spise ute (nesten) hver dag. Gigantiske pizzastykker til én euro, eller en fullverdig gyro til to. Alternativet er å få servert gratis mat i skolekantina, tre måltider om dagen, sju dager

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

i uka. Og maten er som regel god. Ja, det er et reelt problem, og ja, du blir skjemt bort i dette eldoradoet av mat og kultur. «Athen er kanskje hovedstaden i Hellas, men Thessaloniki er hovedstaden til mat.» EN LITEN BY MIDT I THESSALONIKI Aristotle University of Thessaloniki, eller “AUTH”, er det største universitetet i Hellas og ellers på Balkan. Med sine 75 000 studenter og en campus på størrelse med bykjernen i Trondheim er universitetet i seg selv en liten by, kun noen få minutter unna sentrum. Noen deler av universitetet er spredt i og utenfor byen. Et eksempel er journalistikkskolen, som ligger lenger inn i sentrum av Thessaloniki. Å gå dit tar gjerne 20 minutter, men på veien har du blant annet muligheten til å se byens landemerke, «The White Tower». Fra der kan du følge strandpromenaden som strekker seg langs byens kystlinje, eller du kan sette deg ned med en nutella og banan-crepe og se sola forsvinne ned i havet. På en klar dag kan du også se omrisset av gudefjellet, «Mount Olympus», som troner i det fjerne. Når det gjelder fagene, så er det meste gresk. Bok stavelig talt. Som journalist student så velger man blant en hånd full fag hvor

ett er fransk og resten engelsk. Det skulle gjerne vært flere, men det er også mulig å ta gresk språkkurs, både på nett og med ekte mennesker. Den største forskjellen fra Volda er størrelsen på fagene. Her i Thessaloniki tar man mange forskjellige fag som gir få studiepoeng, mens i Volda tar man få fag som gir mange poeng. Til gjengjeld er det ikke eksamen i alle fag. ERASMUS SOCIAL NETWORK Båttur til greske øyer, helgetur til Sofia og flyging med luftballong. Erasmus Social Network, eller ESN, er en liten organisasjon som sørger for at du blir kjent med andre utvekslingsstudenter på best mulig vis. I tillegg til å arrangere spennende turer og store, internasjonale fester, har de også et «buddy»system, hvor du kan få din helt egne greske kompis til å vise deg rundt i byen. Studielivet i Thessaloniki er ganske avslappet, men sosialt og interessant liv. De fleste grekerne snakker engelsk, og klimaet er varmere enn i Norge. Selv om du blir sett rart på for å gå med t-skjorte i oktober. Gatene føles trygge selv om det er mørkt, og hvis du er litt for sein til timen, så frykt ikke. Det er læreren også.

STUDERE

1. «The White Tower» er Thessalonikis landemerke, og er en av byens mest kjente bygninger. 2. Strandpromenaden i Thessaloniki. Selv om vannet ser lokkende ut gjør ryktet om blodigler at folk holder seg på land.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Skal bli forbilde for folk på tur TEKST TARJEI ENGESET OFSTAD FOTO EIRIN MYKLEBUST

Smeltevatn frå breen fossar ned fjellsida. Vi har akkurat kryssa elva ved å hoppe på glatte steinar, på vår ferd mot blå is. Haugabreen i Jølster har besøk av oss som studerer friluftsliv fordjuping. I alle turist brosjyrer er det alltid fint vær på Vestlandet, også på breane, men no regnar det. Alle har for lengst tredd hetta si over klatrehjelmen. Regnet gjer isen ekstra hard og glatt. Som det står i DNT si handbok i brevandring: «hadde det ikke vært dårlig vær i området, hadde det neppe vært en bre der heller». Riktig teknikk er avgjerande når ein vandrar på blåis. Ein må få flest mogeleg taggar inn i isen. Samstundes brukar ein isøksa som stokk, det kallast fransk teknikk. Så folk som vandrar på bre ser ut som franske pensjonistar på Norgesferie? Nja. Med øks, fæle broddar under skoa, sylkvasse isskruar, og klirrande karabinkrokar, ser ein først og fremst væpna ut. Rusta for eventyr. TAUMAGI Titals meter med tau ber vi med oss. Dersom ein person dette nedi ei sprekk, skal vekta av resten av taulaget, «kjøttvekta», halde fallet. På dag to demonstrer Stig den reine magi: ved hjelp av tau lagt fram og tilbake i eit talje system, kan ein få ein person til å bli fleire gongar lettare. Det er praktisk om ein må heise ein litt baktung turkamerat opp frå ei sprekk. Knutane må vere knytt rett, og folk må gjere sin del av jobben i riktig rekkefølgje, for å få til dette. Komplisert? Etter kvart som vi forstår prinsippa verker tryllekunsten mogeleg å utføre.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

På den tredje og siste dagen får vi endeleg bruk for solbrillene våre – herleg! Plutseleg ser den blå breen ut som på bileta. Vi trenar på å isklatre, og sikrar kvarandre. Når ein er femten meter nede i ei djup sprekk, kan det vere rart å tenke på at livet ditt heng i eit par isskruar, og hendene til kameraten. Vi avsluttar kurset med å vandre langs (og for nokon: bade i) jettegryter. Vi har det nydeleg i sola, og har hatt fine dagar på breen. Men burde vi heller ha brukt desse dagane på lesesalen? GRUPPEPSYKOLOGI OG LEIARSKAP Tilbake i Volda utfordrar eg lærarane våre, Stig Løland og Dag Erik Wold, til å forklare kva som er vitsen med akademisk brevandring og anna høgskule-friluftsliv.

DAG: Vi treng kompetente folk som kan vere gode forbilde ute. Vi ser korleis utanlandske turistar utløyser redningsaksjonar, fordi dei legg ut på turar som overskrider evnene deira, og diskusjonar om å stengje plassar som Preikestolen, på grunn av dette. Allemanns retten, retten til å ferdast i naturen, er enormt verdifull. EIN MÅ VITE KVA EIN GJER – Kva skil praktiske studium frå teoretiske? STIG: Som lærar i eit klasserom kan ein kanskje få eit dårleg rykte om ein kjem dårleg førebudd til førelesningar. I naturen er det mykje meir alvorleg enn det. Om eg gløymer utstyr, eller ikkje informerer studentane skikkeleg, kan det bli farleg.

STIG: På breen lærer studentane praktiske ferdigheiter. Men naturmiljøet er eigentleg kulissar for noko meir. Gruppepsykologi og leiarskap er vel så viktig, og har overføringsverdi til andre felt. På breen blir ein sett i eit taulag, og må fysisk henge saman. Ein blir tvungen til å tenkje på andre.

DAG: Ute er ingen dagar like, ein må kunne improvisere, og samtidig vite kva ein gjer. Det er ei alternativ pedagogisk form, og om vi kan vere ein motkultur i samfunnet, er det bare bra.

DAG: Å sjå på når andreklassingar får ha ansvar for førsteklassingane, og vere vitne til korleis dei modnar, det er fantastisk.

STIG: Heilheita er meir enn summen av kvart enkelt kurs. Eg ser korleis studentane modnar gjennom eit samanhengande år hos oss. Det er ein modningsprosess, som tar tid.

STIG: Eg kjenner friluftsfolk som har gjort det til eit levebrød å halde foredrag for nærings livet. Friluftspedagogikken byr på ein meir demokratisk leiarstil.

– Nokon vil seie at til dømes eit brekurs er noko ein kan ta på fritida?

STUDERE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

LEVE

Fra verdenskjent animatør til professor i Volda TEKST EVEN ØRJASÆTER FOTO MARIUS BECK DAHLE

«Hello, I’m Pete». Med sitt grå skjegg, runde briller, glade vesen og erkebritiske aksent kunne Peter Lord minnet om en hvilken som helst engelsk herremann. Han er derimot ingen hvemsomhelst. Han er grunnlegger og sjef for det anerkjente animasjonsstudioet Aardman Studios, et av de største og mest innflytelsesrike animasjonsstudioene i verden, sammen med Disney og Pixar. Studioet hans står bak kjente filmer som Wallace & Gromit, Flukten fra Hønsegården, Piratene og nå senest Sauen Shaun. De har vært nominert til flere Oscar-priser og mr. Lord selv har blitt utnevnt til CBE, Kommandør av den britiske imperieorden. Nylig ble det kjent at han skal bli professor II ved animasjonslinja ved Høgskulen i Volda, og skal blant annet bli sentral i arbeidet med en ny master for mediefagene som skal lanseres høsten 2017. Vi møtte ham under Forskningsdagane for å bli bedre kjent med høgskolens nyeste professor. For de som ikke kjenner til deg, hvem er Peter Lord? – Vel, jeg vil si at jeg var en skaper av animerte filmer, en filmskaper. Jeg er også sjef for et studio i Bristol i England, som faktisk

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

feirer 40 års jubileum i år. Vi er et studio som spesialiserer oss i stop-motion animasjon, og innenfor det studioet så har jeg hatt forskjellige roller til forskjellige tider. Jeg startet som alt muligmann, siden når du har et lite studio så må du gjøre alt selv. Men egentlig, så var min spesialitet selve animasjonen, forestillingen. Så fremføringen, historie fortellingen, skript ingen, det var spesialitetene mine. FRA BRISTOL TIL VOLDA Studioet ditt har blitt veldig vellykket. Dere har vært nominert til flere Oscarstatuetter, du har blitt utnevnt til Kommandør av den britiske imperieordenen (CBE), og nå har du blitt professor her i Volda. Hvordan vil du sammenligne det å være en professor i Volda med alle de andre storslåtte

øyeblikkene i livet ditt? – Det er helt der oppe. Grunnen til at jeg er så glad for å ha blitt professor her i Volda er fordi det er i en litt annen verden. Jeg har gjort de greiene med animasjonsstudioet, og til en viss grad … Jeg hater å si det, men jeg gjør det likevel; jeg har blitt en del av det etablerte britiske samfunnet, på utkanten av det i det minste, og det er jeg veldig fornøyd med. Men dette er en anerkjennelse og en utfordring i en helt annen arena, som er utdanning. Det er en arena jeg kjenner til, men aldri har vært på innsiden av, så det er spennende. Hvorfor bestemte du deg for å komme hit og jobbe ved høgskolen? – Enkelt og greit så har det med en enkelt

LEVE

– DATAMASKINENS MAGI ER EN KALD, KALD MAGI FORDI DET BARE ER EN BOKS FYLT MED ETTALL OG NULLER.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

– JEG KAN FORTELLE DEG HVA SOM IKKE GJØR EN FILM GOD, OG DET ER SPESIALEFFEKTER.

mann å gjøre: Gunnar Strøm ved animasjons utdanningen. Hadde ikke jeg møtt Gunnar, så ville jeg ikke vært her nå. Vi møttes for rundt 30 år siden, en eller annen plass i verden. Vi ble venner, og han inviterte meg hit for første gang. Det var vel for 25 år siden, og jeg kom hit for å forelese i en uke, noe jeg syns var en fornøyelse. Vi har holdt kontakten siden, og etter det har jeg vært her tre eller fire ganger til. Så han og skolen kontaktet meg, og jeg følte at det var det ret te tidspunktet for å gjøre noe nytt. Jeg driver fortsatt studioet, så jeg måtte tenke meg nøye om og fant ut at det er en bra og interessa nt tid å gjøre dette på. Så vennskap har hatt mye å gjøre med dette, men jeg er selvfølgelig klar over at ani masjonsutdanningen her er veldig bra, har et veldig godt internasjonalt rykte. Jeg tror også at den nye masteren i mediefag vil bli et veldig interessant nytt steg videre for høgskolen. TANKER OM FILMINDUSTRIEN Veldig mange animasjonsstudioer har nå beg y nt med dataa nimert animasjon, CG, mens dere i

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Aardman fortsatt bruker stop-moti on. Hva ten ker du om hvordan teknologien fora ndrer ani masjonsv erdenen? – Teknologien har absolutt forandret den. Ikke minst ved at 3D-fremføringen har blitt så god, i tillegg til utseendet. Utseendet på disse filmene har alltid sett fantastisk ut. Kvaliteten på teksturer, kameraarbeid og alt det der er fantastisk. Mens vi, på den andre siden, arbeider med noe som ikke handler om perfeksjon, egentlig. Man kan vel kalle det ganske gammeldags, men jeg tror at måten vi arbeider på, stop-motion, er magisk på en måte CG ikke er. Når jeg sier magisk, så mener jeg spesielt det at publikum kan forstå to ting på en gang. De kan forstå at figurene er levende, morsomme, sårbare, menneskelige, levende, og samtidig vet de at det er magisk fordi det er en dukke. Når du har en person foran deg med en dukke av frosken Kermit, så vet du at den blir styrt av et menneske, men du tror fortsatt på det, og det er det jeg elsker ved det. Det er fantastisk og det er fylt av menneskelig het fordi det er laget for hånd, og det er det vi

prøver å få til med det vi driver med. Vi feirer det faktum at det er håndlaget og prøver heller ikke å skjule det. Konvensjonelt sett, så brukte film å spilles av med 24 bilder per sekund, så om du vil animere noe som skal føles ekte må du da animere 24 bilder i sekundet. Helt siden begynnelsen har vi drevet med noe som kalles for «dobbel framing», som betyr at vi bare beveger på dukken 12 ganger per sekund i stedet for 24. Det betyr at det vi gjør er litt rykkete, det er ikke silkemykt, og det er med vilje. Jeg vil at publikum skal skjønne at dette er håndlaget, fordi det er magi og fordi jeg syns at den kjærligheten og omsorgen vi har lagt inn i det kommer frem på skjermen på en spesiell måte. Med en Pixar-film så har uendelige menger med kjærlighet og omsorg blitt øst inn i produktet, men det du ser på skjermen er så perfekt at du nesten glemmer at noe menneske har vært involvert i skapelsen av det. Datamaskinens magi er en kald, kald magi fordi det bare er en boks fylt med ettall og

LEVE

nuller. De har blitt manipulert på en briljant måte og fantastiske ting blir til av det, men med en dukke kan publikum faktisk se at det er en dukke, håndlaget og at en hånd står bak bevegelsene og det er en fantastisk ting. Hva mener du gjør en film bra? – Wow … Ærlighet, overraskelse. Overraskelse er et veldig godt ord, fordi problemet med mange Hollywoodfilmer er at de har en tendens til å holde seg til formelen hele tiden. Så om det er overraskende, viser det deg ting og forteller en historie på måter du ikke kan forutse, og det er en bra ting. Fantastiske prestasjoner gjør også en film bra. Jeg liker morsomme ting, sjarm og kløkt. Jeg kan fortelle deg hva som ikke gjør en film god, og det er spesialeffekter. ØVELSE GJØR MESTER Helt til slutt, har du noen råd du vil gi til nåværende og fremtidige animasjonsstudenter i Volda? – Det er et veldig godt spørsmål. Der er to for skjellige verdener de kan ende opp i, enten vil de lage egne filmer, eller så vil de jobbe i industrien.

For de som vil lage sine egne filmer, har jeg en fast tro på ærlighet og integritet, at du gjør det du tror på og at du ikke «faker» det. Ikke hør på folk som ber deg om å gjøre det og det for å få et større publikum, og hvordan du kan bli mer tilgjengelig. Gjør det som kommer fra hjertet og fra erfaring. Det er det de beste gjør, og de verste også for så vidt (ler), men om du jobber fra hjertet vil det gå bra. Nick Park hos Aardman er et godt eksempel på det. Han lagde en morsom film ved den nasjonale filmskolen i England om en mann og en hund som dro til månen. Jeg kan forestille meg at mange sa til han at han ikke kunne gjøre det, at det ikke var en sofistikert ide, at han ikke kunne lage en barnefilm. De lager ikke barnefilm ved den nasjonale filmskolen, vet du, de lager seriøse filmer. Men, han laget filmen. Om jeg fortalte deg at «en mann tror at månen er laget av ost, så han lager en rakett i kjelleren og flyr til månen for å skaffe seg ost», så høres det tåpelig ut. Men på grunn av måten den ble laget på, og på grunn av stemmen til

regissøren, så ble det en fantastisk film. Han gjorde noe som var utenfor normen, fulgte sine egne instinkter og det ble en kjempesuksess. Så til de som vil jobbe innenfor industrien, så vil jeg si at det er en flott tid å være inne i den. Det er så mange jobber å få der ute, så enten du skal være praktikant, skrive kode, jobbe med rendering, fargelegging, og så videre, så finnes det tusenvis av jobber der ute. Men du må jobbe veldig, veldig hardt for å bli god. Å si at man må «øve mye» høres ut som verdens kjedeligste råd, men det er virkelig sant. I nesten alle kunstformer så blir man bedre av å øve, spesielt om du har god selvkritikk. I dagens konkurransedrevne verden får du jobben av to grunner. Det er ved å øve veldig mye og bli veldig god i det du driver med, og det er ved å være en type person som folk vil jobbe med.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Fra Volda til 71° Nord TEKST FREDRIK SKAGET ØIEN FOTO TORGEIR LINDBLAD OG CHRIS-HÅVARD BERGE

– Jeg er en renspikka freelancer som lever fra måned til måned. Men har man litt jobb her og der går det fint an å overleve på det. Tidligere Volda-student Torgeir Lindblad er freelancer i TV-bransjen. Det tillater ikke et A4liv, men det er også noe av poenget. – Dette livet er veldig givende og morsomt, pluss at jeg får gjøre det jeg synes er gøy. Jeg synes det er bedre å kunne jobbe med praktiske ting istedenfor å måtte sitte på et kontor fra ni til fire hver dag. Ved å være freelancer har man aldri dager som er like. Lindblad fullførte sin bachelor i Media, IKT og Design (MID) ved Høgskulen i Volda i 2016, og sier at det ikke har vært spesielt vanskelig å skaffe seg jobb etter studietiden. – Jeg tror det er fordi jeg jobbet i TV-bransjen allerede da jeg studerte MID i Volda. Under det første året mitt fikk jeg prøvd meg som produksjonsassistent i Mastiff AS. Dette førte til at jeg jobbet der i to uker hver høst under Hver Gang Vi Møtes-innspillingene i tre år. Gjennom dette fikk jeg andre kontakter som jobbet i andre produksjonsfirmaer. PRODUKSJONSASSISTENT I 71° NORD Oppdragene han får er som regel ikke lange. Det lengste prosjektet han har vært en del av hittil er innspillingen av den nye sesongen av 71° Nord, som varte litt over en måned. – Jobben i 71° Nord har vært en fantastisk reise gjennom hele vårt langstrakte land. I litt

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

over en måned reiste crewet og deltagerne fra Lindesnes helt opp til Nordkapp, i bil og til fots. For de av dere som tror at deltagerne går gjennom hele Norge så kan jeg bekrefte at vi kjørte veldig mye bil. Han jobbet som produksjonsassistent, noe som inne bar alt fra å hjelpe produksjons teamet under konkurransene og turene til 13 timer lange kjøreetapper i bil. – Mange vil nok tenke at det er veldig lange dager med sene netter. Det stemmer for så vidt, men vi jobbet i turnus. Det betyr at vi fikk to dager fri i uka til å gjøre som vi ville. På disse fridagene fikk vi tid til å oppleve naturen på de forskjellige stedene vi var på. Da dro vi på fjellturer, kajakkturer, båtturer og lignende. Om man er glad i naturen så er dette en helt ypperlig jobb. VIKTIG MED GODE KONTAKTER Torgeir tror gode kontakter er det viktigste om man skal lykkes i denne bransjen. At han fikk 71° Nord-oppdraget var for eksempel et direkte resultat av hans tid i Mastiff under studie tiden. – Produksjons lederen i Mastiff hadde gått over til Nordisk Film og TV, som lager 71° Nord. Vi hadde jobbet sammen på Hver Gang Vi Møtes før, og det hadde gått veldig bra.

Derfor spurte han om jeg hadde lyst til å jobbe i 71° Nord med ham. TEKNISK OG PRAKTISK KOMPETANSE I tillegg til et solid kontaktnettverk er det også viktig å ha den faglige tyngden som trengs i en slik jobb. Denne tyngden gir han Høgskulen i Volda æren for. – Min tid på Høgskolen i Volda har gitt meg den fordelen at jeg forstår både det tekniske og det praktiske bak en medie produksjon. Å ha bakgrunn fra foto, film og flerkamera produksjoner har gitt meg en tyngde som kommer veldig godt med i tv-bransjen. Om man kan litt om alt mulig, blir man en allsidig ressurs for produksjonen når det trengs. PROSJEKTFORSTÅELSE I tillegg til dette mener Torgeir at høgskulen tilbyr mer enn bare faglig innhold. – Volda er et sted hvor man blir flinkere til å forstå hvordan man fungerer sosialt i grupper, og hvordan det er å jobbe sammen med andre mennesker i prosjekter. Dette er et must når man skal jobbe i produksjoner som 71° Nord. Siden miljøet i Volda er såpass bra, kan man ta med seg dette videre inn i arbeidslivet når man møter andre mennesker.

LEVE

MEIR! / HÃ&#x2DC;GSKULEN I VOLDA

NYHEITER

ØRSTA–VOLDA LUFTHAMN HOVDEN

ENGESETVEGEN

SKJERVAVEGEN

44 29 SE LJE BA KK EN

INH

OTTAMARKA

R PO

E EG

D UN EIM ES ÅL NDH O TR

GA TA

EV LN

IND R ØY

TA I GA

19 25

HALLKJELSGATA

SBA

KKE

SNIPPA

ANDERS VASSBOTN–VEGEN

HAMNEGATA / E39

GA TA

RØ

E AN

GA TA OR

STORMYRA

V JER

GYMNASVEGEN

E UG

R TO

ATA

18 E39

E39

VOLDSFJORDEN

45 28

Studiebygda Volda Høgskulen i Volda ligg i gangavstand frå sentrum og har gode og moderne fasilitetar. Alle studentbustadene er plasserte nær høgskulen, og studentane og miljøet kring høgskulen set sitt preg på Volda.

Høgskulen i Volda 1 Berte Kanutte-huset 2 Synnøve Riste-huset 3 Hans Strøm-huset 4 Ivar Aasen-huset 5 Henrik Kaarstad-huset 6 Paviljong A, B, C 7 Idrettsbygget (svømmehall og idrettshall) 8 Heltne studentbustad 9 Myrane studentbustad 10 Porse studentbustad 11 Røysmarka studentbustad 46 Sunnmørsheimen

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER SUNNMØRSALPANE

14 KÅRSTADVEGEN

ØN

SÆBØ

LT N

JOPLASSVEGEN

RØYSTUNVEGEN

SJUKEHUSVEGEN

VIKEBYGDVEGEN

E39

38 37

STADIONVEGEN

OSLO BERGEN

ROTEVATNET

Stader 12 Kyrkja 13 Kino 14 Sjukehus 15 Volda Turisthotel 16 Studenthuset Rokken 17 Studentsamskipnaden for Sunnmøre 18 Stamina Trening Volda 19 Det Grøne Treet 20 Volda vidaregåande skule 21 Volda legesenter 22 Busstasjon/taxisentral 23 Kometland 24 Mylnå café 25 Sentrum

26 Kjøpesenter 47 Sunnmøre Kulturnæringshage Aktivitetar 27 Utrøna Seglarlag 28 Volda Dykkerklubb 29 Longboardbakke 30 Volda Skisenter 31 Volda rideklubb 32 Golfbane 33 Sandvolleyball 34 Årneset (grill- og badeplass) 35 Volda Jeger og Sportsfiskarlag 36 Utandørs fotballstadion 37 Innandørs fotballstadion

38 Skatepark 39 Volda Dirt Park 40 Munken badeplass 41 Tursti 42 Frisbeegolf 43 Klatresilo 44 Voldahallen 45 Utandørs tennisbane

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LAG OG STUDENTORGANISASJONAR

! AMNESTY STUDENTLAG VOLDA Ein organisasjon som jobber for at dei uni verselle menneske rettane bli fylgt i heile verda. Facebook: Amnesty, Volda

DOC LOUNGE VOLDA Her får du servert det beste av internasjonale dokumentarfilmar. I tillegg står mange spanande gjestar, musikk, mat og drikke på menyen. doclounge.se/volda

Engasjer deg! Etter øktene på lesesalen kan det vere godt å kople av med noko heilt anna. I Volda kjem du ikkje til å mangle alternative aktivitetar å fylle fritida di med. Dei aller fleste studentlag og organisasjonar i Volda byggjer på frivillig arbeid, og er avhengige av ditt engasjement for å gå rundt. Bli med å gjere studiemiljøet best mogeleg for deg og dine medstudentar.

FO STUDENTLAG VOLDA

ISU VOLDA

Fellesorganisasjonen (FO) er fagog profesjonsforbundet for sosionomar, barnevernspedagogar, velferdsvitarar, vernepleiarar, og studentar. Vi er der for medlem mane våre i studietida og i vidare arbeid.

Uavhengig, sjølv stendig, demo kratisk, studentorganisasjon for alle internasjonale studentar ved Høgskulen i Volda. facebook.com/isuvolda

HØGSKULEKORET

KOMMUNIKASJONSFORENINGEN NORSK JOURNALIST-LAG VOLDA STUDENTLAG VOLDA Studentklubben for alle VoldaVi ønskjer å skape ein fagleg studentar med intensjonar om å arena for kommunika sjon i bli journalistar. Vi arrangerer m.a. Volda. Dette gjer vi m.a. gjen pressepub og journalistseminar nom kurs, seminar og kommu med interessante og kjende fore nikasjonsdagar. dragshaldarar. facebook.com/KommVolda facebook.com/NJVolda

Er du interessert i musikk, og liker å syngje? Du kan du vere med! Høgskulekoret har framføringar som «Juleoratoriet» av J.S. Bach og musikalen «Spelemann på taket». Koret samarbeider ofte med Symfoniorkesteret.

NATURA Vi tilbyr både studentar og ikkjestudentar turar og aktivitetar på Sunnmøre. Alt frå luftige topp turar, surfing, ski turar og bratt klatring til klyving, kose turar med bål og stormfulle netter ved kysten. naturavolda.no

LAG OG STUDENTORGANISASJONAR

PEDAGOGSTUDENTENE PS

RE:ACT VOLDA

VOLDA STUDENTRADIO

Studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet. Vi har over 17.500 medlemmar fordelt på alle lærarutdanningane i Noreg. facebook.com/ pedagogstudenteneivolda

Vi ønskjer å knyte kontakt og minske avstanden mellom menneske på tvers av kulturar og landegrenser, og sosiale og økonomiske føresetnader. facebook.com/ReactVolda

Bli programleiar for ditt nye favorittprogram! Lær deg radio teknikk og underhald verda med eigne tankar, kjensler og idear. knaggen.no/radio

STUDENSAMFUNNET I VOLDA

STUDENTKRIK VOLDA Vi vil kombinere idretts glede, livsglede og trus glede slik at studentar i Volda kan ha ein trygg og morosam stad å bli kjend med, eller kome nærare Gud. facebook.com/StudentkrikVolda

PEIKESTOKKEN Studentavisa i Volda reflekterer kor leis student livet er i Volda, samt dekker andre saker som er viktige for studentane. Vi har ein stor redak sjon som rekrutterer frå alle studieretningar og nasjo nalitetar. knaggen.no/peikestokken

Den største studentorganisasjon i Volda. Vårt mål er å fremje kontakt og kulturell verksemd mellom studentane. I tillegg har vi ansvar for å skaffe frivillige, selje medlemskap og drifte Studenthuset Rokken på kveldstid. Facebook: Studentsamfunnet i Volda

STUDENT-TV I VOLDA

SYMFONIORKESTERET

TV-produksjon av og for studen tar. Vi treng engasjerte studentar til grafikk og musikk, skodespel og manus, nynorsk rettskriving og generell stemningsspreiing. stvolda.no

Landets einaste symfoniorkester som er knytt til ein høgskule! Repertoaret er allsidig, og vi har som tradisjon å halde årlege konsertar med profesjonelle so listar. orkesteret.no

STUDENTTINGET I VOLDA

VEKEREVYEN - VEKA I VOLDA

STiV er det øvste student politiske organet ved HiVolda. Vi jobbar for at du skal få ein betre studiekvardag. Vi er av studentar, for studentar. stivolda.no

Kvar februar blir VEKA-festivalen arrangert. Vekerevyen har blitt eit fast innslag under VEKA. Revyen blir laga av og for studentar ved høgskulen, med sketsjar, humor, song og dans.

PR-STUDENTANE VOLDA Frivillig organisasjon som tilbyr alle studentar i Volda å delta i forskjellig medie- og kommunika sjonsarbeid. Vi gjer alt frå foto grafering, PR-, design-, tekst-, og filmproduksjon. facebook.com/prstudentane

VOLDA RØDE KORS STUDENT-/UNGDOMSLAG For deg mellom 13 og 30 som ynskjer å gjere ein forskjell i verda. Aktivitetar innan organi sasjonsarbeid, ung helse, felles skap og mangfald. rodekors.no/ungdom/

VOKS - VOLDA KRISTELEGE STUDENTLAG Vi er eit samlingspunkt for studentar som ønskjer ein trygg kristen møtestad i Volda. Hos oss kan du ta del i eit godt fellesskap, med spennande aktivitetar og gode samtalar gjennom året. facebook.com/voksvolda

VSI - VOLDA STUDENTIDRETTSLAG På idrettsbygget tilbyr vi ulike ballspel og svømming for idretts glade studentar. Vi har også eit styrkerom som medlemmar kan nytte seg av. voldastudentil.net MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

FOTO OLAV STANDAL TANGEN

Festivalvåren i Volda I gjennom året byr studentane og studie bygda på seks store festivalar, der tema spenner frå animasjon til ekstrem sport. I vår semesteret er det fire store hen dingar du må få med deg i Volda: VEKA, ekstremsportfestivalen X2, Den norske Dokumentarfilmfestivalen og Kaarstad festivalen, som viser fram produksjonar frå studentar ved Avdeling for kulturfag. Det er studentane sjølve som skaper denne særmerkte festival stem ninga år etter år, ei stemning som også trekk gamle studentar tilbake. Dei fleste festivalane er studentdrivne, noko som gjev deg som student mange høve til å engasjere deg. For at festivalane skal bli

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

gjennomført er ein avhengige av at frivillige hjelper til, anten det er som sjåfør, fotograf, jobb med det tekniske, i baren eller på andre område. Sjølv om nokre av festivalane er retta mot særskilde aktivitetar eller studium, er alle hjarteleg velkomne til å delta, og til å vere frivillig. Tidlegare Volda-student, Atle Remmereit, var svært engasjert i løpet av studietida i Volda. Vervet som redaktør for Student-TV, manusforfattar og regissør for Vekerevyen og mediasjef for X2-festivalen, gav han unik arbeidserfaring som han har teke med i oppstarten av nytt produksjonsselskap saman med Chris-Håvard Berge. No oppmodar han

nye studentar om å melde seg som frivillig. – Dersom du har eit ønske om å vere frivillig er det lurt å snakke med representantar frå dei ulike festivalane og organisasjonane allereie under Fadderveka. På denne måten får du bygd deg eit nettverk som vil vere gull verdt i framtida, fortel Atle, som aldri har angra på dei ulike frivillige verva. – Frivillig arbeid gjer at du får møte likesinna, og ein får utforske seg sjølv ved å prøve ulike roller du vanlegvis ikkje har moglegheit til. Og ikkje minst ser det bra ut på CV-en.

KALENDER

VEKA 15.–25. FEBRUAR Varierte opplevingar for studentar, lokale og tilreis ande. På programmet står det alltid kjende artistar, skidag og Vekerevyen. veka.no

X2-FESTIVALEN 20.–23. APRIL Den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg som blir arrangert midt i hjartet av Sunnmørsalpane. x2festivalen.no

DOKFILM 26.–30. APRIL Den Norske Dokumentar film-festivalen er den største og eldste i sitt slag i Noreg og trekkjer til seg dokumentarfilmskaparar frå inn- og utland. dokfilm.no

KAARSTADFESTIVALEN I MAI Dyktige og kreative studentar ved Avdeling for kulturfag viser fram ulike student produks jonar. hivolda.no/kaarstadfestivalen

ANIMATION VOLDA I SEPTEMBER Volda har eit anerkjent animasjonsmiljø som utdannar nokre av dei mest kreative og dyktige animatørane i Noreg. Festivalen tiltrekkjer seg internasjonal merksemd. animationvolda.com FADDERVEKA I AUGUST Studieåret opnar med Fadderveka – ei veke fullspekka av ulike arrangement og aktivitetar. Fadrane gjer alt for at nye studentar skal få ein fin start. fadderveka.no

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

FOTO MATIAS MYKLEBUST

I tillegg til nettsida hivolda.no er Høgskulen i Volda (hivolda) også til stades på Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter og YouTube. Her deler vi fleire gode historier om studentmiljøet, høgskulen og livet i Volda.

Opplev Sunnmøre Volda er omgitt av djupe fjordar og høge fjell. Den varierte naturen gir deg høve til sjø- og båtliv, fjellvandring, klatring og skisport. Sunnmørsalpane har tindar som strekk seg opp mot 1700 meter over havet. Nokre av dei mest kjende fjella er Slogen, Kolåstinden, Bladet, Skårasalen og Råna, som gir utsikt over Hjørundfjorden.

•