MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2019
PEDER FEKK JOBB I P3
– VOLDA VAR EI GOD PLAT TFORM PRAKSIS I VARMARE STRØK FESTIVALBYGDA PÅ VESTLANDET
LEVE
OPPLEVE
STUDERE
Damehuset Studentbolig i Volda Havn
Eksamensavkobling Bedre klatretilbud
Kontrastar mellom kulturane Norges koseligste radio
AUGEBLIKKET
1
2
3
4
5
6
7
8
9
1. @carolineesi: I tv-studioet til Nærnett. 2. @synnemyrvold: Lykka er å kunne gjere dette ein søndagskveld. 3. @simoneeiken: Svinger seg inn i helga. 4. @barejonna: Sondre Justad på Studenthuset Rokken. 5. @marrtinii: God stemning i klatrefeltet. 6. @naturguidestudiet: På eventyr på spennande stader. 7. @andersvest: Reia på Trandal. 8. @ranglefantfilm: Naturguidestudent og fjellfant i Volda. 9. @ellisiven: Fine dagar på Vellesetra. #HiVolda – bli kjend med høgskulen og studentmiljøet i Volda. Du kan følgje @hivolda på Instagram, Twitter, Snapchat, og Høgskulen i Volda på Facebook. Følg også gjerne @mittsunnmøre på Instagram. 2
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
LEIAR
Velkomen til Volda Stadig fleire ønsker å studere i Volda. I vesle Volda, som ligg midt blant høge fjell og djupe fjordar heilt nord på Vestlandet. Personar, som deg sjølv, ønsker å bli ein del av Volda-familien og ta del i alt eit unikt og inkluderande studentmiljø kan gi. Nærleik til det meste: til forelesarar, til naturen og til aktivitetar for ein kvar smak. I denne utgåva av Meir! kan du for eksempel lese om alle dei studentdrivne festivalane i studiebygda. Du får også innblikk i ulike måtar å bu i Volda: Vi blir kjend med Johannes, som
bur i ein båt i Volda hamn, og du kan bli med heim til dei kreative sjelene i «Damehuset». Vi får også bli med på tur saman med frilufts gruppa Natura, og du kan finne ut korleis tre master studentar koplar av i eksamens tida. Lurer du på kva du kan gjere når studietida er over? Les meir om Peder som fekk seg jobb i NRK P3, og om dei tidlegare studentane som vart att i Volda og starta Geiranger bakeri. Kvart år kjem om lag 1000 nye studentar til Volda for å skape minne og for å få vener for livet. Vi håpar at du blir ein av dei! TERESE BALSNES samfunnskontakt@hivolda.no
Bidragsytarar
BENDIK HANSEN Studerer journalistikk
KYRRE BUXRUD Studerer friluftsliv
DINA STORVIK Studerer journalistikk
MARITA SOLHEIM Studerer journalistikk
Skriver blant annet for musikk magasinet GAFFA Norge på fritiden.
Lidenskapleg oppteken av fjell og fotografering. kyrrebuxrud.com
Snill og grei, tjohei!
Jølstring med stor interesse for fjellturar og brassband.
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
3
INNHALD
10
Meir! 2019 6 NYHENDE Småsaker om det som skjer på høgskulen og i studentmiljøet. 8 FRA VOLDA TIL P3 Peder fikk seg jobb i P3s Urørt seksjon etter utdanninga i Volda. 10 EKSAMENSAVKOBLING MED HENGEKØYE Masterstudentar Synne, Live og Tone nyttar naturen for å handtere eksamesstress. 14 DAMEHUSET Kollektivet med sjel som husar seks kreative studentar.
4
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
16 LOKKAR LOKAL BEFOLKNINGA TIL SENTRUM Tidligare Voldastudentar har starta opp nytt bakeri i Volda. 17 KART OVER VOLDA Ei oversikt over campus, sentrum og fritidsaktivitetar i Volda. 20 BEDRE KLATRETILBUD Frå 2019 kan ein boltre seg i ny klatrehall i området. 22 KONTRASTAR MELLOM KULTURANE Bli med på studietur til London, byen med store kulturforskjellar.
24 TIL PATCHELLHYTTA MED JOGGESKO OG SNØ TIL KNÆRNE Friluftsgruppa Natura for til fjells i nysnø. 26 PRAKSIS I VARMARE STRØK, PÅ NORSK? Natalie for til Malaga i lærarpraksis. 28 STUDENTBOLIG I VOLDA HAVN Johannes har ein litt uvanleg hybel.
30 – NORGES KOSELIGSTE RADIO Volda studentradio er ikke som alle andre radioer. 32 LAG OG STUDENTORGANISASJONAR Eit utval lag og organisasjonar ved høgskulen og i Volda. 34 FESTIVALBYGDA PÅ VESTLANDET Ei oversikt over dei største festivalane i Volda.
INNHALD
24
28
MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2019 Redaktør Terese Balsnes, samfunnskontakt@hivolda.no Redaksjon og produksjon Kontor for samfunnskontakt – Veronica Kvalen Pilskog og Tone Solhaug
26
Design Kib & Morits www.kibogmorits.no Framsidefoto Marius Beck Dahle Foto Synne Øye Myrvold, Bendik Hansen, Margrethe Furan, Marita Solheim, Hilde Muren, Natalie Birkhol, Kyrre Buxrud, Tone Solhaug Trykk Printing AS Opplag 9000
8
22
Web hivolda.no
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
5
NYHEITER
Meirope bibliotek Blioteket ved Høgskulen i Volda vart meirope bibliotek 1. november 2018. Mellom klokka 07.00 −24.00 måndag til og med søndag kan studentar og tilsette gå inn og ut av biblioteket som ein vil dersom ein har studenteller tilsettkort. I det meirope biblioteket er det mogeleg å hente reserverte bøker og låne på utlånsautomaten. Dette er eit viktig og positivt tiltak for å auke studiekvalitet og trivsel for studentane, og det gir ein meir fleksibel studiekvardag når dei ikkje er avhengige av at dei som jobbar i biblioteket er til stades for å låse opp døra. Prorektor Jens Standal Groven og leiar i Student parlamentet Simen Jester Langeland stod for den offisielle opninga 21. november.
Ledere i nye Ålesund med kompetanse fra Volda Dei fleste stabs- og kommunalsjefene i nye Ålesund kommune er nå på plass. – Det er kjekt å se at fem av de nye sjefene har vært studenter ved Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag (IPAS), sier instituttleder Randi Bergem. De fem er assisterende rådmann Bente Glomset Vikhagen (Master i samfunns planlegging og leiing), kommunalsjef kultur og medborgerskap Malin Piegsa (Master i samfunnsplanlegging og leiing), kommunalsjef helse og omsorg Synnøve Vasstrand Synnes (Helse og omsorg i plan), stabssjef for plan, samfunn og næringsutvikling Anne Mette Liavaag (Helse og omsorg i plan og Regional planlegging og utvikling) og kommunalsjef opplæring Bjørn Ivar Rødal (Kommunal planlegging og administrasjon). Se oppslag i Sunnmørsposten.
Populær skifilm fra Sunnmøre Matias Myklebust og Hallstein Mala ble i 2018 ferdig uteksaminert med ein bachelor i medieproduksjon. Samtidig med studiene har de drevet produksjonsselskapet Ranglefant. I høst har selskapet hatt premiere på skifilmen «Millom Bakkar og Berg, med flere utsolgte visninger. Filmen er spilt inn i Sunnmørsalpene og følger tre forskjellige ski-entusiaster som er på forskjellige steder i livet: Karsten Gefle, som prøver å sjonglere mellom livet som småbarnsfar og profesjonell skikjører, Petter Westgaard som er student, og 90 år gamle Leif Hoggen som fremdeles er en aktiv skigåer. Prosjektet har fått støtte fra Høgskulen i Volda, Brynje, Stellar, Rossignol og 62 Nord, men Matias forteller at filmen ikke ville vært mulig uten dugnadsjobbing og hjelp fra venner. – Til syvende og sist har det vært et skikkelig passion-prosjekt. Vi liker å være i fjellet, og vi ville lage en film som viser Sunnmørsalpene som en arena for ulike mennesker. 6
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
NYHEITER
– Bra at jeg har hjulpet så mange For Mariann (23) betyr verdens dag for psykisk helse litt ekstra. Jeg Mot Megjenta spilte for en imponert aula under årets markering på Høgskulen i Volda. – Jeg syns det er kjekt at vi setter fokus på psykisk helse, og at det er en egen dag til det. At vi er obs på psykisk helse, og at vi prater om det. Mariann Humberset er blitt et kjent navn for mange i høst. For noen måneder siden kom NRK-serien Jeg Mot Meg, hvor den 23 år gamle Ørstajenta er en av åtte medvirkende som gjennom samtaler med psykolog Peder Kjøs og andre i gruppen, viser effekten av åpenhet, vennskap og hvor viktig det er å prate om hvordan man har det med seg selv. – Jeg er med på markeringen her fordi jeg vil vise at jeg bryr meg. Og at jeg har bidratt til at vi kan være mer åpne om det gjennom serien. Og jeg tenker at folk har godt av å føle at de hører til i et samfunn, selv om de sliter. Det er flere som har det sånn, forteller Humberset.
Høgskulen har blitt miljøtårn Høgskulen i Volda (HVO) fekk i førre veke tildelt det synlege beviset på at høgskulen no er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det var ordføraren i Volda, Jørgen Amdam, som stod for den høgtidlege overrekkinga av skiltet med logoen til stiftinga Miljøfyrtårn. Direktøren ved Høgskulen i Volda, Karen Lomeland Jacobsen og den interne arbeidsgruppa er svært glade for at høgskulen forpliktar seg. – Det at vi no er sertifisert som miljøfyrtårn betyr ikkje at vi er i mål. Det vil heile tida vere eit kontinuerleg forbetringsarbeid, påpeika ho. Høgskuledirektøren vil gi honnør til studentar og tilsette som i si tid tok initiativ til ein tydlegare miljøprofil ved Høgskulen i Volda. - Eg ønsker å takke arbeidsgruppa som har vore svært viktige i arbeidet med å få sertifisert høgskulen som Miljøfyrtårn, sa ho. Eitt av dei første synlege eksempla på auka miljøfokus ved høgskulen, er resirkuleringsstasjonane som skal stå i fellesareala i Berte Kanutte-huset, Strøm-, Aasen- og Kaarstad-huset. Det er venta at Berte Kanutte-huset får sin stasjon i desember. Høgskulen i Volda er komen langt i forhold til mange andre, sa Jørgen Amdam under overrekkinga av skiltet. – Satsinga på solceller og miljøtenking elles er uhyre viktig, og høgskulen har jobba godt over lengre tid, sa han. – Høgskulen i Volda er den desidert største institusjonen i kommunen med ei Miljøfyrtårn-sertifisering, slo han fast. – Ei slik sertifisering betyr mykje for oss, men det er no arbeidet byrjar. Framover skal vi mellom anna jobbe med Høgskulen i Volda sin miljøpolicy, avslutta høgskuledirektør Karen Lomeland Jacobsen.
Høgskulen lanserer nettbutikk Nettbutikken til Høgskulen i Volda er lansert i samarbeid med GOSH PGP. Her finn du produkt med høgskulen sin logo og profil. Nettbutikken er optimalisert til både PC, nettbrett og mobile plattformer. www.hivolda.pgp.no
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
7
STUDERE
– VOLDA VAR EN GOD PLATTFORM, I OG MED AT JEG HER MØTTE MANGE INSPIRERENDE MENNESKER, OG PRODUKSJONENE JEG LAGET FOR STUDENTMEDIENE HAR VÆRT MED Å GI MEG BETALTE OPPDRAG I SENERE TID 8
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
STUDERE
Fra Volda til P3
TEKST DINA STORVIK FOTO BENDIK HANSEN
– Den kuleste jeg har møtt i min tid som journalist, det må være min bestekompis fra Volda. Vi snakker på telefon hver dag, og det er der mange av ideene blomstrer. Selv om han daglig møter nye kjendiser, er det kontakter fra tiden i Volda, som foreløpig har satt dypest preg, avslører P3s nye Urørtjournalist, Peder Haugfos (22). – Jeg har sneket meg unna regnet på Vest landet, og er på NRK-huset på Marienlyst, i strålende solskinn/høstvær, for å treffe Peder Haugfos. Den tidligere Volda-studenten har tett program som alltid, og siden han gikk ut av skolen i våres har det bare blitt mer og mer. Peder er kun på en kort Oslovisitt. Til vanlig holder han til i søsterhuset til NRK i Trond heim, i P3s Urørtseksjon. Der jobber han med å fremme nye norske artister, noe som passer Peder perfekt, da han selv har stor glede av å formidle, og har spilt musikk siden han var svært ung. – Det er mye ansvar, men jeg har blitt mer tolerant for lange dager og mye jobb, enn det jeg var for 3 år siden. Ikke minst er det utrolig gøy! VEIEN MOT JOBBMARKEDET Å komme rett ut i jobb er ikke en selvfølge som journalist i disse dager, men for Peder har det vært en glidende overgang fra da han startet å involvere seg i studentaktiviteter under studiene.
– Volda var en god plattform, i og med at jeg her møtte mange inspirerende mennesker, og produksjonene jeg laget for studentmediene har vært med å gi meg betalte oppdrag i senere tid.
og hans favoritt, en 195 cm høy gresk statue. Denne interessen startet også tidlig, og Googler man Peder Haugfos er det første som kommer opp en 13-årig Drammensgutt som har åpnet samemuseum i kjelleren.
For å kapre de beste jobbene mener han nøkkelen er å være på, modig og utadvendt. Det samme gjelder også for et godt opphold under studietiden. For Peder gjaldt det å komme seg ut av hybelen, og oppsøke aktiviteter der han kunne treffe likesinnede.
At Peder er en journalist litt utenom det vanlige, var rykter jeg hørte allerede før jeg satte min fot i Volda for et par måneder siden. Særlig er han kjent for sine alternative intervjuformer, og legger vekt på at det skal være noe rart i alle intervjuer han gjør.
HVORDAN SKAFFE OVERSKUDD Med en lang agenda og mange plattformer å delta på, har Peder også sett viktigheten av å koble av. – Etter en dag med mye mennesker og festligheter kan jeg ta meg en tur ut i skogen, og legge meg i myra og bare sove i fire timer. Han bruker nemlig mye tid i naturen for å få overskudd.
Når jeg da fikk muligheten til å intervjue Peder selv, følte jeg for å ta igjen med samme mynt. Peder avslørte nemlig at et av hans morsomste intervju var gjort med Daniel Kvammen, med spørsmål laget på forhånd av barn. Jeg spurte derfor barna jeg møtte på vei til bussen, om de kunne stille noen spørsmål til mannen på bildet mitt. Spørsmålene lød som følger: «Hvorfor står han i en søppelkasse, og hvorfor holder han en rose? Skulle han fri?» Det får si sitt om han i denne omgang. Kanskje får vi se svarene i hans eget TV-program en dag. Det er målet, hvis han ikke oppnår barn domsdrømmen om jobben i Norge rundt.
For utenom friluftsinteressen har Peder også en spesiell hobby. En samlemani, der han selv omtaler samleobjektene som kuriøse ting som skal ha reaksjonen «Shit! Det er det ikke mange andre som har». Av objekter kan det nevnes blant annet utstoppede dyr, store oljemalerier
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
9
OPPLEVE
Eksamens avkobling med hengekøye TEKST MARITA SOLHEIM FOTO SYNNE ØYE MYRVOLD OG TONE SOLHAUG
Masterstudentane Synne Øye Myrvold, Live Andrea Sulheim og Tone Solhaug er ivrige turgåarar og brukar hengekøye som avkobling i travle eksamenstider. – Pulsen går ned på hengekøyetur. Ein lever i tempoet til naturen, fortel Tone. Jentene har nettopp lagt bak seg ein intens eksamensperiode. Det vesle pusterommet fjell turane gav var gull verdt for masterstudentane i innspurten. Med rosa og lilla hengekøyer tek dei fatt på både korte og lange fjellturar i nærområdet. Hengekøyene kan stappast ned i ein pose som kan minne om ein banan, og tar ikkje noko særleg stor plass i ryggsekken. – Vi var stressa og lei av lange dagar på biblioteket, fastslår Tone. Jentene nikkar og fortel at dei trengte å komme seg ut i naturen for å kunne koble av.
10
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
NATUREN VAR AVGJERANDE Turvenninnene studerer master i praktiske mediefag ved Høgskulen i Volda. Synne og Tone vaks opp med den flotte natu ren på Sunnmøre rundt seg. – Det er ikkje så mykje anna å gjere på her, seier Tone og ler. Ho legg til at foreldra hennar var flinke til å ta henne med på tur då ho var lita. Live kjem frå Lom og har vandra mykje i Jotun heimen i oppveksten. – Naturen var heilt avgjerande for mitt val av studiestad, innrømmer ho. INSPIRASJON FRÅ INSTAGRAM Instagram er ei stor inspirasjonskjelde for jentene. Her får dei mange gode idear til
nye fjell dei ynskjer å bestige. Det var slik dei oppdaga at hengekøye kunne vere eit alternativ til overnatting i telt. – Eg såg bilde på Instagram av hengekøyturer og vart inspirert, fortel Synne. Butikksjef ved Intersport i Volda, Linda Sefland, fortel om stor pågang på dei populære hengekøyene «Ticket to the Moon». – Den har vore ein stor «hit». Hengekøya har slått alle rekordar og var i ein periode i sommar utseld på landsbasis. Vi fekk ikkje påfyll før i september, seier butikksjefen som trur henge køyene blir ei populær julegåve i år. MYKJE REGN PÅ SUNNMØRE Ein må smørje seg med tålmod når ein bur på
LEVE
– SITAT
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
11
LEVE
– PULSEN GÅR NED PÅ HENGEKØYETUR. EIN LEVER I TEMPOET TIL NATUREN
Sunnmøre. Det har jentene fått erfare etter ein regnfull haust. – Vi hadde ein utruleg fin sommar, men i haust har det regna mykje, og det har ikkje vore mange anledningar til å overnatte i hengekøye, fortel Tone. – Om ein søv i telt går det fint an å overnatte ute sjølv om det regnar, fastslår Live. Jentene nikkar og fortel at dei enno ikkje har opplevd å fryse når dei søv ute i hengekøye. – Det gjeld å kle seg godt, seier Synne. Har de gode tips til folk som har lyst til å komme seg ut på tur? – Ikkje planlegg for stort. Du må begynne i det
12
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
små, meiner Live og legg til at det er mange turar som er godt merka og enkle å finne utan kart og kompass. Synne meiner det er mange fjell i området som ikkje er av høgaste vanskegrad, og som uerfarne fjellgåarar enkelt kan klare. – Hengekøyeturane våre er ein lågterskeltur, meiner Tone og legg til at ein ikkje treng å gå langt for å finne ein “perfect spot”. ROM FOR ALLE I NATUREN NRK skreiv tidlegare i haust om friluftsbloggar Tonje Blomseth, som har tatt eit ordentleg
oppgjer med deling av «perfekte» og oppdolla turbilder på sosiale medium. Ho meiner det er for stort fokus på å sjå bra ut og vise fram kropp når ein går i fjellet. – Du vel sjølv kven du vil følgje på Instagram, konkluderer Live. Jentene nikkar. – Det er rom for alle i naturen. Det viktigaste er at folk kjem seg ut, avsluttar Tone.
LEVE
Damehuset TEKST RAGNHILD HAUGEN FOTO MARGRETHE FURAN
Ved skulestart i 2017 var vi seks unge kvinner som vann loddtrekkinga mot seks litt yngre gutar om kven som skulle få busette seg i det huset som naturleg nok fekk namnet Damehuset. Sidan den gong har nokre flytta ut, og nye har flytta inn. I dag er vi seks jenter som deler livet under dette taket som mest truleg snart blir lekk. Margrethe (27 år, Tvilling) som er kunstnaren som flytta frå luksushotellet Aak i Romsdalen for å søke lykka i Damehuset. Nyleg lanserte ho si eiga heimeside (pirkavmargrethe.com) og drøymer om eige galleri og Kjartan Lauritzen. Kathrine (26 år, Vekten), vår tidlegare befal som elskar musikk frå 80- tallet, ho byter hårfarge oftare enn dei fleste byter sokkar og har ein hemmeleg draum om å bli profesjonell svart- kvitt fotograf. Eira (22 år, Kreps) som er blitt instagramkjendis etter sine fantastiske danseboomerangs over alt i verden. Om du ikkje finn ho i Damehuset må du enten leite på fjellet, i siloen eller i sykkel- løypa. Benedikte (23 år, Vekten), trønderjenta med den særeigne latteren som slett ikkje svarar til hennar beskjedne 155 centimeter over bakken. Ho kan sette ut dei fleste med sine direkte spørsmål og sitt ærlege sinn. Susanne (22 år, Løven), lykketrollet frå Ås som sjarmerer alle i senk med sitt milde vesen og ville krøllar. Ho er ein organisator, snurrar gjerne ei god LP- plate ein vanleg onsdagskveld, og om du er heldig, serverer ho deg ei kald øl på Rokken. Også er det meg, Ragnhild (27 år, Skorpion), som trivst best blant fjell, fjord og ekte mennesker. HUSET Damehuset er ikkje noko hypermoderne funkishus på Voldas beste vestkant med vann boren varme, designermøblar frå Italia eller boblebad i hagen. Snarare tvert i mot. Sett utanfrå kan det sjå ut som boligen til ein typisk ung kar som verken har sans for arkitektur eller er «handy» nok til å gjere førefallende vedlikehaldsarbeid. I det ein stig inn døra er det tilfeldig heitene som rår, enten blir du møtt av lukta av sure, våte fjellsko, eller så er det lukta av grønnsåpe og nybakte bollar.
14
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
Damehuset er fullt av kontrastar, og det er kanskje det vi likar aller best. STILEN Om man skal beskrive interiøret i Damehuset er det vanskeleg å finne eit dekkande ord, kanskje «unikt, heimekoselig med eit eksotisk innslag» er det næraste vi kjem. Vi elskar fargar, rart krimskrams, grønne plantar, heimelaga kunst, kart over verden, gamle ski og alt som forøvrig gjer eit hus til ein heim. Sjølv om mange har eit inntrykk av at vi som bur her er over gjennomsnittlig aktive, er vi ekstremt glade i å slappe av. Derfor har vi ikkje mindre enn seks sofaer, ein til kvar sjølvsagt, i forskjellige fargar i stova. I tillegg til vårt eige, meditative hjørne innreda med boho- inspirerte tepper frå india på veggen og lyslenker i ulike fargar hengande frå taket. Denne kroken kan om nødvendig gjerast om til ei diger prinsesseseng, dersom vi alle finner ut at vi har lyst til å sove saman der i hjørnet. FELLESKAPET Felles for oss som bur i dette huset er at vi er glade i folk. Mange vil nok meine at vi har nok med oss sjølve, vi er tross alt seks vaksne menneske under eit tak. Likevel er det fine med Damehuset at det aldri er fullt, det er alltid plass til fleire. Damehuset er faktisk ei omvendt Sereptas Krukke om ein trur på denslags. Sjølvsagt har vi koselege frokostar når alle seks stolane rundt spisebordet er opptatt, men dei mest koslege har vi når vi klarar å trykke inn minst tre ekstra. Det er rundt bordet magien oppstår, det er der vi får lufta hovudet, og det er der vi løyser verdsproblem. Dei gode samtalane er i fokus, ein blir stadig utfordra på nye eller vanskelege tema, og plutseleg må ein både reflektere og ta stilling til problemstillingar ein i utgangs punktet ikkje trudde fantest. Veggane i
Damehuset er dei mest tolmodige i verden, og vi er alle enige om at vi er glade for at dei ikkje har moglegheit til å gjengi alt dei har høyrt. EIN VANLEG DAG Seks damer betyr seks liv. Vi legg oss til ulik tid, vi står opp til ulik tid, men vi møtest alltid. Kanskje har ei stått opp før resten og kokt kaffi, kanskje er vi gått tom for kaffi så eg må kjøpe ny, eller så berre køyrer vi på kafé og tek morgenkaffien der. Kanskje har vi bestemt oss for å gå ein tur dagen i forvegen, men vakna opp til regn og lågt skydekke også plutseleg vart dagen endra frå turdag til filmdag i sta den. Kanskje drøymer oss avgarde til eksotiske destinasjonar, sjekkar bankkontoen, og finn at pengane ikkje strekker til. Så ommøblerer vi stova, samlar plantene, finn fram dei deil egaste hudkremane våre, fyrer i omnen, sett på det vi kallar «Do- tham- dam»-musikk og masserer kvarandre sine stive nakkar heilt til Volda plutseleg følest meir enn eksotisk nok. KLISJÉN Ein lærer mykje om både seg sjølv og andre når ein bur så tett saman, sjølv om det kanskje er ein oppbrukt klisjé. Damehuset er forholdsvis stort om ein reknar gjennom snittet av tal kvadratmeter per person, men i praksis er det ikkje mange plassar å gøyme seg på. Det betyr at det ikkje er så enkelt å skjule sine mindre gode sider for andre, med mindre ein veljer å gøyme seg i kottet under trappa eller krype opp på mørkeloftet. Derfor blir ein tvinga til å sette ord på tankar, og møte utfordringane undervegs. Livet i Damehuset er ingen dans på roser, men det er ikkje særleg langt ifrå heller. Damehuset er meir enn eit hus, og vi som bur her meiner i alle fall at huset har sjel. Og om du er i Volda og ønsker miljøforandring, stikk gjerne innom for ein kopp kaffe. Du er hjarteleg velkomen.
LEVE
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
15
LEVE
– DET ER STORT BEHOV FOR EIN SAMLINGSSTAD I VOLDA. HER ER MANGE STUDENTAR, PENDLARAR OG GENERELT MYKJE FOLK SOM VIL SETJE PRIS PÅ Å KUNNE TREFFAST HER
16
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
LEVE
Lokkar lokal befolkninga til sentrum
TEKST OG FOTO MARITA SOLHEIM
Dei tidlegare voldastudentane Mari-Lene Korsnes (31) og Torill Hansrud Mo (31) er nye medeigarar i Geiranger Bakeri og opplever stor pågang av kundar. Denne hausten åpna bakeriet dørene med ei ny og «fresh» innpakning på Spinneriet i Volda.
Geiranger Bakeri har helde ope i to år på Spinneriet, men stengde i sommar. I haust ferien opna det nye bakeriet dørene på gate plan på Spinneriet i Volda.
NY KARRIEREVEG 31-åringane kjem opprinneleg frå Hareid, men bur no i Hovdebygda og Ørsta. – Det var litt tilfeldig at det vart akkurat oss to, fortel Torill. Ho hadde jobba lenge på treningssenter som «personleg trenar» og hadde eit sterkt ynskje om å gjere noko anna då ho skulle ut i jobb igjen etter sin første fødselspermisjon.
KAFÉ OG BAKERI ER SLÅTT SAMAN Barndomsvenninnene Mari-Lene og Torill er medeigarar av kafeen saman med Jan Egil Vike strand som i tillegg er eigar av bakeriet. – Responsen frå kundane er heilt over vel dande, fortel Torill som synest det har vore utfordrande å halde oppe produksjonen med så pulserande pågang.
Mari-Lene hadde jobba i klesbutikk i mange år og var klar for noko nytt. Derfor nølte ho ikkje med å kaste seg ut i kafédrifta då ho fekk sjansen til det. Ho driv eigen matblogg, og den er i stor grad med på å utforme menyen på bakeriet. – Det er du som er matnerden av oss, seier Torill og ler.
Tidlegare heldt bakeriet til i Ørsta og utsalet i Volda. Kafeen og bakeriet er no slått saman. Kundane får servert rykande fersk gjærbakst rett i frå bakaromnen. – Menyen er oppfriska og lokalet er langt større enn tidlegare, fortel dei ferske eigarane. Kafeen serverer mellom anna sandwich, varm lunsj og gjærbakst.
FRAMTIDSPLANAR På arrangementet «Øyralangs» tidlegare i haust heldt dei kveldsope. Dette vil dei satse meir på framover. – Vi ynskjer å skape litt liv i sentrum, fortel Mari-Lene engasjert.
– Vi hadde ikkje sett føre oss at bakeriet skulle bli eit så populært tilbod i Volda, seier jentene og legg til at dei er svært takknemlege for den enorme responsen.
baking i steinomn, tilby møtemat til bedrifter og legge til rette for private arrangement i julebordsesongen. – Menyen og tilbodet vårt vil konstant vere under utvikling, avslører Mari-Lene. STUDERTE I VOLDA Begge jentene har tidlegare vore studentar ved Høgskulen i Volda. Torill studerte planlegging og administrasjon og Mari-Lene studerte matkultur og helse. – Eg har baka heilt sidan eg kunne stå, seier Mari-Lene og ler. Ho legg til at mor hennar var ein stor inspirasjon for ho på kjøkkenet då ho var lita. SAMLINGSSTAD FOR STUDENTAR Jentene er einige om at dei vil snu trenden på Spinneriet i Volda, der mange butikkar har blitt nedlagt dei siste åra. Dei har fått mange positive tilbakemeldingar frå lokalbefolkninga som kjem innom bakeriet. – Det er stort behov for ein samlingsstad i Volda. Her er mange studentar, pendlarar og generelt mykje folk som vil setje pris på å kunne treffast her, avsluttar Torill.
Planen er å arrangere temakveldar med pizza
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
17
NYHEITER
7
ØRSTA–VOLDA LUFTHAMN HOVDEN
5
ENGESETVEGEN
20
SKJERVAVEGEN
44 29 SE LJE BA KK EN
VR
INH
A
N
G
OTTAMARKA
R PO
SE
MY
RV
E EG
N
10
KV
D UN EIM ES ÅL NDH O TR
47
40
GA TA
EM
YR
VE
EN
RS
GE
N
EV LN
11
IND TR
22
US
19 25
SBA
KKE
N
16
E3
26 SNIPPA
R ØY
TA I GA
HALLKJELSGATA
27
43
N
ANDERS VASSBOTN–VEGEN
12
HAMNEGATA / E39
GE
9
JE
VE
KY
RK
GA TA
KY
YS
U
EG
EN
21
RØ
HA
E AN
SK
AV
NA
EG
GA TA OR
STORMYRA
ST
9
PO
V JER
EN
15
13
GYMNASVEGEN
E3
SE
E UG
S
R TO
ATA
18
24 E39
E39 VOLDSFJORDEN
45 28
Studiebygda Volda Høgskulen i Volda ligg i gangavstand frå sentrum og har gode og moderne fasilitetar. Alle studentbustadene er plasserte nær høgskulen, og studentane og miljøet kring høgskulen set sitt preg på Volda.
Høgskulen i Volda 1 Berte Kanutte-huset 2 Synnøve Riste-huset 3 Hans Strøm-huset 4 Ivar Aasen-huset 5 Henrik Kaarstad-huset 6 Paviljong A, B, C 7 Idrettsbygget (svømmehall og idrettshall) 8 Heltne studentbustad 9 Myrane studentbustad 10 Porse studentbustad 11 Røysmarka studentbustad 46 Sunnmørsheimen
18
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
NYHEITER SUNNMØRSALPANE
30
14 KÅRSTADVEGEN
2
46
ØN
BA
EV
SÆBØ
GR
9
8
KK
EG
EN
EN
48
LT N
JOPLASSVEGEN
RØYSTUNVEGEN
4
HE
3
1
SJUKEHUSVEGEN
6
VIKEBYGDVEGEN
31
32
17
33
39
42
34
E39
38 37
36
STADIONVEGEN
OSLO BERGEN
ROTEVATNET
Stader 12 Kyrkja 13 Kino 14 Sjukehus 15 Volda Turisthotel 16 Studenthuset Rokken 17 Studentsamskipnaden i Volda 18 Stamina Trening Volda 19 Det Grøne Treet 20 Volda vidaregåande skule 21 Volda legesenter 22 Busstasjon/taxisentral 23 Kometland 24 Geiranger bakeri Volda 25 Sentrum
41
26 Kjøpesenter 47 Sunnmøre Kulturnæringshage Aktivitetar 27 Utrøna Seglarlag 28 Volda Dykkerklubb 29 Longboardbakke 30 Volda Skisenter 31 Volda rideklubb 32 Golfbane 33 Sandvolleyball 34 Årneset (grill- og badeplass) 35 Volda Jeger og Sportsfiskarlag 36 Utandørs fotballstadion 37 Innandørs fotballstadion
35
38 Skatepark 39 Volda Dirt Park 40 Munken badeplass 41 Tursti 42 Frisbeegolf 43 Klatresilo 44 Voldahallen 45 Utandørs tennisbane
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
19
OPPLEVE
Bedre klatretilbud
TEKST OG FOTO BENDIK HANSEN
Klatrevegg i Norgescup-størrelse, mulighet for flere aktiviteter på en gang og øvingsområde tilpasset redningsgruppe. Om få måneder står et nytt klatretilbud klart i Ørsta. – I dag er det bare mulig å gjøre én ting av gangen. Så om det er barneklatring, er det ingen andre som kan gjøre noe samtidig, forteller Stina Johansson. Hun er med i hallgruppa til Sunnmørsk klatreklubb, som er med på å bestemme utformingen når Ørsta kommune bygger flerbrukshall med egen klatredel. I den nye hallen blir det mulig å ha både buldring og tauklatring, og klatrere i treningsveggen samtidig, og dersom alt går etter planen skal det være åpning mot slutten av året. Hallen skal blant annet ha tauklatringsvegg i Norgescupstandard, buldrevegg og treningsvegg. Med hele 15 meter under taket blir den nye veggen nesten to ganger høyere enn hva klatresiloen i Volda i dag kan skilte med. – Det blir en av de større. Det blir en stor klatrehall, forteller Mads Bjørngaard. Han er som Johansson også med i klatrehallgruppa, og med på å planlegge hvordan den nye klatrehallen skal bli. –Den kommer til å inneholde tauklatring, en mye større buldredel og en kursdel. Og i tillegg, så blir det etter hvert bygget på et treningsområde. ER MED PÅ Å BEDRE FJELLREDNINGSBEREDSKAPEN I tillegg til dette fasiliteres det i den nye hallen på en måte som gjør det mulig for Sunnmøre Alpine Redningsgruppe å trene på oppdrag. Den nye utformingen skal gjøre det mulig å trene på avanserte redningsoppdrag, og dermed bedre den stående fjellredningsberedskapen. Tidligere har ikke gruppen hatt noe innendørs treningsområde, og Bjørngaard tror den nye
20
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
hallen vil være med på å styrke gruppa. Den nye klatrehallen kan bety forskjellen på om redningsgruppa får nok trening til å klare avanserte redningsoppdrag i nærområdet. – Når de er ute og øver, og det begynner å regne blir det ikke like greit som å trene innendørs i et varmt og tørt, tilrettelagt anlegg, forteller Bjørngaard. Hallen er tiltenkt alle som ønsker å prøve klatring, og man skal ikke være nødt til å ha medlemskap for å prøve seg frem. Driften er ikke helt avklart enda, men det vil mest sannsynlig bli inndelt i ulike tider. Klubben har om lag 300 medlemmer, og har opplevd stor vekst de siste årene.
i tillegg hjelp fra Norges Klatreforbund med ruteskruere til å skru bedre klatreruter, noe Bjørngaard også tror kan føre til mer interesse fra lokale klatrere. RUTESKRUERE? – Det er dem som setter klatretakene på veggen og lager ruter. Det betyr å sette sammen klatretak på en sånn måte at du er nødt til å bruke spesielle bevegelser for å klare å komme deg oppover, forklarer Bjørngaard nøye. – En fin hall kan bli kjedelig klatring hvis man har dårlige ruter. Har man dyktige ruteskruere, kommer det til å bli helt fantastisk, forteller Johansson.
BYGGER TIL NORGESCUPSTANDARD Hva blir forskjellen i den nye hallen? – Alt, vil jeg si. Mulighetene for inneklatring blir mye større. Vi får en hall som er femten meter høy. Man snakker om at det er Norgescup-standard, altså en standard som må være der for at man skal få lov til å arrangere klatrekonkurranser i Norgescupen.
I dag er klatringen særlig knyttet til Volda, med klatresiloen plassert et steinkast unna høyskole-bygningene, men klubben er registrert i Ørsta, derfor blir Sunnmørsk Klatreklubb med når Ørsta kommune bygger ny hall. Hva som skjer med siloen videre er ennå usikkert, men vil bli bestemt av styret i klubben i senere fremtid.
For å få lov til å være klatrearena i Norgescupen stilles det krav om blant annet 15 meter høyde og et visst overheng i klatreveggen. Når hallen i Ørsta står ferdig, er det derfor stor sannsynlighet for at konkurranser vil dukke opp på Søre Sunnmøre, og da stimulere til vekst i det allerede kjapt voksende klatremiljøet i Norge.
Den nye hallen skal stå klar mot slutten av 2018, og de håper det blir klatring allerede fra januar. – Det her er ikke tilbud bare til de som driver med aktiv skarpklatring. Man ser at antallet medlemmer øker rundt nye haller, og det er veldig mye foreldre og barn, besteforeldre og barn.
Klatring kan være en konkurransesport, og Norgescup betyr at de beste klatrerne får stille til start. I denne konkurransen får man
OPPLEVE
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
21
STUDERE
22
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
STUDERE
Kontrastar mellom kulturane TEKST MARITA SOLHEIM FOTO HILDE MUREN
24 studentar frå religion og livssynsutdanninga, grunnskulelærar- og barnehageutdanninga ved Høgskulen i Volda merka tydelege kulturforskjellar på studietur til London. Studentane besøkte bydelen Redbridge med 300.000 innbyggjarar. Bydelen ligg nordaust i London. På den første dagen besøkte dei Christchurch Primary School med omlag 1200 elevar i alderen 3-11 år og 150 elevar i kvart årskull. FLEIRKULTURELT SAMFUNN Hilde Muren er høgskulelektor ved Høgskulen i Volda og var med på turen som faglærar på barnehageutdanninga. – Det er eit veldig fleirkulturelt samfunn. Ved Christchurch Primary School var heile 97 prosent frå etniske minoritetar, og om lag 770 av elevane var muslimar, fortel Muren. LEIKA MED LILLA SAND INNE Ho meiner Noreg kan lære mykje av England på enkelte område. – Dei er flinke til å trekke leik inn i læring på låge trinn, meiner Muren. Allereie i 3-4-års alderen kan mange born lese og skrive. Ho opplevde likevel ei litt meir avslappa haldning i barne hagepedagogikken og merka at dei tilsette ikkje blei stressa av litt rot. – Den eine førskulen vi besøkte hadde sand kasse med lilla sand inne. Vi blei småstressa av å sjå det, men dei tilsette ved avdelinga tok det heilt med ro. KJÆRLEG DISIPLIN Muren og studentane var einige om at det var avslapping kombinert med disiplin dei opp levde på førskulane dei besøkte.
– Eg vil kalle det kjærleg disiplin, seier Muren med glimt i auget.
fordi dei veit at borna neste gong får oppleve ein ny religion.
Vidare fortel Muren om eit scoringsskjema for atferd, som mange av førskulane nytta. Borna starta dagen i grøn sone, og kunne rykke ned til raudt dersom dei oppførte seg dårleg. – Det var sjeldan dei hamna mange trinn under grøn sone, fordi det vart lagt ned ein innsats hos dei tilsette for å hjelpe barnet opp att til utgangspunktet.
Muren fortel også om større kunnskap og aksept for ulike religionar blant studentane frå Volda. – På veg heim frå London på ein tidlegare studie tur observerte ein student ein mann med koffert og turban på bussen og sa: «Hilde, viss dette hadde skjedd då vi var på veg til London hadde eg blitt uroleg og frykta at han var ein terrorist.»
FARGERIKE FREISTINGAR Muren meiner at avdelingane er langt meir fargerike enn norske barnehagar og har mykje materiell som heng i born si høgde. Mellom anna har dei digitale teiknetavler og lesekrokar som aukar interessa for å setje seg ned å lese. – Borna kunne også i stor grad bestemme kor tid dei ville vere ute og inne, på grunn av avgrensa uteområde og ikkje like skiftande vêr som vi er vande med her på Vestlandet, seier Muren. AKSEPT FOR ULIKE RELIGIONAR Studentane fekk også oppleve hindutempel, moské, synagoge og koranskule. Det var ikkje noko problem for lærarane å balansere det fleirkulturelle opplegget i skulen. – Foreldre ville ikkje reservere seg mot å la borna besøke ulike forsamlingshus, fortel Muren. «Mitt muslimske born deltek i eit opp legg som er knytta til hinduisme,» formulerer Muren hypotetisk og fortel at det er greitt,
STORT FOKUS PÅ SIKKERHEIT Skulane og barnehagane i bydelen er av naturlege grunnar under eit større press når det gjeld sikkerheit. Muren fortel at dei måtte gjennom fleire registreringar og sluser for å komme inn. – Dei hadde meterhøge gjerder, fordi ein fryktar kriminalitet og terrorisme, fortel Muren. STUDENTAR FRÅ ULIKE UTDANNINGAR Det var ein frivillig studietur i regi av Høgskulen i Volda med ein eigenandel på tusen kroner. – Vi sette ned summen i håp om å få større deltaking, avslører Muren. Tidlegare har turen vore kun for barnehage studentar, men dei to siste åra har dei reist i lag med studentar frå grunnskulelærar- og religion og livssynsutdanninga for å bli ei større gruppe på tur.
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
23
OPPLEVE
Til Patchellhytta med joggesko og snø til knærne TEKST OG FOTO DINA STORVIK
Lørdag morgen troppet vi opp utenfor Aasen-bygget, og stappet alle lånebilene fulle før vi durte til fjells. En stor flokk utvekslingsstudenter med en håndfull nordmenn og en sprek hund på slep. Alle i regi av Høgskulens friluftsgruppe, Natura. At Slogen-været ikke var på vår side denne helgen, det visste vi fra før, så Patchellhytta – i hjertet av Sunnmørsalpene, var det endelige målet. Til tross for at vi droppet å bestige Sunnmøres mest berømte topp, ble turen likevel ikke den stille og rolige hytteturen vi kanskje hadde sett for oss … Gåturen fra Urkedalen og opp til hytta viste seg å ikke være en walk in the park. Et par hundre høydemeter opp i dalen møtte vi den første snøen. Mengdene bare økte og økte, og september-vinteren kom fortere enn vi hadde forutsett. Plutselig gikk vi med snø til knærne. Overraskelsen var stor for samtlige deltakere, men var nok ekstra lei for de som hadde sett for seg en tur i høstfjellet med tights og joggesko. De eminente turlederne brøytet vei gjennom snømassene, og kavet seg oppover fjellsidene, så vi skulle få gå i deres fotspor. Det var imidlertid høy konkurranse fra den våte snøen som vi sank ned i for hvert annet skritt vi tok, og sendte sludd opp til hoftene. Ikke bare var den dype snøen en utfordring, det var selv følgelig også tradisjonelt Vestlands-regn, og
24
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
vindkast i underkant av 25 meter i sekundet. Jeg lot meg stadig imponere av alles mektige på gangs mot og brede smil under storm hettene. Frem skulle de alle uansett. Etter mange og lange timer nådde vi endelig siste nedstigning. Sjeldent har 8 kilo meter føltes så langt før. Som slitne og våte katter ankom vi Patchell hytta, og ble hilst velkommen av Sogndal s tudentenes tur gruppe, Lurkarlaget, som tilfeldigvis også var på hytta samme helg som oss. Hyttetak, dørkarmer og stolrygger ble raskt fylt med dryppende tøy, og så snart alle vedovner var oppe og gikk, var matlagingen det neste mål for skrubbsultne kropper. En god dose tradisjonell fredagstaco ble for tært og en rolig kveld foran peisen ble nytt i fulle drag, for etter en natt på felles sovesal var det rett opp i våte fjellsko igjen. Vi skulle nemlig snike oss den kortere veien hjem igjen, og måtte slenge oss på Lurkarlaget som måtte rekke tilbake til sin dal i løpet av kvelden. Nedturen var en kort, men bratt affære rett ned til Øye. Vi fikk kjenne på mer av den tradi
sjonelle høstturen her, og snøen var kun et dryss på mosen her og der. Etter et par dagers hyttetur var vi plutselig tilbake til Volda, med en rekke nye bekjent skaper, og en feit erfaringsbank rikere. Tur opp levelsen har nok minnet de fleste på viktigheten av å dobbeltsjekke vær og forhold, før man dundrer til fjells. Det er en fordel å høre på turledernes formaninger i forkant av turen om å velge rett utstyr, og på en tur som dette har vi alle sett nødvendigheten av ull, vanntette klær, gamasjer og gode sko – fashion er rett og slett ikke første pri i storm og snøkav. Vanntettpakking av tørt skift er blitt en selvfølge, og regntrekk og annet som kan fly av gårde må festes ekstra godt i sterk vind. At avstandsmåling og tidsberegning blir annerledes på en slik tur i den norske fjell heimen fikk vi også kjenne på, og til neste gang vil det nok hjelpe på motivasjonen å huske at en enkel distanse på barmark, ikke blir det samme i dypsnø. Tusen takk for en tipp topp tur!
OPPLEVE
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
25
STUDERE
26
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
STUDERE
Praksis i varmare strøk, på norsk?
TEKST OG FOTO NATALIE BIRKHOL
Sola skin, bølgjene slår og borna spring rundt omkring i skulegarden. Det er nesten for godt til å vere sant, men slik er ein varm haustdag på den norske skulen i Malaga. Her skal eg, saman med fem andre heldig utvalte, vere fire veker i praksis. Det var første året på høgskulen vi blei introdusert for denne moglegheita, og allereie då bestemte eg meg for at dette var noko eg hadde særs lyst til. Åra har rast av garde, og no, tre år seinare, står eg her midt i det. Vi er altså totalt seks studentar som, etter søknad og intervju, har fått denne mogleg heita og som har reist ned hit i lag. Alders spennet mellom oss varierer og ikkje alle kjente kvarandre like godt i forkant av reisa. Det trur eg gjer det enda kjekkare å vere på tur i lag. Sidan vi var tidleg ute fekk vi booka ei mo derne leilegheit med tre soverom, to bad, basseng og takterrasse. Det er ingen tvil om at ein fin stad å bu gjer heile opplevinga endå betre. Leilegheita ligg i Benalmadena og er i gangavstand til både stranda og skulen. Buutgiftene er om lag dei same som for hybel i Volda, men også her får ein støtte, både frå høgskulen og frå lånekassa. SKULEOVERTAKING Allereie første veka i praksis reiste lærarane på kurs og vi studentane tok då over all
undervisning. Sjølv var eg aleine med 11 elevar på 10.trinn. Det å prøve seg i skuleovertaking allereie tredje dagen var spennande og litt skummelt, men også særs lærerikt. DET KJENTE OG UKJENTE Sjølv om både lærarane og borna snakkar norsk, og skulen følgjer den norske læreplanen, er det også mykje som er ulikt skulekvardagen heime. Midt på dag får både lærarar og elevar, til studentar frå Sunnmøre si store glede, servert eit varmt måltid frå kantina. Det kan vere alt i frå pastarettar, til fisk, ris og suppe. I motsetnad til det som kan vere tunge, regn fulle dagar på Vestlandet, kan vêret her vere utfordrande på ein annan måte. Sola står på og dagane er lange. Kvar dag, med unntak av onsdag, blir det undervist heilt fram til klokka 15.20 på ettermiddag. I tillegg varer kvar økt ein heil klokketime. Det som då er viktig er at ein er innstilt på at ein reiser ned hit for å gjere den same jobben som ein ville gjort i praksis heime, og at ein ikkje alltid kan la seg freiste av alle mogleg
heitene som finnast i området. Praksisperioda kan på den måten krevje litt meir av deg som student. SIESTA Det som då er så fint, er at ein får ei veke haust ferie med på kjøpet. Det blei den andre veka i opphaldet vårt. Denne veka og resten av kvardagane etter jobb og planlegging, nyttar vi til sol og utforsking. Målet er å få litt meir farge på dei norske, vinterbleike kroppane våre. Når sant skal seiast er ikkje vêret alltid så stabilt og fint som alle skal ha det til. Regndagar førekjem og kveldane kan fort bli noko kjølige. Desse dagane blir brukte til anten skulearbeid, til shopping eller til utforsking. I haustferien tok vi blant anna turen til dei nærliggande byane Malaga, Granada, Fuengirola, Nerja og Ronda. HALVVEGS Tida flyg av garde og vi er allereie halvvegs i opphaldet. Dette er eit godt teikn på at vi trivast, for det gjer vi! Dette er ei oppleving og ei erfaring eg aldri ville vore forutan.
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
27
LEVE
Studentbolig i Volda Havn TEKST OG FOTO BENDIK HANSEN
Studietiden er for mange ensbetydende med å bo i kollektiv. Naturguidestudenten Johannes valgte seilbåt. – Du er nødt til å være litt villmann. – Du har sjøen rett ved deg, så jeg kan bare hoppe i kajakken og padle ut på fjorden. Og så har du jo en båt da. Så hvis du er flink og holder det ryddig og seilklart, så har du båt å seile med. Mellom glassfiberskrog, flytebrygger og et par gamle skøyter ligger studentboligen til Johannes Sand Bolstad. Regnet hamrer lett på kalesjen i cockpiten, mens luftavfukterens svake during blander seg med musikken fra en liten høyttaler. –Nå, som student er kanskje den mest nær liggende tiden å gjøre det på. Litt mindre forpliktelser og bare deg selv å tenke på. Og kanskje man klarer å spare noen penger, hvis man er heldig. Den 30 fot store seilbåten har siden august fungert som hjem for Johannes og en kompis med hans firebeinte venn. Idéen om å bosette seg i båt har lenge vært planen for 24-åringen. –Det er jo mest fordi jeg har vært på langtur, og ville beholde båten da jeg kom hjem. Planen før vi begynte å seile for ett år siden var at jeg skulle skaffe meg en båt for å kunne bo i den, forteller Bolstad. Før han startet på natur guidestudiet ved Høgskulen i Volda seilte han og venner over Atlanterhavet og i Karribien. I kahytten henger en hjemmelaget flaggrekke, med en rekke flagg fra stedene de seilte innom. Følelsen av å være på hyttetur er påfallende ombord i studentboligen. –Jeg trives godt med å bo her. Det er koselig. Og trangt. Johannes forteller at han ikke føler noe særlig på plassbegrensningen ved å bo i båt, og tar seg selv i å ha det han beskriver som altfor mange ting.
28
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
–Jeg sover på dass, rett og slett. –Man tilbringer mindre tid i båten her, enn tilsvarende folk gjør hjemme i en hybel. Man bruker kanskje mer tid på skolen, og biblioteket. Men det er veldig koselig å komme ned her på kvelden, forteller Johannes. Ifølge han er det luftavfukter og varmekilde som utgjør forskjellen på om det å bo i båt er koselig eller ikke. – Jeg sover på dass, rett og slett. Mens HansPetter (leieboeren, jou. anm.) sover i sikrings skapet. Johannes viser meg forpiggen. Det lille rommet er både soverom og toalett, men uten vask – den ble knust av en passasjer på seil turen opp mot Volda. Nok en ting på lista. Den evigvarende lista. – Det er et par ting du krysser av, og så er det et par ting som må fikses igjen. Naturguide studenten nevner punkter som å fikse noen små lekkasjer i båten, sy hull i kalesjen der regnet fyker inn, og det som for undertegnede virker mest påfallende før vinteren, isolere båten. – Noen legger Glava-matter oppå dekk. Det er ganske vanlig. Det ser ganske ”ruslig” ut da. Litt sånn sigøyner-leir med en gang, ler han. 24-åringen er i godt humør, og latteren sitter løst og smittsom. Ifølge han selv er det en klar fordel å være handy om man velger å bo i båt. Han peker på en liten ovn som står på dørken, og forteller at han må skaffe seg en litt mindre en før han skal montere pipe gjennom glassfiberdekket. Åpenbart entusiastisk forklarer Johannes
hvordan båten er bygget, og viser hvordan man kan legge tynn isolasjon ombord. Når seilbåten er isolert skal den bli det han selv kaller ”litt mer levelig”. – Kanskje det mest uvanlige stedet å bo Regnet begynner å hamre lett på kalesjen, og mørke skyer dekker til for sola. Med konstant regn virker det nærmest uforståelig for under tegnede hvordan noen kan orke å bo i båt på Vestlandet. Besøket i Johannes båt gjør det derimot litt mer forståelig. – På lista over uvanlige steder, så er båt kanskje det vanligste stedet å bo da. Johannes har flere bekjente som har bodd i båt, men da på steder mer tilpasset for å leve i havna. Hva savner du mest når du bor i båt? – Tørre fasiliteter. Før han fikk avfukteren var det ifølge han selv hardere tider. Boligstandard er det fremdeles ikke, og Johannes forteller at det fort tar et par dager å tørke fjellstøvlene. – Ellers har man ikke oppvaskmaskin. Det merker man godt. Alt er bare mindre. Mindre plass, mindre takhøyde. Johannes lar blikket fare over byssa ombord i seilbåten. – Det pleier ikke å se så rotete ut. Tror du man blir sett på som litt ”villmann” når man bor i båt? – Ja. Johannes bryter ut i latter. – Det regner jeg med. Jeg prøver liksom å frem stå så sivilisert som mulig, selv om jeg legger kjepper i hjulene for meg selv på den fronten.
LEVE
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
29
STUDERE
- Norges koseligste radio TEKST SINDRE REINHOLT FOTO KYRRE BUXRUD
Blod, svette og tårer: Volda Studentradio- vi er på lufta. Det er en tirsdag kveld høsten 2016. Jeg og to andre studenter jeg har blitt kjent med i fadder uka, skal til å ha vårt første radioprogram. Hun er fra Tromsø og virker som en vittig jente, og han er fra Oslo og virker som en trivelig kar. Kommer vi til å funke sammen på lufta? Hjertet mitt dunker hurtig, og det kjennes ut som om hele verden har samlet seg rundt nettradioen for å høre på oss. «Unge spillere», som programmet het, skal brake løs klokka 19:00. I flere uker har vi forberedt oss som noen galninger. Vi har skrevet manus på mye av det vi skal si, jobbet i timevis med å forme spalter, og lyttet gjennom flere hundre lyder for å finne akkurat det som skal få lov til å bli vår jingle. Det jeg vet er at mamma, pappa og et par av mine nærmeste venner sitter og hører på og sannsynligvis 100 000 til. Nå har endelig tiden kommet for å vise det vi har jobbet så
30
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
hardt for. Frykten for å drite seg ut tærer på selvsikkerheten. Kan en tabbe føre til at hele radiokarrieren er over? Klokka bikker sju, og åpningsjinglen vår spilles. Hodet mitt koker, men praten går. «Herregud det er deilig, vi er på radio, vi er faen meg på radio» tenker jeg. Første låt spilles. Vi samler tankene, og gjør oss klare til neste stikk. Sendingen går med noen tekniske problemer, og etter en time er det over. Gledesrusen er til å ta og føle på for oss alle tre. Da jeg kom hjem hørte jeg på sendingen et par ganger til, bare for å forsikre meg om at det virkelig var så bra som jeg hadde følt. Det var det, i hvert fall der og da. Dette var følelsen jeg hadde første gang jeg var på radio. Nå har det gått to år, og jeg har hatt radioprogram i begge årene. På radioen har jeg dummet meg ut, gjort ting man ikke skal gjøre,
og gjort akkurat det man skal gjøre. Volda Studentradio er en plass for alle. Ikke minst er det en plass for å drite seg ut og for å vokse. Det ligger ingen krav om tidligere erfaring, og det finnes få grenser på hva du kan gjøre. I år har jeg har jeg vært på riksdekkende radio, og erfaringene jeg har tatt med meg fra studentradioen ville jeg ikke vært foruten. Med mengdetrening og muligheten til å utforske har jeg blitt selvsikker. Volda studentradio er som moren din, hun elsker deg uansett, og til gir alle dine feil. Selv om vi ikke står med en klump i halsen når vi går på lufta i disse dager, er vi fortsatt opp tatt av å lage god radio. Og vi tabber oss fortsatt ut. Volda studentradio er ikke som alle andre radioer. Det er en gjeng med ildsjeler, som står på for at de som bruker og lytter på radio skal få en så god opplevelse som over hodet mulig!
STUDERE
– VOLDA STUDENTRADIO ER SOM MOREN DIN, HUN ELSKER DEG UANSETT, OG TILGIR ALLE DINE FEIL
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
31
LAG OG STUDENTORGANISASJONAR
! AMNESTY STUDENTLAG VOLDA Ein organisasjon som jobber for at dei uni verselle menneske rettane bli fylgt i heile verda. Facebook: Amnesty, Volda
DOC LOUNGE VOLDA Her får du servert det beste av internasjonale dokumentarfilmar. I tillegg står mange spanande gjestar, musikk, mat og drikke på menyen. doclounge.se/volda
Engasjer deg! Etter øktene på lesesalen kan det vere godt å kople av med noko heilt anna. I Volda kjem du ikkje til å mangle alternative aktivitetar å fylle fritida di med. Dei aller fleste studentlag og organisasjonar i Volda byggjer på frivillig arbeid, og er avhengige av ditt engasjement for å gå rundt. Bli med å gjere studiemiljøet best mogeleg for deg og dine medstudentar.
FO STUDENTLAG VOLDA
ISU VOLDA
Fellesorganisasjonen (FO) er fagog profesjonsforbundet for sosionomar, barnevernspedagogar, velferdsvitarar, vernepleiarar, og studentar. Vi er der for medlem mane våre i studietida og i vidare arbeid.
Uavhengig, sjølv stendig, demo kratisk, studentorganisasjon for alle internasjonale studentar ved Høgskulen i Volda. facebook.com/isuvolda
HØGSKULEKORET
KOMMUNIKASJONSFORENINGEN NORSK JOURNALIST-LAG VOLDA STUDENTLAG VOLDA Studentklubben for alle VoldaVi ønskjer å skape ein fagleg studentar med intensjonar om å arena for kommunika sjon i bli journalistar. Vi arrangerer m.a. Volda. Dette gjer vi m.a. gjen pressepub og journalistseminar nom kurs, seminar og kommu med interessante og kjende fore nikasjonsdagar. dragshaldarar. facebook.com/KommVolda facebook.com/NJVolda
Er du interessert i musikk, og liker å syngje? Du kan du vere med! Høgskulekoret har framføringar som «Juleoratoriet» av J.S. Bach og musikalen «Spelemann på taket». Koret samarbeider ofte med Symfoniorkesteret.
NATURA Vi tilbyr både studentar og ikkjestudentar turar og aktivitetar på Sunnmøre. Alt frå luftige topp turar, surfing, ski turar og bratt klatring til klyving, kose turar med bål og stormfulle netter ved kysten. naturavolda.no
LAG OG STUDENTORGANISASJONAR
PEDAGOGSTUDENTENE PS
RE:ACT VOLDA
VOLDA STUDENTRADIO
Studentorganisasjonen til Utdanningsforbundet. Vi har over 17.500 medlemmar fordelt på alle lærarutdanningane i Noreg. facebook.com/ pedagogstudenteneivolda
Vi ønskjer å knyte kontakt og minske avstanden mellom menneske på tvers av kulturar og landegrenser, og sosiale og økonomiske føresetnader. facebook.com/ReactVolda
Bli programleiar for ditt nye favorittprogram! Lær deg radio teknikk og underhald verda med eigne tankar, kjensler og idear. knaggen.no/radio
STUDENSAMFUNNET I VOLDA
STUDENTKRIK VOLDA Vi vil kombinere idretts glede, livsglede og trus glede slik at studentar i Volda kan ha ein trygg og morosam stad å bli kjend med, eller kome nærare Gud. facebook.com/StudentkrikVolda
PEIKESTOKKEN Studentavisa i Volda reflekterer kor leis student livet er i Volda, samt dekker andre saker som er viktige for studentane. Vi har ein stor redak sjon som rekrutterer frå alle studieretningar og nasjo nalitetar. knaggen.no/peikestokken
Den største studentorganisasjon i Volda. Vårt mål er å fremje kontakt og kulturell verksemd mellom studentane. I tillegg har vi ansvar for å skaffe frivillige, selje medlemskap og drifte Studenthuset Rokken på kveldstid. Facebook: Studentsamfunnet i Volda
STUDENT-TV I VOLDA
SYMFONIORKESTERET
TV-produksjon av og for studen tar. Vi treng engasjerte studentar til grafikk og musikk, skodespel og manus, nynorsk rettskriving og generell stemningsspreiing. stvolda.no
Landets einaste symfoniorkester som er knytt til ein høgskule! Repertoaret er allsidig, og vi har som tradisjon å halde årlege konsertar med profesjonelle so listar. orkesteret.no
VOLDA RØDE KORS STUDENT-/UNGDOMSLAG For deg mellom 13 og 30 som ynskjer å gjere ein forskjell i verda. Aktivitetar innan organi sasjonsarbeid, ung helse, felles skap og mangfald. rodekors.no/ungdom/
VOKS - VOLDA KRISTELEGE STUDENTLAG Vi er eit samlingspunkt for studentar som ønskjer ein trygg kristen møtestad i Volda. Hos oss kan du ta del i eit godt fellesskap, med spennande aktivitetar og gode samtalar gjennom året. facebook.com/voksvolda
STUDENTPARLAMENTET I VOLDA PR-STUDENTANE VOLDA Frivillig organisasjon som tilbyr alle studentar i Volda å delta i forskjellig medie- og kommunika sjonsarbeid. Vi gjer alt frå foto grafering, PR-, design-, tekst-, og filmproduksjon. facebook.com/prstudentane
Det øvste organet i student demo kratiet ved Høgskulen i Volda. Parlamentet er binde leddet mellom studentane og leiinga ved Høgskulen.Vi jobbar for at du skal få ein betre studie kvardag. Vi er av studentar, for studentar. hivolda.no/stiv
VEKEREVYEN - VEKA I VOLDA Kvar februar blir VEKA-festivalen arrangert. Vekerevyen har blitt eit fast innslag under VEKA. Revyen blir laga av og for studentar ved høgskulen, med sketsjar, humor, song og dans.
VSI - VOLDA STUDENTIDRETTSLAG På idrettsbygget tilbyr vi ulike ballspel og svømming for idretts glade studentar. Vi har også eit styrkerom som medlemmar kan nytte seg av. voldastudentil.net MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
33
OPPLEVE
Festivalbygda på Vestlandet TEKST BENDIK HANSEN
Storslagne naturopplevelser, solide program og et sammensveiset studentmiljø. Volda har alle ingrediensene som skal til for en fantastisk festivalopplevelse. Dersom du nevner Volda for norske artister, er det stor sannsynlighet for at de vil forbinde bygda med konserter. Med et rikt utvalg festivaler, er det lille stedet på Vestlandet plassen for deg som ønsker å kombinere fortryllende naturopplevelser med festival på kveldstid. Til felles for alle festivalene er at de samler studenter fra alle utdanningsløpene, lokalfolk og ildsjeler. Etter tre år i Volda er jeg ikke i tvil om at noen av mine beste festivalopplevelser har funnet sted her. Festivalene i Volda er en symbiose av god stemning, frivillighet og minneverdige opplevelser. Gå litt utenom løypa, vær deg selv og gjør det du selv føler for – og du kommer til å få noen helt nydelige opplevelser i festivalbygda Volda! X2-FESTIVALEN X2-Festivalen er ikke bare for folk i vingedrakt eller de som ønsker å sette utfor elvedrag på Sunnmøre. Festivalen byr på et stort, variert ekstremsportsprogram med grener som long boarding, surfing, basehopp og dødsing. For de som ønsker å ta det litt roligere finnes det også en omfattende foredragsdel og yoga! X2 passer godt for alle. Med artister i spennet mellom radiovennlig pop og tysk, industriell techno finner du noe for enhver smak. Ta deg en tur på de ulike ekstremsportene, før du kan ta det rolig i festivalens lounge-område.
Dokumentarfilmfestivalen er selve bautaen blant Volda-festivalene. Festivalen er trolig den i Volda som til trekker seg flest tidle gere studenter, som simpelthen ikke får nok av kombinasjonen dokumentar film, gamle bekjente og Volda. Med en rekke filmvisninger av dokumentar filmer produsert i inn- og utland, har festivalen filmer som passer enhver smak. Selv ble jeg interessert i dokumentarsjangeren gjennom festivalen, og syns den fungerte helt nydelig som en inngang til den store, forunderlige verdenen. En verden som er vanvittig stor og uoversiktelig uten litt navigasjonshjelp. Husk å kjøp billett til den tradisjonsrike lørdagsfesten tidlig! De ryker fort unna, og ender alltid opp med å være den kjipeste festen å ha gått glipp av. VEKA Se opp for sauen! Selv om den ikke bringer like mange tilreisende som X2, eller er like tradisjonsrik som Dokfilm, har nykommeren VEKA virkelig satt sitt fotavtrykk i den vesle studiebygda. Med solid plakat og gjennom gående god stemning har VEKA utviklet seg til å bli en fullverdig musikkfestival i lille Volda.
Fun fact: På festivalen finner du trolig Norges største Patagonia-tetthet.
Som den første av Voldafestivalene på nyåret følger det alltid god energi med på VEKA. Uthvilte studenter som kommer tilbake til studiebygda sørger for at dette er eventet du bør dra på dersom du ønsker å oppleve hvor energisk det kan bli foran scenen på Rokken.
DOKFILM Den gamle, el classico, senioren Den Norske
LIMET I VOLDAS FESTIVALER Til felles for Voldafestivalen er også gode
34
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
muligheter til å bidra som frivillig. På denne måten kan du kutte i egne utgifter, og samtidig få gode, sosiale opplevelser – og kanskje venner for livet. De frivillige er limet i Voldas mange festivaler. TRE GODE FESTIVALTIPS 1. Ikke dra ut for sent: Det er gøy på vors – men ikke bli sittende igjen der som en kjiping frem til midnatt. Kom deg ut på den første happeningen på programmet. Ingen har tatt skade av å utvide den musikalske eller sportslige horisonten litt, og kanskje opplever nettopp du din fremtidige favoritt på Rokken, i kinosalen eller i den gamle propellhallen. 2. Kle deg etter forholdene: Lag på lag bør du kle deg som en løk. Med kaldt vær ute og klam stemning på Rokken er det leit å bli stående som en svetterennende tomat på dansegulvet. Kjør på med mange lag. På den måten får du en behagelig kveld. Denne er spesielt viktig på Dokfilm, hvor det kan bli kaldt i teltet under lørdagsfesten. Gjør som ekstremsportsfolka og kjør fleece! Ikke bli overrasket om du får oppleve minus grader, snø, regn og vårvær i løpet av en etter middag. 3. Bytt ut vorslista di: Dersom du ikke drar ut på kveldens første konsert på grunn av at du ikke kjenner til artisten, vil et godt alternativ være å, ja, du gjettet det, lytte til den aktuelle artisten. Bytt ut Broiler og Mads Hansen med kveldens artister – og du kan bli med på refrengene. God stemning!
KALENDER
VEKA 10.-24. FEBRUAR Varierte opplevingar for studentar, lokale og tilreis ande. På programmet står det alltid kjende artistar, skidag og Vekerevyen. veka.no
X2-FESTIVALEN 28.-31. MARS Den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg som blir arrangert midt i hjartet av Sunnmørsalpane. x2festivalen.no
DOKFILM 24.-28. APRIL Den Norske Dokumentar film-festivalen er den største og eldste i sitt slag i Noreg og trekkjer til seg dokumentarfilmskaparar frå inn- og utland. dokfilm.no
KAARSTADFESTIVALEN I MAI Dyktige og kreative studentar ved Avdeling for kulturfag viser fram ulike student produks jonar. hivolda.no/kaarstadfestivalen
FADDERVEKA I AUGUST Studieåret opnar med Fadderveka – ei veke fullspekka av ulike arrangement og aktivitetar. Fadrane gjer alt for at nye studentar skal få ein fin start. fadderveka.no
ANIMATION VOLDA I SEPTEMBER Volda har eit anerkjent animasjonsmiljø som utdannar nokre av dei mest kreative og dyktige animatørane i Noreg. Festivalen tiltrekkjer seg internasjonal merksemd. animationvolda.com
MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA
35
FOTO MARIUS BECK DAHLE
I tillegg til nettsida hivolda.no er Høgskulen i Volda (hivolda) også til stades på Facebook, Snapchat, Instagram, Twitter og YouTube. Her deler vi fleire gode historier om studentmiljøet, høgskulen og livet i Volda.
Opplev Sunnmøre Volda er omgitt av djupe fjordar og høge fjell. Den varierte naturen gir deg høve til sjø- og båtliv, fjellvandring, klatring og skisport. Sunnmørsalpane har tindar som strekk seg opp mot 1700 meter over havet. Nokre av dei mest kjende fjella er Slogen, Kolåstinden, Bladet, Skårasalen og Råna, som gir utsikt over Hjørundfjorden. www.mittsunnmøre.no
•