Meir! by Høgskulen i Volda

MAGASIN FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2015

VEKA FEIRAR 30 ÅR! VI MØTTE VEKE-SJEFEN

BLI KJENT MED:

Idol-Jørn

DANSKE JENS FLYTTA TIL FJELLA:

– Du blir kjent med flere i Volda enn i storbyen LEVE

OPPLEVE

STUDERE

Stortingskarriere En dag på 1. trinn

Studentliv i Budapest Vårens høgdepunkt

Filmfolk til fjells Livet i Skodjestraumen

AUGEBLIKKET

1. @astridshagen: God stemning under Fadderveka 2014. 2. @kristianbergh: Intervju med fotballspelaren David May i ein praksis i RadioVolda. 3. @meretheaas: Avkopling i fjellet. 4. @kamillasvalheim: Barnehagelærarstudentar lagar kake av gips i emnet Kunst, kultur og kreativitet. 5. @elisabethlillestol: Lærarstudentar under rebusløpet i Fadderveka 2014. 6. @ginakorslund: Konsert på Studenthuset Rokken. 7. @kathrineso: Friluftsliv på tur til Oppstryn. 8. @nicolaihumblen: Fleirkameraproduksjon under Hareidsstemna. 9. @silje2en: Sommarstemning i Volda. #HiVolda – bli kjend med høgskulen og studentmiljøet i Volda. Du kan også følgje høgskulen sin instagramkonto: @hivolda. 2

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEIAR

Eit inkluderande studentmiljø Ein av fordelane med å vere student i ei lita bygd som Volda er at det ikkje sit 200 personar i forelesingssalen. Du kjenner klassekameratane dine, og læraren din veit kva du heiter. Studentane samlast på studenthuset Rokken og blir kjende på tvers av studium. Alt dette gjer noko med studentmiljøet.

Journaliststudentane Harald, Erlend og Bjørn Vegar introduserer oss for studentlivet i Budapest, og Sunniva og Tonje fortel om sin praksis ved ein barneheim i Riga.

I denne utgåva av Meir! møter du vekesjef Silje, som fortel om kva vi kan vente oss av VEKA sitt 30-årsjubileum, og korleis ho sjølv hamna i Volda. Danske Jens tar oss med på fjelltur, og grunnskulelærar Stine fortel om ein dag på 1. trinn.

Med dette håpar vi du får eit innblikk i korleis det er å vere student i studiebygda.

Du får også møte Chris-Håvard, som jobbar som live-produsent i VGTV, stortings representant Fredric og vår eigen Idol-Jørn.

Velkomen til Volda!

ANN KARENE RASMUSSEN rasmuann@hivolda.no

Bidragsytarar

GINA NÆSS KORSLUND Studerer Media, IKT og design

HEATHER ØRBECK ELIASSEN Studerer PR, kommunikasjon og media

KRISTIAN SLETTEN HANISCH Studerer friluftsliv

HEDVIG TØNNESEN Studerer PR, kommunikasjon og media

Fotograf i Peikestokken og på studenthuset Rokken.

Journalist i kulturredaksjonen i studentavisa Peikestokken og økonomiansvarleg for StudentTV i Volda.

Har eit aktivt friluftsliv, der kameraet alltid er med. Er no på utveksling til Thompson Rivers University i Canada.

Medlem av PR-studentane, har tidlegare vore PR-ansvarleg for Vekerevyen.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

INNHALD

– JEG HØRTE BARE NOEN SINNSSYKE LYDER UTENFOR TELTET. DET KUNNE VÆRE ELG FOR ALT JEG VISSTE. ELLER ISBJØRN.

Meir! 2015 6 NYHEITER Småsaker om det som skjer på høgskulen. 10 VEKA 30 ÅR Vi møtte vekesjefen. 12 LIVEPRODUSENT I VGTV Chris-Håvard jobbar som liveprodusent i VGTV. 14 STUDENTLIV I BUDAPEST Journaliststudenter på utveksling i Ungarns hovudstad.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

16 IDOL-JØRN Musikkstudent Jørn sang seg fra dusjen til finalen og andre plass i Idol 2014. 18 FILMFOLK TIL FJELLS Silje, Ieva og Kjell Thomas kombinerer sine interesser for film og friluftsliv. 22 STORTINGSKARRIERE 24 år gamle Fredric fortel om vegen til fast plass i stortingssalen.

24 EN DAG PÅ 1.TRINN En dag som lærer på 1. trinn. 26 LIVET I SKODJESTRAUMEN PR-studenter fikk et uvanlig møte med oppdragsgiver. 28 DANSKEN OG FJELLET Friluftslivstudent Jens tar oss med på tur til Heidakollen. 30 PRAKSIS VED VITA ORPANAGE Sunniva og Tonje har hatt praksis ved et barnehjem i Riga.

32 VOLDA-KART Ei oversikt over campus og fritidsaktivitetar i Volda. 34 VÅRENS HØGDEPUNKT Ei oversikt over dei største festivalane i Volda.

INNHALD

MAGASINET FRÅ HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2015 Redaktør Ann Karene Rasmussen rasmuann@hivolda.no Redaksjon og produksjon Informasjonskonsulentar – Ann Karene Rasmussen, Tone Solhaug og Tina Kjensli Dyrseth Design Kib & Morits www.kibogmorits.no

Foto Dag Svein Roland, Silje Slålien Thoen, Kristoffer Klunk, Leif Roar Kjerstad, Kristian Sletten Hanisch, Vidar Nyhammer, Espen Faugstad, Thomas Reisæter, Bjørn Wad, Nora Thorp Bjørnstad, Gina Næss Korslund, Kib og Morits, Marte Aubert og Hilde Ranheim Trykk Printing AS Opplag 4000 Web www.hivolda.no

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Selfies – inntrykksstyring og iscenesetjing Vi har vore opptatt av oss sjølve og vårt eige bilete lenge, sa første amanuensis ved Avdeling for mediefag Erling Sivertsen under Forskings dagane ved høgskulen i haust. Kunstnarar som Van Gogh og Edvard Munch er til dømes kjende for å ha måla sjølv portrett. Robert Cornelius vert rekna som den som tok det første fotografiske sjølvportrettet i 1839. Selfies har spreidd seg til alle lag: paven, presidentar, politikarar og popstjerner tar bilete av seg sjølve og postar det i sosiale medium.

HiVolda får naturguideutdanning Til hausten er det oppstart for det nye årsstudiet i naturguideutdanning ved Seksjon for idrett og friluftsliv. Studiet har fokus på guiding frå hav til fjell, på nye teoriområde innanfor reiseliv, og gjesten sitt perspektiv. I studiet lærer ein om guiding både i sommarhalvåret og i vinter halvåret i ulike naturtypar. Studiet har fokus på guidearbeid i norsk fjordlandskap, med spesiell vinkling på lokalgeografi, lokalhistorie og lokale naturbrukstradisjonar. Studiet har også vekt på reiseliv, opplevingspsykologi og forståing for at vi arbeider med menneske som står i relasjon til andre menneske, tryggleiksmessig og sosialt. Innanfor reiselivsnæringa ynskjer ein å ha ei kvalitetssikring av guidetenester, då naturbasert reiseliv er i sterk vekst. Fleire og fleire er villige til å betale for kvalitets tid i naturen, noko som skaper ein marknad for guideutdanning og guidetenester. Målet med studiet er å kvalifisere studentar for arbeid som naturguide etter Norsk Naturguideforbund sin bransje standard for naturguide (NNG). Høgskulen i Volda har frå før bachelor og årsstudium i friluftsliv og tinderettleiarutdanning. Naturguideutdanninga kan takast som ein del av bachelorgraden i friluftsliv, men kan også sjåast som eit sjølvstendig avsluttande studium.

Studentband ute med singel Studentbandet Among Colors er ute med sin første singel, Indefinite. Bandet består av Timmy Aass (elgitar/ synth/vokal), Magnus Solheim (trommer), Preben Dale (vokal/elgitar/synth), Magnus Magnusson (bass/vokal) og Marius Jørgenstuen (elpiano/synth/vokal). Dei fleste er studentar på musikkutdanninga ved høgskulen. Sjølve beskriv dei musikken sin som alternativ rock. Singelen blei spelt inn i Playground Studio og gitt ut på plate selskapet Big Valley Records. Playground Studio blir drive av lydteknikar Robin Aasen, som har ein bachelor i musikk frå høgskulen. Studentbandet har også hatt fleire konsertar på studenthuset Rokken, sjå amongcolors.com. FOTO MARIUS BECK DAHLE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

– Selfiar er ei offentleg sak, og ein eigen sjanger som er sterkt knytt til sosiale medium. Foto blir stadig meir påverka av applikasjonane, og blir i mindre grad fotografi. Applikasjonane gjev foto grafia eit gjenkjenneleg uttrykk, skaper globale brukar erfaringar og spelar på same forteljing s form. Dette vert kalla «software ifisering». Sivertsen hevdar at ein del av forklaringa bak kvifor vi tar selfies, er at det er ei form for inntrykksstyring og iscenesetjing, til dømes når maktpersonar vil vere folkelege. – Det er også ekshibisjonisme og narsissisme inne i biletet, og ikkje minst identitetsjakt. Det er ei sjølvutforsking, ein sjølvrepresentasjon, og ei jakt på flest mogleg likes.

NYHEITER

Første til å tilby pressefoto på masternivå i Noreg

Praksis ved Den Norske Skolen i Málaga Vi er ein gjeng på 15 studentar frå 3. året i grunnskulelærarutdanning 1.–7. og 5.– 10. trinn som har praksis ved den norske skulen i Benalmádena, Màlaga. Skulen har elevar frå 1. klasse i grunnskulen til 1. klasse vidaregåande og har eit gjennomsnitt på 13 elevar i kvar klasse, så det er ein forholdsvis liten skule. Vi er blitt fordelte på alle klassestega, nokre er åleine i klassen, medan andre er to studentar per klasse. Vi skal vere her i fire veker: tre veker praksis, pluss ei haustferieveke. Allereie fyrste veka reiste flesteparten av lærarane ved skulen til England på kurs. Vi studentane hadde då skuleovertaking og tok over all undervisning. Det å prøve seg i skuleovertaking allereie tredje dagen var spennande, litt skummelt og ikkje minst morosamt og lærerikt! Sjølv er eg åleine i 5. klasse, der det er 13 elevar, fem gutar og sju jenter. Eg kjende dei ikkje noko særleg då skuleovertakinga begynte, men i og med at eg underviser i så mange fag (norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag, naturfag og RLE), blei vi fort kjende. Ikkje alle lærarane har bakgrunn som praksislærarar, men ein merkar at fleire av dei er dyktige, og mange kjem med god rettleiing. Lærarmiljøet verker svært godt, med mykje latter, men også som gode støttespelarar. Det er nokså unge lærarar, som er gode førebilete for oss og ikkje minst gode rollemodellar for elevane. Eg vil av heile mitt hjarte anbefale deg å dra til Benalmádena, anten på ferie eller som lærarstudent ved Høgskulen i Volda. Det er ei lærerik oppleving for livet! TEKST MARI GUNHILDRUD

Frå våren 2015 blir Høgskulen i Volda først til å tilby utdanning innan pressefotografi på masternivå i Noreg. Emnet Documentary Photography er ope for søkjarar med bachelorgrad eller tilsvarande og med grunn leggjande praktisk kunnskap om reportasje fotografering. Fagleg ansvarleg er dr. Stuart Franklin, medlem av, og tidlegare leiar av bildebyrået Magnum. Emnet er for studentar som vil utvikle sine evner som utøvande dokumentarfotografar, eller som ynskjer å utvikle si akademiske forståing av temaet dokumentarfoto. Documentary Photography går over eitt semester og gjev 30 studiepoeng. Emnet kan takast som frittståande studium, eller inngå som del av Høgskulen i Volda sitt masterløp i Dokumentar og journalistikk eller tilsvarande masterløp ved andre institusjonar. I master studiet kan studentane også fordjupe seg i radio, avis, dokumentarfilm og animasjon.

Jakten på sunnmøringen Hva får to journalistikkstudenter fra Østlandet til å lage en tv-serie om sunnmøringen? I 6 uker har Atle Sandhals Syversen og Halvor Solhjem Njerve prøvd å bli litt klokere på hva som egentlig kjennetegner sunnmøringer? I netttv-serien «Jakten på sunnmøringen» får du bli kjent med ulike mennesker som alle prøver å gi et svar på det. Gjennom seks episoder tar journalistikkgutta for seg fem ulike temaer: musikk, humor, dialekt, fotball og penger. Målet med programmet er å bekrefte eller avkrefte myter om sunnmøringer. – Vi startet produksjonen i Oslo og på Karl Johan, der vi testet disse mytene på Oslo-folk. Temaene og resten av programmet ble da formet etter hvilke svar vi fikk, sier Atle. Nett-tv-serien er en del av journalistutdanningens sin internpraksis, der studentene får muligheten til å både lage nyhetssaker og gjerne litt underholdning. – Jeg synes det er viktig at vi får prøve ulike måter å lage journalistiske produkter på. Vi har muligheten til å være kreative og bringe noe nytt til journalistikken, og det tror jeg er viktig å gjøre mens man studerer her i Volda. Alle episodene kan du se på nernett.no eller på YouTube. MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Reisebrev frå Redbrigde Hausten 2014 fekk religionsstudentar på årsstudiet i Religion, livssyn og etikk og på fjerde året i grunnskulelærarutdanninga tilbod om å reise på studietur til Redbrigde i England. I alt var det tretten studentar og tre lærarar som reiste. I Red brigde fekk vi to guidar, Bill og Lynn Gent, som har vore ein del av denne studieturen sidan den starta i 2008. Programmet vårt var på tre dagar, der vi mellom anna skulle besøkje tre skular: Beal High School, Christchurch Primary School og Newbury Primary School, og tre ulike heilage hus: Sri Murugan Hindu Temple, Illford Islamic Center & Mosque og South West Essex Settlement & Reform Synagogue. Vi fekk og møte AFABS, eit prosjekt der elevar reiser rundt til ulike skular og fortel om sin religion og livssyn. Vi lærte mykje av denne turen og tok med oss mange idear om arbeidsoppgåver som vi kan bruke i vår eiga undervisning. Det var spennande å få høve til å besøkje dei ulike heilage husa, der vi fekk oppleve alt frå lukter og song, til heilage bøker og mat. Vi student ane er alle einige om at dette er ein tur som vi vil anbefale til andre studentar seinare! TEKST EVA BERGE

Arkitektur som eksamensoppgave Jeg går andre året på faglærarutdanning i Form giving, kunst og handverk. I høst har det ene emnet vært arkitektur. Der har vi lært litt om forskjellige byggeskikker og stilarter. Vi har hatt arbeidskrav der vi blant annet har bygget modeller av grindløer og en modell av en venteplass, som for eksempel et busskur. For noen uker siden fikk vi eksamensoppgaven vår. Den går ut på å bygge en fasade med et inngangsparti av et hus i en valgt stilart. Jeg valgte å gå for jugendstilen, som vi blant annet finner i Ålesund. Jeg tar utgangspunkt i et hus som allerede eksisterer, men dette gjør jeg om til mitt eget ved å flytte om på og bytte ut vinduer og dører. Jeg lager også min egen dekor. Modellen skal være så stor at den fyller et A3-ark. Modellen bygger jeg hovedsakelig i trefiberplate som jeg dekker med sparkel, som gjør at modellen ser ut som et murhus. Typisk for jugendstilen er detaljer, dekor og organiske former. Dette er en jobb som krever både nøyaktighet og tålmodighet. Disse detaljene skjærer jeg ut på saga og pusser etterpå, slik at kantene bli så runde og fine som de skal være. Når man jobber med denne oppgaven, er det lett å ta litt av med detaljene. Men samtidig skal vi ha i bakhodet at resultatet skal være elegant, ikke vulgært og overdådig. Læreren vår sier det skal se ut som en søknad til arkitekthøyskolen. Det motiverer oss til å gjøre så godt vi kan. TEKST ASTRID SINGSTAD HAGEN

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Landets yngste avisredaktør utdanna i Volda Tidlegare journaliststudent Truls Sylvarnes (24) gjekk frå jobb i TV2 Sporten til redaktør i nettavisa Porten.no, som tar sikte på å vere ei lokalavis for Årdal og Lærdal i Sogn og Fjordane. – Eg var heldig som fekk byrje på toppen og er veldig glad for at eg fekk prøve meg i TV2 Sporten, som var draumedestinasjonen min etter endt utdanning. Etter kvart dukka stillinga i Porten.no opp, og eg fekk sjansen til å reise på eit møte og høyre litt om planane. Eg syntest det verka veldig spennande å få vere med og skape noko frå botnen av, og samstundes ha høve til å påverke i langt større grad enn i TV2 Sporten. Dessutan får eg bidra til eit lokal samfunn eg har vakse opp i og er glad i, seier Truls. Når det gjeld å vere ung avisredaktør, ser han hovudsakleg fordelar med det. – Eg har ikkje dei åra på baken som er gode å ha, men kompenserer truleg med kreativitet og energi. Eg forstår sosiale medium og dreg nytte av alt eg har gjort som redaktør på Chelsea.no. Utfordringane kjem når det er etisk vanskelege saker, men der trur eg sjølv folk med erfaring ikkje alltid er like trygge heller.

NYHEITER

Volda studentidrett VSI byr på kjekke og uformelle økter i fotball, håndball, volleyball, innebandy, badminton og svømming. Det er ingen utvelgelsesprosess, og alle som ønsker, kan få være med og prøve. Per dags dato har vi cirka 110 betalende medlemmer, og avgiften på 250 kr per semester (for alt sammen!) er helt klart det billigste i hele landets institu sjoner for høyere utdanning. Du kan finne mer info om oss på vår gruppe på Facebook og på voldastudentil.net TEKST Volda Studentidrettslag (VSI)

Studietur til Riga i EU-emnet Gjennom emnet The European Union and Regional Development fikk vi reise til Riga, der hovedfokuset var å se på virkningene av EU–medlemskapet i Latvia. Gjennom uken vi var i Riga, var vi på Turiba University, som samarbeider med Høgskulen i Volda. Vi deltok på ulike foredrag om regional utvikling i Latvia, og vi fikk også et innblikk i landets finansielle situasjon som følge av innføringen av euro i januar 2014. Vi besøkte byen Jurmala, der vi fikk se hva turismen og kulturen har å si for næringslivet i Riga. For å avslutte turen på topp reiste vi til byen Valmiera, der vi besøkte et ølbryggeri og fikk innblikk i hva europeiske utviklingsmidler har å si for bedrifter og innovasjonsinkubatorer. TEKST KAROLINE STRAND

Praksis i barnehagen

Syltetøy av molter og plommer Eg studerer til å bli grunnskulelærar og tek emnet Mat, kultur og konservering (MKK) i tillegg. Eg tek det mest for eiga interesse og læring, men kan også undervise i det seinare. I det komande året skal eg lære mykje om kosthald og tradisjonar. Vi skal sylte og hermetisere, slakte og tørke, bake lefser, flatbrød og annan julebakst, lage julemiddag av eige slakt, kinne smør, yste ost og lage kokegrop. Vi har allereie laga to hermetiserte produkt av frukt eller bær. Kjøkkenet vart då fylt med herlige lukter, kjøkkenbenken var dekt til randa av sukker, store kokepanner, korger med plommer og skåler med molter. Etter timar med delvis kaos vart det til slutt eit godt resultat, og fleire glas med plomme- og moltesylte står no i kjøleskapet. Dette er kjekt å kunne, og ikkje er det noko vanskeleg å få til heller. Det som er særskilt fint, er at ein kan bestemme bær- og sukkermengda sjølv, og tilsette ulike krydder etter smak. Ein får då eit meir smakfullt, og gjerne eit sunnare alternativ, enn det ein kjøper i butikken. BLOGGINNLEGG INGRID KROGSÆTER Les alle studiebloggane frå MKK: karistudiebloggmkk2014.blogspot.no

Den første praksisbolken andre året på barnehage lærarutdanninga hadde vekt på språkleg og kulturelt mangfald og estetiske opplevingar. I denne perioden skulle vi planleggje, gjennomføre og dokumentere peda gogiske aktivitetar. Oppgåva vår var å gi borna ei felles estetisk oppleving, som også kunne gjennomførast i ei barnegruppe utan felles verbalspråk, og der fleire kulturar var representerte. Eg planla mellom anna at vi skulle lage naturkunst. Borna fekk måle på variert materiale som var henta frå naturen. Når målinga var tørka, gjekk vi ut i naturen for å dekorere. Det var kjekt å sjå korleis borna brukte kreativiteten sin og gjorde det på sin eigen måte. Somme laga tårn, medan andre sorterte etter storleik og farge. I praksis lærer ein mykje som ein kan ta med seg vidare i utdanninga. Det er mykje å reflektere over, noko som gjer at ein utviklar seg sjølv. TEKST OG FOTO MUKTA SOFIE MIDTFLØ

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

VEKA 30 år TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO GINA NÆSS KORSLUND

Silje Slang Lutnæs har hovudansvaret for at jubileumsutgåva av VEKA 2015 blir ein suksess. Det gjer ho litt skremd, men mest spent. – Det første som møtte meg då eg kom til Volda, var «Bli med her, bli med der». Så eg blei med i crew på Studenthuset Rokken med ein gong, og eg var med på å arrangere Den Norske Dokumentarfilmfestivalen (DokFilm) i fjor vår. No jobbar eg som hovudansvarleg (HA) for kvelden på Rokken to gonger i månaden. Og så er ho vekesjef. – Å vere vekesjef handlar mest om admini strering og å passe på at alle gjer det dei skal. Det er mange i sving med planlegging av VEKA. Berre i styret er vi tolv personar. Der jobbar folk mellom anna med PR, med å booke artistar og å få sponsorar. Det er mange som har ei meining om ting, og vi prøver så godt vi kan å bli einige. Eg har endeleg avgjersle viss vi ikkje blir einige, seier Silje lurt. Som vekesjef er ho den som til slutt sit med ansvaret. – Det er litt skummelt, men mest gøy. Det var noko eg måtte tenkje veldig lenge på. Eg visste at det blei eit semester med mykje å gjere i studiet, men eg fann til slutt ut at eg berre måtte ta meg tid til VEKA.

JUBILEUMSUTGÅVA Sidan 1985 har studentane i Volda arrangert VEKA. 30.-årsjubileet går av stabelen 11.–21. februar. VEKA vil i år vere meir storslagen enn tidlegare. Oppskrifta er fleire konsertar, over fleire dagar, samstundes som dei held på dei faste vekeinnslaga. Dei fleste av aktivitetane finn stad på studenthuset Rokken, og er opne for alle. – I tillegg til den tradisjonelle Vekerevyen med band, koristar og skodespelarar, blir det konsertar med mellom anna Klovner i kamp, Marit Larsen, Katzenjammer og Carnival Kids, vekequiz og ski dag. Det blir også Best Of Open Mic, som er eit konsept der alle som vil kan få prøve seg på scena på Rokken. Det er utruleg mange folk i sving under VEKA. På sjølve arrangementa er det også mange som er engasjerte i crew, vakt, baren og med det tekniske. Eg set utruleg stor pris på dei som er innom og gjer ein jobb. FRÅ OSLO TIL VOLDA Silje er 23 år gammal og kjem frå Moss. Ho hadde studert samfunnsgeografi i tre år ved Universitetet i Oslo før ho tok heilomvending og byrja på bachelor i Media, IKT og design i Volda.

– Universitetet var litt for akademisk for meg, og fungerte ikkje heilt slik eg ville. Det var heller ikkje noko særleg studentmiljø der. Eg hadde høyrt om Volda frå kjende som hadde gått her før, og studentmiljøet kjem opp tidleg i google-søk, seier ho med eit smil. Halvvegs i bachelorstudiet er ikkje Silje i tvil om at fleire burde gi studiebygda Volda ein sjanse. – Det er så godt miljø her i Volda, og det blir lagt til rette for at ein skal få vere med i forskjellige studentorganisasjonar, på Rokken og på festivalar. Det set eg veldig stor pris på. Det er ein god måte å bli kjend med andre som du vanlegvis ikkje ville ha møtt. Eg har berre positive erfaringar med studentmiljøet og høg skulen. Dersom du vurderer Volda, ta sjansen. Du kjem til å ha det fantastisk. Uansett.

www.veka.no facebook.com/VEKAiVolda #VEKAiVolda

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Live-produsent i VGTV TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO NORA THORP BJØRNSTAD

Han var i Sotsji for å dekkje Sjakk-VM, og sende frå taket på VG-huset under FotballVM. Tidlegare mediestudent Chris-Håvard Berge er ikkje i tvil om at eit stort frivillig engasjement bidrog sterkt til at han fekk jobben som live-produsent i VGTV. – At eg hamna i studiebygda Volda, var eigentleg tilfeldig. Eg studerte media og kommunikasjon på vidaregåande og hadde ein lærar som snakka varmt om Volda og studiemiljøet der. Elles visste eg lite om Volda før eg kom dit bortsett frå at medieutdanningane og lærar utdanningane hadde eit godt rykte. Det var sjølvsagt litt uvant å flytte frå «storbyen» Bergen til vesle Volda, men samtidig veldig deilig. Med nesten 2000 studentar på ein så liten plass blei studentmiljøet mykje tydelegare enn ein skulle tru. ALL LEDIG TID TIL PRODUKSJON Interessa for å jobbe med både foto, film og webutvikling gjorde at valet fall på bachelor i Media, IKT og design (MID). – Studiet er svært variert, med både foto grafering, kortfilmproduksjon, webutvikling, design og fleirkamera produksjon. MID er praktisk retta, noko som passar godt for meg. Lærarane er utruleg dyktige og stiller opp slik at ein kan få låne utstyr på fritida for å kunne øve og produsere også utanfor skuletida. Chris-Håvard fann karrierevegen i emnet Event og fleirkameraproduksjon andre studieåret. – Dette var eit emne som passa meg perfekt, og etter det visste eg at eg skulle jobbe med fleirkamera- og live-produksjon. Eg brukte alle studiekroner eg hadde til overs på innkjøp av eige fleirkamerautstyr, og brukte all ledig tid til å produsere alt frå konsertar på studenthuset

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Rokken til å streame eit radioshow frå ein hage. Eg brukte siste halvåret i studieløpet på å arrangere og produsere Maifesten saman med ein vennegjeng. Maifesten var ein eventproduksjon med utescene, artistar og full videoproduksjon både til storskjerm og livestream. FRIVILLIG ENGASJEMENT Som student i Volda har Chris-Håvard vore innom omtrent alt av relevant frivillig arbeid innan media. Han takka mellom anna nei til praksisplass i Oslo siste semesteret for å vere produksjonsansvarleg for vinterekstremsport festivalen X2 i Volda. – Det å engasjere seg i ulike verv i Volda gir utruleg god erfaring ved sida av studiet. Første halvår var eg med i styret både i Student-TV og i Studentavisa Peikestokken. Mitt andre år prioriterte eg Student-TV, der eg brukte så å seie all fritid. Mine to siste år var eg med i styret i Studentsamfunnet i Volda som teknisk ansvarleg. Det har gitt meg mykje teknisk kompetanse, som eg får bruk for kvar dag i arbeidslivet. Eg har også vore involvert i ulike festivalar, både som produksjonsansvarleg for X2 Festivalen to år, og i styret i VEKA dei to siste åra. GODE MINNE – Kvifor eg har brukt tid på dette? Fordi det er utruleg givande, spennande og artig! Ein blir godt kjend med dei ein jobbar frivillig saman

med, ein får unik arbeidserfaring og gode minne. Nokre av mine beste kameratar har eg blitt kjend med gjennom frivillig arbeid på Studenthuset Rokken. Alt engasjementet har også bidrege sterkt til ein fantastisk jobb i VGTV. VGTV – Jobben dukka opp litt uventa. Etter tips frå tidlegare Volda-studentar i VGTV blei eg rind opp i samband med stillinga. Eit par dagar seinare flaug eg til Oslo for å snakke med dei, og to veker etterpå fekk eg kontrakttilbod til sendt. Chris-Håvard jobbar i hovudsak med dei litt større live-produksjonane i VGTV, i tillegg til å jobbe med sendingar på huset. – Eg var for eksempel i Sotsji i samband med sjakk-VM og jobba med å sende livesignal til sjakksendingane i Oslo. Fotball-VM var det første prosjektet eg var med på, med sending kvar dag frå taket på VG-huset i Akersgata. Etter nokre månader i jobben har Chris-Håvard lært at det ikkje er noko som heiter ein normal arbeidsdag innanfor nyheitsformidling. – Plutseleg skjer det noko, og heile dagen blir snudd på hovudet. Det mest utfordrande er når forholda er vanskelege og teknikken ikkje spelar på lag. Men desto kjekkare er det å finne kreative løysingar som får live-bilda fram!

LEVE

– DET VAR SJØLVSAGT LITT UVANT Å FLYTTE FRÅ «STORBYEN» BERGEN TIL VESLE VOLDA, MEN SAMTIDIG VELDIG DEILIG.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

1. Bjørn Vegar, Erlend og Harald på Heltenes plass i Budapest. 2. Fra Gellerthøyden er utsikten upåklagelig. 3. Termalbading etter undervisningen.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Studentliv i Budapest

TEKSTOG FOTO BJØRN VEGAR DIGRE, HARALD STOLT-NIELSEN OG ERLEND BJERKE OTTERÅ

Å gå fra journalistikkstudier i lille Volda til en studenttilværelse i Ungarns hovedstad har hittil vært en rar, men fin opplevelse. Her er et lite innblikk i vår hverdag som studenter i storbyen Budapest. 10:15–12:00 – KORT SKOLEDAG Selv om vi tar seks fag innenfor media og kommunikasjon, oppleves ikke hverdagen som hektisk. I dag har vi bare ett fag: Communication of the Information Society. Etter en 15 minutters busstur er vi kommet til det relativt lille skolebygget ved Kodolanyi Janos University of Applied Sciences. Klasse rommene er også små, noe som egentlig er greit siden vi ikke er mer enn ti studenter i hvert fag. Faget handler om utviklingen innen kommunikasjon og hvordan man bruker de «nye» kommunikasjonsformene som Internett og mobil. Timen er lagt opp til at læreren holder foredrag, men terskelen er lav for å komme med egne kommentarer, refleksjoner og innspill. Læreren virker kunnskapsrik og er veldig engasjert. Han snakker ikke perfekt engelsk, men det er heller ikke å forvente i et land hvor befolkningen er blant Europas dårligste i engelsk. Det viktigste er at han gjør seg forstått, noe han absolutt gjør.

Panoramautsikten fra Gellerthøyden gir et godt oversiktsbilde over byen. Budapest er også kjent som «perlen ved Donau», og det forstår man godt. Den mektige elven skiller byens to deler: Buda, den frodige og kuperte delen, og Pest, den flate sentrumskjernen.

13:00 – PIKNIKK PÅ GELLERTHØYDEN Etter skolen tar vi turen opp på Gellert høyden. Dette er byens beste utsiktspunkt og et fint sted å legge en formiddagspiknikk til. Lunsjen består av ferske baguetter fra den lokale bakeren, samt en flaske ungarsk rødvin.

19:00 – TRADISJONELL UNGARSK MIDDAG Ikke langt unna leiligheten vår ligger den ungarske restauranten Paprika. Den ble vi anbefalt dagen vi kom til Budapest, og har siden blitt vår stam restaurant. Stedet er hyppig besøkt av lokale så vel som tilreisende,

14:30 – AVSLAPPENDE TERMALBAD Når lunsjen er unnagjort, går turen videre til et av Budapests mange termalbad. Gjerne for en svømmetur, etterfulgt av avslapping i et av de mange varmebadene. En av våre favoritter er Széchenyi Fürdö. Både fordi det er kort gang avstand fra leiligheten vår, men også fordi det regnes som et av Budapests flotteste bad. Tradisjonen for termalbad i Budapest er stor, og badene blir mye brukt av både turister og lokal befolkningen. Denne tradisjonen ble innført da Ungarn var en del av Det osmanske riket. I dag er de fleste badene blitt en blanding av svømmehall, spa og termalbad. Altså noe for enhver smak.

og ligger bare et steinkast unna Heltenes plass. Her er det tradisjonell ungarsk mat som gjelder, og vi bestiller det vanlige: restau rantens enorme gulasj-porsjon. Det ungarske kjøkken har for oss vært en flott måte å bli kjent med den lokale kulturen på. Vi har kastet oss heltemodig over alt fra karamelli serte pipekaker til brennevinet pálinka. 21:30 – RUINBAREN SZIMPLA KERT God og mett etter det mektige måltidet tar vi turen til en av byens mange ruinbarer. Et konsept særegent for Budapest, som går ut på at gamle, nedslitte bygårder blir omgjort til populære nattklubber. Szimpla Kert er et naturlig valg, da dette er blant byens eldste og mest populære ruinbarer. Ruinbarene bytter ofte adresse og stenger kanskje i noen år, for så å åpne opp igjen på et nytt sted. Hvert sted har gjerne sin egen stil. På Szimpla Kert kan du gå fra å drikke en øl under åpen himmel i bakgården til å vandre rundt i de utallige rommene i bygningen. Å være utvekslingsstudent her er spennende og gir deg muligheten til å bo i en av Europas flotteste byer. Budapest er full av historie og kultur, og det er alltid noe som skjer.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Idol-Jørn TEKST HEATHER ØRBECK ELIASSEN FOTO TV2 / BJØRN WAD

Bare noen få år etter at Jørn Trollebø Kvalheim turte å stå utenfor dusjen og synge, gikk en drøm i oppfyllelse. Volda-studenten kom på andreplass i Idol 2014. Jørn er 23 år og kommer fra Måløy. Musikk har alltid vært viktig for ham, og nå går han siste året på bachelor i musikk ved Høgskulen i Volda. – Interessen fikk jeg da jeg var liten og mamma spilte musikk for meg. Jeg hørte på og sang med. I oppveksten har jeg blant annet spilt i skolekorps, vært aktiv på kulturskolen og spilt trommer i et band. SCENE-ERFARING FRA VOLDA Etter videregående var det en selvfølge at han skulle fortsette med musikk, og valget ble Høgskulen i Volda. – I Volda har jeg utviklet meg innen musikk. Studiestedet har gitt meg nye innspill, og musikkstudiet har lært meg mye. Jørn trekker spesielt frem Volda og høgskolen som et fint sted å få scene-erfaring. – Gjennom undervisningen har jeg fått mange tips om hvordan man skal stå og prestere på en scene. I Volda har man også en unik mulighet til å kunne spille foran et stort publikum på Studenthuset Rokken. Hver måned arrangerer de Open Mic, der det bare er å møte opp og opptre med det du kan. Denne erfaringen har han hatt mye bruk for i Idol, legger han til.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

FIKK SKRYT AV KURT NILSEN Jørn forteller at han fikk lyst å melde seg på Idol for å få konstruktiv kritikk fra Kurt Nilsen og resten av dommerpanelet. – Å være med i Idol har vært en tanke helt siden Kurt ble med i dommerpanelet, forteller han. Volda -studenten innrømmer at han ikke trodde han ville komme videre fra audition, men for Kurt Nilsen var det ingen tvil om at Jørn ville nå langt: Dette er kanskje noe av det kuleste jeg har hørt så langt i år, det der var så fett å høre på. Du har så kul stemme og du spiller dritbra. Du er en kul fyr og. Dette er grunnen til at jeg er med i dette programmet, lød kritikken etter første audition. UTGITT LÅT PÅ SPOTIFY Jørn har kommet mye lenger enn det han selv forventet, og Idol har gitt han en unik mulighet til å få vise folk hva han er flink til. Samtidig har deltakelsen gitt han minner for livet. – Jeg har fått oppleve mye, og fått mange gode råd. Jeg har utgitt min første låt, «Collide», på Spotify, og spilt inn en helt egen musikkvideo. Idol har vært over all forventning.

Bare det å kunne fremføre en egenskrevet låt foran et stort publikum har vært en drøm som har gått i oppfyllelse for Jørn. Jørn forteller at målet hans er å kunne leve av å reise rundt og spille sin egen musikk. – Jeg vil prøve å få folk til å komme inn i min verden og hjelpe folk til å slappe av litt. LENGTER TILBAKE TIL VOLDA Jørn synes Idol-opplevelsen har vært både spennende, lærerik og til tider overveldende, men på en positiv måte. Selv om hovedstaden er en fin plass å være, innrømmer han at han likevel lengter tilbake til studiebygda. – Volda er et fristed der alle får være seg selv. Dette skaper et godt studentmiljø. Jeg anbefaler virkelig folk å begynne på Høgskulen i Volda. Det er en opplevelse for livet.

OPPLEVE

– DET ER MYKJE GOODWILL I VOLDA OG ALLE HJELPER KVARANDRE. – VOLDA ER ET FRISTED DER ALLE FÅR VÆRE SEG SELV. DETTE SKAPER ET GODT STUDENTMILJØ.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

Filmfolk til fjells TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO DAG SVEIN ROLAND OG SILJE SLÅLIEN THOEN

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

– Av og til må eg leggje kamera bort. Og berre nyte det. Det er sjeldan så vakkert som i verkelegheita. Slik skildrar Silje Slålien Thoen møtet med naturen i ein film ho har laga saman med Kjell Thomas Pilskog og Ieva Pranckunaite i emnet Outdoor Media Production. – Eg likar kombinasjonen av natur og filming, og høvet til å vere på tur og dokumentere, seier Silje om kvifor ho valde dette emnet som ein del av sin bachelor i Media, IKT og design. Ieva kom frå Litauen til Volda i august og var på utveksling her til desember. – Eg valde emnet fordi eg ville bli betre kjend med Noreg, og forbetre mine ferdigheiter innanfor film og foto. Eg tar mykje bilde i Volda. Naturen er inspirerande og vakker og forandrar seg kvar dag, seier Ieva. TRE PERSPEKTIV PÅ FRILUFTSLIV Første oppgåve i emnet var å lage ein to minutt lang film om deira forskjellige perspektiv på friluftsliv. – Vi hadde alle kvar vår idé frå starten, og kombinerte dei i filmen. Vi bestemte oss tidleg for at vi ikkje ville at dei tre historiene skulle vere heilt separate. I staden valde vi å klippe dei saman, seier Ieva. Dei har alle forskjellige forhold til naturen og det å vere på fjelltur. – Eg har vore mykje i naturen sidan eg var lita, og set meir og meir pris på den etter kvart som eg blir eldre, seier Silje. – For min del er det viktig å nå toppen. Turen er ikkje komplett utan, seier Kjell. I Litauen har dei derimot ikkje fjell, og Ieva hadde aldri vore på fjelltur før ho kom til Volda. – Å gå i fjellet er ei heilt ny oppleving for meg. Først er det slitsamt og utmattande, men så byrjar ein å sjå ting ein ikkje har lagt merke

til før. Som små fossar og blåbær. Når ein ser toppen av fjellet, byrjar ein å setje pris på turen dit, fordi ein ser kva ein prøver å oppnå. UNIKT EMNE Studentane har filma på Melshornet, som ruvar 807 meter over havet på kommune grensa mellom Volda og Ørsta, ved Rotevatnet ovanfor Volda sentrum og ved turist forein ingsh ytta Standalhytta, med lett tilgang til Sunnmørsalpane. – Vi lærer om korleis vi jobbar med film utan dørs, og vi får kunnskap om kva ein må vere førebudd på når ein arbeider med denne typen produksjonar. Det er noko vi kan bruke i jobb seinare, men også på fritida. Det er eit veldig unikt emne som ein ikkje finn tilsvarande til mange stader. Eg trur også at utandørs produksjonar blir meir og meir viktige fram over, seier Silje.

OUTDOOR MEDIA PRODUCTION Studentane som tar emnet Outdoor Media Production (15 stp.), må frå før ha minst 60 studiepoeng frå relevante fagområde. Ein må også ha erfaring med bruk av foto og/eller videokamera. I tillegg til gruppe prosjekt og individuelle videoprosjekt skriv studentane blogg og refleksjons notat. Førelesningar og workshopar blir haldne i tre til fire intensive fem dagars blokker gjennom semesteret. Emnet blir undervist på engelsk.

UTAN STRAUM I emnet er dei på tre samlingar over fleire dagar. Klassen reiser saman, og så planlegg gruppene sine eigne utflukter. – Vi må planleggje turane sjølve og sørgje for at vi har alt vi treng. Men vi kan heller ikkje ta med alt av utstyr, for vi må klare å bere det med oss. Sist var vi på Patchelhytta, utan elektrisitet. Då måtte vi planleggje godt og passe på at vi hadde nok straum, seier Silje. Studentar frå bachelorprogram i Media, IKT og design, Friluftsliv, og PR, kommunikasjon og media tar emnet dette semesteret. I tillegg er det fleire utvekslingsstudentar, slik som Ieva. – Dette er det første prosjektet eg har hatt med norske studentar, så det har vore ein fin sjanse for meg til å bli kjend med nordmenn og korleis dei jobbar, seier Ieva.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Stortingskarriere TEKST TINA KJENSLI DYRSETH FOTO ARBEIDERPARTIET / KRISTOFFER KLUNK

Fredric Holen Bjørdal er ein av dei yngste med fast plass i stortingssalen. Om partiet og veljarane vil, sit han der gjerne ei god stund til. Samstundes kan han vakne om morgonen og lure på kva i alle dagar han har rota seg bort i. – Eg har alltid engasjert meg. Heilt sidan barne hagen har eg vore eit gnagsår, ifølgje mor mi. Eg har nok ein svært velutvikla rettferdssans og likar ikkje å stå på sidelinja og sjå på. KONFIRMASJONSDRESS OG SLIPSKNUTAR Fredric er fødd og oppvaksen i Ørsta på Sunn møre. Som 14-åring hadde han sitt første verv som leiar av ungdomsrådet i Ørsta, der den store kampsaka var å få skibuss til skisenteret. – Det ordna seg det, til slutt. Men han vart nedlagd like fort, sidan det berre var eg som brukte han. Vi hadde ikkje tenkt på at vi måtte ha pengar til marknadsføring av tilbodet. Han har sidan hatt ulike politiske tillitsverv, før han hausten 2013 vart vald inn på Stortinget som representant for Møre og Romsdal Arbeidarparti. Det var med skrekk blanda fryd han gjekk opp Løvebakken til sin første arbeidsdag. Vel inne fann han ikkje stolen sin i stortingssalen og rota seg vekk i alle gangane. No har han funne sin plass og er medlem av arbeids- og sosialkomiteen, men overgangen til ein kvardag som stortingsrepresentant har bydd på ulike utfordringar. – Det har vore krevjande med dei strenge kles kodene og ein heil haug med skrivne og uskrivne reglar. Eg kunne verken stryke skjorter eller knyte slips, og det finaste eg

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

hadde i skapet, var konfirmasjonsdressen. Den aller største utfordringa var likevel å finne ut kva det å vere stortingsrepresentant eigentleg går ut på. Her finst det ingen stillingsinstruks, og du får ikkje mykje opplæring. Du blir kasta rett ut i det og må i stor grad finne ut av ting sjølv. Det er ikkje berre lett. VIKTIG FAGLEG BALLAST Fredric har alltid sagt at han skal arbeide med folk. Før stortingskarrieren jobba han som sosialarbeidar i barnevernet og var i gang med psykologi studiet i Oslo. Då spørsmålet om å stille til val kom opp, takka han derfor nei i første omgang. – Eg vart likevel overtydd til slutt og innsåg at ein slik sjanse får eg aldri att. Det var med tungt hjerte at eg sa frå meg plassen på psykologi studiet. Men eg angrar ikkje, eg har no verdas mest spennande jobb! Tilbake på Sunnmøre, klar for valkamp og i full jobb, gjekk han samstundes i gang med ein bachelor i Planlegging og administrasjon. – Først og fremst fordi eg er interessert i samfunns vitskap. Dette er eit veldig breitt og spennande studium, med innslag av både økonomi, jus, sosiologi og statsvitskap. Det passa for meg, som ein samfunns engasjert generalist.

Han set pris på at studiet balanserer mellom å vere praktisk og yrkesretta, samstundes som det utviklar studentane si akademiske forståing. – Studiet har gitt meg viktig fagleg ballast og har vore heilt avgjerande for mi forståing av korleis samfunnet heng i hop. Utan slik kunnskap kan ein vanskeleg jobbe med for betring og utvikling av samfunnet, eller prioritere knappe ressursar mellom tiltak, som er oppgåva til ein politikar. Forelesarane er flinke til å synleggjere den praktiske relevansen i teoriane vi lærer. Det gjer at ein etter fullført studium er like gjerne eigna til å søkje ein akademisk karriere som å gå rett ut i arbeid. TO FORSKJELLIGE LIV – Det er noko heilt anna å vere student i Volda enn å vekse opp her. Volda har eit fantastisk studiemiljø, og det at alle her nede i Oslo-bygda har høyrt om Volda, seier sitt om høgskulen sitt renommé og kor viktig han er for lokalsamfunnet.

LEVE

– AT ALLE HER NEDE I OSLOBYGDA HAR HØYRT OM VOLDA, SEIER SITT OM HØGSKULEN SITT RENOMMÉ OG KOR VIKTIG HAN ER FOR LOKALSAMFUNNET. MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

En dag på 1. trinn TEKST STINE RØSBERG TANGEN FOTO MARTE AUBERT

Det er utallige ting man må gjøre som lærer som slettes ikke har noe med selve undervisningen å gjøre. Jeg var ferdig med lærerstudiene i fjor og er nå kontaktlærer for 20 flotte individ på 1. trinn, og opplever oppturer og nedturer sammen med dem. Klokken er 8.30, og det ringer inn. Elevene står som små tinnsoldater på to rekker, i full spenning om hvilken rekke som skal få gå først inn. «Den ytterste rekken får gå først fordi de står med kroppen i riktig retning, har munnen lukket og ser fram på meg.» Klasserommet er allerede ordnet klart til første time med stasjoner, og elevene kommer inn én etter én, stille og rolig. Når alle har funnet plassen sin, får elevene skryt for deres entré inn til klasse rommet. Jeg forklarer hvorfor dette var bra, og påpeker at samtlige elever hadde gjort nettopp det de fikk beskjed om å gjøre. Man kan tydelig se stjernene i elevenes øyne, og stoltheten som lyser. Vi synger ukens sang av full hals, går igjennom målet for timen og setter i gang med stasjonene. De første timene ser ut til å gå fint for de fleste, og jeg forsøker å støtte dem som tilsynelatende har utfordringer med å løse oppgavene. «JANNE» DANNER SANGGRUPPE Det er tid for friminutt, og noen av jentene i klassen kommer og spør om de kan få øve på en sang i friminuttet, og synge den foran klassen når det er mat. Dette sier jeg ja til, så lenge alle som ønsker får delta. Vi arbeider mye med vennskapsregler og inkludering i klassen. Elevene går ut, og det er tid for pausen min. Jeg går på lærerrommet og observerer elevene gjennom vinduet. Der ser jeg «lederen» av sang gruppa, «Janne», stenge ute to andre jenter fra klassen. Jeg avbryter pausen og tar en samtale med dem. Det kommer fram at

«Janne», som ledet det hele, ikke ønsket at disse jentene skulle være med fordi hun ikke syntes de sang fint. Hun innrømmer det hele og ser ikke ut til å la seg påvirke av samtalen som fulgte. Jeg forteller henne at de andre skal få være med, og at dersom hun er uenig, kan hun selv forlate sanggruppa – noe hun velger å gjøre. Det ringer inn, og elevene har vasket hendene sine og funnet fram matboksen sin. Jentene stiller seg opp, klar til sang i det «Janne» avbryter opptredenen. Nå begynner hun å ta for mye oppmerksomhet, og jeg velger å avvente sangen og tar en prat med henne. Jeg minner henne på hvorfor hun ikke fikk være med, og hvordan det føles når noen sier sårende ting til andre. Hun er tydelig sur på meg og synes ikke at jeg er rettferdig. Jeg lar jentene starte sangen sin, og nok et avbrudd kommer: «JAMMEN STIIIINE!!! Jeg må få være med! Sang er jo talentet mitt!» Det hele blir oversett, og klassen får oppleve en liten konsert i klasserommet. De fire jentene får applaus og oppmuntrende ord fra hele klassen. «TORD» KNEKKER KODEN Siste time er i gang, og jeg har delt klassen opp i grupper. Så langt har vi tryllet fram ti bokstaver fra Sim Salabim sin magiske hatt, og denne uken er det på tide å repetere disse bokstavene. Jeg er innom gruppene og går gjennom leseleksen til neste dag. Vi øver på å finne bokstavens lyd og å trekke lydene sammen. Jeg vurderer elevene og forsøker å gi konkrete tilbakemeldinger, med tips om hvordan de kan

arbeide videre. «Forsøk å synge på lydene, uten å ta pause mellom hver av dem» – og elevene øver seg på dette. Halvveis inn i leksa kommer det fra «Tord»: «Stine! Det står «Ola lo». Det gjør det! Ikke sant?». Wow! Han hadde faktisk klart å lese det. Jeg går gjennom neste setning med ham. «Is i sola» – jepp ... «Tord» klarte å lese samtlige av ordene på arket. Nå hadde han knekt koden, og han skjønte plutselig hvordan disse merkelige formene kunne danne ord med mening. «Tord» gliste fra øre til øre resten av dagen. UFORUTSIGBART, SPENNENDE OG GIVENDE Eksempelet med «Tord» er grunnen til at jeg har gått fire år på høyskole. «Tord» lærte noe denne dagen som vil ha stor betydning for framtiden hans. Denne dagen var blant de bedre dagene, men det er stadig nye utfordringer hvor jeg må sette inn tiltak sammen med blant annet foreldre og miljøterapeut. Det er alltid utfordringer i et klasserom som vil «stjele» tiden fra andre ting som man føler man burde få gjort. Men så må man ikke glemme å kjenne på de gode øyeblikkene også, som da «Tord» knekte lese koden, eller da venstre hendte «Muhammad» skjønte at man alltid skal skrive fra venstre til høyre, og ikke motsatt. Å være kontaktlærer for første trinn er ekstremt krevende, men mest av alt: et uforutsigbart, utrolig spennende og givende eventyr!

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

Livet i Skodje straumen TEKST HEDVIG TØNNESEN FOTO LEIF ROAR KJERSTAD

Livet i Skodjestraumen er et prosjekt mellom opplevelsesbedriften OceanFjord, Møreforsking Marin og Høgskulen i Volda. En gruppe studenter fra PR, kommunikasjon og media skal bidra med utforming av informasjonsmateriale. For studentene startet prosjektet med en fartsfylt snorkletur. – Er det ikke kaldt? Kommer jeg til å synke? Er du helt sikker på det? Det er en klar høstmandag. Fem kommunika sjonsstudenter fra Høgskulen i Volda har et noe annerledes første møte med oppdrags giveren OceanFjord. Møteforberedelsen har de brukt på å tre på seg tørrdrakter og spytte i dykkermasker. Kine Mundal ser skeptisk ned i vannet. – Jaja, dere finner meg vel igjen hvis jeg flyter av gårde, mumler hun før hun hopper uti. Med en dybde på tre meter gir Skodjestraum en et godt innblikk i livet under vann, også for snorklere. Med hodet ned i vannet glir studentene forbi fargerike sjøstjerner, taske krabber og kråkeboller. Sorte, edderkoppligne nde slangestjerner konspirerer på bergsiden. Strømmen tar tak, og fører dem ut i fjorden. SAMARBEID MELLOM MØREFORSKING OG OCEANFJORD OceanFjord er et opplevelsesselskap startet opp av erfarne dykkeinstruktører. For å utvide tilbudet sitt til turistnæringen utvikler de et lavterskelkonsept der også de som ikke har dykkersertifikat, kan få en dykkeropplevelse.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Ved bruk av enkelt snorkleutstyr og tørrdrakter blir Skodje straumens biologiske mangfold tilgjengelig. For å utvikle tilbudet ønsker OceanFjord hjelp fra marinbiologer i Møreforsking Marin til kartlegging av det biologiske mangfoldet, til utforming av kart og informasjonsmateriale. Dette skal brukes til å informere deltakerne om hva de kan forvente å oppleve, og til promotering. Samarbeidet ble startet opp av VRI, som kobler sammen bedrifter og forskere. VRI hjelper også Volda-studenter med å komme i kontakt med næringslivet gjennom bedriftsprosjekter, oppgaveskriving og trainee-programmer.

PENSUM BLIR RELEVANT Hvordan bør OceanFjord kommunisere med omverdenen om Skodjestraumen, den unike opplevelsen og artsmangfoldet? Tilbake på Høgskulen i Volda er kommunikasjons studentene i et tørrere, mer kjent element. Inntrykkene fra snorkleturen bearbeides. – Det var en kjempeopplevelse. Jeg hadde grugledet meg noe enormt. Jeg har jo alltid vært redd for sånne ting. Det gav absolutt en

mestringsfølelse. Man må jo bare kaste seg ut i det. Gruppa tror de kan ha mye å bidra med i samarbeidsprosjektet. – Vi kommer inn fra sidelinja og har et mer åpent syn på konkrete utfordringer. Vi har teoriene fra studiet i bakhodet når vi jobber med prosjektet. Det gjør nok både at det konkrete resultatet av prosjektet blir bedre, samtidig som arbeidet med pensum virker mye mer relevant og sitter bedre, sier Kine. FRISKERE TILNÆRMING Studentene synes det er interessant å vite hva som skjer ute i næringslivet. – Uansett hvor du studerer, mener jeg det er viktig å forstå sammenhengene i regionen og hvordan det egentlig fungerer. Det hadde vært litt ufordelaktig å studere ved Høgskulen i Volda i tre år uten å ha kjennskap til nærings livet i Møre og Romsdal. Ved å få jobbe opp mot OceanFjord og Møreforsking får vi relevant erfaring og kontakter vi senere kan bygge videre på.

STUDERE

– UANSETT HVOR DU STUDERER, MENER JEG DET ER VIKTIG Å FORSTÅ SAMMENHENGENE I REGIONEN OG HVORDAN DET EGENTLIG FUNGERER.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

– JEG LIKER AT JEG FÅR BÅDE OG I VOLDA. ALLE DE SOSIALE ARRANGEMENTENE OG UTELIVET. SYNES MAN DET SKULLE BLI FOR MYE Å VÆRE MED PÅ, FOR MANGE MENNESKER, SÅ ER DET JO BARE Å SLÅ AV TELEFONEN OG STIKKE TIL FJELLS.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEVE

Dansken og fjellet TEKST HEDVIG TØNNESEN FOTO GINA NÆSS KORSLUND

– Jeg hørte bare noen sinnssyke lyder utenfor teltet. Det kunne være elg for alt jeg visste. Eller isbjørn. Klokka er ni om morgenen, og tåken duver i tette, små dråper mellom trærne. Vi går opp grusveien gjennom skogen mot Heidakollen, toppen av Folkestad, bygda som ligger som et postkort rett over fjorden for Volda. Siden danske Jens Haumann kom til Volda for å studere friluftsliv for to og et halvt år siden, har kartet over fjellene blitt slitt. Men Sunnmøre har ikke falmet etter alle turene han har gått her. Eller etter studieturen til Svalbard, eller turen da han lå syk i en iglo på Hardangervidda i 27 minusgrader. DEN FØRSTE TUREN Det var heldigvis ikke isbjørn som hadde forvillet seg til fjellene på Sunnmøre den gangen Jens lå livredd alene i teltet sitt for to år siden. I dag har han lovet at vi skal gå en lett tur, en tur han mener er like fin for ham som for de som aldri har satt en fot på et fjell før. Jens vokste opp på tuppen av Danmark, midt i Skagen, i et gult hus med røde og hvite striper på taket. Om han gikk på tur i Danmark? – Tur og tur. Du kan ikke sammenligne det, kan du det? UTENFOR BOKSEN – Du blir kjent med flere i Volda enn i stor byen. Når flere tusen fremmede studenter kommer langveisfra og må få seg nye venner, da blir det et veldig godt sosialt miljø, sier Jens mens han holder et snilt tempo gjennom den tåkelagte skogen. – Jeg kjenner folk som studerer steder som

København og Århus. Der er de på forelesninger med 150 andre og kjenner kanskje to av dem. Så drar de hjem til sine firkantede leiligheter og ser på Netflix alene. Jens kjøpte TV til hybelen sin for en stund siden. – Jeg aner ikke hvorfor jeg gjorde det. Har ikke koblet den til engang. MÅLET Skogen åpner seg, og vi legger tåken bak oss. Foran oss ligger et rolig terreng som lukter av gyllen lyng i morgenens første solstråler. – Jeg synes ikke det er så viktig med målet, å komme steder raskest mulig, høyest opp. Jens knekker av et strå. Forteller om følelsen han får av å bare komme seg ut, opp og bort. – Det handler om turen. Om de første skrittene. Om livet, ikke sant? Så ser vi varden på toppen. – Er det der målet? Jens snur seg, setter de tindrende blå øynene i meg og smiler lurt. – Nei, det er veien som er … Han stopper opp, og blikket hans glir vekk til noe langt der ute. Med to energiske steg hopper han opp på en stor stein og slår armene opp mot horisonten. – Det er for vilt. Skal jeg si som Lars Monsen sier nå? Dæ-ævven, det var fint. Skylaget under oss siger mellom de svære, nakne fjellene og dekker fjorden med hvite, brede dyner. – Det er det jeg elsker med dette her. Det er noe nytt hver gang jeg går denne turen.

KONTRASTENE Når vi når varden øverst på Heidakollen, har skyene løst seg opp. På andre siden av den mørke blå fjorden der nede ligger husene i Volda spredt oppover bakken og innover i dalen, med Sunnmørsalpene ruvende i bak grunnen. Toppene som aldri tar slutt. Jens setter fra seg tursekken og bretter ut et grått, tovet underlag. – Jeg liker at jeg får både og i Volda. Alle de sosiale arrangementene og utelivet. Synes man det skulle bli for mye å være med på, for mange mennesker, så er det jo bare å slå av telefonen og stikke til fjells. En flokk fugler glir over kurvene i landskapet. Alt vi hører er vinden som trekker med seg bløte lyder fra det fjerne. Jens peker mot stedet han lå skrekkslagen i teltet den gangen og så for seg isbjørn og kugalskap. Det viste seg at det var to parrings klare hannhjort som sloss, smalt kroppene mot hverandre og brølte, femti meter fra der han lå i soveposen sin. Han setter seg ned med ryggen mot varden. Fisker opp en brødskive og en krukke hjemme laget sjokoladepålegg. – Det handler jo bare om å være en liten sten på et stort fjell, ikke sant? Og her, så er det … Jens stikker foldekniven sin ned i sjokolade pålegget og smører tykt på skiva. ...– utrolig nice.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

Praksis ved Vita Orphanage TEKST OG FOTO SUNNIVA ROSENVINGE OG TONJE RAMONA STAVDAL

En fredag i september reiste to barnevernspedagogstudenter til Riga for en tre månedes lang praksis ved barnehjemmet Vita Orphanage. Det er om lag 30 barn ved barnehjemmet, i tre ulike aldersgrupper. Den eldste som bor der, er 19 år, og den yngste er 3 år. Vi arbeidet stort sett med den yngste aldersgruppen, siden det var der det var behov for mest hjelp. Vi stortrives sammen med barna. Til tross for vanskelige opp vekstsvilkår er de gode som gull og umulig å ikke bli glade i. Vi arrangerer filmkvelder, spill kvelder og andre aktiviteter sammen med barna. Siden de har veldig lite å rutte med, har vi blitt utfordret til å finne rimelige aktiviteter som sam tidig er underholdende. KROPPSSPRÅK Barnehjemmet ligger om lag femten minutter

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

utenfor Latvias hovedstad. Byen er propp full av spennende historie med nydelige bygninger i jugendstil og gamle boligblokker fra sovjet tiden. I Riga er det en god blan ding av latviere og russere, og ikke alle kan engelsk. Kommunikasjonen har vært en stor ut f ordring, spesielt i møtet med de barna og ansatte ved barnehjemmet som ikke kan engelsk. Kroppsspråket har blitt brukt i stor grad i møtet med en ny kultur, og vi har virkelig blitt kjent med oss selv. Dette har vært både interessant, frustrerende og utfordrende på samme tid, og vi har lært mye av det. Vi har også ofte møtt folk på gaten som har snakket til oss på russisk, mens vi står der og klør oss

i hodet. På den andre siden har vi også møtt mange hyggelige mennesker, og de fleste er hjelpsomme dersom vi lurer på noe. FØLER VI HAR BIDRATT Vi ønsket å ha praksisen ved Vita Orphanage slik at vi kunne lære om sosialt arbeid i Latvia og hvordan et barnehjem fungerer. Lønningene er ikke de beste, og vi vet at de som jobber der, virkelig bryr seg om barna. Vi har hatt en vei leder under praksisen som veileder oss og evaluerer arbeidet vårt. I praksisen ønsket vi å komme i kontakt med barn, og vi føler at vi har bidratt på en helt annen måte enn vi ville ha gjort dersom vi hadde hatt praksis i Norge.

OPPLEVE

1. Leketid. 2. Vakre Riga. 3. Høstaktivitet! Liming av løv på ark.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

NYHEITER

ØRSTA–VOLDA LUFTHAMN HOVDEN 7

29 SE

LJE

BA KK EN

INH

O ST

TA GA

OTTAMARKA R PO

D UN EIM ES ÅL NDH O TR

ANDERS VASSBOTN–VEGEN IND

R ØY

TA I GA

19 44

SBA

KKE

SNIPPA

HALLKJELSGATA

HAMNEGATA / E39

GA TA

RØ

EN EG

GA TA OR

STORMYRA

V JER

GYMNASVEGEN

SKJERVAVEGEN

ENGESETVEGEN

18 E39

E39 24

VOLDSFJORDEN

Studiebygda Volda Høgskulen i Volda ligg i gangavstand frå sentrum og har gode og moderne fasilitetar. Alle studentbustadene er plasserte nær høgskulen. Det er dessutan kort avstand til Volda sentrum, som har eit intimt og koseleg handelssenter. Studentane og miljøet kring høgskulen set sitt preg på Volda, og som student vil du ikkje mangle aktivitetar å fylle fritida di med. 32

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Høgskulen i Volda 1 Berte Kanutte-huset 2 Synnøve Riste-huset 3 Ivar Aasen-huset 4 Hans Strøm-huset 5 Henrik Kaarstad-huset 6 Paviljong A, B, C 7 Idrettsbygget (svømmehall og idrettshall) 8 9 10 11

Heltne studentbustad Myrane studentbustad Porse studentbustad Røysmarka studentbustad

NYHEITER SUNNMØRSALPANE

14 KÅRSTADVEGEN

SJUKEHUSVEGEN

ØN

SÆBØ

JOPLASSVEGEN

RØYSTUNVEGEN

LT N

3 1

9 VIKEBYGDVEGEN

E39

38 37

STADIONVEGEN

OSLO BERGEN

ROTEVATNET

Stader

Aktiviteter

12 Kyrkja 13 Kino 14 Sjukehus 15 Volda Turisthotel 16 Studenthuset Rokken 17 Studentsamskipnaden for Sunnmøre 18 Stamina Trening Volda 19 Det Grøne Treet 20 Volda vidaregåande skule 21 Volda legesenter 22 Busstasjon/taxisentral 23 Kometland 24 Mylnå café

25 Klatresilo 26 Voldahallen 27 Utrøna Seglarlag 28 Volda Dykkerklubb 29 Longboardbakke 30 Volda Skisenter 31 Volda rideklubb 32 Golfbane 33 Sandvolleyball 34 Årneset (grill- og badeplass) 35 Volda Jeger og Sportsfiskarlag

36 Utandørs fotballstadion 37 Innandørs fotballstadion 38 Skatepark 39 Volda Dirt Park 40 Munken badeplass 41 Tursti 42 Frisbeegolf 43 Sentrum 44 Kjøpesenter 45 Utandørs tennisbane MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

KALENDER

FOTO KRISTIAN SLETTEN HANISCH

Vårens høgdepunkt Studiebygda Volda er kjend for sitt gode studentmiljø og mange festivalar gjennom året. Tre av dei store høgdepunkta på våren er VEKA, X2-festivalen og Dokfilm. VEKA fyller i år 30 år og satsar på ei storslagen feiring i midten av februar. Konsertar, skidag og Vekerevyen er faste innslag. Det blir også Best of Open Mic, der ein kan få prøve seg på scena på Studenthuset Rokken. Den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg blir kvart år arrangert i Volda og Ørsta

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

i april. X2 er ein minifestival over tre dagar der deltakarar og publikum blant anna får oppleve den spektakulære sunnmørsnaturen, konkurransar og konsertar. Her blir det konkurrert i Xboard, Xcreek, Xfree, XWave, Xtind, Fjelltelemark trippelX og Big Air. Nokre dagar seinare blir Den Norske Doku mentarfi lmfestivalen arrangert. Festivalen er ein møteplass for dokumentarfilmbransjen i Noreg i tillegg til å vere ein festival for til reisande og lokal befolkninga i Volda og nærområdet. Der kan du mellom anna få med

deg DokSnakk, DokPub, DokQuiz, BarneDok, Folkefest og Laurdagsfest. Dei fleste festivalane i Volda er studentdrivne, noko som gjev deg som ny student mange høve til å engasjere deg. Festivalane er av hengige av at frivillige hjelper til, anten det er som sjåfør, fotograf, jobb med det tekniske, i kafé eller på andre område. Sjølv om nokre av festivalane er retta mot særskilde aktivitetar eller studium, er alle hjarteleg velkomne til å delta, og til å vere frivillige.

KALENDER

VEKA 11.–22. FEBRUAR VEKA tilbyr varierte opplevingar for studentar, lokale og tilreisande. På programmet står det alltid kjende artistar, skidag og Vekerevyen. www.veka.no

X2-FESTIVALEN 16.–19. APRIL X2-festivalen er den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg. Det er eit freeride- og toppturarrangement midt i hjartet av Sunnmørsalpane. www.x2festivalen.no

DOKFILM 22.–26. APRIL Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er den største og eldste i sitt slag i Noreg og trekkjer til seg dokumentarfilmskaparar frå inn- og utland. Mellom femti og seksti filmar blir viste under festivalen. www.dokfilm.no

FADDERVEKA FRÅ 17. AUGUST Studieåret opnar med Fadderveka – ei veke fullspekka av ulike arrangement og aktivitetar. Fadrane gjer alt for at nye studentar skal få ein fin start. www.fadderveka.no

ANIMATION VOLDA I SEPTEMBER Volda har eit anerkjent animasjonsmiljø som utdannar nokre av dei mest kreative og dyktige animatørane i Noreg. Festivalen tiltrekkjer seg internasjonal merksemd. www.animationvolda.com

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Midt imellom fjord og fjell finn du studiebygda Volda, med eit godt student miljø og engasjerte studentar. I Volda er det rimeleg å bu, gangavstand til det meste og du er berre ein kort flytur frå dei store byane. Høgskulen i Volda er den største utdanningsinstitusjonen mellom Bergen og Trondheim med 3800 studentar. www.hivolda.no | facebook.com/hivolda | Instagram og Twitter: @hivolda

Studietilbod

TRONDHEIM

Vi har eit breitt studietilbod og tilbyr studium innan: • ADMINISTRASJON, PLANLEGGING OG LEIING VOLDA

• HELSE- OG SOSIALFAG • HISTORIE, KULTUR OG RELIGION • IDRETT OG FRILUFTSLIV • KULTURFAG • LÆRARUTDANNINGAR • MEDIEFAG • SPRÅK OG LITTERATUR

BERGEN

www.hivolda.no/studietilbod

OSLO