Meir 2014

MAGASIN FOR HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2014

SKJEGGETE OG SLEM:

REVYSJEFEN MØT MANNEN SOM SIT VED SPAKANE

REGISSØREN BAK «JUL I FLÅKLYPA»:

– Eg føler faktisk at eg jobbar med draumeprosjektet heile tida LEVE

OPPLEVE

STUDERE

Fra Hollywood til Volda Praksis sikra draumejobben

Kultursjokk i Kenya En rolig øy i et hav av haier

Vår alpine arv Formar framtida

ØYEBLIKKET

1

2

3

4

5

6

7

8

9

1. @astridshagen: Feirar internasjonal lærardag på høgskulen. 2. @ninaru: Studentar på båtur for å sjå etter fisk. 3. @atleremmereit: Studentambassadørar frå Media, IKT og Design viser fram fleirkameraproduksjon under Karrieredagane. 4. @peikestokken: Fotografering til framsidebilde av Studentavisa Peikestokken. 5. @malinlystad: I gang med radiopraksis og er veldig fornøgd med det!

6. @mathifriid: Tur til Trandalen med friluftsliv-linja. 7. hajektomas: Halloween på høgskulen. 8. @helfje: Nysgjerrige Scotty, figur til eit stop-motion-prosjekt på animasjonslinja. 9. @ninajeanette_: Noregs vakraste studiestad. #Hivolda – bli kjend med høgskulen gjennom studentane og dei tilsette sine auge.

2

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

LEIAR

Velkommen til StudiebygdA! Mange veit tidleg kva dei skal bli og har utdannings­løpet klart føre seg. Andre er meir usikre og treng lenger tid på å bestemme seg. Det er ei spennande opp­gåve å utforske kva utdanningar som fins og kva studie­stadar ein kan velje mellom. I magasinet Meir! inviterer vi deg med på eit besøk til Høgskulen i Volda og StudiebygdA. I denne utgåva får du møte den skjeggete sjefen for årets Vekerevy. Han studerer drama og teater ved høgskulen vår og drøymer om ei rolle i Game of Thrones. Du får også møte friluftslivs­­entusiastane Carl Jørgen og Eirik som i sitt master­prosjekt laga ein dokumentarfilm om korleis sunnmøringane begynte å ta i bruk dei

majestetiske Sunnmørs­alpane som omkransar studiebygda vår.

Journalist­student Maria har vore på reportasje­­studium i India og deler sitt møte med turist­­ industrien i «En rolig øy i et hav av haier». Du kan også lese om Iben som etter ein praksis­­ periode fekk draumejobben i PR-byrået Trigger.

Lurer du på om Volda kan vere noko for deg?

Det gjorde Martine også. Ho fortel om kultur­ sjokket ho fekk då ho flytta frå Majorstua til StudiebygdA, eit sjokk som viste seg å vere akkurat det ho trengte.

Kanskje StudiebygdA Volda er noko for deg også?

ANN KARENE RASMUSSEN rasmuann@hivolda.no

Bidragsytarar

GINA NÆSS KORSLUND Studerer media, IKT og design

AMALIE NYGÅRD JAKOBSEN Studerer media, IKT og Design

MARIUS BECK DAHLE Fotograf - mariusbeckdahle.com

HEATHER ØRBECK ELIASSEN Studerer PR, kommunikasjon og media

Fotograf og fotoredaktør i Studentavisa Peikestokken.

Grafisk og PR-ansvarleg for programmet «Studentmagen» i Student-TV.

Journalist i Kulturredaksjonen til Studentavisa Peikestokken.

Radiovert i Volda Studentradio og jobber frivillig på Studenthuset Rokken.

Fotograf frå Volda med oppdrag over heile landet. Jobbar primært innan reklame- og mote­fotografi, og har mellom anna tatt reklame­ bilde for Snickers.

Journalist i Kulturredaksjonen til Studentavisa Peikestokken.

Jobbar i PR-gruppa på Student­ huset Rokken. Jobbet frivillig for Fadderveka og Dokfilm.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

3

INNHALD

– AUTORICKSHAWEN HENGER PÅ OSS HELE VEIEN TIL ENDEN AV GATA. I MITT STILLE SINN LURER JEG PÅ OM JEG KLARER Å VELTE DEN. 16-19

Meir! 2014 6 NYHENDE Småsaker om det som skjer på Høgskulen, om miljøet og studentane.

10 EN BYJENTES BEKJENNELSER Martine pakket stillethælene og flyttet til bygda.

12 REGISSØREN Mannen bak «Jul i Flåklypa», «Fanthomas» og «Stratoskua».

4

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

14 FORMAR FRAMTIDA Ander fortel om barnehagen sin verdi for framtida.

16 EN ROLIG ØY I ET HAV AV HAIER Journalistikkstudent Maria på reportarsjestudium i India.

20 PRAKSIS SIKRA DRAUMEJOBBEN Iben fekk draumejobb i PR-byrået Trigger.

22 FRA HOLLYWOOD TIL VOLDA Animasjonsregissøren som reiste fra London til Volda.

28 KULTURSJOKK I KENYA Sosionomstudent Eili på praksis i den vesle landsbyen Nanyuki i Kenya.

24 VÅR ALPINE ARV Dokumentarfilm om korleis nordmenn vart fjellfolket.

30 VÅR I VOLDA! Ei oversikt over dei største festivalane i Volda.

26 REVYSJEFEN Om mannen som styrer spakane i Vekerevyen.

INNHALD

22

26

MAGASINET FOR HØGSKULEN I VOLDA VINTER/VÅR 2014 Redaktør Ann Karene Rasmussen rasmuann@hivolda.no Redaksjon Informasjonskontoret: Informasjonsleiar – Per Arne Brandal Informasjonskonsulentar – Ann Karene Rasmussen, Tone Solhaug og Steffen Djupvik Brandtzæg Produksjon Tone Solhaug Ann Karene Rasmussen

28

Design Kib & Morits www.kibogmorits.no Foto Marius Beck Dahle, Elin Mork, Gina Næss, Ole Andreas Vekve, Korslund, Liv Jorunn Nyhagen, Heather Ørbeck Eliassen, Trigger, Eirik Vaage, Marianne Fegth, Marte Aubert, Audun Berdal, Qvisten Animation, Ann Karene Rasmussen, Tone Solhaug Trykk Printing AS Opplag 4000

12

10

Web hivolda.no

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

5

NYHEITER

Lærerpraksis i Spania Vi er fem grunnskolelærerstudenter som tredje året i utdanningen valgte å ta praksis i Malaga. Å ha praksis ved Den Norske Skolen der har mange fordeler. For det første er praksis­perioden lagt til måneds­skiftet oktober/ november, og en forlengelse av sommeren er ikke å forakte. Skolen er en attraktiv arbeidsplass for ferdig­utdannede lærere, og deres erfaring har vi som studenter god nytte av. Under oppholdet jobber vi med å opparbeide vår egen «bank» med under­

Volda - the place you´ll never forget Høgskolen har avtaler med utdanningsinstitusjoner i over 40 land og har mer enn 180 inter­nasjonale studenter fra hele verden her i Volda. For å kunne vise frem essensen av Volda har tidligere animasjonsstudenter i Raindog Studios laget en animasjonsfilm for Internasjonalt kontor. Som tidligere Voldastudenter hadde de alle vært på utveksling, og visste mye om hvordan det føles å komme til et nytt sted. De er enige om at Volda er en unik plass å studere og leve, og at dette er noe flere må få ta del i. Filmen, med hovedpersonen Max, vil få frem det genuine ved å være student i Volda. Den viser det særegne ved Volda, den kompakte og oversiktelige campusen, det varierte akademiske tilbudet, det sosiale livet, og ikke minst den storslåtte naturen. Filmen er tilgjengelig på Vimeo: Volda - the place you´ll never forget.

TEKST: MARTHE OSMUNDSEN

Som studenter ble vi fort inkludert i fellesskapet.

Vi ble blant annet invitert med på fotballkamp i Malaga. Foto: Elin Mork

Oppstart av entreprenørskapsemne Seksjon for formgiving, kunst og handverk har utvikla entreprenørskap som nytt fagfelt på høgskulen, og startar i vår emnet Entreprenørskap i kulturnæringar. – Emnet handlar om å få ei breiare forståing for korleis eigen fagkompetanse kan nyttast til å starte ei bedrift eller eigne kulturprosjekt. Det handlar om verdiskaping og rolla ein har i samfunnet, men også om personleg utvikling, seier høgskulelektor Janne Heggvoll. Studentane vil få innsikt i entre­ prenørskap og innovasjon. – Dei vil jobbe med idéutvikling og kreativitet. Dei vil også jobbe i grupper, enten med å bygge opp ei bedrift eller eit kulturprosjekt, som til dømes ein festival.

Håpet er at studentane skal få innsyn i potensialet i entreprenørskap, seier Heggvoll. Emnet er ope for alle som studerer innanfor kultur- eller medierelaterte fag.

6

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

visnings­materiell som utstyrer oss til å ta ut­­fordringer på strak arm. Mange uforutsette ting kan ofte skje i et klasserom, og da er det greit at man raskt kan sette i gang en alternativ aktivitet om noe kommer i veien. Som lærer må man kunne tilpasse seg ulike situasjoner på ulike måter, og har man en stor «bank» å ta av blir dette lettere. Arbeids­miljøet ved skolen er upåklagelig. Årlig utskifting av store deler av lærer­staben sørger for stadig utvikling og nye impulser. Tonen på lærerrommet er lett og spøkefull, og kaffepausene skjer på den sol­fylte terrassen, en positiv kontrast til de mørke høstdagene hjemme i Norge. Praksis i Spania er en opp­levelse og en erfaring man ikke vil være uten. Både med tanke på lærer­ praksisen i seg selv, og det sosiale. Hvem vet, kanskje bestemmer man seg for å søke seg dit som lærer når man er ferdig utdannet?

TEKST: MALIN ARLEN FLUSUND OG THERESE B. FYLLING

NYHEITER

Natura Natura er ein friluftsorganisasjon primært for Volda­studentar, som har utfordra elementa i over femti år. Turprogrammet varierer frå år til år alt etter kven som er tilgjengelege som turleiarar, og kva desse turleiarane har kunnskap om og kjennskap til. Gjennom eit år har medlemmane ofte sjanse til å få oppleve både skarpe tindar og luftige toppar, stormfulle netter ved kysten og grotteutforsking. Også blå-is, klatring, telting, bålkos, festar, bratte og mindre bratte skiturar og surfing. Medlemskap i Natura kostar 200 kroner per skuleår. naturavolda.blogspot.no

Mittwoch ist unser tag Hver onsdag er Volda scene for quizmestere, øltørste og et DJ-konsept oppkalt etter nettopp denne dagen. Den første snøen har lagt seg, men ølog musikktørste studenter trosser dette på veg fra kviss på Studenthuset Rokken til den lille puben Det Grøne Treet onsdag kveld.

I et hjørne inne på Treet er to store høyttalere og et miksebord plassert for anledningen. Rutinerte hender mikser, fader, blander og fyller rommet med bass. Bak miksebordet står PR-studenten Linda Wiken. – Det er gøy å se at folk liker den musikken du spiller. Og det er gøy å se glade mennesker som danser.

Sånn jeg opplever det er det en annen musikksjanger enn på Rokken. En kul greie om man vil høre noe annet enn kommersiell musikk. På Mittwoch kan de som har lyst få prøve seg som DJ. Erfaring eller musikksmak spiller ingen rolle.

Det er det beste med konseptet. Du kan dele den musikken du digger med andre, smiler Linda.

TEKST: MARIT LUNDBY | FOTO: OLE ANDREAS VEKVE

Nye studentrepresentantar i høgskulestyret Utdannet.no Espen Faugstad ble uteksaminert fra Høgskulen i Volda i 2012 med en bachelorgrad i Media, IKT og Design. Han er gründeren bak nettstedet Utdannet. no, der han tilbyr en rekke kurs og artikler om grafisk design, foto og bildebehandling.

– Utdannet.no ble startet opp fordi jeg trives godt i rollen som lærer og fordi jeg tror kunnskap i bruk av digitale program­varer er viktig for å lykkes i dagens digitale hver­dag. Vi har brukt lang tid på å tenke ut hvordan vi kunne organisere kursene på best mulig måte, utfra hva vi selv ville forventet av en slik tjeneste.

Siri Rygh Jerndahl og Arne Christian Ingvaldsen, som begge går tredje året PR, kommunikasjon og media, er dei nye studentrepresentantane i Høgskulestyret og skal sitte der skuleåret 2013/2014. – Vi får vere med på å bestemme saker på det høgste nivået på høgskulen. Her blir saker som budsjett og godkjenning av nye studium tatt opp. Det er veldig interessant og lære­rikt å få vere med på slike beslutnings­prosessar, og det er noko eg forhåpentleg også får vere med på i arbeidslivet, seier Arne Christian.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

7

NYHEITER

Tap av kvalitet kan ikkje rettast opp igjen I over eit år har studentar og tilsette ved Avdeling for mediefag jobba med ein film om korrekt fangstbehandling av fisk.

Filmen blei lansert på Noregs fiskarlag sitt landsmøte i november. – Vi har med dette prosjektet dokumentert kunnskap som er i ferd med å døy ut. Filmen viser den optimale behandlinga av fangst, noko som er viktig for å få ein god pris på eksportmarknaden, seier prosjektansvarleg og manusforfattar, høgskulelektor Kristian Fuglseth.

Nyt friluftslivet sine gleder «Friluftsliv er eit rikt liv som vert levd ved hjelp av enkle midlar» sa Arne Næss ein gong.

Voldastudent Ola Hellenes kan skrive under på at dette stemmer. Då han skulle flytte til Volda for å studere friluftsliv, bestemte han seg for å byggje sin eigen «hybel». I fjellsida ved Rotsethornet fann han den perfekte plassen. I tre månader brukte han store delar av fritida si på å føre opp ei kring elleve kvadratmeter stor gamme. – Eg gjer dette fordi det er gøy å prøve noko nytt. Den dagen eg ikkje har glede av det lenger, flyttar eg tilbake til «sivilisasjonen». Eg har ikkje noko eg må bevise med dette, korkje for meg sjølv eller andre, slår den spreke studenten fast. Å bu langt ute i skogen, fjernt frå både naboar, fjernsyn og Internett, plagar ikkje Hellenes.

TEKST OG FOTO: LIV JORUNN NYHAGEN/ AVISA MØRE

Historie på nett – ei suksesshistorie Svake søkjartal tidleg på 2000-talet kravde nytenking og omstilling. – Ved å ta i bruk ny teknologi og tilby emne og studietilbod delvis eller i sin heilskap på nett, kunne instituttet i 2012 vise til ein produksjon av over 120 heiltids­ studentar mot 40 i 2000, fortel førsteamanuensis Arnfinn Kjelland ved Historisk institutt.

Den positive utviklinga kan stort sett forklarast med satsinga på nett.

– Å studere på nett er eit glimrande alternativ for dei som ikkje har høve til å studere på heiltid eller å bu på studiestaden, seier Kjelland.

8

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Hilde Ranheim gjer filmopptak til undervisnings­ filmen om fangstbehandling.

Kommunikasjonsstrategien er laga av tredje­­klasse ved Bachelorgradsstudiet i PR, kommunikasjon og media. Studentane mønstra på fiskebåtar for å gjere både kvalitative og kvantitative intervju. Det var ei ny oppleving i eit artig miljø. Hilde Ranheim, uteksaminert dokumentarstudent, har stått for filmopptak og regi. Andreårsstudent Benjamin Alexander Ulstein har laga nettsida fangstbehandling.no, der alle kapitla i filmen er tilgjengelege. Nettsida er ein del av pakken, i tillegg til 1 000 kopiar av ein eigen fangst­ behandlings-DVD, roll-ups og anna materiell.

Filmen er utarbeidd i samarbeid mellom Høgskulen i Volda, Møreforsking Marin, Ålesund Videregående skole, SUROFI, Møre og Romsdal Fiskarlag og utvalde reiarlag og eksportørar.

NYHEITER

Ny faglærar­ utdanning i musikk Høgskulen får ei ny bachelorutdanning med oppstart i august 2014. Det blei i fjor haust starta ei Faglærarutdanning i formgiving, kunst og handverk, og neste studieår kan høg­skulen tilby heile to faglærarutdanningar.

– Høgskulen i Volda går motstrøms og satsar på kulturfag. Vi har det breiaste tilbodet for kulturfag på bachelornivå samla på éin utdannings­institusjon i Noreg, seier dekan på Avdeling for kulturfag, Aud Folkestad.

Dei nye faglærarstudentane i musikk vil kunne nyte godt av eit sterkt fagleg miljø.

Volda har også eige høgskulekor og symfoni­ orkester, profesjonelt musikkstudio, topp moderne musikkteknologilab og gode øvings­ lokalitetar. Eit aktivt studentmusikkmiljø er eit trekkplaster for seg mange studentar.

Største konsertscena mellom Bergen og Trondheim Scena til Studenthuset Rokken har vore gjesta av store stjerner frå inn- og utland. BigBang, Madcon, LidoLido, Sondre Lerche og Xzibit er nokre eksempel.

Rokken har i snitt 26 arrangement i månaden, og det skjer noko for dei fleste. I tillegg til konsertar kan du mellom anna vere med på kviss, Open Mic, og sjå fotballkampar.

På Rokken kan du jobbe som frivillig i bar, i crew som har ansvar for inngang og garderobe, som vakt, artistansvarleg, med det tekniske og med PR. Dette gir deg gratis inngang til alle konsertar og arrangement som skjer på Rokken. Det er omlag 200 frivillige på Rokken, og det er eit godt høve til å bli kjent med nye folk.

Opptatt ved Actors Studio Drama School i New York Tidligere Bachelorstudent i drama og teater, Raymond C. Knutsen har, som første nordmann, kommet inn på Masterstudiet i skuespillerkunst ved den prestigetunge Actors Studio Drama School.

Her har Robert De Niro, Dustin Hoffman og Jack Nicholson også studert. Etter avsluttet utdanning i Volda har Raymond vært med i bl.a. Nye Fyllingsdalen Teater, og spilt mange ulike roller i oppsetninger rundt om i Bergen, før han tok sjansen og reiste til New York for å gå på audition. Selv beskriver han opplevelsen slik, i et reisebrev han sendte til seksjon for drama og teater: «Jeg går nedover Broadway og skal svinge av mot World Trade Center - tårene er dårlig skjult bak solbrillene. Jeg må vente, kan ikke si det til noen; jeg har nemlig ikke fått brevet enda, det blir ikke sendt ut før på mandag.

Men allerede nå vet jeg at jeg er tatt opp som master­ student ved Actor’s Studio Drama School»

VOKS Volda kristelige studentlag er et samlingspunkt for studenter som søker et kristent møtested i Volda.

VOKS ønsker å være synlig i studentmiljøet og være en arena for å dele livet, tro og tvil. VOKS ønsker å være et godt fellesskap der alle kan kjenne at de er velkomne.

Studentlaget har møter hver torsdag og arrangerer ulike sosiale aktiviteter.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

9

LEVE

En byjentes bekjennelser

TEKST AMALIE NYGÅRD JAKOBSEN OG INGRID TINMANNSVIK FOTO GINA NÆSS KORSLUND

Av Voldas 3000 studenter opplever mange et kultursjokk når de ankommer bygda.

Det er ikke bare bare å spise Marie-kjeks om man har forspist seg på fransk konfekt.

Det hele startet med en spøk om at Martine Ott Haavi (20) skulle flytte til Volda. Hun og resten av jentegjengen drømte om glamorøse friår med egenpleie og skoshopping Men Martine valgte å gå mot strømmen. Hun pakket ned designer­vesker fulle av fordommer, og rettet kursen mot Volda.

– Jeg så bare flere og flere trær, og enda flere fjell. Det var da jeg så fergen at jeg begynte å få helt angst!

Martine beskriver hvordan det var å ankomme Volda. Hun husker godt hvordan kvalmen meldte seg idet hun innså hvor hun faktisk skulle tilbringe det kommende skoleåret.

– De første 10 minuttene tenkte jeg «hva gjør jeg her?». Jeg skjønte ikke helt hva lokal­befolk­ ningen sa, og jeg følte meg egentlig litt lost.

VALGTE VOLDA FRAMFOR NEW YORK Martine sitter ved kjøkkenbordet i kollektivet hun deler med ti andre studenter. Bordet er dekorert med mønstret duk og stearinlys.

Serveringen består av sjokolade og nøtter av ulike slag. Selv prioriterer hun det sunnere alternativet, og sørger for at skålen med dadler ikke står urørt. Hun er tilsynelatende vant til å ikke passe inn på bygda. Overgangen fra en leilighet i Bygdøy Allé til et kollektiv på bygda ble større enn forventet.

– Jeg hadde egentlig ikke tenkt å flytte hit.

Skole­søknaden ble sendt inn midt under russe-­ feiringen etter litt press fra pappa, og da jeg faktisk kom inn, lo alle sammen.

Det var under en jentetur til Portugal hun bestemte seg for å ta fatt på studiene. Martine var lei av å fortelle den samme historien om

10

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

at hun, i likhet med resten av jentegjengen, skulle jobbe i skobutikk og reise til New York.

Høy i hatten dro hun til Volda, og tok fatt på et årsstudium i mediekunnskap. Etter året var omme valgte Oslojenta å fortsette videre på en bachelor i media, IKT og design (MID). Volda hadde gjort inntrykk.

DR. MARTENS VS GLITRENDE BALLERINASKO I fadderuka var Martine som mange andre første­­årsstudenter nervøs og opptatt av å gjøre et godt førsteinntrykk. Hun mimrer tilbake til det første vorspielet med klassen. Iført hvit tweed­blazer og glitrende ballerinasko stilte hun opp på vorspiel med boblende rosévin i den ene hånda og god tro i den andre. Det tok ikke lang tid før kommentarer om hvor dyre klærne hennes var og at «pappa betaler» ble slengt ut.

– Jeg kunne kanskje ha gjort mer for å «blende inn», men jeg vil ikke forandre meg selv eller klærne mine bare fordi stilen min ikke passer inn i Volda. Jeg har aldri hatt behov for å ta på meg en fotsid kjole, retro dongerijakke og Dr. Martens for å passe inn. Volda og Oslo er to helt forskjellige verdener, hvor jeg lever to vidt forskjellige liv, forteller hun og tar nok en daddel opp fra skålen.

Martine forteller at hun blir lei av at ingenting er bra nok hjemme i Oslo.

– Jeg tenkte på det i sommer da en venninne satt og klagde over båten hun eier, som tilsyne­latende ikke er bra nok. Hun ville ha en ny.

Holdningene til mange i Volda imponerer meg.

I tillegg har de en fantastisk frivillighetsånd som jeg ikke ser noe av i Oslo. Jeg har veldig respekt for denne bygda og alt det innebærer.

GIVENDE Å VÆRE STØTTEKONTAKT Martine forteller at hun har blitt mye mer bevisst på sin rolle i samfunnet etter at hun flyttet til Volda.

– Noe av det første jeg gjorde da jeg kom til Volda, var å bli støttekontakt, noe jeg tror er like givende for meg som for hun jeg er støtte­kontakt for. Det har definitivt gitt meg et større perspektiv. Det å se forskjellen på humøret hennes fra starten til slutten av dagen er fantastisk.

Har Volda forandret deg?

– Ja, jeg har vokst mye som person og fått en indre ro. Man blir lagt mye mer merke til her, og jeg elsker hvordan kassedama på Rema 1000 kjenner meg igjen.

– Jeg elsker moteklær, og å sitte på fine restau­ ranter og drikke dyr vin, men det er ikke det eneste jeg vil. Luksuslivet er ikke lenger noe jeg lengter etter.

Har du noen tips til de som prøver å tilpasse seg bygdelivet?

– Det som ble avgjørende for meg, var å tenke: Her er jeg, sånn er det her, og det kan ikke jeg gjøre noe med. Det eneste jeg kan gjøre noe med, er holdningen min, avslutter Martine med et lunt smil.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Studentavisa Peikestokken.

Peikestokken.no | #Peikestokken

LEVE

– JEG SÅ BARE FLERE OG FLERE TRÆR, OG ENDA FLERE FJELL. DET VAR DA JEG SÅ FERGEN AT JEG BEGYNTE Å FÅ HELT ANGST!

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

11

LEVE

Regissøren TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO QVISTEN ANIMATION

«Kurt blir Grusom», «Pelle Politibil», web-seriane «Fanthomas» og «Sex og SingelSiv», reklamefilmane med Stratoskua og «Solan & Ludvig - Jul i Flåklypa». Dei har ein ting til felles: regissør Rasmus Sivertsen.

– Eg har vore heldig og fått jobbe med mange moro­same prosjekt. Eg føler faktisk at eg jobbar med draumeprosjektet heile tida.

Det var til dømes veldig kjekt å vere med på den overraskande suksessen til Fanthomas på VGTV. Vi trudde det kom til å bli ein liten undergrunns-serie, men den nådde ut til heile det norske folk, avsluttar Rasmus Sivertsen.

ANIMASJON I BLODET Sivertsen er oppvaksen med animasjon.

Faren, Thor Sivertsen, er også animatør, og på 80­-tallet sat han på kontoret sitt heime og laga ei rekkje teikne­filmar som «En ganske alminnelig dag», «Zwisch» og «Snurre».

– Både lillebroren min og eg var, sikkert på grunn av dette, ekstremt opptatt av teikning og teiknefilm. Alt far og vi gutane snakka om og gjorde, handla om animasjon, noko som var til stor frustrasjon for mor, som ikkje var så inni det som oss.

VOLDA MED FØRSTE ANIMASJONSUTDANNINGA I NORDEN I 1993 vart den første høgskuleutdanninga i animasjon i Norden starta opp i Volda av Gunnar Strøm. Han blir rekna som ein av Noregs fremste spesialistar på animasjon, og blei i 2011 tildelt Aamot-statuetten. Rasmus Sivertsen var ein av dei første studentane som begynte på det då toårige studiet.

– Eg minnes studietida i Volda med stor glede.

12

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Gjennom utprøving av forskjellige animasjons­ teknikkar fann eg mitt eige uttrykk. I Volda trefte eg ho eg er saman med, og eg fekk også eit kjempe­stort nettverk av folk innan animasjon og media som eg framleis har god kontakt med.

AUKRUST SITT UNIVERS Den første jobben Sivertsen var med på etter at han var ferdig å studere i Volda, var som animatør på filmen «Solan, Ludvig og Gurin med Reverompa».

– Eg møtte Kjell Aukrust fleire gonger. Aukrust fortalde oss i detalj om korleis figurane han hadde skapt, var og oppførte seg. Eg har tatt med meg mykje av det eg lærte den gongen inn i arbeidet med «Solan & Ludvig - Jul i Flåklypa». Det har vore veldig morosamt å få jobbe med universet til Kjell Aukrust igjen.

DUKKEFILM «Solan & Ludvig - Jul i Flåklypa» er laga med stop­-motion-animasjon der rørslene til dokkene blir fotograferte i seriar av stillbilde som til slutt blir sette saman.

– Det er noko med dokkefilm som er spesielt fascinerande; filmen vert opplevd som meir ekte enn om han hadde blitt laga på ein data-­­ maskin. Vi hadde eit team med dukke­film­spesialistar med oss, og vi brukte eitt år på sjølve animasjonen, altså opptaka med dokkene. Det var ei hektisk og lærerik tid.

STORE UTFORDRINGAR «Solan & Ludvig - Jul i Flåklypa» er den største dokkefilmproduksjon i Noreg på nesten 40 år.

Utfordringane stod i kø, store som små.

– Dokkefilm er meir krevjande enn til dømes å lage animasjon på datamaskin. Vi fekk stadig utfordringar av typen; «Ludvig har brote beinet!» eller «vi får ikkje rakettkjelken til å køyre fort nok!»

OVERVELDANDE RESPONS «Jul i Flåklypa» var den best besøkte kino­filmen i Noreg i 2013. Heile 600 000 hadde sett filmen etter berre fire veker. Filmen har også fått mykje omtale.

– Når ein har jobba med ein film i tre år, er det sjølvsagt ekstra kjekt med gode tilbake­ meldingar. Responsen vi har fått, har rett og slett vore overveldande og meir enn vi hadde forventa.

SPESIALISERT BRANSJE Det har det blitt laga animasjonsfilm i Noreg i hundre år, og norsk animasjon har sidan 1990 hatt ei rivande utvikling, både teknisk og i mang­fald.

– Animasjonsmiljøet i Noreg har blitt stort og meir spesialisert dei siste åra. Ein kan no jobbe med alt frå design til animasjon, modellering og lyssetting. Det viktigaste er uansett å brenne for faget.

LEVE

– DET ER NOKO MED DOKKEFILM SOM ER SPESIELT FASCINERANDE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

13

STUDERE

Formar framtida TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO TONE SOLHAUG

– Når eg blir gammal, skal kunne lene meg tilbake og vite at eg har gjort mitt for at den komande generasjonen skal lukkast og ha det best mogeleg. Anders Svensli (25) studerer for å bli barnehagelærar.

– Mange har nok stilt seg spørsmålet om ein verkeleg treng ei bachelorgrad for å «passe» barn. Mitt svar er eit definitivt ja. Det er som barn vi lærer alt det grunnleggande vi må kunne om danning og gode etiske prinsipp.

Det er dei som går i barnehagen no som ein dag skal bli statsminister, helseminister og miljøminister. Alle barn er forskjellige og det er utruleg viktig å gi alle ein god start.

nytt og den strålande gleda over å ha knekt ein «kode» som gjer at Anders føler at barne­hage­ læraryrket er det rette for han.

– Ein tidleg morgon sat eg med ei jente på fem år. Vi øvde på å knyte sko. Plutseleg fekk ho det til og strålte opp som ei sol. Det kjem eg aldri til å gløyme, seier han.

seg til å bli eit pedagogisk tilbod med fokus på læring i leik.

– Då eg gjekk i barnehagen, var det ikkje føre­målet at eg skulle lære noko. Det var ein plass foreldra mine plasserte meg for nokre timar.

Dette har endra seg drastisk. Difor er det så viktig å få godt utdanna personale i barnehagane.

ANSVARET Anders jobba i barnehage i tre år i heimbyen Ålesund før han byrja på utdanninga i Volda.

– Eg fekk interesse for pedagogikk. Det var noko eg ville lære meir om. Det er nemleg eit stort ansvar å leie ei barnegruppe og ha ansvar for læring og progresjon. Studiet i Volda har gjort meg fagleg trygg og utvida horisonten min. Det mest utfordrande å erkjenne er at alt eg trudde eg kunne før eg begynte i Volda, var feil, ler han.

FORSKJELLIGE ROLLER Som mann i eit kvinnedominert yrke får Anders mykje merksemd.

– Eg får ekstremt mange positive tilbake­ meldingar frå styrarar, foreldre og ikkje minst frå barna. Vi treng fleire menn i barnehagane, og eg trur vi har ei viktig rolle der. Mi erfaring er at menn er meir aktive og kvinnene meir omsorgsfulle. Eg klatrar i tre og ungane likar fysiske utfordringar. Dersom dei får litt vondt, kastar eg dei på ryggen og leikar sjukebil. Då går det gjerne fort over, seier Anders med eit glimt i auget.

BEREKRAFTIG FRAMTID Studentane i barnehagelærarutdanninga lærer mellom anna om korleis barn kan ta vare på seg sjølve, kvarandre og naturen. Kunnskapar og gode haldningar som kan bidra til ei berekraftig utvikling på kloden vår. Anders er opptatt av å formidle nettopp denne kunnskapen.

– Klimaendringane er eit aktuelt tema også i barne­hagen. Komande generasjonar er av­ hengige av at vi bryr oss.

DEI GYLNE AUGEBLIKKA Det er dei gylne augeblikka der barna lærer noko

FRÅ TANTER OG ONKLAR TIL LÆRARAR Frå då Anders var liten, har barnehagen utvikla

14

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

STUDERE

– EIN TIDLEG MORGON SAT EG MED EI JENTE PÅ FEM ÅR. VI ØVDE PÅ Å KNYTE SKO. PLUTSELEG FEKK HO DET TIL OG STRÅLTE OPP SOM EI SOL. DET KJEM EG ALDRI TIL Å GLØYME.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

15

OPPLEVE

En rolig øy i et hav av haier TEKST MARIA HEE FURULUND FOTO HEATHER ØRBECK ELIASSEN

Siste rest av tålmodighet er alvorlig frynsete idet autorickshaw nummer fem dukker opp på siden min. Sjåføren vifter med hånden og roper til oss fra den lille doningen: – Sightseeing, Madam? Only fifty rupees for one hour!

– Nei takk, sier jeg utålmodig.

– Synagoge, Madam! Only fifty rupees, Madam!

16

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

OPPLEVE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

17

OPPLEVE

TEKST: MARIA HEE FURULUND Maria Hee Furulund er 20 år og fra Kvelde utenfor Larvik. Hun går andre året på Bachelor i journalistikk og har fått mye praksis i faget «Reportasjearbeid i framand kultur» der studentene er syv uker i India.

Du kan lese andre studentarbeid på www.india.privolda.no

Autorickshawen henger på oss hele veien til enden av gata. I mitt stille sinn lurer jeg på om jeg klarer å velte den.

Vi er i Fort Cochin, et lite sted i delstaten Kerala.

Her kommer turistene i flokk for å oppleve hus-­­ båtene i Backwaters og se på kinesiske fiske­ nett ved sjøen. Byens hyggelige smågater og lang­strakte strandpromenade gjør idyllen komplett. Det er bare et problem: turist­ industrien.

Gatene kan ikke gås i, butikkene kan ikke tittes i og restaurantene kan ikke sjekkes ut. Rop og mas følger oss som lort under skoen overalt hvor vi går i den lille byen. Til og med fiskerne langs sjøkanten liv­nærer seg på turistene ved å selge prøve­turer med fiske­nettene til stive priser.

Etter den fjerde dagen er jeg allerede lei. Jeg klarer ikke riste av meg følelsen av at alle ønsker å lure meg, og tappet for energi tar jeg tidlig retrett etter middag. På vei hjem til hostellet nøler jeg allikevel ved en knøtt­­liten butikk som har et stativ med flagrende tunikaer. Jeg kikker hastig på dem. Klok av skade vet jeg at det er best å holde seg i bevegelse. En liten kvinne­­­ skikkelse dukker opp i butikkens dør­åpning.

Den indiske kvinnens ansikt sprekker opp i et eneste stort smil når hun får øye på meg. Jeg slipper tunikaen som et barn tatt på fersk gjerning, og forbanner jeg meg selv for ikke å ha gått forbi med en gang.

– Det er en fin tunika, sier smilet. Jeg nikker.

– Den er veldig fin, svarer jeg og stålsetter meg mot det som må komme.

Smilet ser på meg og vagger litt med hodet.

Så snur hun og går inn i butikken igjen.

Litt perpleks blir jeg stående og glane dumt etter henne.

– Hvor mye koster den? Jeg følger ryggen hen­­nes inn i butikken, fintet ut av denne uventede taktikken. Butikken er full av krydder og te.

– 250 rupees.

Jeg stusser. Alle de andre butikkene i Fort Kochi har startet på rundt 600 rupees og etter den obligatoriske prutepolkaen har prisen landet på rundt 300.

– Det var billig i forhold til hva de andre for­ langer, innrømmer jeg.

– Jeg tar ikke turistpriser, svarer smilet.

18

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Smilet er Rasiya sitt. Hun har eid butikken i ett år og har to barn og en mann som jobber i Saudi-Arabia. Hun serverer meg krydret Masala- te i en liten kopp og maler henna på armen min. Vi blir sittende og prate om Fort Cochin og alle turistene som kommer dit. Rasiya ønsker seg en bedre plassering for butikken sin, aller helst i Princess Street.

Den ligger midt i smør­øyet. Årets turist­sesong har ikke begynt enda, den starter i desember, men Rasiya forteller at det har vært veldig stille til nå.

– I fjor var det bra, sier hun.

– Mange turister, også i min butikk!

– Hvorfor tror du det er færre i år? spør jeg.

Hun trekker på skuldrene.

– Jeg tror turistprisene ødelegger, sier hun.

– De skremmer bort turistene.

Hun snirkler blekket rundt på armen min og det former seg blomster og mønster. Datteren hennes vil bli journalist, sier hun. Akkurat som oss. Men sønnen vil bli pilot.

Jeg senker skuldrene. For første gang siden jeg kom til Fort Cochin. Det er som om jeg i havet av turistspisende haier har funnet meg en trygg øy. En øy som verken roper, maser eller krever og som føles ekte. Om øya virkelig er ekte eller ikke, spiller ikke så stor rolle for meg. Akkurat nå har den betydd sårt trengende optimisme for en sliten reisende med hjem­ lengsel.

– Hvorfor tar du ikke turistpriser som alle de andre? spør jeg etter en stund, når jeg har fundert lenge nok.

– Du vet, sier hun og lar smilet vike for første gang siden jeg kom inn i butikken.

– God is watching.

– Derfor tar jeg ikke turistpriser.

Når jeg senere må gå, klyper hun meg i kinnet og kysser seg på hånden. Jeg kikker meg til­bake idet jeg skritter ut på gata. Den lille indiske kvinnen står i dør­åpningen ikledd sitt bredeste smil. Jeg kjøpte ikke en tunika, men jeg tok med meg en pakke krydret te. For første gang i Fort Cochin har det føltes godt å være turist.

OPPLEVE

1

2

3

1. Et veggmaleri malt på The Great Wall of Mumbai. 2. I en liten butikk i Fort Cochin, byr Rasiya sine kunder på Masala Chai og vakker henna. (Foto: Marianne Fegth) 3. En Kabaris i Delhi, som samler og resirkulerer papir.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

19

LEVE

Praksis sikra draumejobben TEKST TONE SOLHAUG FOTO TRIGGER

Iben Andrea Syvertsen startar arbeidsdagen med ein kopp kaffi og ein god samtale.

Så gjeld det å halde seg oppdatert på siste nytt. Den utadvente sørlendingen er PR-rådgivar i Trigger, som i 2013 vart kåra til årets beste PR-byrå.

Etter å ha reist rundt om i verda på jakt etter nye inntrykk, spanande opplevingar og farge­ rike menneske enda Iben Andrea Syvertsen opp i Volda for å studere PR, kommunikasjon og media.

– Då eg søkte meg til Volda, visste eg lite om PR-faget. Derimot har eg alltid vore begeistra for den store og komplekse medieverda. Som eittåring stod eg ofte framfor TV-skjermen og digga MTV i dei grøne strømpebuksene mine.

Eg er også over gjennomsnittet nysgjerrig og interessert i menneske, kultur og kommunika­ sjon. Dette var nok grunnen til at eg enda opp på PR-linja.

ROM FOR LEIK OG LÆRDOM Allereie før Iben flytta til Volda, hadde ho bestemt seg for å seie ja til alt, bli med på alt og få mest mogleg ut av studie­tida. I Volda sto dei faglige og sosiale organisasjonane på rekke og rad, og Iben fekk utfalde seg, leike og lære.

– Studietida mi i Volda var rett og slett fantas­tisk. Det var eit eventyr eg aldri vil gløyme! Eg meldte meg tidleg som frivillig på Studenthuset Rokken, og det var vel her

20

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

eventyret starta. Her vart eg kjend med mange morosame og interessante menneske. Liden­skapen min for musikk fekk eg etter­kvart dyrke som bookingansvarleg og DJ. På same tid vart eg engasjert i student-TV og studentradioen.

Vi koste oss, tulla og lo, samtidig som vi skapte noko og tileigna oss kunnskap.

UNDERVISNING OG PRAKSIS I tillegg til at Iben fann mykje å engasjerte seg i på fritida, hadde ho funne ei utdanning som passa henne perfekt.

– I løpet av utdanninga fikk eg danne meg eit heilskapleg bilde av medie­verda gjennom ei utruleg bra samansetting av fag som journalistikk, medievitskap og informasjons­ fag. I tillegg til dei teoretiske faga fekk vi også trene oss mykje i praksis.

Iben fortel at mykje av undervisninga var basert på ekstern og intern praksis, der ho fekk lære mykje nytt ved å få prøve seg som til dømes journalist og kommunikasjons­arbeidar.

– Praktisk erfaring er noko av det viktigaste du kan ta med deg inn i arbeidslivet, og dette er gull verdt ved PR-utdanninga i Volda. Då vi tredje året skulle ha ekstern praksis, ønskte eg

å finne ei verksemd som gjorde ting på nye, kreative måtar - eit friskt pust i PR-verda. Eg falt pladask då eg kom over kommunikasjons­byrået Trigger, og ein vakker dag i februar banka eg på døra deira i Fredensborgveien i Oslo.

VART EIN TRIGGER Då Iben var ferdig i Volda, fekk ho tilbod om fast tilsetjing hos Trigger. Draume­jobben var i boks. Iben teiknar eit bilde av ein kreativ arbeids­­plass der ingen dagar er like. Det er alltid nye prosjekt og mange ballar i lufta. Arbeidet går ut på å produsere tekstar, lage rapportar, gjere intervju, prate med journalistar og lage kommunikasjons­planar. Inn imellom er det interne og eksterne møter og mykje kaffi­ drikking.

– I mi korte karriere har eg alt fått oppleve mange fine augeblikk. Noko av det aller største var då eg fekk æra av å jobbe med eit YouTubeprosjekt for Jordan*. Til denne filmen skulle vi finne ein som ville fri til sin utkåra, på eit lite øy­samfunn i Noreg. Det var eit krevjande, men spanande oppdrag. Resultatet vart så vakkert at eg blir rørt berre ved å tenke på det.

LEVE

– PRAKTISK ERFARING ER NOKO AV DET VIKTIGASTE DU KAN TA MED DEG INN I ARBEIDSLIVET OG DETTE ER GULL VERDT VED PR-UTDANNINGA I VOLDA.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

21

LEVE

Fra Hollywood til Volda TEKST ISABEL HAUGJORD OG AMALIE NYGÅRD JAKOBSEN FOTO GINA NÆSS KORSLUND

Studentene kjenner han som en filmnerd av dimensjoner.

Men hvem er egentlig Dave King, og hvordan endte han opp i Volda?

Lukten av eksklusiv parfyme og hans varme, hyggelige smil fyller rommet. I hendene holder han en stabel bestående av tegneserier, vinyler og filmer. En høflig mann med britisk aksent introduserer seg ydmykt, og spør om hvordan vi har det.

KONG KING Han starter reisen med å ta oss med tilbake til sin barndom i London.

– Jeg var ett år gammel da jeg hadde mitt første møte med film, som jeg kan huske. Gjennom sprinklene i barnesenga fulgte jeg trollbundet med mens King Kong fra 30-tallet rullet over skjermen. Dave forteller om en barndom preget av at hans kunstneriske foreldre oppmuntret han til å utvikle interessen sin for både film, tegneserier, bøker og musikk.

– Min mor kunne sitte i timevis å tegne sammen med meg. De nølte ikke med å kjøpe meg tegneserier eller filmer, og var veldig opptatt av at jeg skulle få holde på med det jeg brant for, mimrer han.

REISEN MOT MÅLET Det var da han var i lære som filmredigerer ved Kunstuniversitet i London at Dave utviklet et helt spesielt forhold til film. Entusiasmen lyser gjennom, mens han forteller om sin reise mot det store målet, nemlig å bli animasjons­ regissør.

22

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Da Dave ble uteksaminert fra Kunstuniversitetet, var det stor nedgang i filmbransjen i London, så han prøvde seg innen motebransjen.

– Jeg designet print til boksershortser i en lengre periode. Motivene var preget av tegne­ serier. Det var en enorm greie på den tiden, forteller han og himler med øynene.

GULLBILLETTEN Jobben innenfor motebransjen skulle vise seg å bli Daves gullbillett mot det store målet.

Karrieren tok en brå sving da Warner Bros Studios la merke til motivene hans, og ville ha han som en av deres offisielle kunstnere. Før han visste ordet av det, ble manusforfatterdrømmen i Hollywood en realitet, og noen år senere satset han på drømmen om å bli animasjons­regissør.

– Jeg er en historieforteller. Alt jeg gjør og alt jeg har gjort, kommer tilbake til dette. Enten det er innenfor kunst eller film vil jeg formidle en historie.

Etter noen år fikk han en forespørsel fra Høgskulen i Volda om han kunne tenke seg å være foreleser for animasjonsstudentene i forbindelse med et nytt emne.

– Jeg er en person som kjeder meg lett, og så vel ikke helt på Volda som stedet for meg. Men jeg trengte et miljøskifte og nye impulser. For meg ble Volda nettopp dette, forteller han.

Emnet gikk ut på at animasjonsstudentene

skulle få oppleve hva en reell arbeidsdag som animatør innebærer. Prosjektene deres gikk så bra at han sammen med sine animasjons­ studenter bestemte seg for å danne selskapet Raindog Studios.

– Dette er så fint, fordi det er akkurat det StudiebygdA vil få til, å holde på studentene etter de er uteksaminert, forteller Dave. Det er tydelig at han genuint bryr seg om den lille bygda han valgte fremfor storbylivet i London.

NYE PROSJEKTER Animasjonsstudentene var også de som inspirerte han til å holde movienights.

– Jeg spurte en av mine elever om han hadde sett Casablanca. Da han sa nei ble jeg helt sjokkert. «Du kødder nå, sant?» tenkte jeg.

Dette måtte jeg gjøre noe med, forteller Dave med et lurt smil.

Etterhvert dukket det opp flere og flere på filmkveldene, og Dave bestemte seg for å lage en event ut av det.

– Og slik ble «Dave’s Movie & Music Nights» på Det Grøne Treet en realitet. Her betaler man 250 kroner for to personer. Da får man både popcorn, forfriskende drikke, og en annerledes filmopplevelse, etterfulgt av DJ, forklarer Dave.

Artikkelen har tidligere vært publisert i Studentavisa Peikestokken.

Peikestokken.no | #Peikestokken

LEVE

– JEG TRENGTE ET MILJØSKIFTE OG NYE IMPULSER. FOR MEG BLE VOLDA NETTOPP DETTE. MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

23

STUDERE

Vår alpine arv TEKST TONE SOLHAUG FOTO EIRIK VAAGE

Dokumentarfilmen «Sunnmøres Fjellhistorie» tek oss med på ei reise i historia om fjellkulturen og dei majestetiske Sunnmørsalpane. Filmen målar eit fargerikt bilde av linjene frå pionertida og fram til i dag. Bak kamera står friluftsliv- og filmentusiastane Carl Jørgen Nesset og Eirik Vaage.

Carl Jørgen og Eirik var to av dei aller første som vart uteksaminerte frå masteren i Dokumentar og journalistikk ved Høgskulen i Volda, våren 2013. «Sunnmøres Fjellhistorie» er master­ prosjektet deira. Begge har ei stor interesse for fjell og frilufts­liv, og tematikken til prosjektet var ikkje vanskeleg å velje ut.

– Ein av klatre­pionerane på Sunnmøre, Dagfinn Hovden, har gjennom mange år jobba med å samle opplysingar om tinde­aktivitet på Sunnmøre. Resultatet vart boka «Tindekliv på Sunnmøre». Eirik, som klatrar mykje sjølv, fekk interesse for bok og tematikken, og brukte ikkje lang tid på å overtale meg om å lage ein dokumentar om dette. Den alpine kulturarven har aldri blitt framstilt i eit samla verk før så denne boka danna eit unikt utgangs-­­ punkt for oss, fortel Carl Jørgen.

FRÅ ENGELSK OVERKLASSEKONFEKT TIL KVIKK LUNSJ «Sunnmøres Fjellhistorie» er ei reise i den alpine arven rundt om i Sunnmørs­alpane, der historia rundt fjell­aktiviteten ligg sentralt. Dei majestetiske tindane har stått utanfor stue­ døra i all den tid, men det var britane som først gjekk til åtak på dei kvasse tindane. Første dokumenterte bestiginga på Sunnmøre var av Horningdalsrokken i 1866. Det er uvisst om folk hadde vore der før, men mykje tyder på det. Det var ein lokal­kjend bonde som førte briten John Robert Campell til topps, og dette er godt dokumentert.

– For dei som trur at fjellkulturen er eit nasjonal­romantisk og særnorsk fenomen, vil nok filmen vise ei litt anna verkelegheit.

24

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

Dokumentaren visar mellom anna korleis fjell­ kulturen har henta opp impulsar frå utlandet.

Spesielt har britisk fjelltradisjon vore svært førande for norsk fjellkultur, legg Eirik vekt på.

I britisk fjellkultur var det vanleg å hyre inn sherpa og berehjelp på tindeklyv. Denne tradi­sjonen tok dei med seg til Sunnmøre.

Bøndene var sterke og uthaldande, og fungerte difor ypparleg som sherpaer for engelsk­ mennene. Mange unge norske menn fikk soleis også ei opplæring i samtida si klareteknikk og klatrekultur med ei god dagløn attpå.

DÅ NOREG TOK TILBAKE FJELLA Etter fire tiår med britisk pionerverksemd i Sunnmørs­alpane på slutten av 1800-talet, kom det i 1908 eit paradigmeskifte. Dette er rekna som startåret for norsk fjellsport. Året Noreg tok tilbake fjella.

I Noreg har vi ei ordning som er heilt unik for den norsk fjelltradisjonen, nemleg dei sjølv­betjente turisthyttene. Den Norske Turist­forening (DNT) har i underkant av 500 hytter og rundt 30 000 kilometer merka ruter over heile landet. Desse er opne for alle som har DNT-nøkkel.

– DNT-nøkkelen er eit godt eksempel på ein edel og «opphøgd» fjellkultur, der tillit og sports­ånd er bere­bjelkar. Det er også interessant å merke seg at den fyrste DNThytta på Sunnmøre vart bygd av briten Cecil Watson Patchell og gitt vidare til DNT tidleg på 1930-tallet. Han var ein sterk eksponent for fjell­tradisjonen som no er ein rotfast norsk tradisjon, forklarar Eirik.

KREVJANDE PROSJEKT Carl Jørgen og Eirik starta å jobbe med dokumentaren tidlig hausten 2012. Etter mykje intenst arbeid var den første versjonen av filmen klar våren 2013. Å halde hjula i gang heile vegen for å kome i mål med master­ prosjektet, var ein krevjande prosess.

– Masterprosjektet er ein kombinasjon av teori og praktisk arbeid. Undervisninga og rett­leiinga under studiet har vore nyttig for meg, og eg har hatt stort utbytte av desse to åra ved Høg­ skulen i Volda, fortel Carl Jørgen.

Dei to fjellentusiastane har pusha kvarandre i både planlegging, gjennomføring og klipp, og dette har vore ein viktig del av prosjektet.

Gjennom å strukturere og visualisere funn rundt pionerverksemda til britane, ønskjer dei å setje eit ansikt på fjellkulturarva i Noreg.

– Vi vil opne for eit ordskifte rundt ein sentral del av sunnmørsk identitet. Nemelig vår fjell­ kultur og tradisjon.

FRÅ FJELLFILMFESTIVALEN TIL NRK Under Fjellfilmfestivalen 2013 i Jotunheimen vart filmen vist offentleg for første gong.

– Det var kjekt å få vise fram filmen på ein så naturlege heimearena. Vi trur og håpar at filmen også kan visast for eit breiare publikum, så dette er noko vi jobbar for å få til no. I fyrste omgang skal dokumentarfilmen visast på NRK, men vi ser også mot det britiske marknaden.

Filmfestivalar er også interessant, fortel film­ skaparane.

– FOR DEI SOM TRUR AT FJELLKULTUREN ER EIT NASJONALROMANTISK OG SÆRNORSK FENOMEN VIL NOK FILMEN VISE EI LITT ANNA VERKELEGHEIT.

STUDERE

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

25

LEVE

Revysjefen

TEKST ANN KARENE RASMUSSEN FOTO MARIUS BECH DAHLE

Under Vekerevyen i fjor fekk Kristian Glomnes så mykje energi frå publikum at han følte han kunne ha slått igjennom eit par vegger. I år er han revysjef og skal sitte i salen og trekke i trådane. Og få blomster frå ordføraren. Det gler han seg til.

Den årlege StudentVEKA vert arrangert på Studenthuset Rokken i februar. Det vert ei veke med mange konsertar, skidag og den kjente Vekerevyen som sjølvsagte innslag.

– Då eg øvde og øvde på monologane og replikkane til vekerevyen i fjor, tenkte eg: Er dette morosamt, kjem det til å bli bra? Eg fekk eit kontant svar på premierekvelden: responsen og energien frå salen trefte meg i kroppen, bam! Og det kicket kjendes godt, fortel Kristian engasjert.

VEGEN TILBAKE TIL VOLDA Den unge mannen bak årets Vekerevy har ikkje hatt stjerner i augo så lenge. Kristian prøvde studiar på BI, reiste verda rundt og jobba i Australia før han endeleg fann ut at han passa til å studere drama og teater.

– Eg har gått frå dør til dør og selt straum. Eg har grave grøfter for hand. I Australia jobba eg på eit hotell utanfor Great Barrier Rief der eg vaska 1200 tallerkenar om dagen. Eg prøvde mykje og lærte mykje om meg sjølv. Australia vart vendepunktet mitt.

Då Kristian kom heim til Volda, var han usikker på kva val han skulle ta vidare i livet. Ein kamerat meinte at han passa til å studere

26

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

drama og teater.

– Som tidlegare BI-student kjende eg på litt fordommar, men eg fann ut at det ikkje berre var skodespelar du kunne bli med ein Bachelor i drama og teater. Ein kan for eksempel jobbe med sal og leiarutvikling, seier han.

REVYEN Kristian og regissør Atle Remmereit, som tek ein bachelorgrad i Media, IKT og design, er begge oppvaksne i Volda. Eit humoristisk blikk på heimbygda og det fargerike student­livet blir difor naturleg nok ein raud tråd i revyen.

– Eg er oppvaksen i Volda og kjenner Volda godt, men det å vere student i heimbygda er likevel som å kome inn i ei heilt ny verd. Det er desse to perspektiva vi prøvar spele på i revyen, fortel han.

Når Kristian og Atle planlegg og skriv materiale til årets oppsetting, legg dei vekt på at skode­ spelarane får vere med på å improvisere.

– Det er viktig at dei får kome med innspel og idear slik at dei også får eit eigarskap til revyen, understrekar Kristian. Han kan opplyse at det er seks personar i styret, sju skodespelarar og 13 i band, i tillegg til eit dyktig kor.

EIN DRAUM Halvvegs i studiet har Kristian funne ut at han likar og har eit talent for teater.

– Dersom eg får høve til å bli skodespelar eller halde på med regi, så seier eg ikkje nei takk til det. Det hadde vore kjekt å fått ei rolle i til dømes Game of Thrones, ei birolle der eg kan vere litt slem. Eg passar vel til det no når eg har skjegg og greier, ler han.

EIN BACKUP-PLAN Om det skulle bli langt mellom oppdraga som skodespelar eller regissør, har Kristian ein backup-plan.

– Ein god seljar må vere ein god skodelspelar.

Eg har planar om å utvikle eit kurs der eg kan lære opp andre til å bli flinkare til å selje seg sjølve eller eit produkt. Så viss eg ikkje slår gjennom som skodespelar, kan eg i alle fall selje, for det er eg flink til. Men det hadde vore kult å lukkast som skodespelar. Det er min draum. Og så har eg ein backup-plan.

LEVE

– RESPONSEN OG ENERGIEN FRÅ SALEN TREFTE MEG I KROPPEN, BAM! OG DET KICKET KJENDES GODT. MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

27

OPPLEVE

Kultursjokk i Kenya TEKST/FOTO EILI INDREBØ REFVIK

Hei, eller habari, som det heter på Swahili! Mitt navn er Eili Indrebø Refvik. Jeg er 21 år gammel, og skal etter planen være ferdig utdannet sosionom våren 2014. Som den pysa jeg egentlig er, valgte jeg til manges store forbauselse å dra til Kenya i praksisperioden.

Et valg jeg definitivt ikke angrer på.

I begynnelsen av september 2013 pakket atten spente og litt nervøse sosionom- og barne­ verns­tudenter koffertene med kurs for Nairobi, hovedstaden i Kenya. Regnjakkene var byttet ut med t-skjorter, støvlene med sandaler. Vi var klare for å tilbringe tre og en halv måned i Afrika.

MATHARESLUMMEN I Nairobi besøkte vi blant annet Mathare, et av Afrikas største slumområder. Møtet med en slik ekstrem fattigdom, som de fleste av oss tidligere bare hadde sett på tv og i andre medier, gjorde et sterkt inntrykk på oss alle.

Hele 180 000 mennesker bor i denne delen av Nairobi. I hele Mathare-området bor det en halv million. Menneskene bor tett i tett i små skur. Søppel og kloakk er over alt. På tross av all elendigheten var folk likevel hyggelige, smilte og lo. Det gode humøret er noe jeg føler kjennetegner kenyanere. Til tross for mange vanskeligheter, så er det et gjestfritt og imøte­ kommende folkeslag hvor flertallet vil deg det beste.

PRAKSIS OG FELTARBEID Etter en innholdsrik helg med hele klassen

28

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

samlet i Nairobi, startet praksisperioden for alvor. Vi ble inndelt i mindre grupper. Jeg og tre andre studenter ble kjørt til et sted som heter Nanyuki ved foten av Kenyas høyeste fjell - Mount Kenya. Da vi endelig kjørte inn i den vesle byen, ble vi alle litt småbekymra: skulle vi virkelig bo her i tre og en halv måned?

Alt var så annerledes, nytt og fremmed! De første dagene opplevde vi omgivelsene som på grensen til skummelt. Jeg ble ekstremt opptatt av at alle låser i leiligheten skulle være låst til enhver tid. I ettertid ser vi at dette først­ einntrykket var feil. Vi ler litt av det og kan nesten ikke forstå hvorfor vi tenkte slik.

I praksisperioden jobbet vi på et barnehjem der matlaging, lek og samhandling med barna var i fokus. I tillegg drev vi med feltarbeid. Vi deltok også i et gatebarnprosjekt og var med på familieintervensjoner, familieplanlegging og andre spennende prosjekter innenfor sosialt arbeid.

KULTURSJOKKET Det å ha praksis i en annen kultur byr på flere utfordringer. For meg var språket, væremåten og det å forstå hvorfor ting blir gjort slik eller

slik, noen av de største utfordringene. Etter det første «kultursjokket» gikk heldigvis det meste seg til etter hvert. Min erfaring er at jo mer jeg har fått sett og opplevd, jo mer klarer jeg å forstå. Vi hadde også gode veiledere og kollegaer som fikk oversatt, forklart og gjort ulike situasjoner forståelige for oss, noe som også har bidratt til at vi fikk utbytte av å være i en slik læringssituasjon.

MASAI MARA Ved siden av jobb og studier ble det selvsagt tid til å gjøre andre ting. Høydepunktet var nok safarien i nasjonalparken Masai Mara der vi sov ute to netter i telt, fikk se mange eksotiske dyr og besøkte Masailand. Etter praksisperioden var over, fikk vi også en velfortjent uke med sol, varme og strandliv i kystbyen Mombasa.

GRIP SJANSEN! Kenya er et land som har mye å tilby, så grip sjansen, nyt oppholdet og bruk myggnetting over sengen! Der er nemlig en viss risiko for at ubudne gjester (les: edderkopper på ca. 10 x 10 cm) dukker opp i løpet av natten.

OPPLEVE

1

2

3

1. Studentene på besøk i Masailand. 2. Sightseeing i Nairobi. 3. Safari i Masai Mara.

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

29

KALENDER

Vår i Volda!

Det skjer mykje i Volda om våren, og to av dei store høgdepunkta er X2 festivalen og Dokfilm.

Den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg blir kvart år arrangert i Volda og Ørsta i byrjinga av april. X2 er ein minifestival over tre dagar der deltakarar og publikum blant anna får oppleve den spektakulære sunnmørsnaturen. Her blir det konkurrert i Xboard, Xcreek, Xfree, XWave, Xtind, Fjelltelemark trippelX og Big Air. På kveldane er

30

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

det live musikk gjennom heile festivalen.

Om lag to veker seinare arrangerast Den Norske Dokumentarfilmfestivalen for 18. gang. Festivalen er ein møteplass for dokumentarfilmbransjen i Noreg i tillegg til å vere ein festival for tilreisande og lokalbefolkninga i Volda og omegn. Der kan du mellom anna få med deg DokSnakk, DokPub, DokQuiz, BarneDok, Folkefest og Laurdagsfest.

Dei fleste festivalane i Volda er studentdrivne, noko som gjev deg som ny student mange høve til å engasjere deg. Festivalane er avhengige av at frivillige hjelper til, anten det er som sjåfør, fotograf, jobb med det tekniske, i kafé eller på andre område. Sjølv om nokre av festivalane er retta mot særskilde aktivitetar eller studium, er alle hjarteleg velkomne til å delta, og til å vere frivillig.

KALENDER

VEKA 5.–16. I FEBRUAR VEKA tilbyr varierte opplevingar for studentar, lokale og tilreisande. På programmet står det alltid kjende artistar, skidag og Vekerevyen. www.veka.no

X2-FESTIVALEN 3.–6. APRIL X2-festivalen er den største vinterekstremsportfestivalen i Noreg. Det er eit freeride- og toppturarrangement midt i hjartet av Sunnmørsalpane. www.x2festivalen.no

DOKFILM 23.–27. APRIL Den Norske Dokumentarfilmfestivalen er den største og eldste i sitt slag i Noreg og trekkjer til seg dokumentarfilmskaparar frå inn- og utland.

Mellom femti og seksti filmar blir viste under festivalen. www.dokfilm.no FADDERVEKA I AUGUST Studieåret opnar med Fadderveka – ei veke fullspekka av ulike arrangement og aktivitetar. Fadrane gjer alt for at nye studentar skal få ein fin start. www.fadderveka.com

ANIMATION VOLDA 18.–21. SEP. Volda har eit anerkjent animasjonsmiljø som utdannar nokre av dei mest kreative og dyktige animatørane i Noreg. Festivalen tiltrekkjer seg internasjonal merksemd. www.animationvolda.com

MEIR! / HØGSKULEN I VOLDA

31

leinetid eller fterparty Midt i mellom fjord og fjell finn du studiebygda Volda. Her kan du dyrke interessene dine i fantastisk natur og ta del i eit rikhaldig kulturtilbod. Volda har eit godt studentmiljø, engasjerte studentar og gode høve til å starte eller bli med på det du brenn for!

I Volda er det dessutan rimeleg å bu, gangavstand til det meste og du er berre ein kort flytur frå dei store byane. www.studiebygda.no | @studiebygdA

Vil du vite meir?

I tillegg til nettsida hivolda.no er Høgskulen i Volda (hivolda) også tilstades på Facebook, Instagram, Twitter og YouTube.

Her deler vi fleire gode historier om studentmiljøet, høg­skulen og livet i Volda.