Forskingsdagane 2014 by Høgskulen i Volda

19. – 23. september 2014

Tema: Kommunikasjon

TITTEL SELFIES

JAZZSEMINAR KOMMUNIKASJONSSEMINAR PECHA KUCHA

REDAKSJON OG PRODUKSJON: TONE SOLHAUG OG GEIR TANGEN FOTO: OLAV STANDAL TANGEN, EIRIK VAAGE, GAUTE HAREIDE, ANN KARENE RASMUSSEN OG TONE SOLHAUG TRYKK: TINDE DESIGN & TRYKK AS. OPPLAG: 1000

FORSKINGSDAGANE 2014

orskingsdagane er ein nasjonal, årleg festival. Kvart år blir det utforma overordna tema og slagord for Forskingsdagane på

nasjonalt plan. I 2014 er det nasjonale temaet «Kommunikasjon». Forskingsdagane si nasjonale prosjektleiing er lagt til Noregs forskingsråd. Forskingsdagane har dei siste åra hatt meir enn 1.000 arrangement over heile landet, og vert i 2014 arrangert for 20. gong. Noregs forskingsråd i samarbeid med universitet, høgskular, forskingsinstitutt, bibliotek, museum og næringsliv står bak. Arrangementa er gratis og opne for alle.

www.hivolda.no/forskingsdagane www.facebook.com/hivolda

DETTE SKJER 19.9 Utdeling av FoU-prisen med opning av Forskingsdagane.....................................................................6 19.9 Jazzseminar - Samspel og kommunikasjon i jazzimprovisasjon..........................................................7 20.9 Samfunnshistorisk vandring.................................................................................................................. 8 21.9 Matkultur i Volda Bygdetun....................................................................................................................9 21.9 Fiskeri- og kysthistorie: Levemåtar og tenkemåtar i fiskar-Noreg.....................................................10 21.9 Mellom Knudaheio og Lovra: Om Arne Garborg og Kjartan Fløgstad..................................................11 22.9 Grunnlovsjubileet 1814-2014: 1814 og Volda - eit blikk på 1814 nedanfrå..........................................12 22.9 Selfies – på scenen og i kulissene........................................................................................................13 22.9 Communicating absence: R. S. Thomas’s poetry from The Llŷn Peninsula........................................14 22.9 Ung på Sunnmøre..................................................................................................................................15 22.9 Pecha Kucha på Rokken........................................................................................................................16 23.9 Seminar om risikokommunikasjon og krisehandtering.......................................................................17 23.9 Mastermøte - Nynorsk skriftkultur.......................................................................................................18 23.9 Mastermøte - Undervisning og læring, spesialpedagogikk................................................................ 20 23.9 Mastermøte - Kulturmøte.................................................................................................................... 21 23.9 Samfunnsplanleggingsdagen...............................................................................................................22 23.9 Mastermøte - Samfunnsplanlegging og leiing.....................................................................................23 23.9 Mastermøte - Helse- og sosialfag........................................................................................................24 23.9 Kommunikasjon i møte med innvandrarar...........................................................................................25 23.9 Fagseminar for praksislærarar............................................................................................................ 26 23.9 Temadag om kommunikasjon og musikk............................................................................................ 27 23.9 Å forstå med heile seg - Picadon......................................................................................................... 28 23.9 Mastermøte – Dokumentar og journalistikk........................................................................................29

VELKOMNE TIL FORSKINGSDAGANE!

Foto: Iris Engen Skadal

Høgskulen i Volda driv omfattande forskingsog utviklingsarbeid. Til dagleg er det mest kollegaer og studentar som tek del i aktiviteten, men mykje av det dei tilsette driv med, har interesse for langt fleire. Høgskulen får mykje igjen frå lokalsamfunnet, og gjennom Forskingsdagane vil me gje litt

attende. I år knyter fleire tilskipingar seg til det nasjonale hovudtemaet «kommunikasjon». Me har også program som gjeld jubiléet for Grunnlova. Eg oppmodar interesserte frå heile regionen om å nytte høvet og få innsyn i noko av den varierte FoU-aktiviteten.

Per Halse, rektor 5

FOU-PRISEN 2014:

INTERNASJONALT, TVERRFAGLEG PROSJEKT OM MEDIEFORSKING VED AMF 2004-2014

Tid: Fredag 19 . sep. kl. 11.00 Stad: Biblioteke t, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

Henrik G. Bastiansen, Erling Sivertsen og Rolf Werenskjold, sentrale fagpersonar i forskingsprosjektet.

oU-prisen for 2014 går til internasjonalt, tverrfagleg prosjekt om medieforsking ved Avdeling for mediefag 2004-2014, og som no er samla i prosjektet med tittelen Media and the Second Cold War 1975-1991. I tildelinga la høgskulestyret vekt på at prosjekta har gjeve tilbod om deltaking på ulike faglege nivå med felles målsetting om kompetanseheving: Prosjekta har vore tverrfaglege med ei internasjonal og konferanseorientert tilnærming, og har vore med på å byggje opp og delta i både eit nasjonalt og eit internasjonalt forskarnettverk. Prosjektgruppa leia ei eiga arbeidsgruppe 6

under den Nordiske medieforskarkonferansen i 2013, og skal i 2014 arrangere ein stor internasjonal forskark onferanse («Media and the Cold War») i Volda med deltakarar frå ei lang rekke land – på tvers av det tidlegare jernteppet. Avdeling for mediefag har også tidlegare arrangert ein liknande forskarkonferanse i Volda (2008) – då om media og protestar. Det internasjonale forskingssamarbeidet ved Avdeling for mediefag har ført fram til omfattande vitskapleg publisering, både nasjonalt og internasjonalt. Erling Sivertsen og Rolf Werenskjold var i 2014

medredaktørar av antologien «Media and Revolt», og kaldkrigs-prosjektet har fleire antologiar på engelsk under produksjon. Føremålet med dei ulike prosjekta har vore å utvide forskingsperspektiva frå norske medium til internasjonale forhold, medverke til å internasjonalisere forskinga og til å publisere internasjonalt. Fleire fagpersonar både ved Avdeling for mediefag og andre avdelingar ved HVO har delteke i prosjektet. Dei sentrale fagpersonane som har leia forskingssamarbeidet, har vore Henrik G. Bastiansen, Erling Sivertsen og Rolf Werenskjold.

JAZZSEMINAR:

SAMSPEL OG KOMMUNIKASJON I JAZZIMPROVISASJON

Tid: Fredag 19 . sep. kl. 13.00 Stad: Konsertsa len, Henrik Ka arstad– huset, Høgskule n i Volda

va skaper godt samspel i jazzimpro visasjon? Kva strategiar nyttar jazz musikarar seg av for å omsette øving til spontanuttrykk i framføring?

av situasjon. Seminaret vil fokusere på jazzi mprovisasjon som erfaringsb asert ekspertise som krev innsikt på både instrument og i forhold til jazztradisjon.

Stein Helge Solstad vil vise både praktisk og teoretisk korleis jazzmusikarar organiserer kunnskapen sin i små einingar (chunks) som dei kombinerer på ulike vis avhengig

Fleire av momenta er knyte opp til kognitiv psykologi og kan såleis også vere av interesse for personar innanfor dette fagområdet.

Stein Helge Solstad er PhD-kandidat ved Norges musikkhøgskole. Seminaret vert arrangert i samarbeid med Jazzklubben Volda Ørsta.

SAMFUNNSHISTORISK VANDRING

KOMMUNIKASJONAR I ENDRING

Tid: Laurdag 2 0. sep. kl. 14.00– 16.00 Stad: Ørsta-Vold a Lufthamn Hovden Oppmøte : Bil og Gum miservice A S

orskingsdagane har siste åra starta med ei samfunnshistorisk vandring. Slik også i år. Vi skal halde oss i området nær flyplassen. Oppmøte ved «Bil og Gummiservice AS» sine lokale. Dette vil vere ein god ståstad for å informere om utviklinga av kommunikasjonar i Volda/Ørsta-området. Herifrå har vi også godt oversyn over flyplassområdet.

på Eiksundsambandet. Vidare skal utbygginga av flyplassen og framtida for denne, stå i fokus.

Veteranvognklubben Ørsta & Volda vil ta del under arrangementet med utstilling av eldre bilar.

Det vert korte innlegg frå professor Jørgen Amdam ved Høgskulen i Volda, historikarane Jon Tvinnereim og Eivind Indresøvde, lokal historikar Gunnar Ellingsen og Steinar Vatne ved Ørsta-Volda Lufthamn Hovden.

Arrangementet er i samarbeid med Kultur minnedagane 2014.

Hovudvekta vil ligge på utbygging av vegar og

Enkel servering.

MATKULTUR I VOLDA BYGDETUN

Tid: Søndag 2 1. sep. kl. 13.00– 16.00 Stad: Volda Byg detun, Volda

atkulturelle opplevingar er blitt ein tradisjon under Forskingsdagane i Volda. Søndag 21. september kan små og store leggje turen til Volda Bygdetun. Der vil studentar frå Høgskulen i Volda vere på plass med råvarer, oppskrifter, kunnskap og gode råd. Rundt omkring i bygdetunet kan publikum få vere med på å lage og smake mat med ulik historisk og kulturell tilknyting. Studentane går på studiet Mat, kultur

og konservering, som er eit tverrfagleg studium ved Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Studiet er retta mot dei som er interesserte i praktisk og teoretisk kunnskap kring matkultur, mattradisjonar og konservering. Studiet er populært og har mange søkjarar. Om lag tjue studentar vil vere i aktivitet denne søndagen. Tidlegare år har deltakarane fått vore med på steiking av potetkaker,

flatbrød og anna på takke, matlaging på bål, tørking av eple, og mat av fisk, kjøt og frukt. Vel møtt til ein sosial, smakfull og lærerik dag i Volda Bygdetun! Det er høgskulelektorane Kari Ryslett og Marit Gascogne ved Institutt for realfag, Avdeling for humanistiske fag og lærar utdanning, som er fagleg ansvarlege for arrangementet.

LEVEMÅTAR OG TENKEMÅTAR I FISKAR-NOREG

Tid: Søndag 2 1. sep. kl. 15.00– 17.00 Stad: Runde Mil jøsenter, Runde, Herøy

ATLE DØSSLAND:

aud og velstand. Kystsamfunna og fiskerinæringa kring 1814 Under 1814-feiringa har få brydd seg med å sette fokus på kystsamfunna. I uvanleg stor grad var dei norske fiskeria alt då eksportretta. Mestedelen av kystfolket var til gjengjeld avhengig av korn- og saltinnførsle frå utlandet. Dette innebar at fastlandssperringa i krigstida før 1814 måtte få drastiske følgjer. Men fisk vart no ekstra viktig for forsyninga innanlands. Dette kunne særleg fiskarbøndene på dei sørlegare delane av Vestlandet nyte godt av. Grovt sett vart det såleis naud i nord og velstand i sør. Atle Døssland er professor ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie. 10

ARNLJOT LØSETH:

rukning, magi, tru og overtru i Fiskar-Noreg Fordommar og overtru var utbredde blant folk på 1800-talet og langt inn i det neste hundreåret, og nok meir blant kystfolk enn blant innlandsfolk. Tilværet var farlegare, og drukningsulykker prega dei fleste lokalsamfunna, og då i særleg grad nordafjells (nord for Stad). Foredraget vil ta for seg tenkesett og kollektivt syn på tilværet i Fiskar-Noreg på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet. Arnljot Løseth er professor ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie.

MELLOM KNUDAHEIO OG LOVRA:

OM ARNE GARBORG OG KJARTAN FLØGSTAD

Tid: Søndag 2 1. sep. kl. 16.00– 17.00 Stad: Salen, Ivar Aase n-tunet, Hovdebyg da, Ørsta

jartan Fløgstad fylte 70 år i juni. I dette arrangementet blir tekstar og innsikter frå Fløgstads forfattarskap stilt saman med ein hundre år eldre kollega: Arne Garborg (1851–1924). Naturlegvis er det skilnad på forfattarar som lever i ulike tider. Men det er like slåande kor mange ting som knyter dei to saman: Begge har målsaka som eit fast punkt i si verksemd, begge er opptekne av forholdet mellom det lokalt norske, om det er Sauda eller Jæren, og den større verda, Sentral-Europa eller Latin-

Amerika. Begge reiste dei ut før dei fekk eit nytt perspektiv på det dei reiste frå. Begge har også arbeidd i fleire sjangrar. Romanane er det dei er mest kjende for, men dei har også skrive essay som blir lesne og refererte til. Og dei har skrive dikt og songar, som har trekt til seg musikarar. Fløgstad er kjend for skarp kritikk av penge makt og kynismen i kapitalismen, men Garborg var ikkje mindre skarp i sitt oppgjer med pengemakta. Dei som kjenner Garborg

primært som lyrikar, kan bli forbløffa over kor skarp samfunnskritikken hans var, og kor mykje han sette på spel ved å formulera den. Geir Hjorthol er professor ved Ivar Aaseninstituttet for språk og litteratur, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. Jan Inge Sørbø er professor ved Institutt for sosialfag, Avdeling for samfunnsfag og historie. Arrangementet er i samarbeid med Nynorsk kultursentrum/Ivar Aasen-tunet.

SELFIES – PÅ SCENEN OG I KULISSENE

Tid: Måndag 2 2. sep. kl. 10.00– 11.00 Stad: BK 161, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

lle gjør det; barna dine, naboen, sjefen din, paven, konger og presidenter. Selfiebølgen har skapt en tsunami av digitale selvportretter som flyter rundt på nettet. Hvorfor ble trenden så populær, hva forteller bildene om oss selv og hva skjer med dem? I fjor kom det et nytt engelsk ord – selfie, som beskriver selvportrettene som blir til med mobilen, og delt med kjente og fremmede. Det har spredd seg som fenomen i alle lag. Alle har til felles at de bruker samme teknologi. 12

At vi er opptatt av oss selv, er ikke noe nytt, men at vi lar dette prege mange av de bildene vi deler på sosiale medier, er noe nytt. I dette foredraget blir oppmerksomheten rettet mot hvordan selvp ortrettene som tidligere var forbeholdt kunstnere, nå har blitt noe stadig flere har blitt opptatt av. Dette har ført til at vi blir bombardert med selvp ortrett av svært varierende kvalitet på Facebook, Instagram og andre sosiale medier. Noen vil nok oppleve at de mister kontrollen over selfiene sine. De blir værende på nettet og skaper et bilde

av personene som de senere vil distansere seg fra. Er det teknologien som bestemmer over oss og vår måte å betrakte oss selv på? Eller er det vi som bestemmer hvordan vi skal se på oss selv, og at teknologien bare reflekterer vår selvopptatthet? Erling Sivertsen er førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag.

1814 OG VOLDA -

Tid: Måndag 2 2. sep. kl. 13.30– 15.00

EIT BLIKK PÅ 1814 NEDANFRÅ

Stad: BK 161, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

814 er eit klassisk rikspolitisk tema i norsk historie. Sjølvstendereisinga i etterkant av Kielfreden innebar at Noreg i ein kort periode på sommaren 1814 eksisterte som sjølvstendig kongedømme, før landet vart tvinga inn i kongefellesskap med Sverige etter ein kortvarig krig. Men kampen for sjølvstende bar likevel varige frukter. Både sjølvstendepolitikken og den nye Grunnlova vart forankra i folkesuverenitetstanken på ein måte som innebar eit avgjerande skifte både i statsskikk og politisk kultur. I foredraget til Harald Krøvel vil lokal

deltaking i dei politiske hendingane i 1814 verte analysert med utgangspunkt i Volda. Korleis prega dei politiske hendingane dette året eit lokalsamfunn som Volda? Kva ressursar mobiliserte Voldasamfunnet i møte med den nye politiske røyndommen? Eit lokalt blikk på 1814 aktualiserer spørsmålet om kommunikasjon på fleire plan. Kanalar for spreiing av nyhende om dei internasjonale og rikspolitiske hendingane var avgjerande for korleis eit lokalsamfunn som Volda responderte på den dramatiske utviklinga. 1814 innebar

også overføring av idéar med opphav i europeisk opplysningstradisjon til norske bygdesamfunn. Kva lokale kontaktpunkt fanst for desse idéane i Volda i 1814? Harald Krøvel er høgskulelektor/stipendiat i historie ved Historisk institutt, Avdeling for samfunnsfag og historie. A rra ng e m e nt e t e r i sa m a r beid med Eldreuniversitetet og Kulturminnedagane 2014.

COMMUNICATING ABSENCE:

R. S. THOMAS’S POETRY FROM THE LLŶN PENINSULA

Tid: Måndag 2 2. sep. kl. 15.00– 15.30 Stad: BK 159, Berte Kan utte–huse t, Høgskule n i Volda

he Welsh poet and priest R. S. Thomas (1913-2000) was driven throughout his life by a need to experience in person and communicate in verse his two leading obsessions: what he called the “true” Wales; and God. The problem was that both remained persistently absent. Thomas was aware that one of the reasons they eluded him was because of the language he was condemned to use to try to communicate, and communicate with, them. Brought up in a purely English-speaking environment, he could only express his faith in the true Wales 14

in the very language he believed had served to conceal and destroy it in the first place. Similarly, he sensed that human language could no more encompass or contain God than could a church or chapel, and that any attempt to engage God in the give and take of the usual forms of human conversation – and thereby to cut deals with Him – was equally futile. In this presentation, we shall join Thomas as he wrestled with these challenges whilst he was living on the Llŷn Peninsula in the

far west of Wales. We shall see how this thin stretch of land, which felt to him as if it had been suspended between sky and sea, offered him new perspectives on how to understand and seek to communicate the two key absences of his life. Timothy Saunders is an Associate Professor of English literature at the Ivar Aasen Institute for Language and Literature, Faculty of Humanities and Education. This presentation will be given in English.

UNG PÅ SUNNMØRE

Tid: Måndag 2 2. sep. kl. 18.00– 19.30 Stad: Herøy kult urhus, Fosnavåg , Herøy

Kva tenkjer ungdom på Søre Sunnmøre om skule, idrett og kultur? Korleis føler dei at det står til med økonomien i familien? Desse og ei rekkje andre spørsmål har vorte kartlagde i ei undersøking som har vorte gjennomført i 2013 og 2014 blant alle ungdommar i alderen 17-19 år i alle kommunar på Søre Sunnmøre. I alt har ca 2.500 ungdommar delteke i undersøkinga. Resultat frå undersøkinga vert presentert under Forskingsdagane. I rapporten vert kommunane på Søre Sunnmøre samanlikna

med kvarandre. Det er interessante og til dels store skilnader nabokommunane imellom. Hovudtemaene i undersøkinga er desse: – skulen og lekser – trening, idrett og friluftsliv – kultur- og kulturtilbod – rusmiddel – psykisk helse – matvanar og fysisk aktivitet – tankar om heimkommunen Voldaforskarane Lars Jørgen Vik og Johann Roppen står bak rapporten. Samarb eids

partar i prosjektet er blant andre primær kommunane, Møre og Romsdal fylkes kommune, KORUS (Kompetansesenter for Rus) og Sunnmøre Fotballkrets. Data vart samla inn gjennom prosjektet «Ungdata», i regi av NOVA (Norsk Institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring). Særskilt for Møre og Romsdal vart det laga eit eige sett av spørsmål som særleg gjekk på idrett og fysisk aktivitet. I samband med Forskingsdagane vert rapporten frå prosjektet lagt ut på Høgskulen i Voldas nettsider. Rapporten er gratis. 15

PECHA KUCHA PÅ ROKKEN

Tid: Måndag 2 2. sep. kl. 20.00 Stad: Studenthu set Rokke n, Volda

åndag kveld arrangerer Høgskulen i Volda ein alternativ foredragskveld. Då arrangerer vi Pecha Kucha-kveld på Rokken, noko som vart ein suksess under Studentveka i Volda i 2013. Det japanske foredragskonseptet er populært over heile verda. Her vert det spanande foredrag frå stipendiatar og andre engasjerte fagp ersonar ved Høgskulen i Volda. Pecha Kucha-forma inneber ein presentasjon med 20 slides der kvar slide skal vare i 20 sekund. Kvar presentasjon varer i underkant av 7 minutt. 16

PROGRAM: Forskingsprosjektet A-kandidaten: høgskulelektor Janne Heggvoll, AKF, høgskulelektor Åshild Sævik, AKF og førsteamanuensis Karen Brænne, AKF Spiritualitet og minoritetsungdom: stipendiat Hildegunn Valen Kleive, AHL Mellom overbevising og kompromiss? Vurderingspraksis i musikkutøving på vidaregåande skule: førstelektor Elizabeth Oltedal, AKF Det grenselause klasserommet: høgskulelektor Synnøve Moltudal, AKF Dagens tenåringer kjenner ikke en verden uten sosiale medier. Hvilke strategier har disse i det uformelle læringsarbeidet?: høgskulelektor Marianne Haglia, AKF

KRISEKOMMUNIKASJON I DET MODERNE SAMFUNN - KASUS OG TEORI

Stad: Rolls Roy ce/NMK, Ålesund

Foto: Gaute Hareide

SEMINAR OM RISIKOKOMMUNIKASJON OG KRISEHANDTERING

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 11.30– 16.00

limatrussel, terrortrussel, økonomisk risiko, risiko i avanserte operasjoner, rasfare og flomfare, smittefare er del av risikos amfunnet. Vi planlegg for kriser som kjem. Alle som er ansvarlege for, eller deltek i ei verksemd, er meir eller mindre medvitne om den risikoen som verksemda skaper. Seminaret vil ta føre seg systematiske prosessar for å strukturere og førebu potensielle kriser, i tillegg til råd om kriseøvingar, mediehandtering og risiko kommunikasjon. Tysdag 23. september under Forskings

dagane 2014 vil fagmiljøa i Ålesund og Volda halde fem korte foredrag med nye og klassiske case over kommunikasjon av risiko og handtering av kriser. Seminaret er støtta av VRI-prosjekta i Møre og Romsdal. Fagmiljøa i Volda og Ålesund utfyller kvarande i fagfelta mellom risiko- og krisek ommunikasjon i Volda, og risiko handtering i Ålesund. Høgkulelektorane Jens Standal Groven, Kristian Fuglseth og førstelektor Jan Arne Halvorsen ved Avdeling for mediefag

arbeider mellom anna med risiko- og krisekommunikasjon, kriseøvingar og media si rolle. Kjetil Rød er knytt til Høgskulen i Volda og har doktorgrad i risikokommunikasjon. Førstea manuensis Magne Vollan Aarset ved Høgskolen i Ålesund har lang erfaring med risiko- og krisehandtering, og har samarbeidd med Volda-miljøet i fleire å r . N o r s k k o m m u n i k a s j o n sf o r e n i n g Møre og Romsdal samarbeider også om arrangementet.

MASTERMØTE - NYNORSK SKRIFTKULTUR

Anne-Pia Nygård:

Korleis kommunisere erotikk? Erotikk ligg djupt forankra i oss menneske. Sjølv om det i mange miljø og i mange generasjonar har blitt knytt til tabu og noko ein ikkje skal snakke høgt om har det alltid vore eit ynda tema i litteraturen. Det har i dei siste åra blitt ei ny reisning i erotisk litteratur med trilogiane “Fifty Shades” og “Crossfire”. Dei har ord på seg for å ha gjort erotisk lesnad folkeleg og akseptert. Det kan verke som om det ikkje har eksistert erotisk litteratur for den gjengse mann og kvinne før, noko som sjølvsagt ikkje er riktig. Til dømes er det blant anna i Bergen funne trestykker med runeinnskrifter av erotisk karakter. Det fins også erotiske skildringar i stev, viser og folkeeventyr. Også kjente 18

Kl. 10.00

norske forfattarar som Knut Hamsun og Tarjei Vesaas skriv erotiske skildringar. I dette foredraget skal vi sjå på korleis erotikken blir kommunisert på ulike måtar gjennom ulike tider. Anne-Pia Nygård har bachelorgrad i nordisk språk og litteratur frå Universitetet i Agder. I 2009 gav ho ut boka “Det som ingen ser” om sin erfaring med å bli rullestolbrukar som barn. Boka vart omsett og utgjeven i England i 2012.

Pål Lundberg:

Skriftkunne som gru ferdigheit Utdanningdirektoratet og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking har utvikla nye skriveprøver som skal g jennomførast som utvalsprøver og frivillige læringstøttande prøver i skriving som grunnleggande ferdigheit. Bakgrunnen for dette er revisjonen av læreplanane i visse fag i Kunnskapsløftet, der progresjonen i dei grunnleggande ferdigheitene vert vektlagt. Prøvene skal gi informasjon om elevane sine grunnleggande ferdigheiter i skriving på nasjonalt nivå og vere til støtte for lærarane i undervegsvurdering. Dette inneber at prøvene først vert gjennomført på eit nasjonalt representativt utval elevar, vurdert av eit profesjonelt nasjonalt

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 10.00– 12.00 Stad: BK 158, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

nnleggande

Kl. 10.40

vurderingspanel, for å etablere eit nasjonalt nivå/standardar som lokalt nivå kan vurdere seg opp mot. Den første utvalsprøva vart gjennomført i 2012, og i masteroppgåva si ser Pål Lundberg på tre ulike vurderingsområde i fire av desse tekstane. Pål Lundberg er utdanna adjunkt med tilleggsutdanning frå Høgskulen i Volda og Universitetet i Oslo. Han har arbeidd som lærar i Asker kommune sidan 2003, der han underviser i norsk og samfunnsfag. Lundberg er også medlem i det nasjonale vurderingspanelet som vurderer dei nye skriveprøvene.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn

Kl. 11.20

Facebookspråket. Om normert språk og dialekt blant vestlandselevar Stadig meir av skriftkulturen vår er digital. Ungdom brukar om lag ein time kvar dag på det sosiale nettsamfunnet Facebook. Facebook skreiv mediehistorie våren 2014. Facebook vart Noregs største mediekanal og passerte dermed også NRK1. Facebook produserer ikkje redaksjonelt innhald sjølv, men er eit ramme verk for at brukarane sjølve skal produsere inn hald. Og midt opp i dette står skrifta. Språket på Facebook har eit munnleg uttrykk i ei skriftleg drakt – og står i spagaten mellom det tradisjonelt skrivne og det talte. Kva språk skriv elevar på Vestlandet når dei oppdaterer status og kommenterer på Facebook? Vel dei vekk normert skrift til fordel for dialekt? Og dei

som skriv dialekt, kva er grunngjevinga? Dette masterprosjektet har kjeldegrunnlag i 142 respondentar i alle vestlandsfylka. Undersøkinga avslører at Facebook er ein svært viktig del av ungdoms skriftkultur. Audhild Gregoriusdotter Rotevatn presenterer førebelse funn i undersøkinga ho gjer blant avgangselevar i vidaregåande skule. Rotevatn er utdanna journalist og jobbar til dagleg som redaktør i det digitale oppslagsverket Allkunne. Ho har arbeidd som journalist, programleiar, redaktør og skribent i ei rekkje nasjonale medium. Ho er styremedlem i NRK. 19

MASTERMØTE - UNDERVISNING OG LÆRING, SPESIALPEDAGOGIKK

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 10.00– 12.00 Stad: BK 159, Berte Kan utte–huse t, Høgskule n i Volda

Hilde Ulla Myren:

Olivia Skorpen Lande:

Utviklingen av cochleaimplantatet (CI) har ført til store endringer i samfunnet, ikke minst på det pedagogiske området. Det at barn kan få CI allerede når de er et halvt år gamle, innebærer at mange sterkt tunghørte eller døve barn får en mulighet til å utvikle talespråk. En forutsetning er at barna får rask og god hjelp til å tolke og bearbeide hørselsinntrykk.

Fagleg sterke elevar sin situasjon i norsk skule er eit tema som i seinare år har vore stadig meir debattert i media, men det fins lite norsk forsking på området. Masteroppgåva til Skorpen Lande har nærma seg tematikken gjennom å sjå nærare på vurderinga elevane får, meir spesifikt i elevsamtalen.

Spesialpedagogisk hjelp til førskolebarn med CI

Formålet med undersøkelsen har vært å belyse et tema som det har vært forsket lite på, ved å gå i dybden på hvordan det blir gitt spesialpedagogisk hjelp til cochleaimplanterte barn. Hovedfokuset har vært på barnas språkutvikling. Hilde Ulla Myren er ansatt som rådgiver i førskoleteamet ved PPT Ålesund. 20

Relasjon og motivasjon; elevsamtalen

Føremålet har vore å undersøkje kva som vert vektlagt i elev samtalane, korleis elevane opplever dette, og kva denne elevsamtalen kan bety for det vidare arbeidet. Olivia Skorpen Lande arbeider som kontaktlærar ved Ytre Herøy Ungdomsskule i Fosnavåg.

MASTERMØTE - KULTURMØTE

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 12.00– 14.00 Stad: BK 158, Berte Kan utte-huse t, Høgskule n i Volda

Bjarne Langseth:

Jan Sindre Andreassen:

Møter mellom «high class» og Tatere og skolen allmuen i Romsdalen Mange gode lakseelver og utfordrende fjell i vakre vestlandssamfunn fikk alt fra første halvdel av 1800-tallet mye oppmerksomhet fra en utenlandsk «high class». De utnyttet og beskrev naturen på en måte som var ukjent og til dels uforståelig for lokalbefolkningen. Romsdalen med lakseelva Rauma og sine spektakulære fjell formasjoner var et slikt åsted for kulturmøter. Hvordan artet det seg? Hvilke fordeler og ulemper medførte det? Hvordan forsto de hverandre, hvordan fungerte de sammen og hva lærte de av hverandre? Bjarne Langseth er født i Romsdalen og bor i Asker. Han er selvstendig næringsdrivende som journalist og forfatter.

Tatere (Romani) er en av fem nasjonale minoriteter i Norge. Det har vært forsket på dette folket siden pioner og samfunnsviter Eilert Sundt først begynte å interessere seg for dem på midten av 1800-tallet. I minst fem århundrer har de levd i Norge, og det har vært gjort mange mer eller mindre vellykkede forsøk på å integrere taterene. Skolen er den arenaen der integrasjon har best resultater. Andreassen vil fortelle om hvordan skolen forsøker å løse utfordringene tatere møter i forbindelse med reiseperioder, og om andre utfordringer Andreassen fant i forbindelse med tatere og skolegang. Særlig utfordringen stort fravær generelt gir. Jan Sindre Andreassen er lektor ved Ålesund videregående skole. 21

SAMFUNNSPLANLEGGINGSDAGEN

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 09.00– 12.00 Stad: Strøm 24 4, Hans Strø m-huset, Høgskule n i Volda

9.15

Velkomen, ved instituttleiar professor Jørgen Amdam.

10:45

9.30

Førstelektor Magnar Hjertenæs, Institutt for planlegging, administrasjon og skuleretta samfunnsfag; Forteljingar i gamle bilete. Fotoskatten etter fotograf A. Berge.

Bachelorstudentane Karoline Strand og Aleksandra Endresen: Studentar som ressurs for lokalt næringsliv. Erfaringar frå praksis i Sunnmøre Kulturnæringshage.

11.30

Enkel servering.

10.00

Pause.

12.30

Mastermøte.

10.15

Seniorforskar Marte Giskeødegård, Møreforsking Volda: Bedrifter i globale landskap; kommunikasjon på tvers av geografiske og kulturelle skilnader.

MASTERMØTE - HELSE- OG SOSIALFAG

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 12.30-1 3.30 Stad: Strøm 24 4, Hans Strø m-huset, Høgskule n i Volda

Elin Hansen Ytterbø:

God ammestart - også ved keisarsnitt? Morsmjølk og amming blir rekna som ein viktig helseressurs for mor og barn. Ved fødselen startar 99 % av kvinnene å amme, men mange avsluttar tidlegare enn styresmaktene si tilråding. Keisarsnitt er ein av fleire faktorar som aukar risikoen for at amminga blir avvikla. Direkte hud-til-hud kontakt mellom mor og barn, frå like etter fødselen til første amminga er etablert, er eit viktig tiltak for ammestarten. Kva så når barnet blir fødd ved keisarsnitt?

keisarsnitt. Kva såg dei som vilkår for å skulle meistre amminga, og korleis opplevde dei tilrettelegging for amming under sjukehusopphaldet. Sentralt i utforskinga var korleis foreldreparet opplevde barnefars rolle i ammeprosessen. Elin Hansen Ytterbø er utdanna sjukepleiar og jordmor og har arbeidd ved føde-barselavdeling i nærmare tjue år. Ho er tilsett som fagutviklingsjordmor ved Kvinneklinikken i Helse Møre og Romsdal HF.

Formålet med masteroppgåva var å få kunnskap om foreldres oppleving av ammeprosessen når fødemåten var planlagt 23

MASTERMØTE SAMFUNNSPLANLEGGING OG LEIING

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 13.30– 15.00 Stad: Strøm 24 4, Hans Strø m-huset, Høgskule n i Volda

Børre Andreas Hagen:

Rune Haugen:

Utgangspunktet for masteroppgaven var å studere gjennomføringen av skoleutviklings-prosjektet skolebasert kompetanseutvikling, et prosjekt alle skoler i Norge med ungdomstrinn skal delta i. Målet med skolebasert kompetanseutvikling er å utvikle den enkelte skoles samlede kompetanse i klasseledelse, lesing, skriving og regning, samt å utvikle skolen som organisasjon. Problemstillingen for oppgaven er hvordan skoleledere opplever utfordringer som dette utviklingsarbeidet fører med seg.

Tema for masteroppgåva har vore digital kompetanse i grunnskulen. I studien har Haugen sett nærare på kva vesentlege organisatoriske faktorar som må vere på plass for at ein skal lukkast med å implementere digital kompetanse i skulen. Haugen tek også føre seg korleis desse organisatoriske faktorane er relatert til rektor sin leiingspraksis.

Et felles læringsløft

Børre Andreas Hagen er utdannet lærer ved Høgskulen i Volda, og jobber som lærer og teamleder ved Blindheim ungdomsskole i 24

Digital kompetanse i grunn skulen

Rune Haugen er utdanna lærar ved Høgskulen i Volda, og arbeider som kontaktlærar ved Øyra skule i Volda.

KOMMUNIKASJON I MØTE MED INNVANDRARAR

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 14.00-1 6.00 Stad: Ulstein kompetan sesenter, Ulsteinvik , Ulstein

REIDUN AAMBØ:

HILDE OSDAL:

Reidun Aambø vil presentere mange små historier som illustrerer misforståingar og døme på kva ho sjølv og andre etniske nordmenn kan misforstå.

Kvifor er då nynorskprosenten så låg? Kva haldningar til dei to målformene nynorsk og bokmål dominerer? Kva konsekvensar har desse haldningane for språkbruk og språkval? Og kven gjer vedtaka om målform i opplæringa?

nterkulturell kommunikasjon: Uhøfleg eller misforstått? Ulike kulturar har ulike normer og reglar for høfleg framferd. Det som vert rekna som normal folkeskikk i Noreg, kan støyte og fornærme i ein annan kultur. Intensjonen er nok ikkje å være uhøfleg og respektlaus, men om ein ikkje kjenner kodane til andre kulturar, kan ein raskt verte oppfatta slik. Å sjå eigne verdiar og prioriteringar verte vurderte frå andre synsvinklar og kan vere både forvirrande, provoserande, morosamt og forbløffande – men alltid lærerikt!

Reidun Aambø er førstelektor ved Ivar Aasen-instituttet for språk og litteratur, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning.

vifor har så få vaksne innvandrarar vandra inn i den nynorske skriftkulturen? Berre ca 3 % av vaksne minoritetsspråklege i nynorskkommunar fekk opplæringa si på nynorsk i 2009. Læremiddelmangel, uklart lovverk og låge løyvingar vert ofte sett på som hovudårsakene til dette. Men bak dette ligg truleg språkhaldningar: haldningar mellom innvandrarar, i språksamfunnet generelt, men også mellom nynorskbrukarar .

Hilde Osdal er førstelektor ved Ivar Aasen-instituttet for språk og litteratur, Avdeling for humanistiske fag og lærarutdanning. 25

FAGSEMINAR FOR PRAKSISLÆRARAR

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 14.30– 17.30 Stad: BK 161, Berte Kan utte Høgskulen -huset, i Volda

Det er krav om at grunnskulelæraru tdanningane skal vere forskingsbaserte, og vidare at undervisinga også skal vere det. I grunnskulelærarutdanningane ved Høgskulen i Volda er dette eit viktig fokusområde. I årets fagseminar har vi valt å setje fokus på noko av all den gode forskinga som skjer ved Høgskulen i Volda retta inn mot grunnskulen og lærarutdanningane. Vi har plukka ut tre tilsette ved Avdeling for humanistiske fag og læraru tdanning som nett har fått opprykk til førstestilling, eller nærmar seg å levere doktorgradsarbeid. Desse vil presentere delar av sine praksis nære prosjekt for praksislærarar og andre interesserte. I tillegg vil vi også få to innblikk i grunnskulelærarstudentane sine eigne forskingsarbeid. Iselin Osdal og Ida Therese Lauritzen legg fram sine ferdige bacheloroppgåver. 26

FOREDRAGSHALDARAR OG TEMA: • Høgskulelektor Kristin Kibsgaard Sjøhelle: Nynorsk språkbad – eller «språkdusj» i norskfaget: Eit studium av nye innfallsvinklar til sidemålsundervisning på nynorsk. • Førsteamanuensis Hilde Opsal: Elevbøker i matematikk på ungdomssteget; å skrive for å lære og/eller eit hjelpemiddel på prøver? • Førstelektor Birgitte Fondevik: Vurdering og kartlegging av skriveferdigheiter når norsk er andrespråket.

TEMADAG OM KOMMUNIKASJON OG MUSIKK

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 14.30– 17.30 Stad: Alvehaug en, Ulsteinvik , Ulstein

usikk som kommunikasjon – om målretta bruk av song og musikk i demensomsorga. Når personar med demens og kognitiv svikt opplever at livet blir uoversiktleg, aukar behovet for tryggleik. Song og musikk kan bidra til å fylle psykososiale behov, stimulere til sosial kontakt og skape trivsel. Studiar har vist at bruk av musikk til personar med demens kan føre til reduksjon av uro, angst og depresjon. Øystein Salhus og Anne-Sofie Egset vil dele erfaringane sine frå prosjektet «Musikk i

demensomsorga». I åtte veker gjennomførte dei musikksamlingar i tre kommunar. Målet med prosjektet var å kvalifisere helse arbeidarar til å bruke song og musikk i kvardagen. Dei laga ein modell som vart prøvd ut. Etter musikks amlingane intervjua dei pleiarane som hadde vore med i prosjektet. Vi får innblikk i korleis pasientane responderte på målretta bruk av musikk og refleksjonar som pleiarane gjorde undervegs. Tidlegare student Bodil Skare vil også fortelje om korleis ho som hjelpepleiar har brukt song og musikk i praksis.

Er song og musikk noko ein kan drive med dersom ein har tid til overs? Dersom song og musikk fører til trivsel, kvifor blir det ikkje med i vekeplanane og verdsett på lik line med stell og omsorg? Salhus og Egset utfordrar fagfolk, pårørande og frivillige til å dele synspunkt om dette viktige spørsmålet. Anne-Sofie Egset er førstelektor ved Avdeling for samfunnsfag og historie. Øystein Salhus er høgskulelektor ved Avdeling for kulturfag.

Å FORSTÅ MED HEILE SEG

REFLEKSJON ETTER FOU-PROSJEKTET “PICADON-MUSIC, DANCE & FILM” 2011-2014

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 18.00– 20.00 Stad: Konsertsa len, Henrik Ka arstadhuset, Høgskule n i Volda

icaDon – Music, Dance & Film, var eit tverrfagleg kunstp rosjekt der musikarar frå Noreg, Japan, Danmark og Australia saman med koret Volda Vokal framførte Magnar Åm sin original komposisjon «vil denne augneb linken nokon gong sleppe taket?». Komposisjonen er inspirert av Renzo og Sayoko Kinoshita sin film «PicaDon» om atomb omba over Hiroshima 6. august 1945, og av to besøk til Hiroshima i 2011 og 2012. Teksten til komposis jonen er skriven av poeten Jan Erik Vold, som var med på framføringane 28

saman med fire dansarar frå New York. Prosjektet hadde premiere i Oslo rådhus februar 2013. I august 2013 blei verket framført i Hiroshima, Kyoto og Tokyo som del av den årlege markeringa av atom bombeåtaket.

Dei vil gå særleg inn på ordet “forståing” i denne samanheng. Å forstå ein annans erfaring logisk og forklarande er ei halv forståing. Så korleis kan ein greie å forstå den andre si erfaring djupare; korleis nærme seg å kjenne det den andre kjenner?

I tillegg til å presentere prosjektet vil Åm og Strøm særleg legge vekt på korleis det å skape noko kunstnarleg med utgangs punkt i ei hending, hjelper forståinga av sider ved den hendinga som elles ville passert medvitet vårt som ein observasjon.

Gunnar Strøm er førsteamanuensis ved Avdeling for mediefag. Magnar Åm er komponist og professor II ved Avdeling for kulturfag.

MASTERMØTE – DOKUMENTAR OG JOURNALISTIKK

Tid: Tysdag 23 . sep. kl. 20.00– 22.00

Foto: Eirik Vaage

Stad: Studenthu set Rokken, Volda

SUNNMØRES FJELLHISTORIE:

ising av filmen «Sunnmøres Fjell historie». Dokumentarfilmen tek oss med på ei reise i historia om fjellkulturen og dei majestetiske Sunnmørsalpane. Filmen målar eit fargerikt bilde av linjene frå pionertida og fram til i dag. «Sunnmøres Fjellhistorie» er ei reise i den alpine arven rundt om i Sunnmørsalpane, der historia rundt fjella ktiviteten ligg sentralt. Dei majestetiske tindane har stått utanfor stuedøra i all den tid, men det

var britane som først gjekk til åtak på dei kvasse tindane. Dokumentaren viser mellom anna korleis fjellkulturen har henta opp impulsar frå utlandet. Spesielt har britisk fjelltradisjon vore svært førande for norsk fjellkultur. Dokumentarfilmen er resultatet av eit masterprosjekt i Dokumentar og journali stikk ved Høgskulen i Volda. Carl Jørgen Nesset, Avdeling for kulturfag/Nesset Film, og Eirik Vaage, Vestnorsk filmsenter/Frost Media står bak filmen.

DOKUMENTAR SOM STRATEGISK KOMMUNIKASJON:

oredrag og vising av klipp ved høgskule lektor Kristian Fuglseth, Avdeling for mediefag. Utdrag frå ein analyse av Noreg i krig. Arrangementet er i samarbeid med Den Norske Dokumentarfilmfestivalen.

DU TEK EIN SELFIE FOR AT ANDRE SINE AUGE SKAL SJÅ DITT AUGE SLIK DET SER SEG SJØLV # T E N K L I T T PÅ D E T

Rom for store tankar Merk deg 17.-28. september! Under Forskingsdagane gir Noregs forskingsråd 5000 kroner til den mest tankevekkande tanken. Delta på #tenktlittpådet og les meir på forskningsdagene.no

Takk til samarbeidspartnarane våre: Eldreuniversitetet Jazzklubben Volda Ørsta Volda Bygdetun/Volda Sogelag Møreforsking Volda Runde Miljøsenter Nynorsk kultursentrum/Ivar Aasen-tunet Den Norske Dokumentarfilmfestivalen Studenthuset Rokken Norsk kommunikasjonsforening Møre og Romsdal Veteranvognklubben Ørsta & Volda StudiebygdA Kulturminnedagane 2014 VRI Møre og Romsdal