UNINETT konsernbrosjyre

innhold

s. 4

Innledning

s. 6

Teknologien bidrar til at vi i dag får svar på langt flere spørsmål enn før

s. 8

I UH-sektoren samarbeider alle med sin argeste konkurrent

s. 10

Den raskeste veien mellom Trondheim og Oslo – er forskningsnettet

s. 12

Tjenester for hele UH-sektoren

s. 13

Tid og sted er ingen begrensning

s. 14

Ett brukernavn. Ett passord. Du trenger ikke mer.

s. 16

Universiteter og høgskoler vet å fange oppmerksomheten til den digitale studenten

s. 18

Det finnes systemer som frigjør ressurser til forskning, formidling og undervisning

s. 20

Dagens superdatamaskiner kan regne for alle fag- og forskningsområder

s. 22

NorStore har ubegrenset lagringskapasitet til evig tid

s. 24

Vi tar ansvar for framtidas Internett

s. 26

En digital UH-sektor er ikke bygget på én dag

s. 28

Informasjon skal behandles med diskresjon og respekt

s. 30

Forskningsnettet er stedet der forskere kan eksperimentere og gjøre smarte ting

s. 32

I en verden uten åpne standarder og internasjonalt samarbeid ville den digitale utviklingen stått på stedet hvil

s. 34

UNINETTs kjerneverdier

Vi våkner i ulike byer.

Vi går på ulike gater.

Vi ser ulike ting.

Til ulik tid.

Den store drivkraften bak forskning og læring er menneskets nysgjerrighet og grunnleggende ønske om viten. Om å forstå verden.

En av tidenes største vitenskapsmenn, ­Leonardo da Vinci, lå langt forut for sin tid. På ­tegnebordet oppfant han både helikopteret, stridsvognen og kalkulatoren, og han fant en metode for ­utnyttelse av solenergi. Han var et universalgeni, men fikk aldri sett idéene sine satt ut i livet.

Tenk om han hadde hatt forskningsnettet.

Men vi er aldri alene.

Vi er knyttet sammen.

Av et nett.

Da kunne han diskutert idéene, utvekslet ­erfaringer og delt resultater med vitenskapsmenn over hele verden der og da. Med Internett og forsknings-nettet er alt og alle tilgjengelig, for alle, hvor som helst.Vi tar dette for gitt, men hva hvis det ikke var slik? Tenk om det hadde tatt måneder eller år å utveksle informasjon om klimautfordringer eller framskritt innenfor medisin? Slik er det heldigvis ikke, takket være forskningsnettet.

Vi er en del av det samme.

Vi har UNINETT Internettilknytning via UNINETT og forskningsnettet er tilgjengelig for norske virksomheter der hovedformålet er knyttet til ­forskning eller utdanning. Alle statlige universiteter og ­høgskoler, og de fleste andre ikke-kommersielle institusjoner innenfor ­forskning og høyere utdanning i Norge, er tilknyttet UNINETT. UNINETT har også en del andre kunder, som videregående skoler, kommuner, biblioteker og museer.

4

5

Teknologien bidrar til at vi i dag får svar på

langt flere spørsmål enn før

Tidsmåling var nøkkelen til å forstå og utforske verden.

I uminnelige tider har menneskene grublet over tidens natur.

Da det mekaniske uret ble oppfunnet mot slutten av 1200-tallet, ble klokka målestokken for alt. I takt med den teknologiske utviklingen, har vår forståelse av verden økt formidabelt. Likevel er det fortsatt svært mye vi ikke vet.

Når samfunnet står overfor nye og ukjente utfordringer, er det avgjørende med god kommunikasjon mellom nasjonale og internasjonale ekspertmiljøer.

I Norge er det UNINETT som sørger for at infrastrukturen for ­kommunikasjon fungerer optimalt.

Norsk forskning og høyere utdanning er helt avhengig av et kraftig og sikkert nett. Gjennom forskningsnettet legger UNINETT til rette for forskning, undervisning og formidling. Og vi sørger for at Norge har et domenenavnsystem som virker – nasjonalt og internasjonalt – til enhver tid.

FAKTA OM UNINETT UNINETT gjør det enklere å drive med forskning, under­ visning og formidling i Norge UNINETT-konsernet leverer nett og nettjenester til norske universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner, og håndterer andre nasjonale ­IKT-oppgaver. UNINETT eies av Kunnskaps­ departementet, og består av morselskap og to datterselskaper. Selskapene har felles kontorer i Teknobyen i Trondheim.

UNINETT AS Morselskapet UNINETT AS utvikler og driver det norske forskningsnettet, som forbinder mer enn 200 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og over 300 000 brukere, og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett.

UNINETT leverer en rekke tjenester knyttet til forskningsnettet, blant annet innenfor identitetsforvaltning, innkjøpssamarbeid, mobilitet, nettverksadministrasjon og sikkerhet.

UNINETT Sigma AS Datterselskapet UNINETT Sigma AS administrerer den nasjonale infrastrukturen for beregningsvitenskap i Norge, og tilbyr tjenester innenfor regning og lagring på særdeles kraftig datautstyr.

UNINETT Norid AS Datterselskapet UNINETT Norid AS er regi­stre­ rings­enhet for norske domenenavn, og har alle domene­navn direkte under .no registrert hos seg.

I tillegg til teknisk drift og håndtering av domenesøknader, sørger selskapet for at regelverket er i takt med behovene i samfunnet.

Alle deler av UNINETT driver innovasjon og utvikling innenfor sine fagfelt, og har en ­omfattende internasjonal virksomhet.

69

7

I UH-sektoren samarbeider alle med sin

argeste konkurrent Universiteter og høgskoler i Norge konkurrerer om studentene, og om å være best på forskning, undervisning og formidling.

Det betyr ikke at de ikke kan samarbeide på andre områder.

Både ansikt til ansikt og over Internett.

Universitets- og høgskolesektoren bruker årlig store ressurser på IKTsystemer. Antall systemer øker, og de blir stadig mer kritiske for så vel forskning, undervisning og formidling, som for forvaltning og styring.

Institusjonene har store fordeler av å samarbeide om disse systemene.

UNINETTs oppgave er å støtte sektorens virksomhet på en helhetlig og effektiv måte, og være det nøytrale bindeleddet som gjør koordinering og samarbeid mulig.

Felles løsninger på felles utfordringer Programmene eCampus, @campus og NorStore er etablert for å finne felles løsninger på felles utfordringer, og sørge for best mulig ressurs­utnyttelse for sektoren som helhet. Det samme gjelder arbeidet innenfor arkitektur, informasjonssikkerhet og beregningsvitenskap.

Gjennom involvering av sektoren i prosjekter og arbeidsgrupper, finner vi fram til standarder, anbefalinger og beste praksis.

Koordinerte prosesser får folk til å jobbe sammen UNINETT sørger for organisering av anskaffelse, drift og forvaltning av felles administrative systemer, og for felles innkjøpsprosesser. Sektoren involveres gjennom arbeidsgrupper, styringsgrupper og prioriteringsråd.

Møtes ansikt til ansikt Personlige møter på konferanser, kurs og workshops bidrar til problem­ løsing både gjennom formell og uformell kontakt.Vi arrangerer UNINETTkonferansen for IKT- og nettverksmiljøene, SUHS-konferansen for de som arbeider med administrative systemer, og Notur-konferansen for miljøer innenfor vitenskapelig databehandling.

Samarbeidsverktøy UNINETT tilbyr flere verktøy som gjør det enklere for UH-sektoren å kommunisere og samarbeide: Webmøter, videokonferanser, filutveksling, wikier og andre samarbeidsverktøy.

8

9

FAKTA OM UNINETT

Den raskeste veien mellom Trondheim og Oslo

er forskningsnettet

Større filer og økt bruk av videostreaming i forskning og utdanning krever stadig større kapasitet.

Da er det viktig at nettet ikke skaper begrensninger.

Forskningsnettet er et høykapasitets, landsdekkende datanettverk som forbinder rundt 200 norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og mer enn 300 000 brukere, og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett. Det utgjør en kritisk infrastruktur for all daglig virksomhet ved landets universiteter og høgskoler, og utvikling av nettet skjer i tett samarbeid med sektoren som helhet og med den enkelte institusjon.

UNINETT og forskningsnettet ligger alltid i forkant ved å bygge ut kapasiteten før behovet er der. Vi tester og bruker det nyeste av teknologi, og sørger alltid for den nyeste og beste funksjonaliteten.

Samtidig ivaretar vi sikkerheten og sikrer maksimal oppetid.

Forskningsnettet ligger alltid i forkant • Høy kapasitet – stor båndbredde Vi bygger alltid ut med overkapasitet, både for å teste ut framtidsrettet bruk, være forberedt på uplanlagte trafikktopper og -stormer, og for at kapasiteten skal være klar for brukerne den dagen den trengs. I et optisk fibernettverk som forskningsnettet, er det oftest ­utstyret i enden av linjene som setter begrensninger for overføringskapasiteten, ikke linjene i seg selv.

• Høy tilgjengelighet gjennom reserveveier (redundans) Tilnærmet 100 prosent oppetid på stamnettet sikres gjennom redundans. Vi bygger alltid alternative linjer mellom to punkter, slik at for eksempel et kabelbrudd ikke skal føre til at nettforbindelsen går ned, noe som vil kunne ha store konsekvenser.

• God funksjonalitet – alt er innebygd og klart til bruk Vi bruker det nyeste av teknologi slik at funksjonaliteten ivaretas for alle behov. Forskningsnettet har for eksempel vært klargjort for IPv6 i flere år slik at institusjonene har hatt mulighet for å ta det i bruk når de er klare.

Vi har også lenge hatt multicast-funksjonalitet i nettet, noe som gjør det enklere og raskere å overføre TV- signaler.

• Høy sikkerhet Gjennom nettdesign, konfigurasjon, systemoppsett, overvåking og beredskap sørger vi for høy sikkerhet.

• Nettkvalitet avgjørende Kvaliteten i nettet er kritisk for en rekke tjenester.

UNINETT jobber kontinuerlig med nettovervåking og nettmålinger, og videreutvikler og forbedrer metoder og verktøy i samarbeid med UH-sektoren og gjennom internasjonalt samarbeid.

• Nettilknytning til alle i hele landet Forskningsnettet gir like muligheter for alle, fra­­ Ny-Ålesund i nord til Kristiansand i sør, og gir­ forbindelse til resten av verden.

• Fra bruker til bruker Vi sørger for datakraft og IKT-verktøy til den enkelte forsker, ansatt og student, gjennom samarbeid med og mellom institusjonene og internasjonale miljøer.

• UH-sektorens eget nett Forskningsnettet er finansiert av KD og institusjonene, og er dermed ikke prisgitt kommersielle prioriteringer.

Dette gjør at vi kan tilby samme tjenestenivå til mindre institusjoner i utkanten som til de store universitetene, og gir større muligheter for nettforskning og tjenesteutvikling.

10

11

FAKTA OM UNINETT

Tid og sted

er ingen begrensning

Tjenester for hele UH-sektoren Forskningsnettet ligger i bunnen for en rekke tjenester som er tilgjengelige for alle universiteter og høgskoler i Norge.

UNINETT og UH-sektoren s­amarbeider om å utnytte mulighetene som ligger i forskningsnettet og tjenestene, slik at den digitale hverdagen til studenter og ansatte blir enklere.

Optiske kanaler gjør det mulig å overføre enorme datamengder med minimal forsinkelse. Overføringen skjer via en dedikert, optisk vei i et fibernett, uten å belaste kostbare fellesressurser i nettet.

Stadig bedre campusnett Kvalitet, tilgjengelighet og funksjonalitet hjelper lite hvis det ikke kommer sluttbrukeren til gode.

På bakgrunn av dette driver UNINETT utvikling av standarder og beste praksis for campusinfrastruktur. Vi tilbyr også rådgivning og verktøy for nettadministrasjon og nettovervåking på campus.

UNINETT verktøykasse består av utplasserte servere som daglig bidrar til god drift av lokal infrastruktur.

Slik gjør UNINETT sanntids toveiskommunikasjon i HD-kvalitet tilgjengelig for norske forsknings- og undervisningsmiljøer.

Sikker tilgang på farten Forskning og høyere utdanning krever stadig mer mobilitet og fleksibilitet, og studenter og ansatte er helt avhengige av nettilgang for å samarbeide på tvers av fag, institusjoner og landegrenser.

UNINETT jobber hele tida med mobilitetsløsninger.

Eduroam (education roaming) er et godt eksempel.

Det er et internasjonalt, sikkert system for trådløs nettilgang basert på samme brukeridentitet, uansett hvor i verden brukeren er.

Optiske kanaler – høykapasitetsforbindelser UNINETTs kunder har muligheten til å sette opp dedikerte høykapasitetsforbindelser, optiske kanaler eller såkalte lightpaths, mellom særlig krevende applikasjoner, for eksempel i forbindelse med: • tungregning • distribuert lagring av store datamengder • høyoppløselig sanntidsvideo • eVLBI/radioastronomi

UNINETT tilbyr eduroam til brukere ved alle universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner.

Sammen med andre internasjonale samarbeidsprosjekter innenfor feltet identitetsløsninger, som Kalmar2 og eduGAIN, gir eduroam økt mobilitet og fleksibilitet til alle.

Sanntidstjenester Elektronisk sanntidskommunikasjon er et samlebegrep for flere former for kommunikasjon, som fasttelefoni, mobiltelefoni, telefonkonferanse, videokonferanse, webkonferanse og lynmeldinger.

UNINETT tilbyr flere slike tjenester i en felles infrastruktur som dekker hele UH-sektoren, og er et felles knutepunkt mot eksterne nett og leverandører. UNINETT tilbyr også hjelp og veiledning for sanntidsløsninger på campus.

Globale muligheter Den høye kapasiteten i forskningsnettet og de internasjonale forbindelsene til andre forskningsnett, gir helt nye muligheter for forskning og undervisning. Med en optisk kanal kan for eksempel en kirurg ved St. Olavs Hospital i Trondheim gjennom høyoppløselig video med minimal tidsforsinkelse få veiledning fra en kirurg i Japan – mens operasjonen pågår. Norske forskere kan ta del i arbeidet med å gjenskape universets opprinnelse i partikkelakseleratoren hos CERN. Og studenter i Norge kan delta der og da i undervisningen ved amerikanske prestisjeuniversiteter.

”Den høye kapasiteten i forskningsnettet og de internasjonale forbindelsene til andre forskningsnett gir helt nye muligheter for forskning og undervisning.”

12 9

13

Ett brukernavn. Ett passord.

Du trenger ikke mer Feide – felles identitetsforvaltning – er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. UNINETT har stått for utvikling av løsningen og innføring av den i høyere utdanning. Feide rulles også ut i grunnskole og videregående opplæring.

Samarbeid basert på tillit En felles identitetsløsning som Feide kalles en føderasjon.

Det er et samarbeid basert på tillit mellom vertsorganisasjonene der brukerne hører til, og tjenestetilbyderne. Dette samarbeidet koordineres gjennom Feide, og gir brukerne tilgang til alle tjenester som er tilknyttet føderasjonen – med ett brukernavn og ett passord.

For å få et Feide-brukernavn, må du være ansatt, student, elev eller på annen måte være tilknyttet et universitet, en høgskole, en videregående skole eller en skole i grunnopplæringen som er godkjent som vertsorganisasjon i Feide.

Som Feide-bruker får du tilgang til en rekke tjenester, og alle disse tjenestene logger du på med samme brukernavn og passord. Er du allerede logget inn på en Feide-tjeneste, slipper du å skrive inn brukernavn og passord for å logge deg inn på andre Feide-tjenester. Dette kaller vi Single sign-on.

Basert på prisbelønnet, egenutviklet programvare I bunnen av løsningen ligger UNINETTs egenutviklede programvare simpleSAMLphp, basert på åpen kildekode og åpne standarder. Denne har vist seg så bra at den har vunnet internasjonale utmerkelser og er tatt i bruk i flere føderasjonsløsninger internasjonalt.

Gjennom flere år har Feide vokst til å bli en løsning som mange tusen brukere fra flere hundre vertsorganisasjoner bruker hver eneste dag. Hver måned registrerer systemet flere millioner pålogginger til en rekke viktige tjenester i UH-sektoren.

Internasjonalt samarbeid UNINETT samarbeider også med nordiske og europeiske forskningsnett og andre aktører for å utbre Feide-funksjonaliteten over landegrensene. UNINETT har stått sentralt i arbeidet med å forene påloggingssystemene i de nordiske landene gjennom prosjektet Kalmar2, og deltar på europeisk plan i eduGAIN. Med denne sammensyingen kan studenter og ansatte ved UH-institusjoner i hele Norden, og etter hvert Europa, logge seg på nettbaserte tjenester med det brukernavnet og passordet de vanligvis bruker.

”Er du logget inn på en Feide-tjeneste, slipper du å skrive inn brukernavn og passord flere ganger.”

14

15

IKT-verktøy gjennom eCampus Teknologien gjør at undervisningen i praksis kan åpnes for alle.

IKT-støtten til forskning kan styrkes, og forskere kan gis tilgang til avanserte forskningslaboratorier på tvers av institusjonsgrenser. UNINETT jobber med alt dette gjennom eCampusprogrammet.

Universiteter og høgskoler vet å fange oppmerksomheten til den digitale studenten

eCampus skal bygge ut og drive en nasjonal, teknisk infrastruktur som gir universitetene og høgskolene • enkle og gode IKT-verktøy og -tjenester til undervisning • god IKT-støtte til forskning • mulighet til å gjøre undervisningen tilgjengelig uavhengig av tid og sted Dette gjør eCampus gjennom å komme med anbefalinger, etablere fellesløsninger basert på standarder, inngå felles ­innkjøpsavtaler for utstyr og programvare og ved å stimulere til samarbeid på tvers av de organisatoriske grensene for å utnytte ressursene best mulig. Vi utvikler også nye løsninger i samarbeid med sektoren der det er behov, og bidrar aktivt til å bygge nettverk i sektoren knyttet til problemstillinger og interesseområder.

Utfordringer i UH-sektoren eCampus er en viktig del av UH-sektorens svar på ­utfordringer knyttet til stor studentvekst, økte faglige krav, endrede arbeidsmåter, og større behov for samarbeid, arbeidsdeling og ­omstilling.

Programmet vil sette institusjonene bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag gjennom å tilgjengeliggjøre og tilby r­ elevante tjenester basert på en felles overordnet arkitektur og felles standarder.Tjenestene skal legge til rette for ulike ­organisasjonsog samarbeidsformer, og understøtte ulike læringsformer.

Den nye generasjonen studenter stiller nye krav til ­lærestedet sitt. De forventer å ha tilgang til alle sine ressurser uavhengig av hvilket nett de er koblet til. For dem er IKT en helt naturlig del av det å lære. De sitter ikke som passive mottakere av undervisning – de deltar.

De har vært eksponert for teknologi hele livet, og er vant til å bruke digitale hjelpemidler til nær sagt alt. Enten de skal gjøre skolearbeid, bestille varer, sjekke opplysninger eller holde kontakten med venner.

16

17

Det finnes systemer som frigjør ressurser til forskning, formidling og undervisning For universiteter og høgskoler er det ofte en utfordring å balansere ressurser til administrativt arbeid opp mot ressurser til kjernevirksomheten.

UNINETT bistår ved valg, prosjektledelse, innføring, drift, videreutvikling og forvaltning av felles administrative systemer.

Vi initierer og gjennomfører aktiviteter for å samordne beslutninger, og vi følger opp tjenesteavtaler med eksterne leverandører. Det bidrar til merverdi i form av kostnads­ effektive prosesser for felles prosjekt­gjennomføring, volumrabatter på lisenspriser og integrasjonsløsninger, og gode og effektive administrative IKT-systemer som understøtter sektorens administrative prosesser.

Omfanget av det administrative arbeidet øker i takt med økte dokumentasjonskrav, mer rettighetslovgivning og flere styringsparametre. UNINETT bidrar til enklere og mer effektiv drift av administrative oppgaver på universiteter og høgskoler, gjennom å etablere kostnadseffektive administrative IKT-løsninger av høy kvalitet, og samordne innkjøp og forvaltning av disse tjenestene for å oppnå stordriftsfordeler.

Mer tid til kjernevirksomheten Innføring, drift og utvikling av administrative IKT-systemer er tunge, ressurskrevende prosesser, og det er store gevinster å hente på samarbeid. UNINETT koordinerer dette samarbeidet, noe som frigjør tid og r­ essurser for sektoren. Tid som kan brukes til kjernevirksomhet istedenfor administrasjon.

God forankring i sektoren Vi legger vekt på god forankring og tett samarbeid med UH-sektoren i alt vi gjør. Alle prosesser, prosjekter og tjenester er basert på bredt sammensatte arbeidsog styringsgrupper. Dette sikrer bred medvirkning og godt forankrede beslutnings­prosesser, og tilfører sektoren ­kompetanse og koordineringskapasitet.

18 9

19

Dagens superdatamaskiner

kan regne for alle fag- og forskningsområder Det er mange spørsmål forskere verden over har lurt på svært lenge uten å finne gode svar. Noen ganger dukker det opp forskere som våger å ta opp igjen spørsmål som kolleger har forkastet. De vil teste hypotesen med en ny formel.

FAKTA OM UNINETT

Her tenker vi å ta bilde mer ovenfra og ha fokus på regneterningene som ligger på bordet.

God regnekapasitet er en forutsetning for forskning innenfor stadig flere fagfelt. Infrastrukturen er spesielt viktig for forskningsprosjekter som genererer store mengder data. Tradisjonelt har dette vært fagområder som meteorologi, bioinformatikk, materialteknologi og petroleums­ forskning. Etter hvert brukes infrastrukturen av forskere innenfor de fleste områder.

UNINETT Sigma administrerer gjennom Notur-prosjektet en vitenskapelig beregningstjeneste som gir tilgang til regnetid, brukerstøtte og programvare ved nasjonale og internasjonale regnetjenere med større kapasitet enn hva som er tilgjengelig på institutt- og fakultetsnivå. Regneanleggene i Notur kan utføre krevende og komplekse regneoperasjoner for studenter og forskere fra praktisk talt alle fag- og forskningsområder.

Nordisk samarbeid Vitenskapelig databehandling har etter hvert fått fundamental betydning for forskning og innovasjon. Superdatamaskinen Gardar på Island ­representerer noe nytt. Ikke først og fremst på grunn av teknologien, men som følge av konsept og plassering. Konseptet er basert på ”fjernhosting”.

Regneanlegget etableres ved energikilden, noe som er energibesparende og dermed kostnadseffektivt. Videre prøver vi nå ut politiske, organisatoriske og teknologiske aspekter ved delt eierskap mellom de nasjonale aktørene innenfor vitenskapelig databehandling i Norge, Sverige, Danmark og Island.

20

21

Notur Notur er et samarbeid mellom de fire bredde­ universitetene i Norge. Prosjektet koordineres av UNINETT Sigma, og gir norske forskere tilgang til flere tungregneanlegg. Alle vitenskapelig­ ansatte ved universiteter og høgskoler har ­anledning til å søke om regnetid i Notur-­prosjektet.

Notur og UNINETT Sigma ruster kontinuerlig opp den nasjonale infrastrukturen for tungregning.

Prace – verdensomspennende nettverk for tungregning Formålet med PRACE (Partnership for Advanced Computing in Europe) er å bygge et f­elles­europeisk nettverk i verdensklasse for ­vitenskapelig data­ behandling (HPC - High Performance Computing), som skal betjene alle vitenskapelige disipliner.

Dette er et ambisiøst prosjekt som involverer bevilgende myndigheter, tungregningssentra og brukermiljøer innenfor forskning og industri. ­UNINETT Sigma representerer Norge i PRACE.

NorStore har ubegrenset lagringskapasitet

til evig tid Klimaforskerne gjør det, astrofysikerne gjør det, språkforskerne gjør det: De skaper umåtelige mengder data.

Når vi snakker om vitenskapelige data, snakker vi om komplekse data som det må være mulig å finne igjen alle deler av. Tilgangsønsket skyldes ikke minst at kravene til vitenskapelig dokumentasjon øker. For å godkjenne et legemiddel, forlanger myndighetene at alle forutgående tester og forsøk blir grundig dokumentert. Og blir det reist tvil om forskernes arbeid, er det viktig å kunne lete bakover og dobbeltsjekke dataene som forskerne baserte konklusjonene på.

NorStore er Norges infrastruktur for lagring av v­ itenskapelige data. Tjenesten leveres av et konsortium bestående av UiT, NTNU, UiB, UiO og UNINETT Sigma, og skal håndtere, bevare og arkivere vitenskapelige data for framtida. NorStore tilbyr også verktøy og ressurser for å sikre en sikker og skalerbar tjeneste som kan møte de utfordringene ­vitenskapelige data representerer for forskningsinstitusjonene.

Økt behov for lagring Behovet for lagring av store datamengder øker også innenfor høyere utdanning, blant annet på grunn av økt bruk av lyd og video i undervisning og forskning. Den økende bruken av skytjenester og behovet for samordning på dette feltet, vil i sin tur også bidra til økt behov for sentrale lagrings­ løsninger.

22

FAKTA OM UNINETT NorStore NorStore (Norwegian Storage Infrastructure) etablerer og driver nasjonal infrastruktur for lagring av forskningsdata. Infrastrukturen skal dekke forskernes behov for å langtidslagre, publisere, dele, dokumentere og sikre data, og skal optimalisere den totale utnyttelsen av lagringskapasiteten.

Tilgjengelig for alle Lagringstjenesten NorStore er tilgjengelig for alle, og er gratis for forskere og studenter ved universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner som er finansiert av statlige midler.

Skytjenester (cloud computing) Stadig flere bedrifter benytter såkalte nettskyer (cloud computing) til sitt databehov. Med nettskyer flyttes databehandlingsprosessen til et sted der ute på nettet – der oppe i skyen – organisert i en virtuell, tjenesteorientert arkitektur, og ikke på egne maskiner. Bruken av skytjenester har raskt nådd et slikt nivå at eksperter spår at disse skyene representerer et paradigmeskifte når det gjelder datalagring og applikasjonsutvikling. Skytjenester er en primæraktivitet i NorStore. Prosjektet arbeider for å integrere tungregnings- og lagringstjenester, og gjøre det mulig å behandle data der de er lagret, uavhengig av hvor brukeren befinner seg.

23

Vi tar ansvar for framtidas Internett Systemet med domenenavn er nesten like gammelt som Internett selv. Det startet selvsagt i det små, for selv ikke de mest entusiastiske hadde fantasi til å se for seg hvilken utbredelse dette skulle få. På verdensbasis finnes det nå langt over 200 millioner unike domenenavn.

Domenenavnsystemet har virkelig vokst med oppgaven, godt hjulpet av dyktige teknologer verden over som har avdekket flaskehalser og forbedret systemet. UNINETT har gjennom mange år gitt viktige bidrag til denne dugnaden.

Internett har byttet nummersystem: Den nye internettprotokollen – IPv6 – er en forutsetning for at Internett fortsatt skal kunne vokse og være en plattform for et digitalt samfunn i framtida.

Historien har vist at teknologier og løsninger kommer og går. Ingen hadde hørt om Facebook i 2006, fem år senere var Facebook en egen verden for hele verden. Likevel kan vi ikke vite om Facebook vil eksistere om fem år. Det er imidlertid god grunn til å anta at domenenavnsystemet, som ligger i bunnen, vil bestå i overskuelig framtid. Så langt ingen foran og ingen ved siden.

Behovet for IP-adresser blir større og større. Hver student og hver ansatt har pc, nettbrett og mobiltelefon som skal på Internett, og høgskolene og universitetene trenger flere og flere adresser. Den gamle protokollen – IPv4 – har et begrenset antall adresser, og det har lenge vært klart at kapasiteten ville bli sprengt. Forskningsnettet er for lengst klargjort for IPv6, og UNINETT arbeider aktivt for å bidra til en effektiv overgang fra gammel til ny protokoll.

Norge er en lillebror med sine knappe 600 000 domenenavn. Likevel blir vi hørt der viktige veivalg blir tatt, takket være målrettet og langsiktig arbeid fra UNINETT Norid i samarbeid med norske myndigheter.

24

FAKTA OM UNINETT IP-adresser og domenenavn Mens en IP-adresse kan sammenlignes med et gårds- og bruksnummer, kan domenenavnet sammenlignes med en gateadresse. Begge er like nødvendige, men mens gårds- og bruksnummeret ligger i bunnen av systemet, er det gateadressen vi navigerer etter.

CENTR UNINETT Norid er medlem av CENTR (Council of European National Top Level Domain Registries), som omfatter mer enn 50 registreringstjenester, hovedsakelig europeiske. UNINETT Norid bidrar aktivt i flere arbeidsgrupper i regi av CENTR. ICANN Organisasjonen ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) har det internasjonale ansvaret for delegering av toppdomener. UNINETT Norid deltar aktivt i ICANN i samarbeid med norske myndigheter.

25

En digital UH-sektor er ikke bygget på én dag Med utstrakt bruk av IKT både i undervisning og administrasjon, må alle tjenestene fungere – og de må fungere sammen i en gjennomtenkt helhet.

Universitets- og høgskolesektoren bruker årlig store ressurser på IKT-systemer. Antall systemer øker, og de blir stadig mer kritiske for god forvaltning og styring. Effektive og åpne løsninger som samtidig stimulerer til innovasjon, er viktig.

En god IKT-arkitektur danner grunnlaget for slike fellesløsninger.

Begrepet IKT-arkitektur kan forklares som en reguleringsplan for bruk av IKT. Hensikten med en slik plan er å bidra til at ulike IKT-løsninger passer sammen og kan benyttes i sammenheng. Dette kan bidra til bedre brukerretting og mer effektiv ressursbruk.

Arkitekturråd Styring av arkitekturarbeidet i UH-sektoren skjer gjennom et arkitekturråd med UNINETT som sekretariat. Rådet består av ledere fra sektoren, mens arbeidet blir utført av arkitektureksperter fra sektoren og UNINETT. Rådet er UH-sektorens og Kunnskapsdepartementets ressurssenter i arkitekturspørsmål, og arbeider blant annet med • overordnede prinsipper for arkitekturarbeidet • kartlegging av viktige samarbeidsområder, systemer, funksjoner, prosesser og aktører • etablering av og deltakelse i relevante internasjonale samarbeidsfora

26

27

UNINETT som sekretariat Sekretariatet er arkitekturrådets faglige rådgiver, og skal kunne løse utredningsoppgaver som arkitekturrådet har behov for.

Samordning og standardisering er en nødvendig forutsetning for gjenbruk og samhandling mellom IKT-systemer. I tillegg vil standardisering og effektivisering på utvalgte områder støtte smidig og innovativ utvikling på andre områder.

UNINETT skal bidra til at UH-sektoren finner balansen slik at sektoren og hver enkelt virksomhet kan bli enda bedre.

”Effektive og åpne løsninger som samtidig stimulerer til innovasjon, er viktig.”

Informasjonssikkerhet blir viktigere og viktigere for alle typer virksomheter.

UH-sektoren behandler både sensitive forskningsdata og en rekke personopplysninger om studenter, ansatte og samarbeidspartnere.

Slike opplysninger må sikres mot misbruk.

Mer og mer data lagres i nettskyer. Dette er en ytterligere utfordring for informasjonssikkerheten, både for organisasjoner, privatpersoner og forskere. De fleste tilhører sosiale nettverk, publiserer bilder, skriver blogger, tvitrer eller har personlige eller profesjonelle nettsteder. Men det betyr ikke at du vil at denne informasjonen skal være tilgjengelig for alle.

Den eksplosive veksten i bruk av smarttelefoner og nettbrett har forenklet arbeidsdagen vår, men samtidig har den økt risikoen for målrettede angrep fra hackere. Å overta en smarttelefon eller et nettbrett er meget enkelt – og du som bruker merker ingenting.

UNINETT jobber med sikkerhet på tre måter: • helhetlig: standardisering og felles praksis for sektoren • forebyggende: befaringer, gjennomganger og rådgivning • operativt: overvåking og håndtering av sikkerhetshendelser Sekretariat for informasjonssikkerhet Sett i lys av de felles utfordringene UH-sektoren har, blant annet når det gjelder håndtering av personopplysninger og sensistive data, har Kunnskapsdepartementet gitt UNINETT i oppgave å lede et sekretariat for informasjonssikkerhet i norsk UH-sektor.

28

29

Sikkerhetsforum UNINETT har etablert et sikkerhetsforum for UH-sektoren.

Forumet skal gi råd på områdene informasjonssikkerhet, beredskap og kontinuitet. Her skal aktørene kunne dele erfaringer, og skaffe seg kunnskap om hvordan de kan jobbe effektivt og praktisk med informasjonssikkerhet, beredskap og kontinuitet.

Forebyggende arbeid Vi tilbyr varsling, trafikkovervåking og rådgivning i sikkerhets­ spørsmål. I tillegg utfører vi sårbarhetsanalyser og implemen­ terer sikringstiltak for kundene.

UNINETT CERT UNINETT CERT er akuttorgan for håndtering og koordinering av sikkerhetshendelser i forskningsnettet og hos kundene.

Vi er også aktivt medlem av flere nasjonale og internasjonale nettverk hvor vi får tilgang til informasjon, verktøy og metoder som kommer våre kunder til gode. UNINETT CERT er et akkreditert sikkerhetsteam, noe som innebærer at vi leverer våre tjenester i henhold til beste praksis på området.

Forskningsnettet er stedet der forskere kan eksperimentere og gjøre smarte ting UNINETT har betydelig aktivitet innenfor innovasjon og utvikling.

Aktiviteten involverer fagfolk fra alle deler av konsernet, og skjer i tett samarbeid med nasjonale og internasjonale partnere.

Forskningsnettet fungerer på mange måter som en avansert lekegrind der netteknologer og -forskere kan gjøre smarte ting. UNINETTs innovasjons- og utviklingsvirksomhet kan beskrives som et bindeledd mellom forskning og drift. Den er en faglig støtteaktivitet for resten av UNINETT og for sektoren.

FAKTA OM UNINETT

GÉANT UNINETT bidrar på flere områder i EU-programmet GÉANT.Vi er aktive innenfor nettovervåking med utvikling av overvåkingssystemet PerfSonar som fungerer på tvers av domener.Vi utforsker ny optisk teknologi, videreutvikler løsninger innen identitetsforvaltning, og utvikler høytilgjengelige løsninger for framtidas skyteknologi.

IaD-senteret IaD-senteret er et senter for forskningsbasert innovasjon ledet av Microsoft Development Center Norge sammen med NTNU, UiO og UiT, samt Cornell University og Dublin University. UNINETT bidrar med multimediakompetanse og har

IoU-aktiviteten foregår innenfor flere fagfelt: • nettforskning • webteknologi • identitetsforvaltning • mobilitet og trådløse nettverk • multimedia • lagring

utviklet et innovativt system for automatisk søking etter tekst i videoer. Utprøving av systemet skjer med forelesningsopptak fra opptakstjenestene i eCampusprogrammet.

Q2S – senter for fremragende forskning Telematikkmiljøet ved NTNU er en viktig samarbeidspartner for UNINETT. Vi har vært en aktiv partner i Q2S – senteret for fremragende forskning på målbar tjenestekvalitet. UNINETT tilbyr avanserte verktøy og reelle laboratorieomgivelser for forskning innenfor et omfattende fagfelt med elementer av sikkerhet, pålitelighet, trafikk, nett og multimedia.

30

R2D2 – måling av opplevd kvalitet I samarbeid med SINTEF har UNINETT startet prosjektet R2D2, der det er utviklet måleverktøy for mediekvalitet i gigabithastigheter.

Utgangspunkt har vært hvordan brukeren opplever kvaliteten. Andre deltakere i prosjektet er NTNU, UiO, NRK, TV2 og Aftenposten.

Mobilitet – trådløse nettverk UNINETT har deltatt i utviklingsprosjektet Trådløse Trondheim sammen med NTNU og Trondheim kommune. Her har nye, mobile teknologier blitt testet i storskala feltforsøk med trådløs dekning over store deler av Trondheim sentrum.

31

I en verden uten åpne standarder og internasjonalt samarbeid

ville den digitale utviklingen stått på stedet hvil

Forskere og studenter flytter stadig oftere på seg, mellom institusjoner og over landegrenser. Derfor er det avgjørende at nett, systemer og tjenester knyttes sammen for å skape sømløse omgivelser for framtidas forskning og undervisning.

FAKTA OM UNINETT Det er ikke mulig å tenke seg UNINETTs virksomhet uten internasjonalt samarbeid. Norge er et lite land og har stor nytte av å være del av et internasjonalt akademisk samvirke. Jo mer umoden teknologi vi jobber med, jo viktigere er det å dra veksler på større forskningsmiljøer.

En ­hyggelig bieffekt av den kompetansen og erfaringen vi høster fra ­internasjonalt samarbeid, er at den gir oss faglig tyngde og troverdighet som i sin tur skaper innflytelse.

Forskningsnettet i front UNINETT deltar aktivt i samarbeid på nordisk, europeisk og globalt nivå.

Takket være vårt internasjonale engasjement, ligger det norske forskningsnettet med tilliggende tjenester helt i front når det gjelder teknologisk utvikling. Det internasjonale samarbeidet bringer også fram nyttige løsninger for norske forskere og studenter. Eksempler på dette er fildelingstjenesten CloudStor og trådløstjenesten eduroam.

UNINETT har i tillegg bred internasjonal aktivitet gjennom forskningsprosjekter og standardiseringsarbeid innenfor ulike fagfelt, blant annet i IETF (Internet Engineering Task Force). Dette gir oss gode faglige kontakter og mulighet for videre samarbeid og kompetansedeling på høyt nivå.

Et annet eksempel er den europeiske organiseringen av superdatamaskiner. Øverst på kapasitetspyramiden troner en type datamaskiner som det kun finnes tre-fire av i Europa. Norge har ikke ressurser til å anskaffe denne typen datamaskiner innenfor egne budsjettrammer, men norske forskere får tilgang til både disse og tilsvarende maskiner andre steder i verden gjennom deltakelse i internasjonale samarbeidsprosjekter.

Internasjonal anerkjennelse Forsknings- og undervisningsmiljøer med internasjonal orientering bringer også fram nye behov, for eksempel for innloggingsmuligheter og tilgang til nettbaserte tjenester verden over, og for tilgang til undervisningsressurser fra andre lands utdanningsinstitusjoner. UNINETT har høstet både priser og internasjonal anerkjennelse for sin innsats innenfor tilgangs­ kontroll på tvers av institusjons- og nasjonsgrenser.

32

33

NORDUnet NORDUnet er et samarbeid mellom forskningsnettene i de fem nordiske landene Norge (UNINETT), Sverige (SUNET), Danmark (DeiC), Finland (Funet) og Island (RHnet). Selskapet binder sammen de fem forskningsnettene, og er knutepunktet mellom Norden og resten av verden.

TERENA TERENA er den europeiske interesse­ organisasjonen for nasjonale forskningsnett.

UNINETT har vært medlem av TERENA siden starten, og var også medlem av forløperen RARE fra 1987. I tillegg til å koordinere det faglige samarbeidet mellom forskningsnettene i Europa, har TERENA en viktig rolle som rådgiver overfor EU når det gjelder teknologiutvikling på området nettinfrastruktur. UNINETT er aktiv i flere arbeidsgrupper i regi av TERENA. GÉANT Det europeiske GÉANT-programmet har som ambisjon å forme morgendagens Internett gjennom nyvinninger innenfor nettverk og avanserte brukertjenester.

Prosjektet skal utvide mulighetene for felleseuropeisk forskning og samarbeid.

I tillegg drives det felles europeiske forsknings­nettet gjennom GÉANT-programmet.

UNINETT deltar i GÉANT sammen med forskningsnett i hele Europa. GÉANT bruker resultater fra de nasjonale UNINETT-satsingene Feide og @Campus, og UNINETT leverer betydelige fagressurser til prosjektet, også innenfor optikk, nettover­våking og -målinger.

Samfunnsansvar UNINETT opptrer selvstendig og uavhengig, legger vekt på objektivitet, nøytralitet og ­likebehandling, og har ikke bindinger til spesielle leverandører eller kundegrupper. ­Virksomheten drives ikke-kommersielt, og alle resultater i selskapene føres tilbake til det som er formålet med det enkelte selskap.

Vi er bevisste på rollen vår som leverandør av viktig infrastruktur. Vi jobber for ideelle mål til beste for samfunnet, og engasjerer oss ut over det som kreves. Vi velger løsninger som tjener våre målgrupper og interessenter, og som kommer hele samfunnet til gode. Vi legger stor vekt på at vi forvalter fellesskapets ressurser, og derfor skal opptre korrekt og etisk forsvarlig i alle sammenhenger.

Teknologientusiasme Vi er nysgjerrige, følger med på hva som skjer internasjonalt, og prøver å ligge i forkant av behovene. Vi leter hele tida etter de beste idéene, og jobber for å gjøre dem til praktiske løsninger med nytteverdi for målgruppene og samfunnet. Åpen programvare og standardløsninger tilpasses og videreutvikles.

UNINETTs kjerneverdier

Vi er et av Norges mest avanserte nettmiljøer. Vi er gode på teknologi, og prøver alltid å bli bedre. Samtidig er vi bevisste på at teknologi ikke er løsningen på alt. Åpenhet UNINETT arbeider for åpne standarder, deling av programvare, ressurser og resultater, og realisering av fellesløsninger der dette er mulig. Vi er opptatt av samarbeid og deling, og spiller på lag: med hverandre, på tvers av selskaps- og avdelingsgrenser, med våre forbindelser, og med alle aktører i samfunnet som jobber for de samme målene som oss. Vi er opptatt av åpne prosesser og gjennomsiktighet i alt vi foretar oss. Videre er vi opptatt av bruker­ orientering og målgruppenes behov, og jobber sammen med dem for å møte disse på best mulig måte.

Vi har bredde og mangfold i aktiviteter og arbeidsmiljø, og legger vekt på både faglig og menneskelig utvikling. Dørene er åpne og det er høyt under taket. Bedriftskulturen preges av humor og en åpen og positiv tone. Vi gir hverandre rom, latter, muligheter og motstand, og oppfordrer til spørsmål, meninger og motforestillinger.Vi er ikke en stor gruppe med helt like mennesker – vi er helt ulike mennesker som jobber sammen.

34

35

www.uninett.no 9